Statistisk årbok 2010

Transkript

1 Statistisk årbok årgang Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo - Kongsvinger

2 Internasjonale oversikter Oslo Telefon Telefaks Besøksadresse Kongens gt. 6 Postadresse Postboks 8131 Dep 0033 Oslo Kongsvinger Telefon Telefaks Besøksadresse Oterv. 23 Postadresse 2225 Kongsvinger Hjemmeside E-post ssb@ssb.no Statistisk sentralbyrå, september 2010 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Omslag: Karen Holtsmark: Mennesket og vilkårene, 1935 Karen Holtsmark / BONO 2010 Foto: O.Væring eftf. Statistisk årbok utgis i kommisjon hos Akademika AS ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Design: Siri Boquist Trykk: AIT OTTA AS / Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn,

3 Forord Statistisk årbok 2010 inneholder statistikk om Norge samt hovedtall for Norden og andre land. Blant årets nyheter er tabeller over foreldres gjennomsnittsalder ved fødsler og miljøvernutgifter i indu-strien. Innføringen av ny standard for næringsinndeling fører også til noen endringer fra i fjor. Gjennom sine 482 tabeller og figurer presenterer Statistisk årbok 2010 hovedtrekk i den offisielle statistikken innenfor de fleste samfunnsområder. Tabell- og figurregister og alfabetisk stikkordregister bak i boka gjør det enkelt å finne fram til aktuell informasjon. Kildeopplysningene og internettadressene under tabellene og figurene gjør også årboka til et godt utgangspunkt for dem som ønsker å finne mer statistikk. Statistikken bygger på materiale både fra Statistisk sentralbyrås egne statistiske undersøkelser og fra administrative data, som i samarbeid med andre offentlige organer er gjort tilgjengelig for statistiske formål. Noen av tabellene er i sin helhet laget av andre offentlige institusjoner, og tall fra andre land er hentet fra internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og FN. Statistikken følger vedtatte prinsipper, standarder og klassifiseringer, som også er i samsvar med internasjonale anbefalinger og retningslinjer. Det utgis også en engelsk utgave av årboka. Begge utgavene er tilgjengelige i elektronisk form på ssb.no. Statistisk årbok 2010 er redigert av Ingrid Modig, og Siri Boquist er ansvarlig for bokas design. For øvrig har mer enn hundre personer i og utenfor Statistisk sentralbyrå bidratt til denne utgaven av Statistisk årbok. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 1. september 2010 Øystein Olsen

4

5 Innhold Tabell- og figurregister Oversikt over geografiske forhold I. Geografi i tekst og tall II. Kart. Fylkes- og kommuneinndeling lll. Kart. Bosetting IV. Kart. Kommunikasjon V. Kart. Høydelag: Norge m/svalbard VI. Kart. Skog- og jordbruksområder VII. Kart. Vernet natur VIII. Kart. Svalbard. Vernede områder IX. Kart. Havområdene rundt Norge per 1. januar X. Kart. Norske biland Statistikk etter emne 00 Generelle emner Naturressurser og miljø Befolkning Helse, sosiale forhold og kriminalitet Utdanning Personlig økonomi og boforhold Arbeidsliv Fritid, kultur og sport Priser og indekser Nasjonalregnskap og utenrikshandel Næringsvirksomhet Jordbruk, jakt og skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift og annen tjenesteyting Finansmarkeder Offentlige finanser Stikkordregister Mål og vekt Emneinndeling Bildeliste Statistisk årbok

6

7 Tabell- og figurregister Tabell/figur Side Tabell/figur Side 00 Generelle emner 1 Administrative inndelinger 1. januar Sivile, geistlige og rettslige inndelinger Stortingsval. Personar med røysterett og gjevne røyster, etter fylke Stortingsval. Representantar, etter parti/ valliste og kjønn Stortingsval. Godkjende røyster, etter parti/ valliste Stortingsvalet Godkjende røyster, etter parti/valliste og fylke Stortingsvalet Godkjende røyster, etter parti/valliste og fylke. Prosent Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Personer med stemmerett og valgdeltaking, etter fylke Kommunestyrevalg. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og fylke Kommunestyrevalg. Representanter, etter parti/valgliste og fylke Fylkestingsvalg. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og fylke Fylkestingsvalg. Representanter, etter parti/ valgliste og fylke Folkeavstemninger. Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, etter fylke Antall reiser, etter formål og reisemål Antall ferieturer til de mest besøkte reisemålene i utlandet Tid brukt til ulike aktiviteter for personer i alderen år. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter Endring i tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag fra 1971 til 2000, etter kjønn i alderen år. Minutter Mest brukte fornavn i Jenter og gutter Naturressurser og miljø 19 Samlet areal, arealfordelinger og kystlinjens lengde, etter fylke Tettstedsareal og arealdekke i tettsteder, etter fylke. 1. januar Tettstedsareal og arealdekke i tettsteder, etter størrelsesgrupper. 1. januar Vernede områder, etter naturmangfoldloven. Antall og areal. 31. desember Områder vernet etter kulturminneloven, fylkesvis per 31desember Luftens temperatur. Celsiusgrader Gjennomsnittstemperatur. Celsiusgrader Nedbør Totale petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel etter område per 31. desember Nyttbar, utbygd og ikke utbygd vannkraft. GWh Energibruk i og utenom energisektorene. PJ Bruk av energivarer utenom energisektorene og utenriks sjøfart. PJ Netto sluttforbruk av energibærere. Tall fra energivarebalansen Energiforbruk i husholdninger. GWh Total primær energitilførsel. Hele verden og utvalgte land Viktige fiskebestander tonn Bestandsutvikling for nordøstarktisk torsk, norsk vårgytende sild og lodde i Barentshavet. Mill. tonn Utslipp til luft Utslipp til luft Utslipp til luft av miljøgifter, etter kilde Utslipp til luft, etter kilde Utslipp til luft av klimagasser, etter næring Utslipp til luft, etter næring tonn Utslipp til luft av karbondioksid (CO 2 ) fra energibruk. Hele verden og OECD-land. Mill. tonn Miljøvernutgifter i industri og bergverk, etter næring Mill. kr Totale utslipp av fosfor og nitrogen fra kommunal avløpssektor, etter fylke Hushaldsavfall i alt og utsortert, etter materiale Avfallsmengder, etter materiale, kjelde og handsaming tonn Befolkning 47 Heimehøyrande folkemengd ved folketeljingane Folkemengde per 1. januar, fødte, døde, flyttinger og folketilvekst Folketilvekst. Tal Folkemengd, landareal og folketettleik, etter fylke Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk, etter fylke. 1. januar Personer i bosetningene 1. januar. Svalbard Folkemengde i de norske bosetningene på Svalbard, etter alder og kjønn. 1. januar Tettsteder med minst innbyggere. Folkemengde og areal Folkemengde i de største byer i verden Verdens største byer Folkemengd og areal, etter kommune Areal, folkemengde og folketilvekst i verden. Verdensdel og område Areal, folkemengde og folketetthet i verden. Land Folkemengd, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar Folkemengd, etter alder, kjønn og sivilstand. 1. januar Folkemengd, etter kjønn og alder. 1. januar Folkemengd, etter land, kjønn og alder. Nordiske land. 1. januar Tal og prosent Privathushald. Tal for hushaldstype, familiar og personar Familier etter familietype og fylke. 1. januar Andel samboere og gifte i ulike aldersgrupper. Kvinner og menn. Prosent Statistisk årbok

8 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 67 Barn 0-17 år, etter søskenforhold til hjemmeboende søsken og barnets alder. 1. januar Prosent Barn 0-17 år, etter foreldrenes samlivsform og fylke. 1. januar Befolkningsendringer Befolkningsendringer. Utvalgte land Fødte Foreldrenes gjennomsnittsalder ved fødsler Samlet fruktbarhetstall, etter fylke Fruktbarhet, etter mors alder, samlet fruktbarhetstall og reproduksjonstall Fruktbarhet, etter alder og samlet fruktbarhetstall. Utvalgte land Adopterte Dødsfall og dødelighet Spedbarnsdødelighet Dødelighet, etter kjønn og alder Forventet gjenstående levetid Forventa levealder ved fødselen. Utvalde land. Menn Forventa levealder ved fødselen. Utvalde land. Kvinner Innenlandske flyttinger og flyttinger fra og til utlandet Nettoinnvandring fra utlandet. Antall Flyttinger innenlands og til og fra utlandet, etter flytternes kjønn Flyttinger til og fra fylkene Nettoinnflytting, etter fylke Nettoinnflytting. Innenlandske flyttinger og flyttinger til/fra utlandet, etter fylke Flyttinger til og fra Norge, etter land Overganger til norsk statsborgerskap Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, utenlandsfødte og utenlandske statsborgere, etter landbakgrunn, fødeland og statsborgerskap.1. januar Folkemengd, etter land, kjønn og statsborgarskap. Nordiske land. 1. januar Asylsøkere kommet til Norge, etter statsborgerskap Asylsøknader, etter land og statsborgarskapen til søkjaren. Nordiske land Inngåtte ekteskap, etter ektefellenes tidligere sivilstand Gjennomsnittsalder ved giftermålet Giftermålshyppigheter for første gangs vigde menn og kvinner i utvalgte aldersgrupper Giftermål og skilsmisser. Antall Inngåtte registrerte partnerskap, etter eldste partnerens alder Oppløyste ekteskap og separasjonar Skilsmisser, etter talet på år ekteskapet har vara Skilsmisser, etter talet på barn, og fylke Berekna prosent ekteskap som vil bli oppløyste når ein går ut frå skilsmisseraten som i det einskilde år Folkemengde etter alder og etter fylke per 1. januar. Registrert Framskrevet Befolkningsframskrivingar 1. januar. Nordiske land Delen av befolkninga som er 65 år eller eldre. Utvalde land Helse, sosiale forhold og kriminalitet 108 Vernepliktige, etter høyde. Prosent Høyde, vekt og svømmeferdighet for vernepliktige, etter fylke Andel overvektige, med kroppsmasseindeks (BMI) 27 eller over, år. Prosent Dagligrøykere og av-og-til-røykere, etter kjønn og aldersgruppe Prosent Dagligrøykere og av-og-til-røykere år, etter kjønn. Prosent Dødsfall, etter kjønn og årsak Dødsfall, etter alder og årsak Dødsfall blant barn i første leveår, etter årsak Døde omkring fødselen og i første leveår Spedbarnsdødelighet, etter fylke Dødeligheten av ondartede svulster blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Døde per innbyggere Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Døde per innbyggere Kreftdødelighet, aldersstandardisert rate, etter fylke Voldsomme dødsfall Selvmord blant menn og kvinner, etter alder Selvmord. Per innbyggere Andel personer 67 år og over med nedsatt funksjonsevne, etter kjønn. Prosent Gjennomsnittlig antall hull. 12- og 18-åringer Nye tilfelle av kreft diagnostisert, etter kjønn og primærsete Nye tilfelle av kreft i ulike aldersgrupper Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer HIV-infeksjon etter smittemåte og AIDS, etter diagnoseår Utførte svangerskapsavbrudd. Kvinnens bostedsfylke Utførte svangerskapsavbrudd, etter alder Yrkesgrupper i kommunehelsetenesta, etter fylke Spesialisthelsetjenesten. Driftskostnader etter funksjon. Mill. kr og prosent Antall døgnplasser, utskrivninger, oppholdsdøgn, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten Årsverk i somatiske institusjoner, etter utdanningsgruppe og institusjonstype Årsverk ved institusjoner i psykisk helsevern, etter personellgruppe og institusjonstype Døgnopphold, liggedager og gjennomsnittlig liggetid ved somatiske sykehus, etter kjønn Døgnopphold ved somatiske sykehus, etter alder og diagnose Pleie- og omsorgstenester. Årsverk, talet på mottakarar og per innbyggjarar Plassar i institusjonar for eldre og funksjonshemma, etter type institusjon Plassar i institusjonar for eldre, etter fylke Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak og alder Statistisk årbok 2010

9 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 143 Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadstype kroner Sosialhjelpsmottakarar Mottakere av kontantstøtte og antall barn med kontantstøtte. 31. desember Folketrygden. Alderspensjon, etter fylke. 31. desember Folketrygden. Uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad, etter fylke. 31. desember Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe og gjerningssted (fylke) Absolutte tall og per innbyggere Lovbrudd anmeldt, etter gjerningssted (fylke) Per innbyggere Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Siktede for forbrytelser per innbyggere. Etterforskede og oppklarte forbrytelser per innbyggere Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og type lovbrudd Siktede for lovbrudd, etter alder og lovbruddskategori. Absolutte tall og per innbyggere Tilbakefall i femårsperioden blant siktede i 2000, etter lovbruddskategori og lovbruddsgruppe i 2000 og lovbruddsgruppe ved tilbakefall. Absolutte tall og prosent Straffereaksjoner, etter type reaksjon, alder og kjønn Absolutte tall og prosent menn Straffereaksjoner, etter type reaksjon og hovedlovbrudd Nyinnsettelser, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd Gjennomsnittlig antall innsatte, etter kjønn og type reaksjon Utdanning 159 Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype Barn med barnehagetilbud. Antall Barnehager, etter fylke Barnehagedekning 1-5 år, etter fylke. 15. desember Prosent Elevar i grunnskolen. 1. oktober Grunnskoleelevar, målform og tilrettelegging for elevar med andre morsmål, etter fylke. 1. oktober Private grunnskoler og elever i private grunnskoler, i prosent av alle grunnskoler Elever i videregående opplæring og i annen utdanning mellom grunnskole og universitet/høgskole, etter kjønn og utdanningsprogram/studieretning. 1. oktober Elever i videregående trinn 1 i videregående opplæring, etter utdanningsprogram Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2003, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Prosent Elever og studenter, etter skoleslag og alder og i prosent av registrert årskull.1. oktober Elevar i folkehøgskolar. I alt og prosentdel kvinner Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn. 1. oktober Andel menn og kvinner år i høyere utdanning. Prosent Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt. Andel kvinner. Prosent Nye studenter 1987 og 1997, etter kjønn og oppnådd grad i løpet av 10 år. Antall og prosent Studiepoengproduksjon per registrert student i høyere utdanning, etter kjønn og fagfelt. Studieåret 2008/09. Prosent Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter nivå, kjønn og fagfelt. 2008/ Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av land. 1. oktober. Andel kvinner i prosent Fjernundervisning. Antall kursfullføringer, etter nivå Voksenopplæring arrangert av studieforbund. Antall kurs, deltakere og prosentandel kvinner, etter nivå Andel av befolkningen 16 år og over med høyere utdanning, etter fylke Prosent Høyeste utdanningsnivå for personer 16 år og over. Prosent Høgaste fullførde utdanning for personar år, etter land og kjønn. Nordiske land Tal og prosent Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land. OECD-land Prosent FoU-utgifter i Norge, etter sektor for utførelse og utgiftsart. Mill. kr. Løpende priser Utgifter til forskning og utviklingsarbeid, etter finansieringskilde. Mill. kr Næringslivets forskning og utviklingsarbeid, etter næring Næringslivets forskning og utviklingsarbeid, etter foretakenes størrelse Totale FoU-utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) i OECD-landene. Mill. dollar (PPS) og prosent Personlig økonomi og boforhold 191 Gjennomsnittlige inntekter og skatter fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre. Kr Gjennomsnittlig bruttoskatt og skattefradrag fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre. Kr Gjennomsnittlig formue, gjeld og formuesskatter fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre. Kr Medianinntekt etter skatt, etter hushaldstype og alder til hovudinntektstakaren. Kr Fordeling av inntekt etter skatt for hushald per forbrukseining, for personar (EU-skala). Del av totalinntekta. Prosent Inntektsrekneskap for hushald, etter hushaldstype. Gjennomsnitt Kr Hushald etter storleiken på gjeld og hushaldstype Prosent Statistisk årbok

10 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 198 Formue og gjeld for hushald, etter alder til hovudinntektstakaren. Gjennomsnitt. Kr Medianinntekt etter skatt per forbrukseining (EU-skala), etter hushaldstype. Nordiske land. KKP-Euro Utgift per husholdning per år, etter vareog tjenestegruppe priser. Kr og prosent Forbruk av utvalgte matvarer per person per år. Kilo Utgift per husholdning per år i forskjellige husholdningstyper priser. Avrundede tall. Kr og prosent Utgift per husholdning per år i forskjellige landsdeler priser. Avrundede tall. Kr og prosent Antall boliger, etter bygningstype og fylke. 1. januar Boliger, etter bygningens byggeår og fylke. 1. januar Antall og prosent Privathusholdninger, etter utvalgte kjennetegn for boligstandard og fylke. 3. november Antall og prosent Arbeidsliv 207 Personer i alderen år, etter kjønn og arbeidsstyrkestatus. Årsgjennomsnitt Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt og prosent Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn. Utvalgte land Prosent av alle personer i hver gruppe Menn og kvinner i arbeidsstyrken, etter alder i prosent av personer i alt i hver gruppe Sysselsatte, etter heltid/deltid og kjønn I alt, prosent og gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke Undersysselsatte, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt I alt og i prosent av deltidssysselsatte i hver gruppe Sysselsatte personer, etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige Sysselsette personar år, etter land, kjønn og næring. Nordiske land. 1. januar Sysselsatte, etter yrke. Årsgjennomsnitt Prosent Midlertidig ansatte, etter næring. Årsgjennomsnitt og i prosent av ansatte i alt Sysselsatte, etter yrke i privat/offentlig virksomhet og prosent Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn og fylke. Årsgjennomsnitt og prosent Personer 16 år og over, etter yrkesaktivitet og næring Sysselsatte år med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn, alder, næring og landsdel. 4. kvartal Sysselsatte år, etter innvandrerbefolkningens landbakgrunn, kjønn og næring november Andel sysselsatte med ulike arbeidsmiljøproblemer Prosent Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og næring. Årsgjennomsnitt Arbeidsledige (AKU), etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt og prosent Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Utvalgte land Hovudsamanslutningane for arbeidstakarar og andre landsomfattande arbeidstakarorganisasjonar. Medlemmer per 31. desember Arbeidskonfliktar Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn, etter næringshovedområde og kjønn. Kr og endring i prosent Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn, etter kjønn og utdanningsnivå. Kr Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn, etter kjønn og aldersgruppe. Kr Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i ulike land. Prosent Fritid, kultur og sport 232 Andel personer i alderen 9-79 år med tilgang til ulike medier og elektroniske tilbud i hjemmet. Prosent Aviser, etter type og opplag Andel personer i alderen 9-79 år som har brukt forskjellige kulturtilbud siste 12 måneder. Prosent Radiolytting og fjernsynsseing blant personer 9-79 år. Lytter- og seerandeler i prosent Mediebruk blant personer 9-79 år. Andel i prosent Folke- og skolebibliotek og fylkesbibliotek Folkebibliotek, utlån Fag- og forskingsbibliotek Kommunar, etter målbruk. Bokmål/nynorsk Kinoar Teater og opera Museum og samlingar Freda kulturminne. Enkeltminne, etter kategori og fylke. 31. desember Medlemmer i Den norske kyrkja og medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, etter religion/ livssyn. 1. januar Kremasjoner Garantiinntekter og stipend for kunstnarar Andel personer 16 år og over med medlemskap i ulike foreninger Prosent Idrettslag. Talet på lag og medlemskap, etter idrettskrins Priser og indekser 250 Priser på kraft og nettleie. Øre/kWh Systempris på elektrisk kraft omsatt over Nord Pool ASA. Januar 2004-april Øre/kWh Gjennomsnittspriser for skogvirke, etter sortiment. Kr per kubikkmeter fast mål under bark Prisindeksar for jordbruket. 2007= Detaljpriser for noen utvalgte varer. Kr Månedlig konsumprisindeks. 1998= Prisutviklingen for noen utvalgte varegrupper. 1980= Konsumprisindeks. Gruppert etter COICOP. 1998= Statistisk årbok 2010

11 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 258 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor Konsumprisindeksen. Vektandeler. August 2009-januar Konsumprisindeksen. Prosentvis endring fra samme måned året før Harmonisert konsumprisindeks. Utvalgte land. 2005= Konsumprisindeks. Leveringssektor. 1998= Verdiindeks for detaljomsetningen. Gjennomsnitt 2005= Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF). Hjemme- og importmarked, varegruppert. 2000= Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF). Hjemmemarked, varegruppert. 2000= Prisnivåindekser for Norge og utvalgte EU-land EU27= Prisnivåindekser for konsum i husholdninger. Utvalgte land EU27= Produsentprisindeks (PPI). Hjemme- og eksportmarked. 2000= Produsentprisindeks (PPI). Hjemmemarked. 2000= Prisutviklingen for utvalgte næringer. 1. kvartal 2000= Byggekostnadsindeks for veganlegg. 1. kvartal 2004= Byggjekostnadsindeks for bustader. 2000= Nye eneboliger, prisindeks. 2000= Boligprisindeksen. Alle boliger. 2005= Årlig produksjonsindeks for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, etter næring og varetype. Ujustert. 2005= Årlig omsetningsindeks for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, etter næring og varetype. Ujustert. 2005= Ordrestatistikk. Ordretilgang for industri, etter næring og varetype. 2005= Lagerstatistikk. Lagerbeholdning for industri, etter næring og varetype. 2005= Nasjonalregnskap og utenrikshandel 279 Hovedstørrelser i nasjonalregnskapet. Kr per innbygger Bruttonasjonalprodukt per innbygger, justert for ulikheter i prisnivå. Utvalgte land EU27= Bruttonasjonalprodukt, etter inntektskomponenter. Mill. kr Produksjon og inntekt. Hovedrelasjoner. Mill. kr Makroøkonomiske hovedstørrelser. Mill. kr Makroøkonomiske hovedstørrelser. Volumindekser. 1980= Bruttonasjonalprodukt, etter anvendelse. Utvalgte land Prosent Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt, etter hovednæring. I basisverdi. Mill. kr Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt, etter hovednæring. I basisverdi. Volumindekser. 1980= Bruttonasjonalprodukt etter hovednæring Prosentvis fordeling Årlige volumendringer i prosent Bruttoinvestering i fast realkapital, etter art og hovednæring. Mill. kr Bruttoinvestering i fast realkapital, etter art og hovednæring. Volumindekser. 1980= Sysselsatte. Normalårsverk, etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige Sysselsatte personer og utførte timeverk. 1950= Konsum i husholdninger, etter formål. Mill. kr Konsum i husholdninger, etter formål. Volumindekser. 1980= Personlig konsum per innbygger, i utvalgte EU-land. Justert for ulikheter i prisnivå. EU27= Eksport av varer og tjenester. Mill. kr Eksport av varer og tjenester. Volumindekser. 1980= Import av varer og tjenester. Mill. kr Import av varer og tjenester. Volumindekser. 1980= Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing. Mill. kr Husholdninger og ideelle organisasjoner. Fordringer og gjeld, etter finansobjekt per 31. desember. Mill. kr Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Fordringer, gjeld og nettofordringer overfor utlandet per 31. desember. Mill. kr og prosent av BNP Grensekryssende betalinger via norsk bank Import og eksport av varer. Mill. kr Eksport av råolje og naturgass Import av viktige varer. Mill. kr Import av varer utenom skip og oljeplattformer. Fem største varesektorer. Mrd. kr Eksport av varer utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige gasskondensater. Fem største varesektorer. Mrd. kr Eksport av viktige varer. Mill. kr Import og eksport av IKT-varer. Mill. kr Indekser for utenrikshandelen. 2000= Import- og eksportverdi, etter land og varegruppe Mill. kr Andel av Norges totale import og eksport av varer Prosent Import- og eksportverdi, etter land. Mill. kr Frihandelsforbundets (EFTAs) handel, etter landområde Mill. dollar Handel for utvalgte land i den europeiske union (EU), etter landområde Mill. dollar Verdien av utenrikshandelen. Utvalgte land. Mill. dollar Importverdi, etter anvendelsesområde. Mill. kr Eksportverdi, etter anvendelsesområde. Mill. kr Import til dei nordiske landa Mill. EUR og prosent Eksport frå dei nordiske landa Mill. EUR og prosent Statistisk årbok

12 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 10 Næringsvirksomhet 325 Bedrifter etter næringshovudområde og storleiksgrupper. 1. januar Informasjonssektoren Føretak per 1. januar, og nye føretak etter type nyregistrering Personleg åtte føretak, etter næring og kjønn på rolleinnehavar. Nyetableringar Skattegrunnlag, utlignede skatter og skattefradrag for selskaper. Mill. kr Nøkkeltall for ikke-finansielle aksjeselskaper, etter næringshovedområde (SN2007) Utvalgte regnskapstall for ikke-finansielle aksjeselskaper. Mill. kr og prosent Jordbruk, jakt og skogbruk 332 Jordbruksbedrifter, etter storleiken på jordbruksareal i drift og fylke Jordbruksbedrifter med ymse vekstar og gjennomsnittleg areal per jordbruksbedrift som dyrkar veksten Gjennomsnittleg bruksstorleik, etter fylke. 2009*. Dekar Jordbruksareal, etter fylke dekar Jordbruksbedrifter med økologisk drift, økologisk godkjent drive jordbruksareal etter bruken og areal under omlegging til økologisk drift Avling i jordbruket. Kg per dekar Avling i jordbruket tonn Landareal, jordbruksareal og avling. Utvalgte land Veksthusgartneri, etter veksthusareal. Bedrifter med 300 m 2 og over Avling i hagebruket. Tonn Jordbruksbedrifter med ymse husdyrslag og gjennomsnittleg buskapsstorleik Husdyr etter fylke Husdyrhold. Utvalgte land stk Husdyrhald på økologisk godkjende jordbruksbedrifter Pelsdyr og tamrein Husdyrprodukt til sal og heimeforbruk Slakt godkjent til folkemat Produksjon av mjølk til sal og heimeforbruk, etter totalrekneskapen for jordbruket. Mill. liter Sal av handelsgjødsel og kraftfôr. Tonn Arbeidsinnsats i jordbruksbedrifter, etter næring, type arbeidskraft og fylke Gjennomsnittlige bruttoinntekter for brukere. Kr Totalrekneskap for jordbruket Rekneskapsresultat i jordbruket, etter landsdel Jegere som løste jegeravgiftskort Småviltjakt Hjortevilt. Felt under ordinær jakt og registrert avgang utenom ordinær jakt Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein Felte rovdyr. Årsgjennomsnitt Bygging av skogsveier. Kilometer Skogkultur og skoggrøfting Skogtaksering. Stående volum og årlig tilvekst Avvirket trevirke, etter kjøpergruppe og fylke m Avvirkning for salg. Eiendommer. Framdrevet virke, etter type arbeidskraft og produktivt skogareal Avvirkning av industrivirke. EU og Norge m Totalregnskapet for skogbruket og tjenester tilknyttet skogbruket. Mill. kr Fiske og fangst 367 Fiskarar og registrerte fiskebåtar Fangstmengd, etter fiskeslag. Tonn Fangstmengd og -verdi, etter ilandføringsstad og fiskeslag Fangstmengd, etter hovudgruppe av fiskeslag tonn rund vekt Sjø- og elvefiske, etter laks og sjøaure. Tonn Selfangst Kvalfangst Driftsresultat for heilårsdrivne fiskebåtar over 8 meter. Gjennomsnittleg per fartøy Fiskeoppdrett. Slakta mengd laks. Tonn rund vekt Fiskeoppdrett. Sal av slakta matfisk. Mengd og førstehandsverdi, etter fylke Fiskeoppdrett. Personar i arbeid og arbeidsinnsats. Laks og aure, etter type produksjon og fylke Fiskeoppdrett. Behaldning og svinn av laks og aure på grunn av rømming og sjukdom Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 379 Industri og bergverksdrift. Hovedtall for bedrifter, etter næring Industri og bergverksdrift. Sysselsatte i bedrifter, etter næringsområde Sysselsatte i ulike næringsområder. Industri og bergverksdrift Antall bedrifter og sysselsatte i industri og bergverksdrift, etter fylke Kulldriften. Svalbard Hovedtall for utvinning, rørtransport og tekniske tjenester tilknyttet oljevirksomheten Produksjon av råolje, naturgass, NGL og og kondensat Produksjon av råolje og naturgass per felt Påløpte investeringskostnader i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport. Mill. kr Dei største oljeeksportørane i verda Mill. fat per dag Produksjon av elektrisk kraft, etter fylke. GWh Elektrisitetsforsyning Vassmagasininnhald. Prosent av total magasinkapasitet Tilgang og bruk av elektrisk kraft. GWh Produksjon og forbruk av elektrisk energi. Utvalgte land Bygge- og anleggsvirksomhet 394 Bygge- og anleggsstatistikk. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter Bygg sette i gang og fullførte bygg. Bustader og bruksareal til bustad. Bruksareal til anna enn bustad Bygg sette i gang. Bruksareal, etter bygningstype og fylke m Bygg sette i gang. Bustader og bruksareal til bustad, etter bygningstype og fylke Statistisk årbok 2010

13 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 398 Bygg sette i gang. Leilegheiter, etter talet på rom, og fylke Bygg sette i gang. Bustader, etter bruksareal og fylke Antall fritidsbygninger (hytter, sommerhus og lignende) per januar, etter fylke Varehandel 401 Varehandel. Hovedtall, etter næringshovedgruppe Oljeselskapa sitt sal av petroleumsprodukt. Mill. liter Omsetning av brennevin, vin, øl og rusbrus per innbygger 15 år og over. Liter Omsetning av brennevin, vin, øl og rusbrus per innbygger 15 år og over. Alkoholliter. 336 Hotell- og restaurantvirksomhet 405 Gjestedøgn, etter bedriftsgruppe Hotell og andre overnattingsstader. Kapasitet og gjestedøgn, etter gjestene sin nasjonalitet Hotell og andre overnattingsstader. Gjestedøgn, etter formålet med hotellopphaldet Campingplassar. Talet på campingplassar og gjestedøgn, etter gjestene sin nasjonalitet Hyttegrender. Talet på hyttegrender og gjestedøgn, etter gjestene sin nasjonalitet Overnattings- og serveringsvirksomhet. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Transport og kommunikasjon 411 Import og eksport, etter transportmåte og varegruppe tonn Innenlandsk godstransport, etter transportmåte Innenlandsk persontransport, etter transportmåte Jernbanenettet. 31. desember Offentlige veier, etter fylke. 1. januar km Førstegangsregistrerte motorkjøretøyer og tilhengere Førstegangsregistrerte personbiler. Antall Biler vraket mot pant Kjøretøybestand. Registrerte motorkjøretøyer og tilhengere, etter vogntype. 31. desember Kjøretøybestand. Registrerte personbiler og kjøretøyer i alt. 31. desember. Antall Biler. Utvalgte land Førerkort, etter klasse og innehavernes kjønn og alder Eierskifte for brukte motorkjøretøyer og tilhengere Innenlandsk lastebiltransport. Leie- og egentransport. Transportytelser, etter kjøretøygruppe Veitrafikkulykker med personskade. Personer drept eller skadd, etter alder Personer drept eller skadd, etter skadegrad. 1998= Veitrafikkulykker med personskade. Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe Veitrafikkulykker med personskade. Motorkjøretøyer innblandet Veitrafikkulykker med personskade i de nordiske land Hurtigruten Bergen-Kirkenes. Passasjertransport Norskregistrert handelsflåte. Skip og tonnasje, etter registertilhørighet Norskregistrert handelsflåte. Tonnasje, etter registertilhørighet, art og alder BT Norskregistrert handelsflåte. Skip og tonnasje, etter skipenes art Norskregistrerte skip ikke tatt med i statistikken over handelsflåten De nordiske lands handelsflåter. Handelsskip Ferjetransport mellom Norge og utlandet. Passasjerer Sjøulykker. Forliste og havarerte skip, etter skipstype Sjøulykker. Personer drept eller skadd Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og lastetype Tonn Trafikken på flyplasser med ruteanløp Passasjerer ved norske flyplasser, etter rutetype og destinasjon Teletjenester. 31. desember Abonnement på fast- og mobiltelefoni. 31. desember Private breibandsabonnement (over 128 kbit/s) etter fylke. Delen av hushald. 4. kvartal. Prosent IKT-bruk i befolkningen, etter kjønn, alder, utdanning og arbeidssituasjon Prosent Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet. Prosent Informasjon og kommunikasjon. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Transport og lagring. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter Eiendomsdrift og annen tjenesteyting 449 Tinglyste omsetninger av fast eiendom, etter omsetningsmåte og type eiendom Boligeiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Fritidseiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Vannforsyning, avløp- og renovasjonsvirksomhet. Hovedtall for bedrifter, etter næring Næringslivstjenester og omsetning og drift av fast eiendom. Hovedtall, etter næringsundergruppe Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe Finansmarkeder 455 Oversiktstabell over finansielle foretak per 31. desember Finansinstitusjoner. Gjennomsnittlige (veide) rentesatser inkl. provisjoner på utlån til publikum per 31. desember. Prosent per år Gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente i bankene, prisstigning, beregnet realrente, effektiv rente for innenlandske obligasjoner (10 års) og nibor (3 md.) per 31. desember. Prosent Statistisk årbok

14 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 458 Utlån fra finansinstitusjoner til ikkefinansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor og låntakernæring. 31. desember Mill. kr Utlån fra norske finansinstitusjoner per 31. desember. Mill. kr Aksjeemisjoner, etter utstedersektor. Markedsverdi. Mill. kr Aksjekursindekser. 29. desember 1995= Valutakurser per 31. desember Dollarkurser Opna konkursar, etter næring Kredittindikatorer og pengemengde. Beholdninger og transaksjoner Beholdning av verdipapirer registrert i VPS, etter eiersektorer og type verdipapir. Markedsverdi. Mill. kr Verdipapirfondenes andelskapital, etter eiersektor. Markedsverdi. Mill. kr Offentlige finanser 468 Oversikt over offentlig sektor Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, etter art. Mill. kr Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. Mill. kr Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. Mill. kr Offentlig forvaltning. Totale utgifter, etter formål. Mill. kr Statsforvaltningen. Totale utgifter, etter formål. Mill. kr Kommuneforvaltningen. Totale utgifter, etter formål. Mill. kr Finansiell balanse per 31. desember. Mill. kr Offentlig bruttogjeld i prosent av BNP i utvalgte EU-/EØS-land, USA og Japan, etter Maastrichtdefinisjonen Kommuner og fylkeskommuner. Utvalgte nøkkeltall Skatterekneskapen. Innbetalte og fordelte skattar, etter ordning og art. Mill. kr Statsregnskapets skatter og avgifter. Mill. kr Offentlige utgifter til utviklingshjelp og internasjonalt, humanitært hjelpearbeid. Mill. kr Offentlige utgifter til utviklingshjelp. Bilateral bistand, etter de største mottakerlandene. Mill. kr Offentlige utgifter til utviklingshjelp mv. Utvalgte land Statistisk årbok 2010

15 Oversikt over geografiske forhold I. Geografi i tekst og tall Kongeriket Norge består av hovedlandet, øygruppa Svalbard og øya Jan Mayen. Hovedlandet består av det norske fastlandet og alle øyer, holmer og skjær innenfor grunnlinjen. Svalbard består av Bjørnøya, Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya, Kong Karls Land, Hopen, Prins Karls Forland, Kvitøya og alle andre øyer, holmer og skjær mellom 74 og 81 nordlig bredde (n.br.) og 10 og 35 østlig lengde (ø.l.). Norge er i Svalbardtraktaten (traktat av 9. februar 1920) tilkjent full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard, med de begrensninger som følger av traktaten. Svalbard er ifølge lov av 17. juli 1925 en del av Kongeriket Norge. Jan Mayen er ei øy i det nordlige Atlanterhavet. Den ble lagt inn under norsk statsvelde 8. mai 1929, og utgjør ifølge lov av 27. februar 1930 nr. 2 en del av Kongeriket Norge. De antarktiske områdene Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land (20 v.l ø.l.) er biland. De ble lagt inn under norsk statsvelde ved henholdsvis lov av 27. februar 1930 nr. 3, stortingsvedtak av 23. april 1931 og kongelig kunngjøring av 14. januar Bilandene er underlagt norsk statshøyhet, men er ikke en del av Kongeriket Norge. Geografisk avgrensning av hovedlandet og Kongeriket Norge 1 Avgrensning i Hovedlandet med øyer Hovedlandets fastland Kongeriket Norge Nord Knivskjelodden på Kinnarodden på Nord- Rossøya (nord for Magerøya i Nordkapp kinnhalvøya i Lebesby Nordaustlandet), 71 11' 09'' n.br. nær Gamvik Svalbard 71 08' 02'' n.br ' 44'' n.br. Sør Pysen i Mandal Lindesnes i Lindesnes 2 Pysen i Mandal 57 57' 31'' n.br ' 46'' n.br ' 31'' n.br. Øst Hornøya i Vardø Kibergneset i Vardø Kræmerpynten på 31 10' 07'' ø.l ' 52'' ø.l. Kvitøya, Svalbard 33 30' 59'' ø.l. Vest Holmebåen utenfor Ytre Sola Vardetangen på Lindås- Høybergodden, i Solund halvøya i Austrheim Jan Mayen 04 29' 57'' ø.l ' 43'' ø.l ' 39'' v.l. Lengdemål Kystlinje km Fastlandet uten fjorder og bukter (grunnlinjen) Fastlandet med fjorder og bukter Øyer I alt Bredde km Største (Vardetangen - Rr126 Mellomfjellrøysa) 431,7 Minste (Elvenes - riksgrensen) ,6 Avstand Listerauna - Hornøya (øyer) ,9 Avstand Lista - Kavringen (fastland) ,6 Landegrense km Mot Sverige Mot Finland Mot Russland I alt Areal Areal 3 km 2 Kongeriket Norge Hovedlandet Svalbard Jan Mayen Biland km 2 Dronning Maud Land Bouvetøya Peter I Øy I sjø 3 km 2 Territorialfarvann Indre farvann Sjøterritoriet 6, Norges økonomiske sone Indre farvann rundt Svalbard Fiskevernsone rundt Svalbard Indre farvann rundt Jan Mayen Fiskerisone rundt Jan Mayen Smutthavet Smutthullet Statistisk årbok

16 Største øyer km 2 Spitsbergen (Svalbard) Nordaustlandet (Svalbard) Edgeøya (Svalbard) Hinnøya (Nordland og Troms) Senja (Troms) Langøya (Nordland) Sørøya (Finnmark) Kvaløy (Troms) Ringvassøy (Troms) Hitra (Sør-Trøndelag) Seiland (Finnmark) Austvågøy (Nordland) Andøya (Nordland) Største innsjøer 12 km 2 Mjøsa (Hedmark, Oppland, Akershus) Røssvatnet (Nordland) Femunden (Hedmark, Sør-Trøndelag) Randsfjorden (Oppland) Tyrifjorden (Buskerud) Snåsavatnet (Nord-Trøndelag) Tunnsjøen (Nord-Trøndelag) Øyeren (Akershus, Østfold) Limingen (Nord-Trøndelag) Nisser (Telemark) Blåsjø 13 (Aust-Agder, Rogaland) Største isbreer km 2 Austfonna m. Vegafonna (Nordaustl., Svalb.) Olav V Land (Spitsbergen, Svalbard) Jostedalsbreen (Sogn og Fjordane) Vestre Svartisen (Nordland) Søndre Folgefonni (Hordaland) Østre Svartisen (Nordland) Blåmannsisen (Nordland) Hardangerjøkulen (Hordaland) Andre geografiske forhold Lengste fjorder km Sognefjorden (Solund - Skjolden) Hardangerfjorden (Bømlo - Odda) Trondheimsfjorden (Agdenes - Steinkjer) Porsangerfjorden (Sværholtklubben - Brennelv) 123 Storfjorden (Hareidlandet - Geiranger) Wijdefjorden (Spitsbergen, Svalbard) Isfjorden (Spitsbergen, Svalbard) Nordfjord (Husevågøy - Loen) Oslofjorden (Færder - Oslo) Lengste vassdrag km Glomma Numedalslågen Gudbrandsdalslågen/Vorma Tana km Drammensvassdraget Skiensvassdraget Otra Trysilelva Alta Namsen Hallingdalselva/Snarumselva Arendalsvassdraget Pasvikelva Høyeste vannfall m Totalt fall: Kjelfossen (Aurland) Søndre Mardalsfoss (Nesset) Mongefossen (Rauma) Vedalsfossen (Eidfjord) Opo (Ullensvang) Tilnærmet loddrett fall: Tyssestrengene (Odda) Ringedalsfossen (Odda) Skykkjedalsfossen (Eidfjord) Vettifossen (Årdal) Austerkrokfossen (Sørfold) Søndre Mardalsfoss (Nesset) Høyeste fjelltopper m Galdhøpiggen (Lom) Glittertinden 16 (Lom) Store Skagastølstind (Luster, Årdal) Styggedalstind (Luster) Skarstind (Lom) Noen kjente fjell m Snøhetta (Dovre) Beerenberg (Jan Mayen) Rondslottet (Dovre, Folldal) Fannaråki (Luster) Hallingskarvet (Hol, Ulvik) Oksskolten (Hemnes) Suliskongen (Fauske) Storsteinsfjellet (Narvik) Gaustatoppen (Tinn) Jiekkevárri (Lyngen, Tromsø) Store Trolltind (Rauma) Storsylen (Tydal) Rendalssøln (Rendalen) Skogshorn (Hemsedal) Njunis (Målselv) Newtontoppen (Spitsbergen, Svalbard) Perriertoppen (Spitsbergen, Svalbard) Hårteigen (Ullensvang) Romsdalshorn (Rauma) Høgevard (Flå, Krødsherad) Stetind (Tysfjord) Cohkará (Porsanger) Dette er en oversikt som beskriver ytterpunktene for kongeriket i de fire himmelretningene og med punktenes posisjoner i datum ETRS89/WGS84. 2 Etter utgraving av båtkanal ved Spangereid, betraktes Lindesneshalvøya i noen sammenhenger som ei øy. Ifølge FNs definisjon er området ikke å betrakte som øy, siden kanalen er et menneskeskapt inngrep. Om Lindesnes betraktes som ei øy, er Odden på nordsiden av Skjernøysundet i Mandal kommune (ca. 4 km sørøst for Mandal by) Norges sydligste fastlandspunkt: 58 00' 13'' n.br. 3 Nye tall 2006 fra Statens kartverk for "I sjø". Norsk Polarinstitutt har beregnet arealtall for Svalbard, Jan Mayen og biland. Norges vassdrags- og energidirektorat står for areal av innsjøer. 4 Alt sjøområde innenfor territorialgrensen. 5 Sjøområdet innenfor grunnlinjen. 6 Arealet mellom grunnlinjen og 200 nautiske mil (én nautisk mil = meter) er delt i sjøterritoriet og den økonomiske sonen. 7 Sjøområdet mellom grunnlinjen og territorialgrensen på 12 nautiske mil. 8 Norsk økonomisk sone er havområdet mellom territorialgrensen på 12 nautiske mil og ut til 200 nautiske mil, dog begrenset til grenselinjen mot nabonasjoner der grenselinjen går innenfor 200 nautiske mil. 9 Nye tall for fiskevernsonen rundt Svalbard vil bli oppgitt så snart sjøgrensen Svalbard/ Grønland er avgjort ved avtale mellom partene. 10 Sjøområdet mellom territorialgrensen og yttergrensen for fiskerisonen. 11 Areal avgrenset av 200-milssone utenfor Norge, Svalbard og Russland. 12 Arealene for de regulerte innsjøene refererer til høyeste regulerte vannstand. Statens kartverk holder på å beregne nye arealtall for øyer og innsjøer. 13 Kunstig innsjø. Magasin for Ulla-Førreanleggene. 14 Når medregnet 520 km i Sverige (Klarälven - Göta älv), er Trysilelva Nordens lengste vassdrag km inkludert del i Russland. 16 Referert til toppen av snøskavlen. 16 Statistisk årbok 2010

17 II. Fylkes- og kommuneinndeling Kartet viser administrativ inndeling i fylker og kommuner per 1. januar Det er totalt 19 fylker og 430 kommuner. De enkelte fylkers administrasjonssteder er vist med navn og symbol. I tillegg vises territorialfarvann; alt farvann innenfor territorialgrensen. Territorialfarvann er delt opp i indre farvann, området mellom kystlinje og grunnlinje, og området mellom grunnlinje og territorialgrensen. FINNMARK Vadsø Tromsø TROMS Bodø NORDLAND NORD-TRØNDELAG Steinkjer Trondheim Molde MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG Grenselinjer Kommunegrense SOGN OG FJORDANE Hermansverk Fylkesgrense OPPLAND HEDMARK Lillehammer Hamar Bergen Stavanger Grunnlinje Territorialgrense BUSKERUD HORDALAND ROGALAND Riksgrense OSLO Drammen AKERSHUS TELEMARK Moss Tønsberg ØSTFOLD Skien VESTAUSTFOLD AGDER VESTAGDER Arendal Kristiansand Statistisk årbok 2010 Kilde: Statens kartverk 17

18 III. Bosetting Kartet viser bosatte områder og antall innbyggere i større tettsteder per 1. januar Tettsteder med eller flere innbyggere er vist med sirkler på kartet. Oslo, som er det største tettstedet, har innbyggere per 1. januar Et tettsted er en hussamling med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter, og er avgrenset uavhengig av administrative grenser. Hammerfest Vadsø 78 prosent av befolkningen i Norge bor i kommuner med kystlinje, mens halvparten av de som ikke bor ved kysten bor innenfor 10 mil fra Oslo. Norge er et av de tynnest befolkede land i Europa med 16 personer per km 2. Det minste kartet viser andelen av befolkningen i fylkene som er bosatt i tettsteder. I 1865 var om lag 20 prosent av Norges befolkning bosatt i tettsteder, mens det i 2009 er 78,8 prosent. Bodø Mosjøen Mo i Rana Tromsø Harstad Narvik Alta Tettsteder innbyggere " " " Bosatte områder km Namsos Steinkjer Kristiansund Molde Ålesund Trondheim Florø Bergen Haugesund Egersund Stavanger/ Sandnes Porsgrunn/ Skien Arendal Lillehammer Hamar Oslo Fredrikstad/ Sarpsborg Fylkesvis bosetting i tettsteder 2009: % % % % % Hele landet: 78,8 % Kristiansand Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 18 Statistisk årbok 2010

19 IV. Kommunikasjon Kartet viser veger, bilfergestrekninger, jernbane, flyplasser, den strekning Hurtigruten trafikkerer og fyr. En del større kommunikasjonssentra er også avmerket. Vadsø Alta Tromsø Narvik Bodø Mo i Rana Steinkjer r Trondheim Kristiansund Molde Ålesund Lillehammer Gjøvik Bergen Kongsvinger Kongsberg OSLO Horten Stavanger Skien Larvik Tønsberg Halden Egersund Arendal Kristiansand Kommunikasjon og sentra Jernbanestrekning Hurtigruten Europaveger Riksveger Bilfergestrekning Flyplass Fyr Kommunikasjonssenter km Kilde: Statens kartverk Statistisk årbok

20 V. Høydelag: Norge m/svalbard Høydelagene gjenspeiler de forskjellige landformene og berggrunnsforholdene i Norge. Fjell og vidder, daler og fjorder er utformet ved fjellkjedefolding og nedtæring (forvitring og erosjon). 60 prosent av hovedlandets areal ligger under 600 moh., mens 20 prosent er over 900 moh. Andelen høyereliggende areal er størst i Oppland og Sogn og Fjordane. På Svalbard er arealfordelingen annerledes. Ca. 80 prosent av arealet ligger under 600 moh., mens kun 4 prosent ligger over 900 moh m m m m m m m 20 Statistisk årbok 2010