Ulrik, Weiland Robenhagen Ulrikkenborg Alle 1, st. tv DK-2800 Kgs. Lyngby Danmark

Transkript

1 Europeisk patent nr NORWAY P16171NOEP Søker: WELLTEC A/S Gydevang 340 Allerød Danmark Fullmektig: ACAPO AS Strandgaten Bergen Oppfinner: Jörgen Hallundbäk Haregabsvej 1 Esbönderup Skovhuse DK-32 Grästed Danmark Ulrik, Weiland Robenhagen Ulrikkenborg Alle 1, st. tv DK-2800 Kgs. Lyngby Danmark Tittel: Avsøkingsverktøy

2 Teknisk område Foreliggende oppfinnelse vedrører et avsøkingsverktøy for avsøking av et objekt nede i et borehull. Verktøyet har en langsgående akse og omfatter en emitteringsanordning for avgivelse av stråling, en linse for utsendelse av strålingen i et forutbestemt strålingsmønster, og en mottakeranordning. 1 Teknisk bakgrunn En komplettering eller avslutning innbefatter mange utstyrskomponenter. Fôringsrørstrengen er oppbygd som en lang linje med rørdeler montert sammen ved hjelp av fôringsrørkrager, og for å optimalisere produksjonen, er ventiler bygget inn som en del av fôringsrørstrengen. Noen ganger kan det oppstå lekkasjer som må finnes og tettes hvis de ikke skal hindre produksjonen. For dette formål, er et verktøy som er i stand til å identifisere tilstanden i brønnen og detektere lekkasjen nødvendig. Slike verktøy for å identifisere tilstanden i en brønn, er kjent fra US og EP som anses å representere den nærmeste kjente teknikk. Under produksjon må ventilene åpnes eller lukkes. En ventil kan imidlertid være dekket av avleiringer eller lignende, noen ganger i en utstrekning som gjør betjening av ventilen umulig, eller ventilen kan være så ødelagt av tidligere forsøk på å betjene den at den ikke lenger kan åpnes eller lukkes ved hjelp av konvensjonelle verktøy. For å bestemme om ventilen må renses, eller om det er nødvendig med en ny nøkkel til å betjene ventilen, trengs det et verktøy som er i stand til å identifisere tilstanden til utstyret i brønnen. 3 Beskrivelse av oppfinnelsen Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et brønnhullsverktøy som kan identifisere tilstanden i brønnen og tilstanden til det utstyret som brukes ved kompletteringen. Det er dessuten et formål å tilveiebringe et verktøy som er i stand til å skissere eller avbilde utstyret og fôringsrørveggen. De ovennevnte formål, sammen med mange andre formål, fordeler og trekk som vil fremgå tydeligere av den følgende beskrivelse, er omfattet av en løsning i samsvar med foreliggende oppfinnelse ved hjelp av et avsøkingsverktøy for avsøking av et objekt nede i et borehull, hvor verktøyet har en langsgående akse og omfatter: - en emitteringsanordning for å emittere stråling,

3 en linse for å sende ut strålingen i et forutbestemt strålingsmønster, og - en mottakeranordning, hvor strålingsmønsteret i en første posisjon av verktøyet blir reflektert på objektet som skal avsøkes, og den reflekterte strålingen blir mottatt i mottakeranordningen og resulterer i en første måling. Det ovennevnte avsøkingsverktøyet gjør det mulig å avsøke den indre overflaten av brønnen linje for linje eller i et annet mønster. Ved etterfølgende kombinasjon av bildesekvensene, kan det frembringes et bilde som viser objektet eller en del av objektet på en måte som gjør det mulig for en operatør å evaluere objektet ved hjelp av en visuell inspeksjon av det avsøkte bildet, og dermed bestemme hva som må gjøres for å løse et spesielt problem. Hele brønnen kan avsøkes på denne måten for å evaluere tilstanden til brønnen og bestemme hvilke deler av brønnen som må repareres. I én utførelsesform av oppfinnelsen, kan en andre måling utføres i en andre posisjon av verktøyet. Avsøkingsverktøyet kan videre omfatte en drivenhet for å bevege i det minste linsen og mottakeranordningen langs den langsgående aksen og utføre en andre måling i en avstand fra den første målingen, og på denne måten avsøke objektet ved å emittere mønsteret i en avstand fra det foregående emitterte mønsteret, og derved ved repetisjon tilveiebringe en sekvens av målinger. Det emitterte mønsteret kan være en linje. Drivenheten kan være en trekkanordning nede i brønnhullet eller en transportenhet anordnet inne i verktøyet, og den kan flytte i det minste linsen og mottakeranordningen minst 0,1 mm mellom de første og de andre målingene. På denne måten er i det minste linsen og mottakeranordningen blitt beveget minst 0,1 mm mellom annethvert bilde. Linsen kan være en plankonveks sylinderlinse. Mottakeranordningen kan dessuten være en registreringsanordning og kan være anordnet langs den langsgående aksen. I én utførelsesform av verktøyet, kan emitteringsanordningen utsende strålingen i en retning på tvers av den langsgående aksen. I tillegg, kan verktøyet omfatte et antall emitteringsanordninger. Linsen kan være torusformet. I én utførelsesform, kan verktøyet omfatte en speilanordning for å reflektere det mønsteret som reflekteres på objektet, før det mottas i mottakeranordningen. Speilet kan være konisk.

4 2 1 Når verktøyet omfatter en speilanordning, kan lys fra brønnen dermed bli reflektert på en måte som gjør det mulig å avbilde hele omkretsen omkring speilet ved hjelp av en enkelt registreringsanordning. Linsen og emitteringsanordningen kan dessuten være innbefattet i en linjegenerator. En måling kan videre utføres med en hyppighet på fra 1 til 0 målinger per sekund, fortrinnsvis ved en hyppighet på fra til 0 målinger per sekund. Avsøkingsverktøyet kan dessuten omfatte et posisjonsbestemmelsesverktøy for å bestemme posisjonen til avsøkingsverktøyet. Oppfinnelsen angår videre et system for å frembringe et bilde av tilstanden inne i en brønn, omfattende: - et avsøkingsverktøy ifølge noen av de foregående krav, og - en beregningsenhet. Oppfinnelsen angår til slutt også en fremgangsmåte som omfatter følgende trinn: - å innføre et avsøkingsverktøy ifølge noen av de foregående krav i en brønn, - å emittere en bestrålingslinje, - å detektere den reflekterte linjen, - å bevege i det minste en del av avsøkingsverktøyet for å belyse en ny del av brønnen, og - å analysere den reflekterte linjen for å identifisere tilstanden til brønnen. Fremgangsmåten kan videre omfatte å frembringe et bilde av den analyserte, reflekterte linjen for å skape et bilde av brønnen fra innsiden. 3 Kort beskrivelse av tegningene Oppfinnelsen og dens mange fordeler vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor under henvisning til de vedføyde skjematiske tegningene, som for illustrasjonsformål viser noen ikke-begrensende utførelsesformer, og hvor: Figur 1A viser en skisse i delvis tverrsnitt gjennom et avsøkingsverktøy ifølge oppfinnelsen, sett fra en side, Figur 1B viser en skisse i delvis tverrsnitt gjennom en annen utførelsesform av avsøkingsverktøyet ifølge oppfinnelsen, sett fra en side, Figur 2 viser en skisse i delvis tverrsnitt gjennom en annen utførelsesform av avsøkingsverktøyet, sett fra en ende, Figur 3 viser en graf av målinger, basert på bildet på figur 7, i kartesiske koordinater, Figur 4 viser en andre graf av målingene på figur 3 i polarkoordinater,

5 3 Figur viser et gitter, Figur 6 viser en linje, Figur 7 viser det registrerte bildet som etter transformasjon resulterte i de målingene som er vist på figurene 3 og 4, Figur 7A viser en sekvens av de registrerte bildene av en hylse kombinert for å skape et bilde av hylsen, og Figur 8 viser en skisse i delvis tverrsnitt gjennom en annen utførelsesform av verktøyet. Alle figurene er meget skjematiske og ikke nødvendigvis i målestokk, og de viser bare de delene som er nødvendig for å belyse oppfinnelsen, andre deler kan være utelatt eller bare antydet. 1 3 Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen På figur 1A, er en del av et avsøkingsverktøy 1 ifølge oppfinnelsen vist. Avsøkingsverktøyet 1 er i stand til å avsøke et objekt nede i et borehull, for eksempel linje for linje, når verktøyet eller en del av verktøyet blir beveget i forhold til objektet som skal avsøkes. Avsøkingsverktøyet 1 omfatter en emitteringsanordning 2 for å emittere stråling til en linse 3. Linsen 3 overfører strålingen på et forutbestemt strålingsmønster 4, slik som en linje som vist på figur 1A, 1B og 6, og et gitter som vist på figur, eller et annet passende mønster. Mønsteret 4 blir reflektert fra den indre veggen i fôringsrøret eller borehullet og blir deretter detektert ved hjelp av en mottakeranordning. I det følgende, blir oppfinnelsen forklart på grunnlag av et objekt som er til stede i brønnen, slik som en ventil anordnet som en del av fôringsrørveggen, perforeringer i fôringsrøret, en hylse eller muffe, en pakning eller lignende utstyrselementer i en brønn. Avsøkingsverktøyet 1 kan dermed brukes til å detektere om en glidehylse er åpen, delvis lukket eller lukket. Deretter kan et annet betjeningsverktøy føres ned i brønnen for å lukke eller åpne hylsen, eller rengjøre objektet. Når det andre betjeningsverktøyet har avsluttet sin operasjon, kan avsøkingsverktøyet på nytt føres ned for å avsøke objektet på nytt. På denne måten blir strålingsmønsteret 4 reflektert på et objekt for å bli avsøkt, og den reflekterte strålingen blir mottatt i mottakeranordningen, som er et kamera, en bildesensor eller en lignende prosessor. Mottakeranordningen kan ha en linse anordnet foran kameraet sett i forhold til avsøkingsanordningen 2. Avsøkingsverktøyet 1 omfatter et langstrakt hus 7 med et antall slisser eller åpninger, som tillater stråling i form av lys å bli emittert fra verktøyet og igjen bli ført inn i verktøyet. Inne i huset 7 blir den torusformede linsen 3 belyst fra innsiden

6 4 1 3 ved hjelp av emitteringsanordningen 2. For å belyse hele linsen 3, er flere emitteringsanordninger 2 anordnet inne i torusen. På figur 1A, er tjue emitteringsanordninger 2 anordnet inne i linsen 3. Linsen 3 leder strålingen inn i et mønster 4, slik som en linje, og bestråler objektet som skal avsøkes med dette mønsteret. Mønsteret 4 blir reflektert av overflaten til objektet som skal avsøkes, og blir tilbakeført ved en vinkel θ for å bli reflektert av et speil 8 før det blir mottatt i mottakeranordningen. Speilet 8 er konusformet, og i denne utførelsesformen er mønsteret 4 en linje som blir reflektert som en sirkel av speilet, som illustrert på figur 4. Speilet 8 er montert på huset 7 ved hjelp av en monteringsanordning 9, på hvilken emitteringsanordningen 2 også er festet. Monteringsanordningen 9 er forsynt med en omkretsmessig slisse, som tillater strålingen fra emitteringsanordningene 2 å belyse linsen 3. Det å ha et speil 8, gjør det mulig å anordne mottakeranordningen aksialt forskjøvet i forhold til linsen 3. Linsen 3 har dermed en radial utstrekning på tvers av den langsgående utstrekningen av verktøyet 1. Emitteringsanordningene 2 er anordnet slik at de bestråler linsen 3 i en radial retning. Speilet 8 er anordnet på én side av linsen 3 ved en aksial avstand fra linsen 3 i forhold til aksen til verktøyet 1, og skrår bort fra emitteringsanordningene 2 og linsen. Mottakeranordningen er anordnet i en aksial avstand fra speilet 8, enda lenger bort fra linsen 3. I en annen utførelsesform, er bare tre emitteringsanordninger 2 anordnet inne i linsen 3. Slike emitteringsanordninger 2 må ha et bredere emitteringsområde for å bestråle hele linsen 3. Tetningsanordningen 11, i form av en O-ring, er anordnet mellom linsen 3 og huset 7 for å forsegle innsiden av verktøyet 1. Slissen som den reflekterte strålingen strømmer inn i huset gjennom, kan være forsynt med et vindu 12 som også forsegler innsiden av huset, men som også slipper gjennom lyset. I en annen utførelsesform, er den omgivende delen av verktøyet 1 et glasshus som omgir en rammedel av verktøyet, og som i dette tilfellet også er monteringsanordningen 9 for verktøyet. På figurene 1A og 1B, genererer linsen 3 et strålingsmønster 4 i form av en linje og er en plankonveks sylinderlinse. Linsen 3 kan imidlertid være en hvilken som helst egnet linse som er i stand til å generere et mønster, slik som en linje, et gitter, osv. En annen utførelsesform av verktøyet 1 er vist på figur 1B, i hvilken utførelsesform verktøyet har to speil 8 og to mottakeranordninger posisjonert overfor hverandre, slik at et speil og en mottakeranordning er posisjonert på hver side av linsen 3. I denne utførelsesformen har monteringsanordningen 9 en ramme-

7 1 3 konfigurasjon som tilveiebringer en sterk verktøykonstruksjon. Rammen har åpninger forskjøvet i forhold til en annen, slik at en første åpning a er forskjøvet i forhold til en andre åpning b. Hver åpning er innrettet for både å sende ut stråling og slippe inn reflektert stråling som er reflektert av speilet 8 og sendt inn i mottakeranordningen. Hver av mottakeranordningene mottar bare en del av den reflekterte strålingen, slik at en del av mønsteret blir mottatt i én mottakeranordning og en annen del blir mottatt i den andre mottakeranordningen. Når disse delene av det reflekterte mønsteret blir slått sammen, kan hele mønsteret deretter behandles som forklart nedenfor. Hele monteringsanordningen 9 kan være omgitt av bare ett glasshus som gir en enkel omkapsling av monteringsanordningen og en utforming som forsegler verktøyet 1 mot det utenforliggende brønnfluidet på en enkel måte. Mottakeranordningen på figur 1A og 1B mottar den reflekterte linjen som en sirkel, eller deler av en sirkel, på grunn av den koniske formen av speilet 8. Mottakeranordningen mottar lys fra en liten del av fôringsrøret og hvert punkt på objektet, for eksempel innsiden av fôringsrøret, blir tilordnet et punkt mellom to konsentriske sirkler i det todimensjonale bildeplanet. Den utstrålte linjen i bildet, svarer dermed til et antall punkter på fôringsrøret. I denne utførelsesformen, er mønsteret 4 en linje utsendt som en sirkel hele veien omkring verktøyet 1 mot innsiden av fôringsrøret for å avsøke fôringsrøret. Mønsteret 4 kan være et mønster av en hvilken som helst type utsendt som en lukket kontur på et objekt som skal avsøkes, i det illustrerte eksemplet som en sirkel som igjen blir mottatt i verktøyet 1 som en sirkel hvis innsiden av fôringsrørveggen er glatt, eller som deler av konsentriske sirkler hvis fôringsrørveggen har et utspring eller en fordypning. En bildesensor forbundet med mottakeranordningen omformer dessuten bildet av en sirkel eller deler av konsentriske sirkler som vist på figur 7, til data som vist på figur 3. På figur 7, er sirkelen blitt brutt opp og et stykke av sirkelen er blitt forskjøvet. Grunnen til dette er at den utsendte linjen er blitt reflektert på et objekt som har en fordypning svarende til det stykke av linjen som har blitt forskjøvet. Dataene på figur 3 viser den samme forskyvningen. Dataene på figur 3 er vist på en annen måte på figur 4, som også illustrerer den utsendte linjen. Ved vinkelen 0, er fire datapunkter blitt forskjøvet på samme måten. Hvis objektet hadde hatt flere fordypninger, ville et tilsvarende antall punkter være blitt forskjøvet. Hvis objektet hadde hatt et fremspring i stedet for en fordypning, ville stykket av linjen ha blitt forskjøvet i den motsatte retningen, det vil si utover og bort fra senteret, på figur 4.

8 6 1 3 Når bildene på figur 7 blir kombinert i rekkefølge, blir det dannet et bilde av objektet som skal avsøkes, som et avsøkt bilde 3 av enten hele seksjonen av objektet eller innsiden av brønnen som vist på figur 7A. Figur 7A viser et bilde av en hylse avsøkt linje for linje ved hjelp av avsøkingsverktøyet, avsøkt ved å kombinere sekvensen av reflekterte linjer. Ved å ha et slikt avsøkt bilde 3 av hele seksjonen av hylsen, blir det mulig å bestemme om hylsen er åpen, delvis åpnet eller lukket, og om avleiringer festet til hylsen hindrer betjening av hylsen. Ved å avsøke et objekt linje for linje eller i et annet mønster, kan et bilde dannes ved å avbilde objektet eller del av objektet på en måte som gjør det mulig for en operatør å evaluere objektet ved visuell inspeksjon av det avsøkte bildet og på denne måten å bestemme hva som skal gjøres for å rette på et bestemt problem. Hele brønnen kan avsøkes på denne måten for å vurdere tilstanden til brønnen og for å bestemme hvilke deler av brønnen som trenger reparasjonsarbeide, hvis noen. Avstanden mellom det forskjøvne stykket og resten av sirkelen, indikerer dybden av fordypningen eller høyden av fremspringet. Lengden av det forskjøvne linjestykket i forhold til lengden av omkretsen av resten av sirkelen, indikerer likeledes den omkretsmessige lengden av fordypningen i objektet som skal avsøkes. Et nøyaktig bilde av hele objektet kan dermed beregnes fra de data som er innhentet under avsøking av objektet. På figur 2, omfatter avsøkingsverktøyet 1 fire linser 3 anordnet i avstand fra hverandre langs omkretsen av verktøyhuset 7. Hver linse 3 blir bestrålt av en emitteringsanordning 2 plassert radialt bak linsen i en retning mot sentrum av verktøyet 1. Hver linse 3 er i stand til å sende ut en linje radialt, slik at linjene fra de fire linsene overlapper hverandre og sammen definerer den omkretsmessige linjen. Ved hver linse 3 i verktøyets aksiale retning, er en mottakeranordning anordnet for å motta linjen når den reflekteres av objektet. I utførelsesformen på figur 2, er det ikke nødvendig med noe speil for å avsøke objektet, siden hver mottakeranordning er anordnet ved siden av en linse 3 og som mottar den reflekterte strålingen radialt. I noen tilfeller kan det være nødvendig med flere linser 3, emitteringsanordninger 2 og mottakeranordninger for å avsøke et objekt avhengig av selve objektet, avstanden til objektet og fluidet i brønnen. Jo mer transparent brønnfluidet er, jo mindre belysning er nødvendig for å avsøke objektet på en riktig måte. I en annen utførelsesform er bare én linse 3, emitteringsanordning 2 og mottakeranordning anordnet i verktøyet 1. Verktøyet 1 blir da i det minste delvis rotert for å avsøke innsiden av brønnen. Verktøyet 1 omfatter dermed en rotasjonsanordning for å rotere en del av verktøyet, eller hele verktøyet. I dette tilfellet, kan

9 7 1 3 mønsteret 4 være ett enkelt punkt som roteres for å skape en linje på innsiden av fôringsrørveggen. Linsen 3 og emitteringsanordningen 2 kan være anordnet i verktøyet 1 som én enhet, for eksempel innbefattet i en linjegenerator. Verktøyet 1 kan videre omfatte flere linser 3 for hver emitteringsanordning 2, noe som resulterer i frembringelse av et gitter som vist på figur 6, eller linsen kan være dekket for å frembringe gittermønsteret. I en annen utførelsesform, omfatter emitteringsanordningen en gittergenerator. Som vist på figur 8, kan mønsteret 4 emitteres foran verktøyet 1 ved hjelp av flere emitteringsanordninger 2 for å oppnå informasjon vedrørende objekter foran verktøyet, slik som ventiler eller objekter utplassert som en del av fôringsrørveggen, men som innsnevrer fôringsrøret, slik som en verktøystopper eller lignende. Som vist, er kameraene vinklet mot senteraksen til verktøyet 1, og de er dermed i stand til å detektere det samme mønsteret 4 fra forskjellige vinkler, noe som skaper et tredimensjonalt bilde av objektet. I en annen utførelsesform, kan mønsteret 4 frembringes ved hjelp av en gittergenerator anordnet bak linsen 3 på figur 8, i stedet for emitteringsanordninger 2 anordnet omkring linsen foran verktøyet 1. Avsøkingsverktøyet 1 kan brukes som et posisjoneringsverktøy siden det er i stand til å detektere en fôringsrørskjøt, en hylse eller et annet objekt. Basert på informasjonen om utformingen av objektet, kan bildene settes sammen for å tilpasse dimensjonene til det kjente objektet, og basert på informasjon om med hvilken hyppighet bildene blir tatt, er det mulig å estimere hastigheten til avsøkingsverktøyet 1. Avsøkingsverktøyet kan også omfatte et posisjonsbestemmelsesverktøy for å bestemme posisjonen til hvert bilde. Hvis en lekkasje blir detektert, kan et betjeningsverktøy dermed etterpå dykkes ned til den samme posisjonen for å tette lekkasjen. Bildene kan mottas og i det minste delvis behandles av mottakeranordningen ved en hyppighet på -0 bilder per sekund, fortrinnsvis -0 bilder per sekund, og aller helst -0 bilder per sekund. Når et bilde er mottatt, blir det konvertert til data, slik som elektroniske signaler. Dataene blir sammenlignet med dataene i det bildet som tidligere er tatt, og bare forskjellen mellom dataene blir kommunisert til toppen av brønnen eller overflaten for å redusere den totale datamengden. Når datamengden reduseres på denne måten, kan et bilde raskt frembringes på en PCskjerm, noe som gjør det mulig for en operatør å følge den undersøkelsen som utføres.

10 8 1 3 Dataene kan også komprimeres på konvensjonelle måter før de sendes til toppen av brønnen eller overflaten. De kan også lastes ned i et bufferlager, slik som et datalager. Hvis det ikke blir detektert noe bilde, kan avsøkingsverktøyet 1 sende et signal til toppen av brønnen om at det ikke er noe bilde. Speilet 8 kan ha en hvilken som helst egnet form, slik som en pyramideform, en halvkule eller lignende. Emitteringsanordningen 2 emitterer elektromagnetisk stråling med en frekvens på Hz, slik som røntgenstråler, UV, synlig lys og infrarødt lys. Emitteringsanordningen 2 kan dermed være en laser eller en annen strålingskilde. Når brønnfluidet som strålingen fra avsøkingsverktøyet 1 må trenge gjennom er vann eller gass, er lys med en frekvens på 70 nm tilstrekkelig. Når fluidet for det meste er olje, kan imidlertid den utsendte strålen være en annen type stråling, slik som stråling nærmere det infrarøde området eller nærmere UV. Mottakeranordningen kan være et kamera eller en bildesensor som omformer et optisk bilde/mønster til et elektrisk signal. Verktøyet 1 kan også omfatte en drivenhet for å bevege i det minste linsen og mottakeranordningen langs den langsgående aksen til verktøyet for å utføre en andre måling i avstand fra den første målingen. Objektet blir dermed avsøkt ved å emittere påfølgende mønstre i en avstand fra det tidligere utsendte mønsteret, for å tilveiebringe en sekvens av målinger ved repetisjon. Drivenheten kan være en transportenhet anordnet inne i verktøyet 1, slik at bare linsen 3 og mottakeranordningen blir beveget i forhold til verktøyet langs dets langsgående akse. Med fluid eller brønnfluid er ment enhver type fluid som kan være til stede nede i olje- eller gassbrønner, slik som naturgass, olje, oljeslam, råolje, vann, osv. Med gass er ment en hvilken som helst type gass-sammensetning som er til stede i en brønn, en avslutning eller et åpent hull, og med olje er ment enhver type oljesammensetning, slik som råolje, et oljeholdig fluid, osv. Gass, olje og vannfluider kan dermed alle omfatte andre elementer eller stoffer enn henholdsvis gass, olje og/eller vann. Med et fôringsrør er ment enhver type rør, rørledning, produksjonsrør, forlengelsesrør, strekk osv. som brukes nede i en brønn i forbindelse med olje- eller naturgassproduksjon. I det tilfellet at verktøyene ikke kan neddykkes hele veien i fôringsrøret, kan en drivanordning nede i brønnen brukes til å skyve verktøyet hele veien til det kommer til den ønskede posisjon i brønnen. En drivanordning nede i brønnen er en

11 9 hvilken som helst type drivverktøy som er i stand til å skyve eller trekke verktøy nede i en brønn, slik som en Well Tractor. Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet ovenfor i forbindelse med foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, vil det være klart for en fagkyndig på området at flere utførelsesformer er tenkelige uten å avvike fra oppfinnelsen slik den er definert i de etterfølgende patentkrav.

12 Patentkrav 1. Avsøkingsverktøy (1) for avsøking av et brønnhullsobjekt, hvor verktøyet har en langsgående akse, og karakterisert ved at verktøyet omfatter: - en emitteringsanordning (2) for å emittere elektromagnetisk stråling men en frekvens på Hz, - en linse (3) for å sende den elektromagnetiske strålingen i et forutbestemt strålingsmønster (4), og - en mottakeranordning () for å motta elektromagnetisk stråling, hvor strålingsmønsteret i en første posisjon av verktøyet, blir reflektert fra objektet (6) som skal avsøkes, og den reflekterte elektromagnetiske strålingen blir mottatt i mottakeranordningen for å resultere i en første måling Avsøkingsverktøy ifølge krav 1, hvor en andre måling blir utført i en andre posisjon av verktøyet. 3. Avsøkingsverktøy ifølge krav 1 eller 2, hvor emitteringsanordningen er en laser. 4. Avsøkingsverktøy ifølge krav 1, videre omfattende en drivenhet for å bevege i det minste linsen og mottakeranordningen langs den langsgående aksen og utføre en andre måling i avstand fra den første målingen, og på denne måten avsøke objektet ved å emittere mønsteret i en avstand fra det foregående emitterte mønsteret, og ved repetisjon for derved å tilveiebringe en sekvens av målinger.. Avsøkingsverktøy ifølge ett av de foregående krav, hvor mønsteret er en linje. 6. Avsøkingsverktøy ifølge krav 4 eller, hvor drivenheten er en transportenhet anordnet inne i verktøyet. 7. Avsøkingsverktøy ifølge ett av kravene 4 til 6, hvor drivenheten beveger i det minste linsen og mottakeranordningen minst 0,1 mm mellom de første og de andre målingene Avsøkingsverktøy ifølge ett av de foregående krav, hvor linsen er en plankonveks sylinderlinse.

13 11 9. Avsøkingsverktøy ifølge ett av de foregående krav, hvor mottakeranordningen er en registreringsanordning.. Avsøkingsverktøy ifølge ett av de foregående krav, hvor emitteringsanordningen emitterer den elektromagnetiske strålingen i en retning på tvers av den langsgående aksen. 11. Avsøkingsverktøy ifølge ett av de foregående krav, videre omfattende en speilanordning (8) for å reflektere det mønsteret som er reflektert fra objektet før det blir mottatt i mottakeranordningen. 12. Avsøkingsverktøy ifølge krav 11, hvor speilet er konisk Avsøkingsverktøy ifølge ett av de foregående krav, hvor en måling blir utført med en hyppighet på fra 1 til 0 målinger per sekund, fortrinnsvis med en hyppighet fra til 0 målinger per sekund og aller helst med en hyppighet på fra til 0 målinger per sekund. 14. System for å fremskaffe et bilde av tilstanden inne i en brønn, omfattende: - et avsøkingsverktøy (1) ifølge noen av de foregående krav, og - en beregningsenhet. 1. Fremgangsmåte omfattende følgende trinn: - å innføre et avsøkingsverktøy (1) ifølge noen av de foregående krav i en brønn, - å emittere en linje (4) av elektromagnetisk stråling med en frekvens på Hz, - å detektere den reflekterte linjen, - å bevege i det minste en del av avsøkingsverktøyet for å bestråle en ny del av brønnen, - å analysere den reflekterte linjen, og - å frembringe et bilde av den analyserte reflekterte linjen for å fremskaffe et bilde av brønnen fra innsiden og for å identifisere brønnens tilstand.