TKT Eksperter i Team. Landsby32 : buildingsmart ALFA. omega. Prosjektrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TKT 4850. Eksperter i Team. Landsby32 : buildingsmart ALFA. omega. Prosjektrapport"

Transkript

1 TKT 4850 Eksperter i Team Landsby32 : buildingsmart ALFA omega Prosjektrapport Våren 2008

2 Sammendrag Gjennom å se på hele livsløpet til et bygg, tar denne rapporten for seg muligheter og begrensninger ved nåværende buildingsmart. I tillegg reflekteres det over mulige løsninger for det fremtidige konseptet. Det er intervjuet til sammen ni bedrifter som er involvert i ulike deler i livsløpet til en bygning, og hovedinntrykket er at det er få som ønsker å stå i front for innføringen av buildingsmart i den norske byggebransjen. Unntaket er Statsbygg, som kan sies å være den største pådriveren for innføringen av buildingsmart og er nok den bedriften i Norge som har kommet lengst i bruken av konseptet. Det å intervjue hele spekteret av bedrifter, alt fra avventende skeptikere til engasjerte optimister, har lagt grunnlaget for en nøktern vurdering av muligheter og begrensninger ved buildingsmart. Blant annet er det reflektert over effektiviseringspotensialet i bruk av buildingsmart i de ulike fasene, behov for kompetanseheving og hvor langt man har kommet i dag. Det viser seg at arkitekter og rådgivende ingeniører har kommet lengst i aktivt bruk av buildingsmart, mens det er byggeherrer og entreprenører som har mest å tjene på det. Vi tror at aktører i den norske byggebransjen og andre interesserte kan dra nytte av å lese rapporten fordi den gir et balansert og nyansert innblikk i buildingsmart, noe som i dag kan synes å være en mangelvare. 2

3 Forord Denne prosjektrapporten er skrevet av gruppen AlfaOmega i landsby nummer 32, buildingsmart. AlfaOmega består av fire studenter ved bygg- og miljøteknikk, én fra ingeniørvitenskap og IKT, og én arkitektstudent ved NTNU. Rapporten er en del av faget Eksperter i Team våren Hensikten med rapporten har vært å lære om buildingsmart gjennom å ta for seg et tema innen konseptet, samt å bidra til økt fokus omkring bruken av buildingsmart i Norge. AlfaOmega ønsker å takke landsbyteamet, ved landsbyleder Tor Guttorm Syvertsen og assistentene Jørgen Hveding Eeg og Ingrid-Therese Øverland, for veiledning og bidrag gjennom prosjektperioden. Vi ønsker også å rette en spesiell takk til Diderik Hauge i Statsbygg for mange gode innspill og alle de andre bedriftene som sa seg villige til å intervjues. Trondheim, 30. april 2008 Torstein Viko Janicke U. K. Winsnes Harald Ågedal Erlend Bauck Sole Kristoffer Henriksen Waage Lars Worren 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning BuildingSMART 1.2 Metode 1.3 Innfallsvinkel 1.4 Innhold 1.5 Omfang 2 Konsept Intervjuer 2.2 Vurdering av potensialet 3 Prosjektering Intervjuer 3.2 Vurdering av potensialet 4 Oppføring Intervjuer 4.2 Vurdering av potensialet 5 Bruk Intervjuer 5.2 Vurdering av potensialet 5.3 Riving 6 Statsbygg... 7 Refleksjoner Drivkrefter 7.2 Utfordringer 7.3 Muligheter 7.4 Avslutning 8 Kilder... Vedlegg

5 1 INNLEDNING Byggenæringen, som er den største næringen i verden, er i dag fortsatt lite utviklet med hensyn på bruk av moderne hjelpemidler sammenliknet med annen industri. For å forandre på dette er det utviklet et konsept som kalles buildingsmart, som blant annet involverer bruk av digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM). 15. mai 2007 sendte Statsbygg ut en pressemelding der det het at Statsbygg går for BIM, og at Statsbygg har som mål å benytte BIM i hele livsløpet til sine bygg. Innen 2010 ønsker de at BIM skal benyttes som hovedregel i alle Statsbygg sine byggeprosesser og fra 2008 er det mulig å utdanne seg som BIM-tekniker på Fagskolen i Oslo. Med andre ord er det mye som tyder på at buildingsmart er et konsept som satses på og kan påvirke hele den norske bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE). Problemstilling Gjennom å se på hele livsløpet til et bygg, ønsker vi å kartlegge muligheter og begrensninger ved nåværende buildingsmart, og vurdere mulige løsninger for det framtidige konseptet. INNLEDNING 5

6 1.1 BuildingSMART [9] I et byggeprosjekt er mange aktører involvert. Det kan blant annet nevnes byggherre, arkitekter, rådgivende ingeniører innenfor flere disipliner og entreprenører. I løpet av tiden det tar fra å prosjektere et bygg til det er klart for overlevering, er det veldig mye informasjon som skal utveksles, tegninger og beskrivelser som skal utarbeides og konstruksjoner som skal dimensjoneres. BuildingSMART er et konsept som, kort fortalt, skal gjøre prosjekteringen, planleggingen og samhandlingen mellom de forskjellige aktørene lettere og bedre. To sentrale begreper i konseptet buildingsmart er BIM og IFC. BIM står for bygningsinf ormasjonsmodell/-modellering, når man snakker om henholdsvis produktet og prosessen. En BIM er en 3D datamodell som inneholder all tenkelig informasjon omkring koding og detaljer av en bygning. En viktig funksjon til en slik 3D-modell er for eksempel at de forskjellige rådgivende ingeniørene skal kunne modellere sine installasjoner i en og samme modell, for raskt å kunne kontrollere om de forskjellige løsningene lar seg gjennomføre. I stedet for 2D-tegninger, som ofte lages av strektegninger, skal man i en BIM heller modellere en bygning. Det vil si at man i stedet for å tegne, setter inn objekter i en modell. Fordelen med dette er at objektene allerede har sine forhåndsdefinerte egenskaper, og en ferdig modell av bygningen er rask å lage. Når det er snakk om objekter, kan dette være vinduer, dører, tak, vegger, rør og elektriske installasjoner. Poenget Arkitektmed at objektene har Rådgivendeingeniør sine forhåndsdefinerte egenskaper, er at all informasjon Byggherre om bygningen skal samles i en database. I en slik database skal alle aktører kunne finne den informasjonen de trenger om bygget; hvor tykk veggen er, hvor stort rommet er i areal og volum, hvor lange gulvbjelkene Vareprodusent Off. myndighet er, hvilket behov det er for oppvarming, lysbehov og så videre. Som de sistnevnte punktene sier, skal man også kunne bruke en BIM til forskjellige simuleringer. Håndverker Boligprodusent De forskjellige aktørene i en byggeprosess bruker sjelden samme program, og det er her begrepet IFC kommer inn. IFC står for Industry Foundation Classes, og er utvekslingsformatet Handel Entrepren ør mellom de ulike BIM-programmene. Dette utvekslingsformatet gjør at alle dataprogrammene kan kommunisere med hverandre på et åpnet, uavhengig format, så lenge programmene har lagt inn støtte for IFC. IFC er et ISO-standardisert dataformat, og er åpent, hvilket vil si at alle programleverandører som vil, kan legge inn støtte for IFC. Intensjonen med buildingsmart er med andre ord at man gjennom modellering, simulering og samling av informasjon, kan gjøre byggeprosessen raskere, mer nøyaktig og mindre kostbar. Arkitekt Arkitekt Byggherre Rådgivendeingeniør Rådgivendeingeniør Byggherre Vareprodusent Off. myndighet Vareprodusent Off. myndighet Håndverker Boligprodusent Håndverker Boligprodusent Handel Entrepren ør Handel Entrepren ør Figur: Illustrasjon av hvordan informasjonsflyten i en byggeprosess foregår i dag (t.v.) og hvordan det idellt sett foregår ved bruk av buildingsmart. INNLEDNING 6

7 1.2 Metode For å undersøke statusen til byggenæringens bruk av buildingsmart per i dag, har vi intervjuet personer og bedrifter som på en eller annen måte er involvert i ulike faser i livsløpet til en bygning. Krav til intervjuobjektene har vært at de jobber i en mellomstor til stor bedrift med bred kompetanse innenfor sitt fagfelt. For å få et mer helhetlig perspektiv av buildingsmart som konsept, har vi også valgt å intervjue Statsbygg som er en av drivkreftene for konseptet i Norge. De er også statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler, noe som tilsier at de er involvert i alle byggefasene og har stor innflytelse i den norske byggenæringen. I tillegg til intervjuer, har diverse artikler og rapporter om buildingsmart lagt grunnlag for videre samtale og refleksjon i prosjektgruppen. 1.3 Innfallsvinkel Det er tatt utgangspunkt i bygningens livsløp, fra 0-fase til riving. I grove trekk kan en bygnings livsløp deles inn i fire hovedfaser: konsept, prosjektering, oppføring og bruk som vist på figuren. [10] Grovt Detaljert Erfaring Idé Produkt Konsept 0-fase Riving IFC Prosjektering Design Prosjektering Bygging FDV (USP) Idé Produkt Erfaring Bruk Oppføring Grovt Detaljert Livshjulet: Fasene skiller seg fra hverandre og kan defineres etter om de er detaljerte eller grove, og hvorvidt de baserer seg på planer eller håndfaste og virkelige bygg. Eksempelvis er konseptfasen tilknyttet ifc-modellen til bygningen på et grovt nivå i form av en idé, mens oppføringsfasen knytter seg til en detaljert ifc-modell og et virkelig produkt. IFC-modellen kommer i sentrum, og en kan tenke seg at modellen blir formet og brukt gjennom hele livsløpet. Tanken er at prosjektet i sin helhet skal dra nytte av fordelene IFC-modellen eventuelt vil føre med seg. INNLEDNING 7

8 1.4 Innhold I rapporten blir fasene først presentert og vurdert hver for seg. Hver del inneholder en beskrivelse av fasen og et sammendrag av de ulike intervjuene samt intervjuobjektenes subjektive mening. Deretter avsluttes det med en vurdering av potensialet til buildingsmart i fasen, inkludert en grafisk fremstilling. Etter å ha vurdert hver fase for seg, presenteres et sammendrag fra intervjuet med Statsbygg. Intervjuet er utført etter intervjuene av de øvrige bedriftene. Statsbygg fikk da anledning til å respondere på inntrykkene fra de andre bedriftene. Denne vinklingen, i tillegg til intervjuets overordnede og generelle karakter, har gjort at intervjuet presenteres for seg selv. Til slutt i rapporten er det reflektert over generelle muligheter og utfordringer med buildingsmart. Det er også drøftet omkring buildingsmart sin fremtid i byggebransjen. Forkortelser og terminologi som blir brukt i rapporten er forsøkt forklart på en kortfattet måte i et vedlegg [vedlegg nummer 1]. 1.5 Omfang Det bør nevnes at vurderingene av de enkelte fasene ikke er ment som bastante påstander, men mer som en oppsummering av prosjektgruppens inntrykk. Det understrekes også at den grafiske fremstillingen av potensial omfatter potensialet i den enkelte fasen isolert sett. Innføring av konseptet buildingsmart i én fase vil gi ringvirkninger på resten av livsløpet. Disse ringvirkningene og sammenhenger mellom fasene blir mer utførlig diskutert i den generelle refleksjonen omkring muligheter og utfordringer. Det er selve konseptet buildingsmart som er fokusert på, og når potensialet til buildingsmart i de ulike fasene vurderes, tar man derfor utgangspunkt i en ideell teknologisk verden hvor all nødvendig programvare er tilgjengelig. Det å finne skillet mellom hva som teknologisk er mulig i dag og hva som i framtiden kan bli mulig, er vanskelig og lite hensiktsmessig ettersom konseptet er i stadig framgang og programvare forbedres kontinuerlig. INNLEDNING 8

9 Ko n s Våren 2008 Pros je g KONSEPT t ep erin kt IFC k ru Op pf 2 EiT ør Prosjektrapport ing B Konseptfasen består først av en 0-fase og så en designfase. Tilrettelegging innebærer alt i fra beslutningen om at noe skal bygges til hvor, når og hvordan det skal gjøres. I offentlige anbudsoppdrag hos kommune eller stat utlyses det som regel også en arkitekt- eller anbudskonkurranse. I denne sammenheng blir det ofte klargjort et veiledende program for prosjektet, i tillegg til at annet grunnlagsmaterialet for tomt og prosjekt blir lagt fram. Designfasen kommer etter at prosjektet er tilrettelagt og er normalt sett styrt av en arkitekt. I tillegg hender det man konsulterer seg med landskapsarkitekter og rådgivende ingeniører. Designfasen består av en intensiv periode med konseptutvikling, skissering og idémyldring. Sett i sammenheng med den totale byggeprosessen er denne fasen svært kort, men det er likeså i den perioden det skjer flest endringer, raskest. Alt kan endre seg på noen få timer. Forprosjektet, som til en viss grad går mer i detalj, er også preget av hyppige endringer og høyt tempo. Alle praktiserende arkitekter trenger denne kompetansen lille frøen Overgangen til BIM vil bli tøff. Den kan sammenlignes med overgangen fra håndtegning til DAK HUS KONSEPT 9

10 2.1 Intervjuer Trondheim kommune v/anne Grete Valstad Kjennskap/erfaring til buildingsmart Anne Grete Valstad har kjennskap til konseptet buildingsmart i forbindelse med en konferanse et par år tilbake, men det var i en annen jobb. Per i dag foreligger det ingen planer om å ta i bruk BIM-modeller eller IFC i kommunens planleggingsarbeid. Dette er fordi det allerede er lite kapasitet i systemet i dag, og fordi formatet enda ikke er tatt i bruk i de fleste byggeprosjekter, noe som vil føre til at det kan sies å være bortkastet arbeid. Trondheim kommune er den tredje mest folkerike kommunen i Norge. Anne Grete Valstad er prosjektleder i Trondheim kommune og jobber hovedsakelig med prosjekter innenfor helsebygg. Muligheter og begrensninger med buildingsmart Materialet som forberedes av kommunen i forbindelse med et prosjekt består av kartgrunnlag, reguleringsplaner, programmering, konkurransetekst og utredning/uttalelse angående grunnforhold. Man kan se for seg å samle mest mulig av dette materialet i for eksempel en IFC-fil, men det er ikke nødvendigvis så mye å hente i dette. Hvis det forberedende arbeidet til et prosjekt skal bli mer omfattende, er dette en kostnad som byggherren må ta seg av. I kommunale prosjekter vil det da bli for eksempel helseetaten som betaler ved oppføring av et helsebygg. En mer aktuell situasjon for kommunen i forhold til BIM-modeller, er behandling av informasjon som kommer inn. De vil ikke kreve BIM-modeller i sine prosjekter med det første, men må være forberedt på at det blir brukt. Bruk av BIM i for eksempel saksbehandling er også et spennende potensial i tillegg til bruk i energiberegninger, noe Trondheim kommune vil legge stor vekt på i kommende prosjekter (Teknisk forskrift 2007). Kompetanseheving Kompetanseheving vil nok være nødvendig hvis IFC og BIM-modeller skal innføres i tilretteleggingen av prosjekter. Dette vil nok foregå i all hovedsak som etterutdanning internt ettersom det ikke vil kreves altfor avansert kompetanse til de aktuelle arbeidsoppgavene. Framtiden En omlegging til systematisk bruk av BIM og IFC vil eventuelt bli en lang prosess for kommunen som byggherre. Dette både fordi det er en treghet i systemet samtidig som det krever en grunnleggende omvelting av bransjen. Man kan allerede se tegn til at denne omveltingen har startet, men den må bli mer inkorporert i resten av prosessen før det vil være hensiktsmessig å innføre den i planleggingsfasen. KONSEPT 10

11 lille frøen arkitekter v/nikolai Alfsen Kjennskap/erfaring med buildingsmart De har ingen kjennskap til begrepet buildingsmart eller IFC. Derimot er de fullt klar over de nye kravene som blant andre Statsbygg vil stille til komplette BIM-modeller i nærmeste fremtid. På grunnlag av dette har enkelte ved kontoret blitt kurset i ny programvare på CAD-siden for på sikt å kunne skifte fra dagens AutoCAD/ADT til Revit, et program som er mer egnet til dette formålet. Arkitektgruppen lille frøen er et mellomstort arkitektkontor med fokus på offentlige anbudsoppdrag tilegnet gjennom konkurranser. Nicolai Alfsen er partner og medeier i firmaet. Muligheter og begrensninger med buildingsmart I forhold til selve designfasen og prosjekteringen mener de at denne endringen ikke vil føre til store forskjeller i prosjekteringstiden på sikt, men målet må være å kunne detaljprosjektere så langt som mulig, så tidlig som mulig. Dette vil igjen føre til fæ rre og mindre feil i oppføringsfasen. De mener også at prosjekteringen totalt vil bli billigere. I designfasen ville nok ikke buildingsmart endre på mye. Der vil nok ting bli gjort som tidligere, utenfor detaljerte 3D-modeller og IFC-format. Lille frøen tror at Building Smart også har et stort potensial i samarbeid med andre aktører. Det går i dag mye tid til tegningsoverføring. Selv om andre bruker samme program og filformat, er ikke alt kompatibelt alltid, og ting må gjøres om til flate filformater som for eksempel PDF. Arbeidet opp mot såkalte webhoteller kan også være tungvint når man skal holde system på et utall av filer. Kompetanseheving I overgangen til en ny type prosjektering, mener de det er viktig å få gjennomført en full kompetanseheving blant alle ansatte på kontoret. Det vil ikke bli aktuelt med nye eller spesifiserte stillingsbeskrivelser i denne sammenhengen. Når det gjelder nye arkitekter, mener de ansvaret for opplæringen må ligge hos arkitektskolene. Dagens holdning til egeninitiativ og egenutdanning innen programvare kan bli vanskelig på sikt. Framtiden Implementeringen av disse nye prosessene vil nok ta flere år ettersom det ikke vil bli aktuelt å skifte programvare eller prosjekteringsform midt i et prosjekt. Ettersom et prosjekt normalt sett går over flere år, vil nok det nye og det gamle leve parallelt en stund fremover. KONSEPT 11

12 HUS arkitekter v/øyvind Hegvik Kjennskap/erfaring til buildingsmart HUS arkitekter har relativt god kjennskap til buildingsmart gjennom kursing på seminar for noen av de ansatte. I forhold til aktiv bruk begrenser det seg per dags dato til interne mengde- og kostnadsberegninger, men dette er til gjengjeld blitt både mer effektivt og mer nøyaktig. Grunnen til at for eksempel komplette BIM-modeller ikke blir brukt, er at programvaren enda ikke er kommet langt nok på dette feltet, hverken i forhold til modellering eller eksport til IFC. Et annet problem er at andre aktører og samarbeidspartnere enda ikke bruker dette. HUS arkitekter, med sine 18 medarbeidere, er et mellomstort arkitektkontor med fokus på offentlige anbudsoppdrag. Øyvind Hegvik er ansvarlig saksbehandler og prosjektmedarbeider i HUS arkitekter. Muligheter og begrensninger med buildingsmart Kontoret ønsker å følge med utviklingen innenfor denne typen prosjektering, men de er skeptiske til om det er gjennomførbart å lage et uavhengig, kompatibelt filformat til bruk for alle aktører i prosessen. Et prosjekt i form av en enkel, komplett 3D-modell vil også skape mange andre utfordringer i hvor mye som må spesifiseres under modellering, og hvordan. Når det gjelder design og prosjektering mener de at den totale tidsbruken ikke vil endre seg stort, utenom kanskje litt ekstra prosjekteringstid i en overgangsfase. En del oppgaver, da spesielt knyttet opp mot beregninger, vil kreve mindre tid mens andre ting, som for eksempel 3D-modellering, vil ta mer tid. Alt sett under ett vil det nok gå mer tid til tegning, men mindre til oppfølgingen av prosjektet. Det vil forhåpentligvis også begås mindre feil. Bruk av komplette 3D-modeller vil ikke egne seg i en ide-/skissefase der ting skal gjøres fort, og endringer skjer kontinuerlig. Her vil nok dagens metoder holde seg. Dagens samarbeid opp mot andre aktører kan til tider være svært tungvint. Det er mange filer og tegninger som skal formidles, og det kan ta mye tid fra et prosjekt. Her er det store potensialer for effektivisering, men det krever at alle aktørene har den kompetansen som trengs. Potensialet til effektivisering i planlegging av prosjekter, samt kommunens saksbehandling, er også stort. Kompetanseheving I forhold til kompetanseheving mener de det er mange lange skritt å ta før man er fremme, både for leverandøren av programvaren, men også for de ansatte. Kompetansehevingen vil nok til dels komme som egenutdanning, men skolene må også ta på seg en del av ansvaret. Det er generelt liten kultur for spesialiserte stillingsbeskrivelser innenfor for eksempel teknisk tegning i Norge, og dette vil nok ikke endre seg nevneverdig med det første. For noen større kontorer kan dette bli aktuelt, men det generaliserte arkitektyrket er nok fortsatt det beste. Framtiden Overgangen til den nye prosjekteringen kan bli krevende, og kan sammenlignes med overgangen fra håndtegning til DAK. Dette henger mest sammen med den enorme informasjonsmengden man ønsker å ha inn i en enkelt modell og fil, noe som vil kreve helt andre rutiner enn man har i dag. Det er ikke sikkert at de komplette modellene Statsbygg ønsker er den beste/enkleste løsningen, men kanskje heller en mellomting. Det er langt igjen å gå før man når opp til intensjonene i buildingsmart. KONSEPT 12

13 Prosjektrapport EiT Våren Vurdering av potensialet 0-fasen Det ligger nok en del potensial ved bruk av buildingsmart i 0-fasen, men det er mye som tyder på at det ikke er det første stedet det kommer til å bli gjennomført. For at konseptet skal gjøre sin nytte også her, kreves det nok at det blir en større kultur for bruk av IFC hos de prosjekterende aktørene. Det er heller ikke direkte lønnsomt å bruke buildingsmart i denne fasen. Man kan riktignok spare prosjekteringstimer senere i prosessen, men om det er kommune eller arkitekt som oppretter IFC-filen for prosjektet, har lite å si. Hvis for eksempel kommunen skal ta på seg dette i kommunale prosjekter, må kostnadene dekkes på lik linje med resten av prosjekteringskostnadene. Potensialet av buildingsmart i 0-fasen ligger i hovedsak på måten materialet blir fremstilt, for eksempel til arkitektkonkurranser. Hvis grunnmaterialet her blir gjort på en god og nøyaktig måte, spares det mye tid i en hektisk designprosess. Man hindrer da at de forskjellige aktørene må gjøre den samme jobben flere ganger. Gjennom bruk av allerede eksisterende GIS-material, kan det enkelt opprettes en 3D-modell av tomten som kan være et godt grunnlag for videre BIM-modellering og tomteanalyser. Et intelligent kartgrunnlag kan brukes til å finne riktige tomter til riktige prosjekter. I tillegg kan det gi retningslinjer til orientering opp mot både energibruk og infrastruktur. GISgrunnlaget eksisterer allerede i dag, men det trengs mer informasjon for å kunne utnytte det optimalt. Man kan også se for seg at klimadata og allerede utførte grunnundersøkelser kan implementeres i et slikt nytt kartgrunnlag. Satellittbilder fra for eksempel Google Earth kan brukes mer aktivt for å kartlegge eksisterende vegetasjon. Å utvikle et mer enhetlig og intelligent kartgrunnlag vil nok ta tid, men på sikt kunne spare både det offentlige og andre aktører, for mange timer med situasjonsanalyser. I dag er situasjonsanalyser basert på en rekke forskjellige kilder som må hentes hver for seg til hvert enkelt prosjekt. Dersom man ønsker å inkorporere IFC-formatet i hele prosjektets livsløp, er 0-fasen et godt sted å legge grunnlaget. KONSEPT 13

14 Designfasen Designfasen representerer, som tidligere nevnt, et svært kort tidsrom sett opp mot det totale prosjekt. Til gjengjeld er det her mye av grunnlaget for den senere prosjekteringen blir lagt. En av hovedintensjonene med buildingsmart er å begrense antall ganger den samme informasjonen blir lagt inn i et prosjekt. Denne tanken vil kunne være gull verdt i mange deler av et prosjekt, men har mindre relevans i en designprosess der man gjerne vil være innom så mange ideer og forslag som mulig. På grunnlag av dette kan det synes å være noe uhensiktsmessig å jobbe med detaljerte BIM-modeller allerede på dette stadiet. Det vil også være tvilsomt om IFC-formatet kommer til sin rett. Designfasen vil nok fortsatt være tjent med bruk av enkle 3D programvarer (ScetchUp), håndtegning og fysiske modeller. Komplette BIM-modeller vil sannsynligvis komplisere prosessen unødig og antagelig egne seg bedre på et senere stadium. Selv om mye av det som foregår i designprosessen vil ha liten eller ingen nytte av buildingsmart, kan likevel enkelte deler av konseptet komme til nytte. For eksempel kan en ved hjelp av enkle 3D-modeller som eksporteres til IFC, få mulighet til å kontrollere konstruksjonsprinsipper og byggeforskrifter på en enkel måte. På denne måten kan man unngå ubehagelige overraskelser senere i prosjekteringen, for eksempel hvis det skulle vise seg at deler av konseptet ikke lar seg gjennomføre med tanke på statikken. FIGUR: grafisk fremstilling av potensialet i konseptfasen HØY MIDDELS LAV 1. Effektiviseringspotensiale per i dag 2. Effektiviseringspotensiale på sikt 3. Hvor langt har man kommet 4. Behov for kompetanseheving KONSEPT 14

15 Våren 2008 t ep Pros je erin kt g IFC k ru Op pf 3 PR OSJEK TERING Ko n s EiT ør Prosjektrapport ing B Sammenlignet med konseptfasen involverer prosjekteringsfasen mange flere aktører, deriblant byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniører/konsulenter innenfor ulike fagfelt, leverandører og produsenter. Endringer som blir gjort i denne fasen, får dermed følger for mange aktører, noe som gjør at kommunikasjon og samarbeid er blant de største utfordringene. I denne fasen bestemmes nesten alt om bygget ned til minste detalj. Blant annet foretar man alle beregninger (energi, bæresystem, ventilasjon), lager detaljtegninger, kalkulerer kostnader, finner leverandører av materialer og bestemmer endelig utseende på bygget. Vi ønsker ikke å stå i fronten for å innføre buildingsmart i bygge-norge Reinertsen Mange ingeniører er skeptiske til forandringer og krisemaksimerer med en gang noe nytt skal utprøves Myklebust Det er som regel kommunikasjonssvikt og ikke kompetansesvikt som fører til feil i et prosjekt Reinsertsen PROSJEKTERING 15

16 3.1 Intervjuer Viser til intervjuene med Lille frø en (avsnitt 2.1) og HUS arkitekter (avsnitt 2.1), da arkitekter også er involvert i prosjekteringsfasen. Reinertsen Engineering v/hans Petter Hansen Kjennskap/erfaring med buildingsmart Reinertsen har lite kjennskap til buildingsmart som varemerke, men BIM og IFC er kjente ord og konsept. De har allerede satt av penger og ønsker så fort som mulig å ta i bruk Revit og IFC-utveksling på store prosjekt. Foreløpig er det mangel på kunnskap og struktur som gjør at de er litt avventende med å ta det i bruk. Reinertsen Engineering er et av Norges største ingeniørfirma med over 400 ansatte. Avdelingen Bygg og Industri har kompetanse innenfor de fleste ingeniørfag det er behov for i en prosjekteringsfase. Hans Petter Hansen er avdelingsleder for Bygg og Industri. Muligheter og begrensninger med buildingsmart For å forenkle samarbeid mellom ulike aktører i et prosjekt, bruker Reinertsen i dag en felles prosjektdatabase på nettet (webhotell). Det er et felles nettverk for alle aktører i et prosjekt hvor man legger ut og henter informasjon. Informasjonen består hovedsakelig i tekst og strektegninger i 2D. Dersom for eksempel arkitektene velger å flytte på en dør på tegningen, vil de legge ut en oppdatert tegning på webhotellet, men Reinertsen få r ikke automatisk informasjon om endringen. Med mindre arkitekten gir beskjed, er det vanskelig for Reinertsen å finne ut om endringen. Med andre ord er det i dag en stor utfordring å unngå kommunikasjonssvikt mellom grensesnittene (f. eks. mellom arkitekt og rådgivende ingeniør). I de fleste tilfeller er det kommunikasjonssvikt og ikke kompetansesvikt som fører til feil i et prosjekt. I tillegg fører dette webhotellet (tekst og 2D-tegninger) til mye retasting av informasjon. Hansen tror han kan være enig i at samme informasjon blir registrert til sammen syv ganger i løpet av en byggeprosess [17]. Han tror også at bruk av buildingsmart kan være med på å bedre kommunikasjonen mellom grensesnittene og hindre retasting. Hansen tror kanskje at buildingsmart tar for store steg om gangen når de i dag ønsker å favne om hele livsløpet til et bygg. For eksempel ser de ikke stor gevinst i å legge inn all informasjon om et bygg i en fil. En tenker ikke på at det tar mye tid, i tillegg til at det meste av informasjonen er unødvendig (f. eks. hva slags farge det er på de ulike veggene). Reinertsen tror at man vil bruke mindre tid på prosjektering dersom man tar i bruk buildingsmart, men dersom kravet til informasjonsmengde øker, vil den totale tidsbesparelsen bli liten. Kompetanseheving Reinertsen ser at det trengs stor kompetanseheving i denne omstillingen, hovedsakelig ved hjelp av kursing. Det enkleste å gjøre noe med er hevingen av spisskompetansen hos den enkelte aktør i et prosjekt. Derimot er det vanskelig å koble disse sammen slik at informasjon mellom grensesnittene blir tilfredsstillende. I Reinertsen vil det ikke være behov for nye stillinger/stillingsbeskrivelser ved å bruke buildingsmart- konseptet. Reinertsens filosofi er at alle skal kunne det meste, da dette hindrer ensformighet og fremmer effektivitet. Framtiden Siden Reinertsen allerede har planer om å ta i bruk Revit og IFC-utveksling, tror Hansen at de innen to år vil ha såpass kunnskap og struktur at de aktivt kan bruke programmene i sine byggeprosjekt. Hansen tror at det kun blir aktuelt å bruke konseptet på de store byggeprosjektene. I små prosjekt vil det fortsatt være best å bruke vanlige 2D tegninger. PROSJEK TERING 16

17 Myklebust v/lornts Bruem Kjennskap/erfaring med buildingsmart BuildingSMART er et konsept de har kjennskap til, og de har blant annet Lornts Bruem (intervjuobjektet) i bedriften som er ansvarlig for innføring/driften av konseptet. Gjennom enkelte seminarer og kurs, og informasjon som ellers blir distribuert, prøver de å holde seg oppdatert på hva som skjer. I tiden fremover vil de utforske og bruke stadig større deler av konseptet. Myklebust AS er et større rådgivende ingeniørfirma i Trondheim med ansatte. De tilbyr tjenester innenfor byggeteknikk, anleggsteknikk og industriteknikk. Lornts Bruem er IT-ansvarlig i bedriften. Av buildingsmart-relaterte arbeidsmetoder, bruker de per i dag kun Revit. Innad i bedriften har de 6-7 brukere på dette programmet, men gjennom intern kursing er planen å få flere kvalifiserte brukere. Myklebust har sett nytten av å bruke 3D-modellering i stedet for flate 2D-strektegninger, siden man blant annet raskere få r frem en modell av bygningen. Myklebust benytter seg delvis av Revit i 5-6 pågående prosjekter. I ett prosjekt (hotell på Værnes) har de brukt dette modelleringsprogrammet gjennom hele prosjekteringen. Bruem har litt erfaring med bruk av IFC, både gjennom kurs og utprøving. Inntrykket er at det fortsatt er en lang vei å gå før dette lar seg gjøre problemfritt, uten at man underveis mister informasjon. Det påpekes også at det er meget små feilmarginer til rådighet før det oppstår problemer og feil. Altså kreves det mye av en bruker før disse operasjonene går smertefritt. Myklebust bruker ikke IFC-filer aktivt i sin prosjektering, noe det er flere grunner til. Som nevnt ovenfor, føler Bruem at det fortsatt er forbundet store problemer og utfordringer med utvekslingen. Dessuten er buildingsmart fortsatt i en utviklingsfase, og det er lite utbredt blant de forskjellige samarbeidende aktørene i byggeprosjektene de er involvert i. Likevel vil Myklebust i fremtiden prøve ut forskjellige IFC-kompatible program, og blant annet se på aspekter som eksportering og kommunikasjon mellom ulike programtyper. Muligheter og begrensninger med buildingsmart Bruem ser store fordeler med innføringen av buildingsmart i byggebransjen. Det nevnes blant annet at det går bort mye unødvendig tid på mengdeberegninger, og det vil være en stor fordel om slikt kan gjennomføres ved hjelp av noen tastetrykk. I forbindelse med videre prosjektering etter mottak av tegninger fra arkitekt, brukes også mye tid på reproduksjon av tegninger. Det er jo her grunnkonseptet til buildingsmart vil være til stor hjelp; bedre kommunikasjon mellom dem involverte i byggeprosjektene. Kompetanseheving Ifølge Bruem er ingeniører vant med å måtte omstille seg og lære nye ting. Han tror derfor overgangen til buildingsmart ikke vil kreve så mye. Framtiden Myklebust er ofte involvert i prosjekter der Statsbygg er oppdragsgiver, men de ser ingen store problemer ved at Statsbyggs prosjekter innen 2010 skal gjennomføres ved hjelp av BIM. Når en så stor aktør i byggebransjen setter slike krav, er det lettere å få gjennomslag for større endringer, da samarbeidspartnerne rett og slett må tilpasse seg. Bruem tror i utgangspunktet at innføringen av konseptet bør gå relativt problemfritt, så lenge det er en gradvis utvikling. PROSJEK TERING 17

18 3.2 Vurdering av potensialet Inntrykket er at det er mange i prosjekteringsfasen som har god kjennskap og erfaring med bruk av BIM. IFC derimot er betydelig mindre brukt. Ingen av intervjuobjektene har valgt å satse helt og fullt på buildingsmart. Grunnene til det er blant annet at de mener at programvarene per i dag ikke er godt nok utviklet. I tillegg er de avventende til at andre aktører og samarbeidspartnere begynner å bruke det, fordi det er først da de fullt ut kan dra nytte av konseptet. Jevnt over er det positive tilbakemeldinger til at kravet til BIM kommer mer og mer, men nesten samtlige er bekymret for kravet til detaljeringen i slike modeller. Når det er sagt, er det generelle inntrykket at det kun er snakk om få år til buildingsmart blir en standard metode i prosjekteringsfasen, i alle fall i store byggeprosjekt. De som jobber i prosjekteringsfasen er allerede godt vant med bruk av avanserte dataverktøy, og dermed er ikke overgangen så stor til å ta i bruk BIM og IFC. IFC-prosjektering innebærer at man må legge inn mer informasjon i BIM-modellen tidligere enn i tradisjonell prosjektering. Dette medfører antagelig at tidsforbruket vil være det samme eller øke, men når man tenker på hvor liten del av totalen prosjekteringskostnadene utgjør, vil en økning av kostnader her være minimal i forhold til en eventuell besparelse i oppføringsfasen. Allerede fra tidlig i prosjekteringen kan det, ved hjelp av en fullstendig BIM, være interessant å sjekke kollisjoner mellom fagene, f. eks ventilasjonskanaler som går gjennom bærende søyler. Dessuten er det mulig å kjøre energisimulering, akustisk simulering, sol-/ skyggestudier, utføre mengdeberegninger, kontrollere brannklasse og lage 3D visualisering for å kommunisere med kommune/nabo. IFC-utveksling mellom programmene kan gjøre det enklere å fange opp og kontrollere endringer som blir gjort av andre aktører, hindre redundans og samle all informasjon om bygget på ett sted. Vårt inntrykk er at det nettopp er på disse områdene utfordringen ligger ved dagens måte å prosjektere på. FIGUR: grafisk fremstilling av potensialet i prosjekteringsfasen HØY MIDDELS LAV 1. Effektiviseringspotensiale per i dag 2. Effektiviseringspotensiale på sikt 3. Hvor langt har man kommet 4. Behov for kompetanseheving PROSJEK TERING 18

19 Prosjektering 4 OPPFØRING Konsept IFC Bruk Oppføring Oppføring er den delen av prosessen som består av selve byggeprosessen, altså entreprenørfasen. I denne fasen er veldig mange aktører involvert, og en er avhengig av et godt samspill. Konsept- og prosjekteringsfasen står bare for en brøkdel av de totale kostnadene i forbindelse med byggingen av et bygg. Av de totale kostnadene fra konseptfasen til bygget står ferdig, er det oppføringen som er den desidert mest kostbare. Endringer som blir gjort i denne fasen, kan få store konsekvenser for mange aktører. Det er også veldig viktig at fremdriften i denne fasen er godt planlagt siden den er helt avhengig av samspill og koordinering mellom aktørene. Byggebransjen er en konservativ bransje. NCC Kompetansen ligger der, men det er kommunikasjon som er utfordringen for å unngå problemer i et prosjekt. Skanska OPPFØRING 19

20 4.1 Intervjuer NCC Construction v/arild Grønsdal Kjennskap/erfaring til buildingsmart Grønsdal har en viss kjennskap til konseptet buildingsmart, men NCC har ikke tatt seg bruk av det. Grunnen er, ifølge Grønsdal, at byggebransjen er en konservativ bransje og at NCC har for dårlig kunnskaper innenfor BIM og IFC. Muligheter og begrensninger med buildingsmart I dag foregår kommunikasjon i NCC i form av e-post, oppslag, møter, møtereferater, tegninger (som regel 2D-tegninger i papirformat) og webhotell (byggweb). Ifølge Grønsdal er webhotell et bra system for deling av informasjon både innad og med andre aktører. For Grønsdal sin del, går nærmere halvparten av tiden med til møter. NCC Construction er et av Norges ledende entreprenørselskap med omtrent 1600 ansatte og en årlig omsetning på over 5 milliarder kroner (2007). Arild Grønsdal jobber som prosjektsjef i NCC og har for tiden ansvar for utbyggingen av St. Olavs Hospital. Grønsdal tror at BIM kan gjøre det enklere, og da også mindre tidkrevende, å få en helhetsoversikt over bygget før det bygges. I tillegg kan man redusere tid ved å kjøre kollisjonsanalyser og mengdekontroller. Kravanalyse, kontrollpunker og bedre planer kan også hentes ut av modellen. Grønsdal er positiv til visjonen om å få all informasjon om bygget inn i en modell. Ifølge han, vil det ikke bli spesielt tidkrevende å lage en slik detaljert modell så lenge det blir en naturlig del av prosessen. Kompetanseheving Hvis NCC skal ta i bruk buildingsmart, kreves det en del kompetanseheving. Grønsdal mener det bør settes inn i form av kursing og internopplæring. Utfordringen blir å sette av tid til kompetanseheving mellom alle pågående prosjekter. Det bør kanskje også utnevnes en BIM-koordinator, en deltidsstilling til planleggerne. Behovet for dette blir en kost/nytteanalyse. Framtiden NCC har ingen umiddelbare planer om å ta i bruk buildingsmart i bedriften. Grønsdal tror overgangen til BIM/IFC vil ta omtrent 5 år for NCC, men dette avhenger veldig av om ledelsen er villig til å gjennomføre det. Han mener også at Statsbygg sitt mål om 2010 er et urealistisk mål. Det vil ta tid å stole på IFC, og det er viktig at folk stoler på konseptet buildingsmart før det blir tatt i bruk. OPPFØRING 20

21 Skanska Norge v/jarle Refseth Kjennskap/erfaring til buildingsmart Jarle Refseth er ikke helt sikker på hva konseptet buildingsmart innebærer. Derimot har vedkommende god kjennskap til BIM og IFC og er en av mange BIMkoordinatorer i bedriften. I tillegg til BIM-koordinatorer er det flere ansatte i Skanska som jobber med BIM på fulltid. Sammen med blant annet Statsbygg er de med på å utvikle en norsk BIM-standard. Skanska Norge AS er et av Norges ledende entreprenørselskap med rundt 4400 medarbeidere. Jarle Refseth er prosjektingeniør og BIM-koordinator for Skanska i Trondheim. Skanska Midt-Norge har, på eget initiativ, begynt å bruke BIM og IFC-utveksling i forbindelse med oppføring av et stort slakteri i Malvik kommune. De har allerede prøvd å eksportere og importere modeller mellom Revit, Tekla Structures og NavisWorks ved hjelp av IFC. Erfaringen er at en del informasjon forsvinner under eksport og import. Derfor må de sammenligne modellene i de ulike programmene for å se hva som forsvinner, noe som er krevende og tar tid. Tegningene over slakteriet overleveres fortsatt i papirformat, så der sparer de ikke noe tid. Derimot håper de, ved å bruke BIM, å få en bedre helhetsoversikt over bygget og luke ut en del feil ved blant annet å kjøre kollisjonstester. Muligheter og begrensninger med buildingsmart Refseth ser klare fordeler med å ta i bruk buildingsmart i oppføringsfasen. Han tror blant annet at det kan bli aktuelt å bruke BIM og IFC til mengdekontroll, kappliste, kollisjonstesting og simulering. I tillegg er det betydelig enklere for de ulike aktørene å kommunisere. Dersom håndverkerne får se en 3D-modell av det de er med på å bygge, øker både forståelsen og motivasjonen. Ifølge Refseth er det kommunikasjon, ikke kompetanse, som er utfordringen for å unngå byggefeil i et prosjekt. Skanska bruker i dag et eget dokumenthåndteringssystem som er med på å forbedre/effektivisere kommunikasjonen innad i Skanska. Dette systemet går ut på at alle dokumenter blir lagret i et felles system på en server i Oslo, og de som har behov kan da få tilgang på informasjon om prosjektene. I tillegg kommuniserer Skanska med de ulike aktørene i et prosjekt ved hjelp av webhotell, møter, telefon og e-post. Refseth har tro på at buildingsmart kan være med på å forenkle samarbeidet mellom aktørene og muligens minske behov for møter, telefon og e-post. Kompetanseheving Refseth er noe usikker på hvem som trenger kompetanse innenfor buildingsmart dersom konseptet blir tatt i bruk til fulle. Dersom ingeniørene og anleggsarbeiderne kun trenger å hente ut informasjon, er det ikke så mye kompetanseheving som skal til. Framtiden Refseth er skeptisk til å ta i bruk konseptet til fulle i dag. Vedkommende ser mest fordeler av å vente til konseptet er noe mer utviklet og etablert i byggebransjen, men er ikke i tvil om at det en gang i framtiden en blir naturlig del av byggeindustriens hverdag, antagelig innen 10 år. Utfordringen som buildingsmart står ovenfor i dag er blant annet å finne riktig detaljeringsnivå og forbedre utvekslingen ved hjelp av IFC-filer. OPPFØRING 21

22 4.2 Vurdering av potensialet Det er ingen tvil om at potensialet til buildingsmart innenfor oppføringsfasen er stort. Foreløpig er det et stort gap mellom potensialet og dagens praksis hos entreprenørene. Selv Skanska, som er et av de ledende entreprenørselskap innenfor buildingsmart, har utnyttet lite av potensialet. Ifølge dem selv, er byggebransjen en konservativ bransje og overgangen til buildingsmart kommer derfor til å ta tid. Siden denne fasen i tillegg er preget av mye usikkerhet og høyt tidspress, våger de ikke å satse på et konsept som de anser som nytt og ikke fullt utviklet. Hvorvidt anleggsarbeidere trenger kompetanse innenfor buildingsmart, er foreløpig tvilsomt. Ifølge Skanska er det ikke så mye kompetanseheving som skal til for å kunne hente ut informasjon fra en modell. Derimot kreves det betydelig kompetanseheving blant de som skal legge inn informasjonen i modellen. Entreprenørene er enige om at BIM antagelig blir standard arbeidsverktøy i framtiden, men det kommer sannsynligvis til å ta mange år. Ved å ta i bruk buildingsmart i denne fasen, er det grunn til å tro at man kan spare tid og penger og få mindre byggefeil. Spørsmålet er om kompetansen, programvarene og kompatibiliteten mellom programvarene i dag er godt nok utviklet. Ved innføring av buildingsmart i oppføringsfasen, gir det mulighet for mer effektive byggeprosesser, enklere beslutningsprosesser samt en mer forutsigbar hverdag i bransjen. Dette vil føre til lavere kostnader samt reduksjon av feil i prosesser og i bygg. Blant annet kan en, ved hjelp av en fullstendig BIM-modell, til enhver tid ha en helhetsoversikt over bygget, noe som i seg selv er veldig nyttig. En erfaren ingeniør kan da ganske lett se hvor problemområdene kan oppstå. Den enkelte arbeider kan selv i byggeprosessen gå inn på detaljer i BIM-modellen og finne ut hvordan detaljen skal utformes. Mengdekontroll og generering av kappliste, bøyeliste og armeringstegninger kan ved hjelp av en BIM-modell bli betydelig tidsbesparende og mer nøyaktig. I tillegg ligger det mange muligheter når det gjelder kommunikasjon mellom entreprenør og produsent ved at det oversendes en BIM-modell. Produsentene kan da selv generere tegninger de trenger fra den tilsendte modellen. BIM kan også ha store fordeler innenfor planleggingen av byggeprosessen. Man kan for eksempel dele modellen inn i de forskjellige byggetrinnene man har på anlegget. Når man da ønsker å se på et byggetrinn, kan man få visualisert hva som skal bygges i det trinnet. Ved bruk av en BIM-modell kan man også visualisere de ulike bygningsdelene (vegger, dekke, tak osv) man har bygd og da planlegge hvor man skal sette opp stillaser, forskaling, transportveier, containerplass, armeringsplass og så videre. Deretter kan man enkelt simulere neste byggetrinn og kontrollere om dette komme i konflikt med eksisterende aktiviteter. BIM-modellen kan også brukes i møter der man enkelt kan vise de ulike aktørene (arbeidere, produsenter) hvilke bygningsdetaljer man snakker om, og da lettere unngå misforståelser, som gjør at man sparer tid og penger. FIGUR: grafisk fremstilling av potensialet i oppfø ringsfasen HØY MIDDELS LAV 1. Effektiviseringspotensiale per i dag 2. Effektiviseringspotensiale på sikt 3. Hvor langt har man kommet 4. Behov for kompetanseheving OPPFØRING 22

23 5 BRUK Bruksfasen starter ved overlevering til byggherre etter oppføring. Den omfatter alt arbeid med den eksisterende bygningsmassen og skal sikre at bygningene fungerer optimalt for sine brukere, eiere og omgivelser over tid. Bygningsforvaltning går ut på å ta hensyn til brukernes behov gjennom hele byggets levetid, fra å ivareta hensyn til bruksfasen i planlegging og bygging av nybygg eller ombygging, via drift og vedlikehold til riving og eventuelt restaurering [15]. Bruksfasen omfatter blant annet: Bruk Konsept IFC Prosjektering Oppføring Forvaltning Dette gjelder blant annet leietakeradministrasjon, arealdisponering, forsikringsavtaler, økonomisk forvaltning med budsjett, regnskap og analyse av nøkkeltall for årlige kostnader, og administrativt ansvar med personalledelse, ansvar for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og andre forhold regulert gjennom lover og forskrifter. Drift Drift av bygg og eiendom omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at bygget og byggets tekniske installasjoner skal fungere funksjonelt, teknisk og økonomisk. Vedlikehold Vedlikehold omfatter oppgaver som er nødvendige for å opprettholde et fastsatt kvalitetsnivå for bygningen og de tekniske installasjonene. Det er vanlig å skille mellom forebyggende og løpende vedlikehold. Løpende vedlikehold omfatter arbeid som ikke er planlagt, men som må utføres for å rette opp uforutsette (akutte) skader eller mangler. Utvikling Omfatter de oppgaver som må utføres for å utvikle og oppgradere en bygnings verdi over tid, i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Oppussing vil i henhold til dette defineres som vedlikehold eller utvikling, avhengig av intensjonen Service Service er oppgaver som støtter opp om kjernevirksomheten i et bygg. Dette omfatter oppgaver som ikke direkte har med eiendomsforvaltning å gjøre, men som ofte ytes av ansatte i en eiendomsforvaltningsorganisasjon, for eksempel posttjeneste, transport, catering og sentralbord. Potensial Potensialet angir eiendommens utviklingspotensial i forhold til alternativ anvendelse, ved å gjennomføre ombygging, påbygg, tilbygg og utvikling av utomhusområder. BRUK 23

24 5.1 Intervjuer Rambøll og NTNU v/håkon Gissinger Kjennskap/erfaring til buildingsmart Gissinger arrangerte blant annet et seminar i 2004 i samarbeid med DDS for å vekke interessen omkring bruk av BIM generelt og deres produktserie DDS- CAD, som er et verktøy for forming av BIM. Muligheter og begrensninger med buildingsmart Gissinger er først og fremst kritisk til ensporig bruk av IFC-modeller i bygningsforvaltningen, ettersom dette forutsetter en fullstendig oppdatert som bygget - modell. Han påpeker at dette vil kreve mye ressurser og stiller seg spørrende til om disse ressursene vil stå i stil med det man eventuelt måtte spare inn. Han påpeker også at IFC-modeller ikke ville kunne danne grunnlaget for vurdering av tilstanden til bygninger, ettersom disse må baseres på faktiske forhold, ikke på datamodeller. Rambøll Norge AS, med 860 medarbeidere er blant Norges ledende leverandør av kunnskapsbaserte løsninger innen bygg-, industri- og anleggssektoren. NTNU er Norges ledende universitet innenfor teknologi og naturvitenskap, og har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. Håkon Gissinger jobber i Rambøll og foreleser i bygningsforvaltning ved NTNU. Han innser imidlertid muligheter visse deler av BIM-bruk kan føre med seg, spesielt med tanke på planlegging av bygningsforvaltningen i form av simuleringer før overføring. For eksempel simulering av energibruk og rømningsveier. Når det gjelder registreringer, erfaringstilbakeføring, sentralisering av informasjon og vedlikeholdsplanlegging utvikles det FDV-programmer som inngår i buildingsmart. Eksempelvis utvikler Rambøll et eget eiendomsforvaltningsprogram kalt Rambygg, men dette er ikke aktivt i bruk enda. BRUK 24

25 5.2 Vurdering av potensialet På bakgrunn av intervjuet kan det spørres om det i det hele tatt vil være hensiktsmessig å bruke store ressurser på å oppdatere IFC-modellene før overlevering til byggherre. Dette kommer blant annet an på i hvilke deler av bygningsforvaltningen en slik modell vil kunne være nyttig. Forvaltning og drift vil ikke direkte være knyttet til en slik modell. Arealplanlegging for bruk og leie vil ikke kreve detaljerte modeller av alle bygningsdeler. Som nevnt vil imidlertid en mer eller mindre oppdatert IFC-modell gi en mulighet til å kjøre simulering av energibruket før overlevering. Resultatene kan sammenliknes med de kravene som er satt på forhånd, og de faktiske resultatene som erfares ved bruk innenfor garantiperioden. Dette vil kunne gi byggherre og forvaltere ekstra sikkerhet med tanke på byggets kvalitet. I vedlikeholdsarbeidet vil det selvsagt ikke skade å ha en fullstendig oppdatert modell som hjelpemiddel i tilstandsanalyser. Man kan eksempelvis kartlegge utsatte bygningsdeler på forhånd, men modellen vil som nevnt ikke kunne brukes som analyseringsobjekt. En kan imidlertid bruke en IFC-modell til å se muligheter med tanke på utviklingen og potensialet til bygningen. En mest mulig oppdatert modell vil selvfølgelig være gunstig her. En kan tenke seg at forandringer kan testes ut og brukes i nye simuleringer før fysiske utbygginger skjer. Det er også andre aspekter av buildingsmart som vil kunne forenkle forvaltningen vesentlig. Bruk av programvare kan samle og systematisere oppgaver knyttet til FDVUSP. Eksempelvis kan driftsoppgaver omkring tekniske installasjoner, energi, ventilasjon og renhold registreres og planlegges. Dette vil kunne bidra til bedre erfaringstilbakeføring. Det samme gjelder også for serviceoppgaver, men kanskje i mindre grad ettersom dette er oppgaver som ikke er direkte knyttet til forvaltningen. Forebyggende vedlikehold i form av periodiske tiltak som for eksempel maling, beising og boning kan planlegges for optimale sykluser, og automatisk varsling av forebyggende tiltak kan legges inn i programvaren. Kompetansehevingen som vil være nødvendig knytter seg først og fremst til opplæring i bruk av FDV-programmer. Her vil det kreves å kunne registrere, hente informasjon og organisere oppgaver. Etter løpende vedlikehold og utvikling og analyse av bygningens potensiale, vil det være aktuelt med kompetanse knyttet til oppdatering av ifc-modell. Behov for kompetanseheving vil da sterkt avhenge av hvorvidt disse oppdateringene skjer av forvaltere, eller om det leies inn kompetanse utenfra. FIGUR: grafisk fremstilling av potensialet i bruksfasen HØY MIDDELS LAV 1. Effektiviseringspotensiale per i dag 2. Effektiviseringspotensiale på sikt 3. Hvor langt har man kommet 4. Behov for kompetanseheving BRUK 25

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse

VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse BIM i nord 19.02.2013 Forskningsparken i Tromsø Øyvind Børstad Avdelingsleder VDC & partnering NCC Construction AS 19.02.2013

Detaljer

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn Hvordan høste gevinstene av BIM? avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Inge Aarseth Prosjektleder Plan og utbyggingsenheten Sykehuset i Vesfold HF Helse Sør Øst RHF Bakgrunn HSØs

Detaljer

Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning

Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning Eilif Hjelseth, utdanningskoordinator buildingsmart Norge 23. januar 2013 2 buildingsmartstudentseminar på HiOA 1 BIM i hele byggets livssyklus Kunnskapsdatabaser

Detaljer

Norges største eiendomsforvalter

Norges største eiendomsforvalter FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert buildingsmart den nye metoden for å planlegge, bygge og forvalte bygg og infrastruktur, hvor BIM er kommunikasjonsmodellen BIM for alle 8.nov 2011 Oslo

Detaljer

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG?

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? John Matland Leder for arkitektavdelingen Rambøll Region Vest Markedsansvarlig for BIM Rambøll Norge Leder av Standardiseringsutvalget.

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS Oras AS Etablert i 1904 Norges ledende VVS selskap Hovedkontor

Detaljer

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene? Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene? 18.03.2009 Svein Inge Nærheim DDS Building Innovation AS Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Detaljer

ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging. EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø

ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging. EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø Tema for formidlingen ByggNett Litt om bakgrunn forankring Litt om DIBK sin

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/ FDV Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/

Detaljer

BIM på større sykehus

BIM på større sykehus Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. BIM på større sykehus Mulighet og behov

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Versjon 1.0 EBA 2013-10-23 Innhold 1 Oversikt...3 1.1 Avgrensning...3 2 Beskrivelse av bruksområder...3 2.1 Tegningsproduksjon...3 2.2 3D-koordinering og Kollisjonskontroll...3

Detaljer

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010 Frokostseminarer SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG GIS-BIM Program 08:30 Velkomst og introduksjon til buildingsmart standarder Steen Sunesen, buildingsmart Norge. 08:45 Prosess for GIS-BIM Resultat av utvikling

Detaljer

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder Kurs for Prosjekteringsledere 16. April 2010 Thor Ørjan Holt Agenda Digresjon Byggenæringens største utfordring Bevisstgjøring Begrepsforståelse Prosjektgjennomføring

Detaljer

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &

Detaljer

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Ketil Bråthen, Fafo Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU Industripartnere Forskningspartnere BIM har tiltrukket seg mye interesse fra både industrien

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

buildingsmart Studentseminar@HiOA:13

buildingsmart Studentseminar@HiOA:13 buildingsmart Studentseminar@HiOA:13 23. januar 2013 kl. 09:15 16:00 Kl. Tid Tema Organisasjon / bedrift 08:45 Registrering 09:15 15 Info om buildingsmart Norge Studentseminar@HiOA:13 Behovet for samspill

Detaljer

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april 2013. Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april 2013. Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav 25. april 2013 Ragnar H. Jacobsen Byggherrens prosjektleder Østensjø 30.04.13

Detaljer

Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag.

Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag. Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag. Torbjørn Tveiten og Jan Erik Hoel, Vianova Vi trenger en ny måte å tenke på Endringspunkter

Detaljer

ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSEBYGG MIDT-NORGE

ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSEBYGG MIDT-NORGE VELKOMMEN TIL ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSEBYGG MIDT-NORGE Bjørn Remen 7. des. 2010 1 Før riving av høyblokka 7. des. 2010 2 Ferdig utbygd 7. des. 2010 3 BYGGEFASE 2 Godkjenning HMN i mars 2006 Areal (brutto)

Detaljer

Armering i BIM ved T2 prosjektet

Armering i BIM ved T2 prosjektet BIM for byggeiere Armering i BIM ved T2 prosjektet Innlegg ved: Bjørnar Markussen, BIM koordinator Aas Jakobsen AS / T2U1 / Credits: T2 / Nordic Office of Architecture Sentralbygg vest Pir nord Pirrot

Detaljer

BIM i T2 - Oslo Lufthavn Gardermoen. Morten M. Ræder Arkitekt, BIM-koordinator Terminal, Nordic / Team_T

BIM i T2 - Oslo Lufthavn Gardermoen. Morten M. Ræder Arkitekt, BIM-koordinator Terminal, Nordic / Team_T BIM i T2 - Oslo Lufthavn Gardermoen Morten M. Ræder Arkitekt, BIM-koordinator Terminal, Nordic / Team_T T2 Oslo Lufthavn Gardermoen bakgrunn og nøkkeltall OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN Del I. 140.000 m2 2010

Detaljer

BSN PROSESS 4 - BRUK AV BIM I KOSTNADSKALKYLE

BSN PROSESS 4 - BRUK AV BIM I KOSTNADSKALKYLE BSN PROSESS 4 - BRUK AV BIM I KOSTNADSKALKYLE Bruk av BIM i kostnadskalkyle Identifikasjon bsnp4 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 - levert til offisiell høring TBF Linda

Detaljer

VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse

VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse VDC i praksis Hvordan optimalisere prosjektet fra tidligfase til ferdigstillelse BuildingSMART Studentseminar 23.01.2013 Høgskolen i Oslo Øyvind Børstad Avdelingsleder VDC & partnering NCC Construction

Detaljer

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller Sustainable engineering and design åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller noen postulater og provokasjoner. til diskusjonen buildingsmart medlemsmøte - 07.mars 2012 Kaare Kleven Problemstillinger

Detaljer

Hva er bygningsinformasjonsmodeller basert på åpne internasjonale standarder? Bør vi implementere serverteknologi parallelt?

Hva er bygningsinformasjonsmodeller basert på åpne internasjonale standarder? Bør vi implementere serverteknologi parallelt? Hva er bygningsinformasjonsmodeller basert på åpne internasjonale standarder? Bør vi implementere serverteknologi parallelt? Diderik Haug, senioringeniør og prosjektleder FoU seksjonen Statsbygg Statsbygg,

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger?

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger? Overtagelse og drift av bygninger? Overlevering av prosjekt. Erfaring med nye og rehabiliterte bygg - Erfaringer fra prosjektgjennomføring, ble bygget ferdig? - Hva og hvor er forbedringspotensialet? -

Detaljer

05.12.2012 19:01 QuestBack eksport - buildingsmart Norge - Brukerundersøkelse

05.12.2012 19:01 QuestBack eksport - buildingsmart Norge - Brukerundersøkelse buildingsmart Norge - Brukerundersøkelse Publisert fra 26.11.2012 til 06.12.2012 253 respondenter (253 unike) 2. HVA ER DIN ROLLE? 1 Byggherre (bestiller og beslutningstaker - nybygg/renovering) 11,9 %

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

OPTIMALISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN VED BRUK AV FDVU DATAVERKTØY 6 NOVEMBER 2014 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM

OPTIMALISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN VED BRUK AV FDVU DATAVERKTØY 6 NOVEMBER 2014 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM OPTIMALISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN VED BRUK AV FDVU DATAVERKTØY 6 NOVEMBER 2014 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM HVEM ER JEG Håkon Kvåle Gissinger Ansatt i Rambøll Rådgivende

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv. Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom

Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv. Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom Overordnet perspektiv Bygg og eiendom er en av flere brikker i et helsesystem, som sammen

Detaljer

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 Prosjektplan Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 090886 Innholdsfortegnelse 1. Mål og rammer... 3 1.1 Prosjektet og problemstilling... 3 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Prosjektmål... 4 1.4 Rammer... 4 1.5 Programvaren...

Detaljer

P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging

P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging Innledning Denne prosessen omfatter flere del-prosesser som er aktuelle for alle faser hvor det finnes objekt modeller i prosjekter. Den omfatter visualisering,

Detaljer

KONKRETE buildingsmart MÅL FOR FREMTIDEN HVORDAN SKAL BYGGENÆRINGEN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011"

KONKRETE buildingsmart MÅL FOR FREMTIDEN HVORDAN SKAL BYGGENÆRINGEN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011 HVORDAN SKAL BYGNÆRINN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011 HVORDAN SKAL BYGNÆRINN BLI BÆREKRAFTIG? Definisjon av bærekraft Byggenæringens bidrag på samfunnsnivå OECD prosjekt analyse modell Konkretisering

Detaljer

BRU. Konstrukjoner Bru

BRU. Konstrukjoner Bru BRU Konstrukjoner Bru KONSTRUKSJONER-BRU OM KONSTRUKSJONER/BRU OM 3D-SKANNING I dag prosjekteres betong og stålbruer som 3D/BIM. Noe håndteres av dag benyttes laserscanning og 3D informasjonsmodeller (BIM)

Detaljer

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014 FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014 I DAG TREFFER DERE Kristin Stømer Frafjord Avd.leder prosjektutvikling i Totalentrepriser Oddvar Egelandsdal Leder Totalentrepriser

Detaljer

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Mal som beskriver forslag til bestilling av modellbasert prosjektering Innholdsfortegnelse Innledning...3 1. Konkurransegrunnlag krav til 3D prosjektering...4

Detaljer

Offentlig byggherre med krav om bruk av BIM

Offentlig byggherre med krav om bruk av BIM Offentlig byggherre med krav om bruk av BIM Forsvarsbygg Utvikling Agenda: Mobilen gjøres lydløs. Forsvarsbygg - BIM status - Ytelsesbeskrivelser - Prosjektering leveranser - Bygging Norges største eiendomsforvalter

Detaljer

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD.

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD. Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD. Tilbakemelding fra Arkitektbedriftene Vi tar utgangspunkt i dette tilfeldig valgte objektet Wall 1.22 i 2. etasje, som vist i Solibri Model Checker:

Detaljer

BIM: Grundig forberedelse nøkkelen til å lykkes

BIM: Grundig forberedelse nøkkelen til å lykkes BIM: Grundig forberedelse nøkkelen til å lykkes PASSIONATE RELIABLE INNOVATIVE Kundeprofil Firma Bransje Land Cedervall Arkitekter Bygg Sverige Ansatte 70 Utfordring Innføring, implementering og opplæring

Detaljer

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen Norsk Ståldag 2009 Grand Hotell Oslo 27. oktober 2009 Thor Ørjan Holt Agenda Begrepsforvirring Hvordan passer BIM inn i Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

P07 Overdragelse til entreprenør

P07 Overdragelse til entreprenør P07 Overdragelse til entreprenør Innledning Det er etter hvert i byggeprosjekter blitt vanlig å stille krav til BIM, og derfor ha en målsetting om at BIM i bygge- og anleggsprosjekter skal legge til rette

Detaljer

Trond Pettersen Valeur har lang fartstid fra den dystre anleggsbransjen og flere større samferdselsprosjekt.

Trond Pettersen Valeur har lang fartstid fra den dystre anleggsbransjen og flere større samferdselsprosjekt. Trond Pettersen Valeur har lang fartstid fra den dystre anleggsbransjen og flere større samferdselsprosjekt. Direktør Skanska Teknikk Styreleder i buildingsmart Norge ..har nå konvertert til byggsiden

Detaljer

ÅpenBIM i Bygningspoli/kken. MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen

ÅpenBIM i Bygningspoli/kken. MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen ÅpenBIM i Bygningspoli/kken MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen 2 Hovedprioriteringer i meldinga Vi skal bygge smartere og med bedre kvalitet Bygg skal bruke stadig mindre energi

Detaljer

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NOBB - Norsk Varedatabase for byggenæringen ByggDok - Sluttdokumentasjon på en enkel måte ECOproduct - Miljødatabase for

Detaljer

BIM for dummies Hva er bygningsinformasjonsmodeller basert på åpne internasjonale standarder? Bør vi implementere serverteknologi parallelt?

BIM for dummies Hva er bygningsinformasjonsmodeller basert på åpne internasjonale standarder? Bør vi implementere serverteknologi parallelt? BIM for dummies Hva er bygningsinformasjonsmodeller basert på åpne internasjonale standarder? Bør vi implementere serverteknologi parallelt? Diderik Haug, senioringeniør og prosjektleder FoU seksjonen

Detaljer

Forprosjekt. Bygglogistikk. Utarbeidet av: Thomas Nordenhaug Jan Inge Nordenhaug Tor Andreas Fossum Trond Sletner

Forprosjekt. Bygglogistikk. Utarbeidet av: Thomas Nordenhaug Jan Inge Nordenhaug Tor Andreas Fossum Trond Sletner Forprosjekt Bygglogistikk Utarbeidet av: Thomas Nordenhaug Jan Inge Nordenhaug Tor Andreas Fossum Trond Sletner 1 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag.

Detaljer

Ski stasjon 3D i samspill og dialog

Ski stasjon 3D i samspill og dialog Ski stasjon 3D i samspill og dialog Studentseminar BuildingSMART BuildingSMART, UMB 03.04.13 5D 4D 3D 2D HVEM ER JEG? Landskapsarkitekt, utdannet ved UMB 2007-2012 Master: BIM for landskap, fra 2D til

Detaljer

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis Geir Syrtveit, ViaNova Plan og Trafikk September 2011 Foredrag NVTF 2011 AGENDA 1. Hvorfor 3D-modell/ samordningsmodell 2. Generelt/Historikk

Detaljer

HUSFABRIKKEN SKANSKA AS

HUSFABRIKKEN SKANSKA AS HUSFABRIKKEN SKANSKA AS Husfabrikken er en avdeling i Skanska Norge AS som leverer elementer til alle typer bygg, fra boliger til institusjonsog næringsbygg. Våre kunder er foruten prosjekter i Skanska,

Detaljer

Dokumentasjon fra bygging til drift

Dokumentasjon fra bygging til drift Dokumentasjon fra bygging til drift 1 Bruk av Open BIM i FDV Brynjulf Skjulsvik (bsk@proim.no) Tomas Jonsson (tomas.jonsson@norconsult.com) Alexander W. Olsen (alexander.wnagsvik.olsen@norconsult.com)

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks.

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks. SolidPlant, det eneste virkelig spesifikasjonsstyrte anleggsdesign programmet for SolidWorks. Ved å kombinere intuitive parametrisk styrte SolidWorks med en sofistikert database for å generere alle komponenter

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport Innovasjon i byggebransjen - Ikke bare nok en rapport Hvem er vi? Eksperter i Team - Landsby Smart Bygging Gruppemedlemmene: - Tor: Sivilingeniørstudent innen energi og miljø - Silje: Sivilingeniørstudent

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis

NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis Den kloke tegning 2013 23.-24.10 NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis Mona Nilsen Ervik Prosjekteringsleder og VDC-ansvarlig i NCC Construction DK Trondheim 1 NCC AB 24.10.2013 NCC Construction AS

Detaljer

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold Bedre prosjekthå ndtering med metådåtå M-Files går langt utover bare enkel dokumenthåndtering. Den unike arkitekturen drevet av metadata lar

Detaljer

EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN

EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN ARTRA BIM-VERKTØY EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN DIGITALE 3D-MODELLEN I PRODUKSJONS- OG DRIFTSFASEN ArtrA Rombasert BIM Aktiv bruk av BIM på byggeplass og i driftsfasen BIM har nå blitt en selvfølgelig arbeidsmetode

Detaljer

Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM

Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM Av Mads Lohne Byggherreavdelingen, Statsbygg mads.lohne@statsbygg.no En presentasjon av Statsbygg Agenda Statsbyggs rolle og vår målsetning for BIM-satsningen Erfaringer

Detaljer

BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2013 STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN. * åpenbim

BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2013 STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN. * åpenbim Pictures and illustrations Tekla BIMsight et. al. BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT - BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN * åpenbim buildingsmart Norge verdier Åpen - åpne standarder Demokratisk - forening

Detaljer

Bim for Byggeteknikk Design Analyse. Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS

Bim for Byggeteknikk Design Analyse. Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS Bim for Byggeteknikk Design Analyse Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS Se denne videoen! Focus Software AS Norsk programvarehus Focus Anbud,Anbudsbeskrivelser, NS3420, Prosesskoden Focus Konstruksjon,Statiske

Detaljer

Presentasjon av bachelorprosjekt 2009/2010 for Morten Hegstad og Kim Lilleberg. Prosjektnummer 2E

Presentasjon av bachelorprosjekt 2009/2010 for Morten Hegstad og Kim Lilleberg. Prosjektnummer 2E Presentasjon av bachelorprosjekt 2009/2010 for Morten Hegstad og Kim Lilleberg Prosjektnummer 2E 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse 2 2. Norske Hus Boligsystem AS 3 3. Problemstillingen 3 4.

Detaljer

BIM som verktøy i produksjonsfasen og over i drift ved Kenneth Gjessingen og Lars Chr Christensen

BIM som verktøy i produksjonsfasen og over i drift ved Kenneth Gjessingen og Lars Chr Christensen NBEFs ettermiddagsmøte BIM fra idé til FDVU BIM som verktøy i produksjonsfasen og over i drift ved Kenneth Gjessingen og Lars Chr Christensen 04.01.2012 Hvem er HENT? Prosjektutvikler og entreprenør med

Detaljer

Praktiske erfaringer med

Praktiske erfaringer med Praktiske erfaringer med åpen BIM Frokostseminar 28. April 2010 Thor Ørjan Holt Agenda Åpen BIM på godt og vondt Organisasjon Kontrakt timeforbruk detaljeringsnivå/kvalitet Software Hardvare Oppsummering

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Berikelse med FDV i prosjekt. buildingsmart konferansen Gardemoen 25.04.2013. Inge Aarseth Prosjektleder, Sykehuset i Vestfold HF / Helse Sør Øst RHF

Berikelse med FDV i prosjekt. buildingsmart konferansen Gardemoen 25.04.2013. Inge Aarseth Prosjektleder, Sykehuset i Vestfold HF / Helse Sør Øst RHF Berikelse med FDV i prosjekt buildingsmart konferansen Gardemoen 25.04.2013 Inge Aarseth Prosjektleder, Sykehuset i Vestfold HF / Helse Sør Øst RHF 1 Bakgrunn 1 Sykehusutbygging siden 1990 Begrenset byggeareal

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

BIM I ARKITEKTKONKURRANSER UIO - SENTER FOR LIVSVITENSKAP 2014-10-14 Frode Mohus fm@statsbygg.no

BIM I ARKITEKTKONKURRANSER UIO - SENTER FOR LIVSVITENSKAP 2014-10-14 Frode Mohus fm@statsbygg.no BIM I ARKITEKTKONKURRANSER UIO - SENTER FOR LIVSVITENSKAP 2014-10-14 Frode Mohus fm@statsbygg.no DU, DEN BIM EN TRADISJONELLE ARKITEKTKONKURRANSER Både åpne og «lukkede» (med prekvalifisering) mange eller

Detaljer

NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER

NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER Pictures and illustrations Tekla BIMsight! NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER! OVERSKRIFT! -! OSLO! 07.01.2014! STEEN SUNESEN! TEKNOLOGIEN FORANDRER HVORDAN

Detaljer

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Partnerfirmaer: DAK/BIM-ansvarlig Hele prosjektet: DAK/BIM-koordinatorer: Flyside / landside Terminalen Ingrid Alvsåker, Cowi Håkon Reksten, Norconsult Bjørnar Markussen,

Detaljer

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag 1 1. Om ansvar og rettigheter 3 2. Kontrakt 4 2.1 Materiale/Formater - Skal formuleringene om rettigheter til

Detaljer

Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk

Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard

Detaljer

BSN PROSESS 3 - BRUK AV BIM TIL KOLLISJONSKONTROLL

BSN PROSESS 3 - BRUK AV BIM TIL KOLLISJONSKONTROLL BSN PROSESS 3 - BRUK AV BIM TIL KOLLISJONSKONTROLL Bruk av BIM til kollisjonskontroll Identifikasjon bsnp3 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.3 - levert til offisiell høring

Detaljer

buildingsmart Norge Studentseminar@HIOA:15

buildingsmart Norge Studentseminar@HIOA:15 buildingsmart Norge Studentseminar@HIOA:15 Eilif Hjelseth, utdanningskoordinator buildingsmart Norge 16. januar 2015 Kunnskapsreisen ledes av følgende ildsjeler Tor Øistein Andresen Steinar Rasmussen og,

Detaljer

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger?

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger? Overtagelse og drift av bygninger? Overlevering av prosjekt. Erfaring med nye og rehabiliterte bygg - Erfaringer fra prosjektgjennomføring, ble bygget ferdig? - Hva og hvor er forbedringspotensialet? -

Detaljer

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER NOBB - Norsk Varedatabase for byggenæringen ByggDok - Sluttdokumentasjon på en enkel måte ECOproduct - Miljødatabase for

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo:

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo: Erfaringsrapport Innmåling og modellgenerering BIM Prosjektinfo: Prosjektnavn: Prosjekteier: Kort beskrivelse av prosjektet: BIM FOU -Åna fengsel Statsbygg FOU Erfaringsrapport etter arbeidet med innmåling

Detaljer

Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse

Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse Hvordan kan vi utvikle vår bransje til å bli verdensledende? Myndighetene inviterer byggenæringen og andre sentrale aktører, til et bredt samarbeid, for å

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

BIM for Bestillere. Hva skal vi med BIM???? COWI AS. NKF BTV Kielfergen 2-4 april. Ingrid Alvsåker, Senioringeniør, Trondheim

BIM for Bestillere. Hva skal vi med BIM???? COWI AS. NKF BTV Kielfergen 2-4 april. Ingrid Alvsåker, Senioringeniør, Trondheim NKF BTV Kielfergen 2-4 april BIM for Bestillere Hva skal vi med BIM???? COWI AS Ingrid Alvsåker, Senioringeniør, Trondheim 1 2.APRIL 2014 NKF BTV -KIELFERGEN 2.-4.APRIL spørsmål som må besvares va skal

Detaljer

Kostnadseffektiviserende verktøy for drift og forvaltning av næringseiendom

Kostnadseffektiviserende verktøy for drift og forvaltning av næringseiendom Kostnadseffektiviserende verktøy for drift og forvaltning av næringseiendom Kort om inattika Gresk Attika = region i Hellas, Agora = møteplass Etablert: nov 2008 Operativt i drift like lenge I dag forvaltes

Detaljer

Fotografier v. Erling G Baasen 3

Fotografier v. Erling G Baasen 3 Firmapresentasjon Høyer Finseth er med sine vel 90 medarbeidere en betydelig aktør innen bygningsteknisk prosjektering og rådgivning. Vi er et spesialisert rådgivende ingeniørselskap som gjennom godt samarbeid

Detaljer

BIM PREFABTRE DEN KLOKE TEGNING 13.-14. OKTOBER 2015

BIM PREFABTRE DEN KLOKE TEGNING 13.-14. OKTOBER 2015 BIM PREFABTRE DEN KLOKE TEGNING 13.-14. OKTOBER 2015 KOMPETANSE KVALITET-INNOVASJON Alfa Tre AS, Larvik Are BrugAS, Askim Norsk Takstol AS, Rygge Jatak Norsk Takstol Element, Rygge Jæren Treteknikk AS,

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Modul 11- Illustrator

Modul 11- Illustrator Modul 11- Illustrator I modul 11 skal foreleser holde et foredrag som viser hva som skal læres om Illustrator. På det kvarteret som er satt av beregnes det at man rekker kun en gjennomgang av programmet,

Detaljer

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget?

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget? Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget? I hvilken grad tar en arkitekt/designer hensyn til renhold og drift i design og prosjekteringsfasen av et bygg? Er arkitekten en

Detaljer

MagiCAD i et BIM-prosjekt. Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD.

MagiCAD i et BIM-prosjekt. Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD. MagiCAD i et BIM-prosjekt Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD. Innhold 1. Innledning... 3 2. Etablering av 3D-dwg fra IFC... 3 2.1. IFC-import... 4

Detaljer

Fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Ta et steg videre!

Fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Ta et steg videre! Fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg Ta et steg videre! tilbyr nå fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Utdanningen gjennomføres som et nettstøttet deltidsstudium

Detaljer

Prak%sk bruk av BIM prosjektering i Hedalm Anebyhus. 25.04.2013 Dag Vegard Lund Teknisk Sjef

Prak%sk bruk av BIM prosjektering i Hedalm Anebyhus. 25.04.2013 Dag Vegard Lund Teknisk Sjef Prak%sk bruk av BIM prosjektering i Hedalm Anebyhus 25.04.2013 Dag Vegard Lund Teknisk Sjef Hedalm Anebyhus- Historie og eierforhold Etablert 1967 Helnorsk eier gjennom Hedalm AS (Løten, Romedal, Vang

Detaljer