Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn"

Transkript

1 årgang nr 1 Søvnsykdommer ved ADHD tema: Hvordan måle søvn? Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn Når barnet ikke får sove Lær barnet å sovne selv Intervju med Karin Naphaug Når barnet ikke sovner - teknikker 1

2 Klar for en ny dag? 1) SPC 2) Wilson et al. British Association for Psychopharmacology consensus statement on evidence-based treatment of insomnia, parasomnias and circadian rhythm disorders. J Psychopharmacol Sep 2. 0 Circadin «Neurim» C Sedativum. Hypnotikum. ATC-nr.: N05C H01 DEPOTTABLETTER 2 mg: Hver depottablett inneh.: Melatonin 2 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Indikasjoner: Indisert som monoterapi til kortvarig behandling av primær insomnia karakterisert ved dårlig søvnkvalitet hos pasienter >55 år. Dosering: Bør svelges hele. Voksne: 2 mg 1 gang daglig, 1-2 timer før leggetid og etter mat. Denne doseringen kan fortsette i opptil 13 uker. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Nedsatt leverfunksjon: Anbefales ikke. Kontraindikasjoner: Kjent overfølsomhet for melatonin eller noen av hjelpestoffene. Forsiktighetsregler: Melatonin har moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan forårsake tretthet. Brukes med forsiktighet hvis effekten av tretthet med sannsynlighet kan føre til sikkerhetsrisiko. Anbefales ikke ved autoimmune sykdommer, da det ikke foreligger kliniske data angående bruk til denne pasientgruppen. Bør ikke brukes ved sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Interaksjoner: Melatonin metaboliseres hovedsakelig via CYP 1A. Interaksjon mellom melatonin og andre legemidler som en følge av effekten deres på CYP 1A-enzymer, er derfor mulig. Fluvoksamin øker melatoninnivået ved å hemme CYP 1A2 og CYP 2C19. Kombinasjonen bør unngås. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av 5- eller 8-metoksypsoralen, som øker melatoninnivåene ved å hemme metabolismen. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av cimetidin, en CYP 2D-hemmer, som øker melatoninnivåene i plasma. Røyking kan redusere melatoninnivået pga. CYP 1A2-induksjon. Østrogen øker melatoninnivået ved å hemme CYP 1A1 og CYP 1A2 og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk. CYP 1A2-hemmere, som kinoloner, kan føre til økt melatonineksponering. CYP 1A2-indusere som karbamazepin og rifampicin kan føre til redusert plasmakonsentrasjon av melatonin. Alkohol må ikke inntas samtidig fordi det reduserer effekten på søvn. Melatonin kan øke de sedative egenskapene til benzodiazepiner og ikke-benzodiazepinhypnotika, som zaleplon, zolpidem og zopiklon. Samtidig inntak av melatonin og tioridazin kan føre til en økt følelse av ullenhet sammenlignet med kun bruk av tioridazin. Samtidig inntak av melatonin og imipramin kan føre til økt følelse av uro og problemer med å utføre oppgaver sammenlignet med kun bruk av imipramin. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Bruk under graviditet er ikke undersøkt. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Pga. manglende kliniske data bør ikke gravide og kvinner som ønsker å bli gravide, bruke preparatet. Overgang i morsmelk: Går over. Anbefales derfor ikke til ammende. Bivirkninger: Mindre vanlige(>1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesmerter, magesmerter i øvre del, dyspepsi, sårdannelse i munnen, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Dermatitt, nattesvette, pruritus, utslett, generell 2 pruritus, tørr hud. Kjønnsorganer/bryst: Menopausesymptomer. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Migrene, letargi. psykomotorisk hyperaktivitet, svimmelhet, søvnighet. Nyhet! Circadin kan nå brukes i opptil 13 uker 1) Nye britiske retningslinjer fra høsten 2010: Depotformulert melatonin (Circadin ) bør forsøkes først når et søvnmedikament er indisert til pasienter over 55 år 2) Nyre/urinveier: Glykosuri, proteinuri. Psykiske: Irritabilitet, nervøsitet, uro, søvnløshet, unormale drømmer, angst. Undersøkelser: Unormal leverfunksjonstest, vektøkning. Øvrige: Asteni, brystsmerter. Sjeldne (>1/ til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, gastrointestinale lidelser og ubehag, blemmer i munnens slimhinner, sårdannelse på tungen, oppkast, unormale tarmlyder, flatulens, hypersalivasjon, halitose, gastritt. Hjerte/kar: Hetetokter, angina pectoris, palpitasjoner. Hud: Eksem, erytem, dermatitt på hender, psoriasis, generelle utslett, pruritisk utslett, neglesykdommer. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme, prostatitt. Muskel-skjelettsystemet: Artritt, muskelrykninger, nakkesmerter, nattlige kramper. Nevrologiske: Synkope, nedsatt hukommelse, oppmerksomhetsforstyrrelser, drømmende tilstander, rastløse ben, dårlig søvnkvalitet, parestesi. Psykiske: Humørendringer, aggresjon, opphisselse, gråtetokter, stress-symptomer, desorientering, tidlig våkning om morgenen, økt libido, nedstemthet, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi, hypokalsemi, hyponatremi. Øre: Vertigo, vertigo posturalis. Øye: Redusert synsskarphet, uklart syn, økt lakrimasjon. Øvrige: Herpes zoster, tretthet, smerter, tørste. Overdosering/Forgiftning: Ingen rapporterte tilfeller. I litteraturen er det rapportert om administrering av daglige doser på opptil 300 mg melatonin uten at dette forårsaket signifikante bivirkninger. Symptomer: Tretthet forventes. Clearance av virkestoffet forventes innen 12 timer etter svelging. Behandling: Ingen spesiell behandling er nødvendig. Egenskaper: Klassifisering: Hormon som produseres av pinealkjertelen og som strukturelt sett er relatert til serotonin. Melatonin er forbundet med kontroll av døgnrytmer og tilpasning til lys-mørkesyklusen. Det er også forbundet med en hypnotisk effekt og økt tilbøyelighet for søvn. Virkningsmekanisme: Aktiviteten til melatonin ved MT1-, MT2- og MT3-reseptorene antas å bidra til de søvnfremmende egenskapene, da disse reseptorene (hovedsakelig MT1 og MT2) er involvert i reguleringen av døgnrytme og søvnregulering. Pga. den aldersrelaterte reduksjonen i endogen melatoninproduksjon, kan melatonin effektivt forbedre søvnkvaliteten, særlig hos pasienter >55 år, med primær insomni. Melatonin forkorter innsovningstiden og bedrer søvnkvaliteten, våkenheten om morgenen, funksjonsevnen om dagen og livskvaliteten. Søvnsammensetningen og REM-søvnvarigheten påvirkes ikke. Absorpsjon: Fullstendig, kan reduseres med opptil 50% hos eldre. Biotilgjengeligheten er 15%. Signifikant «first pass»-metabolisme på 85%. Maks. plasmakonsentrasjon er 1176 pg/ml og oppnås innen 0,75 timer. Absorpsjon og maks. plasmakonsentrasjon påvirkes av samtidig matinntak (Tmax = 3 timer og Cmax = 1020 pg/ml). Proteinbinding: Ca. 60%. Fordeling: Bindes hovedsakelig til albumin, alfa1-syreglykoprotein og lipoproteiner med høy tetthet. Halveringstid: 3,5-4 timer. Metabolisme: I leveren via CYP 1A1, CYP 1A2 og muligens CYP 2C19. Hovedmetabolitten, 6-sulfatoksymelatonin, er inaktiv. Utskillelse: 89% utskilles renalt, som konjugater av 6-hydroksymelatonin. 2% utskilles i uforandret form. Pakninger og priser pr 1.nov 2010: Enpac: 21 stk. 155,90 kr. R /10268 Rett behandling for rett søvnforstyrrelse Opptil 40% av oss opplever å ikke sove godt i perioder % opplever langvarige og alvorlige søvnplager. Pasienter med søvnapne, beinbevegelser under søvn eller primær insomni kan alle rapportere oppvåkninger om natten, tidlig morgenoppvåkning og søvnighet på dagtid. Selv om symptomene har likhetstrekk, er behandlingen av disse diagnosene helt ulik. Søvnplager øker med alder, det gjør også bruken av sovemedisiner. En norsk studie har ved hjelp av polysomnografi målt søvnen hos eldre som bruker sovemidler. Forekomsten av søvnapne og periodiske beinbevegelser under søvn var svært høy. Opptil 75% av pasientene skulle ikke vært behandlet med sovemiddel. Forfatterne i dette nummeret av SØVN gir dere kunnskap om teknikker for riktig utredning som sikrer riktig behandling av søvnforstyrrelsen. En oversikt over utredning og behandlingstilbud i Norge finner dere på En av prøvelsene man støter på som foreldre er å få barnet til å sove gjennom hele natten. Hele livet kan plutselig dreie seg om å få nok søvn. I et intervju med Karin Naphaug gir hun oss gode råd for hvordan lære barna selv å finne søvnen. SØVN presenterer også andre fremgangsmetoder som kan være verdt å prøve for å kunne løse innsovningsproblemer hos barn. Janne Grønli Redaktør Ansvarlig redaktør Janne Grønli Ansvarlig utgiver Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Haukeland Universitetssjukehus Jonas Lies vei Bergen Kontakt Tlf: Annonser Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Utgivelser 2 ganger pr. år Foto Shutterstock Art Director Sigurd Eriksen/ Bonnier Media AS Trykk Grafisk formidling Opplag 3000 eks. ISSN innhold 4 Undervisning og veiledning innen søvnmedisin 5 Beste søvnartikkel 2010 Moral hjå offiserar vert påverka av søvndeprivasjon 6 Hva vet vi om søvnsykdommer ved ADHD? 10 Hvordan sover vi egentlig? 13 Subjektiv måling av søvn og søvnvansker 16 Lær barnet å sovne selv 18 Når barnet ikke sovner 20 Måling av respirasjonsforstyrrelser under søvn hos voksne 22 Kurs og aktiviteter 2011 HELSE BERGEN Haukeland Universitetssjukehus Nasjonalt kompetansesenter for søvns

3 Undervisning og veiledning innen søvnmedisin SOVno gir undervisning i ulike aspekter av søvnmedisin og relaterte emner. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOVno) har flere viktige oppgaver: Forskning og fagutvikling innen søvn. Dette betyr å drive forskning i egen regi, og også bidra til forskning og fagutvikling i andre fagmiljøer. undervisning innenfor eget fagområde i grunn-, videreog etterutdanninger. Veiledning og rådgivning på nasjonalt nivå innenfor eget fagområde, det betyr å sikre spredning av kompetanse til landet for øvrig. Formidling. Det vil si å bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig om søvn og søvnlidelser. SOVno tar alle disse oppgavene alvorlig, og jeg har i tidligere numre av SØVN tatt for meg forskning (SØVN nr 2) og formidling (SØVN nr 3). I dette nummeret vil jeg ta opp undervisning og veiledning innen søvnmedisin. SOVno består av forskere, undervisere og klinikere fra forskjellige spesialiteter og utdannelser. Arbeidsgruppen vår inkluderer leger, psykologer og basalforskere. Innen medisin har vi medlemmer med spesialitet fra klinisk nevrofysiologi, lungemedisin, ØNH, psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og allmennmedisin. Det gis undervisning både i grunn-, videre- og etterutdanningen. Flere av SOVno sine medlemmer har stillinger ved Universitetet i Bergen, og er involvert i den vanlige undervisningen ved UiB. Over 200 timers undervisning ble gitt i grunnutdanningen og rundt 200 timer i videre- og etterutdanningen Bjørn Bjorvatn Professor dr.med. ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Senterleder SOVno Senterleder Senter for Søvnmedisin ved Haukeland Universitetssjukehus Behandler pasienter med søvnsykdommer ved Bergen Søvnsenter i Det meste av dette er innen ulike aspekter av søvnmedisin eller relaterte emner. Medlemmer av SOVno holder en rekke andre foredrag både nasjonalt og internasjonalt, blant annet om skiftarbeid, psykiatri og andre aspekter av søvnfeltet. Er du allmennlege/psykiater/annet helsepersonell avholdes det et årlig to-dagers kurs om utredning og behandling av søvnproblemer. Det deltar vanligvis mellom leger på disse kursene. Det avholdes også årlige to-dagers kurs for psykologer med samme tema. I tillegg avholdes et to-dagers kurs om polysomnografi (PSG)-skåring av søvn og søvnrelaterte hendelser for helsepersonell og forskere som jobber med søvnmedisin. SOVno vil også avholde et kurs innen søvnmedisin spesielt beregnet på sykehusleger i løpet av inneværende år. Informasjon om de ulike kursene som avholdes finner du på Det er bare å melde seg på.! Det gis veiledning av kandidater på doktorgrads-, mastergrads- og bachelorgradsnivå. Tre PhD-kandidater disputerte i 2010 med veiledning av SOVno sine medlemmer. Rundt 20 doktorgradskandidater er under pågående veiledning. I tillegg er flere mastergradsstudenter, medisinstudenter (særoppgaver) og psykologistudenter (hoved- og semesteroppgaver) under veiledning. Dette vitner om stor aktivitet innen undervisning og veiledning, og vi er stolte av kvaliteten på arbeidet som legges ned. Helse Vest utgir årlig en faglig rapport hvor aktiviteten til blant annet de ulike regionale og nasjonale kompetansesentrene evalueres. SOVno er stolt av at vi i 2010, som i 2009, er inne på topp 5 -listene både innenfor vitenskapelige artikler (registrert i PubMed), andre forskningspublikasjoner (ikke registrert i PubMed), og innen pågående forskningsprosjekter. Vårt mål er å opprettholde høy og god kvalitet på alt vi gjør. Moral hjå offiserar vert påverka av søvndeprivasjon Av Eldbjørg Fiske SOVno deler kvart år ut ein pris på kr til den beste publikasjonen innan søvnforsking i Noreg. Publikasjonsprisen for beste vitskaplege artikkel innan søvnforsking i Noreg i 2010 gjekk til studien «The Impact of Partial Sleep Deprivation on Moral Reasoning in Military Officers», publisert i Sleep (33: ) av Olav Kjellevold Olsen, Ståle Pallesen og Jarle Eid. Studien har sett på korleis den moralske resonneringa til kadettar i Sjøforsvaret og Hæren blir påverka av søvndeprivasjon. Kadettane måtte ta ein test som måler moralsk rettferdstenking i både kvilt og søvndeprivert tilstand. I perioden med lite søvn fekk deltakarane sove i snitt 2,5 timar per natt i fem påfylgjande netter. Resultata i studien syner at ulike formar for moralsk tankesett vert påverka ulikt av mangel på søvn. Det er først og fremst moralsk resonnering basert på prinsipp som vert råka og redusert, mens moralsk resonnering basert på reglar faktisk vart betydeleg meir framtredande. Ein fann og at mangel på søvn i liten grad førte til meir sjølvfokusert tenkemåte. Studien synte og at dei som i kvilt tilstand viste høg grad av moralsk tankegong i testane var meir sårbare for mangel på søvn enn dei som i utgangspunktet viste lågare nivå. Sistnemnde vart lite påverka av søvnmangel. I grunngjevinga for nominasjonen heiter det at artikkelen presenterer som den første nokon sinne effektane av søvndeprivasjon på kvaliteten av moralsk resonnering. Funna kan få implikasjonar for militære og andre operative oppdrag under søvndeprivasjon. Det er svært positivt at miljø utanfor dei tradisjonelle søvnforskingsmiljøa fattar interesse for dette feltet, og kan resultere i meir forsking på søvn innan Forsvaret. Beste søvnartikkel 2010 Olav Kjellevold Olsen Leder for forskningsgruppa i Operativ ledelse ved Sjøkrigsskolen i Bergen Hovedfag i teologi, PhD i Psykologi Forskningsområder er søvndeprivasjon og operativt lederskap, etisk og autentisk lederskap, recovery og operativ ytelse Ståle Pallesen Se side 13 Jarle Eid Dekan og Professor dr. psychol. ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Publikasjonsprisen vert kvart år delt ut til ein framifrå publikasjon innan fagfeltet søvn og søvnrelaterte problemstillingar. Alle i Noreg kan kjempe om prisen. SOVno sender ut invitasjon til søvninteresserte i Noreg til å nominere aktuelle artiklar. Det er krav om at artikkelen skal vere publisert i eit anerkjent vitskapleg tidsskrift. Nytenking, originalitet, og evna til å generalisere frå studien vert vektlagd i stor grad. I tilegg vil kva tidsskrift det er publisert i, i form av impact factor og nivå vere viktig i vektlegginga. Vedtak om tildeling av prisen skjer i januar månad kvart år, og vert delt ut i samband med årsmøte og møte med referansegruppa ved SOVno. Tre publikasjonar var nominert til prisen i I tilegg til prisvinnaren var desse nominert: Frequency and Correlates of Caregiver-Reported Sleep Disturbances in a Sample of Persons with Early Dementia av Arvid Rongve, Bradley F. Boeve, og Dag Aarsland (JAGS 58: , 2010) og Measures to counteract the negative effects of night work av Ståle Pallesen, Bjørn Bjorvatn, Nils Magerøy, Ingvild B. Saksvik, Siri Waage og Bente E. Moen (Scand J Work Environ Health 2010; 36: ). 4 5

4 Hva vet vi om søvnsykdommer ved ADHD? Bedring av søvnkvaliteten kan ofte bedre adferd på dagtid hos de som har ADHD. Attention-Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) kjennetegnes av vedvarende oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet (1). Noen har mer uttalt oppmerksomhetssvikt, mens andre har overvekt av hyperaktivitet. Ifølge diagnosekriteriene skal noen symptomer være tilstede før syv års alder, og symptomene må være tilstede i minst to ulike miljøer (for eksempel både hjemme og på skole). Det har lenge vært kjent at søvnvansker er svært vanlig ved ADHD, og flere oversiktsartikler har nylig sett på hvilke søvnproblemer som ofte er tilstede hos barn og voksne med ADHD (2-4). Narkolepsi Narkolepsi fører til unormalt økt søvnighet og ofte katapleksi-anfall (plutselig tap av muskeltonus). Både narkolepsi og ADHD responderer på ritalin, og en kunne derfor tenke seg en sammenheng mellom disse diagnosene. Omtrent en tredjedel av personer med ADHD har unormalt økt søvnighet, til tross for at hyperaktivitet er et vanlig kjennetegn ved tilstanden. Enkelte har hevdet at hyperaktiviteten ved ADHD skyldes trang til å holde seg våken, men det er svært få studier som har sett på disse sammenhengene foreløpig (2). Nicolas Øyane Fastlege og PhD Søvnspesialist ved Bergen Søvnsenter og postdoktor ved SOVno Redaktør av det første nummeret av SØVN Forsinket søvnfasesyndrom Forsinket søvnfasesyndrom kjennetegnes ved innsovningsproblemer og problemer med å komme seg opp om morgenen. Søvnlengden er med andre ord forskjøvet i forhold til det som er ønskelig. Flere studier har vist at døgnrytmen er forsinket hos mange pasienter med ADHD. Både barn og voksne kan ha god effekt av lysbehandling for døgnrytmeforstyrrelser, med bedring av både søvnvanskene og symptomer på dagtid (5,6). En mulig mekanisme kan tenkes at hyperaktivitet ved ADHD i seg selv fører til forsinket innsovningstid og fører til en sekundært forsinket døgnrytme. I tillegg har en studie vist at behandling med ritalin ofte vil forsinke døgnrytmen hos barn med ADHD (7). Rastløse bein / Periodiske beinbevegelser om natten Rastløse bein kjennetegnes av en uro 6 7

5 Er det atferdsvanskene ved ADHD som utløser søvnproblemer eller er det søvnproblemer som kan forverre ADHD-symptomene? eller kriblende følelse i beina som ofte forverres i ro og om kvelden. De fleste med rastløse bein har samtidig periodiske beinbevegelser under søvn, rytmiske bevegelser av beina som forstyrr e r s ø v n e n. E n a m e r i k a n s k undersøkelse viste at 0,5% av friske barn og 1% av ungdom rapporterte å ha rastløse bein av en betydelig grad (8), mens hele 44% av barn med ADHD kan ha symptomer på rastløse bein (9). Hos voksne med ADHD er det rapportert at 20% har rastløse bein i motsetning til 7,2% i en kontrollgruppe (10). Det er også er funnet økt forekomst av uoppmerksomhet og hyperaktivitet hos pasienter med rastløse bein. Disse funnene er svært spennende, og kan skyldes ulike årsaker: for det første kan det ganske enkelt hende at sykdommene ligner på hverandre. Barn med rastløse bein har for eksempel ofte problemer med å sitte stille på skolen og kan virke urolige. For det andre kan rastløse bein gi søvnvansker som fører til uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Dette kan medføre en ond sirkel, da hyperaktivitet fører til tretthet som igjen forverrer de motoriske plagene. Det har også vært diskutert hvorvidt det muligens foreligger en felles nevrobiologisk mekanisme bak både rastløse bein og ADHD. Obstruktivt søvnapnésyndrom Ved obstruktivt søvnapnésyndrom fører fortetninger i luftveiene til forstyrret respirasjon om natten, noe som fører til dårlig søvnkvalitet og ofte økt søvnighet på dagtid. Grad av søvnapné måles oftest i apné/ h y p o p n é - i n d e k s (AHI), hos barn regner en svært mild søvnapné ved AHI på 1-5, mild søvnapné ved AHI på 5-9, moderat søvnapné ved AHI på og alvorlig søvnapné ved AHI > 20. Forstørrede mandler er en vanlig årsak til søvnapné hoa barn, og fjerning av mandler kan bedre oppmerksomhet og adferd (11). Sammenhengen mellom søvnapné og ADHD er fortsatt usikker, men det kan synes som om svært mild søvnapné «Omtrent en tredjedel av personer med ADHD har unormalt økt søvnighet.» (AHI mellom 1 og 5) er tilstede hos omtrent halvparten av barn med ADHD. Det er flere mulige forklaringer bak sammenhengene. Forstyrret søvn og oksygenfall om natten kan via nevrobiologiske mekanismer føre til oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet på dagtid. Det kan også tenkes at alvorlig søvnapné fører til uttalt søvnighet på dagtid, noe som maskerer symptomer på hyperaktivitet. Parasomnier Parasomnier er uønsket adferd om natten som ofte foregår uten at pasienten selv er klar over det. Det er flere fellestrekk mellom parasomnier og ADHD, blant annet er begge sykdommer til en viss grad arvelige, de fører til økt antall nattlige oppvåkninger, forstyrret søvn og økt søvnighet på dagtid. Det er funnet sammenheng mellom ADHD og ulike parasomnier, først og fremst natteskrekkanfall, søvngjengeri og forvirret oppvåkning (2). Epilepsilignende forandringer i søvnregistreringer er også rapportert, noe som kan gi anfall som minner om parasomnier. Diskusjon Søvnvansker er svært vanlig hos barn og voksne med ADHD. Imidlertid ser det ut som om det er større forekomst av søvnproblemer målt subjektivt (via spørreskjema fylt ut av foreldre) enn i objektive studier. To relativt ferske studier med polysomnografi fant ingen overbevisende forskjeller i søvnstruktur mellom barn med ADHD og andre barn (12,13). En kan derfor diskutere hvorvidt søvnvansker hos barn gir symptomer som minner om ADHD, om det er atferdsvanskene ved ADHD som utløser søvnproblemer eller om det faktisk dreier seg om komorbide tilstander (hvor søvnproblemer hos ADHD kan forverre symptomene hos pasientene). Uansett, å gjøre en individuell søvnutredning hos personer som er til utredning for ADHD er vesentlig. Flere av søvnvanskene kan behandles effektivt, og bedring av søvnkvaliteten kan bedre adferd på dagtid hos en del av pasientene. REFERANSER: 1. American_Psychiatric_Association. Diagnostic and statistical manual of mental disorders (Revised 4th ed.). Washington, DC., Walters AS, Silvestri R, Zucconi M, Chandrashekariah R, Konofal E. Review of the possible relationship and hypothetical links between attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) and the simple sleep related movement disorders, parasomnias, hypersomnias, and circadian rhythm disorders. J Clin Sleep Med 2008;4(6): Konofal E, Lecendreux M, Cortese S. Sleep and ADHD. Sleep Med 2010;11(7): Cortese S, Faraone SV, Konofal E, Lecendreux M. Sleep in children with attention-deficit/hyperactivity disorder: metaanalysis of subjective and objective studies. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2009;48(9): Dahl RE, Pelham WE, Wierson M. The role of sleep disturbances in attention deficit disorder symptoms: a case study. J Pediatr Psychol 1991;16(2): Rybak YE, McNeely HE, Mackenzie BE, Jain UR, Levitan RD. An open trial of light therapy in adult attention-deficit/ hyperactivity disorder. J Clin Psychiatry 2006;67(10): Ironside S, Davidson F, Corkum P. Circadian motor activity affected by stimulant medication in children with attention-deficit/hyperactivity disorder. J Sleep Res 2010;19(4): Picchietti D, Allen RP, Walters AS, Davidson JE, Myers A, Ferini-Strambi L. Restless legs syndrome: prevalence and impact in children and adolescents--the Peds REST study. Pediatrics 2007;120(2): Cortese S, Konofal E, Lecendreux M, Arnulf I, Mouren MC, Darra F, et al. Restless legs syndrome and attention-deficit/ hyperactivity disorder: a review of the literature. Sleep 2005;28(8): Zak R, Fisher B, Couvadelli BV, Moss NM, Walters AS. Preliminary study of the prevalence of restless legs syndrome in adults with attention deficit hyperactivity disorder. Percept Mot Skills 2009;108(3): Li HY, Huang YS, Chen NH, Fang TJ, Lee LA. Impact of adenotonsillectomy on behavior in children with sleepdisordered breathing. Laryngoscope 2006;116(7): Prihodova I, Paclt I, Kemlink D, Skibova J, Ptacek R, Nevsimalova S. Sleep disorders and daytime sleepiness in children with attention-deficit/hyperactivity disorder: a twonight polysomnographic study with a multiple sleep latency test. Sleep Med 2010;11(9): Choi J, Yoon IY, Kim HW, Chung S, Yoo HJ. Differences between objective and subjective sleep measures in children with attention deficit hyperactivity disorder. J Clin Sleep Med 2010;6(6):

6 Mulige forklaringer på atypisk innsovningstid (søvnlatens) Hvordan sover vi egentlig? Objektiv registrering av søvnighet kan være viktig for å vurdere om pasienter er så søvnige at det utgjør en fare. Objektiv måling av søvn Polysomnografi (PSG) er gullstandarden for å studere nattesøvnen objektivt. Dette er en ganske omfattende undersøkelse, som måler flere fysiologiske parametre samtidig under søvn, men et nødvendig diagnostisk verktøy i søvnmedisin for vurdering av flere søvnforstyrrelser. Grunnelementene i en PSG er måling av spontan hjerneaktivitet (elektroencefalografi, EEG), øyebevegelser (elektrookulografi, EOG) og muskelaktivitet (elektromyografi, EMG). På bakgrunn av disse signalene kan vi skille mellom to stadier av våkenhet (aktiv og avslappet), REM (rapid eye movement) søvn og tre stadier av non-rem søvn (innsovning, lett søvn, dyp søvn, se figur 1 på side 12) (1). En PSG gir både kvalitativ og kvantitativ informasjon om søvn og assosierte hendelser; fordeling av søvnstadier gjennom natten, innsovningstid, antall oppvåkninger, total søvntid og søvneffektivitet. Tilleggsinformasjon får man fra sensorer som måler hjerterytme (elektrokardiogram, EKG), beinbevegelser (EMG-tibialis), respirasjon og oksygenmetning i blodet. PSG er derfor et nyttig verktøy ved utredning av søvnapne og periodiske beinbevegelser (PLMS). En sikker diagnose av parasomnien REM-søvn atferdsforstyrrelse stilles ved hjelp av PSG og en samtidig videoovervåking. Det er også vanlig å utføre en PSG når pasienter klager over søvnighet på dagtid og det er uklart hva som forstyrrer søvnen. PSG er vanligvis ikke nødvendig i utredning av insomni eller døgnrytmelidelser, men kan utføres for å utelukke andre årsaker. PSG er en ressurskrevende undersøkelse som krever avansert utstyr og spesialtrenet personale. Det utføres i Norge først og fremst ved spesialiserte avdelinger ved de større sykehusene, som nevrofysiologiske avdelinger, øre-nese-hals avdelinger og lungeavdelinger. Både ventetid og reisetid kan derfor bli lang for pasienter. For kartlegging av søvn, kan det derfor i første omgang være lurt å benytte søvndagbok (se side 13). Janne Grønli Postdoktor ved Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi, Universitetet i Bergen Senterkoordinator SOVno RPSGT (registered polysomnographic technologist) Tolker og holder kurs i PSG/MSLT Ingvild West Saxvig Stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Konsulent SOVno RPSGT (registered polysomnographic technologist) Tolker og holder kurs i PSG/MSLT Objektiv måling av søvnighet Flere søvnlidelser kjennetegnes av søvnighet på dagtid. Som regel vil subjektive beskrivelser være tilstrekkelig men i noen tilfeller kreves objektive mål for å stille en diagnose. Dette gjelder for eksempel ved utredning av narkolepsi. Andre ganger ønsker vi objektive mål for å vurdere om pasienter er så søvnige at det kan utgjøre en fare. Det er for eksempel ikke en god ide å være bussjåfør dersom man knapt kan holde øynene åpne. Ved utredning av narkolepsi eller ved uttalt søvnighet på dagtid er det vanlig å utføre en multippel søvnlatens test (MSLT)(2). En MSLT utføres på dagtid etter en nattlig PSG og innebærer EEG, EMG og EOG registrering av 4-5 høneblunder på 20 minutter. Pasienten skal ligge på en seng i et mørkt og lydtett rom. En MSLT måler således hvor lett en pasient har for å sovne på dagtid. REM søvn i løpet av høneblundene, såkalte sleep onset REM perioder; SOREMP er karakteristisk for narkolepsi men kan også være indikasjon på søvndeprivasjon. Sentre i Norge som tilbyr PSG registreringer kan ofte også tilby MSLT. Et alternativ til MSLT er maintenance of wakefulness test (MWT) (2). Her skal pasienten sitte godt tilbakelent i sengen i et lysdimmet rom 4 ganger á 20 eller 40 minutter (forskjellige versjoner av testen), i løpet av en dag. I motsetning til ved en MSLT blir pasienten instruert til ikke å sovne. Testen gir således et mål på pasientens evne til å holde seg våken under søvndyssende omstendigheter og kan derfor være særlig nyttig ved vurdering av trøtte yrkessjåfører, piloter eller liknende. For noen kan det være uproblematisk at de sovner lett så lenge de har evnen holde seg våken når de selv ønsker. MWT kan også benyttes for å vurdere effekten av en behandling. Narkolepsipasienter kan ha uendret innsovningstid på MSLT etter at behandling er startet, men vise mye større evne til å holde seg våken ved en MWT. En MWT krever ikke PSG natten før. MWT Lang søvnlatens Insomni Restless legs Forsinket søvnfase Depresjon, angst Tidligere leggetid enn vanlig Søvnhygiene Kaffe Aktivering (sen trening) Stimuli (lys, lyd etc) Bekymringer Bruk av Levaxin før sengetid Kort søvnlatens Hypersomni Periodiske beinbevegelser under søvn Søvnapné Søvndeprivasjon Senere leggetid enn vanlig Bruk av søvndyssende medisiner før sengetid Anti-histaminer Alkohol 10

7 EEG forstyrret søvn Våken REM søvn Innsovning Lett søvn Dyp søvn normal søvn Våken 23:00 00:00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 REM søvn Innsovning Lett søvn Dyp søvn 23:00 00:00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 FIG 1: Fordeling av søvnstadier gjennom natten målt ved PSG. EEG viser aktivering av hjernen i de forskjellige stadiene. Subjektiv måling av søvn og søvnvansker er lite brukt ved norske klinikker. Søvnighet kan også evalueres indirekte ved å studere prestasjon på psykomotoriske eller kognitive tester som vi vet påvirkes av våkenhetsgrad, eller ved å måle fysiologiske parametre. Fysiologiske parametre som kan gi indikasjon på redusert våkenhet er for eksempel EEG, EOG og autonome prosesser (f.eks pupillometri) (se (3) for oversiktsartikkel). Objektiv måling av døgnrytmer Døgnrytmer er med på å regulere søvn og våkenhet. Objektive mål på døgnrytme inkluderer målinger av aktivitet, kroppstemperatur, nivå av døgnrytmehormonet melatonin i spytt, blod eller urin, eller nivå av stresshormonet kortisol. Aktivitet gjennom døgnet kan måles med en aktigraf. Dette er en aktivitetssensor som festes rundt håndleddet som en klokke og som gir informasjon om aktive og rolige perioder på døgnet. Aktigrafiregistrering over en periode på minst en uke gir god informasjon om søvnmønster, men sier lite om søvnkvalitet. Biologiske mål på døgnrytmer må innhentes med kjennskap til de forskjellige egenrytmene. Vi vet at kroppstemperaturen faller om kvelden, når et minimum rundt 1-2 timer før spontan oppvåkning for så å stige til et stabilt nivå om formiddagen. Melatoninnivå følger en motsatt kurve der nivået øker om kvelden, når en topp på natten og faller igjen om morgenen. Kroppens kortisolnivå er på topp på morgenen for så å synke gjennom døgnet til et bunnpunkt neste natt. For å måle døgnrytme ved kroppstemperatur registreres denne kontinuerlig i mer enn 24 timer etter en prosedyre kalt constant routine protocol (4). Melatonin og kortisol kan også måles ved en slik protokoll, men enklere versjoner er ofte brukt. Tidspunket melatoninnivået stiger om kvelden (dim light melatonin onset; DLMO) er et vanlig brukt mål på døgnrytme. Tilsvarende kan en måle reduksjon i kortisolnivå om morgenen. referanser: 1. Iber C, Ancoli-Israel S, Chesson A, et al. The AASM Manual for the Scoring of Sleep and Associated Events. Rules, Terminology and Technical Specifications. 1st ed. Medicine AAoS, editor. Westchester, IL: American Academy of Sleep Medicine; Littner MR, Kushida C, Wise M, et al. Practice parameters for clinical use of the multiple sleep latency test and the maintenance of wakefulness test. Sleep 2005;28: Curcio G, Casagrande M, Bertini M. Sleepiness: evaluating and quantifying methods. Int J Psychophysiol 2001;41: Hofstra WA and de Weerd AW. How to assess circadian rhythm in humans: A review of literature. Epilespsy and Behavior 2008 (13) God utredning av søvnvansker kan redusere bruk av sovemidler med opptil 75%. I kliniske sammenhenger hvor søvnvansker blir presentert representerer systematisk utredning av vanskene ofte første steg (1) der søvnsykdommer diagnostiseres i forhold til seks hovedgrupper: Søvnløshet, døgnrytmeforstyrrelser, søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser som søvnapne, hypersomnier, parasomnier og bevegelsesrelaterte søvnforstyrrelser (2). Generelt kan man skille mellom subjektive og objektive søvnmål. De fleste pasienter kartlegges kun med førstnevnte typer mål og de fleste søvnsykdommer kan diagnostiseres uten bruk av objektive mål. Subjektive søvnmål er også langt billigere og enklere å bruke enn objektive søvnmål. De subjektive målemetodene kan grupperes i tre hovedklasser: Intervju, spørreskjema og søvndagbok. Søvnintervju Søvnintervju brukes som regel i kliniske sammenhenger og innbefatter normalt spørsmål om spesifikke symptomer og deres forløp, pasientens syn på årsaker, søvnvaner, søvnhistorie, fysisk og psykisk helse, bruk av medikamenter, utløsende faktorer, innvirkning på dagliglivet, symptomer på spesifikke Ståle Pallesen Professor, PhD ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen Har laget og validert flere spørreskjema om søvn og søvnvansker på norsk søvnsykdommer, samt en funksjonell analyse (en oversikt over situasjonelle og kontekstuelle faktorer som samvarierer med god og dårlig søvn) (3). Et eksempel på et strukturert søvnintervju (4) kan lastes ned fra SOVno sine hjemmesider. Symptomer på noen søvnsykdommer registreres subjektivt ofte lettere av partneren enn personen selv. Ofte kan derfor inklusjon av data fra partner være nyttig ved søvnintervju. Strukturerte spørreskjema Den andre hovedtypen subjektive mål er strukturerte spørreskjema. Disse kan inndeles i globale og spesifikke instrumenter. De globale instrumentene måler forholdsvis brede spekter av symptomer på svekket søvn og dagtidsfungering

8 Pittsburgh Sleep Quality Index (5) er nok det globale selvrapporteringsinstrumentet som har vært mest benyttet i forskning. Et annet og nyere globalt instrument er Global Sleep Assessment Questionnaire (6) som tapper informasjon om symptomer på sentrale spesifikke søvnsykdommer. De mer spesifikke spørreskjemaene retter seg inn mot utvalgte symptomer eller konkrete søvnsykdommer. I forhold til symptomer på søvnløshet er Insomnia Severity Index (7) mye brukt i forskningssammenheng. Bergen Insomnia Scale (8) er en forholdsvis ny skala som er basert på kliniske (9) og diagnostiske kriterier (10) for insomni og som har norske normer. Når det gjelder døgnrytmeforstyrrelser foreligger det få lidelsesspesifikke instrumenter. Det er imidlertid utviklet flere skalaer som måler døgnrytmepreferanse (A- vs. B-mennesketype). Horne-Østberg Morningness Eveningness Questionnaire (11) er det klart mest brukte av disse. Kortere skalaer mer egnet til epidemiologiske studier er også utviklet, slik som Diurnal Scale (12). En ny studie «Diagnosen insomni stilles normalt ved subjektiv vurdering.» viser at begge disse skalaene har god validitet og at korrelasjonen mellom dem er høy (13). Et annet instrument på døgnrytme er Munich CronoType Questionnaire. Ut fra dette kan man estimere midtpunktet for søvnperioden på hverdager og fridager. Mye tyder på at sistnevnte mål er et enkelt men godt estimat på døgnrytme (14). Søvnapne kan kun diagnostiseres v.h.a. objektive mål. Subjektive mål som kan gi grunnlag for en mistanke om søvnapnè slik som Berlin Questionnaire (15) er imidlertid utviklet. Personer med søvnapne vil ofte skåre høyt på trekkmål på subjektiv søvnighet, hvorav Epworth Sleepiness Scale (16) er det hyppigst mest brukte. For søvnsykdommer klassifisert som hypersomnier er narkolepsi den mest kjente. Diagnosen stilles som regel med objektive mål. Ullanlinna Narcolepsy Scale er det mest brukte spørreskjemaet for å måle subjektive symptomer på narkolepsi (17). Det er laget få spørreskjemaer som måler symptomer på spesifikke parasomnier. Unntaket er marerittslidelse hvor det er utviklet spørreskjemaer som tapper informasjon om både frekvens av (18) og subjektiv ubehag (19) ved marerittene. Det er også utviklet spesifikke spørreskjema for REM-søvn atferdsforstyrrelse (20). Når det gjelder søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser har det nylig vært utviklet spørreskjemaer som tapper informasjon om symptomer på urolige bein (21). Søvndagbok Søvndagbok utgjør den tredje hovedtypen subjektive søvnmål. Søvndagbok føres som regel i 14 dager for å kartlegge søvnen og består av daglige estimater av: 1) Når en gikk til sengs og stod opp, 2) innsovningstid, 3) antall og varighet av oppvåkninger fra søvnen, 4) tid for endelig oppvåkning, 5) subjektiv vurdering av søvnkvalitet, 6) subjektiv vurdering av dagtidsfungering, 7) antall og varighet av høneblunder, og 8) bruk av medikamenter for å sove. De mest vanlige parametrene en bruker fra søvndagboken er innsovningstid, total søvntid, antall oppvåkninger, varighet av oppvåkninger fra søvnen og søvneffektivitetsprosent [(total søvntid/tid i seng) x 100] (3). «Dersom en ut fra søvnintervju/spørreskjemadata har mistanke om hypersomnier bør pasientene henvises til objektiv søvnutredning.» Barn og søvnproblemer Det er laget spesifikke spørreskjema for søvnvansker hos barn. Disse tapper særlig informasjon om problemer som er hyppig i denne populasjonen, slik som parasomnier (søvngjengeri/nattskrekk), motstand mot å legge seg og søvnapne. Et av de mest brukte multidimensjonale spørreskjemaene om søvn hos barn er Children s Sleep Habits Questionnaire (22). Klinisk bruk av subjektive søvndata Når det gjelder klinisk bruk av subjektive søvndata stilles diagnosen søvnløshet (insomni) normalt uten bruk av objektive mål. Personer med insomni har typisk vansker med å sovne inn eller å opprettholde søvnen. De skårer ofte lavt på mål på subjektiv søvnighet som Epworth Sleepiness Scale (16) men høyt på mål på tretthet, slik som Fatigue Questionnaire (23) eller Fatigue Severity Scale (24). Ved ikke-farmakologisk behandling av insomni (25) brukes som regel søvndagbok gjennom hele behandlingsforløpet, da tid tillatt for opphold i seng ofte justeres fortløpende i tråd med søvneffektivitetsprosenten fra søvndagboken (26). Døgnrytmeforstyrrelser diagnostiseres ved hjelp av subjektive data fra søvnintervju, samt på basis av data fra søvndagbok som viser at døgnrytmen er forstyrret i forhold til ønskelig rytme. Dersom personer med døgnrytmeforstyrrelser ikke får sove ut vil de ofte skåre høyt på mål som Epworth Sleepiness Scale (16). Det er ikke nødvendig med objektive søvnmålinger for å diagnostisere døgnrytmeforstyrrelser. Ved søvnapne rapporteres ofte kort innsovingstid, mange oppvåkninger, dårlig søvnkvalitet, høylydt snorking, pustestopp og søvnighet på dagtid. Sikker diagnose kan imidlertid kun stilles ved bruk av objektive søvnregistreringer. Pasienter «Det er laget spesifikke spørreskjema for søvnvansker hos barn.» med hypersomnier skårer ofte meget høyt på Epworth Sleepiness Scale (16) siden dagtidssøvnighet er hovedsymptomet. Dersom en ut fra søvnintervju/spørreskjemadata har mistanke om hypersomnier som narkolepsi og idiopatisk hypersomni bør pasientene henvises til objektiv søvnutredning. De fleste parasomnier diagnostiseres ut fra søvnintervju, med unntak av REM-søvn atferdsforstyrrelse hvor sikker diagnose kun kan stilles ut fra objektive søvnregistreringer med videomonitorering. Når det gjelder den siste hovedklassen søvnsykdommer stilles diagnosen urolige bein utelukkende basert på subjektive mål der pasienten ved søvnintervju bekrefter de spesifikke diagnosekriteriene (2). Periodiske beinbevegelser under søvn må imidlertid diagnostiseres ved bruk av polysomnografi (2), se også side 10. Det er viktig at klinikeren bruker tilstrekkelig tid på utrede søvnvanskene. I en studie av kroniske sovemiddelbrukere ble det funnet av ca 3/4 av disse hadde søvnsykdommer som ikke skulle behandles med sovemidler (27). Dette viser at dårlig utredning ofte leder til feil diagnose med påfølgende feilbehandling. De fleste søvnsykdommer diagnostiseres utelukkende basert på subjektive søvnmålinger. Unntakene er søvnapne, narkolepsi, idiopatisk hypersomni, REM-søvn atferdsforstyrrelse, og periodiske beinbevegelser under søvn. Ofte vil en ved subjektive søvnmålinger fange opp subjektive symptomer på disse lidelsene og en kan således henvise videre til de nødvendige objektive søvnutredningene. De fleste av de subjektive målene som er omtalt her kan lastes fritt ned fra Referanser: 1. Pallesen, S., Nordhus, I. H., Havik, O. E., & Nielsen, G. H. (2001). Clinical assessment and treatment of insomnia. Professional Psychology-Research and Practice, 32, American Academy of Sleep Medicine. (2005). The International Classification of Sleep Disorders. Diagnostic and coding manual (2nd ed.). Westchester, IL: American Academy of Sleep Medicine 3. Lichstein, K. L., & Riedel, B. W. (1994). Behavioral assessment and treatment of insomnia. A review with an emphasis on clinical application. Behavior Therapy, 25, Morin, C. M. (1993). Insomnia. Psychological assessment and management. New York: The Guilford Press. 5. Buysse, D. J., Reynolds, C. F., Monk, T. H., Berman, S. R., & Kupfer, D. J. (1989). The Pittsburgh Sleep Quality Index. A new instrument for psychiatric practice and research. Psychiatry Research, 28, Roth, T., Zammit, G., Kushida, C., Doghramji, K., Mathias, S. D., Wong, J. M., et al. (2002). A new questionnaire to detect sleep disorders. Sleep Medicine, 3, Morin, C. M., Belleville, G., & Belanger, L. (2006). Validation of the Insomnia Severity Index. Sleep, 29(Suppl.), Pallesen, S., Bjorvatn, B., Nordhus, I. H., Sivertsen, B., Hjornevik, M., & Morin, C. M. (2008). A new scale for measuring insomnia. The Bergen Insomnia Scale. Perceptual and Motor Skills, 107, Lichstein, K. L., Durrence, H. H., Taylor, D. J., Bush, A. J., & Riedel, B. W. (2003). Quantitative criteria for insomnia. Behaviour Research and Therapy, 41, American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and statistical manual for mental disorders (4th ed.). Washington, DC: American Psychiatric Association. 11. Horne, J. A., & Östberg, O. (1976). A self-assessment questionnaire to determine morningness-eveningness in human circadian rhythms International Journal of Chronobiology, 4, , 4, Torsvall, L., & Åkerstedt, T. (1980). A diurnal type scale. Construction, consistency and validation in shift work. Scandinavian Journal of Work Environment & Health, 6, Thun, E., Bjorvatn, B., Osland, T., Steen, V. M., Sivertsen, B., Johansen, T., et al. (i trykk). An actigraphic validation study of seven morningness-eveningness inventories European Psychologist. 14. Roenneberg, T., Kuehnle, T., Juda, M., Kantermann, T., Allebrandt, K., Gordijn, M., et al. (2007). Epidemiology of the human circadian clock. [w]. Sleep Medicine Reviews, 11, Netzer, N. C., Stoohs, R. A., Netzer, C. M., Clark, K., & Strohl, K. P. (1999). Using the Berlin Questionnaire to identify patients at risk for the sleep apnea syndrome. Annals of Internal Medicine, 131, Johns, M. W. (1991). A new method for measuring daytime sleepiness. The Epworth Sleepiness Scale. Sleep, 14, Hublin, C., Kaprio, J., Partinen, M., Koskenvuo, M., & Heikkila, K. (1994). The Ullanlinna Narcolepsy Scale. Validation of a measure of symptoms in the narcoleptic syndrome. Journal of Sleep Research, 3, Krakow, B., Schrader, R., Tandberg, D., Hollifield, M., Koss, M. P., Yau, C. L., et al. (2002). Nightmare frequency in sexual assault survivors with PTSD. Journal of Anxiety Disorders, 16, Belicki, K. (1992). The relationship of nightmare frequency to nightmare suffering with implications for treatment and research. Dreaming, 2, Li, S. X., Wing, Y. K., Lam, S. P., Zhang, J., Yu, M. W. M., Ho, C. K. W., et al. (2010). Validation of a new REM sleep behavior disorder questionnaire (RBDQ-HK). Sleep Medicine, 11, Allen, R. P., Burchell, B. J., MacDonald, B., Hening, W. A., & Earley, C. J. (2009). Validation of the self-completed Cambridge-Hopkins questionnaire (CH-RLSq) for ascertainment of restless legs syndrome (RLS) in a population survey. Sleep Medicine, 10, Owens, J. A., Spirito, A., & McGuinn, M. (2000). The Children s Sleep Habits Questionnaire (CSHQ): Psychometric properties of a survey instrument for school-aged children. Sleep, 23, Chalder, T., Berelowitz, G., Pawlikowska, T., Watts, L., Wessely, S., Wright, D., et al. (1993). Development of a fatigue scale. Journal of Psychosomatic Research, 37, Krupp, L. B., Larocca, N. G., Muirnash, J., & Steinberg, A. D. (1989). The Fatigue Severity Scale. Application to patients with multiple-sclerosos and systemic lupus-erythematosus Archives of Neurology, 46, Bjorvatn, B., Sivertsen, B., Øyane, N., Nordhus, I. H., & Pallesen, S. (2009). Insomni. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 129, Spielman, A. J., Saskin, P., & Thorpy, M. J. (1987). Treatment of chronic insomnia by restriction of time in bed. Sleep, 10, Sivertsen, B., Omvik, S., Pallesen, S., Nordhus, I. H., & Bjorvatn, B. (2004). Søvnsykdommer hos eldre som bruker sovemiddel hver kveld Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 124,

9 Noen råd for å innøve gode søvnvaner: Foreldre bør være enige, motiverte og konsekvent. Lag et fast legge-rituale, forutsigbarhet gir barnet trygghet. Unngå at barnet blir overtrøtt og «tipper over». Ro ned aktiviteten en time før leggetid. Husk at det er du som lager kjørereglene. poengtere. I tillegg blir de grinete og sutrete, noe som gir barnet negativ respons fra omverden. Små barn er jo ikke i stand til å sette ord på hvorfor de er grinete mens vi voksne er veldig snar til å begrunne hvorfor vi har en dårlig dag! Lær barnet å sovne selv Barnet må ikke venne seg til å få unødvendig «ekstra-service» om natten, som amming, sang etc. Det viktigste er å velge en metode som foreldrene klarer å gjennomføre. Av Nicolas Øyane Gjennom mange års erfaring som spesialsykepleier og helsesøster har Karin Naphaug interessert seg for søvnproblemer hos barn. Det er årsaken til at hun startet sitt eget private firma for barn i Oslo for 10 år siden og at hun har gitt ut en bok med praktiske råd for foreldre til barn som ikke sover. Mange barn sliter med å sove, noe som i sin tur fører til at foreldrene sover lite og blir slitne. Det finnes mye tallmaterialer på voksnes søvnbehov, men hvor mye søvn trenger egentlig barn? Jeg møter en del foreldre som sier «min baby trenger ikke så mye søvn- han er så aktiv på dagtid». Imidlertid er min erfaring at barn stort sett har det samme søvnbehovet opp til to års alder. Søvnbehovet kan derfor synes å variere mindre hos små barn enn hos voksne. De fleste barn slutter å sove på dagtid ved 2 til 2,5 års alder og de fleste trenger omtrent 11 til 12 timers søvn. Det jeg anbefaler foreldre er å føre en logg for å finne ut hvor mye barnet trenger å sove pr døgn for å være uthvilt, for så å fordele antall timer søvn på gunstige tider. Ifølge Naphaug er det viktig at barna etter hvert klarer å finne søvnen på egen hånd uten stimuli fra foreldre. Det vil si å unngå intervju med Karin Naphaug Helsesøster og spesialsykepleier for barn. Driver firmaet Søvn og Helse for barn i Oslo, har også en avdeling i Bergen. Skrevet boken «Sov godt» - søvnoppskrifter for barn 0-8 år. byssing, sang, hysjing, eller at foreldre må holde barnet hånd, ligge ved siden av barnet, la barnet kose med mors hår eller lignende. Dersom barnet er friskt og utvikler seg normalt og får tilstrekkelig med mat på dagtid, kan barnet sove i timer i strekk fra seks måneders alder. Det skjer ofte i forbindelse med at barnet får to-tre måltider med fast føde og at mor slutter med nattamming. Foreldrene må selv avgjøre om barnet skal sove på sitt eget rom eller i samme rom som foreldrene. Noen barn blir forstyrret av foreldrenes lyder og omvendt. Mange foreldre lar barna sove på eget rom fra seks måneders alder, mens noen venter til de er ett år. Hva skal da gjøres når barna likevel ikke vil sove? Det er viktig å finne en strategi som fungerer for de enkelte foreldrene, og være konsekvent med denne. Noen ønsker å være streng og skjære gjennom. Det går an, samtidig er det ikke noe i veien for foreldre som vil gjøre det litt mer gradvis. Et av hovedproblemene er ofte at barna er overtrette og legger seg for sent. Da klarer de ikke å finne roen. Karin mener at barna som har gjentatte oppvåkninger før midnatt eller morgenfuglene som våkner rundt klokken fem om morgenen ofte er de som legger seg for sent og tipper over. Den velkjente Ferber-metoden eller gradvis ekstinksjon går jo i korte trekk ut på at foreldre skal overhøre gråt om natten og la barna sove alene i sin egen seng. Dette synes mange foreldre naturlig nok er vanskelig. Hva synes du om denne metoden? Det viktigste er å velge en metode som foreldrene klarer å gjennomføre. Å la barna gråte kan være en påkjenning, da gråt kan være alt fra ønske om samvær, til smerter og sult. Det er viktig at barna ikke føler seg forlatt eller redd om natten. Dersom foreldre ikke klarer å la barnet gråte kan det være greit å være der og trøste barnet. Imidlertid er det viktig at barnet ikke venner seg til å få unødvendig «ekstra-service» om natten, som amming, sang etc. Naphaug forteller at en individuell tilnærming er viktig, og noe av grunnen til at hun ikke driver med gruppeterapi. Voksne som sover dårlig vil ofte merke dette i form av tretthet, kort lunte, nedsatt konsentrasjonsevne og redusert mental og fysisk kapasitet. Er symptomene ved søvnmangel hos barn forskjellig fra voksne på noen måte? Hos barn kan lite søvn svært ofte gå utover appetitt, noe som er viktig å Foreldre kan av og til bli bekymret for at underliggende sykdom er årsak til søvnproblemene. Jeg hører ofte foreldre si: Kanskje det er.. Hva skal de se etter for å vurdere dette? Dersom barna har vondt noen steder, vil det normalt gi seg uttrykk på andre måter enn kun søvnproblemer. Dersom barna utvikler seg normalt, legger på seg, er blide og fornøyde på dagtid er det vanligvis ingen grunn til bekymring. Syke barn bør selvsagt få trøst, nærhet og ekstra omsorg. En av grunnene som ofte pekes på som årsak til søvnproblemer er at barna får tenner. Imidlertid bør ikke det bli en unnskyldning for å unngå gode søvnvaner, da melketennene kommer fra 5-6 måneders til 2 års alder. Hva synes du om medikamentell behandling av søvnproblemer hos barn? Jeg synes alt annet skal prøves før man tar i bruk medikamenter. De tilfellene jeg har vært positiv til det er når foreldre skal få hentet inn igjen egen søvn før de evt. vil ta noen netter med nattevåk. Jeg har erfart at barnet er tilbake der det var før kuren når medikamenter seponeres. I tillegg får noen barn skikkelig hang-over, mens andre kan bli oppgiret. De aller fleste foreldre er svært skeptiske til bruk av sovemedisin, og jeg synes leger bør være tilbakeholden med å anbefale det. God veiledning og tett oppfølging er det som er mest effektivt og gir best resultat over tid

10 Når barnet ikke sovner Når teknikker for innsovningsproblemer hos barn gjennomføres riktig, har det svært god effekt på søvnvanskene. AV Nicolas Øyane Siden søvnproblemer hos barn er relativt vanlig, har det vært utviklet ulike teknikker for å bøte på dette. Alle teknikkene beskrevet under har vist seg å være effektive mot søvnløshet hos barn, hvor en ikke mistenker underliggende årsaker eller andre søvnsykdommer. Denne oversikten er selvsagt ikke tilstrekkelig til å sette i gang med behandling, men er ment som en oversikt. Positive rutiner/forsinket sengetid Positive rutiner inkluderer leggetidsrutiner som forbereder barnet på at det snart er sengetid, som høytlesning, sang etc. Dette kombineres med at barnet legges senere, noe som øker søvnbehovet, i tillegg til at barnet tas ut av sengen en bestemt tid dersom det ikke får sove. Når barnet sovner raskt, skal sengetiden fremskyndes med minutter over flere netter til målet for sengetid er nådd (1). I tillegg skal en etablere et fast tidspunkt å stå opp på om morgenen og søvn på dagtid skal unngås (unntatt hos de minste barna). Ekstinksjon Dette er en av de eldste teknikkene, som går ut på at barnet skal legges på et bestemt tidspunkt og ignoreres frem til et bestemt tidspunkt neste morgen (2). I dette tidsrommet skal foreldrene overhøre uønsket adferd som gråt, sinneanfall og rop etter foreldrene. Imidlertid skal foreldre bryte ved den minste mistanke om skade, sykdom eller dersom barnet kan være i fare. Denne teknikken er svært effektiv, men er ofte svært vanskelig for foreldrene å gjennomføre av forståelige grunner. Derfor har en også laget en alternativ versjon, ekstinksjon med tilstedeværelse av foreldre, hvor en av foreldrene er tilstede i rommet uten å respondere på den uønskede adferden. Gradvis ekstinksjon Dette er en mildere form for ekstinksjon som er lettere for foreldre å gjennomføre. Det mest vanlige er at foreldrene venter et stadig lengre tidsrom før de går inn til barnet etter uønsket adferd, for eksempel først 5 minutter, deretter 10 minutter, deretter 15 minutter. Foreldrene skal da trøste barnet en kort periode (ofte 15 sekunder) uten å gi for mye respons på den uønskede adferden (3). Planlagte oppvåkninger Denne teknikken benyttes ved nattlige oppvåkninger, og går ut på at foreldre kartlegger når barnet normalt våkner om natten, for deretter å planlegge å vekke barnet minutter før dette normalt skjer. Etter vekkingen skal foreldre trøste barnet, og etter hvert skal det gå lenger tid mellom oppvåkningene. Det er gjort en rekke studier som viser at de ulike teknikkene, når de gjennomføres riktig, har svært god effekt på søvnvansker. En metaanalyse fant effekt i 49 av 52 studier, og gjennomsnittlig antall barn som ble bedre var 82% (3). Varigheten på behandlingen varierte mellom 2 uker og 2 måneder, og det viste seg at selv svært korte intervensjoner (mellom 1 og 3 konsultasjoner) hadde effekt. Tradisjonell ekstinksjon har mest støtte i litteraturen, men det er også gode holdepunkter for at gradvis ekstinksjon, positive rutiner og planlagte oppvåkninger er effektive teknikker. I litt over halvparten av studiene ble det brukt minst to ulike teknikker i kombinasjon, ofte ble ekstinksjon eller gradvis ekstinksjon kombinert med en annen teknikk eller foreldreveiledning. Sistnevnte har også vist seg svært kostnadseffektivt, og går ut på at nybakte foreldre lærer teknikker for å gi barna sine selvstendig søvn (4). REFERANSER: 1. Adams LA, Rickert VI. Reducing bedtime tantrums: comparison between positive routines and graduated extinction. Pediatrics 1989;84(5): Williams CD. The elimination of tantrum behavior by extinction procedures. J Abnorm Soc Psychol 1959;59: Mindell JA, Kuhn B, Lewin DS, Meltzer LJ, Sadeh A. Behavioral treatment of bedtime problems and night wakings in infants and young children. Sleep 2006;29(10): Pinilla T, Birch LL. Help me make it through the night: behavioral entrainment of breast-fed infants sleep patterns. Pediatrics 1993;91(2): «Det mest vanlige er at foreldrene venter et stadig lengre tidsrom før de går inn til barnet etter uønsket adferd.» 18 19

11 Måling av respirasjonsforstyrrelser under søvn hos voksne Hvilke forstyrrelser har man av respirasjonen under søvn og hvordan måles dette? Klassifikasjon av respirasjonsforstyrrelser under søvn Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser karakteriseres ved unormalt pustemønster og/ eller unormal gassveksling under søvn. Søvnapné er den vanligste søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelsen, og karakteriseres ved unormalt lange pauser i respirasjonen under søvn. Hver pause kan vare fra sekunder til minutter. Pausene klassifiseres i partiell opphør (hypopné) eller fullstendig opphør (apné) i luftstrømningen fra nese og munn. Kriteriene for hypopné og apné varierer til dels betydelig mellom forskjellige søvnlaboratorier, kliniske retningslinjer og vitenskapelige studier. Hypopné defineres klinisk, iflg. American Academy of Sleep Medicine (AASM)(1), som minst 30% reduksjon i luftstrømning eller torakoabdominale bevegelsesutslag, og i tillegg surstoffmetningsfall på minst 4%. Apné defineres som fullstendig opphør i luftstrømningen. Både hypopné og apné må vare i minst 10 sekunder. Det finnes tre typer søvnapné: sentral søvnapné (CSA), obstruktiv søvnapné (OSA) og kompleks/ blandet (mikset) apné, der sistnevnte representerer et blandingsbilde av de to første typene. Ved CSA forløper apnéperiodene uten tegn til muskulær respiratorisk aktivitet. Ved OSA blokkeres luftstrømmen repetitivt i svelget samtidig som pasienten gjør motoriske forsøk på å puste. Obstruktiv søvnapnésyndrom (OSAS) diagnostiseres ved tilstedeværelse av både OSA og typiske symptomer, og forekommer hos 5-10% av voksne i befolkningen (2,3). Ved betydelig fedme, og ofte samtidig med OSAS, kan man i tillegg utvikle underventilering, resulterende i perioder med lave surstoffnivåer og høye karbondioksyd-nivåer (CO2) i blodet. Når høye CO2 nivåer blir kronisk, også på dagtid, kalles tilstanden Adipositas hypoventilasjonssyndrom (tidligere Pickwick syndrom). Diagnostikk Kliniske kriterier Det finnes ingen global enighet om diagnostiske kriterier for OSAS. I Norge er tidligere retningslinjer fra 2002 (4) modne for oppdatering, men skiller seg prinsipielt ikke mye fra nyere internasjonale anbefalinger. AASM (5) angir følgende kriterier: A) Tilstedeværelse av minst ett typisk symptom som dagtidstretthet (inkludert Epworth søvnighetsskala, der totalskore > 10 anses patologisk), høylytt snorking, bevitnet pustestopp, eller oppvåkning ledsaget av gisping etter luft/ kvelningsfornemmelse og samtidig funn av minst 5 obstruktive respira- Sverre Lehmann Seksjonsoverlege ved Lungeavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus, spesialist i indremedisin og lungesykdommer. Førsteamanuensis ved Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen Prosjektansvarlig for befolkningsstudien «Obstruktiv søvnapnésyndrom i en generell befolkning - Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK)» FIG 1: Polygrafiregistrering, påkoblet utstyr (7-kanalers søvnregistrering) toriske hendelser per time, påvist ved søvnregistrering. Denne summen av apnéer og hypopnéer per time kalles apné-hypopné-indeks (AHI). Når man i tillegg måler RERA (Respiratory Effort Related Arousals) kalles summen av de tre hendelsene for respiratory distru- bance index (RDI). Det foreligger ikke konsensus for definisjon av RERA i klinikken. Innenfor forskning brukes ofte episoder med progressivt økende intratorakalt trykk (pga. økende respiratorisk pustebesvær) etterfulgt av endret søvnstadium/ oppvåkning, og deretter normalisering av intratorakalt trykk (1). Anvendelse av denne definisjonen krever både polysomnografisk registrering (se neste avsnitt, og sidene 10-12) og bruk av øsofagus-ballong for intratorakal trykkmåling og er derfor lite gjennomførbar i klinisk praksis. B) Eller minst 15 obstruktive respiratoriske hendelser per time (AHI eller RDI) påvist ved søvnregistrering uten krav om typiske symptomer på OSAS. Målinger Den diagnostiske gullstandard ved spørsmål om OSAS er polysomnografi (PSG). Ved PSG monitoreres fortløpende søvnstadier (EEG) inkludert øyebevegelser, benbevegelser, EKG, snorkelyd, nasal/ oral luftstrømning (trykksensor/ termistor), bevegelse av bryst og mage (belter), pulsoksymetri og kroppsposisjon. Det foreligger allikevel en del variabilitet i måleresultatene ved PSG, som både er pasientrelatert (natt til natt variasjon) og betinget i tekniske forhold. Sensitiviteten for å påvise OSAS (AHI > 5/t) ved en natts søvnregistrering varierer mellom 77-88% i forskjellige studier (1). Polygrafisk søvnregistreringsutstyr kan gjøre de samme målingene som PSG med unntak av søvnstadie-diagnostikk. Slikt utstyret egner seg for ambulant bruk, der pasienten sover i sine vante hjemmeomgivelser eller på sykehotell. Polygrafi har god sensitivitet og spesifisitet ved høy pretest sannsynlighet for OSAS. Symptomatiske pasienter med negativ polygrafi bør henvises videre til full PSG både med tanke på differentialdiagnostikk og eksklusjon av OSAS-diagnosen. Ved mistanke om Adipositas hypoventilasjonssyndrom må transkutan CO2- monitorering og blodgassprøver gjøres i tillegg, noe som vanligvis nødvendiggjør overnatting på sykehus. Rutinebruk av kun nattlig pulsoksymetri i OSAS-diagnostikken er ikke anbefalt pga på grunn av for lav sensitivitet og spesifisitet. Konklusjon Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser er vanlig i befolkningen. Diagnosen stilles ved nattlig polygrafi eller polysomnografi. Tilleggsundersøkelser med transkutane karbondioksyd-målinger og blodgasser er nødvendig ved mistanke om underventilering/ hypoventilasjon under søvn. Referanser 1. Kushida CA et al. Sleep. 2005; 28(4): Young T et al. N Engl J Med 1993; 328: Hrubos-Strøm H et al. J Sleep Res 2010 Mar; 20(1 Pt 2): Utredning og behandling av søvnrelatert respirasjonsbesvær hos voksne og barn. Tidsskrift for Den norske legeforening. Skriftserien for leger. Utdanning og kvalitetsutvikling, Epstein LJ et al. J Clin Sleep Med 2009;5(3): «Søvnapné er den vanligste søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelsen, og karakteriseres ved unormalt lange pauser i respirasjonen under søvn.» Snorkelyd Luftstrøm nese Bevegelse bryst Bevegelse mage Oksygen (%) Puls Posisjon FIG 2: Polygrafisk måling med mønster som ved obstruktiv søvnapné.

12 Kurs og aktiviteter 2011 The 14th Nordic Sleep Conference 4.5 til Reykjavik, Island Polysomnografi (PSG) - skåring av søvn og søvnrelaterte hendelser for viderekommende til Bergen Polysomnografi (PSG) - skåring av søvn og søvnrelaterte hendelser til Bergen SLEEP 2011, 25th Anniversary Meeting of the Associated Professional Sleep Societies (APSS) 11.6 til Minneapolis, USA 20th International Symposium of the Working Time Society Stockholm, Sverige 4th International World Sleep Congress of the World Association of Sleep Medicine (WASM) & 5th Conference of the Canadian Sleep Society (CSS) 10.9 til Quebec, Canada Worldsleep til Kyoto, Japan Søvnrelaterte sykdommer. Utredning og behandling spesielt beregnet på sykehusleger til BERGEN Søvnproblemer og vinterdepresjoner. Utredning og behandling til Bergen

13 B-blad Retur: Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Haukeland Universitetssjukehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Dersom du ønsker å motta fremtidige numre av søvn, ønsker vi at du gir oss beskjed på Du kan velge om du ønsker å motta tidsskriftet i papir- eller PDF-versjon. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Haukeland Universitetssjukehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Tlf:

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg.

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg. 1. LEGEMIDLETS NAVN Loratadin Orifarm 10 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 10 mg loratadin. Hjelpestoff med kjent effekt: laktose For fullstendig liste over

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir redusert ankelødem. 1 En sammenslåing av studier viser at

Detaljer

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN 30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig

Detaljer

Søvnapné. Informasjon

Søvnapné. Informasjon Søvnapné Informasjon Snorking Snorking, som skyldes at luften passerer et trangt område i de øvre luftveiene under søvn, er svært vanlig. Snorking er ingen sykdom i seg selv, men kan være en plage for

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn,

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Gluxine 625 mg tablett, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder glukosaminsulfatnatriumkloridkompleks, tilsvarende 625 mg glukosamin eller 795

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

SOVno Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer. Skiftarbeidsforskning. Helsekonsekvenser ved nattarbeid. tema: rare ting som skjer i søvne

SOVno Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer. Skiftarbeidsforskning. Helsekonsekvenser ved nattarbeid. tema: rare ting som skjer i søvne nr 3 2010, 2. årgang søvn tema: PARASOMNIER rare ting som skjer i søvne HYPERSOMNIER trøtt som en stømpe - alltid? Skiftarbeidsforskning Helsekonsekvenser ved nattarbeid SOVno Nasjonalt Kompetansesenter

Detaljer

Søvnmangel. Ny vitenskap. Elektroniske søvntyver Fører lite søvn til overvekt hos barn?

Søvnmangel. Ny vitenskap. Elektroniske søvntyver Fører lite søvn til overvekt hos barn? 202 4. årgang nr 2 Søvnmangel Elektroniske søvntyver Fører lite søvn til overvekt hos barn? Ny vitenskap Søvntest på nett Obstruktiv søvnapne ved sykelig overvekt Skiftarbeidstoleranse 2. Europeiske søvnkongress

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Dette legemidlet er underlagt særlig

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Behandling av subklinisk aktivitet

Behandling av subklinisk aktivitet Behandling av subklinisk aktivitet Marit Bjørnvold Når det gnistrer i hjernen Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.November 2010 Overlege Avdeling for kompleks epilepsi-sse Medisinsk ansvarlig-kompetansesenteret

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK Hamar, 16. september 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen HVA ER DATASPILLPROBLEMER/AVHENGIGHET Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid?

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? SAFE HMS konferanse 5. mai 2009 Aud Nistov Fagsjef HMS OLF 1 Innhald Min bakgrunn. Kva er melatonin? Korleis virkar melatonin? Melatonin

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Energi for maksimal ytelse

Energi for maksimal ytelse Energi for maksimal ytelse Det er bevist at øker livskvaliteten hos eldre hunder, ved å sørge for en forbedret og mer aktiv livsstil. Propentofyllin, virkestoffet i, øker oksygentilførselen til cellene,

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

PREPARATOMTALE. Effekt og sikkerhet hos barn under 12 år er ikke undersøkt. Erfaring med langtidsbehandlinger begrenset.

PREPARATOMTALE. Effekt og sikkerhet hos barn under 12 år er ikke undersøkt. Erfaring med langtidsbehandlinger begrenset. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Kestine 10 mg smeltetabletter Kestine 20 mg smeltetabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ebastin 10 mg og 20 mg Hjelpestoff med kjent effekt: aspartam 1

Detaljer

Stipendiater møter media

Stipendiater møter media Stipendiater møter media Ingvild West Saxvig Ane Wilhelmsen-Langeland Institutt for samfunnsmedisinske fag Hvem er vi? Forskningsprosjekt forsinket søvnfasesyndrom Ungdommer/unge voksne 16-25 år med forsinket

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Hvit eller nesten hvite, 8 mm runde flate tabletter med bokstaven L på den ene siden og med delestrek på den andre siden av tabletten.

Hvit eller nesten hvite, 8 mm runde flate tabletter med bokstaven L på den ene siden og med delestrek på den andre siden av tabletten. 1. LEGEMIDLETS NAVN Loratadin Actavis 10 mg tabletter. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 10 mg loratadin. Hver tablett inneholder 75 mg laktosemonohydrat. For fullstendig

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. 1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Til voksne over 18 år: Syreoverskudd, ulcus pepticum, pyrose, kardialgi og dyspepsi.

Til voksne over 18 år: Syreoverskudd, ulcus pepticum, pyrose, kardialgi og dyspepsi. 1. LEGEMIDLETS NAVN Titralac 50 mg, tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En tablett inneholder 50 mg kalsiumkarbonat Hjelpestoffer med kjent effekt: Én tablett inneholder hvetestivelse (70

Detaljer

Barnets søvn. www.libero.no

Barnets søvn. www.libero.no Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer