Arctic Seaweed, Søknad Akvakultur Lokalitet Brattøyna , Feb Ø Ø Ø Ø

Transkript

1 1 Søknad Akvakultur Anlegg i Sjø, Lokalitet Brattøyna 1.Området Lokalitet Vedlegg 1 Kartvedlegg med anleggsplassering på lokalitet Fig. 1 Koordinater makroalgedyrkningsanlegg Brattøyna NV SV SØ NØ Senter N N N N N Ø Ø Ø Ø Ø

2 2 2. Planstatus og arealbruk Brattøyna 2.1.Vedlegg Gulen Kommuneplan Fig. 2.1: Omsøkte areal ved Brattøyna AK22 i forhold til Gulen Kommuneplan. Kilde: Gulen Kommune.

3 3 2.2.Vedlegg verneområder naturtyper Fig. 2.2: Lokalt viktige friluftsområde (FRIDA). Kilde: Gulen Kommune Vedlegg Sjøfugllokalitet Fig Sjøfugllokalitet merket med grønt. Kilde: Gulen Kommune

4 4 2.3.Vedlegg Avløp Fig Nærmeste Kommunale avløp ved Byrknes, 10km avstand. Kilde: Kystinfo 2.4.Vedlegg Farled Fig Avstand til farled, 380m. Kilde: Kystinfo

5 5 2.5 Behov for søknaden Arctic Seaweed AS (ASW) ble stiftet Bedriften har som formål å drive med produksjon og salg av makroalger, samt avledede produkt. ASW skaper innovative produkter for kommersiell utnyttelse av marine makroalger og ønsker å formidle denne kunnskapen videre for å løfte industrien. Bærekraftige visjoner står sentralt i alle ledd. Dyrking av makroalger er en næring i sterk vekst med et stort potensiale både nasjonalt og internasjonalt. Prognosene for vekst i fremtiden er basert på gode produksjonsforhold langs Norskekysten, potensielt godt miljøregnskap og behovet for økt matproduksjon fra havet og omstilling mot marin bioøkonomi. Det er estimert at makroalger kan generere 40mrd NOK for Norge i 2050 (Verdiskapning basert på produktivt hav i 2050, DKNVS og NTVA,. 2012) ASW har relevant kompetanse for å lykkes med kommersialisering av makroalger ved følgende personer i styret: - Kim Kristensen, styreleder. Salg og prosjekt direktør PARAT Halvorsen AS. Bred erfaring innen marked og salg. - Thomas Netland, styremedlem. Arctic Seaweed, Erfaring innen innovative akvakulturprosjekter. - Annelise Chapman, styremedlem. Daglig leder TANGO Seaweed, kompetanse innen Kystøkosystem, makroalger og deres bruksområder. - Lars Eidesvik, styremedlem. Deleier Eidesvik Offshore, erfaring fra offshore næringen og tidligere akvakulturprosjekter. - Børre Fjeld Halvorsen, styremedlem. Rådgiver i Start Holding, tidligere direktør for salg og distribusjon i Netcom. For å bidra til kommersialiseringen av makroalgeindustrien så ønsker ASW å konsentrere seg om å effektivisere prosessen ute i sjøen. Målet med denne effektiviseringen er å få et billigere sluttprodukt som er attraktivt for større bruksformål som dyrefor, fiskefor, biobrensel etc. Makroalgenæringen i Europa må industrialiseres for å nå de estimerte prognosene for fremtiden. ASW ønsker i tillegg å selge selve anleggsteknologien videre til andre makroalgeaktører, både nasjonalt og internasjonalt. Det forventes kunnskapssamlinger og bedriftsbesøk på anleggene, og denne aktiviteten vil således skape gode synergier for vertskommunen og regionen. Lokasjonen Brattøyna tilfredsstiller ASW sine kriterier og området har tilsynelatende svært egnede forhold med tanke på tilførsel av næringsrikt vann og tilgang til sollys. Det forventes også at Firda Seafood AS sine oppdretter i området vil gi en positiv effekt i form av økt næringssalt-tilførsel til makroalgeproduksjonen. Makroalgene vil igjen rense området på en naturlig måte. For å bidra til et forbedret økosystem så ønsker ASW å lage fiskefor av makroalgene, slik at man får et bærekraftig integrert havbruk som vil skape gode synergier for aktørene i området. Det omsøkte arealet har en total størrelse på m2 (345 dekar). ASW forventer med sitt nye anlegg å øke biomassen per areal kraftig i forhold til kjent dyrkningsteknologi, bedriften forventer en årlig biomasse produksjon på tonn våt vekt.

6 6 Det omsøkte arealet er allerede regulert for akvakultur. Med tanke på ASW sine nye egenskaper hvor man ikke skjemmer naturopplevelsen så ser vi ikke for oss at det skal oppstå konflikter, se avsnitt 2.6. ASW Kultiveringsanlegg. Tvert om, ASW vil tilføre området en ny spennende og bærekraftig industri. I valg av arealet har ASW lagt mest vekt på: - Egnete geografiske, hydrografiske og lysforhold for taredyrking. Samt at områdene egner seg for videreutvikling og testing - Tilgjengelighet - Arealkonfliktfrie områder - Nærhet til fiskeoppdrett for å skape et bærekraftig integrert havbruk. - Avstand til kaianlegg og mulig infrastruktur for prosessering. ASW søker samtidig akvakulturtillatelsen Vindøyna , i Fjell Kommune. Valg av to områder med forskjellig geografi inngår i bedriften sin strategi om å teste ut de forskjellige egenskapene til lokalitetene. Samtidig har ASW en strategi om å ekspandere driften raskt, for å tilfredsstille det forventede markedet. ASW forventer drift på Brattøyna i Gulen Kommune, og Vindøyna i Fjell Kommune høsten Dette forutsetter anleggsmontering i løpet av sommeren ASW vil samarbeide med Hortimare AS, som er forventet å levere stiklinger til sukkertare. Morplantematerialet vil være hentet fra området og ASW vil hele tiden forholde seg til retningslinjene knyttet til bruk av lokale arter. Sukkertare er arten der dyrkningskunnskapen i Norge har kommet lengst. I praksis vil stiklingene bli satt i sjøen i løpet av høsten, og høstet inn igjen i slutten av Mai måned. Det er mot sommeren makroalgene virkelig gror, men på grunn av påslag av andre organismer så må man i dag høste råvaren tidligere enn man ønsker. ASW ønsker med sine nye egenskaper å blant annet utforske mulighetene for forlengelse av sesongen, se avsnitt 2.1 ASW Kultiveringsanlegg ASW Kultiveringsanlegg ASW ønsker å sette ut en ny type anlegg som har fokus på biomasse økning og effektivitet, samt miljøhensyn. Med tanke på miljøhensyn og akvakulturtillatelse så vil ikke kultiveringsanlegget til ASW være synlig fra overflaten og vil dermed redusere potensielle områdekonflikter i forhold til flytende anlegg. - Ingen overflatebøyer, ingen synlige inngrep. ASW tenker også at mindre hobbyfartøyer kan farte over området, mens større skipstrafikk må styres utenfor. Anlegget vil ligge minimum 1,5m under overflaten. - Justere dybde. Vi vil med denne egenskapen teste biologiske utfordringer man kjenner til i dag. - Heving og senkning. Under høsting må anlegget heves til overflaten, men tidsrommet her vil bli meget kort da ASW ønsker å gjøre mest mulig av disse prosessene på land. Utformingen av anlegget er nytt, men det er kjente teknologier satt sammen til et nytt bruksområde. De forskjellige komponentene vil bli satt sammen og dimensjonert etter gjeldene krav for de aktuelle industriene: industrirørlegging og havbruk. ASW vil bruke etablerte aktører innen hver industri for å sikre at anlegget tilfredsstiller krav til styrke og påkjenninger.

7 7 Anlegget består i sin helhet av et bunnelement med lodd og anker som forankring. Videre går anlegget opp i en flytende ramme hvor makroalgemodulene er festet. Denne øverste rammen med makroalgemodulene er som nevnt nedsenket minimum 1,5m fra overflaten. ASW bruker etablerte utstyrleverandører og vil forholde seg til retningslinjene inne havbruk og lakseoppdrett. Fig Anleggsdesign og forankring er utarbeidet av Egersund Trading. Se vedlagt notat for bekreftelse av oppsett til forankring. I senket tilstand vil anlegget være forankret av lodd som primærsikring, samt anker som sekundærsikring. I hevet tilstand(høsting/såing) vil ankerene være primærsikringen. Dette er en meget tidsbegrenset tilstand, og den vil bli gjennomført under fine værforhold Anleggsdesign og forankring Fig

8 8 3. Helse- og velferdshensyn Brattøyna 3.1 Vedlegg avløp i området Det nærmeste kommune avløpet i området er ved Byrknes, hele 10km (luftlinje) avstand fra den omsøkte lokaliteten. Dette avløpet er ikke relevant i forhold til drift av makroalgedyrking ved Brattøyna. se vedlegg 3.1. Vedlegg 3.1. Fig 3.1. Avstand til nærmeste kommunale avløp, 11km. Kilde: Kystinfo

9 9 3.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse ASW og Firda Seafood AS ønsker å samlokalisere lakseoppdrett og taredyrking for å skape gode synergier for begge selskap og miljøet rundt. Den omsøkte lokaliteten vil være omgitt av tre forskjellige oppdretter fra Firda Seafood med en avstand på 1-1,3km. De tre oppdrettene er: Kuøyna, Vatnøy og Leiholmane. Etter alt vi vet om makroalger i dag, har ikke samlokalisering med fisk, blåskjell- og andre marine oppdrettsarter særlig negative effekter på de enkelte artene. Tvert imot: gjennom å integrere oppdrett av flere arter fra forskjellige nivå i næringsnettet forventes det mer effektiv ressursbruk, bedre vannkvalitet og styrking av økosystemets funksjoner. Sistnevnte effekter kan bestå i at tarefelt kan fungere som oppvekstområder for rensefisk, som finner naturlig skjul i mellom makroalgene, og kan dermed virke positivt på lakselus-press i nærliggende fiskeoppdrettsanlegg. Generelt sett er makroalger som organismer så pass annerledes enn fisk at også sykdomsbærere og parasitter tilhører helt andre grupper enn for fisk, og makroalger må derfor vurderes separat fra andre typer akvakultur-organismer, når det gjelder smitterisiko. Det forventes at samlokaliseringen vil skape gode synergier for både makroalgene og fiskeoppdrettet. Det vil bli lagt stor vekt på at alt av stiklingsmateriale (morplanter) har sin opprinnelse etter gjellende retningslinjer, slik at ikke genetisk forurensing og blanding av økotyper blir et problem. Makroalgenæringen er som nevnt i enda i en tidlig fase og man kan ikke utelukke negative effekter på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag. ASW ønsker i fremtiden å bidra med erfaringer og kunnskap for å kartlegge både positive og negative effekter ved drift av stor skala anlegg. ASW er i dag involvert i MACROSEA prosjektet til SINTEF Ocean og en rekke andre nettverk for tarenæringen. ASW er også industripartner i en pågående RFF søknad, KOM TIL TARE prosjektet. Prosjektet har som hovedmål å tilrettelegge for økt næringsaktivitet innen taredyrking i kystsonen. 3.3 Driftsform ASW vil først sette ut dyrknings-substrat i løpet av høsten. Dyrkning-substratet(tau) vil da innført med stiklinger fra Hortimare AS ved bruk av «Direct Seeding» metoden. Anlegget vil så senkes ned slik at makroalgemodulene står 1,5m under overflaten. Det forventes at makroalgene vokser noen cm i løpet av høsten, før veksten igjen blir på et minimum i løpet av vinteren. I Februar-Mars forventer vi en vekst på ca. 15cm, og videre vekst opp til 1,5-2m frem mot sommeren. I dag høster man avlingen i Mai på grunn av påslag av andre organismer, men ASW ønsker å utforske blant annet forlengelse av sesongen. Når makroalgene da skal høstes inn så er ASW sin strategi å få råvaren til land så fort som mulig, for så å gjøre resten av høsteprosessen der. Dette vil redusere behovet for værvindu kraftig og i tillegg redusere aktiviteten ute på selve anlegget slik at man tar hensyn til naturopplevelsen i området. Anlegget vil være et utviklingsprosjekt innen industrialisering av makroalgenæringen i samarbeid med Innovasjon Norge. ASW vil altså hele tiden søke ny kunnskap og teste ut nye metoder for å effektivisere driften, samt minimere negative effekter på miljø (se nærmere opplysninger i under 4. Miljøhensyn).

10 10 4. Miljøhensyn ASW skal drive makroalgeproduksjon etter høyest mulig miljøstandarder, og har som formål å bidra til kunnskapsutvikling rundt bærekraftig drift og god forvaltning av en slik ny næring. Siden makroalger funksjonelt er planter, dvs. bruker sollys for å omdanne anorganisk næring til biomasse, er utgangspunkt for kultivering fundamentalt annerledes enn for kultivering av marine dyr (eks. fisk, skalldyr, sjøpølser eller tunikater), som er avhengig av næringstilførsel til kultiveringen. Makroalger tar opp all næring fra vannmiljøet i oppløst form og gjennom hele overflaten. Gode dyrkingsbetingelser betyr i prinsippet god tilgang til sollys gjennom hele året, god tilgang til næringssalt (enten fra nærliggende næringskilder som fiskeoppdrett, eller gjennom gode strømforhold eller begge deler), og godt vannmiljø. Turbiditet i vannet vil påvirke maksimal dybde, der en kan forvente vekst, men i fjordsystem er det sannsynligvis mest relevant å dyrke på mellom 1 og maksimal 10m dybde. Erfaringene fra makroalgekulturer i norske fjorder, som ligger noen lunde skjermet fra vær og vind, tyder på at biomasse-tap fra kultivering er lite, selv under ekstreme værforhold. Derfor er ikke behovet for stor dybde under anlegget det samme som for fiskeoppdrett, og overføring av organisk materialet til økosystemet er antakelig lite. I periodene, der biomassen på anlegget er høyt (fra mars til mai), der også dagene blir lengre og mye sollys er tilgjengelig, vil makroalgene for det meste tar opp CO2 og produsere oksygen. I mørke perioder forbruker makroalger oksygen, men i disse periodene er biomassen veldig lite. Utover kapasiteten for å rense vannmiljøet for eksessivt næringsstoff (nitrat, fosfat, ammonium), kan makroalger også oppkonsentrere forurensende organiske stoffer og tungmetall. Dette kan muligens brukes som en viktig funksjon, men er lite hensiktsmessig når en tenker å bruke biomassen til mat og fôrprodukt. Vi ser ikke for oss at slik forurensing blir et problem i det omsøkte området. I tillegg til positive effekt på selve vannmiljø (tilførsel av oksygeninnhold, opptak av CO2 og opptak av næringssalt), fungerer makroalgefelt som sekundære habitat og økosystem, der både fisk, krepsdyr og diverse andre pelagiske arter oppholder seg (eksempel Hortimare anlegg i Solund). I tillegg til produksjon av biomasse, kan en derfor vurdere å bruke makroalge-kultiveringsanlegg i sammenheng med økosystemtjenester, levert til kystsonen. Likevel er kunnskap om effekt av makroalgekultiveringen på miljø fortsatt begrenset, spesielt når det gjelder stor-skala kommersielle anlegg, og følgende potensielle negative effekter bør vurderes fortløpende: 4.1.Tap av biomasse fra makroalgeanlegget Med ASW sitt nedsenkede anlegg vil faren for tap av avling samt ødeleggelse av utstyr reduseres kraftig da anlegget ikke vil bli utsatt for kreftene på overflaten. Likevel er det mulig at det kan oppstå tap, og i tillegg kan enkelte makroalger være utsatt for dekomposisjon og dermed føre til delvis tap av biomasse. Slik materialet kan drive bort og sakte synke mot bunnen; men på grunn av stor oppdrift vil en ikke forvente store ansamlinger av biomasse under anlegget eller andre plasser; heller at materialet spres over større areal om større tap skulle unntaksvis skje. Ved eventuelt tap av biomasse vil den sannsynligvis bidra positivt ved å tilføre næring til organismene på større dyp.

11 Skygge-legging av dypere vannmassene under tarefeltet Innen dyrkingsfeltet blir målet å optimalisere makroalgevekst og utnytte arealet på anlegget mest effektiv. Dette betyr at makroalgene vil bli stående så tett som mulig i de øverste vannsjiktene (ned til maks 10m) uten at veksten blir forringet. Sollyset som blir absorbert av makroalgebiomasse i disse øverste sjiktene vil ikke bli tilgjengelig lenger nede for evt. andre autotrofe organismer. I det omsøkte arealet er dybden hvor makroalgemodulene til ASW skal stå 50-60m. Det er ytterst sjeldent at man får sollys og andre makroalger ned til 30m, anlegget vil således ikke påvirke naturlig forekomst av alger i dette tilfellet. 4.3.Mekanisk barriere for sjø-pattedyr, fugl og fisk Det kan tenkes at dyrkingsanlegget fungerer som et hinder for marine pattedyr. Når biomasse står på det tetteste, vil anlegget kunne utgjør et tett makroalgefelt de øverste meterne i vannet. Substratene for dyrking består av kun vertikale tau, det dannes altså ikke et potensielt fangstnett bestående av både horisontale og vertikale tau. Både tauene og påvekst av biomasse vil være svært synlige for alle dyr og til en viss grad representere naturlige makroalgeforekomst i sjøen. Vi antar derfor at risikoen for at sjøpattedyr skulle feste seg i anlegget er svært lav. Det samme gjelder for fugl og fisk, som eventuelt oppholder seg i området Sjøfugl lokalitet, Nordre Glavær Fig Sjøfugllokaliteten er merket med grønn. Kilde: Gulen Kommune

12 Utslipp av kjemikalier Det er ingen kjemikalier som brukes til makroalgedyrking i sjø. Heller ikke under utsetting eller høsting er det forventet bruk av kjemikalier. 4.5.Restriksjoner på fiske Det vil ikke være mulig å drive fiske inne i området, da anlegget forhindrer dette. Men, anlegget vil trekke til seg et stort biologisk mangfold og igjen skape nye, gode fiskeplasser rundt området. 4.6.Forandring av strømforhold / bølgedemping Med et felt av tett voksende makroalgebiomasse, kan det forventes en del turbulens i de øverste vannsjiktene. Denne effekten er ønskelig, for den bidrar til økt tilførsel av næringssalt til makroalgene og av næring til organismer som oppholder seg i feltet. I tillegg vil oksygen fra overflaten distribueres lenger nede. Det daglige budsjettet for oksygen-produksjon eller -forbruk er positiv på gjennomsnittlig vanntemperatur. Mens strømmen på overflaten vil bli noe forsinket, blir strøm i dypere vannlag (>10m) ikke forandret.

13 Lokalt viktig friluftsområde Det omsøkte arealet ligger inne i et område som er regulert for natur og er et lokalt viktig friluftsområde. Kommuneplanen gir imidlertid ingen spesifikke restriksjoner for dette området, og som det vises på kommuneplanen så blir samme området benyttet til havbruk i dag Gulen kommuneplan Fig Omsøkte arealet AK22, Gulen Kommuneplan. Kilde: Gulen Kommune Lokalt viktig friluftsområde Fig Lokalt viktig friluftsområde. Kilde: Gulen Kommune

14 14 5. Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Trafikken i det omsøkte området er meget lav. Området er 380m fra nærmeste farled. Det omsøkte området har tidligere vært benyttet til fiskeoppdrett og således ikke vært til hinder for rutegåendetrafikk. Ellers er mesteparten av trafikken i området er knyttet til de omliggende oppdretter og hobbytrafikk. ASW vil sørge for at denne trafikken ikke blir forhindret og har en dialog gående med Firda Seafood angående dette. Med tanke på fyrlykter og navigasjonslys i området så vil ikke ASW sitt areal påvirke disse. Det vurderes at det omsøkte området ikke vil ha noen negativ innvirkning på skipstrafikken i området. Som nevnt tidligere så ønsker ASW at mindre hobbyfartøy skal kunne farte over området, så lenge båtenes dypgående er maks 1,5m. De fleste hobbyfartøy stikker ikke dypere enn dette. Selv om ASW sitt anlegg i seg selv ikke har behov for overflatebøyer, så forventes det at Kystverket ønsker en markering av området ved bruk av kardinalmerker eller andre typer merker. ASW vil selvfølgelig innrette seg deretter. Fig. 5.1 Det omsøkte arealet vises ift skipstrafikk og farled. Kilde: Kystinfo

15 15 Fig Avstand til farled, 380m. Kilde: Kystinfo. ASW har en god kommunikasjon med eksiterende makroalgeprodusenter. Selskapet har etter avtale med TANGO Seaweed brukt samme oppsett og filosofi rundt søknadsteksten. Referanser Broch, O.J.; Skjermo, J. & Handå, A. 2016: Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal. Technical Report A27869 SINTEF. 66s. Chapman, A. S. & Hareide, N. R. (2009). The Green Corridor. Water Quality and Ecological Benthic Communities Revisited in a Western Norwegian Fjord System. REC Tech Reports. 57pp. Cottier-Cook, E. J. et al. 2016: Safeguarding the future of the global seaweed aquaculture industry. Policy Brief, United Nations University and SAMS. Skjermo, J. ; Aasen, I. M.; Arff, J.; Broch, O. J.; Carvajal, A.; Christie, H.; Forbod, S.; Olsen, Y.; Reitan, K. I.; Ristad, T.; Sandquist, J. Solbaken, R.; Steinhovden, K. B.; Wittgens, B.; Wolff, R. & Handå, A A new Norwegian bioeconomy base don cultivation and processing of seaweeds. Opportunities and R&D needs. Technical Report A25981 SINTEF. DKNVS og NTVA, Verdiskapning basert på produktivt hav i Kartverktøy, som har vært brukt Olex, alle gjeldende koordinatinformasjon for omsøkte arealet er tatt herifra. Kystinfo. Kartverktøy administrert av Kystverket.