Kviteseid kommune. Møteinnkalling. Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00
|
|
- Josef Claussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling. -1-
2 -2-
3 Saksliste Utvalssaksnr. PS 1/17 PS 2/17 Innhald Godkjenning av protokoll Referatsaker PS 3/17 Folkehelsemelding for Kviteseid kommune PS 4/17 Vedtekter for barnehagane i Kviteseid - revidert PS 5/17 Ordensreglement for Kviteseidskulen PS 6/17 Ny avtale med Notodden legevakt f.o.m Lukka -3-
4 PS1/17Godkjenningavprotokoll -4-
5 PS2/17Referatsaker -5-
6 Kviteseid kommune Arkiv: F03 Saksmappe: 2017/193-1 Sakshand.: Olav O. Kaasa Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 3/ Kommunestyret Folkehelsemelding for Kviteseid kommune Vedlegg 1. Folkehelsemelding Faktiske tilhøve: Kviteseid kommune har hatt tilsyn med folkehelsearbeidet og fått avvik på dette. For å lukke avviket har me utarbeidd ei folkehelsemelding. Me har i løpet av 2016 frigjort ein sjukepleiar i 20% stilling til dette arbeidet. Vurdering: Medan sjukdomsbiletet for hundre år sidan var dominert av infeksjonssjukdommar, er dagens «epidemiar» psykiske lidingar og ikkje smittsame sjukdommar som m.a. heng saman med levevanar. Me har alle eit ansvar for å utvikle eit samfunn som fremjar helse, og kvar einskild har eit ansvar for eigen helse. For å nå målet om betre folkehelse, må me alle medverke; den einskilde innbyggjar, friviljuge organisasjonar, næringslivet og kommunale verksemder. Folkehelsearbeidet er heimla i Folkehelseloven og Folkehelseforskriften, som begge kom i Desse forpliktar kommunen (ikkje berre helsesektoren) til å utarbeide oversikt (inkl. løpande oversikt) over helsetilstanden i befolkninga, helsefaktorar som påverkar befolkninga positivt/negativt, og å utarbeide folkehelseplan med tiltak. Me starta difor med å laga ei folkehelsemelding for for Kviteseid kommune, som vil liggje til grunn for det vidare folkehelsearbeidet. Folkehelsemeldinga gjev eit godt bilete av folkehelsa i Kviteseid. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret vedtek folkehelsemeldinga for som ho ligg føre. -6-
7 -7-
8 -8-
9 -9-
10 -10-
11 -11-
12 -12-
13 -13-
14 -14-
15 -15-
16 -16-
17 -17-
18 -18-
19 -19-
20 -20-
21 -21-
22 -22-
23 -23-
24 -24-
25 -25-
26 -26-
27 -27-
28 -28-
29 -29-
30 -30-
31 -31-
32 Kviteseid kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2017/170-1 Sakshand.: Sigrun Kvamme Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 4/ Vedtekter for barnehagane i Kviteseid - revidert Vedlegg: 1 Vedtekter for barnehagane i Kviteseid - revidert Faktiske tilhøve: Gjeldande vedtekter for barnehagane i Kviteseid vart vedtatt i 2015 og treng revidering etter endringar i Barnehagelova. I 2016 vedtok Stortinget endringar i barnehagelova 12a for barn som vert eit år i løpet av september og oktober. Desse har etter søknad rett på barnehageplass frå den månaden barnet fyller eit år. I handsaming av statsbudsjettet for 2017 har Stortinget fatta vedtak om at barn født i november skal få rett til barnehageplass. Retten skal tre i kraft i I tillegg har styrarane hatt ein grundigare gjennomgang av dei vedtektene som gjeld, og har lagt inn framlegg til nokre mindre endringar. Styrarane tilrår i pkt 5c opptakskriterum å fjerne nokre av punkta som ikkje er aktuelle i forhold til prioritering til dei ulike barnehagane. I punkt 6 har ein tatt med moderasjonsordningar for foreldre med låg inntekt. Punkt 4 er endra etter vedtak i kommunestyret om barnehagen sine opningstider om sommaren. Vurdering: Rådmannen er samd i at vedtektene må reviderast slik at dei er i tråd med Barnehagelova og politiske vedtak. Stortinget vil mest sannsynleg fatte vedtak om rett til barnehageplass for barn født i november i løpet av våren Derfor vel Kviteseid kommunen at foreldre til barn som er født i november, må søkje om barnehageplass innan ordinær frist, slik at søknaden vert handsama i hovudopptaket. Alle barn som fyller 1 år innan utgangen av november, har rett på plass ved søknad til hovudopptaket. Kommunen kan ikkje love at alle barn vil få tilbod i den barnehagen dei har på fyrsteval. Ein har fjerna kriterium ein ikkje ser på som aktuelle for prioritering ved opptak til ein barnehage framfor ein annan. -32-
33 Barnehagen sine vedtekter skal innehalde opplysningar som er av tydning for dei føresette sitt forhold til barnehagen. Vi har derfor valt å ta med moderasjonsordningar for foreldre med låg inntekt. Det er elles berre mindre redaksjonelle endringar i framlegget. Rådmannen si tilråding: Hovudutval for Oppvekst og omsorg vedtek endringar i vedtekter for barnehagane i Kviteseid kommune, gjeldande frå hovudopptakt for barnehageåret 2017/2018, slik dei ligg føre -33-
34 Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den
35 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse barnehagane: Kviteseid barnehage Brunkeberg oppvekstsenter Straumsnes oppvekstsenter, Vrådal 2. Styring Barnehagane vert drivne i samsvar med Lov om barnehagar (bhgl) ( nr.54) med forskrifter og merknader, Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen ( nr 266 med seinare endringar) og dei kommunale vedtak som til ei kvar tid gjeld. Hovudutvalet for oppvekst og omsorg (HOO) er styringsorgan for dei kommunale barnehagane. Barnehagane er administrativt knytt til administrasjonen for skule og barnehage, med kommunalsjef for skule og barnehage som øvste leiar. Kvar barnehage skal ha eit foreldreråd og eit samarbeidsutval (SU), jf. bhgl 4. Alle foreldre/føresette til barna i barnehagen utgjer barnehagen sitt foreldreråd. I samarbeidsutvalet skal det vere to representantar frå foreldre, og to for dei tilsette. Det er ein representant for eigar med vara. Styrar er sekretær for utvalet. Oppvekstsentra har eit felles samarbeidsutval for skule og barnehage, jf barnehagelov 5. I dette utvalet skal det vere to representantar for dei tilsette i barnehagen, og to frå foreldrerådet i barnehagen. 3. Barnehagen si oppgåve Barnehagen skal vere både eit omsorgs- og eit læringsmiljø for barna. Saman med heimen skal barnehagane sikre barna individuell og gruppevis omsorg og støtte, stimulering, læring og etisk rettleiing. Barnehagen skal skape eit godt miljø for barna, med vekt på allsidig leik og samvær med andre barn og vaksne. Barnehagane skal arbeide med å utvikle det einskilde barns personlegdom, samt hjelpe barna til å utvikle evne til toleranse og omsorg for andre. Barnehagen skal bygge si verksemd på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv. (Jf Formålsparagrafen, bhgl 1) Barnehagen skal fremje demokrati og likestilling (Bhgl 1), og barna har rett på medverknad tilpassa alder og føresetnader (bhgl 1 og 3). Barnehagen skal ta vare på kulturverdiar, talemål, sed og skikk i bygda. Samstundes skal barnehagen gje kunnskap om og innsikt i den verda han er ein del av. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalet i kvar barnehage fastsetje ein årsplan for den pedagogiske verksemda. Årsplanen skal handsamast i SU innan 1. oktober. Nynorsk er målforma i barnehagen. Side 2-35-
36 4. Barnehagetilbod Kviteseid kommune kan gje fylgjande barnehagetilbod: Barnehage/ avdeling Dagar Opningstid Alder Kviteseid barnehage 5, 4, 3 og 2 dagar 9 timar 1 5 år Straumsnes oppvekstsenter Vrådal 5, 4, 3 og 2 dagar 9 timar 1 5 år Brunkeberg oppvekstsenter 5, 4, 3 og 2 dagar 9 timar 1 5 år Barnehagane i Kviteseid og Brunkeberg er stengde i vekene 29, 30, samt jol og påske. Straumsnes barnehage er stengt i veke 28, 29 og 30, samt jol og påske. Alle barn må ha tre veker samanhengande ferie om sommaren. Personalet har 5 planleggingsdagar pr. år. På desse dagane er barnehagane stengde. Planleggingsdagane samordnast så det langt råd med skulen. 5. Opptak av barn 5a. Søknad om opptak Det kan søkjast om plass for alle barn som bur i kommunen. Søknadsfrist til hovudopptaket er 1. mars kvart år. Elektronisk søknadskjema finn ein på kommunen si heimeside: Søknader som kjem inn etter søknadsfristen vert handsama i etteropptak. 5b. Hovudopptak Det skjer eitt hovudopptak i kommunen, etter søknadsfristen 1. mars. Opptaksutvalet, sett saman av leiarane i barnehagane, står for eit samordna opptak. Utvalet har sekretær oppnemnd av kommunalsjef. Leiar i kvar barnehage gjev innstilling til opptaket for sin barnehage. Søknader som kjem inn etter 1. mars, gjev ikkje rett på barnehageplass, men vert behandla under etteropptak ved ledig kapasitet. Sjå pkt. 5e. Opptaksreglane og foreldrebetaling skal følgje søknadsskjema når desse vert sende ut til søkjar. Vedtektene skal følgje melding om opptak. 5c. Opptakskriterium Alle barn som fyller 1 år innan utgangen av november, har rett på plass. Jf bhgl 12a. Barn som fyller ett år i september, oktober og november, har etter søknad rett til å få plass i barnehage frå den månaden barnet fyller ett år. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter lov om barnevernteneste har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Ved prioritering til dei ulike barnehagane i kommunen, vert desse opptaktskriteria følgd: 1. Sysken bør få plass i same barnehage 2. Barn som skal byrje på skulen neste år 3. Viss to eller fleire barn konkurrerer om same plass i ein barnehage, får eldste barnet plass. Side 3-36-
37 Dersom det er ledig kapasitet kan barn frå andre kommunar bli vurdert. Dette må ikkje medføre ekstra kostnader for Kviteseid kommune. 5c. Opptaksperiode og oppseiingsfrist Barnehageåret varer frå midten av august (skulestart) til midten av august neste år. Barn som får plass, beheld denne til skulestart eller til plassen vert sagt opp. Barn frå andre kommunar må søkje på nytt kvart år. Foreldre som ynskjer at barnet skal endre barnehagetilbodet kan søkje om dette på eige skjema, med søknadsfrist 1. mars eller ved behov. Barnehageplassen må seiast opp før den 1. i kvar månad, og oppseiingsfristen er ein månad. Oppseiinga skal sendast på elektronisk skjema. Skjema finn ein på kommunen si heimeside. Heimen betalar for barnet til oppseiingstida er gått ut. Barn som skal byrje på skulen, og som ikkje ønskjer å nytte plassen i august, må seie opp plassen før 1. juli 5d. Klage på opptak Dersom søkjar vil klage på vedtak i opptaksutvalet, skal klaga sendast Kviteseid kommune, Kviteseidgt 13, 3850 Kviteseid innan 3 veker etter at vedtak er mottatt. Klaga vert då handsama på nytt i Opptaksutvalet. Får dei som klagar medhald i klaga, er saka avslutta. Får klagaren ikkje medhald i klaga, går saka vidare til den kommunale klagenemnda til endeleg avgjerd. 5e. Etteropptak Leiinga ved den einskilde barnehage står for opptak til plassar som er ledige når handsaming av klager etter hovudopptaket er ferdig, og for plassar som vert ledige i løpet av året. 6. Foreldrebetaling Kommunestyret fastset foreldrebetalinga etter framlegg frå Hovudutvalet. Det vert betalt for 11 månader per år, 5 om hausten og 6 om våren. Heimane får ikkje fråtrekk i foreldrebetalingssatsane for einskilde fri- eller fråversdagar som t.d. planleggingsdagar for personalet, jol eller påske. Heller ikkje når barnet må vera heime. Etter søknad kan kommunen la vere å krevja betaling for den tida barnet er borte frå barnehagen, når fråveret er samanhengande på meir enn ein månad. Når fråveret er planlagd, t.d. feriar, må det søkjast på førehand. Ved sjukdom må legeattest eller annan dokumentasjon av særskilte tilhøve fylgje søknad om fritak i etterkant. Denne søknaden vert handsama administrativt i barnehagen/oppvekstsenteret, som gjev melding om evt. fritak til fellestenestene. Det blir gjeve syskenmoderasjon, etter dei satsar kommunestyret til ei kvar tid har vedtatt. Utgifter til mat er etter sjølvkostprinsippet, og kjem i tillegg til foreldrebetalinga. Manglande betaling kan føre til at plassen blir sagt opp. Ved låg inntekt er det to moderasjonsordningar: 1) Redusert foreldrebetaling. Ingen husholdning skal betale meir enn 6% av bruttoinntekta si 2) 20 timar gratis kjernetid for 3, 4 og 5 åringar og barn med utsatt skulestart Begge ordningane fylgjer nasjonale satsar. Side 4-37-
38 Moderasjonsordninga må søkjast for kvart år, og med søknaden skal kopi av siste tilgjengelege sjølvmelding liggje ved. Søknadskjema finn ein på 7. Arealutnytting Kviteseid kommune har følgjande norm for arealutnytting i barnehagelokalet: 4,5 m 2 leike- og opphaldsareal pr. barn over 3 år og 6 m 2 for barn under 3 år. Utearealet skal tilsvare innearealet x Erstatning Kviteseid kommune har ulykkesforsikring for barn. Kommunen er ikkje erstatningspliktig for eigendelane til barn i barnehagen. 9. Teieplikt Alle tilsette i barnehagen har teieplikt, jf 20 bhgl, slik reglane gjeld i forvaltningslov 13 13f. 10. Bemanning Ved kvar barnehage skal det vere ein styrar/dagleg leiar som har godkjent førskulelærarutdanning. Ved oppvekstsentra har rektor det overordna ansvaret, styrar er assisterande einingsleiar. Det er ei grunnbemanning på 2 pedagogiske leiarar og ein fagarbeidar/assistent på 18 barn, når barna er over 3 år. For barn under 3 år gjeld same grunnbemanning for 9 barn. Vedtak om dispensasjon frå utdanningskravet etter barnehagelov 17 og 18 er delegert til kommunalsjef (Jf det kommunale delegeringsreglement). Etter bhgl 19, skal tilsette ved tilsetting legge fram politiattest av nyare dato. 11. Internkontroll og tilsyn Barnehagane følgjer Kviteseid kommune sine vedtekne internkontrollrutiner, med tilpassing til barnehagens verksemd. Kommunen som barnehagemynde fører tilsyn med barnehagane etter bhgl Delegering Rådmannen kan gjere endringar i vedtektene som er av administrativ karakter. Side 5-38-
39 Kviteseid kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2017/178-1 Sakshand.: Sigrun Kvamme Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 5/ Kommunestyret Ordensreglement for Kviteseidskulen Vedlegg: 1 Ordensreglement for Kviteseidskulen 2 Udir om Ordensreglement Faktiske tilhøve: Alle skulane i Kviteseid har ulike lokale ordensreglement. Skulane ynskjer eit felles ordensreglement for kommunen. Rundskrivet Udir om ordensreglement set tydelege krav til innhald og oppbygging. Eit ordensreglement skal seie noko om 1. Formål 2. Verkeområde 3. Elevane sine rettar 4. Elevane sine plikter 5. Orden 6. Åtferd 7. Sanksjonar 8. Sakshandsaming 9. Ikrafttreding Eit ordensreglement er ei forskrift etter forvaltningslova 2. Det tyder at berørte partar skal få høve til å uttale seg før forskrifta blir vedteke, endra eller oppheva, jf. forvaltningslova 37.I prosessen mot endeleg forslag er tilsette, råd og utval ved alle skular høyrde. Det er stor semje om innhaldet. I følgje U-dir er det kommunen eller fylkeskommunen si plikt å syte for at det blir fastsett ordensreglement for kvar skule dei eig. Dette er fastsett i opplæringslova 2-9 og 3-7. Skuleeigar kan delegere mynde til å fastsetje ordensreglementet til rektor på skulen. Sjølv om kommunestyret vel å delegere fastsetjinga, har likevel kommunen ansvaret for at ordensreglementet er fastsett i tråd med lova. -39-
40 Formålet med eit ordensreglement er å fremje læring, tryggleik, trivsel og toleranse i skulen. For å fremme slike verdier og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet i form av ordensreglement, kan bidra til et trygt skolemiljø. Det er viktig å ha klare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket atferd, vil også gjøre oppfølging av uønsket atferd enklere. (U-dir ) Vurdering: Gjeldande ordensreglement ved skulane er ikkje bygd opp i tråd med rundskrivet Ordensreglement Udir Forskjell på gjeldande og nye reglar hovudtrekk: Gjeldande ordensreglement manglar formål, verkeområde, elevane sine rettar, og korrekte reglar for sakshandsaming i alvorlege brot på ordensreglementet. Det inneheld heller ingen informasjon om korleis skulen skal handtere mobbing. Det nye reglementet er i tråd med rundskrivet Ordensreglement Udir Ved å ha eit felles reglement for alle skulane, vil elevane møte same praksis uavhengig av kva skule dei går på. Det nye ordensreglementet er meir detaljert enn gjeldande reglement på dei ulike skulane. Det er fordi ein i flg. opplæringslova ikkje kan sette elevar ned i orden og åtferd utan brot på reglar som er regulert i ordensreglementet. Rådmannen si tilråding: Hovudutvalet for Oppvekst og Omsorg rår kommunestyret til å vedta Ordensreglementet for Kviteseidskulen slik det ligg føre -40-
41 ORDENSREGLEMENT FOR KVITESEIDSKULEN Heimel Ordensreglane for Kviteseidskulen er vedteke i kommunestyret den 9.mars 2017 med heimel i lov av 17. juni 1998, nr 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. Jf. opplæringslova 2-9 og Formål Læring, tryggleik og trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringa i Kviteseidskulen. 2. Virkeområde Ordensreglane gjeld i skuletida; i timar og friminutt, på skulevegen og på arrangement/turar i skulen sin regi. Ordensreglementet omfattar ôg det digitale rom på skulen. 3. Elevane sine rettigheiter 3.1. Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. (Opplæringslova 9a-1) Dette tyder at elevane har rett til eit mobbefritt miljø der alle har medansvar for at ikkje nokon opplever krenkande og ulovleg åtferd frå andre Alle elevar har rett til å bli høyrde i saker som vedkjem dei. Opplæringslova 2.9. og Orden og åtferd Orden og åtferd i Kviteseidskulen skal vere slik at alle opplever skulen som ein trygg stad å vere med dei beste moglegheiter for læring og utvikling. Når det gjeld orden, forventast fylgjande: 4.1. Eleven er førebudd og utkvilt til undervisninga Eleven har gode arbeidsvanar og syner god arbeidsinnsats Eleven møter presis på skulen og til undervisninga Eleven har med nødvendig læremiddel og utstyr Eleven leverer pålagt arbeid til rett tid Eleven har god orden på arbeidsplassen og i bøkene sine Eleven bidreg til at skulen og skuleområdet er fint og ryddig. Når det gjeld åtferd, forventast fylgjande: 4.8. Eleven syner god åtferd overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa Eleven skal opptre roleg i timane slik at medelevane får arbeidsro Eleven syner respekt og omsorg for andre Banning og grov språkbruk skal ikkje forekome Eleven skal ikkje utsetje andre for vald, rasistiske utsegn, seksuell trakassering, sjikane eller andre krenkjande ord og handlingar. Eleven skal heller ikkje utsetje andre for trakassering pga. religion eller livssyn Hærverk og forsøpling av skuleområdet og på skulebussen er ikkje tillate. Eleven som er med på øydeleggingar, må erstatte det som blir øydelagt. Føresette er erstatningspliktige dersom eleven utfører hærverk ved skulen. (jf. Skadeerstatningslova 1.2) Regelen om erstatningsplikt gjeld også for hærverk utført på buss til og frå skulen Elevane skal i regelen vere ute i friminutta om ikkje anna er avtalt Elevane skal vere innafor skulen sitt område i skuletida dersom ikkje anna er avtalt Slåssing og farleg leik som t.d. snøballkasting er forbode Det er ikkje lov å ha med eller bruke tobakk/snus/rusmiddel/energidrikk i skuletida. Det same gjeld for brus og godteri dersom ikkje anna er avtalt
42 4.18. Seint frammøte er brot på ordensreglementet og vil bli registrert. Ved for seint frammøte og fråvere, skal skulen ha beskjed i meldingsboka/sms/fronter frå føresette om grunnen. Ved fråver skal føresette varsle kontaktlærar med SMS/telefon ved skulestart For at alle skal føle seg trygge på skulevegen, må alle vere greie og syne omsyn til kvarandre Syklar og anna framkomstmiddel parkerast ved anvist plass. Elevar som syklar eller nyttar andre framkomstmiddel til og frå skulen skal nytte hjelm eller anna nødvendig sikkerheitsutstyr I skuletida skal eleven nytte hjelm ved sykling/skeising/aktivitetar på hjul Eleven skal bruke nødvendig sikkerheitsutstyr ved sportslege aktivitetar Bruk av kamera i skuletida er strengt forbode om ikkje anna er avtalt Det er ikkje tillate å ha med seg elektroniske spel/leiker eller farlege gjenstandar på skulen Skal eleven utføre ærend som medfører at dei må gå utanfor skulen sitt område, må føresette skrive dette i meldingsboka/sms/fronter. 5. For barnesteget Det oppfordrast sterkt til at elevane ikkje har med mobil på skulen. Dersom den er med, skal den vere avslått og liggje på "mobilhotellet" i løpet av skuledagen. Brot på reglane medfører ein eller fleire av fylgjande sanksjonar: 5.1 Munnleg/skriftleg irettesetting frå lærar eller skuleleiar. 5.2 Kontakt med heimen og involvering av føresette. 5.3 Midlertidig inndraging av ulovlege/farlege gjenstandar. Ved inndraging av alkohol og tobakk, vil dette leverast tilbake til dei føresette. Ulovlege gjenstandar som t.d. våpen og narkotika skal overlatast til politiet Straffbare tilhøve som skjer på skulen sitt område, meldast til politiet Ulovleg bruk av mobiltelefon fører til midlertidig inndraging resten av dagen. Ved gjentatt tilfelle, må føresette hente telefonen. Ved alvorleg brot på ordensreglane, som grov utskjelling, trakassering og vald mot medelevar og tilsette, kan fylgjande sanksjonar takast i bruk: 5.6 Utvisning frå time eller resten av dagen. Føresette skal varslast. 5.7 Undervisning åtskilt frå resten av klassa/andre elevar/tilsette i eige rom/lokale for resten av timen/dagen. 5.8 Alternative friminutt til andre tidspunkt enn andre elevar, for resten av dagen. Føresette skal varslast. 5.9 Åtskillelse frå bestemte elevar/grupper i friminutt som eit tiltak ved mobbesaker. Føresete skal varslast I mobbesaker vil tiltak i handlingsprogrammet mot mobbing kome til anvending. 6. For ungdomssteget 6.1. Mobiltelefon skal vere avslått og oppbevarast på mobilhotellet i skuletida Prøver og eksamenar skal berre løysast med dei hjelpemiddel som skulen og Utdanningsdirektoratet til ein kvar tid bestemmer. Brot på reglane medfører ein eller fleire fylgjande sanksjonar 6.3 Munnleg/skriftleg irettesetting frå lærar eller skuleleiar. 6.4 Kontakt med heimen og involvering av føresette Midlertidig inndraging av ulovleg materiell og gjenstandar. Ved inndraging av alkohol og tobakk, vil dette leverast tilbake til dei føresette. Ulovlege gjenstandar som t.d. våpen og narkotika skal overlatast til politiet. 6.6 Straffbare tilhøve som skjer på skulen sitt område, meldast til politiet. 6.7 Ulovleg bruk av mobiltelefon fører til inndraging resten av dagen. Ved gjentatt tilfelle må føresette hente telefonen Eksamenar og prøver blir annullerte ved fusk
43 6.9 Nedsett karakter i orden og/eller åtferd Ved alvorleg brot på ordensreglane, som grov utskjelling, trakassering og vald mot medelevar og tilsette, kan fylgjande sanksjonar kome takast i bruk: 6.10 Utvisning frå skulen for resten av timen/dagen eller inntil 3 dagars utvisning frå skulen. Føresette skal varslast Undervisning åtskilt frå resten av klassa/andre elevar/tilsette i eige rom/lokale for resten av dagen, maksimalt for tre dagar Alternative friminutt til andre tidspunkt enn andre elevar, maksimalt for tre dagar. Føresette skal varslast Åtskiljing frå bestemte elevar/grupper i friminutt som eit tiltak ved mobbesaker. Føresete skal varslast I mobbesaker vil tiltak i handlingsprogrammet mot mobbing kome til anvending. Sakshandsaming Sanksjonar etter og som fører til alvorleg avgrensing for eleven, skal vedtakast som enkeltvedtak etter same sakshandsamingsreglar som ved bortvisning i Opplæringslova heimlar retten til å bortvise elevar. Eit vedtak om bortvisning eit enkeltvedtak etter Opplæringslova. Eleven skal ha høve til å forklare seg munnleg, rektor skal rådføre seg med lærarane til eleven og eleven sine føresette. Vedtaket kan påklagast. For mindre sanksjonar er det ikkje særskilte sakshandsamingsreglar som gjeld. Her understrekast at samtala er viktig. Føresette og elevar må få høve til å snakke med lærarar og /eller leiinga ved skulen og vere i dialog når noko har vore vanskeleg. Gyldig frå Ordensreglementet gjeld frå og med 09.mars 2017 Dato: Eg/vi bekreftar at ordensreglane er gjennomgått med (namn elev) Underskrift føresett Dato. Underskrift føresett Bakgrunn for ordensreglementet: U-dir
44 Ordensreglement Udir Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet. Reglene gjelder både for grunnskolen og videregående skole. RUNDSKRIV SIST ENDRET: Innhold 1. Innledning 2. Hvem gjelder et ordensreglement for? 3. Hva er formålet med ordensreglementet? 4. Hvem har ansvar for å fastsette et ordensreglement? 5. Hvordan skal et ordensreglement utformes? 6. Når gjelder ordensreglementet? 7. Hva reguleres i et ordensreglement? Generelt Rettigheter og plikter Orden og atferd Skolemiljø og øvrig regulering Side 1 av
45 8. Hvilke tiltak kan benyttes begrunnet i opplæringen? 9. Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet? Sanksjoner Bortvisning Skolebytte Gjensitting Nedsatt karakter i orden eller atferd Midlertidig inndragning av gjenstander Anmeldelse, etterforskning og bruk av fysisk makt 10. Saksbehandlingsregler ved bruk av sanksjoner eller innføring av tiltak Forord av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 1. Innledning Kommunen og fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole og videregående skole, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Private skoler skal også ha et ordensreglement, jf. privatskoleloven 3-9 og opplæringsloven Et ordensreglement kan bidra til å få et mer velfungerende skolesamfunn ved at det gis regler om hvordan elevene skal ha det, hva elevene kan og ikke kan gjøre på skolen, og hva som skjer hvis reglene brytes. Dette rundskrivet skal være et hjelpemiddel for kommuner/fylkeskommuner og skoler både ved utforming av reglement og ved bruk av ordensreglementet i praksis. 2. Hvem gjelder et ordensreglement for? Ordensreglementet retter seg hovedsakelig mot elever i grunnskole eller videregående skole. Reglementet vil også være viktig for rektor, ansatte og foreldre/foresatte til elever ved skolen. Bestemmelsene om ordensreglement i opplæringsloven gjelder ikke for opplæring for voksne etter opplæringsloven kap. 4A, eller ved opplæring i bedrift etter opplæringsloven kap Hva er formålet med ordensreglementet? Læring, trygghet, trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringen i Norge. For å fremme slike verdier, og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet, i form av et ordensreglement, kan bidra til å gi et godt og trygt skolemiljø. Det er viktig å ha klare og forutsigbare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket og akseptabel atferd, vil også gjøre oppfølging av uønsket atferd enklere Side 2 av 17
46 Elevene skal selv ta del i å skape en god skole. Kapittel 9a i opplæringsloven viser både til elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, og til at elevene skal engasjeres i arbeidet for helse, miljø og trygghet på skolen. Elevråd, skolemiljøutvalg/skoleutvalg og samarbeidsutvalg, der elever er representert, er viktige samarbeidsorganer ved utformingen av et ordensreglement, og de må også høres før et ordensreglement fastsettes. Reglementet bør i så stor grad som mulig være positivt utformet, slik at man i større grad fokuserer på hvordan man vil ha det på skolen enn hvordan man ikke vil ha det. Ordensreglementet skal være med på å skape et godt forhold både mellom elever, og mellom elever, lærere og andre ansatte. Det er viktig at skolen ser elevenes utfordringer, skaper gode relasjoner og jobber sammen med elever og foreldre/foresatte for å hindre uønsket atferd. Her vil også andre ressurser og hjelpemidler enn de som kommer frem av ordensreglementet være sentrale. Skolen kan bruke ordensreglementet til å tydeliggjøre sitt idégrunnlag for å skape gode vilkår for læring og trivsel. Selv om ordensreglementet primært skal vise til atferd knyttet opp mot sikkerhet, miljø og undervisning, bør ikke reglementet kun vise til plikter og sanksjoner. 4. Hvem har ansvar for å fastsette et ordensreglement? Det er kommunen eller fylkeskommunens plikt å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for hver skole de eier. At ansvaret ligger hos skoleeier følger eksplisitt både av opplæringsloven 2-9 og 3-7. Det er ikke nødvendig at skoleeier ved kommunestyret eller fylkestinget selv vedtar ordensreglementet. Skoleeier kan delegere myndighet til å fastsette ordensreglement, f.eks. til rektor på skolen. Det er viktig at en delegering av slike styringsoppgaver er trygg og forsvarlig. Selv om kompetansen er delegert, har kommunen eller fylkeskommunen fortsatt ansvaret for at ordensreglement er fastsatt i tråd med loven. Skoleeier kan 1. delegere myndigheten til den enkelte skole, som kan fastsette sitt eget ordensreglement 2. vedta en lokal forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene i kommunen/fylket 3. fastsette fellesregler for alle skolene i en lokal forskrift, men delegere til den enkelte skole å gi særregler tilpasset lokale forhold Der skolene er delegert muligheten til å gi utfyllende regler, må disse reglene være i tråd med det vedtatte ordensreglementet. På skoler godkjent etter privatskoleloven er ansvaret lagt til skolens styre, jf. privatskoleloven 5-2 bokstav d. Innholdet i privatskoleloven 3-9 er ellers tilsvarende opplæringsloven 2-9 og 3-7. Private skoler omhandles ikke spesielt i dette rundskrivet Side 3 av 17
47 5. Hvordan skal et ordensreglement utformes? Et ordensreglement er en forskrift etter forvaltningsloven 2. Det betyr at berørte institusjoner eller organisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, jf. forvaltningsloven 37. Dette kan i praksis gjøres ved at forslag til ordensreglement og begrunnelser for dette sendes til uttalelse til f.eks. samarbeidsutvalget, skolemiljøutvalget/skoleutvalget, elevrådet, foreldrerådet og de ansattes organisasjoner ved skolen. Brukerorganene skal alltid høres. I tillegg kan det være hensiktsmessig å høre andre instanser som kan ha interesse i å uttale seg, og/eller som kan komme med verdifulle erfaringer eller synspunkter. Det bør alltid settes en frist for å uttale seg. Fristen må være lang nok til at de som ønsker å uttale seg får tid til å sette seg ordentlig inn i saken. Forskriften må oppfylle formkravene i forvaltningsloven 38. Det må i forskriften opplyses om forskriftens hjemmel og hvem som har vedtatt forskriften. Dersom andre enn kommune og fylkeskommune vedtar forskriften, må det foreligge et gyldig vedtak om delegering. Forskriften må betegnes som en "forskrift om (...)". Det er ikke et krav at ordet ordensreglement benyttes. En forskrift om ordensreglement er unntatt fra kravet om kunngjøring i Norsk Lovtidend (Lovdata). Opplæringsloven krever i stedet at ordensreglementet gjøres kjent for elevene og foreldre/foresatte, f. eks. ved utdeling til alle elevene og brev med hjem. For å sikre etterlevelse av ordensreglementet er det viktig med god informasjon, ikke kun til elever, men også til foreldre/foresatte. Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolen tar reglementet aktivt opp med elever og foreldre/foresatte, f.eks. ved å gjennomgå reglementet i klassen og ta opp ordensreglementet på foreldremøte. Ordensreglementet bør ikke være så omfattende og komplisert at elever og foreldre/foresatte ikke forstår innholdet. Dersom ordensreglementet er omfattende, kan det være hensiktsmessig at skole/skoleeier lager en oppsummering av innholdet som deles ut til elever og foreldre/foresatte sammen med det fullstendige ordensreglementet. Vi vil også anbefale at ordensreglementet er tilgjengelig på skolens hjemmeside. Det er viktig at elever og foreldre/foresatte gjør seg kjent med reglementet. Mange skoler krever derfor at elever og foreldre signerer på at de har lest og forstått reglementet. Reglementet er imidlertid ingen avtale, og er gjeldende overfor elevene selv om de ikke har signert en slik bekreftelse. Det er ingen fast struktur på et ordensreglement. Et eksempel på hvordan et ordensreglement kan struktureres -47- Side 4 av 17
48 Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Lillevik kommune Hjemmel: Fastsatt av Kommunestyret i Lillevik kommune 1. januar 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Formål 2 Virkeområde 3 Elevenes rettigheter 4 Elevenes plikter 5 Orden 6 Atferd 7 Sanksjoner 8 Saksbehandling 9 Ikrafttredelse Ordensreglementet endres ved behov, og etter at brukerorgan og organisasjoner har fått mulighet til å uttale seg. 6. Når gjelder ordensreglementet? Ordensreglementet gjelder i skoletiden, det vil si i den tiden barna/ungdommene er elever. Det vil innebære både timer og friminutt, og aktiviteter som skoleturer. Dersom elever på videregående skole har fritimer og befinner seg utenfor skolens område, vil ikke dette omfattes av skoletiden. Om forhold skjer i skolens faktiske eller digitale rom har ikke betydning. Også det som skjer i det digitale rom på skolens intranett, undervisningssystemer, ved SMS e.l. vil kunne omfattes av ordensreglementet. SFO og leksehjelp er ikke en del av skoletiden, og vil dermed ikke omfattes av skolens ordensreglement. SFO skal ha egne vedtekter, jf. opplæringsloven 13-7, og bør opprette sitt eget ordensreglement. Det bør også utarbeides regler for leksehjelpen. På en del områder kan slike regler samsvare med reglementet for skolen, men det er f.eks. ikke hjemmel for bortvisning fra SFO eller leksehjelp. Opplæringsloven kapittel 9a om skolemiljø gjelder også for SFO. I tillegg plikter kommunen å sørge for at elevene har et godt psykososialt miljø også på leksehjelpen, jf. forskrift til opplæringsloven 1A-1. I forarbeidene til 2-9 og 3-7 i opplæringsloven vises det til at så lenge reglene begrunnes direkte i skolegangen, kan reglene til en viss grad ha virkning utenfor skolen. Det vises her særskilt til at elevenes atferd på skoleveien vil kunne omfattes av reglementet. Også gratis skoleskyss etter opplæringsloven kap. 7 vil henge så tett sammen med skolegangen at den vil kunne reguleres av ordensreglementet. Det innebærer at det kan innføres sanksjoner mot f.eks. mobbing og andre krenkelser, også når dette oppstår på skoleveien. I de tilfellene der det er uklart om forholdet kan Side 5 av 17
49 reguleres i ordensreglementet eller ikke, må det foretas en skjønnsmessig vurdering. I en slik vurdering vil momenter som om forholdet har betydning for undervisningen og læringssituasjonen, kunne være sentrale. Man kan ikke regulere elevenes oppførsel på fritiden i et ordensreglement. Skolen kan f.eks. ikke kreve at eleven holder mobiltelefonen hjemme fra skolen. En slik bestemmelse vil i mange tilfeller gå ut over elevens fritid. I tillegg vil problemene mobiltelefonen gir i undervisningen kunne avhjelpes ved å fastsette i ordensreglementet at mobiltelefonen ikke kan brukes i skoletiden. Når det kommer til mobbing eller andre krenkelser, vil grensene mellom skole og fritid kunne utviskes. Dette gjelder også for mobbing som skjer i det digitale rom. Selv om krenkelsene skjer utenfor skolens område og utenfor skoletiden, vil disse kunne sanksjoneres etter skolens ordensreglement dersom de har sterk nok tilknytning til skolen og skolemiljøet. Mobbing eller andre krenkelser som skjer utenfor skoletiden og som er foranlediget av skolesituasjonen eller setter preg på den, vil derfor kunne omfattes av ordensreglementet. Dette kan f.eks. være trusler som har direkte betydning for elevens skolehverdag NOU 1995:18 punkt Se Nordrum, Utdanningsrettslige emner (Jakhelln og Welstad red.) 2012 s for nærmere om denne grensen. 7. Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i annet regelverk, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Reglementet skal inneholde regler om atferd, regler om hvilke sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet, og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Det er ellers opp til den enkelte kommune, fylkeskommune eller skole å avgjøre hvilke regler man ønsker i ordensreglementet. Bestemmelsene i ordensreglementet bør utformes så tydelig og forståelig som mulig, slik at det fremstår som klart hva som er tillatt og ikke tillatt på skolen. Det er ikke ønskelig med bestemmelser som fører til usikkerhet og ulike tolkninger hos forskjellige brukergrupper. 7.2 Rettigheter og plikter Reglementet skal regulere hva elevene har rett til, og hva elevene plikter å gjøre/ikke gjøre. Henvisningen til rettigheter og plikter er i utgangspunktet ikke ment å vise til rettigheter som elevene allerede er sikret gjennom opplæringsloven med forskrifter, f.eks. retten til vurdering, gratisprinsippet osv. Direkte gjentakelser av opplæringslovens regler kan fremstå som unødvendige og gjøre reglementet mindre -49- Side 6 av 17
50 tilgjengelig for elever og foreldre/foresatte. Ordensreglementet kan imidlertid basere seg på og utdype rettigheter som finnes i loven, uten å vise direkte til det som står i regelverket. Man kan f.eks. utlede mange konkrete rettigheter og plikter ut av retten til å ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. opplæringsloven 9a-1. Dersom man fastsetter i ordensreglementet at elevene har en rett til å bli behandlet med respekt og omtanke, har de en tilsvarende plikt til å behandle andre med respekt og omtanke, og skolen skal følge opp dersom det ikke skjer. Dersom alle rettighetene og pliktene skolen ønsker å omtale er tatt inn andre steder i ordensreglementet, f.eks. under orden og atferd, må ikke skoleeier eller skole ha egne paragrafer/punkter om rettigheter og plikter i reglementet. Selv om man ikke nødvendigvis bør henvise til rettigheter og plikter etter opplæringsloven, er det viktig å huske på at man ikke kan fravike disse reglene eller reglene i annet regelverk i ordensreglementet. Ordensreglement kan for eksempel ikke brukes til å frata en elev retten til spesialundervisning etter opplæringsloven, innføre tiltak som strider med ytrings- eller trosfriheten, eller åpne for forhold som straffeloven forbyr. Dersom det i ordensreglementet er inntatt regler som følger av andre lover eller forskrifter, kan det være hensiktsmessig å henvise til disse i reglementet. 7.3 Orden og atferd Det er viktig at det gis klare rammer for god orden og god atferd i ordensreglementet. Dette er viktig både av hensyn til daglige enkelthendelser, og fordi grunnlaget for vurdering i orden og atferd er i hvilken grad eleven følger skolens ordensreglement, jf. forskrift til opplæringsloven 3-5. Det er ikke adgang til å sette ned karakteren i orden eller atferd dersom forholdet ikke er regulert i ordensreglementet. Elever skal være kjent med hva som blir vektlagt i vurderingene av orden og atferd, jf Selv om orden ikke nevnes eksplisitt i 2-9 og 3-7, følger det av tittelen «ordensreglement» og av 3-5 at orden må reguleres i reglementet. Formålet med vurdering i orden og atferd er, i tillegg til å gi informasjon om elevens orden og atferd på skolen, å bidra i elevens sosialiseringsprosess og skape et godt psykososialt miljø, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Skolen må regulere hva som faller inn under orden, og hva som faller inn under atferd i ordensreglementet. Orden går på forberedelse, arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Her vil f.eks. manglende innleveringer, problemer med punktlighet og forglemt utstyr og læremidler komme inn. Vurdering i atferd går på all oppførsel på skolen, både mot elever, lærere og andre ansatte. Det skal klargjøres hva som er ønsket og hva som er uønsket atferd. Elever skal bl.a. vise hensyn og respekt for andre. Eksempler på atferd som ikke aksepteres er mobbing og andre krenkelser, bråk og skulk. Noen eksempler på regler for orden og atferd -50- Side 7 av 17
51 4 Orden Elevene skal ha god orden. Det er god orden å møte presis på skolen og til undervisningen ha skolesakene i orden ha med nødvendige læremidler og utstyr gjøre arbeid man blir pålagt så godt man kan og til rett tid 5 Atferd Elevene skal ha god atferd. Det er god atferd å være hyggelige og høflige mot hverandre være rolig i timene ikke banne eller bruke annet grovt språk ikke mobbe eller på andre måter krenke andre fysisk, verbalt eller digitalt ikke være voldelig eller komme med trusler vise respekt for skolens og andres eiendeler ikke røyke, snuse eller være påvirket av rusmidler ikke ha med farlige gjenstander eller våpen på skolens område ikke fuske eller forsøke å fuske på prøver eller innleveringer være på skolen og delta i undervisningen hele skoledagen Det understrekes at den enkelte kommune/fylkeskommune står fritt til å velge om fravær skal føre til nedsatt karakter i orden eller i atferd, jf Det bør fastsettes tydelige regler for fravær og forsentkomming i ordensreglementet. Her kan det bl.a. avklares når forsentkomming vil gå over i en times fravær, og hvordan skolen kan reagere ved forsentkomming. Skolen kan ha en ordning der læreren låser døren når timen begynner, for å kreve at elever som kommer for sent skal melde seg til f.eks. administrasjonen eller rektor. Etter en vurdering av elevens grunn til å komme for sent og om dette har skjedd gjentatte ganger, blir det avgjort om eleven bør få mulighet til å komme inn i timen. Dersom eleven ikke slipper inn i klasserommet, vil dette være å regne som en beslutning om bortvisning. Vilkårene for bortvisning i opplæringsloven 2-10 og 3-8 må da være oppfylt, se pkt Alle skoler skal ha et system for å registrere elevenes tilstedeværelse, jf Fra og med 8.årstrinn skal alt fravær føres på vitnemålet i timer og dager, men fravær som dokumenteres ved f.eks. legeerklæring skal ikke påvirke karakteren i orden eller atferd. Fravær, orden og atferd skal ikke få innvirkning på -51- Side 8 av 17
52 vurderingen i fag, men mye fravær kan føre til at læreren ikke kan vurdere elevens kompetanse i fag, jf. forskrift til opplæringsloven Skolemiljø og øvrig regulering Det bør komme frem i ordensreglementet hvordan skolen skal håndtere mobbing og andre krenkelser. Reglene om skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9a må følges. Ordensreglementet bør utformes slik at det hjelper til med å ivareta og supplere disse reglene. Ordensreglementet bør oppdateres jevnlig slik at det også dekker utfordringer som kan oppstå i skolemiljøet som følge av bruk av ny teknologi, for eksempel digital mobbing. Ordensreglementet bør ha bestemmelser om f.eks. ulovlige gjenstander, rusmidler og tobakk, fusk, fotografering og bruk av internett og elektronisk utstyr (som mobil og nettbrett). Mange skoler vil ha egne ønsker for skolemiljøet og lokale utfordringer som de mener det er viktig å regulere. Det er ikke hjemmel for å forby bruk av religiøse hodeplagg der ansiktet synes, som hijab og turban, i ordensreglementet. Et slikt forbud vil trolig også stride med religionsfriheten, jf. EMK art. 9. Det kan på den annen side være adgang til å fastsette regler i ordensreglementet for bruk av, eller forbud mot, hodeplagg som dekker hele eller deler av ansiktet i undervisningen, eksempelvis niqab eller burka. Hensynet bak dette er blant annet at disse kan hindre kommunikasjonen mellom elev og lærer. For nærmere vurdering av dette viser vi til Justisdepartementets tolkningsuttalelser. Dersom ordensreglementet har vedlegg, f.eks. et IKT-reglement, må det gå klart frem av ordensreglementet at vedlegget også er en del av reglementet. Slike vedlegg må på samme måte som resten av ordensreglementet høres, jf. forvaltningsloven Hvilke tiltak kan benyttes begrunnet i opplæringen? Alle sanksjoner skal fastsettes i ordensreglementet. Sanksjoner må likevel avgrenses mot mindre inngripende tiltak, som elevene kan oppleve som en straff, men der formålet ikke vil være å straffe eleven. Slike tiltak følger av skolens rett til å organisere og lede undervisningen, og må ikke fastsettes i ordensreglementet. Opplærings- og ordensmessige tiltak kan f.eks. være at to elever ikke lenger får sitte ved siden av hverandre, at elever må lese høyt eller skrive på tavlen, eller får beskjed fra lærer om å legge mobiltelefon ned i sekken. Det er også adgang til å plassere en elev i en annen klasse begrunnet i læringssituasjonen. En nedsatt ordenskarakter vil f.eks. ofte være et resultat av gjentatte brudd på ordensreglementet, uten at det i seg selv vil være en sanksjon, se punkt 9.5. Et ordensmessig tiltak kan også være at mobiltelefon, snus e.l. tas fra eleven etter en eller flere advarsler. Se nærmere om dette under punkt 9.6 om midlertidig inndragning av gjenstander. Skolen skal jobbe aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev skal -52- Side 9 av 17
53 5 kunne oppleve trygghet og sosial tilhørighet, jf. opplæringsloven 9a-3. Det innebærer at skolen på eget initiativ kan sette i verk tiltak for å sørge for at elevenes rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a er oppfylt, uten at dette reguleres i ordensreglementet. I tillegg må skolen snarest mulig behandle saken og fatte enkeltvedtak hvis foreldre eller elever ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Selv om det i ordensreglementet bør vises til at f.eks. mobbing og andre krenkelser ikke er tillatt, er det ikke praktisk å ramse opp alle aktuelle tiltak for å forhindre dette i ordensreglementet. Det kan f.eks. være aktuelt med rådgivning hos sosiallærer, spesialpedagogiske tiltak og skolemegling for å komme frem til bakgrunnen for krenkelsene og for å hindre slike hendelser i fremtiden. Formålet med tiltak etter 9a-3 er ikke å sanksjonere enkeltelever, men å skape et godt psykososialt miljø for alle elever. Dersom hensikten er å straffe den som påføres tiltaket, vil det dreie seg om en sanksjon som må reguleres i ordensreglementet. Det må vurderes konkret ut fra formålet med tiltaket om det vil være en sanksjon eller ikke. 5 Retten til et godt psykososiale miljø Udir Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet? Ordensreglementet skal blant annet inneholde regler om hvilke sanksjoner som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Skolene kan selv velge hvilke av sanksjonene i deres ordensreglement de ønsker å benytte ved konkrete tilfeller av brudd på reglementet. Eksempler på sanksjoner Alle sanksjoner må være fastsatt i skolens ordensreglementet. Sanksjoner kan f.eks. være inndragning av gjenstander bortvisning gjensitting Andre virkemidler kan f.eks. være meldeplikt til administrasjonen ved forsentkomming anmerkning -53- Side 10 av 17
54 9.1 Sanksjoner I utgangspunktet er alle sanksjoner der hensikten er å straffe en elev et inngrep overfor denne eleven. Slike inngrep krever hjemmel i lov. Sanksjoner som reguleres i ordensreglementet vil ha hjemmel i opplæringsloven 2-9 eller 3-7. Det er derfor svært viktig at alle sanksjoner som skal brukes er fastsatt i ordensreglementet, og at de ansatte på skolen forholder seg til det som står i ordensreglementet. Det går en grense for hvilke sanksjoner man i det hele tatt kan ta inn i et ordensreglement. Fysisk refsing og annen krenkende behandling kan ikke benyttes. Opplæringsloven angir her en etisk og skjønnsmessig vurdering av den enkelte straffemetode, der for eksempel uthenging og latterliggjøring av elever vil være ulovlig. Det er også bare den/de elevene som har gjort seg skyldig i reglementsbrudd som kan få sanksjoner. Kollektiv avstraffelse er ikke tillatt. Opplæringsloven har heller ikke bestemmelser for å tvangsgjennomføre sanksjoner. Bortvisning er en mulig sanksjon, jf. opplæringsloven 2-10 og 3-8. I 3-8 omtales i tillegg tap av retten til videregående opplæring som en mulig sanksjon ved vedvarende svært alvorlige ordensbrudd eller forsømmelser av plikter i videregående skole. Foruten dette angir ikke opplæringsloven hvilke sanksjoner som kan fastsettes. Den enkelte kommune, fylkeskommune og skole avgjør selv hvilke sanksjoner de ønsker å innføre. Forarbeidene nevner muntlig eller skriftlig kritikk fra lærer eller rektor, gjensitting, og fremmøte utenfor ordinær skoletid som aktuelle sanksjoner. Det kan være hensiktsmessig at skoleeier avklarer nærmere hvem, lærer eller rektor, som kan avgjøre hvilke reaksjoner som skal benyttes ved brudd på reglementet. Dette gjelder ikke sanksjoner der det i regelverket er avklart hvem som skal ta avgjørelsen, f.eks. ved bortvisning. Alle reaksjoner må stå i forhold til alvorlighetsgraden av et brudd på ordensreglementet. Det innebærer at det må være forholdsmessighet mellom forseelse og reaksjon. Der en elev har bråket en gang i timen vil f.eks. en anmerkning eller en samtale med lærer eller rektor kunne gjøre nytten. En sanksjon bør gis så snart etter reglementsbruddet som mulig. En reaksjon må heller ikke innebære usaklig forskjellsbehandling eller være basert på usaklige hensyn. Elever eller foreldre/foresatte kan være erstatningsansvarlige for hærverk e.l. Dette trenger man ikke å regulere i ordensreglementet, da erstatningsreglene følger av skadeerstatningsloven. Ordensreglementet kan ikke omgå erstatningsreglene, men det kan være fornuftig å ha egne regler i ordensreglementet der eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv (f.eks. ved å rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging). 9.2 Bortvisning Bortvisning er som nevnt den eneste sanksjonen for brudd på ordensreglementet som omtales i opplæringsloven. Kommunen kan fastsette i ordensreglementet at elever på årstrinn kan vises bort fra undervisningen i enkelttimer eller resten av dagen, og at elever på årstrinn kan vises bort fra undervisningen i inntil tre dager, jf. opplæringsloven I videregående skole kan fylkeskommunen fastsette i ordensreglementet at elever kan vises bort i inntil fem dager, jf. opplæringsloven 3-8 første -54- Side 11 av 17
Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid
Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 02.02.2017 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse
DetaljerKviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid
Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 28.01.2015 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse
DetaljerOrdensreglement Udir Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt. 7.2 Rettigheter og plikter
Ordensreglement Udir-8-2014 7. Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i annet regelverk,
DetaljerKviteseid kommune. Møteinnkalling
Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: 28.01.2015 Tidspunkt: 12:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til
DetaljerVEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD
VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i
DetaljerForskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune.
Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune. Fastsatt av Tinn kommunestyre med hjemmel 9A-10 og 9 A-11* i Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova),
DetaljerForskrift om ordensreglement for grunnskolene i Sola kommune
Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Sola kommune Hjemmel: Fastsatt av Kommunestyret i Sola kommune 19.11.2015 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
DetaljerVEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD
VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 85/15, 29.10.2015. 2 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i Åmotsdal, Flatdal og i Seljord sentrum.
DetaljerOrdensreglement Udir 8 2014
Ordensreglement Udir 8 2014 Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet.
DetaljerVEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD
VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Administrativt revidert 28. august 2017 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i Åmotsdal, Flatdal og i Seljord sentrum. Barnehagane er
Detaljerreglement for orden og oppførsel i grunnskolen
Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune Sammen skaper vi Sarpsborg - der barn og unge lykkes - Rådmannens forslag til revidering av forskrift til ordensreglement
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE Ordensreglementet er heimla i Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) 9A-10 og 9A-11. 1 Føremål Ordensreglementet
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I OPPEGÅRD
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I OPPEGÅRD Vedtatt av kommunestyret, 25.9.2017-17/3469 Vedtatt av kommunestyret, 25.9.2017-17/3469 med hjemmel i lov om grunnskole og videregående opplæring
DetaljerForskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tingvoll kommune.
Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tingvoll kommune. Kommunestyret i Tingvoll kommune har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder fra 01.08.2018 Ordensreglementet er gitt
DetaljerForskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune
Forskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune Vedtatt: Kommunestyret 12. April 2011 1. INNHALD 1 Heimel Med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
DetaljerOrdensreglement Udir
Ordensreglement Udir-8-2014 Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet.
DetaljerOrdensreglement Udir
Ordensreglement Udir-8-2014 Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet.
DetaljerOrdensreglement Udir
Ordensreglement Udir-8-2014 Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet.
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE
BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves
DetaljerForskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune
Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune KAPITTEL 1 - INNLEDNING 1. Hjemmel og ikrafttredelse Nittedal kommunestyre har 28.05.18 med hjemmel i opplæringsloven 9A-10 vedtatt denne
Detaljer1-1 Hjemmel Gjerdrum kommunes forskrift til ordensreglement er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (opplæringslova).
GJERDRUM KOMMUNE 1. Innledning 1-1 Hjemmel Gjerdrum kommunes forskrift til ordensreglement er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (opplæringslova). 1-2 Skolenes egne regler Skolene
DetaljerOrdensreglement for elever ved Gauldal videregående skole
Ordensreglement for elever ved Gauldal videregående skole Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014. Forskrift om felles ordensreglement for
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE
S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel
DetaljerForskrift om ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Nord-Trøndelag
Forskrift om ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Nord-Trøndelag Hjemmel: Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014. Ordensreglene er vedtatt av Fylkestinget
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag
Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014.
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag
Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014.
DetaljerOrdensreglement for elever ved Heimdal videregående skole
Ordensreglement for elever ved Heimdal videregående skole Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014. Reglementet er i tråd med forskrift om
DetaljerReglene gjelder både for grunnskolen og videregående skole.
Ordensreglement Udir-8-2014 Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet.
Detaljer9. Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet?
Ordensreglement Udir-8-2014 9. Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet? Ordensreglementet skal blant annet inneholde regler om hvilke sanksjoner som skal kunne brukes mot elever som
DetaljerKommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen
Kommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen Hjemmel: Fastsatt av Utvalg for kultur og oppvekst 11.06.2019, med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæring
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag
Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014.
DetaljerOrdensreglement Udir
Ordensreglement Udir-8-2014 Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet.
DetaljerDenne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge og trer i kraft fra Samtidig oppheves forskrift av
BÆRUM KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 21.08.18 og trer i kraft fra 22.08.18. Samtidig oppheves forskrift av
DetaljerForskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune
Nord-Odal kommune Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune Kommunestyret fastsetter med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag
Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014.
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag
Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014.
DetaljerOrdensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag
Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014.
DetaljerVedtatt i Levekårsutvalget Gjelder fra Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Ringebu
Vedtatt i Levekårsutvalget 05.06.2018. Gjelder fra 01.08.2018 Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Ringebu Ordensreglement for grunnskolen i Ringebu. Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov
DetaljerMIDLERTIDIG FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR HOLMESTRAND KOMMUNE
MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR HOLMESTRAND KOMMUNE Vedtatt av Holmestrand kommunestyre i møte 19.09.2018 Forskriften vil gjelde inntil fullstendig høringsprosess og politisk behandling gjennomføres
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I SKAUN KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I SKAUN KOMMUNE Vedtatt av Skaun kommunestyre 23. juni 2010, K-sak 46/10 (ESA 10/202) I INNLEDNING 1. Hjemmel Med hjemmel i Opplæringslovas (oppll) 2-9 fastsettes
DetaljerForskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015
Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.04.2015 Fastsatt med hjemmel i opplæringsloven 3 7. Vedtatt av Hovedutvalg for kompetanse 04.02.15. Ordensreglementet
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag
Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014.
DetaljerGJERDRUM KOMMUNE. 1 Innledning. Forskrift til ordensreglement for skolene i Gjerdrum
GJERDRUM KOMMUNE Dato 01.01.2019 Forskrift til ordensreglement for skolene i Gjerdrum Bakgrunn: I forskrift til Opplæringsloven står det følgende i 2-9: «Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement
DetaljerLokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015
Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven
DetaljerORDENSREGLEMENT FOR SKAUN UNGDOMSSKOLE
ORDENSREGLEMENT FOR SKAUN UNGDOMSSKOLE Bygger på forskrift om ordensreglement vedtatt av Skaun kommunestyre 23. juni 2010, K-sak 46/10 (ESA 10/202), endringer i lovverket fra 2017 og Skaun ungdomsskoles
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I TRYSIL KOMMUNE Med hjemmel i lov om grunnskole og videregående opplæring (opplæringslova) 2-9.
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I TRYSIL KOMMUNE Med hjemmel i lov om grunnskole og videregående opplæring (opplæringslova) 2-9. I GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Hjemmel Ordensreglement er hjemlet
DetaljerOrdensreglement for grunnskolen
Ordensreglement for grunnskolen Vedtatt av Utvalg for kultur og oppvekst 13.03.2012 Innhold: Kapittel 1 Innledning.. 2 1-1 Hjemmel 2 1-2 Virkeområde.. 2 1-3 Skolens egne regler 2 1-4 Formål 2 1-5 Vurdering
DetaljerLOKAL FORSKRIFT FOR ORDENSREGLEMENT I SFO
LOKAL FORSKRIFT FOR ORDENSREGLEMENT I SFO Vedtatt i hovedutvalget for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Korrigert for endring i lovtekst 01.07.19 Nedre Eiker kommune OPPVEKST & KULTUR Hjemmel SFO er ikke
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE Foto: Bjarne Sætrang 1 Endringer i forskrift vedtatt av bystyret 14. juni 2017. Gjeldende fra 01.08.2017 Ordensreglementet er gitt med hjemmel
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT Bakgrunn for reglementet Opplæringsloven 2-9 og 2-10, 9a-2, 9a-3 og 9a-4 og Forskrift til opplæringsloven 3-5. Skolens visjon Engesland skole skal være preget av læring, omsorg,
DetaljerGjeldende fra FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENTET FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I NES
Gjeldende fra 01.08.2018 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENTET FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I NES Innhold Forskrift om ordensreglementet for elever i grunnskolen i Nes... 3 1 Virkeområde... 3 2 Formål... 3 3 Elevens
DetaljerForskrift til ordensreglement for kommunale skoler i Porsgrunn
Forskrift til ordensreglement for kommunale skoler i Porsgrunn Vedtatt i BUK 15.06.16 Hjemmel Utvalg for barn, unge og kultur har i møte 16.06.16, med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr.61 om grunnskolen
DetaljerORDENSREGLEMENT FOR ELEVER VED HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE
Hjemmel: ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER VED HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets rundskriv Ordensreglement Udir-8-2014. Vedtatt av fylkestinget i Trøndelag 12/6-19
DetaljerLOKAL FORSKRIFT FOR ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE
LOKAL FORSKRIFT FOR ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Nedre Eiker kommune OPPVEKST & KULTUR Hjemmel Et ordensreglement er en forskrift etter forvaltningsloven
DetaljerForskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015
Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2
DetaljerLokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.
Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 INNHOLD Hjemmel:... 3 Leksehjelp... 3 Ordensreglement...
DetaljerReglementet gjelder fra og med skoleåret 2015-2016 og er vedtatt i skolestyret 29.05.2015.
Ordensreglement Ordensreglement for elever ved Den Norske Skolen i Rojales (DNSR). Reglementet er gitt med hjemmel i Privatskolelova 3.9 og 3.10 og Opplæringslova 3.7 og 3.8. Reglementet gjelder fra og
DetaljerGJERDRUM KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret
GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 3469/2014-B11 23.04.2014 Saksbehandler: Magne Skrede SAKSFRAMLEGG Forskrift til ordensreglement for skolene i Gjerdrum Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret 07.05.2014
DetaljerForskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde
Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige
DetaljerForskrift om reglement for orden og oppførsel
Forskrift om reglement for orden og oppførsel 29. september 2014 1 Innledning Dette ordensreglement er gitt med hjemmel i Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa. Ifølge
DetaljerInnhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning
Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner
DetaljerForskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune
Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...
DetaljerREGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Hjemmel: Rektor er gjennom «Forskrift om felles ordensreglement for de kommunale grunnskolene i Sandefjord kommune» 2 delegert myndighet til
DetaljerOrdensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.
om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder
DetaljerOrdensreglement for Opdøl Montessoriskole
Ordensreglement for Opdøl Montessoriskole Revidert og vedtatt den 01.03.17 av styret ved Opdøl Montessoriskole AS 1 - Ordensreglementets hjemmel: friskoleloven 3-9 Ordensreglement og Opplæringsloven 2-9
DetaljerForskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune
Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune Vedtatt i kommunestyret 18.06.15, KS 040/15 Gjeldende fra 15. august 2015 A. BAKGRUNN 1. Formålet med ordensregler er beskrevet
DetaljerForskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune
Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2 1.2 Tobakksforbud på skoler
DetaljerKommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole
Kommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole Vedtatt i brukerråd 10.03.16 Formål Opplæringsloven 2-9: «Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i Flora kommune
Forskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i 1 Innleiing Heimel Formål Verkeområde 2 3 4 5 6 Kva rettar elevane har Kva plikter elevane har Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd Konsekvensar
DetaljerORDENSREGLEMENTET KAPITTEL 1. FORMÅL
Lokal forskrift om ordensreglement for Narvik kommune ble vedtatt av bystyret 30.08.2018. (På grunn av endring av opplæringsloven 9A ble ordensreglementet, vedtatt av bystyret 19.11.2015, justert og endret.)
DetaljerForskrift om ordensreglement for Grimstad ungdomsskole
Forskrift om ordensreglement for Grimstad ungdomsskole Innhold Kapittel 1 Innledning 1.1 Hjemmel 1.2 Innhold og virkemåte Kapittel 2 Formål, elevens rettigheter og plikter 2.1 Formål 2.2 Rettigheter 2.3
DetaljerOrdensreglementet Kapittel 1. Formål Kapittel 2. Virkeområde Kapittel 3. Rettigheter Kapittel 4. Orden og atferd Nærmere regler om orden:
Ordensreglementet Ordensreglement for elever i grunnskolen i Narvik Kommune. Reglementet er gitt med hjemmel i Opplæringslova jf. opplæringsloven 2-9. Reglementet gjelder fra høsten 2015. Kapittel 1. Formål
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I VADSØ KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune Vedtatt av Rådmannen august 2015 1 Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Vadsø kommune Hjemmel: Fastsatt av rådmannen med
DetaljerForskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra
Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.08.2017 2 Innhold Kapittel 1. Formål og virkeområde...3 1-1. Formål...3 1-2. Virkeområde...3 Kapittel 2. Elevenes
DetaljerLOKAL FORSKRIFT FOR ORGANISERING AV LEKSEHJELP, OG ORDENSREGLEMENT FOR LEKSEHJELP
LOKAL FORSKRIFT FOR ORGANISERING AV LEKSEHJELP, OG ORDENSREGLEMENT FOR LEKSEHJELP Vedtatt i hovedutvalget for Oppvekst & kultur 17.juni 2015. Korrigert for endring i lovtekst 01.07.19 Nedre Eiker kommune
DetaljerKommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen
Kommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen Hjemmel: Fastsatt av Utvalg for kultur og oppvekst 11.06.2019, med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæring
DetaljerREGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE
REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE Hjemmel: Rektor er gjennom «Forskrift om felles ordensreglement for de kommunale grunnskolene i Sandefjord kommune» 2 delegert myndighet til å
DetaljerOrdensreglement for Helgådal Montessori
Ordensreglement for Helgådal Montessori Innledning 1 Hjemmel Ordensreglementet er gitt med hjemmel i Friskolelovens kapittel 3 3-9 og 3-10. I tillegg til dette skolereglementet, gis den enkelte gruppe/klasse
DetaljerForskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune
Forskrift til ordensreglement for grunnskulane i Skodje kommune Vedtatt: Kommunestyret 12. April 2011 1. INNHALD 1 Heimel Med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE
2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av
DetaljerOrdensreglementet er vedtatt i skolestyret , og er gjeldende så snart reglementet er offentliggjort.
Ordensreglement Ordensreglement for elever ved Den Norske Skolen i Rojales (DNSR). Reglementet er gitt med hjemmel i Friskolelova 3.9 og 3.10 og Opplæringslova 3.7 og 3.8. Ordensreglementet er vedtatt
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 ENDRING AV 2.2.1 I ORDENSREGLEMENT I DEN OFFENTLIGE GRUNNSKOLEN
Detaljer1.3 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for all aktivitet i skolens regi, også på skoleveien.
1NDERØY KOMMUNE Vennalivegen 37 11111 1101 111 1.1, 111 7670 INDERØY FORSKRIFT TIL ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I INDERØY KOMMUNE 1 Innledning 1. 1 Hjemmel Med hjemmel i Opplæringslovens 2-9 og 2-10
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.
DetaljerLOKAL FORSKRIFT FOR ORGANISERING AV LEKSEHJELP, OG ORDENSREGLEMENT FOR LEKSEHJELP
LOKAL FORSKRIFT FOR ORGANISERING AV LEKSEHJELP, OG ORDENSREGLEMENT FOR LEKSEHJELP Vedtatt i hovedutvalget for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Nedre Eiker kommune OPPVEKST & KULTUR Hjemmel Leksehjelp Kommunen
DetaljerOrdensreglement for Torvastad skole og kultursenter
Ordensreglement for Torvastad skole og kultursenter Innledning 1.1 Hjemmel Med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9, har hovedutvalg
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULANE I FØRDE OG SFO I FØRDE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULANE I FØRDE OG SFO I FØRDE Vedteke i Førde bystyre 17.06.2010 Innleiing 1. Heimel Forskrift om ordensreglement i grunnskulane og SFOane i Førde har heimel i Opplæringslova
DetaljerForskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i Flora kommune (Revidert etter høyring i brukargruppene)
Forskrift om felles ordensreglement for grunnskulane i Flora kommune (Revidert 01.01.2018 etter høyring i brukargruppene) 1 Innleiing Heimel Formål Verkeområde 2 3 4 5 6 Kva rettar elevane har Kva plikter
DetaljerHøringsnotat angående felles ordensreglement for grunnskolene i Narvik kommune.
Høringsnotat angående felles ordensreglement for grunnskolene i Narvik kommune. Vedlagt finner dere forslag til felles ordensreglement for de kommunale grunnskolene i Narvik kommune. Reglementet er utarbeidet
DetaljerOrdensreglement for Opdøl Montessoriskole
Ordensreglement for Opdøl Montessoriskole Revidert 16.12.2017 1 - Ordensreglementets hjemmel: friskoleloven 3-9 Ordensreglement og Opplæringsloven 2-9 Ordensreglement og linande. Kvar skole skal ha eit
DetaljerTRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT
TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT 2016 Mestring for livet Side 1 MÅL: SKOLEN SKAL VÆRE PREGET AV SAMARBEID, TRIVSEL, RESPEKT OG MEDANSVAR Reglementet gjelder for elevene i skoletiden og på skolens område, det
DetaljerORDENSREGLEMENT. Ordensreglement for Tryggheim Strand
ORDENSREGLEMENT Ordensreglement for Tryggheim Strand 1 Føremål. Ordensreglementet er fastsett med heimel i Friskolelova 3-9 første ledd. Føremålet med reglementet er å bidra til å skape læring, tryggleik,
DetaljerForskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune
Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Oppvekst og utdanning sist revidert 17.01.2011 Side 1 Hjemmel. Med hjemmel i Lov om grunnskolen og videregående opplæring av 17.juli 1998 nr.
DetaljerRogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den
DetaljerInnhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning
Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner
DetaljerVedtatt av fylkestingene i Nord og Sør-Trøndelag, og Fellesnemnda i Trøndelag, juni Gjeldende fra 1. august 2017.
Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag Ordensreglement for Skjetlein videregående skole Hjemmel: Opplæringsloven 9 A-10 og 9 A-11 Utdanningsdirektoratets
DetaljerVedteken av kommunestyret i Samnanger i sak 54/13 den Forskrift om ordensreglement for skulane i Samnanger
Vedteken av kommunestyret i Samnanger i sak 54/13 den 06.11. 2013 Forskrift om ordensreglement for skulane i Samnanger Gjeldande frå 01.12.2013 I Innleiing 1 Heimel Opplæringslova 2-9: Ordensreglement
DetaljerORDENSREGLEMENT FOR ELEVAR VED FYLKESKOMMUNALE VIDAREGÅANDE SKOLAR I MØRE OG ROMSDAL
ORDENSREGLEMENT FOR ELEVAR VED FYLKESKOMMUNALE VIDAREGÅANDE SKOLAR I MØRE OG ROMSDAL Forskrift fastsett med heimel i opplæringslova (Oppl) av 17.07.98 nr 61, 2-9 og 3-7. DEL A FORMÅL 1 Alle elevar har
Detaljer