Sesjon 1 Sesjon 2 Sesjon 3. Økt matproduksjon Arbeidet i Buskerud v/astrid Aass, FMBU. Massehåndtering v/hilde Sundt Skålevåg, FMBU

Transkript

1 Parallelle sesjoner med ulike faginnlegg Ta et aktivt valg og beveg deg mellom møterommene Program dag 2 Sesjon 1 Sesjon 2 Sesjon 3 08:30 09:00 09:15 09:45 Økologisk kompensasjon Ringeriksbanen/E16 v/miriam Geitz, FMBU Pause Tettere planting og gjødsling som klimatiltak i skog v/per Guldbrand Solli, Ldir Økt matproduksjon Arbeidet i Buskerud v/astrid Aass, FMBU Massehåndtering v/hilde Sundt Skålevåg, FMBU Pause/utsjekk Profilering av kommunale og andre prosjekter erfaringsutveksling 10:30 11:00 Pause med litt å bite i Myndighetshåndtering av rene massetipper v/gunlaug Kristin Engen, FMBU Fra digitale kart til app-baserte prosjekter. Eksempler fra Ren Drammensfjord og Tiltak i beiteområder v/jette Blomsterberg, FMBU 11:15 11:45 Hvordan få til lavutslippssamfunn? v/kjetil Bjørklund, KS Frøplantasje + skogplanteforedling = klimagevinst v/øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Forvaltning av vannmiljø i vassdrag v/erik Garnås, FMBU Pause 12:00 12:30 Vannforskriften: oppfølging spredt avløp v/nina Rukke, Tilsynskontoret for små avløpsanlegg Skrantesjuke (CWD) i Norge Status for hjortedyr v/jørn Våge, Veterinærinstituttet Pause 12:45 13:15 Skog i klimasammenheng v/gunnhild Søgaard, NIBIO Tilsynsaksjon forsøpling 2017 v/gro Angeltveit, FMBU Folkeregistret og boplikt v/harald Hammer, Skattedirektoratet Pause 13:30 14:00 Kontaktutvalg i jord- og skogbruk - Slik gjør vi det hos oss v/anna Arneberg, Modum kommune og Marit Torsrud Nerol, Ål kommune Konglesanking og frøstatus Hva skjer på Skogfrøverket? v/øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Forurenset grunn: kommunenes ansvar v/michel Brunes Berg, FMBU 14:00 Lunsj 15:00 Takk for denne gang og vel hjem! Med forbehold om endring i programmet

2 Ringeriksbane/ ny E16 En reise gjennom planprosessen og økologisk kompensasjon Sundvollen 9. februar 2017 Eldfrid Engen og Miriam Geitz, Landbruks- og miljøvernavdelingen

3 Oversikt Ringeriksbanen/ ny E16 Planprosessen Økologisk kompensasjon Hva er det? Hva betyr det? Kommuneperspektiv Spørsmål?

4 Du er her!

5

6 Ringeriksbane/ ny E16 40 km jernbane 15 km ny firefelts vei Tiltakshaver er Fellesprosjektet Statlig planprosess? 26 milliarder NOK byggekostnader? Byggestart i 2019? Ferdig i 2024 Du er her Også Lang historie Tidspress

7

8

9 Planprosess Økologisk kompensasjon Høring planprogram KU Høring reguleringsplan Vedtak

10 Prosess og tidsplan (Ringeriksbane) Plan program KU Økologisk komp Reguleri ngsplan Kompen sasjons plan Vedtak Verne plan Vinter 2017 Vår 2018

11 Økologisk kompensasjon: Hvorfor?

12

13 Økologisk kompensasjon: Hvorfor? Utgangspunkt: Stanse tap av biologisk mangfold! Største trussel: endring i arealbruk! Internasjonale føringer gjennom - Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) - Ramsarkonvensjonen - EUs EIA-direktiv Naturmangfoldloven gir hjemmel for økologisk kompensasjon av verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter.

14 Økologisk kompensasjon: Hva er det? Bruk av (fysisk) økologisk kompensasjon skal sikre at et inngrep ikke skal føre til et tap av verdifull natur (ingen netto tap).

15 Økologisk kompensasjon Tiltakshierarkiet tilsier at man først skal unngå (høyest prioritet), deretter avbøte, så restaurere og eventuelt, som siste utvei (lavest prioritet), kompensere (modifisert etter Meld. St. 14 Natur for livet, s. 87).

16 4. Kompensere 2. Avbøte 3. Restaurere 1. Unngå

17

18 Fremgangsmåte Hva går tapt av verdifull natur? Kartlagt: - lik natur som kan vernes? - ødelagt natur som kan restaureres? Laget kriterier for prioritering

19

20 Verneplan - saksgang Kunngjøring og oppstartsmelding FM utarbeider høringsforslag Faglig gjennomgang og godkjenning i Mdir Lokal og sentral høring FM vurderer uttalelsene, sender tilrådning til Mdir Mdir vurderer planen, sender tilrådning til KLD Behandling i KLD/andre departement Vedtak ved Kongelig resolusjon

21 Restaurering og nydanning av våtmark Sikring? Forvaltning? Åpne opp flomvoller Nyskape dammer eller evjer Tette grøfter for å tilbakeføre drenerte arealer til våtmark eller sumpskog Rydde vegetasjon og innføre beitedyr

22 Kommuneperspektiv fra Ringerike & Hole kommune

23 Problemstillinger rundt økologisk kompensasjon Måloppnåelse? Metode? Forvaltningsmodeller over tid? Ringvirkninger fra andre arealinteresser? F.eks. jordbruk.

24 Spørsmål?

25 Takk for oppmerksomheten!

26 9. FEBRUAR 2017 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING KLIMATILSKUDD VIDEREFØRES

27 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak Substitusjon, skogprodukter erstatter fossilt Forlenget omløpstid Restaurering av myr Mer intensiv skogskjøtsel på eksisterende arealer Gjødsling Tettere planting Skogplanteforedling Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 2

28 BAKTEPPE Tiltak utredes Klimakur Grundig fellesrapport om gjødsling 2014 Tiltak vurderes politisk og besluttes Regjeringen vil: bidra til økt karbonopptak gjennom å intensivere skogproduksjonen på eksisterende areal midler bevilges. 2016: 27 mill kr til gjødsling og tettere planting. 2017: 33,5 mill kr til gjødsling og tettere planting Tiltak iverksettes rammebetingelser utformes kunngjøring av tilskuddsmidler gjennomføring evaluering Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 3

29 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 4

30 2016: GJØDSLING OG TETTERE PLANTING Miljøkriterier avstemt med Miljødirektoratet 2.mars: Klarsignal for iverksetting Planting starter april, gjødsling starter mai Rutiner for søknadsprosedyre, tildeling, kartfesting og kontroll utvikles. Til tross for svært kort tid på dette: FORMIDABEL RESPONS Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 5

31 GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 6

32 MILJØKRITERIER GJØDSLING Ingen lang prosess å bli enig om miljøkriterier Utredet tidligere Tiltak i produksjonsskog, h.kl I - IV Gjødsling Ikke gjødsle BVO. 15 meter kantsone 25 meter kantsone mot vann/vassdrag Tak på dekar over 5 år i en sone mot Skagerak Ikke gammel skog. Ikke vegetasjonstype lågurt/høgstaude/sumpskog Krav om kartfesting Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 7

33 SØKNAD OG TILDELING 40% tilskudd til godkjente gjødslingskostnader Samme prosedyre som for annet skogkulturarbeid, kunngjøring av kriteriene Søknad etter gjennomført tiltak Godskriving/utbetaling forutsatt nok midler Kartfesting er et nybrottsarbeid Nødvendig for effektiv kontroll Fordel ved evaluering i etterkant Må finne rasjonelle løsninger i samarbeid med oppdragstakerne Fagsystem og søknadsprosedyrer er utviklet underveis Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 8

34 GJØDSLING FOR KLIMA RESULTAT 2016 Fylke Areal Kostnad Tilskudd Snittpris Totalsum Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 9

35 KARTFESTING En eiendom i Østfold med en del skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 10

36 KARTFESTING Bestiller gjødsling på avmerkede arealer. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 11

37 KARTFESTING Bestilte arealer samles inn og registreres i vår kartløsning. Her skal det gjødsles også på naboeiendommen. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 12

38 KARTFESTING Tracklog fra helikopter er tilgjengelig ved kontroll. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 13

39 Gjødsling av skog i 2017 Bevilgning økt med 6 mill i budsjettforliket. Disponerer 15 mill kr. Ordningen videreføres med samme kriterier som i % tilskudd Samme miljøkriterier Sentral ramme, søknadsfrist 15. september Kartfesting via fil fra aktørene Kunngjøring Område i Sør-Norge med restriksjoner dekar gjødslet i Max dekar over en 5-års periode. Drammen, Lier, Hurum, Røyken, Øvre og Nedre Eiker Aktørene melder inn behov innen 15.03, og får en kvote. Gjelder bare restriksjonsområdet Ingen innmeldingsfrister for øvrig til oss. Men skogeier har frist for å melde inn til aktørene. Pegasus har frist Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 14

40 RESTRIKSJONER GJØDSLING Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 15

41 GJØDSLING FYLKESVIS Tak på dekar over 5 år i en sone mot Skagerak. Foreløpig status: Areal Restriksjon Fylke J N Totalt Totalsum Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 16

42 TETTERE PLANTING Foto: Mjøsen Skog Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 17

43 MILJØKRITERIER TETTERE PLANTING Tettere planting Bare til planting etter hogst. Ta vare på BVO. Ikke til planting i kantsoner Fortsatt 10% lauvtrær i framtidsbestandet Krav om kartfesting For friluftslivet: Liten forskjell om det plantes 170 trær pr dekar eller 220 trær pr dekar. Oppfattes uansett som produksjonsskog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 18

44 SØKNAD OG TILDELING % tilskudd til kostnaden ved å plante 50 pl/daa utover gjennomsnitt Samme prosedyre som for annet skogkulturarbeid, kunngjøring av kriteriene Søknad etter gjennomført tiltak Godskriving/utbetaling forutsatt nok midler Kartfesting er under utvikling Prosedyre for kontroll er under utvikling Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 19

45 KRAV TIL MINIMUM UTPLANTINGSTALL FOR TILSKUDD TIL TETTERE PLANTING Bonitet Minimum plantetall pr. dekar («Terskelverdi») Intervall for plantetall som utløser tilskudd % tilskudd til kostnaden ved å plante 50 pl/daa ut over terskelverdien. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 20

46 FYLKESVIS RESULTAT 2016 Sammenlignet med snitt 2014/2015 Endring totalt Antall planter (120) Tetthet Endring tetthet plantetall Tilskudd utbetalt ,1 % og ,6 % ,3 % ,2 % ,3 % ,4 % ,1 % ,2 % ,6 % ,4 % ,1 % ,7 % ,1 % ,5 % ,4 % ,6 % ,7 % ,1 % 0 Sum ,5 116,6 % Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 21

47 NYPLANTING Fylke tetthet antall tetthet antall tetthet antall Norge Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 22

48 KONTROLL 10% kontroll er viktig Viktig at miljøkriteriene overholdes, og aktørene må vite at noen følger med Viktig for ordningens omdømme Avvik bør resultere i avkorting av tilskudd Kartfesting er en nøkkel til effektiv kontroll Prosedyrer for kontroll kommer Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 23

49 TETTERE PLANTING 2017 Statsbudsjett 2017: 18 mill kr bevilget. I tillegg 4 mill kr ubrukt fra 2016 Ordningen blir videreføres med samme kriterier som i % tilskudd til 50 ekstra planter/dekar Samme miljøkriterier Sentral ramme, søknad etter gjennomført tiltak. To frister Kartfesting via fil fra aktørene (vil videreutvikle rutiner her) Jobber med kunngjøring nå (15.02??) Dere har gitt innspill til evaluering Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 24

50 TETTERE PLANTING NYTT 2017 Tilskuddsmidlene kan nyttes til suppleringsplanting 60 % tilskudd til supplering av inntil 50 planter/dekar Gjelder både i plantefelt og i naturlig foryngelse der tettheten er for lav Vilkår at plantetall etter supplering er kommet opp i minimumstallet (jfr tabell) Naturlig foryngelse kan telles med i minimumstallet forutsatt at det dreier seg om etablert foryngelse som vil inngå i framtidsbestandet For øvrig samme vilkår til kontroll og kartfesting som for tettere planting ellers Ved tilskudd til tettere planting etter markberedning senkes kravet til minimumstetthet med 10% Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 25

51 Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren? Kjetil Bjørklund Sundvollen 9. februar

52 Tiltak for 2,7 grader

53 Klimautfordringene omfatter alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer viktige Alle skal arbeide etter sin høyeste ambisjon Holde temperaturøkningen godt innenfor 2 grader Innmeldte bidrag vil bringe oss ned til 2,7-2.9 grader Norge og EU har meldt inn mål om 40% innen 2030 Karbonnøytralitet i Lavutslippssamfunn Forsterket innsats er nødvendig Presset vil øke for mer tiltaksgjennomføring utenfor kvotepliktig sektor her er kommunesektoren sentral

54 «Den heftigste klimakuren i Europa» Behov for utslippsreduksjon i 2030 sammenliknet med 2005 Norge er langt unna et mål om 40 pst. utslippsreduksjon EU er der nesten Behovet for nye klimatiltak er mye større i Norge enn i EU. EU: reduksjon på om lag ½ pst. årlig Norge: reduksjon på om lag 5-3½ pst. årlig Kilde: KLD Prosent Bidrag fra eksisterende politikk ETS/Skog Behov for tiltak hjemme/ute 10,5 mill. tonn

55 Transportutslippene viktigst Kilde: Miljødirektoratet

56 Hvor kan Norge gjøre en forskjell? Storskala elektrifisering av transportsektoren Bygge framtidens byer og tettsteder Styrke areal- og transportplanleggingen Karbonfangst og lagring (CCS) Utvikling av nye industriprosesser med minimale klimagassutslipp for norsk prosessindustri Kilde M229: Kunnskapsgrunnlag for lavutslippssamfunn

57 Klimastrategi i NTP - grunnlagsdokumentet Utslippene i transportsektoren må halveres innen 2030, mesteparten av dette skal oppnås gjennom teknologi- og drivstofftiltak Transportbehovet skal reduseres gjennom arealtiltak Nullvekstmålet for personbiltrafikken bør utvides til alle mellomstore byområder

58 Aktuelle klimatiltak innafor kommunesektorens handlingsrom: Planlegging av arealbruk og transportsystem Fortetting og transformasjon, funksjonsblanding, sykkel og gange, parkering, kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter Investeringer i vei og bane Regionalt plansamarbeid om by- og tettstedsutvikling Overgang til fossilfri kollektivtrafikk Busser og ferjer/hurtigbåter, ladeinfrastruktur i byer, tettsteder og korridorer. Energistasjoner.

59 Andre tiltak Energi Fjernvarme, energieffektivisere bygg og VA-sektor, eks gjennom EPC, nye bygg som nullutslipps- og plussenergibygg, økt bruk av tre i bygg Mer solenergi på tak og fornybar energi Innkjøp og anskaffelser Bygg, nullutslippskjøretøy i egen bilpark, øvrige innkjøp, miljøsertifisering Avfall, landbruk Metan og biogassproduksjon, tiltak innen jordbruk, CO2-binding, økt materialgjenvinning

60 Fortsatt mangel på verktøy og virkemidler Historisk høyt gjeldsnivå i kommunene Tjenesteproduksjonen har hovedfokus Nye investeringer er mer attraktive enn traust vedlikeholdsarbeid Mangel på verktøy for å beregne effekt i forkant og statistikk for å måle utvikling Gradvis økende anerkjennelse fra statlige myndigheter Virkemidlene forbedres langsomt, eks Transnova inn i Enova, Bymiljøavtaler, KLIMASATS Beregningsmetodikk og statistikkarbeidet i utvikling

61

62 FNs klimapanel - scenarier Motorveien med videre satsing på fossilsamfunnet den samme veien. Bærekraft den grønne veien. Ulikhet den delte veien. Regional rivalisering den humpete veien. Omstilling til et lavutslippssamfunn innebærer et utslippsnivå på 1-2 tonn per innbygger i 2050 og har likheter med scenariet Bærekraft den grønne veien

63

64 Som et eksempel: Utslippsbidrag fra Oslo kommunes virksomhet Direkte utslipp er kun 3 %

65 Prioriterte tema TRANSPORT BYGG MAT Produksjon og bruk av kjøretøy samt bygging og drift av transportinfrastruktur. Produksjon av materialer, bygging/ ombygging og drift av eiendommer. Dyrking/produksjon, distribusjon og bruk av næringsmidler (inkl. drikkevarer). Indirekte utslipp settes på dagsorden (kretsløpsperspektiv). Relevant for mange lokalt (innbyggere, kommune, næringsliv m.fl.) Innganger for utvikling av lokale og regionale strategier.

66 Tiltak på flere nivå Nivå I: Effektivisering Nivå II: Utvikling Nivå III: Omstilling Tilpasning innenfor dagens strukturer (optimalisering). Overgang til strukturer som er mer klimaeffektive. Forebygging av behov for ressurs- og energibruk.

67 NIVÅ III NIVÅ II NIVÅ I Tiltak - eksempler BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i bygg. Bruk av fornybare energikilder. Mer drivstoffgjerrige motorer, og tekniske tiltak som gir mindre utslipp per transportmiddel Overgang til transportformer med lavere utslipp, for eksempel å sykle i stedet for å kjøre bil Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). Mer effektive dyrkingsmetoder Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov til transport og infrastr. Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, diagnostisering, studier, arbeid, mv., uten transportbehov (ikke reiser til bygget). Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).

68 Utvikling av styring og ledelse nødvendig Styring og ledelse: Enkel Reflektert Transformativ Tiltaksnivå: I Effektivisering II Utvikling III Omstilling Tradisjonell målog resultatstyring i kommunen Profesjonalisering som tjenesteleverandør Samfunnsaktøren. Samarbeidsdrevet og radikal innovasjon i lokalsamfunnet

69 Transport og klimagassutslipp

70 Transport og utviklingstrekk

71

72 Transport og tiltak på nivå III Redusert transportbehov gjennom kompakt by- og tettstedsutvikling med tilhørende virkemidler. Boliger, kontorbygg, sykehus, kulturbygg og servicefunksjoner bygges nær kollektivknutepunkt. Ny teknologi reduserer behovet for forflytning til bestemte bygg. Sambruk av bygg - et bygg mange funksjoner. Ruters strategidokument M2016 tar steget fra kollektivtrafikkstrategi til mobilitetsstrategi. Ruter M2016.

73 Lokalisering av statlig virksomhet Plassering av statlige arbeidsplasser er med på å avgjøre byens mulighet til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Hvis statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter plasseres langt fra kollektivknutepunkt eller utenfor de tettest bebygde områdene, vil det påvirke muligheten til å redusere motorisert transportbehov og tilrettelegge for bruk av kollektivtransport, sykkel og gange.

74 Transport og klimagassutslipp Kommunens rolle Etablere gode regionale areal- og transportplaner Arealstrategier som støtter kompakt utvikling Utnytte eksisterende infrastruktur Teste ut nye kjøretøy- og drivstoffteknologier Stille klare miljøkrav til kjøp av kollektive transporttjenester Stille klare miljøkrav ved innkjøp av transporttjenester til egen virksomhet

75 Bygg og klimagassutslipp I byggets livsløp er følgende faktorer sentrale drivere for klimagassutslipp: Energibruk og klimagassutslipp knyttet til daglig drift (oppvarming, kjøling, belysning, etc.) Energibruk knyttet til produksjon og transport av byggematerialer Energibruk knyttet til anleggsfasen med tilrettelegging av tomt Energibruk knyttet til transport til og fra bygget i driftsfasen Endt livsløp, energibruk og klimagassutslipp knyttet til rivearbeid, transport og avfallshåndtering

76 Bygg og klimagassutslipp Transport i drift

77 Bygg og klimagassutslipp Kommunens rolle? Ansvaret for å legge rammer for hvor det kan bygges, hva som kan bygges i ulike områder og for å godkjenne detaljplaner og byggeprosjekter. Egne eiendommer og innovasjon Transformasjonsområder inkl. rehabilitering Lokalisering for redusert transportbehov Lokalisering for lokal energiforsyning Sambruk av bygg og eiendommer utbyggingsavtaler

78 Mat i Norge tiltak Produksjonsomstilling: Dersom norsk produksjon legges om fra rødt kjøtt til kornproduksjon, kan utslippet reduseres med opp til 50 prosent. Stoppe nydyrking av myr kan gi utslippsreduksjoner på 4-7 prosent per år Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass (til bruk i transport og bygg) Forbruksomstilling: Spise mer grønnsaker og mindre rødt kjøtt Spise etter norske årstider - reduksjon i utslipp til lagring, transport og bearbeiding Bruke grønnsaker som er produsert på friland framfor i drivhus Mindre kasting av mat Vinn vinn? - JA: Omlegging av kosthold bedrer folkehelsen - redusere forbruk av rødt kjøtt. Småskala urban matproduksjon kan øke grøntarealer i by (for eksempel på tak), og dermed redusere effekter av intens nedbør i by

79 Helhetlig grep omstilling? Almere i Nederland/ReGen Villages ( Sentrumsplan Hurdal Brøset i Trondheim klimanøytral bydel Transition Towns grasrotbevegelse for utvikling av kortreist kvalitet Lokalisering av statlig virksomhet Nordhavnen i København 5 min. byen: Det skal være mulig å leve et godt liv i byen innenfor en reiseavstand på 5 min. Almere i Nederland/ReGen Villages ( Nordhavnen i København 5 minutters byen

80 Kortreist kvalitet gir vinn-vinn løsninger Fokusere på å styrke lokale kvaliteter og utnytte lokale og regionale fortrinn kortreist kvalitet. Lavutslippsutfordringen må erkjennes som en grunnleggende rammebetingelse som krever nytenkning og innovasjon. Kretsløpsøkonomisk tilnærming gir økt mulighet for vinn-vinn løsninger i tjeneste-, område-, steds- og byutvikling. Søk etter løsninger basert på samarbeid og ressursdeling som gir synergieffekter. Flere mål kan realiseres samtidig; Utslippsreduksjoner, klimatilpasning, bedret folkehelse, økt byliv, bedret kommuneøkonomi, økt sysselsetting, det grønne skiftet, bedrede sosiale kvaliteter, økt inkludering og integrering, mv.

81 Kommunen som omstillingsaktør Koordinert bruk av egne roller (myndighet, tjenester, eiendom og infrastruktur, eier, samfunnsutvikling) Tiltak på både nivå I, II og III parallelt, men med fokus på: Kommunen som det gode stedet å leve - bo, vokse opp og arbeide Samarbeid med staten om viktige spørsmål.

82 Kommunesektoren kan lede an i omstillingen Betydelig legitimitet Sterk demokratisk forankring Stor aktør lokalt omsetning, ansatte, virksomheter Stort nettverk lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Betydelige resultater og erfaringer både mht innovasjon generelt og klima og bærekraft spesielt.

83 Oppfølging av spredt avløp Vertskommunesamarbeid Behandle søknad om utslipp Slamtømmeordning Tilsynsordning Nina Alstad Rukke, Fagansvarlig Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

84 Vertskommunesamarbeid siden 2011 Hvordan organisere? (vil du være habil og inkompetent eller inhabil og kompetent?) Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande Felles kontor for tilsyn og saksbehandling etter forurensningsforskriften kapittel 12 (< 50 pe). 5 fast ansatte Vedtatt tre felles lokale forskrifter Deltakerkommunene gjør selv saksbehandling etter plan- og bygningsloven (byggesak)

85 Mange fordeler med samarbeid Større fagmiljø, spisskompetanse og kontinuitet Enklere å rekruttere ansatte Likebehandling i nabokommunene Utvikle gode systemer (forskrifter, anleggsregistre, fakturering, informasjonsskriv mm.) Blir hørt i nasjonale prosjekter Viktig å kommunisere godt med relevante etater i samarbeidskommunene (mange!) politikere

86 Omfang på oppryddingen ca eiendommer Forbedring gjennom områdevise løsninger, nye utslippstillatelser og krav: vil ta minst 10 år Områder med forurensning eller brukerinteresser prioriteres Slamtømmeordning og tilsynsordning er innført for alle anlegg (fortløpende)

87 Tilsyn ved slamtømming Ett tømmefirma tømmer alle anlegg Rapporterer til tilsynskontoret ift. sjekkliste Sikrer at anlegget tømmes ofte nok Sikrer at slammet leveres på rett sted

88 avløpsanlegg må ha register! Kommunens slamtømmelister ufullstendige. Planer for opprydding Definert bygningstyper fra matrikkelen som kan ha innlagt vann. Trukket fra eiendommer som betaler kommunal avløp eller er på slamtømmelistene. Flere hundre eiendommer har falt ut av systemet! Disse tilskrives og registrerer sitt anlegg via internett.

89 Alle typer avløpsanlegg trenger tilsyn Feil i selve tanken (tømmefirma oppdager) Infiltrasjon feil bygd, og på uegna områder Uegna utslippspunkt Minirenseanlegg som ikke renser god nok

90 Tilsynsordning Minirenseanlegg er vanligste renseløsning, men ikke alle greier rensekravene Prøvetaking for å finne de dårlige anleggene og få dem til å fungere bedre, nasjonalt samarbeid Anleggseier må være bevisst: bl.a. ikke tilsette uønskede stoffer Tilsynskontoret tar også vannprøver av lokale bekker og privat drikkevann 17 % 8 % 27 % 48 % Godkjente anlegg Minirenseanlegg Infiltrasjon Tett tank Biofilter Renseresultater fosfor 366 minirenseanlegg Greier rensekravet Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig Renseresultater E.coli minirenseanlegg Greier rensekravet Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig

91 Hva koster det? Anleggseier betaler årlig gebyr for slamtømming og tilsyn. Må også bekoste eventuell oppgradering av eget anlegg. Fellesløsninger oftest rimeligere og bedre for miljøet, men vanskelig å få naboer til å samarbeide. Noen (få) kommuner er flinke til å føre fram kommunale avløpsledninger. Viktig å få varige løsninger som er gode for hele lokalmiljøet.

92 Skog i klimasammenheng Gunnhild Søgaard (PhD), avd. leder Skog og klima Kommunesamling for ansatte i landbruks-, natur- og miljøforvaltningen 9. feb. 2017, Sundvolden Hotell

93 Skog og klima LULUCF-sektoren Endringer i skogarealet Skogbehandling Foto: Gunnhild Søgaard

94 LULUCF-sektoren Arealbruken er definert i seks kategorier skog dyrket mark beite (innmarksbeite og overflatedyrket grasareal som beites årlig) vann og myr annen utmark (snaumark og tresatt utmarksareal) bebyggelse (arealer med ulike tekniske inngrep som boliger, veier, kraftlinjer, parkanlegg, mv.). Beskrevet i National Inventory Report Norway 3

95 Arealbruksendringer basert på Landsskogtakseringen 3 3 km nett med permanente prøveflater Etablert rundt 1990 Flater med trær blir oppsøkt i felt 9 km 3 km For øvrige flater bestemmes arealbruk ved hjelp av flyfoto og andre kilder X X X

96 Arealbruksendringer Figur 6.5 i National Inventory Report Norway 5

97 Utslipp og opptak i LULUCF-sektoren Netto opptak i skog tilsvarer over 50 % av utslippene i øvrige sektorer Figur 6.1 i National Inventory Report Norway 6

98 Endringer i skogarealet Planting på nye arealer Påskoging rapporteres under Kyotoprotokollen Representerte et opptak på 0,5 mill. tonn CO 2 - ekv. i 2014 Gjengroing Avskoging Avskoging rapporteres under Kyotoprotokollen 1,46 mill. daa avskoget siden 1990 Utslippet fra avskoging var for 2014 estimert til 2,3 mill. t CO 2 -ekv. Om tiltaket: Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Egnede arealer og miljøkriterier. M Foto: John Y. Larsson (landskap) og Arne Steffenrem Tall: Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for bioøkonomi Greenhouse Gas Emissions , National Inventory Report. M s. 7

99 Hva forårsaker avskoging? Infrastruktur, veier, jernbane, mv. Bygninger Næringsformål (f.eks. grustak) Oppdyrking Omlegging til beite Analyse basert på data fra Landsskogtakseringen, tall for

100 Andel i hver klasse som avskoges Hva slags skog bygger vi ned eller omdisponerer? Det er en klar overrepresentasjon av skog på god bonitet som bygges ned eller omdisponeres til andre formål. Bonitetsklasse Analyse basert på data fra Landsskogtakseringen, tall for

101 Bærekraftig skogbruk «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes,» Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi Vern eller bruk av skog som klimatiltak. M-519 Foto: Widerøes Flyveselskap A/S stripehogst i Åstadalen

102 Bærekraftig skogbruk «, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» Jord Død ved Levende biomasse Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi Vern eller bruk av skog som klimatiltak. M-519 Foto (frå venstre): John Y. Larsson, Gunnhild Søgaard, Dan Aamlid

103 Karbonbeholdninger Levende biomasse den viktigste karbonbeholdningen med tanke på årlige endringer Figur 6.2 i National Inventory Report Norway 12

104 Skogforvaltning Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for bioøkonomi Greenhouse Gas Emissions , National Inventory Report. M s.

105 Skogforvaltning Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for bioøkonomi Greenhouse Gas Emissions , National Inventory Report. M s.

106 Skogforvaltning Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for bioøkonomi Greenhouse Gas Emissions , National Inventory Report. M s.

107 Relativt volum Betydningen av plantetetthet Bonitet Trær/daa Gizachew, Brunner og Øyen Stand responses to initial spacing in Norway spruce plantations in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research Braastad 1979, Haveraaen 1981, Handler 1988 Foto: Gunnhild Søgaard

108 Betydningen av plantetetthet Plantetetthet under anbefalt nivå i bærekraftforskriften på 29 % av foryngelsesarealet 3 år etter hogst Fortsettelse av dagens praksis, fra i dag og frem til 2100, gir et redusert opptak på 83,5 mill. tonn CO 2 sammenliknet med om alt ble forynget med anbefalt plantetetthet Søgaard, G., Granhus, A., Gizachew B., Clarke, N., Andreassen, K., Eriksen R En vurdering av utvalgte skogtiltak - innspill på veien mot Lavutslippssamfunnet Oppdragsrapport fra Skog og landskap, 02/2015. Foto: Gunnhild Søgaard

109 Gjødsling Årlig tilvekstøkning fra 1 til 2 m 3 /ha over en periode på 6-8 år Gjødsling av dekar pr år 0,27 mill. tonn CO 2 i året etter 10 år Foto: Mjøsen Skog Foto: Skogkurs/B.H. Bjørnstad Nilsen, P Fertilization experiments on forest mineral soils: A review of the Norwegian results. Scandinavian Journal of Forest Research 16: Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak. Egnede arealer og miljøkriterier. M-174

110 Riktig hogsttidspunkt i et klimaperspektiv ÅMTmaks Søgaard, G., Granhus, A., Gizachew B., Clarke, N., Andreassen, K., Eriksen R En vurdering av utvalgte skogtiltak - innspill på veien mot Lavutslippssamfunnet Oppdragsrapport fra Skog og landskap, 02/2015.

111 Betydning i klimasammenheng En studie fra 2015 viste at om lag 29 % ble avvirket før h.kl. V. Den teoretiske totaleffekten av denne praksisen, sammenliknet med om all skog får stå til 75 % av ÅMT maks, er over 1 Mt CO 2 for hvert år vi har en slik praksis Til sammenlikning er årlig netto opptak i skog om lag 30 Mt CO 2 Søgaard, G., Granhus, A., Gizachew B., Clarke, N., Andreassen, K., Eriksen R En vurdering av utvalgte skogtiltak - innspill på veien mot Lavutslippssamfunnet Oppdragsrapport fra Skog og landskap, 02/2015.

112 Oppsummert - Skogsdrift i overensstemmelse med gjeldende lover, regler og frivillige sertifiseringsordninger ivaretar skogens evne til å lagre karbon, og er et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng - Mer aktiv forvaltning, med bl.a. tettere planting, riktig ungskogpleie, gjødsling og hogst til riktig tid, kan øke skogens evne til å lagre karbon

113 Lykke til!

114 Landbrukets kontaktutvalg i Modum kommuneslik gjør vi det hos oss 9. februar 2017 Anna Arneberg, fagansvarlig jordbruk Landbrukskontoret i Modum kommune

115 Bakgrunn Tidligere kontaktutvalg med representanter fra faglaga Prosjekt 2014: «Utviklingsplan for landbruket i Modum» Et av de ønskede tiltaka i planen var å etablere et kontaktutvalg/landbruksråd el.l. Dette var for å gi en bedre samordning og styrke samarbeidet mellom de ulike aktørene i landbruksnæringa Første møte i «oppfrisket» kontaktutvalg mars 2015 Fastsatt minst 4 møter i året

116 Deltagere i kontaktutvalget Lokalt bondelag Lokalt bonde- og småbrukarlag Lokalt skogeierlag Politisk representant (leder av) hovedutvalg for teknisk sektor Representant fra Rosthaug videregående skole avd. Buskerud= «landbruksskolen» Representant fra lokal avdeling Norsk landbruksrådgivning Østafjells To representanter fra landbrukskontoret i kommunen Landbrukskontoret har sekretærfunksjon

117 Slik gjør vi det: Mandat for kontaktutvalget: Oppfølging av «Utviklingsplan for landbruket i Modum» Gjensidig informasjon, samt kommunisere landbrukets betydning og verdiskapning utad Bidra til bedre økonomi Bidra til kompetanseheving i landbruket

118 Saker: oppdatere hverandre på siste nytt fra ulike kanter av landbruksnæringa, diskutere aktuelle saker (rullering av tilskuddsordninger og bruk av penger: SMIL, NMSK), utbyggingssaker i kommunen, grønt kompetansesenter Eksempler på aktiviteter: temamøter innen gjerde- og beiteproblematikk, beredskap på landbrukseiendom, dagstur til Telemark (jordbruk ++), kretsløpsjordbruk, fadderliste

119 Utfordringer: Holde aktiviteten oppe over tid Økonomi begrenset aktivitet med sterkt begrensede midler Personavhengig Tid Engasjement Gjennomslagskraft

120 Ny giv i landbruket i Ål Kommunesamlinga 9. februar 2017 Marit Torsrud Nerol Jordbruksforvaltar i Ål kommune

121 Bakgrunn for å starte opp Ny Giv Oppmuntringsagentar Stortingsmelding 9 ( )

122 Oppgåver/mandat Arbeidsgruppe der me tek opp saker som er aktuelle for både landbruksnæringa og kommunen Klarer me å auke matproduksjonen i Ål? Årleg statistikk

123

124 Organisering og deltaking Ordførar møteleiar Rådmann Landbrukskontoret sekretæriatfunksjon Ål Bondelag Ål bonde og småbrukarlag Produsentlaget i Ål og Hol Ål sau og geit Vats og Leveld småfelag Ål sankelag Hallingdal Skogeigarlag, Ål sin representant Ål vidaregåande avd. naturbruk Reiselivet ved Ål utvikling

125 Organisering og deltaking Tal møter møter møter møter møte

126 Saker 2014 Presentasjon av verdien av landbruket i Ål kommune for kommunestyret Markdag nydyrking Stølbesøk for kommunestyret Flisfyringskveld

127 Saker 2015 Fagdag på Lien Framtidsutsikter i fjellandbruket, tips og triks for betre økonomi Fagdag for 8. og 9. klasse på Ål vidaregåande avd. naturbruk Grøftedag Opparbeida grønnsaksåker for Skattebøl skule

128 Saker 2015 Fjelltur Iungsdalen Bedre bonde - 5 kurskveldar Møte om mogelegheitar i storfekjøttproduksjonen

129 Saker 2016 Studietur og fagmøte i ammeku og storfekjøttproduskjonen Utmarksoppsyn Strategisk næringsplan

130 Saker 2017 Utmarksoppsyn - 3 årig prøveordning Revidering av beitebrukplanen CWD Skrantesjuke på rein

131 Kvifor er Ny giv eit nyttig verktøy? Nyttig å sitje saman å bestemme saker og tiltak og for å forstå kvarandre Det fører til auka aktivitet og auka matproduksjon Lettare å jobbe med landbruk når me har Ny giv som set saker på agendaen

132 Forutsetnader for å lykkast Faste rammer, møteinnkalling med saksliste, referat og årsplan med fordeling av ansvar Administrativ og politisk leiing deltek på møta Nok tid og engasjement

133 Fleire måtar å gjera det på. Stå på! Det er viktig å få til kontaktutval