Saksframlegg. Formannskapet slutter seg til Rådmannens plan for oppfølging av saken. Det skal gjøres gjennom å

Transkript

1 Saksframlegg OECD-prosjektet "Supporting the Contribution of Higher Education Institutions to Regional Development Arkivsaksnr.: 06/32171 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter seg til Rådmannens plan for oppfølging av saken. Det skal gjøres gjennom å -ta initiativ til at eksterne parter bringes inn i strategiarbeidet med Kunnskapsbyen Trondheim i Kommuneplanen og andre planer og strategier som omhandler utvikling av byen og regionen -bidra til at det etableres sterkere regionale partnerskap hvor enda flere ledere fra næringsliv, forskningsog utdanningsinstitusjonene og offentlig forvaltning arbeider tettere sammen enn i dag -ta initiativ til at de utfordringer og anbefalinger som OECD-ekspertgruppen kommer med får et sterkere fokus i det videre arbeidet med Samhandlingsprogrammet for 2007 og med ny Felles fylkesplan -ta en aktiv rolle med å involere media mer i det offentlige plan- og strategiarbeidet for å skape mer engasjement i hele byen og regionen Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 Saksutredning: Bakgrunn I 2005 ble Trondheim kommune invitert av NTNU til å delta i et OECD/IMHE-prosjekt som skulle vurdere høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling. Trøndelag ble plukket ut som Norges region-representant som skulle undersøkes av OECD sammen med 13 andre regioner i 12 land. Målet med prosjektet er at regionene skal lære av hverandre og få anbefalinger til hvordan man kan organisere samspillet mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv, by og region enda bedre for å skape en bærekraftig regional utvikling. I første fase av prosjektet utarbeidet de inviterte partene; NTNU, HiST, HiNT, NHO, KS, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune en selvevalueringsrapport i forhold til relevante tema som regional oversikt, det norske utdanningssystemet, forskning i forhold til regional utvikling, utdanning i forhold til behovet for arbeidskraft, sosial-, kulturell,- og miljømessig utvikling og regionalt samspill. I andre fase av prosjektet gjennomførte ekspertgruppen fra OECD et omfattende besøksprogram i Trøndelag i januar 2006, hvor det ble avholdt møter med offentlige aktører, utdanningsinstitusjoner og næringsliv i hele regionen. I tredje fase av prosjektet har ekspertgruppen fra OECD utarbeidet en evalueringsrapport basert på kvalitative og kvantitative data fra selvevalueringsrapporten og OECD-besøket i januar. Dette saksfremlegget vil behandle de utfordringer og anbefalinger som OECD har kommet med til regionen, og analysere hvilken innvirkning det har for Trondheim kommune og de utviklingsprosjekter vi er involvert i sammen med utdanningsinstitusjonene, andre offentlige aktører og byen og regionen for øvrig. Tilsvarende politiske behandlinger vil skje i Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og i Trøndelagsrådet 14. september. HiNT, HiST og NTNU vil også ha en intern behandling av resultatene fra OECDprosjektet og arrangere et felles dekanmøte 24. oktober som vil ha dette som tema. Evalueringsrapporten fra ekspertgruppen i OECD Jeg gjengir her i stikkordsmessig form de utfordringer og anbefalinger ekspertgruppen i OECD har kommet med til aktørene i Trøndelag. Utfordringene og anbefalingene vil så beskrives og drøftes i analysen i denne saken. Utfordringer For dårlig samspill mellom aktørene det er ikke sterke nok partnerskap mellom topplederne i næringsliv, utdanningsinstitusjonene og offentlig virksomhet Aktørene har i varierende grad tatt aktuelle trender i tiden på alvor i sine utviklingsplaner (globalisering, innovasjon, regionalisering) Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 Regionalpolitikk dominerer innovasjonspolitikken. Tradisjonell distriktspolitikk må erstattes av en politikk for utvikling av kunnskapssamfunnet der man satser på de beste miljøene og legger til rette for at andre miljøer kan knytte seg til disse Trondheims rolle som motor i regionalutviklingen er for svak Det er ikke samsvar mellom visjon og handling i Felles fylkesplan. Trøndelag har ikke tatt inn over seg hva som kreves for å realisere visjonen Kreative Trøndelag her alt er mulig uansett Regionalt nivå er svakt utviklet i Norge. Statens styring er sterk og reduserer regionens handlingsrom som utviklingsaktør Utdanningsinstitusjonene mangler insentiver for regionalt engasjement (nasjonal utfordring) Anbefalinger NTNU og SINTEF må prioritere nasjonal og internasjonal styrke NTNU må utvikle en regional rolle som er forenlig med sin nasjonale/internasjonale rolle HiST og HiNT må styrke sin egen kapasitet/kjernevirksomhet og fokusere på anvendt forskning og eksterne oppdrag Utdanningsinstitusjonene må opprettholde dagens sterke posisjon i utdanningsmarkedet Det må satses på kunnskapsbasert næringsutvikling gjennom å fokusere på -å beholde flere kandidater i regionen -knoppskyting fra kunnskapsmiljøene -internasjonalisering og innflagging Det må legges til rette for næringslivssamarbeid ved utdanningsinstitusjonene f.eks forskningspark ved Gløshaugen Studentene må dyrkes som en kompetanseressurs for regionalt næringsliv og brukes som ambassadører for Trøndelag Det må etableres et omfattende kompetanseutviklingsprogram for næringslivet i samarbeid mellom HiNT/HiST og NTNU/SINTEF Utdanningsinstitusjonene og næringslivet må trekkes tidligere og dypere inn i det offentlige plan- og strategiarbeidet Arbeids- og næringslivet må bli dyktigere til å utnytte utdanningsinstitusjonene Utdanningsinstitusjonene må åpne seg mer for lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv Det må skapes tettere relasjoner mellom ledere i offentlige virksomhet, næringsliv og utdanningsinstitusjonene Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 Media må involveres mer i det offentlige plan- og strategiarbeidet for å skape mer engasjement i hele byen og regionen Analyse Jeg vil i det følgende analysere de utfordringer og anbefalinger ekspertgruppen i OECD har påpekt i lys av relevante prosjekter Trondheim kommune er involvert i enten alene eller sammen med eksterne partnere. OECD har valgt å fokusere på utdanningsinstitusjonenes bidrag til regional utvikling i forhold til kompetanse, innovasjon og nyskaping. Utdanningsinstitusjonene bidrar også til regional utvikling innenfor andre områder som sosial og kulturell utvikling, men disse vil ikke bli behandlet i denne saken. Noen av anbefalingene går spesifikt på våre samarbeidspartnere. Disse vil jeg ikke drøfte i den videre analysen. Jeg har valgt å strukturere analysen tematisk i forhold til statlig politikk, det regionale utviklingsarbeidet og overordnede planer, pågående prosjekter, samarbeidsorganer og studenter og utdanningsinstitusjonene som ressurs i Trondheim kommune som virksomhet. Statlig politikk OECD-ekspertgruppen påpeker at regionalt nivå er svakt utviklet i Norge. Statens styring er sterk og reduserer regionens handlingsrom som utviklingsaktør. Dette synspunktet deles av Trondheim kommune. Det vises her til Formannskapets uttalelse til forvaltnings- og regionreformen (sak 126/06). Det regionale utviklingsarbeidet og overordnede planer Felles fylkesplan I forholdet til det regionale utviklingsarbeidet og felles fylkesplan er det spesielt to hovedkonklusjoner fra OECD-prosjektet som er viktige, og som drøftes i det følgende: 1. Det er ikke samsvar mellom visjon og handling når det gjelder Kreative Trøndelag 2. Regionalpolitikken dominerer innovasjonspolitikken Forholdet mellom visjon og handling OECD-rapporten hevder at Felles fylkesplan representerer ikke bare en ny strategi, men en ny planfilosofi og en mer interaktiv planprosess. NTNU, HiST og HiNT ble invitert med i planprosessen, og det beskrives som første gang at disse har hatt en form for rolle i regional utviklingsplanlegging. Likevel er OECD-rapporten ganske kritisk til det regionale utviklingsarbeidet i Trøndelag. Rapporten hevder at det ikke er samsvar mellom visjon og handling og den antyder at Felles fylkesplan mangler strategisk fokus, den inneholder ingrediensene, men har ikke resepten/retningslinjene for framtida. Å ha strategisk fokus og inneha resepten/retningslinjene for framtida er i alle tilfeller en betydelig ambisjon i Felles fylkesplan. Konklusjonene om forholdet mellom visjon og handling er trukket uten at OECD-prosjektet drøfter det pågående arbeidet med å følge opp mål og strategier i Felles fylkesplan gjennom de årlige samhandlingsprogrammene. Samhandlingsprogrammet 2005 besto av 46 tiltak og Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 Samhandlingsprogrammet 2006 består av 41 konkrete tiltak/prosjekter, som de tre hovedaktørene skal gjennomføre i fellesskap. I mange av tiltakene er også eksterne aktører med i arbeidsgruppene. Disse rapporterer kvartalsvis til Trøndelagsrådet, som er styringsgruppe for arbeidet. I stedet for å drøfte om arbeidet med samhandlingsprogrammene bidrar til at visjoner, mål og strategier i fylkesplanen nærmer seg en iverksetting gjennom samarbeid, viser OECD-rapporten til gamle studier. I argumentasjonen for at regional utvikling i Trøndelag i liten grad er preget av kollektivt samarbeid mellom offentlige og private aktører viser OECD-rapporten til en studie utført i Den alvorlige kommentaren fra OECD-prosjektet om at det i Trøndelag ikke finnes kraftfulle utviklingskoalisjoner, bare subkoalisjoner for atskilte individuelle prosjekter, må i beste fall sies å være svært unyansert. Selv om jeg har kritiske merknader til denne delen av konklusjonene i OECD-rapporten, er det lett å slutte seg til at det er betydelige utfordringer knyttet til gjennomføringen av visjonene om kreative Trøndelag. Likeså er jeg enig i at eksterne aktører bør trekkes tidligere og dypere inn i slike strategiske prosesser, og dette gjelder ikke minst universitetet og høgskolene. Dette er momenter som må bringes inn i arbeidet med Samhandlingsprogrammet for 2007, og ikke minst arbeidet med en ny Felles fylkesplan som starter høsten 2006, jfr Formannsskapets vedtak i sak 219/06. Jeg mener det er riktig vei å gå å etablere sterkere reelle regionale partnerskap, hvor enda flere ledere fra næringsliv, forskning og utdanningsinstitusjoner arbeider tettere sammen enn i dag. Likeså er det behov for mer systematisk arbeid med å dokumentere utviklingen gjennom regional statistikk samt å involvere media mer i det offentlige plan- og strategiarbeidet for å skape mer engasjement for prosessene i byen og regionen. Regionalpolitikk og innovasjonspolitikk Et annet hovedsynspunkt fra OECD-prosjektet er at regionalpolitikken dominerer innovasjonspolitikken. Tradisjonell distriktspolitikk må erstattes av en politikk for utvikling av kunnskapssamfunnet der man satser på de beste miljøene og legger til rette for at andre miljø kan knytte seg til disse. Rapporten hevder også at forholdet mellom byen og fylkene har gjort spørsmålet om hvem som skal ta den politiske initiatorrollen enda mer komplisert. Jeg mener dette er viktige spørsmål. Utdannings- og forskningsmiljøene er av svært stor betydning for Trondheim og for hele landsdelen. Når det gjelder teknologisk utdanning og forskning er miljøene ved/rundt NTNU fortsatt de sterkeste i landet, men konkurransen fra andre byer nasjonalt og internasjonalt er økende. En felles regional plan for storbyen og hele landsdelen vil nødvendigvis inneholde noen kompromisser. Når storbyen og fylkeskommunene er blitt enige om en felles plan og felles handlingsprogrammmer er det på grunn av den bærende ide om gjensidig avhengighet og at vi står sterkere sammen. Fra en distriktskommunes perspektiv kan styrking av universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner lett bli ansett som saker av særlig interesse for Trondheim og som mindre viktig enn spørsmål knyttet til næringsutvikling i utkantene. Utfordringen vil her være å lete etter felles gevinster. Dersom utdanning, teknologi og innovasjon skal ha et sterkere fokus i fylkesplan og samhandlingsprogram, må det begrunnes i at det vil tjene hele regionen. Saksfremlegg - arkivsak 06/

6 Mange av de sterke industrimiljøene i landsdelen ligger i distriktene: Verdal, Leksvik, Skogn, Stjørdal og Orkdal. Jeg deler OECD-prosjektets anbefaling om at et forsterket fokus på kunnskapsbasert næringsutvikling rundt NTNU-SINTEF-miljøene vil kunne bidra til en positiv utvikling for hele regionen ved at vi beholder flere nyutdannede, det skapes knoppskyting i form av nye bedrifter fra kunnskapsmiljøene og muligheter for internasjonalisering/innflagging. Jeg støtter også anbefalingen om satsing på kompetanseutvikling og fornyelse i eksisterende næringsliv. De små og mellomstore bedriftene representerer mange arbeidsplasser og et betydelig potensiale for vekst. Bedriftene bør bli flinkere til å benytte utdanningsinstitusjonene og utdanningsinstitusjonene må åpne seg mer for lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv. Jeg anbefaler at disse utfordringene får et sterkere fokus i det videre arbeid med Samhandlingsprogrammet for 2007 og med ny Felles fylkesplan. En felles satsing på utdannings- og forskningsmiljøene med sikte på kunnskapsbasert næringsutvikling i hele regionen vil være en betydelig støtte i den skjerpede nasjonale og internasjonale konkurransen. I forhold til OECD-rapportens synspunkter på Trondheim kommunes rolle som motor i regionalt utviklingsarbeid kan det tenkes at kommunen kunne vært både dyktigere og mer aktiv, også innen de virkemidler og økonomiske ressursene som står til rådighet. Imidlertid viser en fersk studie av de seks storbyene og deres funksjon som motor i sine respektive regioner at Trondheim har en relativt omfattende og aktiv funksjon som motor i landsdelen sammenholdt med øvrige storbyer (Universitetet i Oslo, Inst. for statsvitenskap, 2006). Spørsmålet vil også bli drøftet gjennom evalueringen av arbeidet med Felles fylkesplan og samhandlingsprogrammene, utført av Norut-NIBR, som snart vil foreligge. Ved å ta en sterkere rolle i forhold til innhold og fokus i Samhandlingsprogrammet for 2007 og ny Felles fylkesplan, mener jeg at Trondheim kommune få større forutsetninger for og bli enda dyktigere i å utføre rollen som motor i regional utvikling. Kommuneplanens strategidel utvikling av kunnskapsbyen I behandlingen av Kunnskapsbyen Trondheim og byintegrert universitet og høgskole (arkivsak 05/01993) i oktober 2005 vedtok bystyret bl.a. Trondheim kommune skal innta en aktiv rolle i utviklingen av kunnskapsbyen og kunnskapsregionen Rådmannen bes jobbe videre med strategier for kunnskapsbyen og regionen uavhengig av hvor NTNU og HiST ønsker å lokalisere seg På bakgrunn av dette er det satt i gang et arbeide med å innarbeide strategier for kunnskapsbyen og regionen i Kommuneplanen. Strategiplanarbeidet vil forsøke å ta et helhetlig grep for å gi forskning og høyere utdanning best mulige vilkår. Det vil også forsøke å ta et helhetlig grep for å sikre at Trondheim kommune som myndighet og samfunn i størst mulig grad drar nytte av sine kunnskapsinstitusjoner og -miljøer. OECD rapportens anbefalinger støtter opp under bystyrets vedtak. Kunnskapssamfunnet Trondheim trenger en samordnet nærings-, kultur- og byutviklingspolitikk basert på et aktivt samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene, næringslivet og det offentlige. OECD-ekspertgruppen påpeker at utdanningsinstitusjonene og næringslivet trekkes tidligere og dypere inn Saksfremlegg - arkivsak 06/

7 i det offentlige plan- og strategiarbeidet. Jeg vil sørge for at dette skjer i vårt strategiarbeid for å bringe kunnskapsbyutvikling inn i kommunplanen. Samtidig forutsetter jeg at våre samhandlingspartnere i offentlig forvaltning, hos utdanningsinstitusjonene og i næringslivet gjør det samme. Strategisk næringsplan Strategi nr. 3 og 4 i Strategisk Næringsplan er strategier som er relevante i forhold til de utfordringer og anbefalinger som OECD har pekt på: Strategi 3 - kompetansemiljøene: Er å arbeide for at Trondheim blir en internasjonal spydspiss for utvikling og kommersialisering av ny teknologi basert på regionens kompetansemiljøer og regionens naturgitte forhold. Strategi 4 tiltrekke seg de aller beste Er at Trondheim/Trøndelag skal bli en region som tiltrekker seg og beholder dyktige, miljøskapende og kreative krefter. Strategisk Næringsplan har en rekke mål innenfor innovasjon, kommersialisering, internasjonalisering og tiltrekking av kompetent arbeidskraft som skal bidra til å fullbyrde disse strategiene. For å oppnå nødvendig vekst i regionens verdiskaping kreves det en generell satsning på alle områder, både innenfor FoU, alle deler av næringslivet og i offentlig virksomhet. I fellesskap må regionens aktører utvikle nødvendig kunnskap, gjennomføringskraft og holdninger til å utnytte potensialet. Stikkord er samhandling og fremtidsrettet infrastruktur. Kompetansemiljøene, slik som NTNU, SINTEF, Statoil etc. er et av regionens sterkeste konkurransefortrinn. Potensialet for nyskaping og spin-off virksomhet fra dette miljøet er betydelig, og vi må legge til rette for at disse miljøene utvikler seg i riktig retning. Et viktig tiltak for å oppnå dette er at vi bidrar til at disse miljøene, samt resten av trøndersk nærings- og arbeidsliv får tilgang til den kompetansen de etterspør. Strategisk næringsplan ble utviklet i et tett samarbeid med næringsliv og utdanningsinstitusjonene, og OECDs anbefalinger viser at strategi 3 og 4 i aller høyeste grad er gjeldene i dag og i fremtiden. Prosjekter Trondheim kommune er engasjert i en rekke samarbeidsprosjekter med utdanningsinstitusjonene, næringslivet og andre offentlige aktører som har som mål å styrke Trondheim som studie- og kunnskapsby, hvor utdanningsinstitusjonens bidrag til utvikling og måloppnåelse er sterkt gjeldene. Campusutvikling i Trondheim 2020 Prosjekt "Campusutvikling i Trondheim 2020" (tidligere NTNU / HiST 2020 eventuell samlokalisering) har vært et tilbakevendene tema i bystyret og formannskapet i mange år. Prosjektet er et utmerket eksempel på hvordan Trondheim kommune arbeider tett sammen med NTNU, HiST og Samskipnaden i Trondheim for å oppfylle felles strategier og mål og griper direkte inn i hva OECD peker på av utfordringer og anbefalinger. Saksfremlegg - arkivsak 06/

8 Visjonen til prosjektet er: Videreutvikle Trondheim som et attraktivt, kreativt og ledende kunnskapsmiljø nasjonalt og internasjonalt Prosjektet er inne i sin 3. fase hvor målet er å koordinere prosjektpartnerenes aktiviteter knyttet til campusutvikling, for å sikre utnyttelse av synergimuligheter og mest mulig måloppnåelse for hver enkelt institusjon. I fase 3 har jeg lagt følgende målsetting for arbeidet: "Trondheim kommune skal i denne fasen bidra til at campusutviklingen legger fysisk til rette for økt tilgjengelighet og gode samhandlingsarenaer mellom utdanningsinstitusjonene, næringsliv, by og region." Prosjektet kan sees på som et svar på flere av OECDs utfordringer og etterlever mange av OECDS anbefalinger. Jeg vil komme tilbake til bystyret med en ny sak om Campusutvikling i Trondheim 2020 i november OL 2018 I februar 2007 leverer Trondheim sin søknad om å få bli Norges kandidat til å arrangere vinter OL i Et viktig aspekt i søknaden blir (før- og) etterbruk. I tillegg til opplagt fokus på infrastruktur, bygg og anlegg vil søknaden også vise hvordan et OL i passer inn i langsiktige visjoner og strategier for Trondheim som samfunn. Samlet vil dette bidra til å sikre varige verdier av et slikt arrangement. Trondheims kandidatur til OL i 2018 aktualiserer på denne måten politiske vedtak om at Trondheim skal utvikle strategier som kunnskapsby og videre arbeidet med campusutvikling i Trondheim. Muligheter for etterbruk av mulig bygningsmasse og anlegg brukt i OL-sammenheng, f.eks radio/tv-senter, pressesenter og en medialandsby, sees allerede i en "kunnskapsbysammenheng". Arbeidet med OL 2018 er et utmerket initiativ for å akselerere arbeidet med å utvikle kunnskapsbyen Trondheim og kunnskapsregionen Trøndelag. Skal regionen lykkes med å få denne store internasjonale begivenheten, må offentlige virksomheter, utdanningsinstitusjonene og næringslivet sammen enes om strategier basert på våre styrker, og dra lasset sammen for å nå dette målet. Igjen et samspill mellom regionens aktører som etterlever OECDs anbefalinger. Innovasjon 2010 Storbyprosjektet Kommunal og regionaldepartementet representerer regjeringens eierskap til dette prosjektet som er en del av regjeringens plan for å styrke nyskapingen i Norge. Storbyprosjektets hensikt er å bistå storbyene i å styrke sitt bidrag til regional nyskaping. Trondheim kommune har hatt utbytte av å delta i prosjektets seminarer om erfaringsutveksling fra lokalt arbeid med tilrettelegging for innovasjon. Trondheim kommune har ikke oppnådd nasjonal status og nasjonal medfinansiering på forslag til delprosjekter under Innovasjon 2010 Storbyprosjektet. Trondheim kommune har samarbeidet tett med NTNU, SINTEF, LEN og regionens nye og etablerte bedrifter når det gjelder nye arbeidsformer som kan styrke regional innovasjon ut over dagens nivå. Samarbeidet har ledet tett opp mot NTNU sin egen ambisjon om å etablere en Innovation Village. Saksfremlegg - arkivsak 06/

9 Jeg vurderer kommunens prosjekter og initiativ overfor Innovasjon 2010 Storbyer til å være svært relevant i forhold til hva OECD-rapporten påviser som det høyere utdanningssystemets utfordringer i forhold til regional oppgaver. Dette er metoder og infrastruktur som inngår i ny internasjonal næringspolitikk der åpen innovasjon er ny arbeidsform. Jeg ser også av OECD-rapportens utfordringer at det er nødvendig med ytterligere tiltak i forhold til Trondheim kommune sin medvirkning og egeninnsats. Fra erfaringseminarene i Kommunaldepartementets prosjekt for storbyene, framkommer det at spesielt Stavanger kommune har god erfaring med å satse på å utvikle relasjonskompetansen og handlingskompetansen blant de regionale aktørene i nyskapingsarbeidet. OEDC-rapporten peker nettopp på at Trondheimsmiljøets kompetanse er mangelfull på disse områdene. Retorikken i planverk og enhetenes policy er korrekt, men det mangler både på ledelse, organisasjon, finansiering og eierskap når det kommer til samarbeid i utførende fase. Gjensidighet og egennytte må være tilstede sammen med en sterk bevissthet om den felles samfunnsoppgaven det er å skape verdier innenfor det regionale fellesskapet. Access Mid-Norway (tidl Innflagging Trøndelag) Access Mid-Norway er nå etablert som organisasjon. Trondheim kommune er største enkeltbidragsyter hva gjelder årlig kontingent. Arbeidet med tilflytting av næringsvirksomhet av varig karakter er ett av de 4 arbeidsområdene som inngår i regional og lokal innovasjon. OECD-rapporten peker på at i nyere næringspolitikk er internasjonal og regional arbeidsdeling en anerkjent drivkraft. Jeg vurderer det slik at Access Mid-Norway vil bidra til økt tverrsektorielt samarbeid og nye innsatssatsfaktorer. Det vil komme til uttrykk gjenom effektiv tilrettelegging, mer målrettet søk etter bedrifter som passer inn i regionens vekstmål, sterkere lokal styring og beslutningsmyndighet, dialog mellom ulike nivåer og politikk som formes på flernivå (shared leadership). Jeg vurderer det slik at Access Mid-Norway imøtekommer flere av OECD rapportens utfordringer og imøtekommer deler av dens anbefalinger. Samarbeidsorganer og nettverk Trondheim kommune deltar i dag i en rekke samarbeidsorganer og nettverk lokalt og internasjonalt som har til hensikt å utvikle Trondheim som kunnskapsby. Studentrådet Gjennom Studentrådet har kommunen kontinuerlig dialog med studentene om deres behov og situasjon. I 2006 har Studentrådet som et av sine fokusområder kobling mellom studenter og arbeids- og næringsliv med hensikt å få flere av byens studenter til å bli igjen i regionen etter endt utdanning. Å ha fokus på dette er en sterk anbefaling fra OECD, og Studentrådet vil bidra til at vi i fremtiden kan dra enda mer nytte av den utmerkete ressursen nyutdannede studenter fra regionens utdanningsinstitusjoner kan være for offentlig virksomhet og næringsliv i byen og regionen. StudiebyEn Saksfremlegg - arkivsak 06/

10 OECD anbefaler at studieinstitusjonene fortsetter å arbeide med at Trondheim opprettholder sin sterke posisjon i utdanningsmarkedet. I StudiebyEn-prosjektet samarbeider kommunen, fylkeskommunen, utdanningsinstitusjonene, næringsliv og studentene om at Trondheim skal være den foretrukne studiebyen i Norge og oppnå status som global studieby. Trondheim kommune vil fortsette å bidra i dette arbeidet slik at byen også i fremtiden tilføres gode og motiverte studenter som senere vil være en kompetanseressurs for byens- og regionens arbeids- og næringsliv. SØT Trondheim kommune har også engasjert seg i et felles utviklingsarbeid i Midt-Skandinavia, SØTsamarbeidet. De tre byene Sundsvall, Østersund og Trondheim skal i fellesskap og i samarbeid med sine omland utvikle strategier for byenes rolle i sine regioner, og for hele makroregionen. Ett av tre satsingsområder i dette arbeidet er kunnskap og kompetanse hvor man arbeider etter de samme målsettinger som i StudiebyEn. I samarbeid mellom SØT og de tidligere nevnte prosjektene Strategiarbeidet om kunnskapsbyen Trondheim i kommuneplan og Campusutvikling i Trondheim 2020 ble det arrangert en stor kunnskapsbykonferanse i Trondheim i mai 2006, hvor mange av de utfordringer og anbefalinger som OECD-ekspertgruppen påpeker ble diskutert. Perspektivene fra OECD-rapporten kan bringes inn i det videre SØT-arbeidet, som skal være avsluttet sommeren Nordic City Network og Nordiske Vennskapsbyer Nordic City Network og Nordiske Vennskapsbyer er to nettverk hvor Trondheim kommune sammen med nordiske kolleger driver kontinuerlig erfaringsutvikling om hvilke strategier de ulike byene har for å styrke byens posisjon som studieby. Green City Norway Trondheim kommune har vært en av initiativtakerne til Green City Norway AS, som er et "non-profit" nettverksselskap som samarbeider med lokale myndigheter og industri om bruk av ny teknologi og nye løsninger for et mer miljøvennlig samfunn. Dette nettverket består av aktører fra næringsliv, utdannings- og forskningsmiljøene og offentlig forvaltning og er nok et eksempel som imøtekommer OECD-ekspertgruppens anbefalinger. Studenter og utdanningsmiljøene som ressurs i Trondheim kommune Jeg fremmet i vår en sak i bystyret om Studenter i arbeid i kommunen (B-sak 06/12645). Oppfølgingen av denne saken griper direkte inn i OECDs anbefalinger om å utnytte studentene som ressurs for næringsog arbeidslivet og at Trondheim kommune må bli dyktigere til å utnytte utdanningsinstitusjonene. I arbeidet med strategisk kompetanseutvikling har jeg satt i gang en prosess med ledelsen i HiST i forhold til å utarbeide en overordnet samarbeidsavtale med sikte på å skape gode forutsetninger for kunnskapsutvikling og kompetansebygging i hele den kommunale virksomheten, samt å bidra til at Trondheim utvikles til et godt bymiljø og en fremragende utdannings- og kunnskapsby. Dette arbeidet vil Saksfremlegg - arkivsak 06/

11 etterfølges med å utarbeide tilsvarende avtaler med NTNU og DMMH. Jeg har innledet samtaler med Idéportalen og Eksperter i Team for å skape et samarbeid som skal tilføre Trondheim kommune kompetanse fra utdanningsmiljøene til å utvikle tjenesteproduksjonen og rollen som by- og regionutvikler. Det er også satt i gang et arbeide med å vurdere en fremtidig trainee-ordning i Trondheim kommune. Konklusjon Jeg har med stor interesse lest OECD-prosjektets rapporter og vurdert de utfordringer og anbefalinger OECD-ekspertgruppen har påpekt i forhold til utdanningsinstitusjonenes bidrag til regional utvikling. Evalueringsrapporten peker på en rekke områder hvor Trondheim kommune sammen med andre aktører i regionen kan arbeide bedre for å styrke utdanningsinstitusjonenes bidrag til regional utvikling. Samtidig er OECD-ekspertgruppens evaluering en god bekreftelse på at Trondheim kommune har gjort riktige valg i forhold til planer og strategier i Felles fylkesplan, Strategisk næringsplan og strategiarbeidet med kunnskapsbyen Trondheim i Kommuneplan. Videre har Trondheim kommune valgt å delta i riktige prosjekter og samarbeidsrelasjoner i forhold til utvikling av kunnskapsbyen- og regionen. Vårt engasjement med å bringe studentene og utdanningsinstitusjonene i enda større grad inn i utviklingsarbeidet i forhold til Trondheim kommune som organisasjon bekreftes også som et riktig valg i evalueringsrapporten. Jeg vil ta initiativ til at eksterne parter bringes inn i strategiarbeidet med kunnskapsbyen Trondheim i Kommuneplanen og andre planer og strategier som omhandler utvikling av byen og regionen. Regionen må satse på å utvikle relasjonskompetansen og handlingskompetansen blant de regionale aktørene i utviklingsarbeidet. Jeg vil bidra til at det etableres sterkere regionale partnerskap hvor enda flere ledere fra næringsliv, forskning- og utdanningsinstitusjonene og offentlig forvaltning arbeider tettere sammen enn i dag. En felles satsing på utdannings- og forskningsmiljøene med sikte på kunnskapsbasert næringsutvikling i hele regionen vil være en betydelig støtte i den skjerpede nasjonale og internasjonale konkurransen. Jeg vil ta initiativ til at de utfordringer og anbefalinger som OECD-ekspertgruppen kommer med får et sterkere fokus i det videre arbeidet med Samhandlingsprogrammet for 2007 og med ny felles fylkesplan. Jeg vil ta en aktiv rolle med å involvere media mer i det offentlige plan- og strategiarbeidet for å skape mer engasjement i hele byen og regionen. Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen kommunaldirektør Dag Ove Johansen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 06/

12 Vedlagt saken er en norsk kortversjon av OECD-ekspertgruppens evalueringsrapport. Utrykte vedlegg til saken er Selvevalueringsrapporten Supporting the Contribution of Higher Education Institutions to Regional Development - Final Regional Report Evalueringsrapporten Supporting the Contribution of Higher Education Institutions to Regional Development Peer Review Report Saksfremlegg - arkivsak 06/