PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON

Transkript

1 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON 2017/2018 INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL VELGE STUDIERETNING OG HOVEDPROFIL

2 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON Grafisk utforming: NTNU Grafisk senter Forsidefoto: Geir Mogen/NTNU

3 INNHOLD Innledning... 5 Produktutvikling og Materialer... 6 Hovedprofil Produktutvikling... 7 Hovedprofil Produkters integritet... 8 Hovedprofil Metalliske materialers integritet... 8 Hovedprofil Kompositter og polymerer... 9 Energi-, prosess- og strømningsteknikk...12 Hovedprofil Termisk energi...13 Hovedprofil Industriell prosessteknikk...14 Hovedprofil Strømningsteknikk...15 Hovedprofil Energiforsyning og klimatisering av bygninger...16 Produksjons- og kvalitetsteknikk...18 Hovedprofil Prosjekt- og kvalitetsledelse...21 Hovedprofil Produksjonsledelse...22 Hovedprofil Produksjonsteknologi...23 Hovedprofil Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold...24 Industriell mekanikk...26 Kort om hovedprofilen Anvendt mekanikk

4 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON INSTITUTT FOR PRODUKSJONS- OG KVALITETSTEKNIKK INSTITUTT FOR MASKINTEKNIKK OG PRODUKSJON INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK

5 INNLEDNING Du som leser denne brosjyren har allerede valgt å studere ved Produktutvikling og Produksjon (PuP). I de to første årene har alle fag vært obligatoriske, og du har ikke hatt stor mulighet til å forme ditt studieløp i henhold til dine egne interesser. Det har du imidlertid sjansen til i løpet av de neste årene, både gjennom valg av studieretning i 3. årskurs, fagområde i 4. årskurs og til slutt fordypning i 5. årskurs. Målet med 3. årskurs er fortsatt å gi en bred grunnutdanning med mange obligatoriske grunnleggende emner. Valgfriheten blir derimot mye større i 4. og 5. årskurs. Her kan du kan velge en rekke emner du synes virker spennende. For å gjøre valget enklere, spesielt i 4. årskurs, har vi definert noen hovedprofiler (fagområder) hvor anbefalte emner er satt sammen. 5. årskurs omfatter både et fordypningsprosjekt og et fordypningsemne og til slutt en individuell masteroppgave. Det kan være vanskelig å vite hva man vil, og ikke minst hva de ulike retningene og fagområdene innebærer. Hva ønsker du å jobbe med etter studiet? Vi har forsøkt å samle en del informasjon som kan være til nytte når du skal ta disse viktige valgene. I denne brosjyren presenteres de ulike studieretningene. For hver av studieretningene er det beskrevet fagområder, altså ulike profiler du kan velge innenfor studieretningen. Et fagområde beskriver en fagprofil og type jobb du utdanner deg til. Beskrivelse av emnene finner du på: ntnu.no/studier/emner Vi vil oppmuntre deg til å ta kontakt med de vitenskapelig ansatte på instituttene om du lurer på noe. Derfor har vi satt opp kontaktpersoner som gjerne svarer på spørsmål fra deg, eller kan henvise deg til noen som vet mer om det du spør om. Innenfor PuP kan du velge mellom følgende fire studieretninger: Energi-, prosess- og strømningsteknikk Produksjons- og kvalitetsteknikk Produktutvikling og materialer Industriell mekanikk Fristen for å velge studieretning og emner er 15. mai. Dersom det inngår valgbare emner i en studieretning, kan du endre valget innen 15. september for høsteksamen og 15. februar for våreksamen. Lurer du på noe av organisatorisk art kan du kontakte Ruth Morch ved IVT-fakultetet (ruth.morch@ntnu.no eller tlf ) Lykke til med valget! Ruth Morch Bjørn Andersen Programutvalget for Produktutvikling og produksjon 5

6 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON PRODUKTUTVIKLING OG MATERIALER STUDIERETNING Produktutvikling Design Drift av anlegg Installasjoner Forskning 6 Foto: Geir Mogen/NTNU

7 Studieretning Produktutvikling og Materialer Foto: Geir Mogen/NTNU Denne studieretningen har et teknisk-naturvitenskapelig tyngdepunkt samtidig som kreativitet og innovasjon dyrkes. Målet er å utdanne fremtidens sivilingeniører for vår vareproduserende industri (teknologi-industri) og oljeindustri. Studieretningen balanserer fag innen produktutvikling og konstruksjon med materialteknikk og produksjonsprosesser. Med utgangspunkt i behov fra industrien og forskningen har PuMa etablert fire utdanningsprofiler. De fire ulike profilene i studieretningen er satt sammen av emner som gir en konsistent og sammenhengende utdanning som i størst mulig grad tilfredsstiller ulike behov i industri og forskning. Profilene sørger for at det er samsvar mellom bakgrunn og videre progresjon i utdanningen, samtidig som det er rom for valg basert på komplementære interesser og behov. Dette gjør studentene i stand til å jobbe med mange ulike oppgaver innenfor industri: produktutvikling, design, drift av anlegg og installasjoner, i tillegg til forskning. Du kan velge mellom fire hovedprofiler i PuMa: Produktutvikling Produkters integritet Kompositter og polymerer Metalliske materialers integritet Kontaktperson for studiespørsmål ved studieretningen PuMa er førsteamanuensis Nils Petter Vedvik - ntnu.no/ansatte/nils.p.vedvik HOVEDPROFIL PRODUKTUTVIKLING Denne hovedprofilen bygger på produktmodellering i første år og produktutvikling i andre år. Innretningen er produktutvikling teori, prosjekter og metoder. Løpet avsluttes med masteroppgave med enten praktisk produktutvikling, metodeutvikling, eller prosjekter med utgangspunkt i løpende forskning på instituttet. Denne hovedprofilen har til hensikt å gjøre kandidatene skikket for arbeid i utviklingsprosjekter i industrien, og da først og fremst vareproduserende industri av alle slag. Det er muligheter for å fordype seg i spesielle produktområder og deres spesifikke problemstillinger i løpet av det siste året av utdanningen, men ellers er utdanningen generell og egnet for all vareproduserende industri. Merk at TMM4150 og TMM4220 er en forutsetning for TMM

8 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON Emnekombinasjoner i 7. semester: Emnekombinasjoner i 7. semester: ANBEFALTE EMNER VALGFRIE EMNER ANBEFALTE EMNER VALGFRIE EMNER TMM4150 Maskinkonstruksjon og mekatronikk TMM4220 Innovasjon ved Design Thinking TMM4195 Dimensjonering mot utmatting TMM4151 Produkt og materialtesting TMM4160 Bruddmekanikk TMM4170 Korrosjon TMM4182 Forming og støping av metaller TMM4195 Dimensjonering mot utmatting TMM4151 Produkt og materialtesting TMM4150 Maskinkonstruksjon og mekatronikk TMM4160 Bruddmekanikk TMM4170 Korrosjon TMM4182 Forming og støping av metaller. Emnekombinasjoner i 8. semester: Emnekombinasjoner i 8. semester: ANBEFALTE EMNER VALGFRIE EMNER ANBEFALTE EMNER VALGFRIE EMNER TMM4245 Fuzzy Front End TMM4155 Anvendelse av elementmetoden i maskinkonstruksjon TMM4175 Polymerer og kompositter, TMM4205 Tribologi og overflateteknikk, TKT4135 Materialmekanikk TMM4155 Anvendelse av elementmetoden i maskinkonstruksjon TMM4175 Polymerer og kompositter TMM4245 Fuzzy Front End TMM4205 Tribologi og overflateteknikk TKT4135 Materialmekanikk Fordypningsemne i 9.semester: TMM4280 Avansert produktutvikling Fordypningsemne i 9.semester: TMM4250 Avansert produktsimulering eller annet valg i samråd med faglærer på fordypningsprosjekt. HOVEDPROFIL PRODUKTERS INTEGRITET Profilen bygger på de grunnleggende emnene i mekanikk, materialteknologi og maskindeler. Sentralt i profilen er anvendelse av elementmetode-baserte CAE-verktøy. Dette omfatter praktisk og teoretisk kunnskap om forskjellige analysemetoder og deres anvendelse i vurdering av produkter og komponenters design og integritet. Denne hovedprofilen har til hensikt å gjøre kandidatene skikket for arbeid i de deler av industrien som har behov for bruk av systematiske metoder og verktøy for å designe og dimensjonere produkter og komponenter med dokumentert høy mekanisk integritet. HOVEDPROFIL METALLISKE MATERIALERS INTEGRITET Denne hovedprofilen bygger på de grunnleggende fagene innenfor matematikk, mekanikk og kjemi, i tillegg til TMM4100 Materialteknikk i 2. årskurs og TMM4140 Materialers mekaniske oppførsel i 3. årskurs. Målsettingen med hovedprofilen er å gi studentene en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i ulike mekanismer som påvirker integriteten til metalliske materialer og konstruksjoner. De mest sentrale mekanismene er hydrogensprøhet, korrosjon, tribologi, bruddmekanikk og utmatting. Hvordan man reduserer påvirkningen av disse mekanismene er også et sentralt område. Koblingen mellom undervisning og forskning er sentral og inkluderer modellering og eksperimentelt arbeid i egen lab. Undervisningen og prosjekt- og masteroppgaver har stor industrirelevans og studentene 8

9 Studieretning Produktutvikling og Materialer blir i stand til å jobbe med mange ulike oppgaver innenfor industri, for eksempel produktutvikling, design, drift av anlegg og installasjoner, i tillegg til forskning. Emnekombinasjoner i 7. semester: ANBEFALTE EMNER TMM4170 Korrosjon TMM4160 Bruddmekanikk Emnekombinasjoner i 8. semester: ANBEFALTE EMNER VALGFRIE EMNER TMM4195 Dimensjonering mot utmatting TMM4151 Produkt og materialtesting TMM4150 Maskinkonstruksjon og mekatronikk TMT4222 Metallenes mekaniske egenskaper TMT4242 Stål Offshore VALGFRIE EMNER og anvendelse av kompositter og polymerer med hensyn på både design, produksjon og konstruksjoners integritet. Gjennom hovedprofilen vil studentene bli i stand til å jobbe innenfor ulike industrier hvor det er behov for særlig kompetanse innenfor disse materialene, profilen legger også grunnlaget for en videre karriere innenfor forskning og utvikling. Studentene har også mulighet til å sette sammen studiet i enten en material-teknologisk retning eller i en konstruksjonsteknisk retning basert på emnevalg i 4. og 5. studieår. Emnekombinasjoner i 7. semester: ANBEFALTE EMNER TMM4151 Produkt og materialtesting TMM4195 Dimensjonering mot utmatting VALGFRIE EMNER TMM4150 Maskinkonstruksjon og mekatronikk TMM4160 Bruddmekanikk TMM4170 Korrosjon TMM4182 Forming og støping av metaller. TMM4205 Tribologi og overflateteknikk TMM4155 Anvendelse av elementmetoden i maskinkonstruksjon TMM4175 Polymerer og kompositter TMM4245 Fuzzy Front End TKT4135 Materialmekanikk TMT4166 Eksperimentell material- og elektrokjemi TMT4300 Lys- og elektronmikroskopi Emnekombinasjoner i 8. semester: ANBEFALTE EMNER TMM4175 Polymerer og kompositter VALGFRIE EMNER TMM4155 Anvendelse av elementmetoden i maskinkonstruksjon TMM4245 Fuzzy Front End TMM4205 Tribologi og overflateteknikk TKT4135 Materialmekanikk Fordypningsemne i 9.semester: TMM4151 Produkt og materialtesting eller annet valg i samråd med faglærer på fordypningsprosjekt. Fordypningsemne i 9.semester: TMM4250 Avansert produktsimulering TMM4151 Produkt og materialtesting HOVEDPROFIL KOMPOSITTER OG POLYMERER Denne profilen bygger på material- og konstruksjonstekniske emner fra 1., 2. og 3. studieår med en fordypning innen komposittmaterialer og polymermaterialer i 4. og 5. studieår. Målsettingen med profilen er å gi studentene en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i egenskaper Til sammen representerer dette i hovedsak hvordan et produkt blir til fra tidligfase produktutvikling, innovasjon, utvikling, konstruksjon, materialer, bearbeiding og styrkeberegning. Utviklingsprosessen vil ikke være lineær, men omfatte tett interaksjon mellom de ulike områdene. 9

10 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Fremtidens skipsbrovinge Fremtidens mekaniske arbeidsstasjon Skipsbrovinger er ofte store og tillater i liten grad personlige justeringer. Masteroppgaven omhandler utvikling av design og mekaniske funksjoner for konsoll i skipsbrovinger, med en brukersentrert fremgangsmetode. Produksjon av komposittrør i stål-armert plast Produksjon av komposittrør i stål-armert plast på en viklingsmaskin kan føre til billigere og lettere rør i offshore-industrien. Uttesting av nye metoder og utvendig trykktesting er blant målene for masteroppgaven. Utvikling av instrument for mitralklaff-operasjon Mitralinsuffisiens, MR, er en vanlig hjertesykdom, og behandles vanligvis med åpen hjertekirurgi. Masteroppgaven omhandler utvikling og testing av et instrument som tillater enklere operasjon. Korrosjon av Nikel Aluminium Bronse i sjøvann Hvordan påvirker de ulike legeringselementene korrosjonsegenskapene? Målsetningen i masteroppgaven er å oppnå en bedre forståelse for hvordan legerings-elementene påvirker korrosjonsegenskapene til Nikel Aluminium Bronse og hvordan fasene i legeringen oppfører seg ved forskjellige potensial og ph. JOBBMULIGHETER Vi samarbeider med norske og utenlandske bedrifter innenfor vareproduksjon, offshore, marin teknologi, prosessindustri, kraftproduksjon, transport etc. som trenger beregningsingeniører med solide kunnskaper i konstruksjoners levetidsegenskaper. De aller fleste bedriftene i den vareproduserende industrien har produktutviklere og konstruktører. Mange av våre kandidater går til mekatronisk eller mekanisk industri, samt konsulentfirmaer innen produktutvikling og engineering. Våre bearbeidingsprosesser er sentrale ved for eksempel produksjon av biler og bildeler. Eksempler på produkter er ulike typer automater (mekatronikk), jordbruksmaskiner, skipsutstyr, bildeler og offshoreutrustning. Medisinsk utstyr og lette bildeler er satsningsområder ved instituttet. Radikal konseptutvikling, tidligfase produktutvikling og innovasjon er viktig hvis noen ønsker å starte en egen bedrift. Innen olje- og energi-industrien har vi også samarbeidspartnere. Det finnes ca 500 bedrifter som lager ferdigprodukter og halvfabrikat i plast. Kompositt- og polymerindustrien i Norge er betydelig mindre enn råstoffprodusentene, men de utgjør høyteknologi-miljøer. Her finner vi bedrifter som blant annet Aker, FMC Kongsberg, Bredero Shaw, Nexans, Trelleborg Viking, ABB, Ragasco, Kongsberg, Hexagon, Nammo og Umoe. Engineering- og oljeselskapene er teknologidrivere for hele fagområdet. Behandlingsanlegg for elektrisk og elektronisk avfall i Bolivia Søppelhåndtering er en økende utfordring i Bolivia. Masteroppgaven tar sikte på å designe arbeidsstasjoner og layout for et planlagt sorteringsanlegg for EE-avfall i La Paz, Bolivia. 10

11 Studieretning Produktutvikling og Materialer NOEN SENTRALE FAGOMRÅDER OG KONTAKTPERSONER FAGOMRÅDER Produktutvikling, beregning og bearbeiding Design og produkutvikling Analyse, beregning Bearbeiding (manufacturing) IKT KONTAKTPERSONER Martin Steinert, Knut Aasland Terje Rølvåg, Bjørn Haugen Torgeir Welo, Henry Valberg Sven Fjeldaas Materialer Polymerer og kompositter Korrosjon, korrosjonsbeskyttelse og hydrogen sprøhet Bruddmekanikk og utmatting Nanomekanisk modellering og testing Tribologi og overflateteknologi Andreas Echtermeyer, Nils Petter Vedvik Roy Johnsen, Afrooz Barnoush Alexei Vinogradov Afrooz Barnoush Nuria Espallargas, Roy Johnsen, Astrid de Wijn Foto: Geir Mogen/NTNU Foto: Geir Mogen/NTNU 11 Foto: Geir Mogen

12 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON ENERGI-, PROSESS- OG STRØMNINGSTEKNIKK STUDIERETNING Teori og praksis innenfor energi-, prosess- og strømningsteknikk. 12 Foto: Geir Mogen/NTNU

13 Studieretning Energi-, prosess- og strømningsteknikk Studiet innen Energi-, prosess- og strømningsteknikk omfatter hele energikjeden, fra elektrisitet, kulde- og varmeproduksjon til sluttbruk av energi i industri og bygninger. Vi arbeider med systemer basert på fornybar energi, såvel som naturgass og olje. Forurensningsproblematikk i forhold til både det ytre miljø og innemiljø i bygninger er en sentral del av denne virksomheten. Vi arbeider for en energieffektiv norsk industri, og med fordeling av norske råvarer til høyverdige og konkurransedyktige produkter. Se også ntnu.no/ept STUDIET OMFATTER DE FØLGENDE FEM FAGOMRÅDENE Termisk energi Industriell prosessteknikk Energiforsyning og klimatisering av bygninger Strømningsteknikk Studiet innen energi-, prosess og strømningsteknikk åpner for jobbmuligheter innen svært mange sektorer i arbeidslivet, inkludert prosessindustri, energi/oljeselskaper, engineering- og rådgivningsvirksomhet, produksjonsbedrifter, produktutvikling, entreprenørvirksomhet, næringsmiddelindustri, forskning og offentlig forvaltning. VEIEN TIL FORDYPNING Studiet innen energi-, prosess- og strømningsteknikk baserer seg på grunnlagsfag innen termodynamikk, fluidmekanikk, strømningslære og varme/massetransport i 3. til 6. semester. KONTAKTPERSON Trygve M. Eikevik, e-post: trygve.m.eikevik@ntnu.no, tlf HOVEDPROFIL TERMISK ENERGI TYPISKE ANVENDELSER Fagområdet omfatter termiske prosesser for energikonvertering, og fokuserer på analyse, prosjektering og drift av termiske systemer og komponenter. Sentralt står utvikling og implementering av ny teknologi i termiske prosesser og anlegg på land og offshore. Vi jobber både med teoretiske problemstillinger og eksperimentelt arbeid i laboratorier. DU KAN JOBBE MED FØLGENDE FAGOMRÅDER bioenergi; forbrenning, forgassing, pyrolyse, syntetisk diesel forbrenningsteknikk; forbrenningsprosesser, industrielle brennere og kjeler, utslipp av forurensende stoffer utslipp av forurensende stoffer fra forbrenning motorteknologi; bruk av nye drivstoffer termiske strømningsmaskiner; gassturbiner, kompressorer, tilstandsanalyse, våtgasskompresjon, subseainstallasjoner termisk kraftproduksjon; gasskraftverk, kullkraftverk, kraftprosesser for utnyttelse av lavtemperatur varmekilder energikonvertering i utviklingsland; forbrenning, varmelagring fra sol rensemetoder og renseteknikk; CO 2 -fangst EMNER Grunnleggende emner er: TEP4120 Termodynamikk, TEP4130 Varme- og massetransport, TEP4135 Strømningslære, TEP4185 Naturgassteknologi, TEP4170 Varme- og forbrenningsteknikk, TEP4195 Turbomaskiner, TEP4212 Gassrensing/utslippskontroll og TEP4220 Energi og miljøkonsekvensanalyse. JOBBMULIGHETER Fagområdet gir jobbmuligheter innen et bredt spekter av industribedrifter, ingeniørselskaper, offentlig forvaltning og utdanning; prosess, olje- og gass, mekanisk, energiproduksjon, miljø, drift og vedlikehold. Mer informasjon finnes på ntnu.no/ept KONTAKTPERSON Terese Løvås, e-post: terese.lovas@ntnu.no 13

14 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Prosjekt- og etterfølgende masteroppgave kan velges langs hele spekteret fra konkrete problemstillinger i industri/forvaltning over til utvikling av nye metoder og konsepter. Biomasseforgassing, -pyrolyse og produksjon av syntetisk diesel Motorer med syntetisk drivstoff Energiøkonomisering i gass eksportanlegg/ kompressorteknologi Miljøeffektiv /optimal drift av gassturbiner Forbrenning av hydrogenrike blandinger (f,eks. naturgass og hydrogen) Væsketolerante kompressorer/ våtgasskompresjon Avfallsforbrenning Lav-NOX-brennere Gasskraftverk på olje/gass-plattformer Kraftverk med CO2-innfangst Modellering og simulering av kraftverksprosesser med CO2- fangst Eksergianalyse av industriprosesser HOVEDPROFIL INDUSTRIELL PROSESSTEKNIKK TYPISKE ANVENDELSER Fordypningsområdet Industriell prosessteknikk ønsker å kvalifisere deg til arbeidsoppgaver innenfor vår energi- og prosessindustri. Våre styrkeområder er spesielt innenfor varme- og kuldeteknikk, næringsmiddelteknologi, naturgass og flerfaseteknikk. Varme- og kuldeteknikk utgjør viktige elementer innenfor mange deler av norsk (og internasjonal) industri alt fra mikroelektronikk til energieffektivisering til olje-/gassprosessering og smelteverkindustri. Faggruppen har en vidtfavnende aktivitet som omfatter grunnleggende aspekter (termodynamikk, varme- og massetransport), utvikling av utstyr (kompressorer, varmevekslere, tørker), og analyser av sammensatte systemer (prosessintegrasjon, prosessoptimalisering). Aktiviteten innenfor naturgass og flerfaseteknikk er petroleumsrettet. Våre to hovedområder for forskning og undervisning er flerfasestrøm i brønner og rørledninger og gassprosessering i LNG-anlegg og på offshoreinstallasjoner. Instituttet har spesialkompetanse innenfor avvannings-, tørke- og kuldeprosesser i næringsmiddelindustrien. Hvordan kjøling, frysing, tining og avvanning utføres betyr mye for kvaliteten til produktene, og vi utvikler nye prosesser og produkter i våre moderne laboratorier. EMNER Emnetilbudet retter seg mye mot anvendelse av teori fra 1. avdeling inn mot industrielle prosesser og systemer. Typiske emner kan være: TEP4156 Viskøse strømninger, TEP4185 Naturgassteknologi, TEP4255 Varmepumpende prosesser og systemer, TEP4215 Energi og prosess, TEP4265 Termisk prosessering av biomaterialer, TEP4250 Flerfaseteknikk, TEP4180 Eksperimentelle metoder i prosessteknikken, TEP4240 Systemsimulering og TEP4165 Numerisk varme- og strømningsteknikk. TEP4180 Eksperimentelle metoder i prosessteknikken, TEP4240 Systemsimulering og TEP4165 Numerisk varme- og strømningsteknikk. EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Energieffektive kuldesystemer for snøproduksjon ved plussgrader Utvikling av kompaktvarmeveksler i varmepumper Utvikling av varmevekslere for prosessindustrien Varmegjenvinning fra partikkelholdige gasser i aluminiumsindustrien Måling av varmeovergang og trykkfall i finnede rørsatser Synergigevinster ved integrert produksjon av hydrogen og elektrisitet fra naturgass Oppvarmingssystem med CO2-varmepumpe i bolig Varmepumpe for elektrisk bil LNG-skip for fremtiden Utnyttelse av LNG-kulde til kraftproduksjon Kystgassdistribusjon av flytende gass langs norskekysten Prosess-produktinteraksjon ved tørking / vannfjerning av varmefølsomme løsninger Tørking og avvanning av materialer, samt av biologisk aktivt materiale Flerfasestrøm: forsøk og utvikling av numeriske metoder i laboratorium. 14

15 Studieretning Energi-, prosess- og strømningsteknikk JOBBMULIGHETER Fordypningsområdet industriell prosess omfatter svært mye, og du kvalifiseres til engasjement i nær sagt alle våre industrigrener i Norge: Prosessindustri (offshore, landbasert) Petroleum/petrokjemi (produksjon, raffinering) Bil-/byggindustri (klimakomponenter) Energieffektivisering i industrien Næringsmiddelindustri (produksjon, foredling) Fiskeri og havbruk (kuldeteknikk, transport) Leverandørindustri (komponentutvikling, systemanalyse) Videre er konsulent/rådgivning (energi, prosjektering, analyser) og forskning (Sintef, IFE) bransjer mange av våre tidligere studenter har blitt ansatt i. KONTAKTPERSON Trygve M. Eikevik, e-post: trygve.m.eikevik@ntnu.no, tlf HOVEDPROFIL STRØMNINGSTEKNIKK TYPISKE ANVENDELSER Hydrauliske strømningsmaskiner, oljehydraulikk og pneumatikk, aero- og gassdynamikk, sportsaerodynamikk, hydrodynamikk, flerfasestrømning, mikrofluiddynamikk, numeriske strømningsberegninger, strømningsmekanikk, turbulensfysikk. Fagområdet omfatter all strømningsteknikk både i gass og væske samt tofase- strømning. Området dekker et meget vidt fagfelt; fra grunnleggende strømningsmekanikk med analytiske og numeriske løsningsmetoder til praktisk anvendelse innen design og konstruksjon av hydrauliske maskiner. EMNER Relevante emner for fagområdet strømningsteknikk er: TEP4135 Strømningslære, TEP4130 Varme- og massetransport, TEP4165 Numerisk varme- og strømningsteknikk, TEP4156 Viskøse strømninger og grensesjikt, TEP4160 Aerodynamikk, TEP4195 Turbomaskiner m.fl. JOBBMULIGHETER Kunnskap i strømningsteknikk er høyst etterspurt innen produksjon av maskiner, blant konsulenter og brukere av hydraulisk utstyr. Hydrauliske maskiner omfatter i hovedsak vannturbiner og pumper. Norges elproduksjon er dominert av vannkraft, og til tross for lite utbyggingsaktivitet EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Foto: Geir Mogen/NTNU Prosjekt- og etterfølgende masteroppgave kan for eksempel være å lage en ny turbin til et vannkraftverk eller designe et hydraulisk system til en kran i Nordsjøen. Oppgavene kan gjøres både i laboratoriet, på datamaskin eller ute i felt. Noen oppgavetitler fra de siste årene: Samkjøring vannverk og kraftverk Simulering av gasstransport i Norpipe Vindtunneltesting av bygninger Vindturbin og vake Eddy-viskositetsmodell for turbulent strømning med massekrefter Ustabile driftsområder for Francisturbin Strømninger i Peltonturbin 15

16 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON de siste årene er vannkraftkompetanse etterspurt innen elkraftproduksjon hvor drift og optimalisering av maskiner og systemer er i fokus. Design og produksjon av vannturbiner har lang tradisjon i Norge, og pumper er et av de viktigste elementene i et hvert prosessanlegg. Studenter som er uteksaminert fra fordypningsområdet Strømningsteknikk får derfor jobber hos turbin- og pumpeprodusenter, konsulenter, kraftselskaper, forskningsselskaper, oljeselskaper og mekaniske bedrifter. Mer informasjon finnes på: ntnu.no/ept KONTAKTPERSON James Dawson, e-post: james.dawson@ntnu.no HOVEDPROFIL ENERGIFORSYNING OG KLIMATISERING AV BYGNINGER TYPISKE ANVENDELSER Innemiljø, varmeforsyning og bruk av energi i bygninger og installasjoner, vannbåren varme/fjernvarme, bygningsautomatisering, klimasystemer og anvendt varmepumpeteknikk, ventilasjonsteknikk for industri, brann og sikkerhet og sanitærteknikk. Økte krav til energieffektivitet, funksjonalitet og komfort har ført til at tekniske installasjoner i bygninger har blitt mer avanserte og utgjør en stor del av de totale byggekostnadene. For å få gode og pålitelige løsninger med gode ytelser stiller dette store krav til kunnskap hos den som skal planlegge og forvalte installasjoner i bygg og anlegg. Energiforsyning og klimatisering av bygninger som medfører lavest mulig bruk av primærenergi og lave CO2-utslipp, og som samtidig ivaretar godt inneklima og helse, er sentrale temaer for undervisning og forskning. Sammen med avanserte styre- og overvåknings-systemer vil økt kunnskap om hvordan utnytte lokal fornybar energi i samspill med andre energibærere, gjøre det mulig å oppnå nullutslipp fra bygninger. GRUNNLEGGENDE EMNER TEP4235 Energibruk i bygninger, TEP4245 Klimateknikk, TEP4240 Systemsimulering og TEP4260 Varmepumper for bygningsklimatisering. JOBBMULIGHETER Fordypningsområdet energiforsyning og klimatisering av bygninger gir mange jobbmuligheter. Eksempler på dette er rådgivende ingeniør, forsker, undervisningstilling, energirådgiver, produktutvikler eller entreprenør og stillinger i stat, fylke og kommune. Det er muligheter for karriere både nasjonalt og internasjonalt. KONTAKTPERSON Hans M. Mathisen, e-post: hans.m.mathisen@ntnu.no EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Aktuelle tema for prosjekt- og masteroppgaver: Løsninger for nullenergibygninger (ZEB) Energieffektive klimasystemer Behovsstyring av ventilasjon Ny varmegjenvinnerteknologi Varmeplanlegging Vannbåren energi Varmepumper for klimatisering av bygninger Modellering og simulering av klimasystemer Inneklima, helse, trivsel og produktivitet Luftstrømning i rom og bygninger Sikkerhets- og brannventilasjon 16 Foto: Geir Mogen/NTNU

17 Studieretning Energi-, prosess- og strømningsteknikk FAGOMRÅDE Termisk energi Termisk kraft/varmeproduksjon Gassturbiner og kompressorer, termiske strømningsmaskiner Turbulent forbrenning Varme- og massetransport Industriell forbrenningsteknikk, brennere og kjeler Bioenergi og avfall Industriell prosessteknikk Energiutnyttelse i industrien og industriell varmetekn og renseteknikk Prosessintegrasjon Industrielle anvendelser av kulde- og varmepumpeteknologi Avvanning- og tørketeknologi Kuldetekniske systemer og komponenter Flerfasestrøm Gassprosessering / LNG Gasshydrater Energiforsyning og klimatisering av bygninger Energifleksible klimasystemer - vannbåren energi Varmepumpeteknikk Intelligente og energieffektive bygninger Modellering og simulering av klimasystemer Inneklima, helse, trivsel og produktivitet Luftstrømning i rom og bygninger, sikkerhets- og brannventilasjon Strømningsteknikk Aerodynamikk Stabilitet og turbulens Gasstransport og transient strømning Regulering av strømningsmaskiner Dimensjonering, drift og vedlikehold av strømningsmaskinsystemer Strømningsmaskinteori KONTAKTPERSONER Olav Bolland Lars Erik Bakken Ivar Ertesvåg Erling Næss Terese Løvås Terese Løvås Erling Næss Truls Gundersen Trygve Eikevik Odilio Alves-Filho/Trygve Eikevik Trygve Eikevik/Armin Hafner Ole Jørgen Nydal Carlos Dorao/Jostein Pettersen/Even Solbraa O. J. Nydal Natasa Nord Jørn Stene Vojislav Novakovic Vojislav Novakovic Hans Martin Mathisen Per Olaf Tjelflaat Helge Anersson Helge Andersson/Tor Ytrehus Tor Ytrehus/Bernhard Müller Ole Gunnar Dahlhaug Torbjørn Nielsen Torbjørn Nielsen Livsløpsanalyser Industriell økologi i energiindustri Anders Hammer Strømman 17

18 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON PRODUKSJONS- OG KVALITETSTEKNIKK STUDIERETNING Vil du være med på å sikre bærekraftig, sikker og lønnsom produksjon i Norge? 18 Foto: Geir Mogen/NTNU

19 Studieretning Produksjons- og kvalitetsteknikk Som student ved studieretningen Produksjons- og kvalitetsteknikk vil du arbeide med teknologi for automatisert industriell produksjon samt planlegging, drift og ledelse av produksjonsanlegg (og for så vidt andre typer virksomheter også). Gjennom andre deler av studiet har du fått kunnskaper om tekniske prosesser. Vi gir deg en mulighet for å studere hvordan du industrialiserer denne teknologien i produksjonsløsninger. Vi arbeider både mot vareproduserende industri, oljeindustrien, prosessindustrien og til en viss grad mot offentlig forvaltning. DU KAN VELGE MELLOM FIRE HOVEDPROFILER Prosjekt- og kvalitetsledelse Produksjonsledelse Produksjonsteknologi Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold verdikjeden. Pålitelige og sikre løsninger som produserer uten tap av noe slag er viktig, og vil gi konkurransefortrinn i form av økt produktivitet og levetidsoverskudd. Produksjonsingeniøren må ha en solid teknologisk naturvitenskapelig forankring og må beherske teknologi samtidig som hun/han må ha innsikt i ledelsesorienterte fag. Det er denne unike tverrfagligheten som kan skape et norsk konkurransefortrinn og som er etterspurt i norsk industri. Studieretningen Produksjons- og kvalitetsteknikk gir deg en slik utdanning. PROGRESJON/EMNEBESKRIVELSE Studiet er likt for alle 3.-årsstudenter ved studieretning Produksjons- og kvalitetsteknikk. Femte semester består av emnene TMA4130 Matematikk 4N, TIØ4258 Teknologiledelse 1, TPK4120 Industriell sikkerhet og pålitelighet og TPK4100 Produksjon- og driftsteknikk. I 6. semester får du TTK4105 Reguleringsteknikk, TPK4125 Mekatronikk, TPK4115 Prosjektplanlegging og styring og TKT4102 Dynamikk/TEP4295 Miljøanalyse. Disse fire hovedprofilene er nært knyttet sammen. Produksjonsteknologi omfatter metodene for avansert effektiv produksjon av moderne produkter og alle maskiner og utstyr som trenges i moderne industri. Produksjonsledelse tar for seg lønnsom drift av industrielle anlegg. Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold tar vare på sikkerhet til mennesker og utstyr og bidrar til å unngå utilsiktet driftsstans, mens prosjekt- og kvalitetsledelse dels tar for seg bygging av produksjonsanlegg og dels ledelse av produksjonen med tanke på kvalitet og prestasjon. Norsk industri trenger sivilingeniører med spisskompetanse innenfor produksjon. Den vareproduserende industrien utgjør en viktig del av norsk industri. Den står for 42 % av verdiskapningen og ca. 45 % av sysselsettingen i landet vårt. Konkurransen er internasjonal og hard. De fremste utfordringene er knyttet til produksjon av deler til for eksempel biler og fly, samt systemer og utstyr for olje- og gassproduksjon. Med et lønnsnivå som er blant verdens høyeste, må Norge satse på smarte løsninger som bygger på kunnskap, høyteknologi og menneskelig innsikt. Morgendagens industri er karakterisert ved et utvidet produktbegrep og digitale produksjonsløsninger i et sikkert og bærekraftig perspektiv. Det utvidete produktbegrepet omfatter produkter med innebygget intelligens. Det innebærer varer og tjenester knyttet til bruk av produktet samt demontering og resirkulering ved endt livsløp. Digitale produksjonsløsninger innebærer et høyt automatiseringsnivå samt effektiv bruk av datasystemer til planlegging og styring i alle ledd av 19

20 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON Sem. 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10 Vår MASTEROPPPGAVE 9 Høst KOMPLEMENTÆRT EMNE FORDYPNINGSPROSJEKT + FORDYPNINGSEMNE: PROSJEKT- OG KVALITETSLEDELSE + FLEKSIBILITET I PROSJEKTER PRODUKSJONSLEDELSE + PRODUKSJONSLEDELSE LOGISTIKK PRODUKSJONSTEKNOLOG + PRODUKSJONSTEKNOLOGI AUTOMATISERING SIKKERHET, PÅLITELIGHET OG VEDLIKEHOLD + RAMS OPTIMISATION 8 Vår EKSPERTER I TEAM INGENIØREMNE, ANNEN STUDIERETNING KVALITETSLEDELSE PRODUKSJONSLOGISTIKK INDUSTRIELL MEKATRONIKK RAMS ENG/MANAGEMENT VALGBART EMNE 7 Høst DRIFTSSIKKERHET VEDL VERDIKJEDESTYRING ROBOTTEKNIKK RISK MANAGEM PROJ KOMPLEMENTÆRT EMNE PROSJ PLAN ANALYSE ERP/PLM-SYSTEM MÅLETEKNIKK RISIKOANALYSE VALGBART EMNE 6 Vår REGULERINGSTEKNIKK MEKATRONIKK PROSJEKTPLANL STYR DYNAMIKK MILJØANALYSE 5 Høst MATEMATIKK 4N* TEKNOLOGILEDELSE 1* IND SIKKERHET/PÅLITELIGHET PRODUKSJONSLEDELSE * * Dette er emner som er obligatoriske for alle studenter ved Produktutvikling og produksjon (PuP). Når man starter i fjerde årskurs bør man velge hovedprofil, dvs velge emner i 7. og 8. semester emner som støtter opp under ønsket hovedprofil. I tillegg skal de velge ett fritt emne fra et annet institutt. Et komplementært emne og Eksperter i team kompletterer emnesammensetningen. I 9. og 10. semester velger studentene fordypningsprosjekt, fordypningsemne og masteroppgave innenfor en av de fire hovedprofilene. KONTAKTPERSON FOR STUDIERETNINGEN Instituttleder Knut Sørby, knut.sorby@ntnu.no 20

21 Studieretning Produksjons- og kvalitetsteknikk HOVEDPROFIL PROSJEKT- OG KVALITETSLEDELSE Prosjektledelse er fagområdet som sikrer at store og små prosjekter blir initiert, planlagt og gjennomført til forutsatt tid og kostnad, med ønsket samfunnsnytte. Det er anslått at ca. 30% av verdens BNP forvaltes i prosjekter og andelen er økende, ved at flere og flere oppgaver i næringsliv og samfunnet organiseres som prosjekter. Faggruppen samarbeider tett med en faggruppe ved SINTEF og andre deler av NTNU. Vi forvalter også Prosjekt Norge, der de største prosjekteiere i ulike bransjer og de store aktørene på utførende side er medlemmer. Forskningsprosjekter knyttet til senteret gir stort spillerom for tilknytning av studenter. DU KAN FOR EKSEMPEL LÆRE OM Hvordan sikre at de riktige prosjektene blir prioritert Hvordan planlegge prosjekter slik at realistisk kan gjennomføres innen rammene Ledelse av prosjektets interessenter Styring av usikkerhet i prosjekter Prosjektledelse av globale prosjekter EMNER Sentrale emner innen prosjekt- og kvalitetsledelse er: Prosjektplanlegging og -styring (TPK4115) Kvalitetsledelse (TPK4110) Risikostyring i prosjekter (TPK5115) AKTUELLE VALGBARE EMNER VED ANDRE INSTITUTTER FOR YTTERLIGERE SPESIALISERING Prosjektstyring 2 (TBA4155) Operasjonsanalyse GK (TIØ4120) Prosjektledelse 1 (TIØ4245) BRANSJENE VI BETJENER OG JOBBMULIGHETENE Med en mastergrad i prosjektledelse har studenten gode og varierte jobbmuligheter. Av de mest vanlige kan nevnes følgende bedrifter/bransjer: Prosjektorienterte virksomheter i olje og gassbransjen, fra operatørselskaper til prosjekteringsfirma og utførende kontraktører Byggherrer, rådgivende ingeniører og entreprenører i bygg og anlegg Produksjonsbedrifter Konsulentbedrifter og IKT-selskaper Svært mange av våre studenter ender i ledende stillinger, og aktuelle stillinger i disse virksomheter kan være: Prosjektleder Prosesseier Prosjekteier Rådgiver KONTAKTPERSON Professor Bjørn Andersen, bjorn.andersen@ntnu.no EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Beslutningsprosessen ved statlige byggeprosjekter Kostnadsestimering i bygg- og anlegg Prosjektprosesser og prosjektverktøy i offshore-virksomhet Dynamisk risikostyring i olje- og gassprosjekter Forbedring og prestasjonsmåling av logistikkfunksjon Vurdering av systemet for prestasjonsmåling og benchmarking i energibransjen Foto: NTNU 21

22 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON HOVEDPROFIL PRODUKSJONSLEDELSE Produksjonsledelse er ledelse, planlegging og styring av bedriftens produksjons- og logistikkprosesser. Fagområdet omfatter produksjonslogistikk og verdikjedestyring med fokus på produksjonsstrategi, lean produksjon og anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Faggruppen samarbeider tett med flere fagmiljø ved NTNU og SINTEF. Dette gir mulighet for deltagelse i spennende forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med norske industribedrifter. Viktig er også vårt samarbeide med internasjonale fagmiljø og bedrifter. Faggruppen er ledende i Norge, og er på et høyt internasjonalt nivå. DU KAN FOR EKSEMPEL LÆRE OM Prinsipper, teknikker og metoder for å analysere og utvikle nye løsninger for produksjon og logistikk Produksjonsstrategier og hvordan produksjon bør styres og organiseres i en bedrift eller i globale konserner Fremtidens høyautomatiserte fabrikker Hvordan IKT kan støtte bedriftens produksjons- og logistikkaktiviteter Hvordan designe og styre komplekse varestrømmer i EMNER Sentrale emner innen produksjonsledelse er: Produksjonsledelse TPK4100) Produksjonslogistikk (TPK4135) Verdikjedestyring (TPK4160) ERP og PLM systemer TPK4165) Produksjonsstrategi (TPK4180) BRANSJENE VI BETJENER OG JOBBMULIGHETENE Med en mastergrad i produksjonsledelse har du som student meget gode og varierte jobbmuligheter. Av de mest vanlige kan nevnes følgende bedrifter/ bransjer: Alle typer vareproduserende bedrifter Næringsmiddelindustrien Grossist- og handelsbedrifter Transport- og telekommunikasjonsbedrifter Oljeselskaper og alle typer bedrifter som leverer varer og tjenester til denne sektoren Skipsverft, maritim industri og leverandør industri Offentlig virksomheter inkludert statlige bedrifter Konsulentbedrifter og IKT-selskaper SVÆRT MANGE AV VÅRE STUDENTER ENDER I LEDENDE STILLINGER, OG AKTUELLE STILLINGER I DISSE VIRKSOMHETER KAN VÆRE Leder for produksjons-, logistikk- eller verdikjedeoperasjonene i bedriften Planlegger Prosjektleder Konsulent KONTAKTPERSON Professor Jan Ola Strandhagen, JanOla.Strandhagen@sintef.no EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Design og styring av effektive reservedelsforsyningskjeder ERP-systemer, styringsmodeller og produksjonsplanlegging i en produksjonsbedrift Metoder og verktøy for verdikjededesign Benchmarking i en butikkjede Differensiert styring av matproduksjon og verdikjeder Prestasjonsstyringssystem for engineer-to-order verdikjeder 22

23 Studieretning Produksjons- og kvalitetsteknikk HOVEDPROFIL PRODUKSJONSTEKNOLOGI Hovedprofilen er rettet mot avansert produksjonsteknologi, additiv tilvirkning, bearbeiding, måleteknikk, automatisering, robotteknikk og mekatronikk. Hvis du tar utdannelse i produksjonsteknologi kan du bidra i utviklingen av bærekraftig norsk vareproduserende industri. Denne industrien har produkter med høy verdiskapning og benytter automatisert produksjon tilpasset små serier og hurtig omstilling. En høy automatiseringsgrad er avgjørende for lønnsomheten. Studenter som velger dette fagområdet får lære hvordan de kan bruke verktøymaskiner og roboter, og hvordan de kan bruke robotsyn, målesystemer, elektronikk, datasystemer og mekatronikk. De kommer dermed ut med solid kompetanse på design av automatiske produksjonssystemer og datastyrte mekaniske systemer. DU KAN FOR EKSEMPEL LÆRE Å Designe robotsystemer for montering, sveising og sliping Designe automatiserte produksjonslinjer Bruke mikrokontrollere, programmerbare logiske styringer og elektronikk i design av produksjonssystemer Programmere maskiner som freser ut komplekse geometriske former Produsere avanserte produkter og verktøy med additiv produksjon ved bruk av industrielle 3D-printere Bruke kunstig intelligens for å optimalisere produksjon Designe datatastyrte mekaniske systemer (mekatronikk) EMNER Sentrale emner innenfor Produksjonssystemer er: Mekatronikk (TPK4125) Industriell mekatronikk (TPK4128) Robotteknikk (TPK4170) Avansert industrirobotteknikk (TPK4175) Produksjonsteknologi (TPK4190) Verkstedteknisk måleteknikk (TPK4195) AKTUELLE VALGBARE EMNER FOR YTTERLIGERE SPESIALISERING Maskinkonstruksjon og mekatronikk (TMM4150) Produktutvikling og IT (TMM4130) Instrumentering og måleteknikk (TTK4110) Datastyring (TTK4120) JOBBMULIGHETER Når du har fullført mastergraden i produksjonssystemer, vil du få jobb i: Produksjonsbedrifter innen bilindustri, flyindustri og forsvarsindustri. Leverandørindustrien til offshore og subsea virksomhet Vareproduserende industri Maritim industri KONTAKTPERSON Professor Olav Egeland, olav.egeland@ntnu.no EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Foto: NTNU Prosjekt- og masteroppgaver utføres i mange tilfeller i kontakt med en bedrift, eller i sammenheng med EU-finansiert forskning. Noen eksempler på masteroppgaver: Robotisert betjening av bearbeidingsceller for aluminiumsprodukter Optimalisering av maskineringsprosess med robusthet og pålitelighet i fokus Bearbeidingsstasjon for karosserideler i plast Styring av maskiner via internett CNC-system for 5-akse laboratoriefresemaskin Bruk av sensorer i freseoperasjoner Modellering og optimalisering av lagvis fremstilling Utvikling av konsept for ny montasjeavdeling for kortlåssystemer Simulering og kontroll av sveiseoperasjoner for bilrammer 23

24 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON HOVEDPROFIL SIKKERHET, PÅLITELIGHET OG VEDLIKEHOLD Faggruppen innenfor sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold har et nært samarbeid med avdeling for Sikkerhet og pålitelighet ved SINTEF. Sammen er vi en av de største og sterkeste faggruppene som finnes internasjonalt innenfor fagområdet. INNENFOR DETTE OMRÅDET KAN DU FOR EKSEMPEL LÆRE OM Å redusere risiko knyttet til tekniske systemer for mennesker, miljø og materielle verdier redusere sårbarheten til tekniske systemer og informasjon bistå i utvikling av komponenter og systemer slik at de får lang levetid, få feil og liten nedetid verifisere at komponenter og systemer oppfyller sikkerhets- og pålitelighetskrav fra kunder og myndigheter analysere hvorfor og hvordan ulykker skjer utvikle konsepter og planer for effektivt vedlikehold av teknisk utstyr samle og analysere erfaringsdata fra drift og vedlikehold av teknisk utstyr optimalisere vedlikehold med hensyn på kostnader og driftsregularitet gjennomføre levetids-kostnadsanalyser (LCC analyser) EMNER Som student innenfor sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold kan du for eksempel velge følgende emner: Industriell sikkerhet/pålitelighet (TPK4120) Risikoanalyse (TPK5160) Driftssikkerhet vedlikehold (TPK4140) Risikostyring i prosjekter (TPK5115) Pålitelighetsstyring (TPK5165) FOR Å OPPNÅ EN ØNSKET SPESIALISERING, KAN DU VELGE EMNER FRA ANDRE INSTITUTT. EKSEMPLER PÅ SLIKE EMNER ER Helse, miljø og sikkerhet Metoder og verktøy i sikkerhetsstyring (TIØ4205) Risikoanalyse og sikkerhetsledelse i maritim transport (TMR4130) Levetidsanalyse (TMA4275) BRANSJENE VI BETJENER OG JOBBMULIGHETENE Når du har fullført mastergraden innenfor sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold, vil du kunne få jobb i: Et av de mange konsulentselskapene innenfor fagområdet. Flere av disse, som Det Norske Veritas, Scandpower og Safetec, har også omfattende virksomhet i utlandet. Et oljeselskap eller en leverandør til oljeindustrien. I den senere tid har det vært spesielt sterk fokus på påliteligheten til utstyr som plasseres på havbunnen Prosess- og produksjonsindustrien Jernbanen (Jernbaneverket, NSB, Flytoget og CargoNet) Vare- og tjenesteproduserende industri Offentlig virksomhet KONTAKTPERSON Professor Jørn Vatn, jorn.vatn@ntnu.no EKSEMPEL PÅ MASTEROPPGAVER Prosjekt- og masteroppgaven er vanligvis knyttet til industrielle problemstillinger. Masteroppgaven utføres i de fleste tilfellene hos en bedrift, eller ved et utenlandsk universitet. Noen eksempler på masteroppgaver: Pålitelighetsvurdering av undervanns produksjonssystemer Vedlikehold og sikkerhet på en offshore plattform Innsamling og analyse av erfaringsdata Analyse av sikkerhetsbarrierer Pålitelighetsstyrt vedlikehold innenfor jernbanevirksomhet Effektivt vedlikehold Bruk av miljørisikoindikatorer Risikoanalyse av utblåsning 24

25 Studieretning Produksjons- og kvalitetsteknikk 25 Foto: Geir Mogen/NTNU

26 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON STUDIERETNING INDUSTRIELL MEKANIKK «Industriell mekanikk tilbyr deg fag med tidløs kunnskap som du bare har anledning til å lære deg mens du går her på NTNU» 26 Ill.: Bjørn Helge Skallerud

27 Studieretning Industriell MEKANIKK Ill.: Lucas Omar Müller Denne studieretningen kobler grunnleggende elementer fra hele fagområdet mekanikk; statikk, fasthetslære, dynamikk og fluidmekanikk, til industrielle anvendelser, bl.a. innenfor brudd- og skademekanikk, materialteknologi og transportsystemer for olje og gass i petroleumsteknologi. En litt annen type anvendelse finnes i biomekanikk, som kobler mange av mekanikkens elementer til medisinsk teknologi. Studiet har hovedfokus på teoretisk/numeriske metoder, men med innslag av empirisk/eksperimentelle elementer fra laboratorie- og driftsforsøk, og det gir en teknologisk profil på toppen av brede generiske grunnkunnskaper. Målet er å utdanne handlekraftige og omstillingsdyktige kandidater som er godt skikket for dagens og særlig morgendagens utfordringer i vårt teknologiske samfunn, både mot konstruksjons- og strømningsrelaterte problemområder, med fellesnevner industriell eller anvendt mekanikk. HVORFOR VELGE INDUSTRIELL MEKANIKK? «Industriell mekanikk tilbyr deg fag med tidløs kunnskap som du bare har anledning til å lære deg mens du går her på NTNU. Fagene innenfor mekanikk baserer seg i stor grad på å gi studentene valuta for tiden de legger ned i studiet, og visshet om at de virkelig sitter igjen med noe varig etter å ha tatt disse fagene. De fleste store bedrifter etterspør studenter med god kompetanse innenfor mekanikk og strømningsteknikk. Kontakten med faglærerne er god, samarbeidet i klassen er bra, og dette er helt avgjørende for din læringssituasjon.» Aksel M. Schjerpen (tidligere Ind.Mek. student) Studiet omfatter det forholdsvis brede fordypningsområdet (hovedprofil) Anvendt mekanikk; som inneholder både faststoffmekanikk og strømningsmekanikk med fokus på de tre fagområdene: beregningsorientert mekanikk (CFD og FEM-beregninger). faststoffmekanikk turbulens og flerfasestrømning 27

28 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON FAGMATRISEN Hovedprofilen i studieretningen fremgår delvis av fagmatrisen nedenfor. SEM. 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 10 MASTEROPPGAVE 9 KOMPLEMENTÆRT EMNE FORDYPNING OG PROSJEKT 8 EKSPERTER I TEAM INGENIØREMNE - ANNET STUDIEPROGRAM TEP4112 TURBULENT STRØMNINGER TKT4135 MATERIALMEKANIKK TKT4145 ELEMENTMETODEN /ING.VIT VALGBART STUDIERETN. 7 TMM4160 BRUDDMEKANIKK TEP4240 SYSTEMSIMULERING TEP4156 VISKØSE STRØMNINGER TKT4150 BIOMEKANIKK KOMPLEMENTÆRT EMNE TEP4135 STRØMNINGSLÆRE TKT4192 ELEMENTMETODEN /STYRKE TEP4165 NUM. VARME- OG STRØMNINGSTEK. VALGBART STUDIERETN. 6 TTK4105 REGULERINGSTEKNIKK TPK4125 MEKATRONIKK TEP4130 VARME/MASSETRANSPORT TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 TKT4145 ELEMENTMETODEN /ING.VIT TKT4180 KONSTRUKSJONSMEKANIKK TKT4140 NUMERISK BEREGNINGER M/ DATALAB TKT4102 DYNAMIKK 5 TIØ4258 Matematikk 4 TIØ4258 TEKNOLOGILEDELSE 1 TKT4124 MEKANIKK 3 TEP4135 STRØMINGSLÆRE TPK4100 PRODUKSJONSLEDELSE (PUP5) 28

29 Studieretning Industriell MEKANIKK * Oversikt publisert med forbehold om evt. endringer. Studenter bør alltid konferere med studieplanen. Fagene: (1) TKT4124 Mekanikk 3, (2) TEP4135 Strømningslære og (3) TKT4140 Numeriske beregninger m/datalab, er viktige i 5. og 6. semester, for å etablere enhetlige og generiske beskrivelser av deformerbare medier («faste» og «flytende»), og for å etablere ferdigheter i systematiske metoder for numeriske beregninger av slike mekaniske systemer. Innvalgsfag i 8. semester mot fordypningen i 9. semester er: (1) TEP4112 Turbulent strømning og (2) TKT4145 Elementmetoden i ingeniørvitenskapen mot spesialisering innen henholdsvis strømningsmekanikk og faststoffmekanikk. FAGLIGE KONTAKTPERSONER Bjørn Skallerud Leif Rune Hellevik KORT OM HOVEDPROFILEN ANVENDT MEKANIKK Her er det fokus på mekanikkbaserte modeller og på beregningsmetoder mest numeriske som er generelle nok til å løse realistiske problemer ut fra grunnleggende prinsipper. Dette kan være ikke-lineær oppførsel av materialer og konstruksjoner (for eksempel ved plastisitet og store forskyv ninger), eller innvirkning av turbulens på strømning i roterende maskiner og andre prosess komponenter. Hensikten med slike beregninger er ofte å utnytte materialer mest mulig effektivt og å få vite mest mulig om oppførselen til konstruksjoner og mekaniske systemer i ekstreme situasjoner. Verktøyet er datamaskiner og dataprogram basert på elementmetoden, differansemetoden eller endelige volumers metode. strømning langs en vegg med endelig ruhet. På en enda finere skala gjøres det molekyldynamikk (MD) simuleringer, for å studere utvikling av blant annet dråpe- og partikkelsystemer som gjennomgår store dynamiske og termiske forandringer i industrielle prosesser. BRANSJER OG JOBBMULIGHETER Arbeidsmarkedet for kandidater med spesialisering i anvendt mekanikk er mangslungent og går over mange bransjer. De fleste jobbene finnes i de store industribedriftene, som Hydro, Statoil, Aker Engineering, Elkem, Kongsberg Aerospace og Veritas, men der er også et marked i forskningsbedrifter som Sintef, IFE og Scandpower, og i mindre nisjebedrifter. Generelt kan vi si at du kan få jobb innen Rådgivende ingeniører Engineeringselskaper Teknologibedrifter og oljeselskaper Mekanisk industri Entreprenører Videreutdanning (PhD) => Forskning + Undervisning Legg spesielt merke til den siste muligheten her. En god mastergrad i Industriell mekanikk er et utmerket utgangspunkt for et PhD studium (som tar 3-4 år). Et eksempel på slike beregninger er kollaps av et konstruksjonselement i form av et sylinderskall ved hjelp av elementmetoden, og et annet eksempel er direkte Navier-Stokes simulering (DNS) av turbulent 29

30 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP > PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKSJON EKSEMPEL PÅ TIDLIGERE MASTEROPPGAVER Numerisk analyse av stasjonære og voksende sprekker i plater og sylindriske skall ved bruk av fjærelementer Bruddmekanisk kapasitetsvurdering: Modellering og beregning av indre og ytre sprekker ved bruk av skallelementer og linjefjærelementer Numerisk analyse av konstruksjons-kollaps: Ikke-lineære effekter av materialoppførsel. A study of the various biomechanical parameters on femur based on the finite element method. Simulation of the strain history in the heart wall of the left ventricle using a kinematic model. Utvikling og testing av turbulensmodeller. Todimensjonal beregning av stratifisert tofase strømning. Grensesjiktstrømning i våtgass-kompressor Transient strømning i gasstransport 30

31 Studieretning Industriell MEKANIKK 31 Ill.: Simen Aamodt