Fordampning. Kan avhjelpes med et oljelag i måleren.
|
|
- Terje Mortensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FASIT HYD2010 og GG-GF Oppgave nedbør og snø Oppgave 1 a) Målemetoder for nedbør: Standard bøtte typen Vippepluviograf (for høy tidsoppløsning) Vær radar Målemetoder for snø: Standard bøtte typen Snøpute Snøstrekk Feilkilder for måling av nedbør: Vind. Turbulens rundt måleråpning gir feil verdier. Kan avhjelpes med en vindskjerm. Plassering av måler i forhold til hindringer i den umiddelbare nærhet er viktig. Det bør ikke være hindringer i konen som fremkommer 45 grader over bakken. Fordampning. Kan avhjelpes med et oljelag i måleren. Inn utskvetting: Måleren plasseres såpass høyt at det ikke skal skvettes inn fra omgivelsene, Måleren er tilstrekkelig dyp og har vertikale vegger. Feil ved instrument: systematiske feil Feil avlesning: Kan i enkelte tilfeller lett oppdages,, dvs store avvik fra naturlig oppførsel For radar er det vanskelig å oversette radarekkoet til med mer nedbør Feilkilder for måling av snø: Mye av de samme feilene som over og da spesielt vind som kan gi oppfangningssvikt opp mot 70 %. Må avlese måler og tømme denne hyppigere For snøputa er det spesielt snøbroer som medfører at det ikke avleses riktig trykk fra snøen på puta. I tillegg kand et forekomme lekkasjer i puta som kan gi drift i avlesningene. For snøstrekk har vi at antakelsen om lik tetthet for strekket kan være feil. Av og til vanskelig å vite om man stikker i bunnen av snøpakka eller treffer islag eller stikker ned i bakken. Få stikk gir dårlig representativitet.
2 b) i) Gjennomsnittlig årsverdi for Glommas nedbørsfelt er 538 mm ii) Summen av alle variansene er 3520 mm 2 Fra figurene leser vi at F = , slik at usikkerheten er: 0.053*0.35*3520 =65.29 mm 2. F 1 = og d)dobler jeg antall stasjonsår til T= 40 blir F1= Dobler jeg antall stasjoner til N= 20 blir F2=0.29 (ca) Usikkerheten ved å doble antall stasjonsår blir: 0.027*0.35*3520=33.3 mm 2 Usikkerheten ved å doble antall stasjoner blir: 0.053*0.29*3520=54.1 mm 2 Det er altså mye mer effektivt å doble antall stasjonsår for å redusere usikkerheten i estimatet for middelverdi for glomma feltet. Oppgave 2 a) Avløpsregime: Et avløpsregime er et mønster i avløpets variasjon over året. Dette karakteristiske mønsteret gjentas fra år til år. Klassifisering av avløpsregimer skjer typisk på grunnlag av vannføringer på månedsbasis. Hovedtyper hydrologiske regioner: FLOMPERIODER: H 1 : Dominerende snøsmeltingsflom. De tre månedene med høyest middelavløp forekommer om våren eller forsommeren, typisk mai - juli. H 2 : Overgang til sekundær regnflom. Et område klassifiseres som H 2 når det andre eller tredje høyeste månedsavløp inntreffer om høsten, typisk oktober - november. H 3 : Dominerende regnflom. Et område klassifiseres som H 3 når høyeste månedsavløp finner sted om høsten eller tidlig vinter, typisk november - desember. LAVVANNSPERIODER: L 1 : Dominerende vinterlavvann, pga. snøakkumulasjon. De to laveste månedsavløp forekommer om vinteren eller tidlig vår, typisk februar - mars. L 2 : Overgangstype. De to laveste månedsavløp tilhører forskjellige årstider, typisk februar og juli. L 3 : Dominerende sommer-lavvann pga. høy fordampning og/eller lite nedbør. De to laveste månedsavløp tilhører sommer eller tidlig høst, typisk juni - august.
3 b) Svar: Q = az b = 1.5Z 0.5 ln = 2.2ln Z ln 1.5 Z = exp 2.2 Z 0. 61m c) Svar: Ved trekanbetrakning finner vi at b1=0.4/0.5=0.8 meter. De andre seksjonene har bredde en meter når vannstanden er 0.9 meter. Høyde (m) Tverrprofil <b1> <b2> <b3> <b4> <b5> <b6> Avstand fra elvebredd (m) Seksjon Gjennomsnittshastighet (m/s) Areal (m 2 ) Vannføring (m 3 /s) Sum 1.514
4 Vannføringen er, ifølge vannføringsmålingen, 1.5 m 3 /s d) Dersom man bruker vannføringskurva får man at vannføringen er 1.19 m 3 /s, altså 20 prosent lavere. Mulige feilkilder: Målefeil i vannføringsmåling. Kulvertkapasiteten er 0.5 m 3 /s, og man bør derfor kunne anta at vannføringer over 1 m 3 /s er forholdsvis sjeldne, og at det derfor trolig ikke er gjort så mange vannføringsmålinger på dette nivået. Ekstrapolasjon av vannføringskurven er en opplagt feilkilde. Selve elvetverrsnittet har et brudd ved Z=0.7 m, mens vi bare har ett segment på vannføringskurva. Man kan eventuelt også tenke seg at det har skjedd endringer i elvetverrsnittet siden vannføringskurva ble konstruert, for eksempel på grunn av erosjon. Oppgave 3 a) Reservoarer/Magasiner: Effekten avtar jo lenger nedenfor magasinet en kommer. Jo større flommen er, jo mindre effekt har magasinet. Dersom magasinet er fullt, har det ingen effekt. Dyrt å konstruere hvis det bare er flomdempning som er hensikten. Forbygninger/Flomvoller: Stor effekt så lenge de ikke overtoppes eller brister. Kan øke flomnivået nedstrøms. Kan gi en falsk trygghetsfølelse dersom forbygningen opprinnelig er dimensjonert for å hindre oversvømmelse av jordbruksareal, kan resultatet av færre oversvømmelser være at folk tør å bosette seg i disse områdene som fra før var ubebygget. Konsekvensene ved en stor flom kan da bli dramatiske. Ras/Erosjonssikring Kanalisering: Liten garanti for god effekt ofte uheldige miljømessige konsekvenser. Byggetekniske foranstaltninger konstruksjon av bygninger slik at flommer forårsaker minimal skade. Fjerne flomutsatte verdier. Flomvarsling: Dersom gitt i tide gir disse mulighet til å fjerne flomutsatte verdier eller skaffe til veie midlertidig beskyttelse. Gir mulighet for å redde liv (evakuering). Best varslingsmulighet i store vassdrag som reagerer sakte og med relativt stor forutsigbarhet på regn og snøsmelting. Flomvarsling i små raskt responderende elver er fortsatt en utfordring for meteorologer og hydrologer. Arealplanlegging og flomsonekart: Forhindre bebyggelse i flomutsatte områder. Flomsonekart er et verktøy for bedre arealplanlegging.
5 b) Estimert forventningsverdi og standardavvik er oppgitt til henholdsvis X =48.78 m 3 s -1 og s X =15.97 m 3 s - 1. En får da at: α = s X β = X s 6 6 = 15.97* = π π X π = π 6 = Gumbelfordelingen gir: P X exp x β [ X x] = F ( x) = exp α En har at: 1 1 = F( x) der T(x) er gjentaksintervallet for en flom med størrelse x. T ( x) Ved å ta logaritmen en gang på hver side får en: 1 x β ln 1 = exp T α En tar logaritmen en gang til og får: ln ln 1 1 T x = β α En løser ut med hensyn på x og får: 1 x = β α *ln ln 1 T Setter inn T=50, β=41.59 og α=12.44 og får: x 50 =90.1 m 3 s -1 c) Generelt vil sannsynligheten for to hendelser A og B være gitt ved: P[A og B]=P[B]*P[A gitt B]. For uavhengige data har en at P[A gitt B] = P[A]. Vi antar at flomhendelsene i 2004 og 2005 er uavhengige.
6 En gitt årlig maksimalvannføring x har overskridelsessannsynlighet P(x)=1-F(x) der F(x) er den kumulative frekvensfunksjonen for x. Da er gjentaksintervallet T(x)=1/P(x). Ved å snu på uttrykket får en sannsynligheten for overskridelse: P(x)=1/T(x). Sannsynligheten for en 50-års flom i løpet av ett vilkårlig år blir da 1/50=0.02 (eller 2%). Oppgave 4 (GG-GF141) Strømning i porøse medier beskrives med Darcy s ligning. a) Beskriv i tekst og figur hvordan Darcy s eksperiment ble utført. Gi Darcy s ligning og forklar, samt angi på figuren de variabler som inngår i ligningen. Darcy s eksperiment: Vann strømmer gjennom en sylinder fylt med sand. Lengden av sylinderen er L. Trykknivået i øvre (H 1 ) og nedre ende av sylinderen (H 2 ) bestemmes av vannivået i to kar som er forbundet med sylinderens ender. Vannvolumet som strømmer gjennom sylinderen per tidsenhet er proporsjonalt med tverrsnittsarealet og differansen i totalt potensial mellom de to endene av sylinderen og omvendt proporsjonalt med lengden av sylinderen:
7 I figuren er totalt potensial H gitt som Ф. Proporsjonalitetsfaktoren er lik mettet hydraulisk konduktivitet, K h, og Q (vannføringen i m 3 /s) er gitt ved Darcy s ligning: Q = - K h A dh/dl Ved å dele med arealet, får vi strømning per arealenhet, dvs. hastighet: q = Q/A = - K h dh/dl Totalt potensial (H) er gitt som summen av et høyde (z) og trykkpotensial (ψ=p/ρg) som angitt på figuren. Det er forskjellen i totalt potensial mellom de to endepunktene av røret som bestemmer strømningsretning og mengde. Hydraulisk konduktivitet (LT -1 ] er definert ved: K h = к ρg/µ der к er permeabiliteten (= k PM d 2 ) som representerer porevolumet tilgjengelig for strømning og det siste leddet, vekttetthet (γ=ρg) / dynamisk viskositet (µ), representerer en egenskap ved væsken som beveger seg. b) Et porøst medium kan karakteriseres som homogent, heterogent, isotropt og anisotropt. Redegjør for disse begrepene med utgangspunkt i Darcy s ligning. Homogent og isotropisk refererer til hydraulisk konduktivitet (K h ) som generelt har en stor romlig variabilitet. Et porøst medium er homogent hvis konduktiviteten er den samme i alle punkt, dvs. K h (x,y,z) = konstant. Hvis K h derimot varierer i rommet er mediet heterogent. Hvis permeabiliteten er den samme i alle retninger i et punkt er mediet isotropt: K h x = K h y = K h z (isotropisk) Se Figur 8.5 i Dingman. For et homogent, isotropt medium gjelder: q = - K h dh/dl I de andre tilfellene må variasjonen i K h pga. variasjon i retning eller posisjon i rommet tas hensyn til. Heterogenitet skyldes ulike sedimenter i forskjellige deler av løsmasseavsetningen, dvs. ulik opprinnelse. Anisoptropi kan skyldes ulik orientering under avsetning, gitt som en funksjon av mediets struktur og av vannet eller isens strømningsretning. c) Et vannrenseanlegg består av to sylindriske reservoarer som er forbundet med et sandfylt rør. Vannivået i de to sylindrene holdes konstant på henholdsvis 2.5 m og 1.5 m høyde over et felles, horisontalt bunnplan. Røret har en lengde på 4 m og en diameter på 2 m. Den hydrauliske konduktiviteten til sanden i røret er m/s. Hvor stor er kapasiteten på renseanlegget per døgn?
8 h = 1.5 m 2.5 m = -1 m k = m/s A = π 1 2 m 2 L = 4 m Dette gir i følge Darcy s lov: Q = - ka h/l = m/s π (1) m 2 (-1/4) m/m = m 3 /s = 14.9 m 3 /døgn Oppgave 5 (GF-GG141) Nedbørfeltet til elven Blue River i Australia (Figur 1) er 115 km 2 ved stasjon A. Det er kun en nedbørstasjon i feltet, men man antar at den romlige variasjonen er liten, og den årlige midlere nedbør er estimert til 650 mm/år. Avløpsstasjonen ved A har vært i drift i 50 år, og gjennomsnittlig avrenning er beregnet til 912 l/s. Man kan anta at det er liten eller ingen netto grunnvannstrømning inn eller ut av feltet. Figur 1 Blue River nedbørfelt a) Bestem aktuell evapotranspirasjon (i mm/år) i nedbørfeltet Blue River?
9 Avrenningen i punkt A er: Q A = 912 l/s /115 km 2 = 7.93 l/s km 2 = 7.93 l/s 10 6 m 2 = l / år 10 6 m 2 = m 3 / år 10 6 m 2 = m/år = 250 mm/år dvs. 1 l/s km 2 = mm/år Aktuell fordampning blir således: mm/år = 400 mm/år En ny avløpsstasjon B er nettopp etablert med et oppstrøms areal på 63 km 2 (se figur 1). Geologien i feltet består av et semipermeabelt topplag av leire over en aquifer som drenerer til elva nedstrøms for punktet B. Man antar at anslagsvis 70 % av netto nedbør (nedbør minus aktuell fordampning) i delfeltet infiltrerer til aquiferen, og bidrar således til grunnvannstrømning i elven nedstrøms B (mellom A og B). Målestasjonen i B er etablert for å påvise dette. b) Hvor stor er den gjennomsnittlige avrenningen (l/s) som kan forventes ved stasjon B? For delfelt B: Nedbør: 650 mm/år Fordampning: 400mm/år Netto nedbør: 250 mm/år Andelen som bidrar til avrenning i feltet: 250 x 0.3 = 75 mm/år = 2.38 l/s km 2 = 150 l/s c) Man planlegger et større plantefelt for skog innen delfelt B. Vegetasjonen utgjør før skogplantingen vesentlig beitemark (gress). Hvordan vil skogplantingen påvirke avrenningen i feltet? Suppler din forklaring med et tenkt eksempel. Skogen vil gi et større fordampningstap enn gress hovedsakelig på grunn av et høyere intersepsjonstap (og større rotsystem). Hvis vi antar at fordampningen øker med 20 %, vil den aktuelle fordampningen bli 480 mm, og netto nedbør = 170 mm. Gitt at andelen som infiltrerer ikke endres, vil avrenningen i punkt B bli102 l/s, dvs, en reduksjon på 32 %. I hovedfeltet vil også avrenningen minke som følge av redusert påfylling til aquiferen og avrenning fra delfelt B. Infiltrasjon og avrenning reduseres med henholdsvis 112 og 48 l/s, totalt 160 l/s som svarer til 80 mm/år. Dette vil si en reduksjon i avrenning på 17.5 % i hovedfeltet. d) Skisser en begrepsmessig (conceptual) modell som kan benyttes til å beregne evapotranspirasjon fra delfeltet når vi antar at hele delfeltet er skogsdekt.
10 Modellen må skille mellom intersepsjon og transpirasjon. Med utgangspunkt i et magasin for interseptert vann, kan man skille mellom tre ulike prosesser: i) nedbør og påfylling av intersepsjonsmagasinet ii) fordampning av interseptert vann iii) transpirasjon For å korrekt modellere disse må man kjøre en kontinuerlig vannbalansemodell for intersepsjonsmagasinet på timesbasis. i) Man antar vanligvis at det ikke finner sted noe fordampning så lenge det regner. En avansert modell kan også ta hensyn til stammeavrenning og magasin (gjøres ikke i det følgende). Det totale antall timer med nedbør registreres, og hvis total nedbør overstiger intersepsjonsmagasinet settes dette lik dets maksimale verdi. Ellers benyttes den totale nedbøren for perioden. Maksimalt magasin er for skog i størrelsesorden 2 mm. ii) Når nedbøren opphører starter fordampning av interseptert vann. Fordampningsraten er gitt ved Penman-Monteith s ligning der overflateresistansen settes lik 0. For skog som har en lav atmosfærisk resistans kan det intersepterte magasinet fordampe raskt. Det totale antall timer som det tar for å fordampe det magasinerte vannet beregnes, og intersepsjonstapet er lik interseptert vann. Vegetasjonens høyde påvirker spesielt atmosfærisk resistans og kan gi en betydelig maksimal fordampningsrate. iii) Frem til neste nedbørsepisode vil nå vegetasjonen være tørr, og transpirasjon finne sted. Denne kan også beregnes ut fra Penman-Monteith s ligning, men nå er ikke lenger overflateresistansen lik 0. Man benytter vanligvis en standard verdi fra litteraturen for den gitte vegetasjonstype og øker denne ettersom vanninnholdet i markvannssonen reduseres. Det innebærer at man også må modellere vannbalansen for markvannsonen. Det kan ofte være tilstrekkelig å kjøre denne på døgnbasis ettersom det her er en senere respons. Totalt tap får man ved å summere opp volumene i), ii) og iii) for den gitte perioden. I klima hvor det er flere nedbørstilfeller per dag er det viktig å beregne evapotranspirasjon på timesbasis. Det betyr at man trenger observasjoner av nedbør og klimavariable på timesbasis (stråling, temperatur, vind, luftfuktighet). I områder med glissen skog må man også ta hensyn til fordampning fra undervegetasjon, eventuelt jord.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 31. mai 2002 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 7 sider Vedlegg: Formelhefte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Tirsdag 27. Mai 2003 Tid for eksamen: kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 1. juni 2001 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelhefte,
DetaljerFasit til eksamen i HYD2010 vår 2006
Fasit til eksamen i HYD2010 vår 2006 Fasit Oppgave 1 a) i) Kandidaten ør ta med at 1)profilet skal være stailt over tid, 2) Ikke være utsatt for erosjons - eller sedimentasjonsprosesser 3) ikke utsatt
DetaljerFasit for eksamen i GF-GG141 1996
Fasit for eksamen i GF-GG141 1996 oppgave 1 a) P = Q + E + M Vannbalansen bestemmes av nedbør, avrenning, fordampning og endring i magasinenes innhold. P: regn eller snø E: intersepsjonstap, transpirasjon,
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske
DetaljerVannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom
Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom Sammendrag På oppdrag for Spydeberg Miljødeponi er det utarbeidet flomberegning og vannlinjeberegning for Skorrabekken. Flomberegningen er presentert i
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning
DetaljerHvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?
Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF 141 - Hydrologi Eksamensdag: 1. desember 1990 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: - Tillatte
DetaljerHYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
DetaljerØvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI
VANNBALANSELIKNINGEN Oppgave 1 Øvelser i GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI a) Det hydrologiske kretsløp består av flere delsystemer hvor vannet opptrer i forskjellige former og sirkulerer
DetaljerHYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
DetaljerGjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering av flommen i september 2015 (009.AZ).
Internt notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 18.03.2016 Saksnr.: NVE 2007 03991-24 Arkiv: Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering
DetaljerHvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?
Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerFlomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?
Notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 24.10.2013 Vår ref.: NVE 201305593-2 Arkiv: Kopi: Demissew Kebede Ejigu Flomberegninger for Leira og Nitelva,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO3020/4020 Mark- og Grunnvann Eksamensdag: Fredag 5 desember 2006 Tid for eksamen: 09.00 2.00 Oppgavesettet er på 5 side(r)
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk
Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart
DetaljerFlomvarsling i Norge Hege Hisdal
Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet
DetaljerEr hydrologien viktig i konsesjonsøknader
Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerDen nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.
STATENS VEGVESEN FLOMNOTAT RV. 9 ROTEMO-LUNDEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Flomdata 1 3 Terrengmodell 2 4 Hydraulisk
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: HYD 00 - Mark- og grunnvannshydrologi Eksamensdag: Tirsdag 7. desember 00 Tid for eksamen: kl. 1.30-17.30 Oppgavesettet er på
DetaljerFasit GF-GG141 Eksamen 2002
Fasit GF-GG141 Eksamen 2002 Oppgave 1 a) Momenter som bør være med: - Lavtrykk oppstår i grenseflaten mellom luftmasser av forskjellig temperatur, fuktighets innhold og tetthet (frontal convergence). -
DetaljerSundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon
DetaljerMoko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til
DetaljerLøsningsforslag Øving 8
Løsningsforslag Øving 8 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 016 Oppgave 5-78 Løsning En vannslange koblet til bunnen av en tank har en dyse som er rettet oppover. Trykket i slangen økes med en pumpe og høyden av
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre
DetaljerTMA4240 Statistikk Høst 2018
TMA4240 Statistikk Høst 2018 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Innlevering 5 Dette er andre av tre innleveringer i blokk 2. Denne øvingen skal oppsummere pensum
DetaljerKleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.
HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med
DetaljerOPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45. Oppgaver til seminaret 11/11. Oppgaver til gruppene uke 46
OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 45 Avsn. 6.1: 19, 31 Avsn. 7.9: 9, 17, 22 På settet: S.1, S.2 Oppgaver til seminaret 11/11 Oppgaver til gruppene uke 46 Løs disse først så disse Mer dybde Avsn. 6.1 4, 5, 29
DetaljerDAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA
06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE- BEREGNING DAM TROMSA RAPPORT ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 06.2013 RINGEBU KOMMUNE DAMBRUDDSBØLGE-
DetaljerHydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad
Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerInnledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8
Oppdragsgiver: Oppdrag: 616148-01 Områderegulering Roa Dato: 06.04.2018 Skrevet av: Ingrid Alne Kvalitetskontroll: VANNLINJEBEREGNING - VIGGA INNHOLD Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning...
DetaljerHYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG
åsplan visk Til. Frr Norefjell Skisenter AS v/bjørn Viker Per Kraft D etc 2007-08-20 HYDROLOGIBEREGNING VEDR. INNTAK AV VANN FRA VESLEBØLINGEN TIL SNØANLEGG INNHOLD 1. Bakgrunn...1 2. Metode...1 3. Resultater...1
DetaljerKlimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
DetaljerFølgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede
ResTek1 Øving 5 Oppgave 1 Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede kjerneplugger: 1000 md prøve 200 md prøve P c psi S w P c psi S w 1.0 1.00 3.0 1.00 1.5
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerVedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk
Side 1/13 Datert 11.12.2012 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerNOTAT KU Åseralprosjektene
NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende
DetaljerNotat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:
Notat 1 Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august 2010 Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.: 117756-1 Til: Statens vegvesen Bjørn Hjelmstad Kopi: Utarbeidet av: Trine Indergård Sign.: TRI Kontrollert av:
DetaljerEndringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata
Gjøvik kommune Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Hydrauliske beregninger 2013-10-31 Oppdragsnr.: 5112485 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Metodikk 4 1.2 Vannføringer 5
DetaljerHydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B
Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging
DetaljerHøie mikro kraftverk. Vedlegg
Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av
DetaljerVURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 534737-01 - Sagstugrenda Dato: 4.9.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg/Ludolf Furland Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
DetaljerNOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN
NOTAT Oppdragsgiver: Selvaag Bolig AS Oppdrag: 529735 Lørenskog stasjonsby Del: Dato: 2012-08-21 Skrevet av: Degaga Balcha, Jon Bergersen Zeigler Kvalitetskontroll: Jon Bergersen Zeigler FLOMBEREGNING
DetaljerFlomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund
Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Erik Holmqvist 5 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund (311. Z) Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerVannets veier over og under bakken
Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets
Detaljer1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5
Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1
Detaljer1 Innledning Beregning av dimensjonerende vannmengder Nedslagsfelt Referansefelt... 3
Oppdragsgiver: Malvik kommune Oppdrag: 78 Sentrumsplan for Hommelvik Dato: --9 Skrevet av: Petter Reinemo Kvalitetskontroll: Adrian Sigrist FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING AV HOMLA INNHOLD Innledning... Beregning
DetaljerInnhold. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, faks +47 22 41 13 00, epost: basal@basal.no, www.basal.no Org.nr: 983.266.460
Innhold Forklaring av dimensjoneringsprogrammet... 3 Værdata... 3 Gjentaksintervall... 3 Klimafaktor... 3 Nedslagsfelt... 4 Vis nedbørsdata... 4 Beregne nødvendig Fordrøyningsvolum... 4 Maks tillatt utslippsmengde...
DetaljerRAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS
Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER 21545001 SWECO NORGE AS FREDRICK MARELIUS KVALITETSSIKRET AV PETTER STENSTRÖM KARIN ANJA ARNESEN Sweco 2 (12) Endringslogg VER. DATO
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerVurdering av flom og isforhold i Kaldvella i Ler i Sør-Trøndelag.
Notat Til: Melhus kommune ved Kjersti Dalen Stæhli Fra: Per Ludvig Bjerke Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 4.11. 2016 Saksnr.: Arkiv: Kopi: 333/122.AZ Vurdering av flom og isforhold i Kaldvella
DetaljerFlomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud
Notat Til: Statens Vegvesen Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 201100285-10 Arkiv: Kopi: 333 / 015.JB7A Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301
DetaljerFlomvurdering Sigstadplassen
Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2018-06-01 Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen
Detaljer1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerVEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold
Røneid kraftverk : Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Dette skjema er ei omarbeidd utgåve av skjema på www.nve.no 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av Røneid kraftverk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerRev.dato: Gjennomsnittlig avrenning (l/s) Lavvannføring (l/(s*km²) Mengde nedbør (mill. m³/år)
Areal (km²) Avrenning (mm/år) m² m/år m³/år Mengde nedbør (mill. m³/år) Gjennomsnittlig avrenning (l/s) Lavvannføring (l/(s*km²) lavvannføring område (l/s) 119,61 1 430,62 119610000,00 1,43 171116647,30
DetaljerRørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer
Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer
DetaljerStrøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering
Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering Hans Fredrik Nordhaug Matematisk institutt Faglig-pedagogisk dag, 01.02.2000. Oversikt 1 Oversikt Introduksjon. Hva er
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-030-1 METEOROLOGISKE DATA
DetaljerVannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik
Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Vannforsyning Vann er grunnlaget for alt liv og er livsviktig for alt levende liv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vannforsyning er en infrastruktur
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015
DetaljerStrøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering
Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering Hans Fredrik Nordhaug Matematisk institutt Faglig-pedagogisk dag, 01.02.2000. Oversikt 1 Oversikt Introduksjon. Hva er
DetaljerRv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune
REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune Region øst Juni 2016 FAGRAPPORT Flomberegninger rv. 3 nord STATENS VEGVESEN FLOMBEREGNINGER
DetaljerBeldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s.
9 REFERANSER Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport 2 2002, 49s. NVE 2007, Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt,
DetaljerFlomberegning for Steinkjerelva og Ogna
Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument
DetaljerEksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015
Eksamen MAT1015 Matematikk P Va ren 015 Oppgave 1 ( poeng) Dag Temperatur Mandag 4 C Tirsdag 10 C Onsdag 1 C Torsdag 5 C Fredag 6 C Lørdag Tabellen ovenfor viser hvordan temperaturen har variert i løpet
DetaljerVURDERING/RISIKOVURDERING
2014. Prøver av løsmassene viser sand, grus og noe silt. Totalsonderingene viser at dette er faste masser med økende fasthet med dybden. Vi har satt ned tre poretrykksmålere på tre ulike lokasjoner. Disse
DetaljerREGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...
DetaljerTMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4240 Statistikk Eksamen desember 15 Oppgave 1 La den kontinuerlige stokastiske variabelen X ha fordelingsfunksjon (sannsynlighetstetthet
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE ISBN 82-7636-014-9 2002 Vidar Thue Hansen og Arne Auen Grimenes Institutt
DetaljerNOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland
Oppdragsgiver: Songdalen kommune Oppdragsnavn: Vurdering av flomutredning - Nodeland Oppdragsnummer: 621610-01 Utarbeidet av: Åsta Gurandsrud Hestad Oppdragsleder: Åsta Gurandsrud Hestad Tilgjengelighet:
DetaljerDBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark
DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark
DetaljerVurderinger av flom og vannstand
1 Vurderinger av flom og vannstand For reguleringsplanene på Møllendal er det gjort vurderinger av hvordan området kan bli utsatt for økende havnivå og flom i Møllendalselven Havnivå DMNI (2006) har gjort
DetaljerPROSJEKTLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn. Flomberegning for Tullbekken, Grasmybekken og strekninger uten bekker.
KUNDE / PROSJEKT Statens vegvesen SVV Fv 704 Tanem - Tulluan. Bistand regplan PROSJEKTNUMMER 10204310 PROSJEKTLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn DATO REV. DATO 19.09.2018 DISTRIBUSJON:
DetaljerNOTAT Tiltaksanalyse Haneborg
NOTAT Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning David Saxegaard Einar Olav Jystad Kopi til: Lørenskog kommune Lørenskog kommune Fra: Ane Kristiansen Sweco Norge AS NYE BEREGNINGER I MIKE URBAN,
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
Detaljer1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4
Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende
DetaljerOPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 47. Oppgaver til seminaret 25/11
OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 47 Avsn. 7.1: 1, 11 På settet: S.1, S.2, S.3, S.4 Oppgaver til seminaret 25/11 Oppgaver til gruppene uke 48 Løs disse først så disse Mer dybde Avsn. 6.6 3 Avsn. 6.7 3, 7 Avsn.
DetaljerBedre bruk av kvantitative værvarsler
Bedre bruk av kvantitative værvarsler Metoder for korrigering av kjente systematiske feil i inngangsdata til hydrologiske modeller, samt estimering av usikkerheter knyttet til slike data. Kartlegging av
DetaljerNOTAT VURDERING AV FLOMFARE
NOTAT VURDERING AV FLOMFARE Oppdrag 1350027997 Studentboliger Elvesletta Kunde Norges arktiske studentskipnad Notat nr. K-not-002 Dato 22.05.2018 Til Fra Kopi AT Plan og arkitektur Lars Skeie Bjørnar Nordeidet,
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011
Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
DetaljerTillatelsen pkt krever overvåkning av meteorologiske data på deponiet.
NOTAT Til: Utarbeidet av: Marianne Seland Dato: 30.11.2015 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR SIGEVANN VEDLEGG 1 VANNBALANSEMODELL FOR LINDUM OREDALEN 1 Bakgrunn I tillatelsens pkt 3.10.1 er det satt krav til at
DetaljerFlomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerSkisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert
Skisseplan Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert Plandato: 04.07.2017 Saksnr.: 201506801 Revidert: Vassdragsnr.: 127.Z
DetaljerKlimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
Detaljer