Fordampning. Kan avhjelpes med et oljelag i måleren.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fordampning. Kan avhjelpes med et oljelag i måleren."

Transkript

1 FASIT HYD2010 og GG-GF Oppgave nedbør og snø Oppgave 1 a) Målemetoder for nedbør: Standard bøtte typen Vippepluviograf (for høy tidsoppløsning) Vær radar Målemetoder for snø: Standard bøtte typen Snøpute Snøstrekk Feilkilder for måling av nedbør: Vind. Turbulens rundt måleråpning gir feil verdier. Kan avhjelpes med en vindskjerm. Plassering av måler i forhold til hindringer i den umiddelbare nærhet er viktig. Det bør ikke være hindringer i konen som fremkommer 45 grader over bakken. Fordampning. Kan avhjelpes med et oljelag i måleren. Inn utskvetting: Måleren plasseres såpass høyt at det ikke skal skvettes inn fra omgivelsene, Måleren er tilstrekkelig dyp og har vertikale vegger. Feil ved instrument: systematiske feil Feil avlesning: Kan i enkelte tilfeller lett oppdages,, dvs store avvik fra naturlig oppførsel For radar er det vanskelig å oversette radarekkoet til med mer nedbør Feilkilder for måling av snø: Mye av de samme feilene som over og da spesielt vind som kan gi oppfangningssvikt opp mot 70 %. Må avlese måler og tømme denne hyppigere For snøputa er det spesielt snøbroer som medfører at det ikke avleses riktig trykk fra snøen på puta. I tillegg kand et forekomme lekkasjer i puta som kan gi drift i avlesningene. For snøstrekk har vi at antakelsen om lik tetthet for strekket kan være feil. Av og til vanskelig å vite om man stikker i bunnen av snøpakka eller treffer islag eller stikker ned i bakken. Få stikk gir dårlig representativitet.

2 b) i) Gjennomsnittlig årsverdi for Glommas nedbørsfelt er 538 mm ii) Summen av alle variansene er 3520 mm 2 Fra figurene leser vi at F = , slik at usikkerheten er: 0.053*0.35*3520 =65.29 mm 2. F 1 = og d)dobler jeg antall stasjonsår til T= 40 blir F1= Dobler jeg antall stasjoner til N= 20 blir F2=0.29 (ca) Usikkerheten ved å doble antall stasjonsår blir: 0.027*0.35*3520=33.3 mm 2 Usikkerheten ved å doble antall stasjoner blir: 0.053*0.29*3520=54.1 mm 2 Det er altså mye mer effektivt å doble antall stasjonsår for å redusere usikkerheten i estimatet for middelverdi for glomma feltet. Oppgave 2 a) Avløpsregime: Et avløpsregime er et mønster i avløpets variasjon over året. Dette karakteristiske mønsteret gjentas fra år til år. Klassifisering av avløpsregimer skjer typisk på grunnlag av vannføringer på månedsbasis. Hovedtyper hydrologiske regioner: FLOMPERIODER: H 1 : Dominerende snøsmeltingsflom. De tre månedene med høyest middelavløp forekommer om våren eller forsommeren, typisk mai - juli. H 2 : Overgang til sekundær regnflom. Et område klassifiseres som H 2 når det andre eller tredje høyeste månedsavløp inntreffer om høsten, typisk oktober - november. H 3 : Dominerende regnflom. Et område klassifiseres som H 3 når høyeste månedsavløp finner sted om høsten eller tidlig vinter, typisk november - desember. LAVVANNSPERIODER: L 1 : Dominerende vinterlavvann, pga. snøakkumulasjon. De to laveste månedsavløp forekommer om vinteren eller tidlig vår, typisk februar - mars. L 2 : Overgangstype. De to laveste månedsavløp tilhører forskjellige årstider, typisk februar og juli. L 3 : Dominerende sommer-lavvann pga. høy fordampning og/eller lite nedbør. De to laveste månedsavløp tilhører sommer eller tidlig høst, typisk juni - august.

3 b) Svar: Q = az b = 1.5Z 0.5 ln = 2.2ln Z ln 1.5 Z = exp 2.2 Z 0. 61m c) Svar: Ved trekanbetrakning finner vi at b1=0.4/0.5=0.8 meter. De andre seksjonene har bredde en meter når vannstanden er 0.9 meter. Høyde (m) Tverrprofil <b1> <b2> <b3> <b4> <b5> <b6> Avstand fra elvebredd (m) Seksjon Gjennomsnittshastighet (m/s) Areal (m 2 ) Vannføring (m 3 /s) Sum 1.514

4 Vannføringen er, ifølge vannføringsmålingen, 1.5 m 3 /s d) Dersom man bruker vannføringskurva får man at vannføringen er 1.19 m 3 /s, altså 20 prosent lavere. Mulige feilkilder: Målefeil i vannføringsmåling. Kulvertkapasiteten er 0.5 m 3 /s, og man bør derfor kunne anta at vannføringer over 1 m 3 /s er forholdsvis sjeldne, og at det derfor trolig ikke er gjort så mange vannføringsmålinger på dette nivået. Ekstrapolasjon av vannføringskurven er en opplagt feilkilde. Selve elvetverrsnittet har et brudd ved Z=0.7 m, mens vi bare har ett segment på vannføringskurva. Man kan eventuelt også tenke seg at det har skjedd endringer i elvetverrsnittet siden vannføringskurva ble konstruert, for eksempel på grunn av erosjon. Oppgave 3 a) Reservoarer/Magasiner: Effekten avtar jo lenger nedenfor magasinet en kommer. Jo større flommen er, jo mindre effekt har magasinet. Dersom magasinet er fullt, har det ingen effekt. Dyrt å konstruere hvis det bare er flomdempning som er hensikten. Forbygninger/Flomvoller: Stor effekt så lenge de ikke overtoppes eller brister. Kan øke flomnivået nedstrøms. Kan gi en falsk trygghetsfølelse dersom forbygningen opprinnelig er dimensjonert for å hindre oversvømmelse av jordbruksareal, kan resultatet av færre oversvømmelser være at folk tør å bosette seg i disse områdene som fra før var ubebygget. Konsekvensene ved en stor flom kan da bli dramatiske. Ras/Erosjonssikring Kanalisering: Liten garanti for god effekt ofte uheldige miljømessige konsekvenser. Byggetekniske foranstaltninger konstruksjon av bygninger slik at flommer forårsaker minimal skade. Fjerne flomutsatte verdier. Flomvarsling: Dersom gitt i tide gir disse mulighet til å fjerne flomutsatte verdier eller skaffe til veie midlertidig beskyttelse. Gir mulighet for å redde liv (evakuering). Best varslingsmulighet i store vassdrag som reagerer sakte og med relativt stor forutsigbarhet på regn og snøsmelting. Flomvarsling i små raskt responderende elver er fortsatt en utfordring for meteorologer og hydrologer. Arealplanlegging og flomsonekart: Forhindre bebyggelse i flomutsatte områder. Flomsonekart er et verktøy for bedre arealplanlegging.

5 b) Estimert forventningsverdi og standardavvik er oppgitt til henholdsvis X =48.78 m 3 s -1 og s X =15.97 m 3 s - 1. En får da at: α = s X β = X s 6 6 = 15.97* = π π X π = π 6 = Gumbelfordelingen gir: P X exp x β [ X x] = F ( x) = exp α En har at: 1 1 = F( x) der T(x) er gjentaksintervallet for en flom med størrelse x. T ( x) Ved å ta logaritmen en gang på hver side får en: 1 x β ln 1 = exp T α En tar logaritmen en gang til og får: ln ln 1 1 T x = β α En løser ut med hensyn på x og får: 1 x = β α *ln ln 1 T Setter inn T=50, β=41.59 og α=12.44 og får: x 50 =90.1 m 3 s -1 c) Generelt vil sannsynligheten for to hendelser A og B være gitt ved: P[A og B]=P[B]*P[A gitt B]. For uavhengige data har en at P[A gitt B] = P[A]. Vi antar at flomhendelsene i 2004 og 2005 er uavhengige.

6 En gitt årlig maksimalvannføring x har overskridelsessannsynlighet P(x)=1-F(x) der F(x) er den kumulative frekvensfunksjonen for x. Da er gjentaksintervallet T(x)=1/P(x). Ved å snu på uttrykket får en sannsynligheten for overskridelse: P(x)=1/T(x). Sannsynligheten for en 50-års flom i løpet av ett vilkårlig år blir da 1/50=0.02 (eller 2%). Oppgave 4 (GG-GF141) Strømning i porøse medier beskrives med Darcy s ligning. a) Beskriv i tekst og figur hvordan Darcy s eksperiment ble utført. Gi Darcy s ligning og forklar, samt angi på figuren de variabler som inngår i ligningen. Darcy s eksperiment: Vann strømmer gjennom en sylinder fylt med sand. Lengden av sylinderen er L. Trykknivået i øvre (H 1 ) og nedre ende av sylinderen (H 2 ) bestemmes av vannivået i to kar som er forbundet med sylinderens ender. Vannvolumet som strømmer gjennom sylinderen per tidsenhet er proporsjonalt med tverrsnittsarealet og differansen i totalt potensial mellom de to endene av sylinderen og omvendt proporsjonalt med lengden av sylinderen:

7 I figuren er totalt potensial H gitt som Ф. Proporsjonalitetsfaktoren er lik mettet hydraulisk konduktivitet, K h, og Q (vannføringen i m 3 /s) er gitt ved Darcy s ligning: Q = - K h A dh/dl Ved å dele med arealet, får vi strømning per arealenhet, dvs. hastighet: q = Q/A = - K h dh/dl Totalt potensial (H) er gitt som summen av et høyde (z) og trykkpotensial (ψ=p/ρg) som angitt på figuren. Det er forskjellen i totalt potensial mellom de to endepunktene av røret som bestemmer strømningsretning og mengde. Hydraulisk konduktivitet (LT -1 ] er definert ved: K h = к ρg/µ der к er permeabiliteten (= k PM d 2 ) som representerer porevolumet tilgjengelig for strømning og det siste leddet, vekttetthet (γ=ρg) / dynamisk viskositet (µ), representerer en egenskap ved væsken som beveger seg. b) Et porøst medium kan karakteriseres som homogent, heterogent, isotropt og anisotropt. Redegjør for disse begrepene med utgangspunkt i Darcy s ligning. Homogent og isotropisk refererer til hydraulisk konduktivitet (K h ) som generelt har en stor romlig variabilitet. Et porøst medium er homogent hvis konduktiviteten er den samme i alle punkt, dvs. K h (x,y,z) = konstant. Hvis K h derimot varierer i rommet er mediet heterogent. Hvis permeabiliteten er den samme i alle retninger i et punkt er mediet isotropt: K h x = K h y = K h z (isotropisk) Se Figur 8.5 i Dingman. For et homogent, isotropt medium gjelder: q = - K h dh/dl I de andre tilfellene må variasjonen i K h pga. variasjon i retning eller posisjon i rommet tas hensyn til. Heterogenitet skyldes ulike sedimenter i forskjellige deler av løsmasseavsetningen, dvs. ulik opprinnelse. Anisoptropi kan skyldes ulik orientering under avsetning, gitt som en funksjon av mediets struktur og av vannet eller isens strømningsretning. c) Et vannrenseanlegg består av to sylindriske reservoarer som er forbundet med et sandfylt rør. Vannivået i de to sylindrene holdes konstant på henholdsvis 2.5 m og 1.5 m høyde over et felles, horisontalt bunnplan. Røret har en lengde på 4 m og en diameter på 2 m. Den hydrauliske konduktiviteten til sanden i røret er m/s. Hvor stor er kapasiteten på renseanlegget per døgn?

8 h = 1.5 m 2.5 m = -1 m k = m/s A = π 1 2 m 2 L = 4 m Dette gir i følge Darcy s lov: Q = - ka h/l = m/s π (1) m 2 (-1/4) m/m = m 3 /s = 14.9 m 3 /døgn Oppgave 5 (GF-GG141) Nedbørfeltet til elven Blue River i Australia (Figur 1) er 115 km 2 ved stasjon A. Det er kun en nedbørstasjon i feltet, men man antar at den romlige variasjonen er liten, og den årlige midlere nedbør er estimert til 650 mm/år. Avløpsstasjonen ved A har vært i drift i 50 år, og gjennomsnittlig avrenning er beregnet til 912 l/s. Man kan anta at det er liten eller ingen netto grunnvannstrømning inn eller ut av feltet. Figur 1 Blue River nedbørfelt a) Bestem aktuell evapotranspirasjon (i mm/år) i nedbørfeltet Blue River?

9 Avrenningen i punkt A er: Q A = 912 l/s /115 km 2 = 7.93 l/s km 2 = 7.93 l/s 10 6 m 2 = l / år 10 6 m 2 = m 3 / år 10 6 m 2 = m/år = 250 mm/år dvs. 1 l/s km 2 = mm/år Aktuell fordampning blir således: mm/år = 400 mm/år En ny avløpsstasjon B er nettopp etablert med et oppstrøms areal på 63 km 2 (se figur 1). Geologien i feltet består av et semipermeabelt topplag av leire over en aquifer som drenerer til elva nedstrøms for punktet B. Man antar at anslagsvis 70 % av netto nedbør (nedbør minus aktuell fordampning) i delfeltet infiltrerer til aquiferen, og bidrar således til grunnvannstrømning i elven nedstrøms B (mellom A og B). Målestasjonen i B er etablert for å påvise dette. b) Hvor stor er den gjennomsnittlige avrenningen (l/s) som kan forventes ved stasjon B? For delfelt B: Nedbør: 650 mm/år Fordampning: 400mm/år Netto nedbør: 250 mm/år Andelen som bidrar til avrenning i feltet: 250 x 0.3 = 75 mm/år = 2.38 l/s km 2 = 150 l/s c) Man planlegger et større plantefelt for skog innen delfelt B. Vegetasjonen utgjør før skogplantingen vesentlig beitemark (gress). Hvordan vil skogplantingen påvirke avrenningen i feltet? Suppler din forklaring med et tenkt eksempel. Skogen vil gi et større fordampningstap enn gress hovedsakelig på grunn av et høyere intersepsjonstap (og større rotsystem). Hvis vi antar at fordampningen øker med 20 %, vil den aktuelle fordampningen bli 480 mm, og netto nedbør = 170 mm. Gitt at andelen som infiltrerer ikke endres, vil avrenningen i punkt B bli102 l/s, dvs, en reduksjon på 32 %. I hovedfeltet vil også avrenningen minke som følge av redusert påfylling til aquiferen og avrenning fra delfelt B. Infiltrasjon og avrenning reduseres med henholdsvis 112 og 48 l/s, totalt 160 l/s som svarer til 80 mm/år. Dette vil si en reduksjon i avrenning på 17.5 % i hovedfeltet. d) Skisser en begrepsmessig (conceptual) modell som kan benyttes til å beregne evapotranspirasjon fra delfeltet når vi antar at hele delfeltet er skogsdekt.

10 Modellen må skille mellom intersepsjon og transpirasjon. Med utgangspunkt i et magasin for interseptert vann, kan man skille mellom tre ulike prosesser: i) nedbør og påfylling av intersepsjonsmagasinet ii) fordampning av interseptert vann iii) transpirasjon For å korrekt modellere disse må man kjøre en kontinuerlig vannbalansemodell for intersepsjonsmagasinet på timesbasis. i) Man antar vanligvis at det ikke finner sted noe fordampning så lenge det regner. En avansert modell kan også ta hensyn til stammeavrenning og magasin (gjøres ikke i det følgende). Det totale antall timer med nedbør registreres, og hvis total nedbør overstiger intersepsjonsmagasinet settes dette lik dets maksimale verdi. Ellers benyttes den totale nedbøren for perioden. Maksimalt magasin er for skog i størrelsesorden 2 mm. ii) Når nedbøren opphører starter fordampning av interseptert vann. Fordampningsraten er gitt ved Penman-Monteith s ligning der overflateresistansen settes lik 0. For skog som har en lav atmosfærisk resistans kan det intersepterte magasinet fordampe raskt. Det totale antall timer som det tar for å fordampe det magasinerte vannet beregnes, og intersepsjonstapet er lik interseptert vann. Vegetasjonens høyde påvirker spesielt atmosfærisk resistans og kan gi en betydelig maksimal fordampningsrate. iii) Frem til neste nedbørsepisode vil nå vegetasjonen være tørr, og transpirasjon finne sted. Denne kan også beregnes ut fra Penman-Monteith s ligning, men nå er ikke lenger overflateresistansen lik 0. Man benytter vanligvis en standard verdi fra litteraturen for den gitte vegetasjonstype og øker denne ettersom vanninnholdet i markvannssonen reduseres. Det innebærer at man også må modellere vannbalansen for markvannsonen. Det kan ofte være tilstrekkelig å kjøre denne på døgnbasis ettersom det her er en senere respons. Totalt tap får man ved å summere opp volumene i), ii) og iii) for den gitte perioden. I klima hvor det er flere nedbørstilfeller per dag er det viktig å beregne evapotranspirasjon på timesbasis. Det betyr at man trenger observasjoner av nedbør og klimavariable på timesbasis (stråling, temperatur, vind, luftfuktighet). I områder med glissen skog må man også ta hensyn til fordampning fra undervegetasjon, eventuelt jord.

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 31. mai 2002 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 7 sider Vedlegg: Formelhefte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Tirsdag 27. Mai 2003 Tid for eksamen: kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 1. juni 2001 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelhefte,

Detaljer

Fasit til eksamen i HYD2010 vår 2006

Fasit til eksamen i HYD2010 vår 2006 Fasit til eksamen i HYD2010 vår 2006 Fasit Oppgave 1 a) i) Kandidaten ør ta med at 1)profilet skal være stailt over tid, 2) Ikke være utsatt for erosjons - eller sedimentasjonsprosesser 3) ikke utsatt

Detaljer

Fasit for eksamen i GF-GG141 1996

Fasit for eksamen i GF-GG141 1996 Fasit for eksamen i GF-GG141 1996 oppgave 1 a) P = Q + E + M Vannbalansen bestemmes av nedbør, avrenning, fordampning og endring i magasinenes innhold. P: regn eller snø E: intersepsjonstap, transpirasjon,

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom Sammendrag På oppdrag for Spydeberg Miljødeponi er det utarbeidet flomberegning og vannlinjeberegning for Skorrabekken. Flomberegningen er presentert i

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF 141 - Hydrologi Eksamensdag: 1. desember 1990 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: - Tillatte

Detaljer

HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR

HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til

Detaljer

Øvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI

Øvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI VANNBALANSELIKNINGEN Oppgave 1 Øvelser i GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI a) Det hydrologiske kretsløp består av flere delsystemer hvor vannet opptrer i forskjellige former og sirkulerer

Detaljer

HYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR

HYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens

Detaljer

Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering av flommen i september 2015 (009.AZ).

Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering av flommen i september 2015 (009.AZ). Internt notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 18.03.2016 Saksnr.: NVE 2007 03991-24 Arkiv: Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering? Notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 24.10.2013 Vår ref.: NVE 201305593-2 Arkiv: Kopi: Demissew Kebede Ejigu Flomberegninger for Leira og Nitelva,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO3020/4020 Mark- og Grunnvann Eksamensdag: Fredag 5 desember 2006 Tid for eksamen: 09.00 2.00 Oppgavesettet er på 5 side(r)

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av

Detaljer

Den nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.

Den nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning. STATENS VEGVESEN FLOMNOTAT RV. 9 ROTEMO-LUNDEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Flomdata 1 3 Terrengmodell 2 4 Hydraulisk

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: HYD 00 - Mark- og grunnvannshydrologi Eksamensdag: Tirsdag 7. desember 00 Tid for eksamen: kl. 1.30-17.30 Oppgavesettet er på

Detaljer

Fasit GF-GG141 Eksamen 2002

Fasit GF-GG141 Eksamen 2002 Fasit GF-GG141 Eksamen 2002 Oppgave 1 a) Momenter som bør være med: - Lavtrykk oppstår i grenseflaten mellom luftmasser av forskjellig temperatur, fuktighets innhold og tetthet (frontal convergence). -

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til

Detaljer

Løsningsforslag Øving 8

Løsningsforslag Øving 8 Løsningsforslag Øving 8 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 016 Oppgave 5-78 Løsning En vannslange koblet til bunnen av en tank har en dyse som er rettet oppover. Trykket i slangen økes med en pumpe og høyden av

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

TMA4240 Statistikk Høst 2018

TMA4240 Statistikk Høst 2018 TMA4240 Statistikk Høst 2018 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Innlevering 5 Dette er andre av tre innleveringer i blokk 2. Denne øvingen skal oppsummere pensum

Detaljer

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1. HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med

Detaljer

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45. Oppgaver til seminaret 11/11. Oppgaver til gruppene uke 46

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45. Oppgaver til seminaret 11/11. Oppgaver til gruppene uke 46 OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45 Avsn. 6.1: 19, 31 Avsn. 7.9: 9, 17, 22 På settet: S.1, S.2 Oppgaver til seminaret 11/11 Oppgaver til gruppene uke 46 Løs disse først så disse Mer dybde Avsn. 6.1 4, 5, 29

Detaljer

DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA

DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA 06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA RAPPORT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE-

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8 Oppdragsgiver: Oppdrag: 616148-01 Områderegulering Roa Dato: 06.04.2018 Skrevet av: Ingrid Alne Kvalitetskontroll: VANNLINJEBEREGNING - VIGGA INNHOLD Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning...

Detaljer

HYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG

HYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG åsplan visk Til. Frr Norefjell Skisenter AS v/bjørn Viker Per Kraft D etc 2007-08-20 HYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG INNHOLD 1. Bakgrunn...1 2. Metode...1 3. Resultater...1

Detaljer

Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune

Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise

Detaljer

Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede

Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede ResTek1 Øving 5 Oppgave 1 Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede kjerneplugger: 1000 md prøve 200 md prøve P c psi S w P c psi S w 1.0 1.00 3.0 1.00 1.5

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk Side 1/13 Datert 11.12.2012 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

NOTAT KU Åseralprosjektene

NOTAT KU Åseralprosjektene NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende

Detaljer

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.: Notat 1 Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august 2010 Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.: 117756-1 Til: Statens vegvesen Bjørn Hjelmstad Kopi: Utarbeidet av: Trine Indergård Sign.: TRI Kontrollert av:

Detaljer

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Gjøvik kommune Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Hydrauliske beregninger 2013-10-31 Oppdragsnr.: 5112485 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Metodikk 4 1.2 Vannføringer 5

Detaljer

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER Oppdragsgiver: Oppdrag: 534737-01 - Sagstugrenda Dato: 4.9.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg/Ludolf Furland Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Detaljer

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN NOTAT Oppdragsgiver: Selvaag Bolig AS Oppdrag: 529735 Lørenskog stasjonsby Del: Dato: 2012-08-21 Skrevet av: Degaga Balcha, Jon Bergersen Zeigler Kvalitetskontroll: Jon Bergersen Zeigler FLOMBEREGNING

Detaljer

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Erik Holmqvist 5 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund (311. Z) Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimaprojeksjoner for Norge Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5 Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1

Detaljer

1 Innledning Beregning av dimensjonerende vannmengder Nedslagsfelt Referansefelt... 3

1 Innledning Beregning av dimensjonerende vannmengder Nedslagsfelt Referansefelt... 3 Oppdragsgiver: Malvik kommune Oppdrag: 78 Sentrumsplan for Hommelvik Dato: --9 Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Adrian Sigrist FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING AV HOMLA INNHOLD Innledning... Beregning

Detaljer

Innhold. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, faks +47 22 41 13 00, epost: basal@basal.no, www.basal.no Org.nr: 983.266.460

Innhold. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, faks +47 22 41 13 00, epost: basal@basal.no, www.basal.no Org.nr: 983.266.460 Innhold Forklaring av dimensjoneringsprogrammet... 3 Værdata... 3 Gjentaksintervall... 3 Klimafaktor... 3 Nedslagsfelt... 4 Vis nedbørsdata... 4 Beregne nødvendig Fordrøyningsvolum... 4 Maks tillatt utslippsmengde...

Detaljer

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER 21545001 SWECO NORGE AS FREDRICK MARELIUS KVALITETSSIKRET AV PETTER STENSTRÖM KARIN ANJA ARNESEN Sweco 2 (12) Endringslogg VER. DATO

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag.

Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag. Notat Til: Melhus kommune ved Kjersti Dalen Stæhli Fra: Per Ludvig Bjerke Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 4.11. 2016 Saksnr.: Arkiv: Kopi: 333/122.AZ Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella

Detaljer

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud Notat Til: Statens Vegvesen Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 201100285-10 Arkiv: Kopi: 333 / 015.JB7A Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301

Detaljer

Flomvurdering Sigstadplassen

Flomvurdering Sigstadplassen Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2018-06-01 Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen

Detaljer

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi... Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Røneid kraftverk : Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Dette skjema er ei omarbeidd utgåve av skjema på www.nve.no 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av Røneid kraftverk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Rev.dato: Gjennomsnittlig avrenning (l/s) Lavvannføring (l/(s*km²) Mengde nedbør (mill. m³/år)

Rev.dato: Gjennomsnittlig avrenning (l/s) Lavvannføring (l/(s*km²) Mengde nedbør (mill. m³/år) Areal (km²) Avrenning (mm/år) m² m/år m³/år Mengde nedbør (mill. m³/år) Gjennomsnittlig avrenning (l/s) Lavvannføring (l/(s*km²) lavvannføring område (l/s) 119,61 1 430,62 119610000,00 1,43 171116647,30

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering

Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering Hans Fredrik Nordhaug Matematisk institutt Faglig-pedagogisk dag, 01.02.2000. Oversikt 1 Oversikt Introduksjon. Hva er

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-030-1 METEOROLOGISKE DATA

Detaljer

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Vannforsyning Vann er grunnlaget for alt liv og er livsviktig for alt levende liv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vannforsyning er en infrastruktur

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015

Detaljer

Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering

Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering Hans Fredrik Nordhaug Matematisk institutt Faglig-pedagogisk dag, 01.02.2000. Oversikt 1 Oversikt Introduksjon. Hva er

Detaljer

Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune

Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune Region øst Juni 2016 FAGRAPPORT Flomberegninger rv. 3 nord STATENS VEGVESEN FLOMBEREGNINGER

Detaljer

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s.

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s. 9 REFERANSER Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport 2 2002, 49s. NVE 2007, Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt,

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015 Eksamen MAT1015 Matematikk P Va ren 015 Oppgave 1 ( poeng) Dag Temperatur Mandag 4 C Tirsdag 10 C Onsdag 1 C Torsdag 5 C Fredag 6 C Lørdag Tabellen ovenfor viser hvordan temperaturen har variert i løpet

Detaljer

VURDERING/RISIKOVURDERING

VURDERING/RISIKOVURDERING 2014. Prøver av løsmassene viser sand, grus og noe silt. Totalsonderingene viser at dette er faste masser med økende fasthet med dybden. Vi har satt ned tre poretrykksmålere på tre ulike lokasjoner. Disse

Detaljer

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...

Detaljer

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4240 Statistikk Eksamen desember 15 Oppgave 1 La den kontinuerlige stokastiske variabelen X ha fordelingsfunksjon (sannsynlighetstetthet

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE ISBN 82-7636-014-9 2002 Vidar Thue Hansen og Arne Auen Grimenes Institutt

Detaljer

NOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland

NOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland Oppdragsgiver: Songdalen kommune Oppdragsnavn: Vurdering av flomutredning - Nodeland Oppdragsnummer: 621610-01 Utarbeidet av: Åsta Gurandsrud Hestad Oppdragsleder: Åsta Gurandsrud Hestad Tilgjengelighet:

Detaljer

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark

Detaljer

Vurderinger av flom og vannstand

Vurderinger av flom og vannstand 1 Vurderinger av flom og vannstand For reguleringsplanene på Møllendal er det gjort vurderinger av hvordan området kan bli utsatt for økende havnivå og flom i Møllendalselven Havnivå DMNI (2006) har gjort

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn. Flomberegning for Tullbekken, Grasmybekken og strekninger uten bekker.

PROSJEKTLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn. Flomberegning for Tullbekken, Grasmybekken og strekninger uten bekker. KUNDE / PROSJEKT Statens vegvesen SVV Fv 704 Tanem - Tulluan. Bistand regplan PROSJEKTNUMMER 10204310 PROSJEKTLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn DATO REV. DATO 19.09.2018 DISTRIBUSJON:

Detaljer

NOTAT Tiltaksanalyse Haneborg

NOTAT Tiltaksanalyse Haneborg NOTAT Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning David Saxegaard Einar Olav Jystad Kopi til: Lørenskog kommune Lørenskog kommune Fra: Ane Kristiansen Sweco Norge AS NYE BEREGNINGER I MIKE URBAN,

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Detaljer

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4 Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende

Detaljer

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 47. Oppgaver til seminaret 25/11

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 47. Oppgaver til seminaret 25/11 OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 47 Avsn. 7.1: 1, 11 På settet: S.1, S.2, S.3, S.4 Oppgaver til seminaret 25/11 Oppgaver til gruppene uke 48 Løs disse først så disse Mer dybde Avsn. 6.6 3 Avsn. 6.7 3, 7 Avsn.

Detaljer

Bedre bruk av kvantitative værvarsler

Bedre bruk av kvantitative værvarsler Bedre bruk av kvantitative værvarsler Metoder for korrigering av kjente systematiske feil i inngangsdata til hydrologiske modeller, samt estimering av usikkerheter knyttet til slike data. Kartlegging av

Detaljer

NOTAT VURDERING AV FLOMFARE

NOTAT VURDERING AV FLOMFARE NOTAT VURDERING AV FLOMFARE Oppdrag 1350027997 Studentboliger Elvesletta Kunde Norges arktiske studentskipnad Notat nr. K-not-002 Dato 22.05.2018 Til Fra Kopi AT Plan og arkitektur Lars Skeie Bjørnar Nordeidet,

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Tillatelsen pkt krever overvåkning av meteorologiske data på deponiet.

Tillatelsen pkt krever overvåkning av meteorologiske data på deponiet. NOTAT Til: Utarbeidet av: Marianne Seland Dato: 30.11.2015 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR SIGEVANN VEDLEGG 1 VANNBALANSEMODELL FOR LINDUM OREDALEN 1 Bakgrunn I tillatelsens pkt 3.10.1 er det satt krav til at

Detaljer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Skisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert

Skisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert Skisseplan Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert Plandato: 04.07.2017 Saksnr.: 201506801 Revidert: Vassdragsnr.: 127.Z

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer