HELSEFARE. Frisørsalongenes giftige bakside Toralf fikk klor i lungene Renholderens risikofylte hverdag. Temahefte nr. 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSEFARE. Frisørsalongenes giftige bakside Toralf fikk klor i lungene Renholderens risikofylte hverdag. Temahefte nr. 20"

Transkript

1 HELSEFARE Temahefte nr. 20 For medlemmer av Fagforbundet Frisørsalongenes giftige bakside Toralf fikk klor i lungene Renholderens risikofylte hverdag

2 INNHOLD < 3 Leder < 4-7 Reportasje: Framtidas frisører bruker ikke gift < 8-9 Intervju: Skulle bare... < Reportasje: Kjemper for erstatning etter klorskader < Faglig innspill: Bassengdrift med mange kjemikalier < Reportasje: Gullende rent i kloakkanlegget < Faglig innspill: Da ammoniakkskyen truet i Hønefoss < Reportasje: Beskytter seg mot virus og bakterier < Reportasje: Renholderens risikofylte hverdag < Reportasje: Rydder opp i dyreklinikkene < 31 Omtaler av bøker og nettsider Temaheftene er Fagbladets yrkesfaglige tilbud. Her går vi dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet. Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Vegard Velle, Ola Tømmerås, Per Flakstad, Torstein Kvakland (Arbeidervern), Albert H. Collett, Svein André Svendsen, Christian E. Bergheim, Marte Frimand-Anda, Sjur Frimand-Anda, Ole Morten Melgård, Marit Orø, John Lars Seines, Terje Reginiussen og Arne Sougstad. Illustrasjoner: André Martinsen. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 9. februar Last ned dette, og andre temahefter i PDF-format på MILJØMERKET Trykksak

3 leder Har du en trygg arbeidsplass? I dette temaheftet tar vi opp de kjemiske og biologiske ne mange utsetter seg for på arbeidsplassen. Vi møter vakt mester Toralf Myklebust, som har fått ødelagt lungene etter å ha jobbet med klorbasseng i 20 år. Og vi besøker renseanlegget i Lillevik, hvor de ansatte ble plaget av kvalme, slapphet, utslett og rennende, røde øyne paradoksalt nok mens de gjorde miljøet rent for andre. Ifølge Arbeidstilsynet øker bevisstheten vår om ne på arbeidsplassen. Men fremdeles er arbeids plassen for mange et sted hvor de kan bli eksponert for kjemikalier, virus, bakterier og helsefarlige stoffer. Dette kom tydelig fram i Arbeidstilsynets kampanje Kjemisk, som pågikk i perioden , og som inkluderte en ny tilsynsrunde i Hele 75 prosent av de undersøkte virksomhetene manglet en risikovurdering av arbeids plassen et klart brudd på Arbeidsmiljøloven. I kampanjen kom det også fram at én av tre ansatte manglet opplæring i hvordan de skulle forholde seg til kjemikalier, for eksempel gjennom noe så enkelt som god hygiene. En risikovurdering er en kartlegging av hvilke kjemiske substanser arbeidstakerne utsettes for, og hvilken virkning disse stoffene har. En slik gjennomgang er første, grunnleggende steg for å bekjempe kjemisk og biologisk. På denne måten får arbeiderne vite hvilke stoffer de er utsatt for, og det blir lettere å sette inn tiltak mot eventuelle sykdommer og plager. Mange arbeider i tilsynelatende trygge yrker, og er ikke klar over farene. I frisøryrket er det mange som ikke tenker på at de jobber i et potensielt helsefarlig miljø, med arbeidsgivere som ofte er mer opptatt av interiøret i salongen enn de ansattes sikkerhet. I en undersøkelse Arbeidstilsynet har gjennomført i 900 frisørsalonger, viser det seg at vifteanlegget i fem av ti salonger ikke gjør jobben sin. Enda verre: To av ti salonger hadde ikke vifte anlegg i det hele tatt, til tross for at frisørene hånd terer stoffer som en maler ikke ville tatt i uten beskyttende sikkerhetsutstyr. Danskene har kommet lenger enn oss når det gjelder å undersøke ne frisører kan bli u tsatt for. Frisørene får ikke bare langt hyppigere enn andre hud- og luftveisplager; de har også 50 prosent større sjanse for å få blærekreft og 30 prosent større risiko for brystkreft. Informasjon om alternative og bedre produkter er ofte en mangelvare noe Fagforbundet forsøker å gjøre noe med gjennom det alternative frisørkonseptet Grønn frisør. Verneombud og tillitsvalgte har et spesielt ansvar for å motarbeide helse fare på arbeidsplassen. Men alle ansatte må bli klar over risikoen ved bruk av farlige stoffer. Vi ønsker ikke at vi om ti år får en ny gruppe med samme dårlige erfaringer som tann helse se kretærene. kirsti knudsen ansvarlig redaktør

4 4

5 sunnere frisørbransje Framtidas frisører bruker ikke gift Frisører er en av yrkesgruppene som daglig utsettes for helsefarlige stoffer. Irene Stana Midttun, daglig leder ved Floke Grønn Frisør på Voss, ønsker seg strengere regler. Tekst og foto: Per Flakstad Da Trude Lundevall måtte begynne å bruke gassmaske når hun farget håret på kundene, skjønte hun at hun hadde to valg: Enten å finne seg et annet yrke, eller å finne andre, giftfrie, stoffer å bruke i håret på folk. Hun valgte det siste, og driver i dag Balanzera, en grønn frisør i Oslo. Da Irene Stana Midttun etablerte Floke Grønn Frisør på Voss i 2008, var det ikke fordi hun fikk alvorlige problemer med de hårpleieproduktene som de fleste salongene bruker. Hun har en sterk visjon om en renere frisørbransje, som tar både miljøet og arbeidsmiljøet på alvor. Jeg startet ikke en grønn salong fordi jeg måtte, men fordi jeg ville! Det er dette som er framtida for bransjen, sier hun. Arbeidsmiljøet er viktig Jeg hadde en klar idé om å drive en salong der frisører kan jobbe i mange år uten fare for å pådra seg allergier eller andre helseskader, og der HMS (helse, miljø- og sikkerhet) var en viktig del av satsingen, forteller hun. Salongen ble også raskt sertifisert som miljøfyrtårn etter de nyeste og strengeste reglene, som den første og foreløpig eneste på Vestlandet. Det er slett ingen heder for bransjen at gjennomsnittsalderen på frisører er lavere enn på de fleste andre områder i arbeidslivet. Det skal ikke være nødvendig å drive slik at folk slutter og begynner med noe annet når de kommer et stykke opp i 20-årene eller bikker 30. Jeg er overbevist om at frisører vil stå lenger i yrket sitt hvis arbeidsforholdene både når det gjelder helseskadelige stoffer og det psykososiale arbeidsmiljøet blir tatt tak i, sier hun. Fikk arbeidsmiljøpris De var tre frisører som startet opp Floke Grønn Frisør, og salongen har blitt en suksess fra dag én. Voss, med innbyggere, er kanskje et lite sted for det mange vil kalle en nisjesalong. Men jeg ønsket sterkt å prøve, og tenkte «det får gå som det går». Og det har gått så det suser, smiler Irene. Allerede året etter, i 2009, fikk salongen Voss Bedriftshelsetjenestes arbeidsmiljøpris. I begrunnelsen heter det at bedriften står fram som et banebrytende eksempel som gir viktige signaler til alle næringer, mens spesielt til sin egen bransje. Jeg ønsket å melde inn virksomheten i en bedrifts helsetjeneste fordi jeg mener det er viktig å kunne bruke deres kunnskap om forebygging, tilrettelegging og kontroll av miljøet og de ansattes helse. Mange andre mente det var unødvendig å bruke penger på slikt fordi frisørbransjen ikke var pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste. Nå er reglene endret, og frisørene må ha en bedriftshelsetjeneste for sine ansatte, forteller Irene, som er nyvalgt styreleder av Voss Bedriftshelsetjeneste. Strengere regler Hun mener dette forteller tydelig hva som må til for å forbedre frisørenes arbeidsmiljø også når det gjelder bruk av helseskadelige stoffer. Det er naivt å tro at bransjen gjør noe som monner på eget initiativ. Vi må få strengere regelverk. < Grønne salonger i Norge Floke Grønn Frisør Skulegata 9, 5700 Voss Tlf: Høst Grønn Frisør Kirkegata 10, 9008 Tromsø Tlf: Balanzera Grønn Frisør Sofienberggata 2 A, 0551 Oslo Tlf: Frisøren Grønn Frisør Strandgata 41, 6900 Florø Tlf: Zåbra Grønn Frisør Storgaten 13, 3674 Notodden Tlf: Hjemmesiden til Fagforbundet Frisørenes Fagforening: 5

6 Og ikke minst må produsentene av hårpleieprodukter tvinges til å oppgi hva de putter i produktene sine, sier hun. Hun er sjokkert over hvordan hun blir møtt når hun vil vite hvilke stoffer som er puttet i for eksempel hårfarge: Når jeg ber om slik informasjon, får jeg ofte tilsendt en kopi av etiketten!, forteller hun. Og det hjelper meg ikke så mye, i alle fall ikke når det gjelder mengden av de ulike stoffene som finnes i produktet. Da ber jeg om å få tilsendt en prøve, og så sender jeg den videre til Johan Galster ved Viden centeret i København og får den testet. Mange ganger har såkalte «grønne» produkter vist seg å ikke holde det markedsføringen lover, forteller hun. Så lenge produsentene ikke må oppgi hva som faktisk finnes i produktene sine, blir det svært vanskelig både som frisør og som kunde å velge de giftfrie. Dessuten er reglene for hvor store mengder av ulike stoffer du kan putte i produktene dine, og likevel kalle dem for «grønne», for slappe. Derfor er det avgjørende viktig med strengere regler både for hva kosmetikk og hårpleieprodukter kan inneholde og hvordan innholdet skal dokumenteres, sier Irene Stana Midttun. BEDRE MILJØ: Irene Stana Midttun er opptatt av både arbeidsmiljøet for sine ansatte og mest mulig klimanøytral drift. Unntar en hel bransje fra arbeidsmiljøloven Merkingen av frisørprodukter er regulert i kosmetikkloven, og det er Mattilsynet som forvalter den. Fra 2012 vil loven bli skjerpet, men fortsatt vil den ha et smutthull som det ifølge Irene Stana Midttun er svært viktig å få tettet. Det vil fortsatt bli mulig å søke Mattilsynet om fritak fra å føre opp en eller flere ingredienser grunnet forretningshemmeligheter. Det er dette argumentet de fleste produsenter bruker for å unngå å oppgi hva produktene deres inneholder. I dag leveres kanskje så mye som 95 prosent av alle hårepleieprodukter uten datablad med oversikt over innholdet, sier hun. Arbeidsmiljøloven har klare krav til stoffkartotek som igjen krever datablad. Den har også krav til hvordan ansatte skal kunne beskytte seg når de arbeider med helseskadelige stoffer. Vi vet at mange hårpleieprodukter inne holder sterkt allergi framkallende og andre helsefarlige stoffer, men hvordan er det mulig å beskytte seg når du ikke aner noe om innholdet i de produktene du bruker, fortsetter hun. Denne muligheten til å slippe å fortelle hva hårpleieproduktene inneholder, og mengden av de ulike stoffene, innebærer jo i realiteten å unnta en hel bransje fra arbeidsmiljølovens krav om å beskytte seg. Jeg kan ikke forstå at det ikke skal være mulig å gjøre noe med dette, sier Irene Stana Midttun, som har skrevet brev til Stortinget om saken. 6

7 sunnere frisørbransje Grønn frisør Fagforbundet Frisørenes Fagforening har etablert begrepene «Grønn Frisør» og «Kvalitetssalong». Dette er forbundets store satsing for å få en sunnere, mer miljøvennlig og ryddigere frisørbransje. Fagforbundet samarbeider blant annet med Stiftelsen Miljøfyrtårn, Statens arbeidsmiljø institutt, Forbrukerrådet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Norges astma- og allergiforbund og Naturvernforbundet om dette prosjektet. Skal salongen kunne kalles «Grønn frisør», må den tilby behandling med produkter uten de mest skadelige stoffene etter en liste som er utarbeidet av Johan Galster ved Videncenter for allergi i København. Listen ligger åpent på en egen nettside. Les mer her: For farlig for malere At frisører og kundene deres utsettes for mange helseskadelige stoffer, er i dag godt dokumentert. Det finnes omfattende analyser av innholdet i hårpleie- og kosmetikkprodukter spesielt i Danmark. Videncenteret for allergi i København har arbeidet med dette i flere år. Mange kjemiske stoffer som for lengst er blitt forbudt i blant annet maling, er fortsatt tillatt i hårfarge. Det som altså er for farlig å påføre med pensel, er med andre ord helt greit å påføre rett på hodebunnen til folk, og det med bare hendene, sa Helga Skofteland, rådgiver og jurist i Forbrukerrådet, da Fagbladet intervjuet henne i Frisørbransjen selv har et markedsført mål om å bruke mindre mengder helseskadelige stoffer. Men utviklingen ser ut til å gå sakte framover. Det er dessuten svært vanskelig å få greie på hva de enkelte produktene inneholder uten å sende dem til analyse, og det gjør de færreste. Så langt er det Fagforbundet Frisørenes Fagforening og enkeltfrisører som har etablert egne salonger som har gått i spissen for en renere utvikling. Kjemiske stoffer som ikke brukes hos Grønn frisør Formaldehyd og formaldehydfrigjørere Hydroquinone Stoffer med aminophenol P-phenylenediamine eller PPD eller paraphenylenediamine Toluene-2,5-diamine sulphate Toluene-2,5-diamine Methylchloroisothiazolinone Methylisothiazolinone Stoffer med resorcinol 1-naphthol Alle parabener 7

8 Skulle bare... Så mange som to tredeler av inspiserte virksomheter får skriftlige reaksjoner, forteller Kjell Haugen, regiondirektør for Arbeidstilsynet Indre Østland. Tekst: Vegard Velle Foto: Christian E. Bergheim Hvilken rolle har Arbeidstilsynet? Arbeidstilsynet håndhever arbeidsmiljøloven. Vi etterser at virksomhetene forebygger sykdom og skade og kontrollerer at de har systemer for egenkontroll av arbeidsmiljøet. Og vi gjennomfører nødvendige tiltak, slik at arbeidstakere ikke utsettes for unød vendig risiko. Arbeidstilsynet ønsker tips og vurderer alle innspill nøye. Gjøres det nok i arbeidslivet for å hindre kjemiske og biologisk? Nei. Av de ca tilsynene vi gjennomfører, er det i ca 2/3 av tilfellene grunn til å gi skriftlig reaksjon om forhold som må utbedres. Omfanget av reaksjoner har holdt seg ganske stabilt i en årrekke. Det tror vi skyldes at vi klarer å velge ut de bransjene som har størst problemer. Vi støter bort i mange virksomheter som ikke har gjort en god nok risikovurdering, altså en vurdering av hvilke r som ligger i miljøet og hvilke tiltak som må settes inn for å motvirke disse. Så mange som én av tre virksomheter vi besøker, har ikke gjennom ført noen risikovurdering i det hele tatt, og de ansatte har heller ikke fått tilstrekkelig opplæring i hvordan å håndtere helsefarlige stoffer. Dette er veldig høye tall. Virksomheten kjenner enten ikke til regelverket eller har ikke vært opptatt av det. Generelt er små virksomheter minst bevisste, enten fordi de mangler kompetanse eller har for lite oppmerksomhet rettet mot miljøet. Altfor mange arbeidstakere har ikke kunnskap om hva slags forurensning de jobber i eller hvor om fattende den er. De yrkene hvor risikoen for eksponering er størst er blant frisører, bakere, lakkerere, industriarbeidere og sveisere. Ofte er problemet for dårlig ventilasjon eller for dårlig verneutstyr. Hva er konsekvensene av å bli utsatt for helsefarlige kjemiske og biologiske stoffer? Eksponering for kjemikalier foregår i alle sektorer i arbeidslivet: fra for eksempel rengjøringsmidler, lakk, maling, plast eller plantevernmidler. Aller mest risikofylt kan det likevel være å bli utsatt for flere typer av kjemikalier samtidig, såkalt blandings eksponering. 8

9 kjemisk og biologisk De vanligste plagene ved eksponering fra kjemikalier er hud problemer og kontakteksem, luftveislidelser, repro duksjons skader og, litt mindre vanlig, akutt forgiftning. Hvilke sosiale konsekvenser har kjemiske og bio logiske helseskader? Plagene kan redusere livskvaliteten, siden personen fungerer dårligere både sosialt og i arbeidslivet. Dersom arbeidstakeren ikke lenger er i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine, kan han eller hun bli utstøtt fra arbeidslivet. Løsemiddelskader kan medføre personlighetsforandring og sosial dysfunksjon. Slike skader kan også svekke læringsevne, noe som gjør det vanskelig for arbeidstakeren å omskolere seg til yrker hvor han eller hun ikke blir eksponert. Dermed ender arbeidstakeren raskt opp som trygdemottaker. Minsker faren for kjemiske og biologiske stoffer i arbeidslivet? Eller fins det mekanismer som virker i motsatt retning? Et område hvor vi har sett mye utnytting av arbeidstakerne, er i bygg- og anleggsbransjen. Her har sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår vært et stort problem. Vi har ikke noen holdepunkter for å si at n øker med arbeidsinnvandringen. Men selvsagt kan det oppstå situasjoner hvor en person som ikke behersker norsk, ikke forstår risikoen knyttet til helse farlige kjemikalier. Det er viktig at arbeidstakerne får informasjon på et språk de forstår. Generelt går det ikke an å si at det offentlige er bedre enn det private til å bekjempe r, noe vi blant annet har sett i helseforetakene, hvor vi nylig har påpekt en rekke forhold knyttet til stort arbeidspress. Selv om vi skriver ut like mange pålegg som før, merker vi forbedringer. Sjeldnere og sjeldnere opplever vi at arbeidsgiverens forhold til helse, miljø og sikkerhet (HMS) handler om å anskaffe noen permer fra et konsulentbyrå og gjemme de bort på hylla. Virksom hetene trenger levende, tilgjengelige og enkle HMS-systemer som de selv forbedrer og bruker. Vårt inntrykk er at oppmerksomheten om arbeidsmiljø spørsmål har økt, og at teknologi og nye arbeidsmåter minsker risikoene. Folk har høyere utdannelse og mer kunnskap om eksponeringsfarer og riktig bruk av verneutstyr. Verneombudene og de tillits valgte er flinkere. Og Arbeidstilsynets kontroller gir resultater. Kan arbeidstakere stole på at krav og forskrifter er gode nok, for eksempel i frisør yrket? Ja, er mitt generelle svar. Men én ting er regelverket, en annen ting er om det etterleves. Når det gjelder frisørene, er det ikke vi, men Mattilsynet som følger opp regelverket i kosmetikklovgivningen og har ansvaret for farlige kjemikalier. Vi følger opp andre sider ved frisøryrket. For drøyt fem år siden gjennomførte vi 900 tilsyn i frisør salonger. Vi fant at halvparten av salongene brukte ventilasjonsanlegg som ikke var gode nok til å fjerne helsefarlige stoffer. På toppen av dette fant vi at en av fem ikke eide noe ventilasjonsanlegg i det hele tatt. Med andre ord overholdt 70 prosent av salongene ikke forskriftene for ventilasjon. Hvorfor blir ikke verneutstyr brukt? Er det gode nok holdninger i forhold til dette? Ofte hører vi uttrykket: Jeg skulle bare! Det er ikke lurt å ta sjanser. Alt for ofte kommer vi over saker hvor arbeidstakerne er lemfeldige med sikker heten, for eksempel fordi verneutstyret er utilgjengelig. Eller det oppfattes som forsinkende eller ubehagelig. Eller det bunner i dårlige holdninger. Nye arbeidstakere fanger fort opp den lokale sikker hets kulturen og tar etter eldre rollemodeller. Verne utstyr er heller ikke bare for sikkerhet, men også for å unngå helseplager. Hva bør arbeidsgiverne gjøre for at verneutstyret tas i bruk? Arbeidsgiverens første ansvar er å kartlegge risikoene i arbeidet. Dernest må han treffe tiltak for å fjerne eksponeringen helt eller delvis. For eksempel ved å bli kvitt eller bytte ut kjemikalier og arbeidsmåter som kan skade helsa. Til sist må han tenke verneutstyr. For eksempel deksler foran maskiner, utstyr for å redusere utslippene og tildekking av bar hud eller åndedretts vern. Arbeidsgiveren plikter å kartlegge og kurse de ansatte i dette, slik at de ansatte blir motiverte til å bruke verneutstyr. Arbeidsgiverne har hovedansvaret for at riktig utstyr anvendes. Men arbeideren plikter å medvirke. Hva kan de ansatte gjøre hvis de føler at arbeids giveren ikke tar sikkerhetsansvaret tilstrek kelig på alvor? Det mest aktuelle er å gå til verneombudet. Verne ombudet og ledelsen bør sammen prøve å løse problemet. Verneombud ber ofte om tilsyn eller veiledning fra Arbeidstilsynet. Hvis verneombudet ikke fins eller ikke gjør nok, kan arbeideren gå til noen andre tillitsvalgte eller direkte til Arbeidstilsynet. FAKTA I 2010 gjennomførte Arbeidstilsynet ca tilsyn. Innenfor kjemi, biologi og støy gjennomførte Arbeidstilsynet ca 2400 tilsyn i Tilsynene bunner i Arbeidstilsynets egen satsing på bransjer eller tips fra verneombud, ansatte eller bedriften selv. I 2011 satser Arbeidstilsynet spesielt på bergverk, oljeservicenæringen, smådyrveterinærer, asbestsaneringsfirmaer, frisører og avløpsanlegg. 9

10 Kjemper for erstatning etter klorskader KLORSKADET: Toralf Myklebust har fått ødelagt lungene etter å ha pustet inn klordamp og klorstøv i nærmere 20 år. Toralf Myklebust driftet et klorbasseng i 20 år, og sitter igjen med ødelagte lunger. Etter en årelang kamp for å få yrkesskade erstatning, fikk han for tre år siden innvilget en erstatning på kroner, noe han mener er en vits. Tekst: MARTE FRIMAND-ANDA Foto: SJUR FRIMAND-ANDA Myklebust kjemper videre, og har ingen planer om å gi seg. Jeg blir sliten bare av å tenke på hele den papirmølla jeg har vært gjennom i løpet av disse årene, sier Myklebust og slenger en tykk perm proppfull av papirer på bordet. Myklebust begynte som vaktmester på Varatun psykiatriske senter i Sandnes i En del av jobben var å drifte varmtvannsbassenget. På den tiden kom kloret i store dunker med 60 til 70 prosent rent klor i tablettform. Kloret måtte Myklebust blande ut manuelt med vann. 10

11 klorforgiftet på jobben Brukte verneutstyr Jeg var alltid nøye med å bruke verneutstyr når jeg jobbet med kjemikaliene. Men det var ingen som tenkte på svevestøvet og gassene som ble værende igjen i rommet lenge etter lokket var satt på kjemikaliedunkene, sier Myklebust. Det var ikke bare i kjemikalierommet de giftige stoffene florerte. Bassenget på Varatun er et helsebasseng som holder opptil 37 grader. På grunn av varmen trives bakteriene ekstra godt. Derfor må det også ekstra mye klor til for å beholde vannkvaliteten. På grunn av varmen blir kloret ekstra flyktig. Fikk stadig tyngre pust Myklebust jobbet som røykdykker i brannvesenet før han begynte på Varatun. Der måtte han gjennom strenge legesjekker to ganger i året. Spesielt lungene ble undersøkt nøye. Lungene mine var helt tipp topp da jeg sluttet i brannvesenet, sier han. I løpet av 90-tallet merket Myklebust at han gradvis fikk tyngre pust. Etter bare to år i jobben varslet Myklebust arbeidsgiver om at ventilasjonssystemet måtte byttes ut, både i bassengområdet og i kjemi kalierommet. Men ingenting skjedde. Arbeids tilsynet var på befaring, og kon klu derte med at ventilasjonen i kjemikalie rommet var for dårlig. Likevel lot det nye systemet vente på seg. Stengte bassenget Etter ti år med gjentatte purringer hadde Myklebust fått nok. Han stengte bassenget, og nektet å åpne det før ventilasjonen var tilfreds stillende. Jeg kunne ikke gamble med min egen, mine kollegers og brukernes helse. Noe måtte skje, sier Myklebust. Etter ett år ble bassenget åpnet igjen, denne gangen med splitter nytt ventilasjons system. Ødelagte lunger Selv om det nye ven tilasjonssystemet var bra, var lungene mine såpass øde lagt etter alle disse årene uten skikkelig ventilasjon. Jeg tålte knapt lukten av klor før lungene tettet seg, sier Myklebust, som er den tredje vakt mesteren på samme arbeidsplass som har fått puste problemer. Myklebust var overbevist om at lunge problemene hans hadde en direkte sammen heng med kloret han jobbet med. Nå gjensto det bare å bevise dette for trygde kontoret. I 1999 sendte han en søknad om yrkes skadeerstatning. Søknaden ble verken registrert eller behandlet. Jeg fikk beskjed om at så lenge jeg var i full jobb og ikke var sykemeldt, kunne jeg umulig være syk. Derfor hadde jeg ingen rett på erstatning, sier Myklebust. Men vaktmesteren ga seg ikke. Legen hans henviste ham videre til en hjerte- og lungespesialist, som konkluderte med at Myklebust hadde en kronisk lunges ykdom og astma. Spesialisten sendte Myklebust videre til yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus i Bergen for å finne ut om sykdommen var jobbrelatert. Legen i Bergen mente at lungeskadene mine skyldtes langvarig eksponering av klor gasser, sier Myklebust, som ble vurdert til å være 15 prosent medisinsk invalid. Erstatning Nå trodde Myklebust saken var avgjort. I 2005 sendte han en ny søknad. Skuffelsen var stor da søknaden ble avvist. Begrunnelsen var at han fortsatt var under skadelig yrkespåvirkning. Det er helt utrolig at man må være sykmeldt for å få erstatning. Jeg ville ikke sykmelde meg. Jeg ønsket å jobbe, sier Myklebust. Etter dette sluttt Myklebust å drifte bassenget. Han fortsatte i jobben, men med andre arbeids oppgaver. I 2008, tre år etter forrige avslag, sendte han en ny søknad. Denne ble nok en gang avvist. Myklebust klaget, og fikk til slutt medhold. Han ble innvilget en erstatning på kroner. Som hovedregel gis erstatning kun tre år tilbake i tid fra søknads tidspunktet. Dermed ble skadetidspunktet satt til Jeg mener dette er feil. Skadetidspunktet bør settes mye tidligere, sier Myklebust. Gir seg ikke Dersom Myklebust skal få godkjent et tidligere skade tidspunkt, må det bevises at avslaget på Myklebusts tidligere søknad fra 2005 var feil. I fjor høst tok Fagforbundets advokat saken. Advo katen mener det var feil av trygdekontoret å avslå søk naden på grunnlag av at Myklebust fortsatt jobbet med klor. Nå jobber de for å få satt skade tidspunktet tre år tilbake. I tillegg ønsker Myklebust en ny vurdering av invaliditetsgraden, da han mener han har blitt mye dårligere de siste årene. I dag har jeg diagnosen kols og astma. Kloret har brent opp bronkiene mine helt ned til lungene. Jeg klarer nesten ikke gå opp en trapp lenger, sier Myklebust. Tidligere drev han aktivt med jakt, fiske og skigåing. Det har han sluttet med. Jeg har rett og slett ikke pust til det, sier Myklebust, som håper den tolv år lange kampen snart er over. < 11

12 klorforgiftet på jobben Toralf Myklebusts historie 1988: Myklebust begynner i jobben som vaktmester på Varatun psykiatriske senter. 1990: Myklebust henvender seg til arbeidsgiver og etterlyser bedre ventilasjon : Ingenting skjer med ventilasjonen. Myklebust får gradvis problemer med pusten. 1999: Myklebust stenger bassenget og søker om yrkes skadeerstatning. Søknaden blir verken registrert eller behandlet, siden Myklebust er i full jobb. 2000: Bassenget åpner igjen med nytt ventilasjonsanlegg. Myklebust begynner for alvor kampen for yrkesskadeerstatning. I flere år sendes han rundt fra lege til lege. 2005: Myklebust sender inn ny søknad om yrkes skade erstatning. Denne gangen blir søknaden behandlet, men avslått med begrunnelsen at han fortsatt er under skadelig eksponering i jobben. 2008: Myklebust sender nytt krav. Han har nå vært uten eksponering i tre år. Søknaden blir igjen avvist. Myklebust klager og får medhold. Han innvilges en erstatning på kroner. Skadetidspunktet blir satt til : Myklebust klager, da han mener skadetids punktet bør settes lenger tilbake i tid. Klagen avvises. 2010: Myklebust klager igjen, og i oktober tar Fagforbundet saken. Det har foreløpig ikke kommet noe vedtak på den siste klagen. 12

13 Ga opp kampen For åtte år siden pustet Alf Sjursen inn store mengder klorstøv i en arbeidsulykke. Han ga opp kampen for å få yrkesskadeerstatning. Det angrer han på i dag. Jeg fikk avslag og orket ikke kjempe videre. Jeg var syk og sliten og følte at jeg hele tida stanget hodet mot veggen, sier Sjursen. Sjursen begynte som vaktmester med ansvar for skolebassenget på Øygard ungdomsskole i Sandnes for 20 år siden. Akkurat som Myklebust, hadde han ansvar for å blande klor til bassenget for hånd. Han brukte alltid verneutstyr når han jobbet direkte med kloret. Men dårlig ventilasjon og svevestøv førte til at Sjursen gradvis fikk problemer med pusten. Akutt syk I tillegg til å gå og puste inn klorstøvet i årevis, ble Sjursen utsatt for en alvorlig ulykke i En gang han hadde blandet klor, glemte han å sette på lokket på klordunken. Da jeg ble oppmerksom på det, gikk jeg bort for å sette på lokket. Jeg tok ikke på meg maska, for jeg var jo egentlig ferdig med å blande, sier Sjursen. Idet han setter lokket på dunken, virvler en sky av klorstøv opp som Sjursen puster inn. Reaksjonen lar ikke vente på seg. Det var akkurat som om noen stod bak meg og klemte til rundt halsen min. Jeg fikk ikke puste, sier Sjursen. På legevakten så de at luftrøret var kraftig oppsvulmet. Sjursen fikk store doser kortison, og etter kort tid ble han bedre. Det var veldig skummelt. Jeg kunne ha dødd. Hadde luftrøret hovnet opp mer, hadde jeg blitt kvalt, sier han. Ettervirkninger I dag, åtte år etter ulykken, sliter Sjursen fortsatt med ettervirkninger. Jeg har en kronisk halskatarr, er tung pustet og har problemer med å snakke på grunn av ødelagte stemmebånd, sier han. Sjursen søkte om yrkesskadeerstatning fra Sandnes kommune. Sjursens lege konkluderte med at han hadde fått en varig betennelse i halsen og på stemmebåndene som følge av klordamp. Men trygdekontoret hadde egne leger. Deres lege mente tungpustheten min hadde sammenheng med to hjerteinfarkt jeg hadde hatt tidligere. Det rare er at jeg ikke hadde hatt noen form for pusteproblemer før ulykken, sier Sjursen. Sjursen fikk avslag på søknaden, men han fikk innvilget 50 prosent uførepensjon. Det var han ikke interessert i. I dag jobber Sjursen fortsatt i full stilling. I fjor ble hele ventilasjonssystemet og blandingssystemet bygget om. Det nye systemet er helt fantastisk. Bare synd det kom for sent til å redde helsa mi, sier Alf Sjursen. Godtok avslaget: Alf Sjursen har samlet alle papirene i en perm. Dessverre godtok han avslaget på yrkesskadeerstatning, noe han angrer på i dag. 13

14 Bassengdrift med mange kjemikalier De fleste basseng i Norge er skolebasseng i størrelsen 12 og 25 meter lange. De driftes av en vaktmester. 14

15 faglig innspill Vaktmesteren drifter basseng, behandler kjemikalier og driver med forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og uteanlegg. Det er som regel vannkvaliteten og forholdene i svømmehallen som får størst oppmerksomhet. Arbeids miljøet i tekniske rom, hvor kjemikaliebehandlingen foregår, er det mindre fokus på. Jeg har sjelden hørt at arbeidsgivere kan dokumentere at vaktmesteren har den nødvendige opplæringen i behandling av kjemikalier. Vannet som brukes i bassenget er som regel ferskvann, og i noen tilfeller sjøvann. Når vannet er i bassenget, begynner vannbehandlingen med at vannet pumpes gjennom rensefiltre. Deretter tilsettes kjemikalier, og prøvetakingen av klor, ph, alkanitet og kalsium hardhet begynner. Ved hånd tering av disse kjemi kaliene oppstår det støv og gasser. I teknisk rom oppbevares det ufortynnet klor og syre. Ved blanding av disse stoffene kan det oppstå klorgass. Dette er en gift som ble brukt under 1. verdenskrig, og som ved innånding kan være dødelig. Den er usynlig og luktfri. Det er nok mange steder som ikke har oppgradert sine tekniske anlegg til et lukket system for blanding av klor. Der står ansatte fremdeles og blander klor for hånd i dårlig ventilerte rom. Vaktmestere eller bassengteknikere tilhører en yrkesgruppe som arbeider mye alene. Etter min erfaring finner vi ikke så mange avviksmeldinger for skader og uhell, eller for kvalme og ubehag fra dårlig ventilerte tekniske rom. Dette er allikevel noe de fleste har opplevd. Det er mange uhell og nestenulykker som ikke registreres. Ett eksempel som ble offentlig kjent, sto på trykk i Badeteknisk Forum, nr. 3/2004. Det dreide seg om en vaktmester som ble tilkjent millionerstatning som følge av to klorgassulykker og dårlig ventilasjon ved arbeid i teknisk rom. Kjemikalier danner ofte støv og gasser som er irriterende for hud og slimhinner. Bruk av personlig verneutstyr som engangskjeledress, støvmaske og hansker er nødvendig for å sikre helsa. Bassengvann må oppfylle de kravene som Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm. av setter til drikkevannskvalitet ved inntaket til sirkulasjonssystemet. Det er bare klor som er Det er nok mange steder som ikke har oppgradert sine tekniske anlegg til et lukket system for blanding av klor. godkjent til desinfisering av badevann og som samtidig sakte bryter ned organisk materiale. Klor brukes til desinfisering og som medium for å senke ph-verdien. Klor leveres som handelsvare normalt i form av klorgass, natriumhypoklorit og kalsiumhypoklorit. De filtertypene som benyttes mest er sandfilter, diatomittfilter og kullfilter. Sandfiltrene fylles med sand og renses ved returspyling. Diatomittfiltrene renses for smuss og filterpulver ved returspyling, og det legges på nytt filterpulver. Kullfiltrene renses ved returspyling. Diatomitt (celite) er et hvitt pulver som anses å være helseskadelig. Den største faren ved bruk av dette stoffet er lunge skader. I tillegg betegnes diatomitt som et lavpotent kreftf remkallende stoff. Punkt avsug ved behandling av diatomitt blir anbefalt og burde finnes i alle tekniske rom. For å heve ph-verdien brukes natriumkarbonat og natriumbikarbonat. For å senke ph-verdien anvendes natriumbisulfat (natriumhydrogen sulfat), salt syre, svovelsyre og kullsyre. Blandes klor og en av de ph-regulerende stoffene, dannes klorgass som er svært giftig og dødelig. Der hvor det kan dannes klorgass, er det viktig med god ventilasjon og varslingssystem om det er mulig. Alkaniteten i vannet er bestemmende for vannets evne til å nøytralisere en syre eller en base. For å senke alkaniteten benyttes saltsyre, og for å heve den brukes natriumbikarbonat. Kalsiumhardhet er et mål på mengden av oppløst kalsium og magnesium i vannet. En lav kalsiumhardhet gir et aggressivt og mineralfattig vann, som tærer på fugene mellom flisene, på rør og på messingkoblinger. Høy kalsiumhardhet gir avleiringer. Det anbefales at det foretas ukentlige målinger av dette. Bassengdriftere håndterer mange og ulike kjemikalier. Ikke bare kjemikalier til bassenget, men også maling, desinfeksjonsmidler og avløpsåpnere. I 2002 gjennomførte Norsk Kommuneforbund en arbeidsmiljøundersøkelse blant badeansatte. Kanskje er det tid for en ny arbeidsmiljøundersøkelse om kjemikaliebehandling for vaktmestere, og spesielt for dem som drifter basseng, sykehjem og sykehus. John Lars Seines, faggruppe 1 vaktmester Mest brukte kjemikalier 1. Diatomit filterpulver Celite Perlite 3. Kalsiumhypoklorit granulat 4. Kalsiumklorid 5. Natrium bikarbonat 6. Natriumbisulfat 7. Natriumhypoklorit 8. Kalsiumhypokloorit 9. Klorgass 10. Natriumtiosulfatantiklor 11. Polyaluminiumklorid 12. Natriumbisulfat 13. Saltsyre 14. Svovelsyre 15. Kullsyre 16. Soda-krystall 17. Soda-kaustisk 18. Rengjøringsmidler 19. Lovibond DPD-tabeletter nr. 1 og nr Lovibond penolrødtabletter 21. Taylor alkalietest 22. Taylor hårdhetstest 23. Chinhydron 24. Kalibreringsbuffer-pH 25. Co2-gass 26. Aktivt kull 27. AL sulfat- fellingsmiddel 15

16 Gullende rent i kloakkanlegget 16

17 renseanlegg NYTT ANLEGG: Verneombud Runar Koch Olsen (t.v.) og daglig leder Ragnar Kløverød. DA: Kvalme, slapphet, hudirritasjon med utslett og rennende, røde øyne. NÅ: Anlegget er så rent at de ansatte kan gå rundt med hvite sokker uten å bli skitne på beina. Tekst: Torstein Kvakland, Arbeidervern, og Vegard Velle Foto: Svein André Svendsen Da de ansatte på avløpsanlegget skjønte at arbeidsmiljøet var årsaken til at de fikk helseproblemer, tok Larvik kommune en fullstendig risikogjennomgang av arbeidsplassen. Alle arbeidsoperasjoner ble gjen nomgått, og to enkle spørsmål ble stilt: Hva kan gå galt her? Og hva kan vi gjøre for å hindre at noe går galt? På grunn av helseplagene tok ledelsen ved anlegget, i samarbeid med de ansatte og HMSseksjonen i kommunen, kontakt med ekspertise fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami). De ønsket å finne ut hvilke stoffer de omga seg med og hva disse betød for helsa. Inhalerte kjemikalier og bakterier Verneombud Runar Olsen forteller at de ansatte gikk med måleapparater på seg, slik at de kunne dokumentere hva slags stoffer de omga seg med på arbeidsplassen. Stami konstaterte støv over hele anlegget. Ekspertene fant også ut at de ansatte inhalerte støv, endotoksin og bakterier over et akseptabelt nivå. Først og fremst var det de som jobbet nær kilden som ble syke. Stengte tørkeanlegget På slutten av 90-tallet var det vanlig å bygge tørkeanlegg for å hygienisere slambehandlingen. På denne måten ble mengden slam redusert, samtidig som bakterier og parasitter ble uskadeliggjort. Trodde man. Det viste seg nemlig at det tørkede slammet dannet støv som preget de ansattes arbeidsmiljø. Dette støvet hadde ikke noen god effekt på helsa, snarere tvert imot. Da det ble klart hva som var årsaken til plagene, tok de ansatte, med verneombudet i spissen, initiativ til å stenge hele tørkeanlegget. Kilden til plagene måtte vekk. Og ledelsen i Larvik kommunes kommunalteknikk besluttet da i 2006, etter behandling i arbeidsmiljøutvalget, å installere ny teknologi i anlegget, hovedsakelig av hensyn til arbeidsmiljøet for de ansatte. Lillevik - 13 ansatte jobber med å rense avløpet og drifte pumpestasjoner i Larvik kommune. - På ca tre timer kan Lillevik renseanlegg rense en vannmengde tilsvarende innholdet i et svømmebasseng (med internasjonale mål). - Kapasitet for produksjon av slam tilsvarer ca 1000 lastebillass med slam i året. - Renseanlegget ble løftet fram som et pilotanlegg av Norsk Vann i Andre renseanlegg Rambekk renseanlegg på Gjøvik: Har fortsatt slamtørke Arendal renseanlegg: Har fortsatt slamtørke Ivar renseanlegg på Jæren: Har fortsatt slamtørke Gardermoen renseanlegg: Har kastet ut slamtørken Bekkelaget renseanlegg i Oslo: Har kastet ut < slamtørken 17

18 renseanlegg Strenge regler for bruk av verneutstyr 1. Manglende bruk er et avvik 2. Gjentatt avvik medfører muntlig advarsel 3. Ved avvik nummer tre: Skriftlig advarsel 4. Ved avvik nummer fire: Personalsak/oppsigelse Kostet flesk Nå produserer ikke systemet lenger støv. Vi kjøpte et nytt anlegg til seks millioner kroner og har eliminert plagene, sier Ragnar Kløverød, daglig leder på Lillevik renseanlegg. Et avløpsanlegg er preget av alt det ekle vi andre kvitter oss med gjennom kloakksystemet. Det består av mer eller mindre faste bestanddeler som kalles ristgods og skittent vann. Når kloakken er ledet fram til avløpsanlegget, blir ristgodset skilt ut fra det flytende. Dette er en prosess som foregår automatisk. Ristene som fanger opp ristgodset er selvrensende, så vanligvis er det ingen som må håndtere dette med hendene. Fra kloakk til matjord Anlegget har nå installert lukkede tanker der slammet blir pasteurisert. Det vil si å varme opp innholdet til 70 grader i en time for å ta knekken på bakterier og parasitter. Etter dette kan slammet brukes til jordforbedring på landbruksarealer og i jordblandinger. Slammet blir også behandlet (luktstabilisert) i en såkalt råtnetank, hvor bakterier spiser oppimot halvparten av massen. Denne prosessen fører til produksjon av metangass, som etter hvert kan utnyttes kommersielt. Allerede i dag brukes gassen til oppvarming av anlegget. Denne gassen er høyeksplosiv, så det gjelder å ha gode rutiner for sikker håndtering. Også restmassen blir pasteurisert og brukt til jordforbedring. Smitterisiko Både vannet og slammet inneholder altså bakterier og parasitter som kan føre til sykdom. Arbeid ved et avløpsanlegg innebærer derfor alltid fare for smitte. For å holde risikoen på et så lavt nivå som mulig, skal det alltid holdes pinlig rent, og en viktig del av jobben til de ansatte er å spyle. Da er det viktig at ingen får vanndråper i munn eller øyne. Lukkede prosesser og vasking av alt som er i kontakt med skitt, må de være nøye på. Det er obligatorisk med verneutstyr som vernebriller, munnbind og hansker i tillegg til heldekkende drakt. Trygt arbeidsmiljø Verneombud Runar Olsen er med på å bestemme hvordan arbeidet skal organiseres og hva slags verne utstyr som skal brukes i de ulike arbeidsoperasjonene. Han er glad for at symptomene nå er borte. Ingen har fått varig mén av støvplagene. Vi er fremdeles opptatt av langtidseffektene av å være i kontakt med mindre konsentrasjoner av farlige stoffer. For røykere er risikoen for å være i kontakt med slamstøv trolig mye større enn for ikkerøykere, forteller Ragnar Kløverød. Men i dag blir Lillevik renseanlegg ansett som helsemessig trygt arbeidsmiljø. Det er lav risiko forbundet med å arbeide ved eller besøke anlegget. Dritten er ikke bare skjøvet under teppet, men permanent renset opp. Automatisk utskilling: I bassenget blir slammet til bunnfall og skilles ut. 18

19 Da ammoniakkskyen truet i Hønefoss Brannmannskaper er mer utsatt på jobb enn de fleste. Men de er også gode til å ta sine forholdsregler. Følg Ringerike brann- og redningstjeneste i aksjon. < 19

20 Foto: Marit Orø Varabrannsjef Terje Reginiussen og brannmester Arne Sougstad, Ringerike brann- og redningstjeneste. Søndag 14. november kom det melding om ammoniakk lekkasje fra pølsemaker Leiv Vidars fabrikk i Hønefoss. Lekkasjen var fra et røropplegg uten dørs på taket. Ringerike brann- og redningstjeneste (RBR) rykket ut med fem mann som kjørte mannskapsbil og stigebil, samt vakthavende brannsjef i egen kommando bil. Ved ankomst ble det konstatert en betydelig gasslekkasje på taket, og det ble raskt klart at det var behov for å ha en ytre sikkerhets sone. Denne ble utfra temperatur og stoffets egenskaper definert som 400 meter, men i og med at det kjentes lukt 600 meter unna, ble avstanden økt tilsvarende. Fabrikken til Leiv Vidar ligger om lag to kilometer fra sentrum av Hønefoss. Denne dagen var vind draget ned mot sentrum, men heldigvis mot et om råde som var lite befolket. Hadde vindretningen vært en annen, hadde det krevd evakuering av flere boligfelt. Vanskelige arbeidsforhold Gassen oppførte seg som beskrevet i artikler i Brannmannen på en overraskende måte. Ammoniakk er lettere enn luft, og dermed skulle den egentlig ha gått rett til værs. Men det gjorde den ikke. Den la seg ned på bakken, og lå der en stund før den steg opp i lufta. Dette medførte store utfordringer for mann skapene på bakken. Vi hadde en gass-sky som beveget seg hit og dit, og RBRs bil som stod nærmest ble raskt forurenset av gassen. I tillegg måtte RBRs mannskaper på bakken ha på seg frisk lufts utstyr i tilfelle gass-skyen endret retning. Det er viktig å huske at gassen legger seg i hulrom og kummer selv om den er lettere enn luft. umulig uten de ansattes lokalkunnskaper. RBRs mannskaper jobbet med å fjerne is mens ammoniakken sprutet på kjemikalieverndraktene. Dette var helt klart et skummelt oppdrag, og på grunn av den intense kulden måtte de regelmessig trekke seg ut av gassen for å få opp varmen i kroppen igjen. Sikten til kjemikaliedykkerne var stort sett lik null. Etter ca en time klarte de å stenge alle kranene som var nødvendig. Vi hadde kontroll over situasjonen. RBR har få kjemikalie verndrakter, og vi ba derfor om flere drakter fra Jevnaker brannvesen og industri vernet på Norske Skog Follum fabrikker i Hønefoss. RBR hadde personell i splash drakter, men disse ble ikke brukt direkte under innsatsen først etter at lekkasjen var tettet. Selv da, med lite gass i lufta, slapp splashdraktene igjennom gass slik at når mann skapene var ferdige og tok av seg draktene luktet det kraftig ammoniakk og alt av klær måtte av. Stripping og dusjing før sykehus Det ble raskt behov for sanering av forurenset personell fra Leiv Vidar. RBR opprettet saneringssted på en skole i nærheten. Personellet ble fraktet til skolen i en allerede forurenset brannbil, og dusjet av mannskaper fra RBR. Etter stripping og dusjing, ble personellet transportert i ambulanser til sykehuset. Ringerike sykehus var på dette tidspunktet satt i gul beredskap. Det er viktig å ikke forurense ambulanser og sykehus, derfor fikk ingen dra dit uten å ha blitt sanert. Alle eiendeler ble lagt igjen på saneringsstasjonen. Fakta amoniakk (NH3) * Fargeløs og giftig gass med stikkende lukt. * Gassen er brennbar, men vanskelig antennelig. * Frysepunkt på minus 78 grader, kokepunkt på minus 33 grader. Ventilene skjult i is Leiv Vidars ansatte beskrev for oss hvordan vi kunne stenge ventilene for å stoppe lekkasjen. Planen var å stenge tre ventiler. Beskjed ble gitt til mannskapene på taket, som begynte å lete. Så kom den første store overraskelsen: Hele anlegget var i normalsituasjon fullstendig nediset. Det var svært vanskelig å lokalisere ventiler og stengekraner. Det ble derfor raskt klart at riktig verktøy var øks for å få fjernet is. Et 12-millimeter rør ble 200 millimeter tjukt med is, og med mange rør i alle retninger, var det vanskelig å finne de rette. Verdifulle lokalkunnskaper Vi klarte det til slutt, men dette hadde vært så å si Kummer med gass Vannet som ble brukt, førte med seg ammoniakk via takrennesystemet/vegg og ned i kummer på området. Flere timer etter at gasslekkasjen var stoppet, målte vi over 1000ppm i kummene. Det er viktig å huske at gassen legger seg i hulrom og kummer selv om den er lettere enn luft. Vi målte også gass i kummer 400 meter unna. For å bedre på dette, kjørte vi inn ca liter vann i overvannsystemet. Det medførte at gasskonsen trasjonen nesten ikke lenger var målbar. Vestviken 110-sentral i Drammen deltok aktivt i aksjonen. Operatørene lyttet på alt som ble sagt, og kom flere ganger med viktige og kritiske opplysninger, blant annet i forhold til hvilken type tak 20

21 faglig innspill ammoniakken rant ned på. Det er en stor trygghet å ha fagfolk på sentralen. Tok situasjonen alvorlig Skadestedsleder (SKL) satt på en høyde ca 500 meter fra fabrikken, med god utsikt til lekkasjen. Helse tok situasjonen alvorlig, og kalte inn ambulanser fra store deler av Buskerud. I tillegg var lege tilgjengelig i SKL, noe vi opplevde som nyttig. Helse hadde også god kontroll over forurensede personer inn og ut av området. En journalist fra lokalavisa hadde vært i et område med gass og tatt et bilde som ble lagt ut på nett. Vakthavende brannsjef krevde derfor at denne journalisten måtte saneres på samme måte som alle andre, og kjørt til sjekk på sykehuset. RBR har i ettertid tilbudt seg å ta en gjennomgang for lokalavisa, slik at de får retningslinjer på hvordan de skal forholde seg ved slike farlige oppdrag. Erfaringer fra Hønefoss Det vi ser på som viktig å dele med andre i brann miljøet, er følgende: Ammoniakkanlegg er i normalsituasjon fullstendig nediset. Det er vanskelig å skjønne seg på rørstørrelser etc. Velg riktig verktøy. Det er meget viktig med godt vedlikehold av slike anlegg. Flere bevegelige deler, i for eksempel ventiler, må regelmessig byttes for å unngå lekkasjer. Det er viktig å stenge de rette ventilene, slik at ammoniakkgass ikke blir stående mellom to ventiler med fare for trykkøkning. En idé kan være å kjøre opp anlegget for å unngå eksplosjonsfare. Sanering av klær og verneutstyr gikk lett. Etter ca. en time i friluft var gassen borte, selv om det luktet sterkt før sanering. Ammoniakk er lettere enn luft, men gassen vil likevel legge seg på bakken. Kun kjemikalieverndrakter er holdbart i ammoniakkvæske og -gass. Ved livreddende innsats kan splashdrakter benyttes. Det er en riktig avgjørelse å plassere en liason i staben hos Politiet, selv om man ikke har en LRS-situasjon. 21

22 Riktig kledd: Verneombud Ragnar Eriksen er iført korrekt engangstøy når han måler gass før eventuell nedstigning i den dype, skitne og mørke kummen hvor kloakken flyter. Beskytter seg mot virus og bakterier Etter påtrykk fra Arbeidstilsynet legger Vestby kommune bedre til rette for smittevern. Tekst og foto: TORSTEIN KVAKLAND, Arbeidervern 22

23 vern mot smitte Det som går i do, havner i avløpsvannet. Vi sørger for at avløpet er åpent og at det blir ført fram dit det skal. I denne jobben sier det seg selv at vi kommer borti både smittestoffer som finnes i vannet og gift ige gasser som dannes i kloakken. Derfor må vi være nøye med å bruke verneutstyr og vaske hendene oftere enn de fleste andre. Fire karer sørger for vann og avløp i Vestby kommune. De vet godt at de har en jobb som krever nøyaktighet og påpasselighet for å unngå sykdom. Oversvømt av kloakk Vi er samlet på kontrollrommet i Vestby, der vann- og avløpsarbeiderne Ragnar Eriksen, John Kronbäck og Gunnar Nyland ved hjelp av pc holder styr på kommunens pumpestasjoner. Eventuelle komplikasjoner blir automatisk meldt, og den som er på vakt, rykker ut. Dersom noe går galt i pumpe stasjonen, fins det et overløp som sikrer mot tilbakeslag av kloakkvann. Karene husker med skrekk et uhell i Son for et par år siden, der overløpet var proppet fullt av jord og stein på grunn av anleggsarbeid like ved. Da pumpestasjonen gikk tett, førte det til at en restaurant ble oversvømt. Det luktet ikke godt. Dette hender heldigvis svært sjelden, og årsaken ligger vanligvis utenfor vår kontroll, understreker avløpsgutta i Vestby. Virus og bakterier Pumpestasjonene skal holdes ved like. Noen av dem er nye, og konstruert slik at alt kan styres fra utsida, mens de eldre stasjonene krever mer nærkontakt med vannet. Her må selve pumpa heises opp fra kummen, eller «sumpa» som de kaller den. Når pumpa henger, skal den høytrykkspyles. Mikroskopiske dråper holder seg svevende i lufta lenge etter at spylinga er over. Disse kan inneholde smittestoffer virus eller bakterier som det er nødvendig å beskytte seg mot. Drittjobben blir satt ut Når stasjonen går tett, slammet må suges ut og tette ledninger må spyles, leier kommunen inn folk utenfra. Blant disse folka er ikke kunnskapen om smittefare særlig høy. De bruker ikke overvettes mye verne utstyr. Vi har forstått at de innleide regner med å bli syke etter første gang med høytrykkspyling; det hører liksom med. Selv har de ikke noen alarmerende sykdoms statistikk å vise til. De antar det skyldes at de tar seg i vare. Garderobesmitte Avløpsgutta er altså klar over at de skal være påpasselige med ikke å spre smitte. Derfor tar de ikke med seg arbeidstøy hjem, og arbeidsgiveren sørger for at arbeidsklærne blir vasket. De ansatte har to garderobeskap hver, ett for rent tøy og ett for skittent. Før sto skapene ved siden av hverandre, uten skille mellom ren og skitten sone. Til overmål skiftet også de andre driftsarbeiderne i kommunen i den samme garderoben. De ble altså utsatt for smittefare uten å ha arbeidsoppgaver som krever spesielle tiltak. Etter at Arbeidstilsynet har vært på kontroll, er dette blitt rettet opp. Vann- og avløpsarbeiderne skal ikke lenger ha noen grunn til å frykte smitte på grunn av garderobeforholdene. De har fått sin egen garderobe, med egen inngang. Krever påpasselighet: Kloakk inneholder smittestoffer og endotoksiner som kan påføre avløpsarbeiderne sykdom. < Vurderte ikke n Da Arbeidstilsynet inspiserte avløps anleggene i Vestby kommune, var det ingen tegn til at kommunen hadde vurdert helse faren til de ansatte, slik loven krever. Langt mindre var det tegn til konkrete planer for å gjøre eventuell smitte fare mini mal. Arbeids giveren hadde heller ikke sørget for å lære opp arbeids takerne slik at de kunne ta vare på sin egen helse. Det er en åpenbar risiko forbundet med dette arbeidet, men ingen av våre ansatte har noen gang blitt syke. Vi må bare innrømme at vi rett og slett ikke har tenkt på dette. Nå begynner vi omsider å få system på arbeidsmiljøet, men vi måtte altså få pålegg fra Arbeidstilsynet først, sier driftssjef Arne Kristian Sogn i Vestby kommune. Vi har gitt bedriftshelsetjenesten konkrete opp drag som de har løst, for eksempel vaksinasjoner og opplæring av de ansatte i smittevern. Ut over dette har vi nok ikke brukt denne kompetansen, sier Sogn. 23

ODD. ErsaE~ i1ll~j@ es frnll~jc~ E~e~ikside 7. ~ Eh1fi~Jene. lllk~fyuf~o hw@t~j. bladet

ODD. ErsaE~ i1ll~j@ es frnll~jc~ E~e~ikside 7. ~ Eh1fi~Jene. lllk~fyuf~o hw@t~j. bladet å ErsaE~ i1ll~j@ es frnll~jc~ E~e~ikside 1F@~ f~kk 7 ki~w ~ Eh1fi~Jene ODD lllk~fyuf~o hw@t~j ad - bladet KLORSICADET: Toralf Myhiebust bar fått ødelagt lungene etter å ha pustet inn klordamp og klorstøvinærmerezoår.

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01. ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva

Detaljer

HMS på avløpsanlegg. Petter A. Kjølseth. Benchmarking Water Solutions

HMS på avløpsanlegg. Petter A. Kjølseth. Benchmarking Water Solutions HMS på avløpsanlegg Petter A. Kjølseth Salsnes Filter AS Etablert i1991 Del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov

06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov Stavern 18.08.2011 Vann I Global Sammenheng Mindre en 1% av jordens vannkilder kan benyttes uten vannbehandling. Flere enn 1 av 6 mangler trygt drikkevann 2 av 6 mangler vann for renovasjon Forventer en

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Utfordringer innen avløpssektoren med fokus på arbeidsmiljø Hvilke problemer har vi i de ulike typer avløpsanlegg? Aktuelle tiltak ved avløpsrenseanlegg, på ledningsnett og

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Våre fokusområder. Avløpstilsyn 2009-2012. Gunhild Løvmo seniorinspektør i Arbeidstilsynet Nord-Norge

Våre fokusområder. Avløpstilsyn 2009-2012. Gunhild Løvmo seniorinspektør i Arbeidstilsynet Nord-Norge Våre fokusområder Avløpstilsyn 2009-2012 Gunhild Løvmo seniorinspektør i Nord-Norge Hovedmålet for s er at risikoen for å bli syk eller skadet av kjemikalier eller biologiske faktorer på jobben skal reduseres

Detaljer

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. Arbeidsmiljø for driftsoperatøren Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. IVAR s vann- og avløpsanlegg Offentlig selskap (IKS) med ca. 175 årsverk Eiet av

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Driftsassistansen i Hedmark Hamar, 9 mai 2012 1 Steinar K. Nybruket, Norsk Vann Egne erfaringer 1983 1987: driftsleder på HIAS-anlegget 2 HMS var mitt ansvar! Gjennomførte

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014

Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014 Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014 Litt om Harry Eide RVO Bygg Begynte i byggebransjen i 1977 lærling (forskallingssnekker) Tok fagbrev

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

NARVIK VAR KF. Bård Pedersen

NARVIK VAR KF. Bård Pedersen NARVIK VAR KF Bård Pedersen Undersøkelsen av 10 utvalgte kommuner i Nordland Hvem var med? Små kommuner med ca 2.500 innbyggere Bykommuner med ca 45.000 innbyggere Gir et representativt snitt for vårt

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK. Irriterande

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK. Irriterande SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Handelsnavn: TORRBOLLEN, Fuktslukaren Bruksområde: Fuktsperre Foretak: Säljtema AB Adresse: Låsbomsgatan 14 Postnr./sted: 589 41

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD jf. EU-forordning 1907/2006. Eco Flower Hair and Body

SIKKERHETSDATABLAD jf. EU-forordning 1907/2006. Eco Flower Hair and Body Utstedelsesdato: 17.01.2011 Revisjonsdato: 1. Angivelse av stoffet/stoffblandingen og av selskapet/foretaket: Produktidentifikator: Synonymer: Deklarasjonsnummer: 202271 - Vision200-200 ml Ikke deklarert.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

www.aktivhms.no Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen

www.aktivhms.no Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen Hvorfor ta tak i dette? Det handler om: ansatte og brukeres, sikkerhet og helse egen sikkerhet og helse egen hverdag og felles miljø virksomhetens

Detaljer

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2 DIHVA 1 Stoffkartotek Sikkerhetsdatablader Arbeidstilsynet DIHVA 2 Plan for den neste halvtimen Skal snakke om: Sikkerhetsdatablader Stoffkartotek Stoffkartotekforskriften Merking, CLP og REACH Veien videre

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

AdBlue 2015-10-01. Sikkerhetsdatablad

AdBlue 2015-10-01. Sikkerhetsdatablad Sikkerhetsdatablad 1. NAVNET PÅ STOFFET/PREPARATET OG SELSKAPET/BEDRIFTEN 1.1 Identifikasjon av stoffet eller stoffblandingen AdBlue 1.2 Bruk av stoffet/stoffblandingen Noxreduksjon 1.3 Identifikasjon

Detaljer

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk.

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk. Revisjonsdato: 02.11.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 02.11.2007 Produsent, importør Internett Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD 1. Identifikasjon av kjemikaliet: Produktnavn: PUNKTERINGSHJELP Pnummer: Bruksområde: Reparasjon av dekk. Dato: 13.12.2001 Revidert: 21.01.2003 2. Opplysninger om kjemisk

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL

SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL Dato: 2011.02.28 (Erstatter: 2008.04.15 ) 1. IDENTIFISERING AV PRODUKT OG SELSKAP PRODUKT: DECA-FLUX PINCEL ECOGEL BRUKSOMRÅDE: Flussmiddel for myklodding kopperrør

Detaljer

HMS Helse, miljø og sikkerhet

HMS Helse, miljø og sikkerhet HMS Helse, miljø og sikkerhet WWF Ren Kyst kurs Tromsø oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi 1 HMS forelesning HMS under oljevernaksjoner Giftigheten til olje Symptomer

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg Agenda Nye Salsnes - Trojan Utvidet fokus og nye produkter HMS bakgrunn Tiltak Prosedyrer på Silanlegg Selskapsfakta Etablert i 1991 Lokalisert i Namsos, Salsnes

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen. Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong En leder i en frisørsalong skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet. Salongen har åtte som jobber både heltid og deltid. Salongen

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD ULTRASEAL

SIKKERHETSDATABLAD ULTRASEAL ULTRASEAL Side 1 av 5 SIKKERHETSDATABLAD ULTRASEAL Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket Utgitt dato 28.03.2007 Revisjonsdato 18.10.2012 1.1. Produktidentifikasjon

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: KONTAKT PRF 7-78 Dato: 10/09/2004 1.2 LEVERANDØR: Taerosol Oy Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358 3 356

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

HMS FOR AVLØP. Eiker Bedriftshelsetjeneste. Kompetansesenter for helse, miljø og sikkerhet

HMS FOR AVLØP. Eiker Bedriftshelsetjeneste. Kompetansesenter for helse, miljø og sikkerhet Eiker Bedriftshelsetjeneste Kompetansesenter for helse, miljø og sikkerhet Godkjent BHT Ca 200 medlemsbedrifter Nedre Buskerud Oddbjørg Viko Sertifisert Yrkeshygieniker www.eikerbht.no 2 HMS FOR AVLØP

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ

MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ MODUL 3 PRODUKTKUNNSKAP HELSE OG MILJØ Utgangspunkt: Økt fokus på miljø og skadevirkninger på jordkloden Flere og flere etterspør økologiske og organiske produkter Det snakkes mye om resirkulering av produkter

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 23.07.2008 Internt nr: 4-U-III Erstatter dato: Avløpsrens

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 23.07.2008 Internt nr: 4-U-III Erstatter dato: Avløpsrens 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Godkjent av Biltema Sweden AB HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Rengøringsmidler. Internt art.nr. Betegnelse 36392 Avloppsrens

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD Celite 545

SIKKERHETSDATABLAD Celite 545 Celite 545 Side 1 av 5 SIKKERHETSDATABLAD Celite 545 Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket Utgitt dato 20.01.2005 Revisjonsdato 05.04.2011 1.1. Produktidentifikasjon

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

VA- konferansen i Molde 24-25. juni 2009. HMS- arbeid på renseanlegg i praksis. Erfaringer fra Tromsø kommune v/driftsingeniør Fred Magne Johansen

VA- konferansen i Molde 24-25. juni 2009. HMS- arbeid på renseanlegg i praksis. Erfaringer fra Tromsø kommune v/driftsingeniør Fred Magne Johansen VA- konferansen i Molde 24-25. juni 2009 HMS- arbeid på renseanlegg i praksis. Erfaringer fra Tromsø kommune v/driftsingeniør Fred Magne Johansen Innlegget omhandler: HMS arbeid, hva vi har gjort og hva

Detaljer

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo

Detaljer