Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 08:30 Rådhuset Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr PS 15/31 Innhold Uttalelse om fremtidig organisering av Fiskeridirektoratet Bodø, 17. mars 2015 Ole Henrik Hjartøy Ordfører Berit Skaug Formannskapssekretær Side2

3 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1668 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/31 Formannskapet Bystyret Uttalelse om fremtidig organisering av Fiskeridirektoratet Forslag til innstilling Bodø bystyre vedtar vedlagte uttalelse til Fiskeridirektørens forslag til omorganisering av Fiskeridirektoratet. Bodø bystyre ber om at Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland og Bodø opprettholdes og videreutvikles som et selvstendig kontor. Dette på bakgrunn av at Nordland er det største fiskeri- og havbruksfylket i Norge. Sammendrag Fiskeridirektøren har foreslått for Fiskeriministeren at antall fiskeriregioner skal reduseres fra dagens syv til tre. Region Nordland er foreslått slått sammen med Troms og Finnmark med regionkontor i Tromsø. Side3

4 Saksopplysninger Fiskeridirektøren har i brev datert oversendt forslag til omorganisering av Fiskeridirektoratet til Fiskeriministeren Fiskeridirektøren har i sitt forslag til omorganisering foreslått at dagens syv fiskeriregioner skal reduseres til tre. Region nord består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Region midt består av Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal og region sør består av resterende fylker langs Norskekysten. Tromsø, Trondheim og Bergen er foreslått som regionkontorer i en fremtidig struktur. Vurderinger Nordland er det største fiskeri- og havbruksfylket i Norge og den dominerende verdiskaperen i Nord-Norge. Nordland er Norges fjerde største eksportfylke, både målt i verdi og i eksport per innbygger eksklusiv olje (ref. Indeks Nordland 2015). I 2014 hadde Nordland Norges største produksjonsvolum av laks og passerte tonn, noe som tilsvarer nærmere 1/5 av all produksjon i Norge. Videre har Nordland ¼ av antall fiskere og fiskefartøy i Norge. Videre har Nordland ¼ av kysten i Norge. En inndeling i fire regioner der Nordland er en egen region anses som både fremtidsrettet og tids- og kostnadseffektivt. Konklusjon og anbefaling Rådmannen mener det er naturlig at Fiskeridirektoratet opprettholder Nordland som en fiskeriregion med regionkontor i Bodø. Dette anses som fremtidsrettet med tanke på videre vekst innen havbruksnæringen, nærhet til kompetansemiljøene og næringene. Med erfaringer fra andre etater antas det at Fiskeridirektoratet vil oppleve det som mer tids- og kosteffektivt å opprettholde to regionkontor i Nord-Norge. Saksbehandler: Asgeir Jordbru Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til uttalelse fra Bodø kommune 2 Fiskeridirektørens anbefaling 3 Rapport fra DIFI 4 Rapport fra internt arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet Side4

5 Forslag til uttalelse fra Bodø kommune Fiskeridirektørens anbefaling Rapport fra DIFI Rapport fra internt arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet. Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side5

6 Uttalelse om fremtidig organisering av Fiskeridirektoratet Bodø kommune viser til fiskeridirektørens forslag til omorganisering av Fiskeridirektoratet, herunder forslag om å redusere antall regioner fra dagens syv til tre. Fiskeridirektøren har i sitt forslag til omorganisering av fiskeridirektoratet foreslått at dagens syv fiskeriregioner skal reduseres til tre. Region nord består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Region midt består av Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal og region sør består av resterende fylker langs Norskekysten. Tromsø, Trondheim og Bergen er foreslått som regionkontorer i en fremtidig struktur. Verdiskapning og samarbeid Nordland er det største fiskeri- og havbruksfylket i Norge og den dominerende verdiskaperen i Nord- Norge. Nordland er Norges fjerde største eksportfylke, både målt i verdi og i eksport per innbygger eksklusiv olje (ref. Indeks Nordland 2015). I 2014 hadde Nordland Norges største produksjonsvolum av laks og passerte tonn, noe som tilsvarer nærmere 1/5 av all produksjon i Norge. Det settes i mange sammenhenger likhetstegn mellom Nordland og Nord-Norge. I virkeligheten er de tre nordnorske fylkene svært forskjellige, både nærings- og samfunnsmessig. De har også ulike drivkrefter for utvikling. Bodø kommune er enig med fiskeridirektøren i at det ligger et stort potensiale i økt produksjon, høsting og verdiskapning i fiskeri- og havbruksnæringen. Samspillet mellom offentlige aktører, forskningsmiljøer og næringslivet, såkalt «Triple Helix» er et viktig grunnlag for Bodø kommunes arbeid med næringsutvikling og som vertsskapskommune for Universitetet i Nordland, noe som er tydeliggjort gjennom kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i februar En av fire fagsøyler ved Universitetet i Nordland er «Fakultetet for biovitenskap og akvakultur», og det er gjennom flere år bygd opp et stort fag- og forskningsmiljø, både på campus og i Mørkvedbukta. UIN er i dag ledende innen fagområdet nasjonalt og har muligheten til å utvikle seg til å bli ledende internasjonalt. I tillegg er NCE Akvakultur (Norwegian centre of expertise) lokalisert ved Kunnskapsparken Bodø. NCE Akvakultur er en av 12 bedriftsklynger tilknyttet NCE programmet. NCE Akvakultur fokuserer på verdiskaping og innovasjon tilknyttet kommersiell produksjon av oppdrettsfisk og sjømat for et globalt marked. Bodø kommune er også enig i fiskeridirektørens argumentasjon om at regionene skal ha «sterke fagmiljø, nærhet til viktige fiskeri- og havbruksmiljø, likebehandling av næringsaktørene og mulighet for rasjonell og fleksibel bruk av Fiskeridirektoratets ressurser.» Bodø kommune mener derfor at allerede sterke fagmiljøer bør videreutvikles i samspill med fiskeridirektoratet. Bodø kommune mener at en videreføring av region Nordland dermed bør ha et utvidet ansvar innen havbruk. Like regioner For å sikre likebehandling er det etter Bodø kommunes syn viktig å utvikle regioner som er relativt like i både antall fiskere, antall fartøy, geografisk utstrekning, antall tonn landet fisk og antall tonn slaktet fisk. Slik fiskeridirektørens forslag foreligger er det lagt opp til at region nord i mange henseender skal være dobbelt så stor som de to andre regionene. Bodø kommune er av den oppfatning av at en inndeling i fire regioner der Nordland er egen region vil skape mer like regioner på landsbasis. Dette er eksemplifisert med tall hentet fra fiskeridirektoratets egen statistikkbank: Side6

7 En firedelingsmodell der Nordland er eget distrikt gir følgende tall: Tall i 2013 Tonn slakt laks i Fiskefartøy Fiskere rundvekt Nord 20 % 25 % 30 % Nordland 19 % 25 % 28 % Midt 33 % 27 % 19 % Sør 28 % 23 % 23 % Det er forventet en stor vekst i oppdrett i Nord-Norge i kommende år, blant annet rapport utarbeidet av Menon i forbindelse med Agenda Nord-Norge peker på det enorme vekstpotensialet som ligger i nord. Nordland er allerede Norges største oppdrettsfylke og med spådd vekst vil de to regionene i nord på sikt bli like store som de to foreslåtte regionene i sør. Å beholde Nordland som egen region vil etter Bodø kommunes syn være fremtidsrettet. Geografiaspektet med at en region blir langt større i utstrekning enn de andre to regionene er påpekt som en utfordring i anbefalingen til intern arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet. Den interne arbeidsgruppen har derfor også foreslått en mulig inndeling i fire regioner der Nordland er en region som en løsning på denne utfordringen. Kommunikasjon Kommunikasjon med fly internt i Nord-Norge er i dag samlet rundt de to kommunikasjonsnavene Bodø og Tromsø. Fra Bodø kan man reise tur retur samme dag til de fleste steder i Nordland, det samme kan man fra Tromsø til stedene i Troms og Finnmark. Reiser fra Tromsø til steder i Nordland går som regel via Bodø og krever lengre reisetid. Erfaringer fra Statens Vegvesen som er organisert som en region i Nord-Norge viser at mye arbeidstid går bort i reising. Fiskeridirektøren legger vekt på at «Gode kommunikasjonsmuligheter og sentral geografisk plassering i den enkelte region vil sikre en kostnadseffektiv regionledelse». Bodø kommune mener at slik kommunikasjon i Nord-Norge er bygd opp vil en løsning med to regioner i nord bedre hensynta en kostnadseffektiv regionledelse. Organisering av andre etater I regjeringens forslag til ny politiinndeling er Nordland foreslått som eget politidistrikt mens Troms og Vest-Finnmark er foreslått som eget med ansvar for enkelte oppgaver for Øst-Finnmark. Videre er statsadvokatembetene i Nord-Norge delt i Nordland og Troms/Finnmark, her hører Harstad til Nordland. En fiskeriregion for Nordland vil derfor ha noenlunde samsvarende grenser med både politidistrikt, statsadvokatembete og fylkesmannsembete. Regionkontor Den interne arbeidsgruppen foreslo at Nordland skulle være en del av region midt med Trondheim som regionkontor. Fiskeridirektøren endrer denne inndelingen i sitt forslag med å plassere Nordland i region Nord, men samtidig fastholdes arbeidsgruppens valg av regionkontor. Bodø kommune stiller spørsmål ved hva som ligger bak vurderingen av valg av plassering av regionkontor, da rapporten fra arbeidsgruppen er svært mangelfull på beskrivelsen av Bodø. Kriteriene som er brukt er forskningsmiljøer i byen, andre organisasjoner i byen og transportmuligheter til resten av landet. Med miljøet på Universitet i Nordland, nærhet til næringene i det største havbruks og fiskerifylket og et bedre tilbud på kommunikasjon til resten av landet burde Bodø score høyere enn Tromsø. Side7

8 Anbefaling Med bakgrunn i ovennevnte argumentasjon mener Bodø kommune det er naturlig at Fiskeridirektoratet opprettholder Nordland som en fiskeriregion med regionkontor i Bodø. Bodø kommune mener dette er fremtidsrettet med tanke på videre vekst innen havbruksnæringen, nærhet til kompetansemiljøene og næringene. Videre mener Bodø kommune at Fiskeridirektoratet vil oppleve det som mer tids- og kosteffektivt å opprettholde to regionkontor i Nord-Norge. Side8

9 Riggetfor framtiden - anbefalingom endret regional struktur i Fiskeridirektoratet 1. Sammendrag Enkompetent,innovativog effektiv fiskeriforvaltning vil væreviktig dersompotensialetfor veksti marin sektorskalkunnerealiseres.fiskeri-og havbruksnæringen er i stadigutviklingog det samme er samfunnetsineforventningertil hvordanfiskeressurseneog kystområdeneforvaltes. Vi har gjort en vurderingav om endringeri Fiskeridirektoratet sinorganisasjonsstrukturvil gjøreoss bedreriggetfor framtiden. Endretorganisasjonsst ruktur er ikkeet mål i segselv,men et virkemiddel.et godt kunnskapsgrunnlag, tilstrekkelig kapasitet,kvalitetsfokus,bruk av teknologi, innovasjonsevneog at vi er i standtil å samhandlegodt internt og eksterntvil væreandreviktige suksesskriterierfor ossframover. Ressursersommåtte bli frigjort gjennomendringeri måter å jobbe på,bruk avnye digitaleløsninger og endret organiseringvil vi bruketil å styrkekvaliteten og kapasiteteni vårt arbeid. Endretregional organiseringvil ikkei segselvmedførefærreregionalt ansatte,men noenvil få endredeoppgaver og/eller arbeidssted. Jeghar følgendeforslagtil ny regionstrukturi Fiskeridirektoratet: Område Regionkontor Fiskerikontor RegionNord Finnmark,Tromsog Nordland Tromsø Vadsø,Båtsfjord, Honningsvåg,Finnsnes, Sortland,Leknes,Bodø, Sandnessjøen RegionMidt Trøndelagog Møre og Romsdal Trondheim Rørvik,Kristiansund,Ålesund RegionSør Stadt svenskegrensen Bergen Måløy,Kopervik,Egersund, Kristiansandog Fredrikstad I valgav regionstrukturer det lagt vekt på at vi skalha sterkefagmiljø,nærhettil viktigefiskeri- og havbruksmiljø,likebehandlingav næringsaktøreneog mulighetfor rasjonellog fleksibelbruk av Fiskeridirektoratetsressurser.Detre foreslåtteregionenevil alle kunneha totalansvarfor direktoratetsregionaleoppgaverinnenforsitt geografiskeområde. Inndelingensamsvarergodt med regionstrukturenfor andreoffentligeetater somvi har tett samarbeidmed. I forslagettil lokaliseringav regionkontorer det lagt vekt på at det er sentrale«marine»byer med bådefiskeri-og havbruksnæring,organisasjonerog viktigeutdannings-og forskningsmiljø.gode kommunikasjonsmuligheterog sentralgeografiskplasseringi den enkelteregionvil sikreen kostnadseffektivregionledelse. Forslagetmedførerat ni fiskerikontormed til sammen ca20 årsverkblir avviklet.deansattevil få tilbud om å fortsette på andrekontor, og væremed å byggeopp sterkefagmiljøder. 1 Side9

10 2. Bakgrunn Fiskeridirektoratetsitt samfunnsoppdrager å bidra til lønnsomog verdiskapendenæringsaktivitet gjennombærekraftigog brukerrettet forvaltningavmarineressurserog marint miljø. Direktorateter det sentralerådgivendeog utøvendeforvaltningsorganetfor fiskeri-og havbruksnæringen.sjømatnæringener en viktig næring for Norge,bådei kraft av at den produserer sunnmat, generererstoreeksportinntekterog gir grunnlagfor lønnsommebedrifter og arbeidsplasserlangshelekysten. Det syneså værebred enighetom at det er et potensialefor økt produksjon,høstingog dermedøkt verdiskapningbasertpå de levenderessursenei havet. Forå utløsedette potensialetsåer samspillet mellomdyktigenæringsaktører,satsingpå FoUbådei privat og offentlig regi og en kompetentog innovativforvaltninghelt avgjørende.forat dette samspilletskalfungere,må alle tre parter være tilstrekkelighandlingsdyktige. Forå gjøreossbedrei standtil å møte de nyeutfordringenesomvi somforvaltningvil ståoverfor, har Fiskeridirektoratetfastsatten virksomhetsstrategi for Satsingsområdenei strategien siernoeom hvasomvil væreviktig å utvikle og styrkefor direktoratet framover.vi har ogsåvalgtå sepå om en endret organisasjonsstrukturvil kunneværeet virkemiddelfor å løse samfunnsoppdraget framover. 3. Historikk og regional organisering i dag Fiskeridirektoratethaddefram til 1998to ytre etater, Rettledningstjenestenog Kontrollverket.I 1998 ble de to slått sammentil en ytre etat med ni regionkontor.pådet tidspunktetvar det en rekke mindre rettledningskontorlangskysten,og antallkontorstedervar over 80. I perioden ble antall fiskerikontorkraftig redusert,gjennomat de ansatteble samletpå færre,men størrekontor. I 2004ble antall regioner redusertfra ni til sju.fiskerikontorenehar hele tiden vært en integrert del av regionen,dvsat det har vært to forvaltningsnivåi direktoratet, hovedkontoretog det regionalenivået.antallansate og hvilkeoppgaverde har utført har variert mellomfiskerikontorene,avhengigav næringsstruktur og hvilkenkompetansede ansattehar hatt. Ytterligerenoenfiskerikontorer lagt nedi perioden etter Deninterne organiseringeni regionenevarierernoe, ut fra at tyngdenavoppgaverer ulik somfølge av ulik næringsstruktur(type fiskeri,omfangav havbrukog aktivitet i kystsonen).hovedregelener likevelto seksjoner,der denenehar ansvarfor ressurskontrollog denandrefor havbrukstilsyn, fartøyforvaltningog marinarealforvaltning. Noenregionerhar landsdekkendeoppgaver,dvsoppgaver somde utfører påvegneav de andre regionene. Vedårsskiftet er den regionalestrukturensomfølger: 2 Side10

11 Region Kontorsted Antall årsverk 1 Antall personer Finnmark Vadsø(regionkontor) 17,0 17 Vardø 2,0 2 Båtsfjord 2,0 2 Kjøllefjord 1,0 1 Havøysund 1,1 2 Honningsvåg 6,0 6 Hammerfest 2,2 3 31,3 33 Troms Tromsø(regionkontor) 2 43,0 43 Skjervøy 3,1 4 Finnsnes 5,0 5 51,1 52 Nordland Bodø(regionkontor) 14,8 16 Sortland 8,0 8 Svolvær 5,8 7 Leknes 5,6 6 Sandnessjøen 3,0 3 Brønnøysund 2,0 2 39,2 42 Trøndelag Trondheim(regionkontor) 13,1 16 Rørvik 2,0 2 Sistranda 1,0 1 16,1 19 Møre og Romsdal Ålesund(regionkontor) 22,1 24 Kristiansund 5,6 6 Fosnavåg 2,9 3 30,6 33 Vest Måløy(regionkontor) 20,1 26 (Sognog Fjordane- Hordaland) Bergen 12, ,0 41 Sør Egersund(regionkontor) 16,4 17 (Rogaland svenskegrensen) Kopervik 8,1 11 Kristiansand 3,8 4 Fredrikstad 4,4 5 32, , Tallfra Fiskeridirektoratetsitt økonomisystempr Noenansattearbeiderhelt eller delvisfor andre enheteri direktoratet enn der de har sitt kontorsted 2 Overvåkningstjenestenfor fiskefelt(ovt)er i dagen egenseksjoni regiontromsmed19medarbeidere. OVT har nasjonaleoppgaver,og det finnesikketilsvarende enhet i de øvrigeregioner.hoveddelenavde ansattei OVTarbeidersomkontrollørerpå fiskefartøy,og har dermedikkeordinært kontorsted. 3 Side11

12 4. Prosess Enintern arbeidsgruppefikk i mai 2014i mandatå gjennomgåog foreslåendringeri Fiskeridirektoratetsorganiseringsentralt og regionalt. Gruppenlevertesinrapport Paralleltmed gruppensitt arbeidhar Direktoratetfor forvaltningog IKT(Difi) gjennomførten evalueringav Fiskeridirektoratetpå oppdragfra Nærings-og fiskeridepartementet(nfd).difi sin rapport forelå I tilleggforeliggerdet medarbeiderundersøkelser og brukerundersøkelsersomer helt eller delvis relevantefor vurderingene. Deninterne arbeidsgruppensinrapport har vært på høringi direktoratet, og det er kommetinnspill fra alle regioner,de flesteavdelingersentraltog fagforeningene.i tillegghar ansattepå en del fiskeriog/eller regionkontorkommetmed uttalelsertil rapporten. Høringsfristenvar Datoenvar satt slikat ogsådifi sinrapport og anbefalingerskulleværekjent. Endringeri Fiskeridirektoratetsinregionaleorganisasjonsstrukturskalvedtaspolitisk,etter anbefalingfra fiskeridirektøren.arbeidsgruppensforslagog Difisanbefalingernår det gjelderintern organiseringav hovedkontoretomtalesikkeher, men vil bli vurdert og håndtert i tråd med avtaleverketi staten. Fagforeningenevar representerti arbeidsgruppen,og har somnevnt kommetmed høringsuttalelser til forslagenefra arbeidsgruppen. 5. Hvavi ønskerå oppnå? I mandatettil arbeidsgruppenstår det: «Gruppenskalgjennomgåog foreslåendringeri Fiskeridirektoratet sinorganisering.hensiktener å sikreen godmåloppnåelsegjennomen enhetlig,effektiv og kvalitativ godoppgaveløsning.» I Fiskeridirektoratetsinstrategifor er det følgendestrategiskesatsingsområder: Åpenog tydeligforvaltning Enkelog forutsigbarforvaltning Sterktkompetansemiljø Sterkkvalitetskultur Brukerrettetforvaltning Destrategiskesatsingeneskalgjøreossi standtil å løsesamfunnsoppdragetog nå de mål somer satt for direktoratetsvirksomhet.fiskeridirektoratetsin kjernevirksomheter fiskeri-(havressurs)og akvakulturforvaltning.marin arealforvaltningskalfor direktoratetsdel sikrearealtilgangfor sjømatnæringeneog biologiskmangfold.vårorganisering må støtte opp om arbeidetmed kjerneoppgavene. Endretorganisasjonsstrukturer ikkeet mål i segselv, men et virkemiddel.samtidigvil ikkeendringer i organiseringenværeet tilstrekkeligtiltak for å sikreat direktoratet evnerå gjørevår del av jobben framover.et godt kunnskapsgrunnlag, tilstrekkeligkapasitet,kvalitetsfokus,bruk av teknologi, 4 Side12

13 innovasjonsevneog at vi er i standtil å samhandlegodt internt og eksterntvil væreviktige suksesskriterieri såmåte. Ressursersommåtte bli frigjort gjennomendringeri måter å jobbepå,bruk av nyedigitaleløsninger og endret organiseringvil vi bruketil å styrkekvaliteten og kapasiteteni vårt arbeid. Dette gjelder i særliggradoppfølgingenav at næringsaktøreneforholder segtil regelverketog at dette regelverket er tilstrekkeligpresistog på høydemednærings-og samfunnsutviklingen.fiskeriog havbrukbaserer sinvirksomhetpå landetsnaturgrunnlag;høstingav fellesskapetsressurserog produksjoni våre felleskystområder.det er derfor viktig at samfunnet føler trygghetfor at miljøpåvirkningenfra næringeneer innenforakseptablegrenser,og at aktøreneholder segtil de reguleringersomer satt. Det er all grunntil å tro at oppmerksomhetenom dette vil økeetter hvert somaktiviteten øker, enten i form av økt havbruksproduksjoneller høsting av eksisterendeeller nyeressurseri havetog langskysten. 6. Forholdet mellom sentralt og regionalt nivå Fiskeridirektorateter organisertmed to forvaltningsnivå,der regionenebehandlerde flestesakeri førsteinstans. Fiskeridirektoratethar bådeen fagligog en iverksettenderolle. BådeDifi og arbeidsgruppen anbefalerat rolle- og ansvarsdelingenmellomhovedkontoret og regionaltnivågjennomgåsog blir gjort mer tydelig.dette bådefor å sikreat vi jobber rasjonelt,men ogsåfor å gjørehovedkontoretsin strategiskerolle tydeligereog sterkere.arbeidsdelingenmellomsentraltog regionaltnivåer også noe alle somhar gitt høringsuttalelseer opptatt av. Vedendringeri regionstrukturvil det værenaturlig å ha en gjennomgangavoppgaveravmer operativkaraktersomi dagivaretassentralt,og som vil væreaktuelleå overføreog/eller delegeretil regionene.dette er saksbehandlingsoppgaver innenfor bådefiskerioghavbruk,samtenkelte oppgaverknyttet til ressurskontrollog havbrukstilsyn.færreregionervil leggetil rette for sterkere fagmiljøog størremulighetfor å sikreenhetligbehandlingav sakersomdet fram til nå ikkehar vært hensiktsmessigå utføre regionalt.pånoenområdervil det værenødvendigmeddialogmed NFDog forskriftsendringerfør oppgavereventueltkandelegeres. Jegserdet ikkesomrasjoneltå overføreoppgaverav nasjonalkarakterog somhelt klart er direktoratsoppgaver,til regionaltnivå.vedå holde pådette prinsippetvil innplasseringenav den enkelteoppgaveværelett å forutse,og arbeidsdelingog dialogkunneutføresrasjoneltmellomde to nivåenei direktoratet. Fiskeridirektoratethar alleredeen felleshåndtering av det mesteav administrativeoppgaversliksom fellespostmottakog dokumentsenter,sentralfaktura- og økonomihåndtering,fellessentralbordog fellesinnkjøpav IKT-utstyr.Regionenehar i dagnoe administrativtpersonellsombidrar med generell kontorstøtte. 7. Regionaleoppgaver Storedelerav Fiskeridirektoratetsiniverksettende rolle blir ivaretatt av regionkontorene. Fiskeri-og havbruksforvaltninger direktoratetskjerneoppgaver,og regioneneutfører oppgaver knyttet til behandlingav søknaderog tilsyn/kontroll med etterlevelseav regelverket.regionene deltar ogsåi ulike prosesserknyttet til marin arealforvaltning. 5 Side13

14 Direktoratetsårsverkkartleggingfor 2014viserat ressursbrukenregionalter størstinnenfor fiskeriforvaltningog kontroll med 71 %,deretter akvakulturforvaltning18 %og marin arealforvaltning11%(støttefunksjoneneer da jevnt «overveltet»på de fagligvirksomhetsområdene). Det er ulik regionalfordelingav oppgaverog innsats innenforde ulike virksomhetsområdenei dag. Fiskerienevariererlangskystenog over året, arealkonflikteneer ujevnt fordelt, mens akvakulturnæringenhar tyngdepunkti vest,trøndelag og Nordland.Dette påvirkerogsåaktiviteten i Fiskeridirektoratet. Samtidigvet vi at forvaltningensineoppgaverog utfordringer vil endresframover.det er ønskeom å leggetil rette for økt produksjoninnenakvakultur, det er behovfor å fornye ressurskontrollen,og «kampen»om arealenevil sannsynligvisforsterkesframover.somnevnt vil samfunnetha forventningertil at fellesressurserog arealerforvaltesslik at ogsåfremtidensgenerasjonerkanhøste og produsere,herunderat de sombor langskysten,skalhamulighettil å drive mataukog rekreasjon. Det er derfor grunntil å anta at det vil bli endringerlangsflere akseri Fiskeridirektoratetsregionale arbeidframover;mellomvirksomhetsområder/næringss truktur, geografiskog i måter å jobbe på, inklusivebruk av teknologi.i valgav regionstruktur må det vektleggesat etaten er fleksibelog i stand til å håndterenyeutfordringer. Samtidiger det helt klart at en godfiskeri-og havbruksforvaltningogsåi framtiden må væretilstede langskysten.dette bådefordi tilsyn og kontroll er og vil bli viktigeoppgaversommå utføresder næringsaktivitetenskjer,men ogsåfordi Fiskeridirektoratet sinfagligerolle er avhengigav den kunnskapnærhettil næringsaktivitetenmedfører. Nærhettil aktivitet og lokalkunnskapmå til en viss gradbalanseresopp mot behovfor å ha en breddeog dybdepå fagmiljøog oppgaver(spesialisering)for å sikregodkompetanse,effektivitet og likebehandling.det er videreslik at nyearbeidsmåter ogsåkanreduserenoeav behovetfor fysisk tilstedeværelsepå denenkeltelokalitet eller produksjonssted. 8. Arbeidsgruppenshovedkonklusjon «Forå løsemorgendagensutfordringerskalfiskeridirektoratet værekarakterisertsomen effektiv organisasjonmedhøykompetanse,somsørgerfor likebehandlingav aktørenei fiskeri-og havbruksnæringen.forå sikredette menerarbeidsgruppendet er behovfor endringerved hovedkontoretog i regionene.vedhovedkontoretmener gruppendet er behovfor å starte en prosess for å etablereen ny kontroll- og tilsynsavdeling.i regionenemenergruppendet er behovfor størreog færreregioner.» Arbeidsgruppenforeslårat antall regionerreduseres til tre; RegionNord(Finnmarkog Troms)med regionkontori Tromsø,RegionMidt (Nordland,Trøndelagog Møre og Romsdal)med regionkontori Trondheimog RegionSør(Stadttil svenskegrensen)med regionkontori Bergen.Med tre regioner menergruppenat alle regionerbør ha ansvarfor alle regionaleoppgaverinnenforsitt geografiske område.arbeidsgruppenhar et subsidiærtforslagmed fem regioner,der hhv dagensregioner Nordland,Vestog Søropprettholdessomegneregioner, mensfinnmarkog Tromsslåssammentil en regionnord, og Trøndelagog Møre og Romsdaltil en regionmidt. Vedvalgav fem regionermener arbeidsgruppenat noenregionerbør ta ansvarfor landsdekkendeoppgaver,dvsat det blir en oppgave-og/eller funksjonsdelingpå noenområder. 6 Side14

15 Gruppenforeslårogsåat antallfiskerikontorblir redusertfra dagens21 til 16. Gruppenmenerat kontorenebør ha en minimumsbemanningpå 4-5 personer, ha nærhettil kontroll- og tilsynsobjekteneog værestrategiskplassertnærstatlige,fylkeskommunaleeller kommunale forvaltningsorgan.ettersomflere av dagensregionkontor vil bli videreførtsomfiskerikontor innebærerarbeidsgruppensforslagat direktoratet vil ha kontor på 19 stederlangskysten,mot 28 i dag. 9. Difi sine anbefalinger «Våreanbefalingerkan kort oppsummere slik: Balansereog tydeliggjøredirektoratetsroller på de ulikefagområdene Utvikleen tydeligereog mer helhetligstyringav regionene,bl a vedå klargjøre hovedkontoretsdirektoratsfunksjon Videreutvikletilsynsrollenbådepå fisker-og havbruksområdet Avklareroller og ansvarmellomdepartementog direktorat Endreorganiseringen,bl a vedå redusereantall regioner Leggetil rette for enmer fleksibelog utviklingsorientert organisasjon,bl a gjennomå utarbeideen personal-og kompetansestrategiog styrke samarbeidetmellomavdelingene» Difi visertil arbeidsgruppensforslagom tre, subsidiært fem, regioner.destøtter arbeidsgruppens konklusjonom å redusereantallet regionerog fiskerikontor. Færreregionervil etter Difi sitt syn kunnegi sterkereog mer fleksiblefagmiljøog bidra til å sikrelikebehandling.i tilleggtil å bidra til styrket kompetanse,effektivitet og likebehandling,viserdifi til at organisasjonsstrukturenbør sikre rolleklarhet,styrbarhetog leggetil rette for brukerorientering,samtværefleksibelnok til å håndtere omstillingsbehovog nyeoppgaversomdirektoratet vil bli stilt overfor. Difi sierat bådealternativetmed tre og fem regioner vil slåpositivt ut i forhold til de flestekriterier, men vil særligframheveat færre regionervil kunnefremmeformålseffektivitet(inkl likebehandling), rolleklarhetog fleksibilitet.brukerorienteringenvil kunnebli styrketsomfølgeavbredereog tyngre fagmiljø,men svekkesdersomavstandentil brukerneopplevessomfor stor. Difi sierat de ikkehar grunnlagfor å si noeom geografiskinndelingi regionerog denkonkrete lokaliseringenav hhv region-og fiskerikontor,men de visertil retningslinjenefor lokaliseringav statligearbeidsplasser. 10.Høringsinnspill Arbeidsgruppensrapport har somnevnt vært på intern høring.innspillenevariererpå områdersom antall regioner,lokaliseringav regionkontorog kriterier for valgav fiskerikontor.alle er opptatt av at det må væreen tydeligog ryddigoppgavefordelingmellom hovedkontoretog regionene.gradav spesialiseringvsnærhetog lokalkunnskapblir ogsåomtalt i mangehøringssvar,og det blir vektlagtat Fiskeridirektoratetmå væretilstede i sentralefiskeri- og havbruksmiljø.flereviserogsåtil at spesialiseringikkebareer et gode,men at varierte arbeidsoppgavergir brederekunnskapsbasehos denenkelte,bedrearbeidsmiljøog en mer fleksibelorganisasjon. Rettssikkerhetfor næringsutøverneog lik behandling av like sakerer viktigekvalitetskriterierfor forvaltningen.deflestesomhar gitt innspilli høringenvisertil at færreregionervil værepositivt med tankepå enhetligbehandling,men at færre regionerikkeer tilstrekkeligfor å oppnådette. 7 Side15

16 Opplæring,retningslinjer,veiledereog kvalitetssikringvil uansettværeviktig for å sikrelik behandling. Nårdet gjelderantall regionersåstøtter regionene Troms,Trøndelagog Sørarbeidsgruppens primæreforslagom tre regioner.det sammegjørressurs-,kyst-og havbruks-og administrasjonsavdelingen. Flereavfagforeningenegårogsåinn for tre regioner.ikkealle har eksplisitttatt stillingtil denforeslåtteinndelingenav nyeregionereller lokaliseringav regionkontorene,og er åpenfor ulike inndelinger.et av hovedargumentenefor å gåfor tre regioner er at det vil gi et godt grunnlagfor sterkefagmiljø, og regionenevil kunnehåndterealle oppgaver innenforsitt geografiskeområdepå en godmåte. RegionFinnmarkforeslårfire regioner,regionnordlandfem, mensregionenemøre og Romsdalog Vestprimært ønskeren videreføringav dagenssjuregioner(undergitt forutsetninger),subsidiært fem. Argumentenemot tre regionerer at de vil innebærefor storegeografiskeavstander,og at det vil bli vanskeligå få en godstyringog intern organiseringav såpassstoreenheter.videreat næringsstrukturener sværtulik langskysten. I høringsinnspillen er det stor gradav enighetom at et fiskerikontorbør ha et minimumantall ansatte.videreat det er viktig med nærhettil sentrale fiskeri-og havbruksmiljø.fleremenerat de ansattepå fiskerikontoreneprimært bør jobbemed tilsynog kontroll sidendette er operative oppgaversomskjerute på«kai-og merdkant».samtidig er det noensomadvarermot at ansatteskal drive tilsyn og kontroll i egetnærmiljø,og at større gradav team satt sammen«påtvers»vil være bedre.flereer ogsåopptatt av det er viktig å seoppgaverinnenforforvaltningog kontroll i sammenheng(f eksoverfor fiskeflåten),og at det derfor vil væreuheldigdersomdisseoppgavene ikkeblir utført på sammekontor. 11.Anbefalingom ny regionstruktur 11.1Forslagtil antall regioner Difi sieri sinevalueringat i vurderingenav om en organiseringer funksjonellvil følgendekriterier væreaktuelle;kompetanse,effektivitet, likebehandling, rolleklarhet,styrbarhetog brukerorientering. Rolleklarhetvil i dennesammenhengsærliggåpå forholdet mellomhovedkontoretog regionene,dvs at det må væreklart hvilkeroller og ansvarde to nivåenehar. Styrbarheter viktig bådemed tankepå fiskeridirektørensinstyringav regionene,men også at denenkelteregioner «styrbar»internt. I min vurderingvil jeg leggespesieltvekt på mulighet for måloppnåelseut fra følgendekriterier; mulighetfor å ha sterkefagmiljø,nærhettil viktigefiskeri-og havbruksmiljø,likebehandlingog mulighetfor rasjonellog fleksibelbruk av Fiskeridirektoratetsressurser.Dette er ogsåi tråd med direktoratetsstrategiskesatsinger,bl a åpenog tydeligforvaltning,sterkt kompetansemiljø,sterk kvalitetskulturog en brukerrettet forvaltning.samtidig er styrbarhetutvilsomtviktig. 8 Side16

17 Kompetanse sterkefagmiljø Dagensstruktur med sju regioner Vi er sårbarepå enkeltefagområder. Noenarbeidsområder blir ivaretatt avmange medarbeideremed spredtgeografisk lokaliseringog under ulike ledelse,dvsat vi ikkeklarerå utnytte den enkeltesin kompetanseoptimalt Arbeidsgruppensforslag om tre regioner(med fullt regionalt ansvar),og færre fiskerikontor Vil kunnebyggesterkere fagmiljøinnadi en region,bådei forhold til profesjon(f eksjus, biologi)og virksomhet (havbruk,fiskeri,marin arealforvaltning) Godmulighetfor faglig spesialiseringog utvikling Subsidiærtfem regioner, og færre fiskerikontor (antall kontorsteder som ved tre regioner) Vil ogsågjøredet lettere med sterkerefagmiljø enndagenssituasjon, men det vil væremindre grunnlagfor spesialiseringinternt i regionene. Arbeidsgruppen anbefalergitt fem regionerat enkelte landsdekkende funksjonereller oppgaver blir lagt til en regioner. Dette vil bidra til sterkere fagmiljø,men vil skape andrekoordineringsutfordringer Nærhettil viktige fiskeri- og havbruksmiljø; Fleksibelbruk av ressurser Likebehandling Vi er tilstede28 steder langskysten,og har godkontakt med næringsaktørene Mangeregionale lederesomkandelta i relevanteregionale fora, noesomsærlig er viktig for direktoratetsfaglige rolle Ressursenebrukes jevnt over fleksibelt innadi denenkelte region. Ressurserbrukestil en vissgradover regiongrensene,men det krever koordineringog tilrettelegging Krevendeå sikrelik behandlingav like saker,men vi bruker Vi vil væremindre tilstede(19 kontorsteder),men avhengigav lokalisering og arbeidsformvil vi fremdeleskunneha relativt godkontakt med næringsaktørene. Høyerereisekostnader vedtilsyn og kontroll Færrelederesomkan delta i regionalefora Det blir størrerom for å seoppgaverog tilgjengeligeressurseri sammenheng,og på den måtensørgefor at ressurseneblir brukt optimalt i et større geografiskområde Vil gi færre beslutningstakereog sterkerefagmiljøpå et Ikkenødvendigvisflere kontorstederennvedtre regioner,mento flere kontor med regionkontorstatus. Vi vil dermedha flere lederetilstede regionalt ennvedoppdelingi tre regionkontor,men færre ennved dagens organisering Vil krevestørregradav tilretteleggingfor å få til fleksibilitet Vedfunksjonsdeling(f eks alle fartøysaker behandlesi en region)vil 9 Side17

18 Styrbarhet Dagensstruktur med sju regioner blant annet faggrupper,opplæring og veilederefor å kompenserefor at sakerblir behandlet desentraltpå mange enheter Godintern styringi den enkelteregion. Mer krevendefor hovedkontoretå forholde segtil sju regioner behovfor koordinering Arbeidsgruppensforslag om tre regioner(med fullt regionalt ansvar),og færre fiskerikontor saksfelt,og dermed bedregrunnlagfor likebehandling Må likevelfremdelesha tiltak somveiledere, faggruppermm Storegeografiske avstandervil kunnegi styringsutfordringer internt i regionene Viktigmed godledelseog intern organiseringi regionen Subsidiærtfem regioner, og færre fiskerikontor (antall kontorsteder som ved tre regioner) likebehandlingkunne ivaretaspå en godmåte Vil kunneha godintern styringi denenkelte region Vil krevemer koordineringennved inndelingi tre regioner Hovedkontoretfår færre enheterå forholdesegtil I likhet med arbeidsgruppenmenerjeg det er viktig at regionenhar totalansvarinnenforsitt geografiskeområde.det bidrar til å gjørefiskeridirektoratet mer tydeligutad (brukerrettet),og gjør ogsåat denregionaleledelsenmå ta ansvarfor utviklingenav helemarin sektori sitt geografiske område.enfunksjonsdelingder en regionhar ansvarfor oppgaveri andredelerav landet,vil også gjøresamarbeidetmed andreoffentligeetater mer krevende. Dersomregioneneskalha totalansvari sinregionbør antall regionerikkeværemer enntre, maksimaltfire (og da med forbeholdom hvordandisse inndelesgeografisk). Enslikorganiseringscorerhøyt bådepå kriteriet om å kunneetableresterkefagmiljø,fleksibelbruk av ressurser,likebehandlingog styrbarhetfra hovedkontor til regionene.fiskeridirektoratetvil etter en regionalomstruktureringværetilstedemed like stor bemanningi sterkefiskeri-og havbruksmiljø, men lokaliserttil noe færresteder.veden inndeling i tre regionervil denenkelteregionværesåpa s stor at denogsåvil værei standtil å håndterenye utfordringer,jf tidligereomtaleav at vi må forvente at oppgaveporteføljentil direktoratet og måten å løsedenpå,trolig vil endresframover. Denenkelteregionvil måtte dekkeet størregeografiskområdeenn i dag,noesomvil sette kravtil godledelse,kommunikasjonog intern organisering/styring. Brukav teknologigjørat vi delerdata og informasjonpå en helt annenmåte i dagenn tidligere. Kommunikasjonbasertpå bruk av lyd/bilde kantil en vissgradveieopp for mindre fysisktilstedeværelse.likevelvil storegeografiskeavstander kunneværeet argumentfor å velgefire framfor tre regioner,selvom lokaliseringenav seksjonssjefenei denenkelteregionundervisseforutsetningerkanoppveiefor noe av dette. 10 Side18

19 11.2 Regionalinndeling og plasseringav regionkontor Arbeidsgruppenhar foreslått følgende: Område Regionkontor Antall årsverki regionen 3 RegionNord Finnmarkog Troms Tromsø 82 (herav19 i OVT) RegionMidt Nordland,Trøndelagog Møre Trondheim 86 og Romsdal RegionSør Stadt svenskegrensen Bergen 65 Arbeidsgruppenargumenterermed at regionenevil være noenlundejevnstoremålt i antall medarbeidere.devil ha hvert sitt tyngdepunktinnen vårekjerneområder;regionnord med bunnfiskerier,regionmidt med akvakulturog regionsørmed pelagiskfiskeri. Desiersamtidigat det kanværeulike argumenterfor andreinndelinger,og i høringsrundener det ogsåkommetinnspillpå inndelingsomer mer naturlig hvisvi serutelukkendepå direktoratets oppgaver,men somikkefølgerfylkesgrensene. Jegmenerdet er lite hensiktsmessigå bryte med fylkesgrensenei vår regioninndelingettersomvi har utstrakt kontakt med bådefylkeskommuner/fylkesmann, og andreoffentligeetater hvor organiseringenfølgerfylkesgrenser(om ennmed ulik inndelingavregioner). Dersomen ny regionalstruktur med tre regionerskal beståav sammenslåingerav dagensregionervil en av regionenefå en relativt stor geografiskutstrekningog stor oppgaveportefølje.i arbeidsgruppensforslager det regionmidt, somgårfra Nordlandtil Stadt.Et alternativer å inkludere Nordlandi regionnord. Et annetalternativville væreå ta regionmøre og Romsdalmed i den sørligsteregionen.et tredje alternativvil væreå ha fire regioner,der Nordlandbestårsomen egen region. Deninterne organiseringeninnadi en regionkantenkeså enten væregeografiskeller fag/oppgave/prosess(somi dag).med utgangspunkti kravettil sterkefagmiljø,fleksibilitet og likebehandlingvil det trolig værefag/prosessinndeling somer mesthensiktsmessig. Intern organiseringav regionenevil væreet områdevi vil jobbemed fram mot tidspunktetfor iverksetting av ny organisasjonsstruktur. Fiskeridirektoratethar en IT-strategisomsiernoeom hvordanvi ønskerå utvikle en digital fiskeri-og havbruksforvaltning.det skalbidra bådetil enklere kommunikasjonmellomossog næringsaktørene, bedretilgangtil våredata for allmennheten,bedresamhandlingmed andreoffentlige etater og ikke minst bedrekvalitet og effektivitet i våreegetarbeid.brukav teknologivil endremåtenvi jobber på, og medførerat regionenevil kunnefungeregodt med størreoppgaveporteføljeog geografisk utstrekningenn før. 3 Tallfra økonomisystemetil Fiskeridirektoratetper Side19

20 Mitt forslager å reduseredagenssjuregionertil tre medfølgendeinndeling: Område Regionkontor Antall årsverk RegionNord Finnmark,Tromsog Nordland Tromsø 121 (herav19 i OVT) RegionMidt Trøndelagog Møre og Romsdal Trondheim 47 RegionSør Stadt- svenskegrensen Bergen 65 Forslagetmedførerat regionnord blir en stor region sammenlignetmed de to andre.å ha de tre nordligstefylkenei sammeregionvil etter min mening gi en bedrenæringsmessigsammenheng innenfiskerieneennarbeidsgruppensforslag,sidenviktigeområdersomlofotenog Vesterålenblir innenforsammeregionsomtromsog Finnmark.Det vil ogsågi regionenet størrefagmiljøinnen akvakultur,et virksomhetsområdesomvi forventer vil ha størretyngdeframover.ulempener at regionendekkeret stort geografiskområde,og vil få mangemedarbeidere.det kanværeen styringsmessigutfordring med en såpassstor region, men antall seksjonerkantilpassesoppgaver, funksjonerog antallmedarbeidere.dermedkanavstandeneog styringsutfordringeneknyttet til antall medarbeiderehåndterestilfredsstillendei en regionnord beståendeav de tre nordligste fylkene. Målt i antall årsverki dagvil de to øvrigeregioneneværeom laglike store til sammensomregion Nord, og de kunnevært slått sammentil en. Jegvelger likevelå anbefalede somto selvstendige regioner.regionmidt vil dekkefylker med relativt stor havbruks-og fiskeriaktivitet.regionsørvil ha sintyngdeinnenpelagiskfiskeriog havbruk,samtværedenregionensomvil ha størstaktivitet innen marin arealforvaltning.å kun ha to regionertotalt i direktoratet vil medføreat vi vil væremindre tilstede i ulike regionalefora, noe somvil ha betydningfor ivaretakelseav vår fagligerolle. Ut fra kostnadsmessigehensynvil det ikkeværeaktuelt å plassereregionkontoreneandrestederenn der direktoratet har regionkontoreller et størrefiskerikontori dag.arbeidsgruppenforeslo regionkontori Tromsø,Trondheimog Bergen.Jegfølgerderesargumentasjonmht at dissebyene bådehar viktigeutdannings-og forskningsmiljø,samtidig somde er «marine»byer med både næringsorganisasjoner og aktøreri og nært byene.de har ogsåen sentralgeografiskplasseringi de foreslåttenyeregionene,med godekommunikasjonsmuligheter. Flereavhøringsinstansenestiller spørsmålstegnved å plassereet regionkontori Bergensiden hovedkontoretliggerher. Jeghar likevelkommettil at det vil væremest rasjoneltå ha regionkontoreti Bergen Fiskerikontor Arbeidsgruppenforeslårat de av regionkontorenesom ikkeblir videreført,skalfortsette som fiskerikontor.deforeslårat ni av dagensfiskerikontor blir avviklet.dette er kontor somenten har lav bemanning(1 til 3 medarbeidere)eller liggernært andrekontor. Videreforeslårde at hovedoppgavenevedfiskerikontorenebør væretilsyn og kontroll. Det kanværeunntakfra dette, somf eksenkelteav kontorenei sørøst,somtypiskvil ha vesentligeoppgaverinnenmarin arealforvaltning.fiskerikontorsomi dager regionkontor vil ha en størrelseog fagmiljøsomtilsier at det er muligå ha breddei oppgaveporteføljen.samtidig vil størrefiskerikontorkunnetakle endringer i oppgaverbedreennmindre fiskerikontor. 12 Side20

21 Jeganbefalerat arbeidsgruppensforslagom fiskerikontor leggestil grunn,medunntakav i Finnmark. Derforeslåsdet to kontor i vest(hammerfestog Honningsvåg),og et i øst(vadsø).det leggesopp til at det etableresteam somivaretardirektoratetskontroll- og tilsynsoppgaver.dettevil væreen hensiktsmessigmåte å utvikle denfremtidigekontroll- og tilsynsaktivitetenpå,og sommedførerat færre og størrekontor er å foretrekkeframfor dagensstruktur med mangekontor med få ansatte. Vest-Finnmarkvil dekkesfra Honningsvågog bruk av team fra andredeler av regionen,og jeg foreslårderfor at kontoret i Hammerfestavvikles.Kontoreti Vadsøvil ha hovedansvaretfor å dekke øst-finnmark,men med denutviklingensomer innenfiskerirelatertvirksomheti dennedelenav fylket vil jeg likevelper i dagforeslåå opprettholde kontoret i Båtsfjord. Selvom lokaliseringav fiskerikontorenetasmed i denneanbefalingenleggerjeg til grunnat fiskeridirektøreni fremtiden har anledningtil å endre lokaliseringenog/eller oppgaveporteføljepå fiskerikontorene,i tråd medde fullmaktervi har hatt til nå. Det vil kunnebli aktuelt med endret bemanningpå noen av fiskerikontorenei fremtiden,avhengigav hvilkeoppgaversomskalivaretasog direktoratetstilgjengeligekapasitet. 12. Forholdet til retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser 12.1 Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser Det er fastsattretningslinjerfor lokaliseringav statligearbeidsplasserog statligtjenesteproduksjon. Retningslinjeneble senestrevidert i november2014. Retningslinjenegjelderblant annetved «omlokaliseringav verksemderog oppgåversomfølgje av bl a strukturendringarog rasjonalisering». Det er gitt følgendevilkår for lokalisering: Kravtil nærhettil tjenesten Kompetansekravtil de somskalutføre arbeidsoppgavene Kravtil infrastruktur,nærhettil andretyper fagmiljø, offentligemyndigheteretc Godtilgangtil statligetjenester,robustearbeidsmarkederi helelandetog behovfor effektiv oppgaveløsningog kostnadseffektiviteter sentraletema i retningslinjene Vurdering av forslaget til ny region- og fiskerikon torstruktur Vilkårenei retningslinjeneer for en stor gradsammenfallendemed kriterienesomer lagt til grunn vedvurderingav antall regioner. Dersomforslagetblir gjennomførtvil Fiskeridirektoratet har kontor følgendesteder: Vadsø,Båtsfjord,Honningsvåg,Tromsø(regionkontor), Finnsnes,Sortland,Leknes,Bodø, Sandnessjøen,Rørvik,Trondheim(regionkontor),Kristiansund,Ålesund,Måløy,Bergen (regionkontor),kopervik,egersund,kristiansandog Fredrikstad.Til sammen19 steder. Vi skaletablereen fellesanalyseenheti Vardøsammen med Kystverket.Det innebærerat Fiskeridirektoratetvil ha ansattei Vardøselvom vi ikkehar egetfiskerikontor. Endringenvil ikkei segselvmedførefærrearbeidsplasseri vårt regionaleapparat,men noenansatte vil kunnefå tilbud om jobb på et annetkontor med sammeeller andreoppgaver.dette vil typisk 13 Side21

22 kunneværepå nærmestefiskerikontor.i dennyestrukturenvil et størreantallmedarbeidereha sitt arbeidsstedvedet fiskerikontorenn i dag.antallansattepå de ulike kontorenevil kunneendresover tid, somfølgeavendringeri næringsstruktur,oppgavereller direktoratetsbudsjettrammer. Kravtil nærhettil tjenesten Fiskeridirektoratetsineprimærbrukereer fiskere,mottaksanleggog oppdrettere.vi regulererogså fritidsfiske.allede foreslåtte19 kontorstedervil værelangskystenog nært de viktigste brukergruppene.det vil alltid kunneargumenteresfor at det er fiskerimiljøder direktoratet ikkeer tilstede,men med dendesentralisertestruktur næringenhar såvil det uansettikkeværemuligå ha kontor alle stederder for eksempelfisk landes.bruk av egnetny teknologiog team somreiserfor å gjennomføretilsyn og kontroll vil væreeffektivemåter å møte de geografiskeutfordringenepå. Vedå velgeregionkontori Tromsø,Trondheimog Bergenvil vi værenærbådesentrale næringsaktørerinnenfiskeriog havbruk,kunnskapsmiljø og viktigesamarbeidspartnerefor oss. Kompetansekravtil de somskalutføre arbeidsoppgavene Fiskeridirektoratethar gjennomgåendeikkehatt problemermed å rekruttere og/eller beholde kompetentarbeidskrafti regionene.unntakenehar vært enkelteav kontorenei Finnmarkog til en vissgradakademiskkompetansei noenregioner. Vi vet at næringenevi forholder osstil er i stadig utvikling.særlighar havbruksnæringenendret seg kraftig bådemht driftsformer og teknologi.dette er en utviklingsomvi forventer fortsetter, og som vil sette nyekravogsåtil kompetanseni forvaltningen.nærhettil viktigeutdanningsstederog tunge kompetansemiljøervil derfor trolig bli endaviktigere framover. Samtidigvil vi ha behovfor medarbeideremed erfaring fra næringene.dennekompetansenlar seg normalt rekruttere til dagensfiskeri-og regionkontor, ogsåi de størrebyene. Kravtil infrastruktur,nærhettil andretyper fagmiljø, offentligemyndigheteretc Det er en klar fordel å ha regionkontorsomhar gode transportforbindelser,dvssærlignærflyplass (hovednettet).dette av tidsmessigeog økonomiskeårsaker.forøvriger det ikkespesiellekravtil infrastruktur for vårekontor. Det er viktig å ha godt samarbeidmed andreetater somhar ansvarinn mot vår forvaltning.en regioninndelingsomforeslått vil væredensammesom Mattilsynet i nord og midt, mensvår region Sørvil strekkeseglengerøstennmattilsynet sin.påskagerrakkystener imidlertid samarbeidsflatene med Mattilsynet pt ikkesærligstor, slik at for alle praktiskeformål vil vi ha en sammenfallende regionalorganisering.inndelingenleggerogsågodt til rette for samarbeidmed f eksskatteetaten. Alle regionenevil måtte forholdesegtil flere fylkeskommuner/menn.det er likevelingenulempeå ha regionkontorog/eller fiskerikontorsammestedsom fylkesadministrasjonene. 14 Side22

23 12.3 Vurdering av alternative plasseringerav regionkontor Påkort sikt vil det ikkeværestore endringeri bemanningpå nåværendevsfremtidigeregionkontor, men over tid vil vi måtte tilpassefordelingav ressursertil de oppgavervi skalløse,noesomvil kunne medføreøkningeller reduksjonav antallansatteved de ulike kontor. I den foreslåtteregionnordvil Vadsø,Tromsøog Bodøværeaktuellesomregionkontor.Vadsøhar ikkeet stort fiskeri-eller havbruksmiljø,og har hellerikkevesentligerelevanteutdannings-og kompetansemiljø.byenhar flere andreoffentligemyndigheter,men liggeri utkantenav regionen,og vil ogsåha en kostnadsulemperent kommunikasjonsmessig.tromsøscorersværtbra på alle kriterier, bådefiskerimiljø,utdannings-og kompetansemiljø,andreoffentligemyndigheterog kommunikasjonsforbindelser. Bodøskillersegikkevesentligfra Tromsø,men har noe mindre bredde i relevantenærings-og kompetansemiljø. I regionmidt vil Trondheimeller Ålesundværeaktuelle somregionkontor.trondheimhar solide utdannings-og forskningsmiljøog liggermidt i en stor havbruksklynge.fiskerimiljøeter mindre,men viktigenæringsorganisasjoner er lokalisertder. Byen har godekommunikasjonsmuligheter, sentrale offentligeetater og liggersentralt i regionen.ålesundhar et stort fiskerimiljø,menhar noemindre breddei utdannings-og kompetansemiljø.ålesundvil liggei utkantenav en regionmidt, og med noenandreoffentligeetater, f ekskystverket. I regionsørvil Måløy,Bergenog Egersundværeaktuellesomregionkontor.Måløyhar et stort fiskerimiljø,men scorerlavt på øvrigekriterier som utdannings-og kompetansemiljøog andre offentligemyndigheter.måløyvil ogsåha en kostnadsulempekommunikasjonsmessig. I tilleggvil Måløyliggei utkantenav regionen.bergenhar solide utdannings-og kompetansemiljø,viktige havbruks-og fiskeriorganisasjonerog næringsaktører og offentligemyndigheter. Kommunikasjonsforbindelseneer gode.egersunder en viktig fiskerihavnmed myefiskerirelatert virksomhet,men har i mindregradet havbruksmiljø.egersundhar i liten gradutdannings-og kompetansemiljøog andreoffentligemyndigheter,men avstandentil Sola/Sandnes/Stavangerer ikkesålang. Dekontorenesomikkeblir valgtsomregionkontorvil væresentralefiskerikontorhvor det liggergodt til rette for å ha sterkefagmiljøinnenflere av våre virksomhetsområderogsåi fremtiden. 13.Økonomiskeog administrative konsekvenser Målsettingenmed endringeneer å leggetil rette for godressursutnyttelse,sterkefagmiljøog kvalitativgodoppgaveløsningi Fiskeridirektoratetslikat vi kanmøte fremtidensutfordringer og bidra til å utløsevekstpotensialeti marinsektor. Vi vil få noeredusertekostnadertil husleievedå redusereantallkontor. Samtidigvil vi kunnefå økte reisekostnader.hvormyeavhengeri stor gradav hvordannæringeneog forvaltningenutvikler seg. Selvom vi får nyetilsyns-og kontrollverktøyder vi i størregradtar i bruk teknologi,vil tilstedeværelsepå kai- og merdkantfremdelesværeviktig for at vi skalkunneivaretavår fagligerolle og følgeopp at regelverketsomregulerernæringeneblir etterlevd. Overtid vil vi ogsåkunneutføre noenav dagensoppgavermed færre årsverkenni dag.dette som følgeav sterkerefagmiljøregionaltog en tydeligere oppgavefordelingmellomhovedkontoretog regionene.samtidigservi at kravenetil forvaltningenøker,bådemed tankepå at regelverketer på 15 Side23