1 Ressurser til FoU og innovasjon

Transkript

1 1 Ressurser til FoU og innovasjon Hallvard Berge Frank Foyn Hebe Gunnes Antje Klitkou Per Koch Kristine Langhoff Åge Mariussen Svein Olav Nås Terje Bruen Olsen Trond Einar Pedersen Bo Sarpebakken Lisa Scordato Knut Senneseth Ole Skorge Susanne Lehmann Sundnes Kaja Wendt Ole Wiig Lars Wilhelmsen

2 14

3 1 Ressurser til FoU og innovasjon 15 Moderne samfunns vekst, velferd og kulturelle utvikling er i stor grad betinget av godt utbygde og velfungerende forsknings- og innovasjonssystemer. Forskningspolitikk blir blant annet mulig i kraft av tilgang på statistisk informasjon om lands forskningsressurser og -systemer, og utviklingen av kriterier for å vurdere om den nasjonale forskningsvirksomheten er tilstrekkelig, og om virksomheten og ressursene er hensiktsmessig fordelt mellom forskningsområder, -institusjoner, -formål og typer forskning. Forskningspolitikken har etter hvert fått flere vurderings- og handlingsparametere, og dermed indikatorer, enn dem som angår FoU-ressurser. Blant annet har indikatorer for effektivitet og produktivitet, og for sammenheng og samspill, kommet til, slik det fremgår av andre kapitler i denne rapporten. Men ressursindikatorene har beholdt sin sentrale rolle, ikke minst som grunnlag for sammenligninger mellom land. Indikatoren for nasjoners samlede FoU-ressurser, målt som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP), fikk en renessanse med EUs såkalte Barcelona-mål fra 2001 om at Europas FoU-ressurser bør opp på 3 prosent av BNP innen I Norge har det den senere tid vært uvant mye offentlig debatt omkring forskningspolitikken og særlig spørsmålet hvorvidt det er riktig å velge mål av denne typen som kan være politisk iøynefallende og effektive, men samtidig også overforenklende og misvisende. I den nye forskningsmeldingen er BNP-målet tonet ned. Betydningen av indikatorenes rolle som retningsgivende for forskningspolitikken er imidlertid stadfestet sterkere enn noen gang med innføring av flere nye styringsindikatorer i meldingen. Forskningspolitikk er etter hvert også blitt til forsknings- og innovasjonspolitikk, og i dag er det særlig innovasjon som står sentralt i internasjonal sammenheng. Innovasjon omfatter bedrifters egenutførte FoU, men også innkjøpt FoU, anskaffelser av maskiner og utstyr brukt i innovasjonsøyemed, utgifter til ekstern kunnskap, produktdesign og forarbeid, kompetansebygging og utgifter til testing og markedsintroduksjon av innovasjoner. Det bedrifter anvender av ressurser for slike formål, inngår i registrerte utgifter til innovasjon i den grad de bidrar, eller er ment å bidra, til å utvikle nye teknologiske produkter og prosesser. I dette kapitlet presenteres resultater fra den nasjonale FoU-statistikken, herunder analyser av statsbudsjettet, samt resultater fra innovasjonsundersøkelsene og annen internasjonal statistikk. Kapittel 1.1 viser totale FoU-ressurser i Norge med hensyn til utførende sektor, finansieringskilder, fagområder, aktivitetstyper og tematiske prioriteringer. Vi presenterer denne gang også statistikk over norsk offentlig satsing innenfor feltet fornybar energi. For første gang har vi data til å gi en bredere presentasjon av FoU-innsats ved helseforetakene. Kapittel 1.2 går nærmere inn på universitets- og høgskolesektoren, og kapittel 1.3 beskriver FoU-innsatsen i instituttsektoren. Kapittel 1.4 analyserer FoU-virksomheten i næringslivets ulike bransjer, mens kapittel 1.5 beskriver de ressurser næringslivet bruker på innovasjon ut over egen FoU. I kapittel 1.6 gis en geografisk fordeling av FoU-ressursene etter de nye forskningsfondsregionene, mens kapittel 1.7 sammenligner Norges FoU- og innovasjonsressurser med andre land. I kapittel 1.8 inngår 11 såkalte fokusbokser. Dette er korte, signerte artikler som på ulike måter belyser ressursinnsatsen innenfor norsk forskning og innovasjon. Det fokuseres både på globaliseringens påvirkning på FoU-virksomhet, og mer metodiske artikler tar for seg selve FoU-begrepet og statistikkens sammenlignbarhet mellom de nordiske land. I tillegg har vi med en artikkel om forskningsstatistikkens utvikling i Norge. To artikler diskuterer de nye stortingsmeldingene innenfor feltet; forskningsmeldingen og innovasjonsmeldingen. En artikkel drøfter det geografiske paradokset i det norske innovasjonssystemet, og rammebetingelsene for fornybar energi diskuteres i en annen. Ressurssituasjonen ved norske universiteter, samt forskning i den norske høgskolesektoren i et euro peisk perspektiv, drøftes også. 1.1 Norges samlede FoUinnsats Ressursinnsatsen i de FoUutførende sektorene De samlede utgiftene til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge beløp seg til 37,4 milliarder kroner i Som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjorde FoU-utgiftene 1,64 prosent, se tabell Dette er en økning fra 2005 og I begge disse årene var BNP-andelen 1,52 prosent. Målt som andel av BNP er FoU-innsatsen i Norge dermed lavere enn ellers i OECD-landene, men andelen har nærmet seg OECD-snittet de siste par årene, se kapittel 1.7 for internasjonale sammenligninger av FoU-innsatsen. I alt 17,4 milliarder kroner ble brukt til FoU i næringslivet i Dette er 46 prosent av totale FoU-utgifter. I universitets- og høgskolesektoren ble det registrert 11,7 milliarder kroner eller 31 prosent. Instituttsektorens FoU-utgifter beløp seg til 8,3 milliarder kroner. Dette utgjorde 22 prosent av de samlede FoU-utgiftene. Sektorandelene var omtrent de samme i 2007 som i Lønnsutgiftene stod for 58 prosent av FoU-utgiftene og andre driftsutgifter for 34 prosent. De øvrige

4 16 1 Ressurser til FoU og innovasjon Tabell Totale FoU-utgifter i Norge i 2007 etter uførende sektor og finansieringskilde. Mill. kr. Finansieringskilde Næringslivet Offentlige kilder Utlandet Utførende sektor Totalt Totalt Herav: Oljeselskaper Totalt Herav: Forskningsrådet Andre kilder 1 Totalt Herav: EU-komm. Næringslivet , , ,9 825,2 333,2 444, ,9 56,6 Instituttsektoren 8 309, ,5 507, , ,3 312,0 862,4 253,7 Herav: Næringslivsrettede inst , ,7 384,6 902,9 605,0 123,0 365,4 118,6 Offentlig rettede inst ,9 580,8 122, , ,3 189,0 497,0 135,1 Univ.- og høgskolesektoren ,9 472,2 119, , ,9 544,4 285,0 171,7 Totalt , , , , , , ,3 482,0 Prosentvis andel av BNP 1,64 0,72 0,10 0,73 0,18 0,06 0,14 0,02 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk 8 prosent var kapitalutgifter, dvs. investeringer i utstyr, instrumenter, bygg og anlegg. Den relative fordelingen på utgiftstypene var i hovedsak den samme som i Høy realvekst De samlede FoU-utgiftene i Norge hadde en realvekst på 17,1 prosent fra 2005 til 2007, eller 8,2 prosent i gjennomsnitt per år. En mindre del av økningen skyldes at datagrunnlaget for FoU-virksomheten i helseforetakene er blitt bedre. Med korreksjon for dette blir den årlige realveksten på 7,4 prosent. Realveksten var betydelig høyere enn tilsvarende årlig vekst på 1,7 prosent i den foregående toårsperioden Vi må tilbake til midten av 1980-tallet for å finne en like høy realvekst. Veksten er høy også når man sammenligner med de andre nordiske landene. Ingen av disse hadde så høy realvekst som Norge mellom 2005 og Veksten i perioden var størst i næringslivet. I 2007 økte de reelle FoU-utgiftene med 9,5 prosent fra Industrien var fortsatt den største FoUaktøren i 2007, med 47 prosent av næringslivets FoUutgifter. Tjenestenæringenes andel var på 42 prosent. Tjenestenæringenes FoU hadde imidlertid en større økning fra 2006 enn industriens FoU. FoU-ressursene i næringslivet er nærmere beskrevet i kapittel 1.4. Ved universitetene og høgskolene utgjorde FoUutgiftene vel 11,7 milliarder kroner i Dette er en betydelig økning fra 9,1 milliarder kroner i Holder vi helseforetakene utenfor, utgjorde realveksten i universitets- og høgskolesektoren 15,2 prosent mellom 2005 og 2007, eller 7,3 prosent i gjennomsnitt per år. En viktig forklaring på veksten i FoUinnsatsen ved universiteter og høgskoler er at antallet forskningsstipendiater og postdoktorer har fortsatt å øke i denne toårsperioden. Disse gruppene har høye FoU-komponenter i stillingene sine. Økningen i sektoren var omtrent den samme for driftsutgifter som for kapitalutgifter. FoU-ressursene ved universiteter og høgskoler er nærmere beskrevet i kapittel 1.2. Instituttsektoren utførte FoU for 8,3 milliarder kroner i 2007, en økning på 1,4 milliarder fra Veksten i FoU-innsatsen var her noe lavere enn i de andre sektorene, men også instituttsektoren hadde en relativt høy realvekst med 4,9 prosent per år fra 2005 til Kapitalutgiftene i sektoren viste en vekst på 20 prosent, mot 5 prosent for driftsutgiftene til FoU. Vel 80 prosent av FoU-virksomheten i sektoren fant sted ved de nærmere 60 forskningsinstituttene som sorterer under «Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter». Den øvrige FoU-virksomheten ble utført ved institusjoner som ikke har FoU som hovedformål. FoU-ressursene i instituttsektoren er nærmere beskrevet i kapittel 1.3. Et lengre tidsperspektiv viser at det har vært ulik utvikling i de FoU-utførende sektorene. I 1970 var de tre sektorene om lag like store med hensyn til utgifter til FoU. I 2007 var næringslivet halvannen gang så stor som universitets- og høgskolesektoren og dobbelt så stor som instituttsektoren. Figur viser at utviklingen ikke har vært jevn. 2 milliarder i FoU ved helseforetakene 2007 er første år FoU-statistikken for helseforetakene er integrert i de ordinære FoU-undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. I FoU-statistisk sammenheng inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i universitets- og høgskolesektoren, mens de øvrige helseforetakene

5 1 Ressurser til FoU og innovasjon 17 Figur Totale FoU-utgifter i Norge i perioden etter utførende sektor. Faste 2000-priser. Mill. kr Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Næringslivet Universitetsog høgskolesektoren Insituttsektoren klassifiseres i instituttsektoren. Helseforetakene hadde FoU-utgifter på til sammen 2 milliarder kroner i 2007, herav 1,7 milliarder kroner ved foretak med universitetssykehusfunksjoner og 250 millioner kroner ved øvrige helseforetak. Se også kapittel med egen presentasjon av FoU ved helseforetakene Finansiering av FoU Av de totale FoU-utgiftene på 37,4 milliarder kroner i 2007 ble 16,4 milliarder kroner, eller 44 prosent, finansiert av næringslivet, se figur Dette er samme andel som i Vel 80 prosent av den næringslivsfinansierte FoU-virksomheten ble utført i næringslivet selv. Den offentlig finansierte FoU utgjorde 16,6 milliarder kroner, også 44 prosent og samme andel som i Utenlandske kilder stod for 3,1 milliarder kroner eller vel 8 prosent av FoU-utgiftene. Offentlig finansiert FoU utgjorde 0,73 prosent av BNP i 2007, mot 0,91 prosent for FoU finansiert av næringslivet, andre kilder og utlandet. I 2005 var de tilsvarende andeler henholdsvis på 0,66 prosent og 0,86 prosent. Dersom vi legger midler via Skatte- FUNN-ordningen til offentlige midler, utgjør FoUandelen av BNP finansiert av offentlige midler 0,75 prosent. Midlene fra SkatteFUNN utgjorde 450 millioner kroner i 2007, blant foretak med minst 10 sysselsatte. Dette var en nominell nedgang fra 2005, da OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter: Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Et hovedkriterium for å skille FoU fra annen beslektet virksomhet er at FoU må inneholde et element av nyskaping og reduksjon av viten skapelig og/eller teknologisk usikkerhet. Mer utførlige drøftinger av hvilke aktiviteter de ulike begrepene inkluderer, finnes i «Frascati-manualen» (OECD, 2002), norsk oversettelse i utdrag (NIFU, 2004). Se også metodevedlegget i rapporten. de utgjorde vel 500 millioner kroner. Se også kapittel 1.4, avsnittet «Svak nedgang i SkatteFUNN», der tall fra Skattedirektoratet omtales. I 2007 ble en noe større andel av offentlig finansiert FoU kanalisert direkte til universitetene og høgskolene og ikke via Norges forskningsråd. Andelen til universitets- og høgskolesektoren utgjorde 51 prosent i 2007 mot 49 prosent i 2005, se figur Forskningsrådets andel var 25 prosent i 2007 og 27 prosent i Næringslivets andel av midlene fra Norges forskningsråd utgjorde 8 prosent i 2007, en økning på 2 prosentpoeng fra Nærmere halvparten av Forskningsrådets FoU-midler i 2007 ble kanalisert 1 Tallene er basert på mottakerne av midlene og vil avvike fra oppgaver fra finansieringskildene.

6 18 1 Ressurser til FoU og innovasjon Figur Totale FoU-utgifter i Norge i 2007 etter finansiering og sektor for utførelse. Milliarder kr. Totalt: 37,4 milliarder kroner Finansieringskilde Næringslivet 16,4 Utlandet 3,1 2,0 0,3 0,8 Andre kilder 1,3 0,5 0,3 Offentlige kilder 16,6 14,1 1,8 0,5 0,8 Norges forskningsråd 4,2 0,5 10,4 5,4 Sektor for utførelse Næringslivet 17,4 Universitets- og høgskolesektoren 11,7 Instituttsektoren 8,3 Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Figur Offentlig finansierte FoU-utgifter i Norge i 2007 etter sektor for utførelse. Mill. kr og prosent ,9 (51 %) 4 205,9 (25 %) Universitetsog høgskolesektoren ,3 mill. kr 1 976,4 (47 %) Totalt ,5 mill. kr Norges forskningsråd 1 896,3 (45 %) Instituttsektoren 5 382,0 mill. kr 3 485,7 (21 %) 492,0 (3 %) 333,2 (8 %) Næringslivet 825,2 mill. kr FoU-virksomhetens finansieringskilder Følgende gruppering brukes i den nasjonale FoU-statistikken, se også blå boks om internasjonale sammenligninger i kapittel 1.7: Næringslivet: Midler fra industriforetak eller annen næringsvirksomhet. Mesteparten går til FoU i eget foretak. Offentlige kilder: Finansiering over departementenes budsjetter. Mesteparten er institusjonsbevilgninger, f.eks. grunnbudsjettmidler, og midler som kanaliseres via Norges forskningsråd, men det er også midler til programmer og prosjekter i regi av departementene og andre statlige institusjoner. En mindre del kommer fra fylkeskommuner, kommuner, statsbanker etc. Andre kilder: Egne inntekter ved universiteter og forskningsinstitutter, private fond og gaver, lån, innsamlede midler fra frivillige organisasjoner og SkatteFUNN. Utlandet: Midler fra utenlandske foretak og institusjoner, fond, EU, nordiske og andre internasjonale organisasjoner. Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk

7 1 Ressurser til FoU og innovasjon 19 Figur Totale FoU-utgifter i 2005 og 2007 etter finansieringskilde. Faste 2000-priser. Mill. kr Næringslivet (ekskl. oljeselskaper) Oljeselskaper Offentlige kilder (ekskl. Forsknings - rådet) Forsknings - rådet Andre innenlandske kilder Utlandet (ekskl. EU) EU Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk videre til universiteter og høgskoler, mens instituttsektoren mottok nesten like mye. Offentlig finansiert FoU økte reelt med 2,5 milliarder kroner eller godt over 19 prosent fra 2005 til Næringslivsfinansiert FoU økte reelt med 2,0 milliarder kroner eller 15 prosent. Den relative økningen var størst for oljeselskapene, med en realvekst på 37 prosent, og for utenlandske midler (uten - om EU) med 28 prosent. EU-midlene hadde reell nedgang på 7 prosent fra 2005 til Realøkningen i Forsk ningsrådets midler utgjorde knappe 13 prosent, se figur Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid Forskning og utviklingsarbeid kan deles opp i tre hovedkategorier; grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, se blå faktaboks om OECDs FoU-definisjon i kapittel I 2007 gikk 18 prosent av driftsutgiftene til FoU til grunnforskning, 37 prosent til anvendt forskning og 45 prosent til utviklingsarbeid. Mer enn tre fjerdedeler av grunnforskningen fant sted ved universiteter og høgskoler. Instituttsektoren stod for en betydelig del av den anvendte forskningen, selv om mye anvendt forskning også fant sted i de andre sektorene. Fire femtedeler av utviklings- Figur Driftsutgifter til FoU i 2007 etter aktivitetstype og sektor for utførelse. Mill. kr Grunnforskning Næringslivet Instituttsektoren Anvendt forskning Universitets- og høgskolesektoren Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Utviklingsarbeid

8 20 1 Ressurser til FoU og innovasjon Norges forskningsråds virkemiddelapparat Norges forskningsråd spiller en sentral rolle i det offentliges arbeid med forskning, utvikling og innovasjon. I Forskningsrådets nye strategi, I front for forskningen, heter det at Forskningsrådet skal tilføre forskningssystemet merverdi gjennom å realisere forskning som aktørene i forskningssystemet hver for seg ikke kan få fram. Videre skal Forskningsrådet som rådgiver overfor myndighetene og forsknings- og innovasjonssystemets aktører bidra til at det satses riktig og tilstrekkelig på forskning, utvikling og innovasjon. Forskningsrådet har også rollen som iverksetter av myndighetenes forskningspolitiske målsettinger, og skal dessuten skape og videreutvikle møteplasser og nettverk som bidrar til bedre prioriteringer, spredning av resultater og læring og dialog om forskning og forskningspolitikk. Det er utviklet et bredt sett med verktøy som Forskningsrådet kan bruke for å nå de mål man har sett seg. Ettersom det norske Forskningsrådet samler alle de funksjonene man finner i ulike forskningsråd i andre land, omfatter disse alt fra skattefradrag for FoU-investeringer i bedrifter (SkatteFUNN) til finansiering av frie, forskerinitierte, grunnforskningsprosjekter. Noen av aktivitetene er drevet i samarbeid med Innovasjon Norge. Det aktivitetene har til felles, er at det stilles strenge krav til kvalitet. Ofte blir midlene fordelt gjennom konkurranse. Til aktivitetene hører blant annet: Brukerstyrte innovasjonsprogrammer, der bedriftene leder og bidrar til finansiering av bedrifter Store programmer, der man adresserer viktige samfunnsutfordringer Handlingsrettede programmer, primært for offentlig sektor og bransje- og interesseorganisasjoner Grunnforskningsprogrammer, rettet mot disipliner og temaer Fri prosjektstøtte, der forskerne selv velger problemområde Senterdannelser, virtuelle organisasjoner med deltakere fra flere forskningsmiljøer og bedrifter Infrastruktur og institusjonelle tiltak, herunder støtte til vitenskapelig utstyr og basisbevilgninger til instituttene I 2008 fordelte Forskningsrådet 5,9 milliarder kroner til forskning og utvikling. Universitets- og høgskolesektoren fikk 2,1 av disse, instituttsektoren 2,0 og næringslivet 1,2 milliarder kroner. Midlene kom fra hele 16 departementer og avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. Merk at disse tallene avviker fra den offisielle FoU-statistikken spesielt når det gjelder tallene for næringslivet. Dette skyldes blant annet ulik rapportering for næringsrettet forskning. Bevilgninger som går til bedriftene, kanaliseres ofte videre til instituttene i form av oppdrag og samarbeidsprosjekter. Instituttene kan rapportere dette som næringslivsfinansiert, mens Forskningsrådet ser på det som offentlige bevilgninger til bedriftene. Ifølge Forskningsrådets tall økte bevilgningen til de tre institusjonstypene med 1,5 milliarder i perioden 2004 til Bevilgningene til næringslivet økte mest, med en fordobling i perioden. Som det fremgår under, går over halvparten av Forskningsrådets midler til forskningsprogrammer. I perioden 2004 til 2008 økte finansieringen av programmene med over 900 millioner kroner. Norges forskningsråds bevilgninger fordelt på virkemiddel, millioner kroner Programmer Infrastruktur og inst.tiltak Frittstående prosjekter Nettverksktiltak Div. FoU-relaterte aktiviteter Disposisjonsfond Felleskostnader Forvaltning Sum Videre er det slik at over halvparten av midlene går til teknologiske og naturvitenskapelige fag. Norges forskningsråds bevilgninger fordelt på fagområde, millioner kroner Teknologi Matematikk og naturvitenskap Samfunnsvitenskap Landbruks- og fiskerifag Medisinske fag Humaniora Annet Sum Hvert år gjennomfører Forskningsrådet en såkalt porteføljeanalyse der man på grunnlag av merkinger i rådets prosjektdatabaser lager oversikter over fordelingen av midlene. Ut fra denne kan man blant annet se fordelingen på den forrige forskningsmeldingens innsatsområder. I tråd med overordnede politiske prioriteringer har rådet satset sterkt på forskning på energi og klima, en utvikling som er forsterket etter Det er blant annet etablert åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), se blå faktaboks om disse i kapittel

9 1 Ressurser til FoU og innovasjon 21 Figur Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren i 2007 etter fagområde. Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Kilde: NIFU STEP, FoU-statistikk Mill. kr arbeidet foregikk i næringslivet. Innslaget av grunnforskning i næringslivet var imidlertid lavt, som vist i figur Grunnforskningens andel av de samlede driftsutgiftene til FoU gikk ned fra 20 prosent i 2005 til 18 prosent i I universitets- og høgskolesektoren alene var det en nedgang fra 49 til 45 prosent. Til dels skyldes dette at statistikkgrunnlaget er blitt utvidet for helseforetakene/universitetssykehusene, hvor innslaget av anvendt forskning er høyt Fagområder I FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren registreres fagområdene for FoU-virksomheten, se figur For næringslivets FoU foreligger ikke fagområdestatistikk, men innslaget av teknologisk preget utviklingsarbeid er stort i denne sektoren. Nesten all humanistisk forskning finner sted ved universiteter og høgskoler. I noe mindre grad gjelder dette også for medisinsk og helsefaglig FoU-virksomhet. Også innenfor samfunnsvitenskap og naturvitenskap blir mer enn halvparten av FoUvirksomheten utført ved universiteter og høgskoler, men for disse to fagområdene finner også en stor del sted innenfor instituttsektoren. Instituttsektoren er dominerende når det gjelder FoU-virksomhet i teknologi og i landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Ser vi universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren under ett, var det en realvekst i driftsutgiftene til FoU på 28 prosent fra 2005 i medisin og helsefag. Noe av veksten kan forklares med det utvidede datagrunnlaget for FoU-virksomheten i helsefore takene. I de andre fagområdene var realveksten henholdsvis 15 prosent i samfunnsvitenskap, 13 prosent i humaniora, 12 prosent i teknologi, 11 prosent i matematikk og naturvitenskap og 8 prosent i landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder Energi og miljø størst blant de tematiske prioriteringene «Energi og miljø» var det største tematiske området i 2007, slik det også var to år tidligere, med en FoUinnsats på 7,7 milliarder kroner. Næringslivet dominerte innenfor dette tematiske området, med over 60 prosent av innsatsen. Innsatsen innenfor det nest

10 22 1 Ressurser til FoU og innovasjon Forskningsmeldingen: Klima for forskning, St.meld. nr. 30 ( ) Kunnskapsdepartementet la i april 2009 fram stortingsmeldingen Klima for forskning. Forsk ningsmeldingen bygger på prioriteringene som ble vedtatt for norsk forskning i forbindelse med forrige stortingsmelding. I den nye meldingen beholder Regjeringen 3-prosent-målet på sikt, men målet suppleres med tre nye indikatorer: FoU-årsverk per 1000 sysselsatte, FoU-innsats per innbygger, samt FoU-innsats knyttet til fastlands-bnp. Indikatorene er ikke knyttet til konkrete mål, men det skal nedsettes et ekspert utvalg som skal gjennomgå mål- og resultatstyring i forskningssektoren. Regjeringen ønsker i tillegg mer oppmerksomhet omkring resultater fremfor innsats. Forskningspolitikken og de årlige forskningsbudsjettene skal rettes mot fem strategiske og fire tverrgående mål som her oppsummeres stikkordsmessig: Strategiske mål: Globale utfordringer; klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet, styrke forskning på fornybar energi og karbonfangst og -lagring, opptrappingsplan for klimaforskning, videreføre satsing på polarforskning, etablere senter for is, klima og økosystemer, videreutvikle forskningsinfrastruktur i nord, styrke forskningskapasitet i utviklings-land. Bedre helse og helsetjenester; fortsatt prioritet på vekstområdet medisin og helse, koordinere med velferdsforskning, utjevne sosiale helseforskjeller, ses i sammenheng med samhandlingsreformen, mer innovasjon i helse- og omsorgssektoren, videre opptrapping av omsorgs- og aldersforskning. Velferds- og forskningsbasert profesjonsutøvelse; prioritere forskning for gode utdannings- og velferdsordninger, flere læringsarenaer for forskere og brukere, styrke profesjonsutøvernes forskningstilknytning og relasjonene mellom forskning og utdanning. Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet; møte økonomisk nedgang med langsiktig satsing på forskning og utvikling, bedre samspill mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, styrke næringsrettede virkemidler som brukerstyrte programmer, FoU-kontrakter, SkatteFUNN-ordningen, nærings-ph.-der, flere Sentre for forskningsdrevet innovasjon. Næringsrelevant forskning på strategiske områder; mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/ nanoteknologi. Fremme grønnere næringsliv, særskilte satsinger på miljøteknologi og marin bioprospektering, utvikle balanserte strategier for grunnforskning, næringsrettet forskning, utvikling og kommersialisering innenfor de brede teknologiområdene. Tverrgående mål: Høy kvalitet i forskning; sikre grunnforskningen gode rammevilkår, finansieringssystemer som fremmer kvalitet og tilgang til moderne infrastruktur og utstyr, med vekt på ansvar og prinsipper for investeringer, videreføre internasjonalt samarbeid om utstyr, ESFRI, øremerking av fondsavkastning til forskningsinfrastruktur, resultatbaserte finansieringssystemer, analyse av prioriteringer, ressurser og styringsvirkemidler ved lærestedene, frie prosjekter og sentre for fremragende forskning prioriteres, vurdere insentivordning for å øke kvinneandelen innenfor MNT-fagene. Internasjonalisering av forskningen; deltakelse i EUs rammeprogram og Det europeiske forskningsområdet (ERA) er hovedprioritering, videreutvikle bilateralt samarbeid med store land i Nord-Amerika og Asia, styrke nordisk forskningssamarbeid, herunder toppforskningsprogram på klimaforskning og fornybar energi. Et velfungerende forskningssystem; tilstrekkelig kapasitet, balanse mellom samarbeid, konkurranse og kunnskapsoverføring. Stimulere til sterke faglige miljøer og bedre utdanninger i universitets- og høgskolesektoren. Satse på forskerrekruttering, komme på nivå med nabolandene mht. antall doktorgrader per million innbygger. Vekt på MNT-fag, medisin og samisk forskning. Evaluering av Forskningsrådet. Mer systematisk oppfølging av ressurser og resultater i norsk forskning, fokusert på meldingens ni mål og samfunnsøkonomisk avkastning. Nytt forskningsprogram mot forskning om forskning og innovasjon. Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser; gjøre forskningsresultater tilgjengelige, forvalte forskningsressurser effektivt. Etablering av Norsk vitenskapsindeks for norsk forskning. Øke andel åpent tilgjengelige tidsskriftsartikler og tilgang til offentlig finansierte forskningsdata. Ny satsing på kommersialisering av forskning. største området, «helse», var på 5,6 milliarder kroner i Her var universitets- og høgskolesektoren den største sektoren med 60 prosent av den totale innsatsen. Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner stod for nesten halvparten av innsatsen innenfor helse i denne sektoren. «Hav» og «mat» var omtrent like store i 2007, med en FoU-innsats på henholdsvis 2,0 og 1,8 mil-

11 1 Ressurser til FoU og innovasjon 23 liarder kroner 2. Instituttsektoren dominerte innenfor begge disse områdene, men utgjorde en vesentlig større andel av totalen innenfor hav enn hva tilfellet var for mat, hvor næringslivet hadde en betydelig andel av innsatsen. Universitets- og høgkolesektoren var relativt liten innenfor begge disse områdene. Figur viser at innsatsen innenfor velferd var større i instituttsektoren enn i universitets- og høgskolesektoren, samtidig var velferd det minste tematiske området i instituttsektoren, og det nest minste i universitets- og høgskolesektoren. Området var ikke inkludert i spørreskjemaet for næringslivet. Miljøene som oppga FoU-innsats innenfor området energi og miljø, ble i 2007 bedt om å fordele denne innsatsen på sju underkategorier, se figur Petroleumsvirksomhet var det største området innenfor energi og miljø i 2007 med en samlet innsats på 4,0 milliarder kroner. I næringslivet var 65 prosent av FoU-innsatsen innenfor energi og miljø klassifisert som petroleumsforskning, mens i både instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren utgjorde petroleumsvirksomhet 30 prosent. I instituttsektoren var annen miljøforskning den nest største underkategorien av energi og miljø med 25 prosent, mens i universitets- og høgskolesektoren stod klimaforskning og annen miljøforskning begge for 20 prosent av innsatsen. Klimaforskning var det tredje største området i instituttsektoren, tett fulgt av fornybar energi. IKT størst blant teknologiområdene Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) var i 2007 størst av de teknologiske prioriteringene med en innsats på 7,9 milliarder kroner, se figur Over 80 prosent av driftsutgiftene til FoU innenfor IKT ble brukt i næringslivet, mens instituttsektoren stod for 10 prosent. Innsatsen innenfor bioteknologi var på 2,4 milliarder kroner i 2007, og her var universitets- og høgskolesektoren den største aktøren med 46 prosent av innsatsen, fulgt av næringslivet med 41 prosent. 3 Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner stod for 30 prosent av innsatsen innenfor bioteknologi i universitets- og høgskolesektoren i Driftsutgifter til FoU innenfor bioteknologi økte med nesten 60 prosent i universitets- og høgskolesektoren fra 2005 til 2007, og det var spesielt innenfor medisin og helsefag og matematikk og naturvitenskap at veksten var stor. Den samlede innsatsen innenfor nye materialer var på 2,1 milliarder kroner i 2007, av dette utgjorde 2 Sarpebakken, B., 2009 og Sundnes, S. og K. Rørstad, Wendt, K., Tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder I 2005 ble FoU-undersøkelsen endret for å fange opp tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder i St.meld. nr. 20 ( ): Vilje til forskning. Disse tematiske områdene er videreført i FoU-undersøkelsen for 2007, og enhetene som mottar spørreskjema for FoU-statistikk, er også for dette året bedt om å fordele FoU-aktiviteten prosentvis på de ulike områdene. Tematiske prioriteringer omfatter Energi og miljø, Hav, Mat og Helse, og i 2007 ble en ny tematisk prioritering inkludert i undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren; Velferd. Dette området omtales ikke direkte i forskningsmeldingen fra 2004, men nevnes flere steder. Velferd er dessuten et satsingsområde for Norges forskningsråd. I tillegg er Energi og miljø i 2007 delt inn i sju underkategorier; Fornybar energi, Annen miljørelatert energi, Petroleumsvirksomhet, Annen energi, Klimaforskning, CO 2 -håndtering og Annen miljøforskning. Det er ingen utfyllende liste over områder, og det kan være overlapping mellom områdene. Prioriterte teknologiområder omfattet i 2007 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), Bioteknologi, Nanoteknologi og Nye materialer. I 2005 delte næringslivet teknologiområdet Nye materialer i Nanoteknologi og Nye materialer utenom nanoteknologi, mens det i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren kun ble spurt om Nye materialer. I 2007 er næringslivets inndeling lagt til grunn i alle tre sektorer. nanoteknologi 0,5 milliarder kroner. Næringslivet stod for 80 prosent av innsatsen innenfor nye materialer, og litt over halvparten innenfor nanoteknologi. Universitets- og høgskolesektoren var den nest største aktøren innenfor nanoteknologi, med en fjerdedel av innsatsen. I næringslivet utgjorde øvrige teknologiområder, som ikke fordeles i FoU-undersøkelsen, den største andelen av driftsmidlene til FoU, med et omfang på 7,0 milliarder kroner. Mye FoU knyttet til IKT i næringslivet De ulike teknologiområdenes andel av FoU-aktiviteten i næringslivet har holdt seg relativt stabil de siste årene. Mye av næringslivets FoU-aktivitet er rettet mot IKT, se figur Det ble brukt 6,5 milliarder kroner på FoU knyttet til IKT i 2007, altså 41 prosent

12 24 1 Ressurser til FoU og innovasjon Figur Driftsutgifter til FoU i 2007 etter tematisk prioritering og sektor. Mill. kr Figur Driftsutgifter til FoU i 2007 etter prioritert teknologiområde og sektor. Mill. kr Energi og miljø UoH-sektoren Instituttsektoren Næringslivet Helse Hav Mat Velferd Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Bioteknologi Nye materialer Nanoteknologi Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk UoH-sektoren Instituttsektoren Næringslivet Figur Driftsutgifter til FoU innenfor området Energi og miljø i Annen energi 305 mill. kr Klimaforskning 567 mill. kr CO 2 -håndtering 499 mill. kr Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Figur Næringslivets driftsutgifter til FoU i 2007 etter teknologiområde. Bioteknologi 6 prosent Nanoteknologi 2 prosent Annen materialteknologi 8 prosent Petroleumsvirksomhet mill. kr Annen miljøforskning 995 mill. kr Andre teknologiområder 44 prosent Informasjonsog kommunikasjonsteknologi 41 prosent Fornybar energi 768 mill. kr Annen miljørelatert energi 547 mill. kr Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Kilde: SSB/FoU-statistikk

13 1 Ressurser til FoU og innovasjon 25 av samlede driftsutgifter til FoU. Selv om de fleste næringene har noe FoU-aktivitet rettet mot IKT, er det variasjoner mellom ulike næringer. Tjenestenæringene har langt mer FoU-aktivitet innenfor IKT enn industrien. Tjenestenæringene bidro med 74 prosent av næringslivets IKT-rettede FoU, mens industrien bidro med 22 prosent. Nanoteknologi, annen materialteknologi og bioteknologi er langt mindre utbredt innenfor FoU enn IKT. Disse teknologiområdene er mer konsentrert i noen få næringer i motsetning til IKT, som i større eller mindre grad forekommer i de fleste næringer. Industrien bidro med over halvparten av FoU-innsatsen innenfor disse områdene i Industriens andel av nanoteknologi har riktignok blitt redusert siden 2005, og det har vært en økning i tjenestenæringenes andel. FoU kan også rettes mot en rekke andre teknologiområder som ikke var spesifisert i undersøkelsen. Disse er samlet i kategorien andre teknologiområder, som stod for hele 44 prosent av næringslivets FoUaktivitet. Petroleumsvirksomhet største temaområde i næringslivet For næringslivet er det største spesifiserte tematiske området i FoU-statistikken petroleumsvirksomhet, slik det fremgår i figur Det ble brukt 3 milliarder kroner i driftskostnader til FoU innenfor petroleumsvirksomhet i Utvinning av olje og gass bidro naturligvis mye, 1,2 milliarder kroner, eller 38 prosent av næringslivets samlede petroleumsrettede FoU. Over halvparten av næringslivets FoU-aktivitet innenfor petroleumsvirksomhet ble altså utført i andre næringer enn utvinning av olje og gass. Det var fire andre enkeltnæringer som hovedsakelig bidro til dette. Det var produksjon av medisinske instrumenter og måleutstyr, produksjon av maskiner, teknisk testing og konsulentvirksomhet og databehandlingsvirksomhet. De andre temaområdene innenfor energi og miljø var langt mindre utbredt enn petroleumsvirksomhet; hver av dem stod for mellom 100 og 400 millioner kroner i FoU-innsats. Av disse områdene var fornybar energi og annen miljørelatert energi størst, med rundt 400 millioner kroner. De tre miljøområdene klimaforskning, CO 2 -håndtering og annen miljøforskning utgjorde til sammen 710 millioner kroner og var dermed noe større enn temaområdene mat og hav. Av miljøområdene var det annen miljøforskning som var størst, med litt over 300 millioner kroner, og klimaforskning som var minst med litt under 100 millioner kroner. Figur viser at industrien bidro med over halvparten av FoU-innsatsen rettet mot annen energi enn petroleumsvirksomhet. Dette er særlig tydelig Figur Næringslivets driftsutgifter til FoU i 2007 etter temaområde. Mill. kr Fornybar energi Annen miljørelatert energi Energi Annen energi Kilde: SSB/FoU-statistikk Petroleumsvirksomhet Klimaforskning CO 2 - håndtering Miljø Annen miljøforskning Mat Hav Helse innenfor annen miljørelatert energi, der industrien står for 70 prosent av næringslivets FoU-innsats. Utvinning av olje og gass er en viktig næring innenfor miljøforskning, og figuren viser at denne typen FoU også er utbredt i industrien og tjenestenæringene. Klimaforskning utføres hovedsakelig i tjenestenæringene, særlig i næringen teknisk testing og konsulentvirksomhet, som alene bidro med to tredje deler av næringslivets FoU-innsats innenfor området. CO 2 -håndtering og annen miljøforskning utføres i større grad i industrien enn i tjenestenæringene. Utvinning av olje og gass bidro med om lag en tredjedel av FoU innenfor CO 2 -håndtering, og en noe lavere andel av annen miljøforskning. Industrien stod for halvparten av FoU-innsatsen rettet mot annen miljø forskning. Næringslivet brukte om lag en milliard kroner på FoU rettet mot helse i Helse omfatter blant annet helseregistre, biobanker, klinisk forskning, helseøkonomi og minoritetshelse. Det ble brukt om lag 700 millioner kroner på FoU innenfor mat og om lag 400 millioner kroner på hav. Over halvparten av FoU rettet mot mat ble utført i nærings- og nytelsesmiddelindustrien, mens FoU rettet mot hav og helse i noe

14 26 1 Ressurser til FoU og innovasjon Figur Driftsutgifter til FoU i 2007 etter hovednæring og temaområde. Prosent Fornybar energi Annen miljørelatert energi Annen energi Petroleumsvirksomhet Klimaforskning CO 2 - håndtering Annen miljøforskning Mat Hav Helse Energi Miljø Andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) Tjenesteyting Industri og bergverksdrift Kilde: SSB/FoU-statistikk større grad forekom i flere ulike næringer. Temaet mat omfatter blant annet matvareproduksjon, foredling, salg og eksport av matvarer samt matvaretrygghet. Temaet hav omfatter blant annet bruk, overvåking, forvaltning og utforsking av havets ressurser og forskning rettet mot maritim sektor. Økt norsk fokusering på FoU innenfor energifeltet Til tross for at finanskrisen kan stoppe og forsinke nødvendige norske og europeiske energirelaterte investeringer, 4 opplever norsk forskning og utvikling på energifeltet kraftig vekst i offentlige investeringer i Det ligger tunge politiske prosesser bak. Klimaforliket kompromisset fra 2008 mellom regjeringspartiene og alle andre partier på Stortin- 4 European Energy Markets Observatory (EEMO) 2008, CapGemini. get unntatt FrP utløste 70 millioner kroner ekstra til FoU på fornybar energi og CO 2 -håndtering i 2008 (St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, side 81). I 2009 ligger det an til en økt satsing på totalt 300 millioner kroner til dette. Innen 2010 skal de offentlige bidragene til forskning på fornybar energi og CO 2 -håndtering være på minimum 600 millioner kroner (St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, side 37). En stor andel av midlene skal kanaliseres gjennom forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), se blå faktaboks om disse nedenfor. Olje- og energidepartementet har etablert Energi21 som koordinerende, strategisk organ. Energi21 skal ha ansvar for utvikling av en felles strategi for FoU på energifeltet. Strategien bygger på et tett samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og andre forskningsaktører. Energi21 skal blant annet sikre økt bærekraftig verdiskaping og forsyningssikkerhet gjennom FoU, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi.

15 1 Ressurser til FoU og innovasjon 27 Økningen i offentlige midler til energiforskning fra og med 2008 kommer etter 30 år med relativt stabile budsjetter til fornybar energi. Figur viser den langsiktige utviklingen i norsk offentlig finansiert forskning på miljøvennlig energi og på fossil energi. Inkludert er utgifter til demonstrasjoner som har stått for prosent av utgiftene de senere årene, noe høyere for fossil energi enn miljøvennlig energi. 5 Fra 1978 til 2002 ble det brukt mellom 5 og 10 millioner euro årlig til miljøvennlig energiforskning, gjennomsnittlig FoU-innsats på 6,7 millioner euro. Bevilgninger til miljøvennlig energi fikk en sterk økning i 2004, 2006 og 2007, og har som nevnt over siden økt ytterligere tallene er ikke ferdig produsert, men estimater i norske kroner gjøres av Forskningsrådet. De estimerte tallene antyder at veksten fra 2007 til 2008 når det gjelder offentlige midler til fornybar energiforskning vil bli på om lag 70 millioner kroner, fra ca. 84 til ca. 154 millioner kroner. Av dette vil om lag 19 millioner være til solenergi, 28 millioner vil være til vindenergi, 4,5 millioner til havenergi, og om lag 15 millioner vil bli brukt på bioenergi. Vannkraft får i følge estimatet en vekst på drøye 2 millioner kroner. Forskning på fossil energi følger stort sett samme utvikling som miljøvennlig energi, men på et høyere nivå. Gjennomsnittet i perioden var på 28 millioner euro i offentlige bevilgninger. Også forskning på fossil energi økte fra og med Økningen skjer innenfor rammen av den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen, «Olje og gass i det 21. århundre» (OG21), og omfatter både strategisk grunnleggende forskning, kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. En stor andel av offentlige midler til forskning på fossil energi skjer gjennom Norges forskningsråd. Teknologiutvikling i petroleumssektoren skjer gjennom programmet DEMO2000. Programmene PE- TROMAKS og GASSMAKS, som også opereres av Forskningsrådet, er fokusert på kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft med mål om at norske petroleumsressurser skal skape økt verdi i samfunnet. 5 FoU-utgifter til energiteknologi og andre komplekse teknologier inneholder ofte utgifter til testing og demonstrasjon. Tallene fra OECD/IEA er derfor kalt RD&D (Research, Development and Demonstration) forskning, utvikling og demonstrasjon. Til forskjell fra FoU-utgiftene referert foran i kapittel med totalt 3,5 milliarder kroner til energiforskning, inneholder tallene i dette avsnittet kun offentlige utgifter. Andre forskjeller er at grunnforskning ikke inngår, dersom denne ikke er tydelig orientert mot energirelaterte teknologier, mens demonstrasjonsutgifter til store ikke-kommersielle prosjekter inngår. Figur Norske offentlige FoU-utgifter 1 til fossil og miljøvennlig energi i perioden Mill. euro. Faste 2007-priser. Mill. Euro Fossil energi (uten karbonhåndtering) Fornybar energi, karbonhåndtering og hydrogen/brenselsceller Inkludert utgifter til demonstrasjon. Kilde: OECD/IEA RD&D Budgets 2009 Norge har lavest offentlig FoU-satsing på fornybar energi i Norden Det norske energisystemet er preget av vannkraft, men offentlig finansiert forskning, utvikling og demonstrasjonsutgifter innenfor vannkraft er ikke synlig på statistikken før fra 1992, da med drøye 5 millioner euro, se figur Tendensen er fallende de femten årene fra 1992 og fram til Den fallende offentlige forskningssatsingen på vannkraft ble ikke møtt av økning av offentlig finansiert forskningsinnsats innenfor annen type fornybar energi før i 2004, da offentlig finansiert forskning på hydrogen og brenselsceller og karbonhåndtering økte markant. Totalt sett har offentlig norsk FoU-innsats på fornybar energi etter 1990 og fram til 2004 ligget lavere enn de andre nordiske landenes satsing. I Danmark har FoU på vind og bioenergi de siste 20 årene vært prioritert. Årlig offentlig FoU-innsats i Danmark lå i tiåret på rundt 20 millioner euro. Etter et tilbakefall i 2003 og 2004 steg satsingen på fornybar energi opp mot 30 millioner euro årlig i I Sverige har vannkraft og bioenergi vært de store forskningsområdene for fornybar energi. Etter et voldsomt volum på bioenergiforskningen i perioden har bioenergiforskningen bidratt til at Sverige etter år 2000 har ligget på mellom 20 og 35 millioner euro i

16 28 1 Ressurser til FoU og innovasjon Figur Norske offentlige FoU-utgifter 1 til miljøvennlig energi i perioden etter type energi. Mill. euro. Faste 2007-priser. Mill. Euro 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Karbonhåndtering Totalt solenergi Vind Havenergi Totalt bioenergi Vannkraft Hydrogen og brenselsceller 1 Inkludert utgifter til demonstrasjon. Kilde: OECD/IEA RD&D Budgets 2009 forskningsinnsats på fornybar energi. Finland er det landet som i et langsiktig perspektiv har ligget lavt sammen med Norge på fornybar energiforskningsinnsats. Også i Finland er det vannkraft og bioenergi som er de viktigste forskningsområdene. Fra og med 2005 vokste de offentlige FoU-utgiftene til fornybar energi kraftig, noe som førte til at Finland i 2007 lå høyest blant de nordiske landene i denne type offentlig FoUinnsats (30 millioner euro), se tabell B.2.1 i tabelldelen av rapporten. Studier av nordisk FoU-satsing på, og industriell utvikling av, ny fornybar energi dokumenterer at landene på hvert sitt vis har lyktes i langsiktig teknologiutvikling som det snart også kan høstes industrielle gevinster av. 6 Danmark med vind, Sverige og Finland med vann- og bioenergi, og Norge med vannkraft og solkraft, representerer ulike suksesshistorier som likevel har flere likheter enn ulikheter. Norge har i tillegg kommet langt innenfor forskning og teknologiutvikling 6 Klitkou, A., Pedersen, T. E., Scordato L., Mariussen, Å., (2008): Competitive policies in the Nordic Energy Research and Innovation Area. Oslo: NIFU STEP-rapporter 24 27/2008. på karbonhåndtering, som det knyttes store politiske og industrielle forventninger til. Mye gjenstår når det gjelder forskning, demonstrasjon, oppskalering og kommersialisering av både karbonhåndtering og bioenergi. Men det er etablert ulike spesialiseringer i landene, og felles for dem alle har vært en felles forståelse blant involverte aktører om at man trekker i samme retning. Denne spesialiseringen eller «stiavhengigheten» har vært en positiv kraft ved langsiktighet, engasjement og interaksjon. Ulempen ved stiavhengighet er at oppmerksomhet og ressurser bindes opp både i forskning, politikk, byråkrati og industrien. Det kan låse fast spesialiseringen og hindre at nye stier gås opp. I et nordisk perspektiv er samarbeid et moment som får oppmerksomhet. Nordisk Ministerråd er etter hvert en svært viktig finansieringskilde og koordinator for forskning på fornybar energi. Nordisk Energiforskning er i ferd med å bruke nærmere 25 millioner euro i perioden Det nye, nordiske toppforskningsinitiativet (TFI), som starter i 2009, er med om lag 50 millioner euro over fem år så langt den største forsknings- og innovasjonssatsing innenfor klima, miljø og energi i regi av de nordiske landene.

17 1 Ressurser til FoU og innovasjon 29 Nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Med bakgrunn fra føringene i Regjeringens klimamelding (klimaforliket) i 2008 og nasjonal strategi for forskning og utvikling i energisektoren, Energi21, har Forskningsrådet etablert en ny ordning for miljøvennlig energiforskning FME-ordningen. Et FME-senter skal heve kvaliteten av norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innenfor temaområdet. Sentrene får mellom 10 og 20 millioner kroner hver per år i fem år, med mulighet for forlengelse med ytterligere tre år. I februar 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer status som forskningssenter for miljøvennlig energi. Nedenfor er en kort beskrivelse av de åtte FME-ene: 1) BIGCCS Centre International CCS Research Centre Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO 2 - håndtering for gass- og kullkraftverk og annen industri. SINTEF Energiforskning. 2) SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO 2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO 2 og hvordan CO 2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Christian Michelsen Research (CMR). 3) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og kompetansen på vindenergi fra Danmark. Christian Michelsen Research (CMR). 4) Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshore-erfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. SINTEF Energiforskning. 5) Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. SINTEF Energiforskning. 6) Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Senteret skal vise hvordan Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen Utdanning og opplæring av neste generasjons bioenergiforskere og industriaktører er sentralt. SINTEF Energiforskning. 7) The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Senteret skal samle et fagmiljø i solcelleforskning i Norge for å takle de store forsknings - ut fordringene. Institutt for energiteknikk (IFE). 8) The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB Senteret skal utvikle bygg som gir null utslipp av klimagasser ved å se på hele byggets livsløp fra komponenter og materialer til drift av bygget. NTNU. I Norge vil økningen i FoU på fornybar energi, som vi foreløpig ikke kan se i statistikken, domineres av den nye ordningen for miljøvennlig energiforskning, se blå faktaboks om FME. Internasjonalt samarbeid er imidlertid en sentral dimensjon i de åtte FME-sentrene, noe som viser at behovet for å trekke på kompetanse og ressurser på tvers av land er tatt til etterretning. Fra og med 2008 er det altså grunn til å forvente en relativt kraftig stigende kurve for norsk FoU på fornybar energi. Karbonhåndtering viktigste offentlige satsingsområde Figur viser den norske offentlige forskningssatsingen på fornybar energi fordelt på ulike teknologier de siste 30 år. Havenergi hadde en topp i 1980, men har etter det vært blant de lavest prioriterte områdene i Norge. Bioenergi hadde sin storhetstid i perioden Satsing på solenergi har variert stort, men fikk et kraftig oppsving i Forskning på vindenergi har også variert noe. Vannkraftforskning har hatt det mest markante fallet siden 1992, som er det første året vi har tall fra. De to grafene som skiller seg mest ut, er FoU til karbonhåndtering, hvor det offentlige kom på banen i 2004 etter 20 år med industrielt finansiert forskning som har gitt resultater, se faktaboks om karbonhåndtering. Samme utvikling, men på et lavere nivå enn karbonhåndtering, har forskning på hydrogen og brenselsceller. Teknologiutvikling og industriell aktivitet på solenergi, som er en norsk suksesshistorie, har i stor grad hatt samme historiske