Årsberetning Oslo Havn KF

Transkript

1 Oslo kommune Oslo Havn KF Hst- sak 26. februar 2015 Årsberetning 2014 Oslo Havn KF

2 1 STYRETS BERETNING Overordnede målsetninger, prioriteringer og tiltak Utfordringer og fokusområder fremover Havnestyret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets arbeid; avholdte møter/behandlede saker ANSVARSOMRÅDE Ansvarsområde og hovedoppgaver Rammebetingelser for foretaket Tjenester og brukere Organisasjon/bemanning MÅL OG RESULTATER a. Situasjonsbeskrivelse b. Mål og aktivitetsutvikling c. Måltallstabell for tjenesteproduksjon d. Risikostyring og internkontroll Strategier og tiltak SAMMENLIGNING AV BUDSJETT OG REGNSKAP Driftsregnskap Investeringsregnskap a. Kommentarer til avvik i de ulike prosjektene investeringsregnskapet b. Årsavslutningsdisposisjoner Balanseregnskap SÆRSKILT RAPPORTERING Tiltak for å bedre service overfor brukerne Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) a. Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollen b. Medarbeiderundersøkelse c. Sykefravær Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter a. Rekruttering av lærlinger HAV Eiendom AS Avståelse av grunn UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ OG KLIMARAPPORT Miljø- og klimapolitikk i Oslo Havn OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER Utkvittering av bystyrets merknader og verbalvedtak Merknader fra kommunerevisjon og kontrollutvalget VEDLEGG... 28

3 Oslo Havn KF Side: 3 1 STYRETS BERETNING 1.1 Overordnede målsetninger, prioriteringer og tiltak I gjeldende Nasjonal transportplan , St. meld. 16 ( ) er begrepet nasjonal havn erstattet med stamnetthavn. I Oslo er Sydhavna, Hjortnesterminalen og Vippetangen er definert som tre av 31 stamnetthavner i Norge. Disse stamnetthavnene er knyttet opp mot hovedleden som går fra Svinesund og opp mot grensen til Russland. Veitilknytningene til stamnetthavnene skal være stamveger, og farledsprosjekter inn mot stamnetthavnene vil være prioritert. Ny havne- og farvannslov ble gjort gjeldende fra I lovens 46 er hjemlet at departementet definerer såkalt utpekte havner, her er Oslo en av 7 havner. En statlig overordnet målsetning er dermed at Oslo havn skal være en av Norges hovedhavner. Oslo Havn KF utarbeidet i 2013 «Oslo havneplan 2030», et strategisk dokument som skal være del av kommuneplan for Oslo og rulleres hvert fjerde år. Den utarbeidede strategiske planen har som mål å øke godsmengdene med 50% og en økning av antall passasjerer med 40% frem til Dette for å møte befolkningsveksten i regionen med sjøtransport fremfor veitransport. Dette er bare mulig med et samarbeid med statlige myndigheter. Oslo kommune har fattet vedtak om at de tunge godshavnfunksjonene skal effektiviseres og lokaliseres til Sydhavna. Vippetangen og Hjortnes skal være terminaler for utlandsfergene, og passasjertrafikk skal lokaliseres til sentrum og vest. I Bjørvika og på Filipstad skal havneaktivitetene erstattes med annen byutvikling, og etter hvert skal det også komme noe annen byutvikling på Vippetangen. Viktige bystyrevedtak: Bystyrets vedtak Fjordbyvedtaket Bystyrets vedtak Salg av Tjuvholmen basert på Utsyn Bystyrets vedtak Reguleringsplan for ny E18 Bjørvika Bystyrets vedtak Reguleringsplan for Akershusstranda Bystyrets vedtak Lokalisering av utenlandsfergene Bystyrets vedtak Reguleringsplan for Bjørvika Bystyrets vedtak Revidert Strategisk plan Oslo havn Bystyrets vedtak Kommuneplan ( ) Bystyrets vedtak Reguleringsplan Tjuvholmen Bystyrets vedtak Reguleringsplan for containerterminal på Sjursøya Bystyrets vedtak Helhetlig opprydding bunnsedimenter Bystyrets vedtak Reguleringsplan for Malmøykalven Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Fjordbyplanen Reguleringsplan for Sydhavna Ny atkomst Sydhavna Reguleringsplan for Alnabruterminalen Bystyrets vedtak November Deichmann, studentboliger m.m Bystyrets vedtak Munch/Deichmann-området i Bjørvika, Detaljreg. Bystyrets vedtak Utbyggingsavtale studentboliger i Bjørvika Bystyrets vedtak Rådhusbrygge 4 Detaljregulering Fiskehall - Sentrum 3

4 Oslo Havn KF Side: 4 Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak Bispevika syd Bispevika nord Munchområdet B1 og B4 i Bjørvika Kongsbakken Oslo havn KFs prioriteringer og tiltak fremover i hht dette, er beskrevet i budsjett for 2015 og økonomiplan for , og er en oppfølging av disse vedtakene. 1.2 Utfordringer og fokusområder fremover Oslo Havn KF er midt i gjennomføringen av Fjordbyen med utbygging av Sydhavna som effektiv godshavn og utviklingen av Bjørvika, Tjuvholmen og etter hvert Filipstad som byutviklingsområder. Større tiltaksområder: Utbygging av Sjursøya containerterminal fase II, flytte over godset til ny terminal og gå mot ferdigstillelse. Ny adkomst til Sydhavna åpner i oktober, full veiomlegging Oppstart med ny containeroperatør En kontrakt for terminalen på Sjursøya for de neste år med en effektiv, moderne miljømessig god drift. Gjennomføre forutsatt effektivisering i egen organisasjon og i havnas operasjoner Drifte havna på en slik måte at vi kan ta imot godset til den økende befolkningen i Oslo og omegn, og øke andelen gods på kjøl fremfor gods på hjul Drifte trange havneområder samtidig som det er mye anleggstrafikk fra mange utbyggingsprosjekter Planlegge videre utbygging Sjursøya Nord Byutvikle Bjørvika Byutvikle Filipstad Den største usikkerheten for Oslo havn KF fremover er fremdriften på planvedtak på Filipstad og Hjortnes. All virksomhet i havna er basert på symmetrisk utvikling mellom havneutvikling og byutvikling. Planleggingen sitter fast i krav om bruk av havnekapitalen til veiformål utenfor byutviklingsområdet. Fokus fremover er havnas kunder. Havnestyret er opptatt av at terminalene skal drives mest mulig effektivt. Dette betyr at alle operatører og aktører i Oslo havn må forvalte arealer, skur og veier, jernbane og kraner på en effektiv måte. Likeledes må døgnet utnyttes bedre og havnevirksomheten må drives slik at terminaler utnyttes kontinuerlig når båt er inne. Oslo Havn KF skal drives mest mulig kostnadseffektiv og prisene må holdes nede. Den største utfordringen for driften av havna er støyproblemer. Dette vil løses permanent når containervirksomheten flyttes fra Ormsund til Sjursøya i Inntil dette skjer, arbeider vi med en mengde tiltak, så som tiltak på terminalens materiell og arealer, tiltak i nærliggende boligområder og organisering av arbeidet. Oslo Havn KF eier datterselskapet HAV Eiendom AS. Det vises til egen årsberetning for selskapet. Oslo Havn KF følger opp datterselskapet tett. 4

5 Oslo Havn KF Side: Havnestyret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Politisk oppnevnte: Karlsen, Bernt Stilluf Svenningsen, Beate frem til Johansen, Raymond ( ) Kalheim, Terje fra Ditlev-Simonsen, Per Vinje, Kristin Myhre, Peter N. Sunniva Holmås Eidsvoll Brukerrepresentant Sæther, Erling Arvid Ansattes representanter: Steinar Hopstad (jan/febr)/ Hanssen, Rolf Mauritz (mars-desember) Kylling, Tine Fylkesoppnevnt Lars Birger Salvesen Røberg-Larsen, Bjørn Jarle Observatør Hansen, Sven Arild Venstre - leder Arbeiderpartiet nestleder Arbeiderpartiet - nestleder Arbeiderpartiet - nestleder Høyre Høyre Frp SV NHO Logistikk og Transport Oslo havnevesens personalforening Oslo havnevesens personalforening Akershus fylke Krf vararepr. for fylkene Ap Kystverkets observatør til styret 1.4 Styrets arbeid; avholdte møter/behandlede saker Styret har i 2014 avholdt 11 møter og behandlet 77 saker. I 2013 var det 8 møter og 83 saker. Følgende saker har vært spesielt krevende: Organisering av containerterminalen på Sjursøya fra 2015, ny kontrakt hvor krandriftens virksomhet overdras til operatør. Byutvikling på Filipstad. Planfremdrift og utbyggingsavtaler For øvrig har 2014 vært et jevnt godt arbeidsår. 2 ANSVARSOMRÅDE 2.1 Ansvarsområde og hovedoppgaver Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. 5

6 Oslo Havn KF Side: Rammebetingelser for foretaket Oslo Havn KF er et kommunalt foretak under Byrådsavdeling for miljø, samferdsel og næring i Oslo kommune. Foretaket har eget styre i henhold til lov og utpekes av byrådet. Virksomheten i Oslo havn reguleres av havne- og farvannsloven, forskrift om bruk av og orden i Oslo havnedistrikt, vedtekter for Oslo Havn KF og diverse andre lover og forskrifter. 2.3 Tjenester og brukere Oslo Havn KF er landlord og all virksomhet drives av private aktører etter kontrakter, så som terminaloperatører, samlastere, linjeagenter, speditører mv. Disse er havnas brukere. Formålet er at regionens befolkning skal få varene sine på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte. 2.4 Organisasjon/bemanning Oslo Havn KF hadde 159 faste stillinger pr Antall utførte årsverk i 2014 var 160, Endring Ansatte ,00 Årsverk 174,62 160,43-14,19 Organisasjons- og bemanningsmessige endringer: Oslo Havn KF har redusert bemanningen med 10 stillingshjemler i Det har pågått et organisasjonsprosjekt med ny organisering fra Ledighet i stillinger ved pensjon eller oppsigelser har i liten grad blitt erstattet. Organisasjonskart Oslo Havn KF: 3 MÅL OG RESULTATER 3.1.a. Situasjonsbeskrivelse For å kunne imøtekomme framtidige utfordringer knyttet til havnevirksomheten, ble ny organisasjonsstruktur iverksatt 1.mars Arbeidet med å videreutvikle organisasjonen 6

7 Oslo Havn KF Side: 7 fortsetter på strategisk og operativt nivå også gjennom hele Målet er en moderne, effektiv og profesjonell organisasjon som er i stand til å møte de endringer og utfordringer som markedet og Havneplan fordrer. Havnestyret vedtok i oktober 2013 at drift og vedlikehold av våre containerkraner skulle overføres til ny operatør, og konkurransegrunnlaget for containerterminalen ble vedtatt i desember Av konkurransegrunnlaget framgikk at de ansatte i kranavdelingen ville bli omfattet av virksomhetsoverdragelse til den nye operatøren. Det framgikk også av konkurransegrunnlaget at Oslo Havn KF fortsatt skal eie kranene og leie disse til operatøren. Fra oktober til desember 2014 har det vært avholdt formelle møter med de ansattes organisasjoner om virksomhetsoverdragelse i henhold til Arbeidsmiljølovens 16.5 og Ingen ansatte i kranavdelingen benyttet seg av reservasjonsretten, som medfører at samtlige ansatte omfattes av virksomhetsoverdragelse fra Driften på container terminalen ble utlyst i slutten av januar 2014 med tilbudsfrist i slutten av april. I denne perioden var tett kontakt mellom havnen og samtlige aktuelle tilbydere for å belyse forespørselen bedre. Samtlige spørsmål fra tilbyderne ble besvart skriftlig til alle tilbyderne i slutten av hver uke. Da tilbudsfristen gikk ut hadde Oslo Havn KF fått inn flere tilbud, og benyttet tiden fram til sommeren med å gå igjennom tilbudene i forhold til utlysningskriteriene. Samtlige tilbydere ble invitert til Oslo for sammen med forhandlingsgruppen belyse uklarheter i tilbudene. Etter en endelig gjennomgang av tilbudene ble YILPORT Holding anbefalt som operatør etter en vurdering som ble gjort på forretningsplan og økonomi. Havnestyret vedtok å tildele kontrakten for drift av containerterminalen til YILPORT Holding 10. juli og kontrakten ble formelt underskrevet 15.oktober i Oslo. Etter å ha blitt tildelt kontrakten nedsatte YILPORT Holding en gruppe som internt jobbet mot å overta driften Gruppen har i denne perioden jobbet med å kjøpe inn utstyr og ansette personell utover våre kranførere. 3.1.b. Mål og aktivitetsutvikling Oslo Havneplan Mer transport på sjø 2. Effektiv og veldrevet havn % mer gods % flere passasjerer 5. Miljøvennlig havn og sjøtransport 6. Bidra til Oslo som attraktiv by Mål og aktivitetsutvikling ble i budsjettarbeid og andre målparameter fra og med 2014 benyttet i henhold til ovennevnte 6 mål. 7

8 Oslo Havn KF Side: 8 Utvikling i godsomsetningen Tabell (Godsmenger i 1000 tonn) Endring siste år Våtbulk ,3 % Tørrbulk ,7 % Containere LO/LO ,4 % Gods med bil- og passasjerferger ,2 % Annet stykkgods ,0 % Stykkgods totalt ,9 % Godsomsetning totalt ,2 % Containere LO/LO (1000 TEU) ,0 % Kjøretøy import/eksport (1000 stk) ,1 % Tabell 1 viser utviklingen de siste fem år i godsmengder lastet og losset fra skip målt i tonn, fordelt på ulike godskategorier. Tabellen viser også utviklingen i antall lo/lo-containere målt i 20-fotsekvivalenter (TEU) og antall kjøretøyer importert over Oslo havn. Omsetningen av bulkvarer kan variere en del fra år til år. Nivået på våtbulk, som i første rekke består av petroleumsprodukter, har holdt seg relativt stabilt på i overkant av2 millioner tonn pr. år de siste 10 årene. Tørrbulk har derimot større svingninger fra år til år, noe som i første rekke skyldes variasjoner i byggevirksomheten i Oslo-området og utskipning av dumpingmasse. I 2014 var det en moderat nedgang både når det gjelder våtbulk og tørrbulk. Containere LO/LO har de siste årene variert lite, og den kraftige veksten i denne godskategorien i årene frem til 2008 har ikke kommet tilbake etter finanskrisen. I 2014 var det imidlertid igjen en markant økning i trafikken, og både godsmengde og antall containere målt i TEU er det høyeste som er registrert. Det er imidlertid et problem at veksten skjer kun på importsiden, mens eksporten fortsetter å synke. Dette innebærer at retningsbalansen innenfor containertrafikken er blitt ytterligere forverret. I 2014 var 75 % av containergodset importvarer. Mengden gods som transporteres med utenriksfergene har lenge hatt en fallende tendens, og er nå ca. halvparten av hva den var i De to siste årene har det imidlertid vært en moderat økning i godsmengden. I 2014 har fergeruten til og fra Tyskland hatt den største veksten i godsmengde. Bilimporten er svært konjunkturfølsom, og antall kjøretøyer som importeres over Oslo havn gikk kraftig ned under finanskrisen i 2008 og Etter et oppsving i 2010 og 2011 har antallet de siste årene ligget i underkant av

9 Oslo Havn KF Side: 9 Utvikling i passasjertrafikken Tabell (1000 passasjerer ) Endring siste år Utenriks bil- og passasjerferger ,6 % Cruiseskip ,2 % Utenrikspassasjerer totalt ,9 % Lokale og interkommunale ferger ,7 % Tur- og charterbåter ,2 % Innenrikspassasjerer totalt ,7 % Passasjerer totalt ,8 % Tabell 2 viser utviklingen de siste fem årene i antall passasjerer, utenriks og innenriks. Passasjertallene med utenriksfergene hadde en markant nedgang i 2008 og 2009, noe som skyldes nedleggelsen av en av fergerutene til Danmark. Etter dette har antallet passasjer ligget rundt 2,4 millioner pr. år. I 2014 var det det svak nedgang. Cruisetrafikken på Oslo havn hadde en svært sterk vekst fram til Mellom 2002 og 2011 var det mer enn en tredobling av denne trafikken. Etter dette har det vært en nedgang i tallene, noe som reflekterer et mer usikkert internasjonalt cruisemarked. I 2014 var nedgangen markant fordi en viktig operatør av cruiseskip valgte å ta Oslo ut av sitt ruteopplegg. Den mangeårige utviklingen i retning av større skip fortsatte ikke i Både gjennomsnittlig skipsstørrelse målt i bruttotonn og antall passasjerer pr. anløp gikk noe ned. I 2014 hadde cruiseskipene som anløp Oslo i gjennomsnitt ca passasjerer om bord. Lokal passasjertrafikk har i flere år ligget på ca. 4 millioner passasjerer pr. år. I 2014 var det en kraftig nedgang i passasjertallet på Bygdøyruten, men dette ble kompensert med økning i de andre rutesambandene og opprettelsen av en ny rute mellom Oslo sentrum og Fornebu mot slutten av året. Passasjertrafikken i Oslo havn er svært sesongbetont. Det samlede antall passasjerer pr. måned er under i januar og februar, mens det i sommermånedene er godt over det dobbelte av dette. Utvikling i anløpsaktiviteten Tabell Endring siste år Antall anløp av laste- og passasjerskip ,4 % Samlet bruttotonnasje (mill. BT) 68,2 70,1 70,7 70,7 66,8-5,6 % Gjennomsnitt fartøystørrelse (BT) ,1 % Tabell 3 viser utviklingen de siste fem årene i anløp av laste- og passasjerskip i ordinær fart. (I denne tabellen er lokaltrafikk ikke med, og tallene avviker derfor noe fra statistikkvedleggets tabell 11 og 12, der deler av lokaltrafikken telles med.) I 2014 falt både antall anløp og samlet bruttotonnasje markant. Mye av denne reduksjonen skyldes nedgang i antall anløp av store cruiseskip. Skipenes gjennomsnittsstørrelse økte med ca. 3 % målt i bruttotonnasje. For bulk- og containerskip var økningen i skipsstørrelse spesielt stor, henholdsvis 22 og 11 %. 9

10 Oslo Havn KF Side: c. Måltallstabell for tjenesteproduksjon Tabell 4 I II III IV V Produksjons-/produktivitetsindikatorer Resultat 2012 Resultat 2013 Plantall 2014 Resultat 2014 Avvik Godsomsetning (1000 tonn) ( ) Våtbulk Tørrbulk Stykkgods ( ) Containere lo/lo Gods med bil- og passasjerferger Annet stykkgods Lo/lo containere (1000 TEU) Kjøretøy import/eksport (1000 stk) Passasjerer utenriks (1000 pers.) ( ) Bil- og passasjerferger Cruise Anløp (lasteskip og pass.skip i ordinær trafikk) 1) 5.1 Antall anløp Bruttotonnasje (mill. BT) 70,7 70,7 73,0 66,8-6,2 6 Utleibare arealer pr ) 1) 2) 6.1 Utomhusarealer (1000 kvm) Utomhusarealer - prosent utleid 99,5 % 91,3 % 98,0 % 94,0 % -4,0 pp 6.3 Lokaler (1000 kvm) Lokaler - prosent utleid 98,9 % 98,5 % 98,0 % 94,1 % -3,9 pp Lokalfart ikke medregnet. Arealer overskjøtet til HAV Eiendom ikke medregnet. Tabell 4 viser blant annet plantallene som er forutsatt for Plantallene utarbeides omkring mars måned året før budsjettåret. Det innebærer at da plantallene for 2014 ble utarbeidet, var sist kjente årsoppgaver fra Den markante nedgangen i cruisetrafikken som kom i 2014 var ikke kjent da plantallene ble utarbeidet. De positive avvikene for utleibare arealer skyldes at avgivelse av arealer til byutvikling har gått langsommere enn tidligere antatt. For lokaler er det en liten økning i utleibar bygningsmasse som skyldes at en av bygningene på en av Bekkelagseiendommene etter en gjennomgang er omdefinert til utleibare. Utleieprosentene for 2014 er lavere enn plantallene fordi det pr var en større mengde fraflyttede arealer ledige og under vurdering for videre bruk. Se for øvrig avsnitt 3.1.b ovenfor for kommentarer til tallene i tabell 4 og til trafikkutviklingen. 10

11 Oslo Havn KF Side: 11 Tabell 5 - Arealeffektivitet for ferge og containerterminaler År 2014 Type terminal Netto areal Tonn pr. kvm. Inntekt Kr. pr. kvm Ferge 1) , ,61 Lo/lo 2) , ,54 Totalt , ,12 År 2013 Type terminal Netto areal Godsmengde Godsmengde Tonn pr. kvm. Inntekt Kr. pr. kvm Ferge 1) , ,49 Lo/lo 2) , ,97 Totalt , ,17 1) Omfatter fergeterminalene Hjortnes og Utsikker 2, med depot- og støttefunksjoner.. 2) Omfatter containerterminalene Sjursøya og Ormsund, med depot- og støttefunksjoner.. Tabell 5 viser areal og godsmengde, samt sum inntekt fra passasjer-, vare- og bryggevederlag for ferge- og containerterminaler i 2013 og Det går fram av tabellen at for begge typer terminaler er inntekt pr. kvm. noe lavere i 2014 til tross for at antall tonn gods pr. kvm. er økt. For fergeterminalene skyldes dette en svak utvikling i passasjertrafikken, og for containerterminalen er bryggevederlag av overliggende varer vesentlig lavere i 2014 enn i d. Risikostyring og internkontroll Risikostyring Det har blitt foretatt ROS-analyse ved etablering av ny organisering i Oslo Havn KF. Rosanalysen ble påbegynt i 2013 og ble gjennomført i to steg. 1. Hvilke risikoelementer har en på tidspunkt før innplassering i ny organisasjon. 2. Deretter basert på forslaget til innplassering av medarbeidere, sette fokus på hvilke risikoforhold og konsekvenser som fremkommer ved selve innplasseringen. Punkt 2 ble foretatt når innstillingen ble forelagt i begynnelsen av februar ROS-analyse er påbegynt i Trafikkavdeling v/farvannseksjonen og Tekniskavdeling v/ Mekanisk. Det er foretatt en ROS-analyse på Slippen og «rutine for maling, vedlikehold, båtpuss, sveisearbeid etc. av båter på slippen» er utarbeidet og skal forankres hos kunder. Internkontroll Vi har eget meldingssystem hvor uønskede hendelser/avvik/forbedringsforslag/- Klage/Revisjon blir registrert i «skrevne regler». Rutine « Rutine for meldinger i avvikssystemet» skal sikre at avvik, uønskede hendelser og forbedringsforslag blir registrert og behandlet, og langsiktige tiltak skal iverksettes der det er fare for gjentakelse. Avviket deles inn i 5 hovedkategorier: 11

12 Oslo Havn KF Side: Uønsket hendelse: Har eller kunne medført tap av verdier, knyttet til eks. liv, helse, miljø, materielle verdier, samfunnsverdier eller omdømme. Klage fra kunder, omgivelser og naboer registreres også som en uønsket hendelse. 2. Avvik: Mangel på oppfyllelse av HAVs instrukser, prosesser, standarder, prosedyrer, rutiner, retningslinjer. Avvik er brudd på lov, forskrift, mål eller krav. 3. Forbedringsforslag: En ide om hvordan oppgaver eller arbeidsprosesser kan løses på en bedre måte, eller i ideer i forhold til utvikling av HAV. 4. Klage: Er en henvendelse om forhold som omhandler HMS eller ytre miljø 5. Revisjon: Ekstern / intern revisjon med observasjoner, funn og forslag til forbedring som følges opp i linjen via avvikssystemet. 3.2 Strategier og tiltak Oslo Havn KFs formål er å: sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde forvalte havnens eiendommer og innretninger på økonomisk og miljømessig god måte Oslo Havn KF står i en konkurransesituasjon i forhold til andre havner og i forhold til veitransport. Det er viktig for foretaket å kunne yte best mulig service til norske og utenlandske kunder ved å ha kontroll på kostnadsutviklingen og være konkurransedyktig på effektivitet og pris. Oslo havnestyre har derfor hatt særlig fokus på å øke volumet på sjøtransport på bekostning av veitransport både når det gjelder eksport og import og har derfor vært opptatt av å utvikle driften av Oslo Havn KF med sikte på en høyeffektiv havn uten nevneverdig økning i prisene. De statlige avgiftene på skipstrafikken, som fastsettes av Kystverket, bidrar tungt til at skipsanløp av Oslo er dyrt. De kommunale havnevederlagene utgjør derimot en relativt liten del av kostnadene for skip som anløper Oslo. Havnestyret har ønsket å bidra til å holde de samlede kostnadene nede ved å være tilbakeholdende med hensyn til justering av avgifter og vederlag. I 2014 ble satsene på havnevederlag i gjennomsnitt økt med 1,4 %. Oslo Havn KF har ansvar for at krav til havnesikkerhet for godkjente havner/havneavsnitt i henhold til ISPS-reglement oppfylles. Dette innebærer at havnestyret har fokusert på og sørget for å tilrettelegge for sikre kaier og bakarealer. Samtlige 11 terminaler som omfattes av kodeverket er godkjent. Halve Norge befolkning bor under tre timers kjøring fra Oslo. Frem til 2030 forventes en befolkningsvekst i Oslo-området på 30 prosent. Oslo havn vil utvikle havna og har i Oslo havneplan frem til 2030 satt seg mål om 50 prosent mer gods og 40 prosent flere passasjerer sjøveien. Oslo Havns markedsarbeid rettes mot å nå havneplanens mål med tiltak for å tiltrekke oss mer gods og passasjerer. Vi opprettet i 2014 en egen markedsavdeling som skal arbeide strategisk med markedsarbeid. 12

13 Oslo Havn KF Side: 13 Oslo Havn ønsker å bidra til å øke cruisetrafikken til Oslo. De siste årene har vi hatt spesielt fokus på å utvide sesongen utover sommermånedene og å få rederiene til å bli over natten, slik at de har muligheten til å se mest mulig av byen. Vi kan i dag tilby fire liggeplasser for cruiseskip og har i tillegg en reserveplass i Sydhavna. Oslo Havn jobber for et renere hav, friskere luft og en grønnere by Oslo Havn KF er miljøsertifisert etter ISO standarden. Dette bidrar til kontinuerlig forbedring, slik at vi sikrer en effektiv og veldreven havn. Oslo Havns miljøpolitikk er forankret til byøkologisk program. Arbeidet med miljø er godt forankret i foretakets formål. Oslo Havn følger sin støystrategi som ble laget i forbindelse med revidering av Handlingsplan mot støy i Oslo ( ). I 2015 fremmes blågrønnstrategi for Havnestyret som er knyttet til vannforskriftarbeidet. 4 SAMMENLIGNING AV BUDSJETT OG REGNSKAP 4.1 Driftsregnskap 2014 Driftsregnskap for kap Oslo Havn KF Drift - Vedlegg A I II III IV V Dok Regulert Avvik 2014 budsjett 2014 III - I Regnskap 2014 Regnskap 2013 Trafikkinntekter Leieinntekter av fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. egen Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond (dok avgift HAV E) Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Sum avsetninger Netto avsetning Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

14 Oslo Havn KF Side: 14 Det overordnede bildet for driftsregnskapet for 2014 kjennetegnes på inntektssiden av reduserte inntekter knyttet mot ordinær havnevirksomhet i forhold til 2013 på kr 2,196 mill. Dette gjelder spesielt reduserte kaivederlag, bryggevederlag og inntekter knyttet mot cruise. Det er forventet at inntekter for parkering, utleie av bygg og arealer vil fortsette å falle fremover, i takt med avgivelse av eiendom til byutvikling. Totalt er salgs- og leieinntektene i 2014 kr 4,653 mill under budsjett, og er kr 2,196 mill lavere enn i Det er en økning i øvrige driftsinntekter i forhold til 2013 og regulert budsjett. Dette består blant annet av en økning i fødsel- og sykepengerefusjoner på kr 0,757 mill. Salg av tjenester til eierkommune har en økning på kr 1,822 mill. Totalt setter er sum driftsinntekter i 2014 kr 1,822 mill under budsjett og kr 2,257 mill lavere enn Lønnsutgiftene er i 2014 kr 5,067 mill under budsjett, og det er en reduksjon på kr 4,895 mill fra Denne reduksjonen må ses i sammenheng med reduksjon av 10 stillingshjemler. På kranvirksomheten har det imidlertid blitt leid inn vikarer i stedet for å ansette nye kranførere, denne utgiften er ført på kjøp av varer og tjenester og totale utgifter for dette er ført med kr 2,796 mill i Dersom vi korrigerer for utgiften til vikarer er det et mindreforbruk på lønnsutgiftene på kr 2,099 mill. Sosiale utgifter ligger også under budsjett for 2014 med kr 1,781 mill, men på grunn av økte pensjonsutgifter fra 2013 er det for denne posten en økning fra 2013 på kr 1,250 mill. Kjøp av varer og tjenester ligger på kr 7,303 mill under budsjett, og gir en økning på kr 0,713 mill fra Årsaken til at medgått ligger under budsjett er sammensatt, men vi ser blant annet at strømkostnadene, diverse personalutgifter og kjøp av konsulenttjenester er vesentlig lavere enn budsjett. Overføringsutgifter ligger på kr 6,009 mill under budsjett, avviket skyldes i hovedsak at havnestyrets disposisjon ikke er benyttet i sin helhet i 2014 av kr 15,0 mill er kr 8,2 mill benyttet. Overføringsutgifter omfatter blant annet bevilgning til støtte til forskjellige organisasjoner, utbetaling av oppkrevingsgodtgjørelse til havnebrukere som krever inn vare- og bryggevederlag på vegne av Oslo Havn KF og avdrag på underdekningslån på kr 4,600 mill til Oslo kommune i forbindelse med opprettelse av Oslo Pensjonsforsikring. I 2014 er det utbetalt kr 1,169 mill til HAV Eiendom AS for dekning av dokumentavgift i forbindelse med overføring av eiendommer. Tilsvarende beløp i 2013 var kr 5,441 mill. Overføring av dokumentavgift til HAV Eiendom AS er ikke budsjettert, da dette beløpet tas av bundet driftsfond, og kommer inn igjen i regnskapet under bruk av fond. I forhold til 2013 er det en reduksjon i overføringsutgiftene på kr 7,662 mill. Fordelte utgifter utgjør kr 1,965 mill for 2014 og er kr 0,965 mill høyere enn budsjett. Enkelt sagt omfatter dette henføring av utførte tjenester fra ansatte i teknisk avdeling på investeringsprosjekter. 14

15 Oslo Havn KF Side: 15 Samlede driftsutgifter inklusive avskrivninger reduseres med kr 7,795 mill i forhold til 2013 og er kr 14,575 mill under justert budsjett. Dette gir et negativt brutto driftsresultat før finansposter og avsetninger på kr 20,122 mill, som er kr 12,753 mill bedre enn budsjett. For finanspostene er også i 2014 renteinntekter av bankinnskudd høyere enn justert budsjett. Dette utgjør kr 1,909 mill av totalt mindreforbruk på kr 2,351 mill for eksterne finansposter. Det er foretatt uttak fra HAV Eiendom AS i 2014 på kr 160,0 mill. Det er i 2014 inntektsført kr 1,169 mill fra bundet driftsfond til dekning av dokumentavgift for HAV Eiendom AS. Det er regnskapsført med overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2014 med kr 18,600 mill. Dermed avsluttes driftsregnskapet med et overskudd på kr 22,822 mill. I 2013 ble det ikke overført midler fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Redegjørelse for større budsjettjusteringer i løpet av 2014 Av større budsjettjusteringer på driftsbudsjettet er budsjettert lønn og sosiale utgifter blitt redusert med kr 1,000 mill. som følge av at det har blitt leid inn vikarer til krantjenesten (se nedfor med styrking av kjøp av varer og tjenester). Budsjett for pensjonskostnader ble styrket med kr 2,800 mill. Kjøp av varer og tjenester er til sammen økt med kr 6,400 mill, til blant annet dekning av økte vikarutgifter knyttet til kranvirksomheten og oppgradering av elektriske anlegg på bygg. Bruk av avsetninger til havnestyrets disposisjon ble nedjustert med kr 8,200 mill. 15

16 Oslo Havn KF Side: Investeringsregnskap 2014 Investeringsregnskap for kap Oslo Havn KF I II III IV V VI Investering - Vedlegg B Regnskap 2014 Dok Budsjettjusteringer Justert Budsjett 2014 Avvik 2014 (IV-I) Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer HAV E Avsetninger Fordelte utgifter Årets finansieringsbehov Salg av anleggsmidler Tjuvholmen Salg eiendommer til HAV E Tilskudd til investeringer Uttak HAV E Andre inntekter (bro Filipstad) Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne inv. fond Bruk av bundne inv. fond - Ren Oslofjord Sum intern finansiering Sum finansiering Udekket i inv.regnskap Ihht kommunale regnskapsforskrifter er alle bevilgninger til investeringsprosjekter ettårige, og det foretas ingen automatisk overføring av ubenyttede investeringsmidler til neste regnskapsår. Oversikten viser totalt regnskap på alle prosjekter i 2014 på kr 337,189 mill. Investeringsregnskapet viser investeringer i anleggsmidler på kr Årsaken til forskjellen er at i prosjektoversikten er det medtatt fordelte utgifter på investeringsprosjektene på kr 1,965 mill og finansieringsinntekter som er ført på prosjekter med kr 2,450 mill. Dette inkluderer Norsk Folkehjelps betaling av sprinkleranlegg (kr 1,400 mill), tilskudd fra Enova på Landstrøm (kr 0,480 mill), og tilskudd fra Forsvarsbygg og Oslo kommune på samarbeidsprosjekter (kr 0,570 mill). Regnskapet viser et merforbruk i forhold til justert budsjett på investeringene i 2014 på kr 7,790 mill. Merforbruket er hovedsakelig i form av en forsering av fremdrift på prosjektene Sjursøya utbygging og Anskaffelse kraner. Kjøp av aksjer i HAV Eiendom AS gjelder overføring av eiendommer til vårt 100% eide datterselskap HAV Eiendom AS. Punkt avståelse av eiendommer viser hvilke eiendommer dette gjelder. Av opprinnelig budsjettert uttak fra HAV Eiendom AS på kr 260,0 mill, er det foretatt uttak i 2014 på kr 160,0 mill. Resterende finansiering er finansiert ved bruk av tidligere fondsavsetninger, kr 88,2 mill og salg av Tjuvholmen, kr 16,0 mill, samt overføring fra driften på kr 18,6 mill. Tilskudd til investeringer på til sammen kr 1,828 er fra Enova prosjekt Landstrøm og fra Norsk Folkehjelp prosjekt Ormsundveien 16 Sprinkelanlegg. 16

17 Oslo Havn KF Side: 17 Det er ikke foretatt låneopptak i Investeringsbudsjettets totale ramme for 2014 er nedjustert med tilsammen kr 11,700 mill. Det vises til mer detaljert omtale av investeringsprosjektene i vedlegg. 4.2.a. Kommentarer til avvik i de ulike prosjektene investeringsregnskapet 2014 Periodiserings-avvik hvor utgiftene påløper senere enn forutsatt i budsjettet Mindreforbruk som følge av at prosjektet er blitt billigere enn budsjettert. Reelle forsinkelser som gjør at prosjektet forventes ferdigstilt senere enn forutsatt i budsjettet Spesielle avsetninger hvor tidspunkt for utbetalinger er uforutsigbar Prosjekt Byhavna Prosjekt Sydhavna Prosjekt Ren Oslofjord Prosjekt Farled og andre mindre prosjekter Prosjekt Planlegging/omstrukturering Prosjekt IKT og annet utstyr Prosjekt Byhavna - Det foreligger et reelt mindreforbruk på bl. annet Grunnarbeider Honnørbrygga og Oppgradering kaikonstruksjon N. Akershuskai De andre prosjektene som for eksempel byutvikling Hjortnes - Filipstad og Akershusstranda er forsinket grunnet blant annet byutviklingsframdriften på Filipstad Prosjekt Sydhavna Etter inngått kontrakt med ny operatør i Sydhavna Yilport, er prosjekter som Sydhavna - utbygging og kjøp av kraner forsert ihht forventede budsjetterte utgifter. Dette innebærer at det i 2014 har påløpt større kostnader enn først forutsatt, men kostnadene er total innenfor forutsatt kostnadsramme. Beløpet fremkommer som minusbeløp på «reelle forsinkelser» i tabellen. Prosjekt Farled og andre prosjekter - Det foreligger forsinkelser på diverse arbeid innenfor dette prosjektet som katodisk beskyttelse av kaier og oppgradering av kaier Prosjekt planlegging/omstrukturering - Behov for å utføre prosjekter på generell planlegging for omstrukturering har vært mindre enn antatt Prosjekt IKT og annet utstyr - Det har vært mindre aktiviteter enn forutsatt i budsjettet innen IKT og annet utstyr 4.2.b. Årsavslutningsdisposisjoner Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr. 22,822 mill avsettes som disponibelt fond. Investeringsregnskapet avsluttes med et udekket beløp på kr 1,415 mill til inndekning i

18 Oslo Havn KF Side: Balanseregnskap 2014 Balanseregnskap for kap. 060 Oslo Havn KF Artsgrupper Regnskap 2014 Regnskap 2013 Endring Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Økning anleggsmidler utgjøres av tilførte aktiva gjennom investeringsprosjektene og kjøp av aksjer i HAV Eiendom AS. Reduksjon gruppen omløpsmidler er reduksjon av bankinnskudd. Økning i langsiktig gjeld skyldes økning i foretakets pensjonsforpliktelser. Økning av kortsiktig gjeld skyldes hovedsakelig en økning i forventede utgifter forhåndsposteringer. 5 SÆRSKILT RAPPORTERING 5.1 Tiltak for å bedre service overfor brukerne Oslo havn hjørne på Maritimt Museum: Maritimt Museum ute på Bygdøy åpnet i april et nytt interaktivt opplevelsessenter. Oslo Havn bidro til fornyelsen av museet og i å utforme et eget Oslo havn hjørne på utstillingen. Oslo Havn ønsket med dette å bidra til at kunnskap og interesse for den maritime næring, og Oslo som sjøfartsby når et bredere publikum enn i dag. Oslo havn Bidro til teaterstykket «Spillet om havna» Nedre Bekkelaget skole, Kulturskolen i Oslo og Nedre Bekkelaget skolekorps satte i mai opp musikkstykket «Spillet om havna» med havna og sjøfart som tema. Oslo Havn ble invitert til å bidra til den tekniske gjennomføringen. Oslo Havn sa ja til invitasjonen til samarbeid slik at skolens elever kunne få økt kunnskap om en av sine nærmeste naboer, nemlig havna. Vi anså vår støtte som en slags «avskjedsgave» til skolen som har vært nabo til en av Norges mest travle havner, og som snart flytter sin containertrafikk lenger bort fra skolen. Havnelangs: For tredje år på rad inviterte vi byens befolkning til å bli bedre kjent med havna og livet langs sjøkanten i Oslo på arrangementet Havnelangs på Havnepromenaden 15. juni. På 29 ulike poster kunne folk oppleve alt fra historiske skip, smake sjømat og kaffe, se et fjell av salt, være med på fiskekonkurranse eller arkitekturvandring til å lære mer om varene som kommer 18

19 Oslo Havn KF Side: 19 inn til havna. Været viste seg fra sin beste side, og tusenvis av mennesker fant veien ned til havna denne dagen. Mellom programmer ble delt ut denne dagen. Julegaveplakater over hele byen i desember: Visste du at mange av pakkene som havner under ditt juletre kommer inn over Oslo havn? Plakatkampanje på byens busskur fra desember ville fortelle at mange julegaver kommer sjøveien til Oslo. Alt fra klær og sko til bøker, sportsutstyr og kaffemaskiner kommer sjøveien i containere til Oslo, og fraktes fra havna ut til butikkene hvor de pakkes inn i fint gavepapir til glede for store og små, og for miljøet. Kundekontakt og markedsføring av sjøtransport: Oslo Havn KF har utstrakt kundekontakt og deltar i ulike nettverk i både nasjonale og internasjonale havne- og sjøtransportorganisasjoner. Oslo Havn er også opptatt av å fremme sjøtransporten i ulike fora. Havnemøtet som er vår årlige møteplass der vi inviterer våre kunder og samarbeidspartnere ble lagt til Maritimt Museum i april. Kampanjen "Velg Sjøveien" som har som mål å bidra til at gods blir overført fra vei til sjø åpnet i Oslo i slutten av mai. 70 vareeiere og andre ville høre mer om sjøtransportens tilbud under frokostseminaret i Rederiforbundets lokaler. Kampanjen er et samarbeid med Shortsea Promotion Center. NHO og Oslo Havn arrangerte et felles møte for kundene våre i november, slik at de kunne møte Yilport, den nye operatøren av Sjursøya Container Terminal. Her fortalte Yilports direktør Sean Pierce om selskapet og hva de ønsker å gjøre i Oslo. Statsråd Kjetil Solvik-Olsen fikk besøk av havnedirektøren, Havneforeningen og rederiet Samskip i november. Formålet med besøket var å få statsråden til å sette sjøtransporten på kartet, og han fikk overrakt et modellskip til sitt store bilskap. I oktober samlet vi 70 norske vareeiere og importører hos generalkonsulen i Guangzhou for å snakke om fordelene ved å bruke våre havner og viktigheten av å anløpe færre havner for pris og regularitet. I samarbeid med Cruise Norway og Cruise Baltic har Oslo Havn stått som arrangør av to nettverksmøter der Oslo som cruisedestinasjon er blitt presentert for rederiene. Saksbehandlingstid Oslo Havn KF har interne regler om saksbehandlingstid i tråd med vedtatt instruks om svarfrister for henvendelse fra publikum. Disse innebærer endelig svar på henvendelser i kurante saker innen 2 uker og midlertidig svar i saker hvor ytterligere opplysninger må innhentes før endelig svar kan gis eller saker som krever en mer omfattende saksbehandling. Oslo Havn KF har rutine for restanselister som skrives ut og distribueres 4 ganger i året. 19

20 Oslo Havn KF Side: Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse Områder fra handlingsplanen Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser? Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? 1) Ja/nei Ja Ja Tiltak gjennomført i I 2014 ble det arbeidet med å finne en løsning som utbedrer situasjonen på Hjortnesterminalen, hvor adkomsten til terminalbygget ikke er universelt utformet. Prosess for å finne egnet løsning og kostnadsdeling har pågått over lang tid, og HAV har nå foreslått et kompromiss som vi håper Color Line vil godta. 2. I 2014 ble anleggsarbeider for ny øybåtterminal på Rådhusbrygge 4 igangsatt. Prosjektet består i å bygge en flytebrygge slik at rullestolbrukere kan komme om bord i båten. I tillegg er det tilrettelagt på land med ledelinjer og køordnere. Utføres i samarbeid med Ruter Det ble i 2011 utarbeidet strategi- og handlingsplan Universiell utforming for HAV (behandlet i Oslo havnestyre , sak 70/11). 5.3 Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan Folkehelsetiltak/prosjekter pr Ansvarlig kommunal Navn på tiltaket Oslo havn KF arbeider sammen med PBE, BYM og EBY om utvikling av Havnepromenaden. Det er laget en prinsipp og strategiplan som i løpet av 2015 forventes å vil bli oversendt byråden. I dette arbeide er det vektlagt å lage gode utemiljøer for fysisk aktivitet og for alle aldergrupper og sosiale grupper. HAV bidrar i tillegg med fysiske tiltak for å tilrettelegge havnepromenaden, blant arbeides det med instans HAV er ansvarlig for tiltak på egen grunn Samarbeidspartnere Finansiering Tidsrom PBE, BYM, Oslo Havn KF EBY, private finansierer i grunneiere felleskap med samt de andre leietakere i aktørene havna planarbeidet. HAV finansierer opparbeidelse og tiltak på egne arealer. Avsluttet Ja/Nei Nei Kontaktinformasjon Erlend Pehrson 20

21 Oslo Havn KF Side: 21 planlegging for utbedring av Nordre Akershuskai og Rådhusbryggene. (Tiltakene referer seg til Strategi 1 - tiltak 1 og strategi 4 - tiltak 3) Utarbeidet støystrategi i 2013 (vårt bidrag til Handlingsplan mot støy i Oslo kommune), inkl løpende støymålinger o fht havneaktivitet i sydhavna HAV samarbeid med operatører i havna HAV finansierer målinger på eget budsjett løpende Nei Heidi Neilson 5.4 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Har virksomheten en overordnet plan for tilrettelegging av tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning? Hvis ja, beskriv kort hvilke områder eller tjenestesektorer dette gjelder Ja Nei Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser i arbeidet med å tilrettelegge tjenester? Har virksomheten konsultert innvandrerorganisasjoner e.l. i arbeidet med å tilrettelegge tjenester Har virksomheten gjennomført tiltak som gir ansatte økt innsikt i eller opplæring om mangfoldspørsmål? Har virksomheten tilpassete og tilrettelagte tjernestetilbud for disse gruppene? Hvis ja, gjelder dette Informasjonstiltak (oversettelse, tolk, o.l.) Minoritetsrådgivere, linkarbeidere o.l. Samarbeid med frivillige aktører Tilpasninger til brukernes tro og livssyn Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge tjenester som har vært vellykket (eksempler på best practice) 21

22 Oslo Havn KF Side: Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) 5.5.a. Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollen Tabell om deltid og fravær Tilstandsrapport likestilling -deltid og fravær Heltid Deltid Midlertidig ansatte Fravær pga foreldrepermisjon Personalpolitisk tiltak Øke andel kvinner i lederforum Totalt i virksomheten (N) ,8 Kjønn M % K% M % K% M % K% M % K% M % K % % 20 % 60 % 40 % 100 % 0 % 100 % 0 % 50 % 50 % % 18 % 40 % 60 % 79 % 21 % 100 % 0 % 64 % 36 % Hav har jobbet målrettet for økt kvinneandel i lederstillinger, høyere fagstillinger og i tekniske mannsdominerte stillingsgrupper. Til tross for at kvinneandelen totalt i HAV er 20%, er andel kvinnelige ledere 50%. Tabell om tilstand lønn og kjønn Kategori Totalt i virksomheten Toppleders ledergruppe inkl toppleder Stillingskat. 1 (overing. 0044) Stillingskat. 1 (spes.kon 0028) Menn % Kjønnsbalanse Kvinner % Total (N) Menn (kr) Lønnsbalanse Kvinner (kr) Kvinner andel av menn % % 20 % % % 22 % % % 63 % % % 66 % % % 16 % % % 14 % % % 69 % % % 64 % % Tabell om likestillings- og mangfoldstiltak LIKESTILLINGSTILTAK Tilstandsanalyse Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke? Har virksomheten i løpet av 2014 analysert/oppdatert hvilke likestillings- og mangfoldsutfordringer den står overfor? 22

23 Oslo Havn KF Side: b. Medarbeiderundersøkelse Tabell medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Bedre kommune Resultat 2012 Resultat 2013 Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet 4,5 4,5 4,5 Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen 84 % 71 % 71 % Svarprosent på gjennomførte medarbeidersamtaler 83 % 84 % 70 % Resultat 2014 Kommentar Medarbeiderundersøkelsen gjennomgås i den enkelte avdeling og det skal settes 3 tiltak på forbedringer som skal kvitteres ut innen utløpet av Tabell om HMS HR/HMS-området MÅL Ja Nei Kommentarer Er det fastsatt oppdaterte mål på HMS-området? På hvilke lovområder er det fastsatt HMS-mål (arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet, produktkontroll eller ytre mål) Hvis det ikke er fastsatt på disse områdene; hvorfor? Med utgangspunkt i målformuleringene, er det utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner? Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de årlige budsjetter og økonomiplaner? RISIKOVURDERINGER Arbeidsmiljø, sikkerhet og ytre Miljø Tiltaksplaner og handlingsplaner settes i årsplan og avdelingsvis. Rapporteres i AMU Er det gjennomført risikovurderinger innen HMS? Er det iverksatt tiltak for å redusere risiko? REVISJON Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon, verifikasjoner) i egen virksomhet for å sikre at HMS-systemet fungerer som forutsatt? (Det spørres ikke om det har vært gjort endringer - revisjon i eget HMS-system) ARBEIDSTID Ledelsens gjennomgang/årlig revisjon Har virksomheten rutiner og internkontroll som sikrer etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og som fanger opp og retter eventuelle avvik som fremkommer? (Se Rundskriv 24/2014) 23

24 Oslo Havn KF Side: 24 Har arbeidstid inngått i HMS-opplæringen i virksomheten i 2014? (Se Rundskriv 24/2014)+B c. Sykefravær Sykefravær i % - Gjennomsnitt pr. år Endring i %-poeng Menn 6,08 7,66 8,74 1,09 Kvinner 5,87 5,47 5,51 0,04 Totalt 6,04 7,22 8,1 0,88 Måltall fastsatt i AMU for 2014 er sykefravær på 7,5%. Vi hadde sommer/høst en del fysiske skader pådratt i privat sammenheng som medførte sykemeldinger. HAV har opprettet et underutvalg av AMU som hvert år initierer tiltak for reduksjon av sykefravær. Utvalget har for 2014 hatt tiltak som både oppfordrer til fysisk aktivitet og tiltak som har vært rettet direkte mot spesielt utsatte grupper. Sykle til jobben, Aktivitetstur med fysiske utfordringer for alle nivåer, Yoga, Boot Camp, massasje for spesielt utsatt gruppe. 5.6 Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter Endringer i løpet av Rapportering på OKK.E.nr.*) og OKK.nr.**) Type Antall OKK Kunstverk Kunstverk Kunstverk Innkjøp registerte kunstverk (Ref. liste) ikke funnet 2012, oppgi OKK.E.nr. stålet, oppgi OKK.E.nr. skadet, oppgi OKK.E.nr. 2012, antall uregistrerte kunstverk Maleri 7 Grafikk 61 Skulptur Tekstil 1 Foto Diverse 25 Totalt 94 *) Oslo kommunes kunstsamling, ekstern, registreringsnummeret for kunst **) Oslo kommunes kunstsamling, registreringsnummeret for kunst 5.6.a. Rekruttering av lærlinger Oslo Havn KF har inngått en lærlingekontrakt innen automasjonsfaget. Virksomheten er ikke godkjent for nye lærefag i