Tilstandsrapport 2008

Transkript

1 Tilstandsrapport 28

2

3 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 3 Innhold Innledning 5 Demografi og økonomiske nøkkeltall 6 Barnehage 17 Grunnskole 28 Pleie- og omsorg 38 Barnevern 46 Sosialtjenesten 51 Kommunehelse 54 Landbruk, areal og miljø 58 Beredskap 73 Vedlegg 74

4

5 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 5 Innledning Denne rapporten gir et bilde av nåsituasjonen og utvikingstrekk for kommunene i Buskerud. Rapporten viser også til nasjonale mål og prioriteringer, men gir ikke noe fullstendig bilde av hvilke forventninger og krav sentrale myndigheter og innbyggerne stiller til kommunesektoren. Imidlertid vil rapporten gi et bidrag til forståelsen av de utfordringer kommunene vil møte. Kommunesektoren står overfor mange utfordringer og det har de siste årene vært stort fokus på omstilling og fornying. Gjennom samarbeid forsøker kommunene også å løse noen av sine utfordringer. Det har i denne forbindelse også blitt stilt skjønnsmidler til disposisjon for kommunene fra Fylkesmannens side. Fylkesmannen håper at rapporten vil være et godt grunnlag både for dialog med kommunene og tilbakemeldinger til departementet om situasjonen i fylket. Rapporten er basert på kommunenes rapportering til SSB (Statistisk Sentralbyrå), foreløpige KOSTRA-tall pr. 14. mars. Rapporten bygger på kommunenes egne tall, men det kan likevel være mulighet for feilkilder i det tallmaterialet som vi har tatt utgangspunkt i. Til innhold

6 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 6 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % -6, % Folketallsutvikling i Buskerud , % Øvre Eiker Nore og Uvdal Buskerud Diagrammet viser folketallsutviklingen i kommunene i Buskerud siste 5 år. I denne perioden har folketallet i Buskerud økt med 4,1%. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene. er den største vekstkommunen i denne perioden med en befolkningsvekst på 1,2%. Deretter følger (7,6%) og (6,6%). 9 av fylkets 21 kommuner har i denne perioden hatt en befolkningsnedgang. Størst nedgang har kommune med 7,1% deretter følger Nore og Uvdal med 6,3%.

7 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 7 Nedenfor følger en tabell med oversikt over befolkningsutviklingen fra 26 til 27 både i antall personer og i prosent for kommunene i Buskerud: Kommune Antall Prosent ,4 % ,5 % ,5 % ,4 % ,5 % ,1 % ,1 % ,3 % ,9 % ,8 % ,8 % , % ,8 % Øvre Eiker ,1 % , % , % ,3 % , % ,1 % ,2 % Nore og Uvdal ,3 % Buskerud ,4 % Folketallet i Buskerud økte med personer i 27. Pr 1. januar 28 var personer bosatt i fylket. 4 av fylkets 21 kommuner hadde nedgang i folketallet. Størst prosentvis nedgang hadde kommune med 1,5%. Størst prosentvis befolkningstilvekst hadde med 3,4%, deretter følger med 2,4% og med 2,3%. For å se hvilke utfordringer kommunene står overfor, er det interessant å se hvordan den aldersmessige fordelingen er. Dette har betydning for kommunens planlegging både på kort og lang sikt. Nedenfor vises andel av befolkningen i de ulike aldersgruppene for 27. Andel av befolkningen i de ulike aldersgruppene 27 Som det fremgår av diagrammet har kommune den yngste befolkningen i Buskerud. Likeledes er dette også tilfelle for alle kommunene med sterk befolkningsvekst i perioden. Når det gjelder de kommunene med størst befolkningsnedgang så er situasjonen motsatt. har den største andelen eldre i fylket. Deretter følger, Nore og Uvdal og.

8 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo Andel åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel år Andel år Andel år Andel år Andel 8 år og over Sysselsetting Diagrammene under viser andel arbeidsledige i aldersgruppen år og aldersgruppen år. Andel arbeidsledige i aldersgruppen år 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Andel arbeidsledige år 26 Andel arbeidsledige år 27 Andel arbeidsledige år

9 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport ,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Andel arbeidsledige i aldersgruppen år Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Andel arbeidsledige år 26 Andel arbeidsledige år 27 Andel arbeidsledige år Som det fremgår av diagrammene har arbeidsledigheten i begge aldersgrupper gått mye ned i alle kommuner i likhet med utviklingen på landsbasis. I,, og har arbeidsledigheten i aldersgruppen år steget. og kommune har høy arbeidsledighet i den yngste aldersgruppen, 2,6%, og ligger godt over lands- og fylkesgjennomsnittet. kommune har også i begge aldersgrupper en gjennomgående høy arbeidsledighet i forhold til gjennomsnittstallene.

10 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 1 Levekårsproblemer Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer Kommune Indeks 27 Indeks 2 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attførings- Arbeids- Overgangs- Lav penger ledige stønad utdanning 618 2, 1, ,5 4, ,7 4, ,7 5, ,3 4, ,5 3, ,5 4, Nore og Uvdal 4,2 3, ,2 4, ,3 4, ,5 4, ,5 5, ,3 3, ,8 6, ,2 4, ,7 6, , 6, , 6, ,3 6, ,8 6, Øvre Eiker 7,8 7, Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 1 innbyggere 16 år og over. 26. Dødelighet i alt per 1 innbyggere. Årsgjennomsnitt Alders- og kjønnsstandardiserte tall. Uførepensjonister år per 31. desember 26 per 1 innbyggere år. Attføringspengetilfeller. Attføringspenger i løpet av 26 per 1 innbyggere år. Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 1 innbyggere år. November 26. Overgangsstønad. Mottakere i alt per 1 kvinner 2-39 år per 31. desember 26. Lav utdanning. Andel med barne- og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen 3-39 år pr 1. oktober 25 (inngår ikke i indeksen). Indeks 2: I kolonne 2 er vist indekstallet fra den tilsvarende undersøkelsen i 2. Voldskriminalitet var tidligere en del av indeks for levekårsproblemer, men er tatt vekk pga endrede statistikkmuligheter. Dette fører til et brudd i verdien på indeksen mellom 26 og 27. Opplysningene er hentet fra styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene 27. Nedenfor vises indeks for 2 og 27 som et diagram. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorene for levekårsproblemer. Utdanningsnivået er oppgitt som en supplerende opplysning og er ikke regnet inn i indeksen.

11 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Levekårsindeks 2 og 27 for kommunene i Buskerud: 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Nore og Uvdal Øvre Eiker Buskerud Indeks 27 Indeks 2 Indeksens formål er å belyse forskjeller mellom kommuner i utbredelsen av sosiale problemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagrammet viser kommunene i Buskerud rangert i stigende rekkefølge for sosiale utfordringer målt etter indeksen for 27. For 1 av kommunene i Buskerud er indeksen forbedret fra 2 til 27, mens for de resterende 11 kommunene har de sosiale utfordringene blitt større eller på samme nivå som i 2. Av diagrammet fremgår det at og har hatt størst stigning i sosiale utfordringer. Øvre Eiker,, og har betydelige sosiale utfordringer med en indeks på over 7,. kommune har hatt en betydelig forbedring i de sosiale utfordringene fra 2 til 27.

12 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Netto driftsresultat er hovedindikator for mål på økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunene sitter igjen med til avsetninger og investeringer Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 26 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 27 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunene i Buskerud er svært forskjellige. Her finnes alt fra rike kraftkommuner til lavinntektskommuner. Det er derved betydelige utfordringer knyttet til det å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud i de ulike kommunene. Som figuren viser er det store variasjoner. Ved utgangen av 27 er det 3 kommuner i ROBEK (register over betinget kontroll),, og alle har hatt betydelig akkumulert underskudd over tid. Det er positivt at ROBEK kommunene har hatt positive resultater de 2 siste årene og har derved redusert underskuddet. Den økonomiske utviklingen i de store vekstkommunene i fylket, har vært svært negativ de siste årene.,,,, Øvre og har et netto driftsresultat som er negativt eller så vidt i balanse.,, Øvre og er i tillegg lavinntektskommuner, med store sosiale utfordringer. Disse kommunene står overfor store utfordringer når det gjelder å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. kommune er en storbykommune hvor ca. 2% av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, dette gir kommunen helt spesielle utfordringer.

13 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Akkumulert regnskapsresultat Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekkede merforbruk og udisponerte mindreforbruk. Indikatoren sier således noe om behovet for tilpasninger i driften og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 26 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 27 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunene i Buskerud har i løpet av 27 svekket sin økonomiske stilling. Akkumulert mindreforbruk er redusert fra 1,2% til,3%. 14 av fylkets 21 kommuner viser en negativ utvikling i 27. Spesielt er situasjonen bekymringsfull for, og som har et akkumulert merforbruk. Imidlertid har de tre ROBEK kommunene,, og forbedret resultatet betydelig i denne perioden. har dekket inn det akkumulerte merforbruket. Av diagrammet fremgår det at situasjonen i de store vekstkommunene er svært vanskelig. Disse kommunene har betydelige utfordringer, og den økonomiske situasjonen i disse kommunene vil medføre redusert aktivitetsnivå for å skape balanse resultatmessig.

14 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Arbeidskapital Arbeidskapital gir uttrykk for kommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 26 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 27 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Likviditeten har blitt noe styrket i løpet av 27 og utgjør 16,3% for kommunene i Buskerud samlet. Kommunene på landsbasis har en gjennomsnittlig arbeidskapital på 26,3%. 12 av fylkets 21 kommuner har styrket likviditeten i løpet av 27. kommune har hatt den største økningen, mens kommune har hatt den største nedgangen.

15 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Netto lånegjeld: Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen gjennom flere år. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen tar opp til investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunens finansielle handlefrihet Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 26 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 27 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Kommunenes gjeldsbelastning, målt ved netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, har økt noe fra 26 og ligger så vidt under 4%., og har en netto lånegjeld på over 75% og dette er bekymringsfullt, idet den økonomiske situasjonen er svært anstrengt i disse kommunene. Når vi samtidig ser at flere av kommunene med høy lånegjeld i tillegg nærmer seg minimumskravet for størrelsen på årlige avdrag er dette noe som på sikt kan legge begrensninger på kommunens handlefrihet. Rentenivået er stigende, noe som medfører økte utgifter for kommunene. På landsbasis har netto renter og avdrag økt fra 2,3% i 26 til 3,3% av driftsinntektene i 27. For de kommunene i Buskerud med høy lånegjeld, vil det medføre ytterligere innstramninger når netto renter og avdrag tar en økende del av driftsinntektene. Diagrammet nedenfor viser netto lånegjeld i kr pr innbygger. Lånegjelden pr innbygger har øket noe fra 26 til 27 både i Buskerud og på landsbasis.

16 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Netto lånegjeld i kr pr innbygger: Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 26 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 27 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Skjønnsmidler 27 til fornyings- og omstillingsprosjekter Fylkesmannen hadde i 27 en total skjønnsramme på 34,4 mill.kr til fordeling på kommunene i Buskerud. Av denne rammen ble 5,86 mill.kr tildelt kommunene gjennom regionrådene til stimulering av fornyings- og omstillingsprosjekter. Kriteriene for tildeling av midler var følgende: Kvalitetsutvikling av tjenester Forpliktende interkommunalt samarbeid God økonomistyring Brukermedvirkning Omstilling i samarbeid med de ansatte Regionene hadde ansvaret for å vurdere og prioritere søknadene innenfor de ulike regionene. Den endelige fordelingen ble foretatt av fylkesmannen. Fylkesmannen i Buskerud har tildelt skjønnsmidler til fornyings- og omstillingsprosjekter siden 23. Det er etablert et tett samarbeid med de ulike regionene for å finne frem til og støtte gode prosjekter i enkeltkommuner og samarbeidende kommuner innenfor regionene og på tvers av regionene. Les mer om skjønnsmidler til prosjekter på Fylkesmannens nettside Til innhold

17 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport BARNEHAGE Et av hovedmålene for regjeringen har vært tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det. I følge barnehageloven har kommunen plikt til å sørge for at det finnes tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Ved utgangen av 27 hadde barn i Buskerud plass i ordinære barnehager eller familiebarnehager. Dette utgjør til sammen ca 78,6% dekning for barn mellom 1-5 år. Det er omtrent like mange barn som har plass i ikke-kommunale barnehager som i kommunale barnehager i Buskerud. Ved utgangen av 27 hadde 963 flere barn fått barnehageplass i Buskerud. Den største økningen har vært for barn under 3 år med 671 barn. Antall etablerte barnehageplasser i 27: Nye barnehageplasser etter åpningsmeldinger: 834 Nye barnehageplasser etter endringsmeldinger: 417 I alt Som tallene viser er det etablert flere plasser enn det er barn som har fått barnehageplass. Dette kommer trolig av at flere foreldre ønsker full barnehageplass når prisene for plassene er lavere. Dessuten er det trolig flere yrkesaktive foreldre som får tilbud om heltidsjobb i en periode der det har vært mangel på arbeidskraft innenfor flere yrkesgrupper. Andel barn 1-5 år med barnehageplass Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom 25 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 26 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 27 Andel barn 1-5 år med barnehageplass

18 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Dekningsgrad 1-2 år og dekningsgrad 1-5 år Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 27 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Ved utgangen av 27 har de fleste kommunene i Buskerud oppnådd full barnehagedekning etter regjeringens definisjon. Selv om det er gjort en stor innsats for å oppnå full barnehagedekning, er det fortsatt noen kommuner som ikke har kommet i havn. Disse kommunene er: Kommuner Antall barn på venteliste Full dekning halvdel av halvdel av har de to siste årene hatt en nedgang i andelen barn med barnehageplass. I tillegg til de nevnte kommunene har også og oppgitt at de er usikre på om de vil ha tilstrekkelig antall barnehageplasser for alle som søker i 28. I 28 vil Fylkesmannen følge opp disse kommunene slik at kravet om full dekning blir oppfylt. Kommuner som allerede har nådd målet om full dekning må jobbe for å holde nivået oppe. Samtidig må kommuner der barnetallet går ned eller der det bygges flere barnehageplasser enn det er behov for, jf. fri etableringsrett, forberede seg på at det vil oppstå overkapasitet i barnehagene. Disse kommunene bør ha en plan for hvordan dette skal håndteres.

19 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Antall barn i aldersgruppen -5 år, fordelt i tidsserieår Øvre Eiker Nore og Uvdal Tabellen viser at og Øvre Eiker har hatt størst vekst i antall barn i aldersgruppen -5 år i perioden I har barnetallet økt med 8,3% og i Øvre Eiker har andelen barn i aldersgruppen økt med 6,4%. Vi ser også en positiv tendens i barnetallet i,,, og. Felles for disse kommunene er at de er bykommuner eller kommuner med nærhet til byer.,, Nore og Uvdal,,,, og har hatt nedgang i antall barn i aldersgruppen -5 år i perioden Den største nedgangen har med 21,4%, med 17,1%, Nore og Uvdal med 16,7% og med 16%. Kommunene har etter barnehageloven plikt til å sørge for at det finnes tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. For å sikre dette bør kommunene ha oversikt over barnetallet og hvorvidt trenden går i positiv eller negativ retning. Regjeringen har foreslått å innføre lovfestet rett til barnehageplass når full barnehagedekning er nådd. Det er viktig at kommunene forbereder seg på de endringene som lovfestet rett til barnehageplass vil føre til. Med individuell rett til barnehageplass må kommunene dimensjonere barnehagetilbudet sitt slik at de er i stand til å oppfylle denne retten.

20 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 2 Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år og andel barn 1-5 år med barnehageplass Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 26 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 27 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 27 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Som vi ser av grafen har lavest netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år. Samtidig har de etter regjeringens definisjon oppnådd full barnehagedekning i løpet av 27. og har også lave netto driftsutgifter samtidig som de har full barnehagedekning. De lave utgiftene kan indikere et dårligere pedagogisk barnehagetilbud. Det kan også bety at kommunene driver sine barnehager effektivt., og har alle høye netto driftsutgifter og full barnehagedekning. Dette kan bety at kommunene prioriterer barnehage og har kvalitative gode tilbud. Det kan også bety at kommunene ikke bruker midlene effektivt nok. og, som enda ikke har oppnådd full barnehagedekning, har lavere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet.

21 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Andel barn med ekstra ressurser i forhold til alle barn i kommunale barnehager og utgifter per barn som får ekstra ressurser (211) i kommunale barnehager Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 27 Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage I KOSTRArapporteringen, funksjon 211, skal følgende utgifter legges inn: Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. I og med at funksjonen inneholder så mange ulike utgiftsgrupper vil det være vanskelig å kommentere denne grafen på en fornuftig måte fra Fylkesmannens side. Her bør kommunene selv gå inn i egne regnskap og drøfte hvorvidt ressursene er brukt på en effektiv og hensiktsmessig måte. Følgende spørsmål bør kunne drøftes innad i kommunene: - Hvorfor er det så store forskjeller mellom kommunene når det gjelder andel barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager? - Hvorfor er utgifter per barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager så ulikt dersom vi sammenligner kommunene.

22 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder etter kommuner Navn Antall barn Hele landet 2942 Buskerud kommune Nore og Uvdal Øvre Eiker 19 (Kilde: GSI 27-28) I henhold til forskrift til opplæringsloven 2-2 skal kommunene som skoleeier medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistikk og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Dette gjelder også innrapportering i GSI (Grunnskolens informasjonssystem) som gjelder barn som mottar spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, jf opplæringsloven 5-7. Rapporteringen skal blant annet gi staten kunnskap om hvilke oppgaver kommunene har, og herunder gi oversikt over utgifter kommunene har knyttet til å oppfylle lovbestemte rettigheter for innbyggerne. Sammenligner vi tallene ovenfor med antall klager Fylkesmannen i Buskerud mottok på området i 27 og hvilke kommuner disse klagene kommer fra, er det opplagt at det foregår en underrapportering fra flere kommuner på området.

23 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Korrigert brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 26 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter inneholder: - lønn/sosiale utgifter - varer og tjenester - utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av barnehagelokaler for kommunenes egne barnehager. Det betyr at tilskudd til private barnehager (både kommunalt tilskudd og videreføring av statstilskudd) er holdt utenom. Grafen viser hvor mye det koster å ha et barn i en time i barnehagen i de ulike kommunene. Vi ser at det er store variasjoner mellom kommunene. bruker kr 49,- per korrigerte oppholdstime i 27, mens bruker kr 35,-. Hva kan årsakene til disse variasjonene være? I fjor kommenterte Fylkesmannen at omtrent 5% av kommunene hadde redusert sine utgifter sammenlignet med tidligere år. Dette bildet har endret seg, og de fleste kommunene i fylket har hatt en utgiftsøkning når det gjelder korrigert oppholdstime i barnehagene. har organisert barnehagene i barnehager KF. Utgiftene kommer derfor ikke frem i denne grafen.

24 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Korrigert brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Grafen viser antall barn per voksen og driftsutgifter per korrigert oppholdstime. Korrigert oppholdstime betyr at oppholdstimene er korrigert for barnets alder. Barnehageplass for små barn mellom 1-2 år fører med seg dobbelt så store kostnader sammenlignet med en plass for store barn mellom 3-5 år. Fylkesmannen har en forventning om at lønnsutgiftene er en dominerende utgift i barnehagene. På bakgrunn av grafen kan vi ikke se at det er en naturlig sammenheng mellom antall voksne i barnehagene og kostnadene til drift av barnehagene. Kan en mulig forklaring være at det ikke tas høyde for barnets oppholdstid i grafen? har organisert sine barnehager i barnehager KF. Utgiftene kommer derfor ikke frem i denne grafen.

25 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 26 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) I følge barnehageloven 14 skal godkjente barnehager behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Herunder regnes også private barnehager, familiebarnehager og eventuelt åpne barnehager. Grafen viser hvor mye kommunen betaler for et barn per time i private barnehager i kroner. Private barnehager får sine inntekter gjennom statstilskudd, foreldrebetaling og tilskudd fra kommunene. Gjennomsnittet i Buskerud ligger lavere enn gjennomsnittet i landet for øvrig. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommunene i Buskerud når det gjelder finansiering av barnehageplasser i private barnehager. Hva er bakgrunnen for disse ulikhetene? Er regelverket for økonomisk likeverdig behandling uklart eller gir det store rom for skjønn og tolkning? og har begge private barnehager. Kommunene har likevel ikke utgifter knyttet til de private barnehagene. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved dette.,, og har høye kostnader til kommunale barnehager. Det betyr at disse kommunene også burde forventes å måtte gi høye tilskudd til private barnehager. Likevel har de utgifter til private barnehager per korrigerte oppholdstime som ligger under gjennomsnittet. Dette kan skyldes at kommunene har etablert modeller for fordeling av tilskudd til private barnehager som gir lavere tilskudd enn forskriften krever. Det kan også skyldes en høy andel private familiebarnehager. I 27 foretok Fylkesmannen i Buskerud en lovlighetskontroll i forhold til kommunes behandling av kravet til likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Resultat av lovelighetskontrollen ble at kommune måtte endre sitt vedtak om hvordan tilskuddet skulle beregnes. Dette er bakgrunnen for at kommune har endret utbetalingen av driftsmidler per korrigert oppholdstime fra kr 1 i 26 til kr 6 i 27.

26 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Andel ansatte med førskolelærerutdanning og Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 27 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andelen ansatte med førskolelærerutdanning i barnehagene både i Buskerud og i landet for øvrig har gått ned sammenlignet med fjoråret. Bakgrunnen for dette kan blant annet være økningen i antall barnehageplasser og at det ikke utdannes nok førskolelærere i takt med denne økte utbyggingen. I Buskerud er det kommune som har høyest andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning. Kommunen har ingen dispensasjoner fra utdanningskravet for styrere og pedagogiske ledere. har den laveste andelen ansatte med førskolelærerutdanning. Kommunen ligger også lavest i forhold til andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning. har bare en barnehage, og en ansatt på dispensasjon får derfor stort utslag statistisk sett.,, og har også lav andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Kommunene bør utarbeide planer for hvordan de skal sikre rekrutteringen av ansatte til pedagogiske stillinger i barnehagene. Spesielt er dette viktig for kommuner som møter konkurranse fra kommuner i eget eller andre fylker som kan tilby sine ansatte bedre lønns- og arbeidsvilkår. I juni 27 lanserte Kunnskapsdepartementet en strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen for perioden Målet for strategien er å sikre rekruttering av førskolelærere i henhold til pedagognormen, bidra til at dagens førskolelærere blir værende i barnehagen og bidra til å få førskolelærere som arbeider i andre sektorer til barnehagene. I tiltaksplanen for rekruttering av førskolelærere til barnehagen for 27 var et av tiltakene å tildele 2 mill. kroner til pressområder til lokale og regionale prosjekter for å fremme rekruttering til barnehagene. Fylkesmannen i Buskerud ble tildelt kr 3. Etter søknad ble midlene fordelt til følgende kommuner: -, og - og - og

27 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Kommunene skulle på bakgrunn av kartleggingsarbeid sette i verk tiltak innenfor målområdene: - Rekruttering av førskolelærere - Sikre at førskolelærere blir værende i barnehagene Andel menn i barnehagen Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 26 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 27 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Gjennom handlingsplan for likestilling i barnehagene har departementet satt fokus på å få flere menn ansatt i barnehagene og å utvikle og styrke kjønnsperspektivet i virksomheter med barn. Handlingsplanen hadde følgende hovedmål for likestillingsarbeidet i barnehagen: 1. Flere menn i barnehageyrkene 2% menn i barnehagene innen utgangen av 27 og minst 4% på lengre sikt. 2. Likestilling og sosialisering til kjønn skal gjennomsyre all virksomhet i barnehagen. Andelen menn i barnehagen i Buskerud har gått opp fra 6,4% i 25 til 7,1% i 27 og ligger nå litt over landsgjennomsnittet på 6,9%. og har høyeste andel menn i barnehagene med henholdsvis 15,1% og 14,6%. Lavest kommer og som ikke har noen mannlige ansatte i sine barnehager. Handlingsplanen har vært med på å få flere menn i barnehagen og har satt fokus på likestillingsarbeidet i barnehagen. Flere kommuner har også jobbet godt med å få flere menn i barnehagen. Likevel har vi ikke lykkes med å nå målene i planen. Kommunene bør derfor jobbe videre med å rekruttere menn til stillinger i barnehagene. Kunnskapsdepartementet arbeider med ny plan for likestillingsarbeid som skal gjelde for både barnehagen og grunnskolen. Planen skal være ferdig i 28. Til innhold

28 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport GRUNNSKOLE Skoleåret 27/28 (dvs. per 1. okt 27) er det registrert totalt elever i grunnskolen i Buskerud fordelt på 157 skoler herav 8 privatskoler. Elevene fordeler seg med elever på barnetrinnet og elever på ungdomstrinnet, dette er en økning på 196 elever fra året før. De 8 private skolene, har til sammen 57 elever, noe som er en liten nedgang fra året før. Elever i private skoler utgjør dermed ca 1,6% av grunnskoleelevene i Buskerud, mot ca 2,6% på landsbasis. I inneværende skoleår er det i Buskerud registrert lærere som dekker ca 272 årsverk, dette er tilnærmet det samme som året før. Av disse er ca 76% kvinner. Det benyttes ca 234 årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Dette er en nedgang fra i fjor på ca 6 årsverk. Felles nasjonalt tilsyn Også i 27 ble det gjennomført felles nasjonalt tilsyn på utdanningsområdet. Tema for tilsynet i 27 var tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf opplæringsloven 1-2 femte ledd og kapittel 5. Tilsynet ble gjennomført i 5 kommuner og fylkeskommunen. Det ble påvist avvik i alle kommunene og fylkeskommunen. Rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside ( I 28 er tema for nasjonalt tilsyn overfor kommuner og privatskoler tilpasset opplæring, spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp i barnehage og opplæring i barnevernsinstitusjoner. I 29 er det varslet at det vil bli gjennomført felles nasjonalt tilsyn med fokus på organisering og forsvarlig gruppestørrelse, jf opplæringsloven 8-2. Kunnskapsløftet Sektoren er selvsagt opptatt av innføringen av Kunnskapsløftet. Etter Fylkesmannens oppfatning er det i denne forbindelse nedlagt et stort arbeid både i regionene og kommunene. Spesielt trekkes fram arbeidet i regionene med utvikling av læreplaner i Programfag til valg. Gjennom Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 25-28: Kompetanse for utvikling ble ca 15 millioner fordelt på skoleeiere i Buskerud. I tillegg ble ca 2 millioner fordelt til videreutdanning i naturfag og 2. fremmedspråk. Ut over de planene kommunene og fylkeskommunen selv utarbeidet, initierte Fylkesmannen tiltak knyttet til både matematikk, elevvurdering og læringsmiljø. Temaene videreføres i 28.

29 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år 26 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år 27 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Grafen viser utviklingen i netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år, fra 25 til 27. Som vi ser, er det bare som i 27 har lavere kostnader enn i 25. Tallet for i 25 inkluderer en ekstraordinær av- og nedskrivning. Gjennomsnittlig for Buskerud ligger netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger litt lavere enn snittet for landet (utenom Oslo). og har de høyeste kostnadene i Buskerud, mens de laveste kostnader er i, og. Det er flere faktorer som spiller en rolle når ressursinnsatsen skal vurderes. Demografiske forhold og lokale, politiske vedtak om skolestruktur vil selvsagt være eksempler på slike faktorer. Høye kostnader kan være en indikasjon på et kvalitativt godt tilbud, men også på mindre effektiv drift. En annen faktor som kan ha betydning for ressursbruken, er at Stortinget har vedtatt at gruppestørrelser ved den enkelte skole ikke skal være større enn det tidligere klassedelingstallet (se mer i kapittelet nedenfor om gruppestørrelsen).

30 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 3 Antall elever per undervisningsrelatert årsverk Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 26 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 27 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk Grafen viser antall elever per undervisningsrelatert årsverk. Det er marginalt flere elever per lærer i Buskerud enn i landet for øvrig. Utviklingen har vært relativt stabil i de siste årene. Et lavere antall elever per lærere gir lærere mer tid til hver elev og er i hovedsak positivt. Blir tallet svært lavt, vil ordningen være kostnadskrevende. Et for høyt antall elever per lærer kan komme i konflikt med forsvarlig gruppestørrelse. Sammenligner vi denne grafen med kostnadene i den forrige grafen, er det rimelig å anta at kommuner med lav gruppestørrelse, som for eksempel, har tilsvarende høye kostnader per elev. Rapporteringen for viser en stor reduksjon i antall elever per lærer, men uten en tilsvarende kostnadsøkning. Kommunen har i GSI rapportert en økning i antall lærerårsverk uten at dette har medført noen vesentlig endring i årstimetallet som lærere bruker til undervisning. Dette kan tyde på en feilregistrering.

31 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Spesialundervisning Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 26 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 27 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 27 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Den første grafen viser utviklingen i andelen av elevene i grunnskolen som får spesialundervisning. Det er uttrykt fra nasjonalt nivå at den prosentvise andelen ikke bør overstige 5-6% i et rimelig stort utvalg. Snittet for Buskerud ligger over dette og noen av kommunene i Buskerud ligger langt over dette.

32 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Den andre grafen viser andelen elever som får spesialundervisning sammen med andelen undervisningstimer som brukes til spesialundervisning. Fra nasjonalt nivå er det anbefalt at spesialundervisning bør benyttes til et fåtall elever som trenger ett visst antall timer. Noen kommuner skiller seg ut og har få timer til spesialundervisning i forhold til ordinære undervisningstimer. Dette kan bety at noen elever ikke får oppfylt sin rett til spesialundervisning. Samtidig kan et godt differensiert, ordinært tilbud kunne redusere behovet for spesialundervisning. Både i Buskerud og i landet for øvrig er det en økning de tre siste årene i andel elever som mottar spesialundervisning. 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Grafen er hentet fra GSI 7/8. Grafen viser utviklingen siste 2 skoleår i andelen elever som mottar spesialundervisning per trinn i Buskerud. Som vi ser, er det en økning i andelen elever på alle trinn unntatt 5. og 1. Vi ser også at det gis mest spesialundervisning på de høyere trinnene. Politiske signaler tyder på at dette er et forhold en ønsker å endre, slik at kommunene øker innsatsen de første årene, slik det for eksempel gjøres i Finland. Det er viktig at spesialundervisningsbehovet blir oppdaget på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at elevene får tidlig hjelp.

33 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Gruppestørrelser Opplæringsloven stiller krav til at opplæringen skal organiseres i pedagogisk forsvarlige grupper. Reglene om klassedeling ble fjernet fra opplæringsloven fra og med Begrepet gjennomsnittlig klassestørrelse ble erstattet med gjennomsnittlig gruppestørrelse til ordinær undervisning som indikator for lærertetthet. Ved behandling av Ot.prp. nr. 67 (22-23), der de tidligere reglene om klassedeling ble opphevet, presiserte Stortinget at klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstallet er opphevet. Dette innebærer at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen til ordinær undervisning ikke skal overstige den gruppestørrelsen skolen ville fått, dersom den benyttet de tidligere klassedelingsreglene. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen per lærer. Fylkesmannen fører tilsyn med hvorvidt skolene driver pedagogisk forsvarlig opplæring. Dette omfatter både tilsyn i forhold til Stortingets forutsetning om at gruppestørrelsen ikke skal være større enn den gruppen de tidligere klassedelingsreglene ville ha gitt, samt mer generelt tilsyn i forhold til pedagogisk forsvarlighet. Det har også i år blitt utarbeidet en oversikt over skoler som ser ut til å bryte Stortingets vedtak og forutsetninger om gruppestørrelser. På oversikten fra Utdanningsdirektoratet er det 5 skoler i Buskerud som ser ut til å bryte med Stortingets forutsetning om gruppestørrelser. Fylkesmannen i Buskerud har gjennomført tilsyn med forsvarlig gruppestørrelse på disse 5, samt to tilfeldig valgte skoler for kontroll. Resultatet var at det ble gitt pålegg om å øke ressursene for 3 av skolene, mens at det for de øvrige to på listen skyltes feilregistreringer eller at forholdene var endret fra registreringstidspunktet til kontrolltidspunktet Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 26 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 27 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn

34 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 1.årstrinn 26 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 1.årstrinn 27 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 1.årstrinn Grafen om gruppestørrelser bør, tilsvarende grafen for antall elever per undervisningsårsverk, sees i sammenheng med driftsutgifter i kommunen. Det kan forventes, siden lønninger i snitt utgjør vel 8% av kostnadene, at kommuner med lavere prioritet på skole også har høyere gruppestørrelse. Når det gjelder utviklingen ser vi at kommuner som får økte netto driftsutgifter per elev ikke nødvendigvis får en redusert gruppestørrelse. Dette kan forklares ved økte lønninger og kostnadsvekst i samfunnet.

35 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport PC-dekning 1 Sum av Elever per maskin År kommune Nore og Uvdal Øvre Eiker Buskerud Hele landet Kommune Grafen er laget på bakgrunn av registreringen i GSI (Grunnskolens informasjonssystem) 7/8 ved å dele antall elever på antall elevdatamaskiner (med og uten Internet tilgang). Grafen viser at antall elever per datamaskin er synkende i de fleste kommuner. I,, og er det flere elever per datamaskin i 27/28 enn det var i 26/27.,, Nore og Uvdal og kommer dårligst ut på denne oversikten med over 5 elever per datamaskin. Pedagogisk bruk av IKT har vært, og er, et satsningsområde i skolen. I tillegg har Kunnskapsløftet innført digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Pedagogisk bruk av IKT er selvsagt en del av den digitale kompetansen. Selv om PC-dekningen er ganske god de fleste steder, vurderer likevel Fylkesmannen situasjonen slik at det fortsatt er stor variasjon i hvilken grad IKT brukes i elevenes læringsarbeid fra kommune til kommune og også fra skole til skole. Nasjonale prøver 27 Nasjonale prøver ble igjen arrangert for 5. og 8. trinn i 27. Det ble gjennomført elektronisk prøve i engelsk lesing og papirbaserte prøver i lesing (norsk) og regning. I Utdanningsdirektoratets evaluering av nasjonale prøver heter det at nasjonale prøver 27 har vist seg å ha hatt stor nytteverdi for skoleeiere, regionale og sentrale skolemyndigheter og ikke minst for allmennheten. Sammen med resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS har resultatene fra nasjonale prøver bidratt til å sette læringsutbytte og kvalitetsutvikling i grunnskolen på den politiske dagsorden. Vi vil under vise resultatene fra 5. trinn.

36 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Resultatene er gitt i mestringsnivå 1 til 3. Mestringsnivå 1 er det laveste nivået mens nivå 3 er det høyeste. De kommunene som ikke er vist i søylediagrammet, er skjermet på grunn av få elever på minst et av mestringsnivåene. For 8. trinn ble resultatene gitt i 5 mestringsnivåer. Dette medførte at resultatene for dette trinnet for mange av kommunene ikke er offentliggjort. Det er selvsagt positivt å ha mange på høyeste nivå, og få på laveste. Det er mål å få redusert antallet elever på det laveste mestringsnivået, siden de grunnleggende ferdighetene er så avgjørende for resultatene i alle fag. Resultatene fra Buskerud tilsvarer landsgjennomsnittet. Fylkesmannen understreker at resultatene er usikre og at det trengs resultater for flere år for få et bedre grunnlag for vurdering av læringsarbeidet i kommunene og skolene. Engelsk lesing 5. trinn 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % NedreEiker NoreogUvdal Privateskole ØvreEiker Mestrnivå1 Mestrnivå2 Mestrnivå3 Grafen viser at resultatet for eksempel i er følgende: ca. 3% av elevene innenfor mestringsnivå 1, ca. 45% av elevene innenfor mestringsnivå 2 og ca. 25% av elevene innenfor mestringsnivå 3. Resultatet for viser at ca. 35% av elevene ligger innenfor mestringsnivå 1, ca. 3% av elevene innenfor mestringsnivå 2 og de resterende 35% av elevene innenfor mestringsnivå 3.

37 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Lesing 5. trinn 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % NoreogUvdal Privateskole ØvreEiker Mestrnivå1 Mestrnivå2 Mestrnivå3 Regning 5. trinn 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % NedreEiker Nore og Privateskol ØvreEiker Mestrnivå1 Mestrnivå2 Mestrnivå3 Til innhold

38 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport PLEIE- OG OMSORG Om Stortingsmelding 25 - Framtidas omsorgsutfordringer Stortingsmelding 25 om fremtidens omsorgsutfordringer ble vedtatt i Stortinget i mars 27 etter tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Fylkesmennene har et koordinerende ansvar for gjennomføringen av planen i sitt fylke. I Buskerud er ansvaret for planen lagt til Helseavdelingen. Stortingsmelding 25 kan ses på som en oppfølger av Handlingsplan for eldreomsorgen og Rekrutteringsplan for betre kvalitet hvor det i årene ble ytt statlige tilskudd til å ruste opp kvaliteten på sykehjemmene i kommunene, utvikle nye boformer for eldre, rekruttere mer personell til tjenestene og øke den faglige kompetansen på alle nivåer. For Buskeruds vedkommende ble det i denne perioden ytt tilskudd til bygging av til sammen 17 enheter, ca. halvparten gikk til nye sykehjem/rehabilitering av eldre sykehjem, resten til ulike former for omsorgsboliger. Inkludert i dette tallet er også ca. 16 boliger for mennesker med psykiske lidelser og en del bofellesskap til voksne psykisk utviklingshemmede. Samtidig ble en del eldre aldershjem og andre uhensiktsmessige institusjoner nedlagt/omgjort til andre formål, dekningsgraden økte likevel betraktelig i de fleste kommuner. Med den nye omsorgsmeldingen ønsker Regjeringen å videreføre arbeidet med fortsatt utbygging av sykehjem/ulike boformer i kommunen samt rekruttering/kompetanseheving. De største utfordringene vi står overfor de nærmeste årene er knyttet til: 1. Aldring Antall eldre i befolkningen øker, og de eldre lever lenger. Folketallet i Norge økte fra 3,3 millioner i 195 til 4,5 millioner i 2. Ifølge SSBs befolkningsfremskrivninger vil folketallet fortsette å stige jevnt til 5,4 millioner i 23 og til 5,8 millioner i 25. Eldre over 8 år står for en stor del av veksten, antall innbyggere over 8 år var 19 i år 2, her forventes en økning til 32 i år 23 og til nærmere 5 i år 25. De eldre vil i fremtiden riktignok ha bedre helse, bedre økonomi og høyere utdanning enn de tidligere generasjonene eldre, men behovet for offentlig innsats vil likevel være sterkt tilstede. Økt levealder fører til at flere utvikler ulike demenssykdommer, og familieomsorgen vil svekkes på grunn av at det blant fremtidens eldre vil være flere som er aleneboende, de vil ha færre barn, og familiene bor mer spredt enn tidligere. I Buskerud varierer prognosene på veksten i antall eldre mellom kommunene. Vi ser et mønster frem mot 22 hvor flere av landkommunene har en nedgang i antall eldre, mens bykommunene og de mer tettbygde kommunene sør i fylket vil få en stor vekst. Etter 22 øker antall eldre over 8 år i alle kommuner. 2. Nye brukergrupper Tidligere institusjoner for mennesker med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og andre institusjoner for pleietrengende er i stor utstrekning nedlagt. Tidligere beboere skal nå få sine behov for bolig, omsorg og pleie dekket i sine hjemkommuner, noe som har medført at antall yngre brukere (her: under 67 år) har doblet seg de siste 1 år, og antallet utgjør nå Økning i demenssykdommer Det er i dag omtrent 66 mennesker med ulike demenssykdommer i Norge. Om lag 1 rammes årlig, og på grunn av den økte levealder regner en med at antallet demente med hjelpebehov vil dobles de neste 3 år.

39 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Knapphet på omsorgsytere Mange som arbeider i den kommunale omsorgstjenesten i dag er godt voksne, dvs. over 45-5 år. Dette betyr at det vil bli et stort frafall fra yrkene om kort tid på grunn av pensjonering. Tilgangen av yngre som ønsker en slik utdanning er liten og vil ikke på noen måte dekke opp for dette og samtidig klare å dekke behovet for nye hender i tjenesten. 5. Medisinsk oppfølging Det er et økende behov for bedre medisinsk oppfølging av både hjemmeboende eldre og institusjonsbeboere. Dette gjelder særlig mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens og psykiske problemer. For å møte disse utfordringene har Regjeringen foreslått tiltak innen følgende områder: - Utbygging av tjenestetilbudet - Styrke det offentliges ansvar og rolle i forhold til oppgavene - Kompetanseheving/økt utdanningskapasitet for personell. - Bedre medisinsk oppfølging av brukere av omsorgstjenestene - Investering i ny bygningsmasse både sykehjem og omsorgsboliger - Utprøving av ny teknologi - Kvalitetsutvikling, bl.a. gjennom forskning - Økt innsats i forhold til forebyggende arbeid - Økt brukerinnflytelse - Aktiv omsorg, med større vekt på aktivitet, kulturtilbud og trivsel Nytt investeringstilskudd fra Husbanken: Kommuner kan fra 28 søke Husbanken om investeringstilskudd til bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger. Fylkesmannen skal gi en vurdering av søknadene med det som formål at de kommuner som trenger det mest skal prioriteres. Det vil bli fokus primært på bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgnsbemanning (dvs. personell til stede 24 timer i døgnet). Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem: Det antas at det vil være behov for å øke innsatsen av legeårsverk på sykehjemmene med minst 5% frem til 21. Regjeringen ønsker at kommunene selv skal vedta en norm for legedekningen. Fylkesmannen vil gjennomgå kommunenes vedtatte normer og sende en samlet vurdering av legebehovet for sitt fylke til departementet. Økt kompetanse: Fylkesmannen samarbeider med Høgskolen i Buskerud og fylkeskommunen for å initiere økt satsing på for eksempel desentralisert sykepleierutdanning, økt rekruttering av helsefagarbeidere og videreutdanninger spesielt på områdene demens, rehabilitering og lindrende pleie og omsorg ved livets slutt.