Hvilke observasjoner og tiltak er det viktig at en sykepleier foretar seg i akuttfasen av et hjerneslag?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilke observasjoner og tiltak er det viktig at en sykepleier foretar seg i akuttfasen av et hjerneslag?"

Transkript

1 SPL HBSPLH Bacheloroppgave i sykepleie Hvilke observasjoner og tiltak er det viktig at en sykepleier foretar seg i akuttfasen av et hjerneslag? Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie 6. semester - mai 2011 Antall ord: 8800

2 Sammendrag av Bacheloroppgave (Norsk) Tittel: Hvilke observasjoner og tiltak er det viktig at en sykepleier foretar seg i akuttfasen av et hjerneslag Dato: mai 2011 Deltaker(e)/ Kandidatnr*: Gruppenr.: 853. Veileder(e): Lars Aune Svarthaug Evt. oppdragsgiver: Høgskolen i Gjøvik Stikkord/nøkkel ord (3-5 stk) Observasjoner og tiltak, akutt hjerneslag, akuttsykepleie. Antall sider/ord*: 8800 Antall vedlegg: 0 Publiseringsavtale inngått: Ja. Kort beskrivelse av bacheloroppgave: *Studenter ved HOS fyller inn kandidatnummer og antall ord. Studenter ved IMT og TØL fyller inn deltaker(e) og antall sider. Denne oppgaven handler om det som skjer, og det som bør gjøres i akuttfasen av et hjerneslag. Nærmere bestemt i den tidsrammen en sykepleier på et sykehjem finner pasienten og til mer hjelp er tilkalt. I den første delen har vi tatt med blant annet sykdomslære som beskriver hva som skjer ved et hjerneslag, og eventuelle følger av dette. I tillegg har vi med fagstoff som omhandler akuttsituasjoner og sykepleierens rolle i disse situasjonene. I den andre delen av oppgaven drøftes dette opp i mot problemstillingen. 1

3 Abstract of Bachelor thesis (English) Title: Which observations and efforts are important for a nurse to perform in case of an emergency stroke Date: May Participants/ Candidate number*: Group 853. Supervisor(s) Employer: Lars Aune Svarthaug Høgskolen i Gjøvik Keywords Observations and actions, acute stroke, emergency nursing. (3-5) Number of pages/words*: 8800 Number of appendix: 0 Availability (open/confidential): Yes Short description of the bachelor thesis: *Students at HOS fill in candidate number and number of words. Students at IMT and TØL fill in participants and number of pages. The purpose of this assignment is to determine what happens during the emergency stages of, and the actions necessary to perform during a stroke. This is during the timeframe from a nurse at a rest home discovers the ailing patient until further assistance is received. The first part the assignments describe in academic language is the symptoms and causes of the stroke, as well as the possible aftermath. It also includes guidelines from the curriculums describing emergency situations and the nurses role in them. The second part of this assignment discusses this in accordance with the thesis statement. 2

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag av Bacheloroppgave (Norsk)... 1 Abstract of Bachelor thesis (English)... 2 Innholdsfortegnelse Innledning Begrunnelse for valg av tema Presentasjon av problemstilling Avgrensning Disposisjon Metode Valg av metode Kildekritikk Sentrale begreper Teori Hjernens blodforsyning Hva skjer ved et hjerneslag TIA anfall Storehjernens funksjon Lillehjernen og hjernestammens funksjon Symptomer Sykepleierens rolle i akuttsituasjoner Observasjoner og tiltak ABC prinsippet FAST test/symptomer Informasjon Trombolysebehandling Etikk Marit Kirkevold Drøfting Konklusjon Etterord Litteraturliste

5 1.0 Innledning 1.1 Begrunnelse for valg av tema Vi er tre jevnaldrende studenter på Høgskolen i Gjøvik som nå skal skrive vår avsluttende hovedoppgave på Bachelor i sykepleie. Temaet vi har valgt å fordype oss i er akuttmedisin med fokus på hjerneslag. I følge Helsedirektoratet (2010) er hjerneslag en av de hyppigste årsaker til død og funksjonshemning, og er en stor utfordring både for den enkelte som rammes, de pårørende, for helsetjenesten og for samfunnet. Siden det stadig blir flere eldre, vil sannsynligvis antall hjerneslag øke med ca 50 % de neste 20 årene. Beregninger viser at et hjerneslag koster ca kroner for samfunnet, og på bakgrunn av de kostnadsestimater som er gjort kan det tyde på en årlig kostnad på ca. 7-8 milliarder kroner. Dette belyser at kostnadene rundt et hjerneslag er et stort innhugg i samfunnsøkonomien. Vi synes dette er et spennende og interessant tema som det i tillegg er viktig å ha kunnskap om. Som sykepleier kan man ofte komme opp i en akutt situasjon, hvor det er viktig og ha kunnskaper for å gjøre observasjoner og tiltak på en forsvarlig måte. 1.2 Presentasjon av problemstilling Gjennom våre arbeids- og praksiserfaringer har vi opplevd pasienter som har fått hjerneslag. Vi har i disse situasjonene sett viktigheten av å foreta gode observasjoner og tiltak. Vi ønsker gjennom vår problemstilling å belyse sykepleiefokuset i en akuttfase av et hjerneslag. Vi har valgt å konstruere en pasientsituasjon som blir benyttet noe i vår drøftningsdel. Pasientsituasjon: Sykepleieren er på kveldsvakt på sykehjemmet. Hun skal inn på rommet til Ola Olsen for å si i fra at det er kveldsmat, siden han ikke har kommet ut enda. Sykepleieren hadde vært inne på rommet til Ola og snakket med han for 10 minutter siden. Det var da ingenting å påpeke ved Olas tilstand. 4

6 Ola Olsen er 72 år gammel og har ingen tidligere sykdommer. Han har fått et kortidsopphold på sykehjemmet i påvente av et nytt sted å bo. Da sykepleieren kommer inn på rommet hans sitter Ola med ryggen til henne i en stol, han er lent mot høyre side. Sykepleieren tenker at Ola har sovnet, og går bort for å vekke han. Da observerer hun en skjevhet i ansiktet hans og at han har utydelig tale. Ut i fra dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvilke observasjoner og tiltak er det viktig at en sykepleier foretar seg i akuttfasen av et hjerneslag. 1.3 Avgrensning Vi har valgt å avgrense oppgaven til å skrive om den akutte fasen av et hjerneslag før innleggelsen i sykehus. Tidsrammen det dreier seg om er fra da sykepleieren finner pasienten på sykehjemmet og til ambulansen ankommer. Hjerneslag er et stort tema med mange viktige momenter. Vi har valgt ikke å nevne noe om diagnostisering og rehabilitering, selv om vi ser at dette er en svært viktig del av pasientens forløp. Som nevnt over har vi valgt i oppgaven å fokusere på sykepleierens rolle i forhold til observasjoner og tiltak som iverksettes, når symptomene opptrer. Vi tar ikke med det som omhandler pårørende i oppgaven, da dette i seg selv er et stort tema. Disse valgene kan begrunnes med at det er en dybdeoppgave og ikke en breddeoppgave, man kan også se det slik at det og ta med for mange momenter under dette temaet, vil sprenge rammene for denne oppgaven. Vi har valgt kun å ta med noen få utdrag fra lovverket. Det vi har tatt med omhandler kravene som settes til en sykepleier, og den retten en pasient som blir behandlet av helsevesenet har. Dette er på grunn av hva vi mener er relevant i forhold til oppgaven og oppgavens ramme/ordknapphet. Vi har også et fokus på samarbeid mellom sykepleier og AMK sentralen. Videre har vi valgt å ta med noen elementer fra Marit Kirkevold sin bok. Disse elementene omhandler forskjellige praksissituasjoner, og hvilke egenskaper en sykepleier bør ha i en akuttsituasjon. Vi vil benytte oss av disse i drøftningen, i tillegg til pasientsituasjonen. Dette er for å få en viss struktur over drøftningsdelen. 5

7 1.4 Disposisjon Videre i oppgaven, kapittel 2.0 Metode, vil vi gjøre rede for hvilken metode vi har benyttet oss av. Under kildekritikk vil vi gå gjennom den litteraturen vi har brukt og vise hvordan vi har kommet frem til den valgte litteraturen. I kapittel 3.0 presenterer vi den teorien vi har funnet. Her nevner vi følgende: Hjernens blodforsyning, hva skjer ved et hjerneslag, TIA anfall, storehjernens funksjon, lillehjernes og hjernestammens funksjon, symptomer, sykepleierens rolle i akuttsituasjoner, observasjoner og tiltak, ABC prinsippet, FAST test, informasjon, trombolysebehandling, etikk og Marit Kirkevold (sykepleier og professor i sykepleievitenskap). I kapittel 4.0 kommer drøftingsdelen hvor vi diskuterer og drøfter problemstillingen opp mot litteraturen i teoridelen. I kapittel 5.0 kommer vår konklusjon, og i kapittel 6.0, som er det siste, avslutter vi med et etterord og til slutt følger en litteraturliste. 6

8 2.0 Metode Dalland (2007) benytter seg av Tranøy sin definisjon av hva en metode er. Metode er en fremgangsmåte for å frembringe kunnskap eller se om påstandene oppfyller kravene om å være sanne, gyldige og holdbare. Metode er en måte å gå frem på og et redskap i oppgaveskriving, siden metode hjelper oss med å innhente litteratur og data (Dalland 2007). Det finnes ulike metoder å ta utgangspunkt i, og ut i fra metodevalg kan man undersøke ulike sider ved et fenomen. I samfunnsvitenskapen kan man skille mellom kvantitative og kvalitative metoder. En kvantitativ metode innebærer å kunne gjøre om informasjonen til målbare enheter som for eksempel tall. Ved kvalitativ metode er det mer fokus på meninger og opplevelse, som det ikke er mulig å tallfeste eller måle (ibid). 2.1 Valg av metode Etter retningslinjene for Bacheloroppgave i sykepleie skal besvarelsen bygges på enten en litterærstudie eller en empirisk studie. Vi har valgt en litteraturstudie, dette er fordi vi har benyttet oss av og er kjent med denne metoden fra tidligere eksamener. Hensikten er å få oversikt over den fagkunnskapen vi har valgt å fordype oss i, som er knyttet til vår bacheloroppgave. For og skaffe til veie litteratur og data til oppgaven har vi benyttet oss av biblioteket på Høgskolen i Gjøvik. Vi har benyttet oss av søkemonitorene BIBSYS og Academic search elite. På Academic search elite brukte vi søkeordet: Emergency stroke, vi fikk 65 treff. Vi leste igjennom overskriftene på de forskjellige artiklene og endte opp med 5 artikler som vi printet ut. I tillegg brukte vi søkeord som: Stroke, Observations og TIA attacks. Disse ga oss ingen relevante treff. Vi har funnet en del artikler i forhold til observasjoner og tiltak i forbindelse med akutt hjerneslag, men disse artiklene omhandlet slagenheter og det som foregår inne på sykehus. Disse var ikke relevant for vår problemstilling og ble derfor utelatt. På BIBSYS brukte vi søkeordene: Stroke som ga 65 treff, Hjerneslag som ga 149 treff og Akutt hjerneslag som ga 9 treff. Ingen av artiklene på disse treffene ga oss noe som var relevant eller de var for gamle. Vi søkte på Den Norske legeforeningen på søkemonitoren 7

9 vi fikk treff. Vi gikk inn på det første treffet: Tidsskriftet for Den Norske legeforening og ble linket direkte til hovedsiden. I søkefeltet på fremsiden brukte vi søkeordet: Bent Indredavik og fikk 31 treff. 3 artikler virket interessante og vi printet de ut for å se nærmere på dem. Vi søkte også med setningen Hvordan stille diagnosen akutt hjerneslag og fikk 3 treff. En artikkel av disse tre, printet vi ut for å se nærmere på og fant ut at det var noe i den vi kunne bruke. På biblioteket på Høgskolen i Gjøvik fant vi en bok under kategorien: Akuttmedisin. Denne boken virket interessant for vår oppgave. 2.2 Kildekritikk I denne oppgaven har vi hovedsakelig benyttet oss av sekundærlitteratur, som fag- og pensumbøker. Dette kan innebære at forfattere / redaktører har fortolket materialet noe. Vi tar også forbehold om at vår presentasjon av den litteraturen vi har brukt, kan være noe fortolket av oss. Vi mener at den pensumlitteraturen vi har brukt er veldig relevant, fordi den har et sykepleiefaglig fokus og omhandler den litteraturen som er relevant for problemstillingen. Annet fagstoff / selvvalgt litteratur vi har brukt er rettet mot helsepersonell, som vi også mener er relevant for denne oppgaven. De forskningsartiklene vi har funnet som ikke er direkte relevante for oppgaven, har vi valgt å unnlate. Det vi har hentet ut i fra (de nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag), er bygget på en systematisk gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt arbeidsgruppens vurderinger av retningslinjene. Det vil si at pasienter som rammes av hjerneslag vil få forskningsbasert behandling av god kvalitet, ved at disse retningslinjene følges i klinisk praksis. Vi ser derfor på dette som en god og sikker kilde. På vår fremside har vi benyttet en figur som er hentet fra Vi har vært i kontakt med eieren av bildet, Mette Hjerpseth (28/3-11 på telefon), som har gitt sin tillatelse til at vi kan få benytte denne figuren i vår oppgave, samt og utgi hennes navn. 8

10 2.3 Sentrale begreper Vi har i denne oppgaven valgt å omtale sykepleieren som både sykepleier(en) og hun. Videre har vi omtalt pasienten som pasient(en) eller han. Dette har vi gjort for å få variasjon i språket, og for enkelthetens skyld. Når vi nevner FAST, bruker vi både testen og regelen for å navngi denne. 9

11 3.0 Teori 3.1 Hjernens blodforsyning Hjernen får sin blodforsyning fra a.cerebri anterior, media og posterior. De fremre delene av storehjernen og områdene der de to hemisfærene ligger mot hverandre, forsynes av a.cerebri anterior. På hver side av hjernen ligger storhjernebarken, a. media forsyner det meste av denne. I dette området ligger også blant annet språkområdene. Bakhodelappen der blant annet synsområdene ligger, får sin blodforsyning gjennom a.posterior (Sand 2007). 3.2 Hva skjer ved et hjerneslag Hjerneslag også kalt apoplexia cerebri er et samlebegrep på symptombildet som pasienten får når blodforsyningen til hjernen er helt eller delvis opphørt. Årsakene er mange, det kan komme som følge av trombose, emboli og blødning i en arterie som forsyner hjernen med blod. Hjernen er til en hver tid avhengig av å få tilførsel av oksygen og glukose, fordi hjernen har et høyt energibehov og ikke har egne energireserver. Når hjernen får for lite oksygen og energi, altså en stor sirkulasjonssvikt over flere timer, vil cellene i det berørte området skades og/eller dø etter hvert. Hjernecellene rundt det affiserte området blir først svimeslått, disse cellene dør ikke før det har gått flere timer og de kan derfor reddes ved rask medisinsk behandling (Almås 2008). 50 % av infarktene skyldes en trombose i en aterosklerotisk arterie. Dette er den vanligste årsaken til apoplexi. I løpet av minutter eller timer vil tilstanden utvikle seg gradvis med lammelser, videre kan ofte denne tilstanden komme tilbake etter en kort periode med bedring (Jacobsen 2009). 10

12 3.3 TIA anfall Tia (transitorisk iskemisk anfall) er et akutt cerebralt vaskulært insult, ofte generelt kalt drypp hos befolkningen. Dette anfallet kjennetegnes med nevrologiske symptomer, og det går fullstendig tilbake innen 24 timer. Årsaken er trolig små embolier som dannes når avleiret materiale, for eksempel blodplater som løsner ved aterosklerose i arteria carotis interna. Emboliene er såpass små at de raskt løses opp, og derfor forsvinner symptomene. Dette er et faresignal som ofte kan være et tegn på at et hjerneslag kan oppstå i fremtiden (Jacobsen 2009). 3.4 Storehjernens funksjon Storehjernen er et overordnet og regulerende organ for våre fysiske og mentale funksjoner. Storehjernen er delt inn i hemisfærer, altså en høyre og en venstre. Disse halvdelene har ulike oppgaver og bearbeider hver sine stimuli på forskjellige måter, samt informasjonen til hjernen. Høyre og venstre hemisfære er spesialiserte på sine områder, men det er allikevel et nært samarbeid mellom dem. Hvis det skjer en skade i den ene hemisfæren vil dette også påvirke resten av hjernen til en viss grad. I venstre hemisfære ligger vårt språksenter som bearbeider både språk og detaljerte inntrykk (Almås 2008). I den høyre hemisfære bearbeides følelser, tanker og forskjellige inntrykk fra våre sanseorganer, og det som er rundt oss. I tillegg integrerer høyre hemisfære nye ting, ser ting i sammenheng og oppfatter helheten (Almås 2008). 11

13 3.5 Lillehjernen og hjernestammens funksjon Skader i lillehjernen og hjernestammen kan føre til store problemer for pasienten. Utfall ved skade i lillehjernen kan være: Likevektsproblemer Ataksi (forstyrrelser i samordning av muskelbevegelser) Svimmelhet Hypermetri (dårlig koordinasjon av bevegelser) Dysartri (utydelig tale) Utfall ved skade i hjernestammen kan være: Svimmelhet Kvalme Svelgeproblemer (dysfagi) Dobbeltsyn Utydelig tale (Almås 2008, s.780). 3.6 Symptomer I følge Jacobsen (2009) vil de ulike formene for hjerneslag gi ulike symptomer og tegn, men alle skyldes vesentlig skade i sentralnervesystemet. Dette er som følge av nedsatt O2 tilførsel, altså iskemi. De nevrologiske utfallene hos pasienten avhenger av skadens omfang og lokalisering. Ekstremiteteslammelsene er som regel ensidige (hemi), og pasienten vil på den ene siden få opphevet eller redusert muskelkraft i armer og bein. Lammelsene som opptrer ved hjerneslag kommer på motsatt side av den delen av hjernen som er rammet. Dette er fordi nervefibrene krysser midtlinjen i hjernen (Jacobsen 2009). Redusert muskelkraft kalles parese, og er pasienten helt uten muskelkraft kalles det paralyse. Hvis pasienten er halvsidig lammet kalles dette hemiparese og sammen med lammelsen oppstår det som regel skjevhet i munnen. Man kan da se at munnviken henger ned på den ene siden, dette kalles facialisparese. Det er vanlig at pasienten i den lammede siden også får et sensibilitetstap, alt fra redusert følelse til fravær av følelse. Pasienten kan få taleforstyrrelser i ulike former. 12

14 Hvis talesenteret i venstre hjernehalvdel rammes kan pasienten få: Afasi (manglende taleevne) Dysfasi (redusert taleevne) Dysartri (dårlig uttale) Dysfagi betyr at pasienten har svelgevansker som kommer av at svelgemuskulaturen er lammet. Noen kan også få redusert hosterefleks som kan føre til sekretstagnasjon, som igjen kan føre til en pneumoni. Alvorlige symptomer som respirasjonsforstyrrelser, koma og lavt blodtrykk kan forekomme (Jacobsen 2009). Som nevnt ovenfor kan det å få et hjerneslag gi alvorlige og varige konsekvenser for pasienten. Ved motorisk funksjonssvikt får pasienten lammelser, dårlig balanse og spastisitet. Dette er de vanligste og mest synlige konsekvensene av et hjerneslag. Ved sensorisk utfall kan pasienten få mangel på overfladisk eller dyp sensibilitet. Dette betyr at dersom pasientens hånd er affisert, vil han ha problemer med å avgjøre for eksempel størrelse eller temperatur på det han holder i. Et annet utfall kan være hemianopsi, dette innebærer at pasienten mister halve synsfeltet på motsatt side av der skaden sitter. Ved nevropsykologiske utfall får pasienten problemer med kognitive prosesser, som for eksempel redusert evne til å oppfatte ting og å utføre handlinger. Ved kommunikasjonsforstyrrelser svikter pasientens taleevne helt eller delvis (Almås 2008). 3.7 Sykepleierens rolle i akuttsituasjoner En akuttsituasjon preges av handlingstvang. Dersom sykepleieren i en akuttsituasjon skal ha håp om å redde liv, er det en selvfølge at man er i stand til å utføre førstehjelp på stedet. Dette krever praktiske ferdigheter på dette område, som hele tiden må holdes ved like. På disse områdene er det trolig store forskjeller på norske sykepleiere. Ved hjelp av studier har man funnet ut at det i blant annet BHLR (basal hjerte- lungeredning) er mangel på ferdigheter blant sykepleiere (Haugen og Knudsen 2008). Mangelfulle ferdigheter i praktisk førstehjelp og akuttmedisin vil i verste fall være katastrofalt for pasienten, og opplevelsen av å vite at man er dårlig forberedt, kan oppleves belastende for den enkelte sykepleier (Haugen og Knudsen 2008, s. 20). 13

15 En akuttsituasjon krever at sykepleieren har nødvendige teoretiske kunnskaper om sykepleie og andre fagområder (for eksempel anatomi og patofysiologi, farmakologi og psykologi) i møte med den akutt syke eller sårede. Når en akutt syk pasient trenger hjelp, er det også viktig at sykepleieren har kunnskaper om hvordan pasienten opplever situasjonen (Haugen og Knudsen 2008). Det er en utfordring for sykepleieren å benytte seg av et bredt spekter med fagkunnskaper, men det er like viktig at sykepleieren foretar seg de basale livreddende førstehjelpstiltakene først. Sykepleieren må ikke tenke for komplisert slik at hun kan havne i en situasjon hvor man blir handlingslammet (ibid). I akuttsituasjoner utføres en problemløsning i form av vurdering, problemidentifisering, mål/tiltak og evaluering. Denne prosessen anvendes i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp av sykepleiere daglig. Denne indeksen og sykepleieprosessen har en tydelig likhet. Det som gjør at man kan se en likhet mellom denne indeksen og sykepleieprosessen, er at i akuttmedisinsk sykepleie kan man si at sykepleieprosessen gjennomføres i høygir. I all sykepleieutøvelse benytter vi oss av, som nevnt ovenfor vurderinger, problemidentifisering, mål/tiltak og evaluering. Disse tiltakene utføres med en viss regelmessighet. Man ønsker hele tiden å få tak i mer informasjon om pasienten, dette vil eventuelt føre til at man setter i gang med andre/flere tiltak underveis. Det at sykepleieren hele tiden evaluerer behandlingen av pasienten vil si det samme som at man følger opp de tiltakene som er satt i gang (ibid). Når de livreddende prinsippene i forhold til bevissthetsvurdering, etablering/ opprettholdelse av frie luftveier, ventilasjon og sirkulasjon er utført, er det viktig og undersøke pasienten videre. Sykepleieren i den aktuelle situasjonen vil da ved hjelp av teoretisk og erfaringsbasert kunnskap gå igjennom sitt kunnskapsreservoar (ibid). 3.8 Observasjoner og tiltak Det sykepleieren har fokus på i den akutte fasen er å opprettholde de livsviktige funksjonene til pasienten. I tillegg må man tilstrebe og begrense skadevirkningene, og forebygge sekundære komplikasjoner. For å sikre de livsviktige funksjonene må det skje en overvåkning av bevissthetstilstand, respirasjon, sirkulasjon og temperatur (Kirkevold m.fl. 2008). 14

16 3.8.1 ABC prinsippet En primærundersøkelse går ut på en systematisk innsamling av data fra pasienten og en vurdering av situasjonen. Dette er viktig for å kunne kartlegge om vitale funksjoner er eller kan være truet. Dette gjøres ved og SNAKKE til SE på TA på og eventuelt RISTE i pasienten. Haugen og Knudsen (2008) mener videre at en god løsning kan være å lære seg ABC prinsippet. Ved å tenke ABC kommer man raskt i gang med riktige vurderinger slik at man får iverksatt tiltak. ABC prinsippet er en internasjonal brukt forkortelse et nøkkelord for systematisk vurdering av pasienter (Haugen og Knudsen 2008, s.63). A står for airways (frie luftveier) B står for breathing (ventilasjon) C står for circulation (sirkulasjon) (ibid). Under bokstaven A i ABC prinsippet må en sykepleier undersøke om pasienten puster. Dersom pasienten ikke puster skal det først sørges for at pasienten har frie luftveier. Frie luftveier sikres gjennom et kjevegrep kombinert med å bøye hodet bakover. Dersom pasienten fortsatt ikke puster, startes hjerte - lungeredning (30:2) (Haugen og Knudsen 2008). Under bokstaven B undersøkes det hvordan pasienten puster. Sykepleieren observerer pasientens respirasjonsfrekvens, dybde og rytme, respirasjonsbevegelser, hoste og eventuelt ekspektorat, respirasjonslyder, pustebesvær og bruk av hjelpemuskelatur (Kristoffersen m.fl. 2006). Under bokstaven C undersøker sykepleieren pasientens sirkulasjon ved å måle blodtrykk og puls. Det observeres om pulsen er følbar, regelmessig, fyldig, hard eller myk (ibid). Huden og negler / lepper (kapillærfylling), kan også si mye om sirkulasjonen til pasienten. Hudens farge, temperatur og fuktighet. Har pasienten ødemer? Blødninger? (ibid) FAST test/symptomer Det er viktig for en sykepleier å kjenne igjen symptomene som oppstår ved et hjerneslag. Dette er noe som skjer plutselig og symptomene viser seg rask. FAST er en huskeregel på de vanligste symptomene som oppstår. 15

17 Plutselig oppstått halvsidig lammelse i ansikt og/eller arm og/eller tap av språk/tale. En standardisert og validert test som FAST (Face, Arm, Speech-Test) anbefales som et hjelpemiddel for å identifisere pasienter med sannsynlig akutt hjerneslag (Helsedirektoratet 2010). Her følger et eksempel på et oppsett av FAST regelen som gjør at man får en rask og enkel oversikt over utfall og symptomer hos pasienten. F (Fjes) Lammelse i ansikt Smiler skjevt A (Arm) Lammelse i en arm Kan ikke holde armen løftet S (Språk) Språkforstyrrelse Finner ikke ord T (Tale) Taleforstyrrelse Utydelig tale (Helsedirektoratet 2010). Hvis det observeres ett eller flere symptomer som nevnt ovenfor skal man kontakte 113 på telefon (ibid). Ved å ringe medisinsk nødtelefon kommer man frem til nærmeste AMK sentral (akuttmedisinske kommunikasjonssentral). Det er kvalifisert helsepersonell, vanligvis en sykepleier(e) som mottar telefoner til medisinsk nødsentral. Ut i fra informasjonen de får over telefon vurderer de situasjonens hastegrad. AMK - sentralen betjenes også av ambulansekoordinator(er). Sykepleieren gir medisinskfaglige råd og veiledning underveis i samtalen, der det er nødvendig (Haugen og Knudsen 2008). Det er viktig å ha følgende opplysninger klare når man ringer medisinsk nødtelefon, slik at AMK-sentralen skal kunne bistå med rett hjelp til rett person og til rett tid: HVOR? Nøyaktig adressebeskrivelse HVEM ringer? Ditt navn + tlf. nr. du kan nås på HVEM gjelder det? Antall, kjønn, alder (og navn) HVA har skjedd? Hva gjelder det? Akutt sykdom eller ulykke? - Er pasienten våken? - Puster pasienten normalt? TILSTAND: Tegn til svikt i sirkulasjonen? Tegn til ytre skade eller indre skader? Kjente sykdommer? (Haugen og Knudsen 2008, s.61). 16

18 Det er viktig å få en bekreftelse fra AMK-sykepleieren på at hun har fått med seg de riktige opplysningene, før samtalen avsluttes (ibid). I Norge har vi et landsdekkende organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system, for kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten. AMK og legevaktsentralen er de sentrale instansene i dette landsomfattende nettet. I akuttmedisinske situasjoner er både tid og kompetanse viktige og avgjørende faktorer. Et forberedt system som er klart til å gjøre en innsats med en gang det er meldt om skade eller sykdom, er helt nødvendig. Før en utrykking må ansvarsforhold og arbeidsfordeling være klarert. Dette innebærer at alle kjenner til sine egne, men også til de andre utøvernes ansvarsområder og oppgaver i de ulike situasjoner. Både kommuner og helseforetak må ha systemer for å sikre at de som yter tjenesten, bruker kommunikasjonssystemet (Juvkam m.fl. 2009). Den akuttmedisinske handlingskjede kan sees på som en systematisk oversikt over hvilke instanser som er involvert. Innringer: Informerer om behov for hjelp, varsler enten legevakt eller AMK - sentralen (113) om en akutt hendelse/sykdom. Legevakt / AMK sentralen: Lytter til innringer, veileder og hjelper vedkommende og koordinerer riktig hjelp i hver enkelt situasjon. Utrykkende enheter (er): De første som ankommer stedet: - Tar ansvar for sikkerhet og livreddende tiltak (ABCD). - Melder at den er fremme, og gir en rask tilbakemelding om status og eventuelt ytterligere ressursbehov over aksjonssambandet / nødnettets relevante gruppe. - Foretar medisinsk vurdering og nødvendig behandling før transport til legevakt eller sykehus (Juvkam m.fl. 2009, s. 15). Legevakt: - Tar i mot pasient (er) som ikke har umiddelbart behov for spesialistkompetanse / innleggelse. - Viderebehandler pasient (er). - Vurderer behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten (ibid). 17

19 Sykehuset: - Tar i mot pasient (er) som har umiddelbart behov for spesialistkompetanse / innleggelse. - Står for undersøkelse og videre behandling (ibid) Informasjon I akuttmedisinske situasjoner er det lett at sykepleieren blir veldig fokusert på de fysiske tingene, men det er også viktig at sykepleieren ser sammenhengen mellom skade, smerte og redsel. Disse tre faktorene påvirker hverandre og kan forsterke det negative i situasjonen. Det er en selvfølge at de praktiske og håndfaste tiltakene iverksettes, men for å gi god sykepleie, er det viktig å kunne benytte seg av en helhetlig tilnærming. Tiltak som omhandler å lindre smerte og redsel er helt unnværlig i en akuttsituasjon (Haugen og Knudsen 2008). Et eksempel på et slikt tiltak kan være terapeutisk berøring. Denne metoden kan en sykepleier benytte i ulike situasjoner for å lindre forskjellige fysiske og psykiske ubehag. Dersom for eksempel pasienten er kvalm og smertepåvirket kan berøring være med på å lindre samtidig som metoden formidler omsorg og nærhet. Ved sykdom og helsesvikt hos en pasient kan tilværelsen være preget av uro og engstelse, og situasjonen kan føles usikker og truende. (Kristoffersen m.fl. 2006). 3.9 Trombolysebehandling Ved akutt hjerneslag må trombolysebehandling startes innen 3 timer fra symptomene oppstår. Denne behandlingen kan gis til pasienter mellom år dersom pasienten ikke har en tilstand som gir økt blødningsfare. Trombolysebehandling gis heller ikke der det er lette eller forbigående symptomer eller der det foreligger et stort hjerneslag. Dette er fordi utbytte av behandlingen blir for liten eller for risikofylt med tanke på blødninger (Helsedirektoratet 2010). Etter nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefales det at pasienter med akutt hjerneslag umiddelbart legges inn i sykehus, med mulighet til å overføres på slagenhet. Dette er viktig for å kunne gi tilfredsstillende akuttbehandling med eventuelt trombolyse. Dersom AMK sentralen blir kontaktet direkte, vil dette redusere prehospitalt 18

20 tidsbruk i forhold til om fastlege / legevakt hadde blitt kontaktet først. Ved et TIA anfall er det en betydelig større risiko for å få et hjerneslag senere. Pasienter som har høy risiko for å utvikle hjerneslag, skal bli vurdert ut i fra kriterier om øyeblikkelig hjelp (ø.hjelp). TIArammede har krav på den samme ø.hjelpen som pasienter med akutt hjerneslag (ibid). Ved lav risiko skal TIA pasienter inn til utredning / behandling som dagpasient eller poliklinisk innen 48 timer (ibid). Økt informasjon til helsepersonell og befolkningen om viktigheten av symptomene ved hjerneslag, viser seg i at flere pasienter har fått trombolysebehandling i tide. Denne informasjonen kommer som følge av flere studier (ibid). Pasienter som er innlagt i langtidsinstitusjoner / sykehjem har i utgangspunktet de samme rettigheter til helsehjelp som resten av befolkningen. Dette gjelder selv om de har svekket helse og/eller redusert fysisk eller kognitiv svikt. Allikevel vil nytten av en eventuell akutt behandling være begrenset hos noen pasienter. Derfor er det ønskelig at nytten av behandling ved hjerneslag rutinemessig vurderes hos pasienter på sykehjem (Helsedirektoratet 2010). Trombolytiske legemidler også kalt trombolytika brukes til å løse opp ferske tromber. Legemidler i denne gruppen brukes særlig i forbindelse med hjerteinfarkt, alvorlige lungeembolier og i enkelte tilfeller ved trombose i hjernen og i perifere kar i armer og bein. Legemiddelet administreres intravenøst eller via kateter med spissen like ved der det er trombedannelse (Nordeng og Spigset 2007). Fibrinolytika er også et annet navn på trombolytiske legemidler. Disse legemidlene fungerer slik at fibrintrådene i en trombe brytes av/ eller løses opp. Kroppens eget plasminogen aktiveres av legemidlene og blir til det aktive enzymet plasmin. Enzymet løser opp fibrinnettet som holder cellene sammen i tromben. Dette virker både på arterielle og venøse tromber (ibid). 19

21 3.10 Etikk De yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere er retningslinjer som alle autoriserte sykepleiere skal forholde seg til, i utøvelse av sitt fag. De er også laget slik at samfunnet kan få vite hva som kan forventes av en sykepleier (Slettebø 2009). Sykepleiens grunnlag er respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene og være kunnskapsbasert (Aakre 2007). Sykepleiepraksis i akuttmedisin må også stemme overens med det etiske fundamentet som er nevnt ovenfor. Selv om akuttsituasjoner preges av handlingstvang må det fortsatt kunne stilles moralske og etiske krav til den sykepleien som blir gitt (Haugen og Knudsen 2008). Dette innebærer at sykepleieren i alle situasjoner må tilstrebe en helhetlig tilnærming til pasienten. Dersom sykepleieren kun fokuserer på de fysiske skadene og ikke prøver å berolige en engstelig pasient, vil dette kunne ha uheldige konsekvenser for pasienten. Vi vet at i en akutt situasjon der en pasient er redd og engstelig i tilegg til å ha fysiske skader, vil ikke dette gjøre situasjonen noe bedre. Det er derfor viktig at sykepleieren reflekterer over slike hendelser, snakker med kollegaer og tilegner seg kunnskap, sånn at man i slike situasjoner blir bedre i å utøve sykepleie i samsvar med sykepleiens verdier. Et annet viktig poeng med dette er at dersom sykepleieren opplever å føle seg utilstrekkelig i en slik situasjon, vil man ved å bearbeide dette på riktig måte, lettere møte en slik situasjon senere (ibid). Alle sykepleiere er pålagt å følge bestemte lovverk, som for eksempel helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Helsepersonelloven 4. Forsvarlighet: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samhandling med annet kvalifisert personell (Lovdata 1999, 4). 20

22 Helsepersonelloven 7. Øyeblikkelig hjelp: Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Men de begrensninger som følge av pasientrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi den helsehjelpen (Lovdata 1999, 7). Alle pasienter har også rettigheter i forhold til å få helsehjelp, inkludert øyeblikkelig hjelp: Pasientrettighetsloven 2-1. Rett til nødvendig helsehjelp: Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp (Lovdata 1999, 2-1) Marit Kirkevold Marit Kirkevold er født i Hun er sykepleier samt professor og har doktorgrad i sykepleiervitenskap. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om forskning og fagutvikling, samt sykepleie til kronisk syke og eldre (Kirkevold m.fl. 2008). I boken Vitenskap for praksis skriver Marit Kirkevold noe om ulike praksissituasjoner. Akuttsituasjonen, problematiske situasjoner, ikke problematiske situasjoner og problemidentifiserende situasjoner. Selve praksissituasjonene mener hun kan skilles ved hjelp av fire punkter; hvordan sykepleieren resonerer i situasjonen, tiden sykepleieren har til rådighet til å foreta kliniske beslutninger og gjennomføre den nødvendige handling, kravene i selve situasjonen og hvilke typer handlinger situasjonen krever av sykepleieren. Disse punktene kommer vi tilbake til i drøftningsdelen. I forhold til akutt situasjoner, som er den aktuelle i denne sammenheng, skriver hun at det ofte er begrenset med tid, og tiden er som regel preget av dramatikk. Akuttsituasjonene oppstår brått og uventet noe som tilsier at det kreves raske avgjørelser, og en sykepleier må handle kompetent og umiddelbart. For å kunne 21

23 klare dette kreves det at en sykepleier innehar bestemte egenskaper (Kirkevold 1996). Disse egenskapene er listet opp punktvis, 1-5. Bakgrunnen for disse punktene er blant annet at en sykepleier må mestre de tekniske prosedyrene som er aktuelle i situasjonen. I tillegg må disse gjennomføres raskt, effektivt og med sikkerhet. Handlingene må også utføres i en fornuftig rekkefølge etter hva situasjonen tilsier. Sykepleieren må kunne utføre flere handlinger samtidig, hun må også forebygge komplikasjoner ved å tenke fremover. Det er også viktig at sykepleieren mestrer sin egen rolle i situasjonen. Disse punktene kommer vi også til å benytte oss av i drøftningsdelen. 22

24 4.0 Drøfting Når vi nå gjengir pasientsituasjonen som nevnt i teoridelen, altså en akuttsituasjon, går vi ut fra de punktene Kirkevold (2002) mener skiller de ulike praksissituasjonene fra hverandre. Det er tydelig at pasienten har behov for medisinsk hjelp. Sykepleieren resonnerer seg frem til dette ved å starte med ABC prinsippet. Sykepleieren ser at Ola er bevisst (A), hun ser at det ikke er noe A problem hos Ola og går videre til bokstaven B. Her observerer sykepleieren Olas respirasjon. Sykepleieren går videre til bokstaven C, her observerer hun Olas sirkulasjon. Hun gjør altså de observasjonene vi har nevnt under ABC prinsippet i teoridelen. Sykepleieren noterer underveis de verdiene hun får som følge av sine observasjoner under ABC- prinsippet. Videre observerer sykepleieren Olas skjevhet i ansiktet og utydelig tale, og kjennetegner disse ut i fra FAST regelen. Ut i fra FAST regelen vet også sykepleieren hvor viktig det er å ringe 113, dersom en pasient har en eller flere av disse symptomene. Dette er for å få pasienten raskest mulig til sykehus. Sykepleieren ringer 113 og gjengir sine observasjoner. Sykepleieren kan også velge å gjøre dette på en litt annen måte. Hun ser at pasienten puster og hun kjenner igjen FAST symptomene, samtidig som hun kjenner at pasienten har radialispuls. Følbar perifer puls i arterien radialis kan indikere at det systoliske trykket ligger over mmhg (Haugen og Knudsen 2008). Hun vet da at pasienten har et tilfredsstillende blodtrykk og velger å ringe 113 før hun måler disse verdiene. Etter sykepleieren har ringt observerer hun jevnlig pasientens vitale tegn, mens hun venter på ambulansen. En annen vinkling på denne situasjonen kan være at sykepleieren ringer legevakten. Når vi ser disse situasjonene i sammenheng med handlingskjeden som er nevnt i teoridelen, kan det ta lenger tid før pasienten får riktig hjelp, hvis sykepleieren ringer legevakten før 113. Dette er fordi en sykepleier på legevakten først tar i mot informasjonen før hun igjen konfererer med lege og AMK blir varslet. Dersom en sykepleier velger å ringe legevakten kan man lure på om hun ikke var klar over FAST regel, i mangel på oppdatert kunnskap. Eller om hun ble handlingslammet som følge av mangel på kunnskap og erfaringer i å takle akuttsituasjoner. 23

25 Hvis sykepleieren ikke foretar seg de observasjonene hun skal gjøre grundig nok, kan det også bli en unødig forsinkelse i det sykepleier snakker med legevakt/ AMK. De vil jo kreve grundige observasjoner for å kunne foreta en vurdering av pasienten for og lettere identifisere hva de skal gjøre videre. Sykepleieren vil da sannsynligvis få beskjed om å foreta seg nye eller glemte observasjoner, for så og eventuelt ringe tilbake igjen. En annen fare kan være at de på legevakt / AMK vurderer at situasjonen ikke er alvorlig nok, slik at det kan vente til dagen etter i påvente av konsultasjon hos fastlege. Dette vil være negativt dersom pasienten innfrir kravene til og kunne få trombolytisk behandling, siden denne behandlingen helst skal iverksettes innen 3 timer. I en artikkel fra Tidsskriftet for Den norske legeforening hevdes det at 2 av 3 slagpasienter kunne ha fått trombolytisk behandling, hvis de ikke hadde blitt utsatt for forsinket diagnostikk og transport. Dette belyser også at det er viktigere enn noen gang å gjenkjenne et hjerneslag basert på anamnese, symptomer og funn (Rønning 2007). Videre i drøftingsdelen har vi valgt å skrive ut i fra de evnene Kirkevold mener en sykepleier må ha i en akuttsituasjon. 1. Evnen til å få en rask oversikt og identifisering av problemet I en akutt situasjon er sykepleieren nødt til å handle, noe som kan føles skremmende i forhold til de konsekvensene som kan opptre om man ikke gjør det som er riktig i den enkelte situasjon. Ved å tenke ABC - prinsippet er det lettere å komme i gang. De viktige observasjonene vil da komme i en systematisk rekkefølge, noe som kan hindre at sykepleieren blir handlingslammet i forhold til at situasjonen føles overveldende. Det kan også hjelpe sykepleieren og lettere få oversikt over situasjonen, samtidig som man kan unngå en uønsket følelse av kaos. Dette krever at sykepleieren har de riktige kunnskapene og de praktiske ferdighetene. Sykepleieren har et eget og juridisk ansvar for å holde seg faglig oppdatert når det gjelder ny og forskningsbasert kunnskap. Vi ser at ved bruk av FAST regelen vil det bli en forskjell i pasientsituasjonen. Ved å ringe medisinsk nødhjelp telefon 113, vil pasienten ha størst sjanse til riktig behandling innenfor 24

26 tidsrammen, men dette forutsetter jo at sykepleieren gjenkjenner disse symptomene tidlig. Skulle det ta for lang tid vil det jo ikke ha den samme hensikt allikevel. Kanskje sykepleieren kvier seg for å ringe 113, med tanke på om det er alvorlig nok. Da kan det allikevel skje at dersom sykepleieren er nøye og rask med sine ABC observasjoner, og selv om hun ikke kjenner til viktigheten ved FAST symptomene, ringer legevakt for å forhøre seg. De på legevakten kjenner kanskje igjen symptomene og får pasienten raskt av gårde, slik at muligheten for trombolysebehandling fortsatt er der. Det beste for pasienten vil uansett være om sykepleieren er klar over viktigheten av å varsle 113 tidlig med tanke på FASTsymptomene, dersom han innfrir kravene til å kunne få trombolysebehandling. I tillegg til at hun sikrer ABC. Det er også viktig at en sykepleier er klar over at dersom en pasient har et TIA anfall, og ikke et hjerneslag, har de lik rett på ø.hjelp. Siden diagnosen ikke kan stilles før på sykehus, og man ikke kan skille disse symptomene fra hverandre, vil pasienten eventuelt få denne ø.hjelpen dersom sykepleieren varsler 113. Faren ved at det ikke blir varslet og pasienten ikke får en slik spesialsistvurdering innen 48 timer, er at pasienten kan få hjerneslag senere, som i verste fall kan gi alvorlige konsekvenser. I en artikkel fra tidsskriftet for Den norske legeforening, Hvordan stille diagnosen akutt hjerneslag, belyses viktigheten av for eksempel bruk av FAST testen. Dette for å unngå at pasienter blir henvist for sent eller at et stort antall blir henvist uten sikre symptomer / funn på hjerneslag (Rønning 2007). Dersom sykepleieren har benyttet seg av denne FAST testen før ambulansetjenesten er varslet / ankommet, kan man i tillegg til det vi har nevnt som gjelder selve pasienten, unngå unødig belastning på ambulansetjenesten og akuttmottaket. Dette er fordi at der foretas det screening på mange pasienter med mulig hjerneslag / TIA - anfall, hvor dette ikke har blitt gjort tidligere (ibid). For pasientens del, med tanke på handlingskjeden vil det gå raskere dersom sykepleieren på stedet gjenkjenner symptomene. På bakgrunn av dette vil ambulansepersonell også raskere formidle observasjonene videre. Vi som sykepleiere kan ikke stille en diagnose, dette er kun legens ansvar. Det er viktig å vite at symptomene som observeres hos pasienter kan skyldes ulike årsaker. En del nevrologiske sykdommer som for eksempel migrene, epilepsi, nevropati og hjernesvultser kan gi mange av de samme symptomene som ved et hjerneslag / TIA anfall. Det er derfor viktig at en sykepleier ikke tenker kun på en eventuell diagnose, men fokuserer på observasjonene i akuttsituasjonen. Det er også disse observasjonene som skal videreformidles slik at medisinsk 25

27 nødhjelp (113) oppfatter denne beskrivelsen tydelig. Selv om en sykepleier ikke kan stille en diagnose er det viktig at hun stoler på sin kunnskap, og ved hjelp av dette handler ut i fra sin selvstendige rolle som sykepleier. Dersom sykepleieren stoler på sine observasjoner, vil hun kontakte 113 direkte. Hvis hun er usikker vil hun kunne kontakte tilsynslege / fastlege på dagtid eller legevakt på kveldstid. Det siste valget vil som tidligere nevnt, kunne forsinke pasientens mulighet til en eventuell trombolysebehandling. 2. Evnen til å stabilisere situasjonen. I følge Haugen og Knudsen (2008) utføres sykepleieprosessen i høygir under en akuttsituasjon. Vi ser for oss sykepleieprosessen som en sirkel. Den består av vurderinger, innhenting av data / informasjon, igangsetting / gjennomføring av tiltak og evaluering. I pasientsituasjonen starter sykepleieren med ABC prinsippet. Da denne runden er gjennomført, starter hun på nytt for å innhente ny/ mer data. Under ABC observasjonene kan det være at en sykepleier noen ganger må stoppe opp og utføre tiltak, før hun fullfører alle observasjonene. Et eksempel på dette kan være at sykepleieren ser at pasienten er cyanotisk, og velger å prioritere oksygenbehandling før hun måler blodtrykk og puls. Dette kan begrunnes med at sykepleieren har kjent radialispuls, og pasienten har da et tilfredsstillende blodtrykk. På grunnlag av det hun observerer varsler hun AMK, deretter fortsetter observasjoner som en kontinuerlig prosess. Her kreves det at disse elementene må utføres hurtig i med at det er en alvorlig svikt hos pasienten, altså en akuttsituasjon. I følge Haugen og Knudsen (2009) er det hele tiden viktig å evaluere underveis, slik at sykepleieren får med seg om situasjonen forverres eller bedres. Dersom dette skulle skje må sykepleieren endre eller iverksette nye tiltak fortløpende, for å ivareta pasientens behov. I en annen situasjon som det ikke kreves akuttsykepleie, vil sykepleieprosessen benyttes på en litt annen måte. Dersom det skulle gjelde for eksempel et stell av en ny pasient, som i tillegg innebærer innhenting av nye data, ville dette foregått under mye roligere omstendigheter. Man ville tatt seg tid til en samtale med pasienten, observert hele pasienten under stellet og i tillegg tatt seg tid til ting som for eksempel smøring av ben og andre lignende tiltak. Ut i fra dette møte og innhentet data ville man utarbeidet konkrete mål og tiltak som kommer pasienten til gode. Dersom pasientens tilstand av en eller annen grunn skulle forandre seg noe, måtte man tatt en ny runde 26

28 med innhenting av data, og forandre på de mål og tiltak man hadde fra før. Det er viktig og poengtere at i disse situasjonene tar man med alt som omhandler pasienten, altså hele spekteret av observasjoner og tiltak, noe man ikke har tid til i en akuttsituasjon. 3. Evnen til rask å avpasse kravene og ressursene i situasjonen I en akuttsituasjon kreves det at en sykepleier tilkaller bistand dersom situasjoner tilsier det. Dette er også nedfelt i helsepersonelloven 4. I vår pasientsituasjon tilkaller sykepleieren medisinsk nødhjelp. Det skjer en forskjell i situasjonen om hun velger å kontakte legevakt eller AMK. På den ene siden der hun velger å ringe legevakt kan det bli en unødig forsinkelse. Dette kan gi negative konsekvenser i forhold til om det faktisk er et hjerneslag pasienten har, og om han innfrir kriteriene til å kunne få trombolyse. Ved dette utfallet velger vi å sette et spørsmålstegn om sykepleieren utfører faglig forsvarlighet ut fra helsepersonelloven. På den andre siden, der hun oppfatter pasientens symptomer som et faresignal på hjerneslag, og ringer 113, med tanke på at hun vet at tid er en avgjørende faktor for trombolyse, mener vi hun utøver en mer faglig forsvarlig sykepleie. Nettopp fordi hun utfører de observasjoner og tiltak som kan gi et positivt utfall for pasienten. De yrkesetiske retningslinjene sier også noe om at en sykepleier skal handle forsvarlig i forhold til pasienten. Sykepleien skal være kunnskapsbasert. Det skal gis omsorg til pasienten, og man skal respektere pasienten. Dette betyr at det skal utføres litt mer enn selve akuttsykepleien. Den må selvfølgelig komme først, men man må også se personen bak sykdommen, noe som gjenspeiler respekt og omsorg. Det er viktig å påpeke at selv om pasienten i vår pasientsituasjon er på sykehjem, så har han like stor rett til øyeblikkelig hjelp som resten av befolkningen, noe som også står i utdraget vi har tatt med fra pasientrettighetsloven. En pasient som eventuelt ikke blir vurdert raskt nok, eller ikke i det hele tatt av kvalifisert helsepersonell, kan risikere å få nedsatt livskvalitet selv om han har mange år igjen å leve. Det anbefales fra helsedirektoratet at nytten av behandling ved hjerneslag rutinemessig vurderes hos eldre på sykehjem. Dersom denne anbefalingen blir fulgt og sykepleieren er klar over hva som gjelder den enkelte pasient, vil det bli lettere for sykepleieren og raskere avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk der og da. Hvis en slik 27

29 vurdering ikke er tatt av pasienten, kan det være at sykepleieren må bruke mer tid på telefonen, med å formidle informasjon til AMK sentralen, noe som i verste fall vil forsinke pasientens nytte av en eventuell behandling. Uansett er det viktig å påpeke at sykepleieren må kontakte medisinsk nødhjelp, selv om en pasient er veldig gammel og har nedsatt allmenntilstand. En sykepleier skal aldri ta disse avgjørelsene på egenhånd. Selv om det for eksempel er en forhåndsbestemt HLR minus (ikke å utføre gjenopplivning ved hjertestans), bestemt av lege og eventuelt pårørende, kontakter sykepleier likevel medisinsk nødhjelp. I forhold til helsepersonelloven 7, skal helsepersonell straks gi den øyeblikkelige hjelpen de kan og har mulighet til å gi, der det er behov for dette. Grunnen til at sykepleieren kontakter medisinsk nødhjelp er for å konferere angående det som allerede er bestemt i forhold til pasienten, og hvordan situasjonen til pasienten er nå. Denne pasienten må også få kvalifisert hjelp. Dette gjelder selv om det ikke skal startes hjerte og lungeredning, dersom situasjonen skulle tilsi at dette skulle være et behov. Behandlingen av pasienten vil kunne foregå på sykehjemmet i de tilfellene en pasient er meget syk fra før. En tur i ambulansen vil kanskje være mer belastende med tanke på fremtidsutsikten enn nytten av selve behandlingen på sykehuset. 4. Evnen til å beholde en rolig og avbalansert oppførsel En pasient som er akutt syk, er mest sannsynlig både redd og engstelig, og behovet for informasjon og trygghet er helt avgjørende. Pasienten kan lure på om denne hendelsen fører med seg varige konsekvenser for sin livssituasjon. Redsel og smerte påvirker ventilasjonen, og respirasjonen til pasienten øker. For mye CO2 luftes ut, slik at blodårene kontraheres. Dette kan bidra til å øke omfanget av skaden. Dersom en sykepleier er stresset fra før i forhold til den akutte situasjonen, vil dette smitte over på pasienten. Dette vil kunne gjøre han mer engstelig. Helsepersonell er jo der for å hjelpe, og må derfor i aller høyeste grad formidle ro og selvsikkerhet i tillegg til å være effektiv. I en akuttsituasjon vil en slik selvsikkerhet formidles ved bruk av for eksempel nonverbal kommunikasjon og berøring. Et eksempel på kanskje den viktigste nonverbale kommunikasjonen i en akuttsituasjon, er ansiktsutrykk og rolige, men bestemte bevegelser (Kristoffersen m.fl. 2006). En sykepleier med et godt 28

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

På godt og vondt: Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Veiledning med fokus på tverrfaglig tilnærming

På godt og vondt: Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Veiledning med fokus på tverrfaglig tilnærming Ivar J. Aaraas/Anders Aasheim Nasjonalt møte for fylkesveiledere Tromsø 14.03.2013 På godt og vondt: Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Veiledning med fokus på tverrfaglig

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer