Orientering om brannvesenet v/ branninspektør Kjell Arne Liahagen Presentasjon av kommunekart v/ oppmålingsleder Jan Børre Øien. Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknisk utvalg Dato: kl. 9:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Varamedlemmer møter kun etter avtale. Kl : Orientering om brannvesenet v/ branninspektør Kjell Arne Liahagen Presentasjon av kommunekart v/ oppmålingsleder Jan Børre Øien SAKSKART Side Saker til behandling 69/15 13/ Nye veinavn for adressering - Bergsmarka, Todalen, Fjellset, Kastet, Kuluset, Nystølen, Nesbyen Fjellandsby og Fetjan - vedtak 5 70/15 15/ Nye veinavn for adressering - Myking - vedtak 8 71/15 15/ Nye veinavn for adressering - Lyseren og Buvassbrenna - vedtak 10 72/15 13/ Forslag til nye veinavn for adressering i Nes østmark 12 73/15 15/ Forslag til nye veinavn for adressering - Myking og Grønhovd 15 74/15 15/ Søknad om motorferdsel i utmark 18 75/15 15/ Motorferdsel i utmark - leiekjøring 20 76/15 14/ Detaljregulering Senterområde nord, Nesbyen Alpinsenter. 22 1

2 Delegerte saker 494/15 12/ Østerhusvegen - forlenget byggefrist Innvilget 495/15 12/ /91, Trollsethaugen 12 - Ferdigattest på hytte Innvilget 496/15 13/ /136, Buvatn - Ferdigattest på hytte Innvilget 497/15 13/ /206, Stasjonsvegen 13 og 44/60, Rudvegen - Endring vedr. midlertidig takoverbygg for stall og stabbur. Innvilget 498/15 14/ /31, Buvassli - Ferdigattest på hytte Innvilget 499/15 14/ /509, Storhalle - Ferdigattest på hytte Innvilget 500/15 14/ /20, 34 og 35 - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /15 14/ / Ferdigattest Innvilget 502/15 14/ Søknad om bygging av landbruksveg, Nystølvegen, gnr/bnr: 40/12 i Nes kommune Delvis innvilget 503/15 14/ /12, Nystølvegen - søknad om bygging av landbruksveg Delvis innvilget 504/15 14/ /4, Rukkedøla - Forurensningsfare i forbindelse med utslipp /15 15/ /5, Svangtjern - søknad om bygging av landbruksveg Innvilget 506/15 15/ /15 15/ /15 15/ /1061, Kvilebuvegen 32 - søknad om endring av tillatelse 91/3, "Mehlumsvollen" - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, rydding og gjerding 78/12, Rudvegen - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, rydding og gjerding av beite Innvilget /15 15/ /21, Ellingbråten - Utslippstillatelse Innvilget 510/15 15/ /16, Nesmoen 2 - Ferdigattest på tilbygg til næringsbygg Innvilget 511/15 15/ /1148, Tverrlie - Endring av ansvarsrett Innvilget 512/15 15/ /1152, K1-feltet - Endring av ansvarsretter Innvilget 513/15 15/ /5, Garnås - Bygging av landbruksveg Innvilget 2

3 514/15 15/ /5, Garnås - Hogst i vernskog Innvilget 515/15 15/ /6, Rustadstølen - søknad om bygging av landbruksveger Innvilget 516/15 15/ /1, Myking - Ferdigattest for veg Innvilget 517/15 15/ /1, Rukkedalsvegen - Håndtering av organisk gjødsel /15 15/ /74, Nørdre Buhovdvegen Utslippstillatelse Innvilget 519/15 15/ /15 15/ /11 fnr 3. Fjølasetvegen Riving av hytte, IG på Ny hytte 84/8, Heimlie - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, ivaretakelse av stølsbu Innvilget /15 15/ /3, Bentehaugen - Søknad om bygging av landbruksveg Innvilget 522/15 15/ /136, Skålsrudstølvegen Utslippstillatelse Innvilget 523/15 15/ /15 15/ /38, Møne - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - rydde og gjerde inn setervoll 80/29, Haugaplassvegen 34 - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, restaurering av løe /15 15/ /5, Krokset - fradeling av tomt J9 - vedtak. Innvilget 526/15 15/ /316, Veneli - Utslippstillatelse Innvilget 527/15 15/ /13, Sevrelia - melding om hogst i verneskog Innvilget 528/15 15/ /235, Konglevegen - Igangsettingstillatelse for oppføring av bolig med garasje Innvilget 529/15 15/ /15, Bøgaset - fradeling av tomt H105 - vedtak. Innvilget 530/15 15/ /114, Gampetjernvegen 39 - oppføring av hytte og uthus Innvilget 531/15 15/ /5, Krokset - ferdigattest for veier Innvilget 532/15 15/ /914, Trondrudvegen oppføring av hytte Innvilget 533/15 15/ /1138, Tverrlie 4 - fradeling av tomt 4 - vedtak. Innvilget 534/15 15/ /4, Lyseren - fradeling av tomt H31 - vedtak. Innvilget 535/15 15/ /1162, K1-feltet - oppføring av hytte Innvilget 536/15 15/ /52, Saupeset - Melding om hogst i verneskog Innvilget 3

4 537/15 15/ /18, Revheim og 39/20 Hovde, - Fjellskoghogst Innvilget 538/15 15/ Melding om hogst i fjellskog ved Saupeset, gnr/bnr: 53/13 m.fl. Innvilget 539/15 15/ /1169, Nesfjellet - Oppføring av fritidsbolig Innvilget Referatsaker 1/15 13/ /96 Lyseren - vedtak på klage på dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av hytte 46 2/15 15/ /480, Lyseren - klage på plassering av hytte, vedtak 46 Nesbyen, Nils Rodegård leder 4

5 Saker til behandling 69/15 Nye veinavn for adressering - Bergsmarka, Todalen, Fjellset, Kastet, Kuluset, Nystølen, Nesbyen Fjellandsby og Fetjan - vedtak Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- L32 Saksbehandler: Jan Børre Øien 1 Teknisk utvalg /15 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Kart Bergsmarka. Kart Todalen, Fjellset og Kastet. Kart Kuluset. Kart Nystølen. Kart Fetjan ved Sisselhaugen. Kart Liaberg. 154 klage på navneforslag Siggesetvegen. 157 merknad til vegnavn Todalen. 158 tilråding fra Språkrådet. 159 veinavn «Fekjan». Dokument i saken: Det er 160 dokumenter i saken (januar 2013 desember 2015). Saksopplysninger: I møte den vedtok Teknisk utvalg å legge ut forslag til 13 nye veinavn for adressering. Forslag til veinavn i dette saksfremlegget var på høring i perioden Det kom inn fire merknader til navneforslagene i høringsperioden. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Veiadresser gjør det enklere i finne frem. Økonomiske konsekvenser: Nes kommune plikter å skilte for adressering langs private og kommunale veier. Langs fylkesveier og riksveier er det Statens vegvesen som har ansvar for skilte for adressering. Vurdering: De innkomne merknadene vurderes: 5

6 154 - klage på navneforslag Siggesetvegen Tre skogeiere i området mener at veien skal hete Bergsvegen i stedet for Siggesetvegen. Isolert sett er dette OK, men navnet er ganske likt Bergvegen i Flå. Det er en målsetting I Hallingdal at en skal søke å unngå like veinavn. I følge grunneierne så har veien hatt navnet Bergsvegen i 45 år (navn på skogsbilveien). Navn på skogsbilvei og veinavn for adressering må ikke være det samme, selv om det er fordelaktig. Det som er bra med navnet Siggesetvegen er at det er et ganske unikt og sjeldent navn i Norge. Innstiller på to alternativer for denne vegen. 157 merknad til veinavn - Todalen Dette gjelder en veiparsell som det ikke er forslag til navn på fra før. Veiparsellen tar av nordvest for Søre Todalsvatnet og går nordøst og oppover mot Bjørhusnatten. Forslag til veinavn er Bjørhusvegen. I følge Frydenlund har ikke de to andre skogeierne i området noe i mot veinavnet. 158 tilråding fra Språkrådet Fekjagutu må skrives Fetjagutu. Seternavnet har vedtatt skrivemåte Fetjan. 159 veinavn «Fekjan» Det er kommet inn høringsuttalelse fra en grunneier. Han mener at korrekt skrivemåte er Fekjan i stedet for Fetjan. Nes kommune må forholde seg til vedtatt skrivemåte på stedsnavn, og benytte disse. Ellers har han navneforslag på vei fra bru over Fetjaåne og østover mot Sisselhaugen: Sisselhaugvegen. Han har ikke protestert på forslaget Fetjagutu, bortsett fra skrivemåten. Foreslår å holde på Fetjagutu, da dette navnet har vært på høring. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i matrikkelloven 21 og Lov om stadnamn, vedtas følgende veinavn for adressering samt skrivemåte: Torgerhus Siggeset: Alt. 1: Siggesetvegen. Alt. 2: Bergsvegen. Finneset Grøndalen: Kvelvevegen. Fra enden av Haugaplassvegen forbi Kastet til Renslemøne: Kastevegen. Fra Todalsdammen til Kastevegen: Lomtjernvegen. Fra Lomtjernhytta til Gråbeinhytta: Gråbeinvegen. Fra Gråbeinvegen til Møne: Mønevegen. Fra Lomtjernvegen opp til Bjørhusnatten: Bjørhusvegen. Fra Vassfarvegen til Slåttastølen og Fjellset: Fiskebekkvegen. Fra veien Trondrudmarka til tomtene 1-7 på gnr 58/62: Olestadvegen. 6

7 Fra Kulusetvegen til gnr 58/131: Tronstadvegen. Fra veien Tverrlie til leilighetsbyggene med hytter: Fjellandsbyvegen. Fra bru over Fetjaåne og østover: Fetjagutu. Fra Sandevegen til Liaset: Liaset. Fra Sandevegen til tomter ved Liaberg: Liaberg. Dette vedtaket kunngjøres i Hallingdølen og legges ut på hjemmesidene. Vedtaket sendes til Kartverket og Språkrådet. Vedlegg til sak 7

8 70/15 Nye veinavn for adressering - Myking - vedtak Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: --- L32 Saksbehandler: Jan Børre Øien 1 Teknisk utvalg /15 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Kart Myking. 20 tilråding fra Språkrådet. Dokument i saken: Det er 26 dokumenter i saken (januar 2015 desember 2015). Saksopplysninger: I møte den vedtok Teknisk utvalg å legge ut forslag til 12 nye veinavn for adressering i Mykingområdet. Forslag til veinavn var på høring i perioden Det kom inn en merknad til navneforslagene. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Veiadresser gjør det lettere å finne frem. Økonomiske konsekvenser: Nes kommune plikter å skilte for adressering langs private og kommunale veier. Vurdering: De innkomne merknadene vurderes: 20 tilrådning fra Språkrådet. Vei 170 Høvavollen. Tilrår et annet navn pga. samme forledd i veiene Høvagutu og Høvabakken. Dette kan medføre forveksling, da veiene ikke ligger i nærheten av hverandre. Lokalt ser en ikke dette som et problem, da vi vet at voller ligger på fjellet og ikke nede i bygda. Vei 171. Tilrår Melegutu i stedet for Mælegutu pga. at vedtatt stedsnavn er Melen. Vei 174. Tilrår bestemt form Venehallvegen. Vei 179. Tilrår bestemt form Austre Mohaugvegen. 8

9 Vei 180. Tilrår bestemt form Vestre Mohaugvegen. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i matrikkelloven 21 og Lov om stadnamn, vedtas følgende veinavn for adressering samt skrivemåte: Vei 167: Wohlvegen. Vei 169: Skansevollvegen. Vei 170: Høvavollen. Vei 171: Melegutu. Vei 172: Gamle Mykingvegen. Vei 173: Fusserudvollen. Vei 174: Venehallvegen. Vei 175: Gudbrandsrudvollen. Vei 177: Haugavollvegen. Vei 178: Hurrahaugvegen. Vei 179: Austre Mohaugvegen. Vei 180: Vestre Mohaugvegen. Dette vedtaket kunngjøres i Hallingdølen og legges ut på hjemmesidene. Vedtaket sendes til Kartverket og Språkrådet. Vedlegg til sak 9

10 71/15 Nye veinavn for adressering - Lyseren og Buvassbrenna - vedtak Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: --- L32 Saksbehandler: Jan Børre Øien 1 Teknisk utvalg /15 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Kart Lyseren. Kart Buvassbrenna. Kart austre Buvassbrenna. 12 tilråding fra Språkrådet merknad fra Ole Rasch. Dokument i saken: Det er nå 14 dokumenter i saken (januar 2015 desember 2015). Saksopplysninger: I møte den vedtok Teknisk utvalg å legge ut forslag til 15 nye veinavn for adressering i disse områdene. Forslag til veinavn i dette saksfremlegget var på høring i perioden Det kom inn to merknader til navneforslagene i høringsperioden. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Veiadresser gjør det lettere å finne frem. Økonomiske konsekvenser: Nes kommune plikter å skilte for adressering langs private og kommunale veier. Vurdering: De innkomne merknadene vurderes: 12 tilrådning fra Språkrådet Vei 153 Lyserenvegen. Det er uklart om det skal benyttes bestemt form eller ei (Lyservegen eller Lyserenvegen). Kartverket må avklare dette først før Nes kommune vedtar veinavn. Språkrådet har bedt Kartverket ta opp denne navnesaken på nytt. Dette gjelder også for veiene Det har ikke kommet noen avgjørelse fra Kartverket. 10

11 Vei 162 og 163 Nedre og Øvre Vardeveg. Språkrådet tilrår bestemt form i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging: Nedre og Øvre Vardevegen. Vei 166 Skreivavegen. Språkrådet tilrår bestemt form i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging: Skreivevegen. 13 merknad fra Ole Rasch. Han ønsker eget navn veien opp fra vei 153. Se vedlagt kart. Foreslår veinavnet Bjørkelie. Dette synes å være OK. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i matrikkelloven 21 og Lov om stadnamn vedtas følgende veinavn for adressering samt skrivemåte: Vei 162: Nedre Vardevegen. Vei 163: Øvre Vardevegen. Vei 166: Skreivevegen. Vei 72: Buvassvegen. Vei 73: Buvasslie. Vei 74: Buvasskroken. Vei 74a: Langmyrvegen. Vei 153a: Bjørkelie. Dette vedtaket kunngjøres i Hallingdølen og legges ut på hjemmesidene. Vedtaket sendes til Kartverket og Språkrådet. Vedlegg til sak 11

12 72/15 Forslag til nye veinavn for adressering i Nes østmark Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- L32 Saksbehandler: Jan Børre Øien 1 Teknisk utvalg /15 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Kart Buvasstølan. Kart Langevasstølan og Åsgrende. 156 forslag til vegnavn i Nes Østmark 161 forslag til vegnavn Buvasstølan (fra veglaget på Buvasstølan) 162 forslag til vegnavn ved Hugarhaugen Dokument i saken: Det er nå 163 dokumenter i saken. Saksopplysninger: Det har kommet inn noen forslag til veinavn i Nes østmark. Disse ligger i området ved Buvasstølan. Men det mangler fortsatt mange veinavn. Saksbehandler vil derfor komme med et par forslag. Vurdering: Vurdering av innkomne forslag: 156- forslag til vegnavn i Nes Østmark Forslagene gjelder vei 136 fra Vassfarvegen langs Buvatn til Sør-Aurdal grense. Det er to forslag: Bergalivegen og Buvasslivegen. Buvasslivegen eksisterer fra før i Nes. 161 forslag til vegnavn Buvasstølan Vei 136: Bagnvegen. Vei 137: Buvassvegen. Vei 138: Valdreslivegen. Vei 139: Hugarhaugvegen. Vei 140: Stølsvegen. Vei 140a: Gutu. Vei 140b: Setervegen. Vei 140c: Stormyrfaret. Vei 140d: Knutevegen. 12

13 Bagnvegen er vel kanskje mer brukt enn Bergalivegen på veiparsell 136 (?). Buvassvegen eksisterer fra før (ved Buvassbrenna i Nes). Foreslår i stedet Buvasstølvegen. Hugarhaugvegen bør gå opp på Hugarhaugen. Foreslår at vei 139 fortsetter opp og østover langs ny vei. Stølsvegen eksisterer fra før (Hol). Foreslår Stølsgutu. Gutu synes anonymt. Foreslår Smedsgårdvollen, som er navnet på eiendommen. 162 forslag til vegnavn ved Hugarhaugen Forslaget gjelder ny vei over Hugarhaugen: forslaget er Utsikten. Som nevnt ovenfor bør Hugarhaugvegen fortsette opp og over Hugarhaugen. Veinavnet Utsikten blir da uaktuelt. Forslag fra saksbehandler Vei 134 langs nordvestsiden av Langevatnet fra Vassfarvegen til Storeli. Foreslår Langevasstølvegen. Vei 135: veiene inne i hyttefelt Åsgrende. Foreslår Åsgrende. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i matrikkelloven legges følgende veinavn for adressering ut på høring frem til : Vei 134: Langevasstølvegen. Vei 135: Åsgrende. Vei 136: Bagnvegen. Vei 137: Buvasstølvegen. Vei 138: Valdreslivegen. Vei 139: Hugarhaugvegen. Vei 140: Stølsgutu. Vei 140a: Smedsgårdvollen. Vei 140b: Setervegen. Vei 140c: Stormyrfaret. Vei 140d: Knutevegen. Dette vedtaket kunngjøres i Hallingdølen og legges ut på hjemmesidene. Vedtaket sendes til Kartverket og Språkrådet. Vedlegg til sak 13

14 14

15 73/15 Forslag til nye veinavn for adressering - Myking og Grønhovd Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: --- L32 Saksbehandler: Jan Børre Øien 1 Teknisk utvalg /15 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Kart Myking. Kart nytt hyttefelt Myking. Kart hyttefelt gnr 58/7 ved Grønhovdtjern. Kart Grønhovd. Kart Volelie. 18 forslag til navn på vei forslag til navn på vei forslag til navn på vei forslag veinavn i hyttefelt gnr 58/7 øst for Grønhovdtjern. 23 forslag veinavn til Bakkerudvollen på Grønhovd. 25 forslag på veinavn på veier i nytt hyttefelt Myking. 27 ønske om endring av veinavn til Grønhovdvegen. Dokument i saken: Det er 28 dokumenter i saken (januar 2015 desember 2015).. Saksopplysninger: Det er noen veiparseller på Myking og Grønhovd som mangler veinavn for adressering. Økonomiske konsekvenser: Det blir utgifter til nye skilt + arbeidstid (total kostnad ca. kr inklusive arbeidstid) hvis den innerste delen av Mykingvegen omadresseres til Grønhovdvegen. Vurdering: Vurdering av innkomne forslag: 18 forslag til navn på vei 181. Alt. 1: Gromlia. Alt. 2: Øygarden. Gromlia kommer av Grombu som var den første hytten i denne veien. Foreslår i stedet Grombuvegen. Øygarden er navn på et gardsbruk, og kanskje ikke på fjellet. 15

16 19 forslag til navn på vei 176. Forslag: Solheimsvollen. 21 forslag til navn på vei 176. Flere forslag: Solheimsvollvegen, Solheimsvollen, Solheimsgutu og Solheimsvegen. Foreslår å benytte Solheimsvollen da dette samsvarer med forslag ovenfor. 22 forslag veinavn i hyttefelt gnr 58/7 øst for Grønhovdtjern. Forslag: Brusletten eller Dokken. Dette er både gardsnavn og etternavn. Gardene hører til nede i bygde. En bør i regelen ikke benytte personnavn på levende personer til veinavn. Alternativt forslag fra administrasjonen: Vei 188: Austre Grønhovdtjernvegen. Vei 189: Vestre Grønhovdtjernvegen. 23 forslag veinavn til Bakkerudvollen på Grønhovd. Forslag vei 190: Bakkerudvollen. Dette er veien fra hovedveien ned til Bakkerudvollen. 25 forslag på veinavn på veier i nytt hyttefelt Myking. Dette er hyttefeltet til Nes Nordmark utbyggingslag. Forslagene er: Vei 182: Mykinghøgda. Vei 183: Bukkefaret. Vei 184: Nedre Mykinghøgda. Vei 185: Kalvetråkket. Vei 186: Mykingtoppen. 27 ønske om endring av veinavn til Grønhovdvegen. Per i dag går Mykingvegen fra Rukke til «rundkjøringen» på Grønhovd. Hele veien er adressert. Endringen går ut på å omdøpe strekningen fra Mohaugen (Myking) til Grønhovd, og kalle veien for Grønhovdvegen i stedet for Mykingvegen. Anmodningen er signert av 17 grunneiere. Navnet Mykingvegen ble vedtatt i 2010 uten at det kom inn noen merknader om at den indre delen skulle hete Grønhovdvegen. I og med at det synes å være enighet om endringen, så bør den kunne anbefales. Dette vil da innebære at de som sogner til denne veistrekningen vil få ny adresse. Ellers mangler det vedtak på Volelivegen. Foreslår navnet Volelivegen på vegparsellen som vist på vedlagt kart. 16

17 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i matrikkelloven legges følgende veinavn for adressering ut på høring frem til : Vei 96: Volelivegen. Vei 176: Solheimvollen. Vei 181: Grombuvegen. Vei 182: Mykinghøgda. Vei 183: Bukkefaret. Vei 184: Nedre Mykinghøgda. Vei 185: Kalvetråkket. Vei 186: Mykingtoppen. Vei 188: Austre Grønhovdtjernvegen. Vei 189: Vestre Grønhovdtjernvegen. Vei 190: Bakkerudvollen. Vei 191: Grønhovdvegen (fra Mohaugen til Grønhovd). Dette vedtaket kunngjøres i Hallingdølen og legges ut på hjemmesidene. Vedtaket sendes til Kartverket og Språkrådet. Vedlegg til sak 17

18 74/15 Søknad om motorferdsel i utmark Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: --- K01 Saksbehandler: Torunn Bekkeseth 1 Teknisk utvalg /15 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Søknad fra Truls Tørrisplass mottatt Saksopplysninger: Truls Tørrisplass søker om løyve til bruk av snøscooter i forbindelse med næringsvirksomhet tilknyttet eget firma, jfr. 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Søker har hatt tilsvarende løyve tidligere. Det er ikke levert inn kjørebok. Forhold til overordnet plan: Ingen Miljøkonsekvenser: Formålet med lov om motorferdsel er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt med mindre annet følger av lov/forskrift eller etter vedtak med hjemmel i lov/forskrift. Søknaden er vurdert i forhold til naturmangfoldloven 8. Det er gjort søk i naturbase m.m. En finner ikke forhold og har ikke kjennskap til forhold som vil berøres av motorferdsel på vinterstid. En finner derfor ikke grunn til å vurdere naturmangfoldlovens 9-12 nærmere Vurdering: I følge nasjonal forskrift til motorferdselloven 6 kan kommunen i særlige tilfeller gi tillatelse til bruk av motorferdsel i utmark som ellers ikke kan finnes sted med hjemmel i loven. I forbindelse med næringsvirksomhet kan det oppstå situasjoner der det er nødvendig å bruke egen snøscooter for å utføre oppdrag. Dette må ses på som særlige grunner som ikke kan dekkes på annen måte. En vil anbefale at det gis løyve for sesongene 2015 til 2019 med krav om innlevering av kjørebok. Løyvet gis i h.h.t. vedtatte retningslinjer for tildeling av løyver for vintersesongene i Nes kommune. 18

19 Rådmannens innstilling: Truls Tørrisplass gis tillatelse til bruk av snøscooter i hele Nes kommune, unntatt landskapsvernområder og naturreservat, ved behov, jfr. 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Tillatelsene gis på følgende vilkår: Tillatelsene gjelder for perioden Tillatelsene gjelder for snøscooter reg. nr. (ikke oppgitt) Transport skal normalt ikke foregå på søndager og helligdager. Det skal leveres inn kjørebok innen hver sesong. Grunneier eller bruker har rett til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Tillatelsen gjelder fra nærmeste brøyta veg og til de hytter søker har oppdrag. Tillatelsen skal alltid medbringes og framvises ved kontroll. All motorferdsel i utmark skal foregå på en varsom måte med hensyn til naturmiljø og mennesker og skal begrenses til det mest nødvendige. 19

20 75/15 Motorferdsel i utmark - leiekjøring Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: --- K01 Saksbehandler: Torunn Bekkeseth 1 Teknisk utvalg /15 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Søknad fra Harald Sevre mottatt TU sak 68/15 i møte Saksopplysninger: Nasjonal forskrift til motorferdselloven definerer leiekjøring som fastboende som i ervervs øyemed vil påta seg - Transport mellom bilveg og hytte - Tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag - Transport av massemedia på reportasjeoppdrag - Transport av funksjonshemmede - Transport av ved - Transport etter dispensasjon i medhold av denne forskrifts 6 Teknisk utvalg vedtok i møte sak 40/15 retningslinjer for tildeling av løyver for vintersesongene i Nes kommune. Her er det bl.a. gitt retningslinjer for tildeling av løyver til leietransport. Det er lagt opp til en søknadsfrist i året, dvs. 15. oktober og at en fortrinnsvis gir løyver for 4 år av gangen, dvs. ved starten av hver kommunestyreperiode. Søknad fra Harald Sevre kom for seint inn til å være med på felles behandling av leiekjøringsløyver i møte i TU Han har tidligere hatt løyve til leiekjøring fram til TU har tidligere innvilget 24 leiekjøringsløyver i hele kommunen. Forhold til overordnet plan: In gen Miljøkonsekvenser: Formålet med motorferdselloven er å regulere motorferdsel til et minimum med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Leiekjøring er et tiltak som skal bidra til å begrense transporten så mye som mulig. 20

21 Det er gjort en vurdering av hele kommunen i forhold til naturmangfoldloven 8. En finner ikke forhold og har ikke kjennskap til forhold som vil berøres av motorferdsel om vinteren i det omfang vi her snakker om. Det settes vilkår med forbud om motorferdsel i verneområder og om at en må være spesielt varsom ved evt. nødvendig transport i villreinområdet. Vurdering: Administrasjonen har i sak 68/15 vurdert det slik at det var tilstrekkelig antall leiekjøringsløyver. TU ønsket å utvide antallet. Ut fra dette vil en tilrå at også Harald Sevre får innvilget løyve på linje med søknadene som ble behandlet En vil foreslå at kravet om innsending av kjørebok skjerpes slik at en får en bedre oversikt over bruk og behov neste gang løyvene skal fornyes. Kommunens retningslinjer legges til grunn for vedtaket. Rådmannens innstilling: Søknadene om løyve til leiekjøring fra Harald Sevre godkjennes, jfr. 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven på følgende vilkår: - Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i verneområder og en må være spesielt varsom ved evt. nødvendig transport i villreinområdet. - Løyvet gjelder for perioden Løyvet gjelder for snøscooter og fører som oppgitt i søknaden. - Det skal leveres kjørebok innen hvert år. Kommunen kan trekke tilbake løyve dersom det ikke leveres kjørebok. Løyvene gis på grunnlag av vedtatte retningslinjer for tildeling av løyver for vintersesongene i Nes kommune. 21

22 76/ Detaljregulering Senterområde nord, Nesbyen Alpinsenter. Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: Saksbehandler: Torunn Bekkeseth 1 Teknisk utvalg /15 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Arealplankart datert Planbeskrivelse datert Planbestemmelser datert Vann og avløpsplan datert Temakart vann og avløp datert Skred og flomvurdering datert Dokument i saken: Jfr. dokumentjournal Saksopplysninger: Kommunen har mottatt forslag til detaljreguleringsplan for senterområdet nord, Nesbyen Alpinsenter Første utkast til plan ble mottatt i kommunen Oppsummering av saksgangen: Oppstartsmøte Forslag til varsel om oppstart med utvidet planavgrensning Teknisk utvalg sak 40/14 og 44/ og TU godkjenner ny planavgrensning på følgende vilkår: o «Det skal leveres en tidsplan for revidering av resten av reguleringsplanen for Natten 2, som skal godkjennes av teknisk utvalg før 1. gangs behandling av planid » Varsel om oppstart, brev datert Påminnelse fra kommunen , om vilkår i TU-sak. Spørsmål om endring av plangrenser, mail til kommunen datert Søknad om utvidelse av planområdet datert Teknisk utvalg sak 4/ TU godkjenner ny utvidelse av plangrensene. Tidsplan for revidering av Natten II-planene oversendt kommunen Teknisk utvalg sak 18/ godkjenner den framlagte framdriftsplanen for Natten II forutsatt at oppstart varsles innen 1. juni Første utkast til detaljreguleringsplan for senterområdet ble mottatt i kommunen Kommunen gir en tilbakemelding på planforslaget med en del merknader som må rettes opp, bla. etterlyses en vurdering av håndtering av overvann og kapasitet på vannverk. Reviderte plandokumenter mottas

23 Kommunen gjennomfører befaringer i planområdet og Det avholdes oppstartsmøte for Natten II , jfr. vilkår satt av Teknisk utvalg. Oppstart varsles gjennom annonsering og brev datert Vilkår i sak 18/15 er oppfylt. Kommunen gir tilbakemelding på revidert planforslag for senterområdet etter ny gjennomgang og befaring datert En ber igjen om vurdering av overvann og kapasitet på vannverk. Etter befaring blir det konstatert at det ikke er samsvar mellom eksisterende VA-ledninger, VA-plan og planlagte tomter. En anser ikke planforslaget for å være komplett. Det mangler vegplan og vegprofiler, jfr. oppstartsmøte. Møte mellom kommunen, grunneierne og VA-konsulent Hovedtema er krav om innmåling av eksisterende VA-ledninger, justering av VA-plan, overvannshåndtering, brannvann m.m. Reviderte plandokumenter mottatt Revidert VA-plan mottatt Møte mellom kommunen, planlegger og grunneiere Gjennomgang av planen og merknader som må rettes i kart og bestemmelser. Det er fortsatt mangler i VA-planen. Kommunen har fortsatt ikke mottatt vegplan med vegprofiler, jfr. krav i oppstartsmøte og brev datert Reviderte plandokumenter mottatt , herunder vegplan og vegprofiler. Kommunen gir skriftlig tilbakemelding til planlegger på mangler i vegplanen Potensiale for utbygging. Planbeskrivelse gir en oversikt over planområdet og innholdet i planen. Det er ikke angitt hvor stort utbyggingspotensiale som ligger i planen er i antall boenheter. Kommunen har i tabellen under prøvd å anslå antall boenheter beregnet utfra planfremmers egne tall for utnyttingsgrad og potensielt byggeareal. Områder Utnyttelsesgrad Areal Potensielt byggeareal Kombinert bebyggelse 40 % BYA, 15 m 13,9 daa 5560 m 2 BYA og anleggsformål mønehøyde (inntil Ca m 2 BRA turistanlegg/parkering 4,5 etasjer) ved 4,5 etsj. KTP Frittliggende fritidsbebyggelse FRF Fritidsboliger konsentrert FRK Fritidsboliger i blokk FRB 1-3 Fritidsboliger i blokk FRB 4-14 Maks. BYA 211 m 2 165,6 daa 129 ubebygde tomter, 21 eks. bebygde tomter 40 % BYA, 10 m mønehøyde (2 etsj.) 60 % BYA, 11 m mønehøyde (2,5 3 etsj.) 40 % BYA, 10 m mønehøyde (2 etsj.) 71,5 daa 76 tomter, ca m 2 BYA. Ca m 2 BRA ved 2 etsj. 27,9 daa 6 tomter, m 2 BYA. Ca m 2 BRA ved 2,5 etsj. 37,6 daa 24 tomter, m 2 BYA. Ca m 2 BRA Antall boenheter (kommunens anslag) Ca. 100 boenheter I alt 150 boenheter (nye og eks.) Ca boenheter Ca boenheter Ca boenheter Sum 316,50 daa Ca boenheter Potensialet i planen utgjør ca boenheter, de aller fleste av disse er nye. Av disse utgjør tradisjonelle enkelthytter ca boenheter. Det resterende består av konsentrert fritidsbebyggelse i form av flerleilighetsbygg i inntil 2 etasjer og blokkbebyggelse i 2 3 etasjer. Den konsentrerte bebyggelse er lagt til områder som ligger nær dagens alpinanlegg. Her er det også lagt til rette for bebyggelse som ivaretar sentrumsfunksjoner som forretninger, kontor, aktiviteter ol. 23

24 Planen gir muligheter for utleie i hele planområdet. Planen angir ingen utbyggingshorisont eller -rekkefølge. Men utbyggingen vil trolig skje over mange år, avhengig av utviklingen i markedet. Infrastruktur. Veger Masterplan for alpine nedfartsløyper er førende for plassering av byggeområder og annen infrastruktur som veger og friarealer. Et mål med planen er at det skal etableres førsteklasses ski-ut/- inn-løsninger for hyttetomtene. Planen bereder også grunn for ny alpinbakke nord for Natten hytteområde. Det skal etableres en rekke nye veger i områder i til dels bratt og krevende terreng. En har planlagt ny hovedatkomst fra Tronrudvegen og til hele Natten området. Veger skal krysse nedfartsløyper med i alt 6 nye krysningspunkt. Kommunen har satt krav om vegplan og vegprofiler i oppstartsmøte og etterlyst dette også seinere. Denne dokumentasjonen er mottatt i kommunen Det mangler da vegplan for den første delen av hovedvegen herunder et krysningspunkt med nedfartsløype. Vegplanen viser ikke utforming av krysningspunkt og hvilke konsekvenser det vil få for stigningsforhold, vegfyllinger og tilgrensende hyttetomter. Ved henvendelse til planlegger og grunneiere får kommunen svar om at detaljprosjektering skal foregå i forbindelse med byggesaksbehandling. Dette er etter kommunens syn ikke tilfredsstillende. Se nærmere omtale under vurdering. VA-plan Kommunen har mottatt flere utkast til VA-plan seinest I dette forslag et det ikke sagt noe om hvor mange boenheter eller personekvivalenter (pe) som ligger i planforslaget. VA-planen sier derfor ikke noe om hvor stor kapasitet ledningsnettet bør ha. Kommunen har selv foretatt en slik beregning. Se nærmere omtale under vurdering. Planfremmer ønsker kommunal overtakelse av ledningsnettet innenfor planområdet. Ved kommunens befaring ble det konstatert at det var planlagt flere nye tomter over eksisterende ledningsnett. Dette ble tatt opp med VA-konsulent og grunneiere. Kommunen satt krav om innmåling av eksisterende VA-ledninger. Revidert VA-plan foreligger, men det er fortsatt feil og mangler ved planen. Sammen med behandling av reguleringsplanen i kommunestyret vil det bli lagt fram forslag til utbyggingsavtale. I denne går det fram hvilke krav som stilles til VA-anlegget dersom kommunen skal overta. Se nærmere omtale under vurdering. VA-planen inneholder ingen vurdering av avløpssystemet utenfor planområdet. Avløpsledningen her har allerede i dag for liten kapasitet. Rapporten som er utarbeidet av COWI i 2012 viser at enkelte ledningsstrekk i Rukkedalen har så lite fall at kapasiteten er nede i 12 l/s (tilsvarer 1500 pe). Dette mottar altså spillvann ikke bare fra planområdet, men hele Natten/Tverrlie/Nystølen/Bøgasetområdet. Nes kommune har engasjert Sweco for å se på ulike muligheter for å bedre kapasitetsproblemene. Denne rapporten er under utarbeidelse nå og forventes å være ferdig i januar Utbyggingsavtalen vil inneholde bestemmelser om oppgradering av eksisterende avløpsanlegg og finansiering av dette. Vannforsyning VA-planen legger opp til felles vannforsyning fra eksisterende vannverk til en stor del av planområdet. I overkant av 100 hyttetomter i området for frittliggende fritidsboliger (FRF) er planlagt med vann fra borebrønn på hver enkelt tomt. I følge VA-planen er det 151 hytteenheter som skal ha vannforsyning fra vannverket. Her er det et svært stort sprik mellom det utbyggingsvolumet som oppgis i planbeskrivelse, kommunens beregninger (se tabell over) og VA-planen. 24

25 Skred- og flom Kommunene blir pålagt stadig større ansvar for vurdering av ras- og flomfare i planleggingen, herunder overvannshåndtering. Det er utarbeidet egen skred- og flomvurdering for denne planen. Tre planlagte hyttetomter lengst nord i planområdet ligger innenfor aktsomhetssone for jord- og flomskred. I følge skred- og flomvurderingen ligger disse ikke i faresone for jord- og flomskred og kan av den grunn beholdes i planforslaget. Skred- og flomvurderingen tar også for seg overvannshåndtering og konkludere med at en anbefaler betydelig større dimensjoner på stikkrenner samt erosjonssikring av grøfter. Dette er fulgt opp gjennom planbestemmelsene pkt Forhold til overordnet plan: Forslag til detaljreguleringsplan er i tråd med gjeldende kommuneplan vedtatt , dvs. arealet ligger som byggeområde. Den erstatter del av reguleringsplan (bebyggelsesplan) planid Senterområdet Nesbyen Alpinsenter, del av planid Natten II Øvre del (bebyggelsesplan) og hele planid Natten gnr. 56/45 (bebyggelsesplan). Planen er også i tråd med forslag til kommunedelplan for Natten og Tverrlie som er under behandling. Miljøkonsekvenser: I følge planfremmer foreligger det ingen kjente miljøkonsekvenser av planforslaget, jfr. planbeskrivelsen pkt Helse-/miljø og beredskapsforhold: Kommunen stiller spørsmål ved framkommeligheter til brannbil og andre utrykningskjøretøy slik ny veg i området TB4 er utformet, med stigningsforhold, svingradier ol. Jfr. vurdering av veger. Planfremmer er bedt om å foreta en vurdering av behovet for utvidelse av returpunkt for husholdningsavfall i samråd med avfalls-selskapet. Økonomiske konsekvenser: Det skal inngås utbyggingsavtale med utbygger for avløp og skilting. En økning i antall hytter vil gi større forbruk på ledningsnettet for avløp og det vil igjen gi behov for oppgradering som kommunen får ansvaret for. Det vises i denne forbindelse til egen utredning av kapasitet på avløpsnettet og de økonomiske konsekvenser rundt dette. Vi vil også påpeke at et slikt prosjekt vil gi en indirekte positiv økonomisk gevinst for kommunen. Lokale håndverkere vil kunne få tilgang på oppdrag og hytteeiere vil legge igjen penger på handel, aktiviteter m.m. Flere kunder trekkes til kommunen vår. Vurdering: Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i naturmangfoldloves 8-12 legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Det betyr at vedtak som innebærer bruk eller medfører inngrep skal vurderes etter prinsippene i 7. I denne saken har området vært regulert til fritidsbebyggelse i en årrekke der bare en mindre del er utbygd. Reguleringsplanen som nå er til behandling vil medføre nedbygging av området og det innebærer at man skal vurdere saken etter naturmangfoldlovens bestemmelser. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget i 8 så er det innhentet opplysninger fra diverse offentlige registre. Det er gjort søk i kjente databaser som f.eks. NINA, artsdatabanken og askeladden. Der er to kulturminneregistreringer i planområdet. Disse er angitt på plankartet. I tillegg er det to Sefrakregistrerte bygg. Det er ikke gjort andre funn i umiddelbar nærhet eller innenfor planområdet. Det gjøres oppmerksom på at manglende funn ikke nødvendigvis betyr at det ikke finnes verdifulle 25

26 forekomster innen planområdet, men at det like gjerne kan bety at området ikke er tilstrekkelig kartlagt og at kunnskapsgrunnlaget ikke er bedre i dag. Føre-var prinsippet i naturmangfoldlovens 9 har vært vurdert og det er ikke pr. i dag kjente forhold som antas å bli negativt påvirket av pågående reguleringsarbeid. Samme lovs 10 gir hjemmel for å se nærmere på samlet belastning for økosystemet og formålet er å hindre forvitring av landskap, økosystem, naturtyper eller arter. Planområdets egenart vil bli ivaretatt i størst mulig grad under utbyggingen. Man bygger tett innenfor planområdet, men ivaretar grønnstruktur i området rundt. Dyrelivet vil heller ikke bli nevneverdig påvirket av planforslaget. 11 omhandler hvem som skal bære kostnadene ved miljøforringelse. Dette diskuteres ikke nærmere da det ikke anses relevant for denne saken. 12 omhandler miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Planen legger i stor grad opp til bruk av eksisterende vannforsyningsanlegg og påkobling til offentlig avløpsnett med rensing i henhold til forskriftene. Utbyggingen skal også ta hensyn til terrenget. Etter administrasjonens vurdering foreligger det ingen kjente miljøkonsekvenser av planforslaget. Det er etter vår oppfatning ikke konflikter mellom planforslaget og de hensyn man i henhold til naturmangfoldloven skal ta. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldloven anses oppfylt. Veger. Kommunen setter som krav at det skal utarbeides vegplan med vegprofiler for alle reguleringsplaner. Dette kravet er framsatt i oppstartsmøtet og gjentatt seinere. Vegplan er mottatt av kommunen Ved en gjennomgang viser det seg at det er mangler ved planen. Disse er oversendt planlegger og grunneiere. Kommunen kan ikke se at det foreligger vegplan for alle veger. Dette gjelder for deler av Nattenvegen, fra krysset nedenfor varmestua til starten av V1, herunder et krysningspunkt med nedfartsløype. Vegene i plankartet er ikke nummerert i samsvar med tilsendt vegplan og vegprofiler. Alle veger må nummereres i plankartet slik at en enklere kan finne frem til hvilke profiler som hører til hvilke veg. Ved anleggelse til bolig og fritidsboliger skal vegen dimensjoneres for lastebil. Dette av hensyn til utbygging av området, beredskap og vedlikehold. Minste horisontalkurveradius for lastebil er ytre venderadius 12 meter og kjøresporbredde 4.8 meter ved sving 180 grader. Det vil si at større kjøretøy må bruke begge kjørebanene ved forsering av enkelte elementer på vegen. 26

27 I området vist på kartet planlegges en forlengelse av eksisterende adkomstveg til 15 nye fritidsboliger. Lia er bratt med hylleformasjoner. Vegen er prosjektert på disse hyllene i terrenget. Ved prosjektering av veger må det være samspill mellom horisontal- og vertikalkurvatur, slik at en sikrer fremkommelighet gjennom hele året. Minste horisontalradius i kombinasjon med maksimal stigning medfører fremkommelighetsproblemer. Vedlagte lengdeprofiler viser at de krappeste svingene har en stigning lik %. For å sikre fremkommelighet for lastebiler bør svingene være tilnærmet flate. Største stigning bør være på rette strekker, hvor en har mulighet til å bygge opp fart. En må samtidig vurdere mulighetene for adkomst til tomtene langs vegen. I plankartet er vegene markert med regulert kant kjørebane, som er en juridisk linje. Begge kjørebanene er til sammen 4 meter brede. Det ikke avsatt tilstrekkelig kjørebaneareal for lastebiler. Administrasjonen anbefaler at vegen breddeutvides i svingene, for å sikre fremkommelighet for lastebiler. Personbiler har en sporingsbredde lik 3 meter ved 180 grader sving. Det vil si at to biler ikke kan møtes side om side i svingene. Vegen blir derfor en 1-feltsveg i svingene. For 1-feltsveger skal en sikre møtesikt. I dette tilfellet 50 meter. Kommunen anbefaler at FO51 og FO52 omreguleres til annet vegformål, slik at frisikt kan ivaretas. Kommunen ber om at vegplan og evt. plankart omarbeides i h.h.t. disse anbefalingene. Kryss mellom skiløyper og veg. Innenfor planområdet er det 7 krysningspunkt mellom skiløyper og veger. Det er seks nye og en allerede etablert kulvert. Slik det fremstår av plankartet og planbeskrivelsen skal skiløypene krysse under vegene. Kommunen stiller spørsmålstegn ved disse krysningene. Etter svar fra planlegger pr. e-post informerer han om at det er laget studier av foreslått planfrie krysningspunkt. Videre kommer det frem at vegprofilen skal justeres for å oppnå den total sett beste løsningen, men en ønsker ikke å løse detaljene på dette stadiet. Det vil være avgjørende for planen at detaljene rundt disse krysningene er fastsatt i planen, for å dokumentere at planen er realistisk og gjennomførbar. Kommunen ser mulighet for konflikter med omkringliggende tomter dersom traséer for veger og skiløyper skal justeres i ettertid. Tomtene er relativt små, og enkelte av skiløypene er smale. Større skjærings-/fyllingsforhold enn antatt på dette nivået vil medføre innsnevringer. Eksempelvis gjelder dette krysningen vist i bildet under. 27

28 Kommunen ber om at det sendes inn en vegplan med profiler for alle veger innenfor plangrensen. Denne må vise reelle krysninger av nedfartsløyper med stigningsforhold, fyllinger osv., jfr. bestemmelsene som sier minst 4 m fri høyde. Dersom det viser seg at det er nødvendig med endring av tomter, vegareal ol. må dette framgå av plankartet. Kommunen har som mål at en reguleringsplan skal være av så god kvalitet, at det bare i unntakstilfelle skal være nødvendig med endringer av planen eller dispensasjoner etter vedtak. VA-plan. I den tidligere VA-planen datert er det satt opp en tabell med dimensjoneringsgrunnlag og antall pe. Denne er tatt ut i den nyeste revideringen datert og erstattet med en oversikt over areal og antall tomter på ulik type bebyggelse hentet fra planbeskrivelsen. Oversikten sier imidlertid ingenting om hvor mange boenheter eller hvor mange pe man kan forvente. Det kan være vanskelig på et så tidlig tidspunkt å vite eksakt tall på dette, men det er lite gunstig at man ikke har et anslag. Hvis man ikke vet hvor mange personer man planlegger for, vet man heller ikke hvor stor kapasitet ledningsnettet bør ha. Kommunen har selv foretatt en beregning av om ledningsdimensjonene som er oppgitt er hensiktsmessig og tilstrekkelig. En har tatt utgangspunkt i dimensjonen og regnet tilbake til hvor mange pe den har kapasitet til. Følgende antakelser er gjort: Fall på avløpsledningene inne i planområdet er 30 Diameter på hovedledningene er 160 mm. Plastrør oppgis med utvendig diameter, innvendig diameter antas å være 155 mm. For rørruhet brukes k = 1,0 For spesifikt vannforbruk, innlekkasje, time- og døgnfaktor brukes verdiene som er oppgitt i VA-planen. Med de oppgitte antakelser og etter kommunens beregninger har hovedledningene inne i planområdet en kapasitet på omtrent pe (personer). En opptelling viser at antall boenheter ligger i størrelsesorden Det er vanskelig å si eksakt hvor mange personer man skal regne pr boenhet ettersom både blokker med mindre leiligheter og frittliggende hytter inngår i antallet. Hvis man antar 3 pe pr boenhet, vil det totale antall pe ligge i området pe. Antar man 4 pe pr boenhet, vil antallet være Dette er i 28

29 størrelsesorden lik ledningens kapasitet og man antar at 160 mm er tilstrekkelig dimensjon for hovedledningsnettet inne i planområdet. VA-planen angir følgende spesifikasjoner på rørene som skal brukes: PVC kl T til avløpsrør og PE NT 10 til vannrør. Dette er gamle betegnelser og det er uheldig at de brukes. Spesifikasjonene bør endres til de tilsvarende nye betegnelsene. For avløpsrør vil det si PVC SN8. For vannrør vil det si PE SDR11. Vurdering av ledningstraseer VA Kommunen har vurdert områder der det er konflikt mellom eksisterende/nytt ledningsnett og eksisterende/nye tomter. VA-planen med siste revidering er brukt som utgangspunkt. Nes kommune har en byggegrense på 5 m til hver side for kommunale ledninger. Dette ligger i bestemmelsene til kommunedelplan Nesbyen og i forslag til kommunedelplan Natten og Tverrlie og i forslag til kommuneplan for Nes. Dersom avløpsledningene i denne planen skal bygges slik at de tilfredsstiller krav til kommunal overtakelse, må denne 5 m-grensen oppfylles. Hvis ledningsnettet skal være privat, anbefales det å ha en byggegrense på 5 m slik at ledningseier kan sørge for nødvendig vedlikehold/utskiftning av ledningene. Eksisterende ledning i konflikt med framtidig bygg Det anbefales 5 m byggegrense mot alle eksisterende VA-ledninger. Dette er et krav dersom kommunen på et tidspunkt skal overta VA-nettet. For følgende tomter er det konflikt mellom foreslått byggegrense, eksisterende VA-ledning med krav/anbefaling om byggegrense og eller kummer: FRF5 tomt 4, FRF32 tomt 1 og 4, FRF34 tomt 1, 2 og 3. Innmålingen som kommunen har mottatt for kum nr. N124 på tomt 4 i område FRF32 viser at kummen ligger innenfor byggegrensa. VA-planen viser at kummen ligger utenfor og kummens plassering er ikke hensyntatt. Va-planen må rettes. Kum N77 ligger inne på FRF40 tomt 2. Det er vist at ledningstraseen og kum skal legges om i veg på østside og i tomtegrensa mellom tomt 2 og tomt 3. Kum N77 er et knutepunkt der tre spillvannsledninger går inn og en ut. Ved den skisserte omleggingen vil ledningene få lavere fall. Kommunen ber om en dokumentasjon på om man ved en omlegging vil klare å opprettholde tilstrekkelig fall på ledningene. Dersom det ikke er mulig må at tomt 2 utgå og legges som friareal og tomt 1 og 3 forskyves slik at byggegrensene ikke kommer i konflikt med ledningene. 29

30 Trafo ved N4 ligger tett inntil kum N4 og avløpsledning. Trafo må flyttes slik at 5m avstand til kum/avløpsledning opprettholdes. Ledningsstrekk N9-N10 er foreslått flyttet til tomtegrense for å unngå konflikt med tomt gnr. 56/427. Selv om ledningen legges om, bør den fortsatt ligge i friareal i plankartet framfor i tomtegrense. Dette er et krav ved evt. kommunal overtakelse. Ny ledning i konflikt med nye tomter Krav ved evt. kommunal overtakelse av ledningsnettet: 5m byggegrense fra VA-ledninger FRF18 tomt 1 og 2. Det legges inn friareal mellom disse to tomtene Bekker Det går mindre bekker over flere tomter, f.eks. FRF41 tomt 3 og FRF34 tomt 4. I VA-planen står det følgende: «Det vil være viktig at de naturlige vannveiene beholdes. Hvor bekker krysser eller delvis ligger inn på nye tomter, skal tomtene justeres.» Det er ikke gjort på plankartet, og det er følgelig ikke samsvar mellom VA-plan og tilhørende kart. I planbeskrivelsen er det foreslått å flytte bekker som går over nye tomter inn i friområde eller at de legges i tomtegrensa. Det er med andre ord ikke samsvar mellom VA-plan, planbeskrivelse s. 23 og plankart. En ber om at det legges inn et friområde der bekk går i tomtegrensa. Det gjelder FRF41 tomt 3 og 4 og FRF 33 tomt 1 og 2. Vannforsyning. I følge VA-planen er det 151 hytteenheter som skal ha vannforsyning fra vannverket. Ca. 100 tomter til frittliggende fritidsboliger skal ha borebrønn på egen tomt. Her er det et svært stort sprik mellom det utbyggingsvolumet som oppgis i planbeskrivelse, som kommunen har anslått og VA-planen. VAplanen må rettes og beregning av vannforbruk må ta utgangspunkt i reelt utbyggingsvolum. Brannvann. Kommunen har stilt krav om uttak av brannvann i planområdet, pbl Dette er lagt inn i VAplanen, men er ikke videreført i plankartet og bestemmelsene. Påkobling til kommunalt ledningsnett. Planen forutsetter at alt avløp skal kobles til kommunalt avløpsanlegg. Utenfor planområdet har avløpsledningen allerede i dag for liten kapasitet. Rapporten som er utarbeidet av COWI i 2012 viser at enkelte ledningsstrekk i Rukkedalen har så lite fall at kapasiteten er nede i 12 l/s (tilsvarer 1500 pe hvis samme dimensjoneringsgrunnlag som ovenfor legges til grunn). Dette mottar altså spillvann fra ikke bare planområdet, men hele Natten/Tverrlie/Nystølen/Bøgaset-området. Nes kommune har engasjert Sweco for å se på ulike muligheter for å bedre kapasitetsproblemene. Denne rapporten er under utarbeidelse nå og forventes å være ferdig i januar I perioden er det godkjent flere nye reguleringsplaner der bebyggelsen skal kobles til kommunalt avløp. I Tronrudmarka er det godkjent 73 nye tomter og i Tverrlie 122 nye tomter. Undersøkelsene som er gjort viser at det er behov for tiltak som kan bedre kapasiteten på anlegget. En vil derfor anbefale at det legges inn et rekkefølgekrav i denne planen som innebærer at det ikke kan bygges ut mer enn 100 boenheter før kapasitetsøkende tiltak er gjennomført på det kommunale avløpsanlegget. 30

31 Planbestemmelser. Estetikk og byggeskikk. Det er mangelfulle bestemmelser om fargebruk og materialvalg. En foreslår en mer utfyllende ordlyd til pkt. 1.8 i planbestemmelsene Forslag til nytt pkt. 1.8 planbestemmelsene: a. Bebyggelsen skal oppføres i tre og kles med stående eller liggende panel eller utføres i tømmer. Deler av fasaden kan være naturstein. Eventuelt grunnmur over 1 m skal utføres som tørrmur eller forblendes med stein. På underetasjer skal fasader kles med tre, ev. partier med forblendet steinmur. Store ubrutte vindusflater tillates ikke. b. Alle takflater skal kles med torvtak eller tretak i mørkbeiset overflate. c. Bygninger på samme tomt skal males/ beises i samme farge. Det skal brukes mørke tjærefarger eller matte jordfarger som finnes naturlig i terrenget, og som bidrar til å gi bygningene en avdempet virkning i omgivelsene Om kulturminner Pkt. 1.2 b) i bestemmelsene strykes og settes inn som nytt punkt 2.4 under Rekkefølgebestemmelser. Det opprettes nytt pkt. 6.6 Bestemmelsesområde (#1) med tekst: «Det skal foretas arkeologisk utgraving av automatisk freda kulturminne ID (kullgrop).» Vann og avløp. Pkt.2.1 b) i bestemmelsene endres til «Det kan ikke gis brukstillatelse på bygninger i området før det foreligger godkjent tilknytning til ledningsanlegg og renseanlegg.» Fritidsbebyggelse frittliggende. Pkt. 3.2 e) siste setning «I særlige tilfeller og der det opprinnelige terreng tillater det kan hovedhytta oppføres med kjeller.» utgår og erstattes med tekst i pkt. h) «Her kan hovedhytte oppføres med sokkel-/underetasje. Det tillates ikke da oppstugu/tverrloft.» Pkt. 3.2 h) «Fyllinger skal ikke overskride 2 m og ikke strekke seg lenger enn 3 meter fra byggets veggliv.» 3 meter endres til 2,5 meter, dvs. det samme som i tidligere innsendte planforslag. Dette er en bestemmelse som gjelder for bratte tomter. Fyllinger på slike tomter bør begrenses så langt som mulig. Det samme gjelder for Fritidsbebyggelse konsentrert pkt. 3.3 f) som også endres fra 3 meter til 2,5 meter. Fritidsbebyggelse blokk. I planforslaget mottatt har planfremmer foreslått en utnyttelsesgrad på 60 % BYA for områdene FRB 1-3. Tidligere forslag var på 40 %. Det legges opp til at det kan bygges blokker på 2,5 3 etasjer. Dersom en slik utbygging gjennomføres, vil en på dette arealet få mindre uteoppholdsareal på tomtene enn det en setter som krav i Nesbyen sentrum. En anbefaler at Pkt. 3.4 b) endres til «Tillatt % -BYA = 40.». Pkt. 3.4 h) (nytt punkt). «For områder med gjennomsnittlig bratthet mellom 1:3,5 og 1:5 kreves spesielt tilpassede bygg (bygningskropp plassert langs terrengkotene, trappet bygningskropp eller underetasje). Dette er samme bestemmelse som i pkt.3.5 f) Fritidsbebyggelse blokk (FRB 4-11). Ny hovedveg til Natten. Det legges inn en rekkefølgebestemmelse om opparbeiding av ny adkomstveg. Turveg og skiheis En bør vurdere om det skal legges inn en rekkefølgebestemmelse om opparbeiding av turveg og skiheis. 31