Helse og omsorg Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering januar 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse og omsorg Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012"

Transkript

1 Helse og omsorg Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering januar 2012

2 Til deltakere på Arbeiderpartiets kandidatskolering 2013 Kompendie Helse og omsorg 1. Vårt hovedbudskap 2. Utdypende om Helse 3. Utdypende om Omsorg 4. Aktuelle saker 5. Våre viktigste resultater 6. Viktige skillesaker 7. Korte fakta helse og omsorg Dette kompendiet er utarbeidet som grunnlag for den politiske skoleringen på kandidatskoleringen på Sørmarka Januar, og omfatter ikke alle deler av helse- og omsorgsfeltet. Det er ment for kandidater og sentrale politikere. Det vil også bli utarbeidet egne skoleringshefter og argumentasjonshefter til bruk for resten av partiorganisasjonen. 1

3 Vårt hovedbudskap Arbeiderpartiet har store ambisjoner for helsevesenet, og vårt mål er at dersom du blir syk i Norge, skal du kunne være trygg på at et av verdens beste helsevesen står klar til å hjelpe deg. Norsk helse og omsorg er blant verdens beste. Allikevel er det her noen av de største utfordringene vil ligge i årene framover. For å dekke framtidas omsorgsbehov må vi rekruttere nok kvalifiserte ansatte som vil jobbe med helse, pleie og omsorg, og vi må tenke nytt rundt folkehelse, forebygging og tilrettelegging. Derfor er det fire store oppgaver som er de viktigste framover: Mobilisering for folkehelse og forebygging Fellesskapets ansvar for kvalitetsløft i sykehusene Nye løsninger og ny teknologi for å gi eldre trygghet og valgfrihet Rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft til helse, pleie og omsorg En mobilisering for folkehelse og forebygging Alle har ansvar for egen helse. Men fellesskapet har ansvar for alles helse. Norge er et land med små økonomiske forskjeller. Likevel finner vi tydelige sosiale forskjeller innen helse. God fordelingspolitikk er derfor god folkehelsepolitikk. Som en konsekvens av økt levealder og nye livstilsutfordringer vet vi at mange flere mennesker kommer til å leve med sykdom. For å sikre trygghet og frihet for den enkelte, mener Arbeiderpartiet at dette gjør det enda viktigere å prioritere grunnleggende og langsiktig folkehelsearbeid og helseforebygging. Vi står overfor en økning av ikke-smittsomme livsstilssykdommer som Verdens helseorganisasjon kaller en epidemi; hjertelidelser, diabetes, kreft, lungesykdommer og psykiske lidelser. 80 prosent av alle dødsfall i Norge skyldes nå disse ikke-smittsomme sykdommene, og det er klare sosiale forskjeller. Skal vi lykkes med å forebygge og slå tilbake denne epidemien av livsstilssykdommer, trengs en mobilisering for folkehelse. Folkehelse handler om å sørge for at barn og unge får en god start i livet. Det er det viktigste av alt. For en god barndom varer livet ut. Det avgjørende arbeidet for folkehelse foregår ikke i helsetjenesten. Det foregår i lokalsamfunnene der vi lever livene våre. Det er der vi legger grunnlaget for helse og uhelse. Derfor må vi tenke bredt når vi skal satse på folkehelse. Mange sektorer og mange aktører må jobbe sammen. Viktig arbeid gjøres av frivillige organisasjoner, idretten, skole og barnehage, folkehelserådgivere, skolehelsetjenesten, helsestasjoner og frisklivssentraler. Folkehelse handler også om å skape et rettferdig arbeidsmarked og gode arbeidsforhold for alle. Det handler om samfunnets evne til rettferdig fordeling. Og det handler ikke minst om å utvikle trygge lokalsamfunn med gode møteplasser hvor alle kan føle tilhørighet 2

4 Fellesskapets ansvar for kvalitetsløft i sykehusene AP vil at når du trenger sykehus, så skal et av verdens beste helsevesen stå klar til å hjelpe. Vi vil sikre best mulig sykehustilbud for alle uavhengig av bakgrunn eller bosted. Sykehusene får høyest kvalitet når vi løser oppgavene i fellesskap. Sterke fagmiljøer og godt samarbeid er avgjørende for å ta i bruk ny medisinsk teknologi og behandlingsmuligheter. Avanserte behandlinger skal gjennomføres på færre sykehus. Mindre kompliserte behandlinger skal gis nær der du bor. Ventetidene i sykehus skal reduseres, og når du blir alvorlig syk skal du ha trygghet og kunnskap om når behandlingen kommer i gang. Åpenhet om resultater i sykehusene er viktig for å heve kvaliteten ytterligere, og å redusere antall feil og pasientskader. Vi må ha en nytenkning innenfor IKT, og vårt hovedmål er én innbygger - én journal. Nye løsninger og ny teknologi for å gi eldre trygghet og valgfrihet Folk lever lenge i Norge. Det er veldig flott. Det er ett av de beste tegnene på at den norske velferdsmodellen, virker. Vi har allerede gjort mye for å styrke omsorgstjenesten. Men vi står fortsatt overfor store utfordringer både knyttet til økningen i behovet for omsorg og mangelen på omsorgsytere. Derfor skal vi lage en ny politikk for en innovativ og framtidsrettet omsorgstjeneste, som skal munne ut i en Stortingsmelding allerede yil våren. Kompetanse vil fortsatt stå i høysetet. Vi vil se på nye måte å organisere tjenesten på, utvikling og bruk av velferdsteknologi, mobilisere den ressursen eldre er, se på samarbeide med ideell sektor, pårørende og belyse nye boformer og nye arbeidsmetoder. Målet må alltid være gi den enkelte mulighet til å mestre egen hverdag og oppleve livskvalitet og trygghet, samt gode helse og omsorgstjenester når man trenger det. De som er pleie- og omsorgstrengende har krav på et tilbud bygget på god kunnskap og kompetanse hos de ansatte og mulighet til å leve et innholdsrikt liv selv om de trenger hjelp i hverdagen. Da er det viktig med fortsatt styrket kommuneøkonomi og at omsorgstilbudet er tilpasset den enkeltes behov. De som ønsker det bør så langt det er mulig kunne leve trygt, også de som har behov for hjelp til å klare seg i hverdagen. Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil kunne bidra til at flere får hjelp, men også at hjelpen blir bedre. Alle som trenger en institusjonsplass eller en bolig med heldøgns omsorg skal ha det. Derfor vil vi fortsette utbyggingen av plasser og nå målet om å gi støtte til plasser med heldøgns omsorg innen Kommunene må ha nok institusjonsplasser til de som trenger det, også slik at beboere med langtidsplass på institusjon får enerom dersom de ønsker det. Begrepet eldreomsorg gir ofte inntrykk av at alle eldre har et omsorgsbehov. Alle med omsorgsbehov i alle aldre skal få det. Men mangfold preger de eldre, kanskje mer enn yngre, mangfold i behov, ønsker og drømmer. De fleste vil bo hjemme, være aktive, bidra. De nye eldres ressurser og behov dekkes ikke av dagens bruk og forståelse av begrepet eldreomsorg. Mange av de unge eldre vil være aktive og klare seg selv. Mange av de nye eldre vil bruke sine ressurser til glede for andre eldre. Mange av de nye eldre vil kunne bo lenger og være tryggere i egen bolig gjennom ny teknologi, og deres hjem bør tilpasses deres behov og ressurser. 3

5 Det vi i dag kaller sykehjem vil i større grad bære preg av å være et hjem, men med medisinske behov dekket. begrepet eldreomsorg ikke er kanskje ikke lenger dekkende, men vi bør snakke om omsorg for den enkelte uavhengig av alder, tilpasset den enkeltes behov og ressurser 4

6 Utdypende om helse Etterlatt inntrykk: Vi: - har de beste løsningene for pasientene - sikrer et trygt og likeverdig helsevesen for alle, uavhengig av bosted, inntekt og bakgrunn - styrer trygt og tør å ta tøffe og nødvendige grep for å forsterke og fornye helsetjenesten som gir gode resultater i dag og i framtida vi er i verdenstoppen på overlevelse av alvorlige sykdommer Høyre: - snakker om nye løsninger, men har dårlige, gammeldagse løsninger som fører til mer byråkratisering - konsekvensen av Høyres politikk er privatisering til beste for kommersielle aktører, ikke pasientene Valget neste år er et viktig retningsvalg Våre velgere ønsker gode, likeverdige helsetjenester, ikke privatisering og økte forskjeller Hovedpunkter - resultater Gode, likeverdige helsetjenester til alle I Norge skal alle ha gode helsetjenester når vi trenger det. Dette er en bærebjelke i den norske velferdsmodellen og som det vil kreve mye av oss som samfunn å bevare og forbedre. Derfor vil vi velge gode helsetjenester til alle, framfor skattekutt til de få. I Norge lever vi lengre, flere får behandling, flere sykdommer helbredes og flere overlever. Vi prioriterer sykehusene, og nå ser vi resultater. Ventetider og antall fristbrudd er på vei ned. I dag er det 1,4 millioner flere behandlinger og utredninger enn i I 2013 ytterligere behandlinger og utredninger. Bare fra 2010 og til 2011 fikk flere pasienter hjelp ved norsk sykehus. Vi behandler flere og vi behandler bedre. Vi ser gode resultater med samhandlingsreformen. Langt flere av dem som er ferdigbehandlet på sykehus, kommer nå raskere tilbake til kommunen og får den oppfølgingen de trenger der. I dag har alle fastlege og alle har muligheter til å bytte. Vi kan i dag velge sykehus for en planlagt behandling (fritt sykehusvalg). Langt flere overlever kreft eller lever lengre med kreft enn tidligere. Vi har gått fra å være middels til best i behandlingen av en rekke kreftsykdommer. For livmorhalskreft er vi blant de beste i verden, for brystkreft er vi blant de beste i Europa og for tarmkreft er vi best i Skandinavia. Pasienten og det faglige tilbudet er satt i sentrum. Sterkere kompetansemiljøer har gitt et kvalitativt bedre tilbud. Dette betyr mye for tusenvis av mennesker og deres pårørende over hele landet. 5

7 Alle skal ha trygge, aktive og gode liv. Derfor må vi tenke helse i alt vi gjør. Folkehelsa utvikles i skolen, i arbeidslivet, på fritida, i barnehagen og hjemme. Å bidra til at folk holder seg friske lenger, er bra for folk og bra for samfunnet. Å satse på forebygging er å satse på framtida. Det krever innsats i flere samfunnssektorer. Vi skal legge til rette for at folk kan gjøre sunne valg. De fleste sykehusene har nå orden i økonomien. I 2005 var økonomistyringen i helsevesenet mangelfull. Vi har ryddet opp i økonomien samtidig som ventetidene går nedover. I 2013 får sykehusene enda mer å rutte mer. Økte investeringer kombinert med en sunnere sykehusøkonomi gir muligheter til investeringer i nytt utstyr, nye medisiner og flere behandlinger. Vi jobber for god kvalitet i alle ledd, trygge tjenester, korte ventetider og lik tilgjengelighet til helsetjenester for alle. Vårt mål er å videreutvikle et sterkt og moderne helsevesen som har befolkningens tillit. Å ivareta sin egen helse er et personlig ansvar. Å ivareta befolkningens helse er et ansvar for fellesskapet. Vi tar helse Norge videre. Retorikk mot Høyresiden (Fra «Femmer i angrep og forsvar») Høyre tilslører forskjellen mellom høyre og venstresiden i helsepolitikken. Erna Solberg påstår at forskjellen mellom Høyre og de rødgrønne er små skritt i en litt annen retning. I så fall bruker hun syvmilsstøvler. Det er en vesentlig forskjell mellom valgfrihets-fundamentalisme og gode, likeverdige helsetjenester til alle. Privatisering er Høyres mirakelsvar på alle utfordringer. De pakker det inn i flotte ord som sosialt entreprenørskap og fritt behandlingsvalg. Men det er de samme gamle løsningene Angreps-femmern på Høyres helsepolitikk: 1) Høyre tapper det offentlige helsevesenet Høyre vil ta ressurser fra offentlig sektor til privat sektor. I sitt alternative budsjett foreslo Høyre kutt og øremerking fra de offentlige sykehusbudsjettene på 1195 millioner kroner i. De øker 330 MNOK for å kjøpe tilsvarende tjenester hos private. Det blir ikke flere behandlere av at de flyttes til privat sektor, og spesielt ikke når kuttene innen det offentlige er større enn økningen til private. Privat sektor bidrar heller ikke til at det rekrutteres mer personell. Når det offentlige helsevesen tappes, mister vi faglige ressurser. Å tappe det offentlige helsevesenet er å frata folk retten til gode helsetjenester. Høyre foreslår etterspørselsdrevet finansiering av helsetjenester som en alternativ modell for å oppnå «fritt behandlingsvalg» i den offentlig finansierte helsetjenesten. Modellen innebærer at alle private aktører som ønsker å tilby helsetjenester og som oppfyller bestemte kvalitetskrav kan tilby helsetjenester betalt av det offentlige. Den enkelte pasient kan med en slik ordning velge leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, enten privat eller offentlig. I etterkant skjer det et direkte oppgjør mellom tilbyder og det offentlige etter en fast pris. Ordningen legger i større grad enn dagens modell opp til at private leverer tjenestene istedenfor at de offentlige sykehusene leverer tjenestene selv. Høyre tror en helsekrone er mer verdt i det private. I Høyres verden blir det mer helse for pengene når tjenestene er private. At menneskelige og økonomiske ressurser multipliseres og effektiviseres når de flyttes bort fra offentlige løsninger gir ingen mening. En lege blir ikke til to, og en sykepleier får ikke flere hender ved overgang til det private helsevesen. Det er de samme pasientene med de samme diagnosene som skal behandles for de samme pengene. 6

8 Men blir det mer helse for pengene? Det kan ikke dokumenteres at privatisering i seg selv skaper effektivitet i sektorer som preges av at det er en som betaler for alt, nemlig staten. I USA klager de over de høye kostnadene knyttet til helse, og her er helsevesenet privatisert.vår rødgrønne regjering kjøper spesialisthelsetjenester for 11 mrd. kroner av private, ideelle eller frivillige virksomheter. Det er fritt sykehusvalg for alle pasienter innenfor avtalene til helseregionene. Private avtalespesialister utfører over 2 millioner somatiske konsultasjoner. Om lag 95 prosent av fastlegene er privatpraktiserende. Det avgjørende er at det offentlige har ansvaret for prioriteringene og at det offentlige kan styre fellesskapets ressurser. Forskjellen mellom Høyre og FrP på den ene siden, og regjeringen på den andre siden er om de private skal styres og underlegges de samme prioriteringene som de offentlige sykehusene. Høyres forslag bryter med grunnverdiene i den norske helsetjenestemodellen. Mens de offentlige sykehusene må prioritere hardt hver eneste dag, vil forslaget til Høyre bety nærmeste et frislipp av kommersielle aktører som skal kunne sende regningen til det offentlige. Vi vil se et voksende helsebyråkrati som skal godkjenne, kontrollere, og betale ut offentlige penger etter stykkpris. Ansvaret for å prioritere flyttes vekk fra demokratiske organer og fagmiljøer, og over til såkalt ledig kapasitet i markedet. Forslaget vil også gjøre det langt vanskeligere å styre ressursene etter politiske prioriteringer. Høyres forslag om etterspørselsdrevet finansiering vil øke kostnadene dramatisk, men Høyre har ikke lagt inn ekstra midler i sine alternative budsjetter. Hvordan skal en slik ordning finansieres? Skal den finansieres innenfor en fastsatt ramme i ordinære budsjetter for spesialisthelsetjenesten, og konkurrere om penger til prioriterte pasientgrupper innen psykiatri eller kreftbehandling? Eller skal ordningen finansieres særskilt på toppen av alminnelige budsjetter slik som for Medicare i USA? Høyre ofrer arbeidsvilkår for profitt. Ammerudlunden sykehjem var Høyres utstillingsvindu på eldreomsorg. Her jobbet de ansatte opp mot 84 timer i uka, uten overtidsbetalt. Flere av de ansatte overnattet i sykehjemmets kjeller. Nå er utstillings-vinduet knust. Men Høyre vil fortsatt ha profittsykehjem og en oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene. Adeccosaken understreker hvor viktig det er med et sterkt regelverk, sterke fagforeninger og en kraftfull innsats mot sosial dumping. Kjært barn har mange navn. Det har også Høyres privatiseringsiver. Høyre snakker ikke lenger om konkurranse og stykkprisfinansiering. Valgfrihet er blitt Høyres sesam, et magisk ord som tilslører komplekse sammenhenger og irreversible endringer. For Høyre er valgfrihet synonymt med gode tjenester. Denne valgfrihets-fundamentalismen vil til slutt gjøre at de fleste av oss vil ha få, om noen, gode tjenester å velge mellom. Høyre siste privatiseringstilskudd kaller de fritt behandlingsvalg. Vi kaller det de samme gamle løsningene. Resultatet er det samme; fritt frem for profittjegere i helsevesenet og et dårligere helsetilbud til de aller fleste av oss. Høyres alternative budsjett- helse Høyre ønsker å bruke av sykehusenes rammer til å kjøpe mer private tjenester. Med dette tapper de sykehusene for viktige ressurser for å kjøpe helsetjenester av private aktører. I tillegg øremerker de betydelige summer innenfor ramma til helseforetakene, slik at ansatte og ledelse for mindre handlingsrom for sine viktige prioriteringer. Høyre sier med dette at helseforetakene, tillitsvalgte og de ansatte ikke gjør en god nok jobb, men at private skal gjøre jobben i stedet. 7

9 Arbeiderpartiet vil utjevne sosiale helseforskjeller. Da må vi ha et sterkt offentlig helsevesen for å sikre likeverdige tjenester og utdanning av nye helsearbeidere. Det blir ikke flere leger, pleiere, dagaktiviteter eller penger av å bruke private aktører. Det offentlige vil tappes for ressurser ved for stor bruk av private aktører. Helsevesenet behandler i dag langt flere pasienter enn tidligere i alle ledd av helsetjenesten. Ny teknologi, ny kunnskap og nye medisiner gjør at vi i dag kan gi nye grupper pasienter livsviktig behandling av god kvalitet. Regjeringen øker pasientbehandling for å redusere ventetidene ytterligere ved å øke driftsmidlene til sykehusene med nesten 2 mrd kroner i Det er positivt at Høyre vil bidra til økt satsing på IKT i helsetjenestene. Høyre mener imidlertid at et lån til helseforetakene løser utfordringen og mulighetene for IKT i helsetjenestene. Det gjør det ikke. Høyre underfinansierer satsningen og legger inn 20 mill for å dekke renteutgifter på lån. I følge deres egen retorikk skulle de ha budsjettert med 2,2 mrd mer på 2013 budsjettet for å få til det de sier de skal gjøre. Arbeiderpartiet mener at gode IKT systemer og elektronisk samhandling skal bidra til mer effektiv samhandling, bedre ressursutnyttelsen, kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden og ikke minst øke pasientsikkerheten. Det investeres som aldri før i IKT i de regionale helseforetakene. Høsten 2012 la regjeringen fram Stortingsmelding om IKT i helsesektoren «Én innbygger én journal». En viktig og riktig visjon for samfunnet, helsetjenesten, men mest for pasientene. Arbeidet med et nytt IKT-system i denne sektoren handler om mye mer enn penger, må gjøres grundig og profesjonelt og kvalitetssikres av helse- og omsorgsdepartementet og Stortinget. Det handler om lovverk og tekniske utfordringer. Vi må satse nok og bruke investeringene riktig. Høyre skal starte et kompetanseløft for ansatte i omsorgstjenestene. Regjeringen har allerede innført kompetanseløftet Fordi eldreomsorgen, omsorgen for alle som trenger hjelp er så viktig, prioriterer vi velferd foran skattelette. Det vil vi fortsette å gjøre for å sikre en verdig tjeneste. Om lag flere årsverk i den kommunale omsorgstjenesten siden 2005 illustrerer en betydelig kommunal og statlig satsing. Regjeringen kommer med stortingsmelding om innovasjon og nye løsninger på omsorgsfeltet. Et av mange tiltak for bedre folkehelsa er å stimulere til sunt kosthold gjennom skolefruktordningen. Høyre går motsatt vei. Regjeringen kommer med Stortingsmelding om Folkehelse 8

10 Utdypende om omsorg Etterlatt inntrykk: Vi: - har en god eldrepolitikk og de beste løsningene for pasientene/ brukerne - sikrer en trygg, likeverdig og fleksibel omsorgstjeneste for alle, uavhengig av bosted, inntekt og bakgrunn - styrer trygt og tør å ta nødvendige grep for å forsterke og fornye omsorgstjenesten som gir gode resultater i dag og i framtida - setter kommunene i stand til å yte gode tjenester -lanserer gode og nye løsninger for fremtidens boliger så vel som for helse og omsorgstjenester til eldre Høyre: - snakker om nye løsninger, men har dårlige, gammeldagse løsninger som fører til mer byråkratisering - konsekvensen av Høyres politikk er økt privatisering til beste for kommersielle aktører, ikke pasientene Valget neste år er et viktig retningsvalg Velgerne våre ønsker seg trygghet, kvalifiserte ansatte og gode tjenester, ikke privatisering og større forskjeller Budskap Vi har en god eldreomsorg i Norge men den kan og skal bli enda bedre OECD kåret i 2011 Norge som et av verdens beste omsorgsland. Aldri har noen regjering satset så mye på kommuneøkonomi, kompetanse, antall ansatte og heldøgns omsorgsplasser for eldre. Aldri har lovverket vært bedre og mer presist. Likevel er vi ikke fornøyde. Mye kan bli bedre. 9

11 En omsorgstjeneste tilpassa den enkeltes behov og ressurser, tilhører dagen i dag og i enda større grad framtidens omsorgsbilde. Tjenester og tilbud må være mangfoldig. Da er det klokt å ha to tanker i hodet samtidig: en god eldreomsorg og en aktiv, trygg alderdom! Vi blir flere eldre og vi lever lengre. Det er velferdssamfunnets bonus, og det gir oss mer mangfold. Noen vil greie seg uten behov for hjelp, noen vil trenge hjelp og tilrettelegging til å bo hjemme. Andre vil trenge omsorg. Politikken skal favne alle, og alle skal kunne leve trygge, verdige og gode liv. Fortsatt er det eldre som ikke får den hjelpen de har krav på. Fortsatt er det eksempler på at verdighetsgarantien ikke innfris. Og fortsatt er det eldre som ikke får sykehjemsplass raskt nok. Eldreomsorgen må forbedres hele tiden. Da må vi ta vare på det som fungerer, forbedre og samtidig finne nye løsninger. Slik har vi et bra utgangspunkt for å stille spørsmålet: hvordan gi en bedre eldreomsorg til de som trenger det i dag og i framtida? Hvordan gi aktive eldre en trygg og god alderdom? Det må være behovet for omsorg, og ikke en rettighet, som avgjør hva slags tjeneste en skal få. Eldre er ingen homogen gruppe. Vi ser 90-åringer som drar på lange reiser og klarer seg sjøl, og vi ser åringer som trenger full pleie. Spekteret er bredt, og det samme må tilnærmingen være. I den nye gruppa eldre, er det mange som vil være friske. Mange vil være svært syke. Behovet vil variere. Vi antar at felles for dem er at de ønsker en trygg og aktiv alderdom, der hjelpen finnes når behovet oppstår. Behovet for sykehjemsplass avgjøres både av pasientens behov, men også av hvilke tilbud kommunen har bygd ut. Et ensidig fokus på sykehjem i en kommune vil gi gode tall på sykehjemstatistikken, men vil ikke nødvendigvis si noe om kommunen har en god eldreomsorg. Fremtidens utfordringer og muligheter vil være annerledes enn dagens. Vi må tenke nytt og vi må gjøre det nå. Det er nå vi planlegger morgendagens boliger, utdanninger og satsinger på velferdsteknologi. Gjennom tilrettelegging av bolig, mer bruk av velferdsteknologi kan folk bo hjemme lenger og være aktive i egne liv. De fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Da kan det tilpasses. Tilbud om egnede tjenester skal gis når behovet er der. Det er nå kommunene gjør valg i sin planlegging som får betydning om år. Det er nå vi kan lage samarbeidsmodeller med ideelle og frivillige, mange av dem friske eldre. Det er nå vi kan tenke nytt med handlefrihet, ikke av tvang. Stortingsmelding om nye og fremtidsrettede omsorgtjenester hvor vi tar i bruk nye løsninger, ny teknologi og nye metoder, kommer våren Budskap - resultater Men mange trenger hjelp. De som har behov for støtte og omsorg, skal få det. Derfor ruster vi opp og bygger ut antall heldøgns bo og omsorgsplasser. Bedre tjenester krever flere ansatte med omsorgsutdannelse. Derfor utdanner og ansetter vi flere innen omsorgstjenestene. Om lag personer har fullført grunnutdanning og etter- og videreutdanning de siste årene. Og vi bygger ut en faglig sterk legetjeneste både på sykehjem og i omsorgsboliger. Vårt mål er å gi støtte til heldøgns omsorgsplasser og ansette flere i pleie og omsorg. Men flere ansatte og flere sykehjemsplasser krever midler til drift. Derfor har vi styrket kommunene med over 60 milliarder kroner. Alle har ulike behov. Eldre ønsker å bo hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. Da må vi ha gode og trygge hjemmetjenester. Og vi må ta i bruk ny teknologi som kan gi økt sikkerhet og større frihet for den enkelte. 10

12 Siden familien ofte gjør den viktigste omsorgsjobben, har vi innført rett til inntil 10 dager permisjon per år for å yte omsorg for nære pårørende, for funksjonshemmede eller kronisk syke barn. Retten til permisjon og pleiepenger ved pleie av nære pårørende i terminalfasen er utvidet fra 20 til 60 dager. Vi styrker også innsatsen for demente og deres pårørende. Demensplan 2015 skal sørge for at alle nye sykehjemsplasser er tilpasset mennesker med demens. I tillegg bygges dagtilbudet for demente ut og kompetansen på demenslidelser i pleie- og omsorgstjenesten øker. Eldreomsorgen i Norge er god, men mye kan gjøres enda bedre. Alle skal få et verdig omsorgstilbud. Derfor har vi blant annet innført en verdighetsgaranti som skal sikre at eldreomsorgen utformes slik at den bidrar til en trygg og meningsfull alderdom. Vårt mål er en eldreomsorg med høy kvalitet til alle som trenger det. Det skal vi klare. Derfor følger vi opp eldresatsingen ved å bedre kvaliteten med mer tilbud, bedre tilbud og flere ansatte med kompetanse. Bakgrunn privatisert omsorg Høyre tilslører forskjellen mellom høyre og venstresiden i helsepolitikken. Erna Solberg påstår at forskjellen mellom Høyre og de rødgrønne er små skritt i en litt annen retning. I så fall bruker hun syvmilsstøvler. Det er en vesentlig forskjell mellom valgfrihets-fundamentalisme og gode, likeverdige helsetjenester til alle. Privatisering er Høyres mirakelsvar på alle utfordringer. De pakker det inn i flotte ord som sosialt entreprenørskap og fritt behandlingsvalg. Men det er de samme gamle løsningene Privatisert omsorg verken bedre eller billigere! All erfaring, forskning og logiske resonnementer rundt privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenester viser at lønner det ikke lønner seg. Sverige: En av de største undersøkelsene på feltet er den svenske rapporten Konkurrensens konsekvenser som kom i 2011, med den anerkjente samfunnsøkonom og forsker Laura Hartman som redaktør. Rapporten feller en nådeløs dom over privatiseringen av svenske velferdstjenester. Det er ifølge undersøkelsen ikke mulig å måle noen kvalitetsgevinster av den mangeårige, systematiske privatiseringen som har foregått i vårt naboland. Det er også langt flere deltidsarbeidende i omsorgsyrkene i Sverige nå enn tidligere, og kostnadene i velferdssektoren er heller ikke blitt lavere. I den grad kostnader har gått ned, har besparelsen gått til private investorer og ikke tilbake til offentlig tjenesteproduksjon. Det var den næringslivstilknyttede forskningsstiftelsen Studieförbundet näringsliv og samhälle som ga ut rapporten, og konklusjonene fra forskergruppen var ikke i samsvar med det oppdragsgiverne hadde forventet. Ledelsen i Studieforbundet ga Hartman nærmest forbud mot å debattere innholdet i rapporten. Konflikten endte med at både Laura Hartman og en annen av stiftelsens fremste forskere forlot sine stillinger. Hartman er nå forsker ved Universitet i Uppsala. I Danmark: har forskere gjort liknende funn. En rapport i regi av "Anvendt Kommunal Forskning" fra 2011 framhever at arbeidsintensive sektorer egner seg spesielt dårlig til konkurranseutsetting og privatisering. Her er det ikke mulig å rasjonalisere uten at det går på bekostning av lønns,- arbeids-og pensjonsvilkår for de ansatte, er forskernes konklusjon. Erfaringene fra vårt eget land understøtter en slik påstand. Oslos borgerlige flertall har siden 2003 systematisk privatisert og konkurranseutsatt velferdsoppgaver i hovedstaden. 11

13 I likhet med utviklingen i andre land, domineres nå den konkurranseutsatte sykehjemsdriften i Oslo av store internasjonale konsern. Resultatet er økte kostnader, samtidig som antall sykehjemsplasser er kraftig redusert. I følge Norsk sykepleierforbund tjener ansatte i private kommersielle omsorgsbedrifter langt dårligere enn de som jobber i offentlige eller ideelle virksomheter. Særlig er forskjellene store når det gjelder pensjon. Ifølge Oslo byråds egne beregninger utgjør forskjellene i pensjonsytelser mellom kommersielle drivere og offentlige/ideelle aktører ca 35 millioner for et middels stort sykehjem i en anbudsperiode. I klartekst betyr det at lavtlønte kvinner i den privatiserte eldreomsorgen må gi avkall på anstendige pensjoner fordi millionene sluses inn som utbytte til internasjonale kapitaleiere. Høyresiden snakker om konkurranseutsetting og mener privatisering. - Høyresiden benekter at de vil privatisere. De vil bare bruke private tilbydere. Ordet «privatisering» har ikke noen god klang i allmennhetens ører. Når man konkurranseutsetter de mest sårbare omsorgsoppgavene og inviterer inn store kommersielle, internasjonale aktører, er det vanskelig å se at dette ikke er privatisering. - Gjennom en slik politikk bygger man ned offentlig kompetanse, man øker avstanden mellom folkevalgte politikere og de som utfører tjenestene i førstelinja, og man fragmenterer og privatiserer ansvaret for personsensitive opplysninger om pasienter og brukere. - I tillegg lar man utbytter i hundremillionersklassen gå til private investorer i internasjonale selskaper med konto i skatteparadiser som Jersey og Cayman Islands. Dette er fellesskapets penger som skulle gå til offentlig tjenesteproduksjon, og ikke i private lommer. Høyre ofrer arbeidsvilkår for profitt. Ammerudlunden sykehjem var Høyres utstillingsvindu på eldreomsorg. Her jobbet de ansatte opp mot 84 timer i uka, uten overtidsbetalt. Flere av de ansatte overnattet i sykehjemmets kjeller. Nå er utstillings-vinduet knust. Men Høyre vil fortsatt ha profittsykehjem og en oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene. Adeccosaken understreker hvor viktig det er med et sterkt regelverk, sterke fagforeninger og en kraftfull innsats mot sosial dumping. Kjært barn har mange navn. Det har også Høyres privatiseringsiver. Høyre snakker ikke lenger om konkurranse og stykkprisfinansiering. Valgfrihet er blitt Høyres sesam, et magisk ord som tilslører komplekse sammenhenger og irreversible endringer. For Høyre er valgfrihet synonymt med gode tjenester. Denne valgfrihets-fundamentalismen vil til slutt gjøre at de fleste av oss vil ha få, om noen, gode tjenester å velge mellom. Høyre siste privatiseringstilskudd kaller de fritt behandlingsvalg. Vi kaller det de samme gamle løsningene. Resultatet er det samme; fritt frem for profittjegere i helsevesenet og et dårligere helsetilbud til de aller fleste av oss. Høyres alternative budsjett omsorg Ikke noe nytt - Høyre løser utfordringene på helse med mer private løsninger Arbeiderpartiet vil utjevne sosiale helseforskjeller. Da må vi ha et sterkt offentlig helsevesen for å sikre likeverdige tjenester og utdanning av nye helsearbeidere. Det blir ikke flere leger, pleiere, dagaktiviteter eller penger av å bruke private aktører. Det offentlige vil tappes for ressurser ved for stor bruk av private aktører. Høyre skal starte et kompetanseløft for ansatte i omsorgstjenestene. Regjeringen har allerede innført kompetanseløftet Fordi eldreomsorgen, omsorgen for alle som trenger hjelp er så viktig, prioriterer vi velferd foran skattelette. Det vil vi fortsette å gjøre for å sikre en verdig tjeneste. Om lag flere årsverk i den kommunale omsorgstjenesten siden 2005 illustrerer en betydelig kommunal og statlig satsing. 12

14 7800 personer i 2011 er under utdanning eller opplæring med støtte fra Kompetanseløftet Kompetanseløftet representerer en satsing for å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Vi har styrket kommunene mer en noensinne. Dette setter dem i stand til å yte gode tjenester. 13

15 Aktuelle saker Prop. 1 S ( ): Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst., den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten noen sinne. Første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet for hele helse- og omsorgstjenesten: Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester ble lagt fram 7. desember. Dette er den første stortingsmeldingen om kvalitet og pasient-sikkerhet som dekker hele helse- og omsorgstjenesten. Pasienter og brukere skal stå i sentrum. Det er et tegn på god kvalitet. Økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Måling av kvalitet og åpenhet om resultatene skal stå sentralt i utviklingen av tjenestene framover. Systemene for å forebygge, avdekke og lære av uønskede hendelser og feil må bli bedre. Når det skjer en uønsket hendelse må pasienter og pårørende følges opp på en bedre måte. IKT i helse- og omsorgssektoren. Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal (lagt fram ): Regjeringen vil utnytte mulighetene som ligger i moderne teknologi for å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk. I meldingen varsles nye grep for bedre digitale tjenester til både innbyggere, pasienter, brukere og helsepersonell. Regjeringens hovedmål er én innbygger én journal. Forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 ble nylig sendt på høring. Målet er å styrke pasientens rettigheter, forenkle det administrative arbeidet for helsepersonellet, korte ned vurderingstiden og unngå fristbrudd. Meld. St. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, ble lagt fram i juni. Meldingen angir mål og tiltak for en helhetlig rusmiddelpolitikk; fra forebygging, tidlig innsats og hjelp til dem som har omfattende rusproblemer, til å ivareta pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Proposisjon om endringer i tobakkskadeloven (fremmet 14. desember 2012): Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til for tidlig død og sykdom som kan forebygges. Effektive tiltak for å redusere tobakksforbruket er derfor nødvendig. Proposisjonen innholder mange endringsforslag med det formål å hindre barn tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking. Viktigst er innføring av en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk, totalt røykeforbud på arbeidsplasser og lokaler hvor allmennheten har tilgang, påbud om røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter samt tobakksfri skoletid for elever t.o.m. videregående skole. (FLAK 1L sendt til spontan) Utvikling og endringer i helseforetaksloven: HOD har gjennomført to evalueringer knyttet til helseforetaksmodellen høsten 2012, en om styrenes roller og funksjon i de regionale helseforetakene og helseforetakene, og en kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk. Rapportene gir ikke grunnlag for noen umiddelbare endringer. Spekter har også sett på effekten av helseforetaksmodellen og mener at modellen i svært stor grad har levert det den skulle. Endringene i helseforetaksloven som ble vedtatt i Stortinget 4. desember. (Prop. 120 L ( ), Innst. 62 L ( )) synliggjør den nasjonale styringen og gir et mer helhetlig bilde av modellen. Loven legger bedre til rette for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i foretakene og gir organisatoriske valgmuligheter som bl.a. gjør det mulig for flere regionale helseforetak å eie helseforetak sammen. 14

16 Økonomi og investeringer i sykehus: Sykehusreformen skulle legge til rette for bedre ressursbruk ved at foretakene fikk ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng. Dette skulle sikre bedre ivaretakelse av verdiene som ligger i investert kapital, dvs bygg og utstyr. Dette ansvaret har de regionale helseforetakene tatt og vi kan nå høste fruktene. Vi har kontroll med økonomien i sykehusene. Sektoren har samlet hatt positive resultater tre år på rad og vil også få et positivt resultat i (Siste prognose tilsier 1,5 mrd. kroner i pluss). I HSØ er det kun de tre foretakene i hovedstadsområdet som ikke går i balanse. God styring og kontroll med ressursbruken skaper grunnlag for en god kvalitetsmessig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Positive resultater gir økonomisk ryggrad og frihetsgrader. Det skaper bl.a. mulighet for at medisinsk utstyr kan skiftes ut i et hurtigere tempo, forskningsinnsatsen og kompetansen blant de ansatte kan økes, noe som igjen vil bidra til bedre og flere helsetjenester. Investeringsaktivitet det siste tiåret har vært høyt. I perioden er det investert for mer enn 67 mrd. kroner. Det er fortsatt behov for modernisering og oppgraderinger ved norske sykehus. Mye er gjort men alt kan ikke gjennomføres samtidig. Alle de regionale helseforetakene har utarbeidet langsiktige investeringsplaner, som tilsier videre investeringsløft i sektoren. Gode rammevilkår og robust økonomi i tillegg til helseforetakenes låneadgang skaper et handlingsrom for dette. Samlede planer i helseforetakene tilser at årlig gjennomsnittsnivå på 6,5-7,5 mrd pr år. Kommuneøkonomi Det meste av helse- og omsorgstjenestene foregår i kommunene. Derfor er god kommuneøkonomi et av de viktigste bidragene til en god helse- og sosialpolitikk. Denne regjeringen har gitt over 60 milliarder mer til kommunene siden Cirka halvparten har vært frie inntekter. (OBS sjekk tallene) 15

17 Våre resultater TRE GODE RESULTATER: Flere får behandling og flere overlever. Sykehussektoren har i dag 1,5 millioner flere utredninger/behandlinger enn i I tillegg går ventetidene nedover og de fleste sykehusene har orden i økonomien! Dette er ingen selvfølge. Ventetidene i det norske helsevesenet gikk ned også under forrige regjering, men økonomien ved sykehusene sviktet. Vi har klart å rydde opp i økonomien samtidig som ventetidene går ned måned for måned sammenlignet med fjoråret. En sunnere sykehusøkonomi gir muligheter til investeringer i nytt utstyr, nye medisiner og flere behandlinger. I tillegg viser nye tall, etter at Norge som første land i verden har kartlagt omfanget av pasientskader ved sykehus i 2010 og 2011, at antall dødsfall går klart ned ved norske sykehus. Ny internasjonal forskning tyder på at norske sykehus er blant de tryggeste i Europa når det gjelder komplikasjoner under og etter operasjoner. Og vi skal bli enda bedre på pasientsikkerhet. Vi har gått fra å være middels til best i behandlingen av en rekke kreftsykdommer. På sykdommer som brystkreft, tykktarmskreft og livmorhalskreft er vi best i Norden. Det betyr mye for titusenvis av rammede og pårørende. Dette har vi klart fordi vi har satt pasienten og det faglige tilbudet til hver enkelt i sentrum. Omorganiseringen av kreftbehandlingen var omstridt, men har gitt sterkere kompetansemiljøer og et kvalitativt bedre tilbud. Alt dette kommer pasienten til gode. Vi har sørget for nye ansatte i kommunehelsetjenesten, og kommuneøkonomien er styrket med 60 milliarder siden En historisk satsing på kompetanse, tilskudd til dagplasser for demente og tilskudd til heldøgns omsorgsplasser har bidratt til bedre velferd i kommune. Vi vil jobbe for en innovative helse- og omsorgstjeneste der ny teknologi, nye løsninger, bedre inkludering av frivillige og pårørende skal stå i sentrum SAMHANDLINGSREFORMEN STATUS OG RESULTATER Samhandlingsreformen er kommet godt i gang og vi lykkes på flere områder. Virkemidlene fungerer etter intensjonene. Avtaler har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak. Kommunene tar i mot utskrivingsklare pasienter og har høy aktivitet for å etablere lokale tilbud, som korttids døgnplasser, rehabilitering og styrking av hjemmebaserte tjenester. Det er stor oppslutning om at det er nødvendig å satse mer på forebygging og styrke kompetansen i kommunene. Reformen er et langsiktig utviklingsarbeid, og regjeringen følger utviklingen nøye, slik at vi ev kan justere kursen. Samarbeidsavtaler er i fremforhandlet og inngått mellom kommuner og helseforetak, frist for siste del av avtalene var 1. juli. Det gjenstår kommunestyrebehandling i noen få kommuner. Uavhengig nasjonal tvisteløsningsnemnd er oppnevnt. Kommuneadvokaten i Oslo, Hanne Harlem er leder. To saker er meldt i høst, ingen behandlet. Foreløpige tall for utskrivningsklare pasienter tyder på at ordningen fungerer etter intensjonen. Kommunene betaler tilbake om lag halvparten av det tilførte beløpet på 560 mill. kroner (foreløpige tall). Samtidig vil kommunene ha kostnader ved å ta imot pasientene. 16

18 Kommunene har fått overført om lag fem milliarder kroner fra sykehusene til kommunal medfinansiering. Reformen gir kommunene insentiver til å sette i gang tiltak for å redusere kommunenes faktiske utgifter til medfinansiering, eller til å betale sin del av sykehusregningen. Prognoser for kommunenes finansieringsansvar for hele 2012 er 5,2 mrd. kroner. Det er om lag 0,2 mrd. kroner høyere enn overførte midler på 5,0 mrd. kroner. Regjeringen tar sikte på en gradvis innføring av økonomiske virkemidler innen rusbehandling og psykisk helsevern. Plikten for kommunene til å ha øyeblikkelig hjelp døgntilbud tas sikte på å innføres Kommunene, i samarbeid med helseforetakene, kan allerede nå starte tilbudet. Midler overføres gradvis fra 2012 fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, slik at etablering av døgntilbud fullfinansieres. For 2012 er beløpet 262 millioner kroner. Halvparten skal fordeles fra Helsedirektoratet og den andre halvparten fra helseforetaket. De lovpålagte avtalene vil ligge til grunn for tildeling av midler fra Helsedirektoratet. I 2012 søkte146 kommuner om tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgntilbud på totalt 180,55 mill. kroner. Dette var 50 mill. kroner mer enn det avsatt i budsjettet. De mange søknadene er uttrykk for stor interesse for å komme i gang med dette tilbudet. Ca 145 kommuner har en frisklivssentral, en dobling på to år. Flere nye er under planlegging. Rehabilitering inngår som del av pasientbehandlingen. Samhandlingsreformen vil innebære en betydelig utvikling av rehabiliteringsområdet i kommunene som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet. Ny fastlegeforskrift trer i kraft Fastlegene er en sentral samhandlingsaktør, og fastlegens ansvar og rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal tydeliggjøres. Regjeringen vil styrke allmennlegetjenesten og gjøre den mer tilgjengelig. Det er viktig at fastlegeordningen styrkes med flere fastleger. Regjeringen har laget en tilskuddsordning for kommunene, for å ansette flere leger. I 2012 er det satt av 50 mill kroner. Dette er et første steg i arbeidet med å få til flere årsverk og økt kapasitet. Det foreslås i budsjettet for 2013 ytterligere 50 mill. kroner til økt aktivitet i ordningen. Vi har fremmet en stortingsmelding om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Det er stort behov for bedre elektronisk samhandling mellom ulike tjenester. Nasjonal tverrsektoriell folkehelsestrategi skal utarbeides, som en stortingsmelding, fremlegges våren Helsedirektoratet har i samarbeid med KS, utarbeidet et styringsdata-opplegg som skal gi kommunene informasjon om innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenester. Norges forskningsråd skal evaluere samhandlingsreformen. Det er etablert et tett samarbeid med KS og andre sentrale aktører for å følge utviklingen, gjennom Nasjonal koordineringsgruppe og Nasjonalt nettverk for samhandlingsreformen. HOD har dialog med brukere og pasientorganisasjoner og med ansattes organisasjoner gjennom kontaktforum. 17

19 GODE RESULTATER I SPESIALISTHELSETJENESTEN KORTERE VENTETIDER I SPESIALISTHELSETJENESTER Ventetidene har gått ned fra 2011 til 2012, samtidig som flere blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Vi har satset tungt på sykehusene, og nå ser vi resultatene. De siste tertialtallene viser at gjennomsnittlig ventetid har gått ned med to dager. I 2. tertial 2012 var ventetiden på 71 dager, mot 73 dager i samme periode i fjor. I samme periode har antall nyhenviste til spesialisthelsetjenesten økt med 1,6 pst. Siste månedstall for oktober bekrefter dette. Ventetiden i oktober 2012 har gått ned med 3 dager fra 82 til 79 dager - sammenliknet med samme måned i fjor. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer inn til behandling uten ventetid, og omfattes ikke av disse tallene. ØKT AKTIVITET OG PRODUKTIVITET I SYKEHUSENE (SAMDATA- RAPPORT) Om lag 1,8 mill. personer fikk behandling eller utredning i den somatiske spesialisthelsetjenesten. Dette er omtrent flere enn i Det har i 2011 vært en økning i pasientbehandlingen til tross for at kostnadene til spesialisthelsetjenesten i samme periode har vært nærmest uendret. Sykehusene er blitt mer produktive, og det gjelder alle helseregioner. Det betyr at det jobbes godt og riktig og at sykehusene gir mer helse for pengene. Aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke og flere pasienter får behandling. Fra 2005 til 2011 økte antall utredninger og behandlinger med om lag 1,4 millioner. SYKEHUSØKONOMI Sektoren har hatt en positiv utvikling siden 2007, og har samlet hatt positive resultater siden Sektoren vil også få et samlet positivt resultat i I årene ble basisbevilgningene til Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord økt med 1,2 milliarder kroner for å gjennomføre inntektsfordeling i tråd med Magnussen-utvalgets innstilling. De aller fleste helseforetak har nå god økonomisk kontroll. God styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for at helseforetakene skal kunne foreta gode prioriteringer. Styring og kontroll skaper grunnlag for en god kvalitetsmessig utvikling av spesialisthelsetjenesten. OECD- RAPPORT OM KREFT FRA 2011 Norge har svært gode resultater for kreftbehandling målt i 5-års overlevelse. Slik var det ikke for få år siden. Før lå vi middels, men nå har vi gått forbi våre naboland. OECD måler overlevelse for brystkreft, livmorhalskreft og tykk- og endetarmskreft. Norge er blant de aller beste for alle disse kreftformene. For livmorhalskreft er vi blant de beste i verden, for brystkreft er vi blant de beste i Europa og for tarmkreft ligger vi også godt over gjennomsnittet av OECD-landene. For alle disse kreftformene er vi best i Skandinavia. 18

20 Dette er en vesentlig forbedring fra forrige OECD-rapport i Da lå Norge på nivå med gjennomsnittet av OECD-landene for de tre kreftformene. OECD RAPPORT OM HJERTE- OG KAR- BEHANDLING FRA 2011: Siste tall fra OECD viser at Norge har svært gode resultater målt i 30-dagers dødelighet i sykehus etter akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Antall pasienter som dør innen 30 dager etter blodpropp i hjernen er redusert til fra 3,5 prosent i 2005 til 2,8 prosent i Antall pasienter som dør innen 30 dager etter hjerteinfarkt er redusert fra 4,2 prosent i 2005 til 2,5 prosent i I denne perioden har stadig flere pasienter fått trombolysebehandling etter hjerneslag, blant annet etter Helsedirektoratets nye faglige retningslinjer for hjerneslag i I 1.tertial 2012 var det 8.2 prosent av pasientene som fikk trombolysebehandling, mot 7.8 prosent i 1.tertial Målet er 20% RESULTATER OPPFØLGING AV ELDREPLAN 2015 Generelt om omsorgstjenesten og styrking av frie inntekter Vi er alle opptatt av at brukere i omsorgstjenesten skal få gode og trygge tjenester. Derfor har denne regjeringen styrket kommunesektorens frie inntekter med om lag 32 mrd. kroner i perioden Dette er en historisk satsing. Vi ser at kommunene prioriterer omsorgstjenestene: Vi har fått nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden Om lag 80 % av disse har helse- og sosialfaglig utdanning omsorgsplasser innen Halvveis i perioden (utgangen av 2011) var det gitt tilsagn om tilskudd til ca 5700 plasser. Per nov ca 6200 plasser. Stor satsing på å bedre kvaliteten i demensomsorgen. I perioden /2011: Firedobling av kommuner med pårøendeskoler(fra 66 til 246 kommuner) og dobling av kommuner med demensteam(fra 137 til 423) Innbyggerne i kommunene har ulike behov. Kommunenes frie inntekter gir kommunene mulighet til å sette inn innsatsen der behovet er størst. Etter pasient- og brukerrettighetsloven har alle rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette betyr riktig behandling til riktig tid og i tilstrekkelig mengde. Pasient- og brukerrettighetsloven gir videre den enkelte rett på et verdig tjenestetilbud. Denne bestemmelsen korresponderer med en tilsvarende plikt for kommunene i helse- og omsorgstjenesteloven til å gi den enkelte pasient et verdig tjenestetilbud. I tillegg har regjeringen innført forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) som understreker og presiserer de rettighetene eldre har til et forsvarlig og adekvat tjenestetilbud 19

21 Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet, slik som riktig og forsvarlig boform, variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider, et mest mulig normalt liv med adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene, tilbud om samtaler om eksistensielle spørsmål, lindrende behandling og en verdig død, økt mulighet til å fungere i hverdagen, habilitering og rehabilitering, forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell og tilbud om enerom på institusjon. Tilsynsmyndigheten avgjør i det enkelte tilfelle om tjenestetilbudet er forsvarlig sett i forhold til den enkeltes behov, tilstand og forholdene for øvrig. Dersom en person er av den oppfatning at han eller hun ikke mottar tilstrekkelig tilbud fra kommunehelsetjenesten, kan vedkommende i medhold av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasientrettighetsloven klage dette inn for helsetilsynet i fylket. Det er bred politisk enighet om at det er kommunene som har ansvaret for å levere tjenestene til eldre. Allikevel er det helt klart at regjeringen må understøtte kommunene økonomisk for at de skal kunne klare oppgaven. Derfor har vi styrket kommunenes frie inntekter med 32 mrd kroner fra vi tok over. Og derfor skal vi gi tilsagn om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser innen 2015 og skaffe nye årsverk. 20

22 Motstanderne Når vi skal angripe Høyre( men også andre) i debatt: 1) Først og fremst ta tak i/ utfordre på verdier og samfunnsretning legge vekt på våre verdier, tydeliggjøre hva konsekvensen av deres verdier er 2) Dernest på sak (saken viser kanskje nettopp verdiforskjellene eller verdiforskjellene kommer til uttrykk i konsekvensen av den politikken som saken er viser) 3) Legge våre premisser til grunn slik vil vi ha det/ slik gjør vi det/ dette har vi gjort Argumentasjon rundt noen sentrale uenighetspunkter med de andre partiene: 1. «FRITT BEHANDLINGSVALG» Modellen innebærer at alle private aktører som ønsker å tilby helsetjenester og som oppfyller bestemte kvalitetskrav, kan tilby helsetjenester betalt av det offentlige. En slik ordning ble blant annet beskrevet i Innst. 305 S ( ). Den enkelte pasient kan med en slik ordning velge leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, enten privat eller offentlig. I etterkant skjer det et direkte oppgjør mellom tilbyder og det offentlige etter en fast pris. Høyres programformulering om fritt behandlingsvalg på det offentliges regning kan høres besnærende ut. I virkeligheten åpner partiet for en storstilt privatisering av helsevesenet, der kommersielle aktører får tilby helsetjenester i et markedsstyrt system. I Danmark gikk den forrige borgerlige regjeringen i en tilsvarende retning, og erfaringene derfra er ikke gode. Der konkurrerte private sykehus om ressurssterke, lønnsomme pasienter, mens offentlige sykehus ble sittende igjen med de tyngste oppgavene og pasienter som trenger oppfølging over tid fra flere behandlingsnivåer, samtidig som helsemyndighetene mistet styringen over både prioriteringer og økonomi. Private, kommersielle skal, i følge Høyre og FrP, kunne etablere seg akkurat der de selv vil, og innenfor medisinske områder de selv finner det formålstjenlig. Så skal regningen ved behandling av pasienter sendes til staten - UTEN at man har avtale om å utføre helsetjenester på forhånd, slik praksis er nå. Dette er et dramatisk forslag som vil ta fra Storting og regjering mulighet for PRIORITERING og FORDELING. Vi mener Høyresidens løsninger med en storstilt privatisering av helse- og omsorgstjenestene i Norge vil skape ulikhet gjennom et klassedelt og svært dyrt helsevesen hvor det er de private aktørene som kommer best ut av det ikke pasientene. Arbeiderpartiet mener det er helsa til den enkelte pasient som skal avgjøre hvilken behandling du skal få, og ikke hvor flink du er til å navigere i et kommersielt helsemarked. Vi vil fortsatt bruke private helsetilbud som et supplement til det offentlige helsevesenet. Men vi vil ikke bygge ned det offentlige helsevesenet for å gi plass til et større kommersielt marked. Private aktører vil etablere seg der det er mange pasienter, altså i store byer. Det skaper ulikhet mellom by og bygd. For å sikre likeverdige helsetilbud over hele landet, trenger vi et sterkt offentlig helsevesen. Regjeringens mål er at hele befolkningen skal sikres lik tilgang til helsetjenester uavhengig av hvor de bor og uavhengig av inntekt. Lik tilgjengelighet skal sikres gjennom en sterk offentlig helsetjeneste og lave egenandeler. Regjeringen er for bruk av private og valgfrihet innenfor den offentlige finansierte helsetjenesten. Det er bakgrunnen for at ordningen med «fritt sykehusvalg» ble innført under første 21

Helse og omsorg. Temahefte om Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitikk. Arbeiderpartiet.no

Helse og omsorg. Temahefte om Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitikk. Arbeiderpartiet.no Helse og omsorg Temahefte om Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Vårt hovedbudskap... 2 Del 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Hva har vi oppnådd... 6 Del 4: Høyresidas

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen

Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen Pressemelding Nr.: 59 Dato: 07.10.2008 Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen - Vi styrker sykehusøkonomien med 6,5 milliarder kroner og rusomsorgen med 300 millioner.

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 20.10.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Eivind Hansen Budsjett 2015 Statsbudsjett 2015 Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Forslag

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kort om Privatsykehuset Haugesund

Kort om Privatsykehuset Haugesund Høringssvar fra Privatsykehuset Haugesund Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten fritt behandlingsvalg. Kort om Privatsykehuset Haugesund Privatsykehuset

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

En sterk offentlig helsetjeneste:

En sterk offentlig helsetjeneste: En sterk offentlig helsetjeneste: rask, riktig og god behandling til beste for pasienten Tove Karoline Knutsen (Ap) Innledning på NORDAFs vinterkonferanse 10.01.2014 1 Min historie: Politiker, pasient,

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Dialogmøte Kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal Ålesund 4. november 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

På vei mot fremtidens eldrepolitikk

På vei mot fremtidens eldrepolitikk På vei mot fremtidens eldrepolitikk På vei mot fremtidens eldrepolitikk Fremtidens eldre blir flere, lever lengre og har behov for tjenester og tilbud som gjør dem i stand til å leve de livene de selv

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Akademikernes helsepolitiske dokument

Akademikernes helsepolitiske dokument 1 Akademikernes helsepolitiske dokument Vedtatt i Akademikernes styre 24. oktober 2013 God helse er både et individuelt gode og en av samfunnets viktigste ressurser. God helse i befolkningen fremmes av

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Bakgrunn Kommunene Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes har til sammen 6879 innbyggere (per 01.01.10). Det er ca 150

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS,

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, PRIVATPRAKTISERENDE, HELSEPERSONELL OVERVÅKE, for eksempel Samhandlingsreformen,

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Innledning. Overordnede mål for sykehuspolitikken

Innledning. Overordnede mål for sykehuspolitikken 3 Forsvar fellesskapets sykehus! Felles plattform mellom LO og Arbeiderpartiet om sykehuspolitikk Vedtatt i Sarnarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet 15.4.2013. Innledning Høsten 2013 er det stortingsvalg.

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013)

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013) Innst. 474 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:114 S (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

HELSEVESEN OG SAMFUNN. Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage

HELSEVESEN OG SAMFUNN. Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage HELSEVESEN OG SAMFUNN Turnuskurs høsten 2013 Fylkeslege Jan Vaage Hva er samfunnsmedisin Samfunnsmedisin = offentlig helsearbeid = public health = community medicine Samfunnsmedisin individrettet behandling

Detaljer

Status - samhandlingsreformen

Status - samhandlingsreformen Erfaringer og utfordringer sett fra Trondheim kommune - med skråblikk fra en ny kommuneoverleges perspektiv Status - samhandlingsreformen Foto: Carl-Erik Eriksson I forhold til hovedgrepene: Er pasientrollen

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer