S.IS SIS RAPPORT GENERELL STRÅLEHYGIENE OG SIKKERHETSASPEKTER VED DENTALRØNTGEN. Arne Jørgen Moe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S.IS SIS RAPPORT GENERELL STRÅLEHYGIENE OG SIKKERHETSASPEKTER VED DENTALRØNTGEN. Arne Jørgen Moe"

Transkript

1

2 Statens institutt for strålehygiene SIS RAPPORT S.IS GENERELL STRÅLEHYGIENE OG SIKKERHETSASPEKTER VED DENTALRØNTGEN Arne Jørgen Moe National Institute of Radiation Hygiene østerndalen østerls Norway

3 I N N H 0 SAMMENDRAG 3 SUMMARY 4 INNLEONING 5 LONISERENDE STRÅLING 6 BIOLOGISKE VIRKNINGER AV STRALINGEN 7 DOSEGRENSER 8 FORSKRIFTER FOR ARBEID MED LONISERENDE STRÅLING 10 ADMINISTRATIVT STRÅLEVERN 13 RØNTGENROM OG STRALESKJERMING 1G STPALESIKKERHET FOR PERSONALET 19 TEKNISK UTSTYR. KRAV OG KVALITETSSIKRING Elektrisk sikkerhet Nettbryter Varselsystem Styreenhet/eksponenngskabel Spenningsregulator Mekanisk stabilitet Rørspenning Strilekvalitet/filtrering Strålefelt/avblending Avstandsfiksering - siktemidler 26 1 i. Tias.relé 27 FILM OG FREMKALLING 29 STRALESIKKERHET FOR PASIENT 32 ANSVARSFORHOLD 34 REFERANSER 36

4 3 SAMMENDRAG Denne SIS-rapporten, som primært vender seg til alt tannhelsepersonell, tar sikte på å gi en samlet presentasjon av vesentlige sider ved strålehygienen i dental rontgenbruk, og representerer instituttets etablerte syn og praksis på området. En trekker med dette konsekvensen av at det viktigste bidrag nå til reduksjon av stråledoser og generelt oket sikkerhet, er adekvat informasjon. Dette gjelder såvel administrative bestemmeiser som tekniske og bygningsmessige forhold og optimale operative prosedyrer. Ra pporten forutsettes å dekke meget av det informa sjonsbehovet en møter ved tradisjonelle tilsynsbesøk, behov som de senere år bare er blitt svakt oppfulgt på grunn av ressursknapphet og generell endring av tilsynsfilosofien. Med bakgrunn i korte omtaler av strålingens art og virkninger, beskrives moderne strålevernsoppfatninger relatert til yrkesog pasientsituasjon. Det redegjøres for Forskrifter, og trekkos konklusjoner som setter røntgenbruk i dentalpraksis i større perspektiv. System og formalisme for det administrative strålevern presenteres med redegjørelse for omfang og innhold av pliktige søknader og meldinger. Utforming og spesifikasjon av bygningsmessige skjermingstiltak beskrives i lys av generelle prinsipper, og det pis detaljerte retningslinjer for personalets sikkerhet basert på tekniske tiltak og gode prosedyrer. Rapportens annen halvdel, som i detalj omhandler røntgenutstyret, film og fremkalling, strålesikkerhet for pasient, foruten ansvarsbetraktninger, er utformet som rettledning for den praktiske situasjon i klinikken. Den ansees derfor som spesielt viktig for løpende ivaretagelse av god strålehygiene. Den forutsettes videre S skape bakgrunn for kritisk vurdering av «get utstyr og prosedyrar, og derigjennom sikre de beste forhold for både pasient. personale og omgivelsei.

5 4 SUMMARY GENERAL RADIATION HYGIENE AND PROTECTION ASPECTS IN DENTAL RADIOGRAPHY This report intends to give jointly presentation of all essential aspects concerning practical radiation hygiene in dental radiography. It reflects the established opinion and practice of the National Institute of Radiation Hygiene evolved through many years of experience in this field. Our aim is that the paper should satisfy the existing need for information and advice on radiation hygiene and protective measure in dentistry. The principal target group includes all dental staff members in our country. The first part of the report gives a short review of the nature and effects of ionizing radiation, it describes modern radiation protection interpretations and presents the principles of relevant legislation. Practical rules for application of licence and obligatory reports to our Institute as competent authority are outlined, as well as technical recommandations and specifications. Design of dental x-ray laboratories and operation rooms together with structural shielding is also described. The last part of the report presents a detailed description of all main elements concerning the technical condition, maintenance and use of dental x-ray equipment. In addition is stressed the great importance of correct film processing as a measure for dose reduction. Convenient working routines and the main duties of parsons in charge are also indicated. These sections have great practical importance to secure good radiation hygiene in the clinical situation and should serve as a guide for the user. The intention also is to give substantial background for evaluations of equipment and procedures in use.

6 5 INNLEDNING Oe aller første primitive rdntgenopptak av tenner skal ha funnet sted allerede i 1896, kort tid etter at rantgenstrålingen var oppdaget. Dentalrøntgenapparatet kom imidlertid ikke til Norge før i 1919, og det tok enda tid for det fikk omfattande utbredelse. Farene ved bruk av røntgenstråling i dentalpraksis var lite erkjent; man må faktisk helt frem til 1940-årene før systematiske sikringstiltak ble påtenkt. Statens institutt for strålehygiene, opprettet i 1939, begynte apparaturregistrering allerede i 1941, og visse sikkerhetsnormer ble formulert mot slutten av 1950-årene samtidig som de første tilsynsprosjekter ble iverksatt. Dette arbeidet var hjemlet i Røntgenloven av 1938 (1) og tilhørende Forskrifter av 1948 (2). Systematisk vurdering og godkjennelse av alle planer for mstallasjoner ble innført omkring 1960, samtidig som det landsomfattende strålehygieniske tilsyn ble påbegynt. Et detaljert regelverk tok etterhvert form; her skal nevnes "De viktigste bestemmelser for dentale røntgendiagnostikkanlegg" (3 ( først utgitt i 1969 og revidert i Dette er fortsatt gjeldende, men trenger nå revisjon og omarbeiding i lys av den tekniske utvikling, internkontrollproblematikken og dermed også behovet for ytterligare spesifisering av tekniske og administrative elementer. En naermere redegjørelse for aktuell strålefysikk, strålebiologi og strålehygiene, samt viktige tekniske momenter, finnes i en serie ps tre artikler også fra ). (5). (6). For fremtiden må antas at sentrale organer vil utøve strålevern mer pi det administrative plan enn hittil. Tradisjonelt komponenttiliyn vil reduseres i takt med fremvekst av ut viklingsprosjekter og oppbygging av internkontroll samt standarda sering av planløsninger og sikkerhetsopplegg. Både aktuelt apparaturnivi, «n moderne ressursprioritering og overordn*t lovgivning taler for en slik utvikling. Hensiktsmessige informasjons- og instruksjonsopplejg vil imidlertid vare nødvendig både pi kort og lang sikt.

7 E IONISERENDE STRÅLING Strålingen fra røntgenapparater i dentalpraksis er av samme art som stråling fra vanlig medisinsk røntgenapparatur, fra røntgenapparatur til kontroll av mekaniske konstruksjoner i industrien, og fra ulike apparatvarianter som nyttes innen forskning, utviklingsarbeid og undervisning. Røntgenstråling tilhører den strålegruppen som man ut fra generelle fysiske egenskaper med en fellesbetegnelse kaller ioniserende stråling. Virkningene, både de fysiske og de biologiske, er i prinsippet like for alle disse stråletyper, seiv om meget likevel vil avhenge av opprinnelse og mengde. Strålingen fra de radioaktive isotoper tilhører også samme gruppen. Vi blir alle utsatt for ioniserende stråling fra naturlige strålekilder. Dette er stråling som har fulgt livet på jorden gjennom alle tider, 09 kalles gjerne bakgrunnsstråling. Den kommer fra ulike kilder, så som radioaktive stoffer i jorden og i ens egen kropp, fra radongassens spaltningsprodukter som inhaleres og bestråler \ungevev; dessuten mottas stråling av kosmisk opprinnelse. Radongassen skyldes suksessiv nedbrytning av grunnstoffene Radium og Thorium som finnes i jordskorpen, og dermed i byggegrunnen, i bygningsmaterialer m.v. Striledoser (definert ved "effektiv doseekvivalent", se s. 11) ingi! i enheten millisievert - msv - (1 msv = 100 mrem, event. 100 mrad for vanlig røntgenstråling) Tilsammen bidrar den naturlige bakgrunns st rilingen til en gjennomsnittsdo^e til kroppen på ca. 5.7 msv pr. ir, hvorav ca. 4 msv skyldes radongassen elene. Ca. 1.2 msu er å betrakte som genetisk signifikant. Til sammenligning nevnes at midlere årlig befolkningsdose (helkroppsdose) som skyldes medisinsk røntgendiagnostikk ligger i underkant av 1 msv, hvorav knapt halvparten er genetisk signifikant; mens bidraget fra dental rentgenbruk kun er av størrelsesorden 0.01 msv. med bare omlag 1Z som genetisk signifikant. Det kan ellers populert uttrykkes at gjennomsnittadosen til pasientens kropp for hvert intriortit rentyenopptak tilsvarer omkring en dags naturlig bakgrunnsstråling.

8 7 BIOLOGISKE VIRKNINGER AV STRÅL I NGEN Nar energi absorberes fra ioniserende stråling, kan dette skape celleforandringer i levende vev. Det kan oppstå kjemiske endringer både i molekyler som blir berøvet elektroner og i molekyler som opptar løsrevne elektroner. Oe ioniserte molekyler/atorner tilstreber nøytralitet, og kan rekombinere ved å binde seg til ioner eller elektroner. Ved rekombineringen forenes imidlertid ikke alltid molekyler/atomer-på slik måte at forholdene blir lik med situasjonen før ioniseringen. Disse kjemiske endringer og nye bindinger kan være uforenlige med cellenes videre normale kontrollerte utvikling. Det dreier seg her om meget kompliserte strålebiologiske forhold som ikke skal drøftes nærmere i denne sammenheng. De biologiske effektene av stråling deles gjerne opp i somatiske og genetiske. Somatiske effekter refererer seg til alt vev utenom de reproduktive cellene, og har derfor betydning bare for det enkelte individ som blir bestrålt. Noen organer eller vev er mer strålefølsomme enn andre. Virkningen på cellene er videre sterkere jo større delingsaktiviteten er. jo yngre de er. og 30 mer umodne de er. Serlig stråleømfintlig vev finnes bl.a. i bloddannende organer (benmarg) og i tarm. Foster er også meget stråleføl somt. Minst påvirkelig er modent ben, muskier og nervevev. De fleste somatiske skader kan heles, men det er også velkjent at ioniserende stråling både kan vere kreftfremkallende og gi anomaliar i foster, spesielt hvis det dreier seg om større stråledosar. Genetiske forandringar kan skje i de reproduktive cellene; virkningene ør kumulative, og overføres til etterslekten. våre arveanlegg «r generelt relativt konstante, men av og til oppstår det forandringer, naturlige muta sjoner. Ioniserende stråling frambringar også mutasjoner slik at mutas}onshyppigheten da øker, og konsekvensen 1 det lange løp kan bli en høyer* frøkvens av arvelige sytadommer. Noen av de skadelige mutasjonar vil likevel etterhvert forsvinne, bl.a. ved at de

9 8 gir individet slike egenskaper at det ikke lever opp. En regner i dag at det ikke er noen nedre grense eller terskelverdi for doser som kan medføre mutasjoner. Antall mutasjoner synes å være tilnærmet proporsjonalt med stråledosen. Dermed vil alle straledoser som gonadene utsettes for telle, store som små, og de summeres opp gjennom livet. Genetisk sett vil virkningen på etterfølgende generasjoner bli den samme om noen få personer mottar store doser, eller om små doser blir tildelt store befolkningsgrupper med samme aldersfordeling som de fa, når bare gjennomsnittsdosen til befolkningen blir den samme. Gonadebelastningen for den enkelte pasient ved dentalrøntgenfotografering er meget liten, og enda langt mindre for personalet; nærmest lik null i de aller fleste tilfeller. Samfunnet som helhet vil likevel bli tilført genetisk strålebelastning også ved denne bruk av røntgenapparatur. Tillegget blir imidlertid minimalt i forhold til gjennomsnittsbidraget fra den naturlige bakgrunnsstråling. DOSEGRENSER Den internasjonale Strålevernskommisjon - ICRP - (International Commission on Radiological Protection) som ble startet allerede i 1926, og består av de fremste eksperter innen strjlefysikk, strålt biologi, medisinsk radiologi, biofysikk, genetikk etc.. utgir såkalte rekommandasjoner om stråling og strålingsbruk i de ulike sammenhenger. Strålevernet i Norge og de andre nordiske land, og i store deler av verden for «vrig. «r i hey grad basert på disse anbefalingane. Det henvi ses her bl.a. til (7). (6), (9 > og (10). En «v ICRP's vlktigste nytire rekommandas joner tit) omhandler et system for begrensmng av straledoser. Systemet er basert på felgende hovedpnnsipper :

10 9 Ingen virksomhet som innbefatter bruk av ioniserende stråling skal drives uten at denne gir en nettogevinst Alle doser skal holdes så lavt som med rimelighet mulig, økonomiske og sosiale faktorer også tatt i betraktning Dosene til enkeltpersoner overstige ICRP's anbefalte dosegrenser (ikke pasienter) skal ikke Dosegrensen for vrkesekspqperte er satt til 50 msy/gr. Bakgrunnen for denne verdien er at Akutte stråleskader skal unngås Risiko for senskader skal være begrenset til akseptabelt nivå De strålingsvirkninger som er av størst betydning for fastsettelsen av dosegrensen er induksjon av kreft (også leukemi) og genetisk effekt. Dosegrensen på 50 msv representerer ingen grense i den forstand at doser under denne uten videre kan betraktes som helt risikofrie, da utgangspunktet som kjent er linear sammenheng mellom absorbert dose og risiko for senskader. Grenten gjenspeiler derimot den maksimale risiko som bør kunne aksepteres både fra samfunnets og individets synspunkt nir en tar 1 betraktning strålingens nyttevirkning. Oet generelle prinsipp om at alle stråledoser skal holdes så lavt som med rimelighet mulig, betyr i praksis at dosene i nesten alle yrkesmessige sammenhenger forutsettes redusert til verdier langt under angitt doa«grense. En årsdose på 50 msv ber idag bare aksepteres i helt spesielle tilfeller. t sikkarhetsmesslg sammenheng er det funnet hensiktsmessig l inndele strålmgsarbeldet 1 to grupper:

11 10 A. Arbeide av slik art at den årlige stråledose kan overstige 3/10 av dosegrensen (15 msv) B. Arbeide der det er hovst usannsvnjiq at den årlige dosen vj.j, overstige 3/10 av dosegrensen Nar det gjelder yrkesbestråling av gravide anbefaler ICRP at videre arbeid med stråling kun skal foregå under arbeidsforhold tilsvarende gruppe B. Nasjonale arbeidsmiljøbestemmelser er imidlertid ofte vesentlig strengere enn dette. Dosegrenseverdier inkluderer ikke den naturlige bakgrunnsstrålingen eller stråledoser til pasient i medisinsk diagnostikk og terapi. ICRP tallfester heller intet om stråledoser til pasient, men fremnever sterkt at pasientdosene skal reduseres så langt som det er praktisk og medisinsk forsvarlig. Rekommandasjoner fra ICRP er ikke bindende, men Norge og mange andre land nytter imidlertid anbefalingene som fast norm for den øvre dosebegrensning. Pet bemerkes spesielt at tekniske og operative krav ved dental radiografi her x landet er så strenge at tannleger og deres personale ut?.\ukkende be finner seg i gruppe B. FORSKRIFTER FOR ARBEID MED IONISERENDE STRÅLING En har gjennom snart 40 Ir hatt ulike vernebestemmelser i forskrifts form på området. Døgynnelstn var Kronprinsregentens rsioluajon av 21. nov. 194 T med "Forskrifter om *»rlioe tiltak til vern for a rbe som har arbeid med r«ntg«n eller radiumstri le r" utferrfxget med hummel i Lov om Arbeidarvern av Her r«rtt og frtntit fastlagt de medisinsk* kri terier for hvem han settes til "stadig arbeid" med ioniserande stråling. videre detaljerte regler for legeundersekel ser, samt bestemmelser om arbeidstid og ferie.

12 11 Vel 30 år senere fikk man en modernisert versjon "Forskrifter om særlige vernetiltak ved arbeid med ioniserende stråling",(13) fastsatt av Direktoratet for Arbeidstilsynet 31. m?.rs 1978 med hjemmel i den da nye Lov om Arbeidervern og Arbeidsmiljø av Det er her langt på vei tatt hensyn til nyere anskuelser og kunnskaper, men det kanykje mest velkjente og omdiskuterte trekk ved forskriften er at den gamle bestemmelsen om "runtgen-ferien" er borte, Forskriften representerte imidlertid ikke fullt ut den ajourføring og detaljerte presisering som kunne ønskes, og fikk derfor ikke særlig lang levetid. Allerede 14. juni 1985 ble det ved kgl. resolusjon fastsatt nye "Forskrifter for arbeid med ioniserende stråling", (14) fortsatt med hjemmel i Lov om Arbeidervern og Arbeidmiljø av Såvel denne forskrift som de foregåervle skal ut fra sine hjemler formelt administreres og handheves av Direktoratet for Arbeidstilsynet. På grunn av bestemmelsene om dosegrenser, doseovervåking m.v., spesielt vern for visse grupper, samt melde- og registreringsplikt, må den imidlertid see 1 i direkte relasjon til strålevernslovgivningen. Det er derfor riktig med noen bemerkninger og kommentaren Forskriftenes 1 angir virkeområdet til å omfatte.ille personer som i sitt arbeid kan bli utsatt for ioniserende stråling som feige av virksomheten på stedet, dvs. ikke bare personer som seiv arbeider med ioniserende stråling slik betegnelsen pl forskriftene muligens kan indikere. Dette er viktig og egentlig selvfelgelig. Forskriftene gjelder primart for arbeidstakere som arbeider under forhold der bestrålingen kan lede til en årlig helkroppsdose på mer enn 15 msv pr. år. {Presist uttrykt: "effektiv doseekvi valent på mer enn 15 msv over 12 mnd." Denne sterrelsen tar hensyn til at bide biologisk virkning «r ulik for ulike strslingstyper seiv om stråledosen er der

13 12 samme, og at risikoen for stråleskade varierer fra organ til organ i kroppen. Størrelsen kan ikke males direkte, kun beregnes dersom en rekke fysiske og geometri ske forhold ved bestrålings situasjonen er kjent. Verdi som avleses på eventuelt persondosimeter vil vanligvis være høyere enn den effektive doseekvivalent; i praksis vil man derfor være på den sikre siden dersom de tiltak som foreskrives baseres på denne verdien). Dette er en relativt veldefinerbar gruppe, som bl.a. blir overvaket ved individuell monitorering av ekstern bestråling, f.eks. med dosimeter film. Inn i dette forholdsvis enkle system kommer så Forskriftenes 5 B med sitt krav om at "gravid arbeidstaker skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling". Her gjelder ikke, som rimelig, den ovenfor angitte begrensning av forskriftenes virkeområde, slik at en må inkludere alle gravide arbeidstakere på stedet. Dette gjør situasjonen strålebeskyttelsesmessig sett vanskelig å administrere, bl.a. av den grunn at foreskreven beskyttelse i henhold til strålevernslovgivningen ikke nødvendigvis tilsikter nullnivåer av stråling. Forskriftene leder dermed til en praktisk vanskelig situasjon både måleteknisk og administrativt. Det er imidlertid enighet om at omplassering av gravid arbeidstaker ikke er nødvendig der skjermingstiltakene er dimensjonert slik at den yrkesmessige bestrålingen ligger inner for variasjonane i det naturlige bakgrunnsstrålenivået (jfr. Forskriftenes kommentarar til 5 6). Dette tolkes tallmessig som en fosterbestråling begrenset oppad til 1 mgy. En slik grense er en meget lav grense, og det kan generelt volde problr.r.r & identifisere alle grupper og situasjoner som tilfredsstil; 1 -! denne. Grunnen er at en her delvis kommer utanfor det aksepterte strålevernsområde basert på de internasjonale rekommandasjoner, og norsk strålevernspraksis. I en rekke tilfeller er det likevel helt avgjort at arbeids - taker må omplassere», i andre tilfeller kan situasjonen vatre

14 13 uklar, hvilket også må resultere i omplassering dersom uklarheten ikke kan elimineres ved administrative og/eller fysiske midler. Sammenfattende kan det for dentalrøntgensektoren gis følgende konklus jon: De tekniske og operative krav ved dental rgdiografi er her i landet sa strenge at tannleger og deres personale i vanlig offentlig og privat praksis faller utenfor verneforskriftenes alminnelige virkeområde (strålingsarbeid som ikke kan medføre årsdoser over 15 mgyj. Det forutsettes da at kravene til skjerming i/av lokaler, til apparaturens tilstand og sikring, samt bruk er etterkommet. Ansvarshavende på stedet skal surge for at dette er oppfylt. Videre er sikringstiltakene de aller fleste steder slik anordnet og dimensjonert at omplassering av gravide heller ikke vil være påkrevet om de foreliggende beskyttelsesmuligheter nyttes på normal og korrekt måte. Det er imidlertid selvsagt at gravid arbeidstaker aldri direkte må assistere pasient under eksponering (f.eks. holde filmen for barn eller handikappede personar). Normal virksomhet kan altså stort sett fortsettes dersom strålevernsnormene overholdes og nødvendig aktsomhet utvises. ADMXNISTRATIVT STRÅLEVERN. Det har gjennom de senere år skjedd en suksessiv utvikling i retning av stadig bedre og me r dosebesparende apparatur for dental radiografi, bl.a. betydelig utskifting av eldre utstyr, samtidig som de bygningsmessige sikringstiltak er blitt mer standardiserte. Dette betyr generelt større sikkerhet, men samtidig også at administrativt strålevern, inklusive gode operative prosedyrer nå står som kanskje det viktigste område for videre innsats. Reduserte ressurser og nødvendige omprioriteringer ved Statens institutt for strålehygiene medfører mindre mulighet for direkte tilsynsvirksomhet. Dette bør imidlertid sees i sammenheng med en gradvis innføring av internkontrollprinsippet slik det fremkommer i den nyere

15 14 lovgivningen om statlig tilsyn med helsetjenesten. Instituttets funksjoner forutsettes derfor mer og mer å dreie fra tidligere komponentkontroll til utarbeidelte av nye detaljerte regelverk og administrativ oppfølging av disse;. Oet understrekes i denne forbindelse at Instituttet også hittil har hatt sine primære oppgåver på det normqivende og konsultative plan, og at ansvaret for strålevernet på det enkelte sted tilligger eier eller bruker. Dette ansvar har dessverre ikke alltid vært fullt ut erkjent og etterlevet. I folge "Røntgenloven" av 1938 skal all strålingsapparatur med tilbehør, anvendte lokaler, arbeidsteknikk og arbeidsforhold tilfreds stille visse normer slik at akseptabel strålehygiene sikres. Strålehygienen refererer seg til både pasient, personale og utenforstående (naboer m.v.). I henhold til "Forskrifter om tilsyn med og bruk av anlegg, apparater, materiell og stoffer somavgir ioniserende eller annen helsefarlig stråling",(15) gitt ved kgl.res. av 23. januar 1976, med hjemmel i loven av 1938, er Statens institutt for strålehygiene bemyndiget til å være det utøvende organ for gjennomføringen av bestemmelsene i loven, i disse forskrifter, samt i utfyllende særskilte bestemmelser og regler gitt av instituttet seiv. Dette innebærer bl.a. at alle tekniske og operative normer for strålehygiene skal fastsettes av Instituttet. Herved følges i prinsippet de rekommandasjoner som gis av Den internasjonale Strålevernskommisjon og visse internasjonale standardiseringsorganisasjoner, eventuelt med nordiske tillempninger (16). En avgjørende forutsetning for tilfredsstillende strålesikkerhet ligger i melding om og godkjennelse av lokaler og apparatur. Plikten til anmeldelse, og reglene for denne, er fastlagt i Forskriftene. Plikten gjelder selvsagt ikke bare ved nyetableringer/nyanskaffeiser, men også ved utskifting av anlegg og ved flytt ing og salg eller annen overdragelse av eldre anlegg. Dessuten må det innsendes spesifisert søknad hvis det ved et eksisterende anlegg eller dets omgivelser planlegges endringar som vil kunne påvirke de strålehygieniske forhold. Arbeid bør ikke settes i gang, og lokaler/ut styr må

16 15 ikke tas i bruk før Instituttet har gitt tillatelse til det. Plikt til å innhente godkjennelse panviler eier/bruker etter Forskriftene, men kan praktisk delegeres til koordinerende teknisk og/eller administrativ myndighet (for offentlige klinikker), til arkitekt, byggmester eller dentalfirma som utfører detaljplanlegging. Godkjennelse av lokaler bør innhentes sa tidlig som mulig, slik at forsinkelser kan unngås. Oet er intet til hinder for at vurdering av henholdsvis lokaler og apparatur for et prosjekt kan skje til hver sin tid og etter ekspedisjon fra hvert sitt organ. Selger eller installatør av røntgenapparat gir på eiers/brukers vegne foreskrevne opplysninger på dertil bestemt skjema, "Søknad om installasjon av røntgenapparat". Søknaden skal alltid følges av detaljert situasjonstegning. hvor bl.a. nøyaktig plassering av apparat og styreenhet/utløser, samt aktuelle skjermingsbarrierer og -anordninger, klart er avmerket. Det må videre presiseres hvilke byggematerialer som benyttes i vegger, tak og gulv, samt tykkelsen av disse, og angis bruksmåte for tilstøtende rom over, under og til sidene. Denne prosedyre skal følges uavhengig av om de aktuelle lokaler allerede er vurdert/godkjent på planleggings- eller byggestadiet. Den aktuelle søknad kan selvsagt innsendes av eier/bruker seiv, dersom dette er praktisk eller ønskelig. Ethvert salg eller annen overdragelse av brukt røntgenapparatur mellom tannklinikker eller klinikkadministrå sjoner. eller mellom privatpraktiserende tannleger, privat import, flytting eller kassasjon, skal meldes skriftlig til Statens institutt for strålehygiene av eier/bruker. Oen som forestår installasjon på nytt sted skal søke om installasjonstillatelse på vanlig måte. Når røntgenapparat går over til nv eier/bruker. f.eks. i forbindelse med nedleggelse av gammel tannklinikk og overdragelse til privatpraktiserende tannlege, eller ved overdragelse av privat praksis, skal begge parter gi skriftlig melding. Dette gjelder seiv om endringer ikke foretas, og utstyret forblir på samme sted og til samme bruk som tidligare.

17 16 Avgjørende i sikkerhetssammenheng er at røntgenapparatur aldri må oppstilles oa brukes far strålevernet er vurdert og forhandsgodkjent (både lokaler og utstyr), eventuelt med spesielle bemerkninger og tilleggskrav av teknisk eller operativ art. Seiv om det formelle ansvar alltid påhviler eier/bruker, er det ut fra arbeidsmiljølovgivningen naturlig med samarbeid og oppfølging fra verneorganisasjonen (verneleder/verneombud) der denne er utbygget. RØNTGENROH OG STRÅLESKJERMING Vrd alle ordinære klinikker i offentlig tannhelsetjeneste kreves separat fullskiermet kabin. Kabinen skal være hensiktsmessig og funksjonelt plassert innenfor klinikkarealet. Den skal ha slik størrelse < m ) og utforming at det gis tilstrekkelig plass for røntgenapparat og pasient stol, eventuelt også for mørkeromsbenk eller bord til fremkallermaskin. Dette sikrer bl.a. frihet til hensiktsmessig valg av apparattype/-modell. og full mulighet for rasjonelle rutiner ved pasientplassering og projeksjonsinnstilling. Kabinen skal ikke tjene uvedkommende formål, men plassering av kompressor eller lagerskap m.v. er mulig hvis dette ikke er til hinder for utstyrets betjening og bruk. Det skal som hovedprinsipp kun være ån adkomstmuli ohet. men ved enkelte planløsninger vil to dører kunne aksepteres. Røntgenrom for samtidig anvendelse som intern korridor godkjennes ikke. Det er ikke utarbeidet strålehygieniske detaljbestemmelser for planlasning av røntgenrom/-kabiner, bl.a. fordi dette ville medføre no» reduserte muligheter for lokal tilpassing, og dermed også kunne gi unødig fordyrelse av prosjekter. Nåvarende rutinar med spesiell vurdering av den enkelte plan, eller det enkelte prosjekt, ansees fortsatt som aktuell prosedyre, men en viss endring kan bli aktuell på noe sikt. En skal likevel merke seg økende grad av standardisering over de detaljløanlnger som Dentaldepotene presenterer. Fullstendig avskjermet kabin eller behandlinosrom er i prinsippet det samme. Forskjellen blir vesentlig av økonomisk

18 17 art på grunn av ulik størrelse. En har derfor de senere ar ved enkelte offentlige klinikker godkjent behandlingsrom med røntgen i tillegg til ordinær kabin. Dette gjelder imidlertid fa tilfeller, og bare der man forutsetter vesentlig innslag av spesielle pasientkateyorier som av ulike årsaker krever avvikende rutiner. Ved klinikk som bare skal dekke en svært begrenset pasientgruppe, f.eks. i sykehjem eller annen institusjon, og som i gjennomsnitt kun vil være i drift tilsvarende 6-8 uker i året, aksepteres ofte enklere løsninger enn ordinær fullskjerming. Det forutsettes imidlertid nøye vurdering av klinikkens utforming og de omgivende roms beliggenhet og bruk. Kravet om sikkerhet for personalet vil likevel være det samme som for hovedklinikk, men en kan akseptere andre rutiner og et strålevern mer basert på operative prosedyrer. Beskyttelse for operatør kan realiseres ved fast eller eventuell mobil anordning. Aktuell skjerm kan utgjøre del av en vegg, være hengslet eller på annen måte festet til vepg, eller mobil om plassen og forholdene for øvrig tillater d^tte. Dersom det innenfor klinikken finnes vegger av betong eller mur. vil disse vanligvis representere effektive barrierer som kan utnyttes. Eventuelle lettvegger mot naborom kan aktualisere spesielle tiltak alt etter forholdene. En brukbar variant kan også vare "rantoen-bås". dvs. kabin med 3 vegger, fortrinnsvis x et hjørne av lokalet. Private tannklinikkar/tannlegekontorer skal i prinsippet ha samme sikkerhetsstandird som de offentlige. Hvorvi It man velger separat kabin eller skjerming av behandlingsrom blir da ofte et praktisk eller økonomisk spørsmål. Ulike former for arrangømenter kan tillates, bl.a. mad sleyfing av dører/skjerming i dører mellom enkelte rom. men da etter nøye vurdering av lokalønei utforming, bruksfrekvens, personalets størrelse, samt de omgivende roms beliggenhet og bruk. Gjennomgåande brettskap i kritiske vegger vil nesten alltid krevø skjerming. Strålesikker barriere for operatør I som betjøner røntgenutstyret) må forutsettes.

19 Svensson C, Eklund G, Pershagen G. Indoor exposure Co radon from the ground and bronchial cancer in women. Int Arch Occup Environ Health 59: , Sveriges Cancer Kommitte - Cancerkommitten, cancer, årsaker, førebyggande m.m. Betankande av Cancerkommitten, SOU, 1984:67, Socialdepartementet, Stockholm Sveriges Radonutredning - Preliminflrc ftirslag til åtgå"rder mot strålrisker i byggnader. PH från radonutredningen. Jordbruksdepartementet. DsJol979:9, Stockholm, Swejemark GA. Radon migration in the ground A review, in The Natural Radiation Environment, Adams, J.A.S, and Lowder, W.M., Eds., (Technical Information Center, U.S. Department ot Energy), Tirmarche M, Brenoc J, Piechowski J, Chameaud J, Pradel J. The present state of an epidemiological scudy of uranium miners in France. In: Proceedings of che International Conference on Occupational Radiation Safety in Mining, Vol. 1: , Toohey RE. Essling MA, Rundo J. Some measurements of the equilibrium factor for Rn daughters in house*. Health Physics S3: 69-91, UNSCEAR - United Nations Scientific Cosmictee on the effects of atomic rad iat ion, sources and effects of ionizing radiation. Report to the GeneraL Assembly, with Annexes, UN publication, E. 77 IX.1., United Nations, Mew York, UNSC'-AR - Ionizing radiation: Sources and biological effects. United Nations, New York Whictcmore AS, McMillan A. Lung cancer mortality among U.S. uranium miners: A reappraisal. JNCI 71: , WHO tndoor air quality: Radon and formaldehyde Environmental health. 13. World Health Organization, Copenhagen,

20 Tg All skjerming med bly forutsetter folien lagt inn mellom to passende bygningsplater på grunn av betydelig tyngde og svake mekaniske egenskaper. Stifting uten spesielle tiltak aksepteres ved blytykkelser opp til 2 mm. Generelt kreves overlapping på minst 20 mm i skjøter, likeså ved overgang mellom bly og annet skjermingsmateriale. Eventuelle skjermede skyvedører forutsettes minst 100 mm bredere enn døråpning (dvs. minst 50 mm overlapping på hver side). For ordinære dører er det intet kategorisk krav om kostbare standardtyper ("røntgendører"i med skjermet spesialkarm. Vanlig solid dør med 3 hengsler forsynt med 1 mm bly ut til kant og dekket med finer eller lignende plate aksepteres; aet forutsettes imidlertid at bly i vegg, eller blyremse fra murkant (overlapping), føres frem under gerikt og helt ut mot åpningen. Ved dør i blyskjermet lettvegg må sørges for at blyplate i vegg og dørblad blir liggende i tilnærmet samme plan for å unngå ekstra beskyttelse av karm. STRALESIKKERHET FOR PERSONALET I prinsippet følges de internasjonale rekommandasjoner, eventuelt med visse nordiske tillempninger. Imidlertid har man i enkelte henseender anvendt en noe strengere praksis her i landet. Dette gjelder kanskje særlig på den bygningsmessige siden ved skjerming «v r»ntgenrom. Mens man f.eks. i Sverige aksepterer gipsplatevegger, mineralullisolasjon, meget tynne blyfolier, spesialmaling o.s.v., og da i relasjon til avstandar og bruksfrekvens, og nok oppfyller ICRP's normkrav, har vi her i landet temmelig konsekvent holdt på 1 mm blvekvivaløn» i skjermingsbarrierer. Dette har gitt ryddige forhold, man nar aluppet praktiske vansker pi grunn av uhandterlig tynne blyfolier. men viktigst er det at man har oppnådd tilnamnet nullniuåer av «tråling for personalet ved normal rentgenbruk. Hermed er også dagens arbeidsmilj«- prinsipper uten vidare tilfredsstilt, inklusive spesialbestemmelsen for gravid arbaidstaker. Ott forutsettes alltid at bygningsmessige skjermingstiltak er gjennomfart og i samsvar med de generelle krav og etter

21 20 godkjente planer. Dersom en feler seg usikker, spesielt hva angår standplass for operatør under eksponering, kan man i én måned om gangen bære en vanlig dentalfilm pasatt f.eks. en stor binders eller en mynt på den siden som vender ut fra kroppen. Ved strålepåvirkning vil mønsteret av bindersen eller mynten fremtre etter ordinær fremkalling; Instituttet bør da konta ktes. Seiv om separate røntgenrom, eller spesielt kabiner, i prinsippet skal vere stråletette, vil overgang mellom dør og karm ofte representere en svekkelse av barrieren, f.eks. ved at skjerming i dørblad ikke er ført helt ut til ytterkant (smal list ytterst). Oette er praktisk sett neppe betenkelig, men som alminnelig god rutine bør operatør plassere seg midt foran dør (ved blyglassvindu) eller tilside for dør, aldri rett ut for karm. For øvrig skal man alltid unngå å innstille et røntgenappaiat med stråleretning direkte mot karm (særlig hvis avstanden er kort). Dette er for øvrig forhold som vurderes ved planbehandlingen når det gjelder størrelse og utforming av kabin, og plassering av røntgenapparatet i denne. Det håndheves intet kategorisk krav om skjermet terskel, da betydningen er minimal. Derimot har man hatt tilfeller hvor terskel måtte fjernes fordi en liten kabin var bygget så tett at trykkvariasjoner i luften ved raak lukking/åpning av dør skapte fysisk ubehag for pasient (serlig barn), og døren derfor normalt forble apen under eksponering. En nøktern og realistisk betraktning av sikkerhetsproblematikken innbefatter også presisering av at moderne dentalrøntgenapparatur som opererer ved kv. og originalt er utstyrt med lang tubui. representerer et betydelig mer moderat strålønivå rundt apparat og pasient enn eldre utstyr. Eventuelle mindre urøgelmessigheter ved skjermlngsbarrierer Iler anordninger av disse, er derfor ikke lenger like vesentlige som før. På den annen side er det hittil ikke lagt andre generelle res triksjoner pl brukstillatelse for eldre rentgenapparater enn krav om minst SO hv høyspenning over røntgenrør; dette først og fremst tv hensyn til paslentdotene I kondemner ing»v Philips Orallx 45 kv fra tidlig 1

22 årene). Oet er imidlertid et vilkår at teknisk tilstand samsvarer med reglene, at det nyttes så hurtig film som forenlig med diagnostiske krav, og at fremkallingen skjer helt korrekt slik at de korteste eksponeringstider kan anvendes. Løs eksponeringskabel trukket gjennom dørsprekk tillates ikke (dør kan ikke lukkes helt; kabel kan i tidens løp bli skadet og dermed gi kortslutning og mulig utilsiktet eksponering). Ved biklinikker uten røntgenrom/- kabin og i mange private tannlegekontorer vil enklere skjermingsanordninger kunne gi helt tilfredsstillende sikkerhet for personalet, om gode og logiske rutiner følges (bør eventuelt på sees av overordnet faglig administrasjon og vernetjeneste). Det må alltid sørges for tilstrekkelig avstand mellom åpning i eller ytterkant av barriere og standplass under eksponering. Der det enda finnes mobile eller hengslede skjermer av gammel type, gjelder at disse kun er tilfredsstillende for én person dersom bredden ikke overstiger 70 cm. Fullverdig beskyttelse for 2 personer vil vanligvis kreve skjermingsbredde på minst 90 cm (avhengig av avstand og posisjon i forhold til apparat og pasient). Operatør av røntgenapparat plikter om nødvendig å varsle de som måtte befinne seg i nærheten før eksponering utløses, slik at disse kan få anledning til å beskytte seg tilfredsstillende. Det vil sporadisk oppstå situasjoner ved de fleste klinikkar og tannlegekontorer der pasienter av ulike årsaker er u%e av stand til seiv 8 medvirke under eksponering (holde film o.s.v.). Noen steder er det også fast innslag av pasientgrupper som krever direkte assistanse eller overvaking fra narstående posisjon. Hverken tannlege eller annet stedlig personale skal imidlertid holde røntgenfilmen på plass i pasientens munn under eksponering, bortsett fra i eksepsjonelle tilfeller. Hvis passende mekanisk innretning ikke kan nyttes og pasienten er helt indisponert, må man la en ledsaaer holde filmen såfrømt ikke spesielle hen syn skulle tala mot dette (f.eks. graviditet). Vedkommende vil 30 fs denne ekstra stråledose bare én gang, 9ll«r eventuelt et lite «ntall ganger, mens tannlege eller hjelpepersonale som måtte assistere, ville bil utsatt for uensket bestråling hver gang situasjonen meldte seg. Er innslaget av slike pasienter

23 22 vesentlig (f.eks. tannklinikk ved institusjon), forutsettes alltid blygummiforkle tilgjengelig. I tilfeller hvor skjermingsbarrierene av en eller annen grunn ikke kan benyttes, må operatør alltid dra nytte av størst mulig avstand, og selvsagt ikke utsette seg for primærstråling. Den beste posisjon i forhold til apparat og pasient vil da være innenfor en sektor mellom 90 og 135 fra sentralstrålen, dvs. skrått bakover. Gravid arbeidstaker tillates ingen funksjon i slik sammenheng. Stråledoser til personale innen dentalsektoren blir som tidligere omtalt, uhyre beskjedne sammenlignet hva andre yrkesgrupper som arbeider med stråling kan bli utsatt for. Dette gjenspeiles også i det faktum at doseovervaking ikke er indisert gjennom de angitte internasjonale rekommanda sjoner. En er derfor meget tilbakeholden med å effektuere spesielle anmodninger om doseovervåking. Aktuelle strålenivåer er dessuten for lave til å gi sikre måledata, men selvsagt kan man slik verifisere tilnarmet nullnivåer og eliminere eventuell engstelse. Ved ulike henvendelser om personalets sikkerhet vil en normalt gjennomdrøfte forholdene for om mulig å avdekke uregelmessigheter ved lokaler, utstyr eller rutiner før eventuell dosesovervåking iverksettes. Sy stema tisk eller periodisk overvaking kan selvsagt være på sin plass, men da sarlig for spesialsituasjoner, som f.eks. ved klinikkar eller institutter/avdelinger hvor det i stor utstrekning behandle* pasienter i narkose, eventuelt pasientkategorier som fordrer ekstra assistanse.

24 TEKNISK UTSTYR. KRAV OG KVALITETSSIKRING. I det folgende omtales viktige tekniske detaljer ved røntgenutrustningen som direkte eller indirekte er av stor betydning for optimal bruk og generell sikkerhet. Dessuten anbefales ulike rutiner og tiltak for sikring av strålevern. 1. Dentalrøntgenapparat med eventuell styreenhet, spenningsregulator og tilkobling skal tilfredsstille kravene i "Forskrifter for elektriske anlegg". Dette innebærer ikke bare tilfredsstillende elektrisk sikkerhet når utstyret er nytt, m&n også at sikkerheten vedlikeholdes. Det kan praktisk ivaretas ved systematisk ettersyn fra leverandør eller eget teknisk organ, og bar dessuten i mulig grad følges opp av bruker/an svarshavende. viktige momenter her er periodisk visuell kontroll av alle kabler og kabelgjennomføringer med observasjon av generell slitasje/elde og direkte mekaniske skader; spesielt bar eksponeringskabel iakttas, da eventuell svikt ved isolasjonen kan medføre kortslutning og utilsiktet eksponering (stråling til pasient og/eller personale, skade/ødeleggelse av apparat). Ved utstyr som tilknyttes nettet over vanlig støpsel b*r støpselet periodisk kontrolleres for god kontakt i tilkoblingene, og da satrlig for jordleder. Ytre isolas]onskappe for kabel skal alltid vare korrekt festet i inngang for støpsel eller annen enhet slik at mekanisk belastning pa koblinger unngås. 2. Dentalrøntgenapparat skal av sikkerhetsmessige årsaker alltid v»r# forsynt med hensiktsmessig separat nettbrvter pi stativ, veggbrakett, ved standplass for operatør, eller pa styrøønhøt ved nyare apparatmodeller. Apparatet ber alltid stå avslått når det lkk* eksponere*. 3. Når høyspenning under eksponering er koblet over røntgønrør. skal døttø alltid vises ved et lett synlig

25 24 lysvar sel (rød/orange signallampe). Apparatmodeller med elektronisk styresystem har ofte i tillegg 1vdvarsel (summer)for eksponering, foruten at innkoblet nett spenning ogs a er angitt, og da med grønn signallampe. I følge de tekniske krav skal eventuell svikt i varselsystem medføre at høyspenning ikke kan kobles inn eller være innkoblet, dvs. ingen eksponeringsmulighet. Bruker/ansvarsha vende skal til enhver tid sørge for at varsel systernene virker etter forutsetningen. 4. Dentalrøntgenapparat skal være slik utstyrt og montert at eksponering normalt kan utjløses fra helt beskyttet posisjon, dvs. fra standplass utenfor forskriftsmessig kabin eller generelt bak godkjent skjermingsbarriere av betong, tegl eller bly. Plassering av stvreenhet og/eller tidsrelé og/eller utløserknapp, samt lengde av eksponeringskabel tilpasses de aktuelle forhold for a oppfylle dette krav. Standardlengde pa moderne spiralkabel (ca. 3 m fullt uttrukket) vil i de fleste sammenhenger være tilfredsstillende. I spesielle tilfelle kan større lengde være nødvendig, som f.eks. hvis eneste beskyttelsesmulighet er avstand (minst 4 m), eller dersom alenea rbeidende tannlege sporadisk ma assistere funksjonshemmet pasient i stor avstand fra ordinær standplass. Eventuell utløserknapp ps apparat søyle, -stativ eller aksepteres ikke. -arm 5, Kvis foreskreven tilkoblingsspenning for dentalrøntgenapparat iukø er tilstrekkelig sikret, skal det mellom nett og apparat nyttes agnet ftpenninobreaulator som også muliggjør avlesning av spenningen. Dette er serlig aktuelt for eldre utstyr som opererer ved rerspenning på kun 50 kv. Spenningsregulator skal alltid være plassert/oppnengt slik at døn lett kan lakttas og etterstilles i den daglige rutine, og heller ikke utsettes for unødig slitasje eller skade.

26 6. Dentalrøntgenapparat skal være slik montert eller oppstilt at god mekanisk stabiljite.t er sikret. Stativ/arm skal videre være optimalt justert så alle aktuelle projeksjoner enkelt kan innstilles, og rarhette etter innstilling forblir i posisjon uten å sige. Ytterligere støtte aksepteres ikke. Mekani sk tilstand og eventuell smøring av bevegelige ledd m.v. ivaretas ved systemati sk ettersyn fra leverandør eller eget teknisk organ, og følges opp av bruker/ansvarshavende. 7. Dentalrøntgenapparat skal operere ved en rørspenning på minst 60 kv. Eldre modeller på 50/56 kv som enda er i bruk, aksepteres fortsatt dersom de for øvrig tilfredsstiller gjeldende krav. Eventuell gjenværende apparatur på 45 kv tillates ikke lenger brukt, og er derfor å anse som kondemnert. 8. Korrekt stralekvalitet oppnåes ved en tqtalfiltrerinq p5 minst 2 mm Al, som er normalkrav til all apparatur for ordinær dental radiograf!. Denne utgjøres av egenfiltrering på 0,5-1,0 mm Al <røntgenrerets glassvegg, oljen som røret ligger i, samt utgangsvindu i rørhette), foruten obligatorisk innsatt tilleggsfilter på 1,0-1,5 mm Al. Filtreringskravet er en apparatteknisk forutsetning for å hindre unødig høye stråledoser. Total filtreringen skal alltid vare angitt på det enkelte apparat sammen med øvnge spesifikasjoner. Fritt tilgjengelig tilleggs fil ter (og blender, pkt. 9 nedønfor) i tubus eller feste for denne (eldre utstyr) må alltid kontrollere* av bruker/ansvarshavende når rørhette mottas i retur etter reparasjon borte fra bruksstedet. Liket! mft det sørges for overflytting av filter (og blender) der disse sitter i tubus og denne blir erstattet etter skade. Veksle* mellom flere siktemidler der tilleggs filter < og blender) skal vare plassert i disse, må det serges for at hver enhet har sitt sett innmontert.

27 26 9. Det tilstrebes best mulig tilpassing mellom strålefelt og filmformat, for på den ene side å unngå unødig bestråling av pasient, og pa den annen side å sikre at feltet dekker filmen helt ut sa kutt og dermed omfotografering ikke skal inntreffe. Ved vanlig dental radiograf! skal strålefeltets diameter på pasients hud ikke i noe tilfelle overskride 6 cm, en verdi som forøvrig er gitt i de nordiske og internasjonale rekommandasjoner, og som legges til grunn ved apparatgodkjennelser. En passende dimensjonert og anbragt blyblender av 2 mm tykkelse må sikre dette. Eventuell reduksjon av feltdiameter til ca. 5,5 cm kan godt aksepteres, mens en feltdiameter på bare 5 cm er noe tvilsom av hensyn til risiko for omtak hvis innstilling ikke utføres med tilstrekkelig presisjon. Ved usikkerhet om feltstørrelsen kan verifikasjon foretas ved eksponering på kloss hold mot noen dentalfiimer lagt sammen på et bord. Effektivt felt utmåles med rimelig nøyaktighet på de fremkalte filmer. 0. Rørhette skal være forsynt med avstandsbeorensenc a mekanisk innretning som definerer og sikrer en fast minste avstand mellom rørfokus og hud. Denne avstand skal være akseptabel både fra apparatteknisk, diagnostisk og strålehynenisk synspunkt, og må aldri være mindre enn 10 cm. Det er imidlertid både diagnostisk og strålehygienisk ønskelig med større fotograferingsavstand, f.eks. anvendelse av lang sylindrisk tubus (fokus-hudavstand: ca. 20 cm) fremfor kort spiss tubus (fokus - hudavstand: ca. 10 cm). Eldre apparater med rørspenning på kun 50 kv er imidlertid slik konstruert at de generelt egner seg dårlig for de lengre avstandar. Seiv om tilpassing/montering av lang sylindrisk tubus kan vare teknisk mulig, må dette i de fleste tilfelle fra rådes; bare hvis apparatparametre, først og fremst rørapenning og - strøm, skulle ligge vesentlig over normalverdier, er det fornuftig å foreta ombygging, og da med nødvendig korrigering/ tilpassing av blander.

28 27 Eventuell endring til kort fotograferingsavstand (mindre enn 20 cm) for moderne kv-apparater rna ikke forekomme. Hvis det ved eldre apparater likevel skulle være aktuelt å veksle mellom kort og lang fotograferingsavstand, er bruker/ansvarshavende ansvarlig for et hensiktsmessig arrangement som muliggjør enkel skifting av blendere, eventuelt skifting av tubi med hver sin tilpassede blender, da strålefeltet som kjent øker med avstanden. Dette må man spesielt være oppmerksom på hvis Eggens holder, Kwik Bite eller andre styreinnretninger (siktemidler) brukes. Veksles mellom tubi el.lign., der foruten blender også tilleggsfilteret er plassert, må det sørges for fullstendig sett til hver enhet Tidsrele (eksponeringsur) for dentalrøntgenapparat kan være av mekanisk eller elektronisk type. Elektronisk tidsrele kan igjen være nokså enkelt eller mer avansert innrettet med bl.a. automatisk tidskorreksjon for tannregioner og mulige avvik i inngangsspenning. Tidskompensa jansordning for nettspenningsavvik fra normalverdi muliggjør alltid tilnærmet samme stråledose til røntgenfilmen og dermed uendret svertningsnivå. De viktigste krav til tidsrele (mekanisk, elektronisk) er: klar lettlest skala med tilstrekkelig gradering findelt god overensstemmelse mellom skala og posisjoner for tidsvelger tidsvelger slik konstruert at innstilt tid ikke uforvarande kan endres ingen mulighet for innkobling av høyspenning (og dermed strsløemisjoni uten at eksponeringstid r innstilt, utiøser aktivert og tid begynner 5 løp*

29 1 26 bestråling brytes momentant etter utløpt eksponeringstid, uansett i hvilken posisjon utløser holdes nøyaktig justering som gir tilfredsstillende reproduserbarhet av stråleeksposisjon (og dermed samme filmsvertning) for alle aktuelle eksponeringstider, også de korteste. Det er ikke uvanlig at eldre tidsreléer blir nedslitt både hva angår bevegelige deler og elektriske kontaktpunkter. Dette fører til ulike f unks jonsf e:j j. bl. a. nullpunktforskyvning eller også ulineære avvik mellom innstilt tid og effektiv eksponering. Det kan videre forekomme direkte kortslutning i selve tidsreléet eller i kabler, slik at systemet aktiveres uforvarende, med utilsiktet eksponering som f ølge og eventuell bestråling av pasient og/eller betjening, samt ødeleggelse av røntgenapparatet. Dette faremoment viser betydningen av alltid å holde nettbryter avslått. Dersom man er usikker på eventuell nullpunktsforskyvning eller lignende, kan dette med rimelig nøyaktighet testes helt enkelt ved observasjon av lyssignalet for høyspenningen under ulike eksponeringer (f.eks. 2.0, 1.5, 1.0, 0,6 sek.) og samtidig bruk av stoppeklokke (meget liten sannsynlighet for at stråleemisjon og lyssignal ikke følges). For aller nederste skaladel testes ved innstilling på "0" eller "0,1"; da bør bare et meget kortvarig lysblink iakttas på signallampen, Det understrekes at uregelmessigheter ikke bare opptrer ved de eldre me'.aniske tidsreléer; ulike f unks jonsf eil vil også kunne skje med de elektroniske systemer. Brukqr har et klart ansvar for at tidsrelé, som en av de viktigste deler ved et røntgenapparat, alltid vi rkor tilfredsstillende. Systematisk ettersyn fra leverander/ dentaldepot eller eventuelt eget teknisk organ anbefale*. v«d usikkerhet eller mistanke om feil/svikt, skal årsak

30 29 straks forsakes funnet, og utstyret om nødvendig tas ut av drift. Reparasjon eller overhaling rekvireres og overordnet ansvarshavende varsles dersom det gjelder offentlig klinikk. Uvanlig lyd eller varm rørhette er alltid indikasjon på alvorlig feil, nettbryter må i så fall øyeblikkelig avslåes. FILM OG FREMKALUNG Stråledoser fra dental radiografi kan med den viten man har i dag, og med de hjelpemidler som står til rådighet, reduseres til meget lave verdier. Ved siden av apparattekniske forholdsregler, er det først og fremst røntgenfilmen og behandlingen av den som er avgjørende. Det foreligger på markedet i hovedsak to aktuelle filmtyper, vanlig hurtigfilm (f.eks. Kodak Ultra Speed) og superhurtig film (f.eks. Kodak Ekta Speed) som muliggjør halvering av eksponeringstider. Seiv om man prinsippielt tilstreber bruk av film med den høyeste hastighet, er dette ikke alltid forenlig med kra vene til billedkvalitet og dermed diagnostisk effektivitet. Forskjellen på de to filmtypene er merkbar. Spesielt når det gjelder evnen til gjengivelse av de finaste strukturer, er man enda neppe helt ut tilfredsstillet av egenskapene ved den superhurtige emulsjonen, men en gunstig vidareutvikling må forutsettes. En skal likevel merke seg en artikkel i det danske Tandlagebladet (17) der det heter: "Konklusjonen er, at Ekta speed filmen i diagnostisk henseende er fuldt p& nøyde med den langsommere Ultraspeed film, hvorfor den kraftigt må anbefales*. Eksponeringsstyring med mekanisk tidsrelé vil vanligvis ikke kunn» nyttes for korter* tider enn ca. 0,2 sek. om stabil og god billedkvalitet skal sikres og holdes. Med de elektroniske styresysterner kan man komme lavere uten stabilitetsproblem»r. Dette inntbartr at markedet» hurtigtte dentalrentgenfilm neppe kan effektivt utnyttes ved eldre apparatur, hvis man der allared* er nede mellom 0,* og 0,3 sek. i eksponeringstid med vanlig hurtigfilm.

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1981:2 STRÅLEVERN VED VETERINÆRMEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK. ANSVARSFORHOLD, APPARATUR OG ARBEIDSTEKNIKK. Steinar Backe State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980: 13 STRÅLINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område

Detaljer

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Hva betyr dette for leverandørene? Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Dagsseminar i metodevurdering, 29. januar 2015 Hvem er

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410 r f 7. Unntak. Instituttet kan på disse vilh & Brudd på vilkår. rptfde vilkår som er gitt av Sosialdepart teller som institutttet har satt for henholdsvis tilvirkning rarsel og om- setning av radioisotoper

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A,

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A, 389L0655.NOR/1 389L0655.NOR Council Directive of 30 November 1989 concerning the minimum safety and health requirements for the use of work equipment by workers at work (second individual Directive within

Detaljer

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Novembermøtet 2014 Ingrid Espe Heikkilä Gardermoen, 18.11.14 www.nrpa.no 19: Varslingsplikt ved ulykker og

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER.

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER. ff -, STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER utferdiget av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18.juni

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging NO9800035 Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging Autorisasjonskrav, anbefalinger og operasjonsprosedyre Strålevern HEFTE I3b ISSN (1804-4929 November 1997 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern.

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 187. Forskrift om

Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 187. Forskrift om Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 187 Forskrift om Arbeid med ioniserende stråling Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kongelig resolusjon 14. juni 1985, nr. 1157. Sist endret 21. desember 2010,

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly

Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly Helse Bergen HF Postboks 1 5021 Bergen Deres ref. Vår ref. Vår dato 11/01143/327 19.09.2012 Saksbeh. Marie Solberg Vedtak om pålegg Vi viser til

Detaljer

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF Kvalitetskontroll ved UUS Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF KDF - røntgen 5,5 stillinger 18 sykehus 250 modaliteter sjekkes hvert år CT Gjennomlysning

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57

BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57 BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57 1 Vidhaugen 114 7550 Hommelvik Norway Tele: +47 73979017 E-mail: post@tgelectronics.no Web: www.tgelectronics.no TG Electronics/ Beckmann GmbH er ikke ansvarlig overfor

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R10 : BRA110 Strålefysikk og strålevern : Skriftlig eksamen

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:8 DOSER FRA BRUK AV SVEISEELEKTRODER LEGERT MED THORIUMOKSYB. av Erling Stranden- State Institute of RaSiation Hygiene Østerndalen 25 1345 Østerås 1980

Detaljer

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon.

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon. Spesifikasjon 03-02-02 KONTROLL AV BOLIGER, HYTTER OG LIGNENDE Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue?

Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue? Bacheloroppgave i radiografi 07HBRAD RAD3902 Studentnummer: 070716, 070725 Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue? Is there anxiety among pregnant radiographers to perform

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER Del 2 må fylles ut i tillegg til søknadsskjemaets Del 1. Etterspurt informasjon/dokumentasjon vedlegges søknaden. Vennligst

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE Utgitt 1981 BESTEMMELSER OM STRÅLEVERNSTILTAK VED UHELL MED GAMMARADIOGRAFI gitt av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18. juni 1938 om bruk av

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454 Installasjon IDT 120 Art. nr: 320 454 1. Installasjon 1.1 Soner IDT 128 installeres på steder der personer må passere når de forlater et rom eller en sone. IDT 128 sender ut et magnetfelt i en viss størrelse

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0207.tona OJ L 72/2012, p. 28-31 COMMISSION REGULATION (EU) No 207/2012 of 9 March 2012 on electronic instructions for use of medical devices. (UOFFISIELL OVERSETTELSE) EUROPAKOMMISJONEN HAR KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus Nyansatt fysiker innen CT og røntgen ved seksjon for medisinsk fysikk i Bergen.

Detaljer

LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner

LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner NR 4002 VER 3.1 05 / 2015 LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner Beskrivelse: Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner Innhold 1 Definisjoner og referanser:...

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Ioniserende stråling

Ioniserende stråling best. nr. 187 F O R S K R I F T Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl.res. 14. juni 1985, nr. 1157 Sist endret 1. mars 2004 Ioniserende stråling Utgitt juli 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Hedmark og Oppland Faglig forum 19. nov. 2013 1 FKE FEK FRV 2 Generelt Fek (FOR-2013-06-19

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

Industrielle. Strålevern HEFTE H ISSN 0804-4929 November 1996. ~ t* statms. Vilkår for installasjon og drift Vilkår for kilder og kildebeholdere

Industrielle. Strålevern HEFTE H ISSN 0804-4929 November 1996. ~ t* statms. Vilkår for installasjon og drift Vilkår for kilder og kildebeholdere NO9700114 Industrielle NEI-NO--8 53 kontrollkilder i faste installasjoner Vilkår for installasjon og drift Vilkår for kilder og kildebeholdere Strålevern HEFTE H ISSN 0804-4929 November 1996 ~ t* statms

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE Dette kurset skal sette deltakerne i stand til å sette sammen et våpen fra grunnen av, finne og rette feil med våpen og kroppsledninger, og drive effektiv feilsøking på resten av

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge Referanse: Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen.

Detaljer

sikkerhet for automatiserte dører Informasjon om Europa standard EN 16005

sikkerhet for automatiserte dører Informasjon om Europa standard EN 16005 sikkerhet for automatiserte dører Informasjon om Europa standard EN 16005 EN 16005 EUROPA STANDARD EN 16005 Fra april 2013 gjelder nye retningslinjer for sikkerhet omkring dør automatikk. EN 16005 standarden

Detaljer

Denne instruks gjelder for alle høyspenningsanlegg hvor Statnett har driftslederansvar.

Denne instruks gjelder for alle høyspenningsanlegg hvor Statnett har driftslederansvar. Dokumentnummer: 1169509 rev. 8 Side: 1 av 5 1 Styrende policy og lovgivning Instruks for Leder for kobling er underlagt Funksjonspolicy for elsikkerhet. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at

392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at 392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at work of pregnant workers and workers who have recently

Detaljer

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne.

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne. HMS. HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Kommunal- og Regionaldepartementet har nå avklart at borettslag, sameier og velforeninger er å anse som "virksomheter", og som sådan vil være omfattet

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Omgivelseskontroll. Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner

Omgivelseskontroll. Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner Omgivelseskontroll Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner Brokelandsheia, 4993 Sundebru, Tlf +47 3711 9950 Fax +47 3711 9951 E-mail: firmapost@picomed.no Foretaksnr 962 211 631 MVA Revisjonsoversikt

Detaljer

Tilsyn på kardiologisk intervensjon

Tilsyn på kardiologisk intervensjon Tilsyn på kardiologisk intervensjon Gjør de det bra i strålevern? A. Widmark 1,2, R.D. Silkoset 1,3 1 Norwegian Radiation Protection Authority 2 Gjøvik University College 3 Oslo and Akershus University

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Kompetanse i SV og SB

Kompetanse i SV og SB Kompetanse i SV og SB Fokus utenfor radiologisk avdeling Novembermøte 3. november 2009 Eva G. Friberg, Anders Widmark, Marie Solberg og Tor Wøhni Seksjon Dosimetri og medisinsk strålebruk Introduksjon

Detaljer

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll Opplæring i strålevern og strålebruk utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest & Oppfølging av høye pasientdoser Evabeth Roseth Bruvoll -Strålevernkontakt, Stavanger universitetssjukehus -Strålevernkoordinator,

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje. Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton.

Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje. Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton. Sikkerhetsutfordringer i en stadig mer fragmentert jernbanebransje Ved Sjur Sæteren og Harald Hilton. Side 1 31.10.2008 Leverandørstyring Sikkerhetsoppfølging av leveranser Leverandørsertifisering Refleksjoner

Detaljer

Egenkontroll av sikkerhet

Egenkontroll av sikkerhet Egenkontroll av sikkerhet Innledning Den enkelte andelseier/beboer er ansvarlig for at boligen er i forsvarlig stand, og at den brukes og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke oppstår fare for beboere

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive

Detaljer

Revisjon av strålevernforskriften

Revisjon av strålevernforskriften Statens strålevern godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Revisjon av strålevernforskriften Reidun D. Silkoset 5. november 2013 Regelverk per 2013 medisinsk strålebruk Basic safety standard

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Falck 6901 EpiTon Varenr: 323 001

Falck 6901 EpiTon Varenr: 323 001 Brukerveiledning Falck 6901 EpiTon Varenr: 323 001 Epilepsialarm med Mikrofonføler Falck 6901 EpiTon er beregnet for å varsle anfall ved lyd. Falck 6901 EpiTon er følsom for svake lyder, noe som gjør den

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Utkast til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr

Utkast til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Utkast til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res xx.xx.201x med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 10, lov 2. juli

Detaljer