Kvalitetsbasert finansiering 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsbasert finansiering 2014"

Transkript

1 Rapport IS-2111 Kvalitetsbasert finansiering 2014

2 Publikasjonens tittel: Kvalitetsbasert finansiering 2014 Utgitt: 11/2013 Bestillingsnummer: IS-2111 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling finansiering og DRG Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Leena Kiviluoto, Fredrik Arneberg Illustrasjon: Colourbox.com # Relaterte nettsteder: Relaterte publikasjoner: En gjennomgang av kvalitetsbaserte finansieringsordninger (2013)

3 INNLEDNING Kvalitetsbasert finansiering (KBF) er foreslått innført i 2014 som en forsøksordning for spesialisthelsetjenesten. KBF er en oppgjørsordning hvor en andel av de regionale helseforetakenes (RHFenes) totale inntekter gjøres avhengig av måloppnåelse på fastsatte prestasjonsmål med bruk av kvalitetsindikatorer. KBF utbetales årlig, og skal særskilt godtgjøre kvalitet i pasientbehandlingen. KBF kommer i tillegg til eksisterende finansieringsordninger, dvs. basisbevilgning og Innsatsstyrt finansiering (ISF). Modellen som benyttes i KBF er utviklet av Helsedirektoratet i samråd med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, de regionale helseforetakene (RHF) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det foretas en helhetlig evaluering av ordningen etter tre år. KBF-ordningen forutsetter at det settes av en gitt pott som fordeles etter kvalitet i behandlingen. I 2014 er denne kvalitetspotten foreslått til 497 millioner kroner 1. Til grunn for beregning av KBF-tilskuddet ligger et sett med kvalitetsindikatorer med tilhørende prestasjonsmål. Disse brukes til å beregne «kvalitetspoeng» som brukes i fordelingen av midlene. Til slutt vektes kvalitetspoengene slik at det tas hensyn til RHFenes størrelse og pasientsammensetning. Videre står RHFene fritt til å allokere inntektene fra KBF-ordningen i tråd med behov og ønskede prioriteringer i regionen. Dokumentet skal først og fremst bidra til innsikt og transparens i hvordan KBF-ordningens beregninger utføres. Målgruppen er personer på administrativt nivå i helsetjenesten, og Helsedirektoratets ambisjon er at dokumentet skal bidra til en best mulig prosess mellom RHF og underliggende helseforetakene og behandlingsstedene. 1 Det er foreslått at ordningen finansieres ved å redusere basisbevilgningene med 500 mill. kroner. 3 mill. kroner settes av til forvaltning av ordningen (Prop. 1 S ( ) html?id=739786). 2

4 INNHOLD INNLEDNING 2 INNHOLD 3 1. KVALITETSBASERT FINANSIERING Formålet med ordningen Forsøksordning 6 2. BELØNNINGSMODELLENS STRUKTUR Kvalitetsindikatorer Inkluderte kvalitetsindikatorer Data Kvalitetssikring av datamaterialet Datarapportering PROSESS NÆRMERE BESTEMMELSER OM BEREGNINGER Kvalitetspott Prestasjonsmål 13 3

5 INNHOLD Datakompletthet Minimumsmål Best plassering Mest forbedring Belønningsmodellen RESULTATER Måloppnåelse Oppnådde kvalitetspoeng Inntektseffekter Beregning av KBF-inntekt for enkeltindikator VIDERE PROSESS VEDLEGG Minimumsmål for kvalitetsbasert finansiering Datagrunnlag Vekting av prestasjonsmål for enkeltindikatorer Flytskjema: fra kvalitetspoeng til inntekt for helseregion 28 4

6 1. KVALITETSBASERT FINANSIERING Formålet med kvalitetsbasert finansiering er å bidra til høyere måloppnåelse i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet samlet sett. 1.1 Formålet med ordningen KBF skal også være et supplement til gjeldende finansieringsordninger rettet mot regionale helseforetak (RHF). Andelen kvalitetsbasert finansiering vil være lav i forsøksfasen, og størrelse og innretning vil kunne justeres med utgangspunkt i erfaringene som gjøres. En permanent ordning må baseres på erfaringer fra forsøket og vil ikke gjennomføres før det er foretatt en helhetlig evaluering. Kvalitetsbasert finansiering skal ikke være styrende for de prioriteringer som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som tilbys helsehjelp eller hvilken type helsehjelp som ytes. Dokumentet er ikke bestemmende for hvordan regionale helseforetak finansierer virksomheter, offentlige eller private, for å realisere sitt «sørge for»-ansvar. For 2014 er det kun kvalitetsindikatorer for somatisk spesialisthelsetjeneste som er inkludert. Etter hvert som egnede kvalitetsindikatorer for andre deler av spesialisthelsetjenesten blir etablert vil disse bli vurdert inkludert. Ordningens siktemål for god kvalitet er basert på definisjonen fra den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 2 som sier at helse- og omsorgstjenestene: - Er virkningsfulle - Er trygge og sikre - Involverer brukere og gir dem innflytelse - Er samordnende og preget av kontinuitet - Utnytter ressursene på en god måte - Er tilgjengelige og rettferdig fordelt 2 Helsedirektoratet. (2005). Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring I sosial- og helsetjenesten Og bedre skal det bli! ( ). Oslo: Helsedirektoratet. Kvalitetsbasert finansiering 5

7 1.2 Forsøksordning Det er foreslått at 2014 er første gang RHFenes inntekter delvis avhenger av kvaliteten på helsetjenestene de leverer. Forsøksordningen med kvalitetsbasert finansiering ble varslet i stortingsmelding 10, God kvalitet trygge tjenester i Det foretas en helhetlig evaluering av ordningen etter tre år. 6 Kvalitetsbasert finansiering 2014

8 2. BELØNNINGSMODELLENS STRUKTUR Modellen tar utgangspunkt i et gitt antall kvalitetspoeng. Kvalitetspoengene brukes til å vekte ulike sider av kvalitet (resultat, prosess og pasienterfaringer) og de enkelte indikatorenes virkning. Mange poeng tilsier større resultateffekt enn få poeng. Prestasjonsmålene innenfor kvalitetsindikatorene er datakompletthet, minimumsmål, best plassering og mest fremgang. For hvert RHF summeres det samlede antall kvalitetspoeng. Kvalitetspoengene justeres deretter for innbyggerstørrelse og omregnes til kronebeløp. 2.1 Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer er de sentrale parameterne i KBF-ordningen. Det er viktig at indikatorene er betydningsfulle, vitenskapelig begrunnet, nyttige, gjennomførbare og at de publiseres jevnlig. Innrettingen av modellen har skjedd i tett samarbeid med en ekstern referansegruppe. De nasjonale kvalitetsindikatorene, Kunnskapssenterets brukererfaringsundersøkelse og styringsparameterne for spesialisthelsetjenesten har vært gjennom en valideringsprosess for bruk i KBF. Totalt ble 29 kvalitetsindikatorer vurdert som egnet for formålet og inngår i den gjeldende KBF-ordningen. Kvalitetsindikatorer deles normalt inn i tre måleområder: struktur, prosess og resultat. Oppbyggingen er slik at strukturen påvirker prosesser som igjen påvirker resultatene. Indikatorene i seg selv sier nødvendigvis ikke noe om kvalitet, men basert på et helhetlig og valid indikatorsett på tvers av de tre elementene, kan det imidlertid trekkes slutninger om kvalitet og kvalitetsforskjeller. Kvalitetsindikatorer kan benyttes til kvalitetsforbedring i alle ledd av helse- og omsorgstjenesten. Det nordiske kvalitetsmålingsprosjektet har definert dette på følgende måte 3 : Strukturindikatorer beskriver helsevesenets rammer og ressurser, herunder helsepersonells kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter. Indikatorene beskriver med andre ord forutsetningene og rammene for forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering. Prosessindikatorer beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløp. Indikatoren gir et bilde av i hvilke omfang, helsepersonell har utført bestemte prosedyrer, for eksempel forebygging, diagnostikk, behandling, pleie, rehabilitering eller kommunikasjon, i pasientforløp. Prosessindikatorer utvikles på 3 Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe vedrørende kvalitetsmåling. Nordisk kvalitetsmåling i sundhedsvæsenet. København: Nordisk Ministerråd; Belønningsmodellens struktur 7

9 grunnlag av referanseprogrammer eller kliniske retningslinjer, dersom de finnes, og uttrykker om pasientene har mottatt de ytelser som de bør. Resultatindikatorer belyser pasientens gevinst i form av overlevelse, symptompatologiske og laboratoriemessige karakteristika, pasientens fysiske tilstand eller psykiske reaksjon på sykdom og tilfredshet med behandling. 2.2 Inkluderte kvalitetsindikatorer Strukturindikatorer reflekterer langt på vei den rammen med ressurser som overføres fra staten og er ikke vurdert egnet i KBF. Når det det gjelder prosess- og resultatindikatorer er det Helsedirektoratets vurdering at flest mulig indikatorer bør inkluderes i en finansieringsordning for å bidra til en bred tilnærming til kvalitetsarbeidet. Når en indikator utelates øker risikoen for at oppmerksomhet på en slik indikator faller i forhold til de indikatorene som inkluderes. På den annen side kan det være riktig å ekskludere noen. Det er nødvendig at indikatoren som velges har faglig legitimitet, som en relevant pekepinn på kvalitet i helsetjenesten. Det er i tillegg påkrevet at datagrunnlaget for kvalitetsindikatorene må være basert på gjeldende lover og forskrifter om behandling av helseopplysninger. Registrering og rapportering av data, må også ha tilstrekkelig kvalitet. Basert på disse overordnete føringene, ble det foretatt en vurdering av de tilgjengelige indikatorene med hensyn til egnethet i en kvalitetsbasert finansieringsordning. En del kvalitetsindikatorer ble vurdert som uegnet, enten fordi datakvaliteten var for svak, eller fordi treffsikkerhet hva angår kvalitetsforbedring var for upresis. Det er per i dag kun kvalitetsindikatorer til bruk i somatiske helsetjenester som har blitt vurdert til å være gode nok. I 2014-utgaven av kvalitetsbasert finansiering er det inkludert 10 resultatindikatorer og 8 prosessindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. De utvalgte indikatorene er presentert i tabellene under. Indikatoren andel fristbrudd er ikke en del av kvalitetsindikatorsystemet, men er inkludert som en av prosessindikatorene fordi den er en viktig styringsparameter på RHF-nivå. Tabell 1 Inkluderte resultatindikatorer. N-nummeret som er før hver av indikatorene er ID-en indikatoren har i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Indikatorer uten N-nummer er ikke inkludert i dette systemet. 1 N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 4 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 5 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 6 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 7 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 8 N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 9 N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 10 N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 8 Kvalitetsbasert finansiering 2014

10 Tabell 2 Inkluderte prosessindikatorer 11 N-001: Korridorpasienter 12 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 13 N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 14 N-006: Strykninger fra planlagt operasjonsprogram 15 N-016: Trombolysebehandlinger 16 N-019: Tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft 17 N-020: Tid fra henvisning til første behandling for lungekreft 18 N-021: Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft 19 Andel fristbrudd I tillegg til resultat- og prosessindikatorer er pasientenes opplevelser av servicenivå og kvalitet i behandling og pleie, vurdert til å være relevant for kvalitetsbasert finansiering. Dette er også vektlagt i stortingsmeldingen God kvalitet trygge tjenester (2012). I dag foregår det ikke en løpende nasjonalt standardisert registrering av pasientopplevelser i helseforetakene. For å kunne inkludere indikatorer for brukererfaringer er det benyttet data fra Kunnskapssenterets PasOpp-undersøkelse (www.pasopp.no). PasOpp er en utvalgsundersøkelse, der data samles i en begrenset tidsperiode. Gjennom statistiske metoder sikres representativitet og signifikans i dataene, samt at sammensetningseffekter i dataene nøytraliseres. De pasientrapporterte erfaringene er basert på i overkant av 70 spørsmål som samles i 10 indikatorer. Tabell 3 Inkluderte pasientopplevelsesindikatorer 20 Informasjon 21 Pleiepersonalet 22 Legene 23 Organisering 24 Pårørende 25 Standard 26 Utskriving 27 Samhandling 28 Pasientsikkerhet 29 Ventetid Belønningsmodellens struktur 9

11 2.3 Data Datagrunnlaget for Kvalitetsbasert finansiering kommer fra følgende leverandører (se vedlegg 6.2 for mer detaljert oversikt): - Norsk pasientregister (NPR) - Kreftregisteret - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NAKS) - Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) - De regionale helseforetakene (RHF) Mer informasjon om datagrunnlag, rapporteringskrav og datainnhenting finnes ved å gå inn på den enkelte indikator på For «andel fristbrudd» ligger denne informasjonen tilgjengelig på Helsedirektoratets hjemmesider 4. Før kvalitetsindikatorene blir en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet foretas det en validering for å undersøke datakvaliteten. I utviklingsarbeidet med KBF ble det foretatt en ytterligere evaluering av datakvaliteten med det mål om å ha et godt datagrunnlag i oppgjørsordningen. De fleste kvalitetsindikatorene er justert for pasienttyngde (case mix). KBF er en belønningsordning på RHF-nivå, og derfor er det RHFenes sin score på kvalitetsindikatorene som inngår i beregningene. Denne scoren er et aggregert tall som er basert på aktiviteten i de underliggende helseforetakene og behandlingssteder. I eksempelet under er det tatt utgangspunkt i Helse Midt-Norge sin score for kvalitetsindikatoren «Fødselsrifter grad 3 og 4» som ble publisert i Sykehusene sin score summeres opp i helseforetakene som igjen summeres opp til Helse Midt-Norge sin score. Tabell 4 Eksempel: Helse Midt-Norge sin score for kvalitetsindikatoren «Fødselsrifter grad 3 og 4» Andel (%) fødsler med fødselsrifter Antall fødsler Antall fødselsrifter Behandlingssted - Helse Midt-Norge RHF 2, Helse Møre og Romsdal HF 2, Helse Møre og Romsdal, Kristiansund sjukehus 1, Helse Møre og Romsdal, Molde sjukehus 2, Helse Møre og Romsdal, Volda sjukehus 3, Helse Møre og Romsdal, Ålesund sjukehus 1, Helse Nord-Trøndelag HF 1, Sykehuset Levanger 1, Sykehuset Namsos 1, St. Olavs Hospital HF 2, St. Olavs Hospital 2, St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus 0, Kvalitetsbasert finansiering 2014

12 2.4 Kvalitetssikring av datamaterialet Hver av dataleverandørene har sine prosedyrer der de gjør en grundig kvalitetssikring av datamaterialet (se vedlegg 7.2 for oversikt). I tillegg gjør Helsedirektoratet en kvalitetssikring av datagrunnlaget på aggregert nivå i forkant av publisering. Dette er en trinnvis prosess som er skissert i tabellen under. Tabell 5 Helsedirektoratet sin rutine for kvalitetssikring av datamaterialet benyttet for KBF (for brukererfaringsindikatorene har Kunnskapssenteret en egen rutine) Aktivitet Data er mottatt Det er rapportert data for alle behandlingssteder Regneark er oppdatert med riktig periode Formler videreføres/sjekkes/rettes for gjeldende periode Sjekk for endringer i lokasjonsstruktur Data er lagt inn i regneark for kvalitetsindikator Lagt inn evt. endringer på data for tidligere publiserte perioder Kontrollert for logiske/sannsynlige feil Tatt kontakt med dataleverandør for evt. spørsmål etter grov kontroll Sjekk av formler for summering på aggregerte nivå Kontroll av data mot tidligere perioder: Samme periode året før, forrige periode, hittil i år Analyse av data på aggregerte nivå (HF/RHF/landet) Tatt kontakt med dataleverandør for evt. spørsmål etter grov analyse av utvikling Dataene er prikket Fotnoter er sjekket Kvalitetssikrede regneark med dokumentasjon er lagret 2.5 Datarapportering Dataene som blir benyttet i KBF er kvalitetssikret gjennom prosessene som er beskrevet i kapittel 2.4. For KBF må det i tillegg gjøres en vurdering av datagrunnlagets kompletthet. Dette gjøres av Helsedirektoratet og prosedyren går ut på at man undersøker om alle rapporteringsenheter har levert data for den enkelte indikator. Kildene til manglende rapportering er gjerne manglende funksjonalitet i de pasientadministrative systemene. Å sikre adekvat datarapportering anses som et ledelsesansvar. Belønningsmodellens struktur 11

13 3. PROSESS Syklusen som fører frem til KBF-utbetalingen fra staten er fremstilt i tabellen under. For enkelte av indikatorene vil man få en lengre tidsperiode mellom utført helsetjeneste og utbetaling grunnet ulike innrapporteringsprosedyrer. Det vil være et mål å minimere dette tidsrommet. Se vedlegg 6.2 for oversikt over hvilke perioder som ligger til grunn for kvalitetsbasert finansiering Tabell 6 KBF sin syklus, fra utført helsetjeneste til budsjetteffekt for RHF År Tidsrom Aktivitet 2012 Helsetjeneste uføres og data rapporteres Januar-juni Bearbeiding og publisering Juni 2011-score publiseres på helsenorge.no/kvalitetsindikatorer 2013 Juni-august Beregning av KBF Oktober Statsbudsjett fremlegges Oktober Publisering av KBF-resultater på helsedirektoratet.no 2014 KBF gir budsjetteffekt for RHF De fleste av kvalitetsindikatorene som benyttes i KBF er hentet fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Dette dokumentet vil ikke gå i detalj inn på hvordan den enkelte indikatorens design. I rammeverket for kvalitetsindikatorene finnes mer informasjon om hvem målingene er ment for og hvordan de skal brukes, hvilke kvalitetsaspekter som skal måles og på hvilken måte 5. I KBF-ordningen for 2014 er det en prosessindikator som er inkludert som ikke er en del av det nasjonale systemet. Indikatoren er «Andel fristbrudd», som er en styringsparameter for RHFene. Den vil bli vurdert inkludert i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet Kvalitetsbasert finansiering 2014

14 4. NÆRMERE BESTEMMELSER OM BEREGNINGER Modellen måler kvalitet i form av kvalitetspoeng og det samlede antall kvalitetspoeng som kan fordeles mellom RHFene er satt til Først tildeles hver indikatorkategori en vekt: kvalitetspoeng (50 %) for resultatindikatorer kvalitetspoeng (20 %) for prosessindikatorer kvalitetspoeng (30 %) for pasientopplevelser. Det er valgt å vekte resultatindikatorer tyngst, siden disse måler pasientens helsegevinst direkte. I samsvar med definisjonen av disse indikatorene tar det lang tid å oppnå forbedringer gjennom endret praksis. For brukererfaringer vil atferdsendringer i et sykehus raskere gi utslag i indikatorene. Tilsvarende vil gjelde for prosessindikatorene. Deretter fordeles vekten slik at hver indikator innen hver indikatorkategori, har like stor betydning. Hver av resultatindikatorene kan genere poeng, eller 1/10-del siden det er 10 resultatindikatorer. De kvalitetspoengene fordeles mellom fire prestasjonsmål. Av disse fordeles (30 %) poeng for datakompletthet. Dersom samtlige 4 RHF tilfredsstiller datakravet, vil hvert av RHFene generere 375 poeng, eller ¼ del hver. Dersom bare 2 RHF tilfredsstiller kravet til datakompletthet genererer hver av disse 750. Hvis et RHF ikke får godkjent datakompletthet vil det heller ikke få mulighet til å generere kvalitetspoeng i henhold til de andre belønningskriteriene for den enkelte indikatoren. 4.1 Kvalitetspott Andelen som skal avsettes til kvalitetsbasert finansiering fastsettes på årlig basis av Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. I oppstartsfasen ønsker man å gå forsiktig fram og for 2014 er kvalitetspotten satt til 497 millioner kroner. 4.2 Prestasjonsmål Uheldige vridningseffekter skal dempes. Det er vanlig å skille mellom absolutte og relative prestasjonsmål, enten de er knyttet til enkeltstående kvalitetsindikatorer eller samlemål av flere kvalitetsindikatorer. Med absolutte prestasjonsmål vil et helseforetak utløse bonus så lenge de når fastsatte prestasjonsmål. Med relative prestasjonsmål vil bonus kunne utløses for forbedring av kvalitet uavhengig av måloppnåelse. Ved å kombinere denne type prestasjonsmål og benytte flere belønningskriterier blir ikke helseforetakene avhengig av å lykkes langs noen få dimensjoner. Nærmere bestemmelser om beregninger 13

15 Kvalitet i registrering og rapportering av data i helsetjenesten må styrkes, og dette bør etter direktoratets mening reflekteres i belønningskriteriene. Datakompletthet fungerer derfor som en inngangsport i modellen. Av flere grunner er ikke alle prestasjonsmålene aktuelle for alle kvalitetsindikatorene. I enkelte tilfeller vil det være faglig uforsvarlig, det vil kunne gi uheldige vridningseffekter, datainnhentingen krever ikke anstrengelser fra RHFene (for eksempel brukererfaringsindikatorene) eller at datagrunnlag ikke har tilstrekkelig kvalitet. Når et prestasjonsmål ikke benyttes vil de tilhørende poengene fordeles på de andre prestasjonsmålene for den aktuelle indikatoren. Oversikt over hvilke prestasjonsmål som er relevant for de ulike indikatorene og tilhørende vekting er tilgjengelig i vedlegg 6.3. Disse overordnete hensyn tilsier bruk av følgende belønningskriterier: 1. Datakompletthet 2. Minimumsnivå 3. Best plassering 4. Mest forbedring Prestasjonsmål 2-4 er dynamiske i den forstand at belønningen ikke er knyttet til fastsatte mål. Over tid vil man sannsynligvis se en positiv utvikling, og minimumsnivået vil stadig nærme seg det ideelle nivået (f.eks. 100 % for overlevelsesindikatorer og 0 % ved f.eks. Andel fristbrudd) Datakompletthet Med datakompletthet menes at sykehusene registrerer og rapporter data i samsvar med kravene knyttet til de aktuelle kvalitetsindikatorene. Bare når kravet oppfylles vil sykehuset kunne utløse belønning (belønning til RHFet) for den aktuelle indikator. Krav til god datakompletthet vil være et insentiv for RHFet til å ta et større ansvar for registrerings- og rapporteringsarbeidet. Poengfordeling: Antall poeng dedikert til prestasjonsmålet deles mellom antallet aktører som har fått godkjent sin datakompletthet Minimumsmål Å benytte et minimumsnivå for å kunne utløse belønning er et insentiv som bidrar til å sikre helsetjenester av god kvalitet i hele landet. Minimumsnivået defineres for de indikatorene der det er relevant. For de aller fleste indikatorene er 25 %-persentilen for prestasjon på helseforetaksnivå satt som minimumsmål for RHFene. For 5-års overlevelses-indikatorene er 25 %-persentilen satt som minimumsmål, men er basert på helseregionnivå. Poengfordeling: Antall poeng dedikert til prestasjonsmålet deles mellom antallet aktører som oppnår kvalitetsindikatorens minimumsmål Best plassering RHFenes prestasjon rangeres og man gjør en relativ sammenligning mellom regionene. Regionene med best plassering godtgjøres. Et slikt mål skal gi insentiv til kvalitetsforbedring ut over det fastsatte minimumsnivået. I utgangspunktet kan flere regioner få samme score og man får en situasjon med en delt plassering. I slike tilfeller legges poengene for de aktuelle plasseringene sammen og deles på det antallet RHF som har samme score. 14 Kvalitetsbasert finansiering 2014

16 Poengfordeling: Prestasjonen rangeres. 1. plass gir 50 % av kvalitetspoengene, 2. plass gir 30 %, 3. plass 20 % og 4. plass gir ingen gevinst Mest forbedring Insentiv som er spesielt egnet for å motivere tjenesteytere som ennå ikke har nådd prestasjonsmål 2 og 3. Det rangeres basert på utvikling fra forrige periode. Regelen i forrige avsnitt om lik score gjelder også for dette prestasjonsmålet. Hvis helseregionen ikke fikk godkjent datakomplett i forrige periode vil den ikke være kvalifisert for dette prestasjonsmålet. Det brukes den absolutte endringen mellom to prosentverdier: f.eks. 80 % 82 % = 2 % forbedring. Poengfordeling: Endringen fra foregående periode til siste periode rangeres. 1. plass gir 50 % av kvalitetspoengene, 2. plass gir 30 %, 3. plass 20 % og 4. plass gir ingen gevinst. Nærmere bestemmelser om beregninger 15

17 4.3 Belønningsmodellen Figur 1 Belønningsmodellen med tilhørende vekting av indikatorkategori, enkeltindikatorer, prestasjonsmål og helseregionens pasientgrunnlag 10 resultatindikatorer 50 % ( p) 1 N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 4 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 5 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 6 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 7 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 8 N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 9 N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 10 N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak Kvalitetsbasert finansiering (KBF) poeng 9 prosessindikatorer 20 % ( p) 30 % pasientopplevelse 30 % ( p) 5000 p 11 N-001: Korridorpasienter 2222 p 20 Informasjon 3000 p 5000 p 12 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 2222 p 21 Pleiepersonalet 3000 p 5000 p 13 N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 2222 p 22 Legene 3000 p 5000 p 14 N-006: Strykninger fra planlagt 2222 p 23 Organisering 3000 p operasjonsprogram 5000 p 15 N-016: Trombolysebehandlinger 2222 p 24 Pårørende 3000 p 5000 p 16 N-019: Tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft 5000 p 17 N-020: Tid fra henvisning til første behandling for lungekreft 5000 p 18 N-021: Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft 2222 p 25 Standard 3000 p 2222 p 26 Utskriving 3000 p 2222 p 27 Samhandling 3000 p 5000 p 19 Andel fristbrudd 2222 p 28 Pasientsikkerhet 3000 p 5000 p 29 Ventetid 3000 p Datakompletthet 30 % (1500 p) Minimumsmål 30 % (1500 p) Forbedring 20 % (1000 p) Plassering 20 % (1000 p) Datakompletthet 30 % (667 p) Minimumsmål 30 % (667 p) Forbedring 20 % (444 p) Plassering 20 % (444 p) Datakompletthet 0 % (0 p) Minimumsmål 40 % (1200 p) Forbedring 30 % (900 p) Plassering 30 % (900 p) I oppgjørsordningen vil poengene bli vektet etter RHFenes størrelse og pasientsammensetning. For hvert RHF summeres den samlete genererte poengsum. Denne poengsummen vektes med størrelsen på pasientgrunnlaget for å korrigere for ulik størrelse i RHFene. Denne fordelingsnøkkelen er basert på foreslått basisbevilgning for siste år. For 2014 brukes tallene for foreslått budsjett 2012 og er fremstilt i den følgende tabellen 6. 6 Post i kapittel 732 i Statsbudsjettet: /4/4/1.html?id= Kvalitetsbasert finansiering 2014

18 Tabell 7 Fordelingsnøkkelen som er brukt for å justere kvalitetspoengene for helseregionenes pasientsammensetning RHF Fordelingsnøkkel Sør-Øst 0,5402 Vest 0,1892 Midt-Norge 0,1435 Nord 0,1270 Til slutt beregnes totalsummen av de vektede kvalitetspoengene over alle RHFene. Videre beregnes et kronebeløp per kvalitetspoeng ved at den vektede totalsummen divideres på antall kroner som skal fordeles gjennom KBF-ordningen. Dette kronebeløpet kan multipliseres med RHFets vektede kvalitetspoengsum for å finne KBF-inntekten i hvert RHF. Når poeng ikke genereres som følge av at et belønningskriterium ikke nås, for eksempel at ingen RHF oppnår minimumsmål, faller de tilhørende kvalitetspoengene ut av enkeltindikatoren. Konsekvensen blir at kronebeløpet for ett kvalitetspoeng i KBF-ordningen øker. Utregningen er illustrert i tekstboksen under og i et flytskjema i vedlegg 6.4. I ligningen ser man at en helseregions KBF-inntekter (1) avhenger av antall utbetalingspoeng (3) de mottar. Dette multipliseres med enhetsverdien per poeng (2). ( ) Enhetsverdien per poeng får man ved å ta kvalitetspotten (som i 2014 er på 497 millioner kroner) og dele på det totale antallet kvalitetspoeng som er i KBF-modellen ( poeng). Enhetsverdien blir dermed kroner. ( ) Utbetalingspoengene er et resultat av at man multipliserer en normeringsfaktor med de vektede kvalitetspoengene. ( ) Normeringsfaktoren blir til ved at man tar alle de kvalitetspoengene som kan deles ut via KBFmodellen og deler på alle de vektede kvalitetspoengene i KBF-modellen. De vektede kvalitetspoengene avhenger av hvor høy måloppnåelse det har vært blant helseregionene i den inneværende perioden. ( ) De vektede kvalitetspoengene avhenger av innbyggertallet i helseregionen (fordelingsnøkkelen) som multipliseres med det totale antall kvalitetspoeng RHFet har opparbeidet seg gjennom modellen. ( ) Nærmere bestemmelser om beregninger 17

19 5. RESULTATER Dette kapittelet inneholder oversikt over de resultatene som ligger til grunn for budsjetteffektene KBF gir i Måloppnåelse I tabellen under er det oversikt over RHFenes måloppnåelse for de inkluderte kvalitetsindikatorene. Tabell 8 RHFenes måloppnåelse for det inkluderte kvalitetsindikatorsettet Regionale helseforetak (RHF) Kvalitetsindikator Sør- Vest Midt- Nord Øst Norge 1 N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2,1 2,2 2,3 1,7 2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (kvinner) 60, ,3 58,8 2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (menn) 58,8 61,3 60,7 61,9 3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 65 66,8 67,4 68,7 (kvinner) 3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (menn) 63,2 63,8 64,6 65,7 4 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) 15,4 15,8 17,9 17,3 4 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) 11,2 10,3 14,4 12,4 5 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 89 87,4 87,8 88,2 6 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 87,9 88,9 89,8 87,8 7 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 90,7 91,6 92,4 91,2 hoftebrudd 8 N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 87,6 87,3 86,9 86,6 hjerteinfarkt 9 N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 86,3 86,7 86,8 87,3 10 N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 94,5 94,7 94,8 94,4 11 N-001: Korridorpasienter 1,7 2,4 0,6 1,9 12 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 85, N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 90,5 90, ,6 14 N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner 6,3 7 7,5 6,9 15 N-016: Trombolysebehandlinger 9,7 15,8 6,6 5,5 16 N-019: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 55,6 54,5 71,8 57,3 17 N-020: Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 32,7 40,8 38,7 46,1 18 N-021: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 69,3 66,4 65,1 58,2 19 Andel fristbrudd 7,6 7,2 5,9 14,7 18 Kvalitetsbasert finansiering 2014

20 20 Informasjon 69,1 68,1 72,7 70,0 21 Pleiepersonalet 74,7 74,7 77,3 74,5 22 Legene 73,3 73,3 75, Organisering 64 64,9 68,5 64,7 24 Pårørende 74,9 74,4 76,8 76,5 25 Standard 71,3 67,7 75,4 68,6 26 Utskriving 55,3 55,4 58,3 56,4 27 Samhandling 61, ,2 65,6 28 Pasientsikkerhet 88,7 88,8 92, Ventetid 64, ,2 61,9 Resultater 19

21 5.2 Oppnådde kvalitetspoeng Antall kvalitetspoeng RHFene har oppnådd innenfor hver av kvalitetsindikatorene vises i den følgende tabellen. Det er benyttet et varmediagram for å synliggjøre hvordan aktørene har prestert innenfor hver av indikatorene. Tabell 9 RHFenes kvalitetspoeng-score fremstilt i varmediagram. 20 Kvalitetsbasert finansiering 2014

22 Det er to årsaker til at man ser ulike summer i siste kolonne: De fire prestasjonsmålene er benyttet i varierende grad for de ulike indikatorene (se vedlegg 6.3). For noen av indikatorene har ingen RHF oppnådd minimumsmålet og disse kvalitetspoengene blir dermed holdt tilbake i modellen. 5.3 Inntektseffekter Konverteringen fra kvalitetspoeng til kroneverdier er forklart i kapittel 4. Beregningen for 2014 vises i tabellen under. Tabell 10 Konvertering av kvalitetspoeng til kroneverdier RHF Kvalitetspoeng Vekting Vektede kvalitetspoeng Omgjøring til utbetalingspoeng Utbetalingspoeng Sør-Øst * 0, * 4, Vest * 0, * 4, Midt * 0, * 4, Nord * 0, * 4, TOTALT Multipliserer med enhetsverdi Inntekt fra KBF * * * * Sammenligner vi KBF-inntekten med basisbevilgningen blir budsjetteffekten mellom helseregionene tydelig. I tabellen og diagrammet under er dette fremstilt. Helse Midt-Norge er helseregionen som har den største positive budsjetteffekten. Helse Sør-Øst har derimot en reduksjon i forhold til en «normal budsjettsituasjon». Tabell 11 Inntektseffekten KBF representerer, samt sammenligning med en budsjettsituasjon der fordelingsnøkkelen for basisbevilgningen blir brukt RHF Foreslått budsjett KBF Endring Endring i % Sør-Øst % Vest % Midt % Nord % TOTALT Resultater 21

23 Figur 2 Diagram som illustrerer den relative forskjellen mellom basisbevilgning og KBF Endring i inntekt Foreslått budsjett KBF Sør-Øst Vest Midt Nord 5.4 Beregning av KBF-inntekt for enkeltindikator KBF er en oppgjørsordning mellom stat og RHF. Det er de regionale helseforetakene som bestemmer hvordan deres rapporterende enheter påvirkes av KBF. I dette delkapittelet vil inntekt for den enkelte indikatoren presenteres. Utregningen under viser hvordan man kommer frem til inntekten for den enkelte indikator. Det tas utgangspunkt i «N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad» som et eksempel. Ved hjelp av formelen under finner man RHFets inntekt fra enkeltindikatorer. ( ) Tabell 12 RHFenes KBF-inntekt for 2014 fra indikatoren «N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad» RHF Utregning Inntekt fra indikator Sør-Øst 875 *0,54 *4,38 * Vest 1075 * 0,19 * 4,38 * Midt 675 * 0,14 * 4,38 * Nord 875 * 0,13 * 4,38 * TOTALT Kvalitetsbasert finansiering 2014

24 Tabell 13 RHFenes inntekt fra de ulike kvalitetsindikatorene og avviket fra baseline. Baseline er RHFenes inntekt der fordelingsnøkkelen for basisbevilgningen blir brukt. Resultatindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad % % % % N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion % % % % N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion % % % % N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion % % % % N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion % % % % N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion % % % % N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd % % % % N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt % % % % N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag % % % % N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak % % % % Totalt for resultatindikatorer % % % % Prosessindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt N-001: Korridorpasienter % % % % N-002: Epikriser sendt innen 7 dager % % % % N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer % % % % N-006: Strykninger fra planlagt operasjonsprogram % % % % N-016: Trombolysebehandlinger % % % % N-019: Tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft % % % % N-020: Tid fra henvisning til første behandling for lungekreft % % % % N-021: Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft % % % % Andel fristbrudd % % % % Totalt for prosessindikatorer % % % % Brukererfaringsindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt Informasjon % % % % Pleiepersonalet % % % % Legene % % % % Organisering % % % % Pårørende % % % % Standard % % % % Utskriving % % % % Samhandling % % % % Pasientsikkerhet % % % % Ventetid % % % % Totalt for brukererfaringsindikatorer % % % % Totalt for alle inkluderte kvalitetsindikatorer % % % % Resultater 23

25 6. VIDERE PROSESS KBF er foreslått som en forsøksordning og det skal foretas en helhetlig evaluering etter tre år. På nåværende tidspunkt kan Helsedirektoratet derfor ikke gå ut med en detaljert oversikt over et eventuelt videre løp. Hvordan evalueringen skal gjennomføres er det ennå ikke tatt stilling til. Modellens struktur og ulike komponenter vil kunne endre seg i forsøksperioden. Dette gjelder størrelsen på oppgjørsordningens kvalitetspott, vekting av indikatortype og enkeltindikatorer, samt vekting og utforming av prestasjonsmål. Det er ønskelig med en finansieringsordning som bygger på et bredt sammensatt indikatorsett, og det vil derfor være aktuelt å inkludere flere kvalitetsindikatorer i fremtiden. Helsedirektoratet vil jobbe videre med å optimalisere modellens virkemåte, bl.a. reduksjon av tidsrommet fra utført helsetjeneste til budsjetteffekt for RHFene. RHFenes rolle i KBF vil være sentral for å oppfylle ordningens siktemål. Hvordan RHFene velger å fordele de tilførte ressursene vil dermed være av betydning. Helsedirektoratet ønsker å bidra til et godt samarbeid og vil være tilgengelig for spørsmål og innspill. På Helsedirektoratets hjemmesider vil det fortløpende bli publisert relatert informasjon 7. Facebook benyttes som forsøksordningens primære kommunikasjonsplattform 8. Det er opprettet en åpen side som man kan «like» og få varsler når det er lastet opp nyheter på våre hjemmesider, nye kommentarer eller diskusjoner Kvalitetsbasert finansiering 2014

26 7. VEDLEGG 7.1 Minimumsmål for kvalitetsbasert finansiering 2014 Prestasjonsmålet minimumsnivå er basert på 25 %-persentilen på helseforetaksnivå. Regionale indikatorer baseres på tilsvarende måte, men på RHF-nivået. Tabellen under viser minimumsnivåene for kvalitetsbasert finansiering Kvalitetsindikator Mål Min. mål N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad L 1,6 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (kvinner) H 59,9 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (menn) H 60,2 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (kvinner) H 66,4 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (menn) H 63,7 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) H 15,7 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) H 10,9 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion H 63,65 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion H 15,7 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd H 90,9 N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt H 86,9 N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag H 85,7 N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak H 94,4 N-001: Korridorpasienter L 1,87 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager H 74,7 N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer H 88,2 N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner L 5,1 N-016: Trombolysebehandlinger U N-019: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager H 50,6 N-020: Startet behandling av lungekreft innen 20 dager H 38,9 N-021: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager H 55,8 Andel fristbrudd L 9,2 Informasjon H 69,4 Pleiepersonalet H 73,4 Legene H 72,2 Organisering H 65,4 Pårørende H 76,3 Standard H 70 Vedlegg 25

27 Utskriving H 56,4 Samhandling H 63 Pasientsikkerhet H 89,4 Ventetid H 65,7 L=Målsetning om lav score (0 %), H=Målsetning om høy score (100 %), U=Ikke fastsatt målsetning. 7.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for kvalitetsbasert finansiering I de tilfellene det ikke eksisterer tall for fjoråret på beregningstidspunktet benyttes det tall for tidligere års prestasjoner. Det er ønskelig med et kortest mulig tidsrom mellom utføring av helsetjeneste og resultateffekt. Kvalitetsindikator År Leverandør N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2011 FHI N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 2010 Kreftregisteret N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 2011 NAKS N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 2011 NAKS N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 2011 NAKS N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 2011 NAKS N-001: Korridorpasienter 2012 NPR/RHF N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 2012 NPR N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 2012 NPR N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner 2012 RHF N-016: Trombolysebehandlinger 2012 NPR N-019: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 2012 NPR N-020: Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 2012 NPR N-021: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 2012 NPR Andel fristbrudd 2012 NPR Informasjon 2012 NAKS Pleiepersonalet 2012 NAKS Legene 2012 NAKS Organisering 2012 NAKS Pårørende 2012 NAKS Standard 2012 NAKS Utskriving 2012 NAKS Samhandling 2012 NAKS Pasientsikkerhet 2012 NAKS Ventetid 2012 NAKS 26 Kvalitetsbasert finansiering 2014

28 FHI=Folkehelseinstituttet, NAKS=Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, NPR=Norsk pasientregister (Helsedirektoratet), RHF=Regionale helseforetak. 7.3 Vekting av prestasjonsmål for enkeltindikatorer I utgangspunktet er kvalitetsindikatorene vektet på følgende måte: Datakompletthet: 30 %, minimumsnivå: 30 %, best plassering 20 % og mest forbedring 20 %. For enkelte indikatorer er det ikke relevant å benytte denne fordelingen. Der andre enn RHFene står for datarapporteringen vil det for eksempel være lite hensiktsmessig å distribuere 30 % gjennom dette prestasjonsmålet. Et annet eksempel er indikatoren for trombolysebehandling der det ikke er faglig enighet om hva som er det riktige kliniske måltallet. Derfor er indikatoren kun vurdert ut fra datakompletthet. Kvalitetsindikator Data. Min. Plass. Forbedr. N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 0,3 0,3 0,2 0,2 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 0 0,4 0,3 0,3 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 0,3 0,3 0,2 0,2 hoftebrudd N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 0,3 0,3 0,2 0,2 hjerteinfarkt N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 0,3 0,3 0,2 0,2 hjerneslag N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett 0,3 0,3 0,2 0,2 årsak N-001: Korridorpasienter 0,3 0,3 0,2 0,2 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 N-004: Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 0,3 0,3 0,2 0,2 N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner 0,3 0,3 0,2 0,2 N-016: Trombolysebehandlinger 1,0 0,0 0,0 0,0 N-019: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 N-020: Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 N-021: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 Andel fristbrudd 0,3 0,3 0,2 0,2 Informasjon 0 0,4 0,3 0,3 Pleiepersonalet 0 0,4 0,3 0,3 Legene 0 0,4 0,3 0,3 Organisering 0 0,4 0,3 0,3 Pårørende 0 0,4 0,3 0,3 Standard 0 0,4 0,3 0,3 Utskriving 0 0,4 0,3 0,3 Vedlegg 27

29 Samhandling 0 0,4 0,3 0,3 Pasientsikkerhet 0 0,4 0,3 0,3 Ventetid 0 0,4 0,3 0,3 7.4 Flytskjema: fra kvalitetspoeng til inntekt for helseregion Illustrasjonen under viser prosessen fra kvalitetspoeng til inntekt, eksemplifisert ved Helse Sør- Øst. Inntekt fra KBF ,- Poengverdi i kroner 4 970,- X Utbetalingspoeng for RHF Kvalitetspott ,- Alle kvalitetspoeng i KBF Normeringsfaktor for KBF ,382 X Vektede kvalitetspoeng for RHF Alle kvalitetspoeng i KBF Alle vektede kvalitetspoeng i KBF Fordelingsnøkkel basisbevilgning 0,54 X Totalt antall kvalitetspoeng for RHF Helse Sør-Øst: Helse Vest: Helse Midt-Norge Helse Nord: Kvalitetsbasert finansiering 2014

30 Vedlegg 29

31 30 Kvalitetsbasert finansiering 2014

32 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: Vedlegg 31

Kvalitetsbasert finansiering (KBF)

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Fredrik Arneberg Dagsmøte om Helseøkonomi (NSH) Agenda Bakgrunn Aktørbilde Modell Resultater Verktøy Veien videre 2 Hva betyr kvalitet for deg? Og bedre skal det bli. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring

Detaljer

Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013

Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013 Nytt i ISF 2014 m.m. DRG-forum 4. november 2013 1 Disposisjon Kl 10.00 Nytt i ISF 2014 m.m.; ved Eva Wensaas Kl 10.30 Kostnadsvektene; ved Jostein Bandlien Kl 11.00 Nytt i kodeverkene; ved Øystein Hebnes

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-system)

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-system) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-system) Regional leder og samarbeidskonferanse 2014, Helse Nord RHF Helsedirektoratet, Seniorrådgiver Janne Lind, 26.mars 2014

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Kvalitetsindikatorer fra NPR-meldingen. v/ Daniel Nguyen; Norsk pasientregister (dan@helsedir.no)

Kvalitetsindikatorer fra NPR-meldingen. v/ Daniel Nguyen; Norsk pasientregister (dan@helsedir.no) Kvalitetsindikatorer fra NPR-meldingen v/ Daniel Nguyen; Norsk pasientregister (dan@helsedir.no) Agenda Formål Hva er en kvalitetsindikator? Kvalitetsindikatorer og NPR-meldingen Problemstillinger knyttet

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1 Nytt i 2014 DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas DRG-forum 18.03.2013 1 Disposisjon Utrede og videreutvikle Kommunal medfinansiering (KMF) -for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) Utreder

Detaljer

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Finnmarkssykehuset - februar 2014

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Finnmarkssykehuset - februar 2014 Resultat og tiltaksrapport kvalitet Finnmarkssykehuset - februar 2014 1.0 Bakgrunn Finnmarkssykehusets kvalitetsstrategi skal gi økt fokus på kvalitet, og sikre detaljerte kvalitets - resultater til de

Detaljer

Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer

Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer Helse og kvalitetsregisterkonferansen, Radisson Blu Hotel Plaza, Oslo 14. mars 2014 Hanne Narbuvold, Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring ( i helsetjenesten) Bent Indredavik Faglig leder for Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Rapport IS-2228. 3-årig handlingsplan 2014-2017 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

Rapport IS-2228. 3-årig handlingsplan 2014-2017 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Rapport IS-2228 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Publikasjonens tittel: 3-årig handlingsplan 2014 2017 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Utgitt: 10/2014 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Indikator nr: Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-044. Godkjent dato: 11.1.2013. Versjon nr: 1.

Indikator nr: Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-044. Godkjent dato: 11.1.2013. Versjon nr: 1. Indikator nr: N-044 Versjon nr: 1.0 Indikator relatert til: Nasjonalt indikatorsett Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt Godkjent dato: 11.1.2013 1 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Direktøren Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Saksbehandler: Beate Sørslett, Jan Terje Henriksen Dato dok: 08.05.2016 Møtedato: 19.05.2016 Vår ref: 2016/1280-2 Vedlegg

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem?

Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? NSH konferanse 10. februar 2006 Per Skretting Sosial- og helsedirektoratet Bakgrunn og føringer nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Kvalitetsbasert finansiering Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Bakgrunn Evalueringene av «kvalitetsbasert finansiering» (KBF) viser ikke entydige effekter på kvalitet Nordvest-England:

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Styresak 106-2015 Nasjonale kvalitetsindikatorer, 1 tertial 2015 - inkludert kvalitetsbasert finansiering

Styresak 106-2015 Nasjonale kvalitetsindikatorer, 1 tertial 2015 - inkludert kvalitetsbasert finansiering Direktøren Styresak 106-2015 Nasjonale kvalitetsindikatorer, 1 tertial 2015 - inkludert kvalitetsbasert finansiering Saksbehandler: Beate Sørslett og Jan Terje Henriksen Saksnr.: 2015/1536 Dato: 28.10.2015

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer t i t innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til Trond Hatling Leder Forbehold og oss Mine vurderinger Helsedirektoratet kan ha andre vurderinger

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Nytt ved publiseringen 27. november 2014 på Helsenorge.no... 4

Nytt ved publiseringen 27. november 2014 på Helsenorge.no... 4 Innhold Nytt ved publiseringen 27. november 2014 på Helsenorge.no... 4 Overordnet utvikling på nasjonale kvalitetsindikatorer på regionalt nivå ved publiseringen 27. november 2014... 4 Somatisk helse...

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Oppdragsdokument 2011. Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 120 S (2010-2011)

Oppdragsdokument 2011. Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 120 S (2010-2011) Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Deres ref Vår ref Dato 201003738-/TOH 01.07.2011 Oppdragsdokument 2011. Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 120 S

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF 24. Mai 2012 Bedre helse

Detaljer

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning NSHs heldagsmøte om helseøkonomi, 5.12.2011 Fredrik A.S.R. Hanssen seniorrådgiver Overordnede tema Informasjonskilder

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 01/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 01/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november Saksbehandler Marianne Støre Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2014/533 Dato for styremøte 7.1.2015 Forslag

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Vedlegg 1: Oversikt over krav til rapportering

Vedlegg 1: Oversikt over krav til rapportering Vedlegg 1: Oversikt over krav til rapportering Rapporteres per måned eller per tertial Aktivitet Styringsparameter Mål Rapportering Jf.. Oppdragsdok. HOD Kap 3 Aktivitet Antall produserte DRG-poeng Kap

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Styresak 90-2015 PasOpp rapport nr 2-2015 - Resultater for Nordlandssykehuset HF, samt sykehusene i Bodø, Lofoten og Vesterålen

Styresak 90-2015 PasOpp rapport nr 2-2015 - Resultater for Nordlandssykehuset HF, samt sykehusene i Bodø, Lofoten og Vesterålen Direktøren Styresak 90-2015 PasOpp rapport nr 2-2015 - Resultater for Nordlandssykehuset HF, samt sykehusene i Bodø, Lofoten og Vesterålen Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Hilde Normann Saksnr.: 2014/2135

Detaljer

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4.

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4. Vedlegg 2 Oversikt over gjennomførte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte

Detaljer

Kunnskapssenterets arbeid med kvalitetsindikatorer

Kunnskapssenterets arbeid med kvalitetsindikatorer Kunnskapssenterets arbeid med kvalitetsindikatorer Anja Schou Lindman, seniorforsker/dr.philos Doris Tove Kristoffersen, statistiker Hvem er vi og hva kan vi? Seksjon for kvalitetsmåling Jon Helgeland

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 017 2014 KVALITET OG PASIENTSIKKERHET. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 017 2014 KVALITET OG PASIENTSIKKERHET. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 017 2014 KVALITET OG PASIENTSIKKERHET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet til orientering. 2. Styret

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet

Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet Møtedato: 2. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H Rolandsen/E. Bang, 75 51 29 00 Bodø, 19.9.2014 Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet Formål

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester. Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013

Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester. Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013 Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester Seminar om en brukerorientert helsetjeneste 17. April 2013 Regjeringens mål for arbeidet Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud Økt satsing

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Reformen fritt behandlingsvalg

Reformen fritt behandlingsvalg Reformen fritt behandlingsvalg Helse- og omsorgsminister Bent Høie Pressekonferanse 23. januar 2015 For mange venter på behandling Sannhetsvitne. 2 Fritt behandlingsvalg 23. januar 2015 Reformen fritt

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 SAK NR 013-2014 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2015-2018. PLANFORUTSETNINGER Forslag til vedtak: 1. Vedtatte mål for perioden 2014-2017

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Styringsparametre helsefag - Oversikt krav til rapportering 2011

Styringsparametre helsefag - Oversikt krav til rapportering 2011 Vedlegg 1 Styringsparametre helsefag - Oversikt krav til rapportering 2011 Oversikt er basert på mål og krav fra og egne indikatorer i. Bestiller Ventetider og fristbrudd Mål 2011 Datakilde Rapporteringsfrekvens

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Ledelsesrapport. Januar 2016

Ledelsesrapport. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Januar 1 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Internrevisjonens årsrapport 2008

Internrevisjonens årsrapport 2008 Internrevisjonens årsrapport 2008 Stjørdal 21. januar 2009 INTERNREVISJONEN Internrevisjonens rapport nr. 2009-01 Revisjonsperiode: 2008 Virksomhet: Oppdragsgiver: Rapportansvarlig: Internrevisjon Styret

Detaljer

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig.

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 21.08.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-23080 Forskrift om fritt behandlingsvalg. Høringssvar fra Virke. Hovedorganisasjonen

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Kvalitetsindikatorer ved St. Olavs Hospital HF Utvikling og status 33 kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet på helsenorge.no

Kvalitetsindikatorer ved St. Olavs Hospital HF Utvikling og status 33 kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet på helsenorge.no ST. OLAVS HOSPITAL HF Kvalitetsindikatorer ved St. Olavs Hospital HF Utvikling og status 33 kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet på helsenorge.no Stian Saur 12.09.2013 Her presenteres 33 kvalitetsindikatorer

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Innsatsområder som ble valgt

Innsatsområder som ble valgt PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik

Detaljer

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 28.03.2011 Fra Oslo universitetssykehus HF Til Helse Sør-Øst RHF Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 Behandling av rapporten Administrerende direktør

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Delprosjekt kodeverk og monitorering. Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet

Delprosjekt kodeverk og monitorering. Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet Delprosjekt kodeverk og monitorering Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet Status monitorering, per 28. februar 2015 Krav om registrering

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer