Ekstremvær og forsikring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ekstremvær og forsikring"

Transkript

1 Ekstremvær og forsikring Et undervisningsverktøy om naturfarer, beredskap og risikovurdering

2 Dette undervisningsverktøyet om naturfarer, beredskap og risikovurdering er i løpet av høsten 2012 utviklet i samarbeid med Finans Norge (FNO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Verktøyet er utprøvd og tilpasset bruk i ungdomsskolen. Den praktiske utformingen er i vesentlig grad gjort av pedagogikkstudentene Caroline Bach, Johanne Sofie Strand, Stine H Torgersen og Therese Thelle, i samspill med fagmiljøene i Finans Norge.

3 s Veiledning Generelt Dette verktøyet legger opp til følgende to hovedaktiviteter: 1. Bruk av nettstedet Miljølære, Se dette. Nettstedet er utviklet av Skolelaben i realfag ved Universitetet i Bergen og Avdeling for undervisning i bærekraftig utvikling ved Naturfagsenteret. Aktiviteten innebærer registrering av ekstreme værhendelser lokalt, med påfølgende intervjuer i nærmiljøet om folks tanker og holdninger til klimaendringer og om betydningen av lokal beredskap. 2. Bruk av kunnskap og data fra ovennevnte aktiviteter, som grunnlag for videre arbeid sammen med en «forsikringsekspert» fra et skadeforsikringsselskap. Verktøyet er prøvd ut i ungdomsskolen høsten Målsetting Å gi skoleelever større forståelse av klimaendringenes betydning for naturskaderisikoen, videre av hvordan man kan redusere risikoen for og de negative effektene av et stadig villere og våtere vær. Både skolen og skadeforsikringsselskapet kan ta initiativ til innledning av samarbeid mellom skole og selskap om et slikt læreprosjekt. Ideelt tidspunkt kan være i tiden umiddelbart etter en større naturskadehendelse, gjerne i nærmiljøet. Læreren og «forsikringseksperten» bør på forhånd bli enig om en gitt ekstremværsituasjon som de ønsker å fokusere på. Dette kan gjerne være en lokal hendelse i den senere tid, og som forsikringsveilederen har erfaringsbasert kunnskap om. Veiledning for klasselærer Hovedtemaet for undervisningen er tidsaktuelt og obligatorisk. Erfaring har også vist at undervisning med bruk av nettstedet Miljølære skaper et stort miljøengasjement blant elevene. Tidsbruk Aktiviteten med nettstedet Miljølære kan løpe som et prosjekt over lang tid men kan også begrenses til et ad hoc-prosjekt av et par tre dagers varighet. Aktivitetene passer som ledd i undervisningen i samfunnsfag, naturfag, matematikk og norsk. Andre viktige lære planmål, som trening i å lese og hente ut relevant informasjon samt tilhørende publisering, blir også dekket. Undervisningsmateriell Læreren må på forhånd ha satt seg inn i og helst tatt i bruk nettsidene Miljølære i undervisningen. En lokal naturskadehendelse aktualiserer temaet. For at elevene skal komme raskt og effektivt i gang med arbeidet, kan læreren på forhånd ha skrevet ut 2-3 artikler om en aktuell naturskade fra media. Disse kan danne utgangspunkt og kan også brukes i det påfølgende arbeidet. Når denne aktiviteten er satt i gang i klassen, kan læreren ta kontakt med et av skadeforsikringsselskapene og invitere en fagperson, «forsikringsekspert», inn i et samarbeid. Ta kontakt et av de lokale skadeforsikringsselskapene eller fra oversikten på FNOs nettsider: OmFNO/Medlemsbedrifter/medlemsbedrifter/. Veiledning for «forsikringsekspert» Temaet har stor betydning for de unges forhold til og forståelse av risiko generelt og klimarisiko spesielt. Mange forsikringsselskaper ønsker å etablere et forhold til framtidens kunder. Forsikringsselskapene er tjent med at de unge får et bevisst forhold til risiko generelt og til risiko knyttet til klimautfordringene spesielt. Aktiviteten er et godt utgangspunkt for å komme i gang med eller utvide samarbeidet med skolen. Kontakt med skolen «Forsikringseksperten» må ta kontakt med en ungdomsskole og invitere til samarbeid om inntil én undervisningsdag. FNO ved Næring og samfunnsavdelingen kan være behjelpelig med å formidle kontakter. Klasselæreren gjøres oppmerksom på dette undervisningsverktøyet, som ligger på under Skole Undervisningsmateriell. Avtale om undervisningsdag inngås. Tidsbruk, forarbeid og etterarbeid Undervisningsopplegget krever deltakelse i klasserommet mellom en halv og en hel skoledag. For en med litt erfaring med naturskadearbeid er det erfaringsmessig ikke vanskelig å fylle en hel dag med relevant innhold. Forsikringsrepresentanten overtar klassen denne dagen, mens læreren er bisitter og ansvarlig for nødvendig arbeidsro. I tillegg må det påregnes tre til fire timer til forberedelse, samråding med lærer og tilbakemelding til elevgruppene etter et avsluttende gruppearbeid. Undervisningsmateriell Det er laget to standariserte presentasjoner om skadesannsynlighet (ppt 1) og om naturskadefakta (ppt 2) i det medfølgende undervisningsmateriellet. Disse kan ved behov bearbeides av veilederen. Egenprodusert materiale kan med fordel benyttes i tillegg. Dette kan eksempelvis vise egne erfaringer med ekstremvær og naturskadeoppgjør. Egne bilder og filmer og aktuelle medieoppslag gir ekstra aktualitet og nærhet til temaet. Til elevenes selvstudium senere i prosjektet finnes også en faktasamling om forsikring og naturrisiko (worddok 1, se dette). 3

4 1. Undervisning med klasselærer Prosjektarbeid Registrering klimahendelser og intervjuer om ekstremvær (tidsbruk opp til lærer) Ta i bruk nettstedet Miljølære: Arbeid med et ekstremvær Registrering av lokale hendelser med ekstremvær. Hvis slike hendelser ikke har inntruffet nylig, bli kjent med registreringsmetodikken før klassen går direkte til intervjudelen. Intervjudelen kan eventuelt gjøres som hjemmelekse der elevene intervjuer familie, naboer osv. Eller kan gjennomføres som en begrenset aktivitet i en skoletime der for eksempel to og to elever intervjuer hverandre. Bli kjent med ekstremværsproblematikk, eventuelt med et opplevd lokalt ekstremvær og få erfaring med hva som er relevant informasjon i forbindelse med ekstreme værhendelser. Skape bevissthet rundt hva og hvordan elevene selv og andre tenker om klimaendringer. 4

5 2. Undervisning med ekstern aktør (1/2 1 dag) Foredrag med en fagperson fra skadeforsikring «Forsikringseksperten» kan ta utgangspunkt i to standariserte presentasjoner om sannsynligheter for skadehendelser (ppt1) og erstatningsfakta om norske naturskader (ppt 2). Førstnevnte for å belyse risiko generelt, sistnevnte for å fokusere spesielt på naturskaderisiko. Begge vedlagt her. For ytterligere aktualisering kan veileder med fordel ta i bruk egne bilder,filmer, eller medieoppslag, som viser egne erfaringer med ekstremvær og med naturskadeoppgjør. Skape interesse, forståelse og økt kunnskap om risiko generelt og om ekstremværrisiko spesielt. Elevene skal forstå hvordan risiko påvirker individ og samfunn og hvilken rolle forsikring har når ulykken inntreffer. Del 1. Generell risikoforståelse og vurdering av forsikringsbehov Miniforedrag om skadesannsynlighet generelt (ppt 1): Elevaktivitet Plassere ulike eksempler på situasjoner med ulik risiko i skjemaet skissert under (Veileder tegner dette opp på tavla). Eksemplene representerer alt fra dagligdagse til ekstreme hendelser. Bruk gjerne eksempler fra egen hverdag. Eksempelvis: 1. du glemmer regntøyet en dag med utrygg værmelding 2. mopeden din får skade etter et kjøreuhell 3. Iphonen din faller i vannet 4. sykkelen din blir stjålet 5. du blir skadd etter bilpåkjørsel 6. huset du bor i brenner ned 7. du trenger legebehandling mens du er på ferie 8. du oppdager at lommeboka er borte etter besøk på et utested 9. du forstuer fingeren undrer lek eller sport 10. du brekker benet på skogstur Flere eksempler kan tas med. Liten skade Middels skade Stor skade Lite sannsynlig Litt sannsynlig Mer sannsynlig La elevene få 5 minutter til å tenke individuelt først. Tegn opp skjemaet på tavla i mellomtiden. Eller tegn alternativt opp et enkelt diagram der x-aksen representerer økende skaderisiko og y-aksen representerer økende sannsynlighet. Deretter kan en av elevene komme fram og fylle inn forslagene fra de andre. Prøv å komme fram til en felles forståelse. Dialog veileder/klasse Besvare spørsmål fra veileder: Skyldes alle skadehendelser over bare uflaks? Hvordan kunne skaderisikoen blitt redusert? I hvilke av disse tilfellene er det behov for forsikring? Å få elevene til å reflektere rundt risiko generelt, sannsynlighet for og konsekvens av skade, og vurderinger omkring forsikringsbehov. 5

6 Del 2. Hva kan skje i nærmiljøet ved ekstremvær? Foredrag om naturskadefakta, standarisert eller egenprodusert (ppt 2): Elevaktivitet Individuelt arbeid. 1. Studér et eksempelbilde fra et område svært utsatt for naturskader, mange risikoelementer å ta tak i. Hvilke naturskader kan inntreffe her? (Se kopieringsoriginal bakerst): 2. Gå deretter til eget lokalmiljøet/bybildet/eller noe kjent. Hvilke naturskader kan inntreffe her? Veileder stiller spørsmål: Hva kan skje når ekstremvær rammer? Hvilke tiltak kan gjøres for å forhindre eller redusere skadene? Gi elevene tid, gjerne i grupper, til å oppdage utfordringer og til å reflektere rundt disse. Utfordre elevene til å komme med forslag til tiltak. Analyse av intervjuene Veileder er ordstyrer: Plenumsamtale. Elevenes erfaringer, tanker og funn. Se på resultater og statistikk ved hjelp av veilederens presentasjon og ved hjelp av Reflektere over hvilke utfordringer et endret klima med mer ekstremvær får. Skape bevissthet rundt eget og andres ansvar. Reflektere over hvilke utfordringer et endret klima med mer ekstremvær får. Skape bevissthet rundt eget og andres ansvar. Gi øvelse i å se og drøfte risiko. Skape en løsningsorientert holdning. Se hvordan ekstremvær påvirker samfunnet lokalt. Veileder oppsummerer kort fra undervisningsdagen. Veileder orienterer deretter om at elevene i neste leksjon, sammen med klasselæreren skal innta ulike roller som samfunnsaktører i lokalmiljøet under og etter en større naturhendelse. Videre at elevgruppenes rapporter skal sendes per e-post til veileder, som vil gå gjennom disse og sende tilbakemelding til hver gruppe. Veileder fra forsikring takker deretter for seg og dimitteres. 6

7 3. Undervisning med klasselærer Prosjektavslutning med rollespill i grupper Elevgrupper inntar roller som representanter for ulike samfunnsaktører. Elevene arbeider i grupper på tre. De får utdelt rollene som ulike samfunnsaktører, som må forholde seg til det aktuelle ekstremværet. Læreren har delt klassen inn i grupper på forhånd. Eksempler på roller er: Kommuneadministrasjon, lokalpolitiker, rikspolitiker, forsikringsselskap, berørt familie, berørt jordbruker, entreprenør/håndtverkerbedrift, vegvesenet, televerket, jernbaneverket, klimaekspert, osv. Forarbeid, gruppevis Gruppene debatterer hver for seg og noterer svar og konklusjoner. De får noen spørsmål å jobbe ut fra, eksempelvis: 1. På hvilken måte ble dere involvert i eller rammet av ekstremværet? 2. Hva kan skje i framtiden? Er det sannsynlig at noe slikt skjer igjen? 3. Hva kan dere gjøre i den samfunnsrollen dere har for å? a. forhindre at noe tilsvarende skjer igjen og b redusere konsekvensene av den aktuelle naturskaden Prøv å tenke på flere muligheter. 4. Hva er økonomisk realistisk og forsvarlig? Hvordan blir for eksempel valgene deres påvirket av kostnadene som de foreslåtte tiltakene vil medføre? Er tiltakene praktisk og økonomisk gjennomførbare? Gruppene sender en e-post til veileder fra forsikring med sine forslag til svar og konklusjoner. Presentasjoner i plenum Elevaktivitet Gruppene innarbeider tips, råd og korreksjoner fra veileder fra forsikring. Hver gruppe får noen minutter til å legge fram refleksjonene sine, ut fra den rollen de har fått tildelt. Elevene skal vise et bevisst og handlingsorientert forhold til klimaendringer, ekstremvær og forsikring. Videre forstå at ulike samfunnsaktører kan ha forskjellige interesser og derfor kan forholde seg ulikt til dette. Presentasjonen blir en oppsummering av prosjektet, der læreren også får anledning til å vurdere elevenes engasjement, innsats og kunnskapstilegnelse. Få fram ulike tiltak samfunnsaktører kan, bør eller må ta for å redusere risikoen for at en slik hendelse rammer lokalmiljøet igjen og for å redusere konsekvensene av en slik hendelse, hvis den skulle inntreffe på nytt. Etterarbeid for veileder fra forsikring Veileder fra forsikring går gjennom svarene, og gir tips, råd og eventuelle korreksjoner. Veileder legger samtidig ved til ytterligere selvstudium en samling faktaark om forsikring og naturrisiko (egen worddokument, se dette). 7

8 4. Avsluttende erfaringsutveksling Lærer og forsikringsveileder utveksler erfaringer fra prosjektet og vurderer behov eller ønsker om fortsatt samarbeid. Hansteens gt. 2 Postboks 2473 Solli, 0202 Oslo Telefon Telefaks

9 Kopieringsoriginal til bruk under grupperarbeid

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Internationaler Gastsprecher Internasjonal foredragsholder som gjest

Internationaler Gastsprecher Internasjonal foredragsholder som gjest Internationaler Gastsprecher Internasjonal foredragsholder som gjest Nivå/trinn: Nivå I, ungdomsskole eller videregående skole. Tema: Elevene øver seg på å forstå hovedinnholdet i en muntlig samtale omkring

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no et nasjonalt ressurssenter for naturfagene i opplæringen styrke kompetansen i og motivasjon for

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning I faget Internasjonalt samarbeid legges det opp til at elever skal etablere kontakt med ungdommer i andre land og samarbeide om tema knyttet til kultur og

Detaljer

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015 Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015 Dette er et hjelpemiddel for rådgivere og kontaktlærere på 10. trinn, som kan bidra til å sikre elevene godt utbytte

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Berit Dahl Prosessveileder Senter for Livslang Læring Utdrag fra rammeverket: UH skal bidra med kompetanse og faglig veiledning i nettverkene. Det faglige bidraget

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Guide for bedriftsbesøk

Guide for bedriftsbesøk Guide for bedriftsbesøk Et hjelpemiddel for elev, skole og bedrift Samarbeid mellom skole og industri i polarsirkelregionen 2009 Guide for bedriftsbesøk Et hjelpemiddel for bedrift, skole og elev Prosjektet

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Takk for at du tar deg tid til å informeres. Vi håper å engasjere deg og klassen din i et opplegg som handler om utdannings-

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

Guide for bedriftsbesøk

Guide for bedriftsbesøk Guide for bedriftsbesøk Et hjelpemiddel for elev, skole og bedrift Samarbeid mellom skole og industri i polarsirkelregionen 2010 Guide for bedriftsbesøk Et hjelpemiddel for bedrift, skole og elev Prosjektet

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

HÅNDBOK. for videregående skoler

HÅNDBOK. for videregående skoler HÅNDBOK for videregående skoler Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken, vedleggene

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

HÅNDBOK. for videregående skoler

HÅNDBOK. for videregående skoler HÅNDBOK for videregående skoler Håndboken Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken,

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3

Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3 Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3 Tilknyttet rom: Newton-rom ved Risbjergskolen i Hvidovre, København Danmark (pilot) 1613 Newton håndbok - Roboter - i liv og lære! EV3 Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Lektor2-ordningen. Oppstartssamling 9. september 2015

Lektor2-ordningen. Oppstartssamling 9. september 2015 Lektor2-ordningen Oppstartssamling 9. september 2015 Velkommen som Lektor2-skole! Mål for samlingen Begynne å planlegge eget Lektor2-opplegg Lage en plan for veien videre Informasjon om Lektor2-ordningen

Detaljer

UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn

UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn Navn: Fagertun ungdomsskole 2011-2012 Til eleven! Dette opplegget i Utdanningsvalg skal bli din karriereplan. Alt arbeid som du gjør skal du samle i en perm som skal

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM Når det kriser En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET INTRODUKSJON Når det kriser Mange unge sliter med forhold

Detaljer

Modul nr. 1622 Matfiskoppdrett

Modul nr. 1622 Matfiskoppdrett Modul nr. 1622 Matfiskoppdrett Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1622 Newton håndbok - Matfiskoppdrett Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen omhandler produksjon av matfisk av laks

Detaljer

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Fremmedspråklige deltakere uten skolebakgrunn Ferdig med introduksjonsprogrammet Manglende språkferdigheter og forståelse Framtidig arbeid Den enkeltes behov i fokus

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE

GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE Grønt Flagg på Romerike Initiativ Nedre Romerike Klimagruppe (Rotary) Arbeidsgruppe Grønt Flagg Skape interesse i Rotaryklubbene Trekke med fagmiljøer inn i prosessen

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet Deltakerevaluering av første skoleringsrunde 2011 Øyvind Kvanmo Sund - Utdanningsdirektoratet Svarprosent Gardermoen Trondheim Stavanger Totalt Antall som har svart 194 165

Detaljer

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk

Detaljer

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører, fellesfaglærere og deres

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Like muligheter frie valg? Forfattere: Fazilat Ullah og Astrid Bondø

Like muligheter frie valg? Forfattere: Fazilat Ullah og Astrid Bondø Like muligheter frie valg? Forfattere: Fazilat Ullah og Astrid Bondø Prosjektet ReaLise ditt utdanningsvalg! har som et av sine mål å utvikle forslag til tiltak for å øke rekruttering av jenter til realfag.

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

God fortsettelse i 7. skoleår?

God fortsettelse i 7. skoleår? God fortsettelse i 7. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje

Detaljer

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring Presentasjon av Ny agenda Samfunnsfag for videregående opplæring Komponentenes sammenheng Ny agenda Ny agenda Arbeidsbok Innhold Del 1 INDIVID OG SAMFUNN Del 2 KULTUR Del 3 POLITIKK OG DEMOKRATI Del 4

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved Svolvær skole Nov./des. 2001 i regi av Vågan biblioteks prosjekt: Biblioteket som kunstformidler, Nordnorsk Kunstnersentrum og Svolvær barne-

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave Innledning: Gruppe på 7 personer (5 tannpleiere, 2 tannhelsesekretærer) Ønske om å utvikle et folkehelsearbeid for ungdomsskoletrinnet Oppgaven

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

God fortsettelse i 5. skoleår?

God fortsettelse i 5. skoleår? God fortsettelse i 5. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål: Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Nytt og relevant fra NaturfagsNorge

Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Anders Isnes Bodø 12. oktober 2011 St.melding nr 22: Ungdomstrinnet Motivasjon - Mestring Muligheter Hvorfor og hvordan? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer