Reiseliv & Relasjonsledelse Markedshøyskolen. Oslo 11.juni Kandidatnummer:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reiseliv & Relasjonsledelse Markedshøyskolen. Oslo 11.juni 2010. Kandidatnummer: 36003367 36004435 36002224"

Transkript

1 Reiseliv & Relasjonsledelse Markedshøyskolen Oslo 11.juni 2010 Kandidatnummer: Denne bacheloroppgaven er gjennomført som en del av utdanningen ved Høyskolen. Høyskolen er ikke ansvarlig for oppgavens metoder, resultater, konklusjoner eller anbefalinger.

2 FORORD Denne bacheloroppgaven er avslutningen på tre års studie ved Markedshøyskolen. Det har vært tre krevende, innholdsrike og interessante år, der vi har lært mye. Det er lagt ned en god del arbeid med litteratur, teori og analyse som har ført oss til dette stadiet. Resultat får la vente på seg, men vi som gruppe føler at alt strevet er vel verdt det. For det har vært en interessant prosess og ikke minst en interessant problemstilling og utforske. Noe av det mest utfordrende har vært samarbeidet mellom oss som leverer denne oppgaven (se logg for arbeidsinnsats). Men når vi klarer å levere denne oppgaven med god samvittighet, da har vi et bra utgangspunkt i arbeidslivet. Vi har gjennom teori og praksis vært innom mange ulike områder, som vil være grunnlag for videre karriere. Denne bacheloren utgjør 20 studiepoeng av totalt 180, og forskningen som er gjort for å finne svar på problemstillingen er en kombinasjon av interesse, veiledning, mye jobb og opparbeidet kunnskap. Vi vil takke alle som har vært med å bidra, slik at det har vært mulig å gjennomføre alle hinder på veien til målet. Det har vært interessante møter med kjente og mindre kjente personligheter. Takk til Arne Hjeltnes og Helge Baardseth som ekspertrespondenter. Børge Ousland, Randi Skaug, Audun Hetland, Rune Gjeldnes og Hilde Aass representerte ekspedisjonsfarerne. Christian Kjærulff, Silje Andreassen, Rakel Kierulf, Marlene Sommerseth, Øyvind Helde Fossum, Gary Hodgson representerer backpackerne. Samt Matz Lonnedal Risberg som kaller seg turist i ordets rette forstand. En stor takk til Line Kristoffersen som veiledet, og ga oss nyttig tips og råd om oppgaven og spesielt metodedelen. Og ikke minst takk til Jan Vidar Antonsen, som sponset trykking og design. Glemt er ikke samboere og kjærester som har holdt ut, og sannsynligvis er enda lykkeligere enn de undertegnede for at bacheloren er avsluttet. Tusen takk Oslo, juni 2010 Lennart Pedersen Tom-Rune Sørensen Øyvind Riiser Evje 2

3 SAMMENDRAG Vår bacheloroppgave omhandler backpackere Versus ekspedisjonsfarere. Og problemstillingen er som følger: Reisemotiv: Backpackere Vs. Ekspedisjonsfarere. Formålet med oppgaven er å kartlegge og forstå motivet for å reise på backpacking og ekspedisjon. Bakgrunnen er at det er voksende industri, som er en motpol til masseturisme. Vi intervjuet 15 respondenter innenfor backpacking og ekspedisjon, samt to eksperter for å kartlegge motivene. Vi valgte projektiv teknikk innenfor kvalitativ forskning, for å utnytte evnen til å assosiere, oppfatte og tenke ved hjelp av ordassosiasjon, bildeassosiasjon og tredjepersonsteknikk, i tillegg til spørsmål. Våre funn viser at det er likheter og forskjeller mellom backpackere og ekspedisjonsfarere. Hovedmotiver er forskjellige, og skiller seg fra tidligere teorier. Noe som har dannet grunnlag for å utvikle ny kategorisering innenfor backpackere og ekspedisjonsfarere. Backpackere ser mulighetene som finnes i dag og søker opplevelser, andre kulturer og levesett. Og reiser helst til steder ikke alle andre drar til. Ekspedisjonsfarernes motiv ligger i mestring søke det som er annerledes, spennende og usikkert. Noe som ikke alle andre gjør eller har gjort. Tøye grensene fysisk og psykisk. Reisen er gjerne viktigere enn selve attraksjonen. Bakgrunnen er eventyrlyst med påvirkning fra tidligere eventyrere. Det er også dem som har anerkjennelse og status som drivkraft. Vi vil anbefale reiselivsnæringen å følge med i utviklingen og trendene, da det er et voksende marked for backpacking og ekspedisjoner. Ved å kartlegge deres motiver kan man se hvilke behov som må tilfredsstilles for å tilby produkter og tjenester som dekker disse behovene. Det er viktig å ha kjennskap til motiver slik at man kan dekke de behov, som potensielle kunder søker. Ved å erkjenne kundens behov er man markedsorientert og konkurransedyktig. Og har da også et bra utgangspunkt i markedsføringen. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG 1.0 INNLEDNING Struktur på oppgaven Definisjoner Reise Backpack-er/ing Ekspedisjonsfarer Forutsetninger/Avgrensninger Forutsetninger Avgrensninger Teoretisk fundament Historie Reisevaner og samfunnsendring The Grand Tour ( tallet) Tramping ( tallet) Drifter Backpacking Ekspedisjonsfarere METODE Forskningsprosessen Vår idé Problemstilling/Formål Problemstilling Formål Faglig forankring Kvalitativ vs Kvantitativ Forskningsdesign Typer forskningsdesign Vårt design Forskningsstrategi Utvalgsstrategi Datainnsamling Primærdata Projektiv teknikk Gjennomføring og setting Sekundærdata Dataanalyse

5 2.11 Etiske drøftelser og kvalitetssikring TEORI Innledning Motivasjon Dann og Crompton Cohen Vogt - d Anjou Pearce karrierestige for reising Mayo og Jarvis Tveit, Pedersen og Ziehe Loker-Murphy Ødegaard ANALYSE Innledning Backpackere Vs. Ekspedisjonsreisende Likheter Forskjeller TOLKNING Ikke turist reisende Jakten på paradiset og paradokset Push og Pull faktorer Masseturist eller individualist Fase i livet Fire motiv fire kontraster Teorier Ny teori KONKLUSJON Anbefalinger LITTERATURLISTE

6 OVERSIKT OVER MODELLER OG TABELLER Modell over vår forskningsprosess Modell over vår problemstilling Modell av forskningsdesignfasen i forskningsprosess (Mehmetoglu 2004:52) Modell av typer forskningsdesign Modell av datainnsamlingsfasen i forskningsprosess (Mehmetoglu 2004:52) Modell av dataanalysefasen i forskningsprosess (Mehmetoglu 2004:52) Modell av prosessen fra feltnotat til rapportering (Johannessen m.fl. 2004:196) Modell av Pearce s karrierestige for reising (Kopi fra Emeraldinsight) Modell over vår tolkning av de reisende Modell over vår tolkning av backpackere og ekspedisonsfarere Modell over vår tolkning av backpackeres hovedmotiver Modell over vår tolkning av ekspedisjonsfareres hovedmotiver Tabell: Formål, problemstilling og forskningsstrategi (Johannessen m.fl 2004) Tabell: Kvalitativ vs Kvantitativ (Johannessen m.fl 2004) VEDLEGG Intervjuguide - prosess Intervjuguide spørsmål Loggskjema til hver av oss Antall ord:

7 1.0 INNLEDNING Backpacking, eventyr, ekspedisjon, motiv, motivasjon, teori og turisme var stikkord da vi ville finne problemstilling for bacheloroppgaven. Vi har valgt å se nærmere på backpacking og ekspedisjonsreise og finne reisemotivet. Da dette er en voksende industri, og kan danne bilde av hva reiselivsnæring bør fokusere på ved markedsføring. Det er et tema som kan gjennomføres tverrfaglig med mulighet til å trekke inn kunnskap og erfaring vi har opparbeidet oss etter tre års studie innenfor: Reiseliv og relasjonsledelse på Markedshøyskolen, der vi vil bruke vår lærdom for å finne svar på problemstillingen vi har valgt. Intensjonen med denne oppgaven er å forstå og beskrive ulike former for motivasjon, motiver, holdninger, atferd, struktur og meningsdannelse blant backpackere og ekspedisjonsreisende og hva som skiller dem. Deres læring og erfaring, og hvordan de oppfatter seg selv. Motivasjon er en viktig faktor å kartlegge for å forstå atferd og motiv for valg som blir tatt. Reisemotivasjon handler først og fremst om hvorfor, hvordan og begrunnelser for sine valg. Ved å gjennomføre undersøkelser kan man finne årsaker og motiv som igjen kan kartlegge behov. Analyse av motiver er av vesentlig betydning for næringsmessige interesser. Det vil være av nytteverdi for reiselivsnæringen som må tilpasse produkter etter etterspørsel og være konkurranse orientert. Dette er nødvendig for å kunne skape tjenester og produkter som kan gi avkasting i form av økonomisk gevinst. Undersøkelser og forskning er helt nødvendig for at samfunnet skal kunne utvikle seg det være seg på alle nivå. 1.1 Struktur i oppgaven Hovedkapitlene i oppgaven er som følger: Innledning Metode Teori Analyse Tolkning Konklusjon/Anbefaling I innledningen vil vi redegjøre for hva vi har tatt for oss, definisjoner, forutsetninger, avgrensninger og teoretisk fundament, i tillegg til historien om endringene i reiselivet. Deretter vil vi komme inn på metoden som er brukt, og som har dannet grunnlag for undersøkelsen. Del tre tar for seg relevant teori. Og i siste delene av oppgaven analyserer vi funnene som er gjort i undersøkelsen og tolker det opp mot eksisterende teori. Før det hele avsluttet med oppsummering, konklusjon og anbefaling. 7

8 1.2 Definisjoner Det kan være viktig med en begrepsavklaring, eller i dette tilfellet en definisjon av begrep som er sentrale for denne oppgaven. Det kan også være uklarheter rundt enkelte definisjoner som vi ønsker å redegjøre for Reise En tur med en eller flere overnattinger til ett eller flere reisemål. Ved flere reisemål eller stoppested på samme reise taler man om en rundreise. Kortere reise kalles i stedet tur, mens lengre reise som krever relativt mye planlegging kalles ekspedisjon Backpack-er/ing Det finnes ingen enighet om definisjon av Backpackers, men det er avtalt typiske karakteristikker av ryggsekkturister. Backpackers kan karakteriseres på den måten de organiserer sin reise (skjema relatert attributter) og type relaterte attributter som fokuserer på de psykologiske egenskaper, inkludert motivasjon til å reise og meningen avledet fra reiseopplevelse (Brenner og Fricke 2007, etter Jani 2008). Backpackers egenskaper som gjenspeiler den formen relaterte attributtene, har vært mye brukt og inkludere ungdom, uavhengighet fra turoperatører og ikke institusjonalisert turisme, fleksibilitet av reiserute, lavt reisebudsjett (Brenner og Fricke 2007; Howard 2007, etter Jani 2008), og de besøker uvanlige steder (Howard 2007, etter Jani 2008). På Wikipedia har bakpackere følgende definisjon; Ryggsekkturisme (eng. backpacking) er en subkultur bestående hovedsakelig av unge reisende som oppdager planeten på et begrenset budsjett. De drar gjerne på fotturer eller campingtur, men som oftest velger de fleste å bruke tid på å oppdage mer urbane områder (Wikipedia). Begrepet backpacking stammer fra tidlig i det tjuende århundre. Backpacking ble praktisert i ødemarka, for å komme til steder som enten var utilgjengelig for biler eller umulig å rekke vedhjelp av dagsturer. Det krevde god fysisk kondisjon, mye trening, campingkunnskap og overlevelsesteknikker. Utstyret skulle veie minimalt og være i samsvar med sikkerhet og komfort. Viktig elementer i planleggingen var mat og drikke, type terreng, klima og værforhold. I nyere tid er backpacking derimot assosiert med reising, særlig for studenter, utenfor ødemarka (Britannica Online, Internett). Backpacking refererer både til backpackernes måte å reise på, vanligvis på rimeligste måte ved hjelp av buss, båt, haiking, tog eller andre offentlige transportmidler og det er en betegnelse som dekker det backpackerne gjør når de er på reise. 8

9 1.2.3 Ekspedisjonsfarer/reisende I oppgaven er ekspedisjonsfarer og ekspedisjonsreisende brukt om hverandre. Utgangspunktet vårt var eventyrere, men etter samtaler med informanter og søk på nett, ble begrepet eventyrer for uklart til å kunne brukes. Mange mener at begrepet er utdøende. Og vi vil av den grunn benytte ordene ekspedisjonsfarer og ekspedisjonsreisende. Vi legger samme betydning i farer og reisende. Det er heller ingen klar definisjon på disse ord. Men i følge Wikipedia er det betegnelse på reise som krever mye planlegging. Denne definisjonen kan virke noe uklar men vi vil i denne oppgaven definere ekspedisjonsfarere som japansk wikipedia gjør: å forsøke noe, utfordre, å reise på leting etter noe eks. poler, fjelltopper og lignende. Nå er alle land, hav, fjell og poler oppdaget så i vårt tilfelle er det personer som søker de høyeste fjelltoppene, polene, seiler jorden rundt eller på andre områder tar steget lenger enn ordinære turister og backpackere. Det er disse vi betegner som ekspedisjonsreisende. De har et klart mål for sin reise. 1.3 Forutsetninger/Avgrensninger Gjennom oppgaven vår ønsker vi å danne et godt grunnlag for vårt formål, tema og problemstilling. Betingelsen er at teorien vår skal samsvare med analyse og tolkning, slik at man får et helhetlig og sammenhengende resultat. Samtidig ønsker vi å holde oss innenfor våre rammebetingelser, slik at vi har kontroll over hele den kvalitative forskningsprosessen Forutsetningen Det er en forutsetning å være innenfor kategorien vi har valgt. Det vil si finne motivasjon, atferdsmønster og svar på problemstilling. Funn kan bidra til teoriutvikling og nye tanker rundt backpacking og ekspedisjonsfarere. Vi ønsker å kunne kategorisere backpackere og ekspedisjonsreisende etter deres motiver, på samme måte som det er dannet teorier om generell turisme og motivasjon. Vi skal vise evner for oppnådd kunnskap i studiet, samt erfaring, funn og lærdom som kan stimulere til nytenking Avgrensningene Kapasitet og ressurser begrenser antallet informanter, men vil likevel kunne danne et bilde og gi en pekepinn på situasjonen som kan brukes som grunnlag for videre undersøkelser. Vi vil avgrense temaet motivasjon kun til å gjelde backpackere og ekspedisjonsfarere. 9

10 1.4 Teoretisk fundament Det finnes en betydelig litteratur på dette området (Parrinello 1993, etter Jacobsen og Eide 2002), men motivasjon er likevel et av de minst utforskede områder innefor turisme (Fodness 1994, etter Jacobsen og Eide 2002). Det eksisterer mye litteratur som angår reiseliv, backpacking både i Norge og internasjonalt. Det finnes dessverre ikke så mye litteratur angående kombinasjonen backpacking/ekspedisjon og motivasjon. Derfor vil vi bruke bøker om psykologi som forteller oss om motivasjon (Kaufmann og Kaufmann 2003). Ulike teorier og tidligere studier til blant andre Loker-Murphy, Ødegaard, Mayo, Jarvis, Dann, Crompton, Pedersen, Ziehe og Choen vil bli brukt som grunnlag for tolkning. Vi har via bibliotekets database funnet bøker og artikler om temaer som kan brukes. Vi har siden første proposal gjennomgått betydelig mengder litteratur. Tidligere oppgaver har vært veileder til eksisterende teori, men ingen før oss har gjort liknende forskning. Og resultatene fra undersøkelsen viser avvik fra eksisterende teori. 1.5 Historie I de siste årene har reisevaner endret seg betraktelig. Men hvordan startet denne utviklingen? Et innblikk i historien vil vise utviklingen. Reisen er et gammelt fenomen, kanskje like gammelt som menneskeheten. Mennesker har alltid beveget seg, og arkeologene har flere steder funnet flere tusen år gamle tegn som tyder på at det er gjort reiser som i avstand minner om det man gjør i dag (Jacobsen og Viken 2002). Grunnen til at folk reiser er mange, og har endret seg over tid. Nysgjerrighet, utforskertrang og ønsker om å finne nye markeder og handelsveier samt å forflytte seg for å finne mat har vært de viktigste grunnene. Grovt sett kan man si at reiselivet er resultat av en samfunnsutvikling preget av landevinninger, handel, religion og mer eller mindre vitenskapelig utforskertrang, og hele tiden, men i stadig større grad, av menneskets eventyrlyst og trang til forlystelser (Jacobsen og Viken 2002) Reisevaner og samfunnsendring Et viktig aspekt ved den historiske bakgrunnen er utviklingen av reisevaner og endringer i samfunnet. Opprettelsen av The Young Men's Christian Association (YMCA) i London 1844,og The Young Women's Christian Association (YWCA) i 1855 resulterte i at det ble etablert rimelige overnattingssteder og en rekke forskjellige kulturelle aktiviteter. I 1909 ble det første Ungdomsherberge etablert i et gammelt slott i Tyskland. Det var begynnelsen på 10

11 verdens største overnattingskjede, Youth Hostel Association (Loker-Murphy og Pierce 1995). Dette spilte en viktig rolle i utviklingen av flerdestinasjons fornøyelsesreiser. Etter andre verdenskrig kom en stor økning i privatbilismen i Vest-Europa, som førte til at ungdommer begynte å haike rundt kontinentet. I 1972 kom den Internasjonale Jernbane Unionen med et tilbud om Interrail-billetter, slik at unge mennesker skulle få reise ut å se Europa. Alle under 26 år kunne reise så mye de ville rundt i Europa i en måned. Etter 1992 ble omfanget av billettene endret og de som skulle reise måtte velge ut hvilke land de ville reise i på forhånd. Noe av friheten forsvant, da man ikke lenger kunne reise hvor man ville i Europa i en måned. Men man måtte begrense seg på forhånd. En annen stor endring var introduksjonen av billige flybilletter, som hadde en stor innflytelse på denne type reiser (Loker-Murphy og Pierce 1995 og Jacobsen og Viken 1997) The Grand Tour ( tallet) The Grand Tour er beskrevet som en av de viktigste fasene i turismehistorien (Towner1985, etter Johnsen 1998). Det dreide seg om å reise for å lære. Rundt 1780 skjedde det endringer med hensyn til hvilken klasse som reiste mest, et skift fra unge mennesker som ikke var ferdig utdannet, til middelaldrende menn med yrkesutdanning. Kvinner ble også deltakere i The Grand Tour. Dette førte til at fokus på reisen ble forandret fra klassisk, renessansepreget tur, til en tur der motivet var å se vakkert landskap (scenery-tourism). Fra 1820 begynte signaler på at en mer organisert turisme var i emning (Towner 1985, etter Johnsen 1998) Tramping ( tallet) Et alternativ til overklassens Grand Tour var Tramping som var en type plan for arbeidsmigrasjon. Tramping dreide seg opprinnelig om et velorganisert reiseopplegg for arbeidssøkende fra den britiske arbeiderklassen. Alt de trengte var en arbeidstillatelse, så kunne de reise rundt i Europa og Nord-Amerika. Dersom de fikk jobb kunne de bli, hvis ikke, fikk de penger til reisen som kunne bringe dem videre for å lete etter en ny jobb. Et alternativ til arbeidsløshet. I 1870/80 sluttet tramping å fungere som arbeidsmarkedstiltak, likevel fortsatte noen unge å reise rundt på samme måte (Adler 1985, etter Johnsen 1998). 11

12 1.5.4 Drifter I 1968 definerte Eric Cohen noen han kalte drifter, som er en turist som drar lengst vekk fra "the beaten track". Drifter unngår assosiering med turistetablissementet, tar tilfeldige jobber, ønsker å leve som lokalbefolkningen, uten ordnet tidsskjema eller spesielle mål for reisen (Cohen 1973, etter Johnsen 1998). Cohen hevder i 1973 at denne definisjonen ikke lenger er dekkende og endret definisjon. Han argumenterer for at det skyldes tre typer krefter: kulturelle, økonomiske og politiske. Dette kommer vi tilbake til, da det er aktuelt i tolkningsdelen. Vandreren (the wanderer) (Vogt 1976, etter Johnsen 1998) er et annet navn på den type turist som Cohen kaller for drifter. Det er en ikke-institusjonalisert turist, på jakt etter landskaps opplevelser. Vogt og Riley mener at vandrer, er et mer romantisk, og mindre nedsettende begrep (1976:27). Ved begynnelsen av det neste tiåret, dukket et nytt begrep i faglitteraturen: backpacker. Pearce introduserte begrepet backpacker i 1990 (Pearce 1990, etter Johnsen 1998) Backpacking På 90-tallet kom backpackerne for fullt. Og har siden den gang utviklet seg både når det gjelder seg selv og valg av reiseruter. Mange tilbyr nå jorden rundt reiser. Og prisene gjør det mulig for de fleste å gjennomføre en reise jorden rundt på lav budsjett. Litteraturen viser at backpackere er en differensiert gruppe, og deres motiver for å reise er forskjellige. Dette er utgangspunktet for vår problemstilling Ekspedisjonsfarere Ekspedisjoner er vårt andre utgangspunkt for problemstillingen, og stammer helt tilbake til før kristus hvor fønikere og grekere seilte på oppdagelsesferder. Men i nyere tider var Marco Polo en nevneverdig oppdager, som gjorde Asia kjent for Europeerne på slutten av 1200-tallet. Han hadde opplevd og sett mer av Asia, enn noen annen Europeer. Andre betydningsfulle ekspedisjonsfarere som avslørte omfanget av jordkloden var Bartholomew Diaz sin avrunding av Cape of Good Hope ( ), Vasco da Gama's reise til India ( ), Christopher Columbus sin første reise til Amerika (1492), og jordomseilingen/ekspedisjonen til Ferdinand Magellan ( ). Det har siden blitt foretatt mange seilaser og oppdagelsesreiser (thefreedictionary). 12

13 Ekspedisjoner til polare strøk ble gjennomført på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet av Nils Nordenskjöld, Roald Amundsen, Donald MacMillan, Richard Byrd og andre (thefreedictionary). Ekspedisjoner gikk til kontinentet Antarktis, som allerede hadde blitt avslørt av James Cook på sin andre reise i Nord og Sydpolen ble oppdaget, forøvrig ble Sydpolen nådde av Amundsen først 14. desember Etter første verdenskrig tok teknologien og vitenskapen seg opp, og gjorde store fremskritt i å finne Antarktis. Som for eksempel ble det første flyet brukt til Antarktis i 1928 av Sir George Hubert Wilkins. Hjalmar Riiser-Larsen var en norsk kaptein som utforsket ( ) kysten av Antarktis fra Enderby Land til Coats Land, og området ble senere Norges som Dronning Maud Land (thefreedictionary). Det internasjonale geofysiske år (IGY) ble en suksess som førte til signeringen (1959) av Antarktis-traktaten, av representanter for de 12 landene som hadde vært involvert i IGY. Traktatens formål gikk ut på å forby militære operasjoner, kjernefysiske eksplosjoner, og deponering av radioaktivt avfall i Antarktis (thefreedictionary). Fjellene i Himalaya har i to århundrer vært det perfekte mål for fjellklatrere fra hele verden. Ekspedisjonenes form og motivasjon har endret seg gradvis i sammenheng med ideologiene. Dette er en annerledes type ekspedisjonsreise, siden man normalt vil forbinde ordet ekspedisjon med polfarer og arktisk miljø. Men på begynnelsen av 1990-tallet økte besøksraten kraftig opp til Everest, og flere klatrere fremstår mer og mer som nybegynnere. (Carrel, Francois 2009). 13

14 2.0 METODE Begrepet metode betyr veien til målet (Kvale 1997). Metodedelen viser hvordan vi har innhentet informasjon, analysert og tolket dataene fra datainnsamlingen som besvarer problemstillingen. Hovedtrekkene er grundighet, systematikk og prosesser. Selv om det er en antagelse om et gitt tema, kan man ikke trekke konklusjoner uten at det finnes beviser for at det virkelig er slik som man antar. Ifølge Mehmetoglu (2004:158) er metodekapittelet det som er enklest å skrive. Vi må si oss delvis enig i det, for det finnes kompliserte og ukompliserte deler ved metodekapittelet. Spesielt med tanke på at det er en bacheloroppgave. Men selvfølgelig oppfattes metode forskjellig, og andre bruker lengre tid å forstå betydningen enn andre. Vi har forstått at denne delen av vår bacheloroppgave skal fortelle leseren om hva vi har gjort gjennom forskningen vår. Slik at den som leser skal forstå vår fremgangsmåte og samtidig kunne gjennomføre undersøkelsen selv på bakgrunn av vår metode. (Kristoffersen Veiledning) 2.1 Forskningsprosessen 14

15 2.2 Vår idé Uten en idé ville vi ikke kommet frem til det vi nå skriver om. Det som beskriver idéutviklingen i vårt tilfelle, var den dagen vi møttes på skolen for å diskutere den kommende bacheloroppgaven. Da hadde vi alle et bilde i hodet om hva vi kunne tenke oss å skrive om, og hva vi hadde lyst til å finne mer ut av. Det finnes forskjellige metoder som kan brukes for å få ideer og utvikle de, alt fra brainstorming til føring av idébok. Vi brukte ikke lang tid på å bli enig om en felles idé. For den dagen vi skulle diskutere bacheloroppgaven, kom vi med en gang fram til vår idé. Faktisk var det denne oppgavens tema, det første vi begynt å snakke om, som også viste seg å forbli på våre lepper og nå på papir. Bakgrunn for valget ligger i interessen av fenomenene, i tillegg har vi selv erfaringer med temaet. Slik at oppgaven var allerede i gang, og det neste for oss var å finne problemstilling og formål. 2.3 Problemstilling/formål Innholdet i problemstillingen og formålet ble vi enige om tidlig i forskningen. Men etter hvert som vi gikk gjennom teori, forskninger og diverse kilder begynte vi prosessen med å finne den perfekte problemstilling og formålet med den. Det måtte gjøres noen forandringer. Men som vår veileder Line Kristoffersen sa; det er mange som endrer det første forslaget til problemstillingen underveis. Noe som vi har gjort, det eneste som ikke forandret seg nevneverdig var formålet vårt. Vi hadde hele tiden bilder i hodet av hvordan det omtrent ville se ut. Man kan ikke formulere problemet før man vet svaret Piet Hein 15

16 2.3.1 Problemstilling Problemstillingen avgrenser og staker ut kurs for fremtidig arbeid, og vil styre valg av metode. Det vil si alle beslutninger angående strategier, respondenter, intervju, innsamling av data, analyse og tolkning styres av problemstillingen. Som Kvale (1997) sier; Ikke still spørsmålet om hvordan intervjuene skal analyseres før du har funnet svaret på hva som skal undersøkes, og hvorfor undersøkelsen skal foretas. Vår problemstilling: Reisemotiv: Backpackere Vs. Ekspedisjonsfarere Vi ønsker å fordype oss i, og forstå, hva som motiverer backpackere og ekspedisjonsfarere til å gjøre de valgene de gjør når dem reiser. Og hva skiller dem Formål Forstå, beskrive, forklare, forutsi, evaluere, gi grunnlag for beslutninger, endre, utvikle ny teori, utforme konkret utopi og kartlegge motiv. Danne bilde av hvilke insentiver som er den sterkeste pådriveren for å reise på backpacking og/eller ekspedisjon. Motiver styrer mange av våre valg og setter i gang handlingsprosesser. Vi ønsker å finne karakteristikken av backpackere og ekspedisjonsfarere og hva som skiller dem. Likheter og ulikheter. Vi ønsker å finne holdninger og motiver til denne gruppen reisende, og hvordan dette preger deres atferd. Backpackere Versus Ekspedisjonsfarere er brukt som sammenlikningsgrunnlag, da dette er en reiseform som er en motpol til masseturismen og på mange måter går i samme retning. Vi vil fordype oss, kartlegge, og forstå hva som motiverer backpackere og ekspedisjonsfarere til å reise og gjøre de valgene de gjør. Vi vil se og forstå hvorfor noen for eksempel velger å gå til nordpolen, sydpolen eller Mount Everest. Eller pakke sekken, og reise rundt på lavbudsjett. 16

17 Undersøkelsens formål BESKRIVE Undersøkelsens problemstilling Hvilke hendelser, strukturer, holdninger etc fremkommer i dette fenomenet? Forskningsstrategi Grounded theory (empiribasert teori) Casedesign Etnografisk design Fenomenologi Eksempler på datainnhentingsteknikker Deltakende observasjon Dybdeintervjuer Dokumentanalyse Fokusgrupper FORKLARE Hvilke x er årsak til y? Hvile y er konsekvenser av x? Longitunelle undersøkelser Eksperiment Kvasieksperiment Survey gitt at du bruker kvasieksperiment Observasjon FORSTÅ Hva er egentlig fenomen X? Hvilke hendelser, holdninger, regler osv former dette fenomenet? Hvordan samhandler disse kreftene som et resultat av fenomenet? Casedesign Grounded theory (empiribasert teori) Etnografisk design Fenomenologi Deltakende observasjon Dybdeintervjuer Dokumentanalyse Fokusgrupper FORUTSI Hva vil skje som et resultat av dette fenomenet? Hvem vil bli påvirket? På hvilke måter? Eksperiment Kvasieksperiment Tidsserier Survey med stort utvalg Innholdsanalyse (intervju eller dokument) EVALUERE Har tiltak X oppnådd det målet som ble satt? Casedesign Eksperiment Kvasieksperiment Panelundersøkelser Survey Dybdeintervju Observasjon GI GRUNNLAG FOR BESLUTNINGER ENDRE Hvilke styrker har vår avdeling? Hva er våre svakheter? Hvilke muligheter har vi? Hva er våre begrensninger? Hva er problemet i avdeling X? Hvordan kan vi løse dette problemet? Casedesign Tverrsnittsundersøkelse Aksjonsforskning Survey Dybdeintervju Dokumentanalyse Survey Dybdeintervju Observasjon UTVIKLE NYTT PERSPEKTIV/ TEORI (EKPLORATIVT) UTFORME KONKRETE UTOPIER (Johannessen m.fl. 2004:88-89) Hva skjer i denne avdelingen? Hva er de rådende mønstre eller kategorier i de ansattes meningsstrukturer? Hvordan er disse mønstrene relatert til hverandre? Hva er dagens situasjon i avdeling X? Hva er optimal situasjon? Hvordan kan vi oppnå ønsket situasjon innenfor de rammebetingelsene vi har? Casedesign Grounded theory (empiribasert teori) Etnografisk design Fenomenologi Casedesign Deltakende observasjon Dybdeintervju Ekspertintervju Dokumentanalyse Dybdeintervju Survey Tabellen over viser de ulike valgene innenfor forskningsprosessen, det som er merket med rød skrift er det som angår vår oppgave. 17

18 2.4 Faglig forankring Vi har gjennom tre år på Markedshøyskolen Campus Kristiania tilegnet oss kunnskap som vi nå ønsker å benytte. Denne bacheloroppgaven symboliserer slutten på en 3-årig bachelorstudie innenfor reiseliv og relasjonsledelse. Vårt tema kan relateres til reiselivsnæringen, siden vi ønsker å se nærmere på to grupper som stadig vokser på markedet. Vi har selv erfaring som backpackere, men så ønsker vi i tillegg å sammenlikne det med ekspedisjonsreisende. En gruppe som er av stor interesse for oss, da vi ser på dem som forbilder og inspirasjon. Når det gjelder vårt perspektiv for oppgaven, er det betydningen av fenomenet og vår bakgrunn som bestemmer. For oss betyr det at vi skal se nærmere på et spesielt område av fenomenene. For man trenger avgrensninger, slik at man ikke sporer av. Det kan sammenliknes med å bruke lommelykt, det er bare enkelte deler som blir opplyst (Johannessen m.fl. 2004). Så vårt opplyste område omfatter mennesker og deres motiver til å reise, dermed har vi tatt utgangspunkt i et sosiologisk perspektiv. 2.5 Kvalitativ Vs. Kvantitativ Kvantitet og kvalitet blir brukt av mange i form av ordtak, diskusjoner, dagligtalen etc. For eksempel kan man si at det er bedre med kvalitet enn kvantitet.. og vice versa. Man kan selvfølgelig diskutere hva som er best, og hvilket alternativ som vil gi mest korrekte svar. Men vi har valgt å bruke kvalitativ fremfor kvantitativ metode, ettersom tallbasert data ikke sier mye om motivasjon og følelser (Mehmetoglu 2004). Vi har brukt kvalitativ data fordi vi ønsker meningssammenhenger, hva er helheten i forhold til backpackere Vs ekspedisjonsfarere og deres motivasjon. Vi fikk frem akkurat dette gjennom informantenes svar, slik at deres hovedmotiv og undermotiver ble synlige for oss. Det som skiller kvalitativ og kvantitativ data i denne sammenheng, er forståelsen for våre fenomener. Kvalitative undersøkelser krever som regel mer av den som gir og den som mottar informasjon (Kvale 1997). I kvantitative undersøkelser er det større avstand og lite personlig engasjement til den som skal svare. (etter Johannessen m.fl 2004) 18

19 2.6 Forskningsdesign Vi var klar over hva en backpacker og en ekspedisjonsfarer var. Men det vi ikke visste var deres motivasjon for å reise. Vi begynt nokså tidlig å jobbe med bacheloroppgaven, det vil si rett etter at vi hadde vært på første informasjonsmøte. I den først proposal innleveringen hadde vi klare mål over hva vi ønsket å skrive om. Det eneste problemet vi kom over gjaldt selve problemstillingen. For det er nettopp innenfor forskningsdesignfasen at vi skal legge grunnlaget for resten av forskningen. Vi skal vise hvordan vi har gått frem fra idé til en forskbar problemstilling (Mehmetoglu 2004). Man kan ikke bare velge og vrake i fremgangsmåter, det vil si at med forskningsdesignet på plass vil det vise hvordan veien blir videre (Johannessen m.fl. 2004). (modell: Mehmetoglu 2004:52) Typer forskningsdesign Det er tre forskjellige hovedtyper av forskningsdesign. Kausalt design brukes for å se resultater av forskjellige tiltak som er satt i gang. Deskriptive design også kalt beskrivende design er som navnet tilsier. Det går ut på å beskrive og finne en sammenheng mellom et eller flere fenomen. Eksplorerende design brukes når en problemstilling er uklar, altså man vet lite om det som skal undersøkes. Slik at man gjennom sekundærdata prøver å definere problemet. (Selnes 1999) (modell:kunnskapssenteret) 19

20 2.6.2 Vårt design For å kunne foreta riktige avgjørelser er det viktig å ha så god oversikt over oppgaven som mulig. Valget av design avhenger av hvor mye vi vet om våre forskningsgrupper, og hvilke ambisjoner vi har med hensyn til å analysere og forklare sammenhenger. Ut i fra vår problemstilling og formål, ønsker vi å se på to forskjellige reisegrupper, og kartlegge deres motiver/motivasjon for å reise. Dermed kom vi fram til at deskriptivt design ville passe til vår oppgave. Ifølge Gripsrud og Olsson (2000) benyttes deskriptivt design når en har problemstillinger som skal beskrive et eller flere begreper og variabler og sammenhengen mellom disse. 2.7 Forskningsstrategi Målet med forskningsstrategien er å hjelpe til med gjennomføring av undersøkelsen. Vi ønsket å finne ut av backpackere og ekspedisjonsreisendes motiver for å reise. I og med at problemstilling og formål er avgjørende for valg av forskningsstrategi, er det i vårt tilfelle en fenomenologisk tilnærming som danner veien videre i forskningen. Fenomenologi går ut på å beskrive og utforske mennesker, og erfaringen deres med, og forståelsen av et fenomen (Johannessen m.fl. 2004:80). For oss var det denne strategien som passet til våre målgrupper, og til det vi ønsket å finne ut av. Det åpne, fenomenologiske måten å tilnærme seg intervjuet på er godt uttrykt i følgende introduksjon av Spredley (1979:34, i Kvale 1997): Jeg ønsker å forstå verden fra ditt ståsted. Jeg vil vite det du vet, på din måte. Jeg ønsker å forstå betydningen av dine opplevelser, være i ditt sted, føle det du føler, og forklare ting slik du forklarer dem. Vil du være læreren min og hjelpe meg? Fenomenologisk filosofi er basert på en deskriptiv studie av menneskets bevissthet (Kvale 1997). Siden vi bruker en kvalitativ metode, ønsker vi å gå i dybden. Det klarer vi med vår strategi, for vi ønsker å forstå deres erfaring og valg de tar. Rett og slett å oppnå en dypere forståelse av personenes opplevelser. Fenomenologisk perspektiv fokuserer på personens livsverden. Vi valgte dybdeintervju som metode for å samle inn data. Dette krevde mye av oss før, under og etter gjennomføring av intervju. Som Selnes (1993:95-97) sier; kvalitative undersøkelse krever vesentlig mer både av den som gir og den som mottar informasjon. Det er en induktiv analysemåte, det vil si at man tar utgangspunkt i virkeligheten og deretter utvikler ny teori. 20

21 Det er i dybdeintervju åpent for at intervjupersonenes erfaring, fremhever presise beskrivelser, forsøker å se bort fra forhåndskunnskaper, og søker etter beskrivelsens sentrale betydning (Kvale 1997:38-40). Det fenomenologiske idealet er å lytte på en fordomsfri måte, og la de intervjuede fritt beskrive sine egne erfaringer uten å bli forstyrret med spørsmål og de forut antakelser disse måtte innebære (Kvale 1997:81). 2.8 Utvalgsstrategi Vi har avgrenset vårt tema, og avgjort at intervju skal være den viktigste innsamlingsmetoden. Strategisk utvelging av informanter er noe vi har gjort ved å velge våre målgrupper som er backpackere og ekspedisjonsreisende. Det vi begynte med var å lage en oversikt over hvem vi hadde lyst til å kontakte innenfor begge gruppene. Vi hadde kun disse kriteriene i startfasen, for det er ikke lett å avgjøre nøyaktig hvor mange som skal rekrutteres. Det er noe man finner ut av, og som blir mer klart etter hvert som undersøkelsen går fremover. Dermed er det slik at utvelgingen av informanter i kvalitative undersøkelser ikke er representativ, men hensiktsmessig (Johannessen m.fl. 2004). Vi har da brukt et ikke-sannsynlighets utvalg, nærmere bestemt et bekvemmelighets/formålsutvalg. Fordi formålet vårt var å kontakte informanter som vi følte kunne gi rikelig og riktig med informasjon om vårt tema. Det som kjennetegner et formålsutvalg er valg av informanter, fordi man søker etter informanter fra ønsket målgruppe og som igjen vil bidra til undersøkelsens formål. De skal gi innsikt og kunnskap til vårt tema, og spesielt for de antas å være representative for vår ønskede populasjon. (Churchill & Iacobucci 2005). Vi gjennomførte dybdeintervju med 15 personer som ble rekruttert på ulike måter. Det var et frafall på cirka 50 prosent. Rent geografisk var de fleste informantene plassert på Østlandet, ellers var det en respondent i fra Danmark, Canada og en i fra Sør Trøndelag. Noen av informantene befant seg på tur eller var generelt opptatt med andre gjøremål under intervjutidspunktet. Ekspedisjonsfarerne som ble rekruttert var personer, som var kjent gjennom media og ble kontaktet via mail, facebook og adresser på deres hjemmesider på internett. Det samme gjaldt også våre to eksperter, som vi hadde kjennskap til via media og reisemagasin. Backpackerne ble rekruttert på ulike måter. Vi var på Anker Hostel i Oslo der vi kom i kontakt med en backpacker fra Canada. Fem av backpackerne ble kontaktet via bekjente. Vi reiste også på backpackertur selv i ni dager, og besøkte 10 land i Mellom - og 21

22 Øst-Europa. På reisen kom vi i kontakt med backpackere, men undersøkelsen var da så fersk at det ble en test, for videre arbeid. Utvalgsstørrelsen kan vises liten, men siden målet ikke er å komme opp med statistisk generalisering, men ganske analytisk generalisering gjennom forståelse av motivasjon, så er utvalget forsvarlig (Yin 2003, etter Jani 2008). I tidligere studier har liknende metode og antall blitt benyttet, noe som ga realistiske og gyldige resultater, ifølge Zaltman og Coutler (1995; som sitert av Chen 2006, etter Jani 2008), og sier videre at optimalt antall respondent kan være 20. Kravene til respondentene: Backpackere som har vært på reise i lengre periode (over en måned), med bare en sekk som bagasje. Ekspedisjonsfarerne som er intervjuet har seilt jorden rundt, klatret opp Mount Everest, nådd Nordpolen, gått Norge på langs eller over Grønland på ski og gjort en rekke andre ekspedisjoner som kvalifiserer dem til å delta i forskningen. Kravet var at ekspedisjonen skulle ha vart over en måned, eller nådd en av verdens tre poler (sydpolen, nordpolen, Mount Everest). Ekspertene er valgt på grunnlag av solid bakgrunn i reiselivsnæringen: En har bakgrunn som gründer av reisemagasinet Vagabond og reisebutikken Nomaden. Med besøk i over 115 land. Den andre har vært programleder for 50 reiseprogram for TV2, jobbet på flere kontinenter og hatt ulike stillinger som angår reiselivsnæringen. En annen informant ble kontaktet via Travellers club ; kaller seg turist i ordets rette forstand, men etter å ha besøkt hele 97 land så vi på denne personen som interessant for problemstillingen. Da vi har både backpackere, ekspedisjonsfarere, eksperter og en turist som kilde. 22

23 2.9 Datainnsamling (modell: Mehmetoglu 2004:52) Primærdata Primærdata er informasjon som blir innhentet til en oppgave eller en problemstilling. I vårt tilfelle intervju, der vi har innhentet informasjon ved personlig dybdeintervju, intervju per telefon og e-post. Et dybdeintervju er et intervju med en person om gangen, og respondentene våre fikk snakke fritt rundt og utrykke sine tanker omkring temaet (Selnes 1993:95-97). Vi måtte skape tillit og kontakt, og fulgte opp med spørsmål, der det var mulig å hente mer informasjon. Forberedelse var viktig for å virke profesjonell og få god dialog. Det ble derfor foretatt prøver, som forberedelse på intervju. Det finnes forskjellige måter å strukturere et intervju på, men vi benyttet semi-strukturert intervju i denne forskningen, da det var mest nyttig. Intervjuguiden (se vedlegg) var overordnet og dannet grunnlag samtale med informant i selve intervjuet. Intervjuguiden var veiledende, og dannet frihet for å variere spørsmålene etter hvert som det var naturlig i samtalen med respondent Projektiv teknikk Vi brukte projektiv teknikk for å utnytte evnen til å assosiere, oppfatte og tenke Ved hjelp av ordassosiasjon, bildeassosiasjon og tredjepersonsteknikk. Fordelen var at respondentene ble spurt om åpne spørsmål for å reflektere over sine innerste tanker og følelser 23

24 fremfor bare hvem, hva, hvorfor spørsmål. Dette fordi i mange tilfeller vet ikke personen de faktiske motiv for sine valg. Motivasjon er svært abstrakt og derfor gjennomfører vi en undersøkelse som får respondenten fra ikke abstrakt til abstrakt nivå. Andre fordeler; Teknikken tillater respondenten å overføre sine faktiske holdinger, meninger og tanker, uten at det er belastende (Kvale 1997) Gjennomføring og setting I forhold til andre innsamlingsmetoder som for eksempel fokusgrupper, stilles det bestemte krav til settingen, har vi prøvd å få til en mest mulig naturlig setting. I vårt tilfelle ønsket vi helst å treffe våre informanter ansikt til ansikt så langt det lot seg gjennomføre. På grunn av spørsmål om avstand og nærhet ble e-post brukt som løsning ved lange avstander. Her la vi med intervjuguiden vår, så fikk vi de til å svare og fortelle før de sendte svar i retur. Det gir selvfølgelig ikke samme effekt som ved et personlig intervju, slik at vår intervjuguide ville bety mye for resultatet. Vi var hele tiden fokusert på hva som skulle formidles til informantene, hovedfokuset var ikke rettet mot hvor det ble formidlet men hva som var innholdet. Gjennomføringen av intervju med backpackerne og ekspedisjonsfarerne fungerte ved at; en skrev, mens den andre førte samtalen, i tillegg til at diktafon ble brukt. De øvrige backpackerne og ekspedisjonsfarerne kontaktet vi via mail, og sendte så en powerpoint utgave av undersøkelsen på e-post. Svarene skrev de inn i powerpoint presentasjonen, lagret og sendte i retur. Vi fikk komme hjem til en av ekspedisjonsfarerne og gjennomførte intervjuet ved at én førte samtalen, mens en annen skrev. Diktafon ble brukt i tillegg og intervjuet ble i ettertid skrevet i sin helhet med diktafon som kilde. Dette gjaldt også våre to eksperter som vi møtte henholdsvis på jobb (møterom) og på kafé. Noen spørsmål ble endret, fulgt opp og/eller kuttet ut grunnet begrenset tid. Blant ekspertene ble det stilt oppfølgingsspørsmål, etter hvert som samtalen forløp og det ble naturlig å be om utdypende svar og flere spørsmål dukket opp underveis. Konklusjon fra selve gjennomføringen av undersøkelsen er at bilder av kjente personer og sitat kunne vært utelatt (tredjepersons assosiasjon) da dem ikke ga nyttige svar for 24

25 forskingen. Øvrige spørsmål, bilder og ord fungerte svært godt da dem ga åpne, kreative og velbegrunnede svar, som man ikke kunne forutse Sekundærdata Sekundær data er informasjon som allerede foreligger, og som ikke har noen konkret forbindelse med problemstillingen. I vårt tilfelle har vi funnet litteratur i form av bøker som har vært pensum, i tillegg til bibliotekets utvalg på skolen og nett, artikler, internettsider og tidsskrifter som reisemagasin. Tidligere forskninger har veiledet oss til nye kilder. Og det har vært betydelig gjennomgang av ulike teorier. Gjennom tidligere studier, har vi sporet opp nye kilder. Hensikten er/var å få oversikt over fenomenet. Fordelen med sekundær data er at det er veiledende, skaper nye ideer og er effektivt for videre forskning. Ulempen er at det er lite tilgjengelig data som angår vårt tema. Vi har prøvd å bruke snøballeffekten når det gjaldt litteratur søk. En god bok, fører gjerne til flere gode bøker som er aktuelle. Men det er ikke funnet tidligere forskning om ekspedisjonsreisendes motiver, kontra backpackere. Det er gjort en rekke forskning på backpackernes motiver, men da sammenliknet med masseturisme. Mye av denne teorien er av eldre dato. Det er ulike teorier om backpackerenes motiver og det gjør at vi må være enda mer kritisk til tidligere forskning. Viktige forhold som bør vurderes før man innhenter informasjon er aktualitet, hvem som har samlet inn informasjonen og hvorfor, datasamlingsmetode (Selnes 1993) Dataanalyse (modell: Mehmetoglu 2004:52) 25

26 Hvordan kan intervjuene hjelpe meg til å utvide mine kunnskaper om fenomenene jeg undersøker?(kvale 1997:116). Å analysere betyr å dele noe opp i biter eller elementer (Kvale 1997). Dataanalyse er å bearbeide innsamlet informasjon i system. Der formålet er å behandle samhandlingen mellom informant og forsker under intervjuet (Kvale 1997). Da skal vi som forskere se på hvilke elementer som skal regnes som data. Vi leser gjennom og forbi datamaterialet som foreligger. Notater som ble skrevet under intervju ble renskrevet så tidlig som mulig etter endt intervju. Det på grunn av at materialet er ferskt og hvis man venter for lenge kan vi risikere at det ikke blir en riktig gjengivelse av sitat og ellers innhold. Vi brukte diktafon, og båndopptakene ble renskrevet/transkribert, ved at vi hørte gjennom alt for så å skrive ordrett av intervjuet. Vi leste dataen fortolkende, og søkte å forstå fenomenet. Det vi også var opptatt av, var det som lå bak det som ble sagt. Som Kvale (1997) sier; Når man analyserer ett intervju er ofte det som ikke blir sagt, like viktig som det som blir sagt. Etter at vi hadde gjennomført alle våre intervju og fått samlet feltnotatene i form av notater tatt under intervju, båndopptak og svar på e-post, begynte vi vår datakategorisering. Utfordringen er å få det fornuftige ut av mye data, redusere informasjonsmengden, identifisere mønstre og utføre et rammeverk for å kommunisere essensen i datamaterialet. Det er i hovedsak tre måter å organisere og dele det kvalitative datamaterialet på; vi gjennomførte datareduksjonen ved tverrsnittbasert og kategorisk inndeling av dataen. Besvarelser ble merket og kategorisert. (Johannessen m.fl. 2004). Siden det ble brukt samme intervjuguide til alle respondenter (ekspertene fikk tilleggspørsmål/oppfølgingsspørsmål, se vedlegg), kunne vi gruppere besvarelsene på de ulike spørsmål. Mens interaksjonen i intervjusituasjonen har blitt behandlet mye i metodelitteraturen, har oversetting fra muntlig tale til skriftlig tekst blitt viet liten oppmerksomhet i følge Kvale (1997). Vi brukte diktafon, der bare unødvendig småprat og uinteressante deler ble tatt bort. Ellers fungerte båndopptaket veldig bra for vår del, med tanke på sitat og riktig gjengivelse av meningsinnhold til informantene. Svar vi fikk på e-post, brukte vi på samme måte som ved notater tatt under intervjuet. Alt ble satt kategorisk sammen ut i fra hver del og hvert spørsmål i intervjuguiden. På den måten fikk vi oversikt over hva som gikk igjen fra hver enkelt informant. 26

27 De ulike spørsmålene ble kategorisert i grupper; backpackere, ekspedisjonsfarere og eksperter. Deretter kunne man se likheter og forskjeller på de ulike spørsmålene etter om det var backpackere, ekspedisjonsfarere eller eksperter som hadde besvart. Eks: Bildet av en strand ga svært like svar (ikke noe for meg). Mens bilde av en figur som strekker seg etter en gulrot ga svært varierende svar (mål, motivasjon, meningen med livet ). Det er dette vi vil kalle vår koding og tilslutt vår oppsummering og kategorisering. Se figur under for veiledende eksempel som brukt i vår dataanalyse. (modell: Johannessen m.fl. 2004:196) Det er fem metoder for dataanalyse (Kvale 1997), og vi har valgt metoden som heter meningskategorisering. Meningskategorisering medfører at intervjuene kodes i kategorier. Lange uttalelser reduseres til enkle kategorier, som indikerer forekomst eller ikke-forekomst av et fenomen (Kvale 1997). 27

28 De ulike besvarelsene ble kategorisert og så sammenliknet, for og forså å danne grunnlag for analyse, tolking og konklusjon. Der intervjuet ble kodet i kategorier. Begrunnelsen for dette valget er at vi vil kategorisere de ulike motivene, og hva respondentene tenker om for eksempel ulike bildeassosiasjoner, som er knyttet til reise og motivasjon. Meningskategorisering gir oss mulighet til å kategorisere hoveddimensjoner, og underkategorier. I vårt tilfelle ser vi på hovedmotiv, undermotiv, likheter og ulikheter mellom backpackere og ekspedisjonsfarere. Kategoriseringene strukturerte de mange og komplekse intervjuene og ga oversikt. Og kvantifiseringen gjorde det mulig å sammenlikne med tidligere teorier. Ut i fra koordinering og samsvar med hver informants bidrag, kom vi frem til tematisering av resultater. Dermed fikk vi oversikt og innsikt i datamaterialet og dets relevans til vår ønskede teorier. Analysen gikk nokså greit, med interessante funn som dannet grunnlaget for videre tolkning Etiske drøftelser og kvalitetssikring Kvalitativ forskning vil aldri bli helt representativ. Tid og ressurser begrenser antallet respondenter, og ekspedisjonsfarere viste seg å være vanskelig å komme i kontakt med. Frafallet ble cirka femti prosent. Undersøkelsen skal ikke bare være av vitenskapelig verdi, men også sees på som en undersøkelse som skal forbedre tilbudet og tilrettelegge ønsket behov. Det er flere profilerte personligheter med i undersøkelsen. Konfidensialitet av besvarelser er blitt gjort, etter ønske fra enkelte informanter. Dette først og fremst på grunn av projektivteknikk, med tredjepersonsassosiasjon, da det er kjennskap mellom flere av personene i kategorien ekspedisjonsfarere. Ettersom besvarelser ikke var nødvendig som vedlegg (Kristoffersen, veiledning), så kan dem gis til sensor ved behov. Den geografiske spredingen blant respondenter, førte til at flere undersøkelser ble gjennomført via e-post. Ulempen er at noen besvarelser kan bli mangelfulle blant enkelte respondenter, og det er liten mulighet til oppfølgingsspørsmål. Ved personlig dybdeintervju er mye av informasjon vanskelig å notere i en samtale, men diktafon ble brukt som hjelpemiddel, med godkjennelse fra respondent. Utfordringen ved analysen var omfanget av besvarelser, og hvor dypt man skulle gå på vært tema. Og hvordan videreformidle funnene. 28

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode 5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode Denne boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Felttilnærming / Metode Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Program 18.februar 09.15 10.0000 Introduksjon og gruppearbeid 10.15 11.00 Plenumsdiskusjon og konkretisering fra gruppene 11.15 12.00 Metoder

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng splan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng Vår 2007 Emneansvarlig: / Bodil Ellefsen / Sted: rom 223 Tid: Ukene 6-11 Mål for kurset er at studenten skal få innsikt i vesentlige prinsipper

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Hvorfor markedsundersøkelser?

Hvorfor markedsundersøkelser? Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig 1 Innledning Som en avsluttende eksamen i bachelor-utdanningen i Sosialt Arbeid skal

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Fra idé til publikasjon

Fra idé til publikasjon Forskningsprosessen Fra idé til publikasjon Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsprosessen 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 2 De skritt man tar for å sikre at påstander

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer