Mekatronikkdidaktikk. Av Morten Ottestad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mekatronikkdidaktikk. Av Morten Ottestad"

Transkript

1 Mekatronikkdidaktikk Av Morten Ottestad

2 Sammendrag Denne artikkelen behandler temaet mekatronikkdidaktikk. Mekatronikk er et nytt fagområde som kombinerer flere veletablerte fagområder med tilhørende didaktikk. En mekatronikkingeniør er en systemarkitekt som skal kombinere forskjellige teknologier på en slik måte at et optimalt resultat oppnås. Dette krever både kunnskaper og ferdigheter innen de forskjellige disiplinene og i tillegg arkitektkunnskaper, kunnskaper om hvordan et multiteknologisk produkt skal sys sammen. Artikkelen søker å vise hvordan tradisjonell undervisning kan kombineres med produktbasert læring for å gi studentene de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å tilfredsstille de krav brukeren av kompetansen stiller. Skriftserien nr. (fylles ut av biblioteket) NN sider (fylles ut av biblioteket) X,- NOK (fylles ut av biblioteket) ISSN: (fylles ut av biblioteket) ISBN: (fylles ut av biblioteket) Emneord: Mekatronikk, didaktikk Høgskolen i Agder, 2003 Serviceboks 422, N-4604 Kristiansand Design: Høgskolen i Agder Omslag og innbinding: Edgar Høgfeldt A/S Sats og trykkeri: Trykkeriet, Høgskolen i Agder 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hva er didaktikk? Hva er mekatronikk? Hvorfor oppsto mekatronikk? Hva er begrunnelsen for et mekatronikkstudium? Hvem er brukeren og hva ønsker denne? - Kvalifikasjonsanalyse Læringsmål for studiet Hvordan skal det undervises og læres? Læring gjennom produktutvikling Hva oppnås med produktbasert læring? Litteraturreferanser

4 4

5 1 Innledning Som et resultat av utviklingen innen programmerbar elektronikk oppsto en ny produktgruppe (mekatroniske produkter). Funksjonaliteten til disse produktene oppnås ved et samspill mellom mekanikk, elektronikk og software. For å utvikle disse produktene på en optimal måte ble det behov for en ny type fagfolk som både kjenner teknologiene og er i stand til integrere dem i ett produkt. Det ble derfor nødvendig å skape en ny type ingeniør som er mer generalist enn spesialist. En nyttig analogi kan her være forholdet mellom arkitekten og byggingeniøren. Utfordringen ved å skape denne typen ingeniør ligger dels i at det ikke finnes noen innarbeidet fagdidaktikk på dette området og dels at bredden er stor. Hensikten med denne artikkelen er å skissere en fagdidaktikk for mekatronikk. Artikkelen bygger på ti års erfaring med utdanning av mekatronikkingeniører. 2 Hva er didaktikk? Stortingsmelding 48 [3] definerer didaktikk som teorien for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring. For å utvikle en egen fagdidaktikk for mekatronikk må en da svare på følgende spørsmål: Hva skal undervises og læres (innholdsaspektet)? Hvordan skal det undervises og læres (formidlings- og læringsaspektet)? I hvilken hensikt eller hvorfor skal noe undervises og læres (målaspektet)? 3 Hva er mekatronikk? Mekatronikk er et kunstord sammensatt av mekanikk og elektronikk. Det oppstod i Japan på slutten av 60-tallet som betegnelse for de nye muligheter som kombinasjonen av maskinteknikk og mikroprosessorer åpnet for. Det eksisterer en hel rekke definisjoner på mekatronikk. Her følger to: Definisjonen til Massachusetts Institute of Technology (MIT) Mechatronics is the synergistic combination of mechanical engineering, electronics, control systems and computers, all integrated through the design process. [1] Definisjonen til Jacob Burr, DTU (Technical University of Denmark) Mekatronikk er en teknologi som både funksjonelt og romlig integrerer maskinteknikk med elektronikk og software i komponenter, moduler, produkter og sammensatte systemer. [2] 5

6 4 Hvorfor oppsto mekatronikk? En grunnleggende forutsetning for mekatronikk er mikroprosessoren. Den programmerbare elektronikken gjorde det mulig å erstatte mekaniske funksjoner med funksjoner i software. En funksjon realisert i software har mange fordeler. Den kan lett endres/modifiseres, den slites ikke, og den er som regel mye billigere enn en mekanisk funksjon. Et eksempel på utbytting av en mekanisk funksjon med en software/elektronikkfunksjon er tenningssystemet i en bil. Der en tidligere overførte informasjon om veivakselens posisjon via en aksling til en mekanisk fordeler som styrte tenningsrekkefølgen til sylindrene, vil en i dag måle veivakselens posisjon ved hjelp av en sensor. Denne posisjonsinformasjonen benyttes av en mikroprosessor til å styre tenningsrekkefølgen. Denne løsningen gir mindre vedlikehold, større fleksibilitet, lavere produksjonskostnader, enklere feildiagnose osv. De fordelene softwarefunksjoner har framfor mekaniske funksjoner, gir en drivende markedsmessig kraft som fører til nye typer av gamle produkter og til helt nye produkter. Disse produktene har fellesbetegnelsen mekatronikkprodukter. Mekatronikk-familiens trekk A/D Datamaskin hardware/software D/A signal tilpasning aktuatorer sensorer MEKANISKE SYSTEM 6

7 Det store spørsmålet er da hvem som skal utvikle denne nye produktgruppen. Hvilke krav i form av kunnskaper og ferdigheter stilles til produktutviklerne? For å få et svar på disse spørsmålene er det naturlig å gå til opprinnelsen for mekatronikk. Begrepet mekatronikk ble første gang brukt i Opphavsmannen var Ko Kikuchi som var og fortsatt er ingeniør hos Yaskawa. Yaskawa registrerte mekatronikk som varemerke i 1972, men friga det i Svaret på hvorfor mekatronikk nettopp oppsto i Japan, består av flere faktorer: Japan er en høyteknologisk nasjon med lite råvarer og høye lønnskostnader slik at økonomien er basert på å utvikle og selge avanserte produkter. Japansk næringsliv er basert på gigantiske multiteknologiske konsern som ofte har et bredt spekter av produkter. Japanske arbeidstakere har tradisjonelt vært svært lojale overfor sin arbeidsgiver og har ofte hatt et livslangt ansettelsesforhold til arbeidsgiveren. Dette har muliggjort svært lange opplæringsperioder (opptil 5 år), der den ansatte har ambulert fra avdeling til avdeling og på den måten skaffet seg kunnskaper og ferdigheter innen mange fagområder. Japansk ingeniørutdanning er noe annerledes enn den amerikansk/europeiske. Denne annerledesheten består i at det legges mindre vekt på teknologiske fag og mer vekt på naturvitenskapelige fag. Årsaken til dette ligger i den foran nevnte bedriftsinterne opplæringen som forventes å gi de nødvendige teknologiske kunnskaper og ferdigheter. Utvikling av mekatroniske produkter krever samarbeid på tvers av faggrenser, noe det japanske internopplæringssystemet legger til rette for. Kunsten å utvikle mekatroniske produkter er å fastlegge "en optimal oppdeling av kaken", dvs. å bestemme den optimale funksjonsdelingen mellom mekanikk, elektronikk og software. For å kunne gjøre denne oppdelingen kreves det at en har kunnskaper innen alle tre disiplinene. Mekatronisk produktutvikling er svært dynamisk. Den raske teknologiske utviklingen på prosessor- og softwaresiden medfører et løpende krav om endringer i arbeidsformen hos utviklerne. 5 Hva er begrunnelsen for et mekatronikkstudium? Utviklingen innen informasjonsteknologi og halvlederbasert sensorikk går meget raskt. Moors lov ser fremdeles ut til å holde stand, nemlig at datakraften dobles hver 18. måned. Dette medfører at software og elektronikk blir en naturlig del av flere og flere produkter. Dette medfører videre at behovet for systemarkitekter som kan teknologiintegrering, er økende. Dette er et faktum bedrifter og utdanningsinstitusjoner må ta inn over seg. 7

8 I den vestlige verden er det ikke vanlig med lange internopplæringsprogrammer, da dette vil være for risikabelt. En må derfor utarbeide et undervisningsopplegg for mekatroniske systemarkitekter, mekatronikkingeniører. Disse mekatronikkingeniørene må beherske et bredt kunnskapsfelt, noe som nødvendigvis må gå utover dybden. De vil bli mer generalister enn spesialister. Vi vil i framtiden også ha behov for spesialister, men flere produkter oppstår som en integrasjon av flere teknologier, og dermed vil behovet for generalister øke. Antall Spesialister Generalister tid 6 Hvem er brukeren og hva ønsker denne? - Kvalifikasjonsanalyse Brukeren kan være små og mellomstore bedrifter som ikke har råd til eller behov for spesialister innen alle involverte teknologier, eller det kan være store bedrifter som har spesialister som ikke fullt ut snakker sammen. Begge disse gruppene har behov for ingeniører som i tillegg til kunnskaper innen mekanikk, elektronikk og software også behersker systemintegratorens metoder og verktøy. Produktutvikling er en prosess som kan gjennomføres på mange måter, noen gode og andre ikke fullt så gode. Det er derfor viktig å ha teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring med denne prosessen. Dette gjelder spesielt for mekatronikkprodukter der det i utgangspunktet ikke er gitt hvilken type teknologi som skal realisere produktets forskjellige funksjoner. I slike prosesser er det for bedriften meget viktig å ha personer som kan skjære kaken riktig og integrere på en optimal måte. 7 Læringsmål for studiet Hva må studiet gi av kunnskap og ferdigheter? Svar på dette spørsmålet må ta utgangspunkt i kvalifikasjonsanalysen, og ut fra denne må studieplaner, fagplaner og undervisningsopplegget bygges. 8

9 Emnekart for studiet Ut fra definisjonen på mekatronikk kan en sette opp et emnekart og en emneliste over det studiet forventes å inneholde: Emnekart Emneliste: Foruten de obligatoriske fagene som matematikk, fysikk og samfunnsfag vil følgende emner være de sentrale byggesteiner i mekatronikkstudiet: Statikk, dynamikk og fasthetslære Maskindeler 3D-modellering CAD/CAM Materialer Produktutviklingsmetodikk Analog/digital elektronikk Programmering Dynamisk modellering/simulering Sensorer og måleteknikk Elektriske og hydrauliske maskiner med drivsystemer Reguleringsteknikk/servoteknikk Industriell IT (PLS-/mikroprosessorteknikk) Mekatronikkdesign Teknisk ledelse og økonomi 9

10 På foregående side er de emner og områder som studiet bør inneholde, skissert. En systemintegrator eller systemarkitekt må ha kunnskaper og ferdigheter knyttet til disse emnene, men systemarkitekten må også være i stand til å kombinere dem i en produktutviklingsprosess. For å oppnå de ferdigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre en slik produktutviklingsprosess, må studieopplegget inneholde elementer som utvikler disse kombinasjonsferdighetene. 8 Hvordan skal det undervises og læres? Undervisningen i emner legges opp på en tradisjonell og logisk måte som stein bygges på stein med sin naturlige progresjon og utvikling. Når det gjelder utviklingen av ferdigheter og kunnskaper knyttet til produktutvikling, finnes det mange forsøk på teoridannelse, men lite konkret å forholde seg til, slik at den beste metoden er nok å simulere virkeligheten. Det kan gjøres ved å hente et problem fra det virkelige livet og la studentene i grupper utvikle et produkt som løser problemet. Dette kan vi kalle produktbasert læring. Produktbasert læring kan foregå gjennom hele studiet, men problemene studentene skal løse, må tilpasses det faglige nivået studentene til enhver tid befinner seg på. Det må også ha en kompleksitet som stiller krav til integrasjon og systemforståelse. Det er viktig at det er en viss grad av samtidighet mellom de emner som undervises og de elementer som er nødvendig for å realisere produktet. Dette vil virke motiverende og være gjensidig befruktende. I figuren under er det vist en prinsippskisse av et studieopplegg for mekatronikk. Opplegget består av tre parallelle faglige strenger (SW, M, E) som følger en lineær utvikling i tid. Parallelt med disse strengene går en produktutviklingsstreng der de faglige kunnskaper og ferdigheter kommer til anvendelse. Aktivitet SW SW SW SW = Undervist emne: Software M = Undervist emne: Mekanisk E = Undervist emne: Elektro/styring P = Produktutvikling M M M E E E P P P Tid 10

11 9 Læring gjennom produktutvikling Produktutvikling handler om hvordan man utnytter teknologi til å frembringe nye produkter og systemer til et marked. Prosessen fra en idé til et ferdig produkt er en iterativ prosess som inneholder både kreative og systematiske elementer. I motsetning til de fleste tekniske fag er produktutvikling tverrfaglig og synteseorientert, dvs. fokus er på å skape komplette produkter og systemer ved å kombinere viten fra mange fagområder. Når produkter utvikles, skal der tas hensyn til så forskjellige faktorer som pris, kvalitet, funksjonalitet, estetikk, brukssituasjoner, produksjon, miljø, m.m. Figuren under viser en lokal variant av V-modellen [4] for produktutvikling, som bygger på VDI 2206 guideline (proposal, 2003) for the development of mechatronic units. Brukerkrav Brukertest Operasjonelt system Systemkrav Systemtest Komplett system Integrasjonstest System- Sammenstilling design SW,E,M Komponenttest SW,E,M Komponentdesign Komponenter SW,E,M SW,E,M For å lære studentene mekatronisk produktutvikling får de et problem de må løse. Studentene går da gjennom følgende faser: 1. Problemformulering 2. Målformulering 3. Kartlegging av hva de kan om dette 4. Systematisering og anvendelse av det de kan i forhold til dette problemet 5. Kartlegging av læringsbehovet - formulering av mål for læring 6. Individuell kunnskaps- og informasjonsleting 7. Design av produktet (se fig over) Lærerens oppgave er å fungere som los, passe på at gruppen ikke kommer ut av kurs, gi tips, veiledning og korreksjon underveis. 11

12 10 Hva oppnås med produktbasert læring? Gjøre studentene kjent med problemer som de vil møte i det virkelige livet som ingeniør Sikre at studentene har kunnskaper til å forstå og er i stand til å bearbeide slike problemer Sikre at studentene er i stand til å anvende denne kunnskapen Utvikle evnen til å formulere problemer og løse dem Utvikle evnen til å gjennomføre Utvikle evnen til å være en del av og lede problemløsning i et fellesskap Utvikle evnen til å håndtere de emosjonelle sider av fellesskap og lederskap Utvikle evnen til selvstyrt læring Litteraturreferanser [1] Department of Mechanical Engineering at the Massachusetts Institute of Technology [2] J. Buur, Mechatronics Design in Japan. Institute for Engineering Design, Technical University Denmark, 1989 [3] Kultur- og kyrkjedepartementet, St.meld. nr. 48 [4] VDI 2206 Design methodology for mechatronic systems, ICS ; , June 2004 (VDI) Verein Deutscher Ingenieure 12

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

2.år høst 2012 3. semester. 2.år vår 2013 4. semester. Fluid mekanikk og statistikk. 10 stp. Og produksjonsteknikk med FEM. Egil Berg 10 stp TSE

2.år høst 2012 3. semester. 2.år vår 2013 4. semester. Fluid mekanikk og statistikk. 10 stp. Og produksjonsteknikk med FEM. Egil Berg 10 stp TSE IR Ingeniørutdanning - studiemodell på maskinstudiet 2011 2014 rev 15 og Y-veien En ingeniør som behersker produktrealiseringsprosessene med fordypning i klassiske teknologiske emner 5 10 15 20 25 30 14.11.2011

Detaljer

Faget teknologi og design

Faget teknologi og design Tore Fagerli Faget teknologi og design Teknologi og design (T&D) er et nytt fag som på forsøksbasis utprøves i norsk skole. I svært mange andre land i den vestlige verden har imidlertid teknologi som fagområde

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Produktutvikling og produksjon

Produktutvikling og produksjon Produktutvikling og produksjon Maskinlinja ved NTNU 1 Torbjørn K. Nielsen Professor ved Vannkraftlaboratoriet Normal vei: Sivilingeniørutdanningen gjennomføres på fem år Studenter fra Ingeniørhøyskolene

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

innovative velger Noca

innovative velger Noca De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Universitetet i Agder Teknologi og realfag studietilbud

Universitetet i Agder Teknologi og realfag studietilbud Universitetet i Agder Teknologi og realfag studietilbud Geir Kløkstad, Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for teknologi og realfag 2500 studenter 4 institutter Ingeniørvitenskap (Grimstad) IKT

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg)

Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg) Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg) Mangel på ingeniører Stort behov for ingeniører i dag Mange antas å gå av med pensjon innen få år Statistisk sentralbyrå mener Norge vil mangle 7.000 ingeniører i 20

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Studenten skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder, både på

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Vedlegg 2 Studieportefølge ved HiT fordelt etter fagområder. For studier markert med * ble det i styresak 103/10 ikke gjort noe vedtak om antall studieer. INFORMATIKK, ØKOI OG ADMINISTRASJON Økonomi og

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvilke pasienter har vi om 30 år? Hvordan tenke fleksibilitet når fremtiden er usikker? Når bør FM settes på agendaen? Prosjektleder Ellen Kongshaug

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Muliggjørende teknologier Teknologibad Manufacturing Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,

Detaljer

Pilotprosjektet skal anskaffe, utvikle og sette sammen følgende deler til et helhetlig EVU-tilbud:

Pilotprosjektet skal anskaffe, utvikle og sette sammen følgende deler til et helhetlig EVU-tilbud: Introduksjon til MatteMOOC-prosjektet Den overordnete målsettingen for prosjektet er utvikling og utprøving av et system og modell for storskala etter- og videreutdanning av lærere i grunnopplæringen.

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NORDMAT, Oslo. virkelig IEEE. et redskapsfag for ingeniøren? Trond Clausen Høgskolen i Telemark. Er ingeniørmatematikk

NORDMAT, Oslo. virkelig IEEE. et redskapsfag for ingeniøren? Trond Clausen Høgskolen i Telemark. Er ingeniørmatematikk IEEE Er ingeniørmatematikk virkelig et redskapsfag for ingeniøren? Trond Clausen Høgskolen i Telemark NORDMAT, Oslo 7./8. november 2006 Undersøkelsen gjelder: GRUNNLEGGENDE MATEMATIKK PÅ FIRST CYCLE/UNDERGRADUATE

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Fagplan Logistikkmedarbeider

Fagplan Logistikkmedarbeider NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Logistikkmedarbeider ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner: /Jørgen

Detaljer

Digidel-arena Nord-Norge

Digidel-arena Nord-Norge Digidel-arena Nord-Norge «Økt digital deltakelse» Tore Brox-Larsen UiT Norges arktiske universitet Hvorfor ønsker vi økt digital deltakelse? Nyttig for deg Du kan sende e-post, motta e-post, betale regninger,

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning 1 3 3 6114 Geografiske

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Teknologi og design. 60 Studiepoeng Grunnstudium. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Teknologi og design. 60 Studiepoeng Grunnstudium. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Teknologi og design 60 Studiepoeng Grunnstudium Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 4 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...4 MÅL FOR STUDIET...

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Presentasjon av Maskinlinjen ved høgskolen i Oslo

Presentasjon av Maskinlinjen ved høgskolen i Oslo Presentasjon av Maskinlinjen ved høgskolen i Oslo Maskinteknisk forum 11. 12. juni 2009 Geir Terjesen Høgskolen i Oslo Bachlor i ingeniørfag MASKIN Studieretning: Konstruksjon og design Aker H6-riggen

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012

Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012 Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2011/2012 Profesjons- og yrkesmål Studentene skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder,

Detaljer

Avdeling for teknologi - HiBu

Avdeling for teknologi - HiBu Bachelor: Maskin studieretning: produktutvikling Elektro studieretninger: kybernetikk, mekatronikk, audioteknologi Data studieretninger: embedded systems, simulering og spillutvikling Industribachelor

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Det vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Det vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. EN STILLING SOM FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR/UNIVERSITETSLEKTOR I MASKINTEKNIKK/MEKATRONIKK VED UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG Ref. 9/08 Ved Universitetet i Agder er det ledig

Detaljer

Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev

Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev Narvik, 04.07.2012 Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev Tilbud om deltidsutdanning (nettbasert) til bechelor ingeniørfag, studium med 50%

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Vi bygger modellhus. Jærmuseet 6. mars 2013. runar.baune@naturfagsenteret.no 1

Vi bygger modellhus. Jærmuseet 6. mars 2013. runar.baune@naturfagsenteret.no 1 Vi bygger modellhus Jærmuseet 6. mars 2013 runar.baune@naturfagsenteret.no 1 Teknologi og design: kompetansemål Etter 4. trinn konstruksjoner Etter 7. trinn mekaniske leker Etter 10. trinn elektro/elektronikk/

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 9 8 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning -

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Matematikk - veilednings- og støttemateriell Matematikk - veilednings- og Veilednings-/ Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag Veiledning 16.08. 21.08. 0,- Lærer på videregående Veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan lærer kan

Detaljer

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort NCEI Teknologifrokost 25. Mars 2015 Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort Del 1: Are Hellandsvik Forsker ved SINTEF IKT Kommunikasjonssystemer Del 2: Terje Frøysa Forsker

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Gruppe 2 Forprosjektrapport Presentasjon Oppdragsgiver: Prosjekttittel: Definisjon: Accenture Shera Shera er en «event»-applikasjon til Android der man kan registrere arrangementer

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer