Fosnes fellesfunksjoner. Fosnes kommunestyre

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 19:15 Kommunestyrerepresentantene inviteres til omvisning i leilighetene i tomannsboligen på Åshaugan før ordinært kommunestyre. Oppmøte på Åshaugan kl. 19:15. Ordinært kommunestyremøte starter kl. 20:00. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Bjørg Tingstad ordfører Toril Ofstad Holthe sekretær -1-

2 Sakliste PS 46/15 Innhold Saken behandles for lukkede dører: Tilstands og utviklingsrapport for grunnskolene i Fosnes 2014/2015 PS 47/15 Skolenes årstimer 2015/2016 PS 48/15 PS 49/15 PS 50/15 PS 51/15 PS 52/15 PS 53/15 Revidering avtale om skolegang ved Salsnes oppvekstsenter for elever fra tidligere Lund skolekrets Vedtektsendring - barnehagene i Fosnes kommune Fosnes - Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune, Brakstad hamn BF2, Kommuneplanens arealdel - håndtering av meklingsresultat Iverksetting av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune PS 54/15 Regnskapsrapport 1. tertial 2015 med finansrapportering - Fosnes kommune PS 55/15 PS 56/15 PS 57/15 RS 45/15 RS 46/15 RS 47/15 RS 48/15 Revidering av prosessplan for kommunereformen i Fosnes kommune Kontrollutvalgets behandling av årsrapport Skatteoppkreverfunksjonen 2014 Referatsaker: Prosjekt flerbrukshall Orientering fra MN samkommune Kommunereformen Spørsmål og svar i møtet RS 49/15 Samarbeidsutvalget for Jøa barne- og ungdomsskole RS 50/15 RS 51/15 Tilsyn med forvaltningskompetanse Fosnes kommune. Oversendelse av endelig rapport Takkebrev - Fosnesstipendet RS 52/15 Nyhetsbrev fra Distriktskonservatorene juni 2015 RS 53/15 Referat/møtebok fra partnerskapsmøte EiNa/HINT RS 54/15 Referat styre- og årsmøte i OKS 22. april 2015 RS 55/15 Nord-Trøndelag forum for næringsutvikling. Referat fra årsmøtet Lukket X Utvalgssaksnr -2-

3 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Tilstands og utviklingsrapport for grunnskolene i Fosnes 2014/2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 46/ Rådmannens innstilling Vedlagte Tilstands og utviklingsrapport for skolene i Fosnes er drøftet i kommunestyret og tas til etterretning. -3-

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Vurdering av tilstands og utviklingsmuligheter Jøa barne- og ungdomsskole 2014/2015 S Tilstands og utviklingsrapport for grunnskolene i Fosnes 2014/2015 I Kan du svare kjapt på følgende spørsmål i forhold til tilstandsrapporten X Tilstands og utviklingsrapport for grunnskolene i Fosnes 2014/2015 Fosnes Kommune - Inge Haarstad Fosnes Kommune - Elin Kristiansen Johansen Vedlegg: Tilstands og utviklingsrapport for grunnskolene i Fosnes 2014/2015 er unntatt offentlighet jf. Forvaltningslovens 13, samt personopplysningslovens 2, nr. 1, og er sendt politikerne som eget dokument. -4-

5 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Skolenes årstimer 2015/2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 41/ Fosnes kommunestyre 47/ Rådmannens innstilling Grunnskolene i Fosnes tildeles totalt 9.158,8 årstimer a 45 minutter, skoleåret 2015/2016. I snitt 241,02 uketimer til undervisning. Det tildeles også 43 timer a 60 minutter pr. uke med assistent. Timeressursen omfatter både ordinær undervisning, timeressurs til byrdefull arbeidssituasjon og kontaktlærer, timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskundervisning etter enkeltvedtak. Timene fordeles på denne måten: Jøa barne- og ungdomsskole: Tildeles 7.106,8 årstimer med lærer i snitt 187,02 lærertimer a 45 minutter pr. uke. I tillegg kommer 39,5 assistenttimer a 60 minutter pr. uke, som også skal nyttes i forbindelse med leksehjelptilbud, under forutsetning av at dette tilbudet ønskes benyttet. Administrativ ressurs 100 % kommer i tillegg til årsrammen. Salsnes oppvekstsenter, grunnskole: Tildeles 2,952 årstimer med lærer i snitt 54 lærertimer a 45 minutter pr. uke. I tillegg kommer 2 assistenttimer, som skal nyttes i forbindelse med leksehjelptilbudet, under forutsetning av at dette tilbudet ønskes benyttet. Administrativ ressurs 25 % kommer i tillegg til årsrammen. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Grunnskolene i Fosnes tildeles totalt 9.158,8 årstimer a 45 minutter, skoleåret 2015/2016. I snitt 241,02 uketimer til undervisning. Det tildeles også 43 timer a 60 minutter pr. uke med assistent. -5-

6 Timeressursen omfatter både ordinær undervisning, timeressurs til byrdefull arbeidssituasjon og kontaktlærer, timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskundervisning etter enkeltvedtak. Timene fordeles på denne måten: Jøa barne- og ungdomsskole: Tildeles 7.106,8 årstimer med lærer i snitt 187,02 lærertimer a 45 minutter pr. uke. I tillegg kommer 39,5 assistenttimer a 60 minutter pr. uke, som også skal nyttes i forbindelse med leksehjelptilbud, under forutsetning av at dette tilbudet ønskes benyttet. Administrativ ressurs 100 % kommer i tillegg til årsrammen. Salsnes oppvekstsenter, grunnskole: Tildeles 2,952 årstimer med lærer i snitt 54 lærertimer a 45 minutter pr. uke. I tillegg kommer 2 assistenttimer, som skal nyttes i forbindelse med leksehjelptilbudet, under forutsetning av at dette tilbudet ønskes benyttet. Administrativ ressurs 25 % kommer i tillegg til årsrammen. -6-

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Referat fra evalueringsmøtet ang. Inge Haarstad m.fl. lærere med delt arbeidssted U Skolenes årstimer 2015/2016 Utdanningsforbundet i Fosnes m.fl. U Justering av forslag til årstimetall ved skolene i Fosnes 2015/2016 Utdanningsforbundet i Fosnes m.fl. I årstimetall i skolene Fosnes Kommune - Torgeir Strøm U årstimetall i skolene Fosnes Kommune - Torgeir Strøm S Skolenes årstimer 2015/2016 Saksopplysninger Opplæringsloven med forskrifter og rundskriv fra Utdanningsdirektoratet gir retningslinjer om fag og timefordeling i grunnskolen. Kommunestyrets vedtatte budsjett og økonomiplan legger de økonomiske rammene for skolene i kommunen. Sak om årstimetall i skolen skal fastsette skolens handlingsrom, innenfor de betingelser som er satt. Årsbudsjett følger kalenderår, mens årstimetallfastsettingen setter rammene for et skoleår, som går fra til Derfor blir virkningen over to budsjettår. Rektorene ved hver skole har fullmakt til å fordele sine ressurser innenfor den endelige ramme av årstimetall som er gitt. Årsrammen ved Jøa barne- og ungdomsskole er, for kommende skoleår, redusert i forhold til at Salsnes oppvekstsenter får full to-deling. Forslaget til årstimer er sendt til Samarbeidsutvalgene ved begge skolene, samt Utdanningsforbundet Fosnes. Todeling ved Salsnes er drøftet i eget møte med rektorer og Utdanningsforbundet. Klassedeling: Antall elever i kommunen, skoleåret 2015/2015: Årstrinn Jøa Salsnes Sum

8 Klassedelingsreglene i den gamle Grunnskoleloven gjelder fortsatt som sikringsbestemmelse for klassedeling: - Maks 12 elever når det er 4 årskull eller mer sammen - Maks 18 elever når det er tre årskull sammen - Maks 24 elever når det er to årskull sammen - Maks 28 elever når det er ett årskull på barnetrinnet (1.-7.trinn). - Maks 30 elever når det er ett årskull på ungdomstrinnet (8.-10.trinn). Opplæringsloven: 8 2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og det elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Leksehjelp: Opplæringsloven: 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta... Forskrift til opplæringsloven: 1A-1. Leksehjelp i grunnskolen Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til å utjamne sosial ulikskap i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og vel korleis leksehjelpa skal organiserast... Fag og timefordeling i grunnskolen 2012/ sum Sum alle trinn. RLE Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Annet fremmedspråk/arbeidslivsfaget Samfunnsfag Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Programfag/utdanningsvalg Fleksibel time (5.trinn i Fosnes) Valgfag Fysisk aktivitet ( Trinn) Sum timer elever skal gå i gr.skole fra timer leksehjelp 304 Sum Kompetanse: I opplæringsloven 10-2 (gjeldende fra ) er det beskrevet krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Kravet gjelder ikke for allerede tilsatte lærere som hadde en tilfredsstillende -8-

9 kompetanse etter de krav som gjaldt da de ble tilsatt. Kravet er: Barnetrinnet: Den som skal undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk, må ha 30 studiepoeng som er relevant for faget. Ungdomstrinnet: Den som skal undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet, må ha 60 studiepoeng som er relevant for faget. Den som skal undervise i øvrige fag på ungdomstrinnet, bortsett fra valgfag, utdanningsvalg og arbeidslivsfag, må ha 30 studiepoeng som er relevant for faget. Kravet kan også fravikes ved skoler med få elever. Fosnes kommune vil ha en lærer med på Statens satsing på videreutdanning, kommende skoleår. Det er behov for kompetanse innen annet fremmedspråk, en lærer tar derfor videreutdanning innen spansk, som er det fremmedspråket skolen har tilbud om. I henhold til avtale vil lærer være frikjøpt i 25 % av sin stilling. Rektor er søkt inn på rektorutdanning, dette er også i regi av statens satsing på å sikre god kompetanse hos skoleledere, det følger ikke frikjøp med denne ordningen. Ungdomstrinn i utvikling: Jøa barne- og ungdomsskole er med i pulje 2 i Utdanningsdirektoratets satsing Ungdomstrinn i utvikling. Satsingen omfatter skolebasert kompetanseutvikling, valgte satsingsområder er klasseledelse og regning i Fosnes. Kommunen har fått midler til 10 % frikjøp av ressurslærer, reising til samlinger for ressurslærer og skoleeier og skoleleder. Ressurslærer har støtte fra Utviklingsveiledere og Hint i det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolene. I utgangspunktet er satsingen tilrettelagt for skoler med ungdomstrinn, hos oss deltar alle lærere i det pedagogiske utviklingsarbeidet sammen. Dette er tilrettelagt slik at avsatt tid er tilpasset begge skoler. Denne satsingen varer fram til årsslutt Administrative ressurser Det er satt av 100 % til administrativ ressurs ved Jøa barne- og ungdomsskole, i det ligger det rektor, stedfortredende rektor, rådgiver/sosiallærer samt IKT veilederfunksjon. I avtaleverket med Utdanningsforbundet sentralt ligger følgende fastlagt: - Sosialpedagogisk tjeneste, rådgivning og kontaktlærer for elevråd, beregnes til 76 årstimer pr. gruppe på maksimum 30 elever i ungdomstrinnet (ca 9 % stilling). - Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 2/3 årsrammetimer pr. elev ved den enkelte grunnskole. Dette betyr 50 elever 133 årstimer på Jøa, og Ved Salsnes oppvekstsenter, er den administrative ressursen 25 %. Disse årstimene er lagt til kontaktlærerfunksjonen. Livsfasetiltak gir lærere fra 55/57 år redusert undervisningstid. Nye regler fra 2015/2016 lærere som er født i 1962 eller før, kan følge gamle regler 5,8 % reduksjon fra 55 år, nye regler 6 % reduksjon fra 57 år. Fra 60 år er reduksjonen 12,5 %. Seniorordning i Fosnes kommune, for lærere 12,5 % reduksjon i tilstedeværelsestid eller 5 ekstra feriedager, fra 62 år. Disse tiltakene ligger også inne i årsrammen til skolene. Inne i årsrammen ligger også særskilt språkundervisning til minoritetsspråklige barn. Spesialpedagogisk veileder og MOT-veileder har henholdsvis 12 % og 8 administrasjon, dette går ikke inn i årsrammen, eller den administrative ressursen til skolen. Spesialpedagogisk veileder har sin funksjon lagt til begge skoler og begge barnehager. -9-

10 Pedagogisk psykologisk tjeneste Midtre Namdal, leverer PPT-tjenesten til skolene i Fosnes. Det er nå 10 % av våre elever som har tiltak. Høringsuttalelser: Samarbeidsutvalget ved Jøa barne- og ungdomsskole, sak SU 9/14-15, : Samarbeidsutvalget ved Jøa skole observerer at rammetimetallet for har blitt redusert med 12 uketimer sett i forhold til årets rammetimetall. Elevtallet ser ut til å være relativt stabilt. SU ser også at man har skånet 1.trinn og 10.trinn slik at disse i stor grad får undervisning i udelt gruppe. For 1. trinn er dette viktig for å etablere gode arbeidsrutiner i klasserommet. For 10.trinn er det også viktig å beholde ro og forutsigbarhet, slik at elevene får konsentrere seg om det faglige. Skolen har fortsatt utfordringer omkring enkeltelever, noe som krever store medmenneskelige ressurser. Det brukes mye energi og tid på å skape godt læringsmiljø ro og struktur. Det brukes også mer og mer tid på å lære elevene sosial kompetanse etablere og vedlikeholde relasjoner til medelever og voksne. Jøa skole har vedtatt en Sosial Læreplan som skolen må forholde seg til, og planen har følgende konkretiserte delmål: - Utvikle empati, sosial sensitivitet, og å kunne se en situasjon ut fra andres perspektiv. - Utvikle samarbeidsferdigheter, relasjonsferdigheter, sosiale kommunikasjonsferdigheter, problemløsningsferdigheter, selvkontroll og selvhevdelse. - Gi kunnskap slik at eleven forstår koden/normer for hvordan en skal oppføre seg i ulike sosiale settinger det være seg overfor jevnaldrende og overfor voksne. Med dette utgangspunktet ser SU det som essensielt at det rammetimetallet som nå foreligger i utkast til årstimetall blir stående uforandret. Utdanningsforbundet i Fosnes: Høring skolenes årstimer 2015 / Skolenes årstimer i Fosnes for 2015 / 2016 har vært tatt opp både på medlemsmøte og styremøte i Utdanningsforbundet (UDF) Fosnes. Vi vil uttale følgende: UDF Fosnes støtter ei todeling på Salsnes skole. Med elever spredt over så mange trinn, vil det faglig og sosialt være en svært utfordrende oppgave uten ei slik deling. Elevtallet i kommunen har minket betraktelig de seinere åra. For neste skoleår ser det ut til at elevtallet vil være på samme nivå som forrige skoleår. Generelt er det mye bra å si om både den faglige og sosiale situasjonen i skolene i Fosnes. Vi ser imidlertid at fådeltskolene også har sine faglige og sosiale utfordringer. Årstimetallet er ut fra situasjonen stramt, og det hadde vært ønskelig med både litt mer bemanning og noe mere ressurser til fornying av læremidler og utbedring av arbeidsforhold for de ansatte. UDF Fosnes oppfordrer Fosnes kommune til å gi klare signaler til skolemyndighetene og regjeringa om at de økonomiske tilbakeføringene til kommunene bør økes, slik at oppvekstsektoren kan få enda bedre rammevilkår for faglig og sosial læring. Med hilsen Utdanningsforbundet Fosnesv/ Torgeir Strøm, leder -10-

11 Rektor ved Salsnes oppvekstsenter: Salsnes ser det som nødvendig med to-deling for å kunne oppnå pedagogisk forsvarlig opplæring for elever med et så stort aldersspenn som er ved Salsnes oppvekstsenter Vurdering Elevtallet ved skolene ser ut til å være stabilt fra inneværende skoleår til det neste. Det er derfor ikke tatt inn noen vesentlige innsparinger. Skolen på Salsnes har i skoleåret 2014/2015 vært todelt, hvor 1. til og med 3.klassetrinn, 7 elever har vært i en gruppe og 4. til og med 7.klassetrinn har vært i en gruppe. Dette ble vedtatt ved årstimetallsbehandlingen i 2014, og finansiert av fondsmidler. Denne delingen har vært løst ved at to lærere har pendlet mellom begge skolene. Etter ¾ år ble det holdt et møte med Utdanningsforbundet, rektorer og lærere med delt arbeidsplass. Her ble det konkludert med at det er viktig at Salsnes opprettholdes som en todelt skole, for å kunne ha pedagogisk forsvarlig undervisning. Det ble også da orientert om at dette måtte i så fall løses innenfor hele kommunens årsramme og det vil da gå på bekostning av Jøa barne- og ungdomsskole. Rektor ved Jøa barne- og ungdomsskole har i samarbeid med oppvekstansvarlig utarbeidet et forslag på årsramme for skolen som menes pedagogisk forsvarlig for denne skolen. Allikevel ses det på som meget stramt. Også i forhold til at det er meldt at det kommer to nye minoritetsspråklige barn til skolen fra høsten. Følgende fordeling av årstimene ved skolene foreslås: Forslag årstimetall Salsnes Oppvekstsenter, skole Småskoletrinnet Mellomtrinnet Sum 1.7. Trinn Antall elever Ordinær timefordeling timer a 60 min 17,87 17,87 17,87 18,87 21,75 21,75 21,75 Ordinær timefordeling timer a 45 min 23,83 23,83 23,83 25, Timefordeling SOS Delingstimer Kontaktlærer SUM 54 Årstimetall Jøa skole Rådmannens innstilling Trinn Sum Sum Sum 8.- Sum Antall elever Ordinær timefordeling, timer a 60 min. 17,87 17,87 17,87 18,87 72,48 21,75 21,75 21,75 65, ,73 Ordinær timefordeling, timer a 45 min. 23,83 23,83 23,83 25, ,66 30,66 30,66 Timefordeling ved Jøa skole 24 24,70 48, ,66 30,66 61,32 139,02 Generell styrking Kontaktlærer Spesialundervisning Særskilt norsk , ,02-11-

12 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Revidering avtale om skolegang ved Salsnes oppvekstsenter for elever fra tidligere Lund skolekrets Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 48/ Rådmannens innstilling Revidert samarbeidsavtale mellom Nærøy kommune og Fosnes kommune om skolegang ved Salsnes oppvekstsenter for elever ved Salsnes-Lund skolekrets, fra høsten 2015, godkjennes. -12-

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Revidering av avtale om skolegang Salsnes - Lund skolekrets I Revidering av avtale om skolegang Salsnes - Lund skolekrets S Revidering avtale om skolegang ved Salsnes oppvekstsenter for elever fra tidligere Lund skolekrets Sølvi Iversen Naroy Kommune - Sølvi Iversen Saksopplysninger Avtale om skolegang ved Salsnes oppvekstsenter for elever fra tidligere Lund skolekrets ble vedtatt av fosnes kommunestyre i sak kst 50/13, den I avtalens punkt 1 Denne samarbeidsavtalen reforhandles og forlenges for en ny periode av kommunestyrene i budsjettvedtak innen utgangen av I henhold til opplæringslovens 8 - skal samarbeidsavtalen minst inneholde bestemmelser om: - Hvem som er avtaleparter og hvilken kommune som skal drifte skolen som de fastsatte områdene sokner til - Det økonomiske oppgjøret mellom kommunene, herunder kostnader til skoleskyssordningen - Varighet på avtalen - Regler for å tre ut av og avvikle samarbeidet - Annet som etter lov krever avtale. Med bakgrunn i dette ble det i 2013 satt opp en avtale som skulle reforhandles innen utgangen av Det ble i vår tatt kontakt med Nærøy kommune, for å se på avtalen og forhandle pris. Rådmann og oppvekstansvarlig i Nærøy og rådmann og oppvekstansvarlig i Fosnes hadde telefonmøte, den Her ble det enighet om forhøying av pris og at man heretter skulle regulere priser ihht. deflator. Det er også et ønske fra begge parter om at dette er en avtale som opphører ved oppsigelse. Følgende endringer er gjort i forhold til forrige avtale: Pkt. 1 Elever...perioden endres til Elever... får fra Denne samarbeidsavtalen reforhandles og forlenges for en ny periode av kommunestyrene i budsjettvedtak innen utgangen av 2015 tas ut. Pkt. 2 Nærøy kommune betaler Fosnes kommune kr ,- pr. elev pr. år. Beløpet reguleres årlig i tråd med kostnadsutviklingen etter nærmere drøfting mellom avtalepartene i forbindelse med kommunenes budsjettarbeid. Endres til Nærøy kommune betaler Fosnes kommune kr ,- pr. elev pr. år. Ved behov for deling ved oppvekstsenteret, betaler Nærøy kommune i tillegg kr ,- pr. elev pr. skoleår i kompensasjon. Beløpene reguleres årlig i tråd med kostnadsutviklingen, uten nærmere drøftinger mellom kommunene, fra Drøftinger om vilkår skjer når en av partene ber om dette. -13-

14 Pkt. 7 Som følge av at elevene fra Lund utløser behov for mer deling ved Salsnes oppvekstsenter, betaler Nærøy kommune i tillegg kr ,- pr. elev pr. skoleår i kompensasjon. Tas ut. Pkt. 11 kulturtime tas ut, siden dette ikke er et tilbud lenger. Leksehjelp er endret til elever i trinn, siden dette er iflg. forskrift til opplæringsloven 1A-1. Fosnes kommune hadde iflg. Statistisk sentralbyrå kostratall i 2014 netto driftsutgifter til grunnskolesektoren, pr. innbygger 6 15 år, på kr Nærøy kommune har tilsvarende kr Vurdering Lund-Salsnes skolekrets ble etablert som en fast ordning fra Det ble da skrevet en avtale, gjeldende fra samme. Denne avtalen skulle reforhandles innen utgangen av Det er nå holdt et møte, hvor avtalen ble diskutert. Begge kommuner ønsker forutsigbarhet, og det er et ønske om at avtalene har varighet til en oppsigelse eller ønske om nye forhandlinger foreligger. Kommunestyrene vil gjøres kjent med resultater m.m. ved skolen ved oppvekst og kulturavdelingens årlige tilstandsrapport til skoleeier. Selv om skolen på Salsnes, i 2015/2016 får bare 11 elever (3 elever fra Nærøy), er det behov for deling. Det er fem elever i 4.klassetrinn, resten er fordelt fra 2.til og med 7.klassetrinn. Ut fra pedagogiske vurderinger er det fastslått at det er behov for å organisere en to-deling i sin helhet. Derfor er forhandlet om en høyere avtalesum på delingen. Sum pr. elev er også satt opp beløpet er tilnærmet deflator i de to årene som er gått. Administrasjonen i Nærøy kommune har godtatt avtaleforslaget, 1.juni d.å. -14-

15 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2015/809-6 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Vedtektsendring - barnehagene i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 27/ Fosnes formannskap 40/ Fosnes kommunestyre 49/ Rådmannens innstilling Følgende endringer innarbeides i vedtektene for Jøa barnehage og Salsnes oppvekstsenter, barnehage: 4) Rammer for driften Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter, Rammeplan for barnehager og de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak, samt plan for den enkelte barnehage. 6) Rett til barnehageplass Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barn har rett til plass i barnehage i kommunen der de er bosatt. For at retten skal være oppfylt, må reiseavstand til tilbudt barnehageplass i kommunen ikke være urimelig lang. Barnet skal tilbys deltids- eller heltidsplass etter søkers ønske. Som hovedregel tilbys ikke endagsplass. Retten anses som oppfylt dersom man i en periode på maksimum tre måneder tilbys deltidsplass i påvente av heltidsplass. Ingen som søker om deltidsplass skal være nødt til å ta en heltidsplass. 9) Åpningstid Barnehagen har åpent mellom 07:00 og 16:30, ferien avvikles i ukene 28, 29, 30 og 31. Barnehagen holder stengt fra og med juleaften, til og med 1.nyttårsdag og fra og med lørdag før palmesøndag til og med 2.påskedag. Barnehagen har fem planleggingsdager, hvorav to følger grunnskolens planleggingsdager i november og mars/april. Det kreves gebyr for tidsbruk ved henting av barn utover åpningstid, takst fastsettes av kommunestyret. -15-

16 10) Foreldrebetaling Foreldrebetaling fastsettes av kommunestyret etter innstilling fra rådmannen (oppvekstsjefen). Det betales for 11 måneder i året, hvor månedssatsen er utjevnet med likt beløp hver måned. Det er mulig å kjøpe ekstra oppholdstid i barnehagen, innenfor åpningstiden, så fremt det er kapasitet. 11) Mat i barnehagen Kost i barnehagen fastsettes i samråd med foreldreråd i barnehagen. Kostpenger beregnes ut fra faktiske utgifter og beregnes for ett år og stadfestes av kommunestyret. 12) Ansvar og forsikring Kommunen tegner ulykkesforsikring for alle barna i barnehagen. Kommunen har ansvaret for barna i den tiden de oppholder seg innenfor barnehagens område, samt den tiden de reiser til og fra barnehagen og på turer i regi av barnehagen. Hjemmel for vedtaket er: Barnehageloven 7. Behandling i Fosnes formannskap Forslag i møte fra Ruth Vendil Vatne: Saken utsettes og fremmes på nytt med alle vedleggene lagt ved. Foreldreutvalgene sendes saken til høring. Votering: Forslag i møte ble enstemmig vedtatt Innstilling i Fosnes formannskap Saken utsettes og fremmes på nytt med alle vedleggene lagt ved. Foreldreutvalgene sendes saken til høring. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Rådmannens innstilling Følgende endringer innarbeides i vedtektene for Jøa barnehage og Salsnes oppvekstsenter, barnehage: 4) Rammer for driften Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter, Rammeplan for barnehager og de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak, samt plan for den enkelte barnehage. -16-

17 6) Rett til barnehageplass Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barn har rett til plass i barnehage i kommunen der de er bosatt. For at retten skal være oppfylt, må reiseavstand til tilbudt barnehageplass i kommunen ikke være urimelig lang. Barnet skal tilbys deltids- eller heltidsplass etter søkers ønske. Som hovedregel tilbys ikke endagsplass. Retten anses som oppfylt dersom man i en periode på maksimum tre måneder tilbys deltidsplass i påvente av heltidsplass. Ingen som søker om deltidsplass skal være nødt til å ta en heltidsplass. 9) Åpningstid Barnehagen har åpent mellom 07:00 og 16:30, ferien avvikles i ukene 28, 29, 30 og 31. Barnehagen holder stengt fra og med juleaften, til og med 1.nyttårsdag og fra og med lørdag før palmesøndag til og med 2.påskedag. Barnehagen har fem planleggingsdager, hvorav to følger grunnskolens planleggingsdager i november og mars/april. Det kreves gebyr for tidsbruk ved henting av barn utover åpningstid, takst fastsettes av kommunestyret. 10) Foreldrebetaling Foreldrebetaling fastsettes av kommunestyret etter innstilling fra rådmannen (oppvekstsjefen). Det betales for 11 måneder i året, hvor månedssatsen er utjevnet med likt beløp hver måned. Det er mulig å kjøpe ekstra oppholdstid i barnehagen, innenfor åpningstiden, så fremt det er kapasitet. 11) Mat i barnehagen Kost i barnehagen fastsettes i samråd med foreldreråd i barnehagen. Kostpenger beregnes ut fra faktiske utgifter og beregnes for ett år og stadfestes av kommunestyret. 12) Ansvar og forsikring Kommunen tegner ulykkesforsikring for alle barna i barnehagen. Kommunen har ansvaret for barna i den tiden de oppholder seg innenfor barnehagens område, samt den tiden de reiser til og fra barnehagen og på turer i regi av barnehagen. Hjemmel for vedtaket er: Barnehageloven

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Vedtektsendring - barnehagene i Fosnes kommune X Forslag til endring av vedtekter for Salsnes oppvekstsenter, barnehage X Forslag til endring av vedtekter for Jøa barnehage X Referat fra møtet i samarbeidsutvalget ved Jøa barnehage - høringsuttalelse til vedtektsendringer X Referat fra Samarbeidsutvalgsmøte ved Salsnes oppvekstsenter, S Vedtektsendring - barnehagene i Fosnes kommune X Foreldremøte i Jøa barnehage behandling av vedtektsendring X Referat fra foreldremøte ved Salsnes oppvekstsenter, barnehage Foreldregruppa ved Salsnes oppvekstsenter, barnehage m.fl. Kari N. Thorsen Kari N. Thorsen Kari N. Thorsen Vedlegg: 1 Referat fra møtet i samarbeidsutvalget ved Jøa barnehage - høringsuttalelse til vedtektsendringer 2 Referat fra Samarbeidsutvalgsmøte ved Salsnes oppvekstsenter, Foreldremøte i Jøa barnehage referat behandling av vedtektsendring 4 Foreldremøte i Jøa barnehage behandling av vedtektsendring 5 Referat fra foreldremøte ved Salsnes oppvekstsenter, barnehage Vedtektsendring - barnehagene i Fosnes kommune Saksopplysninger Vedtektene for barnehagene ble justert med hensyn til stenging i jula og den stille uke før påske, i I 2014 ble vedtektene endret i forbindelse med at et nytt 4-dagers tilbud ble opprettet. Forslag til nye vedtekter er tatt opp på foreldremøter og i Samarbeidsutvalgene for Salsnes oppvekstsenter og Jøa barnehage. I forbindelse med en ny revidering, er det sett på flere punkter som vi ser det har vært behov for å presisere i vedtektene. -18-

19 Nytt pkt. 4: Rammer for driften Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter, Rammeplan for barnehager og de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak, samt plan for den enkelte barnehage. Nytt pkt. 6: Rett til barnehageplass Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barn har rett til plass i kommunen der det er bosatt. For at retten skal være oppfylt må reiseavstand til tilbudt barnehageplass i kommunen ikke være urimelig lang. Barnet skal tilbys deltids- eller heltidsplass etter søkers ønske. Som hovedregel tilbys ikke endagsplass. Retten anses som oppfylt dersom man i en periode på maksimum tre måneder tilbys deltidsplass i påvente av heltidsplass. Ingen som søker om deltidsplass skal være nødt til å ta heltidsplass. Disse to punktene tas med som en presisering. Pkt. 9: Åpningstid: Barnehagen har åpent mellom 07:00 og 16:30, ferien avvikles i ukene 28, 29, 30 og 31. Barnehagen holder stengt fra og med juleaften, til og med 1.nyttårsdag og fra og med lørdag før palmesøndag til og med 2.påskedag. Barnehagen har fem planleggingsdager, hvorav to følger grunnskolens planleggingsdager i november og mars/april. Det kreves gebyr for tidsbruk ved henting av barn utover åpningstid, takst fastsettes av kommunestyret. Det er kommet tilbakemeldinger fra Samarbeidsutvalgene ved Salsnes oppvekstsenter, og Jøa barnehage, med et ønske om å få justert ferien ved barnehagene. Barnehagene har vært stengt i hele juli måned. Dette betyr at lukningen ikke er fra mandag til fredag, 1. og 31.juli faller ikke nødvendig vis på disse dagene. Det har vært en utfordring for foreldre som er i jobb i ordinær jobbuke, å finne løsninger for disse enkeltdagene i begynnelsen og slutten av juli. Primært har ønsket vært 3 ukers sommerferie/lukning, som en kompensasjon for at barnehagen er lukket i mellomjula og påskeuka. Det legges nå fram forslag om sommerlukning, i 4 uker, i ukene 28, 29, 30 og 31. Personalets opparbeiding av avspasering Barnehagene i Fosnes har personalmøter en gang i måneden, i perioder med mye planlegging er det to møter i måneden. Disse møtene deltar alle faste ansatte, og vikarer som er inn i barnehagen over lengre tid. Hvert personalmøte er på to timer. Alle ansatte deltar også på de to foreldremøtene de har i barnehagene, vår/høst. Dette utgjør 36/38 timer avspasering pr. skoleår. Ansatte i deltidsstillinger, tar ekstratimer ved sykdom o.l. og kan opparbeide seg avspasering. Mellomjula og påskeuka utgjorde i 2015, 40 timer avspasering. Avspaseringen tas nå ut i mellomjula og påskeuka, noe som har vært en god løsning, siden man da ikke har hatt stort behov for å leie inn vikarer. Flere kommuner har stengt i mellomjula og påskeuka, dette gjelder bl.a. Overhalla, Høylandet og en barnehage i Flatanger. -19-

20 Det er også bestemt i sentral avtale SFS 2201, 5 planleggingsdager, i løpet av barnehageåret. Samarbeidsutvalget på Salsnes har bedt om at det ikke legges planleggingsdag i forbindelse med ferie, dette i forbindelse med at det er vanskelig å finne løsning for barnepass i ferietida. Pedagogisk personell skal ha 4 timer pr. uke til faglig samarbeid, planlegging, tilrettelegging av aktiviteter o.l. Ansatte har i tillegg 5 (6) uker ferie. Alle ansatte ved barnehagene i Fosnes er pålagt sammenhengende ferie, 4 uker i juli. Løsningen hittil har vært at de ansatte har hatt rundvask av leker og lignende, mens barna ikke har vært tilstede, i to dager i begynnelsen av juli, før de går ut i ferie. Ved kortere ferie i barnehagen, vil det bli mer behov for innleie av vikarer. En vikar, en dag, koster gjennomsnittlig ca. kr Dette betyr at det vil bli en betydelig merkostnad for barnehagene med en uke mer åpningstid om sommeren, og mellomjula og påskeuka. Gebyr ved levering/henting av barn utenfor åpningstidene. Arbeidsplanene for ansatte i barnehagene er oppsatt i forhold til en åpningstid fra til Det har vært en utfordring at barn ikke blir hentet før Dette betyr at ansatte må arbeide lenger enn sin oppsatte arbeidstid, dette kan utløse overtid. Flere kommuner har nå sett seg nødt til å ilegge et gebyr ved for sein henting. Overhalla kommune har kr 200 per påbegynt halvtime ved henting etter barnehagens stengetid. Dette står i vedtektene. I Flatanger kommune står det i vedtektene: Dersom barnet ikke blir hentet innen barnehagens åpningstid, har kommunen rett til å fakturere for ekstra lønnsutgifter. Namdalseid kommune har et overtidsgebyr på 3 % pr. påbegynte halvtime. Et gebyr vil måtte regnes pr. påbegynte halvtime fra 16.30, dette vil da også bety at hvis foreldre kommer like før stengetid, og ikke blir ferdige til stengetid, vil måtte ilegges gebyr. Her er det kommet forslag fra Samarbeidsutvalget på Salsnes om et prikksystem, ved forsein henting tre ganger (tre prikker) vil man ilegges gebyr. Pkt. 10 Foreldrebetaling (to nye tillegg) Det betales for 11 måneder i året, hvor månedssatsen er utjevnet med likt beløp hver måned. Det er mulig å kjøpe ekstra oppholdstid i barnehagen, innenfor åpningstiden, så fremt det er kapasitet. Det har vært endel spørsmål om betalingen i barnehagen, punktene er tatt inn for å gjøre det klart hvordan dette er utregnet. Det har kun tidligere gått fram av betalingssatsene at det har vært mulig å kjøpe ekstra dager i barnehagen. Nytt pkt. 11 Mat i barnehagen Kost i barnehagen fastsettes i samråd med foreldreråd i barnehagen. Kostpenger beregnes ut fra faktiske utgifter og beregnes for ett år og stadfestes av kommunestyret. Punktet tas inn som et resultat av tidligere vedtak om at kostpenger nå faktureres av kommunen. Forslag om punkt 12 Konsekvenser ved manglende betaling Manglende betaling for to måneder medfører oppsigelse av plassen med 14 dagers varsel. Det skyldige beløp innfordres på vanlig måte i henhold til kommunale bestemmelser. -20-

21 Dette punktet lå ute til høring til samarbeidsutvalgene. Til tider har det vært en utfordring i å få inn foreldrebetalingen for barnehageplass. De fleste gangene har det løst seg ved at foreldre er kontaktet og det er varslet om at vedkommende mister plassen. Dette har vi imidlertid ikke anledning til, siden dette ikke står i vedtektene. Våre nabokommuner har et slikt punkt i sine vedtekter. Fra forskjellige sentrale hold, har dette vært omstridt. Det er nå kommet en presisering fra Kunnskapsdepartementet, datert : Selv om rett til barnehageplass er innført, er det på det rene at barnehageloven fremdeles legger opp til at en viss del av kostnadene skal dekkes gjennom foreldrebetaling, jf. Barnehageloven 15 og forskrift om foreldrebetaling i barnehager av nr. 64. Størrelsen på foreldrebetalingen fastsettes gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak. Når foreldre tar imot tilbud om plass, aksepteres samtidig denne betalingsforpliktelsen. (...) Dersom et barn mister barnehageplassen som følge av betalingsmislighold, må det understrekes at barnet ikke mister retten til barnehageplass. Dette innebærer at foreldrene kan søke om barnehageplass ved neste opptak, og kommunen skal i denne sammenhengen oppfylle retten til plass uavhengig av om det er ubetalte betalingsforpliktelser fra en tidligere barnehageplass. Som barnehageeier har kommunen anledning til å si opp en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold. Barnet har en lovhjemlet rett til barnehageplass. Som barnehagemyndighet har kommunen plikt til å gi barnet barnehageplass ved neste opptak, uansett om plassen ikke er betalt tidligere. Begge samarbeidsutvalgene har gitt tilbakemelding om at dette punktet bør gjøres mildere. De mener det er feil at barn skal rammes i disse tilfellene. Det er derfor valgt å ikke ta med dette punktet i det endelige forslaget til vedtekter. Pkt 12 (13) Ansvar og forsikring Kommunen tegner ulykkesforsikring for alle barna i barnehagen. Kommunen har ansvaret for barna i den tiden de oppholder seg innenfor barnehagens område, samt den tiden de reiser til og fra barnehagen på turer i regi av barnehagen. Vurdering Det har oppstått en del spørsmål i forbindelse med åpningstider og lignende i barnehagene. Derfor har vi gjennomgått vedtektene grundig og sett på andre kommuners barnehagevedtekter for å kunne få så presise vedtekter som mulig. I tillegg er det ved flere anledninger kommet forespørsler fra foreldre om ferielukning om sommeren. Dette har ikke vært godt nok tilpasset foreldrenes muligheter til selv å ta ut ferie. Sommeren 14. ble det gjort et forsøk med å ha lukket fire hele uker, på Salsnes, noe som ble godt mottatt av foreldregruppa. Det er en utfordring å få avviklet ferie og avspasering for personalet i barnehagene. Derfor ble det også i 2013 vedtatt å endre vedtektene slik at det ikke ble anledning til å ha barna i barnehagen i mellomjula og den stille uke før påske. Det har vært noe usikkerhet knyttet til hvorvidt dette også gjaldt juleaften og nyttårsaften. Det har ikke vært ytret ønske om å få benytte barnehagen disse dagene, de siste årene. Derfor er det også presisert at lukningen gjelder også disse halvdagene. Ved å få avviklet avspaseringene i jul og påske, vil man kunne ha en mer stabil bemanning i den tiden barnehagen er åpen, ellers i året. Allikevel kan det oppstå behov for vikarer både ved sykdom, eller ved at deltidsansatte har opparbeidet seg avspasering ved å ta ekstra timer ved behov. -21-

22 På Salsnes var det et behov for å korte ned ferien til tre uker, vi ser da at det vil bli en stor utfordring å få avviklet ferie og avspaseringer. Dette vil føre til ekstra kostnader som ikke er budsjettert. Kommunen som barnehageeier vil måtte se på driften av barnehagene i forhold til økonomi, dette taler for de foreslåtte åpningstidene. Økt innleie av vikarer vil føre til en vesentlig merkostnad, noe som vil gå utover andre aktiviteter innenfor barnehagen. Som barnehagemyndighet er kommunen pliktig til å se på barnets beste. Det er ingen lov som regulerer barns oppholdstid i barnehagen. Det er ved de fleste barnehager i Norge opparbeidet en felles forståelse for at barnet skal ha minst fire uker ferie, herav minst tre uker sammenhengende ferie. Dette er også nedfelt i de fleste barnehagers vedtekter. Konklusjonen her er at en imøtekommer foreldrene noe med å sette 4 ukers ferie, samtidig som vi vil få til en forsvarlig økonomisk drift. I høringen ut til Samarbeidsutvalgene var det lagt til et pkt. 12 om mislighold av betalingsfrister/manglende betaling. Samarbeidsutvalgene mente dette ville ramme barnet og ønsket at man skulle finne andre løsninger enn å si opp barnehageplassen. Dette er en sak som har vært mye diskutert. Fylkesmannen har også gitt retningslinjer om at man som eier av barnehagen kan si opp plassen, men som myndighet må kommunen ta inn barna igjen. Dette betyr at kommunen ikke har sanksjonsmuligheter utover inkasso som ligger i ordinær inndrivelse. Det har tidligere vært praktisert at foreldre har fått varsel om at plassen sies opp ved manglende betaling, dette har vi ikke anledning til, siden det ikke står i vedtektene. Selv om dette har vist seg å være en utfordring, har vi valgt ikke å ta det inn som en endring i vedtektene. Gebyr ved for sein henting, dette har blitt innført i flere kommuner, siden det er en utfordring flere steder. Ansatte i barnehagene ønsker klare retningslinjer, for dette. Foreldre har ønsket et prikksystem, der gebyret trer ikraft først etter f.eks. 3 ganger. Det kan forekomme uforutsette hendelser som forårsaker forsein henting. Uansett så må våre ansatte arbeide utover sin oppsatte arbeidstid. Flere kommuner har gebyr pr. påbegynt halvtime. Her har vi foreslått at gebyr ilegges. Det må opplyses godt om dette i foreldremøter, ved inntak i barnehagen og lignende slik at foreldrene kan få en mulighet til å sette av nok tid/innarbeide gode rutiner i forbindelse med hentingen. -22-

23 Referat fra SU-møte Møtetid: onsdag 25. mars, kl Tilstede: Tone, Hilde, Silje (styrer, tale- og forslagsrett), Jeanett Vedtekter for Jøa barnehage: Konsekvenser ved manglende betaling: Dette punktet ble diskutert, og SU mener at kommunen sender ut feil signaler hvis det er barna som blir rammet. Det er foreldrene sitt ansvar å betale barnehagekontigenten, og derfor mener SU at det er foreldrene som skal stå til ansvar ved manglende betaling. SU mener kommunen, som barnehageeier, kan komme opp med ulike løsninger, som for eksempel lønnstrekk, inkasso o.l. En må kunne få varsel om manglende betaling før konsekvensen kommer. Barna er en uskyldig part i en slik situasjon, og SU mener at det er uheldig at barna blir rammet, slik det står i vedtektene pr dags dato. Mat i barnehagen: På foreldremøtet i februar, kom det innspill på at kostpengene kunne deles opp i hvem av barna som er her når vi har smøremåltid/ varmt måltid, i tillegg til dagens oppdeling med melk/ frukt og ikke melk/frukt. Dette har ikke foreldrekontakten hørt mer om, og derfor snakket SU om at dette ikke var en aktuell sak å jobbe med. Men et alternativ til dagens kostpenger er og ikke regne ut fra melk og frukt, da alle barna drikker og spiser dette, men regne ut fra hvor mye mat barna spiser. I tillegg vil bhg se på hvor mye penger vi har til mat til høsten, og har vi for mye penger, vil vi redusere kostpengene da. Inntak av barn: I følge vedtektene har bhg inntak av barn to ganger i året. Men samtidig tar bhg inn barn dersom det er plass gjennom hele året. Vedtaket ble gjort da bhg var full. Inntaket av barn er og avhengig av personalet, derfor vedtaket om to inntak i året. Da er det enklere å planlegge personalgruppa. Åpningstid: I vedtektene står det at det kreves ekstra betaling hvis barn er i bhg utenom åpningstidene. SU mener at det er uheldig formulert, da det kan tolkes som -23-

24 at en kan betale ekstra for lengre dager. Derfor mener SU at ordet gebyr bør brukes i stedet for ekstra betaling. Vedtekter for SFO: Foreldrebetaling: Under punktet for manglende betaling, så mener SU at de samme argumentene for manglende betaling i bhg, gjelder også for SFO. Se punktet konsekvenser for manglende betaling, under vedtekter for Jøa barnehage. Turområde: Stiklingen ønsker å gi oss i bhg en tilrettelagt uteplass. Dette kan være benker og sittemuligheter utenfor bhg, eller noe inne i bhg, som en grillplass e.l. Vi i bhg kom fram til at vi ønsker oss begge deler, men skal det være noe inne i bhg må det utredes rundt ulike lover og regler. Utenfor bhg ønsker vi oss noe tilrettelagt i skogen som vi kaller for Maurtua. Dette er et lite område langs Teodorveien. Dugnad: Bhg har planlagt dugnad hvor foreldre blir invitert til å være med. Denne dugnaden blir lørdag 9. mai kl Bhg står forberedelsene, og disse vil bli gjort før dugnaden. Klatrestativet trekanten ønsker vi i bhg å få flyttet, dette vil bli gjort før dugnaden, og under dugnaden er det planlagt å knytte på tau, for å kunne bruke det som et klatrestativ. Samarbeidsutvalget v/ Jeanett Strøm Olsen -24-

25 Referat fra SU-møtet på Salsnes oppvekstsenter Dato: 23. april 2015 Sted: Salsnes skole Tilstede: Audur, Ingvild, Joar, Elin, Silje, Karina, Gry, Anna, Siv Sak 1. Barnehage - Sommerferien i barnehagen, det kommer kommentarer fra foreldre om at de gjerne ser at barnehagen er stengt i tre uker, på grunn av den tapte uken i jul og påske, da barnehagen er stengt. De setter pris på at kommunen har kommet med forslag om 4 uker, men mener fremdeles at det vil være tre uker som blir mest rettferdig i forhold til betaling. Foreldrene ønsker helst ikke å ha planleggingsdager i samsvar med sommerferien, altså rett før eller rett etter, da ferien oppleves som lengre for foreldrene. - I forhold til konsekvenser ved manglende betaling av barnehageplass, mener foreldrene at det kan ordlegges litt mildere, det er for streng ordlyd. Hvilke signaler vil kommunen send ut? Konsekvensene av manglende betaling skal ikke gå utover barna. Kommunen bør opplyse om muligheter i slike tilfeller, eventuell informasjon om støtteordninger og lignende. - I forhold til punktet der det kreves ekstra betaling for tilfeller der foreldre leverer/henter for tidlig/sent, mener foreldrene at dette kan ordlegges annerledes, da det kan tolkes slik at de kan kjøpe ekstra tid. Foreldrene er enige i at det bør beregnes tid fra kl 16:15 til 16:30 ved henting av barn, da dette tar litt tid. Det vil være greit med et prikkesystem, der foreldrene får 3 prikker, ved den fjerde overtredelsen vil de bli belastet med et gebyr på ca kroner. Sak 1. SFO Sak 2. - Under punkt 5 står det at det er en måneds varsel på oppsigelse ved manglende betaling av SFO plassen. Dette er to uker lengre enn barnehagens vedtekter, dette synes SU er litt merkelig. Skal denne regelen gjelde må det være like frister for barnehage og sfo. - Fra høsten av vil foreldrene få utdelt et ordensreglement for skolen. Dette er utarbeidet i samarbeid med Jøa skole. En fordel at det er felles ordensregler for skolene i kommunen, da det er mye samarbeid og elevene skal dit i ungdomsskolen. - SU vedtar innføring av nytt ordensreglement ved Salsnes skole -25-

26 Sak 3. - I forhold til stabilitet for barna, er det en fordel om bemanningssituasjonen i skolen er avklart før sommerferien. Det er et stort ønske om at Ingvild fortsetter som lærer, da stabilitet er viktig for elvene, spesielt for de elevene som har ekstra utfordringer. Det bør også tas hensyn til at Maren vil gå ut i permisjon i løpet av høsten, og da også hun forsvinner fra skolen. Dette blir nok en faktor som skaper en ustabil hverdag for elever og lærere ved skolen. SU formulerer et brev til kommunen med begrunnelse for skolens ønsker om stabilitet og forutsigbarhet i lærerstaben til høsten. Sak Foreldregruppa lurer på muligheten for oppbevaring av barna etter skoletid før foreldrene klarer å hente de, så de ikke må stå ute så lenge, dette for elever som ikke er innmeldt i SFO. Tidligere var barnehagen en mulighet, men nå er det ikke aktuelt grunnet forsikring. Barn som ikke er innmeldt i SFO er ikke forsikret, og kan da ikke benytte seg av barnehagen som oppbevaring etter skoletid. En mulighet som diskuteres er at biblioteket er åpent, og at da elevene kan være der i ventetiden, dette avtales med skolen. Silje Leirbekk Styrer i barnehagene i Fosnes -26-

27 REFERAT FORELDREMØTE I JØA BARNEHAGE Tilstede: Hilde, Eirik, Ole, Marianne, Ellen, Lena, Siv, Erling, Meike, Silje, Irene, Jeanett, Jenny, Nadin, Karina. Silje ønsker velkommen. Sunt kosthold Linda Aglen, helsesøster og Cathrine Ørjasæter Forås, diabetessykepleier er invitert for å snakke om kosthold. Linda har godt inntrykk av barna i barnehagen, de vokser fint og er sunne og friske. De to første leveårene er det ernæringen som bestemmer hvordan de vokser, etter 2 årsalderen styrer også hormonene. Barna blir fulgt godt opp fra helsestasjonen og det blir tatt tak i ting tidlig. Sunne steg er et tilbud til skolebarn med overvekts- eller undervektsproblemer. Barna er nå mindre aktive og vi ser det allerede fra 2-3 årsalderen. Må ha aktivitet nok til å bruke opp kosten. Foreldre er forbilder både med kosthold og aktivitet. Få med litt grønt i matpakken, del opp frukt da spiser barna mer. Måltidet er et viktig samlingspunkt. Gjør det hyggelig, ikke ha familieråd ved middagsbordet. La gjerne barna være med å lage maten. Lær bordskikk, sitt rolig ved bordet, vær gode forbilder (ikke ta telefon). Fargerik mat inneholder det meste vi trenger av fiber, vitaminer og grønt. Metthetsfølelse må trenes på og kjennes på. Når barna sier de er mett, la de være det. Vent med mat til neste måltid (ca hver 3. time). Viktig med variert kosthold for vitaminer og immunforsvar. De fleste barn trenger tilskudd av D-vitamin og omega 3 (DHA), tran er et fint tilskudd. Linda satte fram et fat med 60 sukkerbiter, og spør: hvor mange er det greit at barna tar hvis vi skal kose oss en lørdagskveld? 150 g smågodt inneholder samme sukkermengde. Butikkene har store smågodtposer og 150 g ser veldig lite ut! En go`morgen yoghurt med banan inneholder 11,5 sukkerbiter, safariyoghurt 3,5. Barnehagebarn tåler 12 sukkerbiter på en dag, skolebarn 18 og voksne 25. Aktivitet. Hvor mye tid bruker barna på pad/data og TV? Dette gir mange inntrykk og hjernen jobber voldsomt. Barn under 2 år bør ikke bruke pad/data, de har ikke evnen til å omforme inntrykkene. Barn opp til 7-8 år har et energinivå som skal brukes opp. Alle bør ha minst en time aktivitet hver dag. Aktivitet sammen, barn og foreldre, gir felles opplevelse som barna setter stor pris på. -27-

28 Bursdagsfeiring i barnehagen. Hva er kake? Kan det være alternativ til kake? Fruktspyd, smoothie? Kan vi feire uten mat? Gi bursdagsbarnet masse oppmerksomhet. Innspill fra foreldre om at krone og oppmerksomhet er viktigst og det som barnet snakker om etterpå. Silje informerte: Ansatte: Nadin 67 % vikariat fram til sommeren. Jeanett 100 % førskolelærer, ped.leder for storbarn. Irene 100 % førskolelærer, ped.leder for småbarn. Jenny 100 % barne- og ungdomsarbeider. Karina lærling fram til høsten Silje styrer, jobber på avdelingen mandager. Innkjøp: Barnehagen har fått fondsmidler som er brukt til skjerm, lerret, prosjektor og kamera. Innspill fra foreldre at det er genialt med skjerm i gangen, får fine historier fra barna ved henting. Vedtektsendringer på gang: Skal vedtas i kommunestyret i mai. Nye punkter er: -Sommerferiestengt i 4 uker, uke 28, 29, 30, 31. (Alle barn skal ha 4 uker ferie pr år, minst 3 uker sammenhengende). -Rett til barnehageplass. -Stenging jul og påske er definert presist. -5 planleggingsdager hvert barnehageår. -Ekstra betaling ved henting eller levering utenom åpningstidene. -Manglende betaling i to måneder medfører oppsigelse av barnehageplassen. Foreldregruppa er uenig i dette punktet og det vil bli tatt opp i samarbeidsutvalget. -28-

29 Kostpenger: Fram til utgangen av 2014 har dette vært egen konto drevet av styrer i barnehagen. Fra 1. januar 2015 kommer dette inn i kommunalt system. Det vil si at kostpenger kommer på samme regning som betaling for barnehageplassen. Dette blir spesifisert på regningen. Beløpet for kostpenger er vedtatt i kommunestyret, dette skal være selvkost og blir evt. justert for høsthalvåret. Den gamle kontoen er nå slettet, det sto igjen kr 1881 fra i fjor. Forslag om å bruke opp dette på vårhalvåret med bl.a mer varmmat i friluftsuka. Foreldregruppa støtter dette forslaget. Dugnad på uteområdet Målet er å skape et spennende uteområde med farger, skilt, beplanting, uterom Lekestua trenger farger og møbler. Vi ønsker oss løse byggematerialer som kubber, kapp, rør, kabeltromler, store steiner Ønske om å flytte trekantlekestativet og få på tau som klatrenett. Foreldregruppa er positiv til dugnad. Barnehagen skal sette opp en plan for hva som skal gjøres og gjøre evt innkjøp. Invitere til dugnad en lørdag i mai. Gårdsbesøk på våren Barnehagen er velkommen til Live-Johanne og Johan. Takk for oppmøtet. -29-

30 -30- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/567294_fix.htm Side 1 av Fra: Silje Leirbekk (Silje.Leirbekk@fosnes.kommune.no) Sendt: :49:37 Til: Kari Nielsen Thorsen Kopi: Emne: foreldremøte Vedlegg: Referat docx Hei! Legger ved referatet fra foreldremøtet vi hadde. Det kom frem to saker foreldrene lurte på/var uenige i: - Manglende betaling av bhg plass kan føre til oppsigelse. - Mulighet for å søke om permisjon ved ferie/fri over lengre tid. Foreldrene mente at kommunen sendte ut feil signaler ved å ta med punktet om manglende betaling i vedtektene, og ønsket ikke en slik ordning. Mvh. Silje Leirbekk Styrer i Barnehagene i Fosnes Tlf:

31 Referat fra foreldremøte i Salsnes barnehage 19. mars 2015 Tilstede: Frank, Nikolay, Ruth Vendil, Stine, Linda (helsesøster), Rigmor, Jane, Ann Kristin, Karina, Silje Helsesøster Linda startet foreldremøtet med sitt opplegg rundt temaet sunt kosthold. - Det ble fortalt generelt om mat i barnehage, og hvor viktig det er med et variert kosthold der barna får tilbud /anledning til å smake på ulike ting i hverdagen. - I de første 2 årene er det ernæringen som i hovedsak styrer barnas vekst, derfor er kosthold veldig viktig i denne tiden. - Det er viktig med en fast rytme på måltidene, både hjemme og i barnehagen. - I vinterhalvåret er det viktig med vitaminer og tran, da vi ikke får i oss nok D vitaminer gjennom sollys. Foreldrene ønsket gjerne tran i barnehagen, dette er noe vi eventuelt må vurdere fra høsten. - Det ble informert litt rundt hvor mye sukker det er i de ulike matvarene barna spiser, og hvor mye vi kan spise hver dag. 150 g smågodt inneholder samme sukkermengde. Butikkene har store smågodtposer og 150 g ser veldig lite ut! En go`morgen yoghurt med banan inneholder 11,5 sukkerbiter, safariyoghurt 3,5. Barnehagebarn tåler 12 sukkerbiter på en dag, skolebarn 18 og voksne Bursdagsfeiring kan foregå uten kaker, det finnes mye annet som er godt! Fruktsalat, fruktfat, smoothie osv. - Alle barn bør være i aktivitet minst 1 time pr dag. - Foreldrene spurte litt i forhold til mediabruk, pc/nettbrett ol. Helsesøsteren hadde ikke noen eksakte tall på dette med sa at hvis bruken av slike ting fortrenger normal aktivitet er det ikke bra. Nye vedtekter for barnehagen. - Leste opp info-ark fra oppvekstsjef om endringer i vedtekter. - Gjennomgang av vedtekter for barnehage - De nye punktene er markert med rødt, og er; 4. Rammer for driften 6. Rett til barnehageplass 9. Åpningstid 10. Foreldrebetaling 11. Mat i barnehagen 12. Konsekvenser ved manglende betaling 13. Ansvar og forsikring - Foreldrene var ikke enige i punktet om Konsekvenser ved manglende betaling. De mener dette sender feil signaler, da alle barn har rett til barnehageplass. Det ble -31-

32 diskutert om hvilke konsekvenser manglende betaling eventuelt skulle få, og enighet om at SU må ta opp dette punktet. - Jule og påskestengingen ble også diskutert, og foreldrene mente at dette ikke hadde vært opp i SU den gangen det ble vedtatt. - Forslaget om feriestengning i sommerferien ukene, , ble det også diskutert litt rundt. Foreldregruppa mener at det bør være mulig å gjennomføre en stengning på bare 3 uker om sommeren, dette ble det også enighet om å ta videre til SU. Nye vedtekter SFO - Vedtektene for SFO ble lest igjennom, her var ikke de nye punktene markert med rødt som på vedtektene for barnehage, men styrer leste opp og presiserte de nye punktene i vedtektene. 3. Opptaksperiode 5. Foreldrebetaling 7. Åpningstider 8. Kost i SFO - De nye punktene presiserer mulighetene for kjøp av dager/uker i SFO, og hvordan tilbudet for SFO på Salsnes er. På Jøa der har de to tilbud å velge mellom, og på Salsnes har de bare et tilbud om SFO, før og etter skoletid alle dager i skoleåret. (dette på grunn av at småtrinnet ikke har en fridag i uka, men kortere skoledag torsdag) - Også her var foreldrene uenige i punktet om konsekvenser ved manglende betaling. De mener dette er feil signal fra kommunen, og at det heller bør finnes andre løsninger i slike situasjoner. Nye vedtekter om kost i barnehage og SFO Eventuelt - De nye vedtektene om kost i barnehage og SFO ble lest opp - Nå har foreldrene to valgmuligheter i bhg og SFO, kost med melk eller kost uten melk. - Det ble presisert viktigheten av at SFO-barna har med seg matpakker, spesielt torsdager da de har lang dag i SFO. - Maria Lie har takker ja til jobben som pedagogisk leder i Salsnes barnehage, og starter allerede før sommerferien, da hun og Karina Kristensen overlapper hverandre en periode. - Vi kommer også til å bruke Maria som vikar i tiden fram mot sommeren, slik at hun får mulighet til å bli kjent med barn, foreldre og personal. - Barnehagen planlegger en friluftsuke før sommerferien. Da flytter barnehagen ut, og barna må leveres og hentes i Markaleet der vi skal være. Foreldrene synes dette høres veldig spennende ut, og mener det ikke skal være noe problem å gjennomføre det. Nærmere info kommer i løpet av mai/juni. -32-

33 - Vi har fått beskjed fra noen foreldre om at grinda står oppe når de kommer, her er vi avhengige av hjelp fra dere foreldre som leverer/henter barn. Grinda skal lukkes hver gang! - Barnehagen vil minne foreldrene på at det er greit å få beskjed når barna blir borte fra barnehagen, enten det er sykdom eller andre ting. Gi gjerne beskjed før kl.10.00, dette i forhold til planlagte aktiviteter, turer o.l. Takk for oppmøtet! Salsnes barnehage Personalet v/ Silje Leirbekk -33-

34 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/809-1 «REF» Kari N. Thorsen Vedtektsendring - barnehagene i Fosnes kommune Det har jevnlig vært justeringer av vedtektene for barnehagene i Fosnes kommune. Justeringene har kommet i etterkant av lovendringer, eller behov for endringer i tilbud. Etter en grundig gjennomgang av dagens vedtekter, er det på ny sett behov for å presisere enkelte punkter. Dette også på bakgrunn av spørsmål som er kommet opp. Blant annet er det sett på innspill fra Samarbeidsutvalget ved Salsnes oppvekstsenter, hvor det er bedt om å vurdere en feriestenging, som er bedre tilpasset det øvrige arbeidslivet. Det er nå presisert ferieavvikling i ukene 28, 29, 30 og 31. Det vil si at det nå stenges det en mandag og åpnes igjen mandag etter fire uker. Siden det ved denne barnehagen er svært få barn og derfor heller ikke mye bemanning å spille på, er det en utfordring å ha åpent hele sommeren. Våre ansatte har også krav på sin ferie, og for at de skal få avviklet sin ferie, måtte det leies inn ferievikarer, som igjen er ukjente med både barna og barnehagen. Det arbeides med at vi skal ha en stabil bemanning som er godt kjent med alle barna og barnehagen. Alle barn har også krav på 4 uker ferie, hvor 3 uker skal være sammenhengende. Vedtektene skal behandles i Samarbeidsutvalgene, Formannskapet og Kommunestyret. Det tas sikte på at den endelige behandlingen i Kommunestyret skal skje i mai. Nytt forslag til vedtekter ligger vedlagt. Vår ref. 2015/809 1 bes oppgitt ved henvendelse. Med hilsen Kari N. Thorsen Oppvekst og kultursjef Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Dun Bank: 7856 Jøa Telefaks Skatt: E-post: Org.nr

35 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Fosnes - Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 42/ Fosnes kommunestyre 50/ Rådmannens innstilling Fosnes kommune går i mot endringer av helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Søndagsåpne butikker er ikke etterspurt av innbyggerne, arbeidstakerne eller næringslivet. En endring i helligdagsloven vil medføre vesentlige ulemper sammenlignet med dagens situasjon. Fosnes kommune mener at helligdagsloven må gjelde generelt og at beslutningsmyndigheten ikke skal overlates til kommunene. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommune går i mot endringer av helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Søndagsåpne butikker er ikke etterspurt av innbyggerne, arbeidstakerne eller næringslivet. En endring i helligdagsloven vil medføre vesentlige ulemper sammenlignet med dagens situasjon. Fosnes kommune mener at helligdagsloven må gjelde generelt og at beslutningsmyndigheten ikke skal overlates til kommunene. -35-

36 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring forslag om endringer i helligdagsloven S Fosnes - Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Bjørg Tingstad Saksopplysninger Kulturdepartementet har i brev av sendt høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker, høringsfrist 30.juni Kulturdepartementet foreslår å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17.mai og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og juleaften fra kl Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativ forslag om at beslutningsmyndighet legge s til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsnotat fra kulturdepartementet er vedlagt saken. Vurdering Spørsmålet om mulighet for søndagsåpne butikker berører og kan engasjere mange innbyggere, og det er naturlig at kommunen uttaler seg om saken. Det vedlagte høringsnotatet har en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper. Oppsummert fra høringsnotatet, fordeler og ulemper i forhold til søndagsåpning og kommunen som beslutningsmyndighet: Fordeler - Mindre statlig byråkrati og større lokal frihet. - Mulighet for bredere vareutvalg og mindre trengsel enn det er i dagens Brustadbuer dersom ordinære dagligvarebutikker holder åpent søndager. - Flere deltidsarbeidsplasser for studenter og andre som kan tenke seg å arbeide søndag. - Mer likeverdig konkurranse med naboland som ikke har begrensninger i forhold til mulighet til å ha åpne butikker søndag. Ulemper - Innbyggerne utsettes for mer kjøpepress som medfører økt forbruk dersom også søndagen blir handelsdag. -36-

37 - Søndagen som en stille annerledesdag hvor hovedaktivitet for mange er friluftsliv kommer under press. - Større andel av innbyggerne må arbeide helgedag. - Økte driftskostnader for forretningene kan gi svakere resultat og dårligere skatteinntekter fra handelsnæringen, evt. økte priser for forbrukerne. Fosnes kommune er en liten kommune med få butikker, det kan derfor oppfattes som at presset blir større for de butikkene som finnes her. For distriktskommuner med et relativt lite befolkningsgrunnlag omkring den enkelte nærbutikk, kan en tenke seg at handelslekkasje til større sentra med søndagsåpne butikker bli større. Distriktsbutikkene kan i den forbindelse mer eller mindre tvinges til å ha søndagsåpent, noe som vil påvirke resultatet negativt for den enkelte butikk. Noe som igjen truer nærbutikkens opprettholdelse i distriktene. Det er ikke oppfattet at det er store ønsker eller behov for søndagsåpne butikker, og det innstilles derfor negativt til regjeringens forslag. Miljømessig vurdering Miljømessig kan forslaget føre til noe økning av veitrafikk og energiforbruk. -37-

38 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

39 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2-39-

40 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3-40-

41 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4-41-

42 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5-42-

43 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se Motion 2004/05:A237, Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger Side 6-43-

44 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7-44-

45 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8-45-

46 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9-46-

47 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side

48 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side

49 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side

50 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side

51 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side

52 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side

53 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side

54 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune, Brakstad havn BF2, Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 36/ Fosnes kommunestyre 51/ Rådmannens innstilling 1. Utkast til del av kommuneplanens arealdel , Brakstad havn BF2, vedtas jfr Plan og bygningslovens (pbl) Planutkastet består av dette dokumenter, høringsdokument med kart og konsekvensvurdering. Planen omfatter området Brakstad havn BF2 i Fosnes kommune. 2. Rettsvirkning etter 11-6 omfatter området Brakstad havn BF2. 3. Vedtaket erstatter kommuneplanen av , som er gjeldende plan for området Brakstad havn, BF2. Sak 19/15 4. Området Brakstad havn innlemmes i vedtatt kommuneplan for Fosnes kommune. Gjeldende arealplan for Fosnes kommune sak 19/15, Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune Planvedtaket kunngjøres, dokumentene oppdateres og distribueres i samsvar med planog bygningsloven Hjemmel for vedtaket er: Plan og bygningslovens 5-6, og Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Utkast til del av kommuneplanens arealdel , Brakstad havn BF2, vedtas jfr Plan og bygningslovens (pbl)

55 Planutkastet består av dette dokumenter, høringsdokument med kart og konsekvensvurdering. Planen omfatter området Brakstad havn BF2 i Fosnes kommune. 7. Rettsvirkning etter 11-6 omfatter området Brakstad havn BF2. 8. Vedtaket erstatter kommuneplanen av , som er gjeldende plan for området Brakstad havn, BF2. Sak 19/15 9. Området Brakstad havn innlemmes i vedtatt kommuneplan for Fosnes kommune. Gjeldende arealplan for Fosnes kommune sak 19/15, Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune Planvedtaket kunngjøres, dokumentene oppdateres og distribueres i samsvar med planog bygningsloven Hjemmel for vedtaket er: Plan og bygningslovens 5-6, og

56 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Offentlig høring - kommuneplanens arealdel Fosnes kommune I SV: Offentlig høring - kommuneplanens arealdel Fosnes kommune X Planbestemmelser til offentlig ettersyn og høring - FSK vedtak sak 62/14 X Planbeskrivelse med konsekvensvurdering til offentlig ettesyn og høring - FSK-vedtak sak 62/14 X Plankart til offentlig ettersyn og høring - FSK-vedtak sak 62/14 U Forslag til kommuneplanens arealdel til offentlig ettersyn og høring U Forslag til kommuneplanens arealdel i Fosnes for perioden til offentlig ettersyn og høring U Høring / offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel U Høring / Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune for U Høring / offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring / Offentlig ettersyn - kommuneplanens arealdel i Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes Namdalsavisa, Annonser NA Annonsemottak Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Adresseliste Egill Vatne Salsnes jeger- og fiskeforening Wenche Kjølstad Atle Sandvik Eva Solem Håvard Friis Ola Bragstad Kjerstin og Ketil Sandberg Marius Gansmo -56-

57 kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring og offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune U Høring / offentlig ettersyn - kommuneplanens arealdel Høringsfrist 1.9. Lars Nynes Kathrin og Christian Wråli Frode Bjøru Marin konsulent Per Andersen Marine Harvest AS Emilsen fisk as SalMar Farming AS Lena Kildahl og Svenn Ove Fosseng Leif Konrad Tranås Paul Nordhus Per Karlsen Mathias Krüger Ella Skjærvik m.fl. I Tilbakemelding på forsendelsen FMNT Postmottak I Høringsuttalelse fra Sissel Thorsen Sissel Thorsen U Turisme i bragstadsundet Sissel Thorsen I Høringsuttalelse fra Vikna Dag Roar Opdal kommune I Høringsuttalelse fra Snorre Vannebo Vannebo, Snorre I Høringsuttalelse fra Elin Skard Øyen Elin Skard Øien - arbeidsgruppe revidering arealplan I Høringsuttalelse fra Salsnes Jeger og Salsnes jeger og fisk fisk I Høringsuttalelse fra Per Karlsen Per Karlsen -57-

58 I Høringsuttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning I Høringsuttalelse fra Marine Harvest Staven, Knut I Høringsuttalelse fra Salmar Farming Alf Håkon Skjærvik AS Region nord I Høringsuttalelse fra Norges nve@nve.no vassdrags- og energidirektorat I Høringsuttalelse fra Lars Nynes Blom Roy v/arkitektkontoret Blom as I Høringsuttalelse fra Knut Sonja Høkholm Skreddernes - arbeidsgruppa revidering arealplan I Høringsuttalelse fra Knut Sonja Høkholm skreddernes - arbeidsgruppa revidering arealplan I Høringsuttalelse fra Stig Bjøru Stig Bjøru I Høringsuttalelse fra Fiskeridirektorattet Fiskeridirektoratet I Høringsuttalelse fra Leif Konrad Leif Konrad Tranås Tranås I Høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag Bjørn Grenne Fylkeskommune I Høringsuttalelse fra Jarle Elden Jarle Elden I Høringsuttalelse fra Per Erik Arnø kommuneoverlegen i Midtre Namdal I Kommuneplanens arealdel på høring Hakala, Elina - Sametinget har ikke fått planen tilsendt? I Høringsuttalelse fra Frode Bjøru Frode Bjøru I Purring - Sametinget har ikke fått Hakala, Elina planen tilsendt? U Høring - kommuneplanens arealdel 'elina.hakala@samediggi.no' Fosnes kommune S Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune , 2. gangs behandling. I Høringsuttalelse fra Sametinget Hakala, Elina I Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag I Svartskjæret og rullering av Olaf Skjærvik kystsoneplan U Svar på uttalelse til Samediggi kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune - Innsigelse X Utkast til planbestemmelser oppdatert med foreslåtte endringer til behandling X Særutskrift - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune , 2. gangs behandling. -58-

59 U Annonse offentlig ettersyn Namdalsavisa, Annonser U Melding om - Ny høring og offentlig Adresseliste ettersyn - Kommuneplanens arealdel - Høringsfrist 23. januar 2015 U Ny høring kommuneplanens arealdel Lars Nynes - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel - Fosnes kommune Norges vassdrag og energidirektorat U Ny høring kommuneplanens arealdel Salmar - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel Marine Harvest AS - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel - Fosnes kommune Direktoratet for mineralforvaltning U Ny høring kommuneplanens arealdel Kystverket Midt-Norge - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel Fiskedirektoratet Reg Trøndelag - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel Sametinget - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel Sametinget - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel Vestre Namdal reinbeitedistrikt - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Fosnes kommune U Ny høring kommuneplanens arealdel Nord-Trøndelag fylkeskommune - Fosnes kommune I Norges vassdrags- og IkkeBesvar energidirektorat bekrefter mottak av din melding I SV: Ny høring kommuneplanens Alf Håkon Skjærvik arealdel - Fosnes kommune I Automatisk svar på din henvendelse FMNT Postmottak til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I SV: Ny høring kommuneplanens Postmottak arealdel - Fosnes kommune U Ny høring - kommuneplanens Fiskarlaget Midt-Norge m.fl. arealdel i Fosnes - høringsfrist 23. januar 2015 U Ny høring - kommuneplanens arealdel i Fosnes - høringsfrist 23. Postmottak Midtre Namdal samkommune januar 2015 U Vedlegg til kommuneplanens 'pal_toven@hotmail.com' arealdel i Fosnes - til ny høring med høringsfrist 23. januar 2015 U Ny høring - kommuneplanens 'tj-sandv@online.no' arealdel i Fosnes - høringsfrist 23. januar 2015 U Ny høring - kommuneplanens arealdel i Fosnes kommune Marine Harvest AS -59-

60 I Høringsuttalelse fra NVE - Ny høring kommuneplanens arealdel Norges vassdrags- og energidirektorat I Høringsuttalelse til Sametinget kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune - ny høring - Sametinget I Folkehelse i arealplan Anne Johanne Lajord I Uttalelse til kommuneplanens Fylkesmannen i Nord-Trøndelag arealdel i Fosnes kommune - ny høring - Fylkesmannen i Nord- Trøndelag S Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune behandling etter 2. høring I Høringsuttalelse 2. gangs høring Nord-Trøndelag Fylkeskommune kommuneplanens arealdel - Nord- Trøndelag Fylkeskommune I Høringsuttalelse kommuneplanens Vestre Namdal reinbeitedistrikt arealdel - Vestre Namdal reinbeitedistrikt - Deres ref.2014/ X Forslag til endringer i planbeskrivelsen - synliggjøring folkehelse U Svar på høringsuttalelse til Samediggi kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune U Invitasjon til befaring - Halsen, Urdsvatnet - Salsnes i Fosnes Salsnes jeger- og fiskeforening m.fl. kommune X Oppdaterte planbestemmelser - forslag til vedtak til politisk behandling FSK I Vedrørende Sametingets innsigelse Sametinget til kommuneplanens arealdel - Fosnes kommune I Befaring 11.2 Bjørk, Svein N Endret innstilling til vedtak i Rønnaug Aaring kommunestyresak 7/ X Adresseliste - melding om vedtak - kst X Særutskrift - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune behandling etter 2. høring U Kommuneplanens arealdel Fosnes Adresseliste kommune behandling etter 2. høring X Adresseliste - avkrysset utsendelsesliste I Norges vassdrags- og energidirektorat bekrefter mottak av din melding IkkeBesvar -60-

61 I Automatisk svar på din henvendelse FMNT Postmottak til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Innspill til Kommuneplanens Ola Bragstad arealdel Fosnes kommune fra Ola Bragstad S Kommunens arealdel Fosnes kommune behandling etter 2. høring I Tanker og spørsmål til behandling Stig Bjøru og vedtak om kommuneplanens arealdel. X Kartskisse Halsen, Salsnes - befaring plassering hytte U Mottatt innspill til ny arealplan for Ola Bragstad Brakstad Hamn I Saksframlegg til kommunestyret - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag revidering av kommuneplanens arealdel i Fosnes I Innsigelse fra Inge Tingstad Inge Elias Tingstad U Ad nye planer i Brakstadsundet Toril Ofstad Holthe U Ad nye planer i Brakstadsundet Bjørg Tingstad m.fl. U Svar på klage på manglende varsel Inge Elias Tingstad om endring av kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune N Momenter ved behandling av Rønnaug Aaring kommunens arealdel Fosnes kommune behandling etter 2. høring X presentasjon for kommunestyre Rønnaug Aaring U Svar på klage på manglende varsel Inge Elias Tingstad om endring av kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune I Innspill fra Lars Nynes Lars Nynes X Særutskrift Kommunens arealdel Fosnes kommune behandling etter 2. høring X Oppdaterte planbestemmelser - vedtatt av Fosnes kommunestyre X Oppdatert planbeskrivelse - vedtatt av Fosnes kommunestyre U Mottatt innspill til ny arealplan for Ola Bragstad Brakstad Hamn U Mottatt innspill til ny arealplan for Ola Bragstad Brakstad Hamn U Kommuneplanens arealdel Fosnes Knut.Staven@marineharvest.com kommune U Kommunens arealdel Fosnes kommune behandling Fylkesmannen i Nord-Trøndelag -61-

62 etter 2. høring U Oppdatering av plankart Sissel Holien I SV: Offentlig ettersyn. NA Annonsemottak U Høring og offentlig ettersyn - Brakstad havn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune X Adresseliste ved utsendelse av vedtatt arealplan U Kommunens arealdel Fosnes kommune vedtatt i kommunestyre Nord - Trøndelag fylkeskommune m.fl. Rønnaug Aaring Adresseliste I Oppdatering av plankart Ntfk - Sissel Holien I Innkalling til meklingsmøte om kommuneplanens arealdel i Fosnes kommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Ny avgrensning av Brakstad Hamn i kommuneplanens arealdel Høring fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune I Drøftingssak til formannskapet Fosnes Kommune - Bjørg Tingstad U Drøftingssak til formannskapet Fosnes Kommune - Bjørg Tingstad I Mekling - Fosnes Fosnes Kommune - Bjørg Tingstad I Uttalelse til området Brakstad havn i kommuneplanens arealdel, Fosnes kommune fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag S Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune Brakstad havn, BF2- behandling etter 2. gangs høring. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedlegg: 1 Høring og offentlig ettersyn - Brakstad havn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune Melding om vedtak: Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune , Fosnes kommunestyre Høring og offentlig ettersyn - Brakstad havn - høringsdokument med kart og konsekvensvurdering 4 Planbestemmelser og retningslinjer. 5 Høringsuttalelse fra Frode Bjøru 6 Innspill til Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune fra Ola Bragstad 7 Korridor vei 8 Mottatt innspill til ny arealplan for Brakstad Hamn 10 Ny avgrensning av Brakstad Hamn i kommuneplanens arealdel Høring fra Nord- Trøndelag Fylkeskommune 11 Uttalelse til området Brakstad havn i kommuneplanens arealdel, Fosnes kommune fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag -62-

63 Saksopplysninger Saken er tidligere behandlet av kommunestyret med følgende vedtak: Behandling i Fosnes kommunestyre Forslag i møte fra rådmannen: 1. Behandling av kommuneplanens arealdel utsettes til neste kommunestyremøte. 2. Området BF2 Brakstad havn tas opp til ny behandling, da det er behandlet med et annet kartutsnitt enn det tiltakshaver har meldt inn. Området behandles i tråd med PBL og Votering: Rådmannens forslag i møtet ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Fosnes kommunestyre Behandling av kommuneplanens arealdel utsettes til neste kommunestyremøte. 2. Området BF2 Brakstad havn tas opp til ny behandling, da det er behandlet med et annet kartutsnitt enn det tiltakshaver har meldt inn. Området behandles i tråd med PBL og Vurdering Området Brakstad havn BF2, med nytt kart ble lagt ut til 2.gangs høring og offentlig ettersyn i tråd med bestemmelsene i plan - og bygningslovens 11-14, med høringsfrist Dokumentet ble lagt ut til 2. gangs høring, med melding om vedtak (kommuneplanens arealdel Fosnes kommune ), høringsdokument med kart og konsekvensvurdering, planbestemmelser og retningslinjer. Innen høringsfristen har vi mottatt 4 innspill, fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Brakstad Hamn AS v/frode Bjøru og Ola Bragstad. Brakstad havn, BF2, med riktig kartutsnitt: Det er bare tilleggsarealet som er konsekvensvurdert nå, opprinnelig område er vurdert tidligere (sammenfattet i vedlegget: «Høring og offentlig ettersyn - Brakstad havn - høringsdokument med kart og konsekvensvurdering»). Fosnes kommune har mottatt noen innspill for området, disse er tatt med sammen med alle innkomne innspill til kommunestyrets behandling. -63-

64 Rådmannens kommentar og forslag til eventuell hensyn til innspill, står med kursiv etter innspillene. Brakstad Hamn A/S. Vil komme med følgende merknader til forslag til ny arealplan i Fosnes kommune. Merknaden gjelder området ved Brakstad hamn (BH). Brakstad hamn A/S er et selskap med formål og bygge ut og drive BH. Det er inngått foreløbige avtale med grunneiere om at selskapet skal leie av areal innenfor området BF2. Sitat fra side 36 i planutkastet " Eksisterende langfjære i østre del av osen vil ikke bli berørt og vil bli liggende som tidligere." Området kan knapt kalles langfjære det er noe fjære og ellers fuktig strandvoll. Det er i samråd med grunneierne enighet om å fylle opp område med mudringsmasse slik at det blir en gresslette ca. 5 meter over LAT. Dette er lagt inn i reguleringsplanforslaget for BH I planforslager er et lite område vest i indre BH definert som havneområde, vi ønsker dette området utvidet til å gjelde hele BH. Ola Bragstad. Innspill til foreslått tiltak for kommuneplanens arealdel. Deres ref/ 2014/ Bakgrunn. Jeg viser til kommunens skriv angående behandling av forslag til ny arealplan ved BRAKSTAD HAMN. Drøfting. Jeg vil med dette gi innspill/føringer for forslag til arealplan som omhandler min eiendom på BRAKSTAD. Jeg ønsker at veitraseen som er lagt inn på den foreslåtte reguleringsplanen for BRAKSTAD HAMN blir utvidet til å gjelde at veien skal etableres innenfor den korridoren som jeg har tegnet opp på vedlegget til denne mail. Grunnen til det er at jeg som grunneier ikke har vært med på å gi føringer for hvor en eventuell ny veitrase skal legges over min eiendom. Som jeg nevnte i et møte med tiltakshaver høsten 2013 så kunne jeg muligens være med på at en ny vei fra BRAKSTAD GÅRD og ned til sjøen blir etablert ifm dette tiltaket, men som jeg sa på det møtet så var jeg ennå ikke sikker på hvor jeg ønsket at den nye veien skal gå. Meningen med dette innspillet er at jeg skal kunne være med på å bestemme hvor en eventuell ny veitrase skal gå over min eiendom uten å bli bundet av en eksakt korridor som jeg ikke har bidratt til å foreslå. Jeg anmoder om at kommunen innvilger at en eventuell ny veitrase blir lagt innenfor det «skraverte området» slik at jeg som grunneier selv skal være med på å angi hvor en evt ny vei skal gå. Dersom kommunen i behandlingen ikke finner det mulig å imøtegå mitt ønske om å legge veien innenfor denne korridoren så ber jeg om at tiltaket blir stanset da jeg ikke ønsker at andre skal kunne pålegge meg som grunneier føringer på hva som skal kunne gjøres på min eiendom. -64-

65 Konklusjon. Jeg anmoder om at korridoren som jeg har tegnet inn på vedlagt kart gir begrensninger på hvor en eventuell ny vei til sjøen skal gå. Tiltakshaver må i samarbeid med meg gå opp i detalj hvor en eventuell ny trase skal legges. Dersom kommunen ikke kan imøtegå mitt krav for reguleringsplanen så ber jeg om at tiltaket stanses inntil jeg i detalj har fått gått opp en eventuell veitrase med tiltakshaver. Nord Trøndelag Fylkeskommune. Fosnes - Ny avgrensning av Brakstad Hamn i kommuneplanens arealdel Høring Vi viser til oversendelse datert Meldingen om oppstart av reguleringsplanarbeidet for Brakstad Hamn var på høring i mars Ved senere høringsforslag til ny kommuneplanens arealdel ble området imidlertid ved en feil gitt en annen avgrensningen. Planområdet i reguleringsplanen var større enn det avsatte området i arealdelen og kommunen ønsker å rette opp denne feilen før kommunens sluttbehandling av arealdelen. Kommunen sender derfor området BF2 Brakstad i kommuneplanens ut på ny høring. Til meldingen om oppstart av reguleringsplanarbeidet hadde vi en merknad til næringsområdet på sørsiden av havna angående estetikk og utforming og det ble varslet behov for arkeologisk befaring. Vi har ingen merknad til endring av avgrensning for område BF2 Brakstad i kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen i Nord Trøndelag. Uttalelse til området Brakstad havn i kommuneplanens arealdel, Fosnes Kommune. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ikke merknader til endring av grense for området BF2 - Brakstad havn i kommuneplanens arealdel som skissert i oversendelse med KU for utvidelse av BF2. Miljøvernavdelingen: I framlagte plan (BF2) er Brakstad havn planlagt til kombinert bygge- og anleggsformål. Området omfatter hele Brakstad havneområde, inkludert et sjøareal på ca 150 da. Planlagte anlegg i Brakstad havn er næringsbygg for eksisterende næringsaktivitet i området, samt kulturbygg med tilknytning til kystkulturen. Eksisterende anlegg i Brakstad havn består av 3 sjøhus like ved sjøen og to naust sørøst for planlagt mudringsområde. I tillegg er det lagt ut flytebrygger utenfor det sørligste sjøhuset. Ut fra vedlagte konsekvensutredning (KU) fremgår at planlagte tiltak vil medføre betydelige konsekvenser for viktige miljøinteresser. - Planområdet vil i all hovedsak ligge i 100-metersbeltet mot sjøen og slik komme i konflikt med nasjonale interesser - Planlagte tiltak vil medføre nye inngrep med vesentlige landskapsmessige endringer -65-

66 - Området ved Brakstad havn er registrert som friluftsområde av regional verdi På tross av de negative miljøkonsekvenser som planlagte tiltak vil medføre og som det er redegjort for i KU, legger Miljøvernavdeling i denne saken stor vekt på en samlet vurdering av kommunens ønsker og behov og de føringer som er gitt i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen (2011). Miljøvernavdeling har på denne bakgrunn ikke merknader til at kommunens ønsker i foreliggende plansak går foran de berørte miljøinteressene. Miljøvernavdeling vil oppfordre Fosnes kommune til å se disse planene for utbygging i en større sammenheng, og i et langsiktig perspektiv. Etter vår vurdering vil Brakstad havn med tilliggende områder kunne ivareta næringsinteresser for et stort område på Jøa og i Fosnes kommune, herunder deler av det som er skissert i Brakstadsundet (BF3). Reindriftsavdelingen: Reindriftsavdelingen har ingen merknader til saken. Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Det er gjennomført en ROS-analyse for tiltaket, hvor det som er identifisert som mulig risiko følges opp gjennom tiltak blant annet i bestemmelser. Vi har ingen øvrige merknader til planen. Kommunalavdelingen kart og bestemmelser Fylkesmannen ber kommunen innlemme endringen i sin vedtatte kommuneplan, slik at kommunen kun har én arealplan å forholde seg til. Rådmannens kommentarer: Innspillene fra Brakstad hamn AS og Ola Bragstad tas med ved utarbeidelse av privat reguleringsplan for området. Fylkesmannens miljøvernavdeling oppfordrer Fosnes kommune til å se BF2 og BF3 i sammenheng. Her er det forskjellige grunneiere med ulike interesser for utbygging, tas til orientering. Fylkesmannen ber kommunen innlemme endringen i sin vedtatte kommuneplan, slik at kommunen kun har én arealplan å forholde seg til. Dette tas til etterretning. Tiltaket tas inn i kommunens arealplan , med krav til reguleringsplaner med bestemmelser som ivaretar natur-, miljø- og frilufts hensyn, samt tilpassing i landskapet. -66-

67 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Fosnes eldreråd v/ Mari Sandvik 7856 JØA Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Knut Skreddernes Høring og offentlig ettersyn - Brakstad havn - Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune Fosnes kommunestyre har i sak 7/15 vedtatt å legge ut forslag til Brakstad havn i kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune for til høring og offentlig ettersyn i perioden Melding om vedtak, samt forslaget med planbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensvurdering, sendes vedlagt. Dokumentene finnes også Uttalelser og innsigelser sendes: Fosnes kommune, Servicekontoret, 7856 Jøa eller e-post: postmottak@fosnes.kommune.no innen Vi ser fram til dialog underveis, og fortsatt godt samarbeid. Vår ref. 2014/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Knut Skreddernes Teknisk sjef Vedlegg: 1 Melding om vedtak: Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune , Fosnes kommunestyre Høring og offentlig ettersyn - Brakstad havn - høringsdokument med kart og konsekvensvurdering 3 Planbestemmelser og retningslinjer. Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Servicekontoret Dun Bank: Jøa Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@fosnes.kommune.no -67-

68 -68- Side 2 av 2

69 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune behandling etter 2. høring. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 6/ Fosnes kommunestyre 7/ Rådmannens innstilling 1. Utkast til kommuneplanens arealdel , med endringer som nevnt i punkt 2 vedtas jfr Plan og bygningslovens (pbl) Planutkastet består av planbeskrivelse, planbestemmelser og en kartdel. Planen omfatter både land- og sjødel i Fosnes kommune. Planforslaget viser også hvilke reguleringsplaner som gjelder i planen. 2. Endringer, som følge av behandling av høringsuttalelser: - Område BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg, den delen av området som ligger vest for oppdrettsbasen tas ut av planen. - Planbestemmelsens punkt 2 oppdateres med T7 Faksdal reiselivsanlegg under opplisting av Fritids- og turistformål. - Planbestemmelsens punkt 4 a) gjelder LNF / LNF(R) med spredt bebyggelse, og flyttes til avsnitt som gjelder LNF / LNF(R) b i planen. - Planbestemmelsens punkt 4 d) tas ut. Bestemmelsen ivaretas av pbl Nytt punkt settes inn i planbestemmelsen 4j) Grad av utnytting fastsettes som BYA (bebygd areal). Område for boligtomter maks 20%, øvrige byggeområder maks 40%. - Plankart hensynssoner tas ut i områder med gjeldende reguleringsplaner. Endringene anses ikke å være så omfattende at det kreves ny høring. 3. Rettsvirkning etter 11-6 omfatter hele planområdet, med unntak av området BF2 Brakstad havn. 4. Området BF2 Brakstad havn tas opp til ny behandling, da det er behandlet med et annet kartutsnitt enn det tiltakshaver har meldt inn. Området behandles som i tråd med PBL og Vedtaket opphever gjeldende arealdel av kommuneplanen vedtatt

70 6. Planvedtaket kunngjøres og dokumentene oppdateres og distribueres i samsvar med lovens Hjemmel for vedtaket er: Plan og bygningslovens 5-6, og Rådmannens alternative innstilling: 1. Utkast til kommuneplanens arealdel , med endringer som nevnt i punkt 2 vedtas jfr Plan og bygningslovens (pbl) Planutkastet består av planbeskrivelse, planbestemmelser og en kartdel. Planen omfatter både land- og sjødel i Fosnes kommune. Planforslaget viser også hvilke reguleringsplaner som gjelder i planen. 2. Endringer, som følge av behandling av høringsuttalelser: - Planbestemmelsens punkt 2 oppdateres med T7 Faksdal reiselivsanlegg under opplisting av Fritids- og turistformål. - Planbestemmelsens punkt 4 a) gjelder LNF / LNF(R) med spredt bebyggelse, og flyttes til avsnitt som gjelder LNF / LNF(R) b i planen. - Planbestemmelsens punkt 4 d) tas ut. Bestemmelsen ivaretas av pbl Nytt punkt settes inn i planbestemmelsen 4j) Grad av utnytting fastsettes som BYA (bebygd areal). Område for boligtomter maks 20%, øvrige byggeområder maks 40%. - Plankart hensynssoner tas ut i områder med gjeldende reguleringsplaner. Endringene anses ikke å være så omfattende at det kreves ny høring. 3. Rettsvirkning etter 11-6 omfatter hele planområdet, med unntak av området BF2 Brakstad havn og BF 3 Brakstadsundet reiselivsanlegg. 4. Området BF2 Brakstad havn tas opp til ny behandling, da det er behandlet med et annet kartutsnitt enn det tiltakshaver har meldt inn. Området behandles som i tråd med PBL og Det tas ikke hensyn til innsigelse på området BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg For dette området gjennomføres mekling mellom partene i tråd med PBL Vedtaket opphever gjeldende arealdel av kommuneplanen vedtatt Planvedtaket kunngjøres og dokumentene oppdateres og distribueres i samsvar med lovens Hjemmel for vedtaket er: Plan og bygningslovens 5-6, og Behandling i Fosnes formannskap Votering: Rådmannens alternative innstilling ble enstemmig vedtatt. -70-

71 Innstilling i Fosnes formannskap Utkast til kommuneplanens arealdel , med endringer som nevnt i punkt 2 vedtas jfr Plan og bygningslovens (pbl) Planutkastet består av planbeskrivelse, planbestemmelser og en kartdel. Planen omfatter både land- og sjødel i Fosnes kommune. Planforslaget viser også hvilke reguleringsplaner som gjelder i planen. 2. Endringer, som følge av behandling av høringsuttalelser: - Planbestemmelsens punkt 2 oppdateres med T7 Faksdal reiselivsanlegg under opplisting av Fritids- og turistformål. - Planbestemmelsens punkt 4 a) gjelder LNF / LNF(R) med spredt bebyggelse, og flyttes til avsnitt som gjelder LNF / LNF(R) b i planen. - Planbestemmelsens punkt 4 d) tas ut. Bestemmelsen ivaretas av pbl Nytt punkt settes inn i planbestemmelsen 4j) Grad av utnytting fastsettes som BYA (bebygd areal). Område for boligtomter maks 20%, øvrige byggeområder maks 40%. - Plankart hensynssoner tas ut i områder med gjeldende reguleringsplaner. Endringene anses ikke å være så omfattende at det kreves ny høring. 3. Rettsvirkning etter 11-6 omfatter hele planområdet, med unntak av området BF2 Brakstad havn og BF 3 Brakstadsundet reiselivsanlegg. 4. Området BF2 Brakstad havn tas opp til ny behandling, da det er behandlet med et annet kartutsnitt enn det tiltakshaver har meldt inn. Området behandles som i tråd med PBL og Det tas ikke hensyn til innsigelse på området BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg For dette området gjennomføres mekling mellom partene i tråd med PBL Vedtaket opphever gjeldende arealdel av kommuneplanen vedtatt Planvedtaket kunngjøres og dokumentene oppdateres og distribueres i samsvar med lovens Hjemmel for vedtaket er: Plan og bygningslovens 5-6, og Behandling i Fosnes kommunestyre Forslag i møte fra rådmannen: 1. Behandling av kommuneplanens arealdel utsettes til neste kommunestyremøte. 2. Området BF2 Brakstad havn tas opp til ny behandling, da det er behandlet med et annet kartutsnitt enn det tiltakshaver har meldt inn. Området behandles i tråd med PBL og Votering: Rådmannens forslag i møtet ble enstemmig vedtatt. -71-

72 Vedtak i Fosnes kommunestyre Behandling av kommuneplanens arealdel utsettes til neste kommunestyremøte. 2. Området BF2 Brakstad havn tas opp til ny behandling, da det er behandlet med et annet kartutsnitt enn det tiltakshaver har meldt inn. Området behandles i tråd med PBL og

73 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Ny høring - kommuneplanens arealdel i Fosnes - høringsfrist 23. januar 2015 U Ny høring - kommuneplanens arealdel i Fosnes kommune I Høringsuttalelse fra NVE - Ny høring kommuneplanens arealdel I Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune - ny høring - Sametinget 'tj-sandv@online.no' m.fl. Marine Harvest AS m.fl Norges vassdrags- og energidirektorat Sametinget I Folkehelse i arealplan Anne Johanne Lajord I Uttalelse til kommuneplanens arealdel i Fosnes kommune - ny høring - Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel - Vestre Namdal reinbeitedistrikt - Deres ref.2014/ X Forslag til endringer i planbeskrivelsen - synliggjøring folkehelse U Svar på høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune U Invitasjon til befaring - Halsen, Urdsvatnet - Salsnes i Fosnes kommune X Oppdaterte planbestemmelser - forslag til vedtak til politisk behandling FSK Nord-Trøndelag Fylkeskommune Vestre Namdal reinbeitedistrikt Samediggi Åarjel-Njaarke reinbeitedistrikt m.fl. S Kommuneplanens arealdel Fosnes kommune behandling etter 2. høring I Høringsuttalelse 2. gangs høring kommuneplanens arealdel - Nord- Trøndelag Fylkeskommune -73-

74 Vedlegg 1 Høringsuttalelse fra NVE - Ny høring kommuneplanens arealdel 2 Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel for Fosnes kommune - ny høring - Sametinget 3 Uttalelse til kommuneplanens arealdel i Fosnes kommune - ny høring - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 4 Høringsuttalelse 2. gangs høring kommuneplanens arealdel - Nord-Trøndelag Fylkeskommune 5 Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel - Vestre Namdal reinbeitedistrikt 6 Forslag til endringer i planbeskrivelsen - synliggjøring folkehelse 7 Oppdaterte planbestemmelser - forslag til vedtak til politisk behandling FSK Saksopplysninger Fosnes formannskap gjorde , i sak 100/14, følgende vedtak: 1. Utkast til kommuneplanens arealdel , med endringer som nevnt i punkt 2 innarbeidet, legges ut til ny høring jfr. Plan og bygningslovens Omfanget av foreslåtte endringer etter høringen medfører at planen bør sendes ut på ny høring. Planutkastet består av planbeskrivelse og planbestemmelser og en kartdel. Planen omfatter både land- og sjødel i Fosnes kommune. Planforslaget viser også hvilke reguleringsplaner som gjelder i planen. 2. Nye / endrede områder, som følge av behandling av høringsuttalelser: Område F35 Sandvika 1 hytteområde justeres, og den delen av planområde som ligger mellom Fagernesset og høydedraget fra Nausthaugen og vestover mot Heimervika tas ut av planen. Byggegrense mot sjø settes til 50 meter for området Byggegrense mot sjø for område F36 Sandvika 2 Stavika hytteområde settes til 50 meter. Byggegrense mot sjø for område T1 Breksillan camping settes til 30 meter. Område T2 Seierstad camping gis bestemmelse om tilbakeføring av areal til landbruk ved eventuelt opphør av virksomheten. Videre tas inn bestemmelse om at faste installasjoner ikke må plasseres på dyrka mark. Byggegrense mot sjø settes til 50 meter. Område T3 Lendavika ferie- og fritidscamp, for området som ligger mellom sjøkanten og eksisterende veg på område tas ut av planen. Byggegrense for B1 Krokvikmoen Jøa settes til 30 meter. Byggegrense for Område BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg settes til 50 meter. Område FRI9 Varpodden endres til nytt formål T7 Faksdal reiselivsanlegg. Byggegrense mot sjø settes til 0 meter, og det settes krav til reguleringsplan for området. -74-

75 Utvidelse av område FNFFA3 Gyltodden slik at området har rom for fortøyningslinene innenfor det avsatte område. Utvidelse av eksisterende masseuttak R1 i tråd med kartskisse. Endring i bestemmelsenes pkt. 5 a, med bestemmelse om at det ved konflikt mellom interesser innenfor FNFFA-områder, skal hensynet til biologisk mangfold vektlegges. Planbestemmelsene er endret og rettet opp etter gjennomgang med Fylkesmannen, med justeringer og presiseringer. Endringer i planen er innarbeidet i bestemmelsene. Plankart oppdateres i tråd med vedtatte endringer i planbestemmelsene. Planutkastet ble valgt lagt ut på ny høring med bakgrunn i omfanget av foreslåtte endringer. Saken er lagt ut til høring og offentlig ettersyn i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 11-14, med høringsfrist Innen høringsfristen har vi mottatt 5 innspill, fra NVE, Sametinget, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Vestre Namdal reinbeitedistrikt. Rådmannen ber formannskapet vurdere område BF2 Brakstad havn på nytt. Dette på grunn av at tiltaket tidligere er behandlet ut fra feil kartutsnitt. Dette er omtalt som eget punkt i behandlingen. Rådmannen har i tillegg utarbeidet forslag til endringer i planbeskrivelsen, for bedre presisering av folkehelseperspektivet i kommuneplanens arealdel, etter innspill fra Kommuneoverlegen i 1. høring. Det er opprettholdt to innsigelser, derav en betinget innsigelser. En av innsigelsene er gitt fra Sametinget, og en fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Høringsuttalelsene er valgt vurdert fortløpende, i rekkefølge som de er kommet inn. Som vedlegg legges alle høringsuttalelser til 2. gangs høring. Rådmannens kommentar og forslag til eventuell hensyn til innspill, står med kursiv under hvert enkelt innspill. 1. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) gir tilbakemelding på at de er tilfreds med måten kommunen har valgt å løse deres tidligere høringsbrev på. Hensynet til flom og skred er godt ivaretatt gjennom kommuneplanens bestemmelser. 2. Sametinget. Innsigelse 1 hensyn til reindrifta: Sametingets innsigelse med hensyn til reindrifta i 1. høring var todelt. De påpekte at kommunen hadde gjort saksbehandlingsfeil ved å utelate det berørte reinbeitedistriktet fra høringen. For det andre ba de kommunen endre arealformål FRI12 ved Halsen ved Urdsvatnet, Salsnes slik at bygging av utleiehytte i området ikke er tillatt. -75-

76 Sametinget opprettholder betinget innsigelse mot bygging av utleiehytte T6 i området FRI12 ved Halsen ved Urdsvatnet, Salsnes. Innsigelsen trekkes dersom kommunen tilføyer i planbestemmelsene et punkt: 2 f) Tiltak innenfor området T6 / FRI12 kan ikke finne sted før den endelige plasseringen av hytte og tilleggsbygninger er avklart i samråd med Åarjel- Njaarke reinbeitedistrikt. Innsigelse 2 Hensynet til kulturminner: Sametinget trekker sin innsigelse. Rådmannen har også mottatt innspill fra Fylkesmannens reindriftsavdeling og reindriftsnæringa på område T6 / FRI12 Halsen, Urdsvatnet, Salsnes innen fristen (innspill 3 og 5). Rådmannens saksbehandler har i høringsperioden hatt muntlig kontakt med kontaktperson for næringa, og tatt initiativ til befaring innenfor høringsfristen dersom de hadde innspill på plassering av utleiehytte. Reindriftas representant ga da muntlig tilbakemelding på at de ikke ønsker noen bygging av utleiehytte i området, og var usikker på om de så hensikt i befaring. Vi fikk skriftlig innspill fra næringa. De påpeker at dette er et viktig vinterbeite for rein. På grunn av at det sjelden forekommer ising av beitene her, mener de at ei utleiehytte her vil umuliggjøre flytting av rein etter isen. De protesterer derfor på utbyggingstiltaket. Rådmannen har sendt skriftlig invitasjon til befaring til partene, inkl. reindriftsnæringa, med mål om å finne en plassering av hytta som er minst mulig skadelig for næringa. Vi har mål om å gjennomføre denne befaringen i perioden før kommuneplanen vedtas. Det er ikke mulighet for, slik som Sametinget krever, å ta inn en egen saksbehandlingsregel i kommuneplanens arealdel for plassering av hytta innenfor et bestemt område, jfr Plan og bygningslovens Viser her og til Fylkesmannens uttalelse. Rådmannen innstiller på at innsigelse ikke tas til følge, og kommuneplanforslaget opprettholdes inntil eventuelt befaring gir forslag på ny plassering av hytta, da vi mener innsigelsen ikke har grunnlag. Rådmannen har sendt brev til Sametinget og bedt dem trekke innsigelsen med denne begrunnelse. 3. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen gir innspill fra de ulike fagavdelingene, og viser til uttalelse i 1. høring, av Landbruksavdelinga fremmet en betinget innsigelse, på område T2 Seierstad camping. Denne er i varetatt i nytt planforslag og de har ingen øvrige merknader. Miljøvernavdelinga fremmet tre innsigelser til forrige planforslag. Innsigelse mot F35 Sandvika og T3 Lendavika trekkes med de endringer som er gjort i nytt planforslag. Avdelinga konstaterer at byggegrense mot sjøen, både for F35 Sandvika og flere andre bolig-/fritidsområder er satt nærmere enn meter fra flomålet, som er Fylkesmannens tilråding. De presiserer igjen sin tilråing, og mener dette ikke er tilstrekkelig for å sikre allmenhetens adgang og unngå privatisering av strandsonen. Innsigelse mot område BF3 Brakstadsundet opprettholdes, etter en grundig vurdering, for den del av planområdet som ligger vest for oppdrettsbasen. Begrunnelsen er den samme som i innsigelse i 1. høring, av Rådmannen har gjort konkrete vurderinger på de enkelte områdene i forhold til byggegrense mot sjøen, med hensyn til allmenhetens adgang til strandsonen og lokale forhold. I de områder hvor det er satt nærmere fra flomålet enn Fylkesmannens tilråding, har andre -76-

77 hensyn, og hensyn til lokalt press på strandsonen i området hatt avgjørende betydning. Dette er redegjort for i vurderingene ved behandling av 1. høring. Område BF3 Brakstadsundet - Rådmannen innstilte i behandling av 1. høring på å ta innsigelsen til følge, å ta ut området vest for oppdrettsbasen fra planen. Dette med bakgrunn i landskapsmessige og friluftsmessige hensyn, samt en helhetsvurdering av område og mulige konflikter mellom ulike formål i området. Formannskapet vedtok å ta med hele tiltaket i planforslag til 2. høring. Formannskapet tok ikke hensyn til tiltakshavers innspill til 1. høring. Rådmannen opprettholder sin innstilling fra 1. behandling i formannskapet, og innstiller på å ta ut den del av område BF3 som ligger vest for oppdrettsbasen. Alternativ innstilling: Dersom formannskapet ikke finner å kunne ta hensyn til innsigelsen, skal det foretas mekling mellom partene jfr pbl 5-6. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, med meklerens tilråding til departementet. Reindriftsavdelinga aksepterte tiltak T6 utleiehytte ved Halsen ved Urdsvatnet, Salsnes ved første gangs høring, mot at man i samråd med reindriften ble enig om den minst skadelige plasseringa av hytta ned ved Halsen. Avdelinga presiserer at kommunen ikke kan vedta kommuneplanen med en egen saksbehandlingsregel for T6 angående plassering av hytta innenfor et avsatt område. Fylkesmannens reindriftsavdeling ber om at kommunen inviterer partene til befaring, hvor man finner den best egnede tomten med tanke på reinflytting over vatna, før kommuneplanen vedtas. Se rådmannens helhetsvurdering under innspill 1. Kommunalavdelinga har kommentarer til: - Plankartet Hensynssoner kan ikke legges over område med eksisterende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Dette er en teknisk feil i kartet, som rettes opp, ingen hensynssone i reguleringsområdene - Planbestemmelsens punkt 2 c) differensiert byggegrense må framgå av plankartet Byggegrense går fram av plankartet. Dette er kommunisert med kommunalavdelinga - Planbestemmelsens punkt 2 T7 mangler under opplisting av Fritids- og turistformål Tiltak T7 Faksdal reiselivsanlegg settes inn i punkt 2. - Planbestemmelsens punkt 4 a) gjelder LNF / LNF(R) med spredt bebyggelse, og må derfor flyttes til LNF / LNF(R) B Tiltaket flyttes, og får nytt kulepunkt 4 b). - Planbestemmelsens punkt 4 d) uklar betydning, og bestemmelsen dekkes av PBL 4-3, og trenger ikke egen bestemmelse i planen. Punkt 4d) tas ut. - Planbestemmelsens punkt 4 h) anses vanskelig å praktisere, siden det ikke er krav om at ny bebyggelse må ligge bak eksisterende bebyggelse. Innspillet er vurdert, og anses hensiktsmessig i forhold til de utfordringer denne er ment å regulere. Rådmannen mener denne kan praktiseres uten krav om at ny bebyggelse må ligge bak eksisterende bebyggelse. - Det er ikke satt krav til utnyttelse i LNF(R) b-områdene. Dette må kommunen ha. -77-

78 Det har i arbeidet med plan vært intensjonen at samme utnyttelsesgrad skal gjelde som i områder for bebyggelse og anlegg, uten at det er tatt inn egen bestemmelse under kap4 LNF / LNF (R). Rådmannen innstiller på at det opprettes et nytt punkt: 4j Grad av utnytting fastsettes som BYA (bebygd areal). Område for boligtomter maks 20%, øvrige byggeområder maks 40%. Fylkesmannens merknader knyttet til bestemmelsene og plankart er gjennomgått i dialog med Fylkesmannen. Rådmannen innstiller på at planbestemmelsene endres i samsvar med punktene ovenfor. 4. Nord-Trøndelag fylkeskommune var i første gangs høring enig i målsettingene som kommunen la til grunn for arealdelen, og hadde ikke større merknader til planforslaget, med unntak av utbyggingsområde BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg. Her signaliserte fylkeskommunen at det kan komme en innsigelse hvis planforslaget ikke ivaretar de friluftsog landskapsmessige hensyn på en tilfredsstillende måte. De mener en 50 meters byggegrense ikke er tilfredsstillende i så måte. Med foreslåtte avgrensning vil denne avklaringen først komme gjennom detaljering av lokalisering, utbyggingsmåte og arealdisponering i en reguleringsplan. Fylkeskommunen påpeker videre i sin høringsuttalelse viktigheten av kommunens rolle som forvalter av kulturminner og kulturmiljøer. Fosnes kommune har valgt å sikre bevaringsverdig bebyggelse gjennom de generelle bestemmelsene. Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren arbeider med mål om kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen som satsingsområde fram til Et viktig tiltak i satsingen er å legge til rette for at kommunene utarbeider kulturminneplaner som vedtas politisk i kommunene. Fylkeskommunen gir innspill på at en kommunedelplan for kulturminner vil være et godt verktøy og gi et solid grunnlag for registrering og verdsetting av kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi. Fylkeskommunen presiserer at de ikke med sin uttalelse har akseptert noen arealbruk som kan berøre automatisk freda kulturminner, jfr Kulturminnelovens 3, jfr 8.4, og tar forbehold om at de kan gå til innsigelse mot planene dersom kulturminner kommer i konflikt med hele eller deler av planene. Rådmannen vil vurdere behovet for kulturminneplaner, og eventuelt behov for egen kommunedelplan for kulturminner i forbindelse med revidering av kommunens planstrategi i løpet av høst 2015, tidlig Planstrategien ble sist revidert i januar Fylkeskommunens uttalelse tas til etterretning for videre arbeid med planer som lages med bakgrunn i kommuneplanens arealdel, som sendes Fylkeskommunen til høring i tråd med kulturminnelovens Vestre Namdal reinbeitedistrikt protesterer mot bygging av utleiehytte ved Halsen Urdsvatnet, tiltak T6. Området er et viktig vinterbeite for rein, på grunn av at det nesten ikke forekommer ising av beitene. En hytte her vil umuliggjøre flytting av rein etter isen. Se rådmannens helhetsvurdering av tiltaket under innspill 1. Rådmannen inviterer Vestre Namdal reinbeitedistrikt og Salsnes jeger og fiskeforening til befaring i området, med mål om å finne ei minst mulig skadelig plassering av hytta ved Halsen, med tanke på reinflytting over vatna, før kommunestyrets behandling av saken. Invitasjon er sendt partene

79 Folkehelseperspektiv i kommuneplanens arealdel: Rådmannen har, med bakgrunn i Kommuneoverlegens innspill til første høring til manglende målsettinger, formuleringer og langsiktig perspektiv i forhold til helsefremmende samfunn og folkehelse i planbeskrivelsen, valgt å gi innspill til endringer Folkehelseloven ble vedtatt Kommunen har gjennom denne loven ansvar for å iverksette tiltak gjennom å bruke de virkemidlene kommunen har, blant annet som samfunnsutvikler og lokal planmyndighet, samt myndighetsutøver etter regelverk. Gjennom blant annet arealplanansvar for friluftsliv og i rollen som eier/forvalter har kommunen virkemidler som kan brukes til å fremme folkehelse. Rådmannen mener at det er mye folkehelse i planutkastet, uten at vi klart har definert dette i planen, og uten at begrepet folkehelse er brukt. Vi har en politisk vedtatt handlingsplan for folkehelse. Strategier i denne, samt kommunens generelle folkehelsepolitikk, har vært retningsgivende for tiltak og prioriteringer i arealplanen. Planverket skal bygge på oversiktsdokumentet i folkehelse, (som vi i Fosnes er i ferd med å utarbeide, men som ikke ennå er politisk behandlet) og dette vil ligge til grunn for framtidige revideringer av planene. Vi ser behov for å synliggjøre vår prioritering av folkehelse bedre i kommuneplanens arealdel. Rådmannen foreslår at dette gjøres ved at innspill til endringer som er vedlagt saken innarbeides i planbeskrivelsen. Tilføyinger er merket med kursiv, fet skrift i vedlegget. Område BF2 Brakstad havn Rådmannen ber formannskapet vurdere område BF2 Brakstad havn på nytt. I tidligere vurderinger og høringer er det lagt til grunn feil kartskisse. Oppdatert kartskisse er innsendt av tiltakshaver tidlig i planprosessen, i forbindelse med varsling av reguleringsplan, uten at kartskissen har blitt tatt inn i arbeidet med arealplanen. Det nye området er noe større enn det som er vurdert, og krever ny behandling. Kartutsnitt behandlet i planprosessen: Riktig kartutsnitt: -79-

80 Rådmannen foreslår at dette området legges ut til ny behandling, jfr pbl og Dette gjennomføres som en begrenset høring hvor kommunen ønsker innspill på en konkret planendring. Rådmannen foreslår at resten av kommuneplanen vurderes og vedtas uavhengig av dette området. Rådmannen beklager dette, og vil prioritere saken slik at den i minst mulig grad forsinker planlagte utbygging for tiltakshaver. Planbestemmelser, som er oppdatert med foreslåtte endringer, merket med rød, kursiv skrift, er vedlagt saksframlegget. Konklusjon: Rådmannen innstilling: Planen vedtas, med følgende endringer: - BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg og fritidsbebyggelse, vest for oppdrettsbasen, tas ut av planen. - Planbestemmelsens punkt 2 oppdateres med T7 Faksdal reiselivsanlegg under opplisting av Fritids- og turistformål. - Planbestemmelsens punkt 4 a) gjelder LNF / LNF(R) med spredt bebyggelse, og flyttes til LNF / LNF(R) b, - Planbestemmelsens punkt 4 d) tas ut. Bestemmelsen ivaretas av pbl Nytt punkt settes inn i planbestemmelsen 4j) Grad av utnytting fastsettes som BYA (bebygd areal). Område for boligtomter maks 20%, øvrige byggeområder maks 40%. - Plankart hensynssoner tas ut i områder med gjeldende reguleringsplaner. Rådmannen foreslår at område BF2 Brakstad havn ikke gis rettsvirkning, og gis ny behandling som gjennomføres med en begrenset høring, hvor kommunen ønsker innspill på et konkret område. -80-

81 Alternativ innstilling: Dersom formannskapet ikke ser å kunne ta innsigelsen til følge: Planen vedtas, med følgende endringer: - Planbestemmelsens punkt 2 oppdateres med T7 Faksdal reiselivsanlegg under opplisting av Fritids- og turistformål. - Planbestemmelsens punkt 4 a) gjelder LNF / LNF(R) med spredt bebyggelse, og flyttes til LNF / LNF(R) b, - Planbestemmelsens punkt 4 d) tas ut. Bestemmelsen ivaretas av pbl Nytt punkt settes inn i planbestemmelsen 4j) Grad av utnytting fastsettes som BYA (bebygd areal). Område for boligtomter maks 20%, øvrige byggeområder maks 40%. - Plankart hensynssoner tas ut i områder med gjeldende reguleringsplaner. Rådmannen foreslår at område BF2 Brakstad havn ikke gis rettsvirkning, og gis ny behandling som gjennomføres med en begrenset høring, hvor kommunen ønsker innspill på et konkret område. Innsigelsen til BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg og fritidsbebyggelse tas ikke hensyn til. Området BF3 gis ikke rettsvirkning før avholdt mekling og behandling av innsigelse. Plan- og bygningslovens 5-4, 5-5 og regulerer behandling av innsigelser til kommuneplanens arealdel. -81-

82 Område BF2 Brakstad havn 14/5721 KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOSNES KOMMUNE, BRAKSTAD HAVN Planløsning detaljeringsgrad Plan- og bygningslovens 3-1 tredje ledd klargjør at planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Kommuneplanen bør legges opp slik at innholdet og planprosessen får et håndterlig omfang ut fra de behovene som foreligger og kommunens ressurser til å drive planlegging og gjennomføring. Unødige detaljer på dette plannivået vil lett øke antall unødvendige konflikter, og svekke muligheten for å få fram hovedprioriteringer, langsiktige strategier og evt. utvalg av nødvendige og mer kortsiktige endrings- og gjennomføringsbehov. Dette forutsetter at arealdelen skal ha en overordnet og grovmasket karakter. Kommunen kan bruke kommunal planstrategi som et grunnlag for å vurdere behovet for detaljering i sin kommuneplan. Den detaljeringsgraden og de bestemmelsene som fastsettes har betydning for hva kommunen kan styre i senere enkeltsaker og eventuelt ha betydning for hvor lang tid avklaring av byggesaker vil ta. Det er blant annet derfor grunn til å vurdere nøye hva som kan eller må tas i senere faser ved at det settes krav om reguleringsplan. Kartutsnitt behandlet i planprosessen (er konsekvensvurdert, tiltak 14): Riktig kartutsnitt: -82-

83 Det er bare tilleggsarealet som er konsekvensvurdert nå, opprinnelig område er vurdert tidligere i «vedlegg til Planbeskrivelse KONSEKVENSVURDERING nye og endrede tiltak KOMMUNEPLANENES AREALDEL FOSNES KOMMUNE» tiltak nr. 14 (se bakerst i dokumentet): Vi har mottatt noen innspill på området, de vil bli tatt med til kommunestyrets behandling. BF2. Brakstad havn Eiendom: Gnr 42 / (fellesarealer) Størrelse: Gjelder utvidelsen av opprinnelig område BF2 med ca 17 da, omtrent 0,3 da i fjæra og ca. 16,7 da landarealer. Nåværende arealbruk: FNFF Foreslått arealbruk: Kombinert bygge- og anleggsformål Område- og tiltaksbeskrivelse: Området ligger mellom bebyggelsen på Brakstad gård og Brakstad hamn. Området følger eiendomsgrensa fra sjøveien rett sørover til Nausthaugen, følger terrenget bortover mot østre ende av Nausthaugen, sørøst til ny vei, deretter følger det veien til enden av Stonghaugen, der grensa går tilbake nordvest til utgangspunktet (eiendomsgrensa krysser sjøvegen). I vest grenser området mot et lavtliggende og forholdsvis flatt område mot Osen, en langstrakt os som faller tørr ved fjære sjø. Østlige deler av området ligger delvis i et bløtt, sumpig lauvskogbevokst landskap. Tema: Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Naturmangfold Strandsone og vassdrag Landbruk og reindrift Området ligger ca 130 m øst for Pøbben og utbygging i dette området vil føre til at man kan bidra og videreføre/forbedre naturforholdene for bruk og utvikling av eksisterende næringstiltak med pøbb, kaianlegg og øvrig infrastruktur i Brakstad havn. Registrerte arkeologiske kulturminner i området. Det må tas hensyn til disse i videre regulering og planlegging. Brakstad havn inngår som turområde med regional verdi i temakart for friluftsliv. Brakstad Havn har blitt et populært møtested for både lokalbefolkningen og for tilreisende fra sjø og landsiden. Tilbudene med Pøbb, gjestekaianlegg, kajakkutleie, seglkursing, volleyballbane, grillplasser og større arrangementer bidrar til at folk kan møtes her til ulike aktiviteter og interesser. Tilbudene og aktivitetene har bidratt til at Brakstad havn er åpnet og gjort kjent for allmenn bruk og besøk. Ingen registrerte naturverdier i naturbasen eller artskart. Store deler av område ligger innenfor 100-metersbelte mot strandsonen. Det er beiteland inne i bukta, på deler av det området som er merket som grønnstruktur. Det innebærer at området fortsatt kan brukes som beite. Det kan kanskje vurderes om dette skulle vært LNF-område i reguleringsplanen. Tiltaket er næringsrettet, og bygger på eksisterende anlegg. Ut fra dette bør innspillet aksepteres ut fra jordbruksmessige vurderinger. Det er ikke reinbeiterettigheter på Jøa. -83-

84 Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Risiko og sårbarhet Vurdering: KONKLUSJON: Området ses i sammenheng med opprinnelig BF2, der de skisserte tiltakene vil medføre nye inngrep og vesentlige landskapsmessige endringer. Etablering av nye gjesteplasser og faste båtplasser vil bla. medføre økt transport og motordrevet kjøring både på land og sjø. Dette medfører økte klimagassutslipp som er svært negativt for det globale klimaet gjennom temperaturøkninger og følgene av dette. Arealet ligger i området som er skjermet for fritidsbebyggelse av miljøhensyn. Brakstad havn er godt tilrettelagt for barn og unge, med opparbeidet volleyballbane og muligheter til aktivitet knyttet til kystkultur og båtliv. Friområdene i planen for Brakstad havn blir doblet med denne utvidelsen av området. Aktivitetsøkning i grenda. Friområdene i planen for Brakstad havn blir doblet med denne utvidelsen av området ihht. opprinnelig kart for BF2. Veien til området er planlagt lagt utenfor gårdstunet på Brakstad Gård, og i en trase nærmere Stonghaugen. Traseen er ikke endelig fastlagt, vil ligge mellom bekken og Stonghaugen. Det vil ellers ikke føre til forandringer i infrastruktur i forhold til det opprinnelig forslaget. Bygg og anlegg i sjønære og vindutsatte områder krever at disse konstrueres og forankres spesielt godt. Med tanke på sannsynlig havstigning og eventuelle kjempebølger, bør særlig lokaler for beboelse og arbeidsplasser plasseres slik at de ikke medfører stor risiko for personulykker om ekstreme forhold blir virkelighet. Videre må fyllinger og utgravinger i fjæra bare skje når det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet mot utglidning og ras for planlagte arbeider. Dette gjelder både under opparbeidelse og senere der det kan oppstå langtidsfølger. Ettersom Brakstad Hamn er en terskelfjord, må det unnvikes at nye forurensinger havner i havnebassenget. Området ligger innenfor 100-meterssonen. Tiltaket er derfor i konflikt med nasjonale hensyn. Området sees i sammenheng med et område som er forholdvis stort, og det er foretatt befaring for å avklare planer, alternativt areal og andre hensyn. Bebyggelsen vil være næringsbygg for eksisterende kultur- og næringsaktivitet på Brakstad. Det knyttes bestemmelse til vektlegging av hensynet til allmenn tilgang til strandsonen for detaljplanleggingen. Videre planarbeid må ta natur-, miljø- og friluftshensyn, hensyn til tilpassing i landskapet. Tiltaket krever reguleringsplaner med bestemmelser som ivaretar disse hensyn. Tiltaket tas inn i arealplanen, med krav til reguleringsplaner med bestemmelser som ivaretar natur-, miljø- og friluftshensyn, samt tilpassing i landskapet. Byggegrense mot strandsone / sjø ( 11-9 pkt 5) målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann for BF2 Brakstad havn er 0 meter. -84-

85 Tiltak 14, tiltaket er noe redusert (BF2): 14. Brakstad havn - Jøa Eiendom: Gnr 42 / (fellesarealer) Størrelse: ca 150 da i fjæra / sjøen og ca 5 da landarealer Nåværende arealbruk: FNFF Foreslått arealbruk: Kombinert bygge- og anleggsformål Område- og tiltaksbeskrivelse: Området omfatter hele Brakstad havneområde der sjøarealet utgjør ca 150 da. Området begrenses i nordlig retning av Lissryggen, (ca 2m oh) i vestlig retning av Storryggen, (14m oh) i sørvestlig retning av Aunahaugan (35m oh) og Hamnvikhaugen (40m oh) og i sørlig retning av Nausthaugan.( 42m oh) Mot øst danner området en langstrakt os, som feller tørr ved fjære sjø. Det planlegges for mudring i ytre del av osen slik at man får opparbeidet en båthavn der det kan ligge båter hele året. Videre planlegges etablering av molo mot vest-sørvest slik at det oppnås tilstrekkelig vern mot framherskende stormretninger fra sørvest, vest og nordvest. Eksisterende langfjære i østre del av osen vil ikke bli berørt og vil bli liggende som tidligere. Utover tiltakene i fjæra og i sjøen, planlegges det for noe ny bebyggelse helt inntil Nausthaugen i sør. Bebyggelsen vil være næringsbygg for eksisterende næringsaktivitet i området, samt kulturbygg med tilknyting til kystkulturen. Eksisterende anlegg i Brakstad består av 3 sjøhus like ved sjøen og to naust sørøst for det planlagte mudringsområdet. I tillegg er det lagt ut flytebrygger utenfor det sørligste sjøhuset der det er gjesteplasser og noen faste plasser. Flyteanlegget er ikke beregnet for vinterfortøyninger. I sørvest mot Aunahaugen er det etablert et mindre kaianlegg som både fungerer som nødhavn ved dårlige værforhold, og som atkomst for å komme ut til området Aunet. Dette området har blant annet Olav Duun brukt som landskapsområde i deler av sin diktning. Eksisterende sjøarealer i området som kalles Brakstad Hamn benyttes i dag hovedsakelig til båtaktiviteter. Videre brukes den nordvestligste delen som område for fiske etter sild med garn. Brakstad Hamn er et terskelområde der ytre del mot nord som går over i Brakstadsundet, er vesentlig grunnere enn den opptil 8-10 m dype indre delen av hamnen. Dette forholdet medfører at mulige nye forurensningskilder, ikke må ende i havnebassenget. -85-

86 Tema: Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Naturmangfold Strandsone og vassdrag Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Merknad: Det ønskede tiltaket vil påvirke landskapsbildet i området. Dette vil omfatte at fjæra blir ca m kortere mot vest og at molo mot vest vil bryte sjøbildet i den retningen. Plassering av flytekaier med landganger og fortøyde båter vil også bidra til at sjøutsikten både fra landsiden og fra sjøen blir vesentlig endret. Den skisserte bebyggelsen mot haugen i sør vil ikke medføre vesentlig endring av landskapsbildet da dette blir liggende helt inntil den bratte haugen bak. Det er påviste kulturminner i området. Det må tas hensyn til disse i videre regulering og planlegging. Brakstad havn inngår som turområde med regional verdi i temakart for friluftsliv. Brakstad Havn har blitt et populært møtested for både lokalbefolkningen og for tilreisende fra sjø og landsiden. Tilbudene med Pøbb, gjestekaianlegg, kajakkutleie, seglkursing, volleyballbane, grillplasser og større arrangementer bidrar til at folk kan møtes her til ulike aktiviteter og interesser. Tilbudene og aktivitetene har bidratt til at Brakstad havn er åpnet og gjort kjent for allmenn bruk og besøk. Ingen registrerte naturverdier i naturbasen eller artskart, men det er store arealer og forholdsvis vage planer. Ønskelig med mer konkrete planer slik at man kan vurdere en rasjonell arealbruk. Området omfatter sjøareal og areal på land i tilknytning til sjø, og ligger i all hovedsak innenfor 100-metersgrensa. Det er beiteland inne i bukta. Ut fra eksisterende skisser ser planene ikke ut til å berøre dette. Alt annet landareal som berøres er uproduktivt. Tiltaket omfattes ikke av reinbeite rettigheter. De skisserte tiltakene vil medføre nye inngrep og vesentlige landskapsmessige endringer. Etablering av nye gjesteplasser og faste båtplasser vil bla. medføre økt transport og motor-drevet kjøring både på land og sjø. Dette medfører økte klimagassutslipp som er svært negativt for det globale klimaet gjennom temperaturøkninger og følgene av dette. Arealet ligger i området som er skjermet for fritidsbebyggelse av miljøhensyn. Brakstad havn er godt tilrettelagt for barn og unge, med opparbeidet -86-

87 Helse Infrastruktur Risiko og sårbarhet Vurdering: KONKLUSJON: volleyballbane og muligheter til aktivitet knyttet til kystkultur og båtliv. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Det er eksisterende privat vegatkomst til Brakstad Havn. Vegen planlegges lagt om noe slik at man unngår at den går over gårdstun. Det er også strømforsyning til eksisterende kaianlegg og Pøbb. Det er ikke kjent om denne er dimensjonert for økt forbruk. Vannforsyning skjer fra fellesprivat vannverk og årlige vannanalyser viser at vannet har tilfredsstillende hygienisk kvalitet og kjemisk sammensetning. Det er godkjent utslippsløsning fra eksisterende sanitæranlegg i Brakstad havn. Bygg og anlegg i sjønære og vindutsatte områder krever at disse konstrueres og forankres spesielt godt. Med tanke på sannsynlig havstigning og eventuelle kjempebølger, bør særlig lokaler for beboelse og arbeidsplasser plasseres slik at de ikke medfører stor risiko for personulykker om ekstreme forhold blir virkelighet. Videre må fyllinger og utgravinger i fjæra bare skje når det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet mot utglidning og ras for planlagte arbeider. Dette gjelder både under opparbeidelse og senere der det kan oppstå langtidsfølger. Ettersom Brakstad Hamn er en terskelfjord, må det unnvikes at nye forurensinger havner i havnebassenget. Området ligger innenfor 100-meterssonen. Tiltaket er derfor i konflikt med nasjonale hensyn. Området er forholdvis stort areal, og det er foretatt befaring for å avklare planer, alternativt areal og andre hensyn. Bebyggelsen vil være næringsbygg for eksisterende kultur- og næringsaktivitet på Brakstad. Videre planarbeid må ta natur-, miljø- og friluftshensyn, hensyn til tilpassing i landskapet. Tiltaket krever reguleringsplaner med bestemmelser som ivaretar disse hensyn Tiltaket tas inn i arealplanen, med krav til reguleringsplaner med bestemmelser som ivaretar natur-, miljø- og friluftshensyn, samt tilpassing i landskapet. -87-

88 Planbestemmelser og retningslinjer Revidering av kommuneplanens arealdel i henhold til Plan og bygningsloven (PBL) av Planbestemmelser og retningslinjer til offentlig høring Forslag til vedtak til FSK Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 1-88-

89 PLANBESTEMMELER OG RETNINGSLINJER Innhold Innledning Framstilling av bestemmelser, retningslinjer og saksbehandlingsregler Rettsvirkning Saksgang 1. Generelle bestemmelser og retningslinjer 2. Bebyggelse og anlegg (PBL 11-7 nr 1) 3. Grønnstruktur (PBL 11-7 nr 3) 4. LNF / LNF(R) Landbruk-, natur- og friluftsområder (PBL 11-7 nr 5 A og B) 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL 11-7 nr 6) 6. Bestemmelser og retningslinjer knyttet til hensynssoner Sikring-, støy- og faresoner (PBL 11-8A) Sone for båndlegging (PBL 11-8D) Sone med særlige hensyn (PBL 11-8C) Detaljering (910) Gjeldende reguleringsplaner (PBL 11-8F) Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 2-89-

90 Innledning Framstilling av bestemmelser, retningslinjer og saksbehandlingsregler. Kommuneplanens arealdel består av: - Plankart med arealformål og hensynssoner - Planbestemmelser med retningslinjer og saksbehandlingsregler - Planbeskrivelser: Beskrivelser av planformål og hensynssoner, konsekvensutredning av nye tiltak. Plankartet omfatter landarealene og tilgrensende sjøareal (målestokk 1:30 000). Plankartet og planbestemmelser er juridisk bindende i medhold av PBL 11-6 Rettslig bindende bestemmelsene, med hjemmel i PBL 11-7 er skrevet i rammer. Retningslinjer er ikke juridisk bindende. De kan ikke benyttes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planene, men er førende for videre planlegging og forvaltning. Retningslinjene klargjør hvordan bestemmelsene skal forstås, og skal bidra til større forutsigbarhet for publikum og er særlig førende for saksbehandlingen. Retningslinjene er satt i kursiv Tidligere vedtatte arealbruksplaner er markert på plankartet og skal fortsatt gjelde. Oversikt over disse finnes i pkt 6B. Nye planer er beskrevet i pkt 6C. Rettsvirkning Kommuneplanens arealdel for perioden gjelder fram til ny arealplan blir vedtatt av kommunestyret. Plankart og bestemmelser er med hjemmel i PBL 11-7, 11-8, 11-9, og 11-11, rettslig bindende. Det er ikke anledning til å ta i bruk, dele og / eller bebygge en eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene jfr PBL 11-6 Saksgang: Aktivitet Politisk sak Dato Oppstart av felles planprosess KST 18/ samfunnsdel og arealdel Vedtak planprogram KST 18/ Vedtak samfunnsdel KST 8/ Offentlig ettersyn / 1. FSK 62/ gangshøring FSK Offentlig ettersyn / Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 3-90-

91 gangshøring FSK Godkjenning av planen KST Generelle bestemmelser og retningslinjer Bestemmelser Skred- og flomfare krav om dokumentasjon (PBL 11-9 pkt 5, 6 og 8) 1a) I områder som kan være potensielt skredutsatt skal det gjennomføres geoteknisk vurdering i tråd med TEK 10 / pbl 28-1 Sikker byggegrunn mot naturfare. Det henvises til gjeldende forskrift / veileder. 1b) For tiltak som kan være flomutsatt skal det gjennomføres flom- og vannlinjeberegninger i tråd med NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplanar 2/2011, eller gjeldende krav i henhold til pbl 28-1, samt Teknisk forskrift. Støy og annen forurensing (PBL 11-9, pkt 6 og 8) 1c) Nye tiltak og utbyggingsområder for bygninger med varig opphold skal ikke plasseres innenfor sone som har magnetfelt større enn 0.4 mikrotesla. Byggehøyde over havet (PBL 11-9 pkt 5) 1 d) Planlegging og utbygging skal utføres slik at bygg og anlegg ikke tar skade av høg vannstand (2,5 3 meter). For ny bebyggelse og større tilbygg (>25% av eksisterende bygg) i områder ved sjøen hvor stormflo er dimensjonerende for havnivået, skal bebyggelsens grunnmurshøyde eller laveste golvnivå ha minimum kotehøyde på 3,2 m. Byggeskikk plassering og utforming 1 e) Generelt gjelder at ny bebyggelse gis en tiltalende form. Den skal tilpasses eksisterende bebyggelse, der denne ut fra naturtilpasning eller tradisjon har en bestemt karakter. Farge og materialvalg skal avpasses til naturens preg og områdets tradisjon. 1 f) Ny bebyggelse skal plasseres slik at eksisterende vegetasjon og terreng bevares i størst mulig grad. Skjæringer og bratte fyllinger bør unngås. Bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargevalg m.v. skal utformes i samsvar med stedlig byggeskikk. 1 g) Ny bebyggelse må ikke beslaglegge eller stenge eksisterende passasje, turstier og naturlige adkomst ned til og langs vannkanten, med mindre alternativ passasje eksisteres eller kan etableres (PBL 11-9, pkt 5 og 6) Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø sosikode H550 H570 (PBL 11-9 pkt 7) 1 h) I områder med bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø stilles strenge krav til estetisk tilpasning og byggeskikk. Tiltak som virker skjemmende og kommer i konflikt med hensynets målsetning, tillates ikke. Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 4-91-

92 1 i) Bestående bygninger kan utbedres, moderniseres og ombygges forutsatt at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. Ved utbedring, reparasjon evt. gjenoppføring skal opprinnelige bygningsdeler i størst mulig grad tas vare på og gjenbrukes i sin rette sammenheng. Kommunen kan kreve at fasadene føres tilbake til tidligere dokumentert utseende. 1 j) Tilbygg, herunder også endring av tak, kan tillates når dette er godt tilpasset i forhold til bygningen og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon. 1 k) Eksisterende elementer i kulturlandskapet som veier, bru-kar, kaianlegg, steingjerder m.m. skal bevares eller kreves tilbakeført, og kan ikke fjernes uten kommunens godkjenning. 1 l) Der planen hjemler ny bebyggelse i tilknytning til verneverdig bebyggelse (H550 H570) kan dette godkjennes under forutsetning av at områdets miljø- og verneverdi ikke reduseres. Nybygg skal gis en plassering og utforming mht størrelse, form, materialer, detaljering, farger og lignende, som harmonerer med og viderefører kvalitetene fra den eksisterende verneverdige struktur og bebyggelse i området. Retningslinjer Flom og skredfare m.m Ved vurdering av planarbeid eller enkelttiltak skal nasjonale, regionale og lokale rapporter for fare og aktsomhetskart for ras- og skredfare, steinsprang, kvikkleire og flomfare brukes for å avklare eventuelle faremoment. For oppdaterte skredsonekart se NVEs retningslinjer 2/2011 skal legges til grunn for vurderinger i reguleringsplan for bygg og anlegg. Støy og annen forurensing Ved oppføring av nye elektriske anlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, skal det utredes om magnetfelt i nærliggende bygg kan bli høyrere enn 0.4 mikrotesla. Ved nybygg eller nye anlegg hvor årsgjennomsnittet overskrider 0,4 mikrotesla, skal tiltak vurderes. Alternative tiltak kan da være å endre trasèvalg for å øke avstand mellom ledning og bygg, endre mastetype / høyde eller legge jordkabel. Ved vurdering av planarbeid eller enkelttiltak skal bygninger ha minst en avstand på 20 meter til luftlinje kv22 Ved reguleringsplanarbeid eller enkelttiltak skal kriterier for støynivå og retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn i relevante tilfeller. Byggehøyde over havet og havnivåstigning Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 5-92-

93 Rapporten havnivåstigninger i norske kystkommuner skal legges til grunn for vurderinger av planarbeid og enkelttiltak i strandsonen. Bygging i strandsonen bør ikke foregå under høyeste estimerte nivå for stormflo. (Dette tilsvarer p.t. 4,89 m over sjøkartnull, eller kode 3,23 ihht normalnull / NN54) Trafikksikkerhet Hensynet til trafikksikkerhet skal ivaretas i alle utbyggingsplaner. Boligområder skal ha trafikksikker adkomst til skole og nærfriluftsområder. Det skal tas spesielt hensyn til, og tilrettelegges for, trafikksikre snarveger, gang- og sykkelforbindelser til gode aktivitetsområder. Adkomst bør legges i samsvar med rammeplan for avkjørsler Barn og unge i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging skal legges til grunn for reguleringsplaner. Konsekvensene for barn og unges oppvekstmiljø skal beskrives og vurderes særskilt. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn og unge som blir part, blir ivaretatt. Det skal sikres et oppvekstmiljø som inneholder fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter. Klima- og energihensyn Alle detaljplaner skal utarbeides med mål om å legge til rette for fremtidsrettede miljø- og klimaløsninger. Dette skal dokumenteres i alle nye reguleringsplanforslag. Kommunens klimaog energiplan skal legges til grunn for energivurderinger i saker etter plan og bygningsloven. Ved oppføring av ny bebyggelse skal det i størst mulig grad legges til rette for energiøkonomisering og bruk av fornybar energi. Bebyggelsen skal prosjekteres og utføres slik at det fremmer lavt energibehov. Byggeskikk plassering og utforming Bebyggelse og anlegg gis gode helhetsløsninger som ivaretar estetiske hensyn mht plassering og utforming. Ny bebyggelse skal plasseres slik at mest mulig av naturlig vegetasjon og terreng kan bevares. Høyder i terrenget og silhuetter bør holdes fri for bebyggelse. Hovedretningene på bebyggelsen skal ligge langs terrengkotene. Nye tiltak skal tilpasse seg eksisterende bebyggelse mht plassering, bygningsvolum, proporsjonering, høyde, takform, materialbruk m.v. Hovedhus og uthus / garasje bør ha mest mulig ensartet utforming. Farge og materialvalg skal avpasses til naturens preg og områdets tradisjon. Takvinkel og hovedmøneretning skal harmonere med takvinkel og møneretning på nærliggende bygg. For øvrig skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting, fargebruk m.v. utformes i samsvar med stedlig byggeskikk. Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 6-93-

94 Universell utforming Planer for utbygging skal i størst mulig grad gis universell utforming, dvs at bebyggelse,anlegg og uteområder er tilgjengelige og kan nyttes av brukere med ulik redusert funksjonsevne uten spesielle innretninger for disse. Det skal legges til rette for brukermedvirkning for å identifisere problemer og kvalitetsikre løsninger. Det publikumsrettede fysiske miljø skal planlegges og opparbeides slik at bygninger og anlegg er tilgjengelig for alle. Det skal dokumenteres hvordan universell utforming ivaretas. Alle offentlige uteområder skal ha universell utforming. Kulturminner Datasett for kulturminner (Askeladden) skal sjekkes ut i områder hvor tiltak (jfra PBL kap 20) skal gjennomføres. Tiltak nærmere enn 100 meter fra automatisk fredet kulturminne, eller tiltak som ligger innafor områder vurdert som verneverdig kulturminne, samt utvalgte kulturlandskapsområder må avklares med kulturminnemyndighetene i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatiske fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den grad det berører kulturminnet eller dens sikringssone. Alle tiltak som vil eller kan berøre slike kulturminner skal legges fram for kulturminnemyndigheten for godkjenning. Undersøkelsesplikten / varslingsplikten ihht KML gjelder uavkortet i hele kommunen. Naturmangfold Ved tiltak (PBL kap 20) skal Naturmiljølovens 8-12 kvitteres ut. Artsdatabanken skal sjekkes for det aktuelle området. Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø (H550) Kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på og utvikles som positive og identitetsskapende elementer i et helhetlig utviklingsperspektiv. Både enkelt-anlegg og bevaringsverdige områder bør sikres. Kulturminner må ses i sammenheng med sine omgivelser, og ved ny bebyggelse og anlegg i kulturminners nærhet må det tilstrebes en tilpassing. Ethvert tiltak som berører et kulturminne eller dets omgivelser, skal prosjekteres og utføres slik at tiltaket har gode visuelle kvaliteter, både i seg selv, og i forhold til tiltakets funksjon, omgivelser og plassering. I spesielt verdifulle områder skal viktige kulturlandskapskvaliteter sikres gjennom en restriktiv holdning til inngrep i form av faste eller flyttbare bygninger, konstruksjoner og anlegg. Ved Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 7-94-

95 oppføring av nye bygninger eller installasjoner skal det tas særskilt hensyn ved plassering og utforming, for å unngå negative estetiske og miljømessige konsekvenser. Saker som angår kulturmiljø og bygningsvern av prinsipiell karakter (inkl dispensasjonssaker) skal forelegges kulturminnevernansvarlig hos fylkeskommunen for uttalelse. Før ombygging eller riving av eldre (SEFRAK-registrerte) bygninger godkjennes, skal det innhentes uttalelse fra antikvarisk myndighet (fylkeskommunen). I alle bygninger eldre enn 1930 skal fylkeskommunen som kulturminnemyndighet høres mht restaurering av kledning, fasadematerialer og vinduer. For bygning som i seg selv, eller som del av et bygningsmiljø har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdier ved endring av bestående bygning eller oppussing av fasade. Med sikte på bevaring og / eller gjenoppretting av bygningens karakter, kan kommunen kreve at husets takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres. Landskapshensyn / kulturlandskapshensyn Områder som er vurdert som verdifulle landskap skal forvaltes slik at kvalitetene i landskapet opprettholdes og styrkes. Alle tiltak skal gjennomføres på en måte som ivaretar landskapets særpreg. Åsprofiler, landskapssilhuetter og horisontlinjer skal bevares. Naturgitte og kulturskapte nøkkelelementer (blikkfang) og særlig historiebærende randsoner og elementer i landskapet, skal bevares og styrkes. Ved søknader om nye tiltak skal nærvirkning og fjernvirkning visualiseres i forhold til helhetspreget. Gjenoppbygging etter brann / naturkatastrofe For bebyggelse som brenner ned eller utsettes for naturkatastrofe kan det etableres ny, tilsvarende bebyggelse. Dette forutsetter at tiltaket kan gjennomføres i tråd med ROS-hensyn. Områder som er vedtatt til et bestemt formål i arealplanen, hvor det ikke er iverksatt tiltak i tråd med planen fram til neste revidering, vil ikke automatisk bli en del av revidert plan. 2. Bebyggelse og anlegg (PBL 11-7, nr 1) Underformål Fargekode Område Eksisterende Planlagt Boligbebyggelse (B) B1 Krokvikmoen, Jøa (1110) Fritidsbebyggelse (Fb) (1120) F6 Bårdevika øst, Jøa F7 Bårdevikkløyva, Faksdal - Jøa F8 Hestvikodden, sør for Skjærvika - Jøa F12 Lendavika, øst for Tranås, Jøa Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 8-95-

96 Fritids- og turistformål (1170) Kombinert bygge- og anleggsformål (1800) Offentlig og privat tjenesteyting (1160) Idrettsanlegg (1400) Råstoffutvinning (R) (1200) T F14 Ølhammaren, Elvalandet F15 Leirvika Bragstadsundet Jøa F16 Leirbekken Moldvika Jøa F17 Storvika Bergum, Jøa F18 Bårdevika nord, Jøa F21 Hyllhaugen sør for Stein Jøa F22 Raudberghaugen sør for Stein Jøa F23 Holvika Jøa F24 Skutvika øst for Salsnes F25 Nausthaugen sør for Kvernvika - Salsnes F27 Franshammeren hytteområde, Jøa F28 Sørsjøen hytteområde, Salsnes F29 Holvikstorhaugen, Jøa F30 Lisshestvika II, Salsnes F31 Sandvik, Grøtingan, Jøa F32 Letvika 2, Jøa F33 Breksilstranda, Breksillan, Elvalandet F35 Sandvika 1 hytteområde, Jøa F36 Sandvika 2 Stavika hytteområde, Jøa T1 Breksillan camping T2 Seierstad camping T3 Lennavika Ferie- og fritidscamp T4 Liss-Hestvika camping T5 Storenget gård utleiehytter T6 Halsen Urdsvatnet, Salsnes utleiehytte T7 Faksdal reiselivsanlegg BF1 Vestgården kombinert fritidsbolig og bolig BF2 Brakstad havn, med næringsbygg, kulturbygg, småbåthavn m.m. BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg og fritidsbebyggelse O1 Fosnes bygdemuseum (erstatter AB3) ID1 Salsnes og mo skytterhus ID2 Kleiva skytterhus Jøa ID3 Jøa idrettsplass, Jøa stadion ID4 Jøa svømmehall / flerbrukshallområdet ID5 Lysløype Salsnes ID6 Lysløype Elvalandet ID7 Lysløype Hollombakkan Jøa ID8 Ridebane Bragstadleira, Jøa (erstatter AB5) R1 Fjelluttak i Aunet 49/1, Jøa R2 Massetak grus og sand i Fosnesmoan, Jøa R3 Massetak grus på eiendommen Østtun 71/1, Salsnes R4 Massetak sand i Nordveien, Hov Vestre 41/1, Jøa Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side 9-96-

97 Andre typer anlegg (1500) R6 Massetak grus på eiendommen Reppen 69/2 Salsnes AB 4 Storengøra Elvalandet (Caravanplass) AB 6 Avfallsplass Salsnes AB 7 Tranås jernaldergård AB 8 Nymoen område for motorsport Bestemmelser: 2a Tiltak innenfor områdene B1, F6 - F36, T1 T5, T7 samt BF1-3 som nevnt i lovens 20-1, kan ikke finne sted før det foreligger reguleringsplan ( 11-9 pkt 1). 2b) Område F32, legges ut til fritidsbebyggelse, med rekkefølgebestemmelse og krav om at 75% av tomtene i RP bygges ut først ( 11-9 pkt 4). 2c)Byggegrense mot strandsone / sjø ( 11-9 pkt 5) målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann for - B1 Boligområde Krokvikmoen 30 meter - BF1 Vestgården 50 meter - BF2 Brakstad hamn 0 meter - T1 Breksillan camping 30 meter - T2 Seierstad camping 50 meter - T3 Lendavika ferie- og fritidscamp eksisterende vei mot sjø - T7 Faksdal Varpodden 0 meter - F36 Sandvika2 Stavika hytteområde 50 meter I område T3 settes krav til at det tas hensyn til naturtype strandeng, verdi viktig. I reguleringsplan for T3 vil tilgang til sjø vektlegges. For område T2 kreves bestemmelse om at eksisterende dyrket mark ikke skal ha faste installasjoner, og at denne skal tilbakeføres til landbruksformål om campingplassen opphører. 2d) Utbygging kan ikke skje før nødvendig infrastruktur er etablert. Hensyn til infrastrukturutbygging, og oppdeling i byggetrinn der det er hensiktsmessig, vektlegges i arbeid med reguleringsplan. ( 11-9 pkt 4) 2e) Grad av utnytting fastsettes som BYA (bebygd areal inkl parkering). Områder for fritidsbebyggelse og boligtomter maks 20%, øvrige byggeområder maks 40% Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

98 Boligbebyggelse 2f)Bebyggelsen skal tilpasses landskapet og nærliggende bebyggelse. Det skal benyttes tradisjonelle farger på bygninger og konstruksjoner. Nye bygg skal innordne seg og tilpasses eksisterende bygg i området. Mindre byggetiltak skal ha takvinkel og takform som harmonerer med hovedbygget ( pkt 2 og 11-9 pkt 6) 2g) Alle nye boliger skal ha tilgang på utearealer egnet for lek og opphold, enten på egen tomt eller som fellesareal for flere boliger. Leke- og uteoppholdsplass skal ha skjermet plassering, og ikke plasseres i nærheten av høgspentlinje ( 11-9 pkt 5) Fritidsbebyggelse 2h) Samla bebygd areal (BYA) for fritidsbolig, garasje, søknadspliktig altan / veranda og uthus skal ikke overstige 150m2. Fritidsbolig og anneks skal danne en hytteenhet og avstanden mellom disse skal ikke være mer enn 4,0 meter. Bebyggelsen skal ligge så lavt som mulig i terrenget, og hovedmøneretningen på bebyggelsen skal ligge langs terrengkotene. Bebyggelse skal tilpasses landskapet og nærliggende bebyggelse ( pkt 2 og 11-9 pkt 5 og pkt 6) 2i) Det er ikke tillatt med bygging av fritidsbebyggelse på dyrka mark. 2j) For felt med framtidig fritidsbebyggelse skal det vedtas reguleringsplan før det gis tillatelse til bygging av bolig nummer 1. For mindre byggetiltak stilles det ikke krav til bebyggelsesplan. Masseuttak 2k) Estetiske hensyn skal vektlegges ved planlegging og gjennomføring av uttak. Tilbakeføring skal skje fortløpende ( 11-9, pkt 6) 2l) Før nye råstoffområder tas i bruk, og ved vesentlige utvidelser av eksisterende uttak slik at planlagt uttak overstiger 3 daa, skal det utarbeides reguleringsplan. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal omfang, unntaksretning, rekkefølge og avslutning / etterarbeid avklares ( 11-9 pkt 1 og 8) Retningslinjer Med mindre byggetiltak menes små tilbygg, mindre uthus og mindre utvidelser av eksisterende bygningsmasse. Det vil si ikke søknadspliktige tiltak og tiltak i henhold til pbl 20-2 Byggeområder må ikke hindre fri ferdsel langs sjøen. Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

99 Universell utforming For nye byggeområder for boliger skal det for hele eller deler av området stilles krav om universell utforming. Der terreng og adkomst ligger til rette for det, bør universell utforming vurderes for deler av planområdet. Krav til omfang og terrengtilpasning vil kunne variere med ulike typer bebyggelse og det konkrete området bebyggelsen tenkes plassert i. Leke- og oppholdsarealet bør kunne brukes av alle aldersgrupper, plasseres sentralt i boligområdet, og gi mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. Masseuttak Reguleringsplanen skal inneholde driftsplan for gjennomføring av uttaket, sikring av området, plan for utforming av arealet etter ferdig uttak, og hvilket formål arealet er tenkt til. Ved etablering av masseuttak kan kommunen stille krav om bankgaranti for opprydding og tilbakelegging ved evt opphør av driften. For uttak uten reguleringsplan kan det kreves en plan for avslutning av masseuttaket. Det er meldeplikt ved arbeid som kan berøre kulturminner, samt dersom det viser seg under arbeidet at en støter på kulturminner, eller har mistanke om dette (jfr KML 3 og 8) 3. Grønnstruktur (PBL 11-7, nr 2) Underformål Fargekode Område Eksisterende Planlagt Friområde (Fri) (3040) Fri 8 - Leirvika ( Anton beach), Jøa Fri 10 - Rakkavika fiskeplass og tursti, Jøa Fri 11 - Tomtvollen friluftsområdet, Jøa ( gapahukområdet ) stier og anlegg (bygninger, bålplass, sittegrupper m.m) Fri 12Halsen friluftsområde med utleiehytte Det skal i og ved friområder ikke igangsettes arbeid og tiltak som kan innebære konflikt i forhold til områdets betydning som frilufts- og aktivitetsområde. I fri-områdene tillates oppført toalett, brygger / kai og turstier til bruk for allmennheten. Organiserte friluftsaktiviteter som krever enkle installasjoner (f. eks gapahuk) er tillatt innenfor området. Fri 9 er avsatt med formål fritidsbebyggelse i eksisterende plan. Fri10 og Fri 11 er i avsatt som område med annet formål i eksisterende plan, som Annet byggeområde. Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

100 4. LNF / LNF(R) Landbruk- natur- og friluftsområder (PBL 11-7, nr 5 a og b) Underformål Fargekode Område Eksisterende Planlagt LNF/ LNF(R) A Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (5100) LNF / LNF(R) B- Sb1 Skjærvika, Jøa områder med spredt Sb2 Holvika, Jøa boligbebyggelse (5210) Sb3 Frendal Bergum, Jøa Sb4 Fosnes, Jøa Sb5 Faksdal, Jøa Sb6 Bårdvika Kroknesset, Jøa Sb7 Sandvika Ramstad, Jøa Sb8 Tranås, Jøa Sb9 Dun Stein, Jøa Sb10 Jønnvika, Elvalandet Sb11 Nufsfjord, Elvalandet Sb12 Kvernvika, Salsnes Sb13 Salsnes, Salsnes Sb14 Brakstad, Jøa Bestemmelser LNF / LNF(R) A 4a) Forbudet mot tiltak innenfor 100-metersbelte langs sjøen gjelder ikke ( 11-11, pkt 4) innenfor LNF / LNF(R)a-områder for tiltak, oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg på landbrukseiendommer som har sitt driftssenter og gårdstun i 100m-sonen LNF / LNF(R) B 4b) I tilknytning til eksisterende bebyggelse i LNF/LNFR A områder tillates oppført tiltak etter PBL 20-2 som om bebyggelsen skulle ligge i område for LNF/LNFR B-områder med spredt utbygging. Tiltak etter PBL 20-1 må behandles som dispensasjon fra LNF/LNFR formålet. 4c) Ved plassering av ny bebyggelse i LNF / LNF(R)-områder skal en ta vare på landskapsbildet, og viktige kulturlandskapselementer. (PBL 11-9 pkt 6 og 7, pkt 1 og 2) 4d) Plassering av ny bebyggelse skal skje i samsvar med PBLs krav om sikkerhetsvurderinger (ROS) ( pkt 1 og 2) 4e) Boligtomter må ikke komme i konflikt med viktige miljøverdier slik de fremkommer i naturtypekart og annen registrering av biologisk mangfold i Fosnes kommune. Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

101 4f) Boligtomter på dyrka og dyrkbar mark søkes unngått. Tomteplassering skal vurderes opp mot drifts- arronderings- og miljømessige ulemper for landbruket i området. 4g) Det er ikke tillatt å bygge nærmere enn 100 meter fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand i vassdrag og ved middel høyvann i sjø. 4h) Forbudet mot tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjø gjelder ikke i LNF / LNF(R) B-områder der det allerede er bebyggelse nærmere strandlinje enn 100 meter, dog ikke nærmere strandlinja enn eksisterende bebyggelse (PBL pkt 2) 4i) Forbudet mot tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjø gjelder ikke ( 11-11, pkt 4) innenfor LNF / LNF(R)b-områdene for oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg som skal tjene landbruk, havbruk, fiske og sjøvegs ferdsel 4j) Forbudet mot tiltak innenfor 100-metersbelte langs sjø gjelder ikke for LNF / LNF(R)b-områdene for oppføring av naust. Ny naustbebyggelse skal lokaliseres til eksisterende områder med naustbebyggelse. Selvstendige tomter skal ikke være over 150m2. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 49,5 m2. Naust skal oppføres med saltak og takvinkel mellom grader, maksimalt en etasje og maksimal mønehøyde på 5,5m. Takutstikk mer enn 1 meter utenfor fasadeliv tillates ikke. Areal av vindusflate skal ikke overstige 3% av hoved-planets bruksareal. Materialvalg og fargevalg skal være i samsvar med tradisjonell byggeskikk for naust ( pkt 2 og 4, 11-9 pkt 5 og 6). Naust skal ikke isoleres. 4j) Grad av utnytting fastsettes som BYA (bebygd areal). Område for boligtomter maks 20%, øvrige byggeområder maks 40%. Rammer for spredt boligbygging i LNF / LNF(R)b-områdene, planperioden Nr. Lokalisering (område) Ant B Sb1 Skjærvika, Jøa * 3 Sb2 Holvika, Jøa * 3 Sb3 Frendal Bergum, 3 Jøa Sb4 Fosnes, Jøa 3 Sb5 Faksdal Letvika, Jøa 3 Sb6 Bårdevika 3 Kroknesset, Jøa Sb7 Sandvika Ramstad, 3 Jøa Sb8 Tranås, Jøa 3 Sb9 Dun Stein, Jøa 3 Sb10 Jønnvika, Elvalandet 3 Sb11 Nufsfjord, Elvalandet 3 Sb12 Kvernvika, Salsnes 3 Sb13 Salsnes 3 Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

102 Sb14 Brakstad, Jøa 3 Kommentarer til tabell: B=boligformål Retningslinjer LNF / LNF(R) B - områder med spredt boligbygging Omdisponering av eksisterende boliger til fritidsboliger tillates ikke Ny boligbygging forutsettes å bidra til å utvikle et godt bo- og trafikkmiljø, god forvaltning av naturressursene og naturmiljøet, og gunstig utnyttelse av grunnlagsinvesteringer og infrastruktur. 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL 11-7, nr 6) Underformål Fargekode Område Eksisterende Planlagt Bruk og vern av sjø og vassdrag (6001) Akvakultur (6400) (Vi har i tidligere planer satt av konkret eksisterende lokalitet som A-område, innenfor FNFFA. Dette tas ut da det kun vil bli et bilde av aktuelle lokaliteter Ferdsel, fiske, friluftsliv, natur og akvakultur (FNFFA) (6800) pr vedtaksdato. FNFFA 2 Ytre Eisnesvika - Tingstaden FNFFA 3 Lakshammaren Moldviktaren, Jøa (utvides) FNFFA 4 Bragstadsundet nord, Jøa FNFFA 5 Bonstranda (utvides) FNFFA 9 Eistnesset Urdvika FNFFA 10 Gulberget Nordsundbrua FNFFA 12 Varpvika Salsnes FNFFA 15 Ånholmen, Salsnes FNFFA 16 Vedøya Biskopvika Holvikneset Aunevika (sammenslått tidligere FNFFA 8, deler av FNFFA 1 og deler av FNFFA 11 (som er justert noe lenger sør) Fiske, ferdsel, friluftsliv og natur (FNFF) (6800) FNFF 1 Lyngholmfjorden Jønvika Bergemsholmen (utvides) FNFF 2 Eisneset Ytre Moldvika FNFF 3 Seierstad Gyltfjorden (utvides noe) FNFF 4 Fosnesvågen ytre del Moldvika Østgrunnen Movika Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

103 FNFF 5 Gauven Brømsundet Bragstadsundet nordlig del (mot Øyene) FNFF 6 Rausunda FNFF 7 Briksillan Årbuan FNFF 8 Eisneset Jagarneset Gullbergtaren FNFF 10 Aunavika Engesnesset FNFF 11 Holvika Fiske (6300) Frilufts- og naturområder (Fri) (6700) (6600) Fri1 Nordbotnet Fri3 Rynesset Fri4 Skreddernesset Leirvika Fri5 Fosnes-Nordøya og Skogøya Fri6 Bølet Fri7 Stonga Bragstadodden ( Olav Duuns steder ) Havneområder (H) N1 Nufsfjorden N2 Årbustraumen N3 Utløpet Mo-elv- Hestvikodden N4 Indre Fosnesvågen N5 Tårnfalla Måsskjærgrunnen N6 Stonga Tranås N7 Svartskjærstranda N8 Letvikstranda N9 Bragstadvågen indre del N10 Steinan Drikkevann (6500) BÅ 1 Grunnvannskilde Dun, Jøa BÅ 4 Grunnvannskilde Geilin, Salsnes BÅ12 Salsvatnet med nedslagsfelt Forklaring til tabellen: Fiske-, ferdsel-, frilufts-, natur- og akvakulturområde (FNFFA) er flerbruksområder der tiltak må omsøkes etter plan- og bygningsloven og / eller særlov. FNFF er flerbruksområde for fiske, ferdsel, friluftsliv og natur. 5a) I viktige kartlagte gytefelt og oppvekstområder, og viktige fiskefelt, skal det i vannsøyle eller bunn ikke gjøres inngrep eller bruk som kan forringe, skade eller ødelegge områdenes kartlagte funksjon ( 11-9 pkt 6 og pkt 3). Fiskeridirektoratet kontaktes for vurdering av viktige gytefelt og oppvekstområder. 5b) Det gis ikke tillatelse til tiltak (PBL 20-1, havne- og farvannsloven 27) inngrep eller bruk som kan være til hinder og påvirke sikkerheten for sjøveis ferdsel langs kartlagt biled og lokalled (11-11 pkt 3) Retningslinjer Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

104 I FNFFA-områdene vil det ikke være foretatt en prioritering mellom formålene. Unntak gjelder i de tilfeller Fiskeridirektoratets kartlagte gytefelt for torsk og fiskebruksområder ligger i FNFFA-områder. I disse tilfeller skal hensynet til biologisk mangfold prioriteres. I vurdering av om tillatelse etter Havne- og farvannsloven skal gis, vil hensynet til farleder og allmenn ferdsel veie tungt. Ved søknad om tiltak i sjø (havne- og farvannsloven 27) skal kommunen i sin behandling ivareta lokale ferdselshensyn mht sikkerhet og fremkommelighet. Høsting av tare er, i utgangspunktet, en fornuftig utnyttelse av en naturlig og verdifull ressurs i havet. Taretråling kan imidlertid representere en trussel for det biologiske mangfold i de grunne sjøområdene og kan påvirke kvaliteten på oppvekstområder for fisk. Taretråling må vurderes i lys av mulige negative konsekvenser og må skje i forsvarlige og kontrollerte former. 6. Bestemmelser og retningslinjer knyttet til hensynssoner Sone Fargekode Område Eksisterende Planlagt FareSone Skytebane (360) H360_1 Kløyva skytebane, Jøa H360_2 Salsnes skytebane SikringSone Nedslagsfelt drikkevann (110) H110_1 Salsvatnet H110_2 Dun vannverk H110_3 Fosnesmoan vannverk Detaljering (planid) Egen oversikt Gjeldende reguleringsplan (910) Reguleringsplaner Bestemmelse Sikrings-, støy- og faresoner (PBL 11-8 a) 6a) Sone H110 skal sikre rent drikkevann. Innenfor nedbørsfeltet for drikkevannskildene tillates ikke tiltak jf 20-1 som kan medføre fare for forurensing av vannkilden og som ikke har direkte tilknytning til drift / vedlikehold til drikkevannskilden ( 11-8 pkt a) 6B - Detaljering (910) Gjeldende reguleringsplaner (PBL 11-8 f) Stadfestede reguleringsplaner som gjelder framfor arealdelen til kommuneplanen (PBL 11-8f) PlanID Plannavn gnr bnr Rp RP Reguleringsplan for Faksdal, Jøa 47/5 RP01 RP Reguleringsplan for Vestgård, Salsnes RP02 RP Reguleringsplan for Dun sentrum, Jøa 45/1,2 og 3 RP03 RP Fosnesvågen Boligfelt, Jøa 43/1 RP04 RP Geilin boligfelt, Jøa 62/1 RP05 RP Leirvika Øvre hyttefelt, Jøa 43/15 RP06 Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

105 RP Årbogstrømmen hyttefelt, Elvalandet 58/ RP07 RP Seierstad boligområde, Jøa 53/ RP09 RP Brakstadsundet industriområde, Jøa 43/15 RP13 RP Sørbekken industriområde, Salsnes RP14 RP Sørbekken Industriområde - Salsvatnet Settefiskanlegg 70/ RP15 RP Lennavika hytteområde, Elvalandet 55/1 RP16 RP Vestgård hytteområde, Sørsjøen, Salsnes RP17 RP Strømmen camping, Salen 66/1 RP18 RP Frendal hyttefelt, Jøa 43/4 RP19 RP Del av Faksdal Åshaugan, Jøa 47/1 RP20 RP Amundrønningen Strandstua, Salsnes 62/1 og 6 RP21 RP Salsnes industriområde - Salsnes filter RP22 RP Urdsvatnet villmarksleir Vassleia, Salsnes 62/1,7 RP23 RP Seierstad havn, Jøa 53/1 og 2 RP24 RP Øvre Leirvika Hytteområde II, Jøa 43/14+ 43/15 RP25 RP Riksvei 769 Salsnes-Lund, Salsnes 500/3 RP26 RP Riksvei 776 Skrøyvdalsveien, Salsnes 510/1 RP27 RP Riksvei 777 Myrvika-Ølhammeren, Elvalandet 501/1 RP28 RP Fylkesvei 482 Seierstad-Fosnesvågen, Jøa RP29 RP Skjærvik-Hamnvik, Jøa 52/ RP30 RP Hyttefelt Tranås Riarkleiva ved Kroknesset, Jøa 39/1 RP31 RP Fosnesmoan, Jøa 43/1 RP32 RP Tranås - Sandbakkan hytteområde, Jøa 39/5 RP33 RP Leirvika Øvre og Nedre, Jøa 43/14 og 15 RP34 RP Fosnesvågen hytteområde, Jøa 43/1 RP35 RP Hollombakkan, Jøa 53/2 RP36 RP Bårdevika Stangvikodden hyttefelt, Jøa 47/3 RP37 RP Ytre Kjelnesset hytteområde, Salsnes 59/2 RP38 RP Nufsfjord Hytteområde, Elvalandet 56/7 RP39 RP Øra Industriområde (smoltanlegg) 69/ RP40 RP Moldvika hytteområde, Jøa Erstatter RP08 44/1 RP41 RP Letvika hyttefelt, Jøa 48/1 RP42 RP Olavika hyttefelt, Jøa 49/1 RP43 RP Moldvika 2, Jøa RP44 De godkjente planene (jfr tabellen) er vist i plankartet med omriss og nummerering, og er markert med hvit bakgrunn. 6C Nye områder - Områder hvor det kreves utarbeidet reguleringsplan før utbygging (arbeid og tiltak som nevnt i lovens 20-1) kan finne sted. OMRÅDE Vestgården, Salsnes kombinert fritidsbebyggelse og boligbebyggelse Brakstad havn, Jøa, kombinert formål Brakstadsundet kombinert formål - reiselivsanlegg og fritidsbebeyggelse Alle områder avsatt til fritidsbebyggelse Kråkvikmoen, Jøa boligområde med to tomter Breksillan camping, Elvalandet Betegnelse BF1 BF2 BF3 F6 F36 B1 T1 Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

106 Seierstad camping, Jøa Lennavika Ferie- og fritidscamp Liss-Hestvika camping Storenget gård utleiehytter T2 T3 T4 T5 Forslag til vedtak kommuneplanens arealdel til formannskapet Side

107 -107- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/535727_fix.html Side 1 av Vil komme med følgende merknader til forslag til ny arealplan i Fosnes kommune. Merknaden gjelder området ved Brakstad hamn (BH). Brakstad hamn A/S er et selskap med formål og bygge ut og drive BH. Det er inngått foreløbige avtale med grunneiere om at selskapet skal leie av areal innenfor området BF2. Sitat fra side 36 i planutkastet " Eksisterende langfjære i østre del av osen vil ikke bli berørt og vil bli liggende som tidligere." Området kan knapt kalles langfjære det er noe fjære og ellers fuktig strandvoll. Det er i samråd med grunneierne enighet om å fylle opp område med mudringsmasse slik at det blir en gresslette ca. 5 meter over LAT. Dette er lagt inn i reguleringsplanforslaget for BH I planforslager er et lite område vest i indre BH definert som havneområde, vi ønsker dette området utvidet til å gjelde hele BH. Med hilsen Brakstad Hamn A/S Frode Bjøru Brakstad 7856 Jøa Tlf: frode@folla.no

108 06.mars 2015 Fra Ola Bragstad Til Fosnes Kommune Innspill til foreslått tiltak for kommuneplanens arealdel. Deres ref/ Bakgrunn. Jeg viser til kommunens skriv angående behandling av forslag til ny arealplan ved BRAKSTAD HAMN. 2. Drøfting. Jeg vil med dette gi innspill/føringer for forslag til arealplan som omhandler min eiendom på BRAKSTAD. Jeg ønsker at veitraseen som er lagt inn på den foreslåtte reguleringsplanen for BRAKSTAD HAMN blir utvidet til å gjelde at veien skal etableres innenfor den korridoren som jeg har tegnet opp på vedlegget til denne mail. Grunnen til det er at jeg som grunneier ikke har vært med på å gi føringer for hvor en eventuell ny veitrase skal legges over min eiendom. Som jeg nevnte i et møte med tiltakshaver høsten 2013 så kunne jeg muligens være med på at en ny vei fra BRAKSTAD GÅRD og ned til sjøen blir etablert ifm dette tiltaket, men som jeg sa på det møtet så var jeg ennå ikke sikker på hvor jeg ønsket at den nye veien skal gå. Meningen med dette innspillet er at jeg skal kunne være med på å bestemme hvor en eventuell ny veitrase skal gå over min eiendom uten å bli bundet av en eksakt korridor som jeg ikke har bidratt til å foreslå. Jeg anmoder om at kommunen innvilger at en eventuell ny veitrase blir lagt innenfor det «skraverte området» slik at jeg som grunneier selv skal være med på å angi hvor en evt ny vei skal gå. Dersom kommunen i behandlingen ikke finner det mulig å imøtegå mitt ønske om å legge veien innenfor denne korridoren så ber jeg om at tiltaket blir stanset da jeg ikke ønsker at andre skal kunne pålegge meg som grunneier føringer på hva som skal kunne gjøres på min eiendom. 3. Konklusjon. Jeg anmoder om at korridoren som jeg har tegnet inn på vedlagt kart gir begrensninger på hvor en eventuell ny vei til sjøen skal gå. Tiltakshaver må i samarbeid med meg gå opp i detalj hvor en eventuell ny trase skal legges. Dersom kommunen ikke kan imøtegå mitt krav for reguleringsplanen så ber jeg om at tiltaket stanses inntil jeg i detalj har fått gått opp en eventuell veitrase med tiltakshaver. Mvh Ola Bragstad -108-

109 -109-

110 -110-

111 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Ola Bragstad Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Rønnaug Aaring Mottatt innspill til ny arealplan for Brakstad Hamn Det bekreftes herved at Fosnes kommune har mottatt dine høringsinnspill/føringer i forbindelse med ny arealplan ved Brakstad hamn. Området BF2 Brakstad hamn vil bli tatt opp til ny behandling i tråd med plan og bygningsloven og Vår ref. 2014/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Rønnaug Aaring Rådmann i Fosnes Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Servicekontoret Dun Bank: Jøa Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@fosnes.kommune.no -111-

112 -112- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/576726_fix.htm Side 1 av Fra: Rønnaug Aaring (ronnaug.aaring@fosnes.kommune.no) Sendt: :56:31 Til: 'Ola Bragstad' Kopi: Knut Skreddernes Emne: SV: Mottatt innspill til ny arealplan for Brakstad Hamn Vedlegg: Hei! Det er riktig tolket at det for det aktuelle området vil bli gjennomført en ny begrenset høring. Høringen blir annonsert i lokalavisen neste uke. Det er 6 ukers høringsfrist. Saken er planlagt behandlet i formannskapsmøte 10. juni 2015 og påfølgende kommunestyremøte 25. juni I første omgang holder det med det innspillet du leverte i mars, hvis vi har behov for ytterligere informasjon vil vi ta kontakt med deg i løpet av høringsperioden. Saksbehandler for denne saken er teknisk sjef Knut Skreddernes. Med hilsen Rønnaug Aaring Rådmann i Fosnes kommune Fra: Ola Bragstad [mailto:olabragstad@gmail.com] Sendt: 8. april :42 Til: Rønnaug Aaring Emne: Re: Mottatt innspill til ny arealplan for Brakstad Hamn Takk for tilbakemeldingen. Har jeg da tolket dokumentet riktig at det for området vil bil gjennomført en ny begrenset høring for det aktuelle området? Holder det i så fall med det innspillet jeg leverte i mars, eller bør jeg påregne å sende inn noe nytt? Forsto det også slik at saken skulle bli behandlet raskt. Vil det si innen sommeren? Vh Ola Bragstad 8. april 2015 kl skrev Rønnaug Aaring <ronnaug.aaring@fosnes.kommune.no>: Fra: Ola Bragstad [mailto:olabragstad@gmail.com] Sendt: 7. april :20 Til: Rønnaug Aaring Kopi: Ella Skjærvik; Sonja Høkholm Emne: Re: Mottatt innspill til ny arealplan for Brakstad Hamn Hei. Siden saksdokumenter på nett er utilgjengelig for tiden, er det mulig å få tilsendt referatet fra kommunestyremøtet før påske?

113 -113- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/576726_fix.htm Side 2 av Mvh Ola Bragstad 10. mars 2015 kl skrev Rønnaug Aaring <ronnaug.aaring@fosnes.kommune.no>: Med hilsen Rønnaug Aaring Rådmann i Fosnes kommune

114 Fosnes kommune Servicekontoret 7856 JØA Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ Ivar Guntvedt Fosnes - Ny avgrensning av Brakstad Hamn i kommuneplanens arealdel Høring Vi viser til oversendelse datert Meldingen om oppstart av reguleringsplanarbeidet for Brakstad Hamn var på høring i mars Ved senere høringsforslag til ny kommuneplanens arealdel ble området imidlertid ved en feil gitt en annen avgrensningen. Planområdet i reguleringsplanen var større enn det avsatte området i arealdelen og kommunen ønsker å rette opp denne feilen før kommunens sluttbehandling av arealdelen. Kommunen sender derfor området BF2 Brakstad i kommuneplanens ut på ny høring. Til meldingen om oppstart av reguleringsplanarbeidet hadde vi en merknad til næringsområdet på sørsiden av havna angående estetikk og utforming og det ble varslet behov for arkeologisk befaring. Vi har ingen merknad til endring av avgrensning for område BF2 Brakstad i kommuneplanens arealdel. Etter fullmakt Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder for plan, samferdsel og kulturminnevern Ivar Guntvedt Overarkitekt Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

115 Saksbehandlere: Ivar Guntvedt, overarkitekt, tlf: Kopi:

116 Fosnes kommune 7856 Jøa Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2015/2870 Deres ref.: Uttalelse til området Brakstad havn i kommuneplanens arealdel, Fosnes kommune Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ikke merknader til endring av grense for området BF2 - Brakstad havn i kommuneplanens arealdel som skissert i oversendelse med KU for utvidelse av BF2. Miljøvernavdelingen: I framlagte plan (BF2) er Brakstad havn planlagt til kombinert bygge- og anleggsformål. Området omfatter hele Brakstad havneområde, inkludert et sjøareal på ca 150 da. Planlagte anlegg i Brakstad havn er næringsbygg for eksisterende næringsaktivitet i området, samt kulturbygg med tilknytning til kystkulturen. Eksisterende anlegg i Brakstad havn består av 3 sjøhus like ved sjøen og to naust sørøst for planlagt mudringsområde. I tillegg er det lagt ut flytebrygger utenfor det sørligste sjøhuset. Ut fra vedlagte konsekvensutredning (KU) fremgår at planlagte tiltak vil medføre betydelige konsekvenser for viktige miljøinteresser. Planområdet vil i all hovedsak ligge i 100-metersbeltet mot sjøen og slik komme i konflikt med nasjonale interesser Planlagte tiltak vil medføre nye inngrep med vesentlige landskapsmessige endringer Området ved Brakstad havn er registrert som friluftsområde av regional verdi På tross av de negative miljøkonsekvenser som planlagte tiltak vil medføre og som det er redegjort for i KU, legger Miljøvernavdeling i denne saken stor vekt på en samlet vurdering av kommunens ønsker og behov og de føringer som er gitt i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen (2011). Miljøvernavdeling har på denne bakgrunn ikke merknader til at kommunens ønsker i foreliggende plansak går foran de berørte miljøinteressene. Miljøvernavdeling vil oppfordre Fosnes kommune til å se disse planene for utbygging i en større sammenheng, og i et langsiktig perspektiv. Etter vår vurdering vil Brakstad havn med tilliggende områder kunne ivareta næringsinteresser for et stort område på Jøa og i Fosnes kommune, herunder deler av det som er skissert i Brakstadsundet (BF3). Reindriftsavdelingen: Reindriftsavdelingen har ingen merknader til saken. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Eirik Bøe Sletten 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntesl@fylkesmannen.no -116-

117 Side 2 av 2 Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Det er gjennomført en ROS-analyse for tiltaket, hvor det som er identifisert som mulig risiko følges opp gjennom tiltak blant annet i bestemmelser. Vi har ingen øvrige merknader til planen. Kommunalavdelingen kart og bestemmelser Fylkesmannen ber kommunen innlemme endringen i sin vedtatte kommuneplan, slik at kommunen kun har én arealplan å forholde seg til. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Eirik Bøe Sletten Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Kristin Bjerke Denstadli Miljøvernavdelingen: Øystein Lorentsen Kommunalavdelingen.: Hilde Tyldum Stordahl Reindriftsavdelingen: Svein Bjørk Kopi til: Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER -117-

118 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Kommuneplanens arealdel - håndtering av meklingsresultat Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 52/ Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling

119 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kommuneplanens arealdel - håndtering av meklingsresultat Saksopplysninger Fosnes kommunestyre vedtok kommuneplanens arealdel med punkt 5: Det tas ikke hensyn til innsigelse på området BF3 Brakstadsundet reiselivsanlegg. For dette området gjennomføres mekling mellom partene i tråd med PBL 5-6. Første meklingsmøte ble gjennomført 5. mai 2015, det kom ikke til enighet. Resultatet av dette møtet ble drøftet i formannskapsmøte 13. mai Andre og avsluttende meklingsmøte er berammet til 22. juni Ordføreren ønsker å drøfte hvordan Fosnes kommune skal forholde seg til resultatet av denne meklingen. Resultatet legges fram i kommunestyremøtet

120 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Iverksetting av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 43/ Fosnes kommunestyre 53/ Rådmannens innstilling 1. Det utskrives eiendomsskatt i Fosnes kommune fra og med skatteåret 2016 i hele kommunen med sats på 7 promille av takstverdi. Dette er i medhold av eiendomsskatteloven 2, 3a og 4 og Vedlagte forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter for Fosnes kommune godkjennes. 3. Det gjennomføres taksering av eiendommer i henhold til eiendomsskatteloven 4 faste eiendommer i hele kommunen, med unntak etter eiendomsskatteloven Takstnemnda (sakkyndig nemd) verdsetter eiendommene på bakgrunn av forslag fra engasjerte befaringsmenn eller innleid sakkyndig konsulent. 5. Vedlagte reviderte strategidokument for takstnemnda med rammer og retningslinjer for taksering er kommunestyrets styringsdokument. 6. Eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 15. mai og 1. oktober. 7. Utskrivning av eiendomsskatt i hele kommunen iverksettes med en kostnadsramme på inntil kroner ,-. Følgende budsjettjustering foretas: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp , ,00 I medhold av finansreglementet punkt 7 er rådmannen gitt fullmakt til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon. Behandling i Fosnes formannskap Forslag i møte fra rådmannen: Siste setning «I medhold av finansreglementet punkt 7 er rådmannen gitt fullmakt til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon.» - tas ut. Votering: Innstillingen med endringsforslag fra rådmannen ble enstemmig vedtatt

121 Innstilling i Fosnes formannskap Det utskrives eiendomsskatt i Fosnes kommune fra og med skatteåret 2016 i hele kommunen med sats på 7 promille av takstverdi. Dette er i medhold av eiendomsskatteloven 2, 3a og 4 og Vedlagte forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter for Fosnes kommune godkjennes. 10. Det gjennomføres taksering av eiendommer i henhold til eiendomsskatteloven 4 faste eiendommer i hele kommunen, med unntak etter eiendomsskatteloven Takstnemnda (sakkyndig nemd) verdsetter eiendommene på bakgrunn av forslag fra engasjerte befaringsmenn eller innleid sakkyndig konsulent. 12. Vedlagte reviderte strategidokument for takstnemnda med rammer og retningslinjer for taksering er kommunestyrets styringsdokument. 13. Eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 15. mai og 1. oktober. 14. Utskrivning av eiendomsskatt i hele kommunen iverksettes med en kostnadsramme på inntil kroner ,-. Følgende budsjettjustering foretas: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp , ,

122 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Innføring av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune X Særutskrift - Innføring av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune S Iverksetting av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune X Eiendomsskattevedtekter X Strategidokument eiendomsskattetakst I Utvidelse av eiendomsskatt - Fosnes Ks - Liv Elin Vermundsberget kommune I saksfremlegg - kontering Namdalseid Kommune - Inger I Iverksetting av eiendomsskatt i Fosnes kommune. Marie Feragen Namsos Kommune - Ståle Ruud Vedlegg: 1 Strategidokument eiendomsskattetakst 2 Eiendomsskattevedtekter Saksopplysninger Denne saken framlegges som en direkte oppfølging av egen sak om innføring av generell eiendomsskatt vedtatt av Fosnes kommunestyre i sak PS 11/ februar Ved iverksetting av eiendomsskatt på verker og bruk i skatteåret 2010 ble det utarbeidet a) strategidokument med styringssignaler fra kommunestyret b) eiendomsskattevedtekter c) organisering og valg av taksnemd og overtaksnemd d) fastsatt skattesats e) fastsatt hvilke terminer som skulle gjelde for betalingsforfall. Strategidokument med styringssignaler fra kommunestyret ble vedtatt av kommunestyret i sak PS 59/ desember Saksfremlegget er vedlagt forslag til revidert styringsdokument. Eiendomsskattevedtekter ble vedtatt av kommunestyret i sak PS 59/ desember Saksfremlegget er vedlagt forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter. I begge de vedlagte dokumentene er endringer som er foreslått tilført dokumentet uthevet med kursiv skrift, mens endringer som medfører at tekst skal fjernes fra dokumentet markert med overstrekning. Takstnemnd og overtakstnemd ble siste gang valgt 27. november 2011 i sak PS 75/11. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Fastsettelse av eiendomsskattesats ved utskrivning reguleres i eiendomsskattelovens kapittel 4. Eiendomsskattesatsen skal være minst 2 kroner (2 promille) og ikke mer enn 7 kroner (7 promille) pr kroner

123 Kommunestyret vedtok i sak PS /14 å utskrive eiendomsskatt for verker og bruk i Fosnes kommune for skatteåret 2015 med sats på 7 promille av takstverdi. Kommunestyret kan fastsette bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke er tilknyttet til næringsvirksomhet. Kommunestyret skal også fastsette hvilke terminer som skal gjelde, for eiendomsskatt på verker og bruk ble det vedtatt to terminer med forfall 15. mai og 1. oktober. Vurdering Kommuner som utvider eiendomsskatteområdet til hele kommunen må velge mellom en ny alminnelig taksering og taksering begrenset til eiendommene som blir skattepliktige som følge av utvidelsen. Selv om hovedregelen er at alminnelig taksering bare skal skje hvert tiende år, kan kommunestyret beslutte at det under «særegne forhold» kan foretas en ny alminnelig taksering før det har gått ti år. Verker og bruk ble første gang taksert i 2010 (8 eiendommer), og i 2011 (2 eiendommer). Dette er forholdsvis nylig, slik at rådmannen vurderer det ikke som hensiktsmessig å foreta ny alminnelig taksering av verker og bruk nå når eiendomsskatteområdet utvides. Rådmannen foreslår å begrense takseringen til eiendommer som blir skattepliktige som følge av utvidelsen, takseringen må dermed skje under hensyn til takstsystemet som ble benyttet ved forrige alminnelige takseringen. Takstnemnda plikter å påse at likhetshensynet i rimelig grad blir ivaretatt mellom eiendommer som ble taksert under forrige alminnelige taksering og eiendommer som blir taksert som følge av utvidelsen. I vedlagte forslag til revidert strategidokument for takstnemnda og vedlagte forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter er det ikke gjort endringer utover oppdatering av henvisninger til lover, ord og uttrykk, samt tilføyelser som naturlig omhandler alle faste eiendommer. I dokumentene blir det ikke foreslått endringer av prinsipiell karakter. Likhetshensynet blir således ivaretatt, når anvendelse og tilpasning av retningslinjer og rammer begrenses til det utvidede eiendomsskatteområdet. Når det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, vil skatteordningen kunne komme til å omfatte en del beskjedne eiendommer som gir et lavt skatteproveny. Det kan være fristende å frita slike eiendommer fra eiendomsskatt gjennom å fastsette en terskelverdi for beskatning. Dette er det ikke anledning til å gjøre. Etter eiendomsskatteloven 14 tredje ledd skal det ikke skrives ut eiendomsskatt hvis skatten blir mindre enn 50 kroner. Hvis skattesatsen er 2 promille, medfører dette at det ikke skal skrives ut eiendomsskatt på eiendommer som har en lavere verdi enn kroner. Det er ikke anledning til å fravike denne grensen, og det er heller ikke anledning til å unnlate å taksere eiendommer som antas å ville gi en skatt som er lavere enn 50 kroner. I Fosnes kommune er det mange landbrukseiendommer. Kommunen har ikke adgang til å skrive ut eiendomsskatt på gårds og skogbruk i eiendomsskatteområdet (eiendomsskatteloven 5). Unntaket fra eiendomsskatt gjelder imidlertid ikke våningshus, kårbolig mv. med eventuell garasje og bod og naturlig arrondert tomt. Når det skal avgjøres hva som er en «naturlig arrondert tomt» kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i den alminnelige tomtestørrelsen i kommunen. Unntaket gjelder bare eiendommer som «vert driven som gårds og skogbruk». Det er ikke hjemmel for å unnta eiendommer som ikke er i drift. Det er ikke et vilkår at det er eieren av gårds eller skogbruket som står bak driften. Som andre boligeiendommer skal boligdelen av gårdsbruk verdsettes til omsetningsverdi

124 Kommunestyret avgjør hvilken skattesats som skal benyttes ved utskrivning av eiendomsskatt. Skattesatsen må ligge mellom to og sju promille. Kommuner som skriver ut eiendomsskatt for første gang plikter å legge seg på laveste nivå. Det ansees ikke som førstegangsutskrivning når en kommune utvider eiendomsskattenivået. Fosnes kommune har allerede eiendomsskatt på verker og bruk og gjeldende skattesats kan benyttes også for eiendommer som ilegges eiendomsskatt som følge av utvidelsen. Kommunestyret kan imidlertid vurdere om økningen av antall skatteobjekter danner grunnlag for å senke den generelle skattesatsen. Det er også adgang til å differensiere skattesatser, noe som f.eks. betyr at det kan benyttes både høyere og lavere sats for bolig og fritidseiendommer enn andre typer eiendommer. Rådmannen vil peke på at kommunestyret har ulike virkemiddel som kan benyttes for å oppnå en eiendomsskatteordning som totalt sett oppfattes som rettferdig. Dette gjelder fritaksbestemmelsene (eiendomsskatteloven 7), reglene om differensierte skattesatser (eiendomsskatteloven 12) og bunnfradrag (eiendomsskatteloven 13). Samlet sett gir disse reglene kommunestyret adskillelig fleksibilitet med hensyn til eiendomsskatteordningen i kommunen. I vedtatt årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for har rådmannen lagt til grunn innføring av skatt på fritidsboliger og bolighus fra og med 2016 for å dekke merutgiftene ved anskaffelse av svømmehall/flerbrukshall på Jøa. Tall fra Matrikkelen gir følgende oversikt over bygningsmassen i kommunen: Boliger og våningshus som brukes som bolig: 345 enheter Fritidsboliger og boliger brukt til fritidsformål: 207 enheter Tilsammen: 552 enheter Med en gjennomsnittlig takstverdi i underkant av registrert på boliger og fritidsboliger i Flatanger kommune, vil samlet takst på eiendomsmassen i Fosnes kommune ligge rundt ca kroner. Det vil kunne bety en inntekt mellom kroner (2 promille) og kroner (7 promille). Dette vil innebære en gjennomsnittlig årlig utgift for eiere av boliger og våningshus som brukes som bolig på ca kr ved skattetakst på 7 promille (gjennomsnittlig takstverdi er da beregnet til kroner). For eiere av fritidsboliger og boliger brukt til fritidsformål vil den tilsvarende gjennomsnittlige årlige utgiften være ca kr (gjennomsnittlig takstverdi beregnet til kroner). Skattesats og bunnfradrag gir til sammen kommunestyret et fleksibelt verktøy for å bestemme hvor mye eiendommene i kommunen skal skattlegges. Bunnfradraget skal være et fast kronebeløp. Et bunnfradrag kan innføres, endres eller fjernes fra ett år til ett annet. Vedtak om bunnfradrag må fattes av kommunestyret hvert år, på samme måte som fastsettelse av skattetakst. Rådmannen foreslår å bruke skattesats på 7 promille uten bunnfradrag på alle eiendommer som skal takseres, slik som det allerede er vedtatt på verker og bruk, da inntekten som følge av utvidelsen er øremerket for å dekke merutgiftene ved bygging av svømmehall/flerbrukshall på Jøa. Årlige merutgifter er budsjettert til ca kroner. Rådmannen anbefaler også å opprettholde dagens vedtak med betaling i to terminer, dette er en hensiktsmessig og rasjonell administrasjon av eiendomsskatteordningen. Iverksetting av eiendomsskatt koster erfaringsmessig mellom 500,- kroner og 1000,- kroner pr. enhet. Dette avhenger av kvaliteten på Matrikkelen (i hvor stor grad eiendomsregisteret er komplett i forhold til opplysninger om eiendommenes boareal mv.), hvor mye av arbeidet som gjennomføres med egeninnsats og hvor mye av arbeidet som må kjøpes inn (oppmåling, registrering av eiendomsopplysninger, befaringer, utarbeidelse av takst forslag med videre)

125 Det vurderes også som påkrevet å anskaffe programvare som håndterer eiendomsskatten via kobling til Matrikkelen (offisielle eiendomsregister). For 552 enheter vil dette kunne medføre en kostnad mellom ca kroner. Rådmannen foreslår at det settes av kroner, som finansieres ved bruk av ubundne fond. Anskaffelse og implementering av programvaren kommer i tillegg, kostnaden er avhengig av antall innbyggere og brukere. Erfaringstall fra andre kommuner tilsier en kostnad på ca kroner. Programvaren kan også benyttes til fakturering av øvrige kommunale avgifter og gebyrer. Årlig vedlikeholdskostnad programvare er stipulert til kr eks. mva. Ovennevnte beløp er på dette tidspunkt overslag, basert på erfaringstall fra andre kommuner. Det vil være et sterkt fokus på å holde oppstartskostnadene nede, samtidig som det vil være viktig å tilstrebe en ryddig og korrekt gjennomføring

126 Fosnes kommune Styringsdokument: Forslag til Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eigedomsskatt til kommunane Innholdsfortegnelse 1. ORIENTERING 2. YTRE RAMMEBETINGELSER 3. HOVEDRETNINGSLINJER OG RAMMER FOR TAKSERINGEN 4. JURIDISKE AVKLARINGER 5. KOMMUNIKASJON 6. SAKSBEHANDLING AV TAKSTFORSLAG 7. KVALITETSSIKRING 8. OPPLEGG FOR BEHANDLING AV KLAGER PÅ TAKST OG FEIL Vedtatt av Fosnes kommunestyret i møte

127 1. Orientering Innen 1.mars 2016 skal Fosnes kommune ha gjennomført taksering av faste eiendommer i hele kommunen og skrevet ut eiendomsskatt i henhold til de nye takster. Dette dokumentet trekker opp rammer og retningslinjer for alminnelig taksering og enkelttakseringer i Fosnes kommune fram til neste alminnelige taksering som vil skje i henholdsvis i 2020 (for verker og bruk) og 2025 for resten av faste eiendommer i kommunen. Utgangspunktet for taksering av eiendommene er referert i byskattelovens 5: Ved takseringen ansættes eiendommens takstverdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunde avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. Eiendommene skal takseres i henhold til Eiendomsskatteloven 8 A-2: (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut fra at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlige salshøve ved fritt sal. (2) Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal ein ha med maskiner og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskiner med tilhøyrsle og liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med. 2. Ytre rammebetingelser 2.1. Juridiske rammer Lovverket, uttalelser fra finansdepartementet og andre juridiske miljøer og rettsavgjørelser trekker opp de juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knyttet til lov om eiendomsskatt. Området er komplekst da lov av 1975 bare delvis er vedtatt tatt i bruk Politiske rammer Kommunestyrets rammevedtak påvirker takseringsarbeidet. Det omfatter: Omfang Kommunestyret har gjort vedtak om utskrivning av eiendomsskatt på faste eiendommer fra og på verker og bruk fra i Fosnes kommune. Alle eiendommer innenfor dette området skal takseres med unntak av eiendommer som får fritak fra eiendomsskatt i henhold til eiendomsskattelovens 5 og 7. Vedtekter Fosnes kommune har vedtatt vedtekter, jamfør kommunestyrets vedtak sak PS 59/09 og sak PS 00/16 som trekker opp rammer for arbeidet knyttet til alminnelig taksering og forvaltning av lov om eiendomsskatt. Vedtektene avklarer bl.a. at kommunen kan benytte befaringsmenn og eller sakkyndig konsulent medarbeidere. Fritak Kommunestyret tar ved de årlige budsjettbehandlingene stilling til om eiendomsgrupper som er beskrevet i 7 i Eiendomsskatteloven skal ha fritak fra eiendomsskatt. Slike vedtak skal i etterkant følges opp med liste over enkelteiendommer som skal ha fritak etter 5 og 7 i Eiendomsskatteloven. Skattesats Kommunestyret tar hvert år stilling til skattesats for eiendomsskatt mellom 2 og 7 promille. Skattesatsen skal ikke overstige 7 promille. Fosnes kommune; Rammer og retningslinjer for taksering av eiendomsskatt -127-

128 Tidsrammer Takstnemnda skal være ferdig med taksering av faste eiendommer senest innen 1. mars Hovedretningslinjer og rammer for takseringen 3.1. Hovedretningslinjer: Vurdering av eiendommer er vanskelig. Takstnemnda i Fosnes kommune bør derfor fokusere på fire viktige punkter som legges til grunn i samband med vurderingene ved besiktigelse: Vær prinsipiell (likebehandling). Rammedokumentet trekker opp prinsipper som en må være tro mot i forslag til enkelttakster. Aksepter noe grovkornethet. Besiktigelsen vil i hovedsak være en utvendig besiktigelse som gir grovkornete vurderinger. Vær varsom. Utvendig besiktigelse gir oss et grovkornet beslutningsgrunnlag som kan gi usikkerhet. Tvil bør komme eiendomsbesitter til gode. Kalibrer medarbeiderne. For at alle i prosjektet skal være samstemte har en samlet besiktigerne og øvrige involverte til faglige møter Eiendommene som skal takseres Alle faste eiendommer i Fosnes som faller inn i begrepene faste eiendommer og verker og bruk skal takseres med unntak av eiendommer som har fritak etter 5 og 7 i Eiendomsskatteloven Elementer som inngår i begrepet verker og bruk Eiendommene som skal takseres kan bestå av tre hovedelementer: Tomt Bygninger Faste anlegg og installasjoner 3.4 Elementer som inngår i begrepet faste eiendommer Tomt (også ubebygde tomter) Bygninger Husløse grunnstykke som hager, lykkjer, vassfall, laste,- opplags eller arbeidstomter, brygger og lignende 3.5. Gruppering av eiendommer Utgangspunktet for gruppering av eiendommer som skal takseres, er bygningstypene i MATRIKKEL- registeret, dvs. bygningenes funksjon Verker og bruk Takstnemnda fastsetter hvilke eiendommer som kommer inn under begrepet verk og bruk. Tvist om lovforståelse påklages til Fosnes formannskap etter at takstnemnda har uttalt seg. Til verk og bruk skal regnes: Fabrikker Skipsverft, slipp Industrielle verk Gruver og steinbrudd/sandtak Oppdrettsanlegg Utbygde vassfall og vassfallsstykke Anlegg for produksjon av ferdig fôr til pelsdyr Verksteder Telenett og kraftnett Fosnes kommune; Rammer og retningslinjer for taksering av eiendomsskatt -128-

129 Bygninger og anlegg skal regnes sammen med verket eller bruket når de hører til eller nødvendig for verksdrifta. Arbeidsmaskiner og tilhørende ting som kan settes i klasse med slikt, skal derimot ikke regnes med uten at tingen er en part av selve foretaket. Virksomhetens art er avgjørende for at et anlegg er å anse som verk og bruk. Foregår det produksjon, det vil si en eller annen form for bearbeiding av et produkt er virksomheten å anse som verk og bruk. Det er særregler for beregning av eiendomsskatt for kraftanlegg. Disse fremgår av Eiendomsskatteloven 8A. Vi viser videre til at Finansdepartementet har uttalt at ingen del av kommunen skal kunne fritas for skatt på verk og bruk hvis denne først skrives ut. 4. Juridiske avklaringer Lovverket, uttalelser fra finansdepartementet og rettsavgjørelser trekker opp de juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knyttet til lov om eiendomsskatt. Nedenfor gjennomgås noen viktige juridiske avklaringer som vil være viktig for Fosnes kommune i forbindelse med alminnelig omtaksering og taksering. Det er eiendommen som objekt som skal takseres. Det legges ikke vesentlig vekt på eiendommens potensial. Det er eiendommen som objekt slik den framstår per 1. januar 2015 som takseres. Privatrettslige avtaler og heftelser skal ikke vektlegges ved taksering. Det er eiendommen som objekt som skal takseres. Hvem som drar nytte av eiendommen gjennom eksempelvis privatrettslige avtaler, skal ikke vurderes. 5. Kommunikasjon Takstnemnda er ansvarlig for takstene som legges ut til offentlig ettersyn. Nemnda har derfor interesse av at eiendomsbesitterene har kunnskaper om hvordan takseringen er lagt opp og hvilke rettigheter eiendomsbesitter har i forbindelse med takseringen. Disse retningslinjer er således gjort offentlig tilgjengelig Håndtering av uforutsette hendelser Prosjektet vil oppleve uforutsette hendelser. Håndtering av slike hendelser kan ikke planlegges, men en kan trekke opp rammer for håndteringen med sikte på å samordne håndteringen og å sikre at håndteringen skjer på riktig nivå i kommunen (prosjektledelse, administrativ ledelse, politisk ledelse). Den som registrerer uforutsette hendelser, melder fra slik at prosjektledelse, rådmann og leder i takstnemnda får informasjon om hendelsen. Ledelsen avklarer håndtering av uforutsette hendelser i hvert enkelt tilfelle. 6. Saksbehandling av takstforslag Takstnemnda får seg forelagt takstrapport for kontroll/gjennomgang. Takstrapport har informasjon om eier, eieradresse, sjablontakst, valg av ytre og indre faktor for den enkelte eiendom og forslag til takst. Nemndmedlemmene anmerker, og avgjør selv hvilke eiendommer de ønsker skal gjennomgås spesielt i møtene. Takstnemnda gjennomgår listene i plenum der en har anledning til å undersøke takseringsgrunnlaget for eiendommene. Nemnda gjør stikkprøver for å sjekke ut at rammene angitt i dette dokumentet følges. Fosnes kommune; Rammer og retningslinjer for taksering av eiendomsskatt -129-

130 7. Kvalitetssikring 7.1. Dokumentasjon Dokumentasjon av virksomheten er viktig. Det gjelder både dokumentasjon av grunnlag for takseringen og dokumentasjon av saksbehandlingen knyttet til takseringen God saksbehandling Alle takstvedtak gjøres foreløpige inntil takstnemnda har gjennomgått alle takstforslag. Når det foreligger foreløpige vedtak alle eiendomsobjekt, vurderer nemnda prinsipper, takstnivåer og takstforskjeller på nytt. Dette for å revurdere om valgte parametere og prinsipper for enkelttakseringer er riktige. Takstnemnda kan så foreta justeringer gjennom endring av rammene for takseringen, for deretter å gjøre endelige takstvedtak. 8. Opplegg for behandling av klager på takst og feil Offentlig ettersyn og behandling av klager på takst er viktige elementer i arbeidet med å sikre likebehandling av eiendomsbesitterene. Behandlingen av takster bør få sterkt kvalitetsfokus. Ved siden av den enkelte eiendomsbesitter har også formannskapet klageadgang på takster fastsatt av takstnemnda. Praktisk opplegg for klagebehandling kan kommunen ta stilling til når resultatet fra offentlig ettersyn foreligger Feil og feiloppretting Dersom takstnemnda har gjort åpenbare feil, kan dette rettes opp av nemnda selv. Saken bringes da ikke fram for overtakstnemnda. Ved feilretting av takst skal eiendomsbesitter få nye tre ukers klagefrist på ny takst. Spesielt for saker der det vises til feil faktagrunnlag, gis administrasjonen rett til å korrigere og gi svar til klager på vegne av nemnda om at faktagrunnlag og takst er rettet opp. Klager får nå ny frist for å klage på korrigert takst. Klager der takstnemnda opprettholder sitt standpunkt, oversendes til overtakstnemnda til endelig behandling Behandling av klager Det finnes flere metoder for praktisk behandling av klager på takst. Det praktiske behandlingsopplegget kan overtakstnemnda ta stilling til senere i prosessen. Administrasjonen skal uansett valg av opplegg for klagebehandling: Journalføre alle klager og henvendelser om feil Kategorisere klager og henvendelser om feil. Fosnes kommune; Rammer og retningslinjer for taksering av eiendomsskatt -130-

131 Fosnes kommune Forslag til reviderte eiendomsskattevedtekter Eiendomsskattevedtekter for Fosnes kommune ble vedtatt av Fosnes kommunestyre den 2015, sak /15. KAP. I TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jamfør eiendomsskatteloven 33 Eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) og Finans-departementets samtykke velger kommunestyret én sakkyndig takstnemnd og en sakkyndig overtakstnemnd (klagenemnd) til å verdsette eiendommer i Fosnes kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn. Takstnemnda skal bestå av 3 medlemmer (leder, nestleder og en medlem). I tillegg velges 3 varamedlemmer. Nemnda er beslutningsdyktig når minst 2 representanter er tilstede. Ved stemmelikhet vil leders stemme avgjøre avstemmingen. Overtakstnemnda (klagenemnda) skal bestå av 6 medlemmer (leder, nestleder og 4 medlemmer). I tillegg velges 6 varamedlemmer. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem av takstnemnd eller overtakstnemnd, er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen f) er medlem av formannskapet. Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil. 1-3 Medlemmer av takstnemnd og overtakstemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall. Side 1 av

132 1-4 Sakkyndige. Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Eiendomsskattekontoret har organisatorisk tilknytning til sentraladministrasjonen v/ kommunekassekontoret fellesadministrasjonen ved rådmannen. Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for takstnemnd og overtakstnemnd, som innkalling, møteprotokoll m.v. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som takstnemnda inviteres til å vurdere over verker og bruk og faste eiendommer i kommunen. Listen skal også inneholde eiendommer som skal unntas eller kan fritas for eiendomsskatt, jamfør eiendomsskatteloven 5 og Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten. 2-4 Eiendomsskattekontoret kan engasjere besiktigelsesmenn befaringsmenn og/eller sakkyndig konsulent i samråd med takstnemnda. KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av takstnemnda, i samarbeid med eiendomsskattekontoret å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontoret innkalles til alle møter i takstnemnda / overtakstnemnda. Eiendomsskattekontoret berammer takstene i samråd med takstnemnda og besiktigelsen i samråd med besiktigelsesmennene befaringsmennene eller sakkyndig konsulent. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter takstnemnda alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Takstnemnda kan foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. Takstnemnda kan også vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet kan virke inn på verdien. Det skal føres protokoll over forhandlingene i takstnemnda. 3-3 Takstnemnda er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi besiktigelsesmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene. Ved eventuell prøvetaksering bør så vel nemnda som besiktigelsesmennene befaringsmennene eller sakkyndig konsulent være til stede for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier skal varsles om at takst skal holdes. Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel. Side 2 av

133 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle besiktiges. I forbindelse med befaringen utarbeides forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takst forslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at takstnemnda skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk og hvilke maskiner og tilbehør som skal medtas i taksten. 3-6 Takstnemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av besiktigelsesmennene befaringsmennene eller sakkyndig konsulent, eller data framkommet på annet vis. Takstnemnda tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til hvilke eiendommer som skal beskattes etter eiendomsskatteloven 4 som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jamfør eiendomsskatteloven 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5. Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. 3-7 Takstprotokollen må inneholde opplysninger om når takst er avholdt, hvilken eiendom det gjelder, og takstsummen. Videre bør den kort angi hva som inngår i taksten og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Alternativt kan disse opplysninger gis ved en henvisning til besiktigelsesmannens befaringsmannens eller sakkyndig konsulent takst forslag. Takstprotokollen skal undertegnes ved avslutningen av hvert møte. KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering / særskilt taksering foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av byskattelovens 4, 3. og 4. ledd. Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret. Takstnemnda tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. KAP. V OVERTAKST KLAGE 5-1 Klage (overtakst) kan begjæres av vedkommende skattyter eller formannskapet. 5-2 Klage (begjæring om overtakst) må fremsettes skriftlig innen seks uker fra utleggelse av skattelisten det året alminnelig omtaksering finner sted eller fra melding av vedtak ved omtaksering/ særskilt taksering. etter byskatteloven 4, 3. og 4. ledd. 5-3 Ved fristoversittelse kan fristutsettelse innvilges når skattyter ikke kan bebreides for fristoversittelsen eller det er av særlig stor betydning å få behandlet begjæringen. 5-4 Klagen Begjæring om overtakst sendes eiendomsskattekontoret. Så snart som mulig etter at klagefristen er ute oversender eiendomsskattekontoret samtlige begjæringer til takstnemnda. Side 3 av

134 5-5 Takstnemnda kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til overtakstnemnda. 5-6 Overtakstnemnda avholder overtakst etter forutgående besiktigelse. 5-7 Overtakstnemnda kan prøve alle sider av saken og kan endre taksten til skattyters ugunst. 5-8 Overtakstnemnda utarbeider en overtakstprotokoll med en kort begrunnelse for overtaksten. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse overtaksten bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Overtakstprotokollen må ta stilling til klagerens anførsler. 5-9 Begjæring om overtakst har ikke oppsettende virkning. KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Kommunestyret/formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og besiktigelsesmenn befaringsmenn. Det kommunale godtgjørelsesreglement legges til grunn. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige. som nevnt i 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Deretter skal eiendomsskatten så vidt mulig være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til skattyter. 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som kommunestyret fastsetter. Side 4 av

135 Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Regnskapsrapport 1. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 44/ Fosnes kommunestyre 54/ Rådmannens innstilling Rådmannens økonomiske rapport for 1. tertial 2015 tas til orientering Følgende budsjettjustering foretas i driftsregnskapet: K/1xxxx kr ,- Flytting av ramme formidlingslån til avd. 8 D/1xxxx kr ,- Flytting av ramme formidlingslån fra avd 3 K/ kr ,- Flytting avsetning frie fond til avd 8 D/ kr ,- Flytting avsetning frie fond fra avd 4 Følgende budsjettjusteringer foretas i investeringsregnskapet D/ kr ,- Egenkapitaltilskudd KLP K/ kr ,- Bruk av ubundet kapitalfond Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Rådmannens økonomiske rapport for 1. tertial 2015 tas til orientering Følgende budsjettjustering foretas i driftsregnskapet: K/1xxxx kr ,- Flytting av ramme formidlingslån til avd. 8 D/1xxxx kr ,- Flytting av ramme formidlingslån fra avd 3 K/ kr ,- Flytting avsetning frie fond til avd

136 D/ kr ,- Flytting avsetning frie fond fra avd 4 Følgende budsjettjusteringer foretas i investeringsregnskapet D/ kr ,- Egenkapitaltilskudd KLP K/ kr ,- Bruk av ubundet kapitalfond -136-

137 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Regnskapsrapport 1. tertial 2015 med finansrapportering - Fosnes kommune Saksopplysninger / vurdering Rådmannen legger med dette fram rapport om kommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 1. tertial 2015 samt prognoser for økonomisk resultat i Tjenesteområdene: (Regnskapsskjema 1 b) (neg.tall = inntekt) Budsjettkontroll April 2015 Skjema 1B Pr. April 2015 Hele året 2015 Regnskap Budsjett Avvik Rev.bud. Oppr. bud. Avvik Prognose 1.1 Politisk og felles adm tjenester Oppvekst og Kultur Helse- og sosial Plan og utvikling Kirker og kirkegårder VAR Midtre Namdal Samkommune Netto driftsutgifter, resultatenheter Fellesfunksjoner: Området viser et regnskapsmessig merforbruk i forhold til budsjett på kr i perioden. Dette skyldes i hovedsak at kommunens totale forsikringer er bokført på området. En vesentlig del av disse kostnadene skal fordeles ut til plan og utviklingsavdelingen. For øvrig noen små avvik som forventes å rette seg innen året. Området vurderes derfor til å balansere ved årets slutt. Oppvekst og kultur: Området viser et regnskapsmessig merforbruk i perioden på kr Dette skyldes i all vesentlighet at refusjonsinntekter fra andre kommuner ikke vil bli fakturert og inntektsført før etter 1. halvår. Det er for øvrig innenfor oppvekstområdet noe usikkerhet i forhold til budsjettprognosene. Spesielt med tanke på barn/elever med spesielle behov som begynner ved skole/barnehage til høsten. Helhetlig sett, og ut ifra det rådmannen kjenner til, forventes det at området vil gå i balanse ved årets slutt. Helse- og sosial: Området viser et regnskapsmessig merforbruk på kr innen utgangen av perioden. Utgifter til lokal legevaktavtale i forbindelse med kommunal øyeblikkelig hjelp, som ikke er budsjettert, vil utgjøre en kostnad på kr i budsjettåret. I tillegg har det vært stort -137-

138 sykefravær innenfor området, noe som har medført mye innleie av vikarer og overforbruk på vikarbudsjettene. Rådmannen vil følge området nøye, og komme tilbake til kommunestyret under behandling av regnskapsrapport tertial 2 hvis en ikke finner inndekning for merkostnadene innenfor området. Plan- og utvikling Området viser et regnskapsmessig merforbruk i perioden på kr I tillegg vil det bli bokført forsikringer som gjelder for perioden i størrelsesorden kr slik at det reelle merforbruket er på kr Vesentlige årsaker til dette er at prosjektleder for flerbrukshallen blir bokført innen området (kr ). Dette vil bli ompostert til investeringsprosjektet. I tillegg er det utbetalt et mindre tilskudd (kr ) som kommunestyret vedtok å utbetale i 2012 der budsjettrammene ikke er videreført. Slik situasjonen er pr. april forventer rådmannen balanse innenfor området ved årets slutt. Kirker og kirkegårder Posten gjelder overføringer til Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd og rådmannen har ikke fått tilbakemeldinger som tilsier avvik ved årets slutt. Vann/Avløp/Renovasjon Periodens merforbruk på kr skyldes at årsgebyrene ikke er budsjettmessig periodisert riktig i forhold til når de bli inntektsført i regnskapet. Rådmannen forventer ikke avvik innenfor dette området. Midtre Namdal Samkommune Midtre Namdal Samkommune har ikke meldt om avvik i forhold til budsjett for Fosnes kommunes vedkommende

139 Finans og inntekter AVD 8: (Regnskapsskjema 1A) (neg.tall = inntekt) Budsjettkontroll April 2015 Skjema 1A Pr. April 2015 Hele året 2015 Regnskap Budsjett Avvik Rev.bud. Oppr. bud. Avvik Prognose Skatt på inntekt og formue Ordinært Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller inndirekt skatter Andre generelle statstilskudd Motpost Avskrivinger Frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter/provisjoner Avdrag på lån Sum finans Avsetning til bundet fond Bruk av bundet fond Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt Regjeringen la fram kommuneproposisjonen 2016 den 12. mai, hvor de mest sentrale punktene er kommunereformen og endringen av inntektssystemet for kommunene. Regjeringen ønsker sterke kommuner som ivaretar sine roller som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere. I 2016 vil regjeringen følge opp styrkingen av rusomsorgen, helsestasjons og skolehelsetjenesten i kommunene, fleksible barnehageopptak, samt satsingen på fylkesveiene i fylkeskommunene. For inneværende år foreslår regjeringen å styrke inntekten (inntektsutjevningen) til kommunene som følge av redusert skatteinngang i 2014 og fram til første termin i år, tilsammen 907,8 mill. kroner. I tillegg styrkes kommunene med vel 90 mill. kroner i rammetilskudd som følge av gratis kjernetid for alle 4 og 5 åringer i familier med inntekt under grense fastsatt av Stortinget, samt kompensasjon for administrative utgifter som følge av dette. For Fosnes sitt vedkommende forventer rådmannen at sentrale myndigheter følger opp sine løfter, gjennom å kompensere lavere skatteinngang i årets budsjett med økt inntektsutjevning og rammetilskudd. Rådmannen vil komme tilbake på dette når det foreligger endelig vedtak om revidert nasjonalbudsjett

140 Andre generelle statstilskudd Gjelder i all vesentlighet rentekompensasjon for skolebygg og omsorgsboliger. Det kan virke som at det er budsjettert noe for høye inntekter på rentekompensasjon. Rentekompensasjonen blir beregnet ut ifra det generelle rentenivået på innlån. Rådmannen antar at dette beskjedne avviket vil kompenseres av mindre rentekostnader på ordinære lån. Kalkulatoriske inntekter Gjelder motpost for avskrivinger i drifta. Rådmannen kommer tilbake på prognose for dette området i tertialrapport 2/2015 til høsten da avskrivinger av anleggsmidler enda ikke er foretatt i driftsregnskapet. Netto finans Viser et periodisk merforbruk på kr Her er det budsjettert med helårsvirkning for renteog avdragsutgifter i forbindelse med bygging av flerbrukshallen. Det er også budsjettert med betydelige høyere renteinntekter som følge av låneopptak tidlig i året som ble vurdert satt på rentebærende konto. Som følge av at låneopptak ikke blir foretatt før midt i året vil en få reduserte rente- og avdragskostnader, men også reduserte renteinntekter. Resultatet antas å balansere i forhold til netto kostnader. Prognosen her er noe usikker, da den er avhengig av hvilke vilkår som kommunen får på innlånet, og rådmannen vil komme tilbake til en mer eksakt prognose ved rapportering av 2. tertial Investeringsregnskapet: Tabellen viser en oversikt over pågående prosjekter i investeringsregnskapet. Regnskap Buds(end) Videreutlån husbankmidler (startlån) Salg av kommunale boliger Utleieboliger Jøa Prosjektering flerbrukshall, Jøa Gjestehavn Salsnes hovedprosjekt Utbygging flerbrukshall Jøa Prosjekt sykkelvei - Jøamyran Salg av kommunal eiendom Kommunal bolig Åshaugan Vegnavnskilting T O T A L T Budsjettjusteringer Budsjettjusteringene i driftsregnskapet er av praktisk karakter. Rammen for formidlingslån (lån for videre utlån til innbyggerne) som NAV i MNS tildeler flyttes til avd. 8 siden dette er eksterne inntekter og utgifter knyttet til tiltaket. Det samme gjelder flytting av budsjetterte avsetninger til frie fond som i dag er budsjettert på avd 4. Fosnes kommune har ikke budsjettert med kostnader i investeringsregnskapet til egenkapitaltilskudd i KLP i Egenkapitaltilskuddet er en årlig innbetaling til KLP som eierne foretas og skal belastes investeringsregnskapet

141 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Revidering av prosessplan for kommunereformen i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 45/ Fosnes kommunestyre 55/ Rådmannens innstilling 1) Fosnes kommunestyre vedtar å igangsette utredningsarbeid om opprettholdelse av egen kommune som i dag. Utredningsarbeidet gjennomføres av egen administrasjon. 2) Fosnes kommunestyre vedtar å iverksettes utredningsarbeid om kommunesammenslåing av kommunene Namdalseid, Overhalla, Namsos og Fosnes. Dette utredningsarbeidet gjennomføres sammen med deltakerkommunene. 3) Utredningene ferdigstilles for politisk behandling innen Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap ) Fosnes kommunestyre vedtar å igangsette utredningsarbeid om opprettholdelse av egen kommune som i dag. Utredningsarbeidet gjennomføres av egen administrasjon. 5) Fosnes kommunestyre vedtar å iverksettes utredningsarbeid om kommunesammenslåing av kommunene Namdalseid, Overhalla, Namsos og Fosnes. Dette utredningsarbeidet gjennomføres sammen med deltakerkommunene. 6) Utredningene ferdigstilles for politisk behandling innen

142 -142-

143 Dokumenter i saken Saksopplysninger Fosnes kommunestyre behandlet 29. januar 2015 statusrapport for kommunereformen i Fosnes kommune med følgende fremdriftsplan: a) Igangsatte prosesser: Hovedpunkt prosessplan Delmål prosessplan Milepæler Fosnes kommune Oppstartsfase fra 1. september Dialogfase september 2014 februar 2015 Innen 1. februar skal kommunen oversende status i egen kommune, med igangsatte planer og planlagte prosesser, hvilke scenarioer en har valgt utrede Statusrapport skal være politisk behandlet, betyr behandling i januar og saksfremstillingen bør være ferdig i midten av desember Type Dato Tittel Adressat S Prosessplan for kommunereformen i Fosnes kommune X Delrapport fra ekspertutvalg "Kriterier for god kommunestruktur" mars 2014 I Kommunereformen Bjørg Tingstad X Særutskrift - Prosessplan for kommunereformen i Fosnes kommune U Prosessplan for kommunereformen i Fosnes kommune Sykepleierforbundet ved Ingunn Duun m.fl. U Prosessplan for kommunereformen i Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fosnes kommune U Kommunereformen - veileder, Torgeir Strøm m.fl. verktøy og prosessplan for Nord- Trøndelag U Kommunereformprosessen i Fosnes Gunnar Lien m.fl. kommune U Kommuereformen - milepæler i Bjørg Tingstad Fosnes kommune U Tema kommunereform Fosnes eldreråd m.fl. S Revidering av prosessplan for kommunereformen i Fosnes kommune -143-

144 b) Planlagte prosesser: Hovedpunkt prosessplan Delmål prosessplan Milepæler Fosnes kommune Utreknings og utviklingsfase to spor Beslutningsfase i kommunene høsten 2015/våren 2016 Gjennomføring av avgrense konsekvensanalyser/utredninger (utfra nasjonale mål og kriterier) Forberedelse til sammenslåing Kommuner som vil vedta sammenslåing innen høsten 2015 Kommuner som vil fatte vedtak innen våren 2016 Konsekvensanalyser/utredninger bør være ferdigstilt i slutten av mai, for politisk behandling i juni Åpent folkemøte om kommunereformen i mai Politisk behandling i mai over forslag til rådgivende folkeavstemning Politisk behandling i september over hvilket løp som skal velges Hvilke scenarier som skal utredes: - Opprettholde egen kommune - Sammenslåing av kommunene Namdalseid, Overhalla, Namsos og Fosnes (Midtre Namdal) - Sammenslåing av kommunene Namdalseid, Overhalla, Namsos, Høylandet, Grong, Flatanger, Osen, Lierne, Røyrvik, Namsskogan og Fosnes (Namdal kommune). Reformen har utviklet seg slik at vedtak i enkeltkommuner om utrednings og retningsvalg kan få konsekvenser for nabokommunene som berøres av vedtakene. Dette medfører blant annet at tidsrammer forskyves og foreslåtte utredningsalternativer ikke lengre er aktuelle. I gjeldene fremdriftsplan er det satt opp følgende milepæler: - Konsekvensanalyser/utredninger bør være ferdigstilt i slutten av mai, for politisk behandling i juni - Åpent folkemøte om kommunereformen i mai - Politisk behandling i mai over forslag til rådgivende folkeavstemning - Politisk behandling i september over hvilket løp som skal velges Det er siden dette vedtaket ble gjort i slutten av januar framkommet følgende forhold som medfører behov for revidering av fremdriftsplanen: Det er hittil kun blitt politisk behandlet et scenario. Fosnes kommune har deltatt i samarbeid mellom kommunene i Indre og Midtre Namdal, inkludert Flatanger og Osen kommuner om å utarbeide et faktagrunnlag om alternativer med eventuelt å slå sammen de 11 berørte kommunene (Namdalseid, Overhalla, Namsos, Høylandet, Grong, Flatanger, Osen, Lierne, Røyrvik, Namsskogan og Fosnes). Kommunene har etter ferdigstilt utredningsarbeid hatt faktagrunnlaget til behandling i kommunestyrene. Fosnes kommunestyre vedtok 26. mars 2015 å igangsette utredningsarbeidet. Ut fra de øvrige kommunens behandlinger ble det klart at det ikke foreligger noe felles grunnlag for å arbeide videre med dette alternativet i kommunereformen og alternativet er lagt bort. I tillegg til dette er hvilket løp som skal velges (vedtak høsten 2015 eller våren 2016) ikke lengre en aktuell problemstilling ut fra fremdriften i utredningsarbeidet og avklaringer fra kommunalog moderniseringsdepartementet

145 Vurdering Det er ulike trinn i de ulike prosessene som fører frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Dette gjelder når kommunen bør ha politisk behandling, involvere innbyggere og frivillige, og kommunikasjon både internt og eksternt. Hvordan prosessene vil arte seg, vil avhenge av kompleksitet i saken, geografi, hvordan kommunegrensene er i dag, om grensejusteringer og delinger er en del av prosessen og om kommunen har tidligere utredninger om sammenslutningsalternativer. For Fosnes kommune gjenstår nå to scenario; - bestå som egen kommune. - slå seg sammen med Namsos kommune, Namdalseid kommune og Overhalla kommune. Det må utarbeides en utredning for å komme fram til et beslutningsgrunnlag for å ta stilling til disse to alternativene. Begge alternativene må nå utredes og dette kan skje parallelt. Flere av våre nabokommuner arbeider med avklaring av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner. Kunnskapsinnhentingen er gjennomført for alternativ to (Namdalseid, Fosnes, Overhalla og Namsos). I tillegg er det også gjennomført kunnskapsinnhenting for en utvidelse av dette området, som omhandler 6 kommuner, Flatanger, Osen, Namsos, Fosnes, Overhalla og Namdalseid. For Fosnes kommune vil det være en fordel å utarbeide beslutningsgrunnlag sammen med deltakerkommunene, slik det også er blitt foreslått tidligere. Det er heller ikke hensiktsmessige å foreta en utredning på egen hånd, hvis alternativet ikke har oppslutning hos alle kommunene som skal delta. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag anbefaler at dialog og utredningsfasen avsluttes i 2015 og at vedtak om igangsetting av arbeidet med intensjonsavtaler bør gjøres i desember Milepælene i Fosnes kommune sin gjeldene fremdriftsplan beskriver en tidsramme for aktivitetene. Denne tidsrammen er helt avhengig av samkjøring med våre nabokommuner, slik at dette vil ikke kunne stadfestes før man kjenner til hvilke alternativer disse kommunene ønsker å utrede. Det er kommet signaler om at dette vil skje i løpet av sommeren Detaljplanlegging av prosessene kan ikke fastsettes før deltakerkommunene har fattet sine respektive vedtak. Fosnes kommunestyre må også ta stilling til om det ønskes å utrede alternativ to med eller uten - kommunene Flatanger og Osen. Det er en tydelig forskjell på disse to alternativene. Osen kommune og Flatanger kommune er i liten grad del av vår hverdagsregion. Det må vurderes hvordan geografi og avstander spiller inn i det å avgrense sammenslåtte kommuners utstrekning, slik at blant annet styringsspenn og lokaldemokratiaspektet i en eventuell sammenslått kommune blir hensiktsmessig. Flatanger kommune kjøper tjenester hos Midtre Namdal samkommune, men har ikke ønsket å slutte seg til samarbeidsordningen. Rådmannen mener at det ut fra disse forhold ikke vil være hensiktsmessig å foreslå å utrede sammenslåing av alle 6 kommuner på dette stadium. Hvis Osen kommune og/eller Flatanger kommune på et senere tidspunkt kommer tilbake med ønske om deltakelse, må dette vurderes på nytt

146 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Kontrollutvalgets behandling av årsrapport Skatteoppkreverfunksjonen 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 56/ Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport 2014 Fosnes kommune til orientering. 2. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune til orientering

147 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune S Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune X Særutskrift Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune U Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Fosnes kommune I Saksprotokoll fra kontrollutvalgets behandling av Skatteoppkreverens årsrapport 2014 S Kontrollutvalgets behandling av årsrapport Skatteoppkreverfunksjonen 2014 Skatteetaten Skatteetaten KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Saksprotokoll fra kontrollutvalgets behandling av Skatteoppkreverfunksjonen 2014 Saksopplysninger Det vises til vedlagte dokumenter

148 -148-

149 -149-

150 -150-

151 PS57/15Referatsaker RS45/15Prosjektflerbrukshall RS46/15OrienteringfraMNsamkommune RS47/15Kommunereformen RS48/15Spørsmålogsvarimøtet -151-

152 Jøa skole, Repr. fra elevråd: Mone Høkolm Skjærvik Repr. fra elevråd: Frida Ullsund Repr. fra undervisningspers.: Brynjar Gevik Repr. fra undervisningspers.: Gunvor H. Flasnes Repr. fra FAU: Margreet S. Bjøru Repr. fra FAU: Tor Nordbakk Repr. fra andre ansatte: Åge Røsdal Repr. fra kommunen: Sissel Gjeset Haugan Repr. fra kommunen: Inge Haarstad MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET FOR JØA SKOLE. 19.mai 2015 kl på Smørklavin Sakliste: Info. Referat fra storforeldremøte nettvett. Leder i FAU informerer om møter om nettvett og rus. Skolen bør ha et flerårshjul for temaer. Regler for fritak, deltakelse og vurdering i kroppsøvingsfaget. Info om elevundersøkelsen og tilstandsrapport (Rektor) SU 6/14-15 SU 7/14-15 SU 8/14-15 Sikring av målene på fotballbanen. Pr. i dag skal de minste målene legges ned av inspiserende lærere ved sterk vind i skoletiden, men skolen må ta kontakt og få en dialog med idrettslaget om sikring ut over det. Hvordan etablere gode og effektive kommunikasjonskanaler i skolesamfunnet? Bruk av ulike kommunikasjonskanaler mellom skole og hjem, og mellom foreldre og foresatte, slik at informasjon kommer fram raskt og effektivt. Skolens hjemmesider bør brukes mer aktivt til referater. Det bør være med i informasjonsskrivet ved skolestart hvilken måte foreldrene ønsker å få informasjon på: E-post, SMS, Facebook, nettside. Regler for parkering ved bussholdeplassen Klargjøring for hvordan biler skal parkere når elever skal kjøres til - og hentes på skolen ved skolestart /skoleslutt, samt fokus på hvordan elevene skal forholde seg til trafikken etter skoleslutt. SU henstiller til foreldre om å bruke parkeringsplassene ved samfunnshuset. Minner om at det er bussoppstillingsplass mellom flaggstanga og skolen, ikke rundkjøring. Skolen ønsker på grunn av trafikksikkerheten at elvene venter med å gå til bussene har kjørt og ønsker at foreldrene informeres om dette

153 SU 8/14-15 Mobilfrie skoletimer mobilfrie friminutt Info om hvordan mobilfrie skoletimer fungerer. Innspill og diskusjon om mobilfri skole i sin helhet. Elevene sier at «mobilfjøset» ikke brukes aktivt nok av lærerne. Elever er også på facebook i timene når de bruker datamaskin. Lærere og elever må bli flinkere til å følge opp reglene. En sak for MOT/elevrådet er å få for eksempel et friminutt i uka med felles aktivitet for elevene i ungdomsskolen, for å dra med alle og få elever til å legge bort mobiltelefonen på en positiv måte. SU 9/14-15 Skolens årstimetall 2015/16 Høringsuttalelse fra SU Årstimetall ved Jøa skole Samarbeidsutvalget ved Jøa skole observerer at rammetimetallet for har blitt redusert med 12 uketimer sett i forhold til årets rammetimetall. Elevtallet ser ut til å være relativt stabilt. SU ser også at man har «skånet» 1. trinn og 10. trinn slik at disse i stor grad - får undervisning i udelt gruppe. For 1. trinn er dette viktig for å etablere gode arbeidsrutiner i klasserommet. For 10. trinn er det også viktig å beholde ro og forutsigbarhet, slik at elevene får konsentrere seg om det faglige. Skolen har fortsatt utfordringer omkring enkeltelever, noe som krever store medmenneskelige ressurser. Det brukes mye energi og tid på å skape godt læringsmiljø ro og struktur. Det brukes også mer og mer tid på å lære elevene sosial kompetanse etablere og vedlikeholde relasjoner til medelever og voksne. Jøa skole har vedtatt en Sosial Læreplan som skolen må forholde seg til, og planen har følgende konkretiserte delmål: Utvikle empati, sosial sensitivitet, og å kunne se en situasjon ut fra andres perspektiv Utvikle samarbeidsferdigheter, relasjonsferdigheter, sosiale kommunikasjonsferdigheter, problemløsingsferdigheter, selvkontroll og selvhevdelse Gi kunnskap slik at eleven forstår koden/normer for hvordan en skal oppføre seg i ulike sosiale settinger det være seg overfor jevnaldrende og overfor voksne. Med dette utgangspunktet ser SU det som essensielt at det rammetimetallet som nå foreligger i utkastet til årstimetall blir stående uforandret. Med vennlig hilsen Brynjar Gevik leder Inge Haarstad rektor og sekretær -153-

154 -154-

155 -155-

156 -156-

157 -157-

158 -158-

159 -159-

160 -160-

161 -161-

162 -162-

163 -163-

164 -164-

165 -165-

166 -166-

167 -167-

168 -168-

169 -169-

170 -170-

171 -171-

172 -172- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/590213_fix.htm Side 1 av Fra: Stine Bjørntvedt (stine.bjorntvedt@museetmidt.no) Sendt: :01:37 Til: 'Jorunn Lilleslett'; Johan Ludvik Lund; Kari Nielsen Thorsen; 'Odd Bakken'; 'Camilla Maria Vågan'; 'Anki Høgsnes' Kopi: 'Anna Ehrhardt' Emne: Nyhetsbrev fra Distriktskonservatorene Vedlegg: image003.jpg Hei! Da var juni her, og for de fleste betyr det iherdig innsats før alle tar sommerferie. Vi begynte måneden med en flott skoledag på Grong Bygdemuseum sammen med 4.klassingene i kommunen. De fikk blant annet lage museum, steke skjeiblakake og prøve seg på spinning av ull. Anna har planlagt og organisert et naboseminar for ansatte på museum om blant annet pensjon. Sammen med en del andre kolleger fra hele Trøndelag hadde vi en trivelig og informativ dag på Værnes. Før Anna tok ferie hadde vi et planleggingsmøte der vi blant annet snakket om egenevaluering. Grong kommune har gjennomført en intern evaluering av deltakelsen i Museet Midt. Som oppfølging skal vi gjennomføre en evaluering for å vurdere gjennomført drift og resultat til medlemskommunene. Vi skal komme tilbake til dere med mer informasjon underveis, og dette blir nok et tema under årets Høstmøte. Lierne fikk dessverre avslag på søknaden fra Kulturminnefondet, så nå gjelder det å få gjennomført kursene uten de midlene. Dette er noe Anna kommer til å se nærmere på når hun er tilbake. Stine deltok på et møte angående aktuelle InterReg-prosjekt i Namdalen. Her er selvfølgelig Lierne og takprosjektene en ypperlig kandidat, men siden InterReg-perioden starter nå i sommer tar det nok litt tid før vi får noe konkret på plass. Stine har begynt å jobbe med prosjektbeskrivelse for Båtbyggerverkstedet etter Alfred Urstad i Grong. Dette blir runde nummer to (første runde var i 2011/2012), og vi satser på at vi får det til denne gangen. Anna er fortsatt på ferie, men hun er tilbake på jobb fra og med neste uke. Stine går på ferie om to uker, så når juli kommer er det meste av ferieavvikling unnagjort. Med vennlig hilsen Stine og Anna Distriktkonservatorer Museet Midt IKS liten logo bs2

173 Til PartnerskapetEiNa/HINTsinemedlemmer Namsos Partnerskapet Etterutdanningsnettverketi Namdalen og Høgskoleni Nord-Trøndelag Medlemmer: Namsoskommune Overhallakommune Grongkommune Røyrvikkommune Fosneskommune Nærøykommune Høylandetkommune Bindalkommune Namdalseidkommune Liernekommune Flatangerkommune Verrankommune Viknakommune Lekakommune Namsskogankommune Osenkommune HøgskoleniNord-Trøndelag HelseNord-TrøndelagHF MNRBarnevern IKSNamdalRehabilitering Høylandet BufetatMidt-Norge Spillumheimen barnevernsinstitusjon Partnerskapetshovedformålerå samordneogbedre etterutdanningstilbudetiregionen,slik atdetblirsamsvarmellombehovog tilbud Partnerskapetsadresse: EtterutdanningsnettverketiNamdalen, HøgskoleniNord-Trøndelag,avdelingfor helsefag FinnChristiansensvei1 7800Namsos Hjemmeside: REFERAT/MØTEBOKFRA PARTNERSKAPSMØTE201 5 Mandag2. mars2015 Stedfor møtet: HINT,avdelingfor helsefag,namsos Saklisteformøtet: 1. Åpning 2. Godkjenningavsaklisteoginnkalling 3. Valgavmøtelederogsekretær 4. Evalueringavvirksomhetsperioden Regnskap Planfornestevirksomhetsår 7. Fastsettingavkontingent 8. Budsjett Valgavstyre Kopi:Rådmenneneikommunene Direktørenved HelseNord-TrøndelagHF DekanenvedHINT,avdelingforhelsefag Kontaktpersoner: DagliglederAnneM. Sandberg, tlf E-post:anne.m.sandberg@hint.no Styreleder:ToreBrønstad E-post: tore.bronstad@namdalseid. kommune.no

174 Representasjon Partnerskapsmøte 2015 HINT Namdalseid kommune Aina Hildrum (nestleder EiNa) Tore Brønstad (styreleder EiNa) Helse Nord-Trøndelag HF Astrid Stamnes (vararepresentant, HNT ) Høylandet kommune Overhalla kommune Fosnes kommune Namdal Rehabilitering EiNa Liss Tone Engan (styrerepresentant) Bente Eidesmo Anne Johanne Lajord Claes Gøran Sellæg Anne M. Sandberg (daglig leder) -174-

175 Sak 1: Åpning Leder i styret Tore Brønstad ønsket velkommen til Partnerskapsmøte Sak 2: Godkjenning av sakliste og innkalling Brønstad åpnet opp for kommentarer. Partnerskapsmøte 2015 godkjente sakliste og innkalling uten merknader. Sak 3: Valg av møteleder og sekretær Det ble fremmet forslag om Tore Brønstad som møteleder og Anne M. Sandberg som sekretær. Forslaget enstemmig vedtatt. Sak 4: Evaluering av virksomhetsperioden Daglig leder gikk gjennom saksframlegget. Møteleder åpnet opp for spørsmål og kommentarer. Sak 4.4: Brønstad: Fortsatt utfordringer i forhold til eierne/medlemmenes eierfølelse til nettverket Sak 4.5: Stamnes: Det er opp til alle å melde inn saker til det nye samarbeidsorganet som erstatter de forrige organene. Det er viktig at frister for søknader sendes ut i god nok tid slik at kommuner/helseforetak kan søke ut midler. Utfordrer representanter i samarbeidsorganet, fra Namdalen, om å etterlyse utlysning av midler. Sak 4.6: Sandberg: Det vil bli lyst ut prosjektmidler i løpet av våren Hildrum: Kan disse midlene brukes som egenandel i prosjekter? Sandberg: Vil være behov for å gå gjennom søknadskriteriene, før utlysning. Styrets fremmer følgende forslag til vedtak: Partnerskapsmøte 2015 tar evaluering av virksomhetsperioden til etterretning Forslaget enstemmig vedtatt Sak 5: Regnskap 2014 Møteleder gikk gjennom regnskap, og åpnet opp for spørsmål/kommentarer. Brønstad: EiNa går godt. Nettverket arrangerer kostnadseffektive kurs. Oversiktlig regnskap. Styrets fremmer følgende forslag til vedtak: Partnerskapsmøte 2015 vedtar det fremlagte regnskap som gyldig for Forslaget enstemmig vedtatt Sak 6: Plan for neste virksomhetsår. Møteleder viste til utsendte sakspapirer. Sellæg: EiNa har solid økonomi, men sliter med eierne/medlemmenes eierfølelse/kjennskap til nettverket. Foreslår at nettverket setter av kr til markedsføring, og hyrer inn profesjonelle for hjelp i markedsføringen

176 Styret fremmer følgende forslag til vedtak: Partnerskapsmøte 2015 vedtar styrets forslag til virksomhetsplan for 2015, med følgende tilleggsforslag; Kommende styre utfordres til å avsette ressurser til markedsføring. Styret gis myndighet til å inngå avtale med eksterne markedsførere. Forslaget vedtatt Sak 7 Fastsetting av kontingent Styret fremmer følgende forslag til vedtak: Partnerskapsmøte 2015 vedtar kontingent for 2015 slik det framgår i saksdokumentet. Forslaget enstemmig vedtatt Sak 8 Budsjett Møteleder viste til utsendt budsjett og åpnet opp for spørsmål og kommentarer. Styret fremmer følgende forslag til vedtak: Partnerskapsmøtet vedtar det fremlagte forslag til budsjett for 2015 med følgende tilleggsforslag; Det avsettes kr til markedsføring av EiNa i henhold til sak 6. Finansieres ved bruk av frie midler. Forslaget enstemmig vedtatt Sak 9 Valg av styre * Eva Fiskum (representant Midtre Namdal). Vararepresentant Bente Eidesmo * Aud Mai Sandberg (representant Helse Nord-Trøndelag HF). Vararepresentant Astrid Stamnes Styret konstituerer seg selv i neste styremøte, 13. april Møteleder takket for oppmøte til Partnerskapsmøte Leder i styret Tore Brønstad ble takket av med blomster, av nestleder Aina Hildrum Anne M. Sandberg Ref

177 -177-

178 -178-

179 -179-

180 -180-

181 Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/ Frank Sandnes Nord-Trøndelag forum for næringsutvikling. Referat fra Årsmøtet Årsmøtet ble holdt på Valberg slektsgård på Frosta. Det deltok 17 personer på årsmøtet som til sammen hadde 14 stemmer. 11 kommuner var representert i tillegg til NTFK, IN, FM. Selv om flere var ute med sykdom, var det skuffende lavt oppmøte. Sakliste 1. Åpning av årsmøtet og konstituering Oddbjørn Riseth ønsket velkommen Innkallingen ble godkjent Oddbjørn Riseth ble valgt til møteleder Frank Sandnes ble valgt til referent 2. Årsmelding se vedlegg 1 Årsmeldingen ble enstemmig vedtatt. 3. Regnskap se vedlegg 2 Regnskapet ble enstemmig vedtatt. 4. Valg - valgkomiteens innstilling: Styreleder: Liv Edel Berg, Frosta kommune - 1 år Styremedlem: Hallvard Sandnes, Snåsa kommune - 2 år Styremedlem: NTFK har oppnevnt Frank Sandnes Varamedlem: Dag Roar Opdal - 1 år Ny valgkomité: Øyvind Strøm, Flatanger kommune og Ingrunn Sivertsen, Innherred samkommune 5. Årshjulet 2015 gjennomgang - Studie januar. Eksamen mars - Årsmøtesamling mars på Frosta - Samling med innovasjonsmiljøene i NT med tema samarbeidsmodeller i kommunene: april/mai, (evt. ifm. studietur) - Studietur: september/oktober. Røros? Det kom positive tilbakemeldinger på studietur til Røros. En felles samling med innovasjonsmiljøene er ønskelig og kan kombineres med studieturen. Styret tar med seg dette i videre planlegging. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2560 Seilmakergata postmottak@ntfk.no 7735 STEINKJER 7735 STEINKJER Orgenhet: Org.nr.: Bankkonto: Internet: Regional Utviklingsavdeling

182 6. Budsjett 2014 styrets forslag: Utgifter Årsmøtesamling Kompetanseheving* Studietur/temadager Styrearbeid SUM Inntekter Nord-Trøndelag FK Kommunene IN FMLA Bruk av egenkapital LUK SUM *andre samling + anbud kr til TFoU Budsjettet for 2015 ble enstemmig vedtatt. 7. Eventuelt Det var ingen innmeldte saker. Påtroppende leder av forumet Liv Edel Berg, takket avtroppende leder Oddbjørn Riseth for innsatsen i forumet over mange år, og som leder det siste året. Møtet slutt. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2560 Seilmakergata postmottak@ntfk.no 7735 STEINKJER 7735 STEINKJER Orgenhet: Org.nr.: Bankkonto: Internet: Regional Utviklingsavdeling