Akvaplan-niva rapport

Transkript

1 Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn Forebygging og sanering av miljøgiftforurensning i Tromsø havneområde og Tromsøysund Akvaplan-niva rapport TA-nr. 2084/2005

2

3 Rapporttittel /Report title 9296 Tromsø, Norway Tel Faks Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn Forebygging og sanering av miljøgiftforurensning i Tromsø havneområde og Tromsøysund Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: APN Anita Evenset, Akvaplan-niva Dato / Date: Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva 3. februar 2005 Anne Kibsgaard, NGI Antall sider / No. of pages Arne Pettersen, NGI 68 + vedlegg Distribusjon / Distribution Åpen/open Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. SFT, Tromsø kommune, Tromsø havn, Vervet Jan Einar Reiersen, Tromsø kommune Anne Katrine Arnesen, SFT Sammendrag / Summary Tiltaksplan for opprydding og forebygging av miljøgiftforurensning av Tromsø havn og Tromsøysund er siste leveranse fra pilotprosjektet Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn. Tromsø kommune har vedtatt en ambisiøs miljømålsetting for området, og det vurderes som nødvendig å foreta direkte tiltak mot forurensede sedimenter i hele det sentrumsnære havneområde for å oppnå denne. Risikovurderinger basert på spredningsberegninger, vurderinger av human helserisiko og toksisitet har vist at delområdene i Tromsø havn bør prioriteres for tiltak i følgende rekkefølge: 1) indre havn, 2) søndre havn og området ved bruhodet/verftet, 3) Polarhavna og 4) Prostneset. Det mest aktuelle tiltaket i Tromsø havn er mudring, men i enkelte områder kan en kombinasjon av mudring og tildekking være aktuell. Varig forbedret miljøtilstand vil kun kunne oppnås gjennom bedre kontroll av kildene. Det anbefales spesielt å følge opp utslipp fra Tromsø skipsverft, utlekking fra forurenset grunn og gamle fyllinger og utslipp av overvann/kloakk. Emneord: Tromsø havn Miljøgifter i sediment Risikovurdering Opprydding Prosjektleder / Project manager Key words: Tromsø harbour Contaminants in sediments Risk assessment Remediation Kvalitetskontroll / Quality control Anita Evenset Roger Velvin 2005 Akvaplan-niva ISBN

4

5 Forord Pilotprosjektet Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn ble startet i 2002, med utgangspunkt i en alvorlig forurensning i Tromsø havn. Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å skaffe til veie nødvendig informasjon om forurensningssituasjonen i Tromsø havn, systematisere denne og utarbeide en tiltaksplan for forurensede sedimenter. I foreliggende rapport beskrives de tiltakene som anbefales implementert for å fjerne og forebygge fremtidig miljøgiftsforurensning av Tromsø havn og Tromsøysundet. Rapporten omfatter ikke tiltak mot reversible forurensninger (organiske utslipp, næringssalter, bakterier). Arbeidet bygger på en rekke tidligere rapporter som er utarbeidet i prosjektet. For at rapporten skal kunne benyttes selvstendig har vi i første del inkludert en beskrivelse av miljøstatus i området, samt kort oppsummert pilotprosjektets øvrige resultater. Følgende rapporter må imidlertid konsulteres for å få fullstendig oversikt over pilotprosjektet: Larsen, L-H., A. Evenset, I. A. Berg & N. Skjegstad Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn. Kartlegging av kilder til forurensning i Tromsø indre havneområde og Tromsøysund Akvaplan-niva rapport sider. Hylland, K., A. Ruus, T. Källqvist, K.-E. Tollefsen, T. Hartnik, E. Bøe, H. Hansen, K. Olsson & A. Evenset Opprydding i Tromsø havn delprosjekt 2. Biologiske effekter. NIVA-rapport. Pettersen, A. & Ø. Nerland Opprydding av forurensede sedimenter i Tromsø havn tiltaksmetoder. NGI rapport sider + vedlegg. Evenset, A Bindingsegenskaper og in situ biotilgjengelighet av organiske miljøgifter i sediment fra Tromsø havn. Akvaplan-niva rapport sider. Kibsgaard, A Opprydding av forurensede sedimenter i Tromsø havn. Risikovurdering av forurenset sediment. NGI rapport s + vedlegg. NGI og NIVA, Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder. NGI rapport Foreløpig versjon. En av hovedmålsetningene til pilotprosjektet i Tromsø var å vurdere hvilke effekter det forurensede sedimentet har på marine organismer. Det har derfor blitt gjennomført omfattende toksisitetstester og biotilgjengelighetsstudier som en del av prosjektet. Resultatene fra disse effektstudiene har vært viktige i vurderingene som er gjort i tiltaksplanen, selv om vi i tillegg har funnet det nødvendig å basere en del av konklusjonene på resultater fra kjemiske analyser. Erfaringene fra effektstudiene gjennomført med sediment fra Tromsø havn var også viktige i arbeidet med å utvikle en risikobasert veileder for forurensede sedimenter (NGI og NIVA, 2004). I utarbeidelsen av tiltaksplanen har det også vært viktig å ta hensyn til erfaringer fra andre prosjekter i Norge som har omfattet tiltak mot forurensede sedimenter. Anita Evenset Prosjektleder. Akvaplan-niva rapport

6 Akvaplan-niva rapport

7 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNLEDNING TROMSØ HAVN FORURENSNINGSSITUASJONEN I TROMSØ HAVN PLANLAGTE UTBYGGINGER SOM KAN BERØRE FORURENSETE HAVNESEDIMENTER ANDRE BRUKERINTERESSER KARTLEGGING AV EKSTERNE KILDER TIL MILJØGIFT FORURENSNING ØKOTOKSIKOLOGISKE TESTER AV SNØ, AVLØPSVANN OG OVERVANN BEHOV FOR VIDERE OPPFØLGING AV TILFØRSELSKILDER EFFEKTER AV FORURENSNINGEN GIFTIGHETSTESTER (TOKSISITETSTESTER) HELSEDIMENTTESTER OG BIOTILGJENGELIGHETSSTUDIER KONKLUSJONER FRA EFFEKTSTUDIER I LABORATORIUM BINDINGSEGENSKAPER OG IN SITU BIOTILGJENGELIGHET TILTAKSOMRÅDER OMRÅDE I POLARHAVNA OMRÅDE II SØNDRE HAVN OMRÅDE III INDRE HAVN OMRÅDE IV NORDSJETEEN TIL KULLKRANEN OMRÅDE V PROSTNESET OMRÅDE VI KULLKRANEN - KRÆMERKAIA OMRÅDE VII KRÆMERKAIA - BREIVIKA OMRÅDE VIII SKATTØRA OMRÅDE IX TROMSØYA SØRØST OMRÅDE X ØSTSIDEN AV TROMSØYSUNDET RISIKOVURDERING METODIKK INNGANGSDATA RESULTATER FRA TRINN I AV RISIKOVURDERINGEN VURDERING AV RESULTATER FRA TRINN I AV RISIKOVURDERINGEN RESULTATER FRA TRINN II AV RISIKOVURDERINGEN VURDERING AV RESULTATER FRA TRINN II KONKLUSJONER FRA RISIKOVURDERING ANSVARSFORHOLD JURIDISKE VIRKEMIDLER - FORURENSNINGSLOVEN PROBLEMEIERE TILTAKSRETTET MILJØFOND MILJØMÅL MILJØMÅL FOR TROMSØYSUND OG TROMSØ HAVNEOMRÅDE ERFARINGER FRA ANDRE PILOTPROSJEKT HORTEN KRISTIANSAND SANDEFJORD TRONDHEIM OVERFØRINGSVERDI TIL TROMSØ TILTAKSMETODER...57 Akvaplan-niva rapport

8 11.1 KILDEKONTROLL SANERING AV BELASTEDE OMRÅDER KOSTNADER FORSLAG TIL OMRÅDESPESIFIKKE TILTAK FØRSTE PRIORITET: OMRÅDE III - INDRE HAVN ANDRE PRIORITET: OMRÅDE IV - FRA NORDSJETÈEN TIL KULLKRANEN TREDJE PRIORITET: OMRÅDE II SØNDRE HAVN FJERDE PRIORITET: OMRÅDE I - POLARHAVNEN FEMTE PRIORITET: OMRÅDE V - PROSTNESET TOTALE KOSTNADER FOR MUDRING AV DET SENTRALE HAVNEOMRÅDET ØVRIGE OMRÅDER OVERVÅKING KILDEOVERVÅKING OVERVÅKING I RESIPIENT GEOGRAFISK OMRÅDE REFERANSER VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER FORURENSNINGSDATA...69 Akvaplan-niva rapport

9 Liste over figurer Figur 1. Kart over Tromsøya og Tromsøysundet Figur 2. Det sentrale havneområdet i Tromsø (Figur fra Tromsø havn) Figur 3. Havneanlegget i Breivika (Figur fra Tromsø havn) Figur 4. Tilstandsklasser for PAH i overflatesediment (0 2 cm) fra sørlig (venstre) og nordlig (høyre) del av Tromsøysundet. Prøvene er tatt i perioden Figur 5. Tilstandsklasser for PCB i overflatesediment (0 2 cm) fra sørlig (venstre) og nordlig (høyre) del av Tromsø havn. Prøvene er tatt i perioden Figur 6. Tilstandsklasser for TBT i overflatesediment (0 2 cm) fra sørlig (venstre) og nordlig (høyre) del av Tromsø havn. Prøvene er tatt i perioden Figur 7. Stasjoner i Tromsø havneområde der miljømålsetningen ikke er oppfylt, dvs. at en eller flere miljøgifter er målt i konsentrasjoner som overstiger tilstandsklasse II (dvs. III V) i SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m. fl. 1997) Figur 8. Kart som viser stasjoner hvor det er tatt prøver av sediment for analyser av miljøgifter Figur 9. Akutt giftighet (TU50) for snø, avløpsvann og overvann 1 fra Tromsø (2003) målt ved hjelp av Microtox Figur 10. Induksjon av vitellogenin (Vt) I leverceller fra fisk eksponert for snø, avløpsvann og overvann fra Tromsø Figur 11. Oversiktskart med markering av den innledende kategoriseringen av sedimentene Figur 12. Kategorisering av sedimentene etter helsediment-tester og biotilgjengelighetstester Figur 13. Stasjoner der det ble samlet inn sediment til analyser av miljøgifter i ulike kornstørrelses-fraksjoner. Blåskjell og strømmålere ble utplassert på de samme stasjonene Figur 14. Områder i Tromsø indre havn der tiltak i resipient er aktuelle (lyseblå farge). Røde, gule og grønne symboler markerer h.h.v. høy, uavklart og lav toksisitet i sedimentene (Hylland m. fl. 2004). Brune/sorte sirkler markerer stasjoner hvor konsentrasjonsdata er tilgjengelige. Areal av hvert område er gitt i m Akvaplan-niva rapport

10 Liste over tabeller Tabell 1. PAH-, PCB- og TBT-innhold i sediment fra Tromsø indre havn, oktober Det er blitt brukt en omregningsfaktor på 3.5 ved omregning fra PCB 7 til PCB tot. Fargekode iht. SFTs klassifisering av miljøkvalitet i norske fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl. 1997) Tabell 2. PAH-, PCB- og TBT-innhold i sediment fra Tromsø indre havn, september 2004 (Evenset 2004). Det er blitt brukt en omregningsfaktor på 3.5 ved omregning fra PCB 7 til PCB tot. Fargekode etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet i norske fjorder og kystfarvann (Molvær m. fl. 1997) Tabell 3. Tabell 4. Planlagte aktiviteter (pr. desember 2004) som vil påvirke forurensete sedimenter i Tromsø havneområde Sammenstilling av miljøgiftbelastning av Tromsø havneområde og Tromsøysundet, fordelt på 13 ulike potensielle kilder og 4 grupper av miljøgifter (Fra Larsen m. fl. 2003) Tabell 5. Innhold av miljøgifter i snø, overvann og avløpsvann (blanding av kloakk og overvann) fra 6 lokaliteter i Tromsø Tabell 6. Ulike delområder av Tromsø havn som inngår i tiltaksplanen Tabell 7. Antall analyserte prøver for hvert delområde i Tromsø havn Tabell 8. Rangering av delområder etter størst overskridelse av referansespredning for tungmetaller basert på middel spredning. Ingen av delområdene overskrider referansespredningen for kvikksølv Tabell 9. Rangering av delområder etter størst overskridelse av referansespredning for 10 individuelle PAH forbindelser basert på middelverdi Tabell 10. Rangering etter overskridelse basert på middel total spredning Tabell 11. Antall ganger beregnet dosis av tungmetaller overskrider MTR 10 % Tabell 12. Rangering av delområder etter antall ganger middelverdi for dosis overskrider MTR 10 % for PAH Tabell 13. Rangering av delområder basert på antall ganger middelverdi for dosis overskrider MTR 10 % for PCB Tabell 14. Antall prøver analysert for toksisitet fra hvert delområde Tabell 15. Oversikt over andre pilotprosjekter som ble startet i 2001/ Tabell 16. Tilførselskilder for miljøgifter til ulike områder av Tromsø havn/tromsøysund Tabell 17. Økonomiske erfaringstall og prognoser fra andre havneområder Tabell 18. Et meget grovt kostnadsestimat for mudring og deponering av forurensede sedimenter fra det sentrale havneområdet i Tromsø. Det er her antatt at all masse som tas opp må deponeres i godkjent deponi Akvaplan-niva rapport

11 Sammendrag Tromsø havn er en av flere fjord- og havneområder der det er funnet alvorlig forurensning med organiske miljøgifter (PAH, PCB og TBT). Bortsett fra lokale forurensninger med bly er tungmetallforurensningen av mindre betydning, og tiltaksplanen er først og fremst rettet inn mot de organiske komponenter. Tromsø fikk i 2002 tildelt ett av 5 nasjonale pilotprosjekt innen håndtering av forurenset sediment. Ett av hovedmålene med prosjektet var å vurdere hvilke effekter miljøgiftene i sedimentet har på marine organismer. Det har derfor blitt gjennomført omfattende toksisitetsog biotilgjengelighetstester som en del av prosjektet. Pilotprosjektet omfattet også en utvidelse av kunnskapen om utbredelse og fordeling av miljøgiftene i havneområdet, en identifikasjon og beskrivelse av mulige kilder til belastningen, samt en plan for implementering av tiltak. Tiltaksplanen er utarbeidet med utgangspunkt i miljømålet, vedtatt av Tromsø kommunes Miljø- og transportkomiteé i april 2004: Miljømål for havneområdet er på den ene siden å stoppe eller avgrense, så langt som mulig, de lokale kildene til forurensning og sørge for at havneområdet og Tromsøysundet tilfredsstiller det som betegnes som tilstandsklasse II - god eller moderat forurenset i SFT sitt klassifikasjonssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystvann (Molvær m. fl. 1997). For det mest forurensede havneområdet er det et prioritert mål å gjennomføre tiltak som gjøre det mulig å omdisponere og eventuelt bygge ut området til transport- og boligformål. Det skal ikke finnes miljøgiftkonsentrasjoner i sediment eller organismer høyere enn tilstandsklasse III (markert forurenset). Når det gjelder Tromsøysundet utenfor det sentrale havneområdet, avgrenset av rette linjer mellom Sørspissen og fastlandet og Nordspissen og Kroken, skal det ikke dokumenteres høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn tilstandsklasse II. Dette målet skal gradvis oppnås, og innen 2008 skal tilstandsklasse III eller bedre oppnås for minst 70 % av et representativt antall prøver. Arbeidet med tiltaksplanen har konsentrert seg om det sentrale havneområdet, men det er også gitt anbefalinger om oppfølgende tiltak for andre deler av Tromsøysundet. Det sentrale havneområdet er definert som området mellom Polarhavnen i sør og Kullkranen i nord. Dette området har igjen blitt delt inn i 5 delområder, basert på kunnskap om sedimenttype, strømforhold, forurensningsgrad og trafikk. En miljørisikoanalyse, basert på en veileder for risikovurdering av forurenset sediment utviklet av NIVA og NGI på oppdrag for SFT, er gjennomført for de 5 delområdene. For områdene utenfor det sentrale havneområdet foreligger det for lite grunnlagsdata til å kunne gjennomføre risikoanalysen, men det er dokumentert forurensning flere steder langs østsiden av Tromsøya, både nord og sør for det sentrale havneområdet. Det vurderes imidlertid som mest nyttig å fokusere saneringstiltak mot det indre, mest kontaminerte, havneområdet. Akvaplan-niva rapport

12 Delområder, Tromsø indre havn Risikovurderinger basert på spredningsberegninger, vurderinger av human helserisiko og toksisitet har vist at delområdene i Tromsø havn bør prioriteres for tiltak i følgende rekkefølge: 1) indre havn (område III), 2) søndre havn og området ved bruhodet/verftet (område II og IV), 3) Polarhavna (område I) og 4) Prostneset (Område V). For å oppnå miljømålsettingen satt av Tromsø kommune vurderes det som nødvendig å gjennomføre en opprydding i Tromsø havn. Den mest aktuelle oppryddingsmetoden for størstedelen av havneområdet er mudring. På grunn av sterk strøm og meget grovt/kompakt sediment kan det bli vanskelig å gjennomføre mudring uten betydelig spredning av forurensede partikler. Fraksjoneringsstudier har imidlertid vist at mye av forurensningen er knyttet til relativt grove partikler, dvs. partikler som vil spres i mindre grad enn fine partikler ved en mudring. I enkelte deler av havneområdet (f.eks. innerst i delområde I) vil tildekking med rene masser kunne være aktuelt, men i store deler av havneområdet er denne metoden lite egnet. Store deler av havneområdet er relativt grunt, og en tildekking vil kunne begrense båttrafikk. Videre er mesteparten av havneområdet preget av sterkt strøm, noe som representerer en ekstra utfordring ved tildekking, både under arbeidet (spredning) og i etterkant (erosjon). En varig forbedring av miljøtilstanden vil imidlertid kun kunne oppnås dersom en bedre kontroll over kildene oppnås. Per i dag er kunnskapen om flere sentrale kilder til miljøgifter mangelfull. Spesielt knytter det seg usikkerhet til overvann og avrenning fra befestede arealer, kloakk og utlekking fra forurenset grunn. Fylkesmannen i Troms ga i januar 2005 påbud om analyser av miljøgifter i kommunalt avløpsvann i Tromsø, slik at datagrunnlaget her er under forbedring. En opprydding i det sentrale havneområdet vil være svært kostbart (meget grovt estimert til ca. 60 millioner kroner), og det vil være viktig å vurdere om det er mulig å oppnå en forbedret miljøtilstand ved å implementere tiltak i forbindelse med utbygginger og aktiviteter som likevel skal gjennomføres i havneområdet. Akvaplan-niva rapport

13 1 Innledning Forurensede bunnsedimenter i havner, fjorder og innsjøer er et omfattende miljøproblem, både i Norge og internasjonalt. En kartlegging av forurensede marine sedimenter i Norge fra 1997/98 viste at vel halvparten av de mest belastede områdene er havneområder. I 2003 ble det foretatt en oppsummering av kunnskap fra 29 kyst- og fjordområder som har alvorlig forurensning og kostholdsråd. Av disse ble 23 områder valgt ut for oppfølgende undersøkelser og utarbeiding av tiltaksplaner. I samtlige 23 områder var forurensningsnivået høyt, og det var ofte planlagte eller pågående aktiviteter som krevde hensyn til forurensningen og som igjen kan utnyttes i forbindelse med oppryddingsprosjekter (sanering). I tillegg ble kunnskapen om områdene ansett for å være tilstrekkelig til at sanering vil gi gode resultater. For 15 av de 23 områdene skal det innen utgangen av 2005 utarbeides fylkesvise planer for tiltak. I tillegg er det åtte områder hvor SFT forventer at forurensningssituasjonen vil bringes under kontroll gjennom pågående prosjekter. Dette gjelder bl.a. Tromsø havn hvor foreliggende arbeid skal inngå som en del av vurderingsgrunnlaget for videre nasjonalt arbeid med forurensede sedimenter. I tillegg til at det er målt høye konsentrasjoner av miljøgifter i havnesedimentet i Tromsø, er det utstedet kostholdsråd som fraråder konsum av skjell fanget i Tromsøysundet. Dette er i dag den mest direkte konsekvens av forurensningen, men også restriksjoner på mudring, håndtering og disponering av mudringsmasse fra indre havn er et resultat av den konstaterte forurensningen. Pilotprosjektet i Tromsø havn ble startet i 2002, som det eneste nordnorske pilotprosjektet. Prosjektet har vært finansiert av SFT, Tromsø kommune, Tromsø havn og Vervet AS. Tromsø kommune har vært prosjektleder, mens Akvaplan-niva, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) har vært utførende institusjoner. Prosjektet har bestått av følgende delprosjekter: 1) Kildekartlegging. 2) Biologiske effektstudier. 3) Kartlegging av forurensningens omfang ved kjemiske analyser. 4) Bindingsegenskaper og in situ biotilgjengelighet av miljøgifter. 5) Risikovurderinger og tiltaksplan. I de første kapitler i foreliggende rapport gis en oppsummering av kunnskapen om forurensningsstatus i Tromsø havn og deretter oppsummeres de viktigste resultatene fra de ulike delprosjektene. Til slutt presenteres resultater fra risikovurderingen og forslag til tiltak. Akvaplan-niva rapport

14 Forebygging og sanering av miljøgiftforurensning i Tromsø havneområde og Tromsøysund (TA 2084/2005) 2 Tromsø havn Tromsø havn er et viktig trafikalt knutepunkt i Nord-Norge og videreutvikling av havna er sentralt både for sjøtransporten og den regionale næringsutviklingen. I forbindelse med Nasjonal Transportplan og ny nasjonal havnestruktur er Tromsø havn utpekt som intermodalt transportknutepunkt i region nord, en transportregion som strekker seg fra Saltfjellet til Kirkenes. Tromsø Havn ønsker å prioritere tre typer aktiviteter: videreutvikling av tilbudet for både den nasjonale og internasjonale fiskeflåten, tilrettelegging for økt deltakelse knyttet til offshoreaktivitetene på norsk og russisk sektor i nordområdene, samt utvikling av sentrumshavna for persontransport knyttet til hurtigbåtene, hurtigrutene og distriktsbussene. I tillegg vil sentrumshavna bli tilrettelagt for ytterligere økning i anløp av cruiseskip. Tromsø havn ligger i Tromsøysundet, som skiller Tromsøya fra fastlandet, og dekker et relativt stort geografisk område (Figur 1). Havnen består av to kommunale havneanlegg: Det gamle havneanlegget i sentrum (rundt Prostneset) (Figur 2) og et nytt og moderne anlegg i Breivika, 4 km nord for sentrum (Figur 3). Videre er det en rekke private kaianlegg og småbåthavner langs Tromsøysundet. Figur 1. Kart over Tromsøya og Tromsøysundet. Akvaplan-niva rapport

15 Figur 2. Det sentrale havneområdet i Tromsø (Figur fra Tromsø havn). Figur 3. Havneanlegget i Breivika (Figur fra Tromsø havn). Det er sterk strøm i Tromsøysundet, noe som fører til at bunnsedimentet for det meste er relativt grovkornet. Inne mot land finnes imidlertid områder med roligere strømforhold og finere sediment. Tromsø havn hadde skipsanløp i I forhold til 2002 var det en nedgang på 140 anløp. Nedgangen framkom under anløp av fritidsbåter. I 2004 ble det registrert om lag anløp, hovedsakelig på grunn av færre anløp fra fiskeflåten. For de øvrige skipstyper er det meget små endringer. Av de totale anløpene var ca til det sentrumsnære havneområdet. Størstedelen av anløpene til dette området er hurtigbåter og hurtigruta, samt fiskefartøy og mindre lystbåter. Anløp av lastefartøyene, de største cruisebåtene og hovedtyngden av de store fiskefartøyene skjer til havneområdet i Breivika. Det er ingen tyngre industri i havneområdet, men flere fiskeindustribedrifter og mekaniske verksteder, skipsverft og bunkersanlegg. 2.1 Forurensningssituasjonen i Tromsø havn I Tromsø havn og Tromsøysundet har det i løpet av de siste årene vært gjennomført en rekke undersøkelser som har bidratt til å kartlegge forurensningen med miljøgifter. Det har etter hvert blitt klart at enkelte deler av havneområdet er alvorlig forurenset. Som en del av foreliggende pilotprosjekt har all informasjon av nyere dato (fra 1992) om forurensningssituasjonene i havneområdet og omkringliggende sjøområder blitt sammenstilt. Data fra før 1997 har imidlertid ikke inngått i de gjennomførte risikovurderingene. Mest Akvaplan-niva rapport

16 informasjon finnes for det sentrale havneområdet (mellom Polarhavna og Kullkranen), men det finnes også en del informasjon fra andre deler av havneområdet. En oversikt over gjennomførte miljøgiftsundersøkelser i de senere år, inklusiv resultater fra pilotprosjektet, er gjengitt i vedlegg 1, der også kart over ulike forurensningers geografiske fordeling er vist. Data for konsentrasjoner av miljøgifter i sediment er klassifisert ut fra SFTs veileder 97:03: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl. 1997). I dette systemet klassifiseres sedimentet til en av totalt fem tilstandsklasser basert på konsentrasjon av den aktuelle miljøgift. Tilstandsklasse I tilsvarer ubetydelig/lite forurensning, mens tilstandsklasse V benyttes for sediment eller biota som er meget sterkt forurenset, jamfør nedenstående skala. Fargekoder for tilstandsklasser (SFT- Molvær m. fl.1997): Klasse 1- Ubetydelig/lite forurenset Klasse II- Moderat forurenset Klasse III- Markert forurenset Klasse IV- Sterkt forurenset Klasse V- Meget sterkt forurenset Overflatesediment PAH: Til tross for at det er relativt grovkornet sediment i store deler av Tromsøysundet og i deler av havneområdet er det målt høye miljøgiftskonsentrasjoner i sedimentet. PAHkonsentrasjonene i havneområdet varierer mye og tilsvarer tilstandsklasse I V. De høyeste PAH-konsentrasjonene er registrert innenfor Nordsjeteen, i Hansjordnesbukta og utenfor Steinbergan (tilstandsklasse IV - V). Relativt høye PAH-konsentrasjoner (tilstandsklasse III) er imidlertid målt i enkelt-prøver langs hele Tromsøya (Figur 4). Figur 4. Tilstandsklasser for PAH i overflatesediment (0 2 cm) fra sørlig (venstre) og nordlig (høyre) del av Tromsøysundet. Prøvene er tatt i perioden Akvaplan-niva rapport

17 PCB: Sedimentet langs Tromsøya er fra moderat (tilstandsklasse II) til sterkt forurenset (tilstandsklasse IV) av PCB. De høyeste PCB-konsentrasjonene er registrert innenfor Nordsjeteen, utenfor innseilingen til skipsverftet, samt i Hansjordnesbukta (Figur 5). Figur 5. Tilstandsklasser for PCB i overflatesediment (0 2 cm) fra sørlig (venstre) og nordlig (høyre) del av Tromsø havn. Prøvene er tatt i perioden TBT: Sedimentet langs Tromsøya er fra markert (tilstandsklasse III) til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) av TBT. De høyeste TBT-konsentrasjonene er målt utenfor skipsverftet og innenfor Nordsjeteen, men konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV og V er også målt i enkelte prøver langs hele øya (Figur 6). Akvaplan-niva rapport

18 Figur 6. Tilstandsklasser for TBT i overflatesediment (0 2 cm) fra sørlig (venstre) og nordlig (høyre) del av Tromsø havn. Prøvene er tatt i perioden Metaller: Det foreligger hovedsakelig data på konsentrasjoner av Cd, Cu, Pb og Hg i sediment fra Tromsø havn. Sedimentet i Tromsøysundet er generelt ubetydelig/lite (tilstandsklasse I) moderat forurenset (tilstandsklasse II) av metaller. For alle de undersøkte tungmetallene ble det imidlertid på en eller flere stasjoner i indre havn og i dypkaiområdet nord for Tromsøbrua funnet markert forurenset sediment (tilstandsklasse III). Ved dypkaia nord for Tromsøbrua er sedimentet meget sterkt forurenset av bly (tilstandsklasse V), og på en stasjon utenfor Tromsø skipsverft er det registrert Hg-konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse V. I Figur 7 er punkter hvor forurensningsgraden for en eller flere miljøgifter overstiger tilstandsklasse II, dvs. områder der miljømålsetningen ikke er oppfylt, vist med røde sirkler. Akvaplan-niva rapport

19 Figur 7. Stasjoner i Tromsø havneområde der miljømålsetningen ikke er oppfylt, dvs. at en eller flere miljøgifter er målt i konsentrasjoner som overstiger tilstandsklasse II (dvs. III V) i SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m. fl. 1997). Andre miljøgifter: De fleste undersøkelsene har kun inkludert tradisjonelle grupper av miljøgifter, som PAH, PCB, TBT og metaller. Det finnes derfor svært få data på nyere miljøgifter som for eksempel bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, triclosan, PFOS og lignende. En sedimentprøve fra Tromsø havn (stasjon 1019) samlet inn i 2002 ble analysert for bromerte flammehemmere (Polybromerte difenyletere (PBDE) og tetrabrombisfenol A (TBBPA)), bisfenol A og triclosan i en studie gjennomført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) (Fjeld m.fl. 2004). Det ble funnet lave konsentrasjoner av disse miljøgiftene i sedimentprøven fra Tromsø havn sammenlignet med konsentrasjoner i sediment fra ulike kystnære områder i Norge. Innholdet av organisk karbon er imidlertid lavt i sedimentet fra Tromsø havn, og en direkte sammenligning basert på våtvektskonsentrasjoner gir derfor ikke nødvendigvis et korrekt bilde av miljøsituasjonen (de organiske miljøgiftene bindes til organisk karbon). For å kompensere for ulikheter i konsentrasjonen av organisk karbon ble miljøgiftskonsentrasjonene normalisert til innhold av totalt organisk karbon (TOC) i sedimentet. De TOC-normaliserte konsentrasjonene av de nye miljøgiftene var relativt høye i sedimentet fra Tromsø havn Sedimentkjerner I de fleste undersøkelser som er gjennomført i Tromsø havn har det kun blitt tatt prøver av de øverste 1-2 cm av sedimentet (overflatesediment). Det finnes derfor betydelig mindre Akvaplan-niva rapport

20 informasjon om miljøgiftenes vertikalfordeling. Det var heller ikke avsatt midler i pilotprosjektet til kjemiske analyser av kjerneprøver fra alle områder av havna. Som tidligere nevnt er sedimentet i store deler av havneområdet meget grovt og derfor hardt og kompakt. Dette gjør at det er svært vanskelig å ta kjerneprøver. Noen kjerneprøver har likevel blitt tatt i det området hvor overflateforurensningen er størst, dvs. innenfor Nordsjeteen og utenfor Tromsø skipsverft/nansenplass (foreliggende prosjekt og Evenset 2004). Resultatene fra disse undersøkelsene har vist at forurensningen strekker seg minst 30 cm ned i sedimentet, og på enkelte steder trolig så dypt som 50 cm (Evenset 2004b). I Tabell 1 er resultater fra analyser av to segmenter i tre ulike kjerner vist. Stasjon 1032 ligger ved enden av Nordsjeteen, stasjon 1039 innenfor Nordsjeteen, mens stasjon 1044 ligger like sør for Nansenplass (Figur 8). Konsentrasjonene av PAH og PCB var betydelig høyere i segmentet fra cm ned i sedimentet enn i overflaten (0 2 cm). Konsentrasjonen av TBT var derimot høyest i overflatesedimentet. Tabell 1. PAH-, PCB- og TBT-innhold i sediment fra Tromsø indre havn, oktober Det er blitt brukt en omregningsfaktor på 3.5 ved omregning fra PCB 7 til PCB tot. Fargekode iht. SFTs klassifisering av miljøkvalitet i norske fjorder og kystfarvann (Molvær m. fl. 1997). St. Dyp SUM PAH 1 (µg/kg tørrstoff) SUM PAH - naftalen 2 (µg/kg tørrstoff) PCB 7 (µg/kg tørrstoff) Estimert PCB tot TBT (µg/kg tørrstoff) cm cm ,4 288, cm ,4 141, cm ,3 222, cm ,4 53, cm ,4 788, Inkluderer følgende forbindelser: Naftalen Fenantren, Antracen, Acenaftylen, Acenaften, Fluoren, Fluoranten, Pyren, Benzo[a]antracen, Krysen, Benzo[b+k]fluoranten, Benzo[a]pyren, Indeno[1,2,3-cd]pyren, Benzo[ghi]perylen, Dibenzo[a,h]antracen. 2 naftalen er en forbindelse med to bensenringer, og hører således ikke til de polyaromatiske hydrokarbonene. Før tilstandsklassifisering trekkes således naftalen fra sum PAH. Fargekoder for tilstandsklasser (SFT- Molvær m.fl.1997): Klasse 1- Ubetydelig/lite forurenset Klasse II- Moderat forurenset Klasse III- Markert forurenset Klasse IV- Sterkt forurenset Klasse V- Meget sterkt forurenset Akvaplan-niva rapport

21 Forebygging og sanering av miljøgiftforurensning i Tromsø havneområde og Tromsøysund (TA 2084/2005) Figur 8. Kart som viser stasjoner hvor det er tatt prøver av sediment for analyser av miljøgifter. Akvaplan-niva rapport

22 I Tabell 2 er resultatene fra analyser av kjerneprøver på inntil 1,5 m vist. Resultatene er hentet fra en undersøkelse utført for Tromsø kommune i forbindelse med et mudringsarbeid som ble påbegynt innenfor Nordsjeteen. Stasjon 1 ligger i et område som ble mudret i mellom 1990 og 1992 (egne observasjoner, det foreligger ingen dokumentasjon på denne mudringen) og den vertikale fordelingen av miljøgifter i disse kjernene er derfor ikke representativ for andre områder i havna. De høye konsentrasjonene av organiske miljøgifter i overflatesedimentet viser imidlertid at det har skjedd en betydelig tilførsel i løpet av de siste 10 år. Stasjon 2 ligger sannsynligvis i forkastningen fra mudringen gjennomført høsten 2004 og er derfor heller ikke representativ. Stasjon 3 og 4 ligger henholdsvis ved den ytre delen av Nordsjeteen og utenfor denne, og er trolig representative for sedimentet i store deler av Tromsø havn. Som tabellen viser er sedimentet under 30 cm ikke belastet med høyere konsentrasjoner av organiske miljøgifter enn at det tilsvarer tilstandsklasse II eller bedre. Tabell 2. PAH-, PCB- og TBT-innhold i sediment fra Tromsø indre havn, september 2004 (Evenset 2004). Det er blitt brukt en omregningsfaktor på 3.5 ved omregning fra PCB 7 til PCB tot. Fargekode etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet i norske fjorder og kystfarvann (Molvær m. fl. 1997). St. Dyp SUM PAH 1 (µg/kg tørrstoff) SUM PAH - naftalen 2 (µg/kg tørrstoff) PCB 7 (µg/kg tørrstoff) Estimert PCB tot TBT (µg/kg tørrstoff) ,8 13, ,8 86,6 1,4 4,9 < ,91 1,8 < lod < lod < ,14 3,9 0,11 0,39 < ,57 5,3 < lod < lod < ,51 0,4 < lod < lod < ,73 0,6 0,07 0,25 < ,59 0,5 0,07 0,25 < ,5 1,75 < ,51 0,3 0,14 0,49 < ,40 2,2 0,06 0,21 < ,0 171, ,1 175,4 9, ,55 1,93 < ,1 11,1 0,29 1,02 < ,2 34,6 0,14 0,49 < ,52 1,4 0,14 0,49 < ,69 1,69 0,05 0,18 < ,04 2,04 0,20 0,70 < ,5 187, ,6 12,6 < ,7 9,45 < 1 1 Inkluderer følgende forbindelser: Naftalen Fenantren, Antracen, Acenaftylen, Acenaften, Fluoren, Fluoranten, Pyren, Benzo[a]antracen, Krysen, Benzo[b+k]fluoranten, Benzo[a]pyren, Indeno[1,2,3-cd]pyren, Benzo[ghi]perylen, Dibenzo[a,h]antracen. 2 naftalen er en forbindelse med to bensenringer, og hører således ikke til de polyaromatiske hydrokarbonene. Før tilstandsklassifisering trekkes således naftalen fra sum PAH. Fargekoder for tilstandsklasser (SFT- Molvær m.f.l.1997): Klasse 1- Ubetydelig/lite forurenset Klasse II- Moderat forurenset Klasse III- Markert forurenset Klasse IV- Sterkt forurenset Klasse V- Meget sterkt forurenset Akvaplan-niva rapport

23 2.1.3 Biota Det har vært gjennomført relativ få undersøkelser av nivåer av miljøgifter i biota fra Tromsø havn (Vedlegg 1). De resultatene som foreligger fra selve havneområdet langs Tromsøya ble fortrinnsvis samlet inn i forbindelse med den omfattende undersøkelse av flere nord-norske havner som ble gjennomført i (Jørgensen m. fl. 2000). Jørgensen m. fl (2000) analyserte prøver av blåskjell fra i alt 7 stasjoner langs østsiden av Tromsøya. I samtlige prøver, med unntak av en, ble det funnet PAH-forurensning tilsvarende tilstandsklasse III IV. De høyeste konsentrasjoner ble målt i blåskjell fra indre havn og fra Skattøra. Samtlige blåskjellprøver, med unntak av en samlet inn på nordsiden av Sørsjeteen (tilstandsklasse I), var moderat forurenset med PCB (tilstandsklasse II). Det ble også funnet forhøyde TBT-konsentrasjoner i samtlige blåskjellprøver (tilstandsklasse II V). De høyeste TBT-konsentrasjonene ble målt i blåskjell fra området innenfor Nordsjeteen og Hansjordnesbukta (Jørgensen m. fl. 2000). Forhøyede nivåer av PAH-metabolitter ble funnet i torsk fanget ved brohodet i Tromsø sentrum. Fra østsiden av Tromsøysundet (fastlandssiden) foreligger det undersøkelser av miljøgifter i blåskjell (Killie 1995 og 1997) og o-skjell (Jørgensen & Chura 2001). Det ble målt lave konsentrasjoner av miljøgifter i disse prøvene. 2.2 Planlagte utbygginger som kan berøre forurensete havnesedimenter Pr desember 2004 er arbeidsgruppen gjort kjent med åtte ulike, individuelle planlagte, tiltak som vil kunne berøre forurensete havnesedimenter i Tromsø havneområde (Tabell 3). Ved prosjektering av disse tiltakene vil det være viktig å vurdere om synergier med et oppryddingsprosjekt kan oppnås, slik at de totale kostnadene med et oppryddingsprosjekt kan reduseres. Tabell 3. Planlagte aktiviteter (pr. desember 2004) som vil berøre forurensete sedimenter i Tromsø havneområde. Tiltak/område Areal/størrelse/omfang/tiltakshaver Planlagt oppstart 1 Prostnes terminalen Utfylling m 2. Tromsø havn Prostnes, steinkaia Mudring, m Indre havn søndre Tromsø havn? havn 4 Søndre havn Utfylling, produksjonsareal. Mack? 5 Indre havn Utfylling/boligbygging. Vervet AS? 6 Indre havn Mudring av grøft for sjøvannsledning til Rådhuskvartalet. Tromsø 2005 kommune 7 Havneområdet v. Nedlegging av kabel og betongplater. Troms Kraft 2004 brua 8 Breivika havneområde Containerhavn og fiskerihavn med produksjonsanlegg, innfrysningsfasiliteter og lager. Anlegg av 210 da areal gjennom utfylling av mill m 3 masser. Det planlegges mudring av renne for etablering av omfatningssjete og mudring av arealer foran kaier, totalt omlag m 3 (opplysninger fra Barlindhaug Consult 2002).? Tromsø kommune ved Wim Weber har opplyst at det ikke foreligger noen samlet oversikt over eventuelle andre planlagte tiltak. Akvaplan-niva rapport

24 2.3 Andre brukerinteresser Det knytter seg ikke fiske eller oppdrettsinteresser til Tromsøysundet. Sundet er trafikkåre for kysttrafikken, lystbåter og for rutetrafikken til og fra Tromsø. Tromsøysundet er resipient for kommunal og privat kloakk. Tromsø kommune satte i mars 2004 et mekanisk kloakkrenseanlegg i Breivika i drift, og når det planlagte renseanlegget på Tomasjord står ferdig i 2005 vil all kommunal kloakk som tilføres Tromsøysundet være renset mekanisk. Andre interesser som for eksempel bading, vanninntak til industri og andre rekreative formål er marginale. Akvaplan-niva rapport

25 3 Kartlegging av eksterne kilder til miljøgift forurensning For å oppnå en varig miljøforbedring i havneområdene, er det en forutsetning at det settes i gang tiltak som kan redusere den eksterne tilførselen av miljøskadelige stoffer. Dersom kildene ikke stoppes, vil de fortsatt forurense havneområdet etter at saneringstiltak er gjennomført. For å få et overblikk over mulige kilder til miljøgiftene i havnen ble det foretatt en sammenstilling av kunnskapen om tilførsler fra en rekke potensielle kilder. På bakgrunn av tilgjengelig informasjon og generell kunnskap om spredningsveier for ulike miljøgifter ble det innledningsvis identifisert 13 potensielle kilder til miljøgifter i Tromsø havn. Det ble videre besluttet at mulighet for oppvirvling av forurenset sediment i havneområdet skulle inngå i risikovurderingene av de enkelte delområder av havnen. Analysene av mulige bidrag fra de ulike kilder til miljøgiftbelastning er gjennomført ved sammenstilling av eksisterende relevante data og tillatte maksimale utslippsverdier ( worst-case scenario ) der dette finnes. Videre er det foretatt analyser av miljøgiftinnhold i kloakkvann, snø og overvann for å bedre datagrunnlaget omkring disse kilder. Det er videre testet om disse utslippene er toksiske overfor marine organismer. Undersøkelser i resipienten har avdekket varierende miljøgiftinnhold, men som oftest går de geografiske gradientene på kryss og tvers av hverandre, samtidig som de potensielle kilder ligger såpass tett inn på hverandre at en entydig tilbakesporing ikke er mulig. Eksempelvis har Tromsø skipsverft utslipp i indre havneområde, der også trafikken av båter er mest intens. Undersøkelser i resipienten vil derfor ofte være utilstrekkelig til å skille potensielle kilder fra hverandre uten bruk av spesifikke sporstoffer i utslipp. De potensielle kilder ble vurdert i forhold til fire grupper av miljøgifter, og evaluert til tre kategorier (Tabell 4) (Larsen m. fl. 2003): Mulige kilder som vurderes å bidra uvesentlig til miljøgiftbelastningen. " Mulige kilder som antas å kunne bidra, men som det enten ikke foreligger data for eller hvor det ikke er begrunnet mistanke om betydelige bidrag til Tromsø havn. # Mulige kilder som bidrar til miljøgiftbelastningen og der tiltak vil bli diskutert og vurdert. Akvaplan-niva rapport

26 Tabell 4. Vurdering av bidrag til miljøgiftbelastning i Tromsø havneområde og Tromsøysundet, fordelt på 13 ulike potensielle kilder og 4 grupper av miljøgifter (Fra Larsen m. fl. 2003). Tilførselskilde: Type miljøgift: Tungmetaller PAH PCB TBT 1 Nedbør og deponering av snø " " " 2 Overvann fra befestede arealer # " # 3 Tilførsler med havvannet 4 Tilførsler fra bekker og elver " 5 Kommunal kloakk # # # 6 Utslipp fra industrivirksomhet, skipsverft og slipplasser # # # # 7 Individuelle punktavløp " " " " 8 Utslipp fra områder med forurenset grunn inkl. " " " " havneutfyllinger og massedeponi 9 Sigevann fra søppelfyllinger " # # " 10 Gamle synder og utslipp fra tidligere tiders aktiviteter " " " " 11 Uslipp fra skip (slitasje av bunnmaling) # # " # 12 Uhellsbetingete utslipp (ulykker, lekkasjer og utslipp) " 13 Ulovlige utslipp " " " " Som Tabell 4 viser er de viktigste kildene (ett eller flere #) vurdert å være: industrivirksomhet, skipsverft og slipplasser (nr. 6), overvann fra befestede arealer (nr. 2), kommunal kloakk (nr. 5), sigevann fra søppeldeponi (nr. 9) og utslipp fra skip (nr. 11). For enkelte av kildene er datagrunnlaget meget dårlig, og en bedre kartlegging av disse vil være nødvendig før en eventuell opprydding settes i gang. Forslag til oppfølging og tiltak er nærmere beskrevet i kapittel 11. I tillegg til resultatene rapportert i Larsen m. fl. (2003) er det foretatt analyser av giftigheten til noen av de opplistede kildene. 3.1 Økotoksikologiske tester av snø, avløpsvann og overvann Giftigheten til avløpsvann fra 3 renseanlegg (Strandveien, Nansenplass og Gimle), overvann fra sentrum (overvannsprøve 1), samt en snøprøve ble testet ved hjelp av biologiske toksisitetstester. Testene som ble benyttet var delvis de samme som var valgt ut for testing av giftighet i sediment (se neste kapittel). Metode 1, Microtox (se mer om metoden i kapittel 5), er en anerkjent metode for å måle akutt giftighet (måles som reduksjon i naturlig lysutsendelse fra en bakteriekoloni, avlesning etter 5 og 15 min). Metode 2, levercellekulturer fra fisk, ble benyttet for å måle akutt giftighet (membranintegritet og metabolsk hemming), østrogen effekt (vitellogenin produksjon) og evne til å indusere arylhydrokarbon reseptor (dioksin reseptor)-mediert EROD-aktivitet. Metodene er beskrevet i Hylland m. fl. (2004). Innholdet av utvalgte miljøgifter (Tabell 5) ble også bestemt i prøvematerialet for å kunne vurdere eventuelle sammenhenger mellom konsentrasjoner og toksisitet. Kun prøven overvann 1, tatt ved lite nedbør, er benyttet i toksisitetstestene, men de kjemiske analysene viser nok så like kjemiske konsentrasjoner av miljøgifter i de to overvannprøver (Tabell 5). Akvaplan-niva rapport

27 Tabell 5. Innhold av miljøgifter i snø, overvann og avløpsvann (blanding av kloakk og overvann) fra Tromsø. Avløpsvannet er ukeblandprøver fra hver dag i uke Overvannsprøvene er tatt fra endekum i Storgata 15. september Prøve 1 er tatt ved lite nedbør, prøve 2 ved kraftig regn. Snøprøven er samlet inn fra brøytekant ved Strandveien nedenfor Kunstmuseet i mars For å kunne sammenligne de ulike prøvene er miljøtilstandsklassen iht. Andersen m. fl ( Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann ) vist med bakgrunnsfarge for aktuelle komponenter. Prøve Snø Overvann 1 Overvann 2 variabel Gimle urenset Sentrum Sentrum Nansen plass mekanisk renset Strandveien mekanisk renset µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Kadmium 0,103 <1 <1 <1 0,069 0,062 Krom 4,6 <3 <3 <3 6,93 5,95 Kobber 25, ,9 53,5 Kvikksølv <0,001 <0,001 0,065 <0,001 <0,001 <0,001 Nikkel 4, ,5 1,5 Bly 7, <10 <10 0,872 0,862 Sink 67, Sum PCB 7 0,0136 0, , <lod 0,02785 Penta-klorbensen --- <0,0002 <0,00015 <0, α-heksakl.sykloheksan --- 0,0014 0, , Heksa-klorbensen --- 0, ,0002 0, γ heksakl.sykloheksan --- <0,0004 <0,0003 0, Oktaklorstyren --- <0,0002 <0,00015 <0, ,4-DDE --- 0,0006 0,00054 <0, ,4-DDD --- <0,0006 <0,0005 <0, Sum PAH 312 1,435 0,2042 1,2542 0,3183 0,2420 Fargekoder for tilstandsklasser (SFT- Andersen m. fl.1997): Klasse 1- Ubetydelig/lite forurenset Klasse II- Moderat forurenset Klasse III- Markert forurenset Klasse IV- Sterkt forurenset Klasse V- Meget sterkt forurenset Resultatene fra Microtox viste at alle ekstraktene hadde en viss giftighet, men overvannprøven var klart mer giftig enn alle de andre prøvene (7-80 ganger høyere enn de andre). Dette var noe overraskende ettersom denne prøven ikke inneholdt spesielt høye konsentrasjoner av noen av de analyserte komponenter sammenlignet med prøvene av avløpsvann. Resultatene indikerer derfor enten at overvannsprøven inneholdt andre giftige komponenter enn de som inngikk i de kjemiske analysene, eller at noen komponenter forelå i en mer biotilgjengelig form enn i avløpsprøvene. Snøprøver ga generelt lavest giftighet, mens avløpsvann fra Gimle, Strandveien og Nansenplassen ga noe høyere, men relativt lik respons (Figur 9). Akutt giftighetstesting med leverceller fra fisk (membran integritet og metabolsk hemming) skilte seg noe ut ved at kun overvannsprøven viste giftighet både med hensyn på membran lekkasje (membran integritet) og metabolsk hemming. De andre prøvene hadde liten eller ingen effekt. Akvaplan-niva rapport

28 Akutt giftighet (Microtox, 5 min.) Akutt giftighet (Microtox, 15 min.) 4 8 Giftenheter (TU50) Giftenheter (TU50) Gimle Strandveien Nansenplassen Overvann Snø/partikler Snø/metaller Gimle Strandveien Nansenplassen Overvann Snø/partikler Snø/metaller Figur 9. Akutt giftighet (TU50) for snø, avløpsvann og overvann 1 fra Tromsø (2003) målt ved hjelp av Microtox. Induksjon av vitellogenin (Vtg) har vært benyttet som en pålitelig markør for tilstedeværelse og effekter av østrogenliknende stoffer i miljøet, både in vivo og in vitro. Ved eksponering for ulike ekstrakter fra Tromsø viser det seg at kun to av prøvene (Nansenplass, med høyest respons og Gimle) hadde innhold av østrogenliknende stoffer over deteksjongrensen for metoden (Figur 10). Responsen i disse assayene oppgis som østrogen ekvivalenter, dvs. den celleresponsen som gir en tilsvarende induksjon som en gitt konsentrasjon naturlig østrogen (17β-estradiol, E2). Det ble funnet henholdsvis 6.9 ng E2/L og 2,9 ng E2/L avløpsvann i prøver fra Nansenplassen og Gimle, mens de andre prøvene ikke ga signifikant økning i Vtg produksjon (Figur 10). Østrogenitet (leverceller) E2-EQ (ng E2/L avløpsvann) Gimle Strandveien Nansenplassen Overvann Snø/partikler Snø/metaller Figur 10. Induksjon av vitellogenin (Vt) i leverceller fra fisk eksponert for snø, avløpsvann og overvann fra Tromsø. Induksjon av 7-ethoxyresorufin-O-deethylase (EROD) er en anerkjent metode for in vitro og in vivo basert påvisning av tilstedeværelse og effekt av halogenerte organiske stoffer, som planare PCB er og dioksiner. Til tross for at NIVA tidligere har funnet EROD responser på tilsvarende ekstrakter fra ulike renseanlegg (inkludert Strandveien), ble det ikke påvist EROD induksjon over kontroll i noen av prøvene. Det er imidlertid viktig å være klar over at den meget høye akutte giftigheten til overvannsprøven kan ha kamuflert responser på mer subletale endepunkter som Vtg og EROD induksjon. Det kan derfor ikke utelukkes at denne prøven inneholder østrogenliknende og dioksinliknende stoffer. Akvaplan-niva rapport

29 3.2 Behov for videre oppfølging av tilførselskilder En av kildene som bør følges opp med tiltak er utslipp fra industrivirksomhet, skipsverft og slipplasser. Oppfølging av utslipp fra skipsverft er et arbeid som allerede er igangsatt. Etter pålegg fra SFT ble det høsten 2003 gjennomført en undersøkelse av spylevann fra skipsvedlikehold på Tromsø skipsverft. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at utslipp av spylevann fra vedlikehold av skip er en betydelig kilde til visse typer miljøgifter (Skjegstad 2004). Status i dag er at Tromsø skipsverft er 1 av 7 skipsverft i Tromsø som er prioritert for videre oppfølging av SFT (SFT 2005). Datagrunnlaget omkring skipsverftet vil dermed trolig forbedres i løpet av 2005, men allerede med det datagrunnlaget som foreligger i dag vurderes det som nødvendig å anbefale tiltak mot utslipp fra Tromsø skipsverft som en del av tiltaksplanen for Tromsø havn. Overvann fra veier, gater og andre tette flater i tettbygde strøk kan gi en betydelig vannforurensning, og føre til forurensning av sediment i resipient. Overvannet fra Tromsø sentrum inneholdt både tungmetaller, PAH og PCB, men konsentrasjonene var ikke veldig høye sammenlignet med f.eks. utslipp fra renseanlegg for kommunal kloakk. Toksisiteten til den ene overvannsprøven som ble testet var imidlertid urovekkende høy. Det bør derfor gjennomføres utvidede analyser av overvannsprøver for å kartlegge hvordan utslipp av overvann påvirker Tromsø havn. Avløpsnettet i Tromsø er stort sett bygd som et fellessystem, det vil si at avløpsvann og overvann transporteres i samme rør. Overvannet vil da ledes til avløpsanlegg sammen med kloakkvann, og renses mekanisk der. I perioder med mye overvann har imidlertid ikke avløpsnettet kapasitet til å ta unna alt overvannet, og det går da urenset via overløp ut i Tromsø havn. Bedre kontroll av overvann kan være et steg mot bedre kildekontroll dersom de utvidede analysene viser at overvannet inneholder betydelige miljøgiftskonsentrasjoner. Det er heller ikke usannsynlig at overvannet generelt fører til økte konsentrasjoner av miljøgifter i utslippene fra kloakkrenseanleggene. Avsluttete søppeldeponi og sigevann er pekt ut som en mulig kilde. Det foreligger omfattende dokumentasjon av utslippene i Ørndalen, mens overvåkingsundersøkelser fra fyllingsområdet i Tromsdalen ikke har avdekket alvorlig belastning langs sjøsiden av disse fyllingene. Området utenfor fyllingen er imidlertid meget strømutsatt og det kan derfor ikke utelukkes at fyllingen fungerer som en kilde for miljøgifter til Tromsøysundet. Det er imidlertid lite sannsynlig at utslipp fra østsiden av Tromsøysundet påvirker det sentrale havneområdet i Tromsø. Dette skyldes den sterke nord-sør gående tidevannsstrømmen i sundet. I tillegg til de store kommunale avfallsfyllingene i Ørndalen og i Tromsdalen finnes det en rekke fyllinger langs østsiden av Tromsøya. Det foreligger få eller ingen data på avfallstyper- og mengder deponert på disse fyllingene. Det er heller ikke klar hvor mange av disse fyllingene som har sigevannsutslipp til havneområdet eller som gjennomvaskes av sjøvann ved høyvann. Det anbefales dermed en bedre kartlegging av miljøgiftsinnhold i sigevann/sjøvann fra fyllinger som har utslipp til/grenser mot havneområdet. Utslipp fra skip omfatter utslipp av avgasser til luft, utslipp fra ulike driftsrelaterte oppgaver (spyling, reparasjoner o.l.), samt utslipp/lekkasje fra bunnmaling. Slitasje av bunnmaling har historisk vært en kilde til TBT belastning, og det er først og fremst denne typen utslipp som har påvirket havneområder. Internasjonale retningslinjer har imidlertid begrenset bruken av TBT-holdig bunnmaling, og det anses derfor som unødvendig å implementere ytterligere tiltak for å forhindre TBT-forurensning direkte fra skip. Akvaplan-niva rapport

30 4 Effekter av forurensningen Et av delmålene til pilotprosjektet i Tromsø havn har vært å prøve ut biologiske effekter som grunnlag for risikovurdering av marine sediment. Det ble derfor gjennomført en rekke biologiske effektstudier på sediment hentet fra Tromsø havn. Prosjektet har etablert og utviklet metoder for opparbeiding og ekstraksjon av marine sediment slik at giftigheten av sedimentene kan testes med in vitro metoder. Det ble også utviklet metoder til å teste sedimentekstrakter med leverceller fra fisk. De biologiske effektstudiene er rapportert av Hylland m. fl I det følgende gis en kort oppsummering av gjennomføring og de viktigste resultatene. 4.1 Giftighetstester (toksisitetstester) Det ble høsten 2003 samlet inn 6-15 liter sediment fra 50 lokaliteter i Tromsøysundet. Det ble gjort ekstraksjon i en organisk fase, der en vil finne miljøgifter som PAH og klororganiske stoffer, og av porevann, der en vil finne metaller og hydrofile miljøgifter. Hensikten med ekstraksjonene var å overføre alt av miljøgifter som måtte finnes bundet til sedimentet til enten porevann eller organisk ekstrakt. I naturen vil bare en viss andel av de miljøgiftene som finnes bundet til sediment være tilgjengelige. En eksponering til ekstrakter som inneholder alt som finnes i sedimentet vil derfor representere en verst tenkelig situasjon. Både den organiske fasen og porevannet ble testet med hel-organisme tester, Microtox og med leverceller fra fisk (regnbueørret). Microtox gir informasjon om akutt toksisitet av sedimentet overfor bakterien Vibrio fischeri. Hel-organisme testene ble gjennomført med algen Skeletonema costatum og krepsdyret Acartia tonsa. Testene med leverceller har endepunkt som gir generell informasjon om giftighet/cytotoksisite (membranintegritet og metabolismehemming), samt tilstedeværelsen av plane organiske miljøgifter (ERODaktivitet) og miljø-østrogener (vitellogenin-produksjon). Resultatene fra toksisitetstestene på leverceller fra fisk, Microtox og helorganisme-testene dannet grunnlaget for en klassifisering av sedimentene fra de ulike stasjonene. For hver av toksisitetstestene (tester på porevann og organisk ekstrakt), ble det identifisert tre grupper: Ingen effekt, moderat effekt, sterk effekt. Grenseverdier for de ulike testene er utarbeidet som en del av prosjektet og de er gjengitt i Hylland m. fl. (2004). Dette resulterte i en matrise med en tre-deling for hver av metodene; for porevann: Skeletonema (alge), Acartia (krepsdyr) og Microtox ; for organisk ekstrakt: Skeletonema (alge), Acartia (krepsdyr), Microtox og leverceller (EROD, vitellogenin,). Til tross for utprøving av alternative metoder var det ikke mulig å gjennomføre test med leverceller på porevann da porevannprøver ikke var kompatible med testoppsettet uten stor grad av fortynning. Det var tilgjengelig data for Microtox fra både 5 min og 15 min eksponering for både porevann og organisk ekstrakt for hvert sediment. En må anta at inndelingen i disse tre kategoriene for hver metode vil justeres noe med ny kunnskap, f.eks. kunnskap som fremkommer gjennom uttesting av veilederen for risikovurdering av forurenset sediment (NGI og NIVA, 2004). Sammenligning med andre sediment tyder imidlertid mye på at sedimentene i Tromsø havn representerer et bredt spekter av ulik toksisitet. Resultatene fra alle testene utført på hver stasjon ble vurdert samlet og basert på resultatene fra toksisitetstestene ble sedimentet delt inn i 3 kategorier (Figur 11): 1. Lav toksisitet 2. Uavklart toksisitet 3. Høy toksisitet Akvaplan-niva rapport

31 Kriteriene som ble benyttet for å fastsette de tre kategoriene var: 1. Lav toksisitet: Tre eller færre tester med moderat effekt, resten med ingen effekt; det ble også vurdert om testene som viste moderat effekt representerte ulike virkningsmekanismer 2. Uavklart toksisitet: Sediment som ikke havnet i kategori 1 eller 3 3. Høy toksisitet: To eller flere tester med sterk effekt; det ble her også sett på om testene representerte ulike virkningsmekanismer antatt lik mekanisme ble gitt mindre vekt enn ulike mekanismer. Figur 11. Oversiktskart med markering av den innledende kategoriseringen av sedimentene. I toksisitetstestene ble organismene eksponert til alt som måtte finnes av miljøgifter i sedimentet. I virkeligheten vil en del av disse miljøgiftene være så sterkt bundet til sedimentet at de ikke er tilgjengelig for opptak i organismer, dvs. at de foreligger i en ikke biotilgjengelig form. Vi antok derfor at sedimentet som etter de innledende toksisitetstestene ikke ga noen signifikant respons ikke var toksisk. Videre antok vi at sediment som etter toksisitetstestene gav høy toksisitet hadde nok biotilgjengelige miljøgifter til å være toksisk også i naturen. Sedimentet som hadde moderat toksisitet (kategori 2) ble derimot testet videre for å vurdere om miljøgiftene var biotilgjengelige eller ikke. Utvalgte prøver fra kategori 1 og 3 inngikk også i helsedimenttester og test av biotilgjengelighet for sammenligningens skyld. 4.2 Helsedimenttester og biotilgjengelighetsstudier Helsediment-testene ble gjennomført ved hjelp av fjæremark (Arenicola marina) og, for noen av sedimentene, amfipoden Corophium sp. Sediment fra de utvalgte stasjonene ble også undersøkt for biotilgjengelighet av miljøgiftene ved bruk av de sedimentlevende organismene Hediste diversicolor og Hinia reticulata. Beskrivelse av prøveoppsett og resultater er gitt i Hylland m. fl. (2004). Som et resultat av disse testene ble sediment fra ytterligere 4 stasjoner Akvaplan-niva rapport

32 friskmeldt (karakterisert som forurenset, men med lav økologisk risiko) og sediment fra 10 av stasjonene med uavklart toksisitet ble plassert i kategori 3 (de ble karakterisert som forurenset og med høy økologisk risiko). Den endelige klassifiseringen er vist i Figur 12. Figur 12. Kategorisering av sedimentene etter helsediment-tester og biotilgjengelighetstester. 4.3 Konklusjoner fra effektstudier i laboratorium Sedimentene innenfor Sørsjeteén hadde høy giftighet. Det samme var tilfelle for sedimentet innenfor Nordsjeteén, samt utenfor og nord for skipsverftet. I tillegg hadde sediment fra enkelte stasjoner langs nesten hele østsiden av Tromsøya høy giftighet. Det er imidlertid uklart hvor stor utbredelse det forurensede sedimentet har rundt disse stasjonene. Den lave giftigheten av sediment fra tilgrensende stasjoner kan tyde på at forurensningen flere steder har begrenset utstrekning. Det var en klar sammenheng mellom toksisitetskategorier og nivåer av PAHer og metaller i sedimentet. Det var ingen klar sammenheng mellom toksisitet og sediment-nivåer av Pb. Toksisitetskategoriene skilte mellom sediment med lave nivåer av PCB og TBT (kategori 1) og sediment med høyere nivåer (kategori 2 og 3). Resultatene fra de biologiske effektstudiene gir svar på i hvor stor grad miljøgiftene i sedimentet tas opp og påvirker marine organismer. Disse testene sier imidlertid ikke noe om spredningspotensialet til miljøgiftene, dvs. hvor stor risiko det er for at forurensningen sprer seg fra de mest forurensede områdene i havnen til renere områder. Miljøgifter som er bundet til finkornet materiale vil i større grad enn miljøgifter bundet til grove materialer spre seg til omkringliggende områder når sedimentet blir forstyrret. For å vurdere spredningspotensiale ble det derfor gjennomført en studie av hvilke størrelsesfraksjoner i sedimentet som inneholdt høye konsentrasjoner av organiske miljøgifter. Akvaplan-niva rapport

33 5 Bindingsegenskaper og in situ biotilgjengelighet Organiske miljøgifter bindes i størst grad til finpartikulært og organisk materiale i sediment, slik at miljøgiftenes utbredelse i miljøet vanligvis bestemmes av sedimentets beskaffenhet (Ackerman m. fl. 1983, JMG 1993). Normalt forsøker man derfor å ta prøver til miljøgiftsanalyser i deposisjonsområder, dvs. i områder med lite strøm og finkornede sedimenter. I SFTs veileder for klassifisering av miljøtilstand av fjorder og kystfarvann (Molvær m. fl. 1997) angis tilstandsklasser for finkornede sedimenter, dvs. sedimenter som har en pelite-andel (partikler < 63 µm) som overskrider 70 %. I områder med sterk strøm finnes ikke slike finkornede sedimenter (utenom hardpakket leire) og det forventes derfor normalt ikke høye konsentrasjoner av miljøgifter i slike områder. Studier gjennomført i havneområder i Nord-Norge (bl.a. Tromsø, Harstad, Hammerfest, Honningsvåg, Båtsfjord) har imidlertid påvist høye konsentrasjoner av miljøgifter (spesielt TBT) i sediment med veldig lav andel finstoff (1 5 % < 63 µm). Det er usikkert om miljøgiftene finnes i den begrensede finfraksjonen, eller om en betydelig andel kan finnes knyttet til grovere partikler. Hvordan miljøgiftene er bundet (til hvilken størrelsesfraksjon) til sedimentet har betydning for biotilgjengelighet og ikke minst for spredningsfare. Grovkornede masser vil i mindre grad enn finkornede spres i vannmassene ved fysiske forstyrrelser av sedimentet. Det vil derfor være viktig å ha kunnskap om hvilke størrelsesfraksjoner som inneholder de høyeste konsentrasjoner av miljøgifter når tiltaksplaner skal utarbeides. Videre er kunnskap om bindingsegenskaper (og derved mobilitet) viktig informasjon når det skal vurderes hvordan forurensede masser skal håndteres og sluttdisponeres. Veldig små partikler vil kunne transporteres med vann både via overflateavrenning og gjennom porer i jord (makroporetransport) dersom forurensede sedimenter deponeres på land. En av målsetningene med pilotprosjektet var å undersøke til hvilke størrelsesfraksjoner i sedimentet fra Tromsø havn de organiske miljøgiftene PAH, PCB og TBT er bundet og hvor biotilgjengelige de er for organismer i vannsøylen under naturlige forhold. Store sedimentprøver (0 5 cm) ble hentet inn fra fire stasjoner (Figur 13). Det ble lagt vekt på å finne 4 stasjoner med ulike sedimenttyper, for å undersøke om det var åpenbare forskjeller mellom for eksempel områder med skjellsand og områder med grus. Ut fra generell kunnskap om strømforholdene i Tromsøysundet ble det antatt at strømforholdene var ulike på stasjonene som ble valgt ut. For å dokumentere dette ble strømmålere satt ut nært bunnen på de fire stasjonene. Biotilgjengelighet av de ulike miljøgiftene ble undersøkt på de samme stasjonene som inngikk i fraksjoneringsstudien. Dette ble gjennomført ved å sette ut bur med blåskjell like over sedimentoverflaten. En mer inngående beskrivelse av feltarbeidet er gitt av Evenset (2004b). Sedimentprøvene som ble samlet inn ble delt inn i 7 størrelsesfraksjoner: $ > 1 mm $ 0,5 1 mm $ 0,25 0,5 mm $ 0,063 0,25 mm $ 0,032 0,063 mm (32 63 µm) $ 0,002 0,032 mm (2 32 µm) $ < 0,002 mm (< 2 µm) Akvaplan-niva rapport

34 Figur 13. Stasjoner der det ble samlet inn sediment til analyser av miljøgifter i ulike kornstørrelses-fraksjoner. Blåskjell og strømmålere ble utplassert på de samme stasjonene. De høyeste konsentrasjonene av PCB og TBT ble målt i finkornet sediment (< 63 µm), mens PAH-konsentrasjonen var høyest i den grovere fraksjonen (> 63 µm). På grunn av den lave andelen finstoff i sedimentet ble en betydelig andel av miljøgiftene (PAH, PCB og TBT) funnet knyttet til grovkornede partikler (> 63 µm) (60 90 %). Dette betyr at ved sedimentsanering vil separering av finfraksjonen (d.v.s. fraksjonen <63 µm) bare føre til at % av de organiske miljøgiftene fjernes. På grunn av den lave andelen fine partikler vil spredningsfare ved deponering på land (transport med vann både via overflateavrenning og gjennom porer i jord) være relativt liten sammenlignet med deponering av virkelig finkornede masser. Utlekkingstester gjennomført på sediment fra Horten havn viser at det kan skje en betydelig utlekking/utvasking av TBT med nedbør. Strømmålingene viste at strømbildet i havneområdet er komplekst. Innenfor moloene er det imidlertid nærmest strømstille. Blåskjell som sto utplassert i bur langs bunnen i områder med ulike strømforhold (fra nærmest strømstille til ca. 50 cm/sek) tok opp både PAH, PCB og TBT. PAH-konsentrasjonen økte mest (3 12 ganger), fulgt av TBT (4 9 ganger) og PCB (0 2 ganger). Det var tilsynelatende en sammenheng mellom konsentrasjoner i sedimentet og opptak i blåskjell, men i enkelte tilfeller var opptaket i skjell høyest på lav-kontaminerte stasjoner. Dette kan indike ulikheter i biotilgjengelighet. Det er imidlertid ikke mulig å gi et entydig svar på om miljøgiftene som ble målt i blåskjell kun stammer fra sedimentet eller om de kommer med vannstrømmen fra aktive kilder på/ved land. Det var ingen klar sammenheng mellom strømforhold og opptak i blåskjell. Både skjell som sto i et område uten strøm og skjell som sto i sterk strøm tok opp miljøgifter. Akvaplan-niva rapport

35 6 Tiltaksområder Basert på resultatene fra kjemiske analyser, toksisitets- og biotilgjengelighetsstudier, fraksjoneringsstudier og generell kunnskap om havneområdet (sedimenttyper, strømforhold, dyp, trafikk osv.) ble området langs østsiden av Tromsøya delt inn i 10 områder (Tabell 6). I de følgende kapitler blir områdene med mest forurensning (de sentrale deler av Tromsø havn, område I V, Figur 14) behandlet mest inngående, mens mer generelle vurderinger er gjennomført for de andre områdene, hvor datagrunnlaget er dårligere. Tabell 6. Ulike delområder av Tromsø havn som inngår i tiltaksplanen Område Areal (m 2 ) Type forurensning* Toksisitet I Polarhavna PCB, men dårlig dekning Høy mhp. kjemiske data II Søndre havn. Innenfor Sørsjetèen til PAH, PCB, TBT Moderat til høy Dampskipskaia III Indre havn. Fra Dampskipskaia til PAH, PCB, TBT, Cu, Cd, Høy Nordsjeteen Hg og Pb IV Nordsjeteen til Kullkranen PAH, PCB, TBT, Pb, Cu Moderat til høy V Utenfor Prostneset PCB, TBT Moderat til lav VI Kullkranen Kræmerkaia Ikke estimert PAH, PCB, TBT, Pb Lav til høy VII Kræmerkaia - Breivika Ikke estimert TBT, PCB, Lav til høy VIII Skattøra Ikke estimert TBT Ukjent IX Tromsøya sør-øst (Lanes) Ikke estimert PAH, PCB, TBT Lav til høy X Områder langs østsiden av sundet Ikke estimert Ukjent Ukjent * inkluderer de komponenter som på en eller flere stasjoner finnes i konsentrasjoner som tilsvarer klasse III eller høyere i henhold til SFT s klassifiseringssystem for norske fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl. 1997). Akvaplan-niva rapport

36 Figur 14. Områder i Tromsø indre havn der tiltak i resipient er aktuelle (lyseblå farge). Røde, gule og grønne symboler markerer h.h.v. høy, uavklart og lav toksisitet i sedimentene (Hylland m. fl. 2004). Brune/sorte sirkler markerer stasjoner hvor konsentrasjonsdata er tilgjengelige. Areal av hvert område er gitt i m 2. Akvaplan-niva rapport

37 6.1 Område I Polarhavna Beskrivelse: Dette relativt grunne havneområde (maks. dyp ca. 3 meter) dekker et areal på ca m 2 og avgrenses av moloen Sørsjeteen mot nord og en le-molo mot sør. Mot land avgrenses området av Polarmiljøsenteret og Polaria som er etablert på en tidligere søppelfylling, samt på fyllmasser (sprengstein) fra parkerings tunnel-anlegget i Tromsø sentrum. Lemoloen sør for Sørsjeteen ble etablert på slutten av 1980-tallet, og også den består av sprengstein fra tunnel-anlegget. I forbindelse med grunnarbeidene til Polarmiljøsenteret ble det pumpet ren sand inn i landfyllingen. Det er ikke etablert plastring eller spunt mellom fyllingen og sjøen, og det er derfor sannsynlig at havbunnen i område I kan ha mottatt en del sand som har lekket ut fra fyllinga eller direkte under sandpumping. Også området langs den indre delen av Sørsjeteen er fylt ut med masser av ukjent opprinnelse. Området rommer i dag flaskelager, P-plass og noen eldre betongbygg tilhørende Tromsø fryseri/mack bryggeri. Bortsett fra avløp av sjøvann brukt i akvarier eller varmevekslingssystemer i Polaria og Polarmiljøsenteret mottar området ikke avløpsvann. I ble det etablert en tørrdokk i område I. I forbindelse med byggingen ble det satt ned spuntvegger i sedimentet. Det ble ikke tatt noe spesielle forhåndsregler for å hindre spredning av forurenset sediment ved disse byggearbeidene. Sedimentet i området er heterogent, noe som kan skyldes tilførsel av sand fra landfyllingen. Bestemmelse av finfraksjon er gjennomført på 3 stasjoner innenfor moloene, og finstoffandelen varierer fra %. Dette betyr at sedimentet i dette området er relativt finkornet sammenlignet med andre områder i Tromsø havn, men likevel langt grovere enn det som tradisjonelt betegnes som finkornet sediment (70 % < 63 µm). Det foreligger relativt få data på konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet i område I, men de data som foreligger indikerer at området er lite/ubetydelig (tilstandsklasse I) markert forurenset (tilstandsklasse III) med organiske miljøgifter og fra lite/ubetydelig (tilstandsklasse I) moderat forurenset (tilstandsklasse II) med metaller. Bunnsedimentet har likevel høy toksisitet. Ved prøvetaking i området ble det registrert til dels sterk lukt av H 2 S fra sedimentet, noe som indikerer anoksiske forhold. TOC-innholdet i sedimentet varierte fra 1,3 2,4 %, noe som er relativt høyt sammenlignet med andre områder i Tromsø havn, men lavt sammenlignet med havneområder i sørlige deler av Norge. Trass i kulverter i den sørlige moloen er det svært dårlige strømforhold inne i Polarhavna. Strømmålinger gjennomført i september 2003 viste at strømmen var svakere enn 1 cm/sek ( nullstrøm ) i 96 % av målingene. Grabbprøver tyder på at det har skjedd en betydelig forandring av strømforholdene i de senere år, ettersom underliggende sedimenter var betydelig grovere enn de øverste 10 cm. Dette tyder på at etablering av le-moloen utenfor Polarmiljøsenteret har ført til endringer i strømforholdene i området, slik at det nå akkumuleres mer finkornet materiale på bunnen enn det som var tilfelle tidligere. Skipstrafikk: Polarhavna er en småbåthavn med plass til 55 lystbåter. Havnen er isfri og båter og flytebrygge ligger i havet året rundt. Det er lite eller ingen trafikk til havnene utenom de hjemmehørende lystbåter. 6.2 Område II Søndre havn Beskrivelse: Søndre havn er betegnelsen på området nord for Sørsjeteen og nordover til Dampskipskaia. Dette havneområdet er dypere enn Polarhavna. Mot land avgrenses området av Mack bryggeri, diverse lagerbygg og kjøpesenter (tidligere slakteri), samt et vernet fergeleie, som betjente trafikken til og fra Tromsdalen før Tromsøysund brua ble bygd i Dette havneområde har mottatt kommunal kloakk frem til tidlig på 1990 tallet da dette ble avskåret og utslippet flyttet. Akvaplan-niva rapport

38 Sedimentet i søndre havn er heterogent. Det er gjennomført finstoffbestemmelse på 6 stasjoner innenfor området, og finstoffandelen varierer fra 5 21 %. TOC-konsentrasjonen er generelt lavere enn i område I, med konsentrasjoner fra 0,2 1,7 %. Det foreligger relativt få data på kjemiske konsentrasjoner av miljøgifter i område II. De dataene som eksisterer indikerer at området er fra ubetydelig/lite forurenset (tilstandsklasse I) sterkt forurenset (tilstandsklasse III) med PAH, markert forurenset (tilstandsklasse III) med PCB og sterkt (tilstandsklasse IV) meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) med TBT. Metallforurensningen er ubetydelig/liten (tilstandsklasse I) moderat (tilstandsklasse II). Resultatene fra toksisitets-testene viste at sedimentet har høy toksisitet. Det foreligger ikke data på strømforholdene i område II, men vannutskiftningen er sannsynligvis betydelig større enn i område I. Skipstrafikk: Området trafikkeres av bulkskip, fiskefartøy, noen fritidsbåter og orlogsfartøy. Videre benyttes det som opplagsområde for fiskefartøy. Den største trafikken utgjøres imidlertid av hurtigbåter, som har opp mot 2000 anløp i året. Totalt anløper ca skip/båter per år kaier i dette området. Området søndre havn dekker ca m Område III Indre havn Beskrivelse: Dette området, som strekker seg fra Dampskipskaia i sør og til Nordsjeteen, er knappe m 2. Området er grunt, med et maks. dyp på ca. 5 meter. Tromsø skipsverft har siden 1853 hatt området som resipient, og den sterkt forurensede skipsverfttomta grenser mot dette havneområdet. Området grenser i tillegg opp til et forretnings-, lager- og handelsområde og er omkranset av betong- og trekaier. Området har tidligere mottatt en del kloakk, og det er deponert store mengder bygningsavfall i og under kaiene fra saneringen etter bybrannen i Sedimentet har mellom 6 og 30 % finstoff, og et TOC-innhold på 0,8 3,4 %. Dette er det område av havnen der det foreligger flest kjemiske data. Området er markert (tilstandsklasse III) til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) av PAH, markert (tilstandsklasse III) til sterkt forurenset (tilstandsklasse IV) av PCB, markert (tilstandsklasse III) til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) av TBT og ubetydelig/lite (tilstandsklasse I) markert forurenset (tilstandsklasse III) av metaller. Kjerneprøver tatt på to stasjonen innen område III har vist at det er høye verdier av de fleste miljøgifter ned til cm dyp. Konsentrasjonene av PAH og PCB er faktisk betydelig høyere cm nede i sedimentet enn i overflaten. Kjerneprøver tatt i forbindelse med et mudringsarbeid som ble delvis gjennomført høsten 2004 viste at sedimentet var markert forurenset ned til minst 30 cm (Evenset 2004b). I sediment tatt fra cm tilsvarte konsentrasjonen av organiske miljøgifter tilstandsklasse II eller lavere. I forbindelse med ovennevnte mudringsarbeid ble sedimentet i deler av området utsatt for omrøring. Området langs kaiene og i Torghuken har i tillegg vært mudret tidlig på 1990-tallet. Dette viser seg ved at sedimentet inne langs kaifronten kun inneholder forurensning av betydning i de 10 øverste cm. Skipstrafikk: Det er relativt mye skipstrafikk til/fra indre havn. Innenfor Nordsjeteen er det en småbåthavn med plass til 80 båter. Havnen er isfri, og også her ligger båter og flytebrygger ute hele året. I tillegg benyttes kaiene langs land av bulkskip, mindre fiskefartøy, redningsfartøy, orlogsfartøy og kystvakt. Totalt er det ca. 880 anløp per år til dette området (ikke inkludert trafikk til/fra småbåthavn). 6.4 Område IV Nordsjeteen til Kullkranen Beskrivelse: Området er på ca m 2 og strekker seg fra Nordsjeteen og nordover forbi dypkaia ved Nansenplass. Også dette området grenser mot skipsverftstomta, samt mot Akvaplan-niva rapport

39 bensinstasjon og et område med tankanlegg og bunkerskai. En gammel fylling ( ) med avrenning mot sjø er også lokalisert i dette området. Ved Nansenplass slippes mekanisk renset kommunal kloakk tilsvarende 5000 PE ut. Sedimentet inne mot land inneholder % finstoff, mens det er noe grovere lengre ut (5 20 % finstoff). TOC innholdet varierer fra 0,3 3 %. Når det gjelder forurensning så finnes de høyeste konsentrasjonene i sedimentet i området utenfor skipsverftet. Området er ubetydelig/lite sterkt forurenset av PAH, med de høyeste konsentrasjonene i bukta mellom skipsverftet og Nansenplass. PCB-konsentrasjonen tilsvarer moderat (tilstandsklasse II) sterk forurensning (tilstandsklasse IV), og som for PAH var konsentrasjonene høyest mellom skipsverftet og Nansenplass. Hele området er sterkt (tilstandsklasse IV) meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) av TBT. Størstedelen av området synes å være ubetydelig/lite (tilstandsklasse I) markert forurenset (tilstandsklasse II) med metaller. Det ble imidlertid funnet meget høye konsentrasjoner av bly (tilstandsklasse V meget sterkt forurenset) i den ytre del av bukta mellom skipsverftet og Nansenplass. Videre er det funnet en høy konsentrasjon av kvikksølv (tilstandsklasse V meget sterkt forurenset) på to stasjoner som ligger tett oppunder skipsverftstomta. Resultatene fra toksisitetstestene viser et noe blandet bilde for område IV, ettersom sedimentet på om lag halvparten av stasjonene viser lav toksisitet, mens sediment fra de resterende stasjonene hadde høy toksisitet. Det er sterk strøm både i overflata og langs bunnen i størstedelen av område IV. Sannsynligvis er strømmen noe svakere i bukta mellom skipsverftet og Nansenplass, men dette foreligger det ingen data som kan bekrefte. Skipstrafikk: Området er relativt trafikkert ettersom fartøy som skal til bunkringskaia og skipsverftet legger til kai her. Fiskefartøy utgjør hoveddelen av trafikken, men også lasteskip, bulkskip, tankskip, orlogsfartøy og kystvakt besøker området regelmessig. Totalt er det ca. 800 anløp til område IV per år. 6.5 Område V Prostneset Beskrivelse: Området rett utenfor Dampskipskaia på Prostneset er tatt ut som et eget delområde. Området er relativt dypt og benyttes derfor til anløp av større båter. Området ovenfor kaia benyttes til lager, samt diverse hotell- og restaurantvirksomhet. Tromsø sentrum, med diverse handelsvirksomhet ligger ovenfor hotell- og restaurantbebyggelsen. Sedimentet i område V er grovt (3 4 % finstoff) og har et lavt innhold av organisk karbon (0,2 0,4 %). Sedimentet består for en stor del av stein og meget grov grus, og det er derfor vanskelig å ta prøver til miljøgiftsanalyser. Noen få prøver foreligger likevel from området like utenfor kaia (2 stk), samt lengre ut i innseilingen (2 stk.). Disse prøvene viste at området er ubetydelig/lite forurenset med PAH (tilstandsklasse I), ubetydelig/lite forurenset med PCB (tilstandsklasse I), markert (tilstandsklasse III) meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) med TBT og ubetydelig/lite forurenset med metaller (tilstandsklasse I). Sedimentet fra de to stasjonene ute i innseilingsleden har lav toksisitet. Det er meget sterk strøm både i overflaten og langs bunnen i område V. Området dekker et areal på ca m 2. Skipstrafikk: Hurtigruta anløper Prostneset to ganger i døgnet. I 2003 var det registrert 712 hurtigruteanløp til denne kaia. I tillegg benyttes kaianlegget av cruiseskip, en del større fiskefartøy, bulkskip, orlogsfartøy og andre statlige skip. Det er totalt ca anløp til dette kaiområdet per år. 6.6 Område VI Kullkranen - Kræmerkaia Beskrivelse: I området nord for Kullkransvingen ligger bilverksted, diverse skipsleverandører, NORCEM, betongleverandør, tidligere kullkai, TOMEK (mekanisk verksted med slipp) og NOFI (redskapsfabrikk) lager. Mye av bebyggelsen nedenfor Akvaplan-niva rapport

40 Stakkevollveien ligger på nyere og eldre utfyllinger i sjøen. Kloakk fra denne bebyggelse går urenset ut i dette området. Sedimentet i området inneholder generelt % finstoff, men i en prøve tatt nær land like ved slippen til TOMEK ble det målt hele 85 % finstoff. Andelen av organisk karbon varierer fra 0,3 3,6 %. Den laveste andel av organisk karbon ble målt på samme stasjon som hadde den høyeste andelen av finkornet sediment. Dette tyder på at utslipp av finkornet blåsesand fra slippen har endret kornfordelingen i området. Det foreligger dessverre ingen data på konsentrasjoner av miljøgifter på denne stasjonen, men sedimentet hadde lav toksisitet. I havneundersøkelsen som ble gjennomført i (Jørgensen m. fl. 2000) ble det funnet sterk (tilstandsklasse IV) meget sterk (tilstandsklasse V) PAHforurensning, markert (tilstandsklasse III) sterk (tilstandsklasse IV) PCB-forurensning, meget sterk (tilstandsklasse V) TBT-forurensning og ubetydelig/lite (tilstandsklasse I) moderat (tilstandsklasse II) metallforurensning, med unntak av en Pb-konsentrasjon på en stasjon som tilsvarte tilstandsklasse III markert forurensning, i område VI. To av prøvene som ble samlet inn i regi av pilotprosjektet som rapporteres her ble analysert for konsentrasjoner av miljøgifter, men disse viste betydelig lavere konsentrasjoner enn prøvene fra Toksisiteten til sedimentet varierer fra lav til høy. Skipstrafikk: Det foregår en del skipstrafikk til/fra Berg betong, samt til NOFI og TOMEKslippene. Totalt er det i overkant av 400 anløp til dette området per år. 6.7 Område VII Kræmerkaia - Breivika Beskrivelse: Området ved Kræmer preges av fiskeindustri, men også en bunkerkai og en bensinstasjon er lokalisert i området. Lengre nord ligger et tankanlegg, TROFI sildeoljefabrikk, fryseri og diverse småindustri før havneområdet i Breivika overtar. Dette havneområdet har vært i kontinuerlig utvikling over en lang periode. Det er i den senere tid etablert en rekke nye kaier både langs naturlig kystlinje og langs nyetablerte fyllinger. Havneområdet ligger nedenfor Universitets og sykehusområdet, og det ligger en rekke lagerbygg, samt noen kontorlokaler i området. Store godsmengder transporteres via dette havneområdet. I dag er området resipient for utslipp av kloakk tilsvarende PE gjennom Breivika mekaniske renseanlegg. Anlegget er under utbygging, og når det er fullt utbygd vil det behandle kloakk tilsvarende PE. Finstoffinholdet i sedimentet varierer fra % og TOC innholdet fra 0,7 1,5 %. Den sørligste delen av området er moderat (tilstandsklasse II) markert (tilstandsklasse III) forurenset med PAH, markert (tilstandsklasse III) sterkt (tilstandsklasse IV) forurenset av PCB, sterkt (tilstandsklasse IV) forurenset av TBT og ubetydelig/lite (tilstandsklasse I) moderat (tilstandsklasse II) forurenset av metaller. Lengre nord (utenfor selve havneområdet i Breivika) er forurensningsgraden noe lavere for de fleste målte komponenter. Dette kan skyldes tidligere mudring i området. Skipstrafikk: Lasteskip, tankskip og bulkskip utgjør størstedelen av trafikken til/fra Breivika havneområde, men området benyttes også hyppig av fiskefartøy. I tillegg anløper en del cruiseskip Breivika havn i løpet av sommeren. Kystvakta og andre statlige fartøy ligger også ofte til kai der. Totalt var det registrert i overkant av anløp til Breivika i løpet av Område VIII Skattøra Beskrivelse: Betegnelsen dekker området nord for Breivika til nordspissen av Tromsøya. Her finnes småbåthavn (Skattøra marina) med vinteroppstillingsplasser for lystbåter på land og industrikaier, samt havarivernsenter med avløp fra brannslukkingsplass. Tidligere rommet området en sjøflyterminal, men sjøflyrutene ble innstilt på 1960 tallet, og i dag er området lager for bl.a. Fretex og diverse maskin og tekniske bedrifter. Sigevann fra søppeldeponiene i Akvaplan-niva rapport

41 Ørndalen har utløp i dette området. Sediment fra to stasjoner i småbåthavna ble undersøkt i forbindelse med en mudring i Sedimentet var relativt grovt på begge stasjonene (5 9 % finstoff), og TOC-andelen var lav (0,5 0,7 %). Området var tydelig påvirket av olje (høy totalt hydrokarboninnhold). PAH-konsentrasjonen tilsvarte tilstandsklasse I (ubetydelig/lite forurenset) II (moderat forurenset), med de høyeste konsentrasjonene i overflatesedimentet. PCB-konsentrasjonen tilsvarte tilstandsklasse I (ubetydelig/lite forurenset) III (markert forurenset), og også for PCB var det høyest konsentrasjoner i overflatesedimentet. TBTkonsentrasjonen tilsvarte tilstandsklasse III (markert forurenset) IV (sterkt forurenset), med de høyeste konsentrasjonene i overflatesedimentet. Det var lave konsentrasjoner av metaller (tilstandsklasse I) i overflatesediment. Analysene viste at konsentrasjonen av samtlige miljøgifter var betydelig lavere 11 cm ned i sedimentet enn i overflaten. TBT fantes i konsentrasjoner som tilsvarte tilstandsklasse III (markert forurenset) i en prøve tatt fra 6 11 cm, ellers var konsentrasjonen av andre miljøgifter lavere enn tilstandsklasse III. Skipstrafikk. Det er få anløp til dette havneområdet, bortsett fra trafikken til småbåthavna, men en rekke russiske fiskefartøy har ligget i opplag i lengre perioder i dette området. 6.9 Område IX Tromsøya sørøst Beskrivelse: Dette området strekker seg fra moloen på nedsiden av Polarmiljøsenteret og til sydspissen av Tromsøya. I dette området ligger en del bolighus/blokker ned mot strandlinjen, diverse lagerbygninger, meieri, verksted, bilforhandlere, et tankanlegg og diverse annen næringsvirksomhet. I tillegg er det er par gamle kommunale fyllinger i området, og begge disse har trolig avrenning til sjø. Området er resipient for mekanisk renset kommunal kloakk (Strandveien renseanlegg) tilsvarende vel PE. Sedimentet på samtlige stasjoner som er prøvetatt er relativt grovt (8 33 % finstoff). Sedimentet blir grovere jo lengre ut fra land man kommer. Det er videre et lavt TOC-innhold (0,2 0,7 %) i sedimentet. Når det gjelder prøver til undersøkelse av forurensning så er dekningen relativt dårlig i område IX (totalt 8 prøver). Resultatene som foreligger indikerer at også dette området er fra ubetydelig/lite (klasse I) sterkt forurenset (klasse IV) av PAH, moderat (klasse II) markert forurenset (klasse III) av PCB, markert (klasse III) sterkt forurenset (klasse IV) av TBT og ubetydelig/lite (klasse I) moderat forurenset (klasse II) av metaller. Området er generelt preget av sterk strøm. Skipstrafikk: Det er få kaier i område IX, men nedenfor tankanlegget det etablert en bunkringskai, og det er trafikk til kaier på Lanes (bunkring, flaskelager, trykkeri) Område X Østsiden av Tromsøysundet Beskrivelse: Området langs østsiden av Tromsøysundet (fastlandssiden) er generelt ikke like tettbebygd som øysiden. Tvers overfor sørspissen av Tromsøya ligger fiskeindustri (Tromsfisk), nord for Tromsfisk ligger en del lager og ulike butikker, videre Rieber, Tromsøs kommunale grovavfallsfylling og flere avsluttede deponi, noe blandet næringsvirksomhet og helt mot nord i området oljelageret på Skjelnan. Nord for Tromsøbrua ved utløpet av Tromsdalselva er det etablert en småbåthavn. Sedimentet ligner trolig mye på det som finnes på vestsiden av sundet. Dette kan sies på bakgrunn av visuelle observasjoner av diverse sedimentprøver, men det foreligger ikke analyseresultater som kan bekrefte dette. Det foreligger videre svært få data som sier noe om miljøtilstanden langs fastlandssiden, men analyser av blåskjell og oskjell fra området ved grovavfallsfyllingen har vist lave innhold av miljøgifter (Vedlegg1). På grunn av de sterke strømmene i Tromsøysundet er det lite sannsynlig at det skjer noen utveksling av miljøgifter på tvers av sundet. Skipstrafikk: Skipstrafikken begrenser seg til småbåter til Tromsdalen båthavn, lasteskip til Rieber anlegget og tankbåter, samt båter som skal bunkre på Skjelnan. Akvaplan-niva rapport

42 7 Risikovurdering Risiko omfatter både sannsynlighet for at en skadelig tilstand oppstår (risiko for skade) og selve skadens alvor (skadepotensial). Resultatene fra de biologiske effektstudiene gir svar på i hvor stor grad miljøgiftene i sedimentet tas opp og påvirker marine organismer (skadepotensial). Disse testene sier imidlertid ikke noe om spredningspotensialet til miljøgiftene, dvs. hvor stor risiko det er for at forurensningen sprer seg fra de mest forurensede områdene i havnen til renere områder (risiko for skader). NGI og NIVA har på oppdrag fra SFT nylig utarbeidet en veileder for risikovurdering av forurenset sediment (NGI og NIVA 2004). Denne foreligger per i dag i en foreløpig utgave, men skal ferdigstilles i løpet av vinteren Vi har valgt å benytte SFTs verktøy for risikovurdering av forurensede sedimenter som et innspill til utarbeidelsen av tiltaksplanen, for å kunne prioritere de ulike delområder for tiltak. En omfattende beskrivelse av inngangsdata og gjennomføring av risikovurderingen er gitt av Kibsgaard (2005). I veilederen legges det opp til at både data på konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet og resultater fra toksisitetstester skal inngå i en total risikovurdering. I henhold til risikoveilederen skal antallet prøver være minimum 5 per delområde. Prøvetakingen i Tromsø havn har foregått i perioden før risikoveilederen var påbegynt, og er derfor ikke tilpasset verktøyet. Det eksisterende datagrunnlaget er imidlertid benyttet på best og mest hensiktsmessig måte for å kunne vurdere risiko og prioritere delområder. Tromsøysundets vestlige del har blitt delt inn i 9 områder. Fem av disse ligger i det som regnes som det sentrale havneområdet i Tromsø (foruten Breivika), og disse har blitt inkludert i risikovurderingen. I de andre områdene er datadekningen for dårlig til at de kan inkluderes i risikovurderingen. Resultatene fra de analysene som er gjennomført tyder imidlertid på at disse områdene er mindre forurenset enn det sentrale havneområdet. Resultatene fra toksisitetstestene tyder likevel på at det finnes enkelte områder med toksisk sediment langs hele Tromsøya. Det er uklart hvor stor utstrekning disse områdene har, og dette bør derfor undersøkes nærmere før evt. tiltak blir iverksatt. 7.1 Metodikk Verktøyet for risikovurdering av sediment er bygd opp i tre trinn; I trinn I sammenlignes sedimentkonsentrasjonene med et sett grenseverdier. Grenseverdiene baserer seg på en vurdering av toksisitet for de ulike stoffene og forventet eksponering for mennesker eller miljø. Det må minimum være fem prøver per område som skal vurderes. Dersom én av prøvene overskrider grenseverdien, kan ikke området friskmeldes i dette trinnet. I trinn II vurderes det om det foreligger aktuell risiko i det enkelte området ved å beregne stedsspesifikk risiko for spredning og human helse. Videre kan man utføre tester for å vurdere økotoksisitet, biotilgjengelighet og bioakkumulering av miljøgiftene. Trinn III innebærer en større detaljeringsgrad, hvor datagrunnlaget suppleres med blant annet måling av spredning ved hjelp av sedimentfeller, bestemmelse av fordelingskoeffisienter i de aktuelle sedimentene og bestemmelse av miljøgiftinnholdet i organismer i området. Ved risikovurdering av sedimentene i Tromsø havn er trinn I og II benyttet. Det er gjort beregninger for miljøgiftene bly, kadmium, kobber, kvikksølv, PAH og PCB. Akvaplan-niva rapport

43 7.1.1 Beregninger i trinn II Risiko for spredning For å kunne beregne total spredning av miljøgifter fra sedimentene, må man beregne følgende tre bidrag: - Spredning som følge av biodiffusjon, Fdiff [mg/m 2 /år] - Spredning som følge av oppvirvling fra skip, Fskip [mg/m 2 /år] - Spredning som følge av opptak i organismer, Forg [mg/m 2 /år] Fdiff er gitt av porevannskonsentrasjonen (måles eller beregnes), hvor man tar hensyn til blant annet porøsitet, miljøgiftenes molekylære diffusjon og diffusjonslengden. Dersom man skal vurdere to områder opp mot hverandre, bør områdenes arealer være noenlunde like store. Spredningstall for ulike områder kan så sammenlignes med hverandre eller med satte miljømål. Inntil det foreligger grenseverdier for spredning, kan man også sammenligne spredningen fra et område med hvilken spredning man ville hatt dersom sedimentene i området tilfredsstiller grenseverdiene i trinn I. Forholdet mellom beregnet spredning og referansespredningen vil så gi et inntrykk av hvor alvorlig spredningen i det aktuelle området er. Risiko for human helse I veilederen (NGI og NIVA, 2004) er det angitt mulige eksponeringsveier for forurenset sediment for mennesker. Hvilke eksponeringsveier som er aktuelle for et spesifikt område avhenger av type arealbruk og miljømål. Bidragene til total human eksponering er som følger: Oralt inntak av sediment Oralt inntak av overflatevann Oralt inntak av partikulært materiale Hudkontakt med sediment Hudkontakt med overflatevann Inntak av fisk og skalldyr Human eksponering er av relativt liten betydning i Tromsø havn, ettersom det ikke finnes badeplasser, fiskeplasser eller steder som på annen måte benyttes til rekreasjon i eller nært havneområdet. For et havneområdet/industrihavn er det derfor kun konsum av fisk og skalldyr som inngår i vurderingen av risiko for human helse. I de to områdene som inneholder småbåthavner (område I og III) inngår imidlertid også oralt inntak av overflatevann, oralt inntak av sediment og hudkontakt med overflatevann i vurderingen. Eksponering for organiske miljøgifter som PCB, er sterkt knyttet til konsum av fisk og skalldyr. Total human eksponering er beregnet for barn og voksne, og ved å anta at man er barn i 6 år og voksen i 64 år, er total livsdosis som gir gjennomsnittlig livstid daglig eksponering beregnet. Dosisverdiene er så sammenlignet med grenseverdier for maksimal tolerabel risiko (MTR) for human helse. MTR defineres som den mengde av et visst stoff ethvert menneske kan eksponeres for daglig gjennom hele liv uten signifikant helserisiko. I beregningene er standardverdier i henhold til risikoveilederen benyttet, samt generell eksponeringstid på 30 dager per år. For at et område skal ha en akseptabel risiko for forurensing, må krav til både akseptabel spredning og human helserisiko være tilfredsstilt Akvaplan-niva rapport

44 7.2 Inngangsdata Tabell 7 viser antall prøver som finnes fra hvert av de delområdene i Tromsø havn som inngikk i risikovurderingen, og som er inkludert i beregningene. Resultater fra de enkelte analysene er gjengitt i Kibsgaard m. fl. (2005). I henhold til risikoveilederen skal det være minst fem prøvepunkter for hvert område som vurderes. For noen delområder var datagrunnlaget mangelfullt, men resultatene fra risikoanalysen kan til en viss grad benyttes til å vurdere hva den potensielle risikoen er, dersom man antar at analyseresultatene er representative for områdene. Tabell 7. Antall analyserte prøver for hvert delområde i Tromsø havn. PAH 16 PCB 7 TBT Cd Cu Hg Pb Toksisitet I II III IV V 3 1* * Det er analysert for PCB i ytterligere to prøver fra delområde V, men det er ikke påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen. Da deteksjonsgrensen for de to prøvene er høyere enn de fleste påviste konsentrasjoner i delområdene, er de to prøvene utelatt i risikovurderingen. I risikovurderingens trinn I sammenlignes sedimentkonsentrasjonene med et sett grenseverdier. For at et område skal kunne friskmeldes, må alle prøvepunkt overholde grenseverdiene for samtlige miljøgifter som vurderes. 7.3 Resultater fra trinn I av risikovurderingen Tungmetaller Det er kun i delområde III (Indre havn) og IV (Nordsjeteen til Kullkranen) det er funnet metallkonsentrasjoner (bly, kobber og kvikksølv) på en eller flere stasjoner som ikke tilfredsstiller grenseverdiene i risikoveilederen. De øvrige delområdene kan på grunnlag av tungmetallkonsentrasjonene friskmeldes, men det bemerkes at datagrunnlaget for delområde I er mangelfullt Organiske forbindelser PAH I samtlige delområder er det minst én prøve hvor konsentrasjonen av en eller flere enkeltforbindelser av PAH overskrider grenseverdiene. For delområde I er det kun utført én analyse av PAH. PCB Prøvene i delområde III og IV overskrider grenseverdi for PCB 7 (kun én prøve i delområde IV ligger under grenseverdien). I delområde V er det påvist PCB 7 over grenseverdien i én prøve. I delområde I og II er det ikke påvist PCB 7 over grenseverdi, men det er kun analysert én prøve fra hvert område. Akvaplan-niva rapport

45 TBT Delområde III, IV og V overskrider grenseverdi for TBT i minst to prøver. I delområde II er én av to TBT-analyser over grenseverdien. I delområde I er det kun utført én analyse av TBT, og denne ligger under grenseverdien Toksisitetstester Porevannets toksisitet (EC50) og toksisteten av et sedimentekstrakt i et organisk løsemiddel er undersøkt ved veksthemming av den marine kiselalgen Skeletonema costatum og effekt på cellekultur av regnbueørret (EROD). Både porevannet og organisk ekstrakt fra de fleste sedimentprøvene var svært toksisk for kiselalgen S. costatum. Delområde I skiller seg ut med svært høy toksisitet. Analyser utført på leverceller i fisk for et utvalg sedimentprøver, viser at 2 av 6 stasjoner overskrider grenseverdi for EROD (TEQ < 25 ng/kg) (Kibsgaard 2005). 7.4 Vurdering av resultater fra trinn I av risikovurderingen Risikoveilederen sier at dersom minst én prøve fra et område overskrider grenseverdien for minst én miljøgift, kan ikke området friskmeldes etter trinn I. Det er derfor ingen av de vurderte delområdene i Tromsø havn som kan friskmeldes ut i fra risikovurderingens trinn I. 7.5 Resultater fra trinn II av risikovurderingen Trinn II er gjennomført for bly, kadmium, kobber, kvikksølv, PCB og enkeltforbindelser av PAH i henhold til risikoveilederen. TBT er ikke inkludert i trinn II grunnet manglende stoffdata for TBT i veilederen. Ved vurdering av risiko for spredning av miljøgifter fra sedimentene, beregnes spredningsbidrag fra biodiffusjon, oppvirvling fra skip og opptak i organismer, som nevnt i kap For Tromsø havn er samtlige bidrag inkludert, med unntak av de tilfeller der antall skipsanløp er lik null, hvilket medfører at oppvirvling fra skip ikke bidrar til spredning. Spredningstall for ulike områder kan sammenlignes med hverandre eller satte miljømål. Inntil det foreligger grenseverdier for spredning, kan man også sammenligne spredningen fra et område med hvilken spredning man ville hatt dersom sedimentene i området tilfredsstiller grenseverdiene i trinn I. Denne referansespredningen er beregnet ved å benytte stedsspesifikke tall for areal, antall skipsanløp og fraksjon leire, men med konsentrasjon tilsvarende grenseverdiene i trinn I og TOC lik 1 %. Dette innebærer at referansespredningen vil være ulik for hvert delområde. Antall ganger beregnet spredning er høyere enn referansespredningen, gir et uttrykk for hvor alvorlig spredningen er. Dersom forholdet mellom beregnet spredning og referansespredning er mindre enn én, er spredningen akseptabel Risiko for spredning av tungmetaller Resultatene fra risikovurderingen viste at risiko for spredning av metaller er størst i delområde III og IV (Tabell 8). Beregninger for delområde I, II og V er inkludert, men tungmetallkonsentrasjonene i disse delområdene tilfredsstiller grenseverdiene i trinn I. Det er særlig konsentrasjonen av bly i to prøvepunkter i delområde IV som gir stor beregnet risiko for spredning, og dermed stor overskridelse av referansespredningen. Basert på overskridelsen av referansespredning er delområdene rangert som vist i Tabell 8. Ingen av delområdene overskrider referansespredningen for kvikksølv. Akvaplan-niva rapport

46 Tabell 8. Rangering av delområder etter størst overskridelse av referansespredning for tungmetaller basert på middel spredning. Ingen av delområdene overskrider referansespredningen for kvikksølv. Rangering Cu Pb 1 III IV 2 IV III 3 I II 4 V 5 I Risiko for spredning av organiske miljøgifter Resultatene viser at spredningen er størst i delområde III. Det bemerkes at det kun er utført én analyse for PAH i delområde I. Risikoveilederen oppgir kun stoffdata for de 10 PAHforbindelsene som vist i tabellen. Basert på overskridelse i forhold til referansespredning av PAH, er delområdene rangert etter størst overskridelse, se Tabell 9. Størst overskridelse gir høyest rangering. Dersom referansespredningen ikke er overskredet, er delområdet ikke inkludert i rangeringen. Delområde III har klart størst risiko for spredning, mens delområdene II og IV følger etter med noe lavere risiko. Det bemerkes at det kun er analysert for PAH i én prøve fra delområde I. Tabell 9. Rangering av delområder etter størst overskridelse av referansespredning for 10 individuelle PAH forbindelser basert på middelverdi. Rangering Antracen Benso(a) antracen Benso(a) pyren Benso(ghi) perylen Benso(k) fluoranten 1 III III III III III 2 II, IV II, IV II, IV II, IV 3 V V 4 I Rangering Fenantren Fluoranten Indeno (1,2,3- Krysen Naftalen cd)pyren 1 III III III III IV 2 II, IV II, III 3 IV 4 V 5 I Resultatene fra risikovurderingen for PCB viste at delområde III rangeres høyest for de fleste kongenere (Tabell 10). Det bemerkes at det i delområde I, II og V kun er inkludert én PCBanalyse. Tabell 10. Rangering etter overskridelse basert på middel total spredning. Rangering PCB28 PCB52 PCB101 PCB118 PCB138 PCB153 PCB180 SumPCB 7 1 III III III II III IV III 2 II, V II, V IV III II, IV III II, IV 3 IV Akvaplan-niva rapport

47 7.5.3 Human eksponering for tungmetaller I Tabell 11 er beregnet dosis sammenlignet med maksimalt tolerabel risiko (MTR) dersom man antar at sedimentene utgjør ca 10 % av det totale miljøgiftbidraget en person utsettes for. MTR-verdiene er gitt i veilederens vedlegg C. MTR defineres som den mengde av et visst stoff ethvert menneske kan eksponeres for daglig gjennom hele livet uten signifikant helserisiko. Resultatene viser at det kun er konsentrasjonen av bly i delområde IV som utgjør noen human helserisiko. Tabell 11. Antall ganger beregnet dosis av tungmetaller overskrider MTR 10 %. Delomr. I II III IV V Maks Middel Maks Middel Maks Middel Maks Middel Maks Middel Cu < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 Hg < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 Pb < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 < 1 16,18 3,49 < 1 < Human eksponering for organiske miljøgifter Resultatene viser at det eksisterer risiko for human helse knyttet til eksponeringen for benso(a)pyren og benso(ghi)perylen i nesten samtlige delområder. Den resulterende rangeringen viser at det er delområde III og deretter II som gir størst risiko for human helse (Tabell 12). Det bemerkes at det kun er analysert for PAH i én prøve fra delområde I. Tabell 12. Rangering av delområder etter antall ganger middelverdi for dosis overskrider MTR 10 % for PAH. Rangering Benso(a) antracen Benso(a) pyren Benso(ghi) perylen Benso(k) fluoranten Fenentren Indeno (1,2,3-cd)pyren 1 III III III III III III 2 II, IV II 3 V IV 4 I V Størst risiko for eksponering til PCB finnes i delområde II og III. Det bemerkes at det kun er én prøve av PCB fra delområde I, II og V. En rangering basert på overskridelse av MTR 10 % viser at det er delområde II og III som gir størst uakseptabel risiko for human helse (Tabell 13). Sammenligningen med MTR 10 % viser imidlertid at samtlige delområder har uakseptabel risiko for human helse knyttet til PCB. Tabell 13. Rangering av delområder basert på antall ganger middelverdi for dosis overskrider MTR 10 % for PCB. Rangering PCB28 PCB52 PCB101 PCB118 PCB138 PCB153 PCB180 SumPCB 7 1 III III III III II II, III, IV IV III 2 II, IV II IV II, IV III I III II 3 V IV II V IV V I, II IV 4 I V V I I V V 5 I I V I Risiko for effekter på økosystemet I risikovurderingens trinn II vurderes også effekter av sedimenter på organismer og potensial for bioakkumulering. Resultatene vurderes i forhold til toksisitetstester utført i trinn I. Tabell Akvaplan-niva rapport

48 14 viser prøvedekningen for toksisitetstestene i delområdene. Resultatene og vurderingene er i stor grad hentet fra Hylland m. fl. (2004). Tabell 14. Antall prøver analysert for toksisitet fra hvert delområde. Område Porevann Organisk ekstrakt Effekt av sediment på organismer (Arenicola, Corophium) Biotilgjengelighet (Hediste diversicolor, Hinia reticulata) I II III IV V Toksisitetstestene viser at alle fem delområdene har sedimenter med klare toksiske effekter. Det er videre funnet en klar sammenheng mellom sedimentkonsentrasjon og bioakkumulering i børstemark og snegl for noen PAH-forbindelser, men ikke for andre PAH-forbindelser, tungmetaller og TBT. Det er gjort for få målinger av PCB i børstemark til å kunne gjøre en slik vurdering for PCB. Innhold av organisk karbon og partikkelstørrelse syntes ikke å påvirke biotilgjengelighet. Generelt sett er det funnet en klar sammenheng mellom toksisitetstestingen fra trinn I og konsentrasjoner av PAH og metaller i sedimentene, med unntak for bly. Trenden er lignende for TBT og PCB. Dersom man sammenligner beregnet porevannskonsentrasjon som gitt i vedlegg D, med grenseverdiene for beskyttelse av 95 % av organismene angitt som HC5 i veilederen, vil sediment konsentrasjonene i samtlige delområder medføre overskridelser. Dette stemmer godt overens med resultatene fra toksisitetstestene. 7.6 Vurdering av resultater fra trinn II Risikovurderingens trinn II viser at sedimentkonsentrasjonene i samtlige delområder utgjør en uakseptabel risiko for human helse og økologi. Beregningene viser at særlig risiko for human eksponering for PCB er høy. Videre er det vist at spredningen av bly fra delområde III og IV, samt spredningen av enkelte PAH-forbindelser fra samtlige delområder er langt høyere enn dersom delområdene tilfredsstiller grenseverdiene gitt i trinn I. 7.7 Konklusjoner fra risikovurdering Ingen av de fem delområdene kan friskmeldes etter risikovurderingens trinn I eller II. Det bemerkes at prøvedekningen for de kjemiske analysene er noe mangelfull, men de utførte toksisitetstestene viser klart at samtlige delområder bør vurderes for tiltak i sedimentene. Rangeringen av delområder med mangelfullt datagrunnlag er korrekt dersom man antar at benyttede analyseresultater er representative. Med utgangspunkt i spredningsberegninger, overskridelse av akseptabel human helserisiko og vurdering av toksisitet i risikovurderingens trinn II, bør delområdene i Tromsø s sentrale havneområde prioriteres for tiltak i følgende rekkefølge: 1. Delområde III (Indre havn) 2. Delområde II (Søndre havn) og IV (Nordsjeteen til Kullkranen) 3. Delområde I (Polarhavna) 4. Delområde V (Prostnes) Delområde II og IV har omtrent lik risiko for både spredning, human helse og økologi. Delområde V gir generelt litt høyere beregnet risiko for spredning og human eksponering enn delområde I, men toksisitetstestene viser at sedimentene i delområde I er mer toksiske enn sedimentene i delområde V, og område I rangeres derfor høyere. Akvaplan-niva rapport

49 8 Ansvarsforhold 8.1 Juridiske virkemidler - forurensningsloven Saneringstiltak i resipient er kostbart, og det har i de senere år vært hyppig debattert hvem som er ansvarlig for å finansiere ulike typer tiltak i forurensete områder der ansvarlig forurenser ikke umiddelbart kan identifiseres og stilles til ansvar, eller der forurenser ikke lenger er i stand til å påta seg ansvaret ( gamle synder ). I Stortingsmelding nr. 12 ( ) Rent og rikt hav sies det: Forurenser betaler-prinsippet ligger til grunn for virkemiddelbruken på forurensningsområdet generelt, og skal også legges til grunn for arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter. Ansvaret for å forebygge, klarlegge og reparere forurensningsskade følger direkte av forurensningsloven. Den som har, gjør eller setter i verk noe som forurenser, eller som på annen måte har tilknytning til forurensningen, anses som ansvarlig. Dette gjelder også forurensede sedimenter. Så langt det er mulig vil pålegg etter forurensningsloven benyttes som virkemiddel for å sikre opprydding i områder med forurensede sedimenter. Forurensningslovens hovedprinsipp er at det er forbudt å forurense, med mindre noe annet følger av loven selv, av forskrift eller tillatelse. I en tillatelse kan forurensningsmyndigheten stille krav til virksomheten ut fra hensynet til miljøet, f.eks. om å rydde opp et område. Loven gir forurenseren plikt til å gjøre nødvendige tiltak for å motvirke forurensningen uavhengig av om myndighetene griper inn eller ikke. Forurensningsmyndighetene kan pålegge forurenseren å oppfylle denne plikten. Hovedprinsippet er altså at den som har ansvar for at noe er forurenset, eller som bidrar til at forurensningen forverres, har et selvstendig ansvar for å ta hånd om problemet. Myndighetene har anledning til å pålegge den ansvarlige å gjøre nødvendige tiltak. I forbindelse med pilotprosjektet i Trondheim havn er det utført en juridisk analyse av ansvarsforhold knyttet til forurenset sediment i havneområder. Resultatene fra denne analysen er presentert i Pilotprosjektet i Trondheim havn. Lokale tiltaksfond delrapport 1. Bakgrunnen for analysen er at man ønsker å opprette et lokalt miljøfond for å sikre nødvendige midler til helhetlig opprydding i de forurensede havnesedimentene. I delrapporten behandles alternative ansvarsgrunnlag som kan påberopes overfor de ansvarlige for sedimentforurensningen, og som derigjennom kan sikre at de er villige til å skyte inn midler i fondet. I den forbindelse behandles blant annet plikten til å igangsette oppryddingstiltak, samt erstatningsreglene. I tillegg vurderes det om kommunen/havnen kan finansiere oppryddingen gjennom vann- og avløpsavgifter samt havneavgifter. For en inngående behandling av disse spørsmålene vises til rapporten utarbeidet for Trondheim havn (Berger 2003). 8.2 Problemeiere Forurensningen i Tromsø havn er kompleks og har oppstått gjennom lang tids aktivitet i havnen. Det har ikke eksistert og finnes heller ikke i dag noen store industribedrifter i havneområdet. Det er derfor svært vanskelig å identifisere hvem som er ansvarlig for den oppståtte forurensningen. I noen områder kan det være flere kilder, hvor en f.eks. er ansvarlig for PCB- og TBT-forurensning, mens andre kilder er ansvarlig for PAH-forurensning. Kildekartleggingen som er gjennomført for Tromsø havn (Larsen m. fl. 2003) har påpekt en rekke mulige kilder. For noen av kildene er det mulig å identifisere forurenser (f.eks. kommunal kloakk, sigevann fra kommunale avfallsfyllinger, spylevann fra skipsverft), mens Akvaplan-niva rapport

50 det for andre er betydelig vanskeligere å identifisere hvem som er ansvarlig (f.eks. utlekking fra enkelte eiendommer med forurenset grunn, havnetrafikk osv.). 8.3 Tiltaksrettet miljøfond I andre forurensede havner (Trondheim, Bergen) er mulighetene for opprettelse av et miljøfond, som skal benyttes til en helhetlig og koordinert opprydding i havneområdene, vurdert. Dette kan også være en mulighet i Tromsø havn. Et miljøfond bør fungere på en slik måte at de ansvarlige for forurensingen oppfyller sitt ansvar og sin tiltaksplikt ved å betale inn til fondet. Det må inngås avtaler mellom myndigheten og den tiltakspliktige for å sikre at innbetalingen til fondet medfører oppfyllelse av tiltaksplikten. Størrelsen på innbetaling til miljøfondet må stå i forhold til forurensningen man antar innbetaler er ansvarlig for, type tiltak som vil igangsettes i området og kostnader forbundet med disse. Akvaplan-niva rapport

51 9 Miljømål EU sitt vannrammedirektiv krever at det utarbeides miljøkvalitetsmål for alle vannforekomster, fra den øverste lille fjellbekk til kystnære havområder. I Norge er dette en kommunal oppgave. Miljømålene skal deretter benyttes som et forvaltningsmål, dvs. at alle tiltak og planer skal utformes i tråd med det overordnede miljømålet for den aktuelle vannforekomsten. Miljømålene må tilpasses ulike områder, ettersom det vil være urealistisk å ha samme miljømål for et havneområde som for et kystområde som ligger langt fra bebyggelse og menneskelige aktiviteter. Miljømålene for et område kan enten baseres på nivåer av miljøgifter eller på biologiske effekter. Til nå har den vanligste tilnærmingen vært å formulere et miljømål som har tatt utgangspunkt i SFTs klassifiseringssystem for miljøgifter i norske fjorder og kystfarvann. Det har imidlertid vært omdiskutert om denne tilnærmingen er hensiktsmessig, ettersom kunnskapen om hvilke konsentrasjoner som fører til biologiske effekter har vært mangelfull. Videre gjelder SFTs klassifiseringssystem kun for utvalgte miljøgifter. Selv om sedimentet inneholder lave konsentrasjoner av disse miljøgiftene så kan det være toksisk overfor marine organismer fordi det inneholder høye konsentrasjoner av komponenter som ikke har inngått i de kjemiske analysene. Ved å benytte toksisitetstester kan man avdekke det totale skadelighetspotensialet til alle komponentene som finnes i sedimentet. I SFTs rapport om miljøgifter i norske fjorder (SFT 2000, TA 1774/2000) er det formulert 3 ambisjonsnivåer for miljøkvalitet. De to første ambisjonsnivåene tar utgangspunkt i at skadelige effekter av miljøgifter skal unngås, mens det laveste ambisjonsnivået fokuserer på å unngå spredning. Miljøkvalitet 1, høyeste ambisjonsnivå: Området skal ha en miljøkvalitet som sikrer at biologiske effekter eller virkninger på økosystem unngås. Med dette skal risiko for skader på økosystemene reduseres til et minimum og det skal ikke lenger være behov for kostholdsråd og omsetningsrestriksjoner. Hensikten er å opprettholde biologisk mangfold, hindre effekter på menneskers helse og sikre brukerinteresser, som f. eks fiske, i fjordområdene. Miljøkvalitet 2: Området skal ha en miljøkvalitet som sikrer egnethet for fiske og fangst. Miljømålet relateres til brukerinteresser som fiske, fangst (eks. skjell) og oppdrett. Inkludert i dette vil en hindre effekter på menneskers helse, da det forutsettes at spiselige organismer ikke skal inneholde miljøgiftnivåer som medfører behov for kostholdsråd. Miljøkvalitet 3: Uakseptabel spredning av miljøgifter skal unngås. Miljømålet innebærer å redusere spredning av miljøgifter betydelig og er i første rekke rettet mot utslipp fra landbaserte kilder, oppvirvling av forurenset sediment som følge av f. eks skipstrafikk og strøm og spredning av forurensning forårsaket av dette. 9.1 Miljømål for Tromsøysund og Tromsø havneområde For å kunne planlegge tiltak og tidshorisont er det nødvendig å definere et miljømål som tiltakene samlet sett skal føre til oppnåelse av. Miljømålene vil også være styrende for kostnadene knyttet til et eventuelt oppryddingsprosjekt. Tromsø kommune har utpekt Tromsø til å være en miljøby og foregangskommune på miljøområdet. Handlingsplan for miljø , som ble vedtatt av Tromsø kommunestyre 28. januar 2004, inneholder ikke målsetning for miljøtilstand i verken Tromsøysundet eller andre havområder innenfor kommunen. For å Akvaplan-niva rapport

52 kunne utarbeide en tiltaksplan for opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn, er det behov for å konkretisere og operasjonalisere pilotprosjektets generelle målsetting om å løse et alvorlig forurensingsproblem. En av hovedmålsetningene til pilotprosjektet i Tromsø har vært å vurdere hvilke effekter det forurensede havnesedimentet har på marine organismer, og en meget omfattende toksisitetstesting av sedimentet har derfor blitt gjennomført. Resultatene fra disse testene har blitt benyttet i arbeidet med å utvikle en ny risikobasert veileder for forurensede sedimenter, og risikovurderingene for det sentrale haveområdet i Tromsø er basert på både resultater fra kjemiske analyser og biologiske effektstudier, jfr. Kapittel 8. Tromsø kommune har likevel vurdert det slik at det vil være enklere å etterprøve miljømål som er basert på kjemiske konsentrasjoner av gitte komponenter i sedimentet. De har derfor formulert miljømål for Tromsø havn og Tromsøysundet ut fra kjemiske konsentrasjoner i sediment og biota, basert på SFT sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i kyst- og fjordområder (Molvær m. fl. 1997). Miljø- og Transportkomiteen i Tromsø kommune vedtok i møte 27. april 2004 i sak 0009/04 enstemmig følgende miljømål for tiltaksplan for Tromsø havn: Vedtak: 1. Miljø og transportkomiteen tar orienteringen om arbeidet med å registrere forurensing av Tromsø havn og Tromsøysundet til etterretning, slik det går fram av saksforelegget. Det er ønskelig å følge opp arbeidet gjennom utforming av den tilhørende tiltaksplanen. 2. I forbindelse med utarbeiding av tiltaksplanen mener komiteen at følgende miljømål og anbefalinger bør legges til grunn: Miljømålet for forurensningen for Tromsø havn og Tromsøysundet må primært knyttes til tilstandsklasser etter det systemet som går fram av SFTs sitt system for klassifisering (klasse I- V) av miljøkvalitet i kyst- og fjordområder. Tromsø kommune sitt hovedmål er på den ene siden å stoppe eller avgrense så langt som mulig de lokale kildene til forurensning og sørge for at havneområdet og Tromsøysundet tilfredsstiller det som betegnes som tilstandsklasse II - god eller moderat forurenset. Mer konkret innebærer det at tilstanden ut fra organismers innhold av metaller, arsen og fluorid i tang, blåskjell, vanlig strandsnegl og torsk ikke overstiger moderat forurensing. Disse målene skal være gjennomført innen 2010 i tråd med den vedtatte handlingsplanen for miljø. I tillegg bør det være et langsiktig mål å fjerne kostholdsrådet. Dette kravet må ikke utformes slik at det går ut over næringsaktiviteter som hører hjemme i havneområdet. Det viktigste er at folk kan gå langs kaiene og fjæra uten at synlig forurensing og lukt virker sjenerer. Det innebærer ikke at det nødvendigvis skal være helt sikkert å spise skjell fra eller fiske i havneområdet. For det mest forurensede havneområdet, avgrenset av strekningen mellom Kullkranen på Stakkevollveien og Småbåthavnen ved Polarmiljøsenteret er det et prioritert mål å gjennomføre tiltak som gjøre det mulig å omdisponere og eventuelt bygge ut området til transport- og boligformål. Det skal ikke finnes miljøgiftkonsentrasjoner i sediment eller organismer høyere enn tilstandsklasse III (markert forurenset). Når det gjelder Tromsøysundet utenfor det sentrale havneområdet, avgrenset av rette linjer mellom Sørspissen og fastlandet og Nordspissen og Kroken, skal det ikke dokumenteres høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn tilstandsklasse II. Innen 2008 skal tilstandsklasse III eller bedre oppnås for minst 70 % av et representativt antall prøver. Miljømålene for havneområdet er meget ambisiøse, og i tråd med byens målsetning om å være en Miljøby. Ettersom sedimentene innenfor mange av de definerte områdene i dag Akvaplan-niva rapport

53 inneholder betydelig høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn det som Tromsø kommune har definert som ønskelig, vil det være nødvendig med betydelige tiltak for å oppnå miljømålene. Reduserte tilførsler (kildekontroll) vil på lang sikt kunne føre til en betydelig forbedring i miljøtilstanden, men for å oppnå målsettingen med konsentrasjoner lavere enn tilstandsklasse III og II for henholdsvis det sentrale havneområdet (mellom Kullkranen og Polarhavna) og Tromsøysundet utenfor det sentrale havneområdet, vil det sannsynligvis være nødvendig å gjennomføre fysiske tiltak i sedimentene. Akvaplan-niva rapport

54 10 Erfaringer fra andre pilotprosjekt Fem pilotprosjekter ble startet opp i 2001/2002 for å skaffe mer kunnskap om hvordan opprydding i forurensete sedimenter best kan organiseres og gjennomføres, og få mer praktisk erfaring fra ulike typer prosjekter: Tromsø Trondheim Sandefjord Kristiansand Horten Pilotprosjektene hadde ulike målsettinger (Tabell 15) og hensikten var at prosjektene skulle bidra med komplementær kunnskap om risikovurdering og håndtering av forurensede sedimenter. I tillegg var det ønskelig at pilotprosjektene skulle dekke ulike geografiske områder. Tabell 15. Oversikt over andre pilotprosjekter som ble startet i 2001/2002. Lokalitet Horten Kristiansand Sandefjord Trondheim Tema og metoder Disponering av TBT-forurensede masser på land. Effektvurdering, in situ tildekking Mudringsmetoder. Deponering av muddermasser i grunntvannsdeponi: erfaringer og effekter Mudring, stabilisering, deponering og rensing De øvrige pilotprosjektene er kommet betydelig lengre enn prosjektet i Tromsø havn, og har derfor allerede innhentet betydelig erfaringer med bruk av ulike tiltaksmetoder. Erfaringene fra de andre pilotprosjektene, samt fra tiltak i havneområder som ikke faller inn under pilotprosjekt, har vært viktige for de vurderingene som er gjort omkring tiltak i Tromsø havn. Det er videre svært viktig at denne kunnskapen tas med videre inn i en tiltaksfase. I den følgende tekst er det gitt en kort oversikt over gjennomførte tiltak og resultater fra de andre pilotprosjektene Horten I Horten havn ble det i 2002 gjennomført mudring av TBT-forurensede sedimenter i forbindelse med utbygging i havna. SFT bidro med midler til undersøkelser for å heve kunnskapsnivået knyttet til utlekking og giftighet av TBT med tanke på håndtering og eventuelt deponering av slike masser på land. Resultatene viste at det skjer en betydelig utlekking av TBT fra forurenset sediment som er deponert på land. Til å begynne med oppsto en hurtig utlekking som gikk over i en mer varig fase med utlekking av TBT i en lavere konsentrasjon. Dette indikerer, forutsatt en lav nedbrytningshastighet, at TBT-forurenset sediment vil kunne være en langvarig og stabil kilde til TBT utlekking, selv om konsentrasjonen i avrenningen vil reduseres ca ganger i løpet av en periode estimert til å tilsvare ca. 1 år. Akvaplan-niva rapport

55 10.2 Kristiansand Målsetningene med prosjektet i Kristiansand var å: Gjennomføre ulike tiltak for å redusere miljøgiftproblemene i Kristiansandsfjorden med utgangspunkt i utarbeidet tiltaksplan. Evaluere effektene av oppryddingsarbeidet gjennom nøye dokumentasjon av tilstanden før og etter tiltak. Dokumentere og rapportere miljømessige, tekniske og praktiske forhold ved de ulike prosjektene som gjennomføres, blant annet tildekking i Hannevika. Bedre kunnskapene om forurensningsproblemer knyttet til småbåthavner. I 2002 ble følgende arbeider utført i regi av pilotprosjektet: Tildekking av forurensede sedimenter i Hannevika med rene masser. Miljøoppfølging og dokumentasjon av tildekkingsarbeidet. Studie av oppvirvling fra ankring av skip. Tildekkingen av forurensede sedimenter i Hannevika er det første trinnet av miljøoppryddingen i Kristiansandsfjorden. Hannevika er den delen av fjorden som har de høyeste konsentrasjonene av forurensninger. Høsten 1998 ble det gjennomført prøvedumping av løsmasser med fallbunnslekter på et prøvefelt i Hannevika. Forsøket viste at bløte bunnsedimenter kunne tildekkes med løsmasser uten en betydelig oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter. Det ble etter dette besluttet å bruke denne metoden for tildekking av hele Hannevika. Tildekking skal utføres i perioden april 2002 til januar 2005 med sandige og dels siltholdige løsmasser fra utbygging av E 18 gjennom Kristiansand. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har satt opp følgende suksesskriterier for å kunne bedømme om de aktuelle tildekkingstiltakene i Hannevika er vellykket eller ikke: Ikke spredning av miljøgifter under tildekkingsoperasjonen. Geoteknisk stabilitet. Ikke utlekking gjennom tildekkingslag. Konsentrasjoner av miljøgifter i overflatesediment ikke over klasse II. Ikke akkumulering av miljøgifter i nyetablerte dyr. Økt diversitet av bunnlevende fauna. Minimal spredning av miljøgifter ved oppankring på fast oppankringssted. Det foreligger p.t. ikke resultater som kan belyse i hvilke omfang tiltaket har fungert som planlagt Sandefjord Miljømålet for oppryddingen i sedimentet i Sandefjord (Kamfjordkilen) var at overflaten av bunnsedimentene etter tiltak skulle tilfredsstille klasse III eller bedre ifølge SFTs veileder. Det er også et overordnet miljømål for hele Sandefjorden at vannkvaliteten skal bli så bra at det ikke lenger er nødvendig med kostholdsråd i området. Området i Kamfjordkilen er på m², og tiltaket gikk ut på å fjerne et sedimentlag av ca. 0,5 m tykkelse i et område på m² og deponere massen i et gruntvannsdeponi i den Akvaplan-niva rapport

56 dypeste delen av området, som dekker et areal på m². Etter deponering ble deponiet dekket til med rene masser. Arbeidene ble utført i perioden august 2002 til oktober 2003 og er rapportert av NCC, NGI og NIVA (2003). Prosjektet har vist at det er mulig å utføre en kontrollert mudring av bløte, forurensede masser ved hjelp av sugemudring og kontrollert deponering under vann både i geotekstilposer og ved direkte deponering bak siltgardin. Prosjektet viste også at bygging av undervannsdeponi med barriere av steinfylling på bløt grunn og tildekking av bløte masser med geotekstiler og ren sand, er gjennomførbart. Deponiet er dekket til med fiberduk, to lag á 0,1 m sand og ett lag 0,1 m pukk. Etter-undersøkelsene viste imidlertid at målet med å tilfredsstille tilstandsklasse III i alle deler av området ikke ble oppnådd. Kontroller av det nye topplaget har påvist miljøgifter i samme konsentrasjon som før tiltaket ble igangsatt. Undersøkelser viste en kontinuerlig tilførsel av forurensede partikler tilsvarende tilstandsklasse IV og V til området. Det foregår overvåking av undervannsdeponiet med blant annet passive prøvetakere, hvor man finner konsentrasjoner som bekrefter fortsatt tilførsel av stoffer til området. Dette understreker at kildekontroll før igangsetting av tiltak er avgjørende for at tiltaket skal bli vellykket Trondheim I pilotprosjektet i Trondheim havn har ulike metoder for kjemisk og geoteknisk stabilisering av forurensede sedimenter blitt testet. Oppmudrede masser er tilsatt blandinger av sement, filteraske og kalk. Formålet med stabiliseringen er å oppnå byggegrunn med tilstrekkelig geoteknisk kvalitet, samt å stabilisere miljøgiftene i sedimentet. Resultatene fra 2002/2003 viste at stabiliseringen har medført redusert vanngjennomstrømning i de deponerte massene, og dermed potensielt mindre transport av miljøgifter ut av deponiet. Faren for utlekking fra deponiet er ansett å være svært liten på grunn av. den lave permeabiliteten som er oppnådd i de stabiliserte massene, samt at det er vist en svært stabil vannstand inne i deponiet i forhold til tidevannsfluktuasjoner utenfor. Etterkontrollen i mudringsområdet i Ilsvika har påvist et øvre slamlag på 0-4 cm med konsentrasjoner av tungmetaller og organiske miljøgifter tilsvarende konsentrasjonene før mudring. Under dette laget er sedimentene rene (tilstandsklasse I og II, samt III for noen få metaller) bortsett fra i ett av prøvepunktene hvor det er påvist forurensning ned til ca 20 cm dybde. Mer fast stoff, høyere tørrstoffinnhold og relativt høye konsentrasjoner av PAH og PCB i sedimentfellene i mudringsområdet i forhold til referansestasjonene indikerte spredning av forurensede partikler som følge av mudringen. Metallkonsentrasjonene var derimot ikke høyere på mudringsstedet enn på referanselokaliteten. Nivåene av metaller og organiske miljøgifter i sedimentfellene ved deponiet indikerte fortsatt tilførsler eller spredning av forurensede partikler, men det var ikke grunnlag for å peke på deponiet som en kilde basert på disse resultatene Overføringsverdi til Tromsø Det vil være viktig å basere eventuelle tiltak i Tromsø havn på erfaringene innhentet gjennom de tiltaksrettede pilotprosjektene, selv om havneområdet i Tromsø på mange måter skiller seg fra havneområdene hvor det allerede er utført tiltak. Problemstillingen omkring forurensede overflatelag etter gjennomført mudring vil trolig være viktig i Tromsø, ettersom strømforholdene vil gjøre det vanskelig å forhindre spredning av miljøgifter. I de følgende kapitler er det gitt en gjennomgang av hvilke tiltaksmetoder som kan være aktuelle for ulike områder av Tromsø havn. Erfaringer fra tiltak i havneområder ligger til grunn for de anbefalinger som er gitt. Akvaplan-niva rapport

57 11 Tiltaksmetoder I foreliggende arbeid betyr tiltak alle aktiviteter og planer som iverksettes eller planlegges med det formål å begrense forurensningen. Med fysiske tiltak i resipient menes faktisk håndtering og aktivitet i deler av havneområdet/sundet eller på land, med formål å rydde opp i forurensningen. Begrepet utbygginger benyttes om bygging av moloer, kaier, veier etc. som gjennomføres for å tjene et annet formål enn bekjempelse av forurensning, men som på en eller annen måte berører forurensede sedimenter. Slike utbygginger må derfor gjennomføres på en måte som sikrer at miljømålsetningen for Tromsøysund ivaretas. Utbygginger kan imidlertid også representere en mulighet for enten å nyttiggjøre seg fyllmasser og/eller optimaliserer bruk av maskiner/personell, slik at kostnadene knyttet til opprydding kan reduseres. I kapittel 2.2 er de mest konkrete og tidsnære utbyggingsplaner som berører havneområdet kort beskrevet. Disse planene har ikke noe med tiltaksplanen å gjøre, men ettersom de inkluderer konflikter med forurensede sedimenter vil det være viktig å vurdere mulige synergieffekter med disse planene. Som vert for disse tiltakene påhviler det Tromsø kommune, samt Fylkesmannen i Troms et spesielt ansvar for å påse at tiltak gjennomføres, koordineres, tilpasses og overvåkes på en måte som ivaretar det allmenne behovet for et rent havmiljø også rett utenfor stuedøra, nedfelt bl.a. i miljømålet for Tromsø havneområde. Det kan fort oppstå en situasjon der utbyggere og tiltakshavere sitter på gjerdet og venter på andre skal ta initiativet og gå først i løypa slik at kostnader til håndtering av forurenset sediment ikke belaster et enkelt utbyggingsprosjekt Kildekontroll Miljøgiftsbelastningen i Tromsø havn skyldes en kombinasjon av aktive kilder som tilfører miljøgifter, og gamle synder. Å få kontroll på eksisterende kilder er en forutsetning for å oppnå varige forbedringer, med eller uten tiltak direkte i sedimentet. Å bringe aktive kilder til opphør vil mest sannsynlig gi en langsom forbedring i miljøtilstand, forutsatt at det ikke oppstår nye kilder. Med den vedtatte miljømålsetningen vil det være nødvendig å supplere kildekontroll/stansing med direkte tiltak i resipienten. De antatt mest betydningsfulle tilførselskilder er beskrevet i kapittel 3. Disse er av ulik viktighet for de ulike delområder som er definert (Tabell 16). Som vist i kapittel 3 er kunnskapen om flere av de antatt viktigste kildene mangelfull. I kapittel 3.2 er det gitt forslag til hva som bør gjøres for å styrke datagrunnlaget for kildene. Når datagrunnlaget er forbedret vil det være enklere å prioritere hvilke kilder som først bør bringes under kontroll, samt hvordan dette kan gjøres. En del kilder er imidlertid åpenbare bidragsytere til den dårlige miljøsituasjonen i havneområdet og bør stanses før fysiske tiltak i resipient igangsettes. Dette gjelder f.eks. utslipp fra Tromsø skipsverft. Samlede utslipp og mekanisk rensing av all kloakk (inklusiv overvann) som slippes ut i Tromsøysundet (skal være gjennomført i løpet av 2005) vil også trolig bidra til en bedret miljøtilstand på lang sikt. Fylkesmannen i Troms ga i januar 2005 påbud om analyser av miljøgifter i kommunalt avløpsvann i Tromsø, slik at datagrunnlaget her er under forbedring. Når det gjelder TBT vil retningslinjene for bruk og utfasing gitt av IMO føre til at dette problemet gradvis minker. Akvaplan-niva rapport

58 Tabell 16. Tilførselskilder for miljøgifter til ulike områder av Tromsø havn/tromsøysund. Tilførselskilde Antatt mest aktuell i område. Overvann fra befestede arealer Alle Kommunal kloakk IV, VII, VIII Industrivirksomhet, skipsverft og slipplasser III, VI Slitasje av bunnmaling II, III, IV, V, VI, VII Sigevann fra søppeldeponi/forurenset grunn I, X 11.2 Sanering av belastede områder. For å nå miljømålet som er satt av Tromsø kommune er det nødvendig å gjennomføre fysiske tiltak mot forurensede sedimenter i Tromsø havn. Det er imidlertid store og viktige forhold rundt saneringstiltak som må avklares og beskrives uansett hvilket havneområde de skal implementeres i. Dette gjelder deponi alternativer, kostnader og risiko knyttet til behandling, transport og deponering av forurensete sedimenter. Tiltak mot forurensning er en kombinasjon av planlegging og disponering av infrastruktur, samt fysiske tiltak i eksisterende forurensninger. For Tromsø havneområde har NGI presentert ulike aktuelle typer tiltak som kan benyttes i de enkelte deler av havnen (Pettersen & Nerland 2004). Tiltaksalternativer som har vært vurdert er: 1) Fjerning av sedimentet ved mudring: (a) Deponering på NOAH Langøya eller lokalt godkjent deponi. (b) Deponering i strandkantdeponi. (c) Deponering i dypvannsdeponi. (d) Rensing, destruksjon eller nøytralisering på egnet anlegg. 2) Tildekking av forurensede sedimenter med rene masser. 3) La sedimentet ligge uten behandling Fjerning og deponering En meget aktuell metode i Tromsø havn vil være fjerning av de forurensede sedimentene. Ulike mudringsmetoder kan være aktuelle i ulike deler av havneområdet. Innenfor moloene (indre havn og polarhavna) kan det være aktuelt med sugemudring. I deler av disse områdene består sedimentet stort sett av sand uten for stor innblanding av grus og stein. I andre deler av havneområdet (f.eks. utenfor Prostneset, fra Nordsjeteen til Kullkranen og i søndre havn) er sedimentet grovt og med stort innslag av skjellrester, grus og store stein. I disse områdene er sedimentet i tillegg ofte så kompakt at det vil by på store utfordringer å gjennomføre sugemudring, men det vil sannsynligvis ikke være helt umulig å gjennomføre. I forbindelse med en mudring gjennomført høsten 2004 konkluderte utførende entreprenør med at de eneste egnede metodene for mudring utenfor Nordsjeteen var grabbing eller graving. Dette er imidlertid ikke bekreftet gjennom uttesting av andre metoder. Graving eller grabbing (fortrinnsvis miljøgrabb) er generelt ikke de metodene som medfører minst spredning, men på grunn av det grove sedimentet i de områdene hvor slike metoder kan være aktuelle, vil spredningsfaren være begrenset. Fraksjoneringsstudien gjennomført som en del av pilotprosjektet viste at en stor andel av miljøgiftene i Tromsø havn er bundet til relativt grove partikler. Spredningsfare kan reduseres ved å sette krav til hvordan graving eller grabbing skal gjennomføres, f.eks. restriksjoner ved sterkest strøm, lav hastighet på skufle/grabb ved opptak osv. Ved bruk av slike metoder vil det være viktig å påse at turbiditeten i omkringliggende vannmasser ikke øker vesentlig under mudringsarbeidene. Selv Akvaplan-niva rapport

59 relativt grove partikler kan bli tatt av strømmen når de forurensede massene løftes fra bunnen, men de vil sedimentere relativt nært mudringsstedet. En del finere partikler vil også kunne bli vasket ut og transportert bort med den sterke strømmen i deler av Tromsøysundet. I noen deler av havneområdet vil en siltskjørt kunne hindre spredning av partikler, men i de mer åpne deler av havna er strømforholdene slik at en effektiv bruk av siltskjørt kun vil kunne la seg gjennomføre i korte perioder omkring strømskifte. Det vil derfor være en risiko for at forurensede partikler spres under mudringen og senere sedimenterer i nær- eller mer fjerntliggende områder. Man vil da kunne få en situasjon tilsvarende den som oppsto etter mudringen i Sandefjord, hvor overflatesedimentet inneholdt betydelig forurensning også etter mudringen. Etter en mudring vil man sitte igjen med store mengder forurensede masser som må tas hånd om på en tilfredsstillende måte. Miljøgiftskonsentrasjonene i sedimentet fra Tromsø havn er betydelig lavere enn grenseverdiene for det som betegnes som farlig avfall. Dette innebærer at sedimentet kan deponeres på vanlige avfallsplasser. Det er i dag ingen avfallsplasser i Tromsø som er godkjent for denne typen avfall. Det er imidlertid flere avfallsplasser i Troms fylke som kan ta imot forurenset sediment, bl.a. Stormoen og Buktamoen avfallsfyllinger. Disse ligger imidlertid minimum 80 km fra Tromsø havn. Kapasiteten til godkjente deponi er begrenset, og kostnadene for deponering betydelig på grunn av risiko for fremtidig krav om rensing av sigevannet. De vil derfor ikke kunne fungere som mottaksalternativ ved sanering av større områder i Tromsø havn. Transport av masser til NOAH s deponi på Langøya vil være et meget kostbart alternativ. I tillegg vil en slik transport medføre betydelige utslipp (fra transportmiddel), og det vil alltid være en risiko knyttet til transport av forurensede masser over store avstander. En annen mulighet for deponering av forurensede masser er å etablere et eller flere gruntvannsdeponi. I Tromsø er ett aktuelt alternativ etablering av gruntvannsdeponi innkapslet bak kaifronter i sentrum. Ulike løsninger for å forhindre utlekking av forurensning fra slike deponi vil måtte vurderes, som spunting, geotekstilduker, stabilisering av masser osv. Deponering bak kaifronter kan vurderes i forbindelse med opprusting av kaier i sentrum. Hvor store mengder masser denne typen renovering og utbygging vil kunne avta er imidlertid ikke avklart. Ved å deponere massene i slike gruntvannsdeponi unngår man å forflytte de forurensede massene til andre områder som i utgangspunktet er rene. Etablering av tette strandkantdeponi med eneste formål å finne lagring for massene kan være et alternativ, bl.a. dersom det besluttes å etablere et nytt havneavsnitt utenfor Breivika. Det er imidlertid betenkelig å flytte og deponere forurensete masser fra Tromsø havn til områder som per i dag ikke har denne typen belastning (Finnvika, Balsnes eller Tønsvika). Det foreligger en rekke planer om utfylling og etablering av boligkompleks i strandkanten, både på Tomasjord og langs sør-øst siden av Tromsøya. Å etablere deponi for forurenset sediment som fundament for denne typen utbygginger virker ikke umiddelbart som en akseptabel løsning. Imidlertid er bygging av boliger på søppelfyllinger gjennomført andre steder, og med innkapsling og skjerming kan dette være et mulig alternativ i Tromsø. Ytterligere et alternativ som har vært vurdert i tilknytning til andre opprenskningsprosjekt i Norge er deponering av forurenset sediment i anoksiske dypvannsområder i terskelfjordbasseng. I slike områder er vannutskiftingen naturlig meget begrenset og dyrelivet allerede borte. Det har derfor vært hevdet at en deponering av forurensede masser vil ha minimal betydning i slike områder. På grunn av den begrensede vannutskiftingen vil i tillegg spredningsfaren være minimal, så fremst ikke fremtidige forstyrrelser fører til endrede strømforhold. Terskelbasseng med permanent anoksisk bunnvann forekommer imidlertid Akvaplan-niva rapport

60 svært sjeldent i Nord-Norge, utenom enkelte poller i Lofoten og Vesterålen regionen, og i Tromsø området er det ingen egnete lokaliteter for denne typen deponering. Det er ikke infrastruktur i Nord-Norge for på en godkjent måte å brenne eller nøytralisere forurenset sediment Tildekking Hovedalternativet til fjerning består i å la det forurensete sedimentet ligge i bunnen av havnen, og overdekke hele eller deler av området med rene masser for å unngå spredning. Det problematiske består her i at deler av Tromsø havn er så grunn at effektiv overdekking som forhindrer utlekking og bioturbasjon (minimum 0,3 meter overdekking) i store deler av havnen vil medføre uønskete begrensninger for skipstrafikken. Å overdekke forurenset sediment i bunnen av havnen vil videre medføre begrensninger for fremtidige aktiviteter, enten det gjelder mudring av hensyn til skipstrafikk eller nedlegging av rør/kabler. Ved en eventuell tildekking vil valg av tildekkingsmateriale måtte vurderes nøye på grunn av den sterke strømmen i mesteparten av havneområdet. Det må velges et materiale som ikke eroderes bort, slik at de forurensede massene igjen blir eksponert etter en tid. Fin sand, som er benyttet i f. eks Hannevika i Kristiansand, vil trolig være uegnet i Tromsøysundet. En vurdering av ulike tildekkings-metoder og masser er gjennomført av NGI, NIVA og NCC i SFT rapport TA-1865/ Ingen tiltak i resipient Som et null alternativ i resipient er vurdert å la de forurensete massene ligge som i dag og kun fokusere på kildebegrensning. Dersom en god kildekontroll oppnås vil miljøtilstanden i havneområdet forbedres over tid også med dette alternativet. Risikovurderingen har vist at dette medfører en betydelig risiko for organismer, samt for spredning av miljøgifter. En slik løsning vil ikke tilfredsstille miljømålene satt av Tromsø kommune Kostnader Det er ikke gjort stedspesifikke kostnadsberegninger for de ulike tiltaksalternativer i Tromsø havn. Noen meget generelle overslag basert på erfaringstall fra andre havneområder er imidlertid inkludert. Økonomiske overslag baserer seg på bl.a. prognoser og erfaringer fra Stavanger havn, Trondheim havn, og Bergen havn (Tabell 17). Lokale erfaringstall for deponering (Tromsø kommune) er også inkludert. Tabell 17. Økonomiske erfaringstall og prognoser fra andre havneområder. Kostnad Referanse/sted Tildekking av forurenset masse med fiberduk 75 kr/m 2 Stavanger havn 2002 Tildekking med 50 cm sand 100 kr/m 2 Stavanger havn 2002 Tildekking med geotekstil og 30 cm sand 360kr/m 2 Stavanger havn 2002 Sugemudring (50 cm sediment) inkl. deponering 325 kr/m 2 Stavanger havn 2002 Mudring og stabilisering (inkludert deponering) 600 kr/m 3 Trondheim havn 2003 Tildekking, 40 cm uten geotekstilduk 106,50 kr/m 2 Bergen Havn 2004 Mudring, 30 cm 65 kr/m 3 Bergen havn 2004 Deponering kr/m 3 Bergen havn 2004 Deponering (avfallsdeponi), inkl. frakt 900 kr/tonn Tromsø havn 2004* * gjelder en relativt liten mudring gjennomført høst 2004 Akvaplan-niva rapport

61 12 Forslag til områdespesifikke tiltak I dette kapittelet er det gitt anbefalinger for ulike tiltak i de forskjellige delområdene. Anbefalingene som er gitt er basert på den målsetting og tidsplan som er nedfelt i miljømålene for området, presentert i kapittel 10. Det vil imidlertid knytte seg store kostnader til disse tiltakene, og det er videre usikkert om kun tiltak i det sentrale havneområdet vil være tilstrekkelig. Det er påvist sediment med høye konsentrasjoner av ulike miljøgifter og med høy toksisitet langs hele østsiden av Tromsøya. Sannsynligvis skyldes forurensningen i områdene utenfor det sentrale havneområdet utslipp fra lokale, landbaserte kilder, eller havneaktiviteter, og ikke spredning av miljøgifter fra det sentrale havneområdet. Dersom en opprydding blir gjennomført i de sentrale deler av Tromsø havn (høyrisikoområde) og ikke i andre områder langs Tromsøya kan det være en risiko for rekontaminering på grunn av spredning fra lokale hot-spots langs øya. For å være sikre på at tiltakene skal ha varig effekt vil det trolig være nødvendig å gjennomføre tiltak langs store deler av Tromsøyas østside. Det er imidlertid lite sannsynlig at spredning fra områder utenfor det sentrale havneområdet vil føre til at miljøtilstanden blir like ille som før en eventuell opprydding. Ved kostnadsberegningene er det tatt utgangspunkt i at 30 cm masse må fjernes fra hele havneområdet og i at all massen må deponeres i godkjent sedimentdeponi. Ettersom mye av massene fra Tromsø havn vil bestå av grov grus og stein så vil dette være en urealistisk antagelse. Grov grus og stein vil kunne skilles fra massene og deponeres lokalt i et dypområde (f.eks. midt i Tromsøysundet), forutsatt at massene er rene. Videre er det tatt utgangspunkt i at massene deponeres i et lokalt strandkant- eller gruntvannsdeponi. En kostnad for mudring og deponering på 500 kr/m 3 masse er benyttet Første prioritet: Område III - Indre havn Dette er det sterkest forurensede området av Tromsø havn, muligens sammen med området direkte utenfor skipsverftstomta (i område IV). Området er skjermet av Nordsjeteen og strømforholdene er derfor roligere der enn i de mer åpne delene av havna. Analyser av kjerneprøver har vist at forurensningen i de ytre deler av området strekker seg ned til 30 cm. Lengre inn i området, dvs. like utenfor Tromsø skipsverft er det derimot sannsynlig at forurensningen strekker seg enda dypere. Tidligere var det utslipp av blåsesand og spylevann til dette området, og den dag i dag pågår utslipp av ufiltrert spylevann fra skipsverftet. Den mest effektive måte å oppnå en miljøforbedring i dette området vil trolig være ved fjerning av de forurensede massene. Imidlertid vil dette være bortkastet dersom ikke Tromsø skipsverft bringer sine utslipp av spylevann til opphør denne vurdering er også gyldig selv om det er iverksatt begrensninger på bruk av TBT. Videre bør omfanget av utlekking fra skipsverfttomta dokumenteres. Dersom det viser seg å skje en omfattende utlekking bør også de forurensede massene på land fjernes eller isoleres. I den innerste delen av området vil trolig et tykt lag (trolig 1 2 m) måtte fjernes. Tykkelsen på det forurensede laget helt inne ved land bør imidlertid dokumenteres gjennom boringer og uthenting av lange kjerneprøver før tiltak iverksettes. Spredning av miljøgifter til andre områder vil her kunne begrenses ved bruk av siltskjørt siden strømmen er svak. Vervet planlegger å bygge et boligkompleks på skipsverftstomta og på kommende fyllinger utover indre havn. I forbindelse med dette prosjektet har en tildekking av de mest forurensede massene utenfor skipsverftstomta og en forsegling/tildekking av massene på land vært diskutert. Ved en tildekking av massene i de indre deler av område III må det imidlertid også sikres at utlekking gjennom Nordsjeteen (steinmolo) ikke skjer. Tildekking vil være mulig i deler av området, særlig dersom arealet omdisponeres til boligformål, men av hensyn til Akvaplan-niva rapport

62 skipstrafikk vil en tildekking av hele området trolig være lite aktuelt. En kombinasjon av mudring (ytre deler) og tildekking (indre deler) kan la seg gjennomføre dersom det etableres en spunt mellom tildekket og mudret område. Det skal gjennomføres en mudring i ytre del av område III i løpet av vinteren Arbeidet vil bli nøye overvåket (turbiditetsovervåking, vannprøver) og vil kunne gi verdifull erfaring som kan benyttes i videre planlegging av tiltak i Tromsø havn. Omfang: Område III har et beregnet areal på om lag m 2. En mudring ned til gjennomsnittlig 30 cm dyp vil medføre behov for disponering og håndtering av m 3 forurenset masse. Kostnad: Hvis man beregner en kostnad på 500 kr/m 3 masse vil en mudring av indre havn alene beløpe seg til ca. 15 millioner kroner. Dypere mudring lengre inn mot skipsverftet vil også øke kostnadene. En tildekking med 50 cm sand vil anslagsvis beløpe seg til 10 millioner kroner. Tiltak mot utlekking fra skipsverftstomta kommer i tillegg Andre prioritet: Område IV - Fra Nordsjetèen til Kullkranen Også dette området er forurenset av utslipp fra skipsverftstomta, og de tiltak knyttet til verftet og verftstomta som er skissert under område III vil også føre til en forbedring av miljøtilstanden i område IV. Det er sterk strøm i område IV, muligens med noe roligere forhold i bukta mellom Nansenplass og skipsverftstomta. I denne bukta er det sannsynlig at forurensningen strekker seg relativt dypt, ellers i området (i de grovere massene) er det sannsynlig at forurensningen strekker seg om lag like dypt som på stasjonene utenfor Nordsjeteen (dvs. ned til 30 cm). Dette bør imidlertid verifiseres gjennom analyser av 3-4 kjerneprøver fra området før eventuelle tiltak iverksettes. Tildekking av sedimentet vil være mulig i deler av området, men i enkelte områder inne mot land vil tildekking sannsynligvis komme i konflikt med behovet for seilingsdyp. Aktuelle mudringsmetoder vil være sugemudring, samt grabbing og graving med tilhørende risiko for spredning av forurensede partikler. Strømforholdene vanskeliggjør bruk av siltskjørt for å forhindre spredning. Igjen må det påpekes at spredning av forurensede partikler vil være mindre enn i områder med veldig fint sediment. En måte å minimere spredning på vil være å begrense mudringen til perioder med minimalt med strøm. Omfang: Område III har et beregnet areal på om lag m 2. En mudring ned til 30 cm (bør først verifisere behov for mudringsdyp gjennom analyser) vil medføre behov for å håndtere og deponere m 3 masse. Kostnad: En mudring til gjennomsnittlig 30 cm dyp vil da anslagsvis koste 12 millioner kroner Tredje prioritet: Område II Søndre havn Det er ingen klart definerte forurensningskilder til søndre havn, med unntak av skipstrafikk. Det er derfor uklart om forurensningen skyldes transport fra andre områder, eller tilsig fra udefinerte kilder på land (f.eks. gamle fyllinger). Også i søndre havn er det relativt sterk strøm, noe som vil stille spesielle krav til masser og metoder ved en eventuell tildekking av de forurensede sedimentene. Tildekking vil kunne komme i konflikt med behov for seilingsdyp ettersom området benyttes av relativt store fartøy. Fjerning av massene er mulig ved bruk av de samme metoder som er skissert for område IV. Omfang: Arealet på område II er beregnet til ca m 2. Kostnad: Mudring ned til 30 cm vil anslagsvis koste 11 millioner kroner. Akvaplan-niva rapport

63 12.4 Fjerde prioritet: Område I - Polarhavnen Sedimentet i dette området er relativt finkornet sammenlignet med andre områder i Tromsø havn. Årsaken til dette er de meget rolige strømforholdene forårsaket av to avskjermende moloer. Området er grunt, og tildekking kommer derfor i konflikt med behov for seilingsdyp. En mudring ved bruk av ulike metoder, fortrinnsvis en sugemudring, vil være aktuell. Området kan relativt enkelt avskjermes ved bruk av siltskjørt. Heller ikke i dette området foreligger lange kjerneprøver som sier noe om mektigheten på det forurensede laget. Ved prøvetaking i området ble det imidlertid observert et klart skille i sedimentet ved ca. 10 cm dyp. Under 10 cm var massene betydelig grovere enn i de øverste 10 cm. Dette tyder på at det har skjedd en endring i sedimentasjonen i området, trolig samtidig med bygging av moloen som avskjermer Polarhavna. Omfang: Arealet til område I er beregnet til ca m 2. Ved fjerning av 30 cm sediment vil tiltaket generere behov for disponering av m 3 forurenset masse. Kostnad: Mudring i dette området vil anslagsvis koste 9 millioner kroner Femte prioritet: Område V - Prostneset Det er meget sterk strøm og dermed meget grovt sediment i område V. Området er dermed det minst forurensede i det sentrale havneområdet. Forurensningen i dette området er nesten i tråd med miljømålene satt av Tromsø kommune, med unntak av TBT. I risikovurderingen er det likevel konkludert med at det er en viss fare for spredning av miljøgifter fra området. Dette skyldes i hovedsak at bindingen til sedimentet er vurdert som lav på grunn av et meget lavt TOC-innhold. Sedimentet har lav til moderat toksisitet, og utplasseringsforsøk med blåskjell viste at det fantes biotilgjengelige miljøgifter i vannmassene like over bunnen. Det bør derfor vurderes nøye om tiltak skal gjennomføres i område V. Tildekking vil være vanskelig i dette området, både på grunn av sterk strøm og på grunn av konflikt med seilingsdyp. Mudring ved bruk av grabb eller graving, eventuelt sugemudring, vil være mulig, men den sterke strømmen vil kunne føre til spredning av miljøgifter. På den annen side er en stor andel av miljøgiftene bundet til grove partikler (se Evenset 2004b) som ikke vil spres langt. En effektiv bruk av siltskjørt for å hindre spredning vil trolig være umulig. Tromsø havn planlegger å mudre et område utenfor Dampskipskaia for å øke seilingsdypet. I den forbindelse vil kaifronten bli flyttet noe ut i sjøen, og det kan være aktuelt å deponere masser bak en spuntvegg som etableres som kaifront. Omfang: Arealet på område V er beregnet til ca m 2. Grensesettingen mellom område III og V kan virke noe merkelig. Årsaken til grensesettingen ligger i behovet for datadekning til risikoanalysen. Det er imidlertid vist ved prøvetaking at sedimentet i området på Figur 14 som ikke er farget lyseblått ligner svært på sedimentet i område V. De samme tiltak som for område V er derfor aktuelle også i denne mellomsonen. En mudring ned til 30 cm i området utenfor Dampskipskaia og nordover til knekken på Nordsjeteen vil medføre et behov for håndtering og deponering av anslagsvis m 3 masse. Kostnad: Mudring og deponering av m 3 masser vil anslagsvis koste 15 millioner kroner. Akvaplan-niva rapport

64 12.6 Totale kostnader for mudring av det sentrale havneområdet I Tabell 18 er det gitt et grovt estimat på totale kostnader forbundet med mudring og deponering av forurensede masser fra det sentrale havneområdet i Tromsø. Ettersom det ikke er avklart hvilke metoder som eventuelt skal anvendes eller hvor massene skal deponeres, understrekes det at det er beheftet stor usikkerhet ved kostnadsestimatene. Tabell 18. Et meget grovt kostnadsestimat for mudring og deponering av forurensede sedimenter fra det sentrale havneområdet i Tromsø. Det er her antatt at all masse som tas opp må deponeres i godkjent deponi. Område Estimert kostnad (mill. NOK) Område III 15 Område IV 12 Område II 11 Område I 9 Område V 15 Totalt 60, Øvrige områder Prosjektet har fokusert på det sentrale havneområdet. Det er ikke tilstrekkelig dekning med prøvepunkt utenfor dette området til at det kan gjennomføres risikoanalyser. Det er imidlertid dokumentert enkelte områder med høye konsentrasjoner av en eller flere miljøgifter langs hele Tromsøysundet. Spesielt generell utbredelse har forurensningen med PAH, PCB og TBT, der det er funnet tilstandsklasse III IV langs stort sett hele sundet (Vedlegg 1). Det er ikke avdekket vesentlig forurensning med tungmetaller utenom i de sentrale havneområdene (Vedlegg 1). Det kan ikke utelukkes at forurensning kan transporteres fra øvrige områder og inn i det sentrale havneområdet etter en eventuell fjerning av forurensede masser der. Prøvematerialet fra området utenfor det sentrale havneområdet (delområde VI X) er for lite til å danne grunnlag for anbefalinger av tiltak i resipient. Det anbefales gjennomført en mer omfattende sporing og analyse av kildene til den konstaterte forurensningen. Forurensningen med TBT og PCB er av så generell karakter at alle typer tiltak og aktiviteter som planlegges i hele Tromsøysundet vil antas å komme i konflikt med forurensete sedimenter. TBT og PCB forurensningen legger dermed føringer for håndtering av mudrings-, byggings- og anleggsaktiviteter i store deler av Tromsøysundet. Akvaplan-niva rapport

65 13 Overvåking 13.1 Kildeovervåking Kildekartleggingen avdekket mangelfull dokumentasjon av flere av de aktuelle kilder til miljøgiftsbelastning, mens andre kilder er omfattende overvåket og godt dokumentert. Det siste gjelder for eksempel sigevannsutslippet fra Ørndalen. Denne typen overvåking gjennomføres etter pålegg fra forurensningsmyndighet. For kildene som i kartleggingen kom ut i rød (kilder som det er fastslått at bidrar med miljøgifter til Tromsø havn) eller gul kategori (kilder som antas å bidra med miljøgifter til Tromsø havn) bør det utvikles og gjennomføres overvåkingsprogram som en del av implementeringen av tiltaksplanen. Dette gjelder bl.a. utlekking fra forurenset grunn Overvåking i resipient Å kunne dokumentere at gjennomførte tiltak medfører ønsket utvikling henimot det fastsatte miljømålet er en svært viktig del av gjennomføring av tiltaksplanen. Overvåking skal tjene som kontroll av at tiltak har den ønskede effekten, og at utviklingen går i ønsket retning med ønsket hastighet. Dette skal igjen benyttes til å korrigere hvilke tiltak som iverksettes og når. Overvåking er således en svært viktig kontroll mekanisme i arbeidet med oppnåelse av miljømålet. På grunn av den generelle utbredelsen av forurensningen i sedimentene i Tromsøysundet bør alle aktiviteter som berører sedimenter, enten de gjennomføres med opprydding for øye eller for å tjene andre formål, nøye overvåkes. Dette for å sikre at det ikke oppstår uønsket spredning av forurensning. Uønsket spredning kan oppstå ved at forurenset sediment spres i sundet, eller ved at tildekkede, forurensete sedimenter graves opp, forseglinger perforeres osv. Innhold og omfang av overvåkning må beskrives som en del av gjennomføringsplanen for hvert tiltak, og godkjennes av miljømyndighetene på forhånd. Typiske parametere i denne typen overvåking er turbiditet, innhold av miljøgifter i sedimenter som berøres (før og etter) og innhold av miljøgifter i sedimenter som flyttes på. Videre vil prøvetaking og analyser av vann kunne dokumentere eventuell spredning i selve tiltaksfasen. Denne typen overvåking gir god dokumentasjon av konkrete, avgrensede tiltak. Overvåking og dokumentasjon av effektene av oppryddingstiltak må tilveiebringes regelmessig og i takt med at tiltak gjennomføres. Dette inkluderer også områder/perioder der det velges å ikke gjennomføre fysiske inngrep i resipienten, for eksempel ved kilderettede tiltak, eller der det besluttes å ikke gjøre noe i det hele tatt Geografisk område Målsetningen for det mest forurensede havneområdet sier at det skal være mulig å omdisponere og eventuelt bygge ut området til transport- og boligformål. Dermed vil det være nødvendig å iverksette tiltak med tilhørende tiltaksspesifikk overvåking. Miljømålet er klart formulert; I dette området skal det ikke finnes miljøgift-konsentrasjoner i sediment eller organismer høyere enn tilstandsklasse III (markert forurenset). Den tiltaksspesifikke overvåkingen kan enkelt brukes til kontroll av oppfyllelse av dette målet, både for området som helhet og for deler av området. Når det gjelder Tromsøysundet utenfor det sentrale havneområdet, avgrenset av rette linjer mellom Sørspissen og fastlandet og Nordspissen og Kroken, sier målsetningen at det ikke skal dokumenteres høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn tilstandsklasse II. Innen 2008 skal Akvaplan-niva rapport

66 tilstandsklasse III eller bedre oppnås for minst 70 % av et representativt antall prøver. I dette området er det ikke i tiltaksplanen anbefalt saneringstiltak i resipientene, slik at tiltaksspesifikk overvåking ikke er aktuelt. Derimot må det gjennomføres dedikerte overvåkingsundersøkelser av om utviklingen går i riktig retning (Trendovervåking). Målsetningen peker spesifikt ut årene 2008 og 2012 som milepæler i vurderingene av gjennomførte tiltak. Det vil dermed være naturlig å gjennomføre overvåkingsundersøkelser av miljøgifter minst på disse to tidspunkt. For å optimalisere disse undersøkelser må det opprettholdes god oversikt over hvilke kilder som det iverksettes tiltak imot (for eksempel opphør av utslipp fra Tromsø skipsverft), og hvilke nye kilder som evt. oppstår (for eksempel uhellsbetingete utslipp). Tromsøysundet er resipient for kommunal kloakk. I denne forbindelse har Fylkesmannen i Troms anbefalt at Tromsø kommunes dispensasjonssøknad om fritak fra EUs avløpsdirektiv, som krever sekundær rensing av avløpsvann fra befolkningskonsentrasjoner over PE, innvilges. Dette fritaket ledsages av relativt strenge krav til overvåking av resipienten. Det vil derfor i de kommende årene bli gjennomført overvåkingsundersøkelser i Tromsøysundet, rettet mot effekter av utslipp av mekanisk renset kloakk. Det har ved tidligere resipientundersøkelser vært gjort en viss koordinering av overvåkingen av organiske utslipp og overvåkingen av miljøgifter, noe som anbefales videreført og styrket i tiltaksplanens gyldighetsperiode. Akvaplan-niva rapport

67 14 Referanser Ackerman F., H. Bergmann & U. Schleichert Monitoring of heavy metals in sediments a question of grain size: <20 µm versus < 60 µm. Env. Techn. Lett. 4: Andersen, J.R., J.L. Brattli, E. Fjeld, B. Faafeng, M. Grande, L. Hem, H. Holtan, T. Krogh, V. Lund D. Rosland, B.O. Rosseland & K.J. Aanes Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veiledning 97: sider. Berger, M Pilotprosjektet i Trondheim havn. Lokale tiltaksfond delrapport 1. Wikborg, Rein & Co rapport nr Evenset, A. 2004a. Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn. Bindingsegenskaper og in situ biotilgjengelighet av miljøgifter i sediment fra Tromsø havn. Akvaplan-niva rapport s. Evenset, A. 2004b. Miljøgifter i sedimentkjerner fra Tromsø indre havn, september Akvaplan-niva rapport s. Fjeld, E. M. Schlabach, J.A. Berge, T. Eggen, P. Snilsberg, G. Kjellberg, S. Rognerud, E.K. Enge, A. Borgen & H. Gundersen Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter - bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. Norsk institutt for vannforskning (NIVA); 2004; 117s Hylland, K., A. Ruus, T. Källqvist, K.-E. Tollefsen, T. Hartnik, E. Bøe, H. Hansen, K. Olsson & A. Evenset Opprydding i Tromsø havn delprosjekt 2. Biologiske effekter. NIVA-rapport. JMG Monitoring of organic contaminants in sediments; Grain size effect in organic contaminants of sediments and its correction. JMG 18/3/15. Jørgensen, B & M. Chura Miljøgifter i sediment og biologisk materiale Håkøya, Ørndalen og Tromsdalen. Tromsø kommune rapport 99/ Jørgensen, E., R. Velvin & B. Killie Miljøgifter i marine sediment og organismer i havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg Statlig program form for forurensningsovervåking. Rapport TA 786/ sider Kibsgaard, A Opprydding av forurensede sedimenter i Tromsø havn. Risikovurdering av forurenset sediment. NGI rapport s + vedlegg. Killie, B Miljøundersøkelse Tromsdalsfyllingen juli Akvaplan-niva rapport sider Killie, B Miljøundersøkelse Tromsdalsfyllingen juli Akvaplan-niva rapport s. Larsen, L-H., A. Evenset, I. A. Berg & N. Skjegstad Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn. Kartlegging av kilder til forurensning i Tromsø indre havneområde og Tromsøysund Akvaplan-niva rapport sider. Molvær, J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei & J. Sørensen Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97: s. NCC, NGI & NIVA (2003). Erfaringsrapport fra miljømudring Kamfjordkilen. NCC sluttrapport. 61 s. NGI & NIVA, Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder. NGI rapport Foreløpig versjon. Akvaplan-niva rapport

68 NGI, NIVA & NCC Tildekking av forurensede sjøsedimenter. SFT rapport TA- 1865/2002. Pettersen, A. & Ø. Nerland Opprydding av forurensede sedimenter i Tromsø havn tiltaksmetoder. NGI rapport sider + vedlegg. SFT Miljøgifter i norske fjorder. TA 1774/2000. Skjegstad, N Miljøgifter i spylevann fra Tromsø skipsverft 2003/2004. Akvaplan-niva rapport s + vedlegg. Stortingsmelding nr. 12 ( ) - Rent og rikt hav. Akvaplan-niva rapport

69 15 Vedlegg 1: Oversikt over forurensningsdata Det er siden 1991 foretatt 16 større og mindre marine miljøundersøkelser i Tromsøysund og Tromsø havneområde, der innholdet av miljøgifter i sediment og/eller biota er undersøkt. Resultatene fra disse undersøkelser er sammenstilt i vedleggstabell 1, der også miljøtilstandsklasse i henhold til Molvær m. fl. (1997) er vist. Evenset, A Materiale innsamlet og analysert i pilotprosjektet Opprydding i Tromsø havn. (foreliggende prosjekt) Holte, B., G. Bahr, B. Gulliksen, T. Jacobsen, J. Knuutzen, K. Næs & E. Oug Resipientundersøkelser i Tromsøysundet og Sandnessundet, Tromsø kommune Organismesamfunn i bløtbunn, hardbunn, i fjæra, miljøgifter i bunnsedimenter og organismer og bakteriologiske undersøkelser. Akvaplan-niva rapport sider + vedlegg. Holte, B. & J. Knutzen Marine resipientundersøkelser i Nordbotn, Sandnessundet og ved Ørndalen, Tromsø Bunnfauna, hydrografi og miljøgifter. NIVA rapport nr sider. Jørgensen, B & M. Chura Miljøgifter i sediment og biologisk materiale Håkøya, Ørndalen og Tromsdalen. Tromsø kommune rapport 99/ Jørgensen, E., R.Velvin, & B. Killie Miljøgifter i marine sediment og organismer i havneområder ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg SFT overvåkingsrapport nr. 786/00, TA nr. 1697/2000, 123 s. Kristoffersen R. & E. Kramvik Tromsø skipsverft Supplerende miljøundersøkelser og stabilitetsberegninger. NOTEBY rapport Kramvik, E Tromsø havnevesen. Miljøundersøkelse ved Prostneset 11 juli NOTEBY rapport Killie, B Miljøundersøkelse Tromsdalsfyllingen juli Akvaplan-niva rapport sider Killie, B Miljøundersøkelse Tromsdalsfyllingen juli Akvaplan-niva rapport s. Kolrud, E Tromsø Havnevesen. Breivika havn. Undersøkelse av forurensning i marine sedimenter. NOTEBY rapport s. Konieczny,R Sonderende undersøkelse i norske havner og utvalgte kystområder. Fase 3 Miljøgifter i sedimenter på strekningen Ramsund -Kirkenes. Statlig program for forurensningsovervåking. SFT rapport TA1215/ s. Olsson, K Miljøundersøkelse ved skipsverft i Eidkjosen og Grovfjord, Troms fylke. Akvaplan-niva rapport sider. Utheim, T Tromsø internasjonale fiskerihavn miljøundersøkelse av marine sedimenter. NOTEBY rapport Velvin, R. & B. Killie Miljøundersøkelse ved sigevannsutslipp fra Ørndalen avfallsdeponier, Tromsø kommune Akvaplan-niva rapport APN s. Velvin, R. L-H. Larsen, M. Carroll, H.C. Trannum, K. Olsson, T. Kroglund & F. Moy Resipientundersøkelser I Tromsøysund, Sandnessundet, Nordbotn og Sørbotn, Tromsø kommune Akvaplan-niva rapport sider + vedlegg. Utheim, T Tromsø skipsverft as. Miljøundersøkelse NOTEBY rapport Akvaplan-niva rapport

70 Tabell V1. Miljøgifter i marint overflatesediment (0-2 cm) fra Tromsø området, undersøkelser fra perioden Data er sammenstilt fra en rekke undersøkelser. For hjelpe-parametre (kornstørrelse, TOC, NTOC) og stasjonsopplysninger (dyp, sedimenttype, lukt osv.) vises til originalreferansene. Det er ikke gjort kvalitetsvurdering av analyselaboratorier eller metodikk. Miljøtilstandsklasser er vist med bakgrunnsfarge. Klasse I Lite/ubetydelig forurenset Klasse II Moderat forurenset Klasse III markert forurenset Klasse IV sterkt forurenset Klasse V Meget sterkt forurenset St id. Posisjon N Posisjon Ø PAH (16EPA) PCB 7 TBT Cd Hg Pb Cu Referanse (nr-år) (µg/kg) (µg/kg) (µg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) I 69 41, , <lod <10 <0,1 <0,1 9 i. a. Utheim 2000 II 69 41, , <lod <10 <0,1 0,1 14 i. a. Utheim 2000 III 69 40, , <lod 10 <0,1 0,3 32 i. a. Utheim 2000 IV 69 40, , <lod <10 <0,1 0,2 19 i. a. Utheim 2000 V 69 40, , <10 <0,1 0,2 37 i. a. Utheim 2000 Pr ,73' 18 59,53' 237 1,61 22,2 0,19 <0,05 9,9 Kolrud 1998b Pr ,76' 19 00,32' 284 1,78 25,13 0,19 <0,05 12 Kolrud 1998b sumpah Σ PCB T ,3 i.a. 0,18 0,11 36,7 26,0 Velvin m. fl T ,6 i.a. 0,16 0,08 10,9 11,8 Velvin m. fl SB ,6 i.a. 0,37 0,12 23,3 30,8 Velvin m. fl N ,2 i.a. 0,18 0,06 16,2 22,6 Velvin m. fl S ,5 i.a. 0,14 0,02 12,2 12,3 Velvin m. fl S ,0 i.a. 0,14 0,02 9,8 7,1 Velvin m. fl R ,2 i.a. 0,16 0,03 12,9 10,0 Velvin m. fl PAH (16EPA) PCB ,1 i.a. 0,025 0,045 0,92 i. a. Jørgensen & Chura ,0 i.a. 0,052 0,052 4,0 i. a. Jørgensen & Chura ,3 i.a. 0,370 0,65 54,2 i. a. Jørgensen & Chura ,1 i.a. 0,680 3,43 76,4 i. a. Jørgensen & Chura ,7 i.a. 0,31 3,08 64,7 i. a. Jørgensen & Chura 01 TS ,1 i.a. 0,13 0,025 6,5 i. a. Jørgensen & Chura 01 Akvaplan-niva rapport

71 St id. Posisjon N Posisjon Ø PAH (16EPA) PCB 7 TBT Cd Hg Pb Cu Referanse (nr-år) (µg/kg) (µg/kg) (µg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) PRI ,2 0,1 18 i. a. Utheim 2000a PRIII i. a. Utheim 2000a ST <lod 85 <lod <lod 3.9 i a. Kramvik 2002 ST <lod 710 <lod 0, i a. Kramvik 2002 TRO ,83 N 18 55,8 Ø ,21 0,13 20,5 25 Jørgensen m. fl TRO ,12 N 18 56,38 Ø ,38 0,15 25,1 28 Jørgensen m. fl TRO ,33 N 18 56,65 Ø ,21 0,15 20,5 21 Jørgensen m. fl TRO ,7 N 18 57,32 Ø ,25 0,074 15,2 22 Jørgensen m. fl TRO ,05 N 18 57,71 Ø ,43 0, Jørgensen m. fl TRO ,07 N 18 57,99 Ø ,70 2, Jørgensen m. fl TRO ,23 N 18 58,1 Ø ,6 0, Jørgensen m. fl TRO ,4 N 18 58,07 Ø ,70 0, Jørgensen m. fl TRO ,61 N 18 58,21 Ø ,52 0,13 66,6 78 Jørgensen m. fl TRO ,86 N 18 58,25 Ø ,47 0, Jørgensen m. fl TRO N 18 58,57 Ø ,46 0,21 51,8 51 Jørgensen m. fl TRO ,25 N 18 58,63 Ø ,43 0,089 31,1 35 Jørgensen m. fl TRO ,35 N 18 58,7 Ø ,24 0,14 24,9 46 Jørgensen m. fl TRO ,71 N 18 59,72 Ø ,24 0,063 19,0 29 Jørgensen m. fl TRO ,52 N 19 1,13 Ø ,25 0,10 26,2 29 Jørgensen m. fl TRO ,75 N 19 1,38 Ø ,37 0,079 29,7 42 Jørgensen m. fl TRO ,92 N 19 1,57 Ø ,24 0,073 27,8 28 Jørgensen m. fl TRO ,09 N 19 1,5 Ø ,25 0,060 28,4 34 Jørgensen m. fl ,345 N 19 1,305 Ø 570 3,2 i a. 0,08 0, Velvin & Killie ,32 N 19 1,616 Ø ,8 i a. 0,08 0, Velvin & Killie ,339 N 19 3,196 Ø 592 4,1 i a. 0,07 0, Velvin & Killie 1996 TRØ ,43 N 18 57,05 Ø ,2 21 0,21 0,19 24,2 19,0 Konieczny 1996 TRØ ,603 N 18 58,48 Ø ,69 0,29 42,5 46 Konieczny 1996 TRØ ,48 N 18 59,85 Ø ,4 10 0,16 0,05 21,2 21,6 Konieczny 1996 TRØ ,085 N 18 57,865 Ø , ,59 1, Konieczny 1996 T12b 69 42, , ,02 i.a. 0,12 0, Holte & Knutzen 1991 Akvaplan-niva rapport

72 St id. Posisjon N Posisjon Ø PAH (16EPA) PCB 7 TBT Cd Hg Pb Cu Referanse (nr-år) (µg/kg) (µg/kg) (µg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) T , , ,14 0,15 0, Holte m. fl.1992 T , , ,20 0,18 <0, Holte m. fl.1992 T , ,73 i.a. i.a. 0,12 <0, Holte m. fl T , , ,64 0,10 <0, Holte m. fl , , ,15 0,0774 <0,04 3,08 2,87 Evenset okt , ,520 21,2 5 Evenset okt , , ,114 <0,04 4,52 6,24 Evenset okt , , , ,148 0,116 11,9 14,9 Evenset okt , , , ,131 0,15 13,4 21,3 Evenset okt , , , ,51 0,447 9,85 24,5 Evenset okt , ,210 0,491 0, Evenset okt , ,473 98,5 0,205 <0,04 4,38 5,88 Evenset okt , ,420 0,121 0,059 10,6 16,1 Evenset okt , , Evenset okt , , Evenset okt , ,671 0,133 0,185 4,05 7,07 Evenset okt , ,832 0,0856 0, ,5 10,4 Evenset okt , , , ,0918 <0,04 7,49 4,57 Evenset okt , , Evenset okt , , ,171 0, ,2 Evenset okt , , , Evenset okt , , Evenset okt , , , ,157 0,45 38,7 100 Evenset okt , , , ,124 0, ,2 Evenset okt , , ,71 <1,0 0,113 0, ,8 11,9 Evenset okt , , , ,218 0, ,9 Evenset okt , , ,167 0,126 13,6 22,3 Evenset okt , , , ,141 0,0446 8,43 9,87 Evenset okt , , Evenset okt , ,850 2,13 <lod <1,0 0,123 <0,04 1,17 Evenset okt , , Evenset okt Eid , , ,148 0,26 47,2 227 Olsson 2002 Eid , , ,189 0,18 58,5 121 Olsson 2002 Akvaplan-niva rapport

73 Tabell 2. Miljøgifter i biota fra Tromsø området. St id. (nr-år) Posisjon N Posisjon Ø Medium/Organisme PAH (16EPA) (µg/kg) PCB (µg/kg) TBT (µg/kg) Cd (mg/kg) Hg (mg/kg) Pb (mg/kg) Cu (mg/kg) Referanse Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,200 0,016 0,10 2,1 Velvin m. fl Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,248 0,013 0,91 1,4 Velvin m. fl B Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,162 0,011 0,36 6,5 Velvin m. fl X Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,177 0,012 0,10 2,0 Velvin m. fl B Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,230 0,022 0,24 5,2 Velvin m. fl Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,174 0,014 0,10 1,4 Velvin m. fl Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,153 0,010 <0,08 1,3 Velvin m. fl Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,164 0,011 0,29 2,4 Velvin m. fl B Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,170 0,014 <0,08 1,6 Velvin m. fl B Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,192 0,013 0,09 2,0 Velvin m. fl B Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,138 0,011 <0,07 1,4 Velvin m. fl REF Grisetang i.a. i.a. i.a. 0,176 0,012 0,09 1,2 Velvin m. fl sumpah X Blåskjell 105 1,9 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Velvin m. fl.2003 B Blåskjell 65 2,0 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Velvin m. fl Blåskjell 154 2,2 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Velvin m. fl B Blåskjell 642 2,4 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Velvin m. fl B Blåskjell 36 1,1 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Velvin m. fl REF Blåskjell 57 1,2 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Velvin m. fl PCB , ,46 Blåskjell --- 7,1 i.a. 0,07 <0,01 0,3 1,69 Killie , ,53 Blåskjell --- 5,8 i.a. 0,06 <0,01 0,3 1,33 Killie , ,56 Blåskjell --- 8,9 i.a. 0,07 <0,01 0, Killie 1995 Søndre , ,46 Blåskjell 38,2 5,2 i.a. 0,07 0,006 0,25 1,29 Killie 1995 Midtre , ,53 Blåskjell 34,8 5,7 i.a. 0,07 0,007 0,27 1,28 Killie 1995 Nordre , ,56 Blåskjell 38,7 9,5 i.a. 0,14 0,006 0,60 2,05 Killie 1995 Søndre , ,46 Blåskjell 5,3 1,8 i.a. 0,5 <lod 1 8 Killie 1997 Akvaplan-niva rapport

74 St id. (nr-år) Posisjon N Posisjon Ø Medium/Organisme PAH (16EPA) (µg/kg) PCB (µg/kg) TBT (µg/kg) Cd (mg/kg) Hg (mg/kg) Pb (mg/kg) Cu (mg/kg) Referanse Midtre , ,53 Blåskjell 6,25 1,2 i.a. 0,5 <lod 1 11 Killie 1997 Nordre , ,56 Blåskjell 9,0 2,9 i.a. 0,7 <lod 1 8 Killie 1997 Ny N , ,75 Blåskjell 8,45 2,2 i.a. 0,7 0, Killie 1997 PCB 7 B ,86' 18 55,54' Blåskjell 540 6,89 0,295 0,72 0,09 1,7 i.a. Jørgensen m. fl B ,28' 18 56,3' Blåskjell ,46 0,334 0,84 0,14 2,6 i.a. Jørgensen m. fl B ,68' 18 57,13' Blåskjell 22 3,38 0,832 0,86 0,15 2,9 i.a. Jørgensen m. fl B ,66' 18 57,27' Blåskjell 662 4,09 0,642 0,78 0,15 2,7 i.a. Jørgensen m. fl B ,1' 18 57,69' Blåskjell ,78 5,124 1,12 0,26 22,1 i.a. Jørgensen m. fl B ,01' 18 58,15' Blåskjell 863 7,25 3,199 0,78 0,16 5,6 i.a. Jørgensen m. fl B ,41' 18 58,09' Blåskjell ,07 2,203 0,74 0,10 17,3 i.a. Jørgensen m. fl B ,8' 19 1,4' Blåskjell ,69 0,368 0,73 0,05 14,2 i.a. Jørgensen m. fl T ,07' 18 55,96' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 4,55 Jørgensen m. fl T ,14' 18 56,16' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 2,91 Jørgensen m. fl T ,36' 18 56,37' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 5,15 Jørgensen m. fl T ,68' 18 57,19' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 8,01 Jørgensen m. fl T ,11' 18 57,79' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 31,9 Jørgensen m. fl T ,14' 18 57,99' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 36,4 Jørgensen m. fl T ,16' 18 58,15' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 13,9 Jørgensen m. fl T ,25' 18 58' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 24,1 Jørgensen m. fl T ,39' 18 57,97' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 15,1 Jørgensen m. fl T ,76' 18 58,13' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 8,16 Jørgensen m. fl T ,87' 18 58,13' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 19,9 Jørgensen m. fl T ,18' 18 58,57' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 7,7 Jørgensen m. fl T ,39' 18 58,67' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 10,4 Jørgensen m. fl T ,79' 19 1,24' Blæretang i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. 5,77 Jørgensen m. fl PCB Litt ,34' 19 1,08' oskjell (klasser for blåskjell) i.a. 3 i.a. 0,2 0,02 0,68 6,6 Velvin & Killie 1996 Litt ,34' 19 1,08' grisetang i.a. i.a. i.a. 0,8 0,08 1,16 6,3 Velvin & Killie 1996 Akvaplan-niva rapport

75 St id. (nr-år) Posisjon N Posisjon Ø Medium/Organisme PAH (16EPA) (µg/kg) PCB 7 (µg/kg) TBT (µg/kg) Cd (mg/kg) Hg (mg/kg) Pb (mg/kg) Cu (mg/kg) Referanse T12b 69 42,23' 19 1,47' Blåskjell 80 15,8 0,3 0,06 5,3 123 Holte & Knutzen 1991 T12b 69 42,23' 19 1,47' Grisetang 0,10 0,04 0,6 3,4 Holte & Knutzen 1991 Akvaplan-niva rapport

76 Kart som viser forurensningens utbredelse. Akvaplan-niva rapport

77 Akvaplan-niva rapport

78 Akvaplan-niva rapport

79 Akvaplan-niva rapport

80 Akvaplan-niva rapport