Kvalitetsbasert finansiering 2014

Transkript

1 Rapport IS-2111 Kvalitetsbasert finansiering 2014

2 Publikasjonens tittel: Kvalitetsbasert finansiering 2014 Utgitt: 11/2013 Bestillingsnummer: IS-2111 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling finansiering og DRG Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Leena Kiviluoto, Fredrik Arneberg Illustrasjon: Colourbox.com # Relaterte nettsteder: Relaterte publikasjoner: En gjennomgang av kvalitetsbaserte finansieringsordninger (2013)

3 INNLEDNING Kvalitetsbasert finansiering (KBF) er foreslått innført i 2014 som en forsøksordning for spesialisthelsetjenesten. KBF er en oppgjørsordning hvor en andel av de regionale helseforetakenes (RHFenes) totale inntekter gjøres avhengig av måloppnåelse på fastsatte prestasjonsmål med bruk av kvalitetsindikatorer. KBF utbetales årlig, og skal særskilt godtgjøre kvalitet i pasientbehandlingen. KBF kommer i tillegg til eksisterende finansieringsordninger, dvs. basisbevilgning og Innsatsstyrt finansiering (ISF). Modellen som benyttes i KBF er utviklet av Helsedirektoratet i samråd med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, de regionale helseforetakene (RHF) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det foretas en helhetlig evaluering av ordningen etter tre år. KBF-ordningen forutsetter at det settes av en gitt pott som fordeles etter kvalitet i behandlingen. I 2014 er denne kvalitetspotten foreslått til 497 millioner kroner 1. Til grunn for beregning av KBF-tilskuddet ligger et sett med kvalitetsindikatorer med tilhørende prestasjonsmål. Disse brukes til å beregne «kvalitetspoeng» som brukes i fordelingen av midlene. Til slutt vektes kvalitetspoengene slik at det tas hensyn til RHFenes størrelse og pasientsammensetning. Videre står RHFene fritt til å allokere inntektene fra KBF-ordningen i tråd med behov og ønskede prioriteringer i regionen. Dokumentet skal først og fremst bidra til innsikt og transparens i hvordan KBF-ordningens beregninger utføres. Målgruppen er personer på administrativt nivå i helsetjenesten, og Helsedirektoratets ambisjon er at dokumentet skal bidra til en best mulig prosess mellom RHF og underliggende helseforetakene og behandlingsstedene. 1 Det er foreslått at ordningen finansieres ved å redusere basisbevilgningene med 500 mill. kroner. 3 mill. kroner settes av til forvaltning av ordningen (Prop. 1 S ( ) html?id=739786). 2

4 INNHOLD INNLEDNING 2 INNHOLD 3 1. KVALITETSBASERT FINANSIERING Formålet med ordningen Forsøksordning 6 2. BELØNNINGSMODELLENS STRUKTUR Kvalitetsindikatorer Inkluderte kvalitetsindikatorer Data Kvalitetssikring av datamaterialet Datarapportering PROSESS NÆRMERE BESTEMMELSER OM BEREGNINGER Kvalitetspott Prestasjonsmål 13 3

5 INNHOLD Datakompletthet Minimumsmål Best plassering Mest forbedring Belønningsmodellen RESULTATER Måloppnåelse Oppnådde kvalitetspoeng Inntektseffekter Beregning av KBF-inntekt for enkeltindikator VIDERE PROSESS VEDLEGG Minimumsmål for kvalitetsbasert finansiering Datagrunnlag Vekting av prestasjonsmål for enkeltindikatorer Flytskjema: fra kvalitetspoeng til inntekt for helseregion 28 4

6 1. KVALITETSBASERT FINANSIERING Formålet med kvalitetsbasert finansiering er å bidra til høyere måloppnåelse i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet samlet sett. 1.1 Formålet med ordningen KBF skal også være et supplement til gjeldende finansieringsordninger rettet mot regionale helseforetak (RHF). Andelen kvalitetsbasert finansiering vil være lav i forsøksfasen, og størrelse og innretning vil kunne justeres med utgangspunkt i erfaringene som gjøres. En permanent ordning må baseres på erfaringer fra forsøket og vil ikke gjennomføres før det er foretatt en helhetlig evaluering. Kvalitetsbasert finansiering skal ikke være styrende for de prioriteringer som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som tilbys helsehjelp eller hvilken type helsehjelp som ytes. Dokumentet er ikke bestemmende for hvordan regionale helseforetak finansierer virksomheter, offentlige eller private, for å realisere sitt «sørge for»-ansvar. For 2014 er det kun kvalitetsindikatorer for somatisk spesialisthelsetjeneste som er inkludert. Etter hvert som egnede kvalitetsindikatorer for andre deler av spesialisthelsetjenesten blir etablert vil disse bli vurdert inkludert. Ordningens siktemål for god kvalitet er basert på definisjonen fra den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 2 som sier at helse- og omsorgstjenestene: - Er virkningsfulle - Er trygge og sikre - Involverer brukere og gir dem innflytelse - Er samordnende og preget av kontinuitet - Utnytter ressursene på en god måte - Er tilgjengelige og rettferdig fordelt 2 Helsedirektoratet. (2005). Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring I sosial- og helsetjenesten Og bedre skal det bli! ( ). Oslo: Helsedirektoratet. Kvalitetsbasert finansiering 5

7 1.2 Forsøksordning Det er foreslått at 2014 er første gang RHFenes inntekter delvis avhenger av kvaliteten på helsetjenestene de leverer. Forsøksordningen med kvalitetsbasert finansiering ble varslet i stortingsmelding 10, God kvalitet trygge tjenester i Det foretas en helhetlig evaluering av ordningen etter tre år. 6 Kvalitetsbasert finansiering 2014

8 2. BELØNNINGSMODELLENS STRUKTUR Modellen tar utgangspunkt i et gitt antall kvalitetspoeng. Kvalitetspoengene brukes til å vekte ulike sider av kvalitet (resultat, prosess og pasienterfaringer) og de enkelte indikatorenes virkning. Mange poeng tilsier større resultateffekt enn få poeng. Prestasjonsmålene innenfor kvalitetsindikatorene er datakompletthet, minimumsmål, best plassering og mest fremgang. For hvert RHF summeres det samlede antall kvalitetspoeng. Kvalitetspoengene justeres deretter for innbyggerstørrelse og omregnes til kronebeløp. 2.1 Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer er de sentrale parameterne i KBF-ordningen. Det er viktig at indikatorene er betydningsfulle, vitenskapelig begrunnet, nyttige, gjennomførbare og at de publiseres jevnlig. Innrettingen av modellen har skjedd i tett samarbeid med en ekstern referansegruppe. De nasjonale kvalitetsindikatorene, Kunnskapssenterets brukererfaringsundersøkelse og styringsparameterne for spesialisthelsetjenesten har vært gjennom en valideringsprosess for bruk i KBF. Totalt ble 29 kvalitetsindikatorer vurdert som egnet for formålet og inngår i den gjeldende KBF-ordningen. Kvalitetsindikatorer deles normalt inn i tre måleområder: struktur, prosess og resultat. Oppbyggingen er slik at strukturen påvirker prosesser som igjen påvirker resultatene. Indikatorene i seg selv sier nødvendigvis ikke noe om kvalitet, men basert på et helhetlig og valid indikatorsett på tvers av de tre elementene, kan det imidlertid trekkes slutninger om kvalitet og kvalitetsforskjeller. Kvalitetsindikatorer kan benyttes til kvalitetsforbedring i alle ledd av helse- og omsorgstjenesten. Det nordiske kvalitetsmålingsprosjektet har definert dette på følgende måte 3 : Strukturindikatorer beskriver helsevesenets rammer og ressurser, herunder helsepersonells kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter. Indikatorene beskriver med andre ord forutsetningene og rammene for forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering. Prosessindikatorer beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløp. Indikatoren gir et bilde av i hvilke omfang, helsepersonell har utført bestemte prosedyrer, for eksempel forebygging, diagnostikk, behandling, pleie, rehabilitering eller kommunikasjon, i pasientforløp. Prosessindikatorer utvikles på 3 Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe vedrørende kvalitetsmåling. Nordisk kvalitetsmåling i sundhedsvæsenet. København: Nordisk Ministerråd; Belønningsmodellens struktur 7

9 grunnlag av referanseprogrammer eller kliniske retningslinjer, dersom de finnes, og uttrykker om pasientene har mottatt de ytelser som de bør. Resultatindikatorer belyser pasientens gevinst i form av overlevelse, symptompatologiske og laboratoriemessige karakteristika, pasientens fysiske tilstand eller psykiske reaksjon på sykdom og tilfredshet med behandling. 2.2 Inkluderte kvalitetsindikatorer Strukturindikatorer reflekterer langt på vei den rammen med ressurser som overføres fra staten og er ikke vurdert egnet i KBF. Når det det gjelder prosess- og resultatindikatorer er det Helsedirektoratets vurdering at flest mulig indikatorer bør inkluderes i en finansieringsordning for å bidra til en bred tilnærming til kvalitetsarbeidet. Når en indikator utelates øker risikoen for at oppmerksomhet på en slik indikator faller i forhold til de indikatorene som inkluderes. På den annen side kan det være riktig å ekskludere noen. Det er nødvendig at indikatoren som velges har faglig legitimitet, som en relevant pekepinn på kvalitet i helsetjenesten. Det er i tillegg påkrevet at datagrunnlaget for kvalitetsindikatorene må være basert på gjeldende lover og forskrifter om behandling av helseopplysninger. Registrering og rapportering av data, må også ha tilstrekkelig kvalitet. Basert på disse overordnete føringene, ble det foretatt en vurdering av de tilgjengelige indikatorene med hensyn til egnethet i en kvalitetsbasert finansieringsordning. En del kvalitetsindikatorer ble vurdert som uegnet, enten fordi datakvaliteten var for svak, eller fordi treffsikkerhet hva angår kvalitetsforbedring var for upresis. Det er per i dag kun kvalitetsindikatorer til bruk i somatiske helsetjenester som har blitt vurdert til å være gode nok. I 2014-utgaven av kvalitetsbasert finansiering er det inkludert 10 resultatindikatorer og 8 prosessindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. De utvalgte indikatorene er presentert i tabellene under. Indikatoren andel fristbrudd er ikke en del av kvalitetsindikatorsystemet, men er inkludert som en av prosessindikatorene fordi den er en viktig styringsparameter på RHF-nivå. Tabell 1 Inkluderte resultatindikatorer. N-nummeret som er før hver av indikatorene er ID-en indikatoren har i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Indikatorer uten N-nummer er ikke inkludert i dette systemet. 1 N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 4 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 5 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 6 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 7 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 8 N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 9 N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 10 N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 8 Kvalitetsbasert finansiering 2014

10 Tabell 2 Inkluderte prosessindikatorer 11 N-001: Korridorpasienter 12 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 13 N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 14 N-006: Strykninger fra planlagt operasjonsprogram 15 N-016: Trombolysebehandlinger 16 N-019: Tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft 17 N-020: Tid fra henvisning til første behandling for lungekreft 18 N-021: Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft 19 Andel fristbrudd I tillegg til resultat- og prosessindikatorer er pasientenes opplevelser av servicenivå og kvalitet i behandling og pleie, vurdert til å være relevant for kvalitetsbasert finansiering. Dette er også vektlagt i stortingsmeldingen God kvalitet trygge tjenester (2012). I dag foregår det ikke en løpende nasjonalt standardisert registrering av pasientopplevelser i helseforetakene. For å kunne inkludere indikatorer for brukererfaringer er det benyttet data fra Kunnskapssenterets PasOpp-undersøkelse ( PasOpp er en utvalgsundersøkelse, der data samles i en begrenset tidsperiode. Gjennom statistiske metoder sikres representativitet og signifikans i dataene, samt at sammensetningseffekter i dataene nøytraliseres. De pasientrapporterte erfaringene er basert på i overkant av 70 spørsmål som samles i 10 indikatorer. Tabell 3 Inkluderte pasientopplevelsesindikatorer 20 Informasjon 21 Pleiepersonalet 22 Legene 23 Organisering 24 Pårørende 25 Standard 26 Utskriving 27 Samhandling 28 Pasientsikkerhet 29 Ventetid Belønningsmodellens struktur 9

11 2.3 Data Datagrunnlaget for Kvalitetsbasert finansiering kommer fra følgende leverandører (se vedlegg 6.2 for mer detaljert oversikt): - Norsk pasientregister (NPR) - Kreftregisteret - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NAKS) - Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) - De regionale helseforetakene (RHF) Mer informasjon om datagrunnlag, rapporteringskrav og datainnhenting finnes ved å gå inn på den enkelte indikator på For «andel fristbrudd» ligger denne informasjonen tilgjengelig på Helsedirektoratets hjemmesider 4. Før kvalitetsindikatorene blir en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet foretas det en validering for å undersøke datakvaliteten. I utviklingsarbeidet med KBF ble det foretatt en ytterligere evaluering av datakvaliteten med det mål om å ha et godt datagrunnlag i oppgjørsordningen. De fleste kvalitetsindikatorene er justert for pasienttyngde (case mix). KBF er en belønningsordning på RHF-nivå, og derfor er det RHFenes sin score på kvalitetsindikatorene som inngår i beregningene. Denne scoren er et aggregert tall som er basert på aktiviteten i de underliggende helseforetakene og behandlingssteder. I eksempelet under er det tatt utgangspunkt i Helse Midt-Norge sin score for kvalitetsindikatoren «Fødselsrifter grad 3 og 4» som ble publisert i Sykehusene sin score summeres opp i helseforetakene som igjen summeres opp til Helse Midt-Norge sin score. Tabell 4 Eksempel: Helse Midt-Norge sin score for kvalitetsindikatoren «Fødselsrifter grad 3 og 4» Andel (%) fødsler med fødselsrifter Antall fødsler Antall fødselsrifter Behandlingssted - Helse Midt-Norge RHF 2, Helse Møre og Romsdal HF 2, Helse Møre og Romsdal, Kristiansund sjukehus 1, Helse Møre og Romsdal, Molde sjukehus 2, Helse Møre og Romsdal, Volda sjukehus 3, Helse Møre og Romsdal, Ålesund sjukehus 1, Helse Nord-Trøndelag HF 1, Sykehuset Levanger 1, Sykehuset Namsos 1, St. Olavs Hospital HF 2, St. Olavs Hospital 2, St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus 0, Kvalitetsbasert finansiering 2014

12 2.4 Kvalitetssikring av datamaterialet Hver av dataleverandørene har sine prosedyrer der de gjør en grundig kvalitetssikring av datamaterialet (se vedlegg 7.2 for oversikt). I tillegg gjør Helsedirektoratet en kvalitetssikring av datagrunnlaget på aggregert nivå i forkant av publisering. Dette er en trinnvis prosess som er skissert i tabellen under. Tabell 5 Helsedirektoratet sin rutine for kvalitetssikring av datamaterialet benyttet for KBF (for brukererfaringsindikatorene har Kunnskapssenteret en egen rutine) Aktivitet Data er mottatt Det er rapportert data for alle behandlingssteder Regneark er oppdatert med riktig periode Formler videreføres/sjekkes/rettes for gjeldende periode Sjekk for endringer i lokasjonsstruktur Data er lagt inn i regneark for kvalitetsindikator Lagt inn evt. endringer på data for tidligere publiserte perioder Kontrollert for logiske/sannsynlige feil Tatt kontakt med dataleverandør for evt. spørsmål etter grov kontroll Sjekk av formler for summering på aggregerte nivå Kontroll av data mot tidligere perioder: Samme periode året før, forrige periode, hittil i år Analyse av data på aggregerte nivå (HF/RHF/landet) Tatt kontakt med dataleverandør for evt. spørsmål etter grov analyse av utvikling Dataene er prikket Fotnoter er sjekket Kvalitetssikrede regneark med dokumentasjon er lagret 2.5 Datarapportering Dataene som blir benyttet i KBF er kvalitetssikret gjennom prosessene som er beskrevet i kapittel 2.4. For KBF må det i tillegg gjøres en vurdering av datagrunnlagets kompletthet. Dette gjøres av Helsedirektoratet og prosedyren går ut på at man undersøker om alle rapporteringsenheter har levert data for den enkelte indikator. Kildene til manglende rapportering er gjerne manglende funksjonalitet i de pasientadministrative systemene. Å sikre adekvat datarapportering anses som et ledelsesansvar. Belønningsmodellens struktur 11

13 3. PROSESS Syklusen som fører frem til KBF-utbetalingen fra staten er fremstilt i tabellen under. For enkelte av indikatorene vil man få en lengre tidsperiode mellom utført helsetjeneste og utbetaling grunnet ulike innrapporteringsprosedyrer. Det vil være et mål å minimere dette tidsrommet. Se vedlegg 6.2 for oversikt over hvilke perioder som ligger til grunn for kvalitetsbasert finansiering Tabell 6 KBF sin syklus, fra utført helsetjeneste til budsjetteffekt for RHF År Tidsrom Aktivitet 2012 Helsetjeneste uføres og data rapporteres Januar-juni Bearbeiding og publisering Juni 2011-score publiseres på helsenorge.no/kvalitetsindikatorer 2013 Juni-august Beregning av KBF Oktober Statsbudsjett fremlegges Oktober Publisering av KBF-resultater på helsedirektoratet.no 2014 KBF gir budsjetteffekt for RHF De fleste av kvalitetsindikatorene som benyttes i KBF er hentet fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Dette dokumentet vil ikke gå i detalj inn på hvordan den enkelte indikatorens design. I rammeverket for kvalitetsindikatorene finnes mer informasjon om hvem målingene er ment for og hvordan de skal brukes, hvilke kvalitetsaspekter som skal måles og på hvilken måte 5. I KBF-ordningen for 2014 er det en prosessindikator som er inkludert som ikke er en del av det nasjonale systemet. Indikatoren er «Andel fristbrudd», som er en styringsparameter for RHFene. Den vil bli vurdert inkludert i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet Kvalitetsbasert finansiering 2014

14 4. NÆRMERE BESTEMMELSER OM BEREGNINGER Modellen måler kvalitet i form av kvalitetspoeng og det samlede antall kvalitetspoeng som kan fordeles mellom RHFene er satt til Først tildeles hver indikatorkategori en vekt: kvalitetspoeng (50 %) for resultatindikatorer kvalitetspoeng (20 %) for prosessindikatorer kvalitetspoeng (30 %) for pasientopplevelser. Det er valgt å vekte resultatindikatorer tyngst, siden disse måler pasientens helsegevinst direkte. I samsvar med definisjonen av disse indikatorene tar det lang tid å oppnå forbedringer gjennom endret praksis. For brukererfaringer vil atferdsendringer i et sykehus raskere gi utslag i indikatorene. Tilsvarende vil gjelde for prosessindikatorene. Deretter fordeles vekten slik at hver indikator innen hver indikatorkategori, har like stor betydning. Hver av resultatindikatorene kan genere poeng, eller 1/10-del siden det er 10 resultatindikatorer. De kvalitetspoengene fordeles mellom fire prestasjonsmål. Av disse fordeles (30 %) poeng for datakompletthet. Dersom samtlige 4 RHF tilfredsstiller datakravet, vil hvert av RHFene generere 375 poeng, eller ¼ del hver. Dersom bare 2 RHF tilfredsstiller kravet til datakompletthet genererer hver av disse 750. Hvis et RHF ikke får godkjent datakompletthet vil det heller ikke få mulighet til å generere kvalitetspoeng i henhold til de andre belønningskriteriene for den enkelte indikatoren. 4.1 Kvalitetspott Andelen som skal avsettes til kvalitetsbasert finansiering fastsettes på årlig basis av Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. I oppstartsfasen ønsker man å gå forsiktig fram og for 2014 er kvalitetspotten satt til 497 millioner kroner. 4.2 Prestasjonsmål Uheldige vridningseffekter skal dempes. Det er vanlig å skille mellom absolutte og relative prestasjonsmål, enten de er knyttet til enkeltstående kvalitetsindikatorer eller samlemål av flere kvalitetsindikatorer. Med absolutte prestasjonsmål vil et helseforetak utløse bonus så lenge de når fastsatte prestasjonsmål. Med relative prestasjonsmål vil bonus kunne utløses for forbedring av kvalitet uavhengig av måloppnåelse. Ved å kombinere denne type prestasjonsmål og benytte flere belønningskriterier blir ikke helseforetakene avhengig av å lykkes langs noen få dimensjoner. Nærmere bestemmelser om beregninger 13

15 Kvalitet i registrering og rapportering av data i helsetjenesten må styrkes, og dette bør etter direktoratets mening reflekteres i belønningskriteriene. Datakompletthet fungerer derfor som en inngangsport i modellen. Av flere grunner er ikke alle prestasjonsmålene aktuelle for alle kvalitetsindikatorene. I enkelte tilfeller vil det være faglig uforsvarlig, det vil kunne gi uheldige vridningseffekter, datainnhentingen krever ikke anstrengelser fra RHFene (for eksempel brukererfaringsindikatorene) eller at datagrunnlag ikke har tilstrekkelig kvalitet. Når et prestasjonsmål ikke benyttes vil de tilhørende poengene fordeles på de andre prestasjonsmålene for den aktuelle indikatoren. Oversikt over hvilke prestasjonsmål som er relevant for de ulike indikatorene og tilhørende vekting er tilgjengelig i vedlegg 6.3. Disse overordnete hensyn tilsier bruk av følgende belønningskriterier: 1. Datakompletthet 2. Minimumsnivå 3. Best plassering 4. Mest forbedring Prestasjonsmål 2-4 er dynamiske i den forstand at belønningen ikke er knyttet til fastsatte mål. Over tid vil man sannsynligvis se en positiv utvikling, og minimumsnivået vil stadig nærme seg det ideelle nivået (f.eks. 100 % for overlevelsesindikatorer og 0 % ved f.eks. Andel fristbrudd) Datakompletthet Med datakompletthet menes at sykehusene registrerer og rapporter data i samsvar med kravene knyttet til de aktuelle kvalitetsindikatorene. Bare når kravet oppfylles vil sykehuset kunne utløse belønning (belønning til RHFet) for den aktuelle indikator. Krav til god datakompletthet vil være et insentiv for RHFet til å ta et større ansvar for registrerings- og rapporteringsarbeidet. Poengfordeling: Antall poeng dedikert til prestasjonsmålet deles mellom antallet aktører som har fått godkjent sin datakompletthet Minimumsmål Å benytte et minimumsnivå for å kunne utløse belønning er et insentiv som bidrar til å sikre helsetjenester av god kvalitet i hele landet. Minimumsnivået defineres for de indikatorene der det er relevant. For de aller fleste indikatorene er 25 %-persentilen for prestasjon på helseforetaksnivå satt som minimumsmål for RHFene. For 5-års overlevelses-indikatorene er 25 %-persentilen satt som minimumsmål, men er basert på helseregionnivå. Poengfordeling: Antall poeng dedikert til prestasjonsmålet deles mellom antallet aktører som oppnår kvalitetsindikatorens minimumsmål Best plassering RHFenes prestasjon rangeres og man gjør en relativ sammenligning mellom regionene. Regionene med best plassering godtgjøres. Et slikt mål skal gi insentiv til kvalitetsforbedring ut over det fastsatte minimumsnivået. I utgangspunktet kan flere regioner få samme score og man får en situasjon med en delt plassering. I slike tilfeller legges poengene for de aktuelle plasseringene sammen og deles på det antallet RHF som har samme score. 14 Kvalitetsbasert finansiering 2014

16 Poengfordeling: Prestasjonen rangeres. 1. plass gir 50 % av kvalitetspoengene, 2. plass gir 30 %, 3. plass 20 % og 4. plass gir ingen gevinst Mest forbedring Insentiv som er spesielt egnet for å motivere tjenesteytere som ennå ikke har nådd prestasjonsmål 2 og 3. Det rangeres basert på utvikling fra forrige periode. Regelen i forrige avsnitt om lik score gjelder også for dette prestasjonsmålet. Hvis helseregionen ikke fikk godkjent datakomplett i forrige periode vil den ikke være kvalifisert for dette prestasjonsmålet. Det brukes den absolutte endringen mellom to prosentverdier: f.eks. 80 % 82 % = 2 % forbedring. Poengfordeling: Endringen fra foregående periode til siste periode rangeres. 1. plass gir 50 % av kvalitetspoengene, 2. plass gir 30 %, 3. plass 20 % og 4. plass gir ingen gevinst. Nærmere bestemmelser om beregninger 15

17 4.3 Belønningsmodellen Figur 1 Belønningsmodellen med tilhørende vekting av indikatorkategori, enkeltindikatorer, prestasjonsmål og helseregionens pasientgrunnlag 10 resultatindikatorer 50 % ( p) 1 N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 4 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 5 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 6 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 7 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 8 N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 9 N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 10 N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak Kvalitetsbasert finansiering (KBF) poeng 9 prosessindikatorer 20 % ( p) 30 % pasientopplevelse 30 % ( p) 5000 p 11 N-001: Korridorpasienter 2222 p 20 Informasjon 3000 p 5000 p 12 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 2222 p 21 Pleiepersonalet 3000 p 5000 p 13 N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 2222 p 22 Legene 3000 p 5000 p 14 N-006: Strykninger fra planlagt 2222 p 23 Organisering 3000 p operasjonsprogram 5000 p 15 N-016: Trombolysebehandlinger 2222 p 24 Pårørende 3000 p 5000 p 16 N-019: Tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft 5000 p 17 N-020: Tid fra henvisning til første behandling for lungekreft 5000 p 18 N-021: Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft 2222 p 25 Standard 3000 p 2222 p 26 Utskriving 3000 p 2222 p 27 Samhandling 3000 p 5000 p 19 Andel fristbrudd 2222 p 28 Pasientsikkerhet 3000 p 5000 p 29 Ventetid 3000 p Datakompletthet 30 % (1500 p) Minimumsmål 30 % (1500 p) Forbedring 20 % (1000 p) Plassering 20 % (1000 p) Datakompletthet 30 % (667 p) Minimumsmål 30 % (667 p) Forbedring 20 % (444 p) Plassering 20 % (444 p) Datakompletthet 0 % (0 p) Minimumsmål 40 % (1200 p) Forbedring 30 % (900 p) Plassering 30 % (900 p) I oppgjørsordningen vil poengene bli vektet etter RHFenes størrelse og pasientsammensetning. For hvert RHF summeres den samlete genererte poengsum. Denne poengsummen vektes med størrelsen på pasientgrunnlaget for å korrigere for ulik størrelse i RHFene. Denne fordelingsnøkkelen er basert på foreslått basisbevilgning for siste år. For 2014 brukes tallene for foreslått budsjett 2012 og er fremstilt i den følgende tabellen 6. 6 Post i kapittel 732 i Statsbudsjettet: /4/4/1.html?id= Kvalitetsbasert finansiering 2014

18 Tabell 7 Fordelingsnøkkelen som er brukt for å justere kvalitetspoengene for helseregionenes pasientsammensetning RHF Fordelingsnøkkel Sør-Øst 0,5402 Vest 0,1892 Midt-Norge 0,1435 Nord 0,1270 Til slutt beregnes totalsummen av de vektede kvalitetspoengene over alle RHFene. Videre beregnes et kronebeløp per kvalitetspoeng ved at den vektede totalsummen divideres på antall kroner som skal fordeles gjennom KBF-ordningen. Dette kronebeløpet kan multipliseres med RHFets vektede kvalitetspoengsum for å finne KBF-inntekten i hvert RHF. Når poeng ikke genereres som følge av at et belønningskriterium ikke nås, for eksempel at ingen RHF oppnår minimumsmål, faller de tilhørende kvalitetspoengene ut av enkeltindikatoren. Konsekvensen blir at kronebeløpet for ett kvalitetspoeng i KBF-ordningen øker. Utregningen er illustrert i tekstboksen under og i et flytskjema i vedlegg 6.4. I ligningen ser man at en helseregions KBF-inntekter (1) avhenger av antall utbetalingspoeng (3) de mottar. Dette multipliseres med enhetsverdien per poeng (2). ( ) Enhetsverdien per poeng får man ved å ta kvalitetspotten (som i 2014 er på 497 millioner kroner) og dele på det totale antallet kvalitetspoeng som er i KBF-modellen ( poeng). Enhetsverdien blir dermed kroner. ( ) Utbetalingspoengene er et resultat av at man multipliserer en normeringsfaktor med de vektede kvalitetspoengene. ( ) Normeringsfaktoren blir til ved at man tar alle de kvalitetspoengene som kan deles ut via KBFmodellen og deler på alle de vektede kvalitetspoengene i KBF-modellen. De vektede kvalitetspoengene avhenger av hvor høy måloppnåelse det har vært blant helseregionene i den inneværende perioden. ( ) De vektede kvalitetspoengene avhenger av innbyggertallet i helseregionen (fordelingsnøkkelen) som multipliseres med det totale antall kvalitetspoeng RHFet har opparbeidet seg gjennom modellen. ( ) Nærmere bestemmelser om beregninger 17

19 5. RESULTATER Dette kapittelet inneholder oversikt over de resultatene som ligger til grunn for budsjetteffektene KBF gir i Måloppnåelse I tabellen under er det oversikt over RHFenes måloppnåelse for de inkluderte kvalitetsindikatorene. Tabell 8 RHFenes måloppnåelse for det inkluderte kvalitetsindikatorsettet Regionale helseforetak (RHF) Kvalitetsindikator Sør- Vest Midt- Nord Øst Norge 1 N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2,1 2,2 2,3 1,7 2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (kvinner) 60, ,3 58,8 2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (menn) 58,8 61,3 60,7 61,9 3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 65 66,8 67,4 68,7 (kvinner) 3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (menn) 63,2 63,8 64,6 65,7 4 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) 15,4 15,8 17,9 17,3 4 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) 11,2 10,3 14,4 12,4 5 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 89 87,4 87,8 88,2 6 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 87,9 88,9 89,8 87,8 7 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 90,7 91,6 92,4 91,2 hoftebrudd 8 N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 87,6 87,3 86,9 86,6 hjerteinfarkt 9 N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 86,3 86,7 86,8 87,3 10 N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 94,5 94,7 94,8 94,4 11 N-001: Korridorpasienter 1,7 2,4 0,6 1,9 12 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 85, N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 90,5 90, ,6 14 N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner 6,3 7 7,5 6,9 15 N-016: Trombolysebehandlinger 9,7 15,8 6,6 5,5 16 N-019: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 55,6 54,5 71,8 57,3 17 N-020: Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 32,7 40,8 38,7 46,1 18 N-021: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 69,3 66,4 65,1 58,2 19 Andel fristbrudd 7,6 7,2 5,9 14,7 18 Kvalitetsbasert finansiering 2014

20 20 Informasjon 69,1 68,1 72,7 70,0 21 Pleiepersonalet 74,7 74,7 77,3 74,5 22 Legene 73,3 73,3 75, Organisering 64 64,9 68,5 64,7 24 Pårørende 74,9 74,4 76,8 76,5 25 Standard 71,3 67,7 75,4 68,6 26 Utskriving 55,3 55,4 58,3 56,4 27 Samhandling 61, ,2 65,6 28 Pasientsikkerhet 88,7 88,8 92, Ventetid 64, ,2 61,9 Resultater 19

21 5.2 Oppnådde kvalitetspoeng Antall kvalitetspoeng RHFene har oppnådd innenfor hver av kvalitetsindikatorene vises i den følgende tabellen. Det er benyttet et varmediagram for å synliggjøre hvordan aktørene har prestert innenfor hver av indikatorene. Tabell 9 RHFenes kvalitetspoeng-score fremstilt i varmediagram. 20 Kvalitetsbasert finansiering 2014

22 Det er to årsaker til at man ser ulike summer i siste kolonne: De fire prestasjonsmålene er benyttet i varierende grad for de ulike indikatorene (se vedlegg 6.3). For noen av indikatorene har ingen RHF oppnådd minimumsmålet og disse kvalitetspoengene blir dermed holdt tilbake i modellen. 5.3 Inntektseffekter Konverteringen fra kvalitetspoeng til kroneverdier er forklart i kapittel 4. Beregningen for 2014 vises i tabellen under. Tabell 10 Konvertering av kvalitetspoeng til kroneverdier RHF Kvalitetspoeng Vekting Vektede kvalitetspoeng Omgjøring til utbetalingspoeng Utbetalingspoeng Sør-Øst * 0, * 4, Vest * 0, * 4, Midt * 0, * 4, Nord * 0, * 4, TOTALT Multipliserer med enhetsverdi Inntekt fra KBF * * * * Sammenligner vi KBF-inntekten med basisbevilgningen blir budsjetteffekten mellom helseregionene tydelig. I tabellen og diagrammet under er dette fremstilt. Helse Midt-Norge er helseregionen som har den største positive budsjetteffekten. Helse Sør-Øst har derimot en reduksjon i forhold til en «normal budsjettsituasjon». Tabell 11 Inntektseffekten KBF representerer, samt sammenligning med en budsjettsituasjon der fordelingsnøkkelen for basisbevilgningen blir brukt RHF Foreslått budsjett KBF Endring Endring i % Sør-Øst % Vest % Midt % Nord % TOTALT Resultater 21

23 Figur 2 Diagram som illustrerer den relative forskjellen mellom basisbevilgning og KBF Endring i inntekt Foreslått budsjett KBF Sør-Øst Vest Midt Nord 5.4 Beregning av KBF-inntekt for enkeltindikator KBF er en oppgjørsordning mellom stat og RHF. Det er de regionale helseforetakene som bestemmer hvordan deres rapporterende enheter påvirkes av KBF. I dette delkapittelet vil inntekt for den enkelte indikatoren presenteres. Utregningen under viser hvordan man kommer frem til inntekten for den enkelte indikator. Det tas utgangspunkt i «N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad» som et eksempel. Ved hjelp av formelen under finner man RHFets inntekt fra enkeltindikatorer. ( ) Tabell 12 RHFenes KBF-inntekt for 2014 fra indikatoren «N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad» RHF Utregning Inntekt fra indikator Sør-Øst 875 *0,54 *4,38 * Vest 1075 * 0,19 * 4,38 * Midt 675 * 0,14 * 4,38 * Nord 875 * 0,13 * 4,38 * TOTALT Kvalitetsbasert finansiering 2014

24 Tabell 13 RHFenes inntekt fra de ulike kvalitetsindikatorene og avviket fra baseline. Baseline er RHFenes inntekt der fordelingsnøkkelen for basisbevilgningen blir brukt. Resultatindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad % % % % N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion % % % % N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion % % % % N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion % % % % N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion % % % % N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion % % % % N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd % % % % N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt % % % % N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag % % % % N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak % % % % Totalt for resultatindikatorer % % % % Prosessindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt N-001: Korridorpasienter % % % % N-002: Epikriser sendt innen 7 dager % % % % N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer % % % % N-006: Strykninger fra planlagt operasjonsprogram % % % % N-016: Trombolysebehandlinger % % % % N-019: Tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft % % % % N-020: Tid fra henvisning til første behandling for lungekreft % % % % N-021: Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft % % % % Andel fristbrudd % % % % Totalt for prosessindikatorer % % % % Brukererfaringsindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt Informasjon % % % % Pleiepersonalet % % % % Legene % % % % Organisering % % % % Pårørende % % % % Standard % % % % Utskriving % % % % Samhandling % % % % Pasientsikkerhet % % % % Ventetid % % % % Totalt for brukererfaringsindikatorer % % % % Totalt for alle inkluderte kvalitetsindikatorer % % % % Resultater 23

25 6. VIDERE PROSESS KBF er foreslått som en forsøksordning og det skal foretas en helhetlig evaluering etter tre år. På nåværende tidspunkt kan Helsedirektoratet derfor ikke gå ut med en detaljert oversikt over et eventuelt videre løp. Hvordan evalueringen skal gjennomføres er det ennå ikke tatt stilling til. Modellens struktur og ulike komponenter vil kunne endre seg i forsøksperioden. Dette gjelder størrelsen på oppgjørsordningens kvalitetspott, vekting av indikatortype og enkeltindikatorer, samt vekting og utforming av prestasjonsmål. Det er ønskelig med en finansieringsordning som bygger på et bredt sammensatt indikatorsett, og det vil derfor være aktuelt å inkludere flere kvalitetsindikatorer i fremtiden. Helsedirektoratet vil jobbe videre med å optimalisere modellens virkemåte, bl.a. reduksjon av tidsrommet fra utført helsetjeneste til budsjetteffekt for RHFene. RHFenes rolle i KBF vil være sentral for å oppfylle ordningens siktemål. Hvordan RHFene velger å fordele de tilførte ressursene vil dermed være av betydning. Helsedirektoratet ønsker å bidra til et godt samarbeid og vil være tilgengelig for spørsmål og innspill. På Helsedirektoratets hjemmesider vil det fortløpende bli publisert relatert informasjon 7. Facebook benyttes som forsøksordningens primære kommunikasjonsplattform 8. Det er opprettet en åpen side som man kan «like» og få varsler når det er lastet opp nyheter på våre hjemmesider, nye kommentarer eller diskusjoner Kvalitetsbasert finansiering 2014

26 7. VEDLEGG 7.1 Minimumsmål for kvalitetsbasert finansiering 2014 Prestasjonsmålet minimumsnivå er basert på 25 %-persentilen på helseforetaksnivå. Regionale indikatorer baseres på tilsvarende måte, men på RHF-nivået. Tabellen under viser minimumsnivåene for kvalitetsbasert finansiering Kvalitetsindikator Mål Min. mål N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad L 1,6 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (kvinner) H 59,9 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (menn) H 60,2 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (kvinner) H 66,4 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (menn) H 63,7 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) H 15,7 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) H 10,9 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion H 63,65 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion H 15,7 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd H 90,9 N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt H 86,9 N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag H 85,7 N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak H 94,4 N-001: Korridorpasienter L 1,87 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager H 74,7 N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer H 88,2 N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner L 5,1 N-016: Trombolysebehandlinger U N-019: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager H 50,6 N-020: Startet behandling av lungekreft innen 20 dager H 38,9 N-021: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager H 55,8 Andel fristbrudd L 9,2 Informasjon H 69,4 Pleiepersonalet H 73,4 Legene H 72,2 Organisering H 65,4 Pårørende H 76,3 Standard H 70 Vedlegg 25

27 Utskriving H 56,4 Samhandling H 63 Pasientsikkerhet H 89,4 Ventetid H 65,7 L=Målsetning om lav score (0 %), H=Målsetning om høy score (100 %), U=Ikke fastsatt målsetning. 7.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for kvalitetsbasert finansiering I de tilfellene det ikke eksisterer tall for fjoråret på beregningstidspunktet benyttes det tall for tidligere års prestasjoner. Det er ønskelig med et kortest mulig tidsrom mellom utføring av helsetjeneste og resultateffekt. Kvalitetsindikator År Leverandør N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2011 FHI N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 2011 NAKS N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 2011 NAKS N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 2011 NAKS N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 2011 NAKS N-001: Korridorpasienter 2012 NPR/RHF N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 2012 NPR N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 2012 NPR N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner 2012 RHF N-016: Trombolysebehandlinger 2012 NPR N-019: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 2012 NPR N-020: Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 2012 NPR N-021: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 2012 NPR Andel fristbrudd 2012 NPR Informasjon 2012 NAKS Pleiepersonalet 2012 NAKS Legene 2012 NAKS Organisering 2012 NAKS Pårørende 2012 NAKS Standard 2012 NAKS Utskriving 2012 NAKS Samhandling 2012 NAKS Pasientsikkerhet 2012 NAKS Ventetid 2012 NAKS 26 Kvalitetsbasert finansiering 2014

28 FHI=Folkehelseinstituttet, NAKS=Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, NPR=Norsk pasientregister (Helsedirektoratet), RHF=Regionale helseforetak. 7.3 Vekting av prestasjonsmål for enkeltindikatorer I utgangspunktet er kvalitetsindikatorene vektet på følgende måte: Datakompletthet: 30 %, minimumsnivå: 30 %, best plassering 20 % og mest forbedring 20 %. For enkelte indikatorer er det ikke relevant å benytte denne fordelingen. Der andre enn RHFene står for datarapporteringen vil det for eksempel være lite hensiktsmessig å distribuere 30 % gjennom dette prestasjonsmålet. Et annet eksempel er indikatoren for trombolysebehandling der det ikke er faglig enighet om hva som er det riktige kliniske måltallet. Derfor er indikatoren kun vurdert ut fra datakompletthet. Kvalitetsindikator Data. Min. Plass. Forbedr. N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 0,3 0,3 0,2 0,2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 0,3 0,3 0,2 0,2 hoftebrudd N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 0,3 0,3 0,2 0,2 hjerteinfarkt N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 0,3 0,3 0,2 0,2 hjerneslag N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett 0,3 0,3 0,2 0,2 årsak N-001: Korridorpasienter 0,3 0,3 0,2 0,2 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 0,3 0,3 0,2 0,2 N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner 0,3 0,3 0,2 0,2 N-016: Trombolysebehandlinger 1,0 0,0 0,0 0,0 N-019: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 N-020: Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 N-021: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 Andel fristbrudd 0,3 0,3 0,2 0,2 Informasjon 0 0,4 0,3 0,3 Pleiepersonalet 0 0,4 0,3 0,3 Legene 0 0,4 0,3 0,3 Organisering 0 0,4 0,3 0,3 Pårørende 0 0,4 0,3 0,3 Standard 0 0,4 0,3 0,3 Utskriving 0 0,4 0,3 0,3 Vedlegg 27

29 Samhandling 0 0,4 0,3 0,3 Pasientsikkerhet 0 0,4 0,3 0,3 Ventetid 0 0,4 0,3 0,3 7.4 Flytskjema: fra kvalitetspoeng til inntekt for helseregion Illustrasjonen under viser prosessen fra kvalitetspoeng til inntekt, eksemplifisert ved Helse Sør- Øst. Inntekt fra KBF ,- Poengverdi i kroner 4 970,- X Utbetalingspoeng for RHF Kvalitetspott ,- Alle kvalitetspoeng i KBF Normeringsfaktor for KBF ,382 X Vektede kvalitetspoeng for RHF Alle kvalitetspoeng i KBF Alle vektede kvalitetspoeng i KBF Fordelingsnøkkel basisbevilgning 0,54 X Totalt antall kvalitetspoeng for RHF Helse Sør-Øst: Helse Vest: Helse Midt-Norge Helse Nord: Kvalitetsbasert finansiering 2014

30 Vedlegg 29

31 30 Kvalitetsbasert finansiering 2014

32 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: Vedlegg 31