Din totalleverandør. innen eiendom ÅRSRAPPORT. NEAS Årsrapport 2008 / 1

Transkript

1 Din totalleverandør innen eiendom ÅRSRAPPORT 2008 NEAS Årsrapport 2008 / 1

2 Presentasjon av styret og administrerende direktør Thorbjørn Graarud Styreleder Thorbjørn Graarud har vært styreformann i NEAS siden november Graarud har over 20 års erfaring fra Facility Management markedet via ulike stillinger i ISS-konsernet, herunder konsernsjef i Norge samt konserndirektør i Nord Europa og Asia. Han er for tiden administrerende direktør i Synnøve Finden ASA. Han har tidligere også vært ansatt i Ragnar Evensen AS, Evonor AS og Viking Askim. Graarud eier pr aksjer. Han har videre opsjon på ytterligere aksjer i NEAS. Diderik Schnitler Nestleder Diderik Schnitler var styreformann i NEAS fra juni 2000 til november Schnitler har lang erfaring innen organisasjonsstyring fra sin tid som leder for Kværners skipbyggingsdivisjon, administrerende direktør for Saga Petroleum ASA og president i NHO. Han har i dag styreposisjon i en rekke selskaper. Løkta AS, som eies 100 % av nærstående til Schnitler, har aksjer pr Schnitler har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Narve Reiten Styremedlem Narve Reiten har bred erfaring innen investering og ledelse og startet Reiten & Co i Reiten & Co har utviklet seg til å bli et av Nordens ledende private equity-selskaper, med en samlet forvaltningskapital på NOK 3,5 milliarder. Reiten har lang erfaring i styrearbeid gjennom ulike styreverv. Reiten har en eierandel på 65 % i Ingerø Reiten Investment Company AS, som eier aksjer pr Ingerø Reiten Investment Company AS har i tillegg eierandel på 32,95 % i Nordic Capital Partners IV AS, som eier aksjer pr og er største aksjonær i NEAS. Narve Reiten eier i tillegg Reiten Investment Company AS, som har aksjer i NEAS pr Reiten har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Anne Bruun-Olsen Styremedlem Anne Bruun-Olsen er administrerende direktør og partner i DTZ Realkapital Eiendomsmegling AS, hvor hun har vært ansatt siden Tidligere har hun hatt stillinger som markedssjef og soussjef i DnB Finans. I tillegg til sitt styreverv i NEAS, er hun styreleder i Forum for Næringsmeglere, B-O Invest AS, styremedlem i Stranden 1 Invest AS og varamedlem i Odin Forvaltning AS. Hun har tidligere vært styremedlem i Rom Eiendomsutvikling AS og NSB Eiendom AS. Hun er i tillegg fast medlem av Dagens Næringslivs ekspertpanel for næringseiendom. Bruun-Olsen har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. 2 / NEAS Årsrapport 2008

3 Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø har erfaring fra bank og fi nans. Fra 2008 har hun vært ansatt som fi nansdirektør og investorkontakt i Opplysningen AS. Tidligere har Skalleberg Ingerø arbeidet som fi nansdirektør og investorkontakt i Komplett ASA, fi nansdirektør i Reiten & Co ASA og Senior Manager hos KPMG og Nordea ASA. Hun har i tillegg lang erfaring i styrearbeid gjennom ulike styreverv. Skalleberg Ingerø eier 0,07 % aksjer i Nordic Capital Partnes lv AS. Hun er også gift med Bård Brath Ingerø som har en eierandel på 35 % i Ingerø Reiten Investment Company AS, som eier aksjer pr Ingerø Reiten Investment Company AS har i tillegg eierandel på 32,95 % i Nordic Capital Partners IV AS, som eier aksjer pr og er største aksjonær i NEAS. Skalleberg Ingerø har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Øyvind Thoresen Ansatterepresentant Øyvind Thoresen er ansatterepresentant i styret og ble valgt inn i Han er Brann- og Sikkerhetsingeniør i NEAS Brannconsult og er utdannet Branningeniør fra Høgskolen Stord/Haugesund. Han har vært ansatt i NEAS fra Thoresen eier 200 aksjer pr Han har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Heidi Orderud Øian Ansatterepresentant Heidi Orderud Øian er ansatterepresentant i styret og ble valgt inn i Hun er Senioringeniør i NEAS Brannconsult og er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. Hun har vært ansatt i NEAS siden Øian har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. Tor Rønhovde Administrerende Direktør Tor Rønhovde har vært administrerende direktør i NEAS siden Han har bred kompetanse innen ledelse, drift, forretningsutvikling og outsourcing. Han kom fra stillingen som økonomidirektør i Lindorff Support Services. Tidligere stillinger innbefatter fi nansdirektør i Adviso og Prosjektdirektør Konsernøkonomi i Posten Norge AS. Han er utdannet Diplomøkonom fra BI. Rønhovde har 50 % eierandel i Vissit AS som eier aksjer pr De resterende 50 % av Vissit AS er eiet av nærstående til Tor Rønhovde. Han har ingen aksjeopsjoner i NEAS. NEAS Årsrapport 2008 / 3

4 Årsberetning NEAS ASA (NEAS) ble etablert i 1988 og er i dag et av Norges ledende Facility Management (FM) selskaper. Selskapet har etablert seg som en totalleverandør av eiendomsrelaterte tjenester i det norske markedet. Dette innbefatter industrialiserte konsepter for forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer, samt leietakerrådgivning. Konsernet har samtidig bygget opp et unikt kompetansemiljø innen eiendom. Disse tjenestene omfatter rådgivingstjenester for både gårdeiere, leietakere og eiendomsutviklere. Fakta: NEAS leverer FM tjenester til ca næringseiendommer. NEAS forvalter og drifter kontorarealer på over 5 millioner kvadratmeter. NEAS leverer tjenester til over 6000 leietakerforhold. NEAS tilbyr et komplett spekter av FM tjenester og løsninger. Konsernet er bygget opp med NEAS ASA som morselskap og 7 datterselskaper; Neas Brannconsult AS, Neas Megling AS, Eikpart AS, Totalreform AS, Nexus Drift AS, F. Holm AS og Caveo Management AS (Note 15). 23. mars 2007 ble NEAS ASA notert på hovedlisten på Oslo Børs. Noteringen var vellykket og selskapet hadde etter noteringen en god blanding av private og institusjonelle investorer i alt over 300 stk. NEAS kjøpte i 2008 F. Holm AS som er en ledende leverandør innen prosjekt- og byggeledelse. Selskapets tjenester omfatter også taksering, eiendomsutvikling og forvaltning. Kjøpet av F. Holm AS ble gjort gjennom kjøp av morselskapet, Norsk Prosjektadministrasjon AS (NOPAS AS). Overtakelsen av NOPAS AS ble gjennomført i januar I desember 2008 ble NOPAS datterselskap, F. Holm AS, fusjonert inn i NOPAS. Det ble deretter foretatt en navneendring av NOPAS AS til F. Holm AS. NEAS har hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo. Konsernet har avdelinger i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Sarpsborg, Gjøvik, Larvik, Skien, Lillestrøm og Stokke i Vestfold. 4 / NEAS Årsrapport 2008

5 Forretningsområder Som en stor aktør i FM-markedet, bistår NEAS sine kunder med å effektivisere og forbedre prosesser, samt å redusere kostnader. Dette oppnås ved å la kundene dra nytte av NEAS stordriftsfordeler; som blant annet en stor driftsstab, gode avtaler med underleverandører, stor fagkunnskap og kostnadseffektive prosesser. Kunder som velger NEAS som sin totale FM-leverandør, oppnår via et stort tjenestespekter og bred kompetanse i konsernet, fordeler ved å ha kun en leverandør av alle eiendomsrelaterte tjenester. Kunder som velger NEAS som sin samarbeidspartner, oppnår større frihet ved kjøp og salg av eiendommer, da de ikke har egne ansatte som drifter eiendommen. Stadig fl ere fi nansielle eiere innen næringseiendom velger å la FMleverandører ta det totale ansvaret for den daglige driften av deres eiendommer. For at markedet lett skal forstå konsernets arbeids- og virkeområder, er NEAS delt inn i to forretningsområder: Operations og Consulting. NEAS Operations Da NEAS ble etablert var selskapet en leverandør av eiendomsforvaltning og driftstjenester. I dag er NEAS Operations en av Norges største leverandører av eiendomsforvalting, drifts- og vedlikeholdstjenester. Operations tilbyr eiendomsforvaltning med tilhørende juridiske tjenester, driftstjenester, utendørs vedlikehold, fl yttetjenester, samt montasje- og servicetjenester til eiendomsbesittere og leietakere innen eiendom. Neas Operations består av; NEAS Eiendomsforvaltning leverer alle former for forvaltningstjenester: administrativ, økonomisk og teknisk forvaltning. NEAS Drift er en av landets største leverandører av vaktmester- og driftstjenester og den største enheten i NEAS Operations. Enheten leverer tjenester innen teknisk drift og kontroll og oppfølging av eiendommer, i tillegg til vaktmester- og vedlikeholdstjenester. For effektiv kommunikasjon og oppfølging benyttes elektronisk Driftsbok, som er et effektivt verktøy for oppfølging og historikk på eiendommene og som verdsettes høyt av kundene. NEAS Teknisk byggeledelse gjennomfører mindre ombygginger og leietakertilpasninger. Enheten gjennomfører også fl ere tilsynsoppdrag og forenklede tilstandsrapporter som underlag for oppfølging og budsjettering av vedlikehold. Nexus Drift AS er Norges største leverandør av tjenester innen vedlikehold og renhold av fasader. Selskapet leverer i tillegg tjenester som fjerning av graffi ti, rengjøring av vinduer, snømåking, gressklipping og skadedyrskontroll. Totalreform Services leverer og monterer kontormøbler for kontormøbelleverandører. Enheten er landets største leverandør i dette markedet, og de fl este store leverandørene av kontormøbler i Norge er kunder av Totalreform Services. NEAS Consulting Med bakgrunn i NEAS brede kompetanse og erfaring innen eiendom, samt muligheten for å tilby rådgivningstjenester innen eiendom til kunder av NEAS Operations, ble forretningsområdet Consulting etablert. NEAS Consulting er i dag en av Norges største leverandører av rådgivningstjenester innen eiendom. Tjenestene omfatter byggteknisk rådgivning, brannteknisk rådgivning, plan- og byggesaksbehandling, prosjektledelse, leietaker rådgivning, Facility Service og næringsmegling. NEAS Consulting består av; NEAS Brannconsult er et av Skandinavias største tverrfaglige branntekniske rådgivningsfi rma. Selskapets hovedtjenester er prosjektering av brannsikkerhet, branntekniske statusrapporter, branndokumentasjon, opplæring, uavhengig kontroll og risikoanalyser. F. Holm er et av landets ledende selskap innen byggteknisk rådgivning. Selskapets kjernevirksomhet er å utføre administrativ, økonomisk og teknisk rådgivning samt prosjektadministrasjon rettet mot byggebransjen med spesiell vekt på byggherrer. I tillegg utføres taksering, herunder skade- og verditaksering, næringstakst, leievurdering og eiendomsskattetaksering. Totalreform Consulting er Norges ledende leverandør innen planlegging av nye lokaler og gjennomføring av bedriftsfl yttinger. Selskapet fokuserer på hele relokaliseringsprosessen fra inngåelse av leieavtale til oppfølging av bygningsmessige forhold, innkjøp av møbler og interiør, IKT og nye driftsløsninger, frem til og med den fysiske fl yttingen. NEAS Facility Service (FS) er en av Norges største leverandører av kontorstøtte tjenester. FS tar ansvaret for å styre og følge opp kundens støtte- NEAS Årsrapport 2008 / 5

6 funksjoner. Enheten fokuserer på å optimalisere leveransene ut fra den enkeltes krav, ønsker og behov. På denne måten skapes det en vinn vinn situasjon, med besparelser på tjenesteleveransene og frigjøring av interne ressurser. Leveransenes art spenner fra kantine, renhold, resepsjon og vakthold til postbehandling, vaktmestertjenester og innkjøp av rekvisita. NEAS Megling utfører meglertjenester innen transaksjoner og utleie av næringseiendom. BESKRIVELSE AV FORRETNINGSÅRET 2008 Resultat, balanse og kontantstrøm Konsernet hadde i 2008 driftsinntekter på 414,6 MNOK, mot 325,2 MNOK i Konsernets virksomhet var i 2008 hovedsakelig i Norge. Driftsinntekter i morsselskapet var 182,5 MNOK i 2008, mot 156,1 MNOK i Varekostnaden i 2008 har økt til 130,3 MNOK, fra 102,2 MNOK i Bruttofortjenesten økte til 284,2 MNOK i 2008 fra 223,0 MNOK i Marginen var på 68,5 % som er det samme nivået som året før. Lønnskostnadene økte til 226,4 MNOK i 2008, fra 159,3 MNOK i Øvrige driftskostnader økte til 82,7 MNOK, fra 60,3 MNOK i Økningen skyldes blant annet oppkjøp av selskaper som ble gjort i løpet av 2007 og i starten av Målsetningen er å redusere kostnadene som andel av driftsinntekter i 2009 sammenlignet med Driftsresultatet for konsernet ble -24,8 MNOK i 2008, mot 3,4 MNOK i Resultat etter skatt for konsernet ble 31,9 MNOK mot 18,9 MNOK i Det ble i 2008 bokført en betydelig andel engangskostnader. Resultat etter skatt for morselskapet ble -18,8 MNOK, mot 19 MNOK i Arbeidskapitalen er bedret med ca 60 MNOK i løpet av Dette skyldes i hovedsak bevisst arbeid med kundefordringer og leverandørgjeld. Bedringen av arbeidskapitalen er årsaken til at kontantstrømmen fra driften er positiv i 2008, selv om resultatet var svakt. Styret mener at likvidi-teten er tilfredsstillende for å gjøre opp konsernets forplikt-elser fortløpende. Konsernet hadde en negativ kontantstrøm på 28,5 MNOK i 2008, mot en positiv på 57,5 MNOK i Konsernet investerte vesentlig i inventar og infrastruktur i nye kontorlokaler, it-systemer og lifter i Nivået på investeringer i 2009 vil være vesentlig lavere enn i Konsernet har en utsatt skattefordel på 25,9 MNOK som hovedsakelig skyldes underskudd til fremføring. Egenkapitalen i konsernet var 131,8 MNOK pr , mot 163,4 MNOK året før. Egenkapitalandelen gikk ned fra 60,2% til 44,6%. Egenkapitalen i morselskapet var 144,7 MNOK pr , mot 161,6 MNOK i Morselskapet har ikke fri egenkapital pr Marked Det norske markedspotensialet for FM-tjenester er estimert til 150 milliarder kroner. Det norske FM-markedet er defi nert til landets rundt 115 millioner kvadratmeter med næringseiendom, hvor både gårdeiere og leietakere etterspør FMtjenester. Begge målgruppene kan benytte seg av tjenestene som tilbys, enten samlet eller hver for seg. I dagens marked er det stadig fl ere kontrakter som blir totale FM-kontrakter, hvor de fl este tjenester innen NEAS virksomhetsområde inkluderes. Det antas at stadig fl ere norske bedrifter ønsker å outsource interne tjenester i årene fremover. Undersøkelser som er utført i de nordiske markeder, viser at bedrifter som outsourcer tjenester kan oppnå besparelser på opp til 30 %. Dette betinger imidlertid samordning av funksjoner og total FM. Erfaringer fra andre land viser også at ved nedgang i BNP, har FM-markedet en positiv utvikling. Med bakgrunn i disse undersøkelsene og andre signaler i markedet, forventer NEAS at det er store muligheter for videre vekst og utvikling for selskapet. Bedrifter som velger å outsource ønsker løsninger som kan frigjøre intern kapasitet og gi besparelser gjennom innkjøpsmakt og ressursoptimalisering. De ønsker forutsigbarhet og kontroll innenfor et område med tradisjonelt lav fokus i selskapet. Tjenester som ofte settes ut er; vaktmestertjenester, resepsjon, posthåndtering, renhold, kantine og fl yttetjenester. NEAS kombinerer dette med selskapets tradisjonelle tjenester innen eiendomsadministrasjon, som økonomisk, teknisk og administrativ forvaltning, ingeniørtjenester og tjenester innen eiendomsutvikling. NEAS hadde en positiv salgsutvikling, også i 2008, med en organisk vekst på 14,9 %. Fokuset var på salg av outsourcingskonsepter innen FM, samt utvikling av tjenesteporteføljen for å møte nye behov hos kundene. Konsernet kan vise til fl ere store kontrakter i løpet av 2008, som omfatter et stort spekter av konsernets produkter og tjenester. Det vises i denne sammenheng blant annet til nye kunder som Norwegian Property, Valad, NCC og Nordea Liv. Det er et økende behov i markedet for profesjonell og effektiv forvaltning og verdioptimalisering av eiendom, og 6 / NEAS Årsrapport 2008

7 NEAS ser gode muligheter for vekst og utvikling innen forvaltning i Enhetene som leverer konsulenttjenester, forventes å bli påvirket av fi nansuro og usikkerhet i markedet. For å søke å motvirke dette har konsernet valgt å styrke salgsaktivitetene og salgsstaben i Som en totalleverandør av FM-tjenester jobber NEAS alltid med å effektivisere, forbedre og oppnå kostnadsreduksjoner for sine kunder. Fokus for NEAS i 2009 vil være å møte nye behov hos konsernets kunder ved å videreutvikle selskapets tjeneste- og produktspekter innen FM-tjenester, styrke innkjøps- og stordriftsfordeler, samt å styrke salgsapparatet. Eierstyring og selskapsledelse Selskapet følger den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (revidert 4. desember 2007). Se eget punkt om eierstyring og selskapsledelse i denne årsrapporten. Organisasjon og miljø Helse-, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) NEAS ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Selskapet ønsker at ansatte og deres familier skal oppleve trivsel og føle trygghet for liv og helse i arbeidsforholdet. En høy HMSstandard gir sterke bånd mellom ansatte og bedrift noe som igjen gir økt trivsel og dermed redusert fravær. Det er nødvendig å opprettholde en høy HMS-standard for å oppnå optimal drift, som følgelig også er en forutsetning for bedriftsøkonomisk lønnsomhet over tid. NEAS har HMS-bestemmelser og internkontrollrutiner som er i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. NEAS plikter til enhver tid å sette seg, sine ansatte og underleverandører inn i gjeldende HMS-bestemmelser. NEAS er tilknyttet bedriftshelsetjeneste gjennom HMS Bedriften. NEAS har en egen HMS-webportal som er tilgjengelig for alle ansatte i konsernet. Portalen og HMS-arbeidet i konsernet følges opp av egne ansatte som har et dedikert ansvar for selskapets arbeid innen dette området. Forskning og utvikling NEAS arbeider kontinuerlig med å utvikle gode og kundevennlige løsninger, herunder systemer for ulik rapportering, oppfølging og kontroll. Dette innebærer blant annet kontinuerlig utvikling og utvidet bruk av løsninger innenfor datafangst og effektiv kommunikasjon med våre kunder gjennom web-baserte og fremtidsrettede løsninger. NEAS arbeider også med å utvikle og spisse nye tjenesteområder tilpasset trender, miljø og nye lovkrav innenfor eiendom. Indre miljø Det indre miljøet i bedriften oppfattes som godt. NEAS årlige medarbeiderundersøkelse viste at arbeidsmiljøet betraktes som godt blant medarbeiderne. Ledelsen fokuserer på at NEAS skal ha et godt arbeidsmiljø og det iverksettes stadig tiltak for å ivareta og forbedre ytterligere de ansattes arbeidshverdag. Ulykker Det er registrert to mindre ulykker i NEAS i Ingen av ulykkene medførte vesentlig personskade. Sykefravær Sykefraværet var i gjennomsnitt 4,4 % både i 2008 og Betingelser ledende ansatte Selskapet har et kontantbasert insentivprogram knyttet opp mot kvartalsvise og årlige mål for ledelsen. I tillegg er det etablert ulike målsetninger på avdelings- og gruppenivå som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Detaljer om ledelsens godtgjørelser fi nnes i årsrapportens noteverk (note 31). NEAS har en klar målsetting om å redusere avvik, samt et sterkt fokus på HMS-arbeidet i bedriften. NEAS Årsrapport 2008 / 7

8 Ansatte Pr var det 200 ansatte i morselskapet mot 166 ansatte i Ved utgangen av 2008 var det 369 ansatte i konsernet mot 320 ansatte i Dette er en økning på 15 % fra året før. Størsteparten av denne økningen, totalt 41 ansatte, kommer fra oppkjøp i Det var pr ansatt 159 menn og 39 kvinner i morselskapet. I konsernet var det 291 menn og 78 kvinner. Selskapet praktiserer like vilkår for begge kjønn og legger forholdene til rette for dette. Konsernet er en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn, og det er like karrieremuligheter for alle. Det er lik lønn mellom kvinner og menn i sammenlignbare posisjoner. Pr hadde styret tre kvinnelige og fi re mannlige styremedlemmer, mens konsernet har fi re menn og en kvinne i ledelsen. Både styret og selskapets ledelse er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Styret har en kvinneandel i styret på 43 %. Styret oppfyller følgelig det lovmessige krav til kvinnerepresentasjon. Selskapet har i dag en kvinneandel på 19,7 % i konsernet fordelt innenfor alle avdelinger og de fl este stillingskategorier. Gjennomsnittlig årslønn var høyere for mannlige ansatte i forhold til kvinnelige ansatte i Dette skyldes at det er fl est mannlige ledere og fl ere kvinner i deltidsstillinger. Styre og valgkomité Thorbjørn Graarud ble valgt inn som ny styreformann på ekstraordinær generalforsamling Graarud tok over vervet etter Diderik Schnitler, som fratrådte som styreleder og ble valgt inn som ny nestleder i styret. Heidi Orderud Øian og Rolf Jøran Halvorsen ble valgt inn som ansatterepresentanter i styret Øyvind Thoresen og Cathrine Flod ble valgt inn som varamedlemmer for ansatterepresentantene. Som varamedlem for Halvorsen, overtok Thoresen hans styreverv fra og med da Halvorsen avsluttet sitt arbeidsforhold i NEAS. Vedtekter om styrets fullmakter, sammensetning og arbeid, samt valgkomité er defi nert i selskapets eierstyring og selskapsledelse som er gjengitt i denne årsrapporten og på Ytre miljø Selskapet har som målsetting å redusere forurensningen av det ytre miljø. Selskapet benytter biler som transportmiddel ved utførelse av fl ere oppdrag innen Operations. En konsekvens av omsetningsøkningen har vært at også drivstofforbruket har økt noe gjennom 2008, dog er det en målsetting å redusere forbruket gjennom mer energieffektive transportmidler i fremtiden. Virksomheten i de ulike delene av landet er knyttet til ulike kommunale og interkommunale renovasjonstiltak, inkludert avfallssortering og resirkulering. Deler av foretakets aktiviteter benytter miljømerkede eller SBL-godkjente kjemikalier/rengjøringsmidler, med unntak av i arbeidet med graffi tifjerning/fasade. Som en integrert del av selskapets virksomhet fokuseres det miljø og miljøtiltak, også for konsernets kunder. Risikofaktorer Overordnet om målsetting og strategi Konsernets aktiviteter medfører ulike typer fi nansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, renterisiko og kontraktsbortfall), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets fi nansielle resultater. Selskapet benytter ikke fi nansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets ledelse identifi serer, evaluerer og sikrer fi nansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på fi nansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). 8 / NEAS Årsrapport 2008

9 Konsernet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. Renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike senarioer basert på refi nansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ fi nansiering og sikring. Basert på disse senarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1 % høyere/lavere for lån i NOK per og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på TNOK 345 (2007: TNOK 242). Dette skyldes høyere/ lavere rentekostnader på lån med fl ytende rente. Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. NEAS har så langt ikke hatt enkeltavtaler av slik karakter at dette har vært av vesentlig risiko. Fra og med 2009 innehar kundeporteføljen kundeavtaler av denne typen karakter. Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og fi nansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlige salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens fi nansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. Det er ingen enkeltkunder som står for mer enn 5 % av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kundefordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifi kt pr. fordring som anses at det er sannsynlighet for tap eller delvis tap på. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle fi nansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse opprettholder fl eksibiliteten i fi nansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån hos DnBNOR. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med DnBNOR inneholder fi nansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjeld forfaller til oppgjør. Konsernets fi nansielle covenants var i 2008 basert på krav til EBITDA pr. kvartal og siste 3 kvartaler. Konsernet var i brudd med fi nansielle covenants pr Bruddet er godkjent av banken og lånet er videreført med nye krav til inntjening, driftsresultat og egenkapital i konsernet. NEAS Årsrapport 2008 / 9

10 Aksje- og Aksjonærforhold Selskapets aksjekapital pr var NOK fordelt på aksjer pålydende 1 NOK, hvorav ingen var eid av utenlandske investorer. Aksjen er notert på Oslo Børs og ved årets slutt hadde selskapet 171 aksjonærer. Totalt ble det handlet aksjer i NEAS i Aksjen var verdt 28,50 NOK ved årets start. Sluttkurs endte på 15,80 NOK. Selskapet eier egne aksjer. Fremtidig utvikling/ Fremtidsutsikter Markedets kjennskap til og kunnskap om FM-tjenester var sterkt økende i Stadig fl ere selskaper søker løsninger som kan redusere kostnader og frigjøre intern kapasitet. Med bakgrunn i et sviktende transaksjonsmarked og uro i fi nansmarkedet, har fokuset for aktører innen eiendomsmarkedet endret seg. Profesjonell forvaltning og drift av eiendom er blitt en viktig verdidriver for eiere av næringseiendom. NEAS er posisjonert som en FM-aktør med basis innen eiendom, og har således et konkurransefortrinn for gårdeier gjennom effektiv drift, stordriftsfordeler og med verdiøkende tjenester for leietakere. Gjennom etablering av fullservicekonsepter for fl ere gårdeiere, deriblant First Securities og Nordea Liv, viser dette et potensial for å tiltrekke og beholde leietakere med et potensial for høyere leiepriser enn tidligere. Dette sikrer stabil og økt kontantstrøm, samt en fremtidsrettet driftsform for profesjonelle gårdeiere. NEAS forventer sterk etterspørsel etter profesjonelle forvaltnings- og driftstjenester, samt fullservicekonsept, for leietakere. Erfaringer fra andre europeiske land viser at i perioder med negativ utvikling i BNP, velger fl ere bedrifter å outsource deler av virksomheten og markedet for leverandører av FM-tjenester øker. referanser. Dette vil danne et godt grunnlag for nye kunder innenfor selskapets tjenestekonsepter. NEAS har bygget opp sitt tjeneste- og produktspekter over fl ere år og leverer nå hele verdikjeden av tjenester innen FM. Som et selskap fra eiendomsbransjen, som også tilbyr egenproduserte servicetjenester, skiller NEAS seg klart fra sine konkurrenter. For å møte markedet bedre, ble det i 2008 gjennomført organisasjonsendringer. Dette gir en styrket forretningsmodell, og det forventes at disse endringene skal bidra til at NEAS leverer betydelig bedre resultater i Fortsatt drift I samsvar med norske regnskapsregler bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Hendelser etter balansedagen Det er inngått et forlik knyttet til et rettslig krav mot NEAS ASA. Forliket innebærer en kostnad på TNOK 600, utover avsatt beløp (note 33). Disponering av morselskapets årsresultat Konsernet NEAS ASA oppnådde et underskudd etter skatt på TNOK , mens morselskapets underskudd etter skatt ble på TNOK i Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen at underskuddet i sin helhet dekkes av overføringer fra annen egenkapital. Konsernets egenkapital pr var på TNOK Morselskapets egenkapital var TNOK , hvorav det var ingen fri egenkapital. Det er mange FM-aktører i det europeiske og nordiske markedet, og i Norge er NEAS en av de tre største aktørene. Profesjonaliseringen av dette markedet har bidratt til at fl ere kjente norske bedrifter har valgt å outsource tjenester fremfor å fortsette med egen drift og utvikling. En effekt av dette forventes å være økt kjøp av FM-løsninger fra eksterne leverandører i det norske markedet. Dette underbygges av undersøkelser som viser at stadig fl ere eiere og leietakere vurderer tjenestekonsepter innen FM. NEAS vil i 2009 implementere store deler av avtalen med Norwegian Property, og innfasingen av denne vil gi en betydelig organisk vekst i Sammen med fl ere avtaler inngått sent i 2008, forventer konsernet en tilfredsstillende omsetningsvekst, i tillegg til gode erfaringer, prosjekter og 10 / NEAS Årsrapport 2008

11 Erklæring styret/daglig leder Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for NEAS ASA for kalenderåret 2008 og pr (årsrapporten for 2008). Årsregnskapet er etter vår beste overbevisning og er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder. Opplysningene gir et riktig bilde av konsernets og dets datterselskapers eiendeler, gjeld, fi nansielle stilling og resultat som helhet. Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og dets datterselskaper, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med norsk regnskapslov og god regnskapsskikk pr Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og Norsk RegnskapsStandard 16 pr Årsberetningen er i henhold til de krav som er spesifi sert i Verdipapirhandelloven 5 5 annet ledd nr. 3. I samsvar med norske regnskapsregler bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret NEAS ASA, Lysaker 23. april Thorbjørn Graarud Styreformann Diderik Schnitler Nestformann Narve Reiten Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Anne Bruun-Olsen Styremedlem Heidi Orderud Øian Ansatterepresentant Øyvind Thoresen Ansatterepresentant Tor Rønhovde Administrerende Direktør NEAS Årsrapport 2008 / 11

12 Eierstyring og selskapsledelse NEAS ASA har som vedtektsbestemt formål å drive rådgivning og tjenesteyting tilknyttet eiendom samt annen virksomhet i forbindelse med dette, herunder kjøp, salg og forvaltning av fast eiendom, deltagelse i andre selskaper med lignende virksomhet, samt investeringer i aksjer og andre formuesobjekter. Selskapet skal være et ledende og konkurransekraftig Facility Management selskap. Selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse vil årlig bli offentliggjort i årsrapporten, og vil bli gjort tilgjengelig for eksterne målgrupper på våre internettsider ( REDEGJØRELSE EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Den måten vi styrer vår virksomhet på, danner grunnlag for vår økonomiske utvikling og for utviklingen av selskapets omdømme. Gode kontroll- og styringsmekanismer, åpen og ærlig kommunikasjon samt likebehandling av alle våre eiere er viktige bærebjelker som danner grunnlag for omgivelsenes tillit, positiv verdiutvikling og et godt omdømme. NEAS ASA har et ansvar for å drive virksomheten på en måte som ivaretar interessene til våre eiere. Samtidig må vi ivareta andre interessegrupper. Så vel ansatte som kunder utgjør viktige målgrupper for NEAS ASA. Vårt totale omdømme og omgivelsenes tillit til oss påvirkes av hvordan vi styrer virksomheten og hvordan vi kommuniserer med disse gruppene. NEAS ASA har et verdigrunnlag som forplikter i så måte. Våre kjerneverdier er å være attraktiv, ansvarlig og fremtidsrettet, og dette skal prege oss i alt vi gjør og alt vi sier. Det betyr blant annet at vi skal være preget av forutsigbarhet for ansatte, kunder/marked og eiere, samtidig som vi skal være utfordrende og ledende innen vår bransje. Vi skal være troverdige gjennom å være en god ressursforvalter, levere kvalitet og ha en høy etisk standard. Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av de overordnede styrings- og kontrollmekanismer vi skal styre vår virksomhet etter, og som skal bidra til at vi ivaretar våre etiske og kvalitetsmessige forpliktelser. Prinsippene bygger på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007, utarbeidet av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (heretter omtalt som Anbefalingen ). Avvik fra Anbefalingen er særlig omtalt. Prinsippene for virksomhetsstyring i NEAS ASA er vedtatt av selskapets styre. Styret og selskapets ledelse skal i fellesskap påse at det er samsvar mellom våre holdninger og vår atferd gjennom at prinsippene etterleves i alle deler av virksomheten. Følgende forhold skal være bærende for NEAS ASAs prinsipper for selskapsledelse og virksomhetsstyring: Åpenhet. Vår kommunikasjon med omverdenen skal være basert på åpenhet om forhold som er av betydning for å bedømme selskapets virksomhet. Uavhengighet. Vårt styre skal opptre uavhengig av selskapets ledelse. Dette skal sikre at beslutninger tas på et habilt og nøytralt grunnlag. Likebehandling. Alle aksjeeiere skal likebehandles. Kontroll og styring. Gode kontroll- og styringsmekanismer skal bidra til forutsigbarhet og reduksjon av risiko for eiere og andre interessegrupper. VIRKSOMHET Under punktet Årsberetning i denne årsrapporten beskrives NEAS ASA og dets forretningsområder. Beskrivelse av virksomheten er også tilgjengelig på selskapets hjemmesider ( 12 / NEAS Årsrapport 2008

13 SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Egenkapital Konsernets egenkapital var 131,8 MNOK, hvilket utgjorde 44,6% av totalkapitalen. Dette ansees å være tilfredsstillende. Styret vurderer til enhver tid selskapets behov for egenkapital i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofi l. aksjonærpolitikk med hovedmål å maksimere aksjonærenes avkastning over tid. Dette inkluderer blant annet lik og samtidig informasjon til alle aksjonærer og markedet. Det er kun en aksjeklasse i NEAS og alle aksjer har en stemme. All kursrelevant informasjon offentliggjøres gjennom Oslo Børs via Hugins meldingssystem. Utbyttepolitikk Selskapet har en utbyttepolitikk som tilsier at aksjonærene skal gis høy avkastning over tid gjennom en kombinasjon av verdiøkning på konsernets aksjer og utdeling av utbytte vil fokusere på sin evne til å generere vekst i verdijustert egenkapital per aksje. Styrefullmakter Eventuelle styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelse skal begrenses til defi nerte formål og skal ikke gis for et tidsrom lengre enn frem til neste ordinære generalforsamling. Tilsvarende skal gjelde for eventuelle styrefullmakter til kjøp av egne aksjer. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE NEAS ASA har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse skal styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Det samme gjelder ved transaksjoner mellom selskaper i samme konsern der det er minoritetsaksjonærer. Selskapet har retningslinjer som sikrer at styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. FRI OMSETTELIGHET Selskapets aksjer er fritt omsettelige. GENERALFORSAMLING Finanskalender med dato for ordinær generalforsamling blir offentliggjort på våre internettsider og via Oslo Børs i begynnelsen av hvert kalenderår. Ordinær generalforsamling blir normalt avholdt i begynnelsen av mai hvert år. Innkalling sendes normalt ut to uker i forkant. Det legges vekt på at saksdokumentene inneholder all nødvendig informasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Påmeldingen skjer skriftlig eller pr. faks. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at fl est mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke kan møte, blir oppfordret til å stille med fullmektig, og det vil legges til rette for at fullmaktene kan knyttes til hver enkelt sak som behandles. På generalforsamlingen deltar styret, valgkomiteen og revisor. Det er ikke etablert rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse. Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet og holdes hvert år i slutten av april/begynnelsen av mai. Her besluttes fjorårets årsoppgjør, styrets forslag til utbytte og eventuelle beslutninger i henhold til lov eller selskapets vedtekter. Styret bygger sitt arbeid på prinsippet om likebehandling og ansvarlighet ovenfor alle aksjonærer. NEAS har en bevisst NEAS Årsrapport 2008 / 13

14 VALGKOMITÉ Vedtektene bestemmer at selskapet skal ha en valgkomité på tre personer valgt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal også velge valgkomiteens leder. Valgkomiteen fremmer forslag til aksjeeiervalgte medlemmer og varamedlemmer til styret, samt godtgjørelse til styret. BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRE, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET Styret består av 3-8 medlemmer, inklusive styrets leder, som velges av generalforsamlingen. I tillegg velges to medlemmer med forskriftsmessig antall varamedlemmer av og blant de ansatte. Styrets medlemmer velges for en periode på to år. Minst halvparten av de aksjeeiervalgte medlemmene skal være uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene skal være uavhengige av selskapets hovedaksjeeiere. Daglig leder skal ikke være medlem av styret. Selskapet har ikke bedriftsforsamling. STYRETS ARBEID Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og omfatter den overordnede forvaltning og kontroll av selskapet. Styret drøfter og tilrettelegger med jevne mellomrom organiseringen og gjennomføringen av sitt arbeid. Styret fastlegger i tillegg hvert år en konkret møte- og arbeidsplan. Planen dekker både strategiarbeid, andre utviklingsspørsmål og kontrollarbeid. Styret har normalt seks til åtte møter pr år. Styret ansetter daglig leder. Det er fastsatt styreinstruks og instruks for daglig leder med særlig vekt på intern ansvars- og oppgavefordeling. Styret skal årlig foreta en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontroll. Styret gjennomfører en årlig evaluering av sitt arbeid. Selskapsledelsen skal tilsvarende evalueres årlig. Styret opptrer som et kollegium. Styret har vurdert bruk av styrekomitéer, men har ikke funnet dette hensiktsmessig. Begrunnelsen for dette er først og fremst at styret skal være uavhengig i forhold til administrasjon og hovedaksjeeiere, og at daglig leder ikke skal være medlem av styret. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL Styret påser gjennom administrerende direktør at selskapet har en tilfredsstillende internkontroll. Dette følges også opp som et ledd i den ordinære revisjonen av selskapets regnskap. GODTGJØRELSE TIL STYRET Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse etter forslag fra valgkomiteen. Godtgjørelsen til styret skal gjenspeile styrets ansvar, kompetanse, ressursbruk og virksomhetens kompleksitet. Styrets medlemmer mottar ikke resultatavhengig godtgjørelse eller opsjoner. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, skal normalt ikke påta seg særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret være informert, og honoraret skal godkjennes av styret. Det skal informeres om alle godtgjørelser til de enkelte styremedlemmer i årsrapporten. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret. Styret skal hvert år utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven 6-16a. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av: 1. naturalytelser, 2. bonuser, 3. tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, 4. pensjonsordninger, 5. etterlønnsordninger, 6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen. 14 / NEAS Årsrapport 2008

15 Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt for det kommende regnskapsåret og angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre tildelingskriterier. Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den lønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført. Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr en til seks som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret. Rammer for opsjonsordninger og ordninger om tildeling av aksjer til ansatte skal forhåndsgodkjennes av generalforsamlingen. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON NEAS ASA skal ha en informasjonspolitikk som bidrar til å bygge og opprettholde tillit hos viktige interessegrupper. Informasjonspolitikken skal være basert på åpenhet og likebehandling av alle aksjeeiere. En forutsetning for at aksjekursen skal refl ektere de underliggende verdier i selskapet er at all kursrelevant informasjon gjøres tilgjengelig for markedet. Derfor vil NEAS ASA legge vekt på å holde aksjeeierne informert om resultatutvikling, fremtidsutsikter og andre relevante forhold for bedømming av selskapets stilling og en markedsriktig prising av aksjen. Det blir lagt vekt på at informasjonen er lik og samtidig. En løpende oppdatert fi nanskalender med datoer for viktige hendelser som generalforsamling, publisering av delårsrapporter, datoer på utbetaling av eventuelt utbytte, mv, skal være tilgjengelig for aksjeeierne på og våre internettsider ( med at års- og kvartalsresultater for selskapet blir lagt frem. Presentasjonene er tilgjengelige på våre nettsider. Ut over dette holdes det løpende dialog med, og presentasjoner for, analytikere og investorer. Selskapet ivaretar sin Investor Relations funksjon gjennom selskapets administrerende direktør og fi nansdirektør. Målsettingen med denne funksjonen er å søke til enhver tid å bistå investorer med svar på spørsmål, være tilgjengelig for å gi selskapspresentasjoner, samt gjøre informasjon om selskapet lett tilgjengelig for potensielle investorer. SELSKAPSOVERTAKELSE Det foreligger ingen forsvarsmekanismer mot aksjeoppkjøp i vedtektene, og det er heller ikke iverksatt andre tiltak som begrenser muligheten for å kjøpe aksjer i selskapet. REVISOR Revisor skal årlig presentere en revisjonsplan for styret. Revisor deltar alltid under styrets behandling av årsregnskapet. Styret blir i den forbindelse orientert om årsregnskapet og saker som opptar revisor spesielt, herunder eventuelle uenigheter mellom revisor og administrasjonen. Styret avholder årlig møte med revisor hvor det gjennomgår en rapport fra revisor som omhandler selskapets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner. Det vil minimum en gang i året bli avholdt et møte mellom revisor og styret uten at daglig leder eller andre fra ledelsen er til stede. Revisor skal årlig bekrefte sin uavhengighet og nøytralitet skriftlig overfor styret. Styret skal gi redegjørelse til generalforsamlingen for revisors godtgjørelse fordelt på lovpliktig revisjon og godtgjørelse for andre konkrete oppdrag. Det arrangeres åpne investorpresentasjoner i forbindelse NEAS Årsrapport 2008 / 15

16 16 / NEAS Årsrapport 2008

17 NEAS KONSERN Balanse Alle beløp i NOK desember Note EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - 25 Kundefordringer og andre fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler Sum eiendeler Notene er en integrert del av konsernregnskapet NEAS Årsrapport 2008 / 17

18 NEAS KONSERN Balanse Alle beløp i NOK 1000 EGENKAPITAL 31. desember Note Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital Overkurs Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital (11 014) Sum egenkapital GJELD Langsiktig gjeld Lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Betalbar skatt Lån Andre avsetninger for forpliktelser Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Notene er en integrert del av konsernregnskapet Lysaker, 23. april 2009 Thorbjørn Graarud Tor Rønhovde Diderik Schnitler Styreleder Adm. direktør Nestleder Gyrid Skalleberg Ingerø Narve Reiten Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Øyvind Thoresen Ansattes representant Heidi Orderud Øian Ansattes representant 18 / NEAS Årsrapport 2008

19 NEAS KONSERN Resultatregnskap Alle beløp i NOK januar desember Note Salgsinntekter Varekostnader 11 ( ) ( ) Lønnskostnader 22 ( ) ( ) Markedsføringskostnader (4 261) (3 334) Andre (tap)/gevinster netto 80 (13) Andre kostnader 21 (78 436) (56 958) Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (24 755) Avskrivninger og nedskrivninger 6, 7 (16 107) (9 102) Driftsresultat (40 862) (5 718) Finansinntekter Finanskostnader 23 (7 664) (3 847) Netto fi nansinntekt / (kostnad) (3 398) Resultat før skattekostnad (44 260) Skatteinntekt / (skattekostnad) Årsresultat (31 910) Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje) Resultat pr. aksje 25 (4,02) 2,64 Utvannet resultat pr. aksje 25 (4,02) 2,64 Notene er en integrert del av konsernregnskapet NEAS Årsrapport 2008 / 19

20 NEAS KONSERN Endringer i egenkapital Alle beløp i NOK 1000 (Alle beløp I NOK 1000) Aksjekapital og overkurs Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Annen egenkapital Egne Aksjer ikke resultatført Opptjent egenkapital Sum egenkapital Egenkapital 1. januar (24) Innbetaling ved utstedelse av aksjer Utstedelse av aksjer 2006, registrert (6 000) - - Transaksjonskostnader (12 794) (12 794) Salg av egne aksjer Kjøp av egne aksjer - (5) - (141) (146) Aksjebasert betaling Utbytte (1 978) (1 978) Andre endringer i EK Årsresultat Egenkapital 31. desember (5) Egenkapital 1. januar (5) Innbetaling ved utstedelse av aksjer Salg av egne aksjer Gevinst ved bruk av egne aksjer som betalingsmiddel Kjøp av egne aksjer - (159) - (3 842) (4 000) Aksjebasert betaling Omregningsdifferanser (4) (4) Andre endringer i egenkapital (18) (18) Endringer av føringer på Financial Lease tidligere år - - (1 513) - (1 513) Årsresultat (31 910) (31 910) Egenkapital 31. desember (65) (11 030) Notene er en integrert del av konsernregnskapet 20 / NEAS Årsrapport 2008

21 NEAS KONSERN Kontantstrømoppstilling Alle beløp i NOK januar desember Note Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften (15 680) Betalte renter (7 640) (5 035) Mottatte renter Betalte skatter (2 935) (785) Netto kontantstrømmer fra driften (18 032) Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger) datterselskap) 29 (4 169) (13 555) Kjøp av varige driftsmidler1 6 (24 458) (9 335) Salg av varige driftsmidler Kjøp av immaterielle eiendeler21 7 (3 908) - Salg av aksjer Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter (31 630) (2 153) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utstedelse av ordinære aksjer Netto nedbetaling av lån (8 428) Utbytte betalt 0 (1 978) Kjøp av egne aksjer (4 000) Andre fi nansieringsposter (8 857) - Netto kontantstrømmer brukt til fi nansieringsaktiviteter Endring i kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter (28 473) Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar Valutagevinst/(-tap) på kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 31. desember Notene er en integrert del av konsernregnskapet NEAS Årsrapport 2008 / 21

22 NEAS KONSERN Noter til konsernregnskapet 1 GENERELL INFORMASJON NEAS ASA (selskapet) og dets datterselskaper (samlet konsernet) har sitt virksomhetsområde innenfor eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester (Facility Management). Den 12. februar 2007 skiftet selskapet organisasjonsform fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, og foretaksnavn fra NEAS AS til NEAS ASA. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 23. mars NEAS ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor på følgende adresse: Arnstein Arnebergsvei 28 Postboks Lysaker Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 23. april 2009 og vil bli endelig fastsatt av selskapets generalforsamling. 2 SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPER Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til NEAS ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifi kasjoner: verdiregulering av fi nansielle eiendeler tilgjengelig for salg og fi nansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. (a) Fortolkninger med ikrafttredelse i 2008 IFRIC 14, IAS 19 The limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction, gir veiledning for vurdering av størrelsen av overfi nansiering som kan balanseføres som eiendel i samsvar med IAS 19. Den forklarer også hvordan pensjonsmidler eller pensjonsforpliktelse kan påvirkes av lovfestet eller kontraktsmessige minimumskrav til fi nansiering. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på konsernregnskapet siden konsernet ikke har ytelsesbaserte pensjonsordninger. IFRIC 11, IFRS 2 Group and treasury share transactions, gir veiledning om hvorvidt aksjebaserte transaksjoner som involverer egne aksjer eller aksjer i konsernselskaper (for eksempel opsjoner på aksjer i morselskapet) skal regnskapsføres som oppgjort med egenkapitalinstrumenter eller med kontanter i selskapsregnskapet til morselskapet og hvert enkelt konsernselskap. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på konsernregnskapet. 22 / NEAS Årsrapport 2008

23 (b) Fortolkninger som er trådt i kraft i 2008, men som ikke er relevante for konsernet Følgende fortolkninger til publiserte standarder er obligatoriske for årsregnskap som starter 1. januar 2008 eller senere, men er vurdert å ikke være relevante for konsernet. IFRIC 12, Service concession arrangements IFRIC 13, Customer loyalty programmes IAS 39 (endret), Recalssification of financial Asset IFRS 7 (endret), Reclassifi cation of fi nancial Asset, spesifi serer krav om tilleggsopplysninger hvis de endrede mulighetene til reklassifi sering i IAS 39 benyttes. (c) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse: IAS 23 (endret), Borrowing costs (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen krever at en enhet skal balanseføre alle lånekostnader i den grad de er direkte henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifi serende eiendel (en eiendel det tar betydelig tid å ferdigstille for bruk eller salg) som en del av anskaffelseskost på eiendelen. Valgmuligheten til umiddelbar resultatføring av slike lånekostnader vil bortfalle. Konsernet vil anvende IAS 23 (endret) fra 1. januar 2009 med tilbakevirkende kraft, men endringen er pr i dag ikke relevant da konsernet ikke har kvalifi serende eiendeler. IFRS 8 Operating segments erstatter IAS 14 Segment reporting og samordner segmentrapportering med kravene i FASB standarden SFAS 131, Disclosures about segments of an enterprise and related information. Den nye standarden krever at presentert segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. Konsernet vil anvende IFRS 8 fra 1. januar Forventet effekt av anvendelse av standarden er til vurdering i konsernledelsen. Det antas at antall segmenter ikke vil endres da det er konsistent med intern rapportering til hovedbeslutningstakere i konsernet. Det kan bli en endring i hvordan selskapets to segmenter blir rapportert i henhold til endring i intern rapportering fra 1. januar IAS 1 (revidert), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Den reviderte standarden vil forby presentasjon av inntekts- og kostnadsposter (dvs. endring i egenkapital som ikke er relatert til eierne) i endringer i egenkapital og krever at endringer i egenkapital som ikke er relatert til eierne blir presentert separat fra transaksjoner med eierne. Alle ikke eierrelaterte endringer i egenkapitalen skal presenteres i et resultatregnskap, men enheter kan velge å presentere ett resultatregnskap (resultatregnskapet comprehensive income ) eller to oversikter (resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser). Når enheter endrer eller reklassifi serer sammenligningsinformasjon, må de også presentere en endret inngående balanse for sammenligningsperiodene i tillegg til nåværende krav om å presentere utgående balanser for aktuell periode og sammenligningsperioder. Konsernet vil anvende IAS 1 (revidert) fra 1. januar Det er sannsynlig at selskapet vil velge løsningen comprehensive income. IFRS 2 (endret), Share-based payment (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringene i standarden er knyttet til opptjeningsbetingelser og kanselleringer. Endringene klargjør at opptjeningsbetingelser er begrenset til tjenestebetingelser og inntjeningsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke opptjeningsbetingelser. Disse andre betingelsene skal inkluderes i virkelig verdi på tildelingstidspunktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og skal ikke påvirke antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av enheten eller av andre parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Konsernet vil anvende IFRS 2 (endret) fra 1. januar Det er ikke forventet at standarden vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IAS 32 (endret), Financial instruments: Presentation og IAS 1 (endret), Presentation of financial statements Puttable financial instruments and obligations arising on liquidation (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). De endrede standardene krever at enheter klassifi serer fi nansielle instrumenter med innløsningsrett og instrumenter, eller komponenter av instrumenter, som pålegger en enhet forpliktelser til å levere en forholdsmessig andel av enhetens netto eiendeler til en annen part kun ved likvidasjon, som egenkapital, forutsatt at de fi nansielle instrumentene har bestemte kjennetegn og innfrir spesifi kke betingelser. Konsernet vil anvende IAS 32 (endret) og IAS 1 (endret) fra 1. januar Det er ikke forventet at standardene vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IAS 27 (revidert), Consolidated and separate financial statements, (ikrafttredelse fra 1. juli 2009). Den reviderte standarden krever at effekten av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser skal føres i egenkapitalen hvis det ikke er endring i kontroll og disse transaksjonene vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Denne standarden spesifi serer også regnskapsførselen når kontroll opphører. Enhver gjenværende interesse i enheten blir målt til virkelig verdi, og gevinst eller tap blir resultatført. Konsernet vil anvende IAS 27 (revidert) fremadrettet fra 1. januar 2010 for transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser. Det er ikke forventet at standarden vil ha innvirkning på konsernregnskapet på kort sikt. NEAS Årsrapport 2008 / 23

24 IFRS 3 (revidert), Business combinations (ikrafttredelse fra 1. juli 2009). Den reviderte standarden fortsetter å benytte oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger, men med noen vesentlige endringer. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifi seres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. Det er konsernets valg fra oppkjøp til oppkjøp om en skal måle eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet til virkelig verdi eller kun til ikke-kontrollerende interessers andel av nettoeiendelene i det overtatte selskap. Alle transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Konsernet vil anvende IFRS 3 (Revised) fremadrettet for alle virksomhetssammenslutninger fra 1. januar IFRS 5 (endret), Non-current assets held-for-sale and discontinued operations (og følgeendringer i IFRS 1, First-time adoption) (ikrafttredelse fra 1. juli 2009). Endringen klargjør at alle eiendeler og forpliktelser til et datterselskap skal klassifi seres som holdt for salg hvis et salg av deler av investeringen resulterer i tap av kontroll. Relevant tilleggsinformasjon skal gis for datterselskapet hvis defi nisjonen for avviklet virksomhet blir oppfylt. En følgeendring i IFRS 1 sier at disse endringene skal anvendes fremadrettet fra tidspunktet for overgang til IFRS. Konsernet vil anvende IFRS 5 (endret) fremadrettet for alle salg av deler av eierandeler i datterselskap fra 1. januar IAS 23 (endret), Borrowing costs (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Defi nisjonen av lånekostnader har blitt endret slik at rentekostnader skal kalkuleres ved hjelp av effektiv-rentemetoden som defi nert i IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement. Dette vil eliminere den inkonsistente terminologibruken mellom IAS 39 og IAS 23. Konsernet vil anvende IAS 23 (endret) fremadrettet for balanseføring av renteutgifter knyttet til kvalifi serende eiendeler fra 1. januar IAS 28 (endret), Investments in associates (og følgeendringer i IAS 32, Financial instruments: Presentation, og IFRS 7, Financial instruments: Disclosures (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). En investering i et tilknyttet foretak skal behandles som en separat eiendel i forbindelse med test for nedskrivning. En nedskrivning skal ikke allokeres til spesifi kke eiendeler innenfor investeringen, eksempelvis goodwill. Reversering av nedskrivning blir resultatført som en justering av balanseført verdi av investeringen i den grad gjenvinnbart beløp av investeringen øker. Konsernet vil anvende IAS 28 (endret) fra 1. januar Endringen vil ikke ha innvirking på konsernselskapet. IAS 36 (endret), Impairment of assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Når virkelig verdi minus salgsutgifter er kalkulert ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer, skal det gis tilleggsopplysninger tilsvarende som de som skal gis ved beregning av bruksverdi. Konsernet vil anvende IAS 36 (endret) og vil hvis nødvendig gi de obligatoriske tilleggsopplysningene ved test for nedskrivning fra 1. januar IAS 38 (endret), Intangible assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). En forskuddsbetaling kan kun bli balanseført hvis betalingen er utført på forskudd for å oppnå en rettighet til en vare eller mottak av en tjeneste. Det er ikke forventet at standarden vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IAS 1 (endret), Presentation of fi nancial statements (ikrafttredelse fra 1. januar Endringen klargjør at det ikke er en direkte sammenheng mellom klassifi seringen som holdt for handelsformål (del av kategorien til virkelig verdi over resultatet) i henhold til IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement og kategorisering som kortsiktige eller langsiktige poster. Konsernet vil anvende IAS 1 (endret) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringen vil påvirke konsernregnskapet. Det er innført en rekke endringer i IFRS 7, Financial instruments: Disclosures, IAS 8, Accounting policies, changes in accounting estimates and errors, IAS 10, Events after the reporting period, IAS 18, Revenue og IAS 34, Interim fi nancial reporting, som er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008 (ikke adressert over). Disse endringene vil sannsynligvis ikke påvirke konsernregnskapet og har derfor ikke blitt analysert i detalj. (d) Fortolkninger og endringer til eksisterende standarder som ikke har trådt i kraft og som ikke er relevante for konsernet. Følgende fortolkninger og endringer til eksisterende standarder er obligatoriske for konsernet for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2009, men ledelsen har vurdert at disse ikke er relevante for konsernet: IAS 19 (endret), Employee benefi ts (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). - Endringen klargjør at en planendring som medfører en endring i hvorvidt et pensjonsløfte blir påvirket av fremtidige lønnsøkninger er en avkorting, mens en endring som endrer pensjon som tilskrives tidligere perioders tjenester medfører en negativ kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening hvis den resulterer i en reduksjon i nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse. - Defi nisjonen av avkastning på pensjonsmidler er blitt endret til å stadfeste at administrasjonskostnader i planordningen blir trukket fra i beregningen av avkastning av pensjonsmidler kun i den utstrekning slike kostnader har vært ekskludert fra måling av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen. - Forskjellen mellom kortsiktige og langsiktige ytelser til ansatte vil bli basert på om ytelsene forfaller til oppgjør før eller etter 12 måneder etter at ansatte tjenesten er ytt. - IAS 37 Provisions, contingent liabilities and contingent assets, krever at betingede forpliktelser skal opplyses om i note, og ikke balanseføres. IAS 19 er blitt endret for å bli konsistent. IAS 16 (endret), Property, plant and equipment (og følgeendring i IAS 7, Statement of cash fl ows) (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Enheter som i sin ordinære virksomhet leier ut eiendeler og senere selger slike eiendeler presenterer vederlaget fra salget av disse eiendelene som inntekt samt overfører den balanseførte verdien av eiendelen til varebeholding når eiendelen blir klassifi sert som holdt for salg. En følgeendring i IAS 7 stadfester at kontantstrømmer som stammer fra kjøp, utleie og salg av slike eiendeler er klassifi sert som kontantstrømmer fra driften. 24 / NEAS Årsrapport 2008

25 IAS 39 (endret), Financial instruments: Recognition and measurement (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen klargjør at det er mulig å reklassifi sere ut av eller inn i kategorien til virkelig verdi over resultatet når et derivat kvalifi serer eller opphører å kvalifi sere, som et sikringsinstrument i en kontantstrøm sikring eller netto investeringssikring. - Defi nisjonen av fi nansiell eiendel eller fi nansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet er også endret.. Endringen klargjør at det er forholdet på tidspunkt for første gangs balanseføring som avgjør hvorvidt en fi nansiell eiendel eller forpliktelse er del av en portefølje hvor det er et mønster av kortsiktig profi ttaking. - De nåværende retningslinjene for utpeking og dokumentering av sikringer stadfester at et sikringsinstrument må involvere en ekstern part i forhold til rapporteringsenheten og anfører et segment som et eksempel på en rapporteringsenhet. For at sikringsbokføring pr i dag skal anvendes på segmentnivå, må kravene for sikringsbokføring overholdes for det gjeldende segmentet. Endringen fjerner eksempelet om segmentet slik at retningslinjene blir konsistente med IFRS 8, Operating segments, som krever at opplysninger om segmenter skal basere seg på informasjon som rapporteres til foretakets øverste beslutningstaker. For segmentrapporteringsformål utpeker i dag hvert datterselskap kontrakter med konsernets sentrale fi nansavdeling som enten verdi- eller kontantstrømssikringer, slik at sikringene blir rapportert i det samme segmentet som sikringsobjektene tilhører. Dette er konsistent med informasjonen som betraktes av foretakets øverste beslutningstaker. Se note 3.1 for ytterligere detaljer. Etter at endringen trer i kraft vil sikringen fortsette å bli refl ektert i det samme segmentet som sikringsobjektet tilhører (og informasjon gitt til øverste beslutningstaker i foretaket), men konsernet vil ikke formelt dokumentere og teste denne sammenhengen. Ved ny måling av balanseført verdi av et gjeldsinstrument ved opphør av regnskapsføring av verdisikring, klargjør endringen at en revidert effektiv rente skal benyttes (beregnet på den dato hvor verdisikringen opphører). IAS 27 (endret), Consolidated and separate fi nancial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Når en investering i et datterselskap som i et selskapsregnskap regnskapsføres etter IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement, blir klassifi sert som holdt for salg etter IFRS 5, Non-current assets held-for-sale and discontinued operations, skal IAS 39 fortsatt anvendes. IAS 31 (endret), Interests in joint ventures (og følgeendringer i IAS 32 og IFRS 7) (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Når en investering i en felleskontrollert virksomhet blir regnskapsført etter IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement presiseres det nå at det kun er opplysningskravene i IAS som må etterleves, i tillegg til opplysningskravene som følger av IFRS 7, Financial instruments: Disclosures. IAS 38 (endret), Intangible assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen fjerner ordlyden som uttaler at det sjelden, om i det hele tatt foreligger støtte for bruk av en annen avskrivingsmetode som fører til et lavere beløp for avskrivning enn bruk av den lineære metoden. 2.2 Konsolideringsprinsipper (a) Datterselskaper Datterselskaper er selskap der konsernet har bestemmende innfl ytelse på enhetens fi nansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innfl ytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifi serbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt, er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifi serbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Transaksjoner og minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser oppstår goodwill. Goodwillen vil være forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes. 2.3 Segmentinformasjon Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Et geografi sk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografi sk område som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografi ske markeder. NEAS Årsrapport 2008 / 25

26 2.4 Omregning av utenlandsk valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer regnskapsføres løpende i regnskapsperioden. (c) Konsernselskaper Funksjonell valuta for øvrige enheter i konsernet er NOK. Ett av datterselskapene har en fi lial i Sverige med SEK som funksjonell valuta. Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinfl asjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: a. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen b. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) c. omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifi seres separat 2.5 VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet, herunder skatter, avgifter og andre kostnader direkte knyttet til å sette driftsmidlet i stand til bruk. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilfl yte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Hardware og innredninger 3-6 år Driftsteknisk utstyr 3-6 år Transportmidler 4-5 år Påkostning leide lokaler 3-10 år Anlegg under utførelse er klassifi sert som anleggsmidler og er oppført til kost til de er ferdigstilt. Anlegg under utførelse avskrives når de blir tatt i bruk. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7). Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.6 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler er balanseført dersom det kan påvises sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen som eies av selskapet; og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig. Eiendelene avskrives etter lineær metode over estimert økonomisk levetid. Avskrivningsestimatet og avskrivningsmetoden er gjenstand for en årlig vurdering, hvor de økonomiske realiteter legges til grunn. Alle virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden (dog benyttes konsernkontinuitetsverdier for alle transaksjoner som foretas under samme kontroll). Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostpris på aksjer i morselskapet mot egenkapital i datterselskapet på oppkjøpstidspunktet. Merverdi utover regnskapsført egenkapital i datterselskapet henføres til identifi serbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser, slik at disse oppføres til virkelig verdi. Eventuell merverdi utover det som kan henføres til identifi serbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill allokeres til de kontantstrømgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergien ved oppkjøpene, uavhengig av allokeringen av de identifi serbare eiendelene og gjelden 26 / NEAS Årsrapport 2008

27 Verdsettelsen i merverdianalysene er basert på en viss grad av skjønn og erfaring, og de underliggende forutsetningene blir verifi sert gjennom drift i etterfølgende periode, således kan de foretatte merverdianalyser være å anse som midlertidige i henhold til IFRS 3. Dette innebærer at dersom det fremkommer ytterligere informasjon etter oppkjøpet har funnet sted, vil vurderingen av virkelig verdi på eiendeler og gjeld kunne endres i løpet av den neste 12 måneders perioden. Kundeporteføljen representerer den verdi de ervervede kontakter (og relasjoner) anses å ha, basert på neddiskontert allokert kontantstrøm. Utgifter til utvikling, som for eksempel lønn, utstyr og andre direkte henførbare utgifter, innregnes i resultatregnskapet med mindre følgende kriterier er oppfylt: produktet eller prosessen er klart defi nert og kostnadselementene kan identifi seres og måles på en pålitelig måte den tekniske løsningen for produktet har blitt demonstrert produktet eller prosessen vil bli solgt eller benyttet i konsernets virksomhet det kan sannsynliggjøres en positiv fremtidig kontantstrøm knyttet til eiendelen tilstrekkelig tekniske, fi nansielle og andre nødvendige ressurser for å kunne fullføre prosjektet er til stede Når alle ovenfor nevnte kriteriene er oppfylt vil utviklingskostnadene klassifi seres som immaterielle eiendeler og bli balanseført. Utgifter til intern utviklet goodwill og varemerker innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Estimert utnyttbar levetid er: utviklingskostnader 3-5 år kundekontrakter avhengig av kontraktens innhold programvare 4 år 2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler (a) Test for verdifall I henhold til IAS 36 og 39 skal det gjøres en årlig test av behovet for nedskrivninger for alle eiendeler (med visse unntak) for å sikre at balanseførte verdier ikke overstiger virkelig verdi. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelenes gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubestemt utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk. Tap ved verdifall innregnes når balanseført verdi av en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet. Verdifall beregnet for kontantgenererende enheter fordeles slik at balanseført verdi av eventuell goodwill i kontantgenererende enheter reduseres først. Deretter fordeles resterende verdifall på de øvrige eiendelene i enheten forholdsmessig ut i fra balanseførte verdier. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid ble testet for verdifall pr (b) (c) Beregning av gjenvinnbart beløp Gjenvinnbart beløp er defi nert som det høyeste av netto salgspris og bruksverdi. Bruksverdi beregnes ved å diskontere forventede kontantstrømmer til nåverdi ved å benytte diskonteringsrente før skatt som refl ekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger, og den risiko som er knyttet til den spesifi kke eiendelen. For eiendeler som ikke hovedsakelig genererer uavhengige kontantstrømmer, fastsettes gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enhet som eiendelen tilhører. Reversering av verdifall Tap ved verdifall av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler kan nedskrivning bare reverseres i den grad eiendelens balanseførte verdi ikke overstiger den balanseførte verdien som ville vært fastsatt, netto etter avskrivninger eller amortisering, dersom ingen tap på verdifall hadde vært fastsatt. 2.8 Finansielle eiendeler Konsernet klassifi serer fi nansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, utlån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifi seringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifi serer fi nansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er fi nansielle eiendeler holdt for handelsformål. En fi nansiell eiendel klassifi seres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Eiendeler i denne kategorien klassifi seres som omløpsmidler. Selskapet har ikke fi nansielle eiendeler pr 31. desember 2008 i denne gruppen. NEAS Årsrapport 2008 / 27

28 (b) (c) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative fi nansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifi seres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifi seres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifi seres som kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative fi nansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifi sert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle fi nansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og fi nansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifi sert som fi nansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under andre (tap)/gevinster - netto i den perioden de oppstår. Utbytte fra fi nansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått. Når verdipapirer klassifi sert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. På hver balansedag vurderer konsernet om det fi nnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av fi nansielle eiendeler. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for fi nansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi etter avsetning for ukurans. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket point-of-sale kostnader. Ukurante varer er fullt ut nedskrevet Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifi seres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner er ført som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller utstedt på nytt. Dersom egne aksjer senere blir utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer. 28 / NEAS Årsrapport 2008

29 2.13 Leverandørgjeld Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet fi nner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifi seres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato Betalbar og utsatt inntektsskatt Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen evaluerer skatteposisjonene i konsernet for hver periode, med hensyn på situasjoner der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid Pensjon, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte (a) Pensjon Konsernet har innskuddsbaserte pensjonsordninger. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. (b) Aksjebasert avlønning Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte. Opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves. (c) Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. NEAS Årsrapport 2008 / 29

30 (d) Overskuddsdeling og bonusplaner Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert på en beregning som tar hensyn til avkastningen som skal henføres til selskapets aksjonærer etter visse justeringer. Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt (mer sannsynlig enn ikke) for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger gjennomgås hver balansedato, og nivået refl ekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Avsetning for omstrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell omstruktureringsplan, og omstruktureringen enten har startet eller blitt offentliggjort. Det avsettes ikke for fremtidige driftsutgifter. En avsetning for garantikostnader innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vurdering av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilfl yte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. (a) (b) Salg av varer Driftsinntekter fra salg av varer innregnes i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskapet har gått over til kjøper. Driftsinntekter innregnes ikke hvis det er betydelig usikkerhet knyttet til om forfalte krav vil bli betalt. Salg av tjenester Konsernet selger tjenester vedrørende eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester til kunder. Disse tjenestene ytes basert på medgått arbeid og materialforbruk eller som fastpriskontrakter med varighet under ett år. Inntekter fra solgte tjenester innregnes i resultatregnskapet i takt med leveransen. Driftsinntektene er fratrukket mer- verdiavgift, rabatter og bonuser. Salg av tjenester knyttet til kontrakter basert på arbeid og materialforbruk, resultatføres i henhold til kontraktsfestede betingelser etter hvert som timene påløper eller materialene inngår i leveransen. (c) (d) Renteinntekter Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats. Andre inntekter Vesentlige inntekter som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifi seres som andre driftsinntekter. 30 / NEAS Årsrapport 2008

31 2.19 (a) Leieavtaler Finansielle leieavtaler Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifi seres som fi nansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnåes en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som fi nanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifi seres som lån under langsiktig gjeld i balansen. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en fi nansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom denne er kortere. (b) Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifi seres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Når en eiendel leies ut og leieavtalen er operasjonell, klassifi seres eiendelen i balansen basert på type eiendel. Leieinntekter regnskapsføres lineært over leieperioden Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverters til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato Endring av regnskapsprinsipper og feil i tidligere årsregnskap Virkningen av endring i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen. 3 FINANSIELL RISIKOSTYRING 3.1 Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer fi nansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets fi nansielle resultater. Selskapet benytter ikke fi nansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets ledelse identifi serer, evaluerer og sikrer fi nansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. (a) Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på fi nansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risiko justert avkastning optimaliseres. (i) Valutarisiko NEAS Årsrapport 2008 / 31

32 Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Konsernet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. (ii) Renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike senarioer basert på refi nansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ fi nansiering og sikring. Basert på disse senarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2008 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på NOK 345 (2007: NOK 242). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med fl ytende rente. (iii) Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. NEAS har sålangt ikke hatt enkeltavtaler av slik karakter at dette har vært av vesentlig risiko. Fra og med 2009 innehar kundeporteføljen kundeavtaler av denne typen karakter. (b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og fi nansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens fi nansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. Det er ingen enkelt kunder som står for mer enn 5 % av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kundefordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifi kt pr fordring som det anses det er sannsynlighet for tap eller delvis tap på. Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko. (c) Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle fi nansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse opprettholder fl eksibiliteten i fi nansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån hos DnBNOR. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med DnBNOR inneholder fi nansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjeld forfaller til oppgjør. Konsernets fi nansielle covenants p.t. er basert på krav til EBITDA pr kvartal og siste 3 kvartaler. Konsernet er i brudd med fi nansielle covenants ved årsslutt. Den langsiktige gjelden til DnBNOR er likevel klassifi sert som langsiktig da konsernet er i god dialog med banken og forventer at bruddet blir godkjent. 3.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. På sammen måte som for andre konsern i bransjen overvåkes kapitalforvaltingen med utgangspunkt i nivået på gearingen i konsernet. Gearingen beregnes ved at netto gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total gjeld (inkludert lån og annen rentebærende gjeld, som vist i balansen) minus kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. 32 / NEAS Årsrapport 2008

33 Alle beløp i NOK 1000 Totale lån (note 17) Minus kontanter og kontantekvivalenter (note 12) (33 363) (59 132) Netto lån (26 952) Total egenkapital Totalkapital Gjeldsgrad 10 % (20) % Økningen i gjeldsgraden i løpet av 2008 skyldes hovedsaklig store investeringer i Vurdering av virkelig verdi Markedskursen som benyttes for fi nansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for fi nansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Vedrørende vurdering av immaterielle eiendeler henvises det til note 7. 4 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. 4.1 Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. defi nisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. (a) Estimert verdifall på goodwill Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater (note 7) med hensyn til kontantstrømmene og valg av rentesats før skatt ved diskontering av kontantstrømmene. En reduksjon av estimatet på EBITDA med en prosent ved diskontering av kontantstrømmer ville ikke medført nedskrivning av goodwill. (b) (c) (d) Utsatt skattefordel Konsernet utfører årlig tester for å vurdere verdifall på utsatt skattefordel. Deler av grunnlaget for oppføring av utsatt skattefordel baserer seg på utnyttelse av fremførbart underskudd gjennom fremtidig skattepliktig inntekt i konsernet. Dette innebærer bruk av estimater med hensyn til beregning av fremtidig skattepliktig inntekt. En reduksjon av estimatet på skattepliktig inntekt i konsernet med ti prosent ville ikke medført nedskrivning av utsatt skattefordel Kundefordringer Konsernet vurderer kundefordringene fortløpende gjennom hele året. Avsetning tap på fordringer regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Dette innebærer bruk av estimater ved hensyn til beregninger av tap på fordringer. Kjøp av selskaper Ved kjøp av selskaper gjøres det en revurdering av verdiene i balansen til det kjøpte selskapet. Dette innebærer bruk av estimater ved hensyn til verdsettelsen av verdiene i balansen. NEAS Årsrapport 2008 / 33

34 5 SEGMENTINFORMASJON (a) Primært rapporteringsformat virksomhetssegmenter Pr. 31. desember 2008 har konsernet aktiviteter knyttet til Facility Management og innenfor to hovedsegmenter: (1) Operations (2) Consulting For mer detaljert beskrivelse av de enkelte virksomhetsområder vises det til omtale i årsberetningen. Segmentresultatene for 2008 er som følger: Alle beløp i NOK 1000 Operations Consulting Konsern Totale segmentinntekter Segmentinntekter Segmentresultat (37 702) (8 970) (3 160) (40 862) (5 718) Netto fi nansinntekter/ -kostnader (note 23) (1 699) (1 699) (3 398) Resultat før skattekostnad (39 401) (4 859) (44 260) Skattekostnad Årsresultat (28 369) (3 541) (31 910) Andre poster inkludert i segmentresultatene er: Alle beløp i NOK 1000 Operations Consulting Konsern Avskrivninger (note 6 og 7) Transaksjoner og overføringer mellom konsernets segmenter skjer til ordinære forretningsmessige betingelser. Betingelsene ville vært tilsvarende overfor ikke-nærstående parter. Segmenteiendeler består i hovedsak av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, varer, kundefordringer og andre fordringer og kontanter og kontantekvivalenter. Ikke allokerte eiendeler omfatter utsatt skattefordel og fi nansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Segmentgjeld består av forpliktelser som inngår i arbeidskapitalen. Ikke allokert gjeld omfatter poster som skatt og lån. Investeringsutgifter består av tilgang av varige driftsmidler (note 6) og immaterielle eiendeler (note 7), inklusive tilgang gjennom oppkjøp av virksomhet (note 6, 7 og 29). 34 / NEAS Årsrapport 2008

35 Segmentgjeld og -eiendeler pr. 31. desember og investeringsutgifter: Alle beløp i NOK 1000 (Alle beløp i millioner NOK) Eiendeler Operations Consulting Konsern Gjeld Investeringsutgifter (note 6 og 7) Segmentgjeld og -eiendeler er avstemt mot virksomhetens eiendeler og gjeld som følger; Eiendeler Gjeld Segmentgjeld og -eiendeler Ikke allokert; - Utsatt skattefordel og utsatt skatt Betalbar skatt Kortsiktige lån Langsiktige lån Total (b) Sekundært rapporteringsformat geografi sk segmenter Konsernets to virksomhetssegmenter opererer hovedsakelig innenfor ett geografi sk område som er Norge. Segmentinntekter allokeres basert på kundens hjemland. Eiendeler allokeres basert på hvor eiendelene befi nner seg. Hjemlandet til morselskapet, som også er konsernets vesentligste driftssted, er Norge. NEAS Årsrapport 2008 / 35

36 6 VARIGE DRIFTSMIDLER Alle beløp i NOK 1000 Anlegg Hardware Transport- Påkostning Drifts- Sum under utførelse og midler leide teknisk innredning lokaler utstyr Pr. 1. januar 2007 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger - (10 976) (2 475) (2 558) (2 048) (18 056) Balanseført verdi Regnskapsåret 2007 Balanseført verdi Reklassifi sering til immaterielle eiendeler - (66) (66) Oppkjøp av datterselskap (note 29) Akkumulert avskrivning for eiendeler - - (418) - (176) (594) Tilgang Avgang - - (121) - (87) (209) Årets avskrivninger - (1 231) (649) (547) (2 325) (4 753) Balanseført verdi Pr. 31. desember 2007 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger - (12 184) (3 542) (3 105) (4 549) (23 380) Balanseført verdi Regnskapsåret 2008 Balanseført verdi Reklassifi sering til immaterielle eiendeler (606) (606) Oppkjøp av datterselskap Tilgang Avgang - (64) (362) - (529) (954) Årets avskrivninger - (2 004) (955) (683) (5 800) (9 442) Balanseført verdi Pr. 31. desember 2008 Anskaffelseskost eller revaluert verdi Akkumulerte avskrivninger - (14 824) (3 506) (3 788) (7 195) (29 313) Balanseført verdi Føringen av endringer på Financial Lease tidligere år ligger som tilganger i noten. Kostnader knyttet til leieavtaler utgjør for maskiner NOK (2007: NOK 4 923) og for eiendom NOK (2007: NOK 8 376). Maskiner og transportmidler anskaffet gjennom en fi nansiell leieavtale inkluderer følgende: Kost - fi nansielle leieavtaler Akkumulerte avskrivninger (5 202) (4 381) Balanseført verdi / NEAS Årsrapport 2008

37 7 IMMATERIELLE EIENDELER Alle beløp i NOK 1000 Software Interne utviklingskostnader Kundeportefølje Merkenavn Goodwill Sum Pr. 1. januar 2007 Anskaffelseskost Akk. avskrivninger og nedskrivninger Balanseført verdi Regnskapsåret 2007 Balanseført verdi Korreksjon av inngående balanseført verdi (1 611) (1 611) Balanseført verdi Reklassifisering fra varige driftsmidler Tilgang Oppkjøp av datterselskap (note 29) Årets avskrivninger (1 035) (581) (2 734) - - (4 349) Balanseført verdi Pr. 31. desember 2007 Anskaffelseskost Akk. avskrivninger og nedskrivninger (3 325) (2 846) (5 624) - (5 155) (16 959) Balanseført verdi Regnskapsåret 2008 Balanseført verdi Reklassifisering fra varige driftsmidler Oppkjøp av datterselskap (note 29) Tilgang Justering kostpris (note 29) (2 100) (2 100) Årets avskrivninger (822) (724) (5 118) - - (6 665) Balanseført verdi Pr. 31. desember 2008 Anskaffelseskost Akk. avskrivninger og nedskrivninger (5 741) (3 571) (10 742) - (5 155) (25 209) Balanseført verdi NEAS Årsrapport 2008 / 37

38 Nedskrivningstester Goodwill allokeres til konsernets kontantstrømgenererende enheter identifisert pr. virksomhetssegment. Et sammendrag av goodwill allokert på segmentnivå er som følger: Alle beløp i NOK 1000 Operations Consulting Sum Operations Consulting Sum Norge Gjenvinnbart beløp av en kontantstrømgenererende enhet kalkuleres basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for virksomheten (bruksverdi). Det brukes budsjett og likviditetsprognoser godkjent av selskapets ledelse. Kontantstrømmer utledes ved hjelp av de estimerte vekstratene som er presentert nedenfor og dekker en periode på 10 år. De viktigste forutsetningene som er benyttet ved beregning av gjenvinnbare beløp: Operations Consulting EBITDA margin 2 4,20 % 13,30 % Vekstrate 3 9,80 % 12,03 % Diskonteringssats 4 9,18 % 9,18 % Disse forutsetningene benyttes for analysen av hver enkelt kontantstrømgenererende enhet innen virksomhetssegmentet. Styret har fastsatt estimert EBITDA basert på tidligere prestasjoner og forventninger til markedsutviklingen. De veide gjennomsnittsvekstratene er lavere enn prognoser i bransjerapporter. Benyttet diskonteringssats gjenspeiler spesifikk risiko for det relevante segmentet. Det er ikke foretatt nedskrivning i En endring i diskonteringssatsen på +/- 1 % ville ikke ført til en nedskrivning av goodwill. Det kreves en økning i diskonteringssatsen på 13 punkter før nedskrivning er nødvendig. En økning i diskonteringssatsen på 20 punkter ville føre til et nedskrivningsbehov på ca NOK Estimert EBITDA margin 3 Veid gjennomsnittsvekst brukt til å utlede kontantstrømmer utover budsjettperioden. 4 Rentesats før skatt er benyttet til å diskontere kontantstrømmene. 38 / NEAS Årsrapport 2008

39 8 FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI Alle beløp i NOK 1000 Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen: Eiendeler Utlån og vurdert til Tilgjengelig fordringer virkelig verdi for salg Sum over resultatet Pr. 31. desember 2008 Eiendeler Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum Forpliktelser Andre til virkelig finansielle verdi over forpliktelser resultatet Sum Pr. 31. desember 2008 Gjeld Lån Sum Eiendeler Utlån og vurdert til Tilgjengelig fordringer virkelig verdi for salg Sum over resultatet Pr. 31. desember 2007 Eiendeler Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum Forpliktelser Andre til virkelig finansielle verdi over forpliktelser resultatet Sum Pr. 31. desember 2007 Gjeld Lån Sum NEAS Årsrapport 2008 / 39

40 9 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER Alle beløp i NOK 1000 Kundefordringer Nedskrivning for sannsynlige tap på kundefordringer (3 580) (2 985) Kundefordringer netto Forskuddsbetalinger Påløpne inntekter Andre fordringer Lån til nærstående selskap (note 30) Lån til ansatte Sum kundefordringer og andre fordringer Herav langsiktige fordringer Omløpsmidler Alle langsiktige fordringer forfaller innen fem år fra balansedatoen. Virkelig verdi av kortsiktige og langsiktige kundefordringer og andre fordringer er tilnærmet lik bokført verdi. Kundefordringer som har forfalt til betaling, men hvor forfall ligger mindre enn 3 måneder tilbake i tid er ikke ansett å ha falt i verdi. Pr. 31. desember 2008 var forfalte kundefordringer på NOK , av disse var NOK (2007: NOK 2 985) nedskrevet. Aldersfordelingene på disse fordringene er som følger: Inntil 3 måneder til 6 måneder til 12 måneder Over 12 måneder Pr. 31. desember 2008 var kundefordringer på NOK 944 (2007: NOK 2 514) tapsført. Størrelsen på avsetningen var NOK pr. 31. desember 2008 (2007: NOK 2 985). De enkelte nedskrevne fordringene relaterer seg i hovedsak til kunder som uventet har fått økonomiske problemer. Differansen mellom avsetningen og fakturert beløp forventes inndrevet. Aldersfordelingene på disse fordringene er som følger: Mindre enn 3 måneder til 6 måneder Over 6 måneder Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer og andre fordringer er i norske kroner / NEAS Årsrapport 2008

41 Alle beløp i NOK 1000 Bevegelse i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger: Avsetning for nedskrivning av fordringer pr 1. januar Oppkjøp av datterselskap (note 29) Avsetning for nedskrivning etter oppkjøp av datter Avsetning for nedskrivning av fordringer pr 31. desember Endring tap på fordringer (227) Årets konstaterte tap på fordringer Innkommet på tidligere avskrevne fordringer (18) (10) Sum tap på fordringer Nedskrivningen og reverseringen av nedskrivning av kundefordringer er inkludert i andre kostnader i resultatregnskapet. Beløp ført mot avsetningskontoen er avskrevet når det ikke er noen forventning om å inndrive ytterligere kontanter. De øvrige klasser innen kundefordringer og andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler. Maksimal eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi av hver klasse av kundefordringer angitt ovenfor. Kredittrisiko Kredittrisiko i finansielle instrumenter som ikke er forfalt eller som ikke har vært gjenstand for nedskrivning, vurderes ved bruk av eksterne kredittvurderinger (hvis tilgjengelig) eller historisk informasjon om brudd på kredittbetingelser. Motpart uten ekstern kredittvurdering Gruppe Gruppe Gruppe Sum kundefordringer Gruppe 1 nye kunder (mindre enn 6 måneder). Gruppe 2 eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) som historisk ikke har brutt kredittbetingelser. Gruppe 3 eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) som historisk har hatt ett eller flere brudd på NEAS kredittbetingelser. Bruddene er i det vesentlige av mindre karakter og majoriteten av tilgodehavender har blitt betalt fullt ut etter bruddene. NEAS Årsrapport 2008 / 41

42 10 OPERASJONELLE LEIEAVTALER Alle beløp i NOK 1000 Operasjonelle leieavtaler konsernet er utleier Minimum fremtidig leiebetaling knyttet til uoppsigelige operasjonelle utleieavtaler er som følger: Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år - - Sum Selskapet har ikke resultatført noen betingede leieinntekter i 2008 (2007: NOK 0). Konsernet leier ut kontorlokaler med en avtale som opphører Avtalene har opsjon om forlengelse i inntil 5 nye år med utløp VARER Alle beløp i NOK 1000 Innkjøpte varer for videresalg Sum Varekostnad var på NOK (2007: NOK ) 42 / NEAS Årsrapport 2008

43 12 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Alle beløp i NOK 1000 Kontanter og bankinnskudd Sum I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende: Kontanter og kontantekvivalenter Kassekreditt (note 17) (3 750) (1 046) Sum kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter Ubenyttet kassekreditt Konsernet har en konsernkonto og konsernets totale kassekredittlimit er på 15 millioner NOK. Konsernet har bundne bankinnskudd på til sammen NOK (2007: NOK 6 613) som knytter seg til skattetrekk. Konsernet har følgende bankgarantier: Bankgaranti husleie Bankgaranti kundekontrakter Bankgaranti prosjekter Skattetrekksgaranti (F. Holm AS) Sum NEAS Årsrapport 2008 / 43

44 13 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Alle beløp i NOK 1000 Antall aksjer (i tusen) Aksjekapital Overkurs Sum Pr. 1. januar Innbetaling ved utstedelse av nye aksjer Utstedelse av nye aksjer ved oppkjøp av datterselskap Pr. 31. desember Utstedelse av nye aksjer i Pr. 31. desember Samtlige utstedte aksjer er fullt innbetalt. Generalforsamlingen har 21. november 2008 fornyet styrets eksisterende fullmakt til å utstede ytterligere 2 millioner ordinære aksjer med pålydende NOK 1 pr. aksje. Styrets fullmakt angitt ovenfor utgår 21. november Fullmakten skal bare benyttes til utstedelse av aksjer som helt eller delvis oppgjør for eller finansiering av kjøp av selskaper eller virksomheter, samt ved utstedelse av aksjer ved utøvelse av aksjeopsjoner som er tildelt selskapets styreleder. Selskapet kjøpte egne aksjer i 1. kvartal 2008 for totalt NOK Selskapet solgte egne aksjer i løpet av 2008 for totalt NOK Nettoeffekten av transaksjonene i egne aksjer er en reduksjon av egenkapitalen på NOK Transaksjoner med egne aksjer er begrunnet i at disse brukes til oppgjør ved oppkjøp av selskaper. Anskaffelseskost ut over pålydende er ført mot opptjent egenkapital. Egne aksjer vil bli foreslått slettet på Generalforsamlingen. Aksjeopsjoner Det er i 2008 etablert ordning for tildeling av opsjoner til styrets leder. Aksjeopsjonene opptjenes lineært over 2 år og er betinget av at styrets leder ikke fratrer stillingen i løpet av opptjeningsperioden. Det er tidligere etablert ordninger for tildeling av opsjoner til ledende ansatte. Ved utgangen av 2008 er det ingen slike opsjonsprogrammer i selskapet. Det er knyttet bindingstid til omsetning, som utgikk 31. desember 2008, av aksjer tegnet ved anvendelse av opsjonene fra Det er ingen gjenstående kostnadsføring knyttet til tidligere opsjonsprogrammer. Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og relaterte veide gjennomsnittlige utøvelseskurser er som følger: 2008 Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner (tusen) Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner (tusen) Pr. 1. januar Tildelt Forspilt Utøvet Utløpt Pr. 31. desember Utløpsdato 21. november Utøvelseskurs Aksjer i NOK pr. aksje Sum Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene i perioden beregnet med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell var TNOK 991. De viktigste inndata var aksjekursen på tildelingsdato på NOK 14.90, utøvelseskursen vist over, standardavvik på forventet aksjeavkastning på 65 %, forventet utbytte på 0 %, opsjonens løpetid vist ovenfor, årlig risikofri rente på 4,75 %. Volatilitet målt ved standardavviket for forventet aksjeavkastning er basert på statistisk analyse av daglige aksjekurser over de siste 2 år. Se note 31 for total kostnad registrert i resultatregnskapet for aksjeopsjoner gitt til styrets leder. 44 / NEAS Årsrapport 2008

45 14 AKSJER OG AKSJONÆRINFORMASJON Selskapets aksjekapital pr. 31. desember 2008 består av aksjer à kr 1. Det er kun en aksjeklasse og alle aksjer har en stemme. Det var 171 aksjonærer pr. 31. desember Navn Antall aksjer Andel (%) Nordic Capital Partners IV AS ,30 % Skagen Vekst ,24 % Lundhs Labradoreksport AS ,82 % Verdipapirfondet Odin Eiendom ,76 % MP Pensjon ,41 % Totalreform Management AS ,91 % Holberg Norden ,69 % Investigate AS ,64 % Investment DU Nord AS ,22 % Ingerø Reiten Investment Company AS ,13 % Reiten Investment Company AS ,01 % Jyske Bank ,94 % Vissit AS ,86 % Holberg Norge ,75 % Terra Norge ,49 % Warrenwicklund Norge ,36 % Frans Enger AS ,26 % A3 Holding AS ,26 % Løkta AS ,95 % Elinborg Invest AS ,92 % Sum 20 største aksjonærer ,92 % Sum øvrige ,08 % Sum utestående aksjer ,00 % 15 INVESTERINGER I DATTERSELSKAP Selskapet har følgende investeringer i datterselskap: Selskapets navn Hovedkontor Eierandel (%) Stemmeandel (%) Caveo Management AS Oslo 100 % 100 % Eikpart AS Oslo 100 % 100 % F. Holm AS Oslo 100 % 100 % NEAS Brannconsult AS Oslo 100 % 100 % NEAS Megling AS Oslo 100 % 100 % Nexus Drift AS Oslo 100 % 100 % Totalreform AS Oslo 100 % 100 % NEAS Årsrapport 2008 / 45

46 16 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD Alle beløp i NOK 1000 Leverandørgjeld Forskudd fra kunder Offentlige avgifter Påløpte kostnader Sum LÅN Alle beløp i NOK 1000 Langsiktige lån Banklån Gjeld vedrørende finansiell leieavtaler Kassekreditt (note 12) Kortsiktige lån Banklån Gjeld vedrørende finansiell leieavtaler Sum lån Banklån Banklån forfaller i 2011, og har rente NIBOR med tillegg av 2,75 % i margin pr. år. Banklån og kassakreditt er sikret i konsernets kundefordringer (begrenset til 18 millioner NOK) og driftsmidler (begrenset til 10 millioner NOK) i NEAS ASA og datterselskapene. I tillegg er 100 % av aksjene i Totalreform AS pantsatt som sikkerhet for pantelånet. Til konsernets finansiering er det knyttet betingelser til inntjening (EBITDA) og egenkapital. Konsernet var i brudd med disse betingelsene pr. 31. desember Bruddet er godkjent av banken og lånet er videreført med nye krav til inntjening (EBITDA) og egenkapital i konsernet. Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur: 6 måneder eller mindre til 12 måneder til 5 år Over 5 år / NEAS Årsrapport 2008

47 Balanseført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån: Alle beløp i NOK 1000 Balanseført verdi Virkelig verdi Langsiktige banklån Finansielle leieavtaler Balanseført verdi og virkelig verdi langsiktige lån Virkelig verdi av kortsiktige lån ansees å være tilnærmet lik balanseført verdi ettersom effekten av diskontering ikke er vesentlig. Virkelig verdi er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmene fra lånene med en diskonteringssats på NIBOR + 2,75 % (2007: NIBOR + 1,95 %). Konsernets lån er i norske kroner. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets lån klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Beløpene i tabellen er kontraktsfestede nominelle kontantstrømmer, og vil derfor ikke være avstembare mot beløpene presentert som lån og leverandørgjeld i balansen. 31. desember 2008 < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Banklån Leverandørgjeld og annen gjeld desember 2007 Banklån Leverandørgjeld og annen gjeld Kassakreditt Konsernet har følgende uutnyttede lånefasiliteter: Flytende rente: Utløper innen ett år Fasilitetene som utløper innen ett år er årlige fasiliteter som må fornyes på forskjellige tidspunkter i løpet av Alle selskap i konsernet er solidarisk ansvarlig for kassakreditten. Finansielle leieavtaler Gjeld vedrørende finansielle leieavtaler er sikret ved at rettighetene til den leide eiendelen tilfaller utleier ved mislighold i betaling av leieforpliktelser. Brutto forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler minimumsutbetalinger: Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år Fremtidige finanskostnader vedrørende finansielle leieavtaler Nåverdi av forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler NEAS Årsrapport 2008 / 47

48 Alle beløp i NOK 1000 Nåverdi av leieforpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler er som følger: Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år Sum Føringen av endringer på Financial Lease tidligere år ligger som økning i forpliktelsen i noten. 18 UTSATT SKATT Alle beløp i NOK 1000 Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: Utsatt skattefordel: Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder Utsatt skatt: Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder Netto utsatt skattefordel Endring i balanseført utsatt skatt: Balanseført verdi Kjøp av datterselskap (note 29) (739) (58) Endringer fra tidligere år (129) - Resultatført i perioden Balanseført verdi / NEAS Årsrapport 2008

49 Alle beløp i NOK 1000 Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt (brutto presentasjon): Utsatt skatt Varige Driftsmidler Merkenavn og kundeportefølje Opsjoner Annet Sum 1. januar Resultatført i perioden (1 693) (78) - (354) Oppkjøp av datterselskap (58) (58) 31. desember Resultatført i perioden 15 (1 033) - - (1 018) Oppkjøp av datterselskap (note 29) (154) desember Utsatt skattefordel Fordringer Fremførtbart underskudd Ubenyttet godtgjørelse Annet Sum 1. januar Resultatført i perioden desember Resultatført i perioden Oppkjøp av datterselskap (note 29) desember Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført da det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Det er ingen begrensning på retten til å fremføre skattemessige underskudd. 19 ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER Alle beløp i NOK 1000 Tap på husleie Andre avsetninger Sum 1. januar Resultatført i løpet av året: Årets avsetninger desember Avsetningen er ført som kortsiktig gjeld i regnskapet. a) Tap på husleie Deler av lokalene selskapet benytter i Arnstein Arnebergsvei nr. 28 står tomme pr. 31. desember Ledelsen har kalkulert forventet tap på husleieavtalen basert på endringene i markedsprisen og sannsynlig tidspunkt for når leietakere vil være på plass i lokalene. Avsetningen på NOK er resultatført som en del av andre kostnader i resultatregnskapet. Det er ledelsens oppfatning at det ikke vil påløpe vesentlige tap utover de beløp som er avsatt pr. 31. desember b) Andre forpliktelser Det er avsatt for nedbemanningskostnader til tre personer i forbindelse med avvikling av arbeidsforhold. Avsetningen på NOK 491 pr. 31. desember 2008 er forventet fullt benyttet i løpet av første halvdel av NEAS Årsrapport 2008 / 49

50 20 PENSJONER Selskapene i konsernet har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Ordningen omfatter totalt 365 ansatte. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Konsernet har et pensjonsfond. Dette gjelder en ytelsesordning som omfatter en person. Denne personen er registrert ufør og konsernet er fri for alle forpliktelser vedrørende dette medlemmet, med mindre denne personen blir reaktivisert. Det er konsernets oppfatning at det ikke lengre er noen forpliktelser i forbindelse med denne ordningen. 21 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Alle beløp i NOK 1000 Husleie, parkering og felleskostnader Leie inventar, maskiner og biler Rekvisita Eksterne tjenester Driftskostnader Forsikring Tap på fordringer (note 9) Andre kostnader Nedbemanningskostnader (note 19) Sum LØNNSKOSTNADER Alle beløp i NOK 1000 Lønn Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift Aksjeopsjoner til styremedlemmer og ansatte Pensjonskostnader innskuddsbaserte pensjonsordninger Andre sosiale kostnader Sum Antall ansatte Antall årsverk / NEAS Årsrapport 2008

51 23 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Alle beløp i NOK 1000 Finanskostnader - Banklån Andre finanskostnader Finanskostnader - tap salg av aksjer 25 Finanskostnader Finansinntekter - Renteinntekter på bankinnskudd Andre renteinntekter Renteinntekter på lån til nærstående parter (note 30) Finansinntekter gevinst salg av aksjer Finansinntekter Netto finansinntekt/-kostnad (3 398) NEAS ASA inngikk avtale med NCC Property Development AS om kjøp av aksjene i Arnstein Arnebergsvei AS hvor det er oppført et næringsbygg på kvm med tillegg for parkering m.v. Videre har NEAS inngått en salgsavtale med Pareto Eiendomsinvest Nordic AS på den samme eiendommen. Prisen i anledning videresalget hensyntok verdien av at NEAS også har inngått leieavtale til kontorbygget for 10 år fra 1. desember Årsleien er ca. NOK , som reguleres årlig med endringen i KPI. Leietaker bærer de vesentligste forpliktelser tilknyttet eiendommen i leietiden ("bare-house"). Leieavtalen er vurdert som operasjonell lease og leieavtalen er inngått til markedspris. Begge avtaler ble signert på samme tidspunkt. Salg av aksjene ga NEAS en gevinst på NOK i SKATTEKOSTNAD Alle beløp i NOK 1000 Betalbar skatt Utsatt skatt (note 18) (12 221) (6 681) Endring tidligere år (129) 604 Skattekostnad (12 350) Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger: Resultat før skattekostnad (44 260) Skatt beregnet med nominell skattesats, 28 % (12 393) Permanente forskjeller 43 (8 582) Skattekostnad (12 350) (4 561) Skatteeffekten av transaksjonskostnader i 2007, ført direkte mot egenkapital, er ført over resultatet med NOK NEAS Årsrapport 2008 / 51

52 25 RESULTAT PR. AKSJE Alle beløp i NOK 1000 (a) Resultat Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (31 910) Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) (4,02) 2,64 (b) Utvannet resultat pr. aksje Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (31 910) Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje (31 910) Justeringer for aksjeopsjoner (i tusen) - - Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (i tusen) Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) (4,02) 2,64 Selskapet har ikke transaksjoner med aksjer etter balansedagen, som kan medføre utvanning. 26 KONTANTSTRØMMER FRA DRIFTEN Alle beløp i NOK 1000 Resultat før skattekostnad (44 260) Justeringer for: - Avskrivninger (note 6 og note 7) (Gevinst)/tap ved avgang varige driftsmidler (80) (18) - Virkelig verdi (gevinst)/tap på andre finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet - (20 456) - Aksjebasert avlønning Netto finanskostnader (note 23) Endringer i arbeidskapital - Varer 583 (193) - Kundefordringer og andre fordringer (2 338) (18 518) - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (935) Kontantstrømmer fra driften (15 680) I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: Balanseført verdi Gevinst/(tap) ved avgang varige driftsmidler Vederlag ved avgang varige driftsmidler / NEAS Årsrapport 2008

53 27 BETINGEDE UTFALL Alle beløp i NOK 1000 Konsernet har betingede forpliktelser knyttet til rettslige krav oppstått i forbindelse med den ordinære driften. Konsernet er fra tid til annen involvert i rettslige søksmål. Avsetninger blir gjort for å dekke slike forpliktelser hvis selskapet mener det er sannsynlig at det vil påløpe kostnader i slike saker. Pr. 31. desember 2008 er konsernet involvert i en slik sak. Denne saken er vurdert av selskapet og det er avsatt forpliktelse etter beste estimat i regnskapet. 28 FORPLIKTELSER Alle beløp i NOK 1000 a) Investeringsforpliktelser Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger: Varige driftsmidler Sum b) Operasjonelle leieavtaler - forpliktelser hvor et selskap i konsernet er leietaker Konsernet leier lokaler med uoppsigelige leiekontrakter. Leiekontraktene gjelder for 1 til 10 år, og majoriteten av disse er fornybare til markedsleie. Konsernet leier også flere anlegg og maskiner der leieavtalene gir leietaker rett til oppsigelse av avtalen. Det er seks måneders oppsigelsesfrist på disse leieavtalene. Fremtidige samlede minimumsbetalinger knyttet til uoppsigelige leieavtaler er som følger: Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år Sum NEAS Årsrapport 2008 / 53

54 29 FORETAKSINTEGRASJON Alle beløp i NOK januar 2008 kjøpte konsernet 100 % av aksjene i Norsk Prosjektadministrasjon AS. Selskapets datterselskap F. Holm AS bidro med NOK i salgsinntekter i Dersom aksjekjøpet hadde funnet sted den 1. januar 2008, ville konsernet hatt salgsinntekter på NOK Datterselskapet ble i desember 2008 fusjonert med morselskapet. Selskapet Norsk Prosjektadministrasjon AS skiftet deretter navn til F. Holm AS. Forklaring på anskaffede netto eiendeler og goodwill er som følger: Anskaffelseskost: Kontantbeløp Direkte kostnader i forbindelse med oppkjøpet 973 Virkelig verdi av utstedte aksjer (børskursen på byttetidspunktet) (note 13) Total anskaffelseskost Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler Goodwill (note 7) Goodwill er relatert til arbeidsstokken i den oppkjøpte virksomheten, samt at det er forventet betydelige synergier etter oppkjøpet av Norsk Prosjektadministrasjon AS. Eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøp for regnskapsåret 2008 er som følger: Virkelig verdi Oppkjøpte selskapets balanseførte verdi Kontanter og kontantekvivalenter Utsatt skattefordel (note 18) Varige driftsmidler (note 6) Immaterielle eiendeler (note 7) Kundefordringer og andre fordringer Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (9 082) (9 082) Banklån (1 800) (1 800) Utsatt skatt (note 18) (1 251) - Netto eiendeler (10) Goodwill Anskaffede netto eiendeler Vederlag i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter i ervervet datterselskap Kontantutbetaling ved oppkjøpet Betaling i aksjer Informasjon om oppkjøp som inntraff etter balansedagen, men før godkjenningen av konsernregnskapet, er vist i note / NEAS Årsrapport 2008

55 Alle beløp i NOK februar 2008 kjøpte konsernet 100 % av aksjene i Caveo Management AS. Caveo Management AS bidro med NOK millioner i salgsinntekter i Dersom aksjekjøpet hadde funnet sted den 1. januar 2008, ville konsernet hatt salgsinntekter på NOK Forklaring på anskaffede netto eiendeler og goodwill er som følger: Anskaffelseskost: Kontantbeløp 1 Total anskaffelseskost 1 Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler 134 Badwill 134 Badwill er lik bokført egenkapital i den oppkjøpte virksomheten. Den er i sin helhet inntektsført på konsernet i Eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøp for regnskapsåret 2008 er som følger: Virkelig verdi Oppkjøpte selskapets balanseførte verdi Kontanter og kontantekvivalenter Utsatt skattefordel (note 18) Kundefordringer og andre fordringer Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (903) (903) Netto eiendeler Badwill (134) - Anskaffede netto eiendeler Vederlag i kontanter og kontantekvivalenter 1 Kontanter og kontantekvivalenter i ervervet datterselskap 150 Kontantutbetaling ved oppkjøpet (149) Betaling i aksjer - I forbindelse med oppkjøp av datterselskapet Totalreform AS i 2005 er det knyttet avtale om betinget vederlag. Ved fastsettelse av endelig vederlag for oppkjøpet er kostpris på NOK redusert med NOK Justeringen av kostpris i datterselskapet Totalreform AS føres som en reduksjon av goodwill i konsernets balanse (note 7). Inngående beholdning (goodwill i datterselskapet Totalreform AS) Justering kostpris (2 100) Utgående beholdning (goodwill I datterselskapet Totalreform AS) NEAS Årsrapport 2008 / 55

56 30 NÆRSTÅENDE PARTER Alle beløp i NOK 1000 Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter: a) Kjøp av tjenester Konsernet har i 2008 ikke kjøpt tjenester av foretak kontrollert av ledende ansatt eller nærstående parter (2007: 0). b) Godtgjørelse til ledende ansatte Ledende ansatte omfatter konsernledelsen og styremedlemmer. Lønn og andre kortsiktige ytelser til ledende ansatte Pensjonsytelser Andre langsiktige ytelser Aksjebasert avlønning c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester: Konsernet har ikke balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester (2007: 0). d) Lån til nærstående parter Lån til ledende ansatte: Balanseført verdi Lån tilbakebetalt i løpet av året (50) - Renteinntekter Mottatte renter (note 23) (15) - Balanseført verdi Det er gitt lån til Bjerke Eiendom AS på NOK 450. Pr. 31. desember 2008 er balanseført verdi NOK 211, derav er NOK 11 ført som leverandørgjeld i konsernregnskapet. Konsernets viseadministrerende direktør er aksjonær i Bjerke Eiendom AS. Renter er belastet i henhold til statens satser for lån i arbeidsforhold. Lån til konsernledelsen har følgende lånevilkår: Navn Restsaldo Vilkår 2008 Bjerke Eiendom AS NOK 200 Normrentesats 2007 Bjerke Eiendom AS NOK 250 Normrentesats Det er ingen enkeltlån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital. Det har ikke vært nødvendig å gjøre avsetning for tap på lån til nærstående parter i 2008 eller / NEAS Årsrapport 2008

57 31 YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE, STYRET OG REVISOR Alle beløp i NOK 1000 Ytelser til ledende personer i 2008: Navn Funksjon Periode Lønn/ honorar Opsjoner Andre naturalytelsegjørelser Totale godt- Pensjonstilskudd Tor Rønhovde Adm. direktør ( til ) Anders Bjerke Viseadm. direktør ( til ) Finn Rune Kristiansen Finansdirektør ( til ) Totale ytelser Thorbjørn Graarud Styreleder ( til ) - 62 Diderik Børsting Schnitler Styreleder ( til ) Diderik Børsting Schnitler Nestleder ( til ) - - Narve Reiten Styremedlem ( til ) - - Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem ( til ) Anne Sofie Myrmel Styremedlem ( til ) Bruun-Olsen Bård Brath Ingerø Varamedlem ( til ) - - Jon Alexander Kristiansen Ansattes representant ( til ) 50 - Aud Vera Thorsen Ansattes representant ( til ) 50 - Heidi Orderud Øian Ansattes representant ( til ) - - Øyvind Thoresen Ansattes representant ( ) - - Rolf Jøran Halvorsen Ansattes representant ( til ) - - Totale ytelser Tabellen for 2008 omfatter innberetningspliktige ytelser i Pensjonstilskudd inkluderer i tillegg innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning. Styrets leder, som tiltrådte 21. november 2008, har et fast honorar på NOK 500 pr. år og er tildelt opsjoner i selskapet som vist i note 13. NEAS Årsrapport 2008 / 57

58 Ytelser til ledende personer i 2007: Alle beløp i NOK 1000 Navn Funksjon Periode Lønn/ honorar Bonus Andre naturalytelsegjørelser Totale godt- Pensjonstilskudd Tor Rønhovde Adm. direktør ( til ) Anders Bjerke Viseadm. direktør ( til ) Bjørn Forwald Direktør operations ( til ) Gunhild Louise Melle Finansdirektør ( til ) Totale ytelser Diderik Børsting Schnitler Styreleder ( til ) 120 Narve Reiten Styremedlem ( til ) - Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem ( til ) - Anne Sofie Myrmel Styremedlem ( til ) - Bruun-Olsen Aud-Vera Thorsen Ansattes representant ( til ) 25 Jon Alexander Kristiansen Ansattes representant ( til ) 25 Knut Collett Melby Styremedlem ( til ) 50 Paul Erik Lødøen Styremedlem ( til ) 50 Totale ytelser 270 Lederlønnsprogram Lederlønnen består av en grunnlønn og en resultatavhengig variabel lønn, knyttet opp mot kvartalsvise og årlige måloppnåelser for ledergruppen, og mot avdelingsvise målsettinger som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Medlemmer i ledergruppen deltar i den alminnelige pensjonsplan (innskuddsbasert) som er tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av arbeidssted i konsernet. Selskapet gir sluttvederlag som er regulert av ansettelseskontrakten og som ansees å være rettferdige og rimelige for den aktuelle stilling og det ansvarsomfang stillingen har. I spesielle situasjoner kan sluttvederlaget økes dersom grunnen til avslutningen tilsier det. Ingen i konsernledelsen eller styret har avtalefestet sluttvederlag. Det vil bli fremlagt en redegjørelse for fastsettelse av kompensasjon til ledergruppen for rådgivende avstemming på ordinær generalforsamling 13. mai 2009, hvor det redegjøres for avlønningsprinsippene. Honorarer til revisor (alle beløp er eksklusiv mva): Lovpålagt revisjon Revisjonsrelaterte tjenester Andre attestasjonstjenester 31 - Skatterådgivning - 80 Ført mot EK (IPO) Sum / NEAS Årsrapport 2008

59 32 AKSJER OG TEGNINGSRETTER LEDENDE ANSATTE Det er pr. 31. desember 2008 ingen utestående tegningsretter. Følgende oversikt viser antall aksjer de enkelte styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen, samt deres nærstående innehar pr. 31. desember Navn Tor Rønhovde 1) Anders Bjerke 2) Finn Rune Kristiansen Thorbjørn Graarud 3) Diderik Schnitler 4) 5, 6, 7) Narve Reiten Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø 8) Anne Sofie Myrmel Bruun-Olsen Heidi Orderud Øian Øyvind Thoresen Funksjon Administrerende direktør Viseadm. direktør Finansdirektør Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Ansattes representant Antall aksjer (tall i tusen) , ,2 1) Tor Rønhovde har 50 % eierandel i Vissit AS som eier aksjer pr 31. desember De resterende 50 % av Vissit AS er eiet av nærstående til Tor Rønhovde. 2) Totalreform Management AS eies 67 % av Bjerke Eiendom AS. Anders Bjerke har en eierandel på 50 % i Bjerke Eiendom AS som eier aksjer pr 31. desember De resterende 50 % av Bjerke Eiendom AS er eiet av nærstående til Anders Bjerke. 3) Thorbjørn Graarud eier pr. 31. desember aksjer. 4) Løkta AS har aksjer pr 31. desember Løkta AS eies 100 % av nærstående til Diderik Schnitler. 5) Ingerø Reiten Investment Company AS eier aksjer pr 31. desember Narve Reiten har eierandel på 65 % og Bård Brath Ingerø har en eierandel på 35 %. 6) Nordic Capital Partners IV AS eier aksjer pr 31. desember Ingerø Reiten Investment Company AS har eierandel på 32,95 % i selskapet. 7) Reiten Investment Company AS eier aksjer pr. 31. desember Narve Reiten har eierandel på 100 %. 8) Gyrid Skalleberg Ingerø eier 0,07 % aksjer i Nordic Capital Partnes lv AS. 33 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Det er 20. april 2009 inngått forlik knyttet til rettslig krav mot NEAS ASA jfr. Note 27. Forliket innebærer en kostnad på NOK 600 utover avsatt beløp NEAS Årsrapport 2008 / 59

60 NEAS ASA Resultatregnskap Alle beløp i NOK Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt Varekostnad Lønnskostnad 12, Avskrivning 1, Annen driftskostnad Sum driftskostnad Driftsresultat ( ) ( ) Finansinntekter Finanskostnader 17 ( ) ( ) Sum fi nansposter Resultat før skattekostnad ( ) Skatteinntekt 13 ( ) ( ) Årsresultat ( ) Disponering (dekning) av årsresultatet Avsatt til annen egenkapital Overført fra annen egenkapital ( ) - Sum disponert (dekket) / NEAS Årsrapport 2008

61 NEAS ASA Balanse pr Alle beløp i NOK EIENDELER Note Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Transportmidler og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Investeringer i datterselskap 3, Investeringer i aksjer og andeler Sum fi nansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER Varer Kundefordringer 4, 6, Andre fordringer 4, Lån til foretak i samme konsern 4, Sum fordringer Kontanter og kontantekvivalenter 7, SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER NEAS Årsrapport 2008 / 61

62 NEAS ASA Balanse pr Alle beløp i NOK EGENKAPITAL OG GJELD Note Aksjekapital Egne aksjer 8 (64 374) (5 400) Overkurs Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 7, Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Lysaker, 23. april 2009 Thorbjørn Graarud Tor Rønhovde Diderik Schnitler Styreleder Adm. direktør Nestleder Gyrid Skalleberg Ingerø Narve Reiten Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Øyvind Thoresen Ansattes representant Heidi Orderud Øian Ansattes representant 62 / NEAS Årsrapport 2008

63 NEAS ASA Kontantstrømoppstilling Alle beløp i NOK Tilført fra årets virksomhet 1) ( ) Endringer i debitorer og kreditorer ( ) ( ) Endring i øvrige kortsiktige poster ( ) A = Netto likviditetsendring fra virksomheten ( ) LIKVIDER TILFØRT/ BRUKT PÅ INVESTERINGER Endring i aksjer og andre verdipapirer ( ) ( ) Netto investert i anleggsmidler (inkl. GW) ( ) ( ) B = Netto likviditetsendring fra investeringer ( ) ( ) LIKVIDER TILFØRT/ BRUKT PÅ FINANSIERING Endring langsiktig fordring - ( ) Forhøyelse av aksjekapital, inkl. overkurs Nedgang/økning av langsiktig gjeld ( ) C = Netto likviditetsendring fra fi nansiering A + B + C Netto endring i likvider i løpet av året ( ) Likviditetsbeholdning pr ( ) = Likviditetsbeholdning pr Benyttet kassakreditt ) Dette tallet fremkommer slik: Resultat før skattekostnad ( ) Ordinære avskrivninger Goodwill avskrivninger Netto gevinst avgang anleggsmidler (37 534) (30 003) + Regnskapsmessig kostnad opsjoner = Tilført fra årets virksomhet ( ) NEAS Årsrapport 2008 / 63

64 NEAS ASA Noter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Klassifisering og vurdering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifi sert som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet er klassifi sert som omløpsmidler. Fordringer klassifi seres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall hvis regnskapsreglene krever det. Nominelle beløp neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig. Immaterielle eiendeler Utgifter til egen forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilfl yte selskapet og anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Balanseført forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet levetid. Kostnader knyttet til andre immaterielle eiendeler balanseføres når det er sannsynlig at fremtidig økonomisk fordel vil tilfl yte selskapet, og kostnadene kan måles pålitelig. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som fi nansiell. Datterselskaper Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Konsernbidrag til datterselskap, med fradrag for skatt, føres som økt kostpris for aksjene. Utbytte/konsernbidrag inntektsføres samme år som det avsettes i datterselskapet. Når utbytte/konsernbidrag vesentlig overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, anses den overskytende del som tilbakebetaling av investert kapital, og fratrekkes investeringens verdi i balansen. Nedskrivning av anleggsmidler Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede (med unntak blant annet for nedskrivning av goodwill). 64 / NEAS Årsrapport 2008

65 Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer verdsettes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres i utgangspunktet på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. For mindre kundefordringer gjøres en uspesifi sert avsetning for å dekke antatt tap. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen fi nansinntekt. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Pensjoner NEAS ASA har en innskuddsbasert pensjonsspareavtale. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad og blir kostnadsført i regnskapet. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen oppfyller kravene i loven. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. Skatteffekten av avgitt konsernbidrag, der konsernbidraget føres som økt kostpris på aksjer i andre selskaper, og skatteffekt av mottatt konsernbidrag, der konsernbidraget føres direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt). Leieavtaler Finansielle leieavtaler Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifi seres som fi nansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som fi nanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifi seres som lån under langsiktig gjeld i balansen. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en fi nansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom denne er kortere. Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifi seres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Endring av regnskapsprinsipper og feil i tidligere årsregnskap Virkningen av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapital NEAS Årsrapport 2008 / 65

66 NOTE 1 IMMATERIELLE EIENDELER Alle beløp i NOK Immaterielle eiendeler IT software Aktiverte utviklingskostn. Goodwill Kunde kontrakter Sum Anskaffelseskost Reklassifi sering Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. ordinære avskrivninger Reklassifi sering Årets ordinære avskrivninger Avgang Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivinger Forventet økonomisk levetid 5 år 3-6 år 15 år 0-3 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Aktiverte utviklingsprosjekter er utvikling av konsept vedrørende facility management og facility services. Aktivert beløp er beregnet ut fra medgått tid. Årets anskaffelseskost på IT Software inkluderer reklassifi sering av anleggsmiddel fra klassen fi nansiell lease. Av balanseført verdi IT Software utgjør TNOK fi nansiell leasing av software. Goodwill Avskrivningsplan for goodwill er begrunnet i selskapets langsiktige strategi mot å bli en komplett facility management leverandør i et marked som er i en tidlig vekstfase. Avskrivningstiden viser den tiden man anslår det tar å bearbeide ett nytt marked og oppnå full effekt av oppkjøpene. 66 / NEAS Årsrapport 2008

67 NOTE 2 VARIGE DRIFTSMIDLER Alle beløp i NOK Varige driftsmidler IT Hardware Inventar og utstyr Påkostning leide lokaler Anskaffelseskost Reklassifi sering Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. ordinære avskrivninger Reklassifi sering - - Årets ordinære avskrivninger Avgang Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Reklassifi sering Forventet økonomisk levetid 4 år 4-5 år 6 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Varige driftsmidler Transportmidler Finansiell lease Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Anskaffelseskost Reklassifi sering - ( ) - ( ) Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. ordinære avskrivninger Reklassifi sering - ( ) - ( ) Årets ordinære avskrivninger Avgang Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Forventet økonomisk levetid 4-5 år 4 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Avskrives ikke Balanseførte leieavtaler gjelder IT utstyr Leasingselskap har eiendomsrett til leasede driftsmidler Regnskapsført tap ved salg av transportmidler er TNOK 37 Anlegg under utfrørelse er relatert til nye lokaler på Lysaker NEAS Årsrapport 2008 / 67

68 Alle beløp i NOK Årlig leie av balanseførte leiekontrakter Forfall innen 1 år Forfall 2-5 år Forfall senere enn 5 år Sum leieforpliktelse Finansielle leiekontrakter (nom. verdi) Finansielle leiekontrakter (nåverdi) Årlig leie av ikke balanseførte leiekontrakter Konsernet leier lokaler med uoppsigelige leiekontrakter. Leiekontraktene gjelder for 1 til 10 år, og majoriteten av disse er fornybare til markedsrente ved kontraktens utløp. Konsernet leier også fl ere anlegg og maskiner der leieavtalene gir leietaker rett til oppsigelse av avtalen. Det er seks måneders oppsigelsesfrist på disse leieavtalene. Forfall innen 1 år Forfall 2-5 år Forfall senere enn 5 år Sum leieforpliktelser Operasjonelle leiekontrakter (nom. verdi) / NEAS Årsrapport 2008

69 NOTE 3 DATTERSELSKAP Alle beløp i NOK Investeringene i datterselskap regnskapsføres etter kostmetoden. Datterselskap Forretningskontor Eier- og stemmeandel Egenkap. siste år (100 %) Resultat siste år (100 %) Balanseført verdi Caveo Management AS Oslo 100% (13 424) 1 Eikpart AS Oslo 100% ( ) ( ) F. Holm AS Oslo 100% Neas Brannconsult AS Oslo 100% Neas Megling AS Oslo 100% ( ) Nexus Drift AS Oslo 100% ( ) ( ) Totalreform AS Oslo 100% Balanseført verdi Balanseført verdi av datterselskapene forsvares ut fra forventning om fremtidig inntjening. NOTE 4 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN M.V. Alle beløp i NOK Kundefordringer Leverandørgjeld Foretak i samme konsern (97 964) Sum (97 964) Kortsiktig fordring Kortsiktig gjeld Foretak i samme konsern Sum Konsernkonto er oppført hos de enkelte selskapene under kontanter og kontantekvivalenter. Deltakende selskaper i konsernkonto-systemet er solidarisk ansvarlig for kassekreditten. NOTE 5 VAREBEHOLDNINGER Alle beløp i NOK Ferdig tilvirkede varer Sum Bokført verdi av varelager tilsvarer kostpris da det etter selskapets vurdering ikke er behov for avsetning for ukurans. Det tilhørende forbruket for videresalg er innregnet i resultatregnskapet under vareforbruk. NEAS Årsrapport 2008 / 69

70 NOTE 6 FORDRINGER OG GJELD Alle beløp i NOK Forfallsstruktur langsiktige fordringer Lån til foretak i samme konsern forfaller senere enn ett år. Ut over dette er det ingen fordringer med forfall senere enn ett år. Avdragsstruktur langsiktig banklån < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Banklån Banklån forfaller i 2011 og har fl ytende rente NIBOR med tillegg av 2,75 % i margin pr. år Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld Skyldig feriepenger Kortsiktig gjeld til konsernselskap Kortsiktig gjeld til eier - - Gjeld vedr. kjøp av datterselskap Øvrige avsetninger for forpliktelser Øvrig annen kortsiktig gjeld Sum Spesifikasjon av øvrige avsetninger for forpliktelser Deler av lokalene selskapet benytter i Arnstein Arnebergsvei nr. 28 står tomme pr. 31. desember Ledelsen har kalkulert forventet tap på husleieavtalen basert på endringene i markedsprisen og sannsynlig tidspunkt for når leietakere vil være på plass i lokalene. Avsetningen på NOK er resultatført som en del av andre kostnader i resultatregnskapet. Det er ledelsens oppfatning at det ikke vil påløpe vesentlige tap utover de beløp som er avsatt pr. 31. desember Det er avsatt for nedbemanningskostnader til tre personer i forbindelse med avvikling av arbeidsforhold. Avsetningen på NOK 491 pr. 31. desember 2008 er forventet fullt benyttet i løpet av første halvdel av Usikre forpliktelser: Konsernet har betingede forpliktelser knyttet til rettslige krav oppstått i forbindelse med den ordinære driften. Konsernet er fra tid til annen involvert i rettslige søksmål. Avsetninger blir gjort for å dekke slike forpliktelser hvis selskapet mener det er sannsynlig at det vil påløpe kostnader i slike saker. Pr 31. desember 2008 er konsernet involvert i en slik sak. Denne saken er vurdert av selskapet og det er avsatt forpliktelse etter beste estimat i regnskapet. NOTE 7 BUNDNE MIDLER OG TREKKRETTIGHETER Alle beløp i NOK Bundne bankinnskudd Skattetrekksmidler Bevilgede trekkrettigheter Kassekreditt Konsernet har en konsernkonto, og konsernets totale kassekredittlimit er TNOK Ubenyttet kassekreditt pr er TNOK (2007: TNOK ) Kassekreditten og pantelånet er sikret ved pant i fordringer (begrenset til TNOK ) og driftsmidler (begrenset til TNOK ) i NEAS ASA og datterselskapene NEAS Brannconsult AS, NEAS Megling AS, Nexus Drift AS, Eikpart AS og Totalreform AS. I tillegg er 100% av aksjene i Totalreform AS pantsatt som sikkerhet for pantelånet. Se note 11 for bokført verdi av pantsatte eiendeler. Deltakende selskap i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlig for kassekreditten. 70 / NEAS Årsrapport 2008

71 NOTE 8 EGENKAPITAL Alle beløp i NOK Årets endring i egenkapital Aksjekapital Egneaksjer Overkursfond Annen innsk. egenkapital Annen egenkapital Sum Egenkapital (5 400) Salg av egne aksjer Kjøp av egne aksjer - ( ) - - ( ) ( ) Gevinst ved salg av egne aksjer Aksjebasert avlønning Andre endringer i EK Årets resultat ( ) ( ) Kapitalutvidelse Korrigering av fi nansiell lease tidligere år (22 757) (22 757) Egenkapital (64 374) Generalforsamlingen har 21. november 2008 fornyet styrets eksisterende fullmakt til å utstede ytterligere 2 millioner ordinære aksjer med pålydende NOK 1 pr. aksje. Styrets fullmakt angitt ovenfor utgår 21. november Fullmakten skal bare benyttes til utstedelse av aksjer som helt eller delvis oppgjør for eller fi nansiering av kjøp av selskaper eller virksomheter samt ved utstedelse av aksjer ved utøvelse av aksjeopsjoner som tildelt selskapets styreleder. Selskapet kjøpte egne aksjer i 1. kvartal 2008 for totalt TNOK Selskapet solgte egne aksjer i løpet av 2008 for totalt TNOK Nettoeffekten av transaksjonene i egne aksjer er en reduksjon av egenkapitalen på TNOK Transaksjoner med egne aksjer er begrunnet i at disse brukes til oppgjør ved oppkjøp av selskaper. Anskaffelseskost ut over pålydende er ført mot opptjent egenkapital. NOTE 9 RESULTAT PR AKSJE Alle beløp i NOK a) Resultat Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (i tusen) (18 767) Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) (2,37) 2,65 b) Utvannet resultat pr. aksje Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer (i tusen) (18 767) Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje (i tusen) (18 767) Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (i tusen) Justeringer for - aksjeopsjoner (i tusen) Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr aksje Utvannet resultat pr. aksje (2,37) 2,65 Selskapet har ikke transaksjoner med aksjer etter balansedagen, som kan medføre utvanning. NEAS Årsrapport 2008 / 71

72 NOTE 10 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Selskapets aksjekapital pr 31. desember 2008 består av aksjer à kr 1. Det er kun en aksjeklasse og alle aksjer har samme stemmerett. Det var 171 aksjonærer pr 31. desember Oversikt over de største aksjonærene Navn Antall aksjer Andel (%) Nordic Capital Partners IV AS ,30% Skagen Vekst ,24% Lundhs Labradoreksport AS ,82% Verdipapirfondet Odin Eiendom ,76% MP Pensjon ,41% Totalreform Management AS ,91% Holberg Norden ,69% Investigate AS ,64% Investment Du Nord AS ,22% Ingerø Reiten Investment Company AS ,13% Reiten Investment Company AS ,01% Jyske Bank ,94% Vissit AS ,86% Holberg Norge ,75% Terra Norge ,49% Warrenwicklund Norge ,36% Frans Enger AS ,26% A3 Holding AS ,26% Løkta AS ,95% Elinborg Invest AS ,92% Sum 20 største aksjonærer ,92% Sum øvrige ,08% Sum utestående aksjer ,00% Det er pr 31. desember 2008 ingen utestående tegningsretter. Følgende oversikt viser antall aksjer de enkelte styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen, samt deres nærstående innehar pr. 31. desember / NEAS Årsrapport 2008

73 Styre Funksjon Antall aksjer (tusen) Thorbjørn Graarud (1) Styreleder - Diderick Schnitler (2) Nestleder - Narve Reiten (3, 4, 5) Styremedlem - Gyrid Skalleberg Ingerø (6) Styremedlem - Anne Bruun-Olsen Styremedlem - Heidi Orderud Øian Ansattes representant - Øyvind Thoresen Ansattes representant 0,2 Konsernledelsen Funksjon Antall aksjer (tusen) Tor Rønhovde (7) Administrerende direktør - Anders Bjerke (8) Viseadm. direktør - Finn Rune Kristiansen Finansdirektør 28,5 (1) Thorbjørn Graarud eier pr. 31. desember aksjer. (2) Løkta AS har aksjer pr 31. desember Løkta AS eies 100 % av nærstående til Diderik Schnitler. (3) Ingerø Reiten Investment Company AS eier aksjer pr 31. desember Narve Reiten har eierandel på 65 % og Bård Brath Ingerø har en eierandel på 35 %. (4) Nordic Capital Partners IV AS eier aksjer pr. 31. desember Ingerø Reiten Investment Company har eierandel på 32,95 % i selskapet (5) Reiten Investment Company AS eier aksjer pr. 31. desember Narve Reiten har eierandel på 100 %- (6) Gyrid Skalleberg Ingerø eier 0,07 % aksjer i Nordic Capital Partnes lv AS. (7) Tor Rønhovde har 50 % eierandel i Vissit AS som eier aksjer pr 31. desember De resterende 50 % av Vissit AS er eiet av nærstående til Tor Rønhovde. 8) Totalreform Management AS eies 67 % av Bjerke Eiendom AS. Anders Bjerke har en eierandel på 50 % i Bjerke Eiendom AS som eier aksjer pr 31. desember De resterende 50% av Bjerke Eiendom AS er eiet av nærstående til Anders Bjerke. Opsjoner Det er i 2008 etablert ordning for tildeling av opsjoner til styrets leder. Aksjeopsjonene opptjenes lineært over 2 år og er betinget av at styrets leder ikke fratrer stillingen i løpet av opptjeningsperioden. Det er tidligere etablert ordninger for tildeling av opsjoner til ledende ansatte. Ved utgangen av 2008 er det ingen slike opsjonsprogrammer i selskapet. Det er knyttet bindingstid til omsetning, som utgikk 31. desember 2008, av aksjer tegnet ved anvendelse av opsjonene fra Det er ingen gjenstående kostnadsføring knyttet til tidligere opsjonsprogrammer. Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og relaterte veide gjennomsnittlige utøvelseskurser er som følger: Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner Pr. 1. januar Tildelt Forspilt Utøvet Utløpt Pr. 31. desember Utløpsdato november Utøvelseskurs i NOK Aksjer Sum NEAS Årsrapport 2008 / 73

74 NOTE 11 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR Alle beløp i NOK Gjeld sikret ved pant Pantelån (Ref. balanse; Gjeld til kredittinstitusjoner) Kassekreditt (Ref. balanse; Kontanter og kontantekvivalenter) Lån fra nærstående selskap - - Sum Balanseført verdi av pantsatte eiendeler Varige driftsmidler (Ref. balanse; Sum varige driftsmidler) Fordringer (Ref. balanse; Kundefordringer) Aksjer i datterselskaper (Ref. balanse; Investeringer i datterselskaper) Sum Bankgarantier Bankgaranti husleie Bankgaranti kundekontrakter Bankgaranti prosjekter Sum NOTE 12 PENSJONER Obligatorisk tjenestepensjon NEAS ASA har en innskuddsbasert pensjonsspareavtale som omfatter alle ansatte over 20 år med minst 20 % arbeidstid i foretaket. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Det er 166 personer med i ordningen. Årets kostnadsførte beløp er kr / NEAS Årsrapport 2008

75 NOTE 13 SKATTER Alle beløp i NOK Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel Midlertidige forskjeller Endring Varige driftsmidler ( ) Omløpsmidler ( ) ( ) ( ) Andre forskjeller ( ) - Netto midlertidige forskjeller ( ) Underskudd til fremføring ( ) ( ) Ubenyttet godtgjørelse ( ) ( ) Grunnlag for utsatt skattefordel ( ) ( ) 28 % Utsatt skattefordel ( ) ( ) Herav ikke balanseført utsatt skattefordel - - Utsatt skattefordel i balansen ( ) ( ) Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Resultat før skattekostnad ( ) Permanente forskjeller (65 779) ( ) Grunnlag for årets skattekostnad ( ) ( ) Endring i midlertidige resultatforskjeller Endring fra tidligere år ( ) - Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet ( ) ( ) +/ Mottatt/avgitt konsernbidrag Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) ( ) ( ) Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt (28 % av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) - - Forskjell mellom beregnet og ilignet skatt - - Sum betalbar skatt - - Endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel ( ) ( ) Skattekostnad (28 % av grunnlag for årets skattekostnad) ( ) ( ) Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt - - Skattevirkning av konsernbidrag - - Betalbar skatt i balansen - - NEAS Årsrapport 2008 / 75

76 NOTE 14 SALGSINNTEKTER Alle beløp i NOK Samtlige av selskapets totale driftsinntekter for 2008 gjelder salg av varer og tjenester til leietakere og ulike aktører innen eiendomsbransjen. Salgsinntekter relaterer seg til et virksomhetsområde som er eiendomsrelaterte driftstjenester. Selskapet opererer hovedsakelig innenfor ett geografi sk segmentområde som er Norge. Segmentinntekter allokeres basert på kundens hjemland. Geografisk fordeling Norge Sverige Sum NOTE 15 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Alle beløp i NOK Husleie Kontorkostnader Leie av inventar/utstyr Leasing av biler Advokat/ konsulenthonorar Innleid arbeidskraft Bilkostnader Avsatt og realisert tap på fordringer (64 794) Felleskostnader fordelt andre konsernselskaper ( ) ( ) Øvrige andre driftskostnader Sum andre driftskostnader / NEAS Årsrapport 2008

77 NOTE 16 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Aksjebasert betaling Andre ytelser Sum Selskapet har sysselsatt 195,5 årsverk (2007: 163) i regnskapsåret. Lån til ansatte Lån til ansatte Ytelser til ledende ansatte 2008 Funksjon Lønn/ honorar Opsjoner Andre ytelser Total godtgjørelse Pensjonstilskudd Tor Rønhovde Adm. direktør Anders Bjerke Viseadm. dir Finn Rune Kristiansen* Finansdirektør Totale ytelser *ansatt Ytelser til styret 2008 Funksjon Periode Honorar Opsjoner Thorbjørn Graarud Styrets leder til Diderik Schnitler Styrets leder til Diderik Schnitler Styrets nestleder til Narve Reiten Styremedlem til Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem til Anne Bruun-Olsen Styremedlem til Jon Alexander Kristiansen Ansattes representant til Aud Vera Thorsen Ansattes representant til Heidi Orderud Øian Ansattes- representant til Øyvind Thoresen Ansattes representant Rolf Jøran Halvorsen Ansattes representant til Totale ytelser Ovenstående tabell omfatter innberetningspliktige ytelser i Pensjonstilskudd inkluderer i tillegg innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning. NEAS Årsrapport 2008 / 77

78 Ytelser til ledende ansatte 2007 Funksjon Lønn/ honorar Bonus Andre ytelser Total godtgjørelse Alle beløp i NOK Pensjonstilskudd Tor Rønhovde Adm. direktør Anders Bjerke Viseadm. direktør Bjørn Forwald Direktør operations Gunhild Louise Melle* Finansdirektør Totale ytelser *ansatt i perioden til Ytelser til styret Funksjon Periode Honorar Opsjoner Didrik Schnitler Styrets leder til Narve Reiten Styremedlem til Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem til Anne Bruun-Olsen Styremedlem til Aud-Vera Thorsen Ansattes representant til Jon Alexander Kristiansen Ansattes representant til Bård Brath Ingerø Varamedlem til Knut Collet Melby Styremedlem til Paul Erik Lødøen Styremedlem til Totale ytelser Lån til nærstående parter Det er gitt lån til Bjerke Eiendom AS på NOK Restsaldo på lånet, eksl. renter, er pr. 31. desember Selskapets viseadministrende direktør er aksjonær i Bjerke Eiendom AS. Det er belastet renter ihht. statens satser for lån i arbeidsforhold. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital. Lederlønnsprogram Lederlønnen består av en grunnlønn og en resultatavhengig variabel lønn, knyttet opp mot kvartalsvise og årlige måloppnåelser for ledergruppen, og mot avdelingsvise målsettinger som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Medlemmer i ledergruppen deltar i den alminnelige pensjonsplan (innskuddsbasert) som er tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av arbeidssted i konsernet. Selskapet gir sluttvederlag som er regulert av ansettelseskontrakten og som ansees å være rettferdige og rimelige for den aktuelle stilling og det ansvarsomfang stillingen har. I spesielle situasjoner kan sluttvederlaget økes dersom grunnen til avslutningen tilsier det. Det vil bli fremlagt en redegjørelse for fastsettelse av kompensasjon til ledergruppen for rådgivende avstemming på Ordinær Generalforsamling 13. mai 2009, hvor det redegjøres for avlønningsprinsippene. Revisor Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik (eks. mva.) - lovpålagt revisjon andre attestasjonstjenester skatterådgivning annen bistand Sum godtgjørelse til revisor Honorar for revisjon omfatter honorar for lovbestemt revisjon, for 2008 omfattes også begrenset revisjon og gjennomgang i forbindelse med kvartalsrapporteringer. Av revisjonsrelaterte tjenester i 2007 er NOK ført mot egenkapitalen (IPO). 78 / NEAS Årsrapport 2008

79 NOTE 17 POSTER SOM ER SLÅTT SAMMEN I REGNSKAPET Alle beløp i NOK Finansinntekter Annen renteinntekt Konsernbidrag Valutagevinst Realisasjon av aksjer Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Valutatap Annen fi nanskostnad Realisasjon av aksjer Sum finanskostnader NEAS ASA inngikk avtale med NCC Property Development AS om kjøp av aksjene i Arnstein Arnebergsvei AS hvor det er oppført et næringsbygg på kvm med tillegg for parkering m.v. Videre har NEAS inngått en salgsavtale med Pareto Eiendomsinvest Nordic AS på den samme eiendommen. Prisen i anledning videresalget hensyntok verdien av at NEAS også har inngått leieavtale til kontorbygget for 10 år fra 1. desember Årsleien er ca. NOK 11,6 millioner, som reguleres årlig med endringen i KPI. Leietaker bærer de vesentligste forpliktelser tilknyttet eiendommen i leietiden ( barehouse ). Leieavtalen er vurdert som operasjonell lease og leieavtalen er inngått til markedspris. Begge avtaler ble signert på samme tidspunkt. Transaksjonene ga NEAS en gevinst rundt NOK 20 millioner i NOTE 18 STORE ENKELTTRANSAKSJONER Neas ASA har 17. januar 2008 kjøpt 100 % av aksjene i F. HOLM AS gjennom overtakelse av Norsk Prosjektadministrasjon AS (`NOPAS`) for et vederlag på 12 millioner kroner, bestående av et kontantbeløp på 9 millioner kroner og aksjer i NEAS til NOK 27 pr aksje. Videre besluttet styret i NEAS å gjøre opp vederlaget i aksjer delvis ved overdragelse av egne aksjer og delvis ved utstedelse av nye aksjer i NEAS i henhold til styrefullmakt gitt av generalforsamlingen 21. mars Etter registreringen av kapitalforhøyelsen vil selskapets aksjekapital være NOK , fordelt på aksjer pålydende kr 1,-. NOTE 19 FINANSIELL RISIKOSTYRING Finansielle risikofaktorer Selskapets aktiviteter medfører ulike typer fi nansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets fi nansielle resultater. Selskapet benytter ikke fi nansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for selskapet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Selskapets ledelse identifi serer, evaluerer og sikrer fi nansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. a) Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på fi nansielle instrumenter. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. (i) Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Selskapet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. (ii) Renterisiko Selskapets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Selskapets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i selskapet. Ettersom selskapet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike senarioer basert på refi nansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ fi nansiering og sikring. Basert på disse senarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Selskapets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. NEAS Årsrapport 2008 / 79

80 Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2008 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på NOK 246 (2007: NOK 242). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med fl ytende rente. (iii) Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. NEAS har sålangt ikke hatt enkeltavtaler av slik karakter at dette har vært av vesentlig risiko. Fra og med 2009 innehar kundeporteføljen kundeavtaler av denne typen karakter. b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko fra innskudd i banker og fi nansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens fi nansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. c) Likviditetsrisiko Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Selskapets sentrale ledelse opprettholder fl eksibiliteten i fi nansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. Selskapet har trekkrettigheter og langsiktig lån hos DnBNOR. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med DnBNOR inneholder fi nansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjeld forfaller til oppgjør. Konsernets fi nansielle covenants p.t. er basert på krav til EBITDA pr kvartal og siste 3 kvartaler. Konsernet er i brudd med fi nansielle covenants ved årsslutt. Den langsiktige gjelden til DnBNOR er likevel klassifi sert som langsiktig da konsernet er i god dialog med banken og forventer at bruddet blir godkjent. NOTE 20 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Det er 20. april 2009 inngått forlik knyttet til rettslig krav mot NEAS ASA. Forliket innebærer en kostnad på TNOK 600 utover avsatt beløp / NEAS Årsrapport 2008

81 Revisjonsberetning 2008 NEAS Årsrapport 2008 / 81