Bacheloroppgave. Verdivurdering av et familieforetak basert på en strategisk og finansiell analyse. April, Case eksempel: Norrøna Sport AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bacheloroppgave. Verdivurdering av et familieforetak basert på en strategisk og finansiell analyse. April, 2014. Case eksempel: Norrøna Sport AS"

Transkript

1 April, 2014 Bacheloroppgave Verdivurdering av et familieforetak basert på en strategisk og finansiell analyse Case eksempel: Norrøna Sport AS Veileder: Nordahl, Helge Forfattere: Sathasivam, Madusha Yeo, Dave (Finans) Zabir, Sana (Finans)

2 Sammendrag Vårt formål med denne bacheloroppgaven er å verdsette Norrøna Sport AS. Dette har vi valgt å gjennomføre ved hjelp av en fundamental verdsettelse basert på Stephen H. Penmans rammeverk. For å kunne gjennomføre den fundamentale verdsettelsen har vi utarbeidet en strategisk og en finansiell analyse av selskapet. I begge analysene er det kun benyttet ekstern data. Den strategiske analysen identifiserer konkurransefortrinn (Porters verdikjedeanalyse), og eksterne omgivelser (PESTEL- analyse og Porters bransjeanalyse). Dette blir oppsummert i en SWOT analyse. Den finansielle analysen inneholder analyse av regnskaper, finansieringsanalyse og prospektiv analyse. Innsikten fra analysearbeidet benyttes til å utarbeide et fremtidsregnskaps med en tidshorisont på 10 år. Dette samt beregning av avkastningskrav benyttes som datagrunnlag for den fundamentale verdsettelsen. Vårt fundamentale verdiestimat av Norrøna Sport AS er per på kroner

3 Forord Denne oppgaven er skrevet som et avsluttende ledd i bachelorgraden ved Høyskolen i Oslo og Akershus. To av forfatterne av oppgavene har profilering i bedriftsøkonomisk analyse. Vi ønsket å skrive en oppgave som lot oss benytte det vi har lært gjennom studiet i praksis. For oss ble verdsettelse slik et naturlig valg. Arbeidet med oppgaven har vært både krevende og utfordrende, men samtidig har det også vært svært lærerikt. Det har vært veldig motiverende å benytte teori og kunnskap i praksis. Dette har også i stor grad økt vår forståelse på mange av de temaer vi har vært inne på gjennom studiet. Til slutt ønsker vi å benytte anledningen til å takke vår veileder Helge Nordahl for gode innspill og råd gjennom hele arbeidet med denne oppgaven.

4 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN BAKGRUNN FOR VALG AV BEDRIFT FORMÅL PROBLEMSTILLING METODIKK Oppgavens struktur Strategisk analyse Finansiell analyse Verdivurdering Sensitivitetsanalyse AVGRENSNINGER INNLEDNING TIL NORRØNA SPORT AS NORRØNAS HISTORIE PRESENTASJON AV NORRØNAS INNOVASJON OG UTVIKLING STRATEGISK ANALYSE ANALYSE AV VERDIKJEDEN VERDIKJEDEANALYSE AV NORRØNA SPORT AS Design Inngående logistikk Operasjoner Utgående logistikk Markedsføring og salg Service PESTEL- ANALYSE PESTEL-ANALYSE AV NORRØNA SPORT AS Politiske forhold Økonomiske forhold Sosiokulturelle forhold Teknologiske forhold Legale forhold BRANSJEANALYSE (PORTER S FIVE FORCES) BRANSJEANALYSE AV NORRØNA SPORT AS Trusler fra nye aktører i markedet Konkurranseintensitet blant etablerte aktører Press fra substitutter Kundenes forhandlingsposisjon Leverandørenes forhandlingsposisjon SWOT-ANALYSE FINANSIELL ANALYSE ANALYSE AV REGNSKAPER Regnskapsprinsipper og Regnskapsmateriale... 26

5 4.2 ANALYSE AV LØNNSOMHET, RESULTAT- OG BALANSEREGNSKAP Analyse av Resultatregnskap Lønnsomhet Analyse av Balanseregnskap FINANSIERINGSANALYSE Analyse av Finansieringsstruktur Soliditet Likviditet PROSPEKTIVT ANALYSE Kontantstrøm Analyse Trendanalyse Risikoanalyse SAMMENLIGNBARE BEDRIFTER Egenkapitalprosent Return on Capital Employed (ROCE ) OPPSUMMERING AV FINANSANALYSEN PROGNOSEPERIODER: RESULTATPOSTER Driftsinntekter Driftskostnader Avskriving Renteinntekter og rentekostnader Skatt BALANSEPOSTER Arbeidskapital Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler AVKASTNINGSKRAV RISIKOFRI RENTE MARKEDSPREMIE ESTIMERE BETAVERDI KAPITALVERDIMODELL VERDIVURDERING VERDIEN AV EGENKAPITALEN VED BRUK AV DCF MODELLEN MULTIPLIKATORMODELL P/E, P/B, P/S-ratio og EV/EBITA SENSITIVITETSANALYSE ENDRING I DRIFTSINNTEKT ENDRING I DRIFTSKOSTNADER ENDRING I EVIG VEKSTSATS DISKUSJON OG KONKLUSJON KONKLUSJON... 58

6 KILDER BØKER WEB KILDER VEDLEGG: VEDLEGG 1: LEVERANDØRLISTE VEDLEGG 2: REFORMULERT RESULTATREGNSKAP OG BALANSEREGNSKAP Reformulert resultatregnskap Reformulert balanseregnskap VEDLEGG 3: FINANSERINGSSKJEMAER OG BEREGNINGER FRA KAPITTEL Finansieringsskjemaer: Beregninger fra kapittel 4: Beregning av ROCE % VEDLEGG 5: BETA-VERDI FOR BEREGNING AV AVKASTNINGSKRAVET TIL TOTALKAPITALEN VEDLEGG 6: PROGNOSER OG BEREGNING AV NORRØNAS VERDI VED BRUK AV DCF Prognoseperiode for Norrønas resultatregnskap for perioden Balanseregnskap for prognoseperioden Verdsettelse ved bruk av DCF-modellen Kapitalutgifter: VEDLEGG 7: DE 10 SAMMENLIGNBARE BØRSNOTERTE SELSKAPENES DATA VEDLEGG 8: FRA NORRØNAS ÅRSRAPPORT ( ) VEDLEGG 9: OFFENTLIG PUBLISERT ÅRS- OG BALANSEREGNSKAP Resultatregnskap Balanseregnskap

7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Vi ønsker å verdsette en familieeid bedrift som ikke er børsnotert. Dette vil bli gjort ved bruk av ulike verdivurderingsmetoder som vi blant annet har lært i faget Foretaksfinans. Bakgrunn for valget av en familieeid bedrift er at disse har utfordringer med å utmerke seg i markedet. Andre bedrifter kan slå seg sammen og danne en kjede for å kapre til seg store markedsandeler; som gjør det mer krevende for familieeide bedrifter å konkurrere på lik linje med disse. Vi har med hensikt valgt en bedrift som ikke er børsnotert, for det gir oss en utfordring med verdivurderingen grunnet begrenset tilgjengelighet på data. Vår interesse faller i grunn for å vite hvilke faktorer som spiller inn for å verdsette et slikt selskap. 1.2 Bakgrunn for valg av bedrift Etter å ha lest en artikkel om Norrøna i Aftenposten, fikk vi interesse for bedriften på grunn av dens enorme suksess. Nysgjerrigheten vakte opp for hemmeligheten bak bedriftens suksess og verdi. Vi vil derfor se på hvilke strategier som er tatt i bruk hos bedriften i tillegg til deres finansielle situasjon. Et annet aspekt vi finner oppsiktsvekkende er at det er en norske bedrift som har drevet suksessfullt i ca. 80 år. I tillegg er Norrøna et av 3368 norske selskaper med rask vekst. På bakgrunn av dette ønsker vi å se på deres forretningsområde og produkter. 1.3 Formål Formålet med denne bacheloroppgaven vil være å komme med et verdiestimat av Norrøna Sport AS. Utgangspunktet for verdsettelsen vil være en fundamental verdsettelse, der vi analyserer de fundamentale forholdene i virksomheten. Dette innebærer at det utføres en strategisk og finansiell analyse av Norrøna og lages 1

8 tilhørende fremtidsregnskap. Verdiestimatet kommer som et resultat av at man diskonterer de fremtidige kontantstrømmene. Oppgaven vil i hovedsak basere seg på rammeverket til Stephen H. Penman som er beskrevet i boken «Financial Statement Analysis and Security Valuation», samt fagene ved Høyskolen i Oslo og Akershus. På bakgrunn av den fundamentale analysen vil vi forsøke å komme med et verdiestimat på Norrøna Sport AS. 1.4 Problemstilling Målet med denne bacheloroppgaven er å estimere hvor mye Norrøna Sport AS er verdt. Verdivurderingen av selskapet vil være basert på en strategisk og finansiell analyse. 1.5 Metodikk Oppgavens struktur I denne oppgaven er det ingen egen teoridel. All teori som er benyttet kommer frem underveis gjennom analysedelen. Alle modeller og relaterte teorier vil bli forklart før de anvendes på Norrøna. Dette for å få en så oversiktlig oppgave som mulig. Grunnet all beregning som er gjort i oppgaven, vil det være mer oversiktlig å ha formlene undervis, da det er mange formler å forholde seg til Strategisk analyse Formålet med den strategiske analysen er å analysere bedriftens operasjoner, få et overblikk over bedriftens interne posisjon og eksterne omgivelser og se på hvilken strategi bedriften tar i bruk. Altså ser vi på hvordan bedriften skaper verdi og hvordan fremtidig verdiskapning vil forekomme. Den strategiske analysen vil bestå av to deler, der de interne og eksterne faktorene vil bli analysert hver for seg. Dette vil gi en bedre oversikt for sammenlikning av faktorene og komme frem til en felles konklusjon. 2

9 Når vi analyserer de interne faktorene vil vi ta i bruk Verdikjedeanalyse (Michael Porter) (Roos, et al., s.110). Denne analysen vil bistå med informasjon om bedriftens verdiskapning og dens interne faktorer. Bedriftens valg av strategi baserer seg på disse interne faktorene. I analysen av bedriftens eksterne faktorer vil vi ta i bruk to forskjellige analyser, PESTEL-analyse og Porters bransjeanalyse. PESTEL-analysen gir oss informasjon om faktorer i bedriftens omgivelser som: Politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske, miljømessige og rettslige faktorer (Roos et al., s.66). Porters bransjeanalyse derimot gir oss ett innblikk i bransjen bedriften operer i, bransjens livssyklus, bedriftens konkurransedyktighet, markedssegmenter og produktportefølje (Roos et al., s.69). Til oppsummering av den strategiske analysen vil det bli utført en SWOT-analyse. Det vil gi et overblikk over bedriftens styrker, svakheter, muligheter og trusler, både eksternt og internt (Roos et al., s.128) Finansiell analyse Den finansielle analysen vil bli delt i tre; (1) analyse av regnskaper (2) finansieringsanalyse og (3) prospektiv analyse. Nedenfor finnes en utdypning for hver av disse tre punktene: (1)- Reformulere årsregnskaper for å reflektere og evaluere bedriftens inntekter, utgifter og resultater og finne ut lønnsomhet ved å bruke resultatgrad og modeller for totalrentabilitet. (2)- Analysere finansieringsstruktur basert på finansieringsskjemaer, finne soliditet og likviditet. For å gjøre dette skal vi beregne egenkapitalprosenten, gjeldsgraden, likviditetsgrader, debitors- og kreditors kredittid og Return on Capital Employed (ROCE %). (3)- Analysere kontantstrøm for å få en detaljert oversikt over bedriftens inn- og utbetalinger, og få mer informasjon om likviditetsendringer og årsaken til disse. Videre analyseres trend ved å se på endringer i regnskapene fra år til år. Så analyseres risiko ved 3

10 bruk av dekningsgrad, driftsgearingeffekt (OLE ratio) og sikkerhetsmargin i prosent Verdivurdering Den strategiske og finansielle analysen vil bli brukt for å verdivurdere Norrøna Sport AS. Verdivurderingen vil bli basert på bedriftens økonomiske status og forventninger til fremtidig utvikling. I hovedsak vil bedriftens verdivurdering bli gjort ved bruk av diskontert kontantstrøm (DCF) med inntektsbasert tilnærming. For å kunne bruke denne modellen predikeres fremtidige kontantstrømmer fra 2013 til Videre beregnes avkastningskravet, deretter estimeres bedriftens kontinuerlig verdi ved bruk av Gordon growth model. Til slutt beregnes bedriftens verdi. Videre vil den estimerte egenkapitalverdien bli sammenliknet med andre sammenlignbare bedrifters markedsverdi. Dette beregnes ved bruk av multiplikatormodeller. Det gir et innblikk i om den estimerte verdien er realistisk eller ei. Fordi bedriftens verdi blir ulik ved forskjellige metoder, vil det bli utført en sensitivitetsanalyse Sensitivitetsanalyse Det vil bli gjort en sensitivitetsanalyse for å undersøke hvilken effekt de forskjellige parametere har og om endring i disse vil ha noe effekt på bedriftens verdi. I tillegg til dette vil det også være gunstig å undersøke hvilke andre faktorer som er med på å påvirke bedriftens verdi. Den estimerte egenkapitalverdien vil bli endret mer eller mindre i forhold til disse tre parameterne: - Endring i driftsinntekter - Endring i driftskostnader - Endring i evig vekstrate 4

11 Avslutningsvis vil vi komme med en diskusjon og konklusjon basert på informasjonen vi har innhentet, som svarer på vår problemstilling. 1.6 Avgrensninger Vår oppgave vil være avgrenset til at verdisettingen av bedriften blir basert på en strategisk og finansiell analyse. Vi vil kun behandle de aksepter innen strategi og finans som vi finner viktigst og mest relevant for å verdsette bedriften. I vår oppgave vil det finnes konkret informasjon som er relevant til vår problemstilling. Vi kommer kun til å ta i bruk sekundærdata og vil dermed utelate intervjuer og andre metoder for ytterlig informasjon. 2. Innledning til Norrøna Sport AS 2.1 Norrønas historie Familieforetaket Norrøna ble etablert den 29. April Etablereren Jørgen Jørgensen var en friluftsmann i søken etter friluftsutstyr til bruk i Norges tøffe vær og natur. Jørgen Jørgensen åpnet bedriften J.J. Norrøna Sportsartikler og Lærvarefabrikk i Fredensborgveien 11. Norrøna fikk ingen god start og gikk konkurs allerede i Jørgensen ga seg ikke, og bedriften var på bena igjen i De gjorde det bedre mot slutten av tallet. På den tiden flyttet bedriften sine lokaler til Grensen 7. I 1939 besto bedriften av 15 ansatte, samme år ble deres produkter tatt i bruk under Finlandskrigen. Bjarne Jørgensen som er andre generasjon overtok som daglig leder i Bedriften ble i 1953 omdannet til et aksjeselskap, Norrønas produksjonslokaler ble dette året flyttet til Sandakerveien 114A. På tallet ble det ved siden av produksjon også igangsatt handel av hagemøbler og campingartikler. I løpet av disse årene ble en ny logo lansert, som ble brukt på produktene fra

12 I 1971 overtok den tredje generasjonen bedriften. Da ble det lagt stort innsats i utvikling av fjellutstyr. Selskapet endret i 1976 navn til Norrøna Sport AS, som den også heter i dag. Jørgen Jørgensen som er fjerde generasjon tok over bedriftens ledelse i Norrøna gjorde alvor ut av ønsket om å bli et europeisk brand og lanserte to varemerker på ISPO Winter Bedriftens første Outlet ble åpnet i 2010 på Norwegian Outlet i Vestby. I 2013 satset Norrøna internasjonalt og utenfor Europa med sin lansering i Japan. Norrøna er fortsatt i dag et familieforetak med hovedkontor på Hvalstad utenfor Oslo. Bedriften jobber med utvikling av bedre produkter for alle type utendørsaktiviteter. Bedriften legger i dag størst fokus på god kvalitet og rent design i sine produkter, da det er viktig at disse produktene kan tåle de ekstreme værforholdene de er egnet for. Håndverkstradisjonen og god kvalitet på råstoffer er viktig for bedriften. Ambisjonen er å inspirere til å øke deltagelse i friluftsaktiviteter. 2.2 Presentasjon av Norrønas innovasjon og utvikling Bedriften startet smått med produksjon av porteføljeartikler og ryggsekker for dermed å utvikle seg til fjellbekledning, telt og soveposer. Fra design til produksjon er nøkkelordet innovasjon, det vil si de stadig tøyer grenser for teknisk nyskapning. Bedriften har kommet med mange grunnleggende standarder. I 1972 utviklet bedriften verdens første tunneltelt. Prototypen for den første Gore-Tex jakken i Europa ble laget i Det justerbare bæresystemet for ryggsekker ble utviklet i 1979 og lansert i Bedriftens første jaktkolleksjon Finnmark ble utviklet i Den første utgaven av Finnskogen jaktdress i Gore-Tex ble laget i 1993 og satte standarder for vanntette jaktklær. Norrønas første skiprodukter ble lansert i I 1998 ble Lodalskåpa lansert som var bedriftens første fleeceprodukt. 6

13 Norrøna synkron II sekk/bæresystem fikk i 2000 prisen merket for god design. Året etter startet Norrøna å dele opp sine konsepter i forskjellige kategorier: ski/snowboard, offtrack, fjellsport, friluftsliv, jakt og militær. Dette året mottok enda et Norrøna produkt, Offtracksekkene prisen merket for god design. I 2007 ble den nye lofotenkolleksjonen lansert. Under Gullblyanten i 2009 vant bedriften et gull og en bronse, samt to gull under Visult for grafisk arbeid med Whiteout. Samme året ble Norrøna Magazine lansert. 3. Strategisk Analyse Den strategiske analysen vil bli delt i to. De interne og eksterne faktorene kommer til å bli analysert hver for seg. Resultatet av disse vil så bli oppsummert i en SWOT-analyse. 3.1 Analyse av verdikjeden Porters verdikjedeanalyse brukes for å definere bedriftens konkurransefortrinn. Verdikjeden viser at en bedrift består av flere sammensatte aktiviteter som design, produksjon, markedsføring og distribusjon. Hver av disse aktivitetene har flere støtteaktiviteter. Porter hevder at ved å se på verdikjeden kan vi få et innblikk i bedriftens historie, hvilken strategi den bruker og hvordan aktivitetene er finansiert. For kundene er det bare resultatet i verdikjeden, altså det sluttproduktet som er av betydning (verdi). 7

14 Figur 3.1: Porters verdikjedeanalyse Primæraktiviteter defineres som alle aktivitetene fra produksjon til distribusjonen av produktet til sluttbruker. Disse er innkommende logistikk som mottak, lagring, transport og distribusjon av varer. Operasjoner, innebærer foredling av råvarer til ferdig produkt. Utgående logistikk er lagring og distribusjon av det ferdige produktet. Til slutt har vi markedsføring, salg og service. Primæraktiviteter støttes av sekundæraktiviteter. Disse aktivitetene tar for seg infrastruktur, personaladministrasjon, teknologiutvikling og innkjøp Verdikjedeanalyse av Norrøna Sport AS Formålet med verdikjedeanalysen er å beskrive og samtidig få et bilde av hvordan Norrøna allokerer sine ressurser til de ulike aktivitetene. 1 Strategi En innføring, 5 utgave 2010, Göran Roos, Georg Von Krogh, Johan Roos 8

15 Design Inngående logistikk Operasjoner Utgående logistikk Markedsføring og salg Service Figur 3.2: Norrønas verdikjede Design Norrøna står selv for design av sine produkter. Bedriftens designfilosofi "Loaded minimalism" går ut på å ha et så rent design som mulig, samtidig som man passer på å ivareta alle de kritiske detaljene i produktet. Ved å gjøre dette forsøker de å minimere risikoen for å ha utdaterte produkter i sortimentet Inngående logistikk Norrøna har 25 leverandører som vist i vedlegg av disse er lokalisert i Kina og 5 i Vietnam, mens de resterende befinner seg i Filipinene, Estland, Sverige, Norge og Danmark. Produksjonsfabrikkene eies ikke av Norrøna, dermed spares de for betydelige kostnader. Norrøna har utarbeidet Code of Conduct som er retningslinjer for etisk handel. Denne avtalen må signeres av alle bedriftens leverandører. Her finnes retningslinjer for arbeidsforhold og miljø ut fra internasjonale konvensjoner som er en del av lovreguleringen i de fleste land. Norrøna har også et IEH (Initiativ for etisk handel) medlemskap. Det benyttes miljøvennlige materialer, og produseres produkter med lang levetid, noe som fører til mindre produksjon. Norrøna bruker 9

16 resirkulerbare materialer i flere av deres produkter. Deres første fleecejakke laget av resirkulerte plastflasker ble lansert i De fleste av Norrønas bomullsprodukter er av økologisk bomull. Dette produseres uten miljøgift, blekemidler eller giftige fargestoffer. Bedriften har som mål at all bomull i deres produkter skal være økologisk. Norrøna tar hensyn til at deres råmaterialer stammer fra dyr som blir behandlet på godt vis. De bruker ikke ull fra mulesing utsatte sauer. Dunen er et biprodukt hentet fra matindustrien, der det ikke er noe tvangsforing. Coyotepelsen som er brukt på noen av jakkene, stammer fra felte dyr av lisensierte jegere i Canada Operasjoner Håndverkstradisjon er sentralt i Norrøna. Aktiviteter som tegning, sying, klipping og liming blir fortsatt gjort for hånd. De fleste av produktene deres blir ferdigdesignet i prototypeverkstedet på Hvalstad, hvor bedriftens servicesenter også er å finne. Det er viktig for Norrøna å minimere karbonavtrykk, både for sin egen del, men også for å drive bedriften etter god forretningsskikk. Der det er mulig, prøver de å unngå bruk av fly som transportmiddel Utgående logistikk Når produktene er ferdigprodusert må de ut i markedet. Med dette menes det å få distribuert produktene til forhandlere, egne butikker eller direkte til kunden. Norrøna har egne butikker i Norge og Sverige, og har planer om å åpne egne butikker i Tyskland. I tillegg har de forhandlere i 17 forskjellige land. Blant annet selges deres produkter hos G-Sport, Sport 1 og Anton sport, mens hele sortimentet kun finnes i Norrønas egne butikker. På Norrønas hjemmeside er det mulighet for handel. Ved å klikke seg inn på nettsiden deres vil en kunne søke opp ulike produktkategorier, 10

17 og legge det man ønsker i handlekurven. Det opplyses om at leveranse tar fra 1 til 3 dager, avhengig av hvor en bor Markedsføring og salg Norrøna har som mål å selge produkter til folk med en aktiv livsstil. Dette har de i flere år drevet med, gjennom sponsing. Hensikten her er å nå direkte ut til sin målgruppe ved å reklamere for produktene ute i feltet. Eksempelvis ble Spitsbergen- ekspedisjonen "End to End" sponset av Norrøna. I den norske Mount Everest- ekspedisjonen med Arne Næss og Stein P. Aasheim ble det brukt Norrøna tøy. I tillegg til dette deltar deres egne ambassadører i ulike ekspedisjoner. I 2009 ble Norrøna Magazine lansert. I dette magasinet kan vi lese om hvor de henter inspirasjon fra, ulike aktiviteter og deres møter med engasjerte mennesker. I tillegg kan man følge med på hverdagslivene til ambassadørene deres. I januar 2013 ble Norrønas klatreambassadør Magnus Midtbø intervjuet, hvor han fortalte om sine ambisjoner for bedriften Service Service blir stadig viktigere, ettersom det kan brukes for å skille seg ut fra konkurrentene. Like viktig som det å være blid og hjelpsom i butikk, er det å ta vare på kunden i etterkant av kjøpet. Dette fordi det er så mange aktører å velge mellom at kunden fort kan skifte aktør om de føler seg dårlig behandlet. Norrøna har et eget servicesenter på Hvalstad, som tar seg av alt fra kundeservice, reklamasjon osv. 3.3 PESTEL- analyse En PESTEL- analyse er en ekstern analyse som tar for seg politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske, miljømessige og juridiske faktorer som har innvirkning på bedriften. Dette brukes som et grunnlag for å finne ut av hvordan omgivelsene påvirker bedriften, hvilke av 11

18 faktorene som er viktigst nå og i fremtiden og hvordan bedriften kan møte disse utfordringene PESTEL-analyse av Norrøna Sport AS Politiske forhold Politiske forhold som Norrøna må ta hensyn til er blant annet skatt. De må forholde seg til de skattelover og regler som er. Alle norske bedrifter og selvstendig næringsdrivende har en skattesats på 27 prosent. De må i tillegg betale arbeidsavgift og feriepenger til sine ansatte. 3 Norrøna har foreløpig kun egne butikker i Norge og Sverige. De har også planer om å åpne i Tyskland. Dette byr ikke på mye utfordring fra Tysklands side, siden de oppfordrer andre land til direkteinvesteringer. I Tyskland vil utenlandske investorer være beskyttet av de samme regelverket som gjelder for tyske investorer Økonomiske forhold Økonomiske forhold som påvirker Norrøna er blant annet generelt lønnsnivå. For 2014 er det spådd at gjennomsnittslønnstakere i Norge vil få sin lønning økt med 1500 i måneden. 5 Sannsynligvis vil kostnadene øke, og lønnsomheten kan bli mindre dersom prisen og salget holder seg konstant. Rentenivået generelt vil også ha innvirkning. Dette kan for eksempel dreie seg om rente i forhold til å låne penger i banken. Norrøna kommer ikke til å ha så mye påvirkning av rentenivået med det første, siden de har liten gjeld. 2 Strategi- en innføring, 5. utgave Göran Roos, Georg Von Krogh, Johan Roos. 3 (http://www.sunnbedrift.no/2013/05/lavere-skatt-til-bedrifter-og-selvstendig-naeringsdrivende/ ). 4 (http://www.globaltrade.net/f/business/text/germany/investing-the-investment-climate-in-germany.html ) 5 (http://www.dinepenger.no/jobb-og-pensjon/vi-faar-loennsoekning-paa kroner-i-2014/ ). 12

19 3.4.3 Sosiokulturelle forhold De siste årene har det blitt lagt stor vekt på kosthold og trening. Dersom man logger seg inn på blogg.no for en oversikt over de mest populære bloggene i Norge, ser man at mange fokuserer på trening. Dette gjør de blant annet ved å meddele sine treningsvaner, og ikke minst moteriktige treningsplagg. Det er ikke bare bloggerne som fronter treningstøy, men vi ser det stadig vekk i ulike sosiale medier og magasiner. Dagens Næringsliv har i sin avis en egen klubb hvor leserne deres kan registrere treninger, motta treningsprogram, få spesialtilbud på treningsprodukter og aktivitetsreiser. At både antall deltakere i Oslo maraton 6 og birkebeineren har økt, 7 tyder på større aktivitet blant folket. Fokuset på trening kombinert med mote, er en del av omgivelsene som er med på å påvirke Norrøna og deres salg Teknologiske forhold Ser vi oss 10 år tilbake var bruken av internett ikke i nærheten av det den er i dag. Dette gjelder også for bedrifter. Norrøna har også benyttet seg av internett, da de har egen nettbutikk. Nettbutikken har ført til at tilgjengeligheten på varene har økt. Hyppigere og bredere bruk av internett har flere konsekvenser. Blant annet er det opprettet ulike hjemmesider og apper hvor hvem som helst kan si sin mening basert på egne opplevelser. Yelp.no er en slik nettside hvor man kan skrive inn «Norrøna» i søkefeltet, for å se hva folk mener om Norrøna dersom folk har skrevet anmeldelser. Slike tilbakemeldinger fra tidligere kunder kan påvirke nye potensielle kunder Legale forhold I henhold til forbrukerkjøpsloven av 21 juni 2002, paragraf 32 har forbrukeren rett til å heve kjøpet dersom det er en vesentlig mangel til

20 stede. 8 Dette er lovverk Norrøna også må forholde seg til. I tillegg har Norrønas kunder en angrefrist på 14 dager. De må også følge lovverk i forhold til sine ansatte. Det må betales både arbeidsgiveravgift og feriepenger ut ifra de satsene som er gitt. Feriepengesatsen er for de fleste 12 prosent, mens arbeidsgiversatsen utgjør 14,1 prosent Bransjeanalyse (Porter s Five Forces) Det er visse faktorer i omgivelsene som påvirker virksomheten og gir muligheter for å opparbeide seg konkurransefortrinn og ivareta disse. Det vil derfor være aktuelt å stille seg spørsmål om hvem konkurrentene er, hva som gir dem konkurransefortrinn og hvilken posisjon de har i forhold til egen bedrift. Modellen består av fem faktorer knyttet til konkurranseevne. Disse faktorene vil gi oss et innblikk i bransjen bedriften opererer i og har en avgjørende effekt på posisjonen bedriften velger å ha i forhold til konkurrentene. Modellen er et verktøy for å analysere nye inntrengere i markedet, konkurransen mellom eksisterende aktører, press fra substitutter og kundenes og leverandørenes forhandlingsmakt Sverre Faafeng Langfeldt: Strategi en innføring 5. utgave 2010, side

21 Trusler fra nye aktører Leverandørenes forhandlingsmakt Rivalisering blant eksisterende aktører Kundenes forhandlingsmakt Substitutter Figur 3.5: Porters bransjeanalyse 3.6 Bransjeanalyse av Norrøna Sport AS I følge Sporting Goods Intelligence (SGI) er Norge det landet i verden med høyest salg av sportsutstyr. Dette tilsvarer tre ganger mer enn gjennomsnittsalget i Europa. Figur 3.6 Kilde: Sportsbransjens presentasjon 2012, Sportsbransjen i Norge Figur 3.6 viser sportsbransjens utvikling i detaljistomsetning mellom 2004 og Vi ser at bransjen har hatt stor vekst mellom årene 2005 og 2010, for så å flate ut i I 2012 økte salget i bransjen 15

22 med 2,3%. Vi ser at sportsbransjen har tatt til seg markedsandeler fra tekstil- og skobransjen Trusler fra nye aktører i markedet Det hender stadig at nye aktører prøver å komme seg inn i sportsbransjen. Ved stor bruk av ressurser prøver de å kapre markedsandeler fra de allerede eksisterende aktørene. Etableringstrusselen i bransjen avhenger av hvilke etableringshindre som er der. Dette er en bransje med høy konkurranseintensitet. Norrøna på sin side har uttrykt overfor Dagens Næringsliv at de ikke ønsker å selge sine produkter til XXL og G-Max, da de ikke ønsker å ta del i den heftige priskrigen de har. 12 Det kan være en viss nasjonalfølelse hos nordmenn, ved at de ønsker produkter fra de kjente norske bedrifter de er vant med. Nettopp på grunn av dette kan det være vanskelig for utenlandske sportsaktører å penetrere det norske markedet. De aktørene med størst markedsandeler er store og handler derfor i store kvanta. Større kvanta reduserer enhetskostnaden. Dersom slike fordeler eksisterer må nye aktører starte stort, eller leve med kostnadsulempene. Samtidig har stordriftsfordelene i bransjen blitt mindre på grunn av internett. Internett muliggjør det å bestille substituerbare produkter fra bedrifter som bare finnes på nettet, uten noen fysiske lokaler. Breddefordeler kan også eksistere for de større aktørene. Dette vil være kostnadsbesparelser som oppstår ved at de har flere typer produkter, ved at produksjonsutstyr kan anvendes i flere av produktene. 11 oppsummert.pptx&ei=oulwu8xbl-rd4gtuqidobg&usg=afqjcnhxu8zjmermdvatwujken9q1r3fya Dagens Næringsliv

23 Det å etablere seg i sportsbransjen vil kreve store investeringer. Ettersom dette er en sterkt konkurransepreget bransje blir prisene stadig presset nedover. En ny aktør på markedet må enten være i stand til å konkurrere på de områdene de eksisterende aktørene er sterke på, eller komme med innovasjoner som dekker behov som ikke er dekket tidligere. Nye aktører vil mangle kunnskap og erfaring, noe som vil være en stor kostnadsulempe. Jo mer erfaring en bedrift har med produkter, jo mindre blir disse kostnadene. Kunnskap og erfaring kommer bare med tiden, så dette er noe enhver nyetablerte må ta hensyn til. Når det gjelder lokalisering av bedriften, vil det være mindre utvalg for en nyetablerer, da de beste plasseringene for å redusere distribusjonskostnader allerede er tatt. Det er en klar barriere for nye aktører. På internett er det lettere å få adgang til distribusjonskanaler. En ny aktør kan lett skape et godt navn og omdømme ved å markedsføre seg på riktig vis. Ved bruk av internett når aktøren ut til det internasjonale markedet raskt, med betydelig lavere kostnadsforbruk. Dette utelukker også kostnadene for fysiske salgslokaler og personell Konkurranseintensitet blant etablerte aktører Bransjen er preget av mye konkurranse mellom aktørene, bedriftene kjemper stadig om kundene. Sterk konkurranse fører til priskrig, de prøver å tilby mest mulig for pengene. Samtidig er det slik at ikke alle bedrifter ønsker å delta i priskrigen, disse bedriftene har opparbeidet en merkevare og fått tillit fra kundene. Markedsandelen per kjede i Norge er G-sport/Gmax 24%, XXL 20%, Sport1 17%, Intersport 11%, Andre 9%, MX-sport 8%, Stadion 7% og Coop 4%

24 Utvikling per kjede (Antall butikker) Figur (1) Kilde: Sportsbransjen presentasjon 2012 Figur (1) viser at G-sport har redusert antall butikker fra 209 i 2006 til 179 i De andre kjedene derimot ligger på omtrent samme butikkantall. XXL økte antall butikker fra 6 i 2006 til 18 i Alt i alt har antall butikker bitt redusert, mens omsetningen i hver butikk har økt. Nøkkeltall per kjede Figur (2) Kilde: Sportsbransjen presentasjon 2012 (Alle tall per ) 18

25 Av figur (2) ser vi at XXL har størst omsetning per butikk, dette fordi de har få, men store butikker i forhold til de andre kjedene. G- sport/g-max har størst total omsetning, tett etterfulgt av XXL. Differansen i markedsandeler blant disse to kjedene er kun 4 % - poeng. Vi ser på Swix, Bergans, Helsport og Haglöfs som noen av Norrønas hovedkonkurrenter i Norge, og vil derfor utføre en konkurrentanalyse av disse bedriftene. Konkurrentanalysen er å finne på neste side. Swix gjør det godt innen salg av tøy til flere langrennslag. Bavac, et av varemerkene til Swix, konkurrerer på pris. Dette kan føre til at Norrøna taper kunder som fokuserer mer på pris fremfor kvalitet. 14 Bergans er helt klart en konkurrerende bedrift for Norrøna. Merket er godt kjent hos det norske folk. Både Norrøna og Bergans selger bekledning og ryggsekker, begge sponser i tillegg flere ekspedisjoner som en måte å teste kvalitet på produktene. Helsport har også en sterk posisjon. De selger mye innen sportsutstyr, og gjør det godt. Det at de kun har forhandlere i Norge kan gjøre at Norrøna stiller sterkere med sin internasjonale markedsposisjon. Det svenske selskapet Haglöfs er en annen konkurrerende bedrift. De satser i likhet med Norrøna på å levere produkter i ypperlig kvalitet. Likevel kan Norrøna ha et fortrinn på det norske markedet, grunnet norsk nasjonalisme. Det er mulig situasjonen er den samme for Norrøna i Sverige. Flere av disse konkurrentene har et større produktsortiment enn Norrøna og når dermed ut til flere kunder. Bergans ser ut til å være en av de sterkeste konkurrentene på det norske markedet

26 Swix Bergans Helsport Haglöfs Styrker - Swix er et veletablert merke blant den norske forbrukeren. - De selger produktene sine i flere land. - Drevet suksessfullt i over 60 år. - Har et stor fokus på å bevare miljøet. Skismøringen deres er ikke skadelig for miljøet og inneholder ingen giftige stoffer. Svakheter - Hovedvekt på skismøring, ikke like kjent som distributør av klær. - De har produksjon i Norge, hvilket er kostnadskreven de. 15 Styrker - Har stort utvalg av produkter - Bergans har mange trofaste kunder - Har et bredt produktsortim ent som treffer mange målgrupper Svakheter - Har mange produkter, som ikke alle er like lønnsomme 15 Styrker - Mottatt designprise r - Har vært på markedet i over 60 år - Blir ansett som Skandinavi as ledende produsent av telt og sovepose Svakheter - Er kjent for salg av telt og soveposer, men ikke like kjent for salg av bekledning - De har kun forhandlere i Norge, som kan gjøre at de går glipp av muligheter internasjon alt Styrker - Vært på markedet i 100 år - Har stort fokus på å levere sterk kvalitet - Opererer i mange land Svakheter - selger produkter som kan anvendes i flere situasjoner. Det er ikke nødvendig vis at det er den mest lønnsomme strategien. Eksempelv is kan det føre til at kundene ikke kjøper jakker til flere sesonger, men heller bruker den samme jakken. 20

27 3.6.3 Press fra substitutter Generelt finnes det mange substitutter til å drive med sport. I stedet for å spille fotball, kan en velge å bruke sine penger og tid på å spille dataspill, spise, se på tv, høre på musikk og liknende. Samtidig ser vi et større fokus på kropp og helse i dag. Det er stadig flere kjente ansikter som promoterer en sunn livsstil. Blant annet Norges største blogg «fotballfrue». 16 Dette er det mange som har blitt påvirket av, substituttene som er nevnt overfor blir da ikke like truende. Derimot finnes det andre mer truende substitutter. Flere og flere av kleskjedene som blant annet Hennes og Mauritz og Cubus har begynt å selge sportsutstyr langt billigere. For eksempel koster en treningstights hos Cubus ca. 250 kr, mens en treningstights fra Nike koster ca. 600 kr. For den prisbevisste vil valget da falle på Cubus. Annet tøy vil også være substitutter for sportstøy. Spesielt vil annet «stretchy» tøy være et substitutt, ettersom stadig flere og flere bruker sportstøy som hverdagsplagg. 17 Sportsutstyr vil ha substitutter som alternative treningsmetoder og andre underholdningsmetoder. Det er i hovedsak internett og internasjonale merker og produkter som er substituttbare produkter til sportsutstyr, disse fører til press og konkurranse Kundenes forhandlingsposisjon Ettersom det de siste årene har blitt en trend å holde seg sporty, har aktørene tatt hensyn til dette i sin tilnærming i markedet. I tillegg har bransjens økte kunnskap ført til vekst i salget. Bedriftene har blitt flinkere til å forstå forbrukerens behov, og tilpasse seg disse. Økt omsetning kan føre til økt konkurranse, som igjen fører til priskrig. De ulike tilbyderne prøver å kapre kundene ved å tilby et

28 stort utvalg av produkter, samt å bruke pris som virkemiddel. Når flere av aktørene senker prisene, vil kundene komme best ut. Kundene har mye informasjon tilgjengelig. De kan ved enkle museklikk logge seg inn på ulike nettsider for å sammenligne priser, se på tilbakemeldinger fra kunder, lese forbrukertester og liknende. Dette er med på å styrke kundenes forhandlingsposisjon ettersom de lett kan velge og vrake blant tilbyderne. 18 Tilbyderne kjemper om de samme kundene, noe som gjør at de må tilfredsstille kundenes preferanser bedre enn konkurrentene. Tilbydernes forhandlingsmakt blir dermed svekket ved at det er kundene som velger om de vil handle hos den ene eller den andre aktøren. I tillegg til at de ulike aktørene i den norske sportsbransjen konkurrerer med hverandre, har de også internasjonale aktørene å forholde seg til. Ved et enkelt googlesøk finner vi flere tilbydere av sportsutstyr som frakter til Norge. 19 De aktørene som ikke ønsker å ta del i priskrigen, prøver å kapre kunder ved å bygge opp en sterk merkevare. Dersom de klarer å bygge opp en anerkjent merkevare som kundene etter hvert blir trofaste mot, vil kundenes forhandlingsmakt svekkes. Videre må disse bedriftene fokusere på god kvalitet og service slik at de kan bygge opp en relasjon med sine kunder, slik at kundene ikke er like prisfølsomme og kommer tilbake for gjenkjøp. Hos slike bedrifter mister kundene makten til å forhandle på pris, mens kvalitet og service er avgjørende Leverandørenes forhandlingsposisjon Norrøna har flere av sine leverandører i lavkostland, da dette er mest lønnsomt. Hvor stor forhandlingsmakt Norrøna har overfor disse https://www.google.com/search?espv=210&es_sm=93&sclient=psyab&q=sportclothes+shipping+to+norway&btng=#q=sport+clothes+shipping+to+norway&sp ell=1 22

29 fabrikkene, kommer an på hvor store kunder Norrøna er for disse. For eksempel handler Adidas i større kvanta enn Norrøna og vil dermed ha en større forhandlingsmakt overfor leverandørene sine. 20 De fleste bedrifter benytter seg av it- tjenester. Dette gjør det enklere å sammenligne priser, som vil gi dem en større forhandlingsmakt overfor sine leverandører. De kan lettere forhandle på pris og eventuelt true med å bytte leverandør på bakgrunn av dette. Ansatte er også bedriftens leverandører, da bedriften er avhengig av disse for daglig drift. Hvor mye makt ansatte har avhenger av hvilken posisjon de har i bedriften. Ansatte med høyere stillinger har mer makt enn de på lavere plan. Det kreves ingen utdanning for å være butikkmedarbeider, som gjør at Norrøna lett kan bytte ut arbeidskraft. Samtidig er det mange bedrifter som har tilsvarende kvalifikasjonskrav som en butikkmedarbeider hos Norrøna. Dette gjør at de ansatte lett kan si opp ved misnøye på arbeidsplassen. 3.7 Oppsummering ekstern analyse Etterspørsel etter Norrønas produkter avhenger av kundens preferanser. De siste årene har vi sett en økende trend til å holde seg i form. Dette er positivt for Norrøna, ettersom det er mennesker med en aktiv livsstil som er målgruppen. Sportsbransjen i Norge er et tilnærmet oligopol med få store kjeder som dominerer. Det største hindret for å komme seg inn i bransjen er det høye kapitalbehovet, og merkelojalitet blant eksisterende kunder da dette er en stekt konkurransepreget bransje. Det er derfor middels til høy barriere for å etablere seg her. Det finnes mange substitutter, men ikke alle er like sterke. Kundene har en middels til sterk forhandlingsposisjon, da de har mye informasjon tilgjengelig og lett kan bytte leverandør. Leverandørene på sin side har en lav til middels forhandlingsposisjon, da det avhenger av størrelsen

30 Dette er dermed en utfordrende bransje å etablere seg i, med tanke på den høye konkurranseintensiteten. Lønnsomheten reduseres stadig for de som konkurrerer på pris, mens lønnsomheten kan være sterkere for de som konkurrerer på merkevarebygging. 3.8 SWOT-analyse SWOT- analyse brukes for å identifisere nøkkelfaktorer. Her ser man på styrker og svakheter innad i organisasjonen, og muligheter og trusler i organisasjonens omgivelser. Det blir foretatt en SWOTanalyse for å se på til hvilke grad bedriftens nåværende strategi er tilstrekkelig, og hvordan bedriften skal møte forandringene i omgivelsene sine på best mulig måte med utgangspunktet i de styrker og svakheter den har. SWOT-analysen består av fire faktorer, organisasjonens sterke (Strenghts) og svake (Weaknesses) sider og muligheter (Opportunities) og trusler (Threats). 21 SWOT- analysen er å finne på neste side. 21 Strategi en innføring, s

31 Intern analyse Styrker Design - Har kontroll over eget design, men har leverandører som produserer for seg så de slipper å ta på seg kostnader ved å eie egne fabrikker. Vekst - Hatt god vekst de siste årene. - Omsetningen har økt Kvalitet - Kvalitetssikret ved å teste ut produktene i felten. Samfunnsansvar - Bruk av økologiske materialer - Opptatt av etisk handel - Opptatt av dyrenes rettigheter Merkelojalitet - Bygget opp et fint omdømme - Kjent brand/merkenavn - Høy lojalitet i Norge, Norsk bedrift Svakheter Fabrikkarbeidere - Vet ikke helt sikkert hvordan fabrikkarbeiderne blir behandlet, da fabrikkene ikke eies av Norrøna. Markedsføring - Når ikke ut til det største publikum ved markedsføringsmetoden sin. - Flere av konkurrentene er intensive med markedsføringen sin, og når muligens ut til et større publikum. Produkter - Veldig liten produktportefølje sammenliknet med sine konkurrenter. Priser - Høye priser i forhold til konkurrenter Ekstern analyse Muligheter Vekst - Kan vokse seg større ved åpne flere butikker og selge hos flere forhandlere. - Kan vokse mer internasjonalt Produkter - Utvide produktsortiment sitt for å nå frem til flere kundegrupper - Utvikle nye produkter Trusler Konkurrenter - Det er vanskelig å forutsi hva konkurrentene kommer til å gjøre. Dersom konkurrenter med lik oppfattet kvalitet som Norrøna senker prisene kraftig, vil dette påvirke Norrøna. - Norrøna sitter ikke på noen kritiske ressurser, som vil si at alle med god nok kapital, kan få en fot innenfor markedet. Trender - Norrøna er avhengig av kundene, og deres preferanser. Trender i markedet varierer ofte, og har stor innvirkning på kundene og deres valg. 25

32 4. Finansiell Analyse Den finansielle analysen vil bli delt i tre: (1) Analyse og justering av finansiering -, investering -, og driftsaktiviteter, (2) Analyse av finansiell risiko og lønnsomhet, og (3) Prospektiv analyse. 4.1 Analyse av regnskaper Det er to former for regnskapsanalyse: intern og ekstern. Den eksterne blir ikke like grundig analysert som den interne, da det ikke er tilstrekkelig med tilgjengelig data. Jo mer interne data analytikerne disponerer, desto bedre rustet vil de være til å kunne foreta en analyse. Ettersom dette er en objektiv analyse, begrenser vi oss til å kun benytte oss av årsrapporten. Årsrapporten er et viktig verktøy for å undersøke selskapets historikk, samt dens nåværende situasjon. Med utgangspunktet i årsrapporten kan vi estimere fremtidige inntekter. Den historiske utviklingen er i tillegg et viktig verktøy for beregning av selskapets verdi Regnskapsprinsipper og Regnskapsmateriale De grunnleggende regnskapsprinsippene har tre ulike rett; gjeldende rett, EØS- rett og IFRS. Gjeldende rett må følges av transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og forsiktighetsprinsippet. IFRS (The International Financial Reporting Standard) må brukes. I tillegg drøftes kvalitative krav til regnskapsinformasjon som forståelighet, relevans, pålitelighet og sammenlignbarhet. 4.2 Analyse av lønnsomhet, Resultat- og Balanseregnskap Analyse av Resultatregnskap Regnskapet er reformulert for å muliggjøre reflekteringen lettere, slik at driftsinntektene og kostnadene kommer tydeligere frem (Vedlegg 26

33 2). Fra 2003 til 2008 har salgsinntektene hatt en årlig økning på mellom 3 og 19 %. Finanskrisen i 2008 resulterte i en nedgang i salgsinntektene på 7% i I 2010 kom Norrøna seg på bena igjen, og salgsinntektene hadde en økning på mellom 20 og 44% fra 2010 til Av årsrapporten for 2011 og 2012, ser vi at salgsinntektene økte både lokalt og utenlands i denne perioden (Vedlegg 9). Økning i salgsinntektene i etterkant av finanskrisen, kan ha sammenheng med at de relanserte sin designerprisvinnende Gore-Tex pro shell jakke i Andre grunner kan være samfunnsansvaret de har tatt på seg ved miljøvennlig produksjon og utarbeidelse av gode arbeids- og miljøforhold for sine leverandører. 23 En tredje faktor kan være den sosiokulturelle endringen i samfunnet i form av et større sunnhetsfokus. Av regnskapet ser vi at kostnadene har økt i takt med inntektene. Varekostnadene hadde i perioden 2003 til 2012 en vekst på mellom 11 og 29 %, med unntak av I 2011 økte varekostnaden med 43 %. En medvirkende årsaken kan ha vært relanseringen av sykkelkolleksjonen. For å analysere resultatregnskapet grundig, kreves ytterligere informasjon om selskapets lønnsomhet, likviditet og soliditet. Dette vil vi nå se nærmere på Lønnsomhet Lønnsomheten kan analyseres ved å ta utgangspunkt i de generelle krav til lønnsomhet. For så å vurdere det i forhold til bedriftens strategiske situasjon. Videre må man undersøke utvikling i lønnsomheten de ti siste årene. Her må det også tas hensyn til generelle utviklingstendenser i bransjen. Til slutt må det undersøkes hvilke forhold som har innvirkning på bedriftens lønnsomhet. Med dette er vi bedre rustet til å vurdere selskapets fremtidige utvikling. 22 https://www.norrona.com/nb-no/om-norrona/norronas-historie/ https://www.norrona.com/nb-no/om-norrona/corporate-social-responsibility/

34 Norrønas driftsresultat har i forhold til 2003 hatt en nedgang i perioden 2004 til De hadde en økning i 2008, mens det i 2009 var en mindre nedgang. I 2010 gikk det bedre og driftsresultatet økte, og var på sitt toppunkt i Bedriften overlevde finanskrisen ved å strategisk satse på styrking av merkevare. De sa opp avtalen med Gresvig: for å unngå å ta del i priskrigen og heller rette fokuset mot merkevarebygging. 24 I tillegg åpnet de i 2009 en ny butikk i Oslo. For å se på Norrønas lønnsomhet, beregnes resultatgraden og totalrentabiliteten. De anvendte formlene er: Resultatgrad % = Driftsresultat+ Finansinntekter * 100 Driftsinntekter Totalrentabilitet % = Ordinært resultat før skatt + rentekostnader *100 Gjennomsnittlig totalkapital 40% 35% 30% 25% Resultatgrad Totalrentabilitet 20% 15% 10% 5% 0% Figur 4.2.1: Resultatgrad og totalrentabilitet 25 I forhold til 2003 hadde resultatgraden en reduksjon mellom 2004 og I 2008 lanserte de en ny kolleksjon, som kan være grunnen til økningen dette året. Økt varekostnad førte igjen til nedgang i 2009 og 24 (24.feb.2014) 25 Resultatgrad og totalrentabilitet- tabell, Nøkkeltall fra Purehelp.no

35 reduksjon i resultatgraden. Økningen i varekostnaden kan skyldes lanseringen av Lyngen- og Svalbardkolleksjonen samme år. Nye produkter og ny salgsteknikk gjør at Norrønas resultatgrad var bedret i etterkant av finanskrisen. I 2012 var resultatgraden på ca. 13%, som betyr at bedriften hadde 13 øre av hver salgskrone til dekning av renter og overskudd. Figur viser at totalrentabiliteten økes ved økt resultatgrad. Totalrentabiliteten viser avkastning på selskapets egenkapital og er vanlig å se i forhold til renter eller andre investeringer. Norrønas totalrentabilitet er over 12% fra 2009 frem til 2012, som vil si at de har en god inntjening i perioden Analyse av Balanseregnskap Arbeidskapital Sum omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld Arbeidskapital Figur:4.2.2: Analyse av Arbeidskapital Bedriftens arbeidskapital økte i 2009, som følge av at den kortsiktige gjelden gikk ned. Vi ser av regnskapet at betalbar skatt i 2009 var på 0, hvilket har resultert i redusert kortsiktig gjeld. 29

36 Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Figur:4.2.3: Sammenligning av varige driftsmidler mellom årene Bedriften opplevde en økning i varige driftsmidler i 2006 og 2007, på grunn av lanseringen av Lofotenkolleksjonen og 29-kolleksjoner til fjørå og bitihorn i Maskiner og anlegg er blitt redusert mellom 2008 og 2011, da de ikke har noen bokført verdi Finansieringsanalyse Analyse av Finansieringsstruktur For å sammenlikne bedriftens årlige finansieringsstruktur, lager vi finansieringsskjemaer som vist i vedlegg 3. De mest likvide omløpsmidlene i forhold til totalkapitalen øker fra 19% i 2008 til 56% i Mens anleggsmidlene, kundefordringene og varebeholdningen i prosent av totalkapitalen er redusert i samme periode. Vi ser dermed en positiv fordeling av eiendelene. Tall for kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og egenkapitalen er å finne nederst i tabellen. I 2012 utgjorde egenkapitalen 57%, som er en økning fra 35% i Vi ser også at langsiktig gjeld i prosent er redusert. 30

37 Norrøna er hovedsakelig finansiert med egenkapital. Det ser derfor ut til at det er et godt forhold mellom anskaffelse og anvendelse av midler i selskapet. For å vurdere bedriftens finansieringsstruktur, er soliditeten et viktig element Soliditet Egenkapitalprosenten viser hvor stor del av totalkapitalen eller eiendelene som er finansiert med egne midler. I tillegg forteller den hvor mye av kapitalen bedriften kan tape før det påvirker fremmedkapitalen. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Egenkapitalprosent Figur (1): Egenkapitalprosent i forhold til totalkapital Egenkapitalprosenten har holdt seg jevn frem til De to siste årene har den økt, som tyder på at selskapets soliditet har økt. Når en snakker om soliditeten, er det viktig å se på gjeldsgraden. Gjeldsgrad viser hvor stor gjelden er i forhold til egenkapitalen. 31

38 2,50 Gjeldsgrad 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Figur (2): Gjeldsgrad Gjeldsgraden til bedriften har hatt en årlig nedgang, som tilsier at soliditeten har økt. Vanligvis er det en klar sammenheng mellom finansiering og likviditet. Hvis finansieringen er god, blir likviditeten tilfredsstillende Likviditet Som nevnt er Norrøna for det meste egenkapitalfinansiert. Dette kan være en ulempe for likviditeten, noe vi skal undersøke nærmere. Likviditetsgrader Likviditetsgrad 1 (L1) er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. L1 forteller om bedriftens evne til å betale sin gjeld etter hvert som den forfaller. En tommelfingerregel for at likviditeten er god er at omløpsmidlene minst er dobbelt så store som den kortsiktige gjelden. (Kinserdal, s.176). Likviditetsgrad 2 (L2) er forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld. (Kinserdal, s.176). Likviditetsgrad 3 (L3) er et forhold mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld. L3 brukes for å se på bedriftens evne til å betale sine kreditorer. 32

39 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 3 1,00 0,00 Figur 4.3.3: Likviditetsgrad 1, 2 og 3 L1 for Norrøna er større enn 2 i årene 2003 til L2 er større enn 1 i samme periode, med unntak av Det ser ut til at Norrøna har god likviditet. For å bekrefte dette, beregnes debitors og kreditors kredittid. Debitors og kreditorers kredittid spiller også inn når man ser på likviditeten. Formlene er vist nedenfor, og beregningene er å finne i vedlegg 3. Debitors gjennomsnittkredittid = {[(Kundefordring + kontanter)/2 / kredittsalg]} *365 Kreditors kredittid = (gjennomsnitt leverandørgjeld/varekjøp)* Norrønas kredittid Debitors gjennomsnitt kredittid (Dager) Kreditors kredittid (Dager) Figur 4.3.4: Debitors gjennomsnittlig kredittid og kreditors kredittid 33

40 Ved beregningen av debitors kredittid forutsettes det at 90% av salgsinntektene før 2009 er på kreditt, og 80% etter Dette fordi omsetningen har økt fra Når kreditorers kredittid skal beregnes, forutsettes det at all varekostnad er på kredit og at det ikke finnes noe kjøpeutbytte. I figur ser vi at på grunn av finanskrisen har debitors kredittid økt betydelig, mens kreditors kredittid har hatt en reduksjon mellom 2009 og Fordi selskapet var likvid, klarte de å gi debitorene lengre kredittid for å overleve finanskrisen. Som vi ser er likviditetsgradene for 2012 tilfredsstillende. Foreløpig har ikke selskapet problemer med å betale kreditorene sine. Samme år var debitorenes kredittid 30 dager lengre enn kreditorenes kredittid. Dette kan muligens gi Norrøna problemer med å betale kredittgjelden sin i fremtiden. Vareforbruket holder seg uendret i forhold til salgsinntektene. Muligens har de opparbeidet seg gode avtaler til sine leverandører. Fra 2009 til 2012 har kontantbeholdningen økt. Som vi ser av årsrapporten, er dette fordi de har brukt overskuddet til å reinvestere. Kundefordringene har også holdt seg stabile frem til Fra 2008 til 2012 økte kundefordringene fra 8 til 19%. For å redusere dette kan de endre kredittiden til kundene. Egenkapitalen har økt årlig, mens kortsiktig og langsiktig gjeld har sunket fra På bakgrunn av dette kan vi si at Norrøna er i en god økonomisk trend. 34

41 4.4 Prospektivt Analyse Kontantstrøm Analyse Kontantstrømanalyse Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resutlat før skatt Periodens betalte skatt Avskrivninger Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i skyldige offentlige utgifter Endring i annen kortsiktig gjeld Endring i andre fordringer Endring i konsern fordringer Netto konatantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Netto endring i kassekreditt Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Operasjonelle aktiviteter I den reformulerte kontantstrømmen på forrige side, ser vi at for operasjonelle aktiviteter hadde Norrøna i tre av årene større kontantutstrømning enn kontantinnstrømning. Vi så en økning i kunde- og andre fordringer og varelager i 2005, mens annen kortsiktig gjeld for samme år var redusert. I 2007 hadde vi igjen en økning i 35

42 kunde- og andre fordringer og varelager. Annen kortsiktig gjeld hadde en betydelig reduksjon i Norrøna nedbetalte en stor del av annen kortsiktig gjeld i årene 2011 og Investeringsaktiviteter Norrøna gjorde store investeringer i perioden 2004 til Årene etter det og frem til 2011 tjente bedriften inn inntekter fra disse investeringene. I 2012 valgte Norrøna igjen å investere penger i prosjekter. Norrøna åpnet sin første butikk i Oslo i Året etter åpnet de sitt første outlet. Dette kan være relatert til investeringen som ble foretatt i Investeringene som ble gjort i 2012 kan muligens skyldes deres planer om å åpne egne butikker i Tyskland som nevnt i verdikjedeanalysen. Finansieringsaktiviteter I 2008 hadde Norrøna over 34 millioner i langsiktig konserngjeld, mye av dette ble nedbetalt i løpet av I 2010 var gjelden i underkant av 8 millioner. Norrøna tok opp øvrig langsiktig gjeld i 2009, den hadde en stor oppgang i 2010, før den igjen holdt seg stabil i årene etter Trendanalyse Ved en trendanalyse, kan man lett oppdage svakheter og problemer i bedriften. Det er heller ikke tidskrevende, ettersom man kan se tallene direkte fra de enkelte regnskapspostene. Trendanalysen kan gi et innblikk i bedriftens nåværende og fremtidige situasjon. Se vedlegg 4 for trendanalyse. En kan se at salgsinntektene har hatt en sterk økning de to siste årene, hvilket er positivt. Likevel kan det være grunn til å undersøke om kapitalstrukturen i bedriften er i stand til å møte ekspansjonen til blant annet Japan og Tyskland. 36

43 Varekostnadene har holdt seg uendret i forhold til salgsinntektene. Fra 2009 til 2012 har kontantbeholdningen økt. Som vi ser av årsrapporten, er dette fordi overskuddet er brukt til reinvestering. Kundefordringene har også holdt seg stabile frem til 2008, og fra 2008 til 2012 økte de fra 8 til 19%. Egenkapitalen har økt årlig, mens kortsiktig og langsiktig gjeld har hatt nedgang siden En trendanalyse vil aldri være en fullkommen regnskapsanalyse, fordi den ikke forklarer i detalj. Tallene i regnskapet er oppgitt, uten at vi vet grunnen bak dem (Tellefsen, s.667). Vi kan for eksempel få oppgitt at salgsinntekten har gått opp, uten å vite om det er grunnet økt volum eller pris Risikoanalyse For å predikere Norrønas fremtid, skal vi utføre en risikoanalyse. Dersom inntektene går ned, øker risikoen for konkurs. Om økonomien er i en nedgangskonjunktur, vil bedriften være svært risikoutsatt. Forretningsrisikoen er dermed avhengig av etterspørsel etter selskapets produkter. Uavhengig av driften, må bedriften dekke sine faste kostnader. Den største risikoen ligger dermed i de faste kostnadene. For å analysere de faste og variable kostnadene, er det viktig å kjenne til selskapets kostnadsstruktur. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er faste og variable kostnader. Vi kommer til å analysere kostnadsstrukturen av de faste og variable kostnadene ved bruk av publiserte årsrapporter, dermed vil vi ikke få et komplett bilde av Norrønas risiko. Forretningsrisikoen vil bli vurdert ved å se på dekningsgrad i prosent og driftsgearings-effekten (OLE ratio). 37

44 Dekningsgrad Dekningsgraden forteller hvor mye av salgsinntektene som er igjen til dekning av faste kostnader og til eventuelt overskudd. Formelen vi bruker er: Dekningsgrad % = [( Salgsinntekter Summen av variable kostnader)/salgsinntekter ] * % Dekningsgrad 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 4.4.3: Dekningsgrad i prosent Dekningsgraden er på ca. 30%. Dermed er det 30% igjen av salgsinntektene til dekning av faste kostnader. Dersom de faste kostnadene utgjør mer enn 30%, er risikoen stor og vil medføre finansieringsproblemer. Ved beregning av driftsgearings-effekten (OLE ratio ) vil vi få en bedre forståelse av bedriftens risiko. 38

45 Driftsgearingeffekt (Operating Leverage Effect ratio) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Faste kostnader/ Total kostnader Sum driftsmidler / Sum anleggsmidler Sum gjeld /( Sum ømløps+fordringer) Figur 4.4.4: Driftsgearingeffekt Det kommer frem fra figur at forholdet mellom faste og totale kostnader er lavere enn 30%. Det vil si at Norrøna har kontroll på sine faste kostnader. De faste og variable kostnadene skal sammenlignes for å finne ut hvor stor andel de faste kostnadene utgjør. Forholdet mellom totale driftsmidler og totale anleggsmidler har økt med ca. 20% fra 2010 til Dette fordi de immaterielle anleggsmidler (utsatt skattefordel) har hatt en signifikant nedgang i Driftsanleggsmidlene er også redusert som følger av at bedriften ikke har hatt nye investeringer i anleggsmidler og dermed redusert avskrivningene. Forholdet mellom total driftsgjeld og total driftseiendeler er redusert fra Norrøna har derfor mindre gjeld enn driftseiendeler. Dette kan tyde på at de har større inntjening, og trenger mindre lån. Mindre gjeld i forhold til eiendelene reduserer risikoen. Ved å se på driftsgearingseffekten i figur 4.4.4, ser vi at Norrøna ikke har investeringsrisiko eller finansieringsrisiko. For å sikre dette, beregnes sikkerhetsmarginen. 39

46 Sikkerhetsmargin prosent (Break-even sales) For å beregne sikkerhetsmargin i prosent brukes formelen nedenfor: Sikkerhetsmargin i prosent = {[Summen av driftsinntekter Faste kostnader)] / Summen av driftsinntekter} 100% Sikkerhetsmargin prosent (Breakeven sales) 80% 60% 40% 20% 0% Figur: 4.4.5: Sikkerhetsmargin prosent Fordi Norrønas sikkerhetsmargin ligger på omtrent samme nivå alle ti årene, viser det et stabilt forhold mellom inntjeninger og faste kostnader. Det vil si at de faste kostnadene reduseres når inntekten går ned. Kostnadsstruktur er god, som gjør at de klarer å opprettholde sikkerhetsmarginen. 40

47 4.5 Sammenlignbare bedrifter Egenkapitalprosent I følge er Norrøna, Bergans, Helsport, Haglöfs og Swix blant de ledende leverandørene av sportsutstyr i Norge. 26 Vi skal derfor sammenligne Norrøna med disse bedriftene. I figur finner vi en oversikt over egenkapitalprosenten til de ulike bedriftene fra 2003 til Norrønas egenkapitalprosent ligger mellom 30 og 40%, med unntak for de to siste årene; hvor den er på mellom 50 og 60%. I 2012 hadde Helsport, Norrøna og Swix egenkapitalprosent på mer enn 50, som gjør dem til de sterkeste i industrien. Helsport har størst egenkapitalprosent på 60, etterfulgt av Norrøna på andre plass. ( % ) Norrøna Bergans Helsport Haglofs Swix Figur: 4.5.1: Sammenligning av bedriftenes egenkapitalprosenter 26 (Lese dato ) 41

48 4.5.2 Return on Capital Employed (ROCE ) Ved å se på Return on Capital Employed- forholdet kan man se hvilke bedrifter som har høyest kapitalavkastning. ROCE blir beregnet etter formelen nedenfor. For beregninger, se Vedlegg 3. ROCE = Resultat før skatt / (Sum eiendeler Sum kortsiktig gjeld) I originalformelen brukes det resultat etter skatt og renter i telleren. Grunnet manglende forklaring om finansposter i de andre bedriftenes offentlige årsregnskap bruker vi her resultat før skatt. Vi antar dermed at det ikke er noe forskjell på resultat før og etter skatt. 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 ROCE (Norrøna) ROCE(Bergans) ROCE (Helsport) ROCE (Haglofs) ROCE (Swix) 0,00-0, ,00 Figur: 4.5.2: Sammenligning av bedriftenes ROCE De fleste bedriftene har i 2012 en lav avkastning, med unntak av Haglöfs og Norrøna (se Figur 4.5.2). Norrøna har et stabilt ROCE %, men sammenliknet med Bergans og Helsport er den betydelig lavere. Det har vært store svingninger i ROCE % mellom 2004 og 2007, for så å øke i slutten av Dette tyder på at økning i salget skyldes økning i salgspris. Som nevnt tidligere har de bevisst satset på å bemerke produktenes gode kvalitet. De er flinke til å beholde gamleog ta nye markedsandeler, og har hatt en årlig økning i inntektene fra og med

49 4.6 Oppsummering av finansanalysen Den finansielle analysen viser at Norrøna er en lønnsom bedrift fordi de har større inntekter enn kostnader. Vi ser at Norrøna har hatt økning i omsetningen sin, både på det lokale og det internasjonale markedet. Samtidig har gjelden blitt redusert fordi bedriften har hatt gode resultater og dermed vært i stand til å nedbetale større sum av gjelden. Bedriften har en god finansieringsstruktur, den er finansiert med mer egenkapital enn gjeld. Egenkapitalprosenten har holdt seg tilnærmet stabil og i 8 år, for så å øke ca. 50% de to siste årene. Dette er en mye høyere egenkapitalprosent sammenliknet med tilsvarende tall i tidsperiode på 10 år for de andre bedriftene, som har hatt store svingninger i egenkapitalprosenten. Norrøna er en solid bedrift med god likviditet og lønnsomhet. Til tross for at bedriften har en lenger kredittid til kreditorene sammenliknet med deres debitorers kredittid har det ingen påvirkning på deres likviditet, da de har veldig god inntjening. Det har vært en økning i ROCE prosenten fra 2009 og frem til 2012, dvs. bedriften har bedre avkastning. For de samme årene har ROCE prosenten hos konkurrentene hatt en betydelig reduksjon. Dette kan tyde på at bedriften er i positiv utvikling. Når det gjelder å nå ut til det internasjonale markedet, vil Norrøna møte på mye konkurranse, og dermed kan det være at slike investeringer vil vise seg å være mindre lønnsomme. På det internasjonale markedet må Norrøna konkurrere med store bedrifter med kjente merkenavn og renomme som for eksempel Nike og Adidas. Å finne nisjemarkeder i utlandet og rettet fokuset på dem, kan være lønnsomt for bedriften. I slike nisjemarkeder vil det være kvaliteten og designet på produktet som er med på å bygge merkevaren. 43

50 5. Prognoseperioder: Dette kapittelet vil omfatte en gjennomgang av prognoseperioden som er lagt til grunn for verdivurderingen av Norrøna. Det vil bli forklart hvilke forutsetninger som er tatt med hensyn til videre vekst og utvikling, i forhold til resultat- og balanseposter. I følge Koller et al. (2010) er den anbefalte prognoseperiode på mellom 10 og 15 år. Dette gjelder særlig sykliske selskaper eller for de som opplever sterk vekst. Ut fra forfatterens definisjon av sterk vekst, er Norrøna en bedrift med mindre vekst. Dermed velges en prognoseperiode på 10 år. 5.1 Resultatposter Driftsinntekter Koller et al. (2010) påpeker at inntekten kan estimeres på to måter. (1) Ovenfra og ned tilnærming. Her tar man utgangspunkt i det totale markedet for å estimere markedsandel og predikere fremtidige priser. (2) Nedenfra og opp tilnærming. Her er det selskapets egne prognoser for etterspørsel fra eksisterende og nye kunder som ligger til grunn for beregningen. Forfatteren anbefaler at begge tilnærmingene blir benyttet der det lar seg gjære. Prognosene over Norrønas fremtidige inntekter baserer seg på pris og total volum, forutsatt at vi ikke har tilgang på data over hvor mye bedriften selger til enhver tid. Det er bundet en stor utfordring ved å predikere Norrønas fremtidige inntekter, da verdensøkonomien har endret seg stort de siste årene. Ettersom Norges BNP har økt hvert år i perioden, har personlig konsum per innbygger økt. 27 For Norrøna har dette påvirket til økt salg både i inn- og utland i 2011 og Fra den strategiske analysen kommer det frem at Norrøna bevisst satser på å selge 27 (Lese dato: 31.mars.2014) 28 Norrønas årsrapport ( ) vedlegg 8 44

51 produkter med høy kvalitet, og bygge en sterk merkevare. I tillegg til dette, planlegger de også å etablere forhandlere i flere land. Veksten i sportsentusiasme har også hatt en økning de siste årene, med blant annet et voksende antall deltakere i birkebeineren og Oslo maraton. Dette øker etterspørsel etter sportsutstyr. Den finansielle analysen viser at Norrøna er et solid selskap. Bedriften har bedre ROCEprosent i forhold til andre bedrifter. Som nevnt i kapitel har omsetningen i sportsbransjen i Norge økt. På bakgrunn av dette antar vi at bedriften kommer til å ha en salgsøkning på 20% i Deretter antar vi en prosentvis nedgang på 2% hvert år frem til Dette fordi kjøpernes preferanser mest sannsynlig vil endre seg. Samtidig vil det komme flere tilbydere som skiller seg ut på markedet, i tillegg til konkurrenter som kan kapre markedsandeler fra Norrøna. Analyseperioden Prognoseperioden Figur:5.1.1: Prosentendring av salgsinntekter Driftskostnader Koller et al. (2010) anbefaler at det lages prognoser for driftskostnader i forhold til driftsinntektene. Vi forutsetter dermed at endring i varekostnader, lønnskostnader og andre driftskostnader er basert på forholdstall mellom driftsinntekter og de tilsvarende kostnader for 10 år frem i tid. Figur viser forholdstall mellom driftsinntekt og de respektive kostnadene mellom 2003 og

52 70% 60% 50% 40% 30% 20% Varekostnad Lønnskostnader Andre driftskostnader 10% 0% Figur:5.1.2: Kostnader relativ til salgsinntekter For å lage prognoser for endringsprosenten ble det gjort beregninger av gjennomsnittet og medianen av prosentvis endring. Resultatet viste at medianen og gjennomsnittet var omtrent det samme. Deretter tok vi utgangspunktet i gjennomsnittlig prosentvis endringen for driftskostnader frem til år Årlige prosentvis endring i driftskostnadene med utgangspunkt i salgsinntekter: Gjennomsnitt(%) Varekostnad 51,5 % Lønnskostnader 19,5 % Andre 20 % driftskostnader Avskriving Vi kan predikere avskrivninger ved å enten beregne dem som en prosent av driftsinntekter eller driftsmidler (Koller et al. 2010). I vår tilfelle blir det feil å ta utgangspunktet i driftsinntekter. Dermed tar vi i bruk det gjennomsnittlige forholdstallet mellom avskrivninger og balanseført verdi av driftsmidler ved begynnelsen av året. Med dette 46

53 beregnet vi oss frem til et gjennomsnittlig forholdstall på 0,23 for årene mellom 2003 og Renteinntekter og rentekostnader I følge Koller et al. (2010) bør inntekter og kostnader knyttes direkte til gjeldsforpliktelsen eller eiendelen som generer dem. Fordi Norrøna ikke har høye renteinntekter, benyttes renteinntektene fra 2012 som et basistall. Vi antar at rentekostnaden er 5% av rentebærende gjeld (summen av langsiktig gjeld). Dette fordi lånerenten er lavere enn før og fordi Norrøna har hatt god omsetning de siste årene Skatt Vi antar at skatten er den samme i hele prognoseperioden, og bruker en skattesats på 27%. 5.2 Balanseposter Arbeidskapital Til beregning av arbeidskapitalen anbefaler Koller et al. (2010) at de fleste postene avhenger av den prognostiserte driftsinntekten. Samtidig som leverandørgjeld og varebeholdning bør beregnes i forhold til den totale varekostnaden. Norrønas varebeholdning og varekostnader samsvarer ikke, i og med at varebeholdningen er redusert, mens varekostnadene har økt i 2006, 2009 og I 2011 hadde salget en oppgang på 50%, mens varebeholdningen hadde en mindre økning. Videre var varebeholdningen redusert i 2012 til tross for at salget økte. Årsaken kan være at de har solgt mer enn antatt, eller hatt for lite varebeholdning. Som nevnt i den strategiske analysen tar Norrøna fokus på kundenes preferanser for å lage produkter, dermed produserer de i mindre kvantum. Det vil si at bedriften har en mindre varebeholdningen sammenliknet med deres varekostnader. Vi vil derfor sammenlikne salgsinntektene med varebeholdningen. Her antar vi at varebeholdningskostnadene øker med 5% av salgsinntektene. 47

54 I analyseperioden velger vi å ta i bruk det gjennomsnittlige forholdstallet mellom driftsinntekter og fordringer. Dette tilsvarer 15% for kundefordringer og 5% for andre fordringer Varige driftsmidler Prognose av varige driftsmidler ifølge Koller et al. (2010) tenderer bedriftens forholdstall mellom salgsinntekter og varige driftsmidler til å være stabile over tid. Grunnet vanske med å anslå nøyaktige forholdstall velger vi å finne det gjennomsnittlige forholdstallet som er 0, Immaterielle eiendeler I og med at Norrønas regnskaper ikke består av forsknings- og utviklings kostnader, patenter og lisenser utelates dette ved beregning av selskapets verdi. 6. Avkastningskrav Avkastningskrav består av risikofri rente og risikopremie. Siden vi bruker kontantstrømmen til egenkapitalen, skal egenkapitalkostnaden brukes som avkastningskrav. 6.1 Risikofri rente Rente på statsobligasjoner i 2013 er 1,54% for 3 års-, 2,21% fem årsog 3,01% for 10 års løpetid. Siden vi verdsetter et privat firma, er det sannsynlig å ha en mye lengre tidshorisont enn vanlige aksjer. Derfor er det rimeligst å bruke renten til en statsobligasjon med 10 års løpetid som risikofri rente Markedspremie Markedspremie defineres som risikokompensasjon for en investor som investerer i markedsporteføljen. På bakgrunn av litteratur og 29 ubnav+govbond%29%29 (Lese dato: 24.mars.2014) 48

55 undersøkelser er det rimelig å bruke 5% som risikopremie i beregningen til kapitalverdimodellen Estimere Betaverdi Regresjonsmodellen kan ikke brukes for å estimere Norrønas betaverdi, fordi det ikke er børsnotert. Dermed vil beregningen utføres ved bruk av liknende selskaper som grunnlag. Ettersom vi ikke fant børsnoterte selskaper som selger sportstøy i Norge, baserte vi oss på liknende selskaper verden om. Betaverdien gir uttrykk for egenkapitalens systematiske risiko. Det er et mål på hvor mye aksjer svinger i forhold til markedet. Lavere betaverdien forventes å svinge mindre enn høy betaverdien. 31 Vi fant 10 suksessfulle børsnoterte selskaper som tilbyr sportstøy. Vi antar at disse bedriftene har kapitalstruktur lik Norrøna. Ettersom disse selskapene driver utenlands, kan betaverdien være noe annerledes på grunn av forskjellige makrosystemer og regelverk. Dermed forutsetter vi at betaverdiene ikke er så forskjellig fra Norge. For å finne bedriftenes betaverdi, har vi brukt Datastream (Se vedlegg 7). Oversikten over disse finner du i tabellen under. Beta Mizuno 0,562 Fila 0,656 H&M 0,763 Adidas 0,802 Nike 0,945 Asics 0,952 Columbia 1,172 Ralph 1,36 Abercrombie 1,498 Lululem 1,876 Tabell 6.3.1: Ti selskapenes betaverdi 30 https://www.pwc.no/no/publikasjoner/deals/risiko-pdf.pdf

56 For å beregne egenkapitalbetaverdien, benyttes formelen nedenfor: Vi antar at ßD = 0, slik at ßA = ßE (E/V); hvor E = Markedsverdi av egenkapitalen, V= Egenkapital og gjeld, ßA = Beregnet egenkapitalbeta eller (Unlever) beta verdi og ßE = Egenkapitalbeta verdi (Berk og DeMarzo, s.690). I figur ser en de ti bedriftenes beregnede verdi av egenkapitalbetaen. Beregningene er å finne i vedlegg 5. Beta Mizuno 0,30 Fila 0,43 Adidas 0,64 H&M 0,73 Asics 0,73 Nike 0,84 Abercrombie 1,07 Columbia 1,09 Ralph 1,12 Lululem 1,82 Tabell Bedriftenes beregnende betaverdi For å få et tilnærmet korrekt estimat på Norrønas betaverdi, beregner vi gjennomsnittet og median av betaverdier i tabellen over. Resultatene ble: Gjennomsnitt 0,88 Median 0,79 Variansen mellom disse tallene er ikke så stor, dermed velger vi å ta i bruk gjennomsnittlig betaverdi for å beregne avkastningskravet til egenkapitalen. ßA = 0,88 50

57 6.4 Kapitalverdimodell Avkastningskravet til egenkapitalen beregnes ved anvendelse av kapitalverdimodellen. Kapitalverdimodellen er en modell som tar for seg forholdet mellom forventet risiko og avkastning. 32 Den risikofrie renten er på 3,01%, som er den nominelle renten. Risikopremien på 5% er beregnet med hensyn til statsrente før skatt (Gjesdal og Johnsen, 1999). Grunnet det dobbelte skattesystemet i Norge, utelates skatt ved verdisettingen av selskapet. Avkastningskravet til egenkapitalen beregnes etter følgende formel: Re = Rf + ße (Rm), hvor Rf = Risikofri rente, ße = betaverdi for egenkapitalen, Rm = Risikopremie Ved bruk av Rf = 3,01%, Rm = 5%, ße = 0,88 får vi at Re = 7,4 % 7. Verdivurdering I dette kapittelet vil vi først presentere verdiestimatet av egenkapitalen vi kom frem til ved å benytte totalkapitalmetoden. Etterfulgt av en sammenlikning av den estimerte verdien med ti andre bedrifter, ved anvendelse av multiplikatormodellen. 7.1 Verdien av egenkapitalen ved bruk av DCF modellen I den kontantstrømbaserte modellen (Discounted Cash Flow, DCF) prognostiseres den fremtidige inntjeningen basert på historiske regnskapstall. Dermed utarbeides det budsjetter for 5 til 15 år frem i tid som danner grunnlaget for beregningen av egenkapitalens nåverdi. For å anvende DCF modellen må det anslås en fremtidig utvikling for bedriftens kontantstrøm gjennom kontantstrømanalysen. M.a.o. omhandler dette omsetning, kostnadsnivå, utvikling av balanseposter osv. Når dette er gjort for fremtidige perioder, skal de utregnende kontantoverskuddene diskonteres med en antatt diskonteringsfaktor. Svakheten med denne modellen er at det består av en lang rekke med

58 fremtidige forutsetninger. Derfor er det viktig å bruke denne metoden som et støtteapparat og grunnlag for sensitivitetsberegningene, og ikke bare som et beslutningsverktøy alene (Boye og Meyer, 2008). Ved anvendelse av DCF-modellen antar vi at den evige veksten til Norrøna er konstant. Det er flere måter å beregne bedriftens sluttverdi på, vi har brukt Gordon growth model som er en velbrukt metode for verdsettelse av evigvarende selskaper. Modellens formel er: Sluttverdi = Forventet kontantstrøm siste år /((1%+RE%) - g %) Hvor: Forventet kontantstrøm siste år = Resultat før skatt - Periodens betalte skatt + Avskrivninger Anleggsinvesteringer Økning omløpsmidler, RE = Egenkapitals avkastning og g = Evig vekst. Vi forutsetter at gjennomsnittlig langsiktig vekst er på 2,5%, fordi selskapets omsetningen har hatt en årlig økning de siste årene. Som nevnt i kapittel 4.1 har selskapet god finansieringsstrukturer, økning i ROCE % og god soliditet. For å beregne Norrønas sluttverdi legger vi på 1% på avkastningskravet, fordi evig vekst kompenserer rentenivået som er høyere på lang sikt enn de første 10 årene i Norge. Av kapittel 6.4 ser vi at avkastningskravet blir 7,4%. DCF-modellen beregner et verdiestimat av Norrøna per på kroner (vedlegg 6). 7.2 Multiplikatormodell For å foreta en rask vurdering av bedriftens verdi benyttes multiplikatormodellen. Multiplikatorer er nøkkeltall som aksjer eller eiendeler handles for i øyeblikket. P/E, P/B, P/S er slike nøkkeltall som man kan bruke for å finne verdien til en bedrift. Utfordringen med denne modellen er at man sjeldent finner direkte sammenliknbare bedriften, dermed er det mange potensielle feilkilder. 52

59 7.2.1 P/E, P/B, P/S-ratio og EV/EBITA P/E-ratio (Price / Earning) er det mest populære forholdstallet for verdsettelse av aksjer og selskaper. Den forteller hvor mye en investor er villig til å betale for en krone av selskapets fortjeneste. Dette er forholdet mellom markedsverdien til et selskap delt på resultat før ekstraordinære poster fratrukket skatt. Jo lavere P/E forhold, desto større avkastning. P/B-ratio (Price / Balanse) er forholdet mellom markedsverdien til et selskap delt på bokført verdi på bedriftens egenkapital. Jo lavere P/B forholdet, desto større avkastning. P/S-ratio (Price / Sale) er forholdet mellom markedsverdien til et selskap delt på omsetning. EV/EBITA (Enterprise Value / EBITA) metoden er forholdet mellom markedsverdi på egenkapital og markedsverdi av netto rentebærende gjeld delt på driftsresultat. Lav EV/EBITA -forhold betyr at bedriftens verdi er undervurdert. I og med at Norrøna ikke er et børsnotert selskap, finner man gjennomsnittet av disse forholdene til de ti sammenlignbare selskapene nevnt i kapittel 6. I tabell har vi ved bruk av Datastream beregnet P/E-, P/B- og P/S ratio (vedlegg 7). Noen av EV/EBITDA forholdstall er beregnet ved bruk av Yahoos finansnettside. 33 EV/EBITDA forholdstallene for Mizuno og Asics finnes ikke på nettet, dermed har vi tatt utgangspunktet i EBITA fra deres årsrapporter. Problemet ved bruk av disse forholdene er at de ikke er beregnet i samme tidsperiode. Vi gjør derfor en forutsetting om at alle tallene er fra samme tidsperiode

60 Tabell 7.2.1: Norrønas forskjellige markedsverdier ved bruk av ulike tilnærminger (Kilder: Datastream, årsrapporter, egne analyser) I tabell ser vi at Norrønas markedsverdi ligger mellom 410 og 654 millioner ut i fra de ulike verdier. Det er vanskelig å si om den estimerte egenkapitalverdien er over eller undervurdert i forhold til disse markedsverdiene, på grunn av forskjeller i selskapets størrelser og ulike tidspunkter. Derfor utførers det en sensitivitetsanalyse for å få en bedre vurdering av egenkapitalverdien. 8. Sensitivitetsanalyse Det er foretatt en sensitivitetsanalyse for å se hvor sensitiv verdivurderingen er til endring i ulike parametere. I analysen er det tre parametere som er undersøkt enkeltvis, resterende forhold holdes konstant. - Vekst i driftsinntekter - Vekst i driftskostnader - Den evige vekstfaktoren 54

61 8.1 Endring i driftsinntekt Ved å se på hvor sensitiv driftsinntekten er for endring i ulike parametere, vil vi endre på oppjustering og nedjustering av driftsinntekten i Vi forutsetter at salget skal øke med 20% i 2013 som i Selv om bedriftens salgsinntekter og salgsvekst har økt de siste årene. Grunnet konkurrentene som prøver å kapre markedsandeler fra Norrøna, kan salgsveksten gå opp eller ned i Dette er grunnen til at vi bruker 20% som basisvekst, med forbehold om en opp eller nedgang på 5%. Det er naturlig at egenkapitalverdien øker når driftsinntektene øker, hvilket er illustrert i figuren nedenfor. Vi ser at Norrønas egenkapitalverdi ligger mellom 690 og 863 millioner når salgsveksten er mellom 5 og 30%. 8.2 Endring i driftskostnader Figur:8.1: Sensitivitet til endring i driftsinntekt Lønns- og varekostnadene kan øke grunnet at arbeidere i selskapet vil kreve høyere lønn, som medfører økt varekostnad. Dersom disse kostnadene øker mer enn antatt, vil dette ha en negativ effekt på egenkapitalverdien. Lønns- og varekostnadene kan reduseres dersom Norrøna har gode avtaler med sine ansatte og leverandører. Derfor tester vi sensitiviteten for endringer i 4% intervall frem til 12%. 55

62 Figur:8.2: Sensitivitet til endring i driftskostnader Figur 8.2 viser oss at ved reduksjon i kostnadene vil den estimerte verdien øke. Dersom lønns og varekostnadene reduseres med 12%, vil bedriftens verdi ha en økning på ca. 55 millioner. 8.3 Endring i evig vekstsats Det er vanlig å bruke 2,5% som evig vekstsats for å vurdere bedriftens verdi, men det er få selskaper som vokser raskere enn forventet over lengre perioder (Koller et al.: 2010). Vi vil nå se på hvordan veksten påvirker verdivurderingen. I figur 8.3 ser vi konsekvensene av opp- og nedjusteringer på 0,5 og 1%. Figur:8.3: Sensitivitet til endring i evig vekstsats 56

63 9. Diskusjon og Konklusjon Målet med denne oppgaven var å komme med et verdiestimat for Norrøna Sport AS. Arbeidet med denne verdsettelsen har vært omfattende, ettersom vi både har gjennomført en strategisk og en finansiell analyse av Norrøna. Gjennomføringen av disse analysene har derimot ført til at vi i dag sitter på en innsikt og forståelse av selskapet som fører til at vi kan komme med et verdiestimat på egenkapitalen. Fra den strategiske analysen fant vi at selskapet satser på å tilby produkter av høy kvalitet framfor lav pris. Deres strategi går ut på å bygge en god merkevare og skape merkelojalitet hos kundene. Når vi da gikk inn i regnskapsanalysen, så vi at selskapet generelt har opplevd vekst i analyseperioden som helhet. Veksten har derimot vært noe varierende i enkelte år av perioden. I framskrivningen tok vi utgangspunktet i regnskapsanalysen, men valgte å overstyre denne med de funn vi gjorde i den strategiske analysen der vi fant dette hensiktsmessig. Framskrivningen av de ulike budsjettdriverne ble slikt et resultat av innsikt fra begge analysene. Basert på dette gjennomførte vi så en fundamental verdsettelse etter totalkapitalmetoden. Det ble her brukt kontantstrømmodellen med fokus på inntektsbasert tilnærming. Resultatet fra dette var en egenkapitalverdi på kroner Vi viste også til sammenlikningen mot 10 andre sammenliknbare bedrifter ved anvendelse av multiplikatormodellen. Ut ifra dette ser egenkapitalverdien ut til å være overestimert, da multiplikatormodellen viste at verdien lå i intervallet 410 til 654 millioner. Med utgangspunkt i begge verdivurderingsmetodene, vil vi foreslå et rimelig intervall for bedriftsverdien vil være mellom 500 og 750 millioner. Sensitivitetsanalysen viste hvordan vi med små endringer i budsjettdriverne kunne endre verdiestimatet betydelig. Av figur

64 fant vi ut at ved reduksjon på 12% i lønns- og varekostnader kunne bedriftsverdien økt med ca. 55 millioner. Dette innebar at det er knyttet stor usikkerhet til verdiestimatet. 9.1 Konklusjon Problemstillingen på denne bacheloroppgaven er: Målet med denne bacheloroppgaven er å estimere hvor mye Norrøna Sport AS er verdt. Verdivurderingen av selskapet vil være basert på en strategisk og finansiell analyse. Vår konklusjon på selskapsverdien av Norrøna Sport AS er i henhold til resultatet vi fikk av egenkapitalverdien fra kontantstrømmodellen og multiplikatormodellen. Dette innebærer at vår estimerte egenkapitalverdi av Norrøna Sport AS er per på kroner

65 Kilder Bøker Berk, Jonathan, DeMarzo, Peter. Corporate Finance. England, Pearson, Boye, K. og C.B. Meyer, Fusjoner og oppkjøp. Oslo, Cappelen akademisk forlaget, Boye, K., & Dahl, G. A., Verdsettelse i teori og praksis: festskrift til Knut Boyes 60- årsdag. Oslo, Cappelen akademisk forlaget, Damodaran, Aswath. Investement valuation. N.J.:Wiley, Hoboken, Koller, T., Copeland, T. E., m. fl., Valuation: measuring and managing the value of companies. N.J.: Wiley, Hoboken, Roos, G., m.fl., Strategi. Bergen, Fagbokforlaget, Langfeldt, S. F., Lov og rett for næringslivet. Oslo, Universitetsforlaget, Web Kilder Gjesdal, F., & Johnsen, T. Kravsetting, lønnsomhets måling og verdivurdering. Oslo, Cappelen akademisk forlaget, Penman, Stephen H., Financial Statement Analysis and Security Valuation. USA, McGraw- Hill, Bransjeanalyse: url=http%3a%2f%2fwww.sportsbransjen.no%2fsfiles%2f4%2f33%2f6%2ffile%2fsportb ransjen-2013-oppsummert.pptx&ei=oulwu8xblrd4gtuqidobg&usg=afqjcnhxu8zjmermdvatwujken9q1r3fya (Lesedato: 22. April 2014) (Lesedato: 22. April 2014) Company description: (Lesedato: 1.april 2014) 59

66 Digitale Medier 1881, Regnskapstall: (Lesedato: 22.des.2013) Digitale Medier e24, Regnskapstall: (Lesedato: 1.april 2014) Digitale Medier Purehelp, Regnskapstall: (Lesedato: 21.feb.2014) Kapitalverdimodellen: Key Statistics: (Lesedato: 1.april 2014) Lavere skatt til bedrifter:(http://www.sunnbedrift.no/2013/05/lavere-skatt-til-bedrifter-ogselvstendig-naeringsdrivende/ (Lesedato: 1.mai.2013) LuLulemon Athletica Inc., Regnskapstall: (Lesedato: 1.april 2014) Norrøna Sport AS. Norrønas historie Web-side: https://www.norrona.com/nb-no/om- Norrona/Norronas-historie/ (Lesedato: 26.jan.14) PESTEL-analyse: https://sites.google.com/site/outdoorapparelindustryreport/pest-analysis (Lesedato: 26.jan.2014) Regnskap regler: /3/2.html?id= (Lesedato: 26.des.2013) Sportsbransjen AS, Norske leverandør Web-side: (Lesedato: 23.mars.2014) SSBs treårs- prognoser:(http://www.dinepenger.no/jobb-og-pensjon/vi-faar-loennsoekningpaa kroner-i-2014/ (Lesedato: 26.des.2013) 60

67 The investment climate in Germany: (http://www.globaltrade.net/f/business/text/germany/investing-the-investment-climate-in- Germany.html (Lesedato: 31.jan.14) Årsreport Asics Årsreport, (Lesedato: 1.april 2014) Asics Annual Årsreport 2013 (year ended March 31, 2013) (Lesedato: 1.april 2014) Mizuno Second Quarter Financial Report Presentation (year ended March 31, 2013): (Lesedato: 1.april 2014) 61

68 Vedlegg: Vedlegg 1: Leverandørliste 62

69 Vedlegg 2: Reformulert Resultatregnskap og balanseregnskap Reformulert resultatregnskap Resultatregnskap (Beløp i NOK) Inntekter Sum salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kostnader Varekostnad Lønnskostnader Beholdningsendringer Avskrivning varige driftsmidler/im. eiend Andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i dataselskap og konsern Sum annen renteinntekt Sum annen finansinntekt Sum finansinntekter Sum annen rentekostnad Sum annen finanskostnad Rentekostnader konsern Sum finanskostnader Netto finans Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Overføringer og disponering Avsatt til fond for vurdering forskjeller Overføringer fra/til annen egenkapital Avsatt konsernbidrag Sum overføringer og disponering

70 Reformulert balanseregnskap Balanse (Beløp i NOK) EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre/inventar/verktøy Maskiner og anlegg Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer/investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Varer Sum varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Konsernfordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkaptial Selskapskapital Sum innskutt egenkaptial Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Pant/Gjeld til kredittinstitusjon Langsiktig konserngjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige utgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

71 Vedlegg 3: Finanseringsskjemaer og beregninger fra kapittel 4 Finansieringsskjemaer: 2008 Eiendeler Sum % Finansiert med % Finansiert med % Finansiert med % Kort.gjeld Lang.gjeld Egenkapital Mest likvide % % Varer % % % % Omløpsmidler % % % % Anleggsmidler % % Total kapital % % % % 2009 Eiendeler Sum % Finansiert med % Finansiert med % Finansiert med % Kort.gjeld Lang.gjeld Egenkapital Mest likvide % % % Varer % % % Omløpsmidler % % % % Anleggsmidler % % Total kapital % % % % 2010 Eiendeler Sum % Finansiert med % Finansiert med % Finansiert med % Kort.gjeld Lang.gjeld Egenkapital Mest likvide % % % Varer % % % Omløpsmidler % % % % Anleggsmidler % % Total kapital % % % % 2011 Eiendeler Sum % Finansiert med % Finansiert med % Finansiert med % Kort.gjeld Lang.gjeld Egenkapital Mest likvide % % % Varer % % % Omløpsmidler % % % % Anleggsmidler % % Total kapital % % % % 2012 Eiendeler Sum % Finansiert med % Finansiert med % Finansiert med % Kort.gjeld Lang.gjeld Egenkapital Mest likvide % % % % Varer % % Omløpsmidler % % % % Anleggsmidler % % Total kapital % % % % 65

72 Beregninger fra kapittel 4: Sum egenkapital Sum egenkapital og gjeld Egenkapitalprosent 36 % 35 % 34 % 35 % 31 % 35 % 35 % 35 % 49 % 57 % Sum Gjeld Gjeldsgrad 1,76 1,88 1,90 1,86 2,27 1,88 1,85 1,85 1,04 0,77 Sum omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 6,26 4,78 4,75 4,19 3,23 2,58 2,85 2,33 3,58 3,96 Kasse/bank/post Sum fordringer Sum Kasse + sum fordringer Sum kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 1,77 1,81 1,60 1,52 1,22 0,64 1,29 1,27 1,81 2,34 Likviditetsgrad 3 72 % 97 % 51 % 17 % 6 % 4 % 30 % 25 % 27 % 26 % Kundefordringer Kasse/bank/post Kunde+kontant (Kundeford.+Kontant)/ Salg(Kredit) Debitors gjennomsnittlig kredittid 0,11 0,14 0,12 0,07 0,08 0,05 0,12 0,25 0,13 0,14 Debitors gjennomsnittlig kredittid (Dager) Leverandørgjeld Gjennomsnitt leverandørgjeld Varekostnad IB varebeholdning UB varebeholdning Varekjøp Kreditors kredittid (Dager) Sum salgsinntekter Varekostnad Andre driftskostnader Beholdningsendringer Sum variable kostnader Dekningsbirdag Dekningsgrad % Driftsgearingeffekt (Operating Leverage Effect ratio) Lønnskostnader Avskrivning varige driftsmidler/im. eiend Sum Faste kostnader Total kostnader (Faste+ Variable) Faste kostnader/ Total kostnader 0,23 0,21 0,21 0,23 0,25 0,32 0,24 0,29 0,19 0,19 Sum driftsmidler Sum Anleggsmidler Sum driftsmidler / Sum anleggsmidler 0,82 0,83 0,83 0,91 0,88 0,39 0,41 0,38 0,62 0,57 Sum gjeld Sum ømløpsmidler+fordringer Sum gjeld /( Sum ømløps+fordringer) 0,64 0,64 0,60 0,58 0,60 0,68 0,58 0,50 0,38 0,30 Sikkerhetsmargin i prosent (Break-even sales) Sum salgsinntekter Sum Faste kostnader Sikkerhetsmargin i prosent (Break-even sales) 0,80 0,79 0,80 0,78 0,75 0,76 0,75 0,75 0,83 0,83 66

73 Beregning av ROCE % Vedlegg 4: Trendanalyse Salgsinntekter Varekostnader Lønnkostnader Driftskostnader Avskrivning Kunderfordringer Finanspostene Sum annen renteinntekt Sum annen finansinntekt Sum finansinntekter Sum annen rentekostnad Sum annen finanskostnad Sum finanskostnader Eiendelspostene Sum varige driftsmidler Sum anleggmidler Sum Fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeldpostene Sum kortsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Egenkapitalen

74 Vedlegg 5: Beta-verdi for beregning av avkastningskravet til totalkapitalen Egenkapital % NOK(i million) Nike Adidas H&M Columbia Fila Asics Mizuno Lululem Ralph Abercrombie Markedsverdi EK , , , , , , , , , ,12 Gjeld 40980, , ,4 2592,7 6916, , EK+Gjeld , , , , , , , , , ,12 EK/EK+Gjeld 88 % 80 % 96 % 93 % 66 % 77 % 53 % 97 % 82 % 72 % Beta 0,84 0,64 0,73 1,09 0,43 0,73 0,30 1,82 1,12 1,07 Vedlegg 6: Prognoser og beregning av Norrønas verdi ved bruk av DCF Prognoseperiode for Norrønas resultatregnskap for perioden Salgsinntekter Ann.driftsinntekt Sum driftsinntekt Varekostnader Lønnkostnader m.m Avskrivning (drift+immat.) Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekt og kostnad Inntekt på investering i konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentkostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter Resultat før skatt Skatt på ord. Resut Ord. Resultat/Årsresultat

75 Balanseregnskap for prognoseperioden Eiendeler Annleggmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygning, fast eiendom Driftsløsere, investor, utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i dattaselskap Investering i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen behold Fordringer Kundefordringer Annen fordringer Sum fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og Gjeld Innskutt egenkapital Aksjekaptial Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Gjeld til kreditinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Langsiktig konserngjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

76 Verdsettelse ved bruk av DCF-modellen DCF-Verdsettelse (NOK) K.S fra Operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Perioden betalte skatt Avskrivning Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Netto K.S fra Operasjonelle K.S fra investeringsaktiviteter Utbet. ved kjøp av var.driftsmidler Netto K.S fra Investering K.S fra finansaktiviteter Endring i kassekredit Netto K.S fra Finansiering Neto Endring kontant Beholding kontnat ved begynnelse Beholding kontnat ved slutten Kontinurerlig verdi (eller) Sluttverdi Re(før skatt) 7,40 % NPV = kr Kontinuerlig verdi = { / [(7,4%+1%)-2,5%]}= Kapitalutgifter: Sum var.driftsmidler (31.des) Sum varige driftsmidler (1.jan) Avskrivning Kapital utgifter Sum varige driftsmidler (31.des)

77 Vedlegg 7: De 10 sammenlignbare børsnoterte selskapenes data 71

78 72

79 73

80 74

81 75

82 Vedlegg 8: Fra Norrønas årsrapport ( ) Vedlegg 9: Offentlig publisert års- og balanseregnskap Resultatregnskap

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Verdsettelse i regnskapet Bokmål Dato: Torsdag 4. desember 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver:

Detaljer

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring

Regnskapsanalyse. Faser i økonomisk styring Regnskapsanalyse Hva er regnskapsanalyse? Hvorfor foreta regnskapsanalyse? Hvordan gjøre regnskapsanalyse? Hvem gjør regnskapsanalyse? Målsetning med undervisningen JEAFinansKapittel7del1-G[1].ppt John-Erik

Detaljer

Metode for studere likviditet. Metode for analyse av regnskapet. Kontantstrømanalyser

Metode for studere likviditet. Metode for analyse av regnskapet. Kontantstrømanalyser Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene.

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene. Full firmarapport 08.10.2013 PIPEREP AS Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 996707695 MVA Status Aktivt Innhold 1. Firmainformasjon 2. Roller og nettverk 3. Regnskapstall 4.

Detaljer

AA God kredittverdighet

AA God kredittverdighet Totalrapport BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS 998594782 24.jul.2015 Firmainformasjon BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS Orgnr.: 998594782 Juridisk adresse: D-U-N-S: 345043809 Besøksadresse: Telefon: 90603306 Postadresse:

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse Regnskapsanalyse Kritisk gjennomgang av regnskapstallene Kreativ regnskapsrapportering Gruppering for

Detaljer

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2 Verdivurdering Av Eksempel AS Utført av LISU Consult AS 01.03.2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 2 2. Kort regnskapsanalyse med konklusjoner og tiltak Side 3 3. Avkastningsverdi - resultatvurdering

Detaljer

Innledning. Trond Kristoffersen. Regnskapsanalyse. Innledning. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 1)

Innledning. Trond Kristoffersen. Regnskapsanalyse. Innledning. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 1) Innledning Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Regnskapsanalyse Alle teknikker som benyttes for å kartlegge og å belyse en bedrifts økonomiske

Detaljer

TNOK 2012 2013 12 13 2014 13 14 Totale inntekter 20,591 24,038 41,904. Driftsresultat 80 276 3,608. Årsresultat (e.sk.

TNOK 2012 2013 12 13 2014 13 14 Totale inntekter 20,591 24,038 41,904. Driftsresultat 80 276 3,608. Årsresultat (e.sk. SELSKAPSINFORMASJON DEMOBEDRIFTEN AS Organisasjonsnr. 123454321 Telefon Selskapsnavn DEMOBEDRIFTEN AS NACE 81 Adresse Adresse50 NACE beskrivelse Beplantning av hager og parkanlegg Postnr 2332 Antall ansatte

Detaljer

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2009

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2009 Sportsbransjen Bransjeoppdatering 2009 Agenda Fakta om Sportsbransjen AS Markedsutvikling Konkurransesituasjon Segmenter Muligheter og utfordringer Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen AS skal bidra

Detaljer

2000325 - Lærdal Golfklubb

2000325 - Lærdal Golfklubb 2000325 - Lærdal Golfklubb Rekneskapsrapport Periode: 201201-201212 Innhold: 1. Forside 2. Resultat, hovedtal 3. Balanse, hovedtal 4. Resultatrapport 5. Resultatrapport pr. måned 6. Balanse 7. Nøkkeltal

Detaljer

PIPEREP AS. Innhold. Full firmarapport 11.07.2014. Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA

PIPEREP AS. Innhold. Full firmarapport 11.07.2014. Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA Full firmarapport 11.07.2014 PIPEREP AS Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA Status Aktivt Innhold 1. Firmainformasjon 2. Roller og nettverk 3. Regnskapstall 4.

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

2000325 - Lærdal Golfklubb

2000325 - Lærdal Golfklubb 2000325 - Lærdal Golfklubb Rekneskapsrapport Periode: 201301-201312 Innhold: 1. Forside 2. Resultat, hovedtal 3. Balanse, hovedtal 4. Resultatrapport 5. Resultatrapport pr. måned 6. Balanse 7. Nøkkeltal

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

Utfordringer for bonden som bedriftsleder - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND

Utfordringer for bonden som bedriftsleder - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND Utfordringer for bonden som bedriftsleder Ledelse relatert til lovverket og som definisjon er styring Flere forskjellige lederstiler/ledertyper ut fra behov ledelse betegnes derfor som situasjonsbestemt

Detaljer

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon 2010 Rapport 2. kvartal Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 2. kvartal 2010 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 80,6 akkumulert for 2. kvartal 2010,

Detaljer

Sportsbransjen AS. Sportsbransjen AS eierskap

Sportsbransjen AS. Sportsbransjen AS eierskap Sportsbransjen 2008 Sportsbransjen AS Sportsbransjen AS skal bidra til å fremme sport og fritid blant folk flest og derigjennom sikre økt salg hos aktørene i bransjen. Myndigheter og media skal følges

Detaljer

AA God kredittverdighet

AA God kredittverdighet Totalrapport BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS 998594782 16.jun.2014 Firmainformasjon BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS Orgnr.: 998594782 Juridisk adresse: D-U-N-S: 345043809 Besøksadresse: Telefon: 90603306 Postadresse:

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

Perioderapportering for. Tromsø Ryttersportsklubb 30.06.2014

Perioderapportering for. Tromsø Ryttersportsklubb 30.06.2014 Perioderapportering for Tromsø Ryttersportsklubb 30.06.2014 Økonor Trom sø, Account-IT AS - Postboks 2034-9265 TROMSØ - Telefon: 77 66 02 00 Økonor Tromsø, Account-IT AS Autorisert regnskapsførerselskap

Detaljer

KOMPLETT MED REKORDOMSETNING OG -RESULTAT I 4. KV. 2006

KOMPLETT MED REKORDOMSETNING OG -RESULTAT I 4. KV. 2006 KOMPLETT MED REKORDOMSETNING OG -RESULTAT I 4. KV. 2006 Hovedpunkter i kvartalet: Rekordhøy omsetning MNOK 685,0 (+19%) Dekningsgrad på 14,2% Rekordhøyt driftsresultat - MNOK 30,4 (+32%) 68% vekst i direktesalg

Detaljer

Fagsamling for dei gode hjelparane - 28.02.2013

Fagsamling for dei gode hjelparane - 28.02.2013 Fagsamling for dei gode hjelparane - 28.02.2013 Korleis komme seg gjenom «blodbadet» - likviditetsutfordringar og kapitaltilgang Innovasjon Norge v/toril Eide Utviklingsbedrift m/blodbad Resultat Idéfase

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport ÅRVOLL BYGG AS 989794302 27.mai.2013 Firmainformasjon ÅRVOLL BYGG AS Orgnr.: 989794302 D-U-N-S: 548542278 Telefon: 22655100 Hjemmeside: www.aarvollbygg.no Epostadresse: kontakt@aarvollbygg.no

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport ATRIUM DESIGN & TRADE AS 995465450 19.jun.2012 GRUNNFAKTA Delbedømmelse: ETABLERT Grunnfakta Selskapsform AS - Privat aksjeselskap Etableringsår 2010 Stiftelsesdato 21-04-2010 Aksjekapital

Detaljer

GRESVIG ASA STYRETS BERETNING 1. HALVÅR 1998. Hovedtrekk

GRESVIG ASA STYRETS BERETNING 1. HALVÅR 1998. Hovedtrekk GRESVIG ASA STYRETS BERETNING 1. HALVÅR 1998 Hovedtrekk Norsk detaljhandel har hatt en sterk vekst gjennom første halvår, idet omsetningen økte med 8,7 prosent sammenlignet med første halvår 1997. Veksten

Detaljer

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2011

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2011 Sportsbransjen Bransjeoppdatering 2011 Agenda Fakta om Sportsbransjen AS Markedsutvikling Konkurransesituasjon Segmenter Muligheter og utfordringer Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen AS skal bidra

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport BEDRE INNEKLIMA AS 990162689 04.apr.2014 Firmainformasjon BEDRE INNEKLIMA AS Overvåk firma Orgnr.: 990162689 D-U-N-S: 566533563 Telefon: 95041135 Juridisk adresse: Bekkeveien 3, 3236 Sandefjord

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Metode for analyse av regnskapet

Metode for analyse av regnskapet Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

https://go.direktmedia.no/purehelpwebshop/report/default.asp... Kreditt-limit (1000): 70 Aktuell hendelse:

https://go.direktmedia.no/purehelpwebshop/report/default.asp... Kreditt-limit (1000): 70 Aktuell hendelse: D&B Totalrapport Organisasjonsnummer 990507570 Dunsnummer 566677626 Firmanavn NOVICON AS Gateadresse Gate Postnr - Poststed Postboksadresse Postboks Postnr - Poststed Reppevegen 90 D 7054 - Ranheim 7481

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

Delbedømmelser Grunnfakta Eier/Juridisk Økonomi Betalingserfaring

Delbedømmelser Grunnfakta Eier/Juridisk Økonomi Betalingserfaring 02.08.2011 FIRMAINFORMASJON Organisasjonsnr 986540121 D U N S 730079964 Firma navn BYGG OG MALERMESTERTJENESTEN AS Juridisk adresse Kolbotnveien 5 Besøksadresse Kolbotnveien 5 Postadresse Postboks 79 Telefon

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

Credit Rating BETONMAST BYGG AS. 2.269.000 begrenset til 15% av egenkapitalen

Credit Rating BETONMAST BYGG AS. 2.269.000 begrenset til 15% av egenkapitalen BEMERK: Såvel skriftlig som muntlig meddeles til andre. Vi fraskriver oss i strid med leveringsvilkårene. Stemmer straks å meddele oss dette, for at vi opplysninger er bare til spørrerens eget ethvert

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?... 12 1.2 Oversikt over boka... 14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning... 18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal. Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen

Kvartalsrapport 1. kvartal. Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen 2008 Kvartalsrapport 1. kvartal Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen Etman International ASA Regnskapsrapport 1. kvartal 2008 Hovedpunkter Salgsinntektene

Detaljer

God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge

God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge Resultatrapport Q3 2006: God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge Driftsinntekter MNOK 178,6 (MNOK 168,4) Driftsresultat MNOK 11,0 (MNOK 18,9)

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 12,1 Kapital bundet i varelager: 2 400 000 a) ----------------------- 45 = kr 300 000 b) 6 000 000 ----------------------- 3 = kr 1 500 000 12 c) 1 800

Detaljer

Periodisk Regnskapsrapport

Periodisk Regnskapsrapport Peder Ås Kinaputtveien 234 BAGN Periodisk Regnskapsrapport juli - august 29 Innhold Resultatrapport Balanserapport Nøkkeltall Grafikk 7 6 5 4 3 2 Utarbeidet av Frivold Regnskap Skrevet ut: 6.5.2 Resultat

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

FJERDE KVARTAL 2007. 27,3 % vekst i omsetning til MNOK 126,9 for 2007.

FJERDE KVARTAL 2007. 27,3 % vekst i omsetning til MNOK 126,9 for 2007. FJERDE KVARTAL 2007 27,3 % vekst i omsetning til MNOK 126,9 for 2007. Beste resultat i selskapets historie med MNOK 28,4 i resultat etter skatt, en økning på 56,9 %. Økt antall selgere i USA med 4 selgere.

Detaljer

Løsningsforslag oppgave i læreboken

Løsningsforslag oppgave i læreboken Løsningsforslag oppgave 7.8 7.11 i læreboken Om løsningsforslagene Vi har brukt ferdigmodellen Regnskapsanalyse til å beregne nøkkeltallene i disse oppgavene. Vær oppmerksom på at ikke alle nøkkeltall

Detaljer

Credit Rating. Betonmast Bygg AS. Side 1 av 7 Dato: 14.11.2007 BETONMAST ANLEGG Vår ref.: CIW99019

Credit Rating. Betonmast Bygg AS. Side 1 av 7 Dato: 14.11.2007 BETONMAST ANLEGG Vår ref.: CIW99019 BEMERK: Såvel skriftlig som muntlig meddeles til andre. Vi fraskriver oss i strid med leveringsvilkårene. Stemmer straks å meddele oss dette, for at vi opplysninger er bare til spørrerens eget ethvert

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Credit Rating/Score LKC AS. 2.108.000 begrenset til 15% av egenkapitalen. Selskapskapital/Aksjekapital: 500.000 Selskapets alder: 10

Credit Rating/Score LKC AS. 2.108.000 begrenset til 15% av egenkapitalen. Selskapskapital/Aksjekapital: 500.000 Selskapets alder: 10 986559434 LKC AS Bentsrudveien 14 3080 Holmestrand Credit Rating/Score LKC AS Side 1 av 7 Vår ref.: CIW70668 LKC AS BEMERK: Såvel skriftlig som muntlig meddeles til andre. Vi fraskriver oss i strid med

Detaljer

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Expert Eilag ASA Et år preget av

Detaljer

Resultat 3. kvartal 2002

Resultat 3. kvartal 2002 Resultat 3. kvartal 2002 Resultater før skatt 3.kvartal 02 60 3.kvartal 02 3.kvartal 01 40 20 43,9 Konsernets resultat forbedret med 93,8 mill.kr. 0-20 -40-49,9 Betydelig bedring i resultat i norsk virksomhet,

Detaljer

Credit Rating/Score NORDIC TOOLS AS. Selskapskapital/Aksjekapital: 990.000 Selskapets alder: 1

Credit Rating/Score NORDIC TOOLS AS. Selskapskapital/Aksjekapital: 990.000 Selskapets alder: 1 998877393 NORDIC TOOLS AS Strømsveien 314 1081 Oslo PB 109 Leirdal 1009 Oslo Credit Rating/Score NORDIC TOOLS AS Side 1 av 7 Vår ref.: CIW55681 NORDIC TOOLS AS BEMERK: Såvel skriftlig som muntlig meddeles

Detaljer

Kapittel 11: Etablering av bedrifter

Kapittel 11: Etablering av bedrifter Kapittel 11: Etablering av bedrifter 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 215 220 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) arbeidsgiveravgift a) offentlig

Detaljer

Strategisk økonomistyring HRS 6001

Strategisk økonomistyring HRS 6001 Strategisk økonomistyring HRS 6001 2. forelesning Strategisk kostnadsanalyse SCA Tor Tangenes / BI Sandvika / V03 tor.tangenes@bi.no 1 Hva var strategisk økonomistyring igjen? Strategic cost management

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Versjon 7. desember 2005

Versjon 7. desember 2005 Hjelpemiddelhefte Versjon 7. desember 2005 Bidragsregnskap etter normalkost Selvkostregnskap etter normalkost Bidragsregnskap etter standardkost Selvkostregnskap etter standardkost 1 Avviksanalyse Inntekter

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS:

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS: Vedlegg 1: Proforma resultatregnskap og balanse Proforma tall presentert nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i reviderte årsregnskaper for Catch Communications ASA, BlueCom AS og ID Comnet AS for regnskapsåret

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2009

Resultatrapport 1. kvartal 2009 Resultatrapport 1. kvartal 2009 Innhold Resultat Balanse Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling Markedsvurderinger Fremtidsutsikter Resultat t Totalresultatregnskap 1. kvartal Helår (Tall i tusen NOK)

Detaljer

Elektriker Gruppen AS Elektroentreprenører

Elektriker Gruppen AS Elektroentreprenører http:///skriv-ut/elektriker-gruppen-as/oslo/elektroentrepre... 1 av 8 13.08.13 12:23 Elektroentreprenører Besøksadresse: Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo http:///skriv-ut/elektriker-gruppen-as/oslo/elektroentrepre...

Detaljer

Rapport 4. kvartal. Etman International ASA 31.03.2011 Norsk versjon

Rapport 4. kvartal. Etman International ASA 31.03.2011 Norsk versjon 2010 Rapport 4. kvartal Etman International ASA 31.03.2011 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 4. kvartal 2010 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 158,4 akkumulert for 4. kvartal 2010,

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 56,3 mill. mot NOK 64,5 mill. i samme kvartal i fjor. Nedskrivninger og avsetninger på NOK 73,4 mill. i kvartalet. Driftsresultat EBIT på NOK 94,2

Detaljer

FØRSTE KVARTAL 2007. 45,6 % vekst i salget til MNOK 30,8 og 10 % vekst i fortjeneste per aksje.

FØRSTE KVARTAL 2007. 45,6 % vekst i salget til MNOK 30,8 og 10 % vekst i fortjeneste per aksje. FØRSTE KVARTAL 2007 45,6 % vekst i salget til MNOK 30,8 og 10 % vekst i fortjeneste per aksje. Etableringen av egen distribusjon i USA går som planlagt. Vellykket test av avbildingsmodulen som skal integreres

Detaljer

OKTOBER 2014 - DURAPART AS

OKTOBER 2014 - DURAPART AS OKTOBER 2014 - DURAPART AS Resultat totalt viser underskudd kr 474' mot budsjettert underskudd kr 466' - hittil i år underskudd kr 1.106' mot budsjett underskudd kr 3.116'. Hittil i fjor overskudd kr 1.983'

Detaljer

Resultat 4. Kvartal 2002. og foreløpig årsresultat 2002

Resultat 4. Kvartal 2002. og foreløpig årsresultat 2002 Resultat 4. Kvartal 2002 og foreløpig årsresultat 2002 Visjon: Felles fokus på forbruker Produsent Leverandør Produkt Sortiment Vare forsyning Intersport Stormarked Forbruker Egne merker G-Sport Støttefunksjoner

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

Vann Varme og Sanitær Gruppen AS

Vann Varme og Sanitær Gruppen AS http:///skriv-ut/vann-varme-og-sanitær-gruppen-as/oslo/-/... 1 av 8 13.08.13 12:24 Besøksadresse: Ravnåsveien 1, 1254 Oslo http:///skriv-ut/vann-varme-og-sanitær-gruppen-as/oslo/-/... 2 av 8 13.08.13 12:24

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 C.TYBRING-GJEDDE ASA Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 Inntekter på 382,6 mill. kroner i 1. kvartal (383,1 mill. kroner i 1. kvartal 2004) Driftsresultat i 1. kvartal på 10,6 mill. kroner (11,8 mill. kroner).

Detaljer

Kvartalsrapport juli september 2012

Kvartalsrapport juli september 2012 Kvartalsrapport juli september 2012 KONSERN: Hovedtall 3.kv. 2012 3.kv. 2011 Pr. 3.kv. 2012 Pr. 3.kv. 2011 Salgsinntekter 407,5 420,0 1 322,6 1 343,0 EBITDA 42,3 52,6 96,0 83,1 Driftsresultat 26,4 37,4

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 82,2 mill. mot NOK 68,5 mill. i samme periode i fjor. Driftsresultat (EBIT) på NOK 4,7 mill. mot NOK - 6,7 mill. i samme periode i fjor. Endret

Detaljer

Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold

Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert

Detaljer

Økonomi. Forskningsparken. Jon Barstad AS 26.05. 2011. ved. jon.barstad@cmc.no Mob. 91 33 06 90 www.jonbarstad.no

Økonomi. Forskningsparken. Jon Barstad AS 26.05. 2011. ved. jon.barstad@cmc.no Mob. 91 33 06 90 www.jonbarstad.no Økonomi Forskningsparken 26.05. 2011 ved Jon Barstad AS jon.barstad@cmc.no Mob. 91 33 06 90 www.jonbarstad.no Innhold: Innledning Regnskapet; Balanse og Resultat Bedriftseksempler Likviditet og kontantstrøm

Detaljer

Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005

Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005 Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005 Guard System ASA Kvartalsrapport Q2 05 Innledning: Guard Systems fortsetter fremgangen i 2. kvartal 2005 og leverer det sterkeste kvartalsresultatet i selskapets

Detaljer

JULI 2014 - DURAPART AS

JULI 2014 - DURAPART AS JULI 2014 - DURAPART AS MRK! Månedslønnede har negativ 4/26 lønn i juli og timelønnskostnadene er lave som følge av ferieavvikling. Av denne grunner er regnskapet for juli spesiell med negativ/lave lønnskostnader.

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no 2011 Q2 Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm t t og EK-oppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning EBITDA-underskuddet

Detaljer

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall.

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall. Omsetning opp Mestakonsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Entreprenør AS, Mesta Drift AS, Mesta Asfalt

Detaljer

Sportsbransjen AS visjon

Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen 2007 Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen AS skal bidra til å fremme sport og fritid blant folk flest og derigjennom sikre økt salg hos aktørene i bransjen. Myndigheter og media skal

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

2011 Q4. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

2011 Q4. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no 2011 Q4 Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm t t og EK-oppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Omsetningen

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001 Expert Eilag ASA 1. kvartal 2001 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Resultatregnskap 1 Kv. 1 Kv. Akk Akk Akk 2001 2000 2001 2000 1999 1 127 939 906 057 Driftsinnte kter 1 127 939 906 057 800

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

TV 2 KONSERN Årsregnskap 2002

TV 2 KONSERN Årsregnskap 2002 NOTAT Til : Pressemelding/ Aksjonærene i TV 2 Gruppen as Kopi til : Fra : Adm. Direktør/Sjefredaktør Kåre Valebrokk Dato : Sperrefrist torsdag 13. februar, 2003 (kl 16.00) Emne : Årsregnskap 2002 for TV

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Kvartalsrapport januar - mars 2008

Kvartalsrapport januar - mars 2008 Kvartalsrapport januar - mars 2008 KONSERN: Konsernet oppnådde et resultat før skatt i 1. kvartal 2008 på MNOK 1,7 mot MNOK 19,7 i samme periode i 2007. I 1. kvartal 2008 ble driftsresultatet MNOK 12,4

Detaljer

Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans

Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Basismodell: Rabatt og andre prisreduksjoner

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer