Materialstrømmer og gjenvinning

Transkript

1 Materialstrømmer og gjenvinning Lars Brede Johansen Utviklingssjef 1

2 Årlig avfallsmengde og årlig økning i lagrede materialer: Voksende potensial for resirkulering og ressursgjenvinning Årlig økning i lagrede materialer: varer, bygninger, infrastruktur ~340 ~60 Menneskeskapte ressurser i bruk: varer, bygninger, infrastruktur 10 5 Årlig avfallsmengde Kommunalt avfall Menneskeskapte ressurser etter bruk: Deponi [tonn pr. innb. og år], ca. EUs CEP er tiltak rettet mot kommunalt avfall, dvs % av total avfallsmengde. Av 400 tonn menneskeskapte materialer, er 85 % fremdeles i bruk. Dette volumet er et svært interessant og stadig voksende potensial for resirkulering og ressursgjenvinning. Vi trenger kunnskap om kilder, mengder, kvaliteter, usikkerhet og forurensninger. Vi trenger også kunnskap om teknologier for, og kostnader med, innsamling og gjenvinning. Kilde: Scharff (2015) 2

3 Lagring, avfall, gjenvinning og deponering [%] Størst potensial for resirkulerte råvarer er ikke kommunalt avfall, men materialer lagret i bygninger og infrastruktur, og industrielt og gruveavfall Plast (Østerrike 2010) Økn. i lagrede materialer Deponi Energiutnytting Mekanisk gjenvinning Kjemisk gjenvinning Ombruk (inkl. eksport) Kommunalt avfall har stor interesse, men relativt begrenset forbedringspotensial. Potensialene andre steder er normalt ikke synlige i avfallsdata. Hvis perspektivet ikke er helhetlig, blir tiltakene sannsynligvis ikke effektive Forbruk [ktonn/år] Kilder: Feketisch et al. (2015), Buchner et al. (2015) 3

4 4 Overgangen til sirkulær økonomi

5 5 Emballasjeoptimering

6 Eksempler på økodesign i EXPRA Design for gjenvinning-verktøy Retningslinjer for sjekklister (EcoEmbes, Spania) Designguide (Nedvang, Nederland) Designverktøy, pack4recycling.be (Fostplus, Belgia) Opplæring og rådgivning Essensielle krav Bærekraftig emballasje, emballasjeoptimering Diagnose og optimeringsråd til bedrifter Økodesign-verktøy LCA-verktøy (CONAI, Italia) Digital coach, hjelp i 11 trinn (Nedvang, Nederland) Online simulator (Fostplus, Belgia) OptimEco (Éco Entreprises Québec, Canada) 6

7 7 Plastemballasje i den sirkulære økonomien (FuturePack)

8 Hvorfor materialgjenvinning? GWP 8

9 Hvorfor bruke resirkulert råvare? GWP 9

10 SirkulærPlast I en sirkulær økonomi vil industri og designere ha tilgang til kunnskap og materialer som gjør dem i stand til å benytte resirkulert råstoff i nye produkter. Produsenter har tilstrekkelig kunnskap, gode arbeidsrutiner og nok tilgang på resirkulert plast som råvare til sine produkter, som er kvalitetssikret og tilpasset kundenes behov. Plastprodukter som settes på markedet i en sirkulær økonomi kan gjenvinnes. 10

11 Partnere Eker Design Biobe Promens Katoplast BPN Østfoldforskning Ragn-Sells ROAF GPN Design Produksjon av plastprodukter Bruk Innsamling /sortering Avfall Ny plast Kvalitetssikring /testing Bearbeiding GPN Clariant Re-Turn D&D Consult HiØ ROAF GPN 11

12 Problemstillinger = Arbeidspakker P1. Mye plastemballasje produseres på en slik måte at den er vanskelig å materialgjenvinne. AP1 P2. Gjenvunnet plast brukes i liten grad i produksjon av nye plastprodukter i Norge i dag. AP2 P3. Det er viktig å redusere miljøbelastningen og kostnadene gjennom verdikjeden for å oppnå en sirkulærøkonomi. AP3 12

13 Design for gjenvinning: Kunnskapsrapport Basic Facts Report on Design for Plastic Packaging Recyclability Mepex Consult AS, (version 0.1) Oppdragsgivere Grønt Punkt Norge Förpacknings- och Tidningsinsamlingen (FTI) 13

14 Kunnskapsrapport - innhold Additives and barriers EVOH Polyamide/ Nylon (PA) Calcium Carbonate (CaCO 3 ) Colours Colours in general Carbon Black Other Aluminium, Paper, PVC, Adhesives, Inks and printing, Sleeves and labels, Residues, Biobased, OXO-degradable, Biodegradable Foil Polyethylene (LDPE) Polypropylene (PP) Laminater Rigid plastics Polyethylene (HDPE) PP Polystyrene (PS) PET 14

15 Plastemballasje i Norge fra avfallsanalyser Plastfraksjon Prosent Snitt [kg/innb.] Spredning Plastfolie totalt 52,9 % 14,1 13,3 15,2 Plastfolie - PE-folie 37,5 % 10,0 9,1 11,7 Plastfolie - PE-laminat 7,2 % 1,9 1,6 2,4 Plastfolie - PP & annet 8,2 % 2,2 1,9 2,6 Hard plastemballasje totalt 36,7 % 9,7 8,9 10,5 Hard plastemballasje - PET-brett 6,9 % 1,8 1,2 2,5 Hard plastemballasje - PET-flasker 3,7 % 1,0 0,7 1,1 Hard plastemballasje HDPE 5,5 % 1,5 1,4 1,5 Hard plastemballasje PP 10,4 % 2,8 2,5 3,0 Hard plastemballasje PS 3,2 % 0,8 0,8 0,9 Hard plastemballasje Annet 1,5 % 0,4 0,1 0,6 Hard plastemballasje - Svart 5,5 % 1,5 1,3 1,7 Andre plastprodukter 10,4 % 2,8 2,5 3,3 Plast totalt 100,0 % 26,6 25,8 28,3 15

16 Store muligheter for materialgjenvinning Plasttype Utbytte Renhet Folie % Min 99,7 % PEHD % Min 99,7 % PP % Min 99,7 % Garantiverdier IVAR-anlegget (Mepex, sept. 16) 16

17 Differensierte vederlagssatser Mål Stimulere til utvikling av gjenvinnbare emballasjeløsninger og bruk av resirkulerte råvarer i egen emballasje Styrke Styrker business caset til sirkulære valg hos Grønt Punkt Norges medlemmer Svakhet Kan fremme suboptimale løsninger hvis virkemidlet ikke favner alle effektene av emballasjevalg 17

18 Differensierte vederlagssatser Vanlig differensiering Husholdning Serviceemballasje EPS Næringsemballasje Veien videre Optiminering Design for gjenvinning Bruk av resirkulerte råvarer Fornybare råvarer CONAI, Italia Plastic modulated fee CONAI project. Tre kriterier: sortability, recyclability, gjenvinnbarheten til ny råvare 18

19 Kjemisk gjenvinning Der det sirkulære møter det fornybare Kunnskapsrapport (Grønt Punkt Norge, Mepex) Endaver har planer 19

20 20

21 Endavers planer for kjemisk gjenvinning Blandede polyolefiner som ikke er direkte egnet for mekanisk gjenvinning Depolymerisering fabrikk basert på molekylær resirkulering tung fraksjon middels fraksjon lett fraksjon Gass Krav til løsnning Sluttproduktet skal være kjemisk fødestrøm. Ikke drivstoff. Mål: 10 anlegg, hvert på 100 ktonn 21

22 Indavers mål: 10 fabrikker, hver på 100 ktonn Mål: Å materialgjenvinne 1 million tonn plastavfall pr. år, med fokus på polyolefiner fra husholdningsavfallet (emballasje) 22

23 Oppsummering Plastemballasjen skal være sirkulær Alltid: Emballasjeoptimering Design for gjenvinning Bruk av resirkulert råvare Utvikling av teknologi og infrastruktur Differensierte vederlag og godtgjørelser 23