Protokoll. PROSJEKT: Intravenøs trombolytisk behandling ved nonarteritisk retinal sentralarterieokklusjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Protokoll. PROSJEKT: Intravenøs trombolytisk behandling ved nonarteritisk retinal sentralarterieokklusjon"

Transkript

1 Protokoll PROSJEKT: Intravenøs trombolytisk behandling ved nonarteritisk retinal sentralarterieokklusjon I) BAKGRUNN: The Norwegian Central Artery Occlusion and Thombolysis Study (NOR-CRAOS) Retinal sentralarterieokklusjon (CRAO) er en akutt vaskulær hendelse der blodforsyningen til det indre lag av retina okkluderes. CRAO er karakterisert ved smertefritt unilateralt synstap. Det naturlige forløpet er forbundet med stor risiko for permanent blindhet. Insidensen er relativt lav med 1-15 nydiagnostiserte tilfeller pr polikliniske pasienter pr. år. Mange av dem som får tilstanden venter med å søke legehjelp, og insidensen av akutte CRAO med <48 timer sykehistorie er langt lavere, rundt 0,85 pr pr. år hvilket skulle tilsi 40 nye tilfeller i Norge pr. år (1). De fleste pasientene er i alderen år (2). Arteria (a.) retinalis centralis avgår fra a.ophtalmica og forsyner den prelaminære delen av nervus opticus før den forgrenes i arterioler som gir blodforsyning til 2/3 av det indre laget av retina (3). Infarkt i det indre laget av retina og det påfølgende intracellulære ødemet gjør at retina i de fleste tilfeller ser blek ut sammenlignet med den vanlige oransje fargen. Ved akutt CRAO vil fovea få en kirsebæraktig farge, som beskrives som cherry red spot. Andre tegn i det affiserte øyet er afferent pupille defekt og synsfeltutfall. Retinale arterioler kan dessuten vise forandringer som ved systemisk arteriosklerose, bl.a. avsmalning av arteriolene og venuler og box-carring flow i både arterioler og venuler. Andre vanlige tegn kan være forsinket venefase. CRAO kan inndeles i 4 subklasser: (4) 1) non-arteritisk transitorisk CRAO 2) non-arteritisk permanent CRAO 3) non-arteritisk CRAO med cilioretinal utsparing 4) arteritisk CRAO Non-arteritisk transitorisk CRAO utgjør kun 15% av alle CRAO og er analog til cerebrale TIA, men har typisk lengre varighet enn amaurosis fugax. I de fleste tilfeller er imidlertid okklusjonen permanent og gir infarkt i retina. Non-arteritisk CRAO utgjør 2/3 av alle CRAO. Ved non-arteritisk CRAO med cilioretinal utsparing vil sentralsynet gjerne bevares etter som fovea-regionen da forsynes fra den ciliære sirkulasjonen via a. cilioretinalis. Dette blodforsyningsmønsteret forekommer hos 15-30% av befolkningen. Hos disse er både symptomene og de kliniske funnene mindre uttalte enn ved permanent non-arteritisk CRAO. Arteritisk CRAO, som utgjør mindre enn 5% av alle CRAO, skyldes oftest kjempecellearteritt og forekommer hyppigst hos eldre. Andre årsaker kan være SLE, polyarteritis nodosa, flere andre vaskulitter og i langt sjeldnere tilfeller postvirale syndromer. Iatrogene CRAO er enda sjeldnere (5, 6). 1

2 Prognosen med hensyn på synsfunksjon er dårlig ved non-arteritisk permanent CRAO mens den er langt bedre ved non-arteritisk CRAO med cilioretinal utsparing og ved transitorisk CRAO(4). Ved symptomdebut ved permanent non-arteritisk CRAO er det vanlig at synssvekkelsen er så stor at pasienten kun har fingertelling eller enda svakere syn (7). Selv om synet bedres noe hos opp til 22% av pasientene med non-arteritisk CRAO, er det mindre enn 10% som får meningsfull spontan bedring av synet (7, 8). Rundt 60% ender opp med visus på 0,05 eller lavere, hvilket er assosiert med redusert sosialt funksjonsnivå, dårligere mental helse (9) og risiko for å bli pleietrengende(10). Spontan reperfusjon er rapportert i mindre enn 1-8% av tilfellene, mens andre har angitt opp til 15% (11). Opptil 18% av de med sekvele av CRAO kan utvikle neovaskulært glaukom(12). Tromboembolisk sykdom er den vanligste årsaken til CRAO. Emboliene kommer oftest fra a. carotis interna. De fleste pasientene har risikofaktorer for aterosklerotisk sykdom (6). Ca 1/3 av pasientene med non-arteritisk CRAO har ipsilateral carotisstenose 50%, ca 1/10 atrieflimmer, ca 1/5 har hatt hjerneinfarkt. CRAO kan dessuten være den første manifestasjonen på aterosklerotisk sykdom som gjør at forebyggende behandling er nødvendig (5, 13, 14). Tidligere undersøkelser har vist høy av kardial embolikilde hos en stor andel av CRAO-pasienter som også har patologi i a. carotis interna. Det er derfor anbefalt å undersøke både halskar og hjertet med tanke på embolikilde under utredningen (15). Hos unge pasienter kan proaterogene og hyperkoagulable tilstander som hyperhomocysteinemi, faktor V Leiden mutasjon, protein C og S mangel ligge til grunn (5, 14). Okklusjonen ved CRAO er vanligvis like bak lamina cribrosa. I mindre enn 20% av tilfellene er okklusjonen foran lamina cribrosa slik at emboliene kan være synlige ved fundoskopi (5). Innholdet i emboliene varierer og kan inneholde fibrin- og trombocyttmateriale, kolesterol-plakk og kalsiumfragmenter (16). Rasjonalet for behandlingen som brukes ved CRAO er å fjerne okklusjonen i a. retinalis centralis. Det foreligger ingen konsensus for akutt behandling av CRAO (11). Siden den første bekrivelsen av CRAO ved von Graefe i 1859 har ulike typer behandling blitt benyttet (17): okulær massasje, sublingual isosorbid dinitrat, inhalasjon av carbogen (blanding av 95% oksygen og 5% carbondioksyd), paracentese og andre metoder for å redusere intraokulært trykk (acetazolamid, mannitol betablokker), acetylsalicylsyre, isovolumetrisk hemodilusjon, heparin. Imidlertid er ingen av disse sikkert vist å gi noen bedring av synet utover naturlig forløp av tilstanden (18). Trombolytisk behandling og mekanisk embolektomi er tatt i bruk ved en rekke tilstander med arterielle og venøse okklusjoner, bl.a. akutt hjerneinfarkt. Siden 2003 har rekombinant vevsplasminogen aktivator (rtpa) vært godkjent som intravenøs behandling for akutt hjerneinfarkt innen 3 timer (19). Etter at ECASS 3-studien og ny samleanalyse fra International Stroke Thrombolysis Registry (ISTR) kom i 2008 er behandlingsvinduet utvidet til 4,5 timer (20, 21). Intraarteriell revaskulariserende behandling benyttes også i tilfeller med hjerneinfarkt og proksimale karokklusjoner, men evidensen for behandlingen er fortsatt begrenset. Fordelene ved intraarteriell behandling er at man unngår systemisk trombolyse, høyere grad av rekanalisering (60-80% versus 30-45% ved intravenøs behandling) (22, 23). Behandlingsvinduet er større enn ved intravenøs behandling, men det tar også lengre tid å iverksette behandlingen, og det er risiko for komplikasjoner av selve behandlingen med bl.a. karskade og hematom. Det pågår flere randomiserte kontrollerte studier med endovaskulær reperfusjonsterapi ved akutt hjerneinfarkt, men foreløpig foreligger kun data fra to randomiserte kontrollerte studier og pasientserier(22, 24). 2

3 Ettersom non-arteritisk CRAO i de fleste tilfeller er forårsaket av tromboembolier, er det rasjonale for trombolytisk behandling som er beskrevet i litteraturen siden slutten av 60-tallet. Det er publisert en rekke pasientserier med intravenøs og intraarteriell trombolytisk behandling der reperfusjon og synsbedring har vært langt hyppigere enn ved spontant forløp. Det er i løpet av de siste årene kommet flere åpne ikke-randomisert studier og review-artikler som har vist at trombolytisk behandling ved akutt sentralarterieokklusjon kan bedre synet og at behandlingen er forbundet med få komplikasjoner (5, 7, 25-29). En review-analyse i 2007 viste at intraarteriell trombolyse med rtpa eller urokinase infundert ved avgangen av a. opthalmica (dosering basert på rekanalisering under angiografi, i noen studier gitt tilleggsbehandling med heparin) vist å resultere i vesentlig bedring av synet (>4 linjer på Snellens tavle) hos 35% av pasientene mens intravenøs behandling gir vesentlig synsbedring hos 50% av pasientene (7, 26). Studien fra Baltimore med 21 pasienter som hadde fått lokal i.a. trombolytisk behandling og 21 som hadde fått standard behandling har vist at pasientene som var behandlet med trombolytisk behandling hadde 13 ganger større sannsynlighet for å få synsbedring 3 linjer enn de som hadde fått standard behandling (27). Den publiserte litteratur inneholder flest studier og rapporter på intraarteriell behandling, ca. 400 og for intravenøs behandling minst 150. Men pga. publikasjonsbias kan effekten av trombolyse være overestimert. I Norge blir det sporadisk gitt trombolytisk behandling ved CRAO (personlige meddelelser), men det er ikke publisert noen pasientserier. Evidensen for trombolytisk behandlingen er fortsatt begrenset. Det er gjort kun to randomiserte kontrollerte studier, den ene med intraarteriell og den andre intravenøs alteplase. Begge hadde et stort tidsvindu på 24 timer og ble stoppet prematurt pga. mer blødningskomplikasjoner i behandlingsgruppen. Den første studien, the European Assessment Group for Lysis in the Eye (EAGLE) var en multisenterstudie var fra Tyskland og Østerrike og ble startet i Den ene gruppen ble randomisert til lokal i.a. trombolyse (LIF), den andre til konservativ behandling som varierte mellom sentraene. Studien ble stoppet etter en interimsanalyse av 82 pasienter da det ikke var noen forskjell i effekt mellom gruppen som fikk LIF versus gruppen med standard konservativ behandling (2, 30). Når det gjaldt alvorlige hendelser var det ingen vesentlig forskjell på gruppene. To pasienter i LIF-gruppen fikk intrakraniale blødninger med utfall som gikk tilbake i løpet av studien. I den andre gruppen er det beskrevet at en pasient fikk hemiparese og redusert bevissthet med inkomplett remisjon. Én annen pasient i kontrollgruppen døde av endokarditt som ikke ble vurdert å ha noe med behandlingen å gjøre. Derimot var det flere som fikk mindre alvorlige bivirkninger i gruppen med trombolyse, 34,3 versus 2,1%. Studien har fått mye kritikk fra flere hold, bl.a. på grunn av stort tidsvindu på opp til 24 timer innen oppstart av i.a. trombolyse (7, 31, 32) I 2011 kom resultatene fra den australske placebo-kontrollerte fase 2-studien med intravenøs rtpa, det var planlagt 25 pasienter i hver gruppe med behandlingsvindu på 24 timer der pasientene ble innlagt det første døgnet etter behandlingen på slagavdeling og ble utredet for vaskulære risikofaktorer. Doseringen av rtpa var 0,9 mg/kg i behandlingsgruppen og i den andre gruppen 100 ml saltvann i en 1:1 blokk randomisering. Behandlingen ble gitt etter 10,8± 6,1 timer. Studien ble stoppet etter at 8 pasienter var inkludert i hver gruppe da en rtpa fikk intrakranialt hematom. 2 pasienter som fikk trombolyse fikk betydelig synsbedring den første uken mens ingen i placebo-gruppen. Imidlertid var synsbedringen forbigående og det ble konstatert reokklusjon hos begge ved kontroll etter 1 måned Både EAGLE-studien og denne australske studien viser at tidsvinduet for reperfusjonsbehandling er langt mindre enn 24 timer. Forfatterne mener behandlingen virker lovende og anbefaler videre randomiserte kontrollerte studier med behandlingsvindu <6 timer(24). 3

4 Det har vært stor variasjon i studiedesign, inklusjonskriterier, behandlingsprosedyre og definisjoner av bedring av synet (7, 26, 30). Også når det gjelder forundersøkelser mangler det standardiserte protokoller og omfanget av forundersøkelser varierer i ulike studier. Det er viktig at forundersøkelsene er grundige nok til at diagnosen sikres og at mulige kontraindikasjoner identifiseres, men likevel må ikke forundersøkelsene bli for tidkrevende om behandlingen skal kunne iverksettes raskt. Tidsvinduet for å redde iskemisk, men fortsatt levedyktig vev er kort. Utviklingen av nevrontap og retinal infarsering avhenger av tiden og graden av iskemi. Tidlig reperfusjon av iskemisk vev kan hindre cellulære og biokjemiske prosesser som fører til irreversibelt synstap. Tidligere har studie med dyremodell vist at ideelt terapeutisk vindu ved CRAO er mindre enn 4 timer (33, 34). Tidsvinduet for behandling ved CRAO er usikkert. Hattenbach og medarbeidere viste at behandling med intravenøs trombolyse innen 6,5 timer etter debut av synstap hadde betydelig bedre utkomme enn behandling i tidsrommet 6,5-12 timer (25). Tidsvinduene i de fleste studiene med intraarteriell behandling; for eksempel EAGLE-studien og studien til Hopkins og medarbeidere var langt større (2). Tidshensynet og tilgjengeligheten av behandlingen er det viktig grunnlaget for at det i denne protokollen anbefales rask intravenøs behandling med rtpa med tidsvindu opp til 4,5 timer. Men i påvente av større datagrunnlag vil vi kun vurdere denne behandlingen innenfor et så snevert tidsvindu. Datagrunnlaget for behandling av sentralarterieokklusjon er delvis basert på studier som har evaluert trombolytisk behandling av hjerteinfarkt og hjerneinfarkt. Akutt CRAO med retinal iskemi deler mange likheter med akutt hjerneinfarkt og hjerteinfarkt med okklusjon av henholdsvis intrakraniale kar/halskar eller koronarkar på trombotisk eller tromboembolisk basis. Det har vært reist spørsmål om noe av grunnen til at man ikke har funnet tydeligere effekt av trombolytisk behandling ved CRAO skyldes at emboliene oftere er av kolesteroltype. Ved CRAO er okklusjonen ofte proksimalt for eller i nivå med lamina cribrosa og følgelig ikke synlig ved fundoskopi. Studien med Arruga og medarbeidere som påviste høy andel av kolesterolembolier er ofte nevnt i denne sammenhengen, men den var basert på fundoskopi-påviste embolier og reflekterer sannsynligvis ikke fordelingen av embolityper ved CRAO og ugyldiggjør derfor ikke bruk av trombolyse ved CRAO (5, 35). Det er imidlertid flere andre forskjeller mellom CRAO og tromboembolisk betingede TIA eller slag. Forekomsten av CRAO er langt sjeldnere og mortaliteten langt lavere (7). Det er behov for randomiserte kontrollerte studier ved CRAO med trombolytisk behandling med kort tidsvindu. Det er imidlertid ikke grunnlag for å gjøre dette i Norge pga. for lite pasientutvalg. Målet for dette prosjektet er å ta i bruk en behandlingsprotokoll for trombolytisk behandling ved CRAO og etablere et behandlingstilbud for selekterte pasienter med CRAO med opptil 4,5 timers sykehistorie hvilket er innenfor de tidsrammene dagens evidens viser at trombolytisk behandling kan være effektiv. Det er ønskelig å sammenligne forløpet hos disse pasientene med pasienter med akutt CRAO med lengre sykehistorie enn 4,5 timer samt pasienter med forbigående symptomer som oppsøker lege. Pga. den lave insidensen av CRAO er det ønskelig å gjøre denne studien gjennom ved flere sentra slik at pasientdata fra flere sentra samles. Risiko for blødning ved intravenøs behandling av CRAO er antatt å være tilsvarende trombolytisk behandling av koronarkar og perifere kar, mindre enn 1% (36). I de to siste studiene med relativt små utvalg har det imidlertid vært en betydelig høyere andel intrakraniale blødninger. En ytterligere vurdering av blødningsrisiko i denne studien gjøres ved at kjente risikofaktorer for blødning er blant eksklusjonskriteriene for behandlingen. I 4

5 tillegg skal det tas CT caput et døgn etter behandling. Risikoen for komplikasjoner er størst hos pasienter >80 år og ved flere kardiovaskulære risikofaktorer (26). Risikoen er først og fremst blødningskomplikasjoner. Listen over kontraindikasjoner i vår protokoll ligger nært opp til dagens praksis ved trombolyse ved hjerneinfarkt og pågående randomiserte kontrollerte studie for intravenøs behandling samt tidligere publiserte studier for intravenøs og intraarteriell trombolytisk behandling av CRAO. Hattenbach og medarbeidere rapporterte i sin studie med intravenøs trombolytisk behandling av 28 pasienter og Kattah og medarbeidere med intravenøs behandling av 12 pasienter at behandlingen var effektiv og trygg hos selekterte pasienter (25, 36). Hattenbach valgte dosering med maksimalt 50 mg, Kattah standard dose 0,9 mg/kg. Basert på dagens kunnskap om og tilgjengelig av trombolytisk behandling, er det grunnlag for å vurdere trombolytisk behandling innen få timer etter synstapet. I mangel på data fra randomiserte kliniske studier, lages det en behandlingsprotokoll som det er enighet om i det norske miljøet blant nevrologer og øyeleger og som kan vurderes anvendt for selekterte pasienter i samarbeid mellom øyelege og nevrolog. Protokollen kan være utgangspunkt for samarbeid med andre sentra utenlands med tanke på evt. randomisert kontrollert studie. Sporadisk brukes i.v. rtpa ved CRAO i Norge, og det er derfor ønskelig å systematisere informasjonen om bruk av denne behandling. Ettersom behandlingen ikke er etablert, må pasienten eller pårørende gi skriftlig samtykke før behandlingen kan gis. II) FORMÅL MED PROSJEKTET Prosjektets formål: Å utvikle et behandlingstilbud med trombolytisk behandling ved akutt retinal sentralarterieokklusjon Utkomme og forventete resultater: Primære endepunkt: Sekundære endepunkt: Frekvens av komplikasjoner: visus etter 1, 30 og 90 dager Dersom tavlesyn før behandling: bedring 3 linjer på Snellens tavle Frekvens av rekanalisering bedømt ved fundoskopi Intrakranial blødning innen 24 timer Frekvens av hjerneinfarkt og TIA innen 24 timer Dødelighet første 3 døgn Dødelighet ved 90 døgn Ut fra resultatene fra publisert litteratur studier forventes vesentlig bedring av visus hos minst 40 % av pasientene. III) PASIENTER OG METODE Studien er en prospektiv intervensjonsstudie som vil inkludere pasientgrupper med sentralarterieokklusjon og betydelig visusreduksjon. Behandlingsgruppe: terapeutisk vindu 4.5.t. 5

6 Kontrollgruppen vil utgjøres av pasienter med sentralarterieokklusjon som ikke kan gis intravenøs trombolyse 4,5 timer eller har andre kontraindikasjoner. Også pasienter med transitorisk CRAO vil bli invitert til å delta i kontrollgruppe. Disse skal følges med samme kontrollopplegg og utredes i forhold til embolikilde og aterosklerotisk sykdom på samme måte som gruppen som får trombolytisk behandling. Pasientene undersøkes først av øyelege som måler visus og IOT, foretar fundoskopi i dilatasjon og vurderer papillen, makula og retinale kar i bakre segment. Det taes fundusfoto. Videre gjøres rask undersøkelse med BT, puls, EKG, samt blodprøver. Pasienten bør fortrinnsvis meldes via AMK til øyelege for å sikre at tiden til oppstart av behandling blir så kort som mulig. Det anbefales også at nevrolog varsles tidlig om at mulig trombolysekandidat er meldt for å unngå forsinkelser. Intravenøs trombolyse Inklusjonskriterier: akutt sentralarterieokklusjon: forsnevrede retinalkar i alle fire kvadranter og iskemisk retinaødem med kirsebærfarget fovea (cherry-red spot). Afferent pupilledefekt. Andre vanlige tegn kan være forsinket venefase. Retinale arterioler kan dessuten vise forandringer som ved systemisk arteriosklerose, bl.a. avsmalning av arteriolene og venuler og box-carring flow i både arterioler og venuler. visus 0,2 og antatt tromboembolisk årsak Oppstart med i.v. rtpa innen 4,5 timer etter symptomdebut (tidspunkt sist sett frisk) Kontraindikasjoner: Økt blødningsrisiko i øyet: hemoragisk retinopati, blødning i korpus vitreum Annen betydelig øyesykdom: proliferativ diabetisk retinopati, aldersrelatert makuladegenerasjon, Vaskulittegn ved klinisk vurdering Kjent økt blødningstendens inklusive blodplater < x 10 9 /L Tidligere hjerneblødning Kjent langtkommen kreftsykdom BT >185/110 tross i.v. behandling (se nedenfor) Alder >80år Praktisk gjennomføring: Dersom pasienten oppfyller inklusjons- og eksklusjonskriteriene, innhentes samtykke til trombolytisk behandling fra pasienten eller pårørende, og det startes intravenøs Actilysebehandling, 0,9 mg/kg, maksimaldose 90 mg, konsentrasjon 1 mg/ml. 10% av dosen gis ufortynnet i.v. over 1 minutt. 90% av dosen settes i en pose med 250 ml NaCl 0,9% og gis over 1 time (anført på eget trombolyseskjema). BT > 185/110 behandles med styrbare i.v. antihypertensiva: Labetolol (Trandate) 200mg (2 ampuller á 20 ml) blandes med 160 ml NaCl (1 mg pr. ml), infusjonshastighet 0,5 mg/min (30 ml pr. time) under nøye rytmeovervåkning. Unngå Nifedipin (Adalat). Denne BT-grensen gjelder både før, under og de første 24 timene etter i.v. trombolyse. BT/puls og visus monitoreres initialt hvert 15. min opp til 2 timer etter oppstart. De neste 6 timer monitoreres BT hvert 30. minutt, deretter hver time inntil 24 timer etter behandling. Ved 6

7 systolisk BT 185 og diastolisk 110 skal overvåkingen intensiveres. Pasienten overvåkes på overvåkingsenhet. Visus og evt. nevrologiske utfallsymptomer (NIHSS) overvåkes. Komplikasjoner: Ved akutt hodepine/kvalme/oppkast eller nevrologiske utfallssymptomer tilsvarende 2 poeng i NIHSS må Actilyse infusjon stoppes, og det skal tas CT caput umiddelbart (for å utelukke blødningskomplikasjoner). 24 timer etter trombolytisk behandling gis enterotablett av acetylsalicylsyre 75 mg x 1, samt oppstart av Persantin Retard 200 mg, opptrapping etter 10 dager til 200 mg x 2. Oppstart av annen profylaktisk behandling vurderes ut fra resultatene av utredningen.. Oppfølging av pasienten: En systematisk registrering og monitorering av pasientene skjer innenfor behandlingsrammer som tar høyde for maksimal trygghet og effektivitet. Visus blir målt under behandlingen, dag 1 og daglig under oppholdet. Synsfelt måles minimum dag 1 under oppholdet. De første 24 timene overvåkes pasienten med telemetri, BT-måling, klinisk vurdering av synsfunksjon og nevrologiske utfall. Ett døgn etter behandlingen tas CT caput med angiografi og blodprøver inkludert hemoglobin. Videre utredning med tanke på embolikilde med Doppler undersøkelse av halskar, ekko cor. Ved alder <50 år eller uavklart årsak foretas også utredning med tanke på trombofili. Klinisk blir pasienten fulgt opp med oftalmologisk vurdering inkludert synsfelt, poliklinisk kontroll etter 1, 3 og 6 måneder. Samtykke Pasientene vil få muntlig og skriftlig informasjon om behandlingen. Pasienter som inngår i kontrollgruppen, vil få både muntlig og skriftlig informasjon med forespørsel om innsamling av data i forbindelse med undersøkelser og kontroller som de skal til rutinemessig. Utvalgsstørrelse Dersom studien hadde vært en randomisert kontrollert studie, viser beregninger at utvalgsstørrelsen med alpha=0.05 og styrke på 80% ville blitt 50 i behandlingsgruppen og 50 i kontrollgruppen dersom man antar at 40% i behandlingsgruppen har signifikant effekt av trombolyse. Insidensen av akutte CRAO med mindre enn 4,5 timers sykehistorie i Norge er ukjent. Men man planlegger å samle inn data gjennom minst 5 år. IV) EVALUERING Se II) vurdering av endepunkt. V) SAMARBEIDSPARTNERE Overlege Hanne Ellekjær, Slagavdelingen, St. Olavs Hospital Professor Tor Elsås og professor Anna Midelfart, Øyeavdelingen, St. Olavs Hospital, Overlege, ph.d. Martin Kurz, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Overlege Jana Midelfart Hoff, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Overlege Pia Wadel-Andersen, Øyeavdelingen, Haukeland universitetssykehus Overlege Geir Bertelsen, Øyeavdelingen, UNN Overlege Stein Harald Johnsen, Nevrologisk avdeling, UNN Overlege Åse Hagen Morsund, Nevrologisk avdeling, Molde sykehus 7

8 Overlege Ragnar Solhoff, Sørlandet sykehus, Arendal VI) VITENSKAPELIG BETYDNING Studien vil kunne etablere et erfaringsgrunnlag for behandling av CRAO og har potensiale til å danne grunnlag for ny internasjonal randomisert kontrollert studie. VII) FRAMDRIFTSPLAN Formell gjennomgang med hoveddeltakerne etter hver 10. pasient. Man forventer inklusjon av 1-2 pasienter pr. halvår. VIII) PUBLIKASJONER Publikasjon i internasjonal tidskrift IX) ETIKK Studien er godkjent i Regional etisk komité X) PROSJEKTLEDELSE Overlege Anne Hege Aamodt, Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi, St. Olavs Hospital Professor, seksjonsoverlege Lars Thomassen, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus 8

9 X) REFERANSER 1. Rumelt S, Dorenboim Y, Rehany U. Aggressive systematic treatment for central retinal artery occlusion. Am J Ophthalmol. 1999;128(6): Epub 1999/12/ Feltgen N, Neubauer A, Jurklies B, Schmoor C, Schmidt D, Wanke J, et al. Multicenter study of the European Assessment Group for Lysis in the Eye (EAGLE) for the treatment of central retinal artery occlusion: design issues and implications. EAGLE Study report no. 1 : EAGLE Study report no. 1. Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol. 2006;244(8): Epub 2005/12/ Hayreh SS. The 1994 Von Sallman Lecture. The optic nerve head circulation in health and disease. Exp Eye Res. 1995;61(3): Epub 1995/09/ Hayreh SS, Zimmerman MB. Central retinal artery occlusion: visual outcome. Am J Ophthalmol. 2005;140(3): Epub 2005/09/ Chen CS, Lee AW. Management of acute central retinal artery occlusion. Nature Clinical Practice Neurology. 2010;4(7): Hazin R, Dixon JA, Bhatti MT. Thrombolytic therapy in central retinal artery occlusion: cutting edge therapy, standard of care therapy, or impractical therapy? Curr Opin Ophthalmol. 2009;20(3): Epub 2009/04/ Biousse V, Calvetti O, Bruce BB, Newman NJ. Thrombolysis for central retinal artery occlusion. J Neuroophthalmol. 2007;27(3): Epub 2007/09/ Mueller AJ, Neubauer AS, Schaller U, Kampik A. Evaluation of minimally invasive therapies and rationale for a prospective randomized trial to evaluate selective intraarterial lysis for clinically complete central retinal artery occlusion. Arch Ophthalmol. 2003;121(10): Epub 2003/10/ Chia EM, Mitchell P, Rochtchina E, Foran S, Wang JJ. Unilateral visual impairment and health related quality of life: the Blue Mountains Eye Study. Br J Ophthalmol. 2003;87(4): Epub 2003/03/ Vu HT, Keeffe JE, McCarty CA, Taylor HR. Impact of unilateral and bilateral vision loss on quality of life. Br J Ophthalmol. 2005;89(3): Epub 2005/02/ Fraser SG, Adams W. Interventions for acute non-arteritic central retinal artery occlusion. Cochrane Database Syst Rev. 2009(1):CD Epub 2009/01/ Rudkin AK, Lee AW, Chen CS. Ocular neovascularization following central retinal artery occlusion: prevalence and timing of onset. Eur J Ophthalmol. 2010;20(6): Epub 2010/06/ Rudkin AK, Lee AW, Chen CS. Vascular risk factors for central retinal artery occlusion. Eye (Lond). 2010;24(4): Epub 2009/06/ Recchia FM, Brown GC. Systemic disorders associated with retinal vascular occlusion. Curr Opin Ophthalmol. 2000;11(6): Epub 2001/01/ Hayreh SS, Podhajsky PA, Zimmerman MB. Retinal artery occlusion: associated systemic and ophthalmic abnormalities. Ophthalmology. 2009;116(10): Epub 2009/07/ Chen CS, Lee AW. Management of acute central retinal artery occlusion. Nat Clin Pract Neurol. 2008;4(7): Epub 2008/06/ Von Graefe A. Ueger Embolie der Arteria centralis retinale als Ursache Pløtzlicher Erblindung. Arc Ophtalmol. 1859;5: Rudkin AK, Lee AW, Aldrich E, Miller NR, Chen CS. Clinical characteristics and outcome of current standard management of central retinal artery occlusion. Clin Experiment Ophthalmol. 2010;38(5): Epub 2010/06/ Hacke W, Donnan G, Fieschi C, Kaste M, von Kummer R, Broderick JP, et al. Association of outcome with early stroke treatment: pooled analysis of ATLANTIS, 9

10 ECASS, and NINDS rt-pa stroke trials. Lancet. 2004;363(9411): Epub 2004/03/ Wahlgren N, Ahmed N, Davalos A, Hacke W, Millan M, Muir K, et al. Thrombolysis with alteplase h after acute ischaemic stroke (SITS-ISTR): an observational study. Lancet. 2008;372(9646): Epub 2008/09/ Hacke W, Kaste M, Bluhmki E, Brozman M, Davalos A, Guidetti D, et al. Thrombolysis with alteplase 3 to 4.5 hours after acute ischemic stroke. N Engl J Med. 2008;359(13): Epub 2008/09/ Nogueira RG, Yoo AJ, Buonanno FS, Hirsch JA. Endovascular approaches to acute stroke, part 2: a comprehensive review of studies and trials. AJNR Am J Neuroradiol. 2009;30(5): Epub 2009/04/ Rha JH, Saver JL. The impact of recanalization on ischemic stroke outcome: a metaanalysis. Stroke. 2007;38(3): Epub 2007/02/ Chen CS, Lee AW, Campbell B, Lee T, Paine M, Fraser C, et al. Efficacy of intravenous tissue-type plasminogen activator in central retinal artery occlusion: report from a randomized, controlled trial. Stroke. 2011;42(8): Epub 2011/07/ Hattenbach LO, Kuhli-Hattenbach C, Scharrer I, Baatz H. Intravenous thrombolysis with low-dose recombinant tissue plasminogen activator in central retinal artery occlusion. Am J Ophthalmol. 2008;146(5): Epub 2008/08/ Noble J, Weizblit N, Baerlocher MO, Eng KT. Intra-arterial thrombolysis for central retinal artery occlusion: a systematic review. Br J Ophthalmol. 2008;92(5): Epub 2008/04/ Aldrich EM, Lee AW, Chen CS, Gottesman RF, Bahouth MN, Gailloud P, et al. Local intraarterial fibrinolysis administered in aliquots for the treatment of central retinal artery occlusion: the Johns Hopkins Hospital experience. Stroke. 2008;39(6): Epub 2008/04/ Arnold M, Koerner U, Remonda L, Nedeltchev K, Mattle HP, Schroth G, et al. Comparison of intra-arterial thrombolysis with conventional treatment in patients with acute central retinal artery occlusion. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2005;76(2): Epub 2005/01/ Zhang X, Ji X, Luo Y, Liu D, Guo L, Wu H, et al. Intra-arterial thrombolysis for acute central retinal artery occlusion. Neurol Res. 2009;31(4): Epub 2009/06/ Schumacher M, Schmidt D, Jurklies B, Gall C, Wanke I, Schmoor C, et al. Central retinal artery occlusion: local intra-arterial fibrinolysis versus conservative treatment, a multicenter randomized trial. Ophthalmology. 2010;117(7): e1. Epub 2010/07/ Hayreh SS. Comment re: multicenter study of the European Assessment Group for Lysis in the Eye (EAGLE) for the treatment of central retinal artery occlusion: design issues and implications. Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol. 2007;245(3):464-6; author reply Epub 2006/11/ Arthur A, Aaron S. Thrombolysis for artery occlusion. Ophthalmology. 2011;118(3):604; author reply -5. Epub 2011/03/ Hayreh SS, Kolder HE, Weingeist TA. Central retinal artery occlusion and retinal tolerance time. Ophthalmology. 1980;87(1):75-8. Epub 1980/01/ Hayreh SS, Zimmerman MB, Kimura A, Sanon A. Central retinal artery occlusion. Retinal survival time. Exp Eye Res. 2004;78(3): Epub 2004/04/ Arruga J, Sanders MD. Ophthalmologic findings in 70 patients with evidence of retinal embolism. Ophthalmology. 1982;89(12): Epub 1982/12/01. 10

11 36. Kattah JC, Wang DZ, Reddy C. Intravenous recombinant tissue-type plasminogen activator thrombolysis in treatment of central retinal artery occlusion. Arch Ophthalmol. 2002;120(9): Epub 2002/09/07. 11

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Søvn og søvnsykdom og hjerneslag. Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

Søvn og søvnsykdom og hjerneslag. Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus Søvn og søvnsykdom og hjerneslag Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus Søvn og alder Søvnfaser Søvnapnoe syndrom Søvnapnoe Definisjon OSA mild OSA AHI: 5-14/h moderate OSA AHI:

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

INTRAVENØS TROMBOLYSE VED BEHANDLING AV AKUTT HJERNEINFARKT PROSJEKTOPPGAVEN MEDISIN H05 UNIVERSITETET I OSLO

INTRAVENØS TROMBOLYSE VED BEHANDLING AV AKUTT HJERNEINFARKT PROSJEKTOPPGAVEN MEDISIN H05 UNIVERSITETET I OSLO Tayyeba Ali Side 1 19.08.2010 INTRAVENØS TROMBOLYSE VED BEHANDLING AV AKUTT HJERNEINFARKT PROSJEKTOPPGAVEN MEDISIN H05 UNIVERSITETET I OSLO AV:TAYYEBA ALI VEILEDER: OLE MORTEN RØNNING Tayyeba Ali Side

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

En gjennomgang av dokumentasjonsgrunnlaget for effekt av trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

En gjennomgang av dokumentasjonsgrunnlaget for effekt av trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt SMM-Rapport Nr. 2/1999 Behandling av hjerneslag med trombolyse En gjennomgang av dokumentasjonsgrunnlaget for effekt av trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt SMM 2/1999 : Behandling av hjerneslag med

Detaljer

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag Hjerneslag i Norge 40 hver dag 2030: 50% økning 3. hyppigste dødsårsak 2-4% av helsebudsjettet http://www.vis.caltech.edu/stroke_v3.jpg Vanligste

Detaljer

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Status 2013 Bent Indredavik 1 Det er her det er aktuelt med antitrombotisk behandling Hjerneslag Hjerneinfarkt 9 av 10: Hjerneblødning 1 av 10: (i tillegg

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09 TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

TORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF

TORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF RADIOLOGI VED AKUTT HJERNESLAG INNFØRING AV UTVIDET CT DIAGNOSTIKK? NETTO NYTTE? TORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER VED HJERNESLAG CT CAPUT UTEN KONTRAST (K-)

Detaljer

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Olav Røise Klinikkleder Oslo universitetssykehus Hva jeg vil fokusere på Historisk perspektiv påsortering/behandling av akutte pasienter Endringer

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Utfordringer ved slagenhetene i Helse Nord - klinisk diagnostikk. Rolf Salvesen Nordlandssykehuset

Utfordringer ved slagenhetene i Helse Nord - klinisk diagnostikk. Rolf Salvesen Nordlandssykehuset Utfordringer ved slagenhetene i Helse Nord - klinisk diagnostikk og akuttbehandling Rolf Salvesen Nordlandssykehuset Klinisk diagnostikk av hjerneslag Slagkonferanse Helse Nord 2010 2 Paradoks Akuttmedisin

Detaljer

Trombolyse flytskjema

Trombolyse flytskjema Trombolyse flytskjema Nevrologisk sengepost B6 Dato: Trombolytisk behandling av akutt hjerneinfarkt Ictus Dato Kontakt Slagambulanse Ja Nei Indikasjoner Ischemisk hjerteinfarkt, pasient fylt 18 år, pasienter

Detaljer

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi En liten historie om Renal denervering Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi Tema Hypertensjonsepidemiologi Sympaticusintervensjon Renal

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad Trombose og cancer Profylakse og behandling Professor emeritus Frank Brosstad j Venøs tromboembolisme relatert til Cancer 1) Cancerpasienter har 2x høyere risiko for fatal lungeembolisme enn pasienter

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital

Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital LADA er en bil Men LADA er ikke kun en bil LADA er forkortelse av Latent Autoimmune Diabetes of the Adult

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn?

Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Martha Colban, Avdelingsleder Avdeling for klinisk forskningsstøtte Virksomhetsområde forskningsstøtte Oslo universitetssykehus HF

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin?

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin? INDIKASJONER for angiografi ANGIOGRAFI PTRA EMBOLISERING Kurs i urogenital radiologi 12. desember 2013 De fleste utredninger kan gjøres med CTA, MRA eller Doppler Nyrearteriestenose Samtidig med PTRA ved

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Oslo kommune Helseetaten Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Oslo Legevakt! PhD-stipendiat! Avdeling for Allmennmedisin!

Detaljer

DME (diabetisk makulaødem)

DME (diabetisk makulaødem) DME (diabetisk makulaødem) En brosjyre om diabetesrelatert synstap For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen, mer verdsatt enn både mer verdsatt

Detaljer

Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011

Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011 Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011 Diabetes er assosiert med Diabetisk retinopati Hjernenervepareser(3.,4. og 6.) Glaucoma Katarakt Rask refraksjonsendring (hyperopi/myopi) Diabetisk retinopati(dr)

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes Hanne Ellekjær St Olavs hospital Gardermoen 26.11.14 Hva spekulerer vi på? 1. Hvordan er «ståa»? 2. Kan registerdata gi oss ny kunnskap om årsak

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN

STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN 0086 TM Leveringssystem for legemidler til embolisering BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem for legemidler til embolisering STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN Norsk BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen

Detaljer

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!

Detaljer

Kasustikk 28.2. En dame med hodepine... Annebeth Tisjø Schirmer Ass lege, geriatri

Kasustikk 28.2. En dame med hodepine... Annebeth Tisjø Schirmer Ass lege, geriatri Kasustikk 28.2. En dame med hodepine... Annebeth Tisjø Schirmer Ass lege, geriatri Akutt hodepine, diff diagnoser SAH Meningitt Intrakranielt hematom Sinusvenetrombose Malign hypertensjon Migrene Tensjonshodepine

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose Eva Marie Jacobsen Avd. for blodsykdommer - OUS DM Arena hjerte & kar 6. mars 2013 Interessekonflikter Jeg har ingen finansielle

Detaljer

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES.

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES. Indikasjon for kirurgisk behandling Oliver Grundnes NIMI sykehus, Ullevål stadion Lumbale prolaps Ca. 95% i de to nederste nivå Ensidig rotaffeksjon Klinisk påvirkning av L5 eller S1 Midtstilte og/eller

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Oslo kommune Helseetaten Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Avdelingsdirektør Jan Magne Linnsund Allmennlegevakten i Oslo Helseetaten, Oslo kommune 1 Rusmiddelforgiftninger

Detaljer

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD ORGANISERING AV ARBEIDET 5 HOVEDOMRÅDER Informasjon til befolkningen Tid til sykehuset Door to needle time Implementering av sjekkliste Fall Målinger Informasjon

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Diabetes og øyekomplikasjoner. David Simonsen

Diabetes og øyekomplikasjoner. David Simonsen Diabetes og øyekomplikasjoner David Simonsen EPIDEMIOLOGI RISIKOFAKTORER PATOGENESE INNDELING BEHANDLING Epidemiologi hyppigst enkelt årsak til ervervet blindhet i yrkesaktive aldersgrupper i Norge 6

Detaljer

Innherred Medisinske forum

Innherred Medisinske forum Nye antikoagulantia - bør vi skynde oss langsomt? Innherred Medisinske forum 24. september 2014 Pål-Didrik Hoff Roland Informasjon om nye legemidler 1. Utvikling (stort sett hemmelige/upubliserte in vitro-data)

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer