Ikkje offentlege saker går berre til møtande styremedlemmer. Vedtakssaker. Godkjenning av innkalling og sakliste 3

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl. 10:00 Sted: Mølla, 3. etasje Fossbygget (gamle grafisk) Arkivsak: 14/00725 Arkivkode: 011 Vi har ikkje motteke forfall til dette styremøte. Eventuelle forfall må snarast meldast til sekretariatet ved Britt Totland, eller mobil Ikkje offentlege saker går berre til møtande styremedlemmer. SAKSKART Side 35/14 36/14 14/ / Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og sakliste 3 Godkjenning av møtebok 17.juni /14 14/ Innspel til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet 5 38/14 14/ Ressursfordelingsmodellen 13 39/14 14/ /14 14/ /14 14/ Vilkår for leiarar i åremålsstillingar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Godkjenning av utlysingstekst for stilling som viserektor for utdanning og stilling som viserektor for fou Godkjenning av utlysingstekst for stillingar som dekan for åremålsperioden /14 14/ Lokalt lønnsoppgjer - delegering av fullmakt 38 43/14 14/ Oppfølging av tilbakemelding frå etatstyringsmøtet 42 44/14 14/ Revisjon av HiSF sitt valreglement 49 1

2 45/14 14/ /14 14/ Tilsetjing av professor II ved avdeling for helsefag - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetjing av professor II ved avdeling for helsefag - Unntatt etter offentlighetsloven Offl /14 Ymse 54 Orienteringssaker 19/14 14/ /14 14/ /14 14/ Invitasjon til møte mellom KD og lokale fagforeningar om struktur i universitet- og høgskulesektoren Supplerande tildelingsbrev - revidert nasjonalbudsjett 2014 kap 260 post 50 - resultatbasert omfordelingar basert på oppnådde forskningsresultat (RBO) Dialogmøter med universitet og høgskular september /14 14/ Protokoll Arbeidsmiljøutvalet Sogndal, Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Åse Løkeland (sign) Rektor 2

3 35/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent 3

4 36/14 Godkjenning av møtebok 17.juni 2014 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Møtebok frå styremøte 17.juni 2014 vert godkjent Saksvedlegg: Møtebok frå styremøte Vedlegg til sak 4

5 Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Tørvis Hotell, Marifjøra Dato: Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Medlem Olav Refsdal Medlem Bente Nesse Varamedlem Liv Horvei Frode Olav Haara Medlem Anne-Grethe Naustdal Medlem Geir-Kåre Resaland Medlem Knut Rydgren Medlem Liv Synnøve Bøyum Medlem Guro T. Gjerstadberget Medlem Marte B Andressen Varamedlem Even Reksten Bakke Frå administrasjonen møtte: Namn Rektor Åse Løkeland Personaldirektør Wenche Fjørtoft, referent VS 25/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Heidi-Kathrin Osland melde følgjande saker under ymse: 1. Justering av utlysingteksten for rektorstillinga 2. Arbeidsmengd og rutiner for utbetaling og regulering av honorar Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjent. Vedtak Høgskulestyret : Innkallinga vert godkjent. Styret har slik sakliste for møtet: 1

6 Saksnr Innhald VS 25/14 Godkjenning av innkalling og saksliste VS 26/14 Godkjenning av møtebok frå 14.mai 2014 VS 27/14 Framlegg til Strategisk plan HiSF VS 28/14 Revisjon av ressursfordelingsmodellen 2014 VS 29/14 Delårsrapportering 1.tertial 2014 VS 30/14 Evaluering av resultatet etter OU-prosessen VS 31/14 Strategisk utvikling av FoU ved HiSF VS 32/14 Studietilbodet Drøftingssak VS 33/14 Justering av møteplan for HiSF-styret studieåret VS 34/14 Ymse Orienteringssaker VS 26/14 Godkjenning av møtebok frå 14.mai 2014 Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : Møtebok frå styremøte vert godkjent. VS 27/14 Framlegg til strategisk plan HiSF Styret gjorde framlegg om følgjande endringar i strategisk plan: Stryke 2. avsnitt i innleiinga og erstatte det med 2. setning i 2. avsnitt under verdigrunnlag "Vi skal være ein fleksibel." Innarbeide kulepunktet som dekan Gunnar Yttri føreslo i sin høyringsuttale "Studentar som byrjar ved HiSF skal ha utsikt til å fullføra ein mastergrad ved HiSF.." som kulepunkt 3 under Hovudmål Stryke «relevante» i 3. kulepunkt under delmåla på side 5 Endre 5. setning under Studentrekruttering på side 7 til "Undersøkingar viser at ca 40 % av " Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : Med dei merknader som kom fram i møtet, godkjenner styret framlegget til «Strategisk plan for HiSF» VS 28/14 Revisjon av ressursfordelingsmodellen 2014 Referat frå IDF-møte 5. juni 2014 vart delt ut i møtet. Framlegg til vedtak: 2

7 1. Styret ber rektor halde fram arbeidet med revisjonen av ressursfordelingsmodellen i tråd med saksutgreiinga og dei føringar som er gitt av styret. 2. Saka vert sendt på høyring i organisasjonen med høyringsfrist 20. august Styret ber om å få ei ny sak til styremøtet 9. september Styret tilførte eit nytt pkt: 4. Styret ynskjer å signalisere at endringane i ressursfordelingsmodellen må innførast gradvis. Rektor sitt framlegg til vedtak med tillegget frå styret vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : 1. Styret ber rektor halde fram arbeidet med revisjonen av ressursfordelingsmodellen i tråd med saksutgreiinga og dei føringar som er gitt av styret. 2. Saka vert sendt på høyring i organisasjonen med høyringsfrist 20. august Styret ber om å få ei ny sak til styremøtet 9. september Styret ynskjer å signalisere at endringane i ressursfordelingsmodellen må innførast gradvis. VS 29/14 Delårsrapportering 1.tertial 2014 Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : Rekneskapsrapport for 1.tertial 2014 vert teke til vitande. VS 30/14 Evaluering av resultatet etter OU-prosessen Framlegg til vedtak: 1. Det vert oppretta to nye institutt ved AIN, eitt Institutt for ingeniør og teknologifag og eitt Institutt for naturfag. Det vert oppretta to nye instituttleiarstillingar på 0,5 årsverk kvar. 2. Fagleg leiing vert styrka med 1,3 årsverk, fordelt slik: AHF AIN ALI ASF 0,16 årsverk 0,30 årsverk 0,39 årsverk 0,45 årsverk 3

8 3. Det vert oppretta to nye administrative årsverk. 4. Auken på totalt 3,3 årsverk vert finansiert av årsoverskotet i 2013 og må takast innanfor budsjettramma i På bakgrunn av diskusjonen i styret, gjorde rektor framlegg om nytt punkt i vedtaket: 5. Styret legg til grunn at det vert arbeidd vidare med dei forbetringsområda som er identifisert i saksutgreiinga. Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : 1. Det vert oppretta to nye institutt ved AIN, eitt Institutt for ingeniør og teknologifag og eitt institutt for naturfag. Det vert oppretta to nye instituttleiarstillingar på 0,5 årsverk kvar. 2. Fagleg leiing vert styrka med 1,3 årsverk, fordelt slik: AHF AIN ALI ASF 0,16 årsverk 0,30 årsverk 0,39 årsverk 0,45 årsverk 3. Det vert oppretta to nye administrative årsverk. 4. Auken på totalt 3,3 årsverk vert finansiert av årsoverskotet i 2013 og må takast innanfor budsjettramma i Styret legg til grunn at det vert arbeidd vidare med dei forbetringsområda som er identifisert i saksutgreiinga. VS 31/14 Strategisk utvikling av FoU ved HiSF Framlegg til vedtak: Styret vedtek forslaget til strategisk utvikling av fou i HiSF med dei endringane som kjem fram i møtet, og ber rektor arbeide dette inn i budsjettforslaget for Styret endra framlegget til vedtaket til å lyde: Styret vedtek forslaget til strategisk utvikling av fou i HiSF, og ber rektor arbeide dette inn i budsjettforslaget for Styret sitt endra framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke Vedtak Høgskulestyret : Styret vedtek forslaget til strategisk utvikling av fou i HiSF, og ber rektor arbeide dette inn i budsjettforslaget for VS 32/14 Studietilbodet Drøftingssak 4

9 Rektor sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : Styret ber rektor om å leggje fram ei sak om studietilbodet på styremøtet i november VS 33/14 Justering av møteplan for HiSF-styret studieåret Vedtak Høgskulestyret : Styremøtet 3. November vert endra til 29. oktober VS 34/24 Ymse 1. Justering av utlysingstekst for rektorstillinga Styret slutta seg til skisserte dei endringane i utlysingsteksten til rektorstillinga som Heidi-Kathrin Osland og Frode Olav Haara la fram i møtet. 2. Arbeidsmengd og rutiner for utbetaling og regulering av honorar Arbeidsmengda til styreleiar har auka sterkt det siste halve året på grunn av oppretting av RSA, innstillingsutval for 15 leiarstillingar og Stortingsmelding om struktur. Styreleiar ønsker primært at det skal vere mogleg å kombinere med anna jobb. Nokre oppgåver kan gjerast av andre, men i fasen frå mai til 1. November kan bli behov for noko høgare innsats og at ein må finne ei ordning på det. Styret sa det var viktig med styreleiar si deltaking i RSA og Stortingsmeldinga, men at ein kunne sjå om tilsetjingssakene kan fordelast på fleire. Det må etablerast rutiner for honorar, og ein må sjå på eventuell justering av honorar i perioden dette er nødvendig Orienteringssaker 12/14 14/ /14 14/ Oppdrag til statlege høgare utdanningsinstitusjonar - Innspel til arbeidet med framtidig struktur i Universitets- og høgskulesektoren Etatsstyingsmøte tilbakemelding til Høgskulen i Sogn og Fjordane 14/14 14/ Rapporteringskrav for årsrapport /14 14/ Revisjon av rekneskapen og budsjettdisponeringen for Unntatt etter offentlighetsloven Offl 18 16/14 14/ RSA - Fråsegn om utkast til strategiplanen - RSA 17/14 14/ Orientering; Medverknad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i praksis 18/14 14/ Protokoll Utdanningsutvalet

10 Merknad frå styret til o-sak 13/14: Styret ber om å få ei sak om oppfølging av etatsstyringsmøtet til neste styremøte (9.september). Munnleg orientering frå rektor: Evaluering av HiSF sitt kvalitetssystem. Avvikling av samarbeidet med Gateway college og evt vidareføring av studietilbodet i eigen regi. Nasjonal konferanse om studiebarometeret på HiSF 1. september Kjøp av gymnasbygget. Sak om drift på Sandane til styremøtet september. 6

11 37/14 Innspel til strukturmeldinga til Kunnskapsdepartementet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 002 Saksbehandler Georg Arnestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg forslag til innspel til strukturmelding Saksvedlegg: Forslag til innspel frå HISF til Kunnskapsdepartementets strukturmelding Brev frå Kunnskapsdepartementet datert «HiSF i SAKSa», drøftingsnotat av Runar Tengel Hovland Sampublikasjonar HiSF og andre institusjonar Nøkkeltal UH-vest institusjonar Saksframstilling Formålet med saka Rektor legg i denne saka fram forslag til tekst i det korte notatet som HiSF skal sende som innspel til Kunnskapsdepartementets strukturmelding, som er venta våren I saksframlegget vert det elles trekt fram nokre moment som er viktige for høgskulens vidare arbeid med struktursaka. HiSF sitt endelege innspel til departementet skal behandlast av styret på møtet 29. oktober. Bakgrunn Regjeringa skal våren 2015 leggje fram ei stortingsmelding om struktur i universitetsog høgskulesektoren. Denne stortingsmeldinga er éi av sju satsingar for auka kvalitet i høgare utdanning og forsking som statsråd Torbjørn Røe Isaksen la fram på kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet i januar i år. I arbeidet med stortingsmeldinga tek departementet utgangspunkt i resultata som UH-sektoren har i utdanning og forsking, vurdering av «robusthet» i fagmiljøa og krav om rimeleg grad av kostnadseffektivitet. På møtet i representantskapet i det nasjonale Universitets- og høgskulerådet 13. mai la statssekretær Bjørn Haugstad fram ei bestilling til universitet og høgskular om innspel til den komande stortingsmeldinga. Institusjonane vart bedne om å skissere ønskt strategisk profil i 2020, og gi ei kritisk vurdering av eigne føresetnader for å realisere denne, med ei særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåing. Institusjonane vart utfordra om å finne og realisere sin strategiske posisjon i eit UH-landskap med færre institusjonar, ei (for mange) krevjande demografisk utvikling og med tydelegare forventningar til akademisk standard (dvs. læringsutbyte og forskingskvalitet) som skal følgjast opp og får konsekvensar. 5

12 Det konkrete bestillingsbrevet frå statsråden til UH-institusjonane er datert 26. mai. Her slår statsråden fast at regjeringa har høge ambisjonar for norsk høgare utdanning og forsking. Men Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014 viser eit differensiert bilde av sektoren. Statsråden peikar på «en del bekymringsfulle kvalitetsproblemer ved en del institusjoner og ved en del utdanninger». Han trekkjer fram ein del indikatorar som m.a. lite forsking og publisering, låge eksterne inntekter, få campusstudentar og vanskar med å tiltrekkje seg studentar og fagfolk. Han stiller så spørsmålet: «Leverer disse institusjonene den kvaliteten på høyere utdanning og forsking som vi trenger for å nå ambisjonene våre?» For å vurdere dette er det òg nødvendig å sjå på om dagens organisering er «hensiktsmessig, eller får vi mer ut av ressursene vi investerer, dersom vi organiserer sektoren annerledes?» I innspela til departementet skal institusjonane skissere ønskt strategisk profil i 2020, og gi ei kritisk vurdering av denne. Statsråden presenterte i sitt brev 26.5 ei rekkje spørsmål institusjonane skal ta omsyn til når dei vurderer den strategiske posisjonen. Institusjonane skal levere sitt endelege innspel om dette innan utgangen av oktober. Parallelt med sjølvevalueringa til institusjonane, er det lagt opp til dialog og innspel gjennom regionale dialogmøte med institusjonane i løpet av september. I forkant av dette møtet har departementet bede om eit kort notat over status i arbeidet og kva for strukturendringar institusjonen ønskjer å diskutere på møtet. Utdanningsinstitusjonane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland skal møte kunnskapsministeren i Stavanger 25. september. I etterkant av møtet skal politisk leiing også møte representantar for fagforeiningane ved UH-institusjonane. Prosess ved Høgskulen Høgskulen starta førebuingane i dette arbeidet i mai i år. Struktursaka har vore eit vesentleg tema på følgjande møte og samlingar: o 07. mai: Leiarsamling mellom HSH, HiVolda og HiSF (i Sogndal) o 21. mai: Møte i Rådet for samarbeid med arbeidslivet o 23. mai: Møte med «Stortingsbenken» o 03. juni: Hovudsak på leiarmøtet o 05. juni: Hovudsak på drøftingsmøtet o 10. juni: Møte med Fylkestinget o 10. juni: Styremøte i UHR o 11. juni: Styremøte UH-nett Vest o 16. juni: Styreseminar HiSF o 26. aug.: Hovudsak på leiarmøtet o 27. aug.: Styremøte i UHR Det er nytt styremøte i UH-nett Vest 2. september (i Sogndal). Struktursaka er hovudsak også på dette møtet. Høgskulen skipar til personalmøte om saka onsdag 3. september. Høgskulens innspel til struktur 2020 Det er hektiske tider for norske universitet og høgskular denne ettersommaren og hausten. Alle skal først forme ut sitt eittsides notat til statsråden om strategisk profil fram mot år 2020, deretter førebu seg til regionvise møte med statsråden i 6

13 september, for så i oktober å skrive sine eigne kritiske utgreiingar til den same statsråden om korleis dei vil finne og realisere sine strategiar i eit landskap med færre institusjonar, strengare krav og ei krevjande demografisk utvikling. Kven vil, skal og ønskjer ein å samarbeide med, kor omfattande skal dette samarbeidet eventuelt vere, kva skal det dreie seg, kva kan vi vinne på samarbeidet og kva kan vi risikere? Snakkar vi om fullstendige fusjonar, eller konsortium, eventuelt føretak, med og mellom sjølvstendige institusjonar? Skal vi tenkje tettare samarbeid og nettverk mellom institusjonar som er nær kvarandre geografisk, eller skal vi tenkje sterkare faglege nettverk med institusjonar vi har godt samarbeid og fagleg fellesskap med frå før? Det er mange spørsmål. Korleis skal vi kome fram til dei beste svara for oss, gitt bestillinga frå statsråden? På Vestlandet har vi nokre år hatt UH-nett Vest som er eit avgrensa fagleg arbeid mellom fire høgskular og (no) to universitetet. Vil ei sterkare utbygging av det faglege arbeidet her kunne tilfredsstille statsrådens krav eller ønskje om konsentrasjon? Men er alle institusjonane i dette nettverket innstilte på eit slikt tettare nettverk? Det rår uvisse om og i kva grad UiB ønskjer å gå i ei slik retning. Skal då høgskulane i nettverket, eller nokre av høgskulane, utvikle eit mykje tettare fagleg samarbeid seg i mellom? Og kva vil og kan høgskulane på Vestlandet samarbeide fagleg om? Det vestnorske UH-landskapet er i dag i bevegelse. Statsrådens varsla strukturmelding og hans bestillingsbrev til institusjonane har skapt noko uro, men også stimulert kreativitet og vitalitet. Og det finst ingen fasitsvar. Mange vestlandsscenarioa kan tenkjast, jf. figuren nedanfor HiSF 302,5 Møre og Romsdal (HiM, HiÅ, HVO) Møre, Romsdal, Sogn og Fjordane (HiM, HiÅ, HVO, Vestlandet 2 ( HiSF, HiB, HSH) Vestlandet 1 ( HiSF, HiB, HSH, HVO) Vestlandet 3 ( HiSF, HiB, HSH, UiS) Vestlandet 4 (HVO, HiSF, HiB, HSH, UiS) 683,6 986,1 1337,6 1625,5 2506,3 2794, Registrerte studenter Årsverk i alt Per i dag kan nesten alle scenarioa vere tenkjelege alternativ for eit vestlandssamarbeid, med HiSF som deltakar. Dei andre vestlandsinstitusjonane teiknar truleg opp liknande boksar. UiB har i sine boksar også med NHH og Kunsthøgskulen i Bergen. UiS har kanskje med seg UiAgder. 7

14 I dette omskiftelege og per i dag noko uklåre vestnorske UH-landskapet vil rektor rå til at HiSF i sitt første eittsides innspel til statsrådens struktursak, tek utgangspunkt i høgskulens ferske strategiplan som seier at det er vesentleg for oss å halde fram som ein sjølvstendig høgskule. Vi grunngjev dette med at vi utdannar kandidatar som er svært viktige for arbeidslivet i fylket, og at dette vert sterkt understreka av både det lokale arbeidslivet og av studentane. Samtidig er strategiplanen klar på at «eit meir forpliktande samarbeid mellom UH-institusjonane på Vestlandet, helst innanfor ramma av UH-nett Vest, er både ønskjeleg og nødvendig. Strategiplanens visjon «Sikt høgare» forpliktar oss når det gjeld fagleg kvalitet. Vi skal leggje lista høgare enn før. Undervisninga og studiemiljøa våre skal vere internasjonalt attraktive og på høgde med det beste i sektoren. Vi skal ha forsking av høg kvalitet på dei sentrale utdanningsområda. Minst eitt av forskingsområda våre skal vere i forskingsfronten. Vi skal styrkje oss internasjonalt. Å realisere dette er krevjande, og krev utvida fagleg samarbeid med andre institusjonar. Rektor sitt forslag til innspel til statsråden (jf. vedlegg) tek utgangspunkt i strategiplanen og i dei mange drøftingane vi har hatt i løpet av forsommaren internt og med ulike samarbeidspartar. Vurderinga vår er at HiSF i dag er ein godt fungerande høgskule med god kvalitet, som står fram som eit regionalt kraftsenter, og som i stor grad har utvikla seg i tråd med det som har vore målsetjingane med desentralisering av høgre utdanning i Noreg. Rektor sitt primære standpunkt er at HiSF bør halde fram som sjølvstendig høgskule innafor rammene av eit fastare og meir forpliktande samarbeid og fellesskap mellom institusjonane på Vestlandet. Dette vil gi dei beste vilkåra for å vidareutvikle høgskulens rolle både regionalt og nasjonalt. Men dersom samarbeidet innafor UH-nett Vest ikkje utviklar seg i tilstrekkeleg grad, bør vi vere opne for å drøfte alternativ som kan medføre organisatoriske og juridiske endringar. Kort om status i UH-nett Vest Vi har så langt ikkje presisert kva som ligg i eit meir forpliktande samarbeid. Korleis dette skal oppfattast, vil også vere avhengig av korleis dei andre UH-institusjonane på Vestlandet ser på dette. Spørsmålet om utvida og meir forpliktande samarbeid vil verte drøfta på styremøtet i UH-nett Vest tysdag 2. september. På styremøtet i juni drøfta ein ei mogleg utgreiing av ein føretaksmodell som tenleg modell for å organisere institusjonane i UH-nett Vest. Mest truleg vert det ikkje noka slik utgreiing. I saksførelegget til styremøtet i UH-nett Vest 2.9 heiter det følgjande: «Ulempen med (foretaks)modellen er at den forutsetter endringer i universitets- og høyskoleloven som i dagens politiske landskap fremstår som lite realistisk. Det anbefales derfor ikke å arbeide videre med en slik struktur.» Saksutgreiinga til styremøtet (i UH-nett Vest) føreslår derimot at ein vurderer om følgjande punkt «gir grunnlag for videre utredning med tanke på mer forpliktende samarbeid:» (a) En sterkere realfag/ingeniør samling med utgangspunkt i Tekno Vest - hvor en samler teknologifagene på Vestlandet i et eget institutt/fakultet. (b) En sterkere satsning på helsefagene. Dette vil omfatte sykepleie, fysioterapi og 8

15 radiografi på høyskolene og alle helsefagene på universitetene, spesielt medisin og odontologi. Forskning på tvers knyttet til helsefagene, vil stå i fokus. (c) En enhetlig 5-årig lærerutdanning på Vestlandet. Styremøtet vil ta stilling til dette og korleis ein eventuelt skal gå vidare med denne saka. Det ligg som ein premiss at noverande samarbeid i nettverket skal halde fram, og at ein også opprettar «et administrativt system for effektivisering og muligheter til å kjøpe tjenester der en selv ikke har kompetanse.» Fordeler/ulemper Sterkare fagleg samarbeid med og ei eventuell samanslåing med andre institusjonar kan ha både positive og negative konsekvensar for HiSF. Det kan vere nyttig å drøfte dette, ut frå følgjande tankegang: Kan sterkare samarbeid og eventuelt ei samanslåing gjere oss i stand til å bli betre der vi er svake i dag? For å evaluere styrken til ein samanslegen institusjon er det viktig å ta utgangspunkt i kvaliteten til den nye institusjonen. Vi kan stille tre spørsmål der vi tek utgangspunkt i a) studentane, b) dei tilsette, og c) omliggjande samfunnsog næringsliv: 1. vil studentar kunne få eit like godt eller betre tilbod ved den nye institusjonen dersom vi tek nokre viktige omsyn når vi skipar den? 2. vil moglegheitene for tilsette til høgare kompetanse, godt fou-arbeid, publisering og eksterne prosjektinntekter kunne bli like godt eller betre i ein ny institusjon? 3. vil samfunns- og arbeidsliv rundt oss kunne få like gode eller betre og meir relevante kandidatar og fou-prosjekt gjennom ein ny institusjon Svara er ikkje opplagde. Dei er også avhengige av kven vi går i tettare samarbeid/fusjon med. Men på nokre punkt - særleg innanfor FoU - er det mogleg at kvaliteten på det vi leverer ved HiSF, blir betre gjennom ein fusjon med andre partnarar på Vestlandet. Det same kan vere tilfelle når det gjeld nokre av utdanningane, som ingeniørutdanning, lærarutdanning, økonomisk- og administrative utdanningar. Her kan vi ha noko å tene på eit forpliktande samarbeid med andre (type fellesgradar, eventuell fusjon mellom institusjonar). På nokre område kan andre institusjonar ha noko å tene på eit meir forpliktande samarbeid med oss. T.d. korleis vi tek oss av og følgjer opp studentane, korleis vi lagt til rette for etter- og vidareutdanning av lærarar, korleis vi samarbeider tett med regionen på andre felt, osv. Dei andre vestlandsinstitusjonane Vestlandsterrenget på UH-sektoren er, som nemnt, i bevegelse for tida. Institusjonane tenkjer noko ulikt om korleis dei skal utforme sine strategiar mot Universitetet i Bergen (UiB) hadde styremøte 28. august. I forslaget til tekst for det korte innspelet til KUD heiter det innleiingsvis: «UiB har ambisjoner om å styrke sin posisjon som et internasjonalt forskningsuniversitet og ledende utdanningsmiljøer med høy faglig aktivitet. Strukturelle endringer er bare ønskelig viss det støtte opp om og legger til rette for flere fremragende fagmiljøer og en tydelig viderutvikling av 9

16 samarbeidet med samfunnslivet». Høgskulane på Vestlandet neppe i denne kategorien. UH-nett Vest er omtalt til sist i forslaget til innspel, slik: «UH-nett Vest fortsetter som et nettverk/organisasjon av selvstendige institusjoner, men med et formalisert strukturert samarbeid særlig på lærerutdanning, teknologi, helse, omsorg og sosialfag for å styrke og sikre profesjonsutdanningene på Vestlandet.» Når det gjeld mogleg fusjon, er det berre NHH som er aktuell for UiB. Men NHH har avvist dette. På styremøtet ved UiB 28.2 vart det frå ulike styrerepresentantar stilt spørsmål om eit mogleg Vestlandsuniversitet, om å kjøre fram profesjonsutdanningane, og at ein ikkje må miste initiativ i forhold til høgskulane. Styret ved UiB slutta seg til følgjande plan for det vidare arbeidet med å utvikle mulige scenario for strukturelle endringar: 1. «Videreutvikling av klyngesatsingene, som er under planlegging i samarbeid med offentlig sektor, næringsliv og ulike forsknings- og utdanningsaktører i bergensregionen 2. Tettere samarbeid med NHH og Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Høgskolen i Bergen 3. Videreutvikling av UH-nett Vest med vekt på et mer formalisert samarbeid om profesjonsutdanningene.» Høgskulen i Volda (HVO) hadde styremøte Direktøren skreiv i si saksutgreiing om struktursaka at HVO framleis har «potensial som sjølvstendig institusjon.» Men når det gjeld å gjere fagmiljøa meir robuste og kvalitetskriteria meir styrande, såg direktøren føre seg to modellar: a) utvikling av UH-nett Vest til eit meir forpliktande samarbeid og b) «Fjordhøgskulen» på Nordvestlandet med HVO og HiSF (og eventuelt dei to høgskulane i Ålesund og Molde). Fleirtalet i styret gjekk derimot inn for at HVO bør gå saman med dei to andre høgskulane i Møre og Romsdal til éin felles høgskule, for å styrke regionen. Rektor og prorektor høyrde til mindretalet som støtta direktørens forslag. Men det vart styrefleirtal for å invitere HiSF med inn i denne (mogleg) nye felles høgskulen i Møre og Romsdal. Høgskulen Stord/Haugesund (HSH) skal ikkje ha styremøte før i oktober. Rektor Liv Reidun Grimstvedt har så langt gått ut med eit forslag om at «universiteta og høgskulane frå Stavanger til Volda blir organisert som eit konsortium eller eit Vestlandsuniversitet der kvar av studiestadene held på ein grad av sjølvstende». I modellen blir det lagt opp til at høgskulestadene blir viktige drivkrefter for kunnskapsutvikling og innovasjon i samspel med regionalt offentleg og privat arbeidsliv og dei samarbeidande universiteta. Kor stor grad av sjølvstende studiestadene vil få, om det til dømes framleis skal vere eigne rektorar og administrasjonar på kvar studiestad, må utgreiast, ifølgje rektor Grimstvedt. Konsortie-modellen vart også lagt fram på Kontaktutvalsmøtet Høgskolen i Bergen (HiB) har lansert fire hovudalternativ: A. Fokus Høgskolen i Bergen: Høgskulen realiserer eigen strategi og ambisjon. B. Fokus Bergen: Alternativ A supplert med arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon i Bergen primært blant dei fire statlege institusjonane (HiB, UiB, NHH, KHiB). 10

17 C. Fokus profesjonsutdanning på Vestlandet: Fusjon til éin profesjonshøgskule på Vestlandet. Både geografi og etablert samarbeid tilseier at HiB, HiSF og HSH er dei mest aktuelle fusjonspartnarane, D. Fokus på UH-nett Vest: Eit styrkt og meir formalisert samarbeid mellom medlemsinstitusjonane i UH-nett Vest. Eit regionalt UH-foretak vil typisk få suverenitet til å behandle budsjett, forvaltning av studietilbodet, koordinering av store forskingssatsingar, osv. HiB skal ikkje ha styremøte før i oktober. Universitetet i Stavanger (UiS) er nytt medlem i UH-nett Vest. På møtet i Kontaktutvalet 14.8 trekte representanten for UiS fram fusjonane mellom UiTø og høgskulane i Tromsø og Finnmark som vellykka døme. UiS-leiinga har hatt følarar ute når det gjeld UiAgder, og samanslåing med HSH har uforpliktande vore diskutert. Oppsummert kan vi seie at alle institusjonane, i litt ulike variantar, er opne for å styrkje vestlandssamarbeidet om høgare utdanning og forsking. Men styret ved HVO har gått for at denne høgskulen går inn i ein felles høgskule for Møre og Romsdal, der ein vil invitere HiSF til å verte med. UiB vektlegg innanfor UH-nett Vest eit formalisert, strukturert samarbeid om lærarutdanning, teknologi, helse, omsorg og sosialfag for å styrkje og sikre profesjonsutdanningane på Vestlandet. Styret ved HiSF har tidlegare vedteke av HiSF skal arbeide for å få til eit fastare og meir forpliktande samarbeid og fellesskap mellom UH-institusjonane på Vestlandet. Fusjon har vi så langt ikkje drøfta. Vi har heller ikkje drøfta mogleg tilknyting til eller samarbeid med ein ny UH-institusjon i Møre og Romsdal. I forslaget til tekst i det korte notatet til strukturmeldinga held rektor fast ved at vi primært ønskjer å halde fram som ein sjølvstendig høgskule innanfor dei rammene som er nemnde ovanfor, og som er slått fast i strategiplanen. «HiSF i SAKSa» I det dokumentet som Høgskulen skal leggje fram for departementet innan utgangen av oktober, er vi m.a. bedne om å reflektere kring institusjonens strategiske plass i eit landskap med ei krevjande demografisk utvikling, og å drøfte korleis institusjonen (HiSF) kan styrkast gjennom samanslåing med ein eller fleire andre institusjonar, og korleis institusjonen (HiSF) kan bidra til å løfte kvaliteten på forsking og utdanning ved andre institusjonar ved ei samanslåing. Vedlagt saka følgjer drøftingsnotatet HiSF i SAKSa, der vi ser nærmare på nokre av dei områda som departementet peikar på som mest sentrale for oppdraget: kvalitet, demografi og arbeidsmarknad. Til sist vert det trekt fram nokre fordelar og ulemper ved ulike modellar for samarbeid og fusjon. Vedlegg til sak 11

18 12

19 Utkast til førebels innspel til KDs strukturmelding I løpet av våren har vi drøfta utfordringane frå Kunnskapsdepartementet i mange forum og ved ei rekkje høve. Dette omfattar interne møte ved høgskulen, i styret, med fylket sin stortingsbenk, i fylkestinget, RSA og ikkje minst med våre samarbeidspartar i UH-nett Vest. Utfordringane vart også drøfta i arbeidet med ny strategisk plan for høgskulen, som styret vedtok i juni «Sikt høgare» er visjonen for HiSF, som ein sjølvstendig høgskule innafor rammene av eit sterkare samarbeid mellom UH-institusjonane på Vestlandet. Vurderinga vår er at vi i dag er ein vel fungerande høgskule med god kvalitet, som står fram som eit regionalt kraftsenter, og som i stor grad har utvikla seg i samsvar med det som har vore målsetjingane med desentralisering av høgre utdanning i Noreg. Vi har svært god gjennomstrøyming i utdanningane våre (jf. dbh og KD sine tilstandsrapportar), og vi leverer mange og relevante kandidatar som i stor grad tek arbeid og blir verande i regionen (jf. rapportar frå Senter for profesjonsstudier, HiOA). Vi har stor andel av studentane på campus, får gode tilbakemeldingar frå studentane (jf. Studiebarometeret), og i løpet av få år har vi dobla rekrutteringa av grunnutdanningsstudentar. Vi har også ei god utvikling når det gjeld kompetanse i personalet, og omfanget og kvaliteten på FoU-aktivitetane aukar, mellom anna med hjelp av fleire større løyvingar frå Noregs forskingsråd på sentrale faglege satsingsområde (fornybar energi, fysisk aktivitet og skuleprestasjonar). Vi har to levande campus og eit relativt breitt studietilbod med hovudvekt på lærarutdanning og yrkesretta bachelorutdanningar, som vi rekrutterer regionalt til. I tillegg har vi utdanningar og fagmiljø som er utvikla med grunnlag i særlege føresetnader i regionen. Det gjeld innan idrett og friluftsliv og det gjeld energi, naturressursar og miljø. Her har høgskulen nasjonal rekruttering og ei nasjonal rolle, som vi ynskjer å vidareutvikle internasjonalt. Moglege strukturendringar I brevet til institusjonane peikar Kunnskapsdepartementet på ei rekkje utfordringar for UH-sektoren. Høgskulen i Sogn og Fjordane ser utfordringane og er innstilte på å tenkje nytt og utvikle oss for å møte nye krav og forventningar. Vi ser at vi kan bli sterkare på område som publikasjonar, EUprosjekt, kompetanse, teknologiutdanning og føresetnader for å tilby femårig lærarutdanning. Det gjeld også på visse tekniske og administrative område, der oppgåver og utviklingsbehov gjer det relevant å tenkje samarbeid og arbeidsdeling. Den demografiske utviklinga i nærområda representerer også ei utfordring, men her er det slik at meir enn 60% av grunnutdanningsstudentane våre kjem utanfrå Sogn og Fjordane. I drøftingane om moglege endringar i UH-landskapet, er vi spesielt opptekne av kva struktur i høgre utdanning og forsking som best kan bidra til å styrke regional utvikling og kompetanse. Vi har god dokumentasjon på at geografisk lokalisering av utdanningane betyr mykje for kvar kandidatane tek arbeid og buset seg. Sameleis er vi opptekne av kor viktig det er med tilstrekkeleg autonomi for at utdanningsstadane skal kunne respondere på lokale kompetansebehov på ein god måte. Vårt primære standpunkt er difor at HiSF bør halde fram som sjølvstendig høgskule innafor rammene av eit fastare og meir forpliktande samarbeid og fellesskap mellom institusjonane på Vestlandet. Her tenkjer vi på både administrativ og fagleg arbeidsdeling, etablering av fellesgrader og aktiv bruk av kvarandre sine ressursar og tilbod. Vi meiner det gir dei beste vilkåra for å vidareutvikle rolla vår både regionalt og nasjonalt. Dersom samarbeidet innafor UH-nett Vest ikkje utviklar seg i tilstrekkeleg grad, er vi også opne for å drøfte alternativ som kan medføre organisatoriske og juridiske endringar. Vi ynskjer å sjå nærare på ulike modellar for dette både internasjonalt og nasjonalt. Dette vil krevje utgreiingar som må gjerast i samarbeid med dei aktuelle samarbeidspartane.

20

21

22

23

24

25

26 Notat 1 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland Drøftingsnotat: HiSF i SAKSa (under arbeid) Innhold 1. Innledning Bakgrunn Kvalitet som premiss for endringer Demografisk utvikling Demografi og samfunnets behov for kompetanse To eksempler hvor demografi og utdanningstilbud gir forskjellig utslag: lærer- og sykepleierutdanningen HiSF i et komparativt perspektiv Forskning Oppsummert fou Strukturen i et fremtidig UH-landskap Modeller Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

27 Notat 2 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland 1. Innledning 1.2 Bakgrunn HSF har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å finne vår plass i et fremtidig og endret UH-landskap. Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? Og: Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et UH-landskap med færre institusjoner, en krevende demografisk utvikling (for mange læresteder) og med tydeligere forventninger til akademisk standard (læringsutbytte, forskningskvalitet) forventninger som følges opp og får konsekvenser? Utfordringen er fulgt opp med en rekke konkrete og til dels retoriske spørsmål lagt fram på UHR-konferansen i Tønsberg 13. mai. 1 Spørsmålene dreier seg om strukturen i UH-sektoren er tilpasset ambisjonene; om sammenligning med andre land som konsentrerer ressurser og gjør strukturendringer; hvilke konsekvenser demografisk utvikling får; om alle skal konkurrere på de samme arenaene; om institusjonene skal kunne tilby master i alle de sentrale skolefagene osv. Alt i alt er det 26 spørsmål, men av en slik retorisk karakter at om man tar bort spørsmålstegnene og snur om på setningene blir forventningene til institusjonene svært tydelig og løsningen gir seg selv. Departementet spør ikke om vi kan slå oss sammen med andre, men hvordan en sammenslåing kan styrke oss. I oppdraget og i de konkrete spørsmålene ligger det en klar melding om fusjonsprosesser. Kunnskapsministrene går også langt i å antyde at fusjoner vil skje med tvang om ikke institusjonene selv frivillig søker sammen. 2 Den nylig varslede fusjonsprosessen i Nord Norge viser at departementet mener alvor, men bygges det på kvalitetskriterier som jo skulle være en forutsetning for endringer? Fusjonsvarselet for Nord Norge viser og at geografiske avstander ikke lenger er et gyldig distriktspolitisk argument for å beholde autonomi. Mange har forsøkt å få en avklaring på hvordan kvalitetsbegrepet defineres av departementet uten å få noen avklaring. Stjernøutvalget begrunnet også sitt forslag om strukturreform med kvalitet. Departementet har uttalt at de støtter utvalget sin diagnose om at norsk høyere utdanning ikke holder god nok kvalitet, men ikke løsningsforslaget om storstilt tvungen fusjonering. 3 Likevel ser vi at prosessen så langt legger seg tett opp til Stjernøutvalget sine forslag i kap fra PLs spørsmål til UH-sektor. UHR-konferansen 13. mai Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens tale til Kontaktkonferansen NOU 2008: 3, 6.10 Utvalgets forslag Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

28 Notat 3 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland For å skape større og mer robuste enheter foreslår utvalget derfor at institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning endres gjennom sammenslåinger, og at dette hovedgrepet kombineres med en prosesstilnærming der alle de statlige universitetene og høyskolene uttaler seg om hvilke institusjoner de ønsker å slås sammen med. Utvalget foreslår at: 1. All statlig høyere utdanning i Norge samles i 8 10 flercampusuniversiteter med tyngdepunkt i ulike deler av landet. 2. Institusjonene etter sonderinger seg i mellom vurderer hvem de vil slås sammen med. Dette skjer på basis av blant annet geografi, profil, strategi og størrelse. 3. Institusjonene fremmer forslag til Kunnskapsdepartementet innen 1. januar 2010 om hvilke institusjoner de vil slå seg sammen med. Regjeringen tar stilling til den endelige institusjonsstrukturen. Sammenslåingene iverksettes så snart som mulig. 4. De institusjonene som blir resultatet av prosessen, vil ha ulike profiler når det gjelder utdanning og forskning og nasjonal, internasjonal og regional innretning. Samtidig vil de i ulik grad være preget av intern differensiering på de samme områdene. Institusjonsprofilen skal drøftes med departementet og danner basis for flerårige avtaler mellom institusjon og departement. De strategiske bevilgningene i finansieringssystemet, jf. kapittel 10, vil være et viktig verktøy for departementet når det gjelder å sørge for at institusjonene utvikler en ønskelig arbeidsdeling seg i mellom og nødvendig differensiering internt. 5. Det opprettes et rådgivende organ for profilering, diversitet og konsentrasjon som består av internasjonale eksperter, med et lite sekretariat på 1 3 personer som forankres administrativt i NOKUT. Organet skal rapportere om utviklingen og gi råd til departementet når det gjelder institusjonenes profiler og prioriteringer og om nødvendige tiltak. Vi ser at den store forskjellen mellom Stjernøutvalget sitt forslag og dagens prosess er konklusjonen om 8-10 flercampusuniversiteter og at forhold som geografi og profil er byttet ut med kvalitet som grunnlag for strukturendringer. Dagens regjering har ikke sagt noe om hvilken modell de vil gå for, men signaliserer samling av mindre fag, kutt i øk-adm og antall lærerutdanninger. Videre at universitetene kan velge å ta regionalt ansvar, spisse seg mot forskning på den internasjonale arena, eller ta ansvar for en retning f.eks teknologi (NTNU). Dette notatet vil forsøke å vurdere HiSF opp mot noen av de områdene som departementet peker på som sentrale for oppdraget: kvalitet, demografi, arbeidsmarked og til slutt noen tanker rundt sterkere samarbeid/fusjon. 2. Kvalitet som premiss for endringer Til grunn for alle signalene fra departementet ligger et uttalt behov for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Vi ser konturene av en operasjonalisering av kvalitetsbegrepet gjennom fastsatte kandidatmåltall og satsingsområder som kommer med langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Ressursene skal særlig rettes inn mot områdene: hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, muliggjørende teknologier, bedre og mer effektive offentlige tjenester, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv, og verdensledende fagmiljøer. Regjeringen har lagt ut et oppdrag på Doffin om Størrelse vs kvalitet i kunnskapsintensive Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

29 Notat 4 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland virksomheter som tyder på at sektoren kan få en avklaring i løpet av høsten (oppdraget skal ferdigstilles innen ). 5 Statssekretær Bjørn Haugstad har presentert noen punkter som virkemidler for å fremme kvalitet, robusthet og effektivitet: 6 Reelle ambisjoner kombinert med vilje til nødvendig omprioritering Kultur for kontinuerlig forbedring Strukturerende virkemidler o Faglige fullmakter o Akademiske standarder (EQF) som følges opp (evalueringer) o Minimumskrav av ymse slag o Finansieringsmodell og incentiver o Tildelingsbrev, etatsstyring Sammensetning av universiteter og høyskoler SAKS En mulig tolkning av disse punktene vil for HiSF (og andre) kanskje bety at vi i fremtiden vil se begrensinger i muligheten for å opprette studietilbud, eksterne evalueringer av utdanningskvaliteten (re-sensur og peer review er nevnt, jf. Rapport om snill karaktersetting), kandidattallkrav som heves, finansieringsmodell og incentiver som i større grad er resultatbasert etter eksisterende og kanskje nye eller endrede parameter, samt tildelingsbrev som aktivt benyttes til strategisk spissing av institusjonene. Vi vil i større grad oppleve en styring av institusjonene som kombinerer pisk og gulrot, hvor målinger og evalueringer står sentralt. En utvikling langs disse aksene vil favorisere større institusjoner som er i stand til å strategisk spisse satsingsområder innenfor forskning og utdanning, gjerne rettet mot prioriterte satsingsområder. Konturene som vil tegne seg er et fremtidig UH-landskap som ikke har en differensiering av utdanningstilbud innenfor sin institusjon og omland, men et differensiert utdanningstilbud og forskningssatsinger som gir variasjon på landsbasis. Slik vil også norsk forskning og utdanning tydeligere avtegne seg i et felleseuropeisk UH-landskap, noe som også er et av regjeringens mål. I så fall vil mye av den ikke målbare betydningen av samarbeid med samfunns- og arbeidsliv tillegges liten vekt, f.eks Sogn og Fjordane-modellen sin betydning for kompetanseheving av lærere i fylket. Dette er noe som også bekymrer de største næringslivsaktørene på Sunnmøre også, som i en kronikk i Sunnmørsposten advarte mot sentralisering og fokus på tellekanter med begrunnelse i relevansen HiÅ har for verdiskapingen i fylket. 7 Det er verdt å dvele noe mer ved kvalitetsbegrepet. NIFU problematiserer begrepet i rapporten Utdanningskvalitet i høyere utdanning: noen empiriske eksempler. 8 5 Kunngjøring iht FOR nr 402 del I og II: 6 Tale til UHRs representantskap 13. mai: bjh.pdf#search=&regj_oss=2 7 Sats på høyskolen i Ålesund. Kronikk i Sunnmørsposten Aamodt P.O, Hovdhaugen E, og T.S. Prøitz. NIFU Rapport 6/ Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

30 Notat 5 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland Det finnes ingen omforent definisjon av hva kvalitet i utdanning og i undervisning er, kvalitetsbegrepet er bredt og mangfoldig. Kvalitet kan defineres som et resultat/utbytte, en egenskap eller prosess (Biggs 2001). Definert som resultat eller utbytte, kan kvalitet betraktes som en egenskap ved de kvalifikasjonene som studentene utvikler gjennom studiet. I denne forstand kan ikke kvalitet sees uavhengig av det som er studiets mål. Vi anlegger helt andre kriterier for hva som er god kvalitet i en profesjonsrettet utdanning som for eksempel av lærere eller sykepleiere, enn i et disiplinorientert studium i fysikk eller filosofi. Kvalitet som prosess, eller de faktorene som fremmer kvalitet handler om faglige forutsetninger i form av studieplaner, pensum, ressurser, undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kvalifikasjoner, undervisnings- og veiledningsformer etc. Ofte anvendes begrepet «quality teaching» om disse faktorene eller prosessene. I rapporten vurderer NIFU kvalitet i lys av fire betydninger: eksellense (brukt om forskning), relevans (hvor nyttig utdanningen og forskningen er for samfunns- og arbeidsliv), effektivitet (kvalitet målt gjennom produksjonsresultat studiepoeng, publikasjonspoeng etc.) og standardisering (f. eks. føringer for kvalitet satt gjennom forskrifter). De fleste av institusjonene i UH-sektoren vil etter NIFU sin modell nok variere i kvalitet langs disse dimensjonene. 3. Demografisk utvikling Sterkere krav mot institusjonene og en krevende demografisk utvikling, sier departementet, men hvor krevende blir den krevende demografiske utviklingen for HiSF? SSB har i 2014 gjort nye framskrivninger av folketallet frem til år Mye kan helt klart endre seg over så lang tid, og en rekke forbehold ligger til grunn for konklusjonen som sier: I denne perioden vil befolkningen vokse i alle fylker, ifølge mellomalternativet. Som vist i figur 2, blir befolkningsveksten høyest rundt Oslo og på Sør- og Vestlandet. Fylkene Akershus, Oslo og Rogaland får den høyeste veksten, mens den blir lavest i Sogn og Fjordane. 9 Særlig i de største byene vil folketallet øke, men kommunene rundt vil få høyest prosentvis vekst, i følge SSB. De allerede pågående sentraliseringstendensene ser altså ut til å forsterke seg i årene som kommer. I et fylke som Sogn og Fjordane kan man og skyte inn at prognosen til SSB raskt kan bli selvoppfyllende ved en nedbygging av kompetansearbeidsplasser. Sentraliseringen har imidlertid pågått en stund selv om det bare er Finnmark som har færre innbygger i tettbygd strøk enn SoF. 9 SSB, Befolkningsframskrivinger, Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

31 Notat 6 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland I følge SSB øker ikke befolkningen i Sogn og Fjordane i takt med landsgjennomsnittet. I 2. kvartal i år økte folketallet i alle fylker bortsett fra SoF. 10 Men innad i fylket steg folketallet over landsgjennomsnittet i Førde og Sogndal i perioden , mens andre kommuner hadde lav vekst og endog tilbakegang i samme periode Folkemengd og befolkningsendringar, 2. kvartal 2014https:// 11 Kilde: Fylkesspegelen/SSB Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

32 Notat 7 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland Stjernøutvalget har skrevet en del om demografisk utvikling med særlig vekt på utviklingen i aldersgruppen år, den typiske studentalderen. De stipulerte en stigning i antallet frem til år 2015, deretter en utflating og en sannsynlig reduksjon fram mot Oppdaterte framskrivninger fra SSB (Figur 1, 2014) viser at alle de fire vestlandsfylkene med unntak av SoF vil ha en svak økning fram mot I SoF vil det bli en nedgang på 389 personer. Det gir en økning på 1-2 prosent i perioden med unntak av SOF hvor nedgangen blir på fem prosent, om prognosene treffer. FIGUR 1 Fra år 2020 frem mot år 2040 (figur 2) viser SSB sine prognoser at Rogaland vil få en økning på 11 prosent, Hordaland 8 %, Møre og Romsdal 2 % og Sogn og Fjordane vil få en nedgang på fem prosent. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

33 Notat 8 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland Fra år 2015 til 2040 vil vi altså se at befolkningen i vestlandsfylkene med unntak av SoF først vil øke noe for deretter å flate ut. I sogn og Fjordane vil man derimot se en kontinuerlig nedgang i aldersgruppen år og i 2040 vil det være ca 800 færre unge voksne enn i Litt under halvparten av våre FIGUR 2 registrerte studenter er i aldersgruppen år. En større andel søker høyere utdanning i forhold til resten av landet. Med den negative befolkningsveksten må HiSF arbeide for å rekruttere en større andel av disse enn i dag. Vi vet heller ikke enda konsekvensene av færre utdanningstilbud i videregående skoler i fylket og hvordan dette vil påvirke rekrutteringen. Selv om høgskolen rekrutterer svært mange studenter utenfor fylket er det viktig å forberede seg på å konkurrere i et «marked» hvor kampen om studentene blir tøffere med sterkere sentraliseringstendenser i samfunnet. Samtidig vil det komme fusjoner, sterkere arbeidsdeling, konsentrasjon av forskningsmidler og kanskje et sterkere resultatorientert finansieringsregime. 3.1 Demografi og samfunnets behov for kompetanse Særlig de profesjonsretta høyskolene skal svare på samfunnets etterspørsel etter kompetent arbeidskraft enten det gjelder ingeniører, lærere, sykepleiere, sosialarbeidere og økonomer. SSB har i en rapport fra 2013 beregnet behov for utdannet arbeidskraft fram til år 2030 hvor disse yrkesgruppene er inkludert. At this level [lower tertiary level], we project a total increase in demand of well 300,000 persons. We expect demand to grow within all fields. The demand for workers in the health and social sector and in the education sector is anticipated to be strong. The public sector is projected to increase the demand for workers with a lower degree at the tertiary level by 170,000 persons, and many of these are teachers and health and social workers. The demand for teachers is expected to increase by about 65,000 persons from 2010 to Further, the demand for persons specializing in other fields of health and social services and in nursing and social care is projected to increase by nearly 100,000 in total in the same period I samme rapport estimerer de også et stort behov for lavere grads utdanninger innen øjkonomi og administrasjon. 3.2 To eksempler hvor demografi og utdanningstilbud gir forskjellig utslag: lærer- og sykepleierutdanningen Høgskulen i Sogn og Fjordane sin regionale rolle for samfunns- og arbeidsliv er betydelig prosent av studentene som er vokst opp i fylket og som tar en velferdsutdanning arbeidet i fylket Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

34 Notat 9 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland to år etter uteksaminering, tilsvarende tall for de som er vokst opp utenfor fylket er 16,5 prosent. 12 Innen velferdsutdanningene og teknologi/ingeniør rekrutteres det mest i fra fylket viser en annen rapport som har sett på høgskolenes betydning for regional rekruttering til næringsrettede profesjonsyrker. 13 Tall fra Samordna opptak viser at vi innen andre utdanninger rekrutterer godt fra andre deler av landet (figurene er p.t. ikke tilgjengelig) Demografi og behovet for lærere HiSF skal utdanne lærere til fylket og andre steder i landet. Vi skal også tilby etter- og videreutdanning, men hvor stort vil behovet for lærere bli fremtiden? For å få indikasjoner på dette må vi se på folketallsutviklingen for aldersgruppen 6 15 år (SSB sin inndeling). I 2014 er det gutter og jenter i SoF. Fremover spår SSB en nedgang i denne aldersgruppen før det tar seg opp igjen på samme nivå i Resten av vestlandsfylkene vil ha en jamn vekst: FIGUR 3 Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Rogaland Menn 6-15 år Kvinner 6-15 år Hordaland Menn 6-15 år Kvinner 6-15 år Sogn og Fjordane Menn 6-15 år Kvinner 6-15 år Møre og Romsdal Menn 6-15 år Kilde: SSB Kvinner 6-15 år Det største behovet for lærere i grunnskolen vil komme andre plasser enn i Sogn og Fjordane. Fra 2003 til 2013 har det blitt 400 færre grunnskoler i Norge. 14 I perioden ble 29 grunnskoler i SoF lagt ned. 15 Her er det viktig å påpeke at skolenedlegging ikke nødvendigvis fører til bortfall av lærere i første omgang, men at disse følger elevene. På tross av nedleggelser har samlet årsverk i skolene økt fra 2215 i 2008 til 2294 i 2011, men deretter falt til Knut Gythfeldt og Kåre Heggen. Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Rapport HiOA, S Karl Ingar Kittelsen Røberg Høgskolenes betydning for regional rekruttering til næringsrettede profesjonsyrker 14 SSB: 15 SSB: Tabell: 09546: Grunnskolar, etter skolestorleik, skolens organisasjonsform og eigeforhold (K) Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

35 Notat 10 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland FIGUR 4: ANTALL 6-15 ÅRINGER I 2030 årsverk i I følge SSB vil det på landsbasis i 2020 være en underdekning på 9000 årsverk allmennlærere, og i Tall fra Fylkesspegelen viser at over halvparten av grunnkretsene i SoF har hatt negativ utvikling i folketallet i perioden Man kan ikke se bort i fra at denne nedgangen, press i kommuneøkonomien og kommunesammenslåinger også kan føre til at flere skoler blir nedleggingstruet i framtiden. Dette vil i så fall kunne medføre at unge voksne og barnefamilier finner det mindre attraktivt å bosette seg, som igjen vil påvirke befolkningsveksten og behovet for lærere. Spørsmålet er om sterkere vekst i sentraene kan kompensere for bortfallet på lang sikt, eller ved et større generasjonsskifte blant lærere. Samlet sett frem mot år 2030 ser man at befolkningsøkningen skjer rundt de store byene. Bergen og omkringliggende kommuner øker mye, men også sunnmørsregionen vil ha en stor vekst, samt aksen Sogndal Florø. Dette vil kunne ha betydning for hvor man velger å lokalisere lærerutdanningene og utforme undervisningsmodeller. Samtidig skulle den store etterspørselen etter lærere tilsi at man trenger samtlige institusjoner for å forsyne kommunene med nødvendig kompetanse og at det satses videre på å rekruttere flere studenter til lærerutdanningene. Demografi og behovet for sykepleiere Det er en kjensgjerning at vi blir flere eldre her i landet og at SoF allerede er fylket med størst andel av eldre i befolkningen. Det er uttalt flere ganger fra fagfolk og skiftende regjeringer at med en aldrende befolkning vil det bli et stort behov for helsearbeidere i fremtiden. Samtidig er fødselsraten lav, noe som skaper et vakuum mellom behovet og tilgangen på helsearbeidere. I vårt fylke spår SSB en kontinuerlig befolkningsvekst i aldersgruppen 67+ frem mot år 2040 og færre til å pleie de eldre, slik det fremgår av figuren under. 16 SSB: Tabell: 06419: S. Sysselsetting i kommunene - nivå 3 (K), Avtalte årsverk eksklusive lange fravær i grunnskolen 17 Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

36 Notat 11 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland FIGUR 5 Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 14 Sogn og Fjordane Menn 0-5 år år år år år eller eldre Kvinner 0-5 år år år år år eller eldre Kilde: SSB Det sterke behovet etter arbeidskraft og lokaliseringen av sykepleierutdanningen på samme sted som Helse Førde skulle tilsi et behov for en forsterkning og økning i antall studieplasser i Førde, heller enn en nedbygging av tilbudet. Men nedgangen i antall unge voksne og i aldersgruppen år kan føre til at færre unge fra SoF søker seg inn til utdanningen. En strukturendring i VGS-tilbudet kan også bli en mulig faktor med hensyn til rekruttering. Behovet for å forsterke rekrutteringen kan øke på lang sikt selv om søkertallene til nå har vært gode. 4. HiSF i et komparativt perspektiv Siden kunnskapsministeren lanserte oppdraget for sektoren har det blitt spekulert mye om konstellasjoner og konfigureringer av UH-landskapet på Vestlandet. Alle ønsker helst å være selvstendig, men kan inngå i et sterkere samarbeid med andre, f.eks. gjennom UH-Nett Vest. Foretaksmodellen har vært foreslått, flercampusmodellen og konsortier. Hvem som foreslås som partnere til hvem varierer mellom alle på Vestlandet, alle statlige høyskoler, hele UH-Bergen, UiS og høgskolene, HiSF og Møre og Romsdal m.v. Felles for alle er at de ønsker å gå inn i samarbeidet som selvstendige institusjoner. Det er liten tvil om at departementet først og fremst ser for seg en fusjon i sektoren. Av de statlige høyskolene på Vestlandet er HiSF middels store med studenter, og er heller ikke en liten høyskole i nasjonal sammenheng. Tar vi med alle institusjonene i UH-Vest landskapet og prøver ut mulige konstellasjoner vil vi fort se at HiSF blir svært liten alene om andre velger å slå seg sammen. Det er imidlertid forskjell på høyskoler og universitet, begge har sine kulturer som er forskjellig innad og i mellom Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

37 Notat 12 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland institusjonskategoriene. Universitetet har også en annen finansiering og en langt større forskningsintensiv virksomhet. Ser man alle de fire statlige høyskolene i UH-Nett vest under ett vil det medføre et samlet studenttall som gir tyngde også hvis et forsterka samarbeid med UiB om f.eks. masterprogram, forskerskoler og doktorgradsprogram skulle bli aktuelt. Uten å vurdere modell, men kun vurdere samarbeidspartnere, viser tabellen under de ulike scenariene med utgangspunkt i institusjonenes størrelse basert på studenttall. 18 FIGUR 6 UiB 1 HVO HiB HiÅ Khib UiS HiM NHH HSH HiSF stud.tall HSH HVO HiB HiÅ NHH HiSF HiM UiB UiS stud.tall NTNU HiÅ 3 HVO HiM HiSF HSH NHH HiST HiB UiS UiB HiNT stud.tall UiS 4 HSH HiB NHH NTNU UiB HiÅ Khib HiM HiSF HiST HVO HiNT stud.tall UiS 5 HSH HiB NTNU NHH HiÅ UiB HiM Khib HiST HVO HiNT HiSF stud.tall Fra et utdanningsperspektiv vil Departementet signalisere at de ønsker en større arbeidsdeling når det gjelder profesjonsutdanningene. En samarbeidsmodell sett fra fra HiSF sitt ståsted må legge stor vekt på å sikre profesjonsutdanninger i SoF. Når det gjelder de disiplinorienterte bachelorene vil det nok knyttes større usikkerhet rundt, i og med at noe dreier seg om tradisjonelle universitetsfag og at universitetene på sin side har fått beskjed om å vurdere konsentrasjon av visse fag. HiSF bør ha gode argumenter for å sikre heterogenitet i utdanningstilbudet. Et mangfold i studietilbud vil gi mangfold i studentmassen som igjen vil ha betydning for attraktiviteten til studiestedene, nærings- og arbeidsliv. 4.1 Forskning Av det totale antallet publikasjonspoeng for 2013 utgjør de statlige høyskolene sin andel 12,9 prosent. HiSF sin andel av disse er 0,3 prosent. Som Seksjon for fou har presentert tidligere var poengproduksjonen ved HiSF forholdsvis høy ved innføringen av publiseringsindikatoren i 2004, deretter fallende for så å øke eller stabilisere seg noe. HiSF har de seneste årene befunnet seg i grensen til nedre kvartil og har ikke holdt tritt med utviklingen. Statlige høyskoler produserer i snitt 0,36 publikasjonspoeng per UFF-stilling. HiSF produserte i ,19 poeng per UFF som er godt under snittet for de andre vestlandshøyskolene. 18 SSB. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær, etter lærested, Registrerte studenter, etter lærested Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

38 Notat 13 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland Institusjon Publiseringspoeng UFF-årsverk Poeng per UFF-årsverk Høgskolen i Bergen 131,57 493,77 0,27 Høgskolen i Sogn og Fjordane 40,18 207,81 0,19 Høgskolen i Volda 68,43 191,95 0,36 Høgskolen i Østfold 83,04 279,40 0,30 Høgskolen i Ålesund 32,57 122,68 0,27 Høgskolen Stord/Haugesund 65,30 189,15 0,35 Forskjellene har imidlertid ikke vært like store om man ser bakover i tid: FIGUR 7 Statlige høyskoler PP/UFF 07 PP/UFF 08 PP/UFF 09 PP/UFF 10 PP/UFF 11 Snitt rad snitt07-09 snitt08-10 snitt09-11 Sogn - Høgskolen i Sogn og Fjordane 0,18 0,13 0,22 0,23 0,22 0,21 0,19 0,24 0,23 Åles - Høgskolen i Ålesund 0,13 0,13 0,17 0,16 0,25 0,16 0,13 0,16 0,19 Berg - Høgskolen i Bergen 0,17 0,16 0,25 0,16 0,26 0,20 0,18 0,19 0,22 Stord - Høgskolen Stord/Haugesund 0,25 0,37 0,33 0,34 0,32 0,17 0,14 0,16 0,20 Vold - Høgskolen i Volda 0,34 0,55 0,48 0,45 0,64 0,20 0,19 0,18 0,20 Hvis man tar et øyeblikksbilde fra profesjonsutdanningenes resultater for 2013 ser man også at det er variasjoner på Vestlandet: FIGUR 8 Tabell V10.7 Forskning- og personale ved helse/sosialfaglige enheter, lærerutdanning/pedagogikkenheter og teknologi/ingeniørenheter 2013 Publ.poeng Publ.poeng/UFF Andel førstestillinger Fagl. ansatte Kvinneandel, fagl. ansatte Helse/sosialfag-enheter (inkl. sykepleie) 331,8 0,3 33,9 1296,2 79,7 Universitetet i Stavanger 41 0,6 49, ,4 Høgskolen i Bergen 32,9 0,2 37,1 168,3 80,9 Høgskolen i Sogn og Fjordane 7,9 0,2 20,1 42,9 78,5 Høgskolen i Ålesund 3,7 0,1 24,2 34,3 88,3 Høgskolen Stord/Haugesund 14,6 0,3 24,9 57,8 86 Lærer/pedagogikk-enheter 605,6 0,4 44,4 1640,3 59,6 Universitetet i Stavanger 30,1 0,3 60,5 96,4 55,9 Høgskolen i Bergen 55,1 0,3 45,8 190,6 67,7 Høgskolen i Sogn og Fjordane 14,8 0, ,5 53,3 Høgskolen i Volda 37,1 0,5 51,3 74,2 59,3 Høgskolen Stord/Haugesund 13,7 0,2 28,6 69,3 56,8 Ingeniør/teknologifag-enheter 525,4 0,6 54,5 962,9 24,6 Universitetet i Stavanger 74,1 0,9 79,9 83,4 23,4 Høgskolen i Bergen 40,6 0,3 42,1 142,3 23,8 Høgskolen i Sogn og Fjordane 7,1 0,2 69,2 29,8 42,6 Høgskolen i Ålesund 11,8 0, ,5 11,5 Høgskolen Stord/Haugesund 37 0,6 43,2 61,2 26,7 Alle, snitt 28,1 0,4 43,7 82,2 55,9 Kilde: tilstandsrapporten I små institusjoner vil det naturligvis variere litt fra år til år, men andel førstestillinger har betydning for antall publikasjonspoeng. Med de store forskningsprosjekt vi nå har fått i HiSF, vil man trolig se en sterkere vekst i antall publikasjonspoeng i årene som kommer, samtidig som andelen med førstekompetansen også vil styrke seg. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

39 Notat 14 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland Vi har lykkes godt de siste årene med å søke og få tilslag på eksterne forskningsmidler som figur 8 under viser. De to siste årene har vi lagt over snittet for sektoren. Miljøene arbeider godt med å samle og spisse forskningsinnsatsen og stipendiatene blir i større grad en del av et forskerfelleskap. Dette i tillegg til innføring av forskningsstipender m.m. gjør at vi som institusjon beveger oss i den retningen som KD forventer av oss. Likevel må vi stille oss spørsmålet om dette er tilstrekkelig sammenlignet med de skjerpede krav og forventninger som stilles til sektoren. FIGUR 9 Tabell 4.11 NFR-tildeling per UFF-stilling, kr UiB 180,0 172,8 163,4 224,8 172,5 183,8 182,4 190,4 175,0 174,1 UiS 26,2 21,3 35,8 39,8 51,3 43,4 46,6 38,8 49,3 48,0 HiB 16,2 15,3 16,8 13,1 14,1 19,1 16,8 17,4 22,8 28,7 HiSF 22,0 18,7 20,0 27,5 19,0 9,3 17,2 8,1 24,9 48,1 HiVo 16,1 14,4 6,6 25,9 41,1 37,5 33,3 19,1 19,4 18,9 HiÅ 27,5 24,3 33,8 31,3 22,2 17,6 21,4 50,2 105,2 100,0 HSH 1,4 2,9 4,8 11,2 47,9 61,6 40,6 37,9 38,7 50,4 Kilde: Tilstandsrapporten Det er usikkert om et forsterka samarbeid i UH-Nett Vest virkelig vil bidra til å styrke publiseringer ved HiSF. På noen områder samarbeider man godt i nettverk og prosjekter, men medforfatteranalysen (som vist i styreseminaret og vedlagt her) viser at mer enn halvparten av samarbeidet som gjenspeiler seg i artikler er ved institusjoner utenfor Vestlandet. Analysen viser forskningens natur, samarbeid følger naturlig ut fra preferanser hos forskerne selv og kan og skal ikke alltid styres. Noen forbehold når det gjelder tolkningen av tallene er at det er ulike kulturer for forfatterkreditering som fører til at helse og mat-nat fag får dominere bildet. Omtrent en tredjedel av publikasjonene til ansatte i HiSF har internasjonalt medforfatterskap. Det plasserer oss i midtsjiktet blant alle UH-institusjoner når det gjelder internasjonal publisering. Samarbeid kan også være gjennom nettverk, seminarer og prosjekter som ikke nødvendigvis gjenspeiler seg i forfatteradressering på publikasjoner. Det man derimot kan tjene på ved samarbeid, er å utvikle mer profesjonelle og spesialiserte støttetjenester. Det er mulig at et slikt samarbeid lettere vil kunne gjennomføres dersom man går inn for fusjon. Seksjon for fou har bedt representanter for forskningsmiljø og utvalg i HiSF gi sine innspill om hvordan samarbeidet er med andre institusjoner og hva de tenker om konsekvensene av strukturendringer. Ikke alle har sendt tilbakemelding, noen har forankret innspill hos kollegaer og andre har gitt tilbakemelding uten en slik forankring. Ved Avdeling for naturfag er det sterke forskningsmiljø som samarbeider tett med NMBU (CenSES) og UiO (UiO Energi). Internasjonalt er det samarbeid med University of Oxford og Universitetet i Aalborg. Forskningen har potensiale for å være i det nasjonale tetsjiktet innenfor Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

40 Notat 15 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland lokal energiplanlegging, barrierer og strategier for produksjon og bruk av fornybar energi og økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser av fornybar energi. De to siste forskningsområdene gir muligheter for internasjonal relevans. NFR tildelingen i sommer viser at potensialet er reelt. Forskningsmiljøet samarbeider også internt med ASF. Styrken til forskningsmiljøet er at det er robust i den forstand at der er etablert et godt nasjonalt og internasjonalt nettverk med god tilgang på (lokal) ekstern finansiering. PhD-studentene bidrar godt til publisering og gir bidrag på nasjonale og internasjonale konferanser. Området er også prioriterte områder i Forskningsrådets programmer og Horizon Miljøet er sårbart ettersom det få med seniorkompetanse og man er avhengig av gode relasjoner og samarbeid med eksterne forskningsmiljø for å få prosjekt. Samtidig er forskningsmiljøet fleksibelt med hensyn til akkvisisjonsprosesser. Mer styrt og forpliktende samarbeid kan komme i veien for mangfoldet av samarbeidspartnere man er avhengig av for å lykkes med å skape god forskning. Ingeniørutdanningen er partner i et større internasjonalt prosjekt om automatisk billeddiagnostistikk (MEDUSA) som også er et samarbeid mellom ingeniørutdanninga og Helse Førde. Idrettsmiljøet i HiSF er sterkt med ASK-prosjektet som spydspiss for forskningen. Prosjektet har svært stor nasjonal og internasjonal relevans og har fått bevilgning fra Forskningsrådet. Prosjektet gir potensiale for å være i front nasjonalt på området fysisk aktivitet og folkehelse. Idrett samarbeider tett med Norges Idrettshøgskole og Syddansk Universitet, Odense. Mange i forskingsmiljøet er unge, har doktorgrad og mål om å bli professor. Miljøet peker på lønn som ikke er konkurransedyktig og mangel på spissing og prioritering som utfordringer for å beholde kompetanse fremover. Et forsterka samarbeid i UH-Nett Vest om forskning sees på som lite gunstig. Forskningsmiljøet er ambisiøst og vil samarbeide og bygge nettverk med miljø som gagner dette målet. Leder av den strategiske satsingen innen Læringsforskning sier det er en utfordring for læringsforskningsmiljøet (her fagfolkene tilknyttet lærerutdanningene) at de fremdeles er i en prosess med å utvikle en kultur for forskning, publisering og formidling. Svært mye blir gjort riktig, men andre institusjoner beveger seg minst like fort som HiSF gjør. De satser på skriving, blir bedre på søknadsarbeidet, har en sterk kontakt med regionen og tilsatte har økte muligheter for stipend til å konsentrere seg om forskning (for kompetanseheving ved HiSF og økt kvalitet i forskningen). Dette tar imidlertid tid. Et eksempel på dette finnes hos en nær samarbeidspartner for læringsforskningsmiljøet; Kontaktgruppa for forskning i pedagogikk, fagdidaktikk og ledelse i UH-nett Vest, ledet av Professor Kari Smith ved UiB. Her er det tatt svært gode initiativer for å styrke forskningskompetansen blant lærerutdannere ved høgskolene knyttet til UH-nett Vest. Det gjelder for eksempel et utviklingsprogram for å legge fram arbeid på internasjonale konferanser, publisere i fagfellevurderte tidsskrift, og generelt å gjøre fagtilsatte i lærerutdanninger mer bevisst på forskningssiden av stillingen. Det har vist seg utfordrende å rekruttere folk utenfra med høy akademisk kompetanse. I stor grad må HiSF legge til rette for kompetanseheving av egne ansatte. Forskningsmiljøene ved Avdeling for samfunnsfag er spredt over flere fag, men det gjort grep for å samle forskere i strategiske satsninger og det finnes sterke miljø med høy kompetanse blant de fagtilsette. Likevel hviler en ofte på noen enkeltpersoner og mindre miljøer som gjør Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

41 Notat 16 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland forskningen sårbar. Heller ikke her er det slik at intensjoner og SAK i UH-Nett Vest har ført til vesentlig tettere samarbeid. Forskningsmiljøene bruker sine nettverk som de selv har bygget opp og disse følger faglige preferanser og vurderinger, ikke institusjonelle prioriteringer. I Avdeling for helsefag har man i lengre tid arbeidet strategisk for å bygge opp førstekompetanse og strategiske forskningssatsinger. Helsefag samarbeidspartner med Helse Førde i Senter for helseforsking som har hatt forskning på sykelig overvekt som strategisk satsing siden Denne satsingen har generert flere Phd-er og publikasjoner. Miljøet samarbeider tett med internasjonale forskere i tetsjiktet, særlig innenfor livskvalitetsforskning. Forskningen innen sykelig overvekt er langt framme i nasjonal sammenheng. Avdelingen er kanskje den i HiSF som har mest utstrakt samarbeid med miljø på Vestlandet gjennom nettverk, seminarer og fellesprosjekt, fra Stavanger i sør til Trondheim i nord. Annet samarbeid HiSF Oppdrag har laget denne oversikten over samarbeid som de har registrert: SAMARBEID MED ANDRE UH-INSTITUSJONAR I NOREG HiVold HiB UiB NLA HSH Andre UH a Strategisk samarbeid UH-nett Vest x X x x x Samarbeidsorgan innnan ulike fagfelt mellom helseforetaka i Helse Vest og UH-sektoren i regionen Senter for omsorgsforskning Vest Forskingsnettverk sjukleg X x x UiS, Betanien, Haraldsplass X x x UiS, Betanien, Haraldsplass X x UiA overvekt Teknovest x x HiAls, UiS Nettverket musikk og eldre x x UiO, Norges musikkhøgskole Utdanningar Master i idrettsvitskap GLU 1.-7., deltid, kull 2012 Breistein GLU 1.-7., deltid, kull 2013 Os GLU 1-7, deltid kull 2011 Voss GLU 1-7, deltid kull 2011 Sandane x x x x x NIH Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

42 Notat 17 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland SAMARBEID MED ANDRE UH-INSTITUSJONAR I NOREG HiB: Ingeniørutdanning x Subsea Nasjonal rektorutdanning x x x x x Søknad nasjonal rektorutd. x Leiing i skulen, x vidareutdanning, 30 sp Norsk 1 og norsk 2, x vidareutdanning, 30 sp Høgskuleped.tiltak: Digital x kompetanse og Rettleiing på fagtekstar Nettverk vidareutdanning anestesi-, operasjonog intensivsjukepleie Nettverk i aldring og eldreomsorg Nettverk psykisk helse Alle høg. m. vid.ut. i AOI Alle høg. m. vid.ut. i aldring og eldreomsorg Alle høg. m. vid.ut. i psykisk helsearbeid FoU-prosjekt Fornybar energi-prosjekt NTNU CENSES NTNU, UiO Doktorgradsprosjekt 12 NTNU, HiOA, UiN, UiA, UiO, NiH, HiBU, UiS Landskapsplanlegging x UiO, NMBU Geologi og geofare x UiT ASK NIH Lærande regionar UiA, HiHm, HiNT Helsefag-prosjekter x x x HiG, UiN, HiOA, UiA, HiT, Betanien Nasjonalt nettverk for UiN og UiOA entreprenørskap Tiltak retta mot nyutdanna x lærar Med e-campus på nett i x lærarutdanningane Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

43 Notat 18 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland Oversikten viser at HiSF har mye formelt samarbeid med institusjoner på Vestlandet, men også utstrakt samarbeid mot Østlandet. Heri ligger også en av styrkene våre som organisasjon, at vi er en attraktiv samarbeidspartner og at vi gjør oss selv bedre ved å samarbeide med andre. Oppsummert fou Det samlede inntrykket er at de fleste forskningsmiljøene ser behov for en styrkning, men ikke gjennom institusjonelt forpliktende fellesskap. Forskerfelleskap må oppstå på bakgrunn av den faglige friheten, nettverksbygging, felles prosjektsøknader etc. Noen ser verdien av et større felles støttesystem for forskning som kan profesjonalisere søknadsarbeidet og den generelle infrastrukturen rundt forskningen. En samordning av rutiner og retningslinjer, IT, bibliotekstøtte, avtale- og kontraktsmaler, formidling m.m. kan med fordel være felles. Det er mye dobbeltarbeid som gjøres hvis man ser Vestlandet, og for den del Norge under ett. Det er vanskelig for små institusjoner å spisse sin kompetanse godt nok på alle områder når man skal gjøre litt av alt. En viss mengde volum og trening må også til for å bli god nok. På den annen siden opparbeider man seg god generalistkompetanse og fleksibilitet i mindre miljøer. HiSF har tatt initiativ til en diskusjon om mer samarbeid om forskningsadministrative tjenester i UH-Nett Vest. 5. Strukturen i et fremtidig UH-landskap Det er mulig at HiSF i framtiden vil bli fusjonert inn i en større enhet. For oss vil det uansett væte viktig å inngå i et forpliktende samarbeid som vil sikre et bredt og kvalitativt godt utdanningstilbud i distriktene. Andre større politiske endringer som pågår vil også påvirke fremtiden til fylket: kommunereform og sentralisering, småskoler har blitt og vil bli nedlagt. Dette vil igjen virke inn på hvor folk bosetter seg; de store innsparingsplanene til fylkeskommunen vil føre til kutt i VGS-tilbudet som kanskje vil få konsekvenser for rekrutteringen til HiSF, men også konsekvenser for å tiltrekke seg høyt kompetent arbeidskraft til fylket. En bedre infrastruktur med bl.a. E39 vil gjøre mobiliteten enklere innad i fylket, men vil og gjøre det enklere å reise ut. Samtidig med dette ser vi at regionene rundt oss styrker seg og er attraktive for høyt kompetent arbeidskraft. Dette er en større politisk utfordring for fylket, men som også angår HiSF. På den annen side kan man argumentere motsatt. Større enheter kan bli tunge og byråkratiske, studentene kan oppleve å miste nærheten til forelesere og studentgruppene blir større som kan øke fremmedgjøringen. HiSF som i et slikt landskap vil bli en liten institusjon med variert studietilbud kan fremstå som et attraktivt alternativ. Våre fordeler som vi trekker frem i rekrutteringssammenheng vil tre enda tydeligere frem. En større fusjon vil ikke bli uproblematisk. I Danmark gjennomførte de en kraftig reduksjon av institusjoner i høyere utdanning gjennom storstilte fusjonsprosesser. Den har ført til frustrasjon hos ansatte, top-down styring, forskningsfriheten er satt på prøve og administrasjonskostnader har økt AB&url=http%3A%2F%2Fwww.nokut.no%2Fdocuments%2Fnokut%2Fartikkelbibliotek%2Fkonferanser %2Fnokutkonferanser%2Fnokut%2520konferansen% %2Fpresentasjon%2520hanne%2520fo ss%2520hansen%2520sesjon%25202.ppt&ei=pj1u_ribsmd4gtq44gica&usg=afqjcnhlndtehqqghtvwwbk9a1chvozbsq Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

44 Notat 19 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland 5.1 Modeller Noen momenter i diskusjonen av de ulike modellene for samarbeid: 1. Selvstendig institusjon i et forpliktende samarbeid: + Selvråderetten over egne ressurser + fleksibel institusjon + kort vei til beslutningstakere + Enklere med samarbeid med samfunns- og arbeidsliv + Enklere å profilere og rekruttere + Bredden i utdanningstilbudet - Det kan koste å delta i et forpliktende samarbeid - økonomiske og administrative transaksjoner - Ny finansieringsmodell kan gjøre det lite lønnsomt å stå alene - Mer press på egne fagfolk, publisering og kompetanseheving - Hevinger av kvalitetskrav gjennom måltall - Vanskeligere å nå opp konkurransen om forskningsmidler 2. Fusjon med en eller flere, flercampusmodellen: + færre økonomiske og administrative transaksjoner + ingen organisatoriske barrierer + Profesjonalisering av støttetjenester (støtte til utvikling og drift av større eksternfinansierte prosjekt m.m) + Unngår dobbeltarbeid + Enklere å dele på kompetanse + Kan opprette egen intern kompetansehevingsenhet + Institusjonen blir stor og synlig og lyttet til (?) + bedre tilgang på tidsskrifter og litteratur + felles lisenser til programvare + felles kvalitetssikringssystem, IT-system, avtaleverk etc - Kan bli en topptung og byråkratisk institusjon - Frustrasjon hos ansatte - kommunikasjonssvikt - kan føre til rivalisering og konkurranse - kamp om ressurser og lokalisering av tilbud 3. Selvstendig institusjon, men støttetjenester samlet i fellesforetak + Institusjonene blir mer faglig dominerte (Ansatte kan konsentrere seg mer om fag) + Mulighet for å dele administrasjon og bygge opp profesjonelle støttetjenester + bedre tilgang på tidsskrifter og litteratur + bedre støtte og drift av større eksternfinansierte prosjekt + felles lisenser til programvare + felles kvalitetssikringssystem, IT-system, avtaleverk etc + Enklere å dele informasjon på tvers av institusjonene Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

45 Notat 20 av 20 Vår dato Vår referanse Fou/RTH Sakshandsamar Runar Tengel Hovland + Kan bygge opp internundervisningsenheter, f. eks. statistikkstøtte (jf. KKF i Helse vest) - Alt det positive over kan fort få motsatt fortegn hvis det ikke gjøres på en skikkelig måte og utviklings- og serviceinnstilte personer får besette stillingene - Kan bli dyrt hvis enheten får dominere - Konstruksjonen må ikke være en «overbygning», men må underbygge faglig aktivitet - Fare for top-down styring og skjemavelde RTH, versjon 2, Postadresse Avdeling Besøksadresse E-postadresse Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Fou Fossvegen 6 post@hisf.no

46 Institusjonar som har hatt sampublikasjon med HiSF i åra 2011, 2012 og 2013 (alle typer publikasjonar og tal summerte forfattaradresser > 4). Det takast atterhald om presisjonsnivået på tala som er avhengig av at publikasjonane er registrert riktig i Cristin Nord Sør Vest Tal Universitetet i Bergen 58 Helse Førde HF 30 Høgskolen Stord/Haugesund 21 Haukeland Universitetssykehus 11 Uni Research AS 11 Høgskolen i Bergen 8 Universitetet i Stavanger 6 Vestlandsforskning 4 De Heibergske Samlinger 4 - Sogn Folkemuseum Høgskulen i Volda 4 Sum 157 Midt Vest Nord Tal Universitetet i Nordland 33 UiT Norges arktiske universitet 29 Sum 62 Midt Tal NTNU 54 Norsk institutt for naturforskning 13 Høgskolen i Nord-Trøndelag 6 St Olavs Hospital HF 6 Sum 79 Øst Kilde: Cristin.no. Design: Seksjon for fou, HiSF, fou@hisf.no Sør Tal Universitetet i Agder 44 Høgskolen i Telemark 14 Sum 58 Øst Tal Høgskolen i Oslo og Akershus 143 Universitetet i Oslo 50 Norges Idrettshøgskole 49 Høyskolen Diakonova 21 Norges miljø- og biovitenskapelige 16 universitet Høgskolen i Buskerud 12 Bioforsk 11 Høgskolen i Hedmark 11 Norges Helsehøyskole Campus 7 Kristiania Folkehelseinstituttet 6 Oslo universitetssykehus HF 6 Statens arbeidsmiljøinstitutt 4 Høgskolen i Lillehammer 4 Sum 340

47 Nokre nøkkeltal Uh-nett Vest tb UiB UiS HiB HiVolda HiSF HSH Sum/Snitt Snitt uh Grunnbudsjett frå KD 2014 (1000 kr) Tal årsverk over grunnbudsjettet Tal studentar h13. Totalt Tal heiltidsekviv. h13. Eigenfinansierte KD-løyving per eigenfinansiert heiltidsekv Tal studentar per tilsett i uf-stilling 7,2 14,1 14,2 20,3 17,7 17,0 15,1 12,6 60 sp-einingar Eigenfinansierte Studiepoeng per eigenfin. h-ekvivalent h13 42,4 43,4 51,3 48,8 52,4 39,2 42,4 45,2 Gjennomføring normert tid ba-kand (%) ,00 43 Kandidatar totalt KD-løyving per kandidat KD-løyving per 60 sp-eining Masterkandidatar Mediantal for ma-kandidatar per program Gjennomføring normert tid ma-kand (%) 52 41, ,00 36 Primærsøkjarar per studieplass ,2 2,4 2,6 1,3 1,5 1,6 1,9 2,3 Gj.snittkarakter nye studentar ,6 3,9 4,3 4,0 3,9 3,8 4,1 4,1 Studentmobilitet (3 mnd)

48 38/14 Ressursfordelingsmodellen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 110 Saksbehandler Karianne Bergheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: 1. Styret ser utredningen om ressursfordelingsmodellen som et godt grunnlag for videre arbeid med sikte på en bærekraftig ressursfordelingsmodell. 2. Styret ber om at ny ressursfordelingsmodell må vurderes opp mot ny sentral finansieringsmodell fra KD som er planlagt innført fra budsjettåret Styret vedtar for budsjettåret 2015 å legge «grønn» ressursfordelingsmodell til grunn. Effekten begrenses til 2 % endring det kommende budsjettåret. 4. Styret ber rektor fastsette en sum i årsbudsjettet for 2015 til strategiske formål før en fastsetter budsjettrammene for avdelingene. 5. Styret ber om å få hovedlinjer fra statsbudsjettet for 2015 som drøftingssak på styremøtet 29.oktober. 6. Styret legger til grunn at arbeidet med ny ressursfordelingsmodell må kvalitetssikres og ses i sammenheng med hovedlinjene i budsjettet for Saksvedlegg: Høringsbrev Høringsuttalelsene Saksframstilling 1. Bakgrunn I sak VS 28/14 Revisjon av ressursfordelingsmodellen ble det gjort følgende vedtak: 1. Styret ber rektor halde fram arbeidet med revisjonen av ressursfordelingsmodellen i tråd med saksutgreiinga og dei føringar som er gitt av styret. 2. Saka vert sendt på høyring i organisasjonen med høyringsfrist 20. august Styret ber om å få ei ny sak til styremøtet 9. september Styret tilførte eit nytt pkt: 4. Styret ynskjer å signalisere at endringane i ressursfordelingsmodellen må innførast gradvis. Basert på dette har det vært jobbet med å lage en ny ressursfordelingsmodell ved HiSF. 13

49 2. Utfordringer i den gamle modellen 2.1 Modellen er ikke bærekraftig i en fase med stor økning i studenttall Utfordringene i den gamle ressursfordelingsmodellen har i hovedsak vært knyttet til økningen i studentmassen ved HiSF. Når Kunnskapsdepartementet øker antall studieplasser ved en høyskole, blir disse fullfinansiert etter en liste med kategorier og tilhørende priser /uttelling som ligger ved statsbudsjettet hvert år. Et eksempel er studium som er priset i kategori E. Studium i denne priskategorien får en bevilgning tilsvarende kr per student per år. Velger HiSF å ta opp en student til på et studium som tilhører kategori E uten å få tildelt denne studieplassen av KD, får høgskolen 40 % av bevilgning to år senere. Det vil si kr Bevilgninga forutsetter at studenten har avlagt 60 studiepoeng på et år. Gjør han ikke det, blir bevilgninga redusert henholdsvis. HiSF har nå gitt studieplass til flere studenter enn det Kunnskapsdepartementet har løyvd studieplasser til. Når økning i antall studieplasser skal tas inn i ressursfordelingsmodellen i form av økt måltall knyttet til ulike studium, har det ført til at kostnadsnivået (årsverksramma) har økt utover det høgskolen har bevilgning til. Under har vi laget en tabell som viser kostnader, slik disse er gitt i dagens modell. Ved å ta opp en student mer på en bachelor utover det vi har basistildeling til og forutsatt at denne studenten to år senere produserer 60 studiepoeng, vil høgskolen motta 40 % av full bevilgning. Som eksempel har vi valgt et bachelorstudium på hver avdeling. Tabell 1 Oversikt over ressurstildeling til pr student pr studium i dagens ressursfordelingsmodell. Oversikten gjelder opptak av studenter utover det høyskolen har basistildeling til. Studium Student Arbeidstimer Kroner/arbeidstime Kostnad HiSF Inntekt HiSF (om 2 år) Bachelor sykepleie Bachelor landskapsplanlegging Bachelor GLU Bachelor sosionom Eksempel: Blir måltallet ved for eksempel bachelor sykepleie økt med 1 student mer, øker kostnadene med 214 arbeidstimer i modellen. Intern timepris som blir brukt ved Høgskulen er kr 500. Det gir en kostnad på kr Når Høgskulen ikke får økt antall studieplasser, er bevilgninga fra departementet 40 % av full finansiering; det vil sei kr i kategori E. Bevilgninga blir gitt to år senere - gitt at denne studenten produserer 60 studiepoeng per år. 2.2 Gir dagens modell en ressursfordeling som reflekterer arbeidsbyrden til de tilsatte? I den gamle modellen blir det som hovedregel gitt grunnressurs til den del av studiet som ikke er knyttet til de studentavhengige ressursene, bacheloroppgave eller praksis. Hvis det blir tildelt 20 studiepoeng til bacheloroppgave, tildeler modellen som hovedregel grunnressurs på bakgrunn av 160 sp. Har studiet 90 studiepoeng praksis, tildeler modellen 90 studiepoeng til grunnressurs og 90 studiepoeng til praksis i en 14

50 bachelor. I tabell 2 har vi vist hvor mange studiepoeng som ligger til grunn for utregning av grunnressurs og hvor mange stillinger grunnressursen utgjør. Det samme har vi gjort for studentressursene. Vi viser med et eksempel for en tilfeldig valgt utdanning ved hver avdeling. Tabell 2. I kolonne to er det vist hvor mange studiepoeng som ligger til grunn for utregning av studiepoengressurs/grunnressurs. I kolonne tre er denne multiplisert med faktor for studiepoengressurs. I kolonne fire er arbeidstimene omgjort til antall stillinger. I kolonne 5 er det vist hvor mange studiepoeng som ligger til grunn for utregning av hver av studentressurs (studress), praksis og bacheloroppgave (bacheloroppg). I kolonne 6 er det regnet ut arbeidstimer til studentressurs når måltallet er 20 studenter. Tilsvarende er gjort i kolonne 8. Arbeidstimene er omgjort til antall stillinger i kolonne 7 og 9. Studium Bachelor sjukepleie Bachelor landskaps planleggin g Bachelor GLU Bachelor sosionom Studiepoeng som grunnlag for utregning av grunnressurs Arbeidstim er grunnressu rs Omgjort til antall stillinger Studiepoeng som grunnlag for utregning av studentressurs ,1 90 praksis 90 studress ,0 20 bacheloroppg 180 studress ,8 39 praksis 143 studress ,8 30 praksis 150 studress Arbeidst imer studentr essurs. 20 studente r Omgjort til antall stillinger Arbeidstim er studentress urs. 40 studenter , , , , , , , ,5 Omgjort til antall stillinger Bachelor sykepleie får ressurser i overkant av en stilling knyttet til grunnressurs. For de andre studia er grunnressursen beregnet til 1,8 og 2 stillinger. Med 20 studenter er de studentavhengige ressursene tilsvarende 3,3 stilling og 1,8 for de tre andre bachelorene. Dobler en studenttallet til 40, blir den studentavhengige ressursen også doblet. 2.3 Variasjon i ressurstildeling til studieprogram uavhengig av antall studenter og studiepoeng. Ulik størrelse på faktorene til praksisressurser, samt om det er gitt både studentressurs og oppgaveressurs, gir variasjon i ressurstildeling til studieprogram. Vi har sett på hvor mange arbeidstimer per årsekvivalent hver avdeling får. Det er forskjeller mellom avdelingene på denne indikatoren: Tabell 3 Avdelingene Utrekning: arbeidstimer/årsekvivalenter Avdeling for helsefag /510 79,28 Avdeling for ingeniør og /362 71,95 naturfag Avdeling for /930 71,96 lærerutdanning og idrett Arbeidstimer per års ekvivalent 15

51 Avdeling for samfunnsfag /942 58,24 Rammene for å drive ulike utdanninger ved ulike studium og avdelinger er forskjellige, og det er naturlig at de er. Men det kan være verdt å se på om disse forskjellene er rimelige. 2.4 Variasjon i tildeling av praksisressurser. Det blir tildelt praksisressurser etter tre faktorer. Sosialt arbeid og barnehagelærer får tildelt praksisressurser etter en faktor på 1,36. Det vil si at for et praksisemne på 10 studiepoeng, blir det tildelt 13,6 arbeidstimer per student på disse studiene. Under har vi laget en tabell som viser hvor mange arbeidstimer som blir tildelt hver student i et 10- studiepoengs emne: Tabell 4 Faggruppe Student Studiepoeng praksisemne Praksisressurs Arbeidstimer per student per 10 - studiepoengsemne Sykepleie ,87 18,7 GLU ,12 11,2 Sosialt arbeid/barnehagelærer ,36 13,6 Noen utdanninger lønner øvingslærerne, mens andre ikke gjør det. For grunnskolelærerpraksis utbetales det lønn til øvingslærere, men til praksis i helsefag og sosialfag gjør en ikke det. Dette er avhengig av sentralt inngått avtaler og er ikke opp til høgskolen å endre. Rammeplaner fastlegger hvor mye praksis studiene skal ha. Omfanget av oppfølging av studentene i praksis er bestemt av rammeplaner og avgjørelser på studiestedet. 2.5 Det er ingen direkte sammenheng mellom finansieringsmodellen til Kunnskapsdepartementet og ressursfordelingsmodellen. Finansieringsmodellen fra KD deler utdanningene inn i seks kategorier. Kategoriene A til F. Hver kategori har en egen sats. Kategori F som gjelder for teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå tilsvarende 60 studiepoeng, løyver kr per student som står på eksamen (40 % finansiering). Kategori E gjelder for helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå. Bevilgninga her gjelder tilsvarende og er på kr De ulike bevilgningsnivåene er ikke direkte reflektert i ressursfordelingsmodellen. 2.6 Hvilke studenttall skal måltallene legge til grunn? I dag blir opptakstall lagt til grunn som måltall. Opptakstalla blir satt ut fra utvikling over tid, etterspørsel en tror vil komme og hva økonomien tillater. Kandidattall er tall som nok oftere vil bli tatt bruk, og det kan være argumenter for å legge dette til grunn ved beregninger i modellen. Kandidattall er det antall studenter som hvert år mottar vitnemål knyttet til et studieprogram. Studium med mange emnestudenter, vil trolig ha en del studieproduksjon de ikke får uttelling for ved å legge kun kandidattall til grunn. Det kan derfor være formålstjenlig å vurdere en i en viss utstrekning skal ta utgangspunkt i studiepoengproduksjon. Finansieringsmodellen fra 16

52 Kunnskapsdepartementet legger kategoriene til grunn når de beregner bevilgning til utdanningsinstitusjonene på bakgrunn av studiepoengproduksjonen to år før tildeling. 2.7 Den gir ikke ressurser til strategisk utviklingsarbeid. Alle ressurser blir fordelt til fagmiljøene i dag. Modellen fordeler ikke midler til en strategisk pott. En slik pott kan f.eks. brukes til studier som har flere studenter enn det som var forutsatt da budsjettet ble vedtatt eller for eksempel til å støtte opp under opprettelse av nye studium. Strategiske satsinger kan knytte seg til både utdanning og forsking og vil kunne variere fra år til år. Faktorene i den gamle modellen er slik: FAKTORAR UNDERVISNINGS- FAKTORAR Faktor Eining Studiepoengressurs: 15,87 AT/VT. Studentressurs: Praksis-ressurs: Teorikurs 0,494 Praktisk/estetiske fag 0, Helsefag 1,87 Sosialfag/førskulelærar AT/(S*VT) 1, AT/(S*VT) Allmennlærar 1,36 - " - Oppgåve-ressurs 1,41 AT/(S*VT) Tillegg for mastergrad 1,25 Tillegg for mastergrad 1,25 Tillegg englesk 1,1 Grunnressursen er regnet ut fra antall studiepoeng, dvs.de studiepoengene som ikke inngår i beregningene av oppgaveressurs eller praksisressurs, multiplisert med faktor 15,87. Det vil si for et emne på 10 sp blir studiepoengressursen/grunnressursen uavhengig av studenttall på (10 sp*15,87) 158,7 arbeidstimer. Det blir gitt ressursar til oppgaver som inngår i studiet. Ressursene blir regnet ut fra antall studiepoeng som oppgaven har, antall studenter og en oppgaveressurs på 1,41. Hvis en oppgave har et omfang på 20 sp, blir det gitt ressurser tilsvarende (20 sp*1 student*1,41) 28,2 arbeidstimer per student. Studentressursen er 0,49 arbeidstime per studiepoeng per student for teoriemne. Studentressursen er 0,68 arbeidstime per student per studiepoeng for emner med praktisk-estetiske fag og idrettsfag. 3. Tilrådde prinsipper for videre arbeid med å revidere modellen 17

53 1. Øke grunnressursen og redusere studentavhengige ressurser. Dette innebærer at den studentuavhengige ressursen gjøres noe større og skaper en sikrere basisressurs. Fordeling av grunnressurs skal stå i samsvar med samordning som er lagt til grunn ved oppretting av studiet. En reduksjon av studentavhengige ressurser vil gjøre studium mindre sårbare i forhold endringer i studenttall. 2. Se på om økning i ressurstildeling speiler godt nok den faktiske økningen i arbeidsbyrden. Ressurstildelingen skal i størst mulig grad reflektere arbeidsbyrden for tilsette. 3. Gi uttelling i forhold til kategorier i KD sin finansieringsmodell. Dette betyr at vi kan ta høyde for at noen studier blir priset i høyre kategorier ved å gi et påslag av ekstra ressurser til disse studiene. Det vil gi disse studiene noe ekstra ressurser i tråd med det departementet gir. 4. Nytte faktiske kandidattall to år tilbake i tid. Dette vil gi et studenttall som er nærmere opp til det studenttall HiSF får bevilgning etter. Det kan være formålstjenlig å bruke studiepoengproduksjon i noen av beregningene. Studiepoengproduksjon i den nye modellen er hensyntatt i de tilfeller hvor studiepoengproduksjon overstiger kandidattallet. 5. Se på hvordan det er mest formålstjenlig for å sette midler til en strategisk pott. Det kan være aktuelt å endre faktorverdier for å gi større rom for strategisk satsningsområder. Det vil innebære at flere ressurser blir holdt igjen sentralt for å styrke sentrale satsninger. Det kan være studier som sliter med lave studenttall, studier med ekstra mange studenter i forhold til planlagt opptakstall eller satsinger innenfor FOU, utdanning osv. 4. Innspill fra høringen Det kom inn totalt 9 høringsuttalelser. Disse valgte å gi høringssvar: Utdanningsforbundet Forskerforbundet Avdeling for lærarutdanning og idrett Seksjon for kunstfag Avdeling for ingeniør- og naturfag Avdeling for helsefag (2 uttalelser) Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Institutt for samfunnsvitskap Tilbakemeldingene er gode, velfunderte, varierte og delte. 18

54 På overordnet nivå trekkes det frem at er det positivt at det blir foretatt en grundig gjennomgang av ressursfordelingsmodellen. Det er bra med en åpen prosess, selv om området er komplekst og komplisert. En ny modell vil i større grad kunne gi høyere grad av transparens. En ny modell skal vare i mange år, må være gjennomarbeidet og forankret. Større endringer bør tas over tid. Det er imidlertid et ønske om å få se konsekvensene. Enkelte mener at det er skjevheter i den gamle modellen som vil kunne rettes opp i den nye og ønsker betydelige justeringer allerede for det kommende budsjettåret. Det er ønske om en rettferdig modell. Det er også flere som uttrykker et ønske om å beholde den gamle modellen, og tilrår mindre justeringer av de skjevheter som har oppstått de siste årene. Mer gjennomgripende endringer bør tas hvis det blir en omlegging av finansieringssystemet for høyere utdanning de kommende år. Det blir fremholdt at den gamle modellen tar høyde for de ulike studieprogrammene sin egenart og at den har fungert godt i mange år. Flere mener at en uansett bør vente med innføring av ny modell til det nye finansieringssystemet for høgskolene er klart. Det er også uttrykt skepsis til å redusere praksisressursen. Innspill til de ulike prinsippene: 1. Øke grunnressursen og redusere studentavhengige ressurser. Enkelte gir innspill på at grunnressursen bør være forskjellig Det er vanskelig å ta stilling til dette og en er usikker på konsekvensene Enkelte ønsker kun en minimal justering evnt å nedjustere grunnressursen og oppjustere den studentavhengige ressursen Det er viktig å se på samkjøringsressursen En økning i grunnressursen vil styrke de små studiene med få studenter på bekostning av de store utdanningene Enkelte utdanninger tilsier at læringsmetodene innebærer mye individuell undervisning og veiledning Det er viktig å fange opp at Kvalitetsreformen legger til grunn studentaktive læringsformer i alle studier (også de som ligger i en lav kategori og blir sett på som billige studium) 2. Se på om økning i ressurstildeling speiler godt nok den faktiske økningen i arbeidsbyrden. Dette punktet får god støtte Ressurstildelingen skal i størst mulig grad reflektere arbeidsbyrden for tilsette Ressursfordelingsmodellen bør gi retningslinjer på faktoromregning Bør se på praktisering rundt samkjøring av ressurser 3. Gi uttelling i forhold til kategorier i KD sin finansieringsmodell. Dette virker viktig og fornuftig og får støtte. Det trekkes imidlertid at man er usikker på konsekvensene 19

55 En bør se spesifikt på om ressursfordelingsmodellen godt nok avspeiler nasjonale forventninger om kvalitet som følge av kategoriplasseringen En strategisk omfordeling kan være nødvendig for å nå samfunnsmandatet Det er viktig å fange opp utveksling av undervisningstjenester mellom ulike avdelinger og institutt 4. Nytte faktiske kandidattall to år tilbake i tid. Får generelt støtte Dette vil kunne slå ulikt ut for ulike studium Det vil kunne få store negative konsekvenser i ressurstildeling for studium i vekst og motsatt for studium med fallende studenttall. Det vil kunne føre til ulike arbeidsvilkår for fagtilsette på studium i endring Kvalitet må ikke vike for kvantitet Det er viktig å fange opp studiepoengproduksjonen 5. Se på hvordan det er mest formålstjenlig for å sette midler til en strategisk pott. Det kan være aktuelt å endre faktorverdier for å gi større rom for strategisk satsningsområder. Det er støtte til å sette av midler til strategiske formål Det må klargjøres mer tydelig hvilket formål slike midler skal brukes til Prosessen rundt uthenting av ressurser til slike formål må være åpen og inkluderende På alle nivå kan det bygges inn en mulighet til å bygge opp et strategisk fond Fondet bør brukes mot undervisning og utvikling av bachelorutdanningene Det er en frykt for at resultatet kan bli at ressurser blir fjernet til eksisterende bachelor- og masterutdanninger for eksempel til å finansiere framtidig doktorgradsutdanning Det er også kommet forslag på hvordan en kan løse utfordringene i dagens ressursfordelingsmodell. Se høringsuttalelser. 5. Ny ressursfordelingsmodell I UH-sektoren florerer det ulike modeller på ressursfordeling. Enkelte høyskoler fordeler direkte etter KD modellen, mens andre har valgt å foreta en intern omfordeling. HiSF har hatt sin modell i 20 år, og den er etter hvert blitt komplisert og uoversiktlig. Enkelte vil også hevde at den er urettferdig. Ved å lage en ny modell, så har målet vært å gjøre den mer enkel og transparent på likeverdige prinsipper. Enkelte studium hos oss har hatt en ressurstildeling som har gjort det lønnsomt å ta opp ekstra studenter. Andre studium har hatt en høyere grunnressurs, hvor et økt opptak av studenter ikke har utløst like mange ressurser. Basert på de foreslåtte prinsippene nevnt over har vi utarbeidet en ny ressursfordelingsmodell ved HiSF i to ulike varianter: 20

56 Lilla modell Grønn modell Begge modellene fanger opp de foreslåtte prinsippene nevnt over. Modellen er svært transparent. Vi har brukt måltall for kandidatproduksjon i begge modellene - dvs en kombinasjon av kandidatmåltallene som for enkelte studium er fastsatt av KD og kandidattall siste år. De siste tallene er hentet fra DBH (tabell 5). Den lilla modellen har beholdt grunnstrukturen og det forholdsmessige fra den gamle modellen. Den grønne modellen er enklere, men styrer mer etter KD sin tildeling og gjør modellen mer bærekraftig ved opptak utover måltall. I hovedsak kan en oppsummere kategorifordelingen på avdelingene ved HiSF slik: Avdeling Kategori Pris Avdeling for helsefag E Avdeling for ingeniør og E naturfag Avdeling for lærerutdanning og idrett D og E Avdeling for samfunnsfag F A. Den lilla modellen Denne modellen er en revidert modell som bygger på den gamle modellen: Grunnressursen er økt med 50 % Den studentavhengige ressursen er beholdt men redusert med 10 % på ressurs for teorikurs og 20 % på hver av praksisfaktorene Praksisressursen er beholdt og redusert forholdsmessig med 20 % Oppgaveressursen er redusert med 20 % Det er lagt til to nye faktorer i forhold til gammel modell: i. Uttelling etter KD sine kategorier (20 %) ii. Uttelling etter studiepoengproduksjon 21

57 Faktorer som er brukt: UNDERVISNINGS-FAKTORAR Faktor Eining Prosentvis endring Studiepoengressurs (grunnressurs): 23,81 AT/VT. 1,50 Studentressurs: Praksis-ressurs: AT/(S*VT) Teorikurs 0,44 0,90 Praktisk/estetiske fag Helsefag 1,50 0,80 Sosialfag/førskulelærar 0,90 AT/(S*VT) 0,80 Allmennlærar 1,09 - " - 0,80 Oppgåve-ressurs 1,13 AT/(S*VT) 0,80 Tillegg mastergrad 1,25 Tillegg engelsk 1,1 Grense studressurs 20 Kategoriar Uttelling arb timer Arbeidstimer KD Prosentvis endring C ,20 D ,20 E ,20 F ,20 Kategorieffekten teller 20 %.som følge av at den studentavhengige ressursen fortsatt er med. B. Den grønne modellen Denne modellen er en forenklet modell. Grunnressursen er økt med 35 % i forhold til opprinnelig modell Den studentavhengige ressursen er null Praksisressursen er null Oppgaveressursen er null Det er lagt til to nye faktorer i forhold til gammel modell: i. Uttelling etter KD sine kategorier (53 %) ii. Uttelling etter studiepoengproduksjon Grunnressurs 15,87 Prosentvis endring 1,35 21,42 Uttelling arb timer Kategoriar KD Prosentvis endring C ,53 D ,53 E ,53 F ,53 22

58 Kategorieffekten teller 53 %, siden studentressursen er tatt ut og åpner for at denne ressursen kan telle mer. Denne modellen reflekterer i større grad utfordringene vist i tabell 1 under punkt 2.1. EFFEKTER NY MODELL Dette gir følgende resultater: Avdelingar Ressursfordelingsmodell Tal stillingar Revidert ressursfordelingsmodell Tal stillingar Endring i stillingar Forenkla ressursfordelingsmodell Tal stillingar Endring i stillingar AHF , ,9-3, ,7-6,4 AIN , ,4 0, ,5 0,5 ALI , ,3 7, ,5 7,0 ASF , ,5-4, ,1-1,1 HiSF , ,1 0, ,9 0,0 Oppsummering av endringene: ALI har over budsjettet (dvs utenfor ressursfordelingsmodellen) fått 10 millioner til praksis. Dette må tas i betraktning ved innføring av en ny ressursfordelingsmodell. Lilla modell: Uttelling etter KD sine kategorier og uttelling etter studiepoengproduksjon får mindre vekt i den lilla modellen. Dette får særlig konsekvenser for ASF. ALI kommer høyere ut som følge av økt grunnressurs, fordi de produserer mange studiepoeng. AHF får også økt grunnressurs, men de studentavhengige ressursene (inkl praksis) synker. AIN ligger stabilt Grønn modell: På AHF vil den manglende studentavhengige ressursen gi større utslag. På ALI vil kategoripåslaget slå inn som følge av at mange studium ligger i kategori D. På ASF slår KD kategorien samt studiepoengproduksjonen bedre ut i forhold til den lilla modellen. AIN ligger relativt stabilt. 6. Fordeler ved den nye ressursfordelingsmodellen både lilla og grønn 6.1 Modellen er bærekraftig i en fase med stor økning i studenttall. I den nye modellen vil tildelingen i ressurstildelingen reflektere kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon. Modellen gir ikke ressurser utover KD sin tildeling til studenter, slik at den blir mer bærekraftig ved økning i studenttall. 6.2 Ressursfordelingen til ulike studium er gitt etter like prinsipper. I den nye modellen er tildeling gitt etter like prinsipper. Modellen er transparent og fordeler likt. Den lilla modellen har beholdt grunnstrukturen og det forholdsmessige fra den gamle modellen. Den grønne modellen styrer mer etter KD sin tildeling. 23

59 6.3 Variasjon i ressurstildeling til studieprogram uavhengig av antall studenter og studiepoeng. Grunnressursen er lik for studium tall studiepoeng multiplisert med en faktor. Modellen er transparent. 6.4 Variasjon i tildeling av praksisressurser. I den gamle modellen ble det tildelt praksisressurser etter tre faktorer. Sosialt arbeid og barnehagelærer fikk tildelt praksisressurser etter en faktor på 1,36. Det vil si at for et praksisemne på 10 studiepoeng, blir det tildelt 13,6 arbeidstimer per student på disse studiene. Under har vi laget en tabell som viser hvor mange arbeidstimer som blir tildelt hver student i et 10- studiepoengs emne: Gammel modell: Faggruppe Student Studiepoeng praksisemne Praksisressurs Arbeidstimer per student per 10 - studiepoengsemne Sykepleie ,87 18,7 GLU ,12 11,2 Sosialt arbeid/barnehagelærer ,36 13,6 I den lilla modellen er praksisforholdet beholdt, men redusert med 20 %. Dette gir følgende tall: Faggruppe Student Studiepoeng praksisemne Praksisressurs Arbeidstimer per student per 10 - studiepoengsemne Sykepleie ,50 15,0 GLU ,90 9,0 Sosialt arbeid/barnehagelærer ,09 10,9 I den grønne modellen er den spesifikke praksisressursen borte, men kompensert ved høyere grunnressurs og uttelling etter KD sine kategorier og uttelling etter studiepoengproduksjon. 6.5 Det er direkte sammenheng mellom finansieringsmodellen til KD og ressursfordelingsmodellen. De ulike bevilgningsnivåene blir direkte reflektert i ressursfordelingsmodellen. Sammenhengen blir sterkest i den grønne modellen. Der er effekten 53 %. I den lilla modellen er effekten 20 %. 6.6 Hvilke studenttall skal legges til grunn? I den gamle modellen ble opptakstall lagt til grunn som måltall. Opptakstalla blir satt ut fra utvikling over tid, etterspørsel en tror vil komme og hva økonomien tillater. 24

60 Finansieringsmodellen fra KD legger kategoriene til grunn når de beregner bevilgning til utdanningsinstitusjonene på bakgrunn av studiepoengproduksjonen to år før tildeling. I den nye modellen er kandidattall lagt til grunn. Kandidattall er det antall studenter som hvert år mottar vitnemål knyttet til et studieprogram. Studium med mange emnestudenter, vil trolig ha en del studieproduksjon de ikke får uttelling for ved å legge kun kandidattall til grunn. I begge modellene er det tatt hensyn til studiepoengproduksjon. Effekten i den lilla og grønne modellen er noe forskjellig. 6.7 Det kan i større grad gis ressurser til strategisk utviklingsarbeid. Den gamle modellen fordeler ikke midler til en strategisk pott. Alle ressurser blir fordelt til fagmiljøene. I den nye modellen kan det lettere holdes av en pott til strategisk utviklingsarbeid ved å kutte i den felles grunnressursen, men i den lilla og i den grønne modellen som presenteres under så er det ikke gjort. 7. Valg av modell lilla eller grønn? I de to modellene kommer de tilrådde prinsippene frem, men effektene blir noe forskjellig. I den lilla modellen blir det mange variabler som gjør modellen komplisert. KD kategoriene får mindre betydning. I den lilla modellen har HiSF omprioritert vurderingene til KD. Den grønne modellen fremstår som enkel, samtidig som den ivaretar de foreslåtte prinsippene fullt ut. Denne modellen baserer seg også på de vurderingene KD har gjort ved å plassere studium i ulike priskategorier. Den grønne modellen er den modellen som ligner mest på den nye ressursfordelingsmodellen til Høgskolen i Buskerud/Vestfold som det på forrige styremøte ble anbefalt at vi kikket nærmere på. Vi har lagt til grunn at endringer i budsjettet må ressursfordelingsmodellen må innføres gradvis og derfor satt et tak på 2 %. Ved å ta utgangspunkt i den grønne modellen (som ligger nærmest opp til KDs finansieringskategorier) og samtidig avgrense endringen til 2 %, vil det gi følgende effekt (forutsatt samme ramme som ligger til grunn i gammel modell): Avdeling Tall stillinger i dag Lilla modell Grønn modell Nye stillinger (endring 2 % fra dagens modell) Endring i stillinger AHF 31,1 27,9 24,7 30,5-0,6 AIN 20 20,4 20,5 20,4 0,4 25

61 ALI 51,5 59,3 58,5 52,5 1,0 ASF 42,2 37,5 41,1 41,4-0,8 SUM 0 (Master i landskapsplanlegging er her lagt inn med grunnressurs for å få sammenlignbare tall. Det gjenstår kvalitetssikring av tallene, og de endelige tallene i budsjettet vil avhenge av budsjettprosessen for 2015.) Dette er oppsummert effektene av en ny ressursfordelingsmodell basert på de prinsippene som var skissert i forrige styresak. 8. Veien videre HiSF bør i fremtiden ha en bærekraftig modell som støtter opp under kvaliteten på utdanning og forskning. Samtidig må modellen gi mulighet for god økonomisk styring innenfor den tildelingen vi får gjennom Statsbudsjettet. Høyskolen hadde i en periode lav rekruttering på enkelte studium. For å øke rekrutteringen ble det opprettet nye studium og høgskolen har i dag en bred portefølje. I de siste årene har rekrutteringen vært svært god og de fleste studiene er i dag fulle. Dette har gjort at det ikke har latt seg gjøre å tildele ressurser i samsvar med den gamle ressursfordelingsmodellen. En eventuell videreføring av den gamle ressursfordelingsmodellen vil medføre en høvling som opprettholder skjevheter som vil slå uheldig ut for ulike studium og avdelinger. Dersom den gamle modellen videreføres må det også settes av en ekstrasum på budsjettet som dekker inn meropptak. Både grønn og lilla modell som er skissert her bygger på de forutsetningene som var skissert i høringsbrevet og som fikk gjennomgående bred tilslutning. Samtidig ble det i høringen fremhevet at det ikke var lett å ta stilling til prinsippene før en så virkningene av en ny modell. Den nye grønne modellen er enkel, transparent og vil føre til at ressurstildelingen skjer på mer likeverdige prinsipper når studentmassen øker. I påvente av ny sentral finansieringsmodell, anbefales det derfor at effekten det kommende budsjettåret kun justeres med 2 % fra fjoråret. 9. Oppsummering Konsekvensene av innføring av den nye modellen vil være at det vil gi utdeling på avdelingsbudsjettene at studentene tar studiepoeng og fullfører sine utdanninger. Samtidig vil de sentralt fastsatte finansieringskategoriene bli reflektert i modellen. 26

62 Tar vi utgangspunkt i studiepoengproduksjon og kandidattall fra de siste årene, vil konsekvensen av omleggingen føre til at AHF og ASF går noe ned når det gjelder ressurstildeling, mens ALI og AIN går noe opp. Ved ASF er det Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie som går noe opp og Institutt for samfunnsvitenskap som går noe ned. Institutt for økonomi og administrasjon går også noe ned i ny modell. Det er lagt opp til at det blir satt av en strategisk pott som vil gi styret anledning til å kunne prioritere strategisk viktige utdanninger og forskingsfelt, og dermed kunne avgrense en automatisk effekt av studiepoengproduksjon, kandidattall og kostnadskategori fastsatt av departementet. Arbeidet med ny ressursfordelingsmodell vil kreve ytterligere kvalitetssikring av tallene som inngår i modellen og ses i sammenheng med hovedlinjene i budsjettet for Vedlegg til sak 27

63 Vår dato Vår referanse / Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Karianne Bergheim, tlf av 2 Se mottakertabell Høyring Revisjon av Ressursfordelingsmodell for Høgskulen i Sogn og Fjordane Styret gjorde følgjande vedtak i sak 28/14, 17. juni 2014: Vedtak Høgskulestyret : 1. Styret ber rektor halde fram arbeidet med revisjonen av ressursfordelingsmodellen i tråd med saksutgreiinga og dei føringar som er gitt av styret. 2. Saka vert sendt på høyring i organisasjonen med høyringsfrist 20. august Styret ber om å få ei ny sak til styremøtet 9. september Styret ynskjer å signalisere at endringane i ressursfordelingsmodellen må innførast gradvis. I samband med revisjon av ressursfordelingsmodellen ønskjer vi innspel og dialog med organisasjonen. I sak til styret 17.6 føreslår rektor fem tilrådingar for det vidare arbeidet. Desse er: 1. Auke grunnressursen og redusere studentavhengige ressursar. 2. Det skal leggjast til rette for mest mulig like arbeidsvilkår i ulike delar av høgskulen. 3. Gi utteljing i forhold til kategoriar i KD sin finansieringsmodell. 4. Nytte faktiske kandidattal to år tilbake i tid i tillegg til vektlegging av studiepoengproduksjonen. 5. Vurdere korleis ein kan sikre midlar til strategiske føremål. Vi ber om innspel til desse problemstillingane og elles til det vidare arbeidet med ressursfordelingsmodellen. Saksutgreiing til styremøte 17.6 er lagt ved. Vi bed om høyringsfråsegn innan Fråsegnene skal sendast elektronisk til post@hisf.no med kopi til karianne.bergheim@hisf.no og bente.karin.husabo@hisf.no. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Seksjon for økonomi post@hisf.no Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

64 Høgskulen i Sogn og Fjordane 2 av 2 Vår dato Vår referanse Vedlegg: Revisjon av ressursfordelingsmodellen / Med helsing Åse Løkeland Rektor Karianne Bergheim Økonomidirektør Vedlegg: Revisjon av ressursfordelingsmodellen 2014 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Parat ved Høgskulen i Nina Leivdal Tandle Postboks SOGNDAL Sogn og Fjordane Studentparlamentet Leiar Postboks SOGNDAL Utdanningsforbundet Kjersti Sandnes Postboks SOGNDAL ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Haukedal Forskarforbundet ved Frode Fretland Postboks SOGNDAL HiSF Norsk Tone Skjerdal Postboks SOGNDAL Tjenestemannslag (NTL) ved HiSF Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved HiSF Joanna Galek Postboks SOGNDAL

65 Vår sakshandsamar Karianne Bergheim, tlf notat 1 av 2 Vår dato Vår referanse / Til Anne-Grethe Halding Rasmus Stokke Gunnar Yttri Eva Marie Halvorsen Helge Hustveit Osvald Lykkebø Aud Marie Stundal Kari Aaberge Sara Terese Osland Unni Margrethe Uren Aasen Grete Netteland Leif Longvanes Høyring Revisjon av Ressursfordelingsmodell for Høgskulen i Sogn og Fjordane Styret gjorde følgjande vedtak i sak 28/14, 17. juni 2014: Vedtak Høgskulestyret : 1. Styret ber rektor halde fram arbeidet med revisjonen av ressursfordelingsmodellen i tråd med saksutgreiinga og dei føringar som er gitt av styret. 2. Saka vert sendt på høyring i organisasjonen med høyringsfrist 20. august Styret ber om å få ei ny sak til styremøtet 9. september Styret ynskjer å signalisere at endringane i ressursfordelingsmodellen må innførast gradvis. I samband med revisjon av ressursfordelingsmodellen ønskjer vi innspel og dialog med avdelingane og institutta. I sak til styret 17.6 føreslår rektor fem tilrådingar for det vidare arbeidet. Desse er: 1. Auke grunnressursen og redusere studentavhengige ressursar. 2. Det skal leggjast til rette for mest mulig like arbeidsvilkår i ulike delar av høgskulen. 3. Gi utteljing i forhold til kategoriar i KD sin finansieringsmodell. 4. Nytte faktiske kandidattal to år tilbake i tid i tillegg til vektlegging av studiepoengproduksjonen. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Seksjon for økonomi post@hisf.no Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

66 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 2 av 2 Vår dato 5. Vurdere korleis ein kan sikre midlar til strategiske føremål. Vår referanse / Vi ber om innspel til desse problemstillingane og elles til det vidare arbeidet med ressursfordelingsmodellen. Saksutgreiing til styremøte 17.6 er lagt ved. Vi bed om høyringsfråsegn innan Fråsegnene skal sendast elektronisk til post@hisf.no med kopi til karianne.bergheim@hisf.no og bente.karin.husabo@hisf.no. Vedlegg: Revisjon av ressursfordelingsmodellen 2014 Med helsing Åse Løkeland Rektor Karianne Bergheim Økonomidirektør Vedlegg: Revisjon av ressursfordelingsmodellen 2014 Kopi til Terje Bjelle, Erik Kyrkjebø, Wenche Fjørtoft

67 Førde 20. august 2014 Høyring frå Avdeling for helsefag Revisjon av Ressursfordelingsmodell for Høgskulen i Sogn og Fjordane. AHF meiner at prinsippa for den ressursfordelingmodellen vi har i dag tek høgde for dei ulike studieprogramma sin eigenart. Modellen tek omsyn til høgskulen som heilskap og er ein god og transparent modell. I saksutgreingane til HiSF-styret saknar vi ei konsekvensutgreiing. 1: Auke grunnressursen og redusere studentavhengige ressursar Ei auke av grunnressursen vil styrkje dei små studia med få studentar, på kostnad av dei store utdanningane. Sjukepleieutdanninga er den største bachelorutdanninga i høgskulen, med eit kandidatmål på 110, bestemt av KD 1 og HOD 2. Utdanninga består av 50 % teori og 50 % praksis, fastsett i EU- direktivet 3 for yrkeskvalifikasjonar 2005 med endringar 4 i 2013 og Rammeplan for sykepleierutdanningen ). Reduksjon av studentavhengige ressursar vil slå negativt ut for AHF. EU- direktivet for yrkeskvalifikasjonar gir spesifikke krav til teori og praksis i sjukepleieutdanninga. Omfanget av praksisstudia skal vere minimum 50% av studiet. Den nasjonale rammeplanen for sjukepleieutdanninga konkretiserer innhaldet i praksisstudia ytterlegare. Omfanget skal vere på 90 studiepoeng som inkluderer klinisk pasientretta praksis (75 sp/50 veker) og ferdigheitstrening (15 sp/10 veker). I følgje EU- direktivet for yrkeskvalifikasjonar (2005 vedlegg V punkt 5.2.1) og Rammeplan for sykepleieutdanningen (2008, punkt 3.4) skal studentane gjennomføre praksis i kommunehelsetenesta, spesialisthelsetenestar (både medisin og kirurgi), psykisk helsearbeid, heimesjukepleie og eldreomsorg. 1 KD: Tildelingsbrev/tilskotsbrev for 2014 til utdanningsinstitusjonane 2 Helse og Omsorgsdepartementet (HOD): Oppdragsdokument 2014, Helse Vest 3 Directive 2005/36/EC of the European Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications 4 EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2013/55/EU af 20. november 2013 om ændring af direktiv 2005/36/EF om anerkendelse af erhvervsmæssige kvalifikationer og forordning (EU) nr. 1024/2012 om det administrative samarbejde ved hjælp af informationssystemet for det indre marked (»IMI-forordningen«) (EØS-relevant tekst) 5 Rammeplan for sjukepleieutdanninga m/forskrift(2008) Kunnskapsdepartementet

68 EU- direktivet seier følgjande om behovet for at sjukepleiekompetansen utviklar seg i samsvar med endringane i helsetenesta: «Sundhetspleje i lokalområdet, anvendelse af mere komplekse behandlingsmetoder og en konstant tekologisk udvikling forutsætter, at der er kompetanse til at give sygeplejersker og jordmødre større ansvar. Sygeplejerutdannelsen (.) bør yte en mer solid og resultatorienteret garanti for, at ervervsudøveren har oppnået et vist niveau af viden og færdigheder under utdannelsen og er i stand til som minimum at anvende visse kompentencer i udøvelsen af aktiviteter, der er relevante for ervervet». (EU-endringsdirektiv 2013, s. 135 (20)). I følgje EU- direktivet sin artikkel 31, g, skal ein sjukepleiar ha teoretisk og klinisk kompetanse til å utøve forsvarleg sjukepleie. Eit punkt i direktivet viser særleg sjukepleie sitt kompetansekrav i akutte og kritiske situasjonar: «kompetance til selvstændig at iverksætte livsbevarende akutte foranstaltninger og til at gennomføre foranstaltninger i krise- og katastrofesituasjoner» (Artikkel 31, g),d)). Den kliniske erfaringa skal lærast «under tilsyn af kvalificeret sygeplejepersonale og under forhold, som med hensyn til omfanget av kvalificeret personale og udstyr opfylder kravene til god patientpleje (EU-endringsdirektiv 2013, s. 131 (20)). Krava som er sett til sjukepleiefagleg kompetanse krev høgt profesjonelt kompetansenivå hjå rettleiarar, og høgskuletilsette som er tilstade med individuell rettleiing og vurdering i praksisfeltet (jf. vedlagt notat om ressursfordelingsmodellen, konsekvensar for sjukepleieutdanninga). Sjukepleieutdanninga sin eigenart tilseier at læringsmetodane inneberer mykje individuell undervisning og rettleiing. Som i alle profesjonsutdanninningar lærer studentane teoretisk grunnlag for utøving av sitt fag, i tillegg til etikk, jus, kvalitetssikring og -utvikling, kommunikasjon og rådgjeving. I sjukepleiefaget skal studentane i tillegg lære eit handverk som inneber: observasjons- og vurderingskompetanse av pasientar sin tilstand og endringar av denne innsikt og ferdigheiter for vurdering og bruk av rutinar og ulike prosedyrar. Dei skal også meistre bruk av avansert teknisk utstyr. kunne sjølvstendig sette i verk livsbevarande akutte tiltak og tiltak i krise - og katastrofesitusjonar Konsekvensar av manglande kompetanse, ferdigheiter og feil bruk utstyr veit vi fører til alvorlege helsemessige konsekvensar for pasienten. Med dei føringar som ligg i EU direktiv, forskrifter og nasjonal rammeplan må ressursfordelingsmodellen ta høgde for ein differensiert studentavhengig praksisressurs. 2: Det skal leggast til rette for mest mogeleg like arbeidsvilkår i ulike deler av høgskulen Dette prinsippet støttar AHF fullt ut. 3: Gje utteljing i forhold til KD sin finansieringsmodell KD 6 presiserer at styret ved den enkelte institusjon har ansvar for å forvalte den samla rammeløyvinga best mogeleg og gjere naudsynte prioriteringar for å nå måla som er fastsette for sektoren. I Strategisk plan , HiSF og regionen, er høgskulen sitt samfunnsmandat presisert. 6 Kunnskapsdepartementet (KD): Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler. Etter vedtak i Stortinget 12. desember er_ pdf

69 Med utgangspunkt i dette, meiner AHF at ein strategisk omfordeling er naudsynt for å nå denne målsetjinga. 4: Nytte faktiske kandidattal to år tilbake i tid i tillegg til vektlegging av studiepoengproduksjon AHF støttar prinsippet, men gjer HiSF-styret merksam på at fagleg kvalitet og personleg dugleik aldri må vike for kvantitet. 5: Vurdere korleis ein kan sikre midlar til strategiske føremål Ein direkte innføring av KD sin finansieringsmodell til avdelingane vil svekke institusjonen sine eigne moglegheiter for strategiske prioriteringar, jf. svaret på punkt 3. Vidare arbeid med ressursfordelingsmodellen KD arbeider med eit nytt finansieringssystem for høgskulane frå Avdeling for helsefag meiner derfor at ein bør vente med det vidare arbeidet med ressursfordelingsmodellen til det nye finansieringssystemet for høgare utdanning er klart. For å løyse utfordringane for budsjettåret 2015 foreslår AHF at HiSF-styret gjer følgjande: Fastsette ein sum i årsbudsjettet til strategiske føremål før ein fordelar til avdelingane Fordele budsjettet etter gjeldande ressursfordelingsmodell der ein brukar «ostehøvel prinsippet» på alle faktorane i modellen Dersom opptaket av studentar er vesentleg høgare enn måltalet bestemt av HiSF-styret, forskoterast dette ved å nytte forventa framtidig studiepoengproduksjon etter KD sine finansieringskategoriar. På lik linje må løyvinga reduserast når måltalet ikkje vert oppfylt.

70 Om ressursfordelingsmodellen HiSF, konsekvensar for utdanning av sjukepleiarar, av Sara Terese Osland AHF har gjennom dei siste åra redusert praksisressursen i samband med pålagde innsparingar for HiSF. Vi er no på eit klart minimum av det som kan gi studentane ei forsvarleg sjukepleieutdanning. Helsetenesta er under stadig endring og sjukepleiarane får meir avanserte arbeidsoppgåver og auka ansvar for behandling og pleie av sjuke menneske både i spesialisthelsetenesta og i kommunehelsetenesta. Sjukepleieutdanninga er omfatta av internasjonale direktiv og nasjonal rammeplan som er styrande for innhald og læringsmetodar i utdanninga. EU-direktivet og Nasjonal rammeplan m/forskrift krav til praksisstudium EU- direktivet for yrkeskvalifikasjonar gir spesifikke krav til teori og praksis i sjukepleieutdanninga. Omfanget av praksisstudia skal vere minimum 50% av studiet. (EUdirektivet for yrkeskvalifikasjonar 2005 med endringar i 2013). Den nasjonale rammeplanen for sjukepleieutdanninga konkretiserer innhaldet i praksisstudia ytterlegare. Omfanget skal vere 90 studiepoeng; klinisk praksis (75 sp/50 veker og ferdigheitstrening (15 sp/10 veker) (Rammeplan for sykepleierutdanningen 2008). Studentane skal gjennomføre praksis i kommunehelsetenesta, spesialisthelsetenestar (både medisin og kirurgi), psykisk helsearbeid, heimesjukepleie og eldreomsorg (EU- direktivet for yrkeskvalifikasjonar 2005 vedlegg V punkt og Rammeplan for sykepleieutdanningen, 2008, punkt 3.4). I følgje EU- direktivet fører endringane i helsetenesta og den teknologiske utviklinga til at sjukepleiaren får eit større ansvar. Sjukepleieutdanninga må ta ansvar for og garantere at yrkesutøvaren sin kompetanse er i samsvar med dette (EU-endringsdirektiv 2013, s. 135 (20)). I følgje EU- direktivet sin artikkel 31, g) skal sjukepleiar ha teoretisk og klinisk kompetanse til å utøve forsvarleg sjukepleie. Dette er lista opp i 8 punkt. Vi vil her trekke fram eit punkt d), som er det som tydelegast viser eit skilje mellom sjukepleieutdanninga frå andre profesjonsutdanningar: Sjukepleiar skal ha «kompetance til selvstændig at iverksætte livsbevarende akutte foranstaltninger og til at gennomføre foranstaltninger i krise- og katastrofesituasjoner» (Artikkel 31, g),d)). Den kliniske erfaringa skal lærast «under tilsyn af kvalificeret sygeplejepersonale og under forhold, som med hensyn til omfanget av kvalificeret personale og udstyr opfylder kravene til god patientpleje (EU-endringsdirektiv 2013, s. 131 (20)). Dei krav som er sett til sjukepleiefagleg kompetanse krev høgt profesjonelt kompetansenivå av rettleiarar og faglærarar som er tilstades med individuell rettleiing og vurdering i praksisfeltet. Lærarrolla i praksis Rammeplanen krev at «lærestedets undervisningspersonell veileder og medvirker til å tilrettelegge gode læresituasjoner, noe som innebærer jevnlig tilstedeværelse i praksis» (Rammeplan for sykepleieutdanningen 2008 s 11). Praksislærar sin ressurs i sjukepleieutdanninga ved HiSF

71 Klinisk praksis utgjer totalt 50 veker (jmf krav i Rammeplan for sykepleieutdanningen 2008). I gjennomsnitt er lærarressursen 1, 68 timar pr. praksisveke, pr. student, (I tillegg kjem 1,5 timar til rettleiing på skriftlege oppgåver for kvar praksisperiode). Til samanlikning er lærarressursen i sjukepleieutdanninga ved HIB og HSH 2 timar pr. student pr. praksisveke. Ved AHF er lærarressursen høgast i første praksisperiode og vert redusert etter kvart som studenten aukar sin kompetanse (jmf tabell) Kvar rettleia praksisperiode skal ha eit omfang av minst seks veker (Rammeplan for sykepleieutdanningen (2008) og minst ein praksisperiode skal gjennomførast i første studieår (Forskrift til Rammeplan for sykepleieutdanningen 3. G). På dette tidspunktet i studiet er teorigrunnlaget svakt, noko som inneberer behov for mykje rettleiing og oppfølging. Denne praksisperioden føregår i sjukeheim, der sjukepleiebemanninga er låg. Derfor har høgskulelærar har ei vesentleg rolle i rettleiinga i direkte pasientretta opplæring. I praksis i somatisk spesialisthelseteneste (medisinske og kirurgiske avdelingar) nyttar vi praksisplassar i Helse Førde (Førde, Nordfjordeid og Lærdal). Vi har eit måltal på 110 kandidatar(kd og HOD), for å oppnå måltalet må vi framleis ta høgde for om lag 138 studentar etter første utdanningsår. Altså 138 studentar som skal har individuell rettleiing i praksisstudiet i sjukeheim og sjukehuspraksis. Helse Førde har gjennomført store strukturendringar, med reduksjon av sengeplassar og meir poliklinisk og dagkirurgisk behandling. Gjennomføring av samhandlingsreforma inneberer ei oppgåveforskyving frå spesialisthelsetenesta til kommunane, noko som medfører reduksjon av sengeplassar. EU-direktivet og Rammeplanen har same krav om praksis i spesialisthelsetenesta. Sjukehusavdelingane må derfor ta i mot større grupper med studentar i forhold til pasienttalet enn tidlegare. Ved Haukeland sjukehus og Haraldsplass sjukehus har dei eit «tak» på 8 sjukepleiestudentar pr. sengeavdeling. I Helse Førde tek ortopedisk, kirurgiske og medisinsk avdeling i periodar opptil sjukepleiestudentar. Dette inneberer periodisk stor belasting for sjukepleiarane ved avdelingane, og vi erfarer ei viss «studentrøyttleik» blant sjukepleiarar. Med så store studenttal er det problematisk for sjukepleiarar å kunne prioritere opplæring av studentar i tilstrekkeleg grad. Det er derfor avgjerande at høgskulelærar er tilstade i praksis for å medverke i den direkte pasientretta praksisopplæringa. Ferdigheitstrening Praksisressursen går også til ferdigheitstrening (15 sp) som utgjer 10 veker. Dette inneberer opplæring i, og refleksjon over kunnskapsbasert pleie og behandling av pasient, gjennomføring av ulike prosedyrar, bruk av teknisk utstyr, trening i kommunikasjon og samhandling med pasient og medarbeidarar, scenarier, hjarte-lunge-redning og førstehjelp, medikamenthandtering mm. Dette er ressurskrevjande opplæring som hovudsakleg føregår på sjukepleiesenteret i høgskulen. Til eit kull med 80 studentar kan dette estimerast til om lag 460 timar. Kva skal studentane lære krav til forsvarleg opplæring Sjukepleiestudentar skal lære pleie, omsorg og behandling i direkte kontakt med pasientar med ulike lidingar og i ulike forløp. Dette betyr at dei skal kunne observere pasienten sin situasjon og setje i verk relevante tiltak/behandling og kunne utføre ulike prosedyrar. Dei

72 seks rettleia praksisperiodane er ved svært ulike praksisarenaer. Manglande opplæring og rettleiing i praksis kan medføre alvorleg helsemessigekonsekvensar for pasientane. Studenttilfredsheit - rekruttering Sjukepleieutdanninga ved HiSF har høg grad av studenttilfredsheit, dette viser bl. anna studiebarometeret 2013, der utdanninga ligg på andre plass blant dei 28 sjukepleieutdanningar i landet. Også kandidatundersøkinga til HiSF (2014) viser høg tilfredsheit hos sjukepleiarane der sjukepleieutdanninga ligg høgast på alle parameter i undersøkinga. Vi veit at tett oppfølging i studiet og særleg praksis har stor betydning for desse resultata. Vi ser også ein aukande rekruttering av søkarar til utdanninga. Til tross for synkande søkartal ved dei fleste utdanningane i HiSF, hadde sjukepleieutdanninga 15% auke ved samordna opptak. Dette viser at vi også har ein større auke i søkartalen enn landsgjennomsnittet for sjukepleieutdanningane. Oversikt over praksisfordeling og lærarressurs ved sjukepleieutdanninga (HiSF) Type praksis: Ressurs: Lærarrolla Sjukeheim (andre semester) 8 veker Første sjukehuspraksis (medisinsk eller kirurgisk praksis) 9 veker Andre sjukehuspraksis (medisinsk eller kirurgisk praksis) 9 veker Førebyggande og helsefremmande arbeid 2 veker, prosjektpraksis Psykisk helsearbeid, 8 veker Heimesjukepleie, 8 veker Fordjupingspraksis, 6 veker 18 timar pr. student 18 timar pr. student 18 timar pr. student 1 time pr. student 11,5 timar pr. student 11,5 timar pr. student: 6 timar pr. student 2 retteleiingsdagar med kvar student Delta i møter med student og praksisrettleiar startsamtale, halvtidsvurdering og sluttvurdering 1,5 rettleiingsdag med kvar student, "bedside" praksis Delta i møter med student og praksisrettleiar startsamtale, halvtidsvurdering og sluttvurdering 1,5 rettleiingsdag med kvar student, "bedside" praksis Delta i møter med student og praksisrettleiar startsamtale, halvtidsvurdering og sluttvurdering Inngår i rettleiing på prosjekteksamen Planlegge og vere disponibel for samtale med aktørane på praksisplassen 2 Klinikksamlingar (rettleiing i grupper) Delta i møter med student og praksisrettleiar startsamtale, halvtidsvurdering og sluttvurdering 2 klinikksamlingar Delta i møter med student og praksisrettleiar startsamtale, halvtidsvurdering og sluttvurdering Delta i møter med student og praksisrettleiar startsamtale, halvtidsvurdering og sluttvurdering Referanseliste Directive 2005/36/EC of the European Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2013/55/EU af 20. november 2013

73 om ændring af direktiv 2005/36/EF om anerkendelse af erhvervsmæssige kvalifikationer og forordning (EU) nr. 1024/2012 om det administrative samarbejde ved hjælp af informationssystemet for det indre marked (»IMI-forordningen«) (EØS-relevant tekst) HOD: Oppdragsdokument 2014, Helse Vest KD: Rammeplan for sjukepleieutdanninga m/forskrift(2008) Kunnskapsdepartementet KD: Tildelingsbrev/tilskotsbrev for 2014 til utdanningsinstitusjonane

74 HØYRINGUTTALE RESSURSFORDELINGSMODELLEN ALI Hisf har hatt ein ressursfordelingsmodell frå midt på nittitalet som har teke opp i seg diskusjonane om rettvis fordeling gjennom gradvise justeringar. Modellen har bygd inn i seg dei viktigaste ulikskapane mellom utdanningane og faga sine eigenarter. ALI ser ikkje behov for gjennomgripande endringar i modellen no, og tilrår berre mindre justeringar ut frå skeivheiter som har oppstått dei siste åra. Meir gjennomgripande endringar kan kanskje verte aktuelle viss det vert omleggingar av finansieringssystemet for høgre utdanning i dei komande åra. Ali ser to hovudutfordringar med dagens modell: 1. Den tek ikkje godt nok opp i seg endringa som skjedde på talet i det nasjonale finansieringssystemet med innføring av studentavhengig ressurs, og at den blir tildelt i kategoriar. Hisf har ikkje eit internt ressursfordelingssystem som gjer det mogeleg for avdelingane å ta inn ekstra studentar på toppen av måltala basert på finansiering ved studentavhengig ressurs. Dette medfører at Hisf ikkje greier å nå godt nok tak i den store studentveksten i UH-sektoren i dag, ein studentvekst som institusjonane i stor grad finansierer med den studentavhengig ressurs. For i større grad å få tilgang til å spele på denne banehalvdelen foreslår ALI eit tilleggspunkt i ressurstildelinga til avdelingane der det blir tildelt ein kronesum (til dømes 80% av studentavhengig ressurs for studiet) for kvar student avdelinga tek opp eller produserer utover måltalet/kandidattalet for eit studium eller emn når det samla studenttalet for avdelinga er overskride. 2. Veksten i studietilbod frå ressursfordelingsmodellen blei oppretta til i dag har i hovudsak skjedd på to måtar: Overføring av måltal frå studium som har rekruttert for dårleg til nye studietilbod, og samkøyring av emne i nye bachelorstudium med emne i eksisterande studium. I ressursfordelingsmodellen framstår slik samkøyringsgevinst som minustimar som vert trekt frå ressursen som avdelingane får ut frå grunnsressursen og studentavhengig ressurs. Viss samkøyring har falle bort i den praktisk gjennomføringa av studiane i institutta, enten som følgje av faglege vurderingar eller av timeplanmessig logistikk, får fagmiljøa som gjennomfører utdanningane for liten ressurs samanlikna med andre. Og på grunn av store ressurstrekk som følgje av avtalt samkøyring det året utdanningane blei oppretta, kan ei avdeling eller institutt framstå som underfinansiert samanlikna med andre avdelingar og institutt. ALI foreslår at ein i samband med revisjonen av ressursmodellen gjennomfører ei grundig samanlikning av kva slag samkøyringar som er nedfelt med trekk i ressursfordelingsmodellen, og kva som blir gjennomført i praksis på avdelingane og institutta. På bakgrunn av ei slik kartlegging kan ein gjennomføre ei vurdering og justere ressurstrekka i modellen tilpassa situasjonen i dag. Høyringspunkta 1. Auke i grunnressurs og redusere i studentavhengige ressursar. ALI er skeptiske til å gjere dette utover ei eventuell minimal justering. Ein auke av grunnressurs kan motverke at avdelingane gjer innsatsar for å samkøyre studium og få til studium med

75 høge studenttal, og medverke at ein lettare opprettheld emne med for få studentar. Det kan og stimulere til arbeidsformer som forelesingar og mindre til bruk av individuell tilbakemelding og arbeidskrav som læringsmetode. ALI vil heller tilrå ei mindre justering i motsett retning, minke grunnressursen og auke studentavhengig ressurs for å stimulere fagmiljøa til å utvikle arbeidsformer med tilbakemeldingar som arbeidsmetode. Mykje kan tyde på at bakgrunnen for framlegget om å auke grunnressursen er at nokre studium ved høgskulen får urimeleg lav ressurstildeling samanlikna med andre samanliknbare studium. Det kan vere at dette problemet kan løysast med heller å sjå på måten ein trekkjer ressursar for samkøyring, og justere det, enn å auke grunnressursen og minke studentavhengig ressurs for alle studium ved Hisf? 2. Legge til rette for mest muleg like arbeidsvilkår i ulike delar av høgskulen. ALI sitt syn er at ulikskaper som har utvikla seg mellom fagmiljøa i måten ein reknar faktorar ved omgjering av timeressursane til undervisning, slår tyngst ut på arbeidsvilkår. Derfor bør ressursfordelingsmodellen gi retningslinjer for til avdelingane om faktoromrekning. Måten ein praktiserer samkøyring på i Hisf, ser ein på som den andre hovudårsaka til ulike arbeidsvilkår. Det kan vere samkøyringar det ikkje er trekt ressursar for der gevinsten blir liggande att i fagmiljøet, eller motsett, at det ikkje vert gjort samkøyring for grupper som har fått fråtrekk for samkøyring med store byrder for fagmiljøet. Dette indikerer at ein på ny ser på praktiseringa av samkøyring av grupper, både det som gir minustrekk i ressursfordelingsmodellen og det som ikkje gir det. Ein kan vurdere konsekvensar av om trekka for samkøyring skal takast ut av ressursfordelingsmodellen og heller delegerast til avdelingane eller institutta? 3. Gi utteljing i høve KD sin finansieringsmodell. Ressursmodellen har allereie teke høgde for mange av årsakene til at eit studium er i ein høgre nasjonal finansieringskategori enn andre, til dømes gjennom faktorane for praksistildelinga. ALI sitt syn er at ein bør sjå spesifikt på om ressursfordelingsmodellen godt nok avspeglar dei nasjonale forventingane om kvalitet eller auka kvalitet som følgje av kategoriplasseringa til studiane. Viss Hisf innfører eit system med å gi avdelingane ein kronesum ekstra for studentopptak eller kandidatproduksjon over måltalet, må kronesummen avspegle kategorien, fordi det avspeglar avdelinga sine kostnader. 4. Nytte kandidattal 2 år tilbake i tid. Det vil vere ein logisk konsekvens å knyte ressurstildeling til kandidattal viss ein innfører eit system med kronesumtildeling til avdelingane ved ekstra kandidatproduksjon. I dag overbookar avdelingane opptaket for at måltalet for studiane skal stemme med reelt studenttal ved teljing 1 oktober, og slik at emne med for få studentar på avdelinga vert kompensert med overopptak på andre emne. Bruk av kandidattal to år tilbake i tid meiner ALI vil få store negative konsekvensar i ressurstildeling for studium som er i vekst, og motsett for studium med fallande studenttal. Det vil medføre ulike arbeidsvilkår for fagtilsette på studium i endring. Eit alternativ til ein toårsregel kan vere at

76 avdelingane får tildelt ressursar etter måltal som i dag, pluss kronesummane for det planlagde overopptaket, og så vert avdelinga trekt ressursar ved neste års tildeling for studenttal som etter ressurstildelinga året før eventuelt har vorte produsert for lite. Dette let seg greitt gjere så lenge avdelingane tek med seg overskot og underskot ved årsoppgjeret inn i neste år. På denne måten får ikkje avdelingane håve inn overskot ved dårlege rekrutteringstider slik systemet er i dag. Og tildeling av ekstrakroner ved planlagt overopptak vil sikre at avdelingane ikkje blør, men bidreg til vekst for høgskulen ved gode rekrutteringstider for avdelinga. Det er særdeles viktig at ressurstildelinga ikkje oppfordrar til å sleppe studentar lettvint gjennom, til ikkje å rettleie studentar ut, osv. Nokre studium skal ha større fråfall enn andre grunna praksiskrav og skikkavurderingar. Å tildele ressursar aleine på bakgrunn av kandidattal to år tilbake i tid, utan at avdelingane sjølve får høve til å kompensere med høgre opptak på studium med mindre av denne typen fråfall, blir negativt. 5. Midlar til strategiske føremål: Midlar til strategiske tiltak er ein reiskap leiarar på alle nivå må ha tilgang til for å kunne stimulere til utvikling. Ressursfordelingssystemet i dag gjer det nesten umogeleg for leiarar på alle nivå å frigjere midlar til strategiske tiltak som ikkje er nedfelt i budsjettet, med mindre det er generert overskot i eininga som kan brukast strategisk. På alle nivå kan det byggjast inn i ressursfordelingssystemet ein mulegheit til å byggje opp strategiske fond. Sogndal 17/8 14 dekan

77 Fråsegn om forslag til ny ressursfordelingsmodell Seksjon for kunstfag, ALI Dette er våre kommentarar til dokumentet Orientering om ressursfordelingsmodellen, datert Våre fag går under nemninga praktisk-estetiske fag, og me uttalar oss om det som gjeld endringar for våre fag i den nye ressursfordelingsmodellen. På side 10 i dokumentet heiter det: Ved avdeling for lærarutdanning vert det gitt ein studentressurs tilsvarande 0,68 for kunst- og handverksemner og for alle emne ved institutt for idrettsfag. Vi har rekna om denne ressursen ved å nytte same studentressurs som vert nytta ved dei andre faga; 0,49. Den ressursen som ikkje vert til overs vert omrekna til praksisressurs med faktor lik praksis for det aktuelle emne. Me ynskjer for det første å presisera at dette då, slik me tolkar det, ikkje berre gjeld kunst- og handverksemne, men òg dei andre praktisk-estetiske faga. Me meiner for det andre at det bør vere ei kort grunngjeving for kvifor me har hatt, og skal ha, eit noko høgare timetal til undervisning. Ei slik formulering kan vere: Dei praktisk-estetiske faga har behov for ein høgare timeressurs pga. at undervisninga i hovudsak skjer i seminargrupper. Den siste setninga i avsnittet over er uklar, og me er usikker på kva den betyr. ( Den ressursen som ikkje vert til overs vert omrekna til praksisressurs med faktor lik praksis for det aktuelle emne. ) Me saknar elles at det går tydelegare fram i figur 5 eller andre stader i dokumentet korleis det vert kompensert for endringa i studentressursen (frå 0,68 til 0,49 for praktisk-estetiske fag). Me har ikkje klart å tolka nøyaktig korleis dette vert gjort i ressursfordelinga slik som dette er presentert i dokumentet. Ressursfordelingsmodellen burde etter vårt syn innehalda tydelege argument kvifor det er skilnader i ressurstildelingane til ulike utdanningar og fagområde, slik at dette er kjent for alle i HiSForganisasjonen. På vegne av seksjon for kunstfag, Hans Mark Svedal Høgskulelektor i musikk Henriette Harbitz Høgskulelektor i drama

78 Høyringsinnspel frå AIN Revisjon av Ressursfordelingsmodell for Høgskulen i Sogn og Fjordane Høyringsfristen har vore knapp. Frå styrevedtaket til fristen har det vore ferieavvikling og førebuing til nytt studieår. Saka vart sendt ut til alle på avdelinga , men har ikkje vore diskutert i plenum. I sak til styret 17.6 føreslår rektor fem tilrådingar for det vidare arbeidet. Desse er: 1. Auke grunnressursen og redusere studentavhengige ressursar. 2. Det skal leggjast til rette for mest mulig like arbeidsvilkår i ulike delar av høgskulen. 3. Gi utteljing i forhold til kategoriar i KD sin finansieringsmodell. 4. Nytte faktiske kandidattal to år tilbake i tid i tillegg til vektlegging av studiepoengproduksjonen. 5. Vurdere korleis ein kan sikre midlar til strategiske føremål. Dekanen på AIN er i hovudsak samd i desse prinsippa for arbeidet, men vil sterkt understreke at før det vert gjort vedtak om endringar av ressursfordelingsmodellen, må det utgreiast kva konsekvensar endra ressurstildeling vil få for dei einskilde studieprogram og den einskilde avdeling. Ved store endringar, vil det kunne få store personalmessige konsekvensar og konsekvensar for kvaliteten på studietilboda. I Vedlegg 1 til saksutgreiinga til styremøtet registrerer vi at det ikkje er fanga opp at fordelinga av ressursar mellom dei tre bachelorprogramma på AIN-Sogndal, er feil. Det vart spelt inn to gonger til tidlegare økonomidirektør frå AIN. Totalsummen av arbeidstimar ser ut til å stemme, men fordelinga mellom bachelorprogramma gjer det ikkje. Det er difor viktig at dei tala som er ført opp for det einskilde bachelorprogram, ikkje vert nytta til samanlikningar med andre studieprogram. Helge Hustveit Dekan Avdeling for ingeniør- og naturfag

79 Til Karianne Bergheim Høyringssvar frå ISV - Ressursfordelingsmodellen for HiSF Viser til epost av 19. juni der ein ber om fråsegn til revisjon av ressursfordelingsmodellen (RFM) innan 20. august Fråsegna frå Institutt for samfunnvitskap (ISV) tar utgangspunkt i saksutgreiinga til høgskulestyret (styresak 28/14) og vedlegget til denne saka. For å forstå våre vurderingar og konklusjonar, vil fråsegna innleiingsvis gi ein kort presentasjon av studia på instituttet; deretter vil vi kommentere dei 5 prinsippa som no vert føreslegne. Innleiing ISV har pr. i dag følgjande studieprogram: 2 årsstudium (Årsstudium i Samfunnsfag og Årsstudium i Ungdomssosiologi) 2 bachelorstudium (Bachelor i Historie og Bachelor i Sosiologi) begge 2-årige 1 masterstudium (Masterstudium i organisasjon og leiing (med dei to retningane helse- og velferdsleiing og utdanningsleiing) frå 2013/14 har vi fire parallelle kull. Eit kjenneteikn ved dei fire studieprogramma på års- og bachelornivå er at dei er prega av ein stor grad av samordning: Til orientering utgjer Å-ungdomssosiologi det første året i B-sosiologi. Tilsvarande utgjer Å- samfunnsfag første året i B-historie. Denne samordninga, på tvers av års- og bachelorstudia innan same fagområde, vert spegla att i eksisterande RFM ved at denne gir fråtrekk for 120 stp. Vidare legg eksisterande RFM opp til samordning på tvers av ulike studietilbod. Dette skjer a) på tvers av årsstudiet i samfunnsfag og årsstudiet i ungdomssosiologi (felles metodeemne); b) på tvers av andre året i dei to B-utdanningane (ex phil & ex fac), og c) på tvers av B- sosiologi og Å-samfunnsfag (15stp). Totalt gir RFM fråtrekk for 45stp på grunn av denne samordninga. I tillegg er ovannemnde exphil-emne (10stp) som allereie er samordna på tvers av bachelorstudentane på 2. året, også «innbakt» i årsstudiet i juss (måltal 25) og årsstudiet i juss og økonomi (måltal 35). I utgangspunktet gir ikkje eksisterande RFM nokon kompensasjon til ISV for dette. Desse horisontale og vertikale samordningane har resultert i at Å-samfunnsfag, Å-ungdomssosiologi, B-historie og B-sosiologi, heilt sidan tilboda vart etablerte på Sogn og Fjordane Distriktshøgskule (SFDH), har vore dei billigaste studia innanfor institusjonen (ifølgje tidlegare direktør Hans Jørgen Binningsbø). Dette er også situasjonen innanfor HiSF. Dei nemnde studia er samstundes dei billigaste innanfor dagens ASF. Denne avdelinga har ifølgje tabell 3 også det lågaste talet arbeidstimar pr årsekvivalent samla. Interessant nok har likevel dei nemnde studia, totalt og over tid, hatt ein god studiepoengproduksjon.

80 Eit anna viktig kjenneteikn ved ISV er at instituttet «leverer» mykje undervisning både til andre avdelingar (i relativt stort omfang til ALI, men og noko til AHF) og til andre institutt (IBSV og IØA). I tillegg legg instituttet til rette for at ALI-studentar, utover samordna opptak, kan ta ulike emne på årsstudiet i samfunnsfag. Dette meiner vi er positivt. Vi vil gjerne vidareføre denne ordninga, men ekstraressursar til dette må innarbeidast i ein ny modell og leggjast til ISV. Det same må ressursane til Samfunnsdidaktikk som ISV er ansvarleg for. Det bør også nemnast at instituttet utover dette har eit stort tal emnestudentar, primært på års- og bachelorstudia. Samla sett gir dette ein stor studiepoengproduksjon. Talet på kandidatar (180stp) er derimot lågt. Dette skuldast at dagens RFM berre finansierer 2år (120stp ) for bachelorutdanningane våre. Eit tredje år må studenten ta på andre høgskular/universitet eller dra utanlands. Slik sett er det berre eit fåtal av studentane som er innom på Å- eller B-studia som vert uteksaminerte med HiSFvitnemål etter 3 år og på den måten vert omtalt som kandidatar. Innleiingsvis vil ISV også presisere at vi studieåret 2013/14 for første gong fire parallelle kull på det samlings- og deltidsbaserte masterstudiet i organisasjon og leiing. Våren 2014 leverte imidlertid heile 19 studentar inn si masteroppgåve; i løpet av hausten reknar vi å kome opp i Vi snakkar altså om store tal og bra gjennomstrømming dette året. Det gjeld også 2014-kullet som har totalt 53 studentar (9 med innpassing). Vi opplever imidlertid at tillegget som RTM opererer med for mastergrad (1,25) er for lågt. Store kull på masternivå er krevjande. Deltids samlingsbaserte mastertilbod krev dessutan vesentleg tettare oppfølging for å sikre god gjennomstrømming. Noverande ressurs til programansvarleg på 30% reflekterer ikkje desse utfordringane. Kommentar til prinsippforslaget Med utgangspunkt i situasjonen som er skildra ovanfor har ISV følgjande kommentarar til dei fem prinsippa: Prinsipp 1: Auke grunnressursen og redusere studentuavhengige ressursar På mange måtar er dette ei god løysing som alt i alt vil kunne skape ein sikrare basisressurs for utdanningane våre. To ting er likevel problematiske: Når saksutgreiinga samstundes understreker at «fordelinga av grunnressurs skal stå i samsvar med samordning som er lagt til grunn ved oppretting av studiet», betyr dette at studium som er oppretta som «billege» studium ved samordning, må halde fram med å vere billege. Denne løysinga vil ikkje opne for naudsynte forbetringar. T.d. valde vi på bakgrunn av klagar frå førsteårsstudentane på B- og Å- studia å dele metodeemnet på 15 stp i to (med ein fellesdel og ein fagspesifikk del). Dette har kosta ressursar, som vi har måtta tatt på eige kappe (ikkje finansiert av RFM). Studentane (og fagtilsette) har blitt meir nøgde, og vi har fått eit kvalitativt betre studium. Forslaget frå rektor, slik det føre, vil i stor grad bidra til å sementere studia slik dei er og har vore frå oppstart. Eksisterande forslag fangar ikkje opp at Kvalitetsreformen legg til grunn studentaktive læringsformer i alle studium. Dette, og kravet om at studia må bli meir praksisnære, utfordrar også disiplinfaga på vårt institutt (historie, samfunnsfag, sosiologi og organisasjon og leiing). Dette kravet må slik vi ser det speglast att i ein ny RFM, sidan eksisterande RFM, som vart laga før Kvalitetesreformen, ikkje har tatt dette opp i seg. Dersom dette ikkje vert teke omsyn til i ein ny RFM, vil dette bety at studium som har mykje ressursar frå før(t.d. til

81 praksis), framleis vil få gode vilkår, medan disiplinfaga vil kunne stagnere og ikkje få høve til å utvikle seg og bli meir praksis- og yrkesnære. Vår konklusjon er at ein ny ressursmodell må ta omsyn til prikkpunkta ovanfor. Vi må våge å drøfte om nokon studium i HiSF skal få halde fram med å få ressursar til å drive fortløpande kvalitetsutvikling, medan andre må gå på tomgang for å finansiere desse. Prinsipp 2: Ressurstildeling skal i størst mogleg grad reflektere arbeidsbyrda for dei tilsette Dette prinsippet bør leggjast til grunn. Vi vil samstundes understreke at noverande tillegg på 1,25 ikkje fangar opp arbeidsbyrda knytt til noverande mastergrad i organisasjon og leiing. Prinsipp 3: Gi utteljing i forhold til kategoriar i KD sin finansieringsmodell ISV stettar ikkje dette forslaget av følgjande to grunnar: Gitt noverande kvalitetsreform og krav om studentaktive arbeidsformer og signal om ei tydelegare yrkesretting av studia, vil dette setje krav til alle studium på HSF. Også innan disiplinfaga jobbar vi med å utvikle ei meir praksisnær undervisning dette krev meir ressursar enn ein har hatt til no. Vi ser heller ikkje korleis ein i praksis skal operere med dette prinsippet gitt den store utvekslinga av undervisningstenester som ISV har med andre avdelingar/ institutt. Dersom prinsippet likevel vert gjennomført, må det vere eit absolutt krav at ein ny RFM fangar opp/legg til rette for at utveksling av undervisningstenester framleis skal kunne skje innanfor HiSF. Ein muleg konsekvens, dersom dette ikkje skjer, vil kunne vere at intern undervisningsutveksling stoppar opp. Prinsipp 4: Nytte faktiske kandidattal to år tilbake i tid Som vist til innleiingsvis, har ISV fram til no hatt ein stor studiepoengproduksjon medan kandidatproduksjonen har vore låg. Når saksutgreiinga til styret eksplisitt seier at det kan vere formålstenleg å bruke studiepoengproduksjonen i nokre samanhengar, bør dette fangast opp i forslaget til prinsipp. Prinsipp 4 bør difor drøftast nærmare og justerast slik at det også fangar opp studium med stor studiepoengproduksjon men liten kandidatproduksjon. Vi legg til grunn at prinsippet vert formulert slik at konsekvensen av prinsippet vert transparent. Prinsipp 5: Setje av midlar til strategisk pott Dette kan vere ein god ide, men ISV fryktar at resultatet av dette punktet kan bli at ressursar vert fjerna både frå eksisterande bachelor- og masterutdanningar, t.d. for å finansiere ei framtidig doktorgradsutdanning. Dette kan få dramatiske konsekvensar for våre utdanningar som allereie ligg på botnnivå i ressurstildelinga pr årsekvivalent. Grete Netteland Instituttleiar

82 Høyringssvar frå IBSV: Revisjon av ressursfordelingsmodellen I sakutgreiinga til styremøte 17.6 la rektor fram forslag om fem tilrådingar for det vidare arbeidet. Høyringssvaret frå IBSV tek utgangspunkt i desse fem punkta. 1. Auke grunnressursen og redusere studentavhengige ressursar. 2. Det skal leggjast til rette for mest mulig like arbeidsvilkår i ulike delar av høgskulen. 3. Gi utteljing i forhold til kategoriar i KD sin finansieringsmodell. 4. Nytte faktiske kandidattal to år tilbake i tid i tillegg til vektlegging av studiepoengproduksjonen. 5. Vurdere korleis ein kan sikre midlar til strategiske føremål. Innleiingsvis vil eg seie at det er fint at det er gjennomført ei utgreiing av ressursfordelingsmodellen. Utgreiinga viser ei klar skeivfordeling som IBSV har merka i mange år. Det er særs viktig at det vert gjennomført betydelege justeringar alt i komande budsjettår. Viser til tidlegare innspel i høve situasjonen rundt store kull, samt arbeidsrelaterte sjukmeldingar. Utdanningane ved IBSV har i fleire år hatt god søknad, og det har blitt tatt opp studentar langt over måltala. Med langt lægre studentressurs enn dei andre utdanningane, viser tabell 1 og 2 i utgreiinga, at dette gir store utslag når det vert omgjort til stillingar. Her må det arbeidast raskt og synleggjerast alt i neste budsjett. Same arbeidsgjevar må ha same vilkår for sine tilsette. Ulikskapane som utgreiinga viser medfører svært ulike arbeidsvilkår for dei tilsette. I tilrådingane frå rektor er eitt av punkta, tilrettelegging av like arbeidsvilkår for tilsette. Tilsette ved IBSV har uttrykt frustrasjon over ulikt arbeidspress og dårlegare vilkår enn kollegaer ved andre avdelingar, som ein samarbeider tett med. Som tabell 3 og 4 viser så har IBSV lægre studentressurstildeling, færre timar tildelt pr årsekvivalent og færre arbeidstimar tildelt pr student. Ressursfordelingsmodellen viser og at ASF har fleire studentar pr årsverk enn andre avdelingar. Dette opplever IBSV tydeleg i møtet med praksisfeltet, då vi ikkje har økonomi til å følgje opp studentane i praksis på same måte som sjukepleieutdanninga og lærarutdanninga. Studentane er i same praksisfelt og det er vanskeleg for praksisfeltet å forstå at det er så store ulikskapar mellom utdanningane. Det har frå IBSV blitt påpeika fleire gonger at det må vere samsvar mellom tildelinga frå departementet (kategoriar) og fordelinga ved HiSF. Grunnlaget for at utdanningane er sett i forskjellige kategoriar, er ei fagleg vurdering av behovet for oppfølging i undervisning og ferdigheitstrening. Kva for ein modell som er best eigna til fordeling av ressursar, må dei som har kompetanse på økonomi vurdere. Det som er viktig for IBSV er at det vert ei rettvis fordeling mellom utdanningane uavhengig av val av modell. Fordeling i høve kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon må synleggjerast i ein slik modell og det må vere samsvar mellom tildeling av ressursar og arbeidsmengde. Inneverande modell viser manglar her.

83 Strategiske føremål og sikring av midlar til dette er viktig. Midlar til strategiske føremål må og rettast mot undervisning og utvikling av bachelorutdanningane, som er dei store produsentane av studiepoeng. FoU arbeid og styrking av dette har blitt vektlagt i HiSF. Situasjonen ved IBSV med høge studenttal og lav ressurstildeling har medført at tilsette ved IBSV har nedprioritert FoU arbeid. Avslutningsvis vil eg seie at det er heilt naudsynt med ei betre fordeling av ressursar i Høgskulen. Det må vere samsvar mellom ressurstildeling og arbeidsmengde. Så store forskjellar som IBSV opplever, går ut over både utviklingsarbeid og helsa til dei tilsette. Sogndal Venleg helsing Unni Margrethe Uren Aasen Instituttleiar IBSV

84 Sogndal Høyringsfråsegn til revisjon av ressursfordelingsmodellen for HiSF frå Forskarforbundet ved HiSF Me viser til utsendt sakspapir og vedtak i sak 28/14, 17. juni 2014, gjeldande revisjon av ressursfordelingsmodellen. Uttalen vår baserar seg på informasjon frå Anne Norstein i felles tillitsvaldmøte 9. april, felles orienteringsmøte i lag med dei andre organisasjonane 4. juni (her deltok mellom anna økonomidirektør og rektor), og styrehandsaming i Forskarforbundet ved HiSF 11. august. Forskarforbundet (FF) ynskjer velkomen gjennomgang av ressursfordelingsmodellen og synest det er positivt å få betre innsikt i kva som er grunnlag for ressurstilgang til dei ulike avdelingane. Den eksisterande modellen har vore vanskeleg å få innsikt i, så vi ser klart at ein enklare modell med høgare grad av transparens vil gi betre grunnlag for å koma med innspel i høve fordeling av ressursar i neste omgang. Slik me tolkar saksframstillinga, inneheld den eksisterande ressursfordelingsmodellen skeivheiter i tildelingar til ulike studium, noko som kan gje ulike arbeidsvilkår for dei tilsette. Dette ser me som uheldig. Samstundes er det krevjande å setje seg inn i saka og peike på kva for endringar ein bør gjere. Saka krev mykje kunnskap om økonomiske prinsipp på ulike nivå, og kviler på omgrep og logikkar som få i organisasjonen er fortrulege med. Dette gjer det vanskeleg for oss å få oversikt over dei reelle konsekvensane av fleire av tilrådingane. Me saknar simuleringar av utfallet av desse endringane. Innleiingsvis vil me og understreke at våre innspel legg til grunn at arbeidstakarorganisasjonane skal spele ei aktiv rolle i vidare utarbeiding av konkrete endringar av faktorar i modellen. I det følgjande vil me kommentere dei fem punkta i framlegget til vedtak: 1. Auke grunnressursen og redusere studentavhengige ressursar. Dette punktet er kanskje det som er vanskelegast å ta stilling til. Me skjøner at modellen vart laga i ei tid med lægre studenttal, og at den ikkje passar for dagens situasjon. Samstundes saknar me ei breiare drøfting av konsekvensane, for me ser at ei slik endring vil ha innverknad på mange sider av aktiviteten vår. Vil ei slik endring føre til ein auke i minimum tal studentar på emna våre? Korleis vil det slå ut for studium som har satsa på samkøyring med andre studium om fleirbruk av emne? Sjølv om me ser at det er trong for å endre modellen, kan me ikkje sjå at dette punktet er tilstrekkeleg argumentert for i framlegget.

85 2. Det skal leggjast til rette for mest mulig like arbeidsvilkår i ulike delar av høgskulen. Dette synet støttar me. Fagforeiningane jobbar både for gode og like arbeidsvilkår på arbeidsplassen vår, der me har tilstrekkelege ressursar til å gjere god forsking og undervisning. Likevel er eigenarten til dei ulike studia forskjellig. Dette er og synleggjort ved departementet si inndeling i ulike kategoriar. Høgskulen bør avklare kva som ligg i «like arbeidsvilkår» gjennom drøftingar mellom dei tilsette. 3. Gi utteljing i forhold til kategoriar i KD sin finansieringsmodell. Dette høyres i utgangspunktet fornuftig ut, og kan kanskje brukast som overordna prinsipp. Samstundes er det uklart for oss korleis ei slik endring vil slå ut, samanlikna med dagens modell. Me stiller oss svært undrande til at ikkje saksframstillinga inneheld ei enkel simulering av korleis tildeling etter KD sin modell ville slått ut for dei ulike studia for eitt eller fleire føregåande studieår. Vi føreset at ei slik simulering vert gjort før ein gjennomfører dette punktet. Vi vil også peike på at det er venta endringar i KD sin finansieringsmodell. Når og viss dette skjer, må HiSF gjere ei ny vurdering av samanhengen mellom finansieringsmodellen og eigen ressursfordelingsmodell. 4. Nytte faktiske kandidattal to år tilbake i tid i tillegg til vektlegging av studiepoengproduksjonen. Saksutgreiinga er noko uklar på dette punktet. I punkt 3.6 og 4 står det at tal studiepoeng produsert to år tilbake er grunnlaget for høgskulen sitt budsjett, men at kandidattal er noko som departementet oftare brukar. Det går ikkje fram på kva måte dette vert brukt av departementet i budsjettsamanheng. I tilfelle kandidattal er noko som vert brukt saman med studiepoengproduksjon i KD sin finansieringsmodell, er det naturleg at HiSF òg til ein viss grad tilpassar seg dette. Som for punkt 3, saknar me me ei enkel samanlikning av utfallet av dagens modell og det føreslegne prinsippet i saksutgreiinga, og ønskjer at dette blir gjort i den vidare prosessen. 5. Vurdere korleis ein kan sikre midlar til strategiske føremål. Forskarforbundet støttar at ein sikrar midlar til strategiske føremål. Dei strategiske føremåla bør vera knytt opp til strategiplanen til HiSF , som vart vedteken i styremøte i juni. Det er ein føresetnad at dei tilsette sine organisasjonar får vera med på å diskutera kva strategiske føremål ein skal prioritere. Midlar må øyremerkast dei faglege kjerneaktivitetane våre; utdanning, forsking og formidling.

86 Avsluttande kommentarar Forskarforbundet har merka seg at prosessen med revisjon av ressursfordelingsmodellen har gått i ujamn takt sidan starten for to år sidan. Det siste halve året har det, etter pålegg frå Høgskulestyret, vore eit høgt trykk på å lage ein modell som kan nyttast allereie i budsjettarbeidet for Me er positive til å få på plass ein solid og transparent modell som gjev like arbeidsvilkår for tilsette og gjev grunnlag for godt fagleg arbeid. Ein ny modell som skal vare i mange år, må vera gjennomarbeidd og forankra i HiSF. Modellen kan ikkje vedtakast endeleg før konkretisering av effektane av føreslegne endringar ligg føre. Det er likevel mogleg å gjera noko med dei skeivheitene som er dokumentert i saksutgreiinga og starte ei forsiktig innfasing allereie i budsjettet. Eventuelt større endringar bør innførast over tid, slik at ulike avdelingar og studium kan tilpasse seg endra vilkår. Dette atterhaldet tek også Høgskulestyret i punkt fire sitt vedtak i saka på møte Forskarforbundet vil halde fram med å vera aktive medspelarar når konkrete forslag til endringar kjem på bordet, og ynskjer lukke til med det vidare arbeidet med revisjon av ressursfordelingsmodellen. For Forskarforbundet ved HiSF. Frode Fretland Inger Auestad Roger Hestholm Hovudtillitsvald Leiar Nestleiar

87 HØYRINGSFRÅSEGN OM REVISJON AV RESSURSFORDELINGSMODELLEN FRÅ UTDANNINGSFORBUNDET HiSF Utdanningsforbundet ved HiSF meiner det er svært bra at det blir gjort ei grundig gjennomgang av ressursfordelingsmodellen, og at det er nyttig med ein open prosess sjølv om det er eit komplekst og komplisert felt. Vi er opptatt av at ein må vere heilt sikker på korleis ein ny modell vil slå ut før ein set den i verk. Det er viktigare at modellen fungerer godt enn at forandringane kjem kjapt. HiSF har fordelt resursar frå sentralt hald etter relativt like kriterium dei siste åra. Då studentavhengigfordeling vart eit kriterium endra tildelingane seg noko. Uansett så har HSF fått ein totalsum for å kunne drive denne institusjonen og det som gjeld no er korleis vidareforedle denne potten slik at den ikkje vert oppfatta som urimeleg mellom avdelingane. No er det oppfatningar om at det er urimelegheiter. Desse bør gjerast noko med. Når det er sagt er det slik at dei forskjellege avdelingane har fått tildelt ressursar i høve til måltal og studiepoeng og i nokon grad type studium. Dette er ein fornuftig modell, det må framleis vere slik at HiSF gjer ein omfordeling av sentrale midlar som tuftar på at det er studium som er meir krevjande å gjennomføre enn andre. Vi har fått framlagt fem punkt som er føreslegne for at det skal bli ei mindre urimeleg fordeling av ressursane ved HSF. Det vil vere lite gunstig etter vår meining å gjere for store endringar på alle desse fem punkta. 1. Auke grunnressursen og redusere studentavhengige ressursar. - Utgangspunktet bør vere at grunnressursen er ulik frå studium til studium og står i samsvar med innhaldet i studiet. - Det kan vere vel så viktig å sjå på vektinga innan dei studentavhengige ressursane. - Redusering av studentavhengige ressursar må ikkje vere så stor at det går ut over kvaliteten på studiet dersom studenttallet blir høgt, dette vil også føre til at ressurstildelinga ikkje klarar å spegle den faktiske arbeidsbyrda. 2. Det skal leggjast til rette for mest mulig like arbeidsvilkår i ulike delar av høgskulen. - Kva ligg i dette? Er det ulike arbeidsvilkår i dag og kva er desse? Det vil vere ulike behov for ressursar til ulike utdanningar, men det er bra at ein i utvikling av ny modell tek sikte på å spegle den faktiske arbeidsbyrda. - Dette er også i stor grad avhengig av faktorberekning, noko som må sjåast i samanheng med ressursfordelingsmodellen, men som likevel ikkje inngår i denne. 3. Gi utteljing i forhold til kategoriar i KD sin finansieringsmodell.

88 - Dette er viktig og fornuftig, men spørsmålet er korleis det let seg kombinere med dei andre måtane å rekne ut ressursfordelinga på og kor mykje denne koeffisienten i tilfelle skal telje. 4. Nytte faktiske kandidattal to år tilbake i tid i tillegg til vektlegging av studiepoengproduksjonen. - Ein må ta høgde for at dette vil slå ulikt ut for dei ulike utdanningane. - Dersom eit studium med måltal på 100 studentar får dårleg søknad eitt til to år, med til dømes 50 studentar, vil dette studiet komma svært uheldig ut to år seinare, dersom dei då har normal søknad. Sjølv om studenttalet på ulike emne kan variera frå år til år, vil gjerne studenttalet på ei avdeling vera nokolunde stabilt. Det vil difor vera ei betre løysing å omfordele innanfor avdelinga, og flytta ressursar frå studium med for få studentar til studium med for mange studentar. 5. Vurdere korleis ein kan sikre midlar til strategiske føremål. - Det bør klargjerast tydeleg kva og korleis midlar skal fordelast til strategiske mål. Dersom det i stor grad er snakk om å styrke studium som får eit høgt studenttal, vil det kanskje vere betre med eit godt system for tildeling av studentavhengige ressursar. Dette også for å sikre mest mulig like og forutsigbare arbeidsvilkår. - Det er viktig at ein ikkje stryper undervisningsressursen ytterlegare - Prosessen med å hente ut midlar til strategiske føremål må vere open og inkluderande Vi meiner at avdelingane må få mindre urimelege tildelingar, dette kan gjerast med mindre endringar. I og med at ein ny finansieringsmodell for høgre utdanning står for tur vil det vere lite tenleg med store endringar hjå oss på dette tidspunktet. Vi stussar på eit av utgangspunkta for dei føreslegne endringane; at noverande modell ikkje er berekraftig. Korleis kan dette vere tilfelle så lenge HiSF går med eit relativt stort overskot? Hadde det ikkje vore like greitt å brukt noko av desse midlane til omfordeling? Sogndal For Utdanningsforbundet Mari Engesæter Jan M Loftesnes

89 39/14 Vilkår for leiarar i åremålsstillingar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Liv Synnøve Bøyum Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Som hovudregel skal følgjande vilkår gjelde for leiarar etter avslutta åremålsperiode ved HiSF: Leiarar i åremålsstillingar (100 %) får eit semester til fagleg oppdatering /fou for kvar fire årsperiode. Opptening av tid til fagleg oppdatering/fou vert avgrensa til eitt år. Tid til fagleg oppdatering skal takast ut rett etter avslutta åremålsperiode. Viss dette av ulike årsaker ikkje let seg gjere, kan anna ordning avtalast. Fou-tida skal nyttast i tråd med høgskulen sine interesser/fagområde, og det skal gjerast avtale med arbeidsgjevar for bruk av tida. Leiarar som går inn i åremålsstillingar, som frå har fast tilsetting i HiSF, får automatisk permisjon frå opprinneleg stilling. Leiarar i åremålsstilling som etter avslutta leiarperiode skal attende i fagstilling, nyttar opparbeidd periode til fagleg oppdatering/fou. Det vert løyvd kr i driftsmidlar pr. halvår. Administrative leiarar kan etter søknad og vurdering på individuelt grunnlag få ein fagleg oppdateringsperiode. Uprenta vedlegg: HiSF-styresak 2007/43, saksframlegg og vedtak Saksframstilling Skriv inn saksframstilling her. HiSF-styret handsama i 2007 sak om lønns og arbeidsvilkår for leiarar i åremålsstillingar ved HiSF. Det vart her gitt føringar for kor mykje tid leiarane etter avslutta åremålsperiode skulle tildelast av tid til fagleg oppdatering/fou. Sidan 2007 har det skjedd organisatoriske endringar i HiSF, og som gjer det er naturleg at styret på nytt har vilkår for leiarar i åremålsstillingar opp til handsaming. HiSF-styret gjorde følgjande vedtak, jf. HiSF-styresak 07/43 vedtak om vilkår for leiarar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og som vart gjeldande frå : «Løns- og arbeidsvilkår for leiarar i HSF bør som hovudprinsipp fastsetjast ut frå individuelle vurderingar der resultat i leiarstillinga vert vektlagt. Styret ber derfor rektor drøfta med fagforeningane om det er mogleg å koma fram til andre ordningar for fastsetjing av leiarløner enn dagens forhandlingsmodell. 28

90 Som hovudregel skal leiarar sine løns- og arbeidsvilkår etter avslutta leiarperiode fastsetjast slik: 1. Vilkåra for rektor og nestleiar vert avgjort av styret etter individuell vurdering. 2. Det vert gitt eitt semester til fagleg oppdatering/fou pr. åremålsperiode til dekanar. 3. Det vert gitt ein månad til fagleg oppdatering pr år til studieleiarar i 100% stilling. 4. Det vert løyvd kr i driftsmidlar pr halvår og kr for fire månader. 5. Administrative leiarar kan etter søknad og vurdering på individuelt grunnlag få ein fagleg oppdateringsperiode.» Organisatoriske endringar i leiargruppa frå var at vi fekk tilsett rektor (på åremål). Frå vart studieleiarrollen erstatta med instituttleiar, som er åremål på fire år. Frå same tidspunkt vart administrative leiarstillingane studiedirektør endra til viserektor for utdanning, og fou-direktør endra til viserektor for fou. Begge stillingane er åremål på fire år. HiSF har hatt tilsett dekanar på åremål sidan HiSF har 17 leiarstillingar på åremål, som til saman utgjer 15 årsverk. Åremålsstillingane er rektor, to viserektorar, fire dekanar, 10 instituttleiarar der seks stillingar er i 100% fire er i 50% stilling. Det vart i styrevedtaket frå 2007 og opna for at administrative leirarar etter søknad kan på individuelt grunnlag få tid til fagleg oppdatering. Fagleg oppdatering/fou-tid etter avslutta åremålsperiode Sidan høgskulereforma i 1994 har det vore vanleg å gi valde faglege leirarar tid til fagleg oppdatering eller forsking etter gjennomført valperiode (jf. HiSF-styresak 07/43). HiSF-styret bestemde at ordning med tid til fagleg oppdatering også etter at ein gjekk over til tilsett dekan og rektor skulle halde fram. I styresaka frå 2007 vart det trekt fram at vilkåra for leiarane i HiSF bør oppfattast å vere rimeleg gode slik at vi sikrar at dyktige personar ønskjer å vere leiarar i her. Incentivordningane bør både leggje til rette for rekruttering av nye leiarar og til at dyktige personar tek på seg fleire åremålsperiodar. Det vil framleis vere eit viktig argument at leiarstillingane i HiSF bør oppfattast som interessante og attraktive. Det har vist seg vanskeleg å rekruttere til desse stillingane, og ein bør derfor ikkje svekke incentivordningane. Retrettstilling HiSF har ved utlysing av leiarstillingar på åremål for nokre av stillingane sagt at det kan vere mulegheit for retrettstilling i høgskulen etter avslutta åremålsperiode. Dette tilbodet vil vere aktuelt der leiarar vert rekruttert utanfrå HiSF. Ved intern rekruttering har det vore praksis å gi permisjon frå opprinneleg stilling i HiSF. 29

91 I utlysinga av dekanstillingane i 2007 er det ikkje sagt noko om retrettstilling, medan i utlysinga av dekanstillingane i 2011 er det gitt rom for retrettstilling. I utlysinga av instituttleiarstillingane i 2011 er det ikkje sagt noko om retrettstilling, medan det i utlysing av stillinga som instituttleiar for lærarutdanning i 2013 vart det med bakgrunn i rekrutteringssituasjonen teke med avtale om retrettstilling i utlysingsteksten. I utlysing av stillingane som viserektor i 2011 er avtale om retrettstilling teke med. 30

92 Økonomi I budsjettet vert det årleg sett av ressursar tilsvarande eit årsverk som skal dekke uttak av tid til fagleg oppdatering/fou for leiarar i åremålsstillingar. I løpet av ein fire års periode vert det sett av fire årsverk. (Pr i dag er det sett av totalt er det sett av kr. 3,7 millionar.) Styret må gjere ei samla vurdering av ressursbruken på fagleg oppdatering /fou for leiarar åremålsstilling i høgskulen. Vurdering Skriv inn vurdering her. Inneverande periode for åremålsstillingane går ut , og det er naturleg at leiarar som går ut av åremålsstillingar i inneverande periode får løns- og arbeidsvilkår i tråd med styrevedtaket i Ordninga er allereie praktisert for nokre leiarar, og den gjeld for leiarar i åremålsstillingar i 100%. Det som må takast stilling til no er kva vilkår som skal gjelde for leiarar i åremålsstillingar frå og med neste periode som tek til I høgskulesektoren ser vi at leiarar i åremålsstillinga har ulike vilkår, men at fleirtalet av høgskulane har oppretthalde ordninga med tid til fagleg oppdatering etter avslutta åremålsperiode. Vi kjenner og til at fleire av høgskulane har avgrensa ordninga til å gjelde berre for dekanar. Vi er og kjend med at Høgskolen i Nord Trøndelag har avvikla ordninga med tid til fou/fagleg oppdatering etter åremålsperioden, men at det her kan avtalast med leiar at ein kan få tid til å setje seg inn i jobben / komme attende i stillinga slik det er for andre arbeidstakarar. Rektor meiner ordninga med tid fagleg oppdatering/fou til leiarar etter avslutta åremålsperiode bør halde fram ved HiSF. Leiarstillingane i HiSF må opplevast som interessante og attraktive slik at godt kvalifiserte personar har lyst å søkje leiarstillingar hos oss. Ein kan vurdere om tid til fagleg oppdatering i etterkant er den beste incentivordning, eller om ein bør vurdere lønns- og arbeidsvilkåra medan ein innehar leiarstillinga. Ei vidareføring av ordninga med tid til fagleg oppdatering / fou må spegle leiarstrukturen vi har i HiSF. Alle leiarstillingane i leiargruppa ved HiSF, med unnatak av to, er åremålsstillingar. Den nye instituttleiarrolla, som og er ei åremålsstilling, har eit breiare arbeidsområde enn det studieleiarane hadde. Instituttleiar har ein krevjande stilling med både personalansvar og fagleg og økonomisk ansvar, noko som også kom fram under evalueringa av organisasjonen etter av ou-prosessen. Ved HiSF vil det derfor vere naturleg at alle leiarar i heile (100% ) åremålsstillingar opparbeider seg tid til fagleg oppdatering, og at det ikkje vert avgrensa til dekanstillingane som er tilfellet ved fleire andre høgskular. Rektor meiner og at det må vere rom for at administrative leiarar etter søknad på individuelt grunnlag kan få tid til fagleg oppdatering. 31

93 I HiSF er det 15 åremålsstillingar som er foreslått kjem inn under ordninga med fagleg oppdatering/fou. Det må vurderast om dagens ordning der det vert sett av fire årsverk til fagleg oppdatering i løpet av ein åremålsperiode er tilstrekkeleg. Rektor meiner følgjande vilkår som hovudregel bør leggjast til grunn for leiarar i åremålsstillingane i HiSF: Leiarar i åremålsstillingar får eit semester til fagleg oppdatering /fou for kvar 4- årsperiode. Opptening av tid til fagleg oppdatering/fou vert avgrensa til eitt år. Tid til fagleg oppdatering skal takast ut umiddelbart etter avslutta åremålsperiode. Viss dette av ulike årsaker ikkje let seg gjere, kan anna ordning vurderast. Fou tida skal nyttast i tråd med høgskulen sine interesser/fagområde, og det skal gjerast avtale med arbeidsgjevar for bruk av tida. Leiarar som går inn i åremålsstillingar som frå har fast tilsetting i HiSF, får automatisk permisjon frå opprinneleg stilling. Leiarar i åremålsstilling som etter avslutta leiarperiode skal attende i fagstilling, nyttar opparbeidd periode til fagleg oppdatering/fou. Det vert løyvd kr i driftsmidlar pr. semester. Administrative leiarar kan etter søknad og vurdering på individuelt grunnlag få ein fagleg oppdateringsperiode.» Bruk at retrettstilling er eit verkemiddel for å kunne rekruttere leiarar utanfrå. Dei vil i vanlege tilfelle måtte seie opp ein fast stilling for å gå over i ein åremålsstilling og dersom HiSF ikkje kan tilby retrettstilling vil truleg søkjartilgangen bli mindre. Leiararar i åremålsstilling som etter avslutta leiarperiode skal over i retrettstilling i HiSF, må det gjerast ei avklaring med arbeidsgjevar med omsyn til innhald og bruk av tid til fagleg oppdatering. Opptent tid til fagleg oppdatering/fou må og sjåast i samanheng med innhaldet i retrettstillinga. 32

94 40/14 Godkjenning av utlysingstekst for stilling som viserektor for utdanning og stilling som viserektor for fou Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: 1. Framlegg til utlysingstekst for viserektor for utdanning vert godkjent. 2. Ansvarsområde for viserektor for utdanning vert godkjent. 3. Framlegg til utlysingstekst for fou vert godkjent. 4. Ansvarsområde for viserektor for fou vert godkjent. Åremålstilsetting i viserektorstillingane kan totalt vere inntil 12 år. Saksvedlegg: 1. Utlysingstekst for stilling som viserektor for utdanning 2. Ansvarsområde for viserektor for utdanning 3. Utlysingstekst for stilling som viserektor for fou 4. Ansvarsområde for viserektor for fou Saksframstilling Styret handsama sak om rekrutteringsprosessen for åremålsperioden på styremøtet og gjorde følgjande vedtak: Styret sluttar seg til framlegget til tidsplan og samansetting av innstillingsutvala for tilsetting av rektor, viserektorar, dekanar og instituttleiarar Styret slutta seg til følgjande prosess og samansetning av innstillingsutvala for viserektorar og dekanar: Godkjenning av utlysingstekst i september. Søknadsfrist 31. desember Tilsetting i styremøtet i februar 2015 Innstillingsutval Rektor - leiar 1 styremedlem 1 studentrepresentant frå styret 1 fagforeiningsrepresentant frå faglege tilsette 1 fagforeiningsrepresentant frå administrativt tilsette 1 ekstern representant frå akademia 33

95 I saka tok rektor opp åremålsperioden for viserektorstillingane, og føreslå å utvide til tre åremålsperiodar. Styret utsette dette spørsmålet og det lyt takast stilling til no. Det stod i styresaka : Lovgrunnlaget Styret tilset rektor, viserektorar og dekanar. Tilsetting av instituttleiarar er delegert til tilsettingsutvalet for faglege stillingar. Etter uh-lova 6.4 (2) kan rektor vere tilsett på åremål i åtte år. Det same er tilfelle for prorektor. Leiar for avdeling og grunneining kan vere tilsett på åremål i inntil 12 år. Lova omtalar ikkje viserektorfunksjonen, berre funksjonen som prorektor. Tilsettingsperioden for prorektor kan vere 8 år totalt. I forrige utlysing stod det at åremålsperioden totalt kunne vere på 8 år. I sjølve saka til styret var ikkje dette problematisert. Vi har kontakta Kunnskapsdepartementet for å forhøyre oss om korleis rolla som viserektor skal forståast i høve uh-lova. Styret kan velje å definere viserektorar som leiar av avdeling eller som prorektorfunksjon. Prorektor er ei stabsstilling/funksjon utan driftseining. Viserektorane er i linja med ansvar for driftsfunksjonar på line med ei avdeling. Rektor tilrår derfor å definere viserektor på line med dekan. Definisjonen har betydning for kor lang tilsettingsperioden kan vere. Vurdering Rektor tok opp spørsmålet om tal åremålsperiodar med hovudtillitsvalde i IDF-møte Det kom ikkje fram spesielle synspunkt til spørsmålet. I ein prorektorfunksjon vert prorektor og rektor valde og skal fungere som eit team. Ein organisasjonsmodell med tilsett rektorat, vil ein kunne vere friare i overlappingsperiode. I situasjonar der viserektorane vert tilsett i fleire periodar, kan det også vere ein fordel at rektoratet ikkje har same åremålsperiode. Spesielt når det vert rekruttert ekstern i stillingane, vil det betre rekrutteringssituasjonen å kunne ha tre åremålsperiodar. Rektor tilrår derfor at viserektor kan tilsetjast i tre åremålsperiodar. Styret har ikkje vedteken eigen stillingsomtale for viserektorstillingane. Sist stillingane var lyste ut var utlysingstekstane detaljerte med oppramsing av arbeidsoppgåver. Dette er no flytta til ein omtale av ansvarsområdet for stillingane. Styret skal godkjenne dette. Vedlegg til sak 34

96 35

97 Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) sin visjon er «Studentar som lukkast og kunnskap som endrar». HiSF har om lag 3800 studentar og 330 tilsette fordelt på studiestadane Sogndal og Førde. Fellesadministrasjon er plassert i Sogndal, der også viserektor for utdanning har hovudarbeidsplass. HiSF er inne i ei positiv utvikling. Studenttalet veks og forskingsproduksjonen er aukande. Dei siste åra har vi bygd opp spennande utviklingsretta campus i moderne bygg med ein god og tenleg infrastruktur. Viserektor for utdanning Om stillinga Høgskulen i Sogn og Fjordane er det ledig stilling som viserektor for utdanning. Stillinga er på åremål for fire år frå Høgskulen er inne i ei spennande der det vert stilt nasjonale krav til kvalitet, samarbeid og samhandling. Høgskulen ønskjer seg derfor engasjerte leiarar som vil delta aktivt i utviklinga av organisasjonen med sikte på å møte dei utfordringane høgskulen står overfor. Seksjon for utdanning tek hand om all studieadministrasjon og yter tenester som gjeld opptak til og gjennomføring av studium ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Seksjonen er organisert i fem team. Ansvarsområde Viserektor for utdanning er leiar for Seksjon for utdanning og rapporterer til rektor. Viserektor for utdanning har saman med viserektor for fou eit særleg ansvar for høgskulen sine prosessar i strategiske saker. Viserektor for utdanning skal vere ein pådrivar for utvikling av og fornying av studietilbod, studiekvalitet og læringsmiljø i samarbeid med avdelingane, og i samsvar med institusjonens strategiar og vedtak. Viserektor skal utgreie og koordinere verksemda innanfor utdanningsområdet og sørgje for effektiv administrasjon og drift av høgskulen sitt samla studietilbod. Viserektor for utdanning er leiar for høgskulen sitt utdanningsutval. Stillinga inngår i høgskulen si leiargruppe. Det er utarbeidd meir detaljert stillingsomtale av stillinga. Kvalifikasjonar: Søkjarar må ha høgare utdanning og bør ha erfaring frå leiing og drift i kunnskapsorganisasjonar. Den som blir tilsett må ha god kjennskap til universitets- og høgskulesektoren, forståing både for undervisnings- og fou-arbeid, arbeidslivet sine behov for kompetanse og kunne vere ein pådrivar i utviklingsprosessar. Det vil bli lagt vekt på gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, evne til strategisk tenking, og økonomisk/administrativ kompetanse. Tilsetjingsvilkår Tilsetjinga er på åremål for perioden , med moglegheit til forlenging etter utlysing. Åremålstilsetting kan totalt utgjere. år. Det kan gjerast avtale om retrettstilling. Stillinga blir løna etter statens regulativ, lønnsplan , kode 1060, Lønsplassering etter avtale. Alle tilsette har medlemskap i Statens pensjonskasse. Den statlege arbeidsstyrken skal spegle mangfaldet i folket. Det er difor eit personalpolitisk mål å få mest mogleg jamvekt mellom kvinner og menn og mellom eldre og yngre. Vi ønskjer òg å rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Arbeidsspråket er norsk. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, forskrifter og avtalar som til ei kvar tid gjeld for stillinga. Kontakt rektor Åse Løkeland tlf..for nærare opplysningar om stillinga. Nærare opplysingar om høgskulen finn du på høgskulen sine nettsider på adressa

98 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 2 av 2 Vår dato Vår referanse / /2011 Søknad med CV, vitnemål og attestar kan du sende elektronisk på denne sida. Vi gjer merksam på at det vert utarbeidd offentleg søkarliste etter søknadsfristens utløp. Søkarar som likevel ønskjer at søknaden skal handterast konfidensielt må opplyse om dette og grunngje det særskilt i søknaden. Søknadsfrist:

99 Stillingsomtale for viserektor for utdanning Ansvarsområde Viserektor for utdanning er leiar for Seksjon for utdanning og rapporterer til rektor. Viserektor for utdanning har saman med viserektor for fou eit særleg ansvar for høgskulen sine prosessar i strategiske saker. Viserektor for utdanning skal vere ein pådrivar for utvikling av og fornying av studietilbod, studiekvalitet og læringsmiljø i samarbeid med avdelingane, og i samsvar med institusjonens strategiar og vedtak. Viserektor skal utgreie og koordinere verksemda innanfor utdanningsområdet og sørgje for effektiv administrasjon og drift av høgskulen sitt samla studietilbod. Viserektor for utdanning har følgjande ansvar og oppgåver: Planleggje og utvikle det samla studietilbodet i samarbeid med avdelingane Utgreie, koordinere og følgje opp strategiske saker for rektor Drifte og vidareutvikle kvalitetsarbeidet, sørgje for rettleiing og service overfor studentane og leggje til rette for internasjonalisering av høgskulen sine utdanningar Overordna ansvar for den samla utdanningsadministrasjonen Løpande kontakt med studentorgana Videreutvikling av studieadministrative system og register Samordne rapportering innanfor utdanning og medverke til å lage analysar og utgreiingar på grunnlag av rapporterte data Personalleiing og forvaltning av avdelinga sitt budsjett Viserektor for utdanning er leiar av utdanningsutvalet ved høgskulen.

100 Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) sin visjon er «Studentar som lukkast og kunnskap som endrar». HiSF har om lag 3800 studentar og 330 tilsette fordelt på studiestadane Sogndal og Førde. Fellesadministrasjon er plassert i Sogndal, der også viserektor for fou har hovudarbeidsplass. Studenttalet veks og forskingsproduksjonen er aukande. Dei siste åra har vi bygd opp spennande utviklingsretta campus i moderne bygg med ein god og tenleg infrastruktur. Viserektor for fou Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er det ledig stilling som viserektor for fou. Stillinga er på åremål for fire år frå Høgskulen er inne i ei spennande der det vert stilt nasjonale krav til kvalitet, samarbeid og samhandling. Høgskulen ønskjer seg derfor engasjerte leiarar som vil delta aktivt i utviklinga av organisasjonen med sikte på å møte dei utfordringane høgskulen står overfor. Seksjon for fou er ein rådgjevande og strategisk utviklande teneste for tilsette ved høgskulen for å sikre høg kvalitet i fou-arbeidet ved institusjonen. Seksjon for fou omfattar bibliotektenester og rådgjevingstenester for fou. Ansvarsområde Viserektor for fou er leiar for Seksjon for fou og rapporterer til rektor. Viserektor for fou har saman med viserektor for utdanning eit særleg ansvar for høgskulen sine prosessar i strategiske saker. Viserektor for fou skal vere ein pådrivar for strategisk utvikling av forsking, formidling og utviklingsarbeid ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og skal utgreie og koordinere høgskulen sin fou-strategi i samarbeid med fagmiljøa. Viserektor for fou er leiar av fou-utvalet ved høgskulen. Viserektor for fou er ein del av høgskulen si leiargruppe. Det er utarbeidd meir detaljert stillingsomtale for stillinga. Kvalifikasjonar: Søkjarar bør ha fagleg kompetanse på førsteamanuensisnivå, og kunne dokumentere erfaring frå forsking, formidling og utviklingsarbeid og frå arbeid med å søkje om eksterne forskingsmidlar. Det er ønskjeleg med relevant administrativ erfaring og leiingerfaring. Den som blir tilsett må ha god kjennskap til universitets- og høgskulesektoren og kunne vere ein pådrivar i utviklingsprosessar, ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, evne til strategisk tenking og gode leiareigenskapar. Tilsetjingsvilkår Tilsetjinga er på åremål for perioden , med moglegheit til forlenging etter utlysing. Åremålstilsetting kan totalt utgjere. år. Det kan gjerast avtale om retrettstilling. Stillinga blir løna etter statens regulativ, lønnsplan , kode 1060, lønsinnplassering etter avtale. Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, forskrifter og avtalar som til eikvar tid gjeld for stillinga. Alle tilsette har medlemskap i Statens pensjonskasse. Det kan gjerast avtale om noko fou-tid. Den statlege arbeidsstyrken skal spegle mangfaldet i folket. Det er difor eit personalpolitisk mål å få mest mogleg jamvekt mellom kvinner og menn og mellom eldre og yngre. Vi ønskjer òg å rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Arbeidsspråket er norsk.

101 Høgskulen i Sogn og Fjordane Internt arbeidsnotat 2 av 2 Vår dato Vår referanse / /2011 Den som blir tilsett må rette seg etter dei lover, forskrifter og avtalar som til ei kvar tid gjeld for stillinga. Kontakt rektor Åse Løkeland tlf..for nærare opplysningar om stillinga. Nærare opplysingar om høgskulen finn du på høgskulen sine nettsider på adressa Søknad med CV, vitnemål og attestar kan du sende elektronisk på denne sida. Vi gjer merksam på at det vert utarbeidd offentleg søkarliste etter søknadsfristens utløp. Søkarar som likevel ønskjer at søknaden skal handterast konfidensielt må opplyse om dette og grunngje det særskilt i søknaden. Søknadsfrist:

102 Stillingsomtale for viserektor for fou Ansvarsområde Viserektor for fou er leiar for Seksjon for fou og rapporterer til rektor. Viserektor for fou har saman med viserektor for utdanning eit særleg ansvar for høgskulen sine prosessar i strategiske saker. Viserektor for fou skal vere ein pådrivar for strategisk utvikling av forsking, formidling og utviklingsarbeid ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og skal utgreie og koordinere høgskulen sin fou-strategi i samarbeid med fagmiljøa. Viserektor for fou er leiar av fou-utvalet ved høgskulen. Viserektor for fou har ansvaret for å koordinere den strategiske utviklinga av fou-arbeidet ved høgskulen saman med dekanar, instituttleiarar og fagmiljøa. Viserektor for fou skal støtte forskarar, forskingsgrupper, institutt og avdelingar ved høgskulen til å - etablere forskingsgrupper og samarbeidsprosjekt - skape, formidle og rapportere fou-resultat - søke og gjennomføre eksterne forskingsprosjekt mot NFR, EU og næringsliv - heve kompetanse gjennom strukturerte doktorgrads- og førstelektorløp - gje generell støtte og rådgjeving til fou-arbeid i høgskulen Viserektor for fou skal også: Koordinere, samordne og utvikle høgskulen si forskings- og utviklingsverksemd Støtte og fremje kontakt med utdannings- og forskingsinstitusjonar og bidra til oppbygging av faglege nettverk Leggje til rette for internasjonalisering innanfor området forsking og utvikling Utgreie, koordinere og følgje opp strategiske saker for rektor Samordne rapportering av fou og formidling Stimulere til tverrfagleg samarbeid innan forsking, utvikling og mastergradsutvikling Koordinere forskarutdanninga og delta i arbeidet med å følgje opp stipendiatane Utøve personalleiing og forvaltning av eininga sitt budsjett

103 41/14 Godkjenning av utlysingstekst for stillingar som dekan for åremålsperioden Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Saksvedlegg: 1. Framlegg til utlysingtekst for stilling som dekan ved AHF 2. Framlegg til utlysingtekst for stilling som dekan ved AIN 3. Framlegg til utlysingtekst for stilling som dekan ved ALI 4. Framlegg til utlysingtekst for stilling som dekan ved ASF Saksframstilling Styret handsama sak om rekrutteringsprosessen for åremålsperioden på styremøtet og gjorde følgjande vedtak: Styret sluttar seg til framlegget til tidsplan og samansetting av innstillingsutvala for tilsetting av rektor, viserektorar, dekanar og instituttleiarar Styret slutta seg til følgjande prosess og samansetning av innstillingsutvala for viserektorar og dekanar: Godkjenning av utlysingstekst i september. Søknadsfrist 31. desember Tilsetting i styremøtet i februar 2015 Innstillingsutval Rektor - leiar 1 styremedlem 1 studentrepresentant frå styret 1 fagforeiningsrepresentant frå faglege tilsette 1 fagforeiningsrepresentant frå administrativt tilsette 1 ekstern representant frå akademia Vedlegg til sak 36