Fagnotat Høring veileder for graving i kommunale veger. Innspill fra Trafikketaten.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Trafikketaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: SOMI Til: Seksjon juridisk v/ Unn Hovda Sandven Kopi til: Fra: Trafikketaten Dato: 26. juli 2016 Fagnotat Høring veileder for graving i kommunale veger. Innspill fra Trafikketaten. Hva saken gjelder: Vegdirektoratet har på vegne av Samferdselsdepartementet sendt «Veileder: Ledninger i kommunale veger» på høring til Bergen kommune, med høringsfrist Trafikketatens gir her sine innspill til høringen, i tråd med forespørsel fra Byrådsavdeling for byutvikling den Innledningsvis gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune har uttalt seg til et tidligere utkast til veileder, jf. byrådssak og dok Veilederen skal gjelde for alle landets kommuner. Veilederen er utarbeidet med utgangspunkt i veglovens 32 og skal hjemles i 22 i forskrift om ledninger i offentlig veg. Trafikketaten er svært positiv til at det utarbeides en felles veileder for det kommunale vegnettet, da en slik ikke eksisterer i dag og medfører unødvendige og uhensiktsmessige ulikheter kommuner imellom. Forslaget som er på høring har likevel et forbedringspotensial og bør bearbeides på flere punkter både med tanke på struktur og materielt innhold. Høringspartene er spesielt bedt om synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en hjemmel for dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen, herunder gi innspill til hvordan dette eventuelt skal reguleres. Trafikketaten viser i denne sammenheng til ulik praksis kommunene imellom og pågående uenighet om rettslig grunnlag for å kreve vegmyndighetens økte utgifter som følge av arbeid og graving kompensert. Etter Trafikketens oppfatning bør Bergen kommune i sitt innspill være tydelig på at hjemmelen bør forskriftsfestes. Anbefalt forslag fra Trafikketaten 1. Bergen kommune er positiv til at det fastsettes en felles veileder for graving/ledninger i kommunale veger. 2. Trafikketatens innspill til veilederen inngår som del av Bergen kommunes høringsuttalelse. 1

2 3. Bergen kommune er av den oppfatning at hjemmelen for dekning av vegmyndighetens økte kostnader som følge av grave-/ledningsarbeider bør forskriftsfestes og klargjøres. Solveig Midttun - avdelingsleder Øyvind Haga - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 2

3 Saksutredning: Bakgrunn for høringen På vegne av Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen Vegdirektoratet i høringsbrev datert (vedlegg 1), om innspill i forbindelse med høring av «Veileder: Ledninger i kommunale veger» (vedlegg 2). Fristen for høringsinnspill er Veilederen er utarbeidet av en sammensatt arbeidsgruppe med medlemmer fra Vegdirektoratet, kommuner og ledningseiere, under ledelse av Vegforum for byer og tettsteder (VBT). Bergen kommune gav den høringsuttale til VBT i forbindelse med forslag til kommunal veileder, slik den da forelå (se vedleggene 3-8 for aktuelle dokumenter). Byrådssak lå til grunn for denne uttalen. Veilederen er nå på høring i den versjonen Samferdselsdepartementet mottok den fra VBT den Vegdirektoratet ber i høringsbrevet spesielt om synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en hjemmel for dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen, og hvordan dette eventuelt skal reguleres. I det følgende gir Trafikketaten sine synspunkter på veilederen som er på høring, før vi deretter gir vårt synspunkt på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en hjemmel for dekning av vegmyndighetens kostnader og hvordan dette bør gjøres. Trafikketatens vurderinger av veilederen Generelt Per i dag eksisterer det ikke en felles og landsdekkende veileder som vedrører lednings- /gravearbeider i eller ved kommunalt vegnett i Norge. Status er derfor at både retningslinjer og praksis varierer fra kommune til kommune. Trafikketaten er av den oppfatning at en kommunal landsdekkende veileder vil kunne bidra til større grad av forutberegnelighet og likebehandling for alle involverte parter, og er derfor positiv til at det fastsettes en veileder for kommunale veger. Det finnes allerede en veileder for ledninger i riksveger, godkjent av Samferdselsdepartementet den (vedlegg 9). Trafikketatens oppfatning er at den kommunale veilederen av brukerhensyn kunne og burde tilnærmet seg riksvegveilederen i større grad, og vært bygget opp med tilsvarende delkapitler A-C; Veileder til søknaden, Administrative vilkår og Tekniske bestemmelser. Pkt. 3-5 i høringsforslaget ville da naturlig inngått i del A. I den grad man har funnet det hensiktsmessig å avvike fra riksvegveilederen burde vurderingene og begrunnelsene som ligger til grunn for dette vært synliggjort. Forslaget til veileder inneholder ikke bestemmelse om muligheter for dispensasjon, verken fra de administrative vilkårene eller de tekniske bestemmelsene. Dette bør inntas, for å klargjøre at unntak kan være aktuelt, selv om adgangen til å fravike veilederen ikke avhenger av en slik presisering ettersom veilederen ikke er juridisk bindende. 3

4 Pkt. 1: INNLEDNING OG FORMÅL I høringsbrevet fra Vegdirektoratet fremkommer det at det innledningsvis skal innarbeides en presisering om at veilederen er hjemlet i 22 i forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg av 2013 (forskrift om ledninger i offentlig veg). Trafikketaten er positiv til at hjemmelsgrunnlaget presiseres innledningsvis, og også at man sikrer samsvar med riksvegveilederen ved å innarbeide en tilsvarende formulering der. I overskriften på høringsbrevet heter det at høringen gjelder veileder for «graving i kommunale veger». Trafikketatens oppfatning er at forslaget som er på høring har en betydelig svakhet ved ikke å ta opp i seg søknadspliktige tiltak etter vegloven 57, samt de rene arbeidsvarslingstilfellene (vegtrafikkloven 7, skiltforskriften 32 flg.). Arbeidene er nært knyttet til hverandre, og bør naturlig inngå i samme veiledning, noe som gjenspeiles ved at forslaget berører de nevnte temaene. Slik veilederen fremstår per i dag vil det være et behov for at det utarbeides lokale og supplerende tillegg til veilederen. Basert på egne erfaringer stiller vi også spørsmål ved om detaljeringsnivået i veilederen er tilstrekkelig med tanke på å unngå unødvendige lokale tillegg, spesielt hva gjelder de tekniske bestemmelsene. Når det gjelder de oppstilte vilkårene stiller vi spørsmål ved om disse kunne vært mer presist angitt til; i samsvar med veglovens formål, ha saklig sammenheng med tiltaket og være forholdsmessige, jf. den ulovfestede vilkårslæren i forvaltningsretten. Trafikketaten anser det positivt at veilederens formål fremkommer i pkt.1 Etter Trafikketatens oppfatning burde veilederens virkeområde det kommunale vegnettet med fordel også vært klart angitt innledningsvis. Pkt. 2: DEFINISJONER Det er positivt at sentrale begreper defineres tidlig i veilederen. Trafikketaten registrer at merknadene våre til definisjonene i tidligere høringsutkast langt på veg synes å være tatt til etterretning og ivaretatt. Da begrepet «vegmyndighet» er sentralt og går igjen er det vår oppfatning at begrepet med fordel kunne vært definert i veilederen, til tross for den generelle tilvisning til vegloven som definerer begrepet i 9. Vår oppfatning er for øvrig at det bør tas en gjennomgang av veilederen i sin helhet for å sikre samsvarende begrepsbruk hva gjelder de involverte aktører, og for øvrig påse at alle begrepene som er benyttet på aktørene er definert i veilederen selv eller kildene det ellers vises til (håndbok N100, vegloven eller forskrift om ledninger i offentlig veg). Vi kan ikke se at dette er tilfelle per i dag. Også ellers er det Trafikketatens oppfatning at begrepsbruken i veilederen kunne vært mer konsekvent, og at det bør gjøres en gjennomgang av veilederen i sin helhet med dette for øyet før den vedtas endelig. Pkt. 3: BESKRIVELSE AV SØKNADSPROSESSEN Prosedyren som beskrives er noe utvidet sammenlignet med den Bergen kommune har i dag. Det bør vurderes om begrepet «ansvarlig utførende» bør defineres i pkt. 2 (se plan- og bygningsloven 23-6) og brukes i stedet for «entreprenør» - en betegnelse som ikke synes 4

5 definert verken i pkt. 2 eller håndbok N100, vegloven eller forskrift om ledninger i offentlig veg som det vises til i pkt. 2. Det bør være mulighet for lokal tilpasning til hvordan akutte reparasjonsarbeider skal varsles. Trafikketaten støtter opp om at koordineringsplikten påpekes. Pkt. 4 flg.: PLANLEGGING OG SØKNAD OM GRAVETRASE Trafikketatens oppfatning er at kapittel 3 og 4 med fordel kan trekkes noe sammen og forenkles. Definisjonen av «ledningstrase» i pkt. 4 andre avsnitt avviker noe fra definisjonen i pkt. 2 og bør defineres likt begge steder. Pkt. 5: SØKNAD OM GRAVETILLATELSE Overskriften bør være «Søknad om grave- og arbeidstillatelse», både for å sikre samsvar med riksvegveilederen og betegnelsene brukt i pkt. 3. Pkt. 5.1: Krav om søknad Ved spesifikasjon av hvor krav til søknad gjør seg gjeldende anbefaler Trafikketaten at det alene henvises til vegloven 1, eller for øvrig at det gis en opplisting. Nåværende ordlyd med henvisning til veglovens 1 fremstår ikke fullgod ut fra denne bestemmelsens ordlyd. Trafikketaten stiller for øvrig spørsmål ved om søknadsplikten som her fremgår for ledningsanlegg over veg, på bru og i tunnel og kulvert samsvarer med pkt. 3 siste avsnitt, hvor det fremkommer at disse ledningsanleggene «håndteres gjennom egen avtale med vegmyndigheten». Pkt. 5.2: Planer for gravearbeidet (arbeidsplan) På overskriftsnivå fremgår det at det skal foreligge planer for «gravearbeidet», mens det vises til planer for «ledningsarbeidet» i første avsnitt. I andre avsnitt gis det en opplisting over aktuelle planer som «kan» inngå. Ordlyden i tidligere høring på dette punkt «skal» er dermed endret. Trafikketaten er enig i at eksempelvis mindre tiltak ikke nødvendigvis krever omfattende planer. Veilederen må likevel ha formuleringer som sikrer at vegmyndigheten kan kreve nødvendige planer fremlagt, noe vi mener at nåværende ordlyd ikke i tilstrekkelig grad sikrer. Vi viser på dette punktet til formuleringene i riksvegveilederen pkt. A 3.2 og 3.3. Pkt. 5.4: Graveforbud i nye vegdekker Det må innarbeides at vegmyndigheten kan fastsette lengre graveforbud enn 3 år, som fastsatt i riksvegveilederen pkt. A 3.6. Trafikketaten ser ingen grunn til at den kommunale veilederen skal være strengere enn riksvegveilederen når det kommer til bekjentgjøringsplikt ved reasfaltering. Her må det være samsvar mellom veilederne. Videre ser vi ingen grunn til å utelate følgende avsnitt i riksvegveilederen (pkt. A 3.6): «Dersom det likevel blir nødvendig å grave på grunn av husbygging, kabel- eller 5

6 ledningsbrudd, vil vegmyndigheten ved graving av tverrgrøft kunne kreve utkiling i henhold til vegnormalens krav og at vegen blir asfaltert i minimum 25 m lengde og i hele bredden for berørte kjørefelt.» Pkt. 5.5: Godtgjørelse for standardheving Det er ingen grunn til at ordlyden i den kommunale veilederen skal ha svakere ordlyd enn det riksvegveilederen har. Teksten må endres og få tilsvarende innholdet som riksvegveilederen pkt. A 4. Riksvegveilederens pkt. A 5 om hvor søknad skal innsendes er utelatt og må innarbeides som nytt punkt. Følgende ordlyd foreslås: «Søknad om framføringstrasé og grave- og arbeidstillatelse sendes den kommunale vegmyndigheten i kommunen hvor arbeidene skal utføres.» 5.6: Klage på vedtak Andre punktum foreslås endret til: «Forvaltningslovens regler om klage og klagebehandling gjør seg for øvrig gjeldende». Pkt. 6: ADMINISTRATIVE VILKÅR Pkt. 6.1: Krav til utførende Her endres benevnelsen fra «entreprenør» til «utførende». Trafikketaten foreslår som nevnt at man gjennomgående benytter begrepet «ansvarlig utførende». Det vises til 11 i forskrift om ledninger i offentlig veg, som fastsetter at entreprenør skal tilfredsstille gjeldende krav til godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, og også til punkt B 1 i riksvegveilederen hvor kravene til entreprenør og entreprenørens ansvar fastsettes. Bestemmelsene i den kommunale veilederen bør ha tilsvarende innhold, og vi anbefaler også at det fastsettes en egen sanksjonsbestemmelse hva gjelder ansvarlig utførende/entreprenør Sammenlignet med riksvegveilederen mangler overskriften «Utførelse av gravearbeidet». Det samme gjelder underavsnittene «Planer for gravearbeidet og «Periode for gjennomføring av arbeid.» Disse avsnittene må tas inn i den kommunale veilederen. Pkt : Ledningseiers varsling, egenkontroll og rapport Teksten må ligge nærmere pkt. B i riksvegveilederen. Vi foreslår følgende tilføyelse i forlengelse av nåværende første setning/avsnitt: «Dersom arbeidet omfatter vesentlig trafikkregulering som ventes å vedrøre andre i vesentlig grad, skal det også annonseres i minst en aktuell lokalavis én -1- uke før anleggsstart.» Videre foreslår vi at et nytt andre og tredje ledd i bestemmelsen, etter mal fra riksvegveilederen. 2. avsnitt: «Ansvarlig utførende skal gjennomføre egenkontroll av arbeidet.» 3. avsnitt: «Skjema for egenkontroll skal fylles ut og sendes vegmyndigheten innen en -1- uke etter at arbeidet er utført». Pkt : Avslutning av arbeidet Skriftlig feil i første avsnitt; «klart» «klar». Også en skriftlig feil i andre avsnitt, andre punktum, men Trafikketaten foreslår at denne setningen tas ut i sin helhet, da vi mener at ordinært krav til ferdigdokumentasjon som det klare utgangspunkt bør fastsettes i veilederen 6

7 og at det bare er i særtilfeller det vil være grunn til å sette særlige krav til ferdigdokumentasjonen og da som vilkår i selve arbeids-/gravetillatelsen. Nåværende formulering oppfattes som unødvendig arbeidskrevende. Se våre merknader under pkt hva gjelder innlevering av skjema for egenkontroll og fristen for innsendelse av dette. Vi noterer oss for øvrig at utbedringsfristen på en måned er tatt inn i dette punktet og ut av pkt , sml. med riksvegveilederen pkt. B , uten at vi kjenner bakgrunnen for dette. Pkt : Vegmyndighetens kontroll Vi ser ingen grunn til å endre plasseringen av dette punktet sammenlignet med riksvegveilederen. Punktet bør inntas mellom «Dokumentasjon av graveområdets tilstand» og ansvarlig utførendes «varsling, egenkontroll og rapport». Pkt. 6.4: Ansvarsforhold Ansvarsforholdene bør fastsettes på lik linje med pkt. B 4 flg. i riksvegveilederen blant annet må det fastsettes at ansvarlig utførende og eventuelle. underentreprenører skal ha ansvarsforsikring. Pkt. 7: TEKNISKE BESTEMMELSER Pkt. 7.1: Hensyn til ferdsel og omgivelser Pkt : Sikkerhet og arealbruk En generell bestemmelse om hensyn til trafikanter og omgivelser bør inntas; «Arbeid på og ved veg må ikke medføre fare eller unødvendig ulempe for trafikanter og omgivelser.» Pkt. 7.2: Utførelse av gravearbeider Pkt : Generelt Følgende generelle formuleringer foreslås innarbeidet, for å unngå unødvendige lokale tillegg på dette punkt: «Før det graves skal asfalten skjæres/meisles og fjernes etter en rett linje. Brostein, heller og kantstein skal også fjernes etter en rett linje. Etter gravingen skal linje ligge på uberørt grunn, slik at dekket utenfor gravingen ikke undergraves og skades. Asfalt, stein og heller som tas bort skal transporteres til godkjent laget. Bro- og kantstein av naturstein, og heller av betong eller naturstein, skal plasseres i depot utenfor vegområdet. Plasseringen må ikke hindre naturlig avrenning eller føre til varig skade av stedlig vegetasjon. Stein og heller som ikke gjenbrukes ved istandsettelse tilhører kommunen, og transporteres til kommunes lager på ansvarlig utførendes regning.» Punkt om overbygning jf. riksvegveilederen pkt. C 4.3 flg. er utelatt i den kommunale veilederen. Dette er en svakhet og bør rettes opp. For øvrig bør teksten i den kommunale veilederen være noe mer detaljert hva gjelder punktet om vegdekke

8 Pkt. 7.6: Gjenfylling/istandsetting Pkt : Undergraving Det er først krav til fjerning og replassering av konstruksjoner ved faktisk undergraving. I riksvegveilederen pkt. C 4.2 gjør kravet seg gjeldende også hvor det er risiko for undergraving. Tilsvarende må legges til grunn for kommunale veger. Pkt. 7.7: Istandsetting av ulike areal Pkt : Generelt Punktet bør detaljeres ytterligere hva gjelder rengjøring og asfalttemperatur. Pkt : Kjørebane, sykkelfelt og skulder Se kommentar med tanke på 1-månederskravet for utbedring under pkt Pkt : Fortau Andre setning i pkt. C i riksvegveilederens tredje avsnitt må innarbeides. Se for øvrig kommentar med tanke på 1-månederskravet for utbedring under pkt Pkt : Gang- og sykkelveg Se kommentar med tanke på 1-månederskravet for utbedring under pkt Pkt : Rennestein Krav om at betongen skal være motstandsdyktig mot salt må innarbeides, jf. tilsvarende krav i riksvegveilederen pkt. C Pkt : Areal med gatestein, belegningsstein, heller o.l. Punktet må bygges opp som og inneholde samme krav som riksvegveilederens pkt. C Herunder bør avsnittet om at det kan bli stilt krav til omlegging i full bredde for veger og gater med gate- og belegningsstein inntas, og også jevnhetskrav/krav til høydeavvik. Pkt : Krav til kummer Det bør inntas at kummer skal ha lokk av støpegods og inneha flyteramme. Det bør også vurderes inntatt krav om montering av eiermerke på kummer, da det erfaringsmessig tidvis er vanskelig å identifisere eierne av de ulike kummer. Endelig bør siste setning i riksvegveilederen pkt. C inntas. Pkt. 7.8: Midlertidig istandsettelse Punktet må ha tilsvarende ordlyd som pkt. C i riksvegveilederen; varmasfalt skal være utgangspunktet m.m.. Videre bør det farsettes at vegmyndigheten forbeholder seg retten til å besørge arbeidet utført for søkers regning hvor sistnevnte ikke følger opp innenfor fastsatt frist. Med tanke på sistnevnte noterer vi oss at det er inntatt en generell formulering i pkt Vår vurdering er uansett at utbedringsfristen på én måned, før vegmyndigheten kan gripe inn, kan medføre uforsvarlige ordninger i de tilfeller dette punktet omhandler. 8

9 Pkt. 8: Søknad erklæring tillatelse Vi forstår den innledende formuleringen på skjemaet slik at skjemaet kan tilpasses, noe som gjør at det vil kunne se ulikt ut i forskjellige kommuner. Dette vurderer vi ikke nødvendigvis som heldig med tanke på brukervennligheten, men samtidig kan det være behov for at skjemaet kan tilpasses ulike kommuner ut fra foreliggende systemer og også dersom man ikke får til en enhetlig og fullverdig veileder, som da vil nødvendiggjøre ulike tillegg. Mye av plassen på søknadsskjemaet går med til oppstilling av vilkår m.v. og erklæring av disse, noe man burde kunne forplikte se på ved en henvisning til veilederen som sådan og en aksept av denne og pliktene den pålegger. Når det gjelder selve tillatelsen er teksten som henviser til 6 i forskrift om ledninger i offentlig veg unyansert, og denne bør korrigeres for å oppnå samsvar. Synspunkter på forskriftsfesting av hjemmel for dekning av vegmyndighetens kostnader Behov for å forskriftsfeste og klargjøre hjemmel Behovet for å forskriftsfeste en hjemmel for å kreve dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen har vært diskutert i forbindelse med utarbeidelse av den kommunale veilederen. Vegdirektoratet ber i sitt høringsbrev om synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en slik hjemmel i forskrift om ledninger i offentlig veg, herunder forslag til hvordan dette eventuelt skal reguleres. Direktoratet presiserer at eventuell ordlydsendring i forskriften vil bli gjenstand for egen høring på et senere tidspunkt. Som kjent krever Bergen kommune sin økte kostnader som følge av arbeid og graving i kommunal veg- og gategrunn kompensert i dag, med rettslig forankring i at tillatelse til legging av ledninger og graving i veg etter vegloven 32 og 57 kan gis på vilkår jf. den ulovfestede vilkårslæren i forvaltningsretten. Også 5 i forskrift om ledninger i kommunal veg angir vegmyndighetens adgang til å stille nærmere vilkår for sine tillatelser. Bakgrunnen for vår oppfatning om at det er riktig å kreve kostnadsdeknings er at en vesentlig del av vedlikeholdsetterslepet på kommunale veger skyldes senskader som følge av utstrakt graveaktivitet. Flere av de større ledningsaktørene er uenige i at Bergen kommune har tilstrekkelig hjemmel for dagens ordning, og har påklaget kompensasjonsvilkåret og fastsatte kompensasjoner i aktuelle vedtak. I motsetning til brorparten av landets mindre kommuner, krever de fleste av landets største kommuner sine økte utgifter som følge av arbeid og graving helt eller delvis kompensert i dag. Det er likevel betydelige variasjoner kommunene imellom på sentrale punkter som hjemmelsgrunnlag, og også med hensyn til hvilke betegnelser og faktiske ordninger som er gjort gjeldende. Videre er størrelsene på kompensasjonssatsene ulik. Dagens praksis synes å kunne tas til inntekt for en felles oppfatning mellom disse kommunene om at vegmyndigheten påføres ekstra vedlikeholdskostnader som følge arbeid/graving, og at det er riktig at tiltakshaver bærer disse økte kostnadene. 9

10 Ovennevnte viser etter Trafikketatens oppfatning at det er et klart behov for en forskriftsfesting og klargjøring av det rettslige grunnlaget for dekning av kostnadene vegmyndigheten påføres ved ledningsarbeider m.m. Forslag til regulering Bestemmelsen i 5 forskrift om ledninger i offentlig veg omhandler vilkårene for vegmyndighetens tillatelse. Etter Trafikketatens vurdering er det hensiktsmessig og naturlig å innarbeide et tillegg i denne bestemmelsen, som eksplisitt fastsetter vegmyndighetens adgang til å kreve sine økte utgifter som følge av arbeid og graving dekket. I forlengelsen av en forskriftsfesting og klargjøring av hjemmelsgrunnlaget ser Trafikketaten samtidig behov for at det ytterligere legges til rette for en enhetlig og forutberegnelig praksis kommunene imellom. Vi foreslår derfor et standardisert og skjematisk oppsett som viser de ulike kostnadselementene vegmyndighetens ordinært påføres. Vi foreslår en modell bestående av en fastdel og en variabel del. Kompensasjonssatsene må være basert på gjennomsnittstilfeller og middelverdien av de økte utgiftene for vegeier. For å vurdere beregningsgrunnlaget for de variable kostnadene, har vi tatt utgangspunkt i en modell lansert av Ålesund kommune basert på en dekkelevetidsreduksjon fra 20 år til 15 år. Beregningen inkluderer forarbeid i forbindelse med oppretting av gamle gravinger, som utgjør 10 % av parsellens total areal. Det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig reasfalteringsparsell, basert på de siste års asfaltprogram. Prisene er årets priser, og bør justeres hvert år. Kompensasjonssatsen skal dekke nåverdidifferansen pr. kvadratmeter mellom å asfaltere parsellen om 15 år mot normalt 20 år. Tabellen nedenfor viser beregningene. Lengdemeter Bredde Kvadratmeter Bergen kommune Mengde Betegnelse Enhetspris Total Fresing av hele strekningen 1000 m ,00 Diverse forarbeider i gravearealene 100 m2 516, ,00 Justering av kummer ,33 Fresing i endeskjøter 10 0,00 Klebing av hele strekningsarealet 1000 m ,00 Nytt slitelag 100kg/m m , ,33 Rente 5% 1,05 Inflasjon 2,5% 1,025 Kostnad etter 15 år kr ,47 Kostnad etter 20 år kr ,49 Nåverdi reasfaltering etter x år 20 kr kr kr kr Diff. nåverdi reasfalt om 15 eller 20 år kr kr Kompensasjon pr.m2 kr 19,34 Refusjon pr.m2 kr 20 Kompensasjon pr løpemeter (5m bredde) kr 102 Tabell 1 beregning av kompensasjon pr løpemeter. 10

11 Beregningen ovenfor tar ikke hensyn til trafikkmengder, om det er spredt eller tett bebyggelse, eller om gravearbeidet skjer i bymessige strøk. Disse forholdene har betydning for hvor stor belastning det er på vegene, og følgelig også hvor raskt vedlikeholdsbehovet oppstår. I tillegg vil de samme momentene kunne ha betydning for kostnadsnivå på gravearbeid og hvor mange abonnenter kostnadene kan fordeles på. Dette kan være avgjørende når kabelaktørene vurderer om avkastningen er tilstrekkelig til at utbygging av nytt kabelnett vurderes som lønnsomt. Høyere kostnad i bymessige strøk er også et insitament til samordning av gravearbeidene. Vi anbefaler derfor at kompensasjonssatsene tar hensyn til disse forholdene og at satsene differensieres etter tetthet på bebyggelse og trafikkmengde. Kompensasjonssatsene for den variable delen vil da se slik ut: Kompensasjonssatser ÅDT < 1500 ÅDT>1500 Spredt bebyggelse Tett bebyggelse Bymessig strøk Tabell 2 Differensierte kompensasjonssatser. Alle tall i kroner pr løpemeter grøft. Hver tillatelse er likevel et enkeltvedtak, og retningslinjene bør ta høyde for at de standardiserte satsene kan gi uforholdsmessige/urimelige utslag. Det bør derfor åpnes for unntak. Når det gjelder fastdelen som må betales uavhengig av gravingens omfang, skal denne dekke kontrollutgifter, arbeidsvarsling, trafikkomlegginger og ekstra drift- og vedlikeholdskostnader ved at kabelanleggene ligger i eller ved veg. Et gjennomsnittlig kontrollbehov på 6 timer til å kontrollere arbeidsvarsling, skilting ved trafikkomlegging, utførelse i gir en slik beregning: Kontrollkostnad 6 timer 3600 Andel kostnader ved trafikkomlegginger Ekstra arbeidsvarsling og utstyrsleie ved redusert levetid 4000 Ekstra vedlikeholdskostnader 5000 Gjennomsnittlig fastdel Tabell 3 Gjennomsnittlig fastdel Vi foreslår etter dette at fastdelen settes til kr og at man ikke differensierer fastdelen. Det forslåtte betalingsregulativet for kompensasjonen utgjør en betydelig forenkling i forhold til dagens regulativ i Bergen. Satsene for den variable delen er for en stor del lik dagens satser, mens vi foreslår å sette ned beløpet for fastdelen i det vesentlige på grunn av færre kontrolltimer enn det vi har lagt opp til i dagens regulativ for kompensasjonssatser. Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet, datert Høringsutkast «Veileder: Ledninger i kommunale veger», datert Høringsuttalelse Bergen kommune Forslag til veileder for ledninger i kommunale veger, datert Vedlegg til høringsuttalelse datert Skjema med Bergen kommunes merknader 11

12 5. Fagnotat fra Trafikketaten, datert Vedlegg til fagnotat, datert Skjema med Trafikketatens innspill 7. Høringsbrev fra VBT, datert Tidligere forslag til «Veileder: Ledninger i kommunale veger», datert Veileder: Ledninger i riksveger, datert