Instituttleders beretning 3 INA styrker kompetansen på naturbasert reiseliv 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Instituttleders beretning 3 INA styrker kompetansen på naturbasert reiseliv 8"

Transkript

1 Årsmelding 2011 Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap

2 Institutt for naturforvaltning Innhold Instituttleders beretning 3 INA styrker kompetansen på naturbasert reiseliv 8 PhD-avhandlinger: Stian Stensland: Fisketurisme og grunneierstyrt villaksforvaltning i Trondheimsfjordelvene Jan Vidar Haukeland: Bærekraftig reiselivsutvikling i et norsk nasjonalparkområde en undersøkelse av sosiale aspekter Torvald Tangeland: Det norske markedet for aktivitetsbasert naturturismeprodukt Kjennetegn og implikasjoner for markedssegmentering og produktutvikling Det tyske kraftsystemet i endring effekter av innmatningstariffer 14 på solkraft Kraftgater og biodiversitet 18 Biomasse- og karbonestimering i Tanzania 24 Organisasjon og personale Personale 28 Undervisning 35 Masteroppgaver 37 Forskerutdanning 41 Vitenskapelige publikasjoner 44 Populærvitenskapelige artikler 49 Referee/redaktør for internasjonale vitenskapelige tidskrifter 57 Opponentoppdrag ved andre universiteter 59 Foto omslag: Åslaug Borgan 2

3 Årsmelding 2011 Instituttleders beretning Av instituttleder Ørjan Totland 2011 var et bra år for INA. Vi opprettholdt det høye antallet publikasjoner i internasjonale tidsskrift, men vi opplevde en stor reduksjon i publikasjonspoenguttelling. Hovedårsaken til denne reduksjonen, som tilsvarer en økonomisk reduksjon i bevilgning for 2013 på omtrent 1,5 mill, er en usedvanlig stor økning i antallet forfattere fra andre institusjoner på artikler der INA har medforfatter. Det viser at INA i enda større grad enn tidligere samarbeider godt med andre institusjoner, både i Norge og utenlands, men det har altså en negativ effekt på vår økonomi. Jeg er uansett optimistisk med tanke på at INA også i framtiden vil bidra med et høyt antall publikasjoner, og at dette vil gi INA god uttelling på publikasjonspoengstatistikken. INA opplevde en gledelig økning i antall disputaser i 2011, etter at antallet har ligget relativt lavt de siste årene. Det er realistisk med ca disputaser på INA per år, så her har instituttet fremdeles et forbedringspotensial, bl.a. gjennom å skape enda bedre relasjoner mellom veileder og PhD-studenter. Antallet PhD-studenter ved INA er økende, på grunn av økende aktivitet og muligheter rettet mot eksternfinansiering, og det er viktig at INA oppleves som et godt faglig og sosialt vertskap for både norske og utenlandske PhD-studenter. INA hadde en fin økning i antall studiepoeng avlagt i 2011, hovedsakelig fordi våre to nye studieprogram innen fornybar energi nå er kommet godt i gang, takket være en svært god innsats av de fagpersonene som er knyttet til studieprogrammet. Det blir viktig å sikre at den store veksten i antall studenter ved INA ikke medfører at de vitenskapelig ansatte får reduserte muligheter til å forske. INA ansatte 6 nye medarbeidere i faste vitenskapelige stillinger i 2011, og det er gledelig at fire av disse er kvinner. Det trenger vi! Alle de nyansatte har kommet godt i gang med undervisning og forskningsaktivitet. De skal videreføre INA som en sterkt forsknings- og utdanningsinstitusjon, og jeg er sikker på vi har rekruttert de riktige personene til denne utfordringen. Populærvitenskapelig formidling er en viktig del av det vitenskapelige arbeidet, og jeg er veldig fornøyd med at INA ligger på topp i UMB-sammenheng innen dette aktivitetsområdet, og at vi faktisk opplevde en sterk økning i aktivitet på dette området i Denne formidlingen er en viktig del av markedsføringen av INA overfor kommende og nåværende studenter, forskningsfinansierer, og samarbeidende næringsliv og forvaltning. Professor Erik Næsset ble i 2011 tildelt Marcus Wallenberg-prisen for sin banebrytende forskning innen laserfjernmåling av skogressurser. Prisen, som er skogfagets lillebror til Nobel-prisen, ble tildelt Næsset under royale og høytidelige omstendigheter i Stockholm. Gratulerer til Erik og hans forskningsgruppe ved INA; det var meget velfortjent! Jeg er privilegert som får muligheten til å lede den sterke vitenskapelige og teknisk/administrative staben ved INA fram mot det nye universitetet som planlegges ved sammenslåingen av UMB og NVH. Sammen skal vi styrke den gode posisjonen INAs fagområder i dag har på UMB, og sikre at INA forblir en viktig nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap om natur og menneskers bruk av natur. 3

4 Institutt for naturforvaltning Tabell 1 Personale ansatt ved INA pr fordelt på stillingskategorier Stillingskategori Antall personer Professor 24 Førsteamanuensis 10 Midlertidige vitenskapelige * 24 Post.doc. 5 Stipendiater 24 Teknisk/administrative 13 Sum 100 *Herav 9 professor II og 4 førsteamanuensis II i 20 %-stilling I tillegg er 14 kvotestipendiater knyttet til instituttet Ressursinnsats INAs samlede omsetning i 2011 var 71,05 mill. kr. Det er en økning på 1,9 % fra Universitetsstyret (US) bevilget 48,2 mill. kr, som utgjør 68,2 % av omsetningen. Det er en økning på 1,8 %-poeng fra I 2011 var det aktivitet i ca 120 bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA). Foto: Edel Pix Tabell 2: Forbruk etter finansieringskilde (Tall i 1000 kr) Endring Andel i 2011 Ordinær kilde 1 (US) & intern % Kommuner og fylkeskommuner % Stat % NFR % Privat % Utlandet og EU % SUM % Tabellen viser totalt forbruk for hver finansieringskilde uten korrigering for interne overføringer, unntatt tallene for 2008 hvor internhusleien på ca 4,7 mill. kr er tatt ut av tabellen. Internhusleie er ikke regnskapsført senere år. Ordinær kilde 1 økte med 2,2 mill. kr fra Økningen skyldes bl.a. at utgifter vedr. emnene (ekskl. lønn til faste ansatte) økte med 0,4 mill. kr. Lønns- og prisstigning utgjør ca 1,2 mill. kr. Samlet omsetning i BOA ble 0,9 mill. kr (3,7 %) lavere enn i

5 Årsmelding 2011 Undervisning Foto: Lisbeth Nordtiller Tabell 3: Emnetilbudet og gradsoppgaver ved INA i Antall grunnfagsemner Antall mellomfagsemner Antall hovedfagsemner Sum antall emner Antall studiepoeng Antall studenter totalt på emnene Antall frie vekter oppgaver Antall spesialpensum Studiepoengproduksjon Studentårsverk Antall gradsoppgaver 47 (50) 61 (67) 55 (57) 50 (53)* *53 studenter leverte 50 oppgaver Studiepoengproduksjonen ved INA økte med om lag 20 % fra 2010, mens antall leverte masteroppgaver ble redusert for andre året på rad til 50 (53 studenter). INA hadde i 2011 ansvaret for tre bachelorgradsprogrammer og fem mastergradsprogrammer (se nedenfor). Generelt økte INA sin studentsøkning til de fleste av sine studieprogrammer, og statistikken viser at INA de siste årene har økt både antall semesterregistrerte studenter og studiepoengproduksjonen. Spesielt var søkningen på mastergradsprogrammene i 2011 god. INA forventer en markant vekst i antall leverte masteroppgaver i årene som kommer grunnet det gode opptaket av masterstudenter. På tross av økte søkertall de siste årene er søkermassen en utfordring det arbeides målrettet med. Instituttet har fulgt opp samarbeidet med Skoglauget, og vært i nær dialog med UMBs sentrale markedsføringsapparat for å samordne aktiviteter. Stipendordningen for kandidater på skogfagsprogrammene som ble innført i 2010 videreføres, og det samme gjør Facebook-annonsering av våre studieprogrammer. Høsten 2011 ble det første møtet i «Råd for samarbeid med arbeidslivet» arrangert. Hver av INAs fem studieprogramgrupper (Ecology, Fornybar energi, Naturbasert reiseliv, Naturforvaltning og Skogfag) ble utvidet med en representant fra arbeidslivet. Målsetningen er å opprettholde relevante og gode studieprogrammer og øke samarbeidet og kontakten til aktuelt arbeidsmarked. Studieprogram ved Institutt for naturforvaltning: Bachelor i Fornybar energi Bachelor i Skogfag Bachelor i Økologi og naturforvaltning Master in Ecology Master i Fornybar energi Master i Naturbasert reiseliv Master i Naturforvaltning Master i Skogfag 5

6 Institutt for naturforvaltning Forskning og forskningsformidling INAs publiseringsvolum i 2011 var nesten på høyde med rekordåret i På tross av det høye antall publikasjoner, opplevde instituttet en nedgang på 31 % i antall publikasjonspoeng. Denne nedgangen skyldes hovedsakelig at antallet forfattere fra andre institusjoner økte betraktelig i I utgangspunktet er dette positivt, for det viser at INA har økt sin samarbeidskontaktflate med andre institusjoner, men det gir et stort negativt utslag på den økonomiske tildelingen til INA for Sannsynligvis kan den store økningen i antallet medforfattere hovedsakelig forklares med tilfeldig variasjon, og det er lov å være optimistisk med tanke på antallet publikasjoner og publikasjonspoeng fra INA for Den populærvitenskapelige formidlingsaktiviteten ved INA nådde instituttrekord i 2011, og er også på topp i UMB-sammenheng. Dette tyder på at INAs medarbeidere brenner for sine fag, og har et sterkt ønske om å formidle dette engasjementet til samfunnet. Videre er dette et godt signal på at INAs fagområder fanger samfunnets interesse i økende omfang. Tabell 4. Vitenskapelige publikasjoner som gir publikasjonspoeng og populærvitenskapelig formidling Vitenskapelige publikasjoner Vitenskapelig artikkel 1118 Vitenskapelig oversiktsartikkel/review0 0 Vitenskapelig monografi 0 Vitenskapelig kommentarutgave 0 Vitenskapelig kapittel/artikkel (i antologi) 4 Sum Publiseringspoeng 57,2 66,3 66,2 76,8 90,1 62,2 Populærvitenskapelig formidling Populærvitenskapelig artikkel 37 Kronikk 24 Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 5 Populærvitenskapelig foredrag 141 Poster 3 Programdeltagelse 7 Intervju 100 Kunstutstilling 0 Arkitekttegning 0 Filmproduksjon 0 Teaterproduksjon 0 Sum Tidligere års tall er fjernet fra tabellen da kategoriene er endret ved overgang fra ForskDok til CRIStin. Forskningsterminer Professorene Andreas Brunner, Stein Moe og Bjørn Olav Rosseland startet med forskningstermin sommeren Forskerutdanning Det ble i 2011 avlagt 10 doktordisputaser ved INA, og det ble tatt opp 16 nye PhD-studenter i Gjennomføringstiden for de 10 som disputerte i 2011 var 4,1 år i total tid, og 3,4 år når vi trekker fra permisjoner, pålagt undervisning og annet arbeid. Det tyder på at INAs PhD- studenter fullfører graden sin på akseptabel gjennomføringstid. INA hadde 57 doktorgradsstudenter i På sikt bør antallet disputaser ved INA ligge opp mot 15 per år.

7 Årsmelding 2011 Internasjonalisering INA har en betydelig internasjonal aktivitet gjennom studentutveksling og forskningsaktivitet. Totalt var 10 studenter på bachelor- og masternivå på utveksling i Instituttet ønsker at flere studenter får erfaring fra utenlandske universiteter og tilrettelegger for dette gjennom eksempelplaner og informasjonsmøter. I tillegg tilbyr INA 30 % av sine emner på engelsk, noe som bidrar til mange utenlandske gjestestudenter på våre emner. INA tar også opp om lag 10 utenlandske masterstudenter hvert år på vår master i Ecology. Ved utgangen av 2011 hadde INA 14 utenlandske PhD-studenter med kvotestipend. INA deltar i flere forskningsprosjekter på europeisk basis. Prosjektet FLEXWOOD under EUs 7. rammeprogram startet mot slutten av FLEXWOOD koordineres av University of Freiburg og INA er en av 13 partnere. INA er også deltaker i EUBIONET III Solutions for biomass fuel market barriers and raw material availability, som startet opp i september INA-medarbeidere er også aktive i flere COST- actions. Førsteamanuensis Sjur Baardsen var også i 2011 leder for COSTs domenekomite for skogsektoren i Europa. INA deltar aktivt i UMB-samarbeidet med øst-afrikanske land, både i Tanzania og Uganda. Videre utgjør Det skandinaviske bjørneprosjektet en stor internasjonal aktivitet ved INA Skogen Skogen ved UMB produserer trevirke for salg, samtidig som den utnyttes som et grønt laboratorium og øvelsesområde for studenter og forskere ved INA og flere andre institutter ved UMB. I Nordskogen, som grenser til Campus, er det bygd opp et arboret hvor besøkende kan studere fremmede treslag som vokser i bestand. Det foregår også langsiktige skogøkologiske forsøk i skogen. Skogen er flittig brukt til friluftsliv, rekreasjon og fysisk trening. Forvaltningen av skogen bygger på moderne metoder for langsiktig planlegging og en nøye tilpasset skogskjøtsel, slik at en kan avveie ulike hensyn på en konsistent måte. Det har i 2011 ikke vært foretatt noen hogster, men bare tilplantinger etter hogst i Fagsosial aktivitet for INA I 2011 har vi videreført INA-seminarene, med 11 seminarer avholdt. For doktorgradsstudentene har det vært arrangert en separat seminarserie med presentasjon av oppstart-, midtveis- og sluttseminarer. Teknisk/administrativ seksjon hadde våren 2011 en vellykket fagsosial tur til København, hvor blant annet København universitet ble besøkt. Organsiering INA har seks fagrupper og en seksjon for teknisk-adminstrativ støtte. Aktiviteten i faggruppene er varierende. Foto:Håkon Sparre 7

8 Institutt for naturforvaltning INA styrker kompetansen på naturbasert reiseliv Stian Stensland I 2011 ble UMBs første PhD-kandidater tilknyttet fagfeltet naturbasert reiseliv tildelt sine doktorgrader. Det betyr også at undervisnings- og forskningskompetansen rettet mot masterprogrammet naturbasert reiseliv styrkes. Med dette gir INA også et betydelig bidrag til den nasjonale forskningskompetansen på feltet. Stian Stensland, som forsvarte sin avhandling Fisketurisme og grunneierstyrt villaksforvaltning i Trondheimsfjordelvene, skal arbeide videre med forsking omkring fiske i det forskningsrådsfinansierte prosjektet Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring (SALMONCHANGE). Stensland vil også ha undervisning og administrative oppgaver tilknyttet reiselivsfeltet. Også Jan Vidar Haukeland sluttførte sitt PhD-prosjekt Bærekraftig reiselivsutvikling i et norsk nasjonalparkområde en undersøkelse av sosiale aspekter. Haukeland fortsetter ved INA, og skal foruten undervisingsansvar, forske i prosjektet Dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i norske nasjonalparker (PROTOUR). Rett før jul fikk også Torvald Tangeland godkjent sin avhandling Det norske markedet for aktivitetsbasert naturturismeprodukt Kjennetegn og implikasjoner for markedssegmentering og produktutvikling. På de følgende sider presenteres hovedfunnene fra kandidatenes arbeid. Næringsutvikling og forvaltning av verneområder står sentralt i INAs forskningsportefølje, så vel som i undervisingen. Her er studentene i emnet REIS202 Utmarksnæring på vei inn til Iungsdalen turistforeningshytte som ligger like inntil Fødalen landskapsvernområde. Foto: Stian Stensland 8

9 Årsmelding 2011 Stian Stensland PhD-avhandling: Fisketurisme og grunneierstyrt villaksforvaltning i Trondheimsfjordelvene Sportsfiske etter laks er en populær fritidsaktivitet og skaffer også inntekter for elveeierne. Mengden og utbredelsen av laks har imidlertid gått merkbart ned de siste 30 år. Laksefiskeriet er en svært interessant arena i skjæringspunktet mellom naturforvaltning, delegering av rettigheter og plikter, og næringsutvikling i distriktene. Elveeierne er nøkkelpersoner i så Forskningsprosjektet SALMONCHANGE skal undersøke de sosiale og økonomiske konsekvensene av at 120 av 400 lakseelver er stengt, flere andre har redusert fisketid og fangstrestriksjoner. Hvilke faktorer er eksempelvis med og påvirker frivillig gjenutsetting av laks? Foto: Øystein Aas. 9

10 Institutt for naturforvaltning måte, fordi de har en rekke ulike roller som grunneiere, tilbydere av fiske, turistverter, eiere og forvaltere av laksens leveområder, og forvaltere av laksestammene og fisket gjennom elveeierlaget. Elveeierne har hver for seg begrensede ressurser for fisketurisme, og deler også ansvaret for forvaltning av laksen. Samarbeid mellom elveeiere er derfor viktig. Hovedmålsettingene med denne doktorgradsavhandlingen har vært 1) å identifisere hindringer, og 2) foreslå anbefalinger for forvaltning av laksen og utvikling av fisketurisme i Norge med spesiell fokus på private elveeiere. Resultatene baseres på en spørreundersøkelse sendt elveeierne i Gaula, Orkla, Stjørdalselva og Verdalselva. Studien avdekket en elveeiergruppe med stor variasjon angående kvalitet på fiskeretten, eiendoms- og elveeierkarakteristika, og mål med fiskeretten. Slik heterogenitet er vanligvis et problem for samarbeid og koordinering. Flere distinkte typer elveeiere kunne identifiseres; den passive eieren, rekreasjonisten, flerbrukeren, og økonomen. Marginalisering av inntekt fra laksefiske reduserer elveeiernes profitteffektivitet som tilbydere av laksefiske. Den vedvarende trenden med at en stadig større andel av inntekta hentes utenfor gårdsbruket og at flere har bosted utenfor gårdsbruket, kan føre til at flere elveeiere og andre bosatt på landbrukseiendommer heller vektlegger fritidsfunksjonen til fiskeretten og brukets ressurser, enn foretaksfunksjonen. I så fall vil profitteffektiviteten synke, og færre fiskevald vil bli tilgjengelige for sportsfiskere i et åpent marked. Dette vil også ha uheldige konsekvenser for turismeutvikling. Politikkutformingen bør derfor oppmuntre en profesjonalisering av fisketurismenæringa ved å gjøre det lettere å eie eller leie fiskeretter. Dette kan gjøres ved å lovhjemle en minimumsperiode for utleie av fiskeretter. Tvungen organisering av elveeiere i elveeierlag, og innføring av en minimumsstørrelse for vald kan motvirke noen av de problemene en heterogen elveeiergruppe skaper for lakseforvaltning og utvikling av fisketurisme. Redusert fiskesesong og endringer i lakseoppgangen ble av elveeierne ansett å ha størst innvirkning på deres framtidige inntjening fra laksefisket. Tiltak for å styrke laksebestandene kan derfor være det viktigste tiltaket for å fremme lakseturismen, ettersom dette opprettholder laksefisket og samtidig reduserer elveeiernes investeringsrisiko. Elveeierne brukte en rekke strategier for å sikre husholdningens inntekter. Lakserelaterte strategier var minst viktig av disse, sannsynligvis fordi nettoinntektene fra laksefisket utgjør en begrenset del av husholdningens inntekter med et gjennomsnitt på ca kroner pr elveeier. Samtidig blir nok også de faktorene som hadde størst innvirkning på inntjeningen ansett for å være utenfor den enkelte elveeiers kontroll. Forvaltning av laksens leveområder og regulering av elvefisket for å sikre nok gytere er viktige virkemidler som elveeierne rår over. Elveeierne ga høy prioritet til utsetting av lakseunger et tiltak som forskere anser som skadelig eller i beste fall uten effekt, mens fang-og-slipp fiske var lavt prioritert. Denne forskjellen i syn på forvaltningstiltak viser et behov for kompetanseheving blant elveeierne, og for bedre kommunikasjon mellom forskere, offentlig forvaltning, elveeierlag og elveeiere om effektene av fiskeutsettinger og andre forvaltningstiltak. Å betale for forvaltning og vern av laksen er nytt og uvant for elveeierne, som historisk sett kan ha tatt laksen for gitt. Resultatene fra denne studien kan også være nyttig for å forstå hvordan eiere av landbrukseiendommer ser på bruken av andre naturressurser, og hvilke følger dette får for ressursforvaltning, vern og næringsutvikling. Publikasjonsliste: Stensland, S. (2010). Fishing Rights and Supply of Salmon Angling Tourism in Mid-Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 10(3), doi: / Stensland, S. (2011). Angling Tourism and Landowner Based Management of Atlantic Salmon Stocks in the Trondheim Fjord Region of Norway. PhD Thesis 2011:26., Norwegian University of Life Sciences/ Dept. of Ecology and Natural Resource Management. Stensland, S. (2012). Typology of landowners in Norwegian salmon angling: attitudes towards river owner organisations and management actions. Fisheries Management and Ecology, doi: /j x Stensland, S., & Baardsen, S. (2012). The effects of property and landowner characteristics on profit efficiency in salmon angling tourism in Norway. Journal of Sustainable Tourism, doi: 0/

11 Årsmelding 2011 Jan Vidar Haukeland PhD-avhandling: Bærekraftig reiselivsutvikling i et norsk nasjonalparkområde en undersøkelse av sosiale aspekter Store naturområder er blitt vernet av norske myndigheter i de siste tiårene. 16 prosent av landarealene på Norges fastland er nå vernet i en eller annen form, og nasjonalparkene utgjør den største andelen av disse verneområdene. I mange land er nasjonalparkene svært godt tilrettelagte for rekreasjons- og turistaktiviteter. Naturbasert turisme er en raskt voksende sektor i mange deler av verden, og nasjonalparkene blir gjerne assosiert med godt bevart, verdifull natur og vakre landskaper, som tiltrekker seg et økende antall besøkende mange steder. I denne PhD-studien av sosiale aspekter ved bærekraftig reiselivsutvikling i nasjonalparker rettes søkelyset både mot de besøkendes naturorienteringer og tilretteleggingsønsker og mot deres omtanke for naturmiljøet. I tillegg analyseres synspunktene på reiselivsutvikling i nasjonalparkene blant lokale reiselivsentreprenører og andre lokale brukerinteresser. Nasjonalparkriket i Nord-Gudbrandsdalen ble valgt som case for den empiriske undersøkelsen. Denne fjellregionen ligger i den nordlige delen av Oppland fylke, og omfatter seks kommuner med seks nasjonalparker, der en svært stor andel av arealet består av vernede landområder. Lokal, kortreist mat er en sentral del av et bærekraftig reiselivsprodukt. Her er studentene på Fausko skysstasjon i Hemsedal. Utferd i REIS202 Utmarksnæring. Foto: Stian Stensland 11

12 Institutt for naturforvaltning I en spørreundersøkelse blant tyske, nederlandske og danske bilturister ble gjestenes naturinteresser og tilretteleggingsønsker belyst. Fire typer av såkalte naturorienteringer ble identifisert i denne grenseundersøkelsen: Inspirasjon, Rekreasjon, Utfordring og Sightseeing. Tilretteleggingsønskene grupperte seg rundt utvidelse og oppgradering av Stier & skilter, mer storskala Infrastruktur & service, Mat & overnatting utenfor nasjonalparkene og Organiserte turer & formidling. I en undersøkelse blant besøkende i Nasjonalparkriket uttrykte respondentene generelt sett lav grad av aksept for negative økologiske konsekvenser som følge av turistaktiviteter og turistmessig infrastruktur i nasjonalparkene. Forvaltningens reguleringer representerer muligheter og begrensninger for turismeaktiviteter i verneområder, og har dermed direkte betydning for utviklingen av reiselivet i nasjonalparkene. Kvalitative intervjuer med lokale reiselivsaktører i Rondane og Jotunheimen nasjonalparker (som begge er lokalisert innenfor Nasjonalparkriket) viste at disse entreprenørene så fundamentale mangler ved både forvaltningsplanprosesser og -bestemmelser, til tross for at de generelt støttet nasjonalparkstatusen for disse fjellområdene: For det første rapporterte aktørene om bare minimal, reell involvering i nasjonalparkenes forvaltningsplanprosesser, og de uttrykte at de hadde hatt liten innflytelse på de endelige vedtakene som ble fattet. For det andre opplevde de at reguleringene begrenset mulighetene for turistaktiviteter inne i nasjonalparkene, og for det tredje pekte de på at forvaltningen mangler kompetanse både på forretningsvirksomhet og reiselivsutvikling. Betydelige investeringer i kommunikasjon og relasjonsbygging er trolig påkrevd i disse to parkene for å utvikle tillitsfulle og varige sosiale relasjoner mellom forvaltningsmyndighetene og de lokale reiselivsaktørene. En fokusgruppeundersøkelse blant lokale reiselivsaktører og blant tradisjonelle brukerinteresser (dvs. lokale grunneiere, bønder etc.) i Rondane og Jotunheimen nasjonalparker dokumenterte ulike lokale synspunkter på behovet for fortsatt vekst i turismen i disse områdene. De lokale reiselivsaktørene viste en åpenhet for forandring for å videreutvikle reiselivet og livskraften i lokalsamfunnet, mens de tradisjonelle brukerinteressene hadde en mer skeptisk holdning og var engstelige for at rask reiselivsvekst kunne endre områdets karakter og underminere lokal livsstil og bygdesamfunnets integritet. PhD-prosjektet har belyst sosiale forutsetninger for bærekraftig reiselivsutvikling i norske nasjonalparker gjennom både utenfra - og innenfra -perspektiver, dvs. at interessene til så vel besøkende turister som lokale næringsutøvere er inkludert i denne avhandlingen. Lese mer/ publikasjonsliste: Daugstad, K., Haukeland, J. V. & O. I. Vistad (2012) Tradisjon og nyskaping? En analyse av ulike næringsinteresser i og ved Rondane og Jotunheimen nasjonalparker. I Forbord, M., Kvam., G.T. & Rønningen, M. (red.) Smak, kultur og opplevelser nye ideer om reiseliv i Norge. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag (under utgivelse). Haukeland, J.V. (2011) Sustainable Tourism Development in a Norwegian National Park Area Exploring Social Aspects. PhD Thesis 2011: 71. Ås: Norwegian University of Life Sciences/ Dept. of Ecology and Nature Resource Management. Haukeland, J. V. (2011) Tourism stakeholders perceptions of national park management in Norway. Journal of Sustainable Tourism. Vol. 19, No. 2, Haukeland, J.V., Daugstad, K. & O.I. Vistad Harmony or Conflict? A focus group study on traditional use and tourism development in and around Rondane and Jotunheimen national parks in Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism (11:sup1), Haukeland, J. V., Grue, B. & Veisten, K. (2010) Turning National Parks into Tourist Attractions: Nature Orientation and Quest for Facilities. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, Vol. 10, No. 3, Hos fisketurismeentreprenør Tor Grøthe i Hemsila fortelles det om den store som slapp eller ble satt ut. Studentene får her et innblikk i fiskeforvaltning, fisketurisme og fluefiske. Foto: Stian Stensland 12

13 Årsmelding 2011 Torvald Tangeland PhD-avhandling: Det norske markedet for aktivitetsbasert naturturismeprodukt Kjennetegn og implikasjoner for markedssegmentering og produktutvikling Naturbasert turisme blir ofte ansett som et satsningsområde for rurale kommuner når tradisjonell næringsvirksomhet som jordbruk, skogbruk og industri blir lagt ned som en konsekvens av at de ikke lenger er lønnsomme. Hovedmålsettingen for doktorgradsavhandlingen var å kartlegge potensialet i det norske ferieog fritidsmarkedet for ulike naturbaserte reiselivsprodukter, samt å identifisere faglig holdbare kriterier for kommersiell segmentering av disse markedene. Resultatene fra studien tyder på at den typiske kjøperen av aktivitetsbaserte naturturismeprodukter er en ung mann med lang utdanning og høy inntekt, er medlem av en friluftsorganisasjon, og har tilgang på en fritidsbolig. De er ofte motivert ut fra et ønske om å lære noe nytt eller lære mer om en aktivitet som de allerede driver med. De er risikovillige og motivert ut i fra et ønske om å være sosiale. Videre er det tydelig at livssituasjonen (alder, familieforhold, barn) påvirker hvilke type produkter som kjøpes. Likevel er det ikke slik at alle som velger å kjøpe aktivitetsbasert naturturismeprodukter har de samme sosiodemografiske egenskapene, og de kan ha ulike beveggrunner for å kjøpe. Det faktum at aktivitetsbasert naturturismeprodukter er en samlebenevnelse for et spekter av produkter, som kun har til felles at de tar utgangspunkt i aktiviteter som er avhengige av eller blir beriket av natur, medfører at dette er en gruppe produkter som appellerer til ulike segmenter med turister med svært ulike behov, ønsker og preferanser. Det har derfor blitt hevdet at det er behov for mer presise segmenteringsteknikker for å identifisere ulike turister som er interessert i å kjøpe denne typen reiselivsprodukter. Studien viser at medlemmene av friluftslivsorganisasjoner og eiere av fritidsbolig er to strategisk viktige satsingsområder for naturbaserte reiselivsbedrifter. Begge segmentene er svært store i en norsk sammenheng, og det er derfor behov for ytterligere å dele disse segmentene inn i mer homogene grupper. Friluftslivssegmentet ble segmentert med utgangspunkt i både kjøpsmotiver og husholdningssammensetting. Basert på de fire kjøpsmotiver som ble avdekket; ny aktivitet, sosial, ferdighetsutvikling og kvalitetssikring, var det mulig å identifisere fem markedssegmenter; Sosial, Vil ha alt, Prøve en ny aktivitet, Utøver og Uforklart. Disse fem segmentene skilte seg fra hverandre ikke bare med hensyn på motiver for å kjøpe naturbaserte reiselivsprodukter, men også med hensyn på sosiodemografiske egenskaper og reiseatferd. Sammensettingen av husholdningen påvirket hvilke opplevelsesdimensjoner turister søkte når de kjøpte naturbaserte reiselivsprodukter. Fire opplevelsesdimensjoner ble identifisert; Spenning, Tilrettelagt, Læring og Familie- og barnevennlig. Spenningsdimensjonen var mest populær blant husholdninger uten barn. Medlemmer av kjernefamilier vektla i mindre grad tilretteleggingsdimensjonen enn de andre husholdningstypene. Læringsdimensjonen var viktigst for aleneforeldrene. Ikke overraskende var familie- og barnevennligdimensjonen mest viktig for medlemmer av kjernefamilien. Fritidsboligsegmentet ble segmentert med utgangspunkt i en kombinasjon av rekreasjonspreferanser, stedsmotiver og demografiske variabler. Disse variablene forklarte variasjonene i intensjonen om å kjøpe aktivitetsbaserte naturturismeprodukter når folk var på hytta. Resultatene er nyttige for naturbaserte reiselivsaktører siden den avdekker strategisk viktige markedssegmenter, og identifiserer hvorfor de kjøper denne typen produkter. Dette er kunnskap som bedriftene kan ta med seg i utviklingen av produkter som er mer tilpasset de segmentene de satser på. På sikt vil dette også kunne være med på å øke profitabiliteten til denne delen av reiselivsnæringen ved at de i større grad vil fremstå som attraktive for økende grupper av kunder. Funnene vil også være av interesse for politikere og forvaltningsmyndigheter som ønsker å legge til rette for å utvikle rurale områder til suksessfulle reiselivsdestinasjoner. Resultatene fra studien er også av interesse fra et akademisk ståsted, i og med at funnene fra undersøkelsen bidrar med ny kunnskap som kan bidra til å forklare fremveksten av naturbasert turisme de siste tiårene, og til en mer nyansert forståelse av kjøpsmotiver i naturbasert turisme. Publikasjonsliste: Tangeland, T. (2011). The Norwegian market for nature based tourism products - characteristics and implications for segmentation and product development. Philosophiae Doctor (PhD) Thesis 2011:54. Universitetet for miljø-og biovitenskap, Ås. Tangeland, T. (2011). Why do people purchase nature-based tourism activity products? A Norwegian case study of outdoor recreation. Scandinavian journal of hospitality and tourism 11(4): Tangeland, T. & Aas, Ø. (2011). Household composition and the importance of experience attributes of nature based tourism activity products. A Norwegian case study of outdoor recreationists. Tourism Management 32(4):

14 Institutt for naturforvaltning Det tyske kraftsystemet i endring effekter av innmatningstariffer på solkraft Av Åsa Grytli Tveten og Torjus Folsland Bolkesjø Den 16. juli 2011 er en dag som ble en merkedag i tysk krafthistorie. Denne lørdagen kom for første gang de tyske kraftprisene på dagtid ned på et like lavt nivå som på nattestid i et marked som har vært kjennetegnet av store prissvingninger og skyhøye kraftpriser på dagtid. Hovedgrunnen til denne begivenheten er en voldsom vekst i tysk solkraftproduksjon. Der mange land strever med store sprik mellom politiske målsetninger og faktisk utbygging av fornybar energi, har tyskerne etablert et virkemiddelapparat som er i ferd med å endre hele det tyske energisystemet. Innmatningstariffer og solkraftvekst Tyskland har det siste tiåret opplevd en kraftig vekst i solenergisektoren. Den viktigste grunnen til denne veksten er innmatningstariffene (på engelsk: Feed-in-Tariffs), et energipolitisk virkemiddel som har til hensikt å øke andelen fornybar energi i energisystemet. Innmatningstariffene gir produsenter av ny fornybar energi som solkraft, vindkaft, vannkraft og bioenergi en garantert pris per produserte enhet. En viktig egenskap ved denne ordningen er det langsiktige perspektivet på år som sikrer økonomisk forutsigbarhet for ny teknologi. Dette er en teknologispesifikk ordning som gir ulik tariff for ulike teknologier, basert på typisk kostnadsnivå for hver enkelt teknologi. Tyskland har det siste tiåret hatt svært gode støttesatser for solkraft, med støttenivå på opp mot 3 kroner pr kwh. Dette har ført til en vekst i solkraftproduksjonen som har vært nærmest eksponentiell de siste årene (Figur 1). Kostnadene for denne støtteordningen faller på kraftforbrukerne, som får et ekstra påslag på strømregningen. I dag ligger disse kostnadene på om lag 26 øre pr kwh av totalt forbruk, der tariffene spesielt øremerket solenergi står for om lag 13 øre pr kwh. Dette representerer en betydelig ekstra utgift som ofte har vært oppe til debatt. Men for å beregne den faktiske forbrukerkostnaden må man også ta med i betraktningen hvilken virkning solkraft har på de tyske kraftprisene. I prosjektet «Effekter av økt solkraftproduksjon i Tyskland», finansiert av Renewable Energy Cooperation (REC) har vi analysert hvordan veksten i solkraftproduksjon har påvirket tyske kraftpriser, og deretter beregnet de faktiske forbrukerkostnadene knyttet til innmatningstariffer for solkraft. Det tyske kraftmarkedet Kraftforbruket i Tyskland har hatt en gjennomsnittlig vekst på 1,5 prosent pr år fra 2000 til Fra 2008 og utover har det ligget relativt stabilt rundt 550 TWh pr år. Etterspørselen varierer betydelig mellom dag og natt, i løpet av en uke og mellom sesonger, som et resultat av variasjoner i varme- og kjølebehov og industriell aktivitet. Termisk kraftproduksjon, særlig kullkraft, gasskraft og kjernekraft, er fortsatt dominerende i det tyske energisystemet, men de siste årene har andelen fornybar energi økt betraktelig, og i 2011 nådde fornybarandelen i kraftsystemet 20 prosent. Kjernekraftverk og kraftverk basert på brunkull er typiske grunnlast-kraftverk, som grunnet lave produksjonskostnader normalt vil produsere på et jevnt nivå over hele døgnet og gjennom hele året, selv om prisene er lave. Annen kullkraft, olje og gasskraft kjennetegnes ved høyere produksjonskostnader, mer regulerbarhet, og produksjonsnivåer som avhenger av kraftprisen. Fornybare ikke-regulerbare energikilder som småskala vannkraft, vind og sol kjennetegnes også av lave produksjonskostnader, når investeringer i produksjonsanlegg først er foretatt. Produksjonen fra disse teknologiene avhenger først og fremst av værforholdene og ikke av kraftprisen. På denne måten har de ulike teknologiene ulike roller i det tyske energisystemet og energimarkedet. 14

15 Årsmelding Installert effekt (GW) Kraftproduksjon (TWh) Figur 1. Utviklingen i årlig installert effekt (MW) fra solcellepanel i Tyskland og total årlig kraftproduksjon (TWh). Kraftpriser og fornybar energi Kraftprisene i det tyske kraftmarkedet fastsettes hver time som et resultat av den rådende balansen mellom tilbud og etterspørsel. Kombinasjonen av varierende etterspørsel og lite regulerbar kraft har historisk ført til store svingninger i den tyske kraftprisen i løpet av en dag, der prisen i timene med størst etterspørsel typisk bestemmes av termiske kraftverk med høye produksjonskostnader. I perioder med høyt forbruk er kraftprisen ekstra følsom for marginale endringer i forbruket fordi ineffektive termiske kraftverk må startes opp for å dekke ekstraforbruket. Ut fra økonomisk teori vil økt tilbud av kraft føre til lavere kraftpriser. Med andre ord vil mer fornybar energi inn i energisystemet generelt medføre reduserte kraftpriser. Men det er også en vanlig oppfatning at økt andel fornybar energi fører til ustabile priser og utfordringer knyttet til regulering av energisystemet. Dette skyldes at fornybare energikilder vil ha varierende tilgjengelighet over tid, avhengig av vindstyrke, nedbør og solinnstråling. Kraftpris (spread) /MWh Apr.-sept 2008 Apr.-sept 2009 Apr.-sept 2010 Apr.-sept 2011 Apr.-sept 2007 Apr.-sept 2006 Figur 2. Døgnvariasjon i kraftpriser (spread), sommerhalvåret 2006 til

16 Institutt for naturforvaltning Her er det imidlertid forskjell på vindkraft og solkraft. Mens vindstyrken og dermed vindkraftproduksjonen varierer uavhengig av tid på døgnet, vil produksjon fra solceller normalt nå sitt høyeste nivå i løpet av timene midt på dagen når energiforbruk og kraftpriser er på det høyeste. Siden prisfølsomheten også er størst midt på dagen, kan man derfor forvente en stor prisdempende effekt av solkraften. Denne effekten kommer tydelig fram ved en studie av døgnprofiler for kraftprisene i Tyskland over tid. Figur 2 viser døgnvariasjonen til kraftprisene 1 i sommerhalvåret i perioden 2006 til Vi ser en stadig reduksjon i pristoppen på midten av dagen, som sammenfaller med økningen i installert solenergi (Figur 1). Prisene blir også mindre varierende over dagen, noe som indikerer redusert behov for regulering av energisystemet. For å illustrere endringene i sammensetningen av produksjonsteknologier har vi i figur 3 sammenlignet kraftprisen (spark spread) for dager med lik differanse mellom forbruk og produksjon fra grunnlastteknologier for sommerhalvåret i henholdsvis 2009 og Figuren viser tydelig hvordan solkraftproduksjonen har økt, mens kull- og gasskraftproduksjonen er redusert. Kraftprisen på dagtid er sterkt redusert fra 2009 til GW 30 Sommerhalvåret 2009 /MWh (5) (15) (25) GW 30 Sommerhalvåret 2011 /MWh (5) (15) (25) Solar Hydro Oil Coal Wind Other Gas Total German Consumption Spark spread Figur 3. Gjennomsnittlig produksjonsnivå (ekskl. kjernekraft og brunkull), forbruk og kraftpris (spark spread) for 2009 og Siden kraftprisene er sterkt avhengig av brenselspris og CO2-kvotepris vil det være unøyaktig å sammenligne kraftpriser for ulike år direkte. For å ta hensyn til svingninger i disse markedene justerer vi kraftprisen ved å trekke fra kortsiktige marginalkostnader for gass, inkludert CO2-pris, og sammenligner clean spark spread istedenfor kraftpris. 16

17 Årsmelding 2011 Priseffekt av solkraft For å tallfeste priseffektene av den økende solkraftproduksjonen i Tyskland har vi analysert historiske data med timesoppløsning for produksjon, forbruk og priser i tidsperioden 2006 til Basert på de historiske dataene har vi utviklet en modell for kraftprisen som funksjon av behovet for termisk prisavhengig produksjon (definert som forbruk minus prisuavhengig produksjon). Deretter har vi brukt denne modellen til å predikere hva prisene hadde vært i perioden 2010 til 2011 dersom det ikke hadde vært solkraftproduksjon. Figur 4 viser observert prisnivå for sommerhalvåret for hvert år fra 2006 til 2011, samt estimert prisnivå med og uten solkraft for perioden 2010 til Modellanalysen indikerer at kraftprisen ville vært i gjennomsnitt 11,5 prosent høyere uten solkraft i 2010 og 2011 samlet. Ved å gange estimert kraftpris med totalt kraftforbruk for hver time finner vi at dette tilsvarer en økt forbrukerkostnad for elektrisitet på 11,2 prosent. Prisreduksjonen fra solkraftproduksjon vil variere over året. I mai måned hadde for eksempel kraftprisen vært så mye som 26 prosent høyere uten solkraft. Studien illustrerer at når man skal betrakte forbrukernes kostnader for ulike støtteordninger for fornybar energi, som innmatningstariffer er et eksempel på, er det viktig å vurdere mer enn kun de direkte kostnadene. Dersom vi tar kraftprisreduksjoner med i beregningen, vil kostnadene for innmatningstariffer på solkraft reduseres fra 13 øre pr kwh til 9 øre pr kwh, altså 30 prosent lavere enn den direkte kostnaden forbrukerne ser på sin strømregning. Det tyske innmatningssystemet har svært høye støttenivåer og er forutsigbart, og dette har utløst store investeringer i fornybar energi. Systemet er kostbart, men har også ført til lavere kraftpriser og mindre prisvariasjoner over døgnet. Og sist, men ikke minst, har det bidratt til at det tyske energisystemet er i ferd med å legges om til et mer klimavennlig energisystem. C/MWh og og 2011 (estimert, uten solenergi) og 2011 (estimert, med solenergi) Figur 4. Observert prisnivå for 2006 til 2011 og beregnet prisnivå med og uten solenergi 2010 til 2011 (sommerhalvåret). 17

18 Institutt for naturforvaltning Kraftgater og biodiversitet Katrine Eldegard, Stein R. Moe, Vidar Selås Kraftgater har blitt etablert i mange naturlige økosystemer over hele verden. I skogkledde områder fører korridorene til fragmentering av landskapet. Det er også mulig at korridorene kan fremme spredning av fremmede og skadelige arter inn i skogøkosystemene. Internasjonale studier har imidlertid pekt på muligheten for at kraftgater også kan skape habitat for sjeldne og truete arter som har sitt primære habitat i arealtyper som er i ferd med å forsvinne, for eksempel i kulturlandskapet. Til tross for at vi i Norge har et omfattende nettverk av kraftgater, er kunnskapen om kraftgater som habitat og om effekter av ulike skjøtselmetoder på biodiversitet svært mangelfull. Det finnes heller ikke mange internasjonale studier på dette feltet. Skjøtsel og trasévalg I Norge er det Statnett som eier og driver hovedparten av sentralnettet, som kan betegnes som riksveiene i norsk strømforsyning. I Norge finnes det i dag ca km luftledninger, fordelt på sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet (Bevanger 2011). I forbindelse med den nasjonale satsingen på fornybar energi er det planer om å opprette flere nye traséer. Ved skjøtsel av kraftgatene har man tradisjonelt fokusert på å holde vegetasjonen i tidlige suksesjonsstadier for å hindre skade på ledningsnettet fra høytvoksende trær. Internasjonalt har fokuset nå begynt å endre seg i retning av skjøtsel av korridorvegetasjon for å beholde integriteten til økosystemene som korridorene skjærer gjennom. For Statnett er det viktig å skaffe kunnskap om hvordan skjøtsel og trasévalg kan gjennomføres for å optimalisere artsdiversiteten. Statnett har tidligere finansiert mange ulike FoU-prosjekter som har sett på miljøeffekter av kraftgater og -linjer. Etter at man i flere år fokuserte mest på kraftlinjer som barrierer for rein og som dødsårsak for fugl, ønsket Statnett nå et bredere kunnskapsgrunnlag. INA ble invitert til å levere et prosjektforslag med fokus på økt kunnskap om effekter av kraftgater på biodiversitet. Statnett bevilget penger til det forskningsprosjektet som INA foreslo, og vi jobber nå med å forbedre kunnskapsgrunnlaget for trasévalg og skjøtsel av kraftgater. I tillegg til de anvendte problemstillingene, gir dette forskningsprosjektet oss muligheter til å studere mer grunnleggende økologiske problemstillinger knyttet til dynamikk og struktur i økologiske samfunn. Dynamikk og struktur i økologiske samfunn kraftgater som studieobjekt Kraftgater egner seg godt for studier av dynamikk og struktur i økologiske samfunn. De er klart definerte landskapselementer som har en kjent alder og utstrekning, og en variasjon i areal (bredde på kraftgaten). Kraftgater er lineære habitater og kan der- 18 for være effektive som spredningskorridorer for planter og dyr. Vegetasjonen i kraftgatene blir utsatt for gjentatte forstyrrelser gjennom skjøtsel. Forstyrrelser kan ha store innvirkninger både på økosystemprosesser og biologisk diversitet. Noen typer forstyrrelser vil forringe et økologisk samfunn ved å utradere alle eller de fleste organismene. Mer moderate og periodiske forstyrrelser kan imidlertid øke biodiversitet ved at det frigjøres ressurser, eller ved at det skapes grunnlag for sameksistens mellom arter som er tilpasset ulike miljøforhold. Forstyrrelse gjennom skjøtsel vil kunne påvirke næringssykluser, lystilgang og vertikal kompleksitet i vegetasjonen. Disse faktorene vil videre påvirke balansen mellom arter; det vil si om systemet er dominert av en eller noen få arter, eller om vi finner mange arter med omtrent samme tetthet. Sammensettingen av plantearter, og graden av dominans til enkeltarter, vil påvirke artsrikdom på alle nivåer i næringskjeden og dermed også den totale artsrikdommen, økosystemprosesser og systemets evne til å motstå ulike typer forstyrrelser. Et økosystems struktur og funksjon påvirkes ofte i stor grad av en eller et fåtall arter. Dette kan være mindre vanlige arter, såkalte nøkkelarter. Ofte er det imidlertid de mest dominerende artene, som for eksempel gran, som bestemmer artssammensetningen av andre planter og dyr, og dermed har en stor innvirkning på systemets funksjon. Ofte vil slike arter være primærprodusenter, det vil si planter. Hvis artssammensetningen av planter forandres i et område vil dette forplante seg oppover i systemet (kaskadeeffekter), og således få konsekvenser for hele økosystemet. Ulike typer skjøtselstiltak under kraftlinjer, tid siden kraftgatene ble etablert, samt plasseringen av traséen i landskapet, vil påvirke hvilke nøkkelarter som dominerer, deres tetthet, og dermed økosystemets funksjon. Kraftgater representerer et lineært habitat, og skiller seg dermed fra for eksempel hogstflater og mange andre habitat ved å ha et

19 Årsmelding 2011 INA-studenter på feltarbeid i kraftgate. Foto: Lisbeth Nordtiller høyere forholdstall mellom kant og åpent areal. Slike kantsoner kan representere spesielt viktige habitater for mange arter. Tidligere studier har vist at artsrikdommen er spesielt høy i kantsoner, sammenlignet med omkringliggende habitat, fordi arter fra de omkringliggende habitatene møtes i kantsonen, og fordi arter som ikke finnes i noen av de omkringliggende habitatene har sine levesteder i kantsonen. Det høye forholdstallet mellom kant og åpent areal i kraftgater kan imidlertid gjøre kraftgatene til farlige habitater for byttedyrene, fordi predatorer kan gjemme seg i skogkanten og samtidig ha full oversikt over det åpne arealet i kraftgaten. Datainnsamling Datainnsamling på plantesamfunn (feltsjikt og trær), insekter og fugler har foregått over en periode på tre år. Alle de 51 målestasjonene er etablert på lokaliteter der kraftgaten skjærer gjennom skog (Figur 1). På hver målestasjon har vi lagt ut 20 prøveflater i gradienter fra midten av kraftgaten, via begge sider av skogkanten, til 100 m inne i skogen (Figur 2). Det er betydelig variasjon mellom målestasjonene med tanke på fysiske egenskaper som kraftgatebredde, tid siden etablering av kraftgaten, høyde over havet, klimatiske forhold, eksposisjon og helningsgrad, og også med tanke på egenskaper ved det omkringliggende landskapet (grad av fragmentering, andel av ulike arealtyper). Innen hver målestasjon er det dessuten variasjon i miljøforhold (fysiske og biologiske) mellom de 20 ulike prøveflatene. Vi har samlet data på miljøegenskaper både under feltarbeidet og ved bruk av digitalt kartverk (Ar5) og satellittfoto. Vi bruker innsamlete data til å analysere sammenhengen mellom diversitet av ulike organismegrupper og miljøvariable målt på målestasjons- og prøveflatenivå. Biodiversitet kan måles på mange ulike måter, og valg av analysemetode avhenger av hvilken økologisk problemstilling man ønsker å belyse. En så omfattende datainnsamling krever stor feltinnsats og mye etterarbeid på laboratoriet med å sortere innsamlet insektmateriale. Til sammen 13 felt- og labassistenter har vært engasjert på prosjektet, og nesten alle har blitt rekruttert blant INAs egne studenter. I tillegg er fem masterstudenter tilknyttet prosjektet. Artsbestemming av insekter krever spesialkompetanse, og har blitt overlatt til innleide eksperter. 19

20 Institutt for naturforvaltning Planter Figur 1. Datainnsamling har foregått på 51 målestasjoner spredt over hele Sørøst-Norge. Målestasjonene ble trukket ut tilfeldig, og ikke alle var like lette å ta seg fram til. Foto: Lisbeth Nordtiller For de 51 målestasjonene har vi registrert til sammen 237 plantearter. Både artsrikdom og biodiversitet var høyere i kraftgater enn i skog (Figur 2). Det generelle mønsteret for alle undersøkte prøveflatetyper er at de fleste arter er sjeldne, mens noen få arter dominerer. Vi fant betydelige forskjeller mellom kraftgater og tilgrensende skog med tanke på artssammensetning og relativ tetthet av ulike arter. Et interessesant mønster er at dekningsgraden av blåbær, en nøkkelart i boreale skoger, er mye lavere i kraftgater enn i skog, mens dekningsgraden av røsslyng er tilsvarende mye høyere i kraftgatene. Et slikt stort skifte i dominerende feltsjiktvegetasjon vil antakeligvis ha store effekter på økosystemet. 15 (a) Kraftgate Skog (b) 1.9 Kraftgate Skog Antall arter Biodiversitet A B C D E Habitat 1.3 A B C D E Habitat Figur 2. Artsrikdom (a) og diversitet (b) av planter var høyere midt i kraftgatene (habitat A) enn i skog. Figurene viser estimerte gjennomsnittverdier og 95 % konfidensintervaller for fem ulike habitater (A, B, C, D, E), kontrollert for variasjon mellom målestasjoner. Habitater uten overlappende konfidensintervaller er signifikant forskjellige fra hverandre. Både antall arter og abundans til hver enkelt art inngår i beregninger av biodiversitet. Det finnes mange ulike biodiversitetsindekser. Alle biodiversitetsindekser ga samme resultat med tanke på forskjeller mellom habitater. På hver av de 51 målestasjonene ligger prøveflatene i gradienter vinkelrett på kraftgaten: I midten av kraftgaten (A), i kraftgaten langs skogkanten (B), i skogen i kanten mot kraftgaten (C), like langt inn i skogen som halve kraftgatebredden (D) og 100 m inne i skogen (E). Det er fire prøveflater (4 m x 5 m) i hvert av habitatene A, B, C, D og E i kraftgatens lengderetning, altså 20 prøveflater på hver målestasjon. Verdiene i diagrammet er basert på feltregistreringer av gjennomsnittlig dekningsgrad av alle karplantearter i 5 stk 1 m x 1 m subplot plassert langs midtlinja i hver prøveflate. Total artsrikdom for de fem ulike habitatene var: A: 202, B: 172, C: 165, D: 153 og E: 164 arter (totalsum, 51 målestasjoner). 20

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND Fagdag i fornybar energi 20/10-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB FORNYBAR ENERGI VED INSTITUTT FOR

Detaljer

Institutt for Naturforvaltning (INA)

Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 VISJON 2013-2016 INA skal være et sterkt utdanningsog forskningsmiljø for kunnskapsutvikling

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I SKOG, KANTSONER OG KRAFTGATER

BIOLOGISK MANGFOLD I SKOG, KANTSONER OG KRAFTGATER BIOLOGISK MANGFOLD I SKOG, KANTSONER OG KRAFTGATER Katrine Eldegard, INA/UMB Prosjektdeltakere Prosjektgruppe ved Institutt for naturforvaltning, UMB: Katrine Eldegard, Stein R. Moe, Ørjan Totland, Vidar

Detaljer

Om PROTOUR-prosjektet

Om PROTOUR-prosjektet Om PROTOUR-prosjektet Jan Vidar Haukeland, NMBU Formidlingsmøte PROTOUR, Fjellmuseet i Lom, 28. august 2014 Naturbasert reiseliv i nasjonalparkene Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3 PROTOUR

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Nasjonalparker som turistattraksjoner Nasjonalparker som turistattraksjoner 24. oktober 2014 Jan Vidar Haukeland, INA-NMBU E-post: jan.vidar.haukeland@nmbu.no Nasjonalparker som turistattraksjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt

Detaljer

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL NATURFORVALTNING For denne utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring

Detaljer

Norges forskningsråds seminar: Reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov

Norges forskningsråds seminar: Reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov Norges forskningsråds seminar: Reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov 26. - 27. januar 2010 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen Jan Vidar Haukeland Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 De tre verdikjedene på fisketurisme i Norge: hva kan de lære av hverandre Øystein Aas, seniorforsker NINA (Norsk Institutt for Naturforskning)

Detaljer

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

SUSTOUR. Bærekraftig reiselivsutvikling. i en nasjonalparkregion

SUSTOUR. Bærekraftig reiselivsutvikling. i en nasjonalparkregion SUSTOUR Bærekraftig reiselivsutvikling i en nasjonalparkregion En forskningsbasert studie av sosiale, økologiske og økonomiske aspekter ved turismen i Nasjonalparkriket i Nord-Gudbrandsdalen 2 HOVEDMÅL

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Hydro som kraftprodusent

Hydro som kraftprodusent 1905 1929 1943 1963 1967 1969 1986-1988 2002-2004 Hydro som kraftprodusent Pareto kraftkonferanse Jørgen C Arentz Rostrup, Senior Vice President Hydro Oil & Energy Markets 2007-01-17 Tema Norges kraftmarked

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

DNB Energy er delt inn i tre prioriterte hovedsegmenter, med utvalgte under-segmenter

DNB Energy er delt inn i tre prioriterte hovedsegmenter, med utvalgte under-segmenter DNB Energy er delt inn i tre prioriterte hovedsegmenter, med utvalgte under-segmenter Nuclear Coal Oil Gas Hydro Solar Wind Bio Other Energy industries Olje & Gas Oilfield Services Power & Renewables DNB

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Noen funn fra forskning i CEDREN Tor Haakon Bakken & Audun Ruud SINTEF Energi og CEDREN CEDREN sitt tematiske fokus: Vannkraftteknologi for

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Innhold. O Opponentoppdrag ved andre universiteter 50

Innhold. O Opponentoppdrag ved andre universiteter 50 Årsmelding 2010 Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning Innhold Instituttleders beretning 3 Forskning og undervisning innen naturbasert reiseliv

Detaljer

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Laksefisketurisme Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Villaksen -Norges symbolart nr. 1 Villaksen er selve kultursymbolet på vår bosetting i Norge, sammen med villreinen Helleristning

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Kraftgater som habitat: effekter av bredde, alder, skjøtsel og plassering på biologisk mangfold

Kraftgater som habitat: effekter av bredde, alder, skjøtsel og plassering på biologisk mangfold ISSN 1891-2281 Kraftgater som habitat: effekter av bredde, alder, skjøtsel og plassering på biologisk mangfold Katrine Eldegard Stein R. Moe Vidar Selås INA fagrapport 20 Department of Ecology and Natural

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Forsknings insentiver

Forsknings insentiver Systembeskrivelse NMBUs budsjettmodell Budsjettmodellen ble vedtatt av Fellesstyret i mai 2013 og skal ha virkning fra og med budsjettåret 2015. Modellen er en mekanisme for å fordeles midler til instituttene

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

SUSTOUR Resultatrapport

SUSTOUR Resultatrapport Arbeidsdokument av 31. januar 2012 SM/50027/2012 3379 SUSTOUR Knut Veisten, Jan Vidar Haukeland, Berit Grue, Petter Dybedal, Odd Inge Vistad, Karoline Daugstad, Sjur Baardsen og Heidi Degnes-Ødemark SUSTOUR

Detaljer

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Prosjektleder: Jens Kr. Steen Jacobsen Norsk hotellhøgskole Bakgrunn for forprosjektet Til tross for at det finnes klassiske

Detaljer

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 Fra: Økonomiavdelingen v/gunnar Nordlie Til: Styre Dato: 12. april 2011 Sak nr.: 38/11 Arkiv nr.: 2011/1005 Kopi til: UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 UiAs resultatbaserte tildelinger

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Innhold. Innovasjon i reiselivsnæringen...15

Innhold. Innovasjon i reiselivsnæringen...15 Innhold Del I Innovasjon i reiselivsnæringen.........................................15 Innledning................................................... 17 Martin Rønningen og Terje Slåtten Om de enkelte

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer