r"1 r STANDARD FOR r 1UTDANNINGSGRUPPERING AllIC REVIDERT 1989

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "r"1 r STANDARD FOR r 1UTDANNINGSGRUPPERING AllIC REVIDERT 1989"

Transkript

1 r"1 r STANDARD FOR r 1UTDANNINGSGRUPPERING AllIC REVIDERT 1989 NORWEGIAN STANDARD CLASSIFICATION OF EDUCATION REVISED 1989

2 STANDARDER FOR NORSK STATISTIKK 7 STANDARD FOR UTDANNINGSGRUPPERING I OFFENTLIG NORSK STATISTIKK Revidert 1989 NORWEGIAN STANDARD CLASSIFICATION OF EDUCATION Revised 1989 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 23 Utdanning og skolevesen ANDRE EMNEORD Faginndeling Utdanningsnivå

4 3 FORORD Standard for utdanningsgruppering (NUS) ble utgitt av Statistisk sentralbyrå fdrste gang i I 1973 ble en ajourfdrt utgave av standarden publisert. I den foreliggende, reviderte utgaven er den viktigste endringen at NUS-koden er utvidet fra fem til seks siffer. Dette betyr at vi nå har mulighet til A kode 99 enkeltutdanninger under hver utdanningsgruppe, mot tidligere 9. Det er også viktig A merke seg at hele utdanningsgrupper er flyttet opp ett nivå, vesentlig fra nivå 5 til 6, men også fra nivå 6 til 7. Utdanningstilbud som ikke lenger er aktive er markert spesielt, og for A ta vare på sammenlignbarheten mellom gammel og ny standard, er det utarbeidet en egen omkodingskatalog, Interne notater nr. 89/17. Standarden er også tilgjengelig i maskinlesbar form (PC-diskett eller bånd) og som dataliste. De grupperingsprinsipper og den grupperingsnorm som NUS fastlegger, skal som hovedregel fdlges ved gruppering og tabulering av kjennemerket "arten av utdanning" i all offentlig norsk statistikk. Eventuelle avvik fra denne regelen må i hvert enkelt tilfelle begrunnes og forklares med referanse til standarden. Fdrstekonsulent Sissel Vestli har ledet arbeidet med revisionen. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 4. august 1989 Gisle Skancke Halyard Skiri

5 4 PREFACE The Norwegian Standard Classification of Education (NUS) was published by the Central Bureau of Statistics for the first time in In 1973 an updated edition of the Standard was published. In the present revised edition the major change is the fact that the NUS code has been extended from five to six digits. This means that we now have the possibility of coding 99 individual educational courses under each educational group as opposed to 9 earlier. It is also important to note that whole educational groups have been moved in level, essentially from level 5 to level 6, but also from level 6 to 7. Educational offers which are no longer active are marked especially. In order to compare old and new standard a recording directory is worked out. (Internal notes no 89/17.) The Standard is also available on a machine-readable medium (PC-diskette or tape) and as a data list. The principles of classification and the classification norm which NUS lay down shall as a general rule be followed for the classification and tabulation of the characteristic "type of education" in all official Norwegian statistics. Any deviation from this rule must in each individual case be justified and accounted for with reference to the Standard. Ms. Sissel Vestli has been in charge of the work of revising the Standard. Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 4'August 1989 Gisle Skancke Halyard Skiri

6 5 INNHOLD Side I. Tekstdel 1. Revisjon av standarden Bakgrunn Utvidelse av standardrammen Detaljeringsgrad HOyere nivå Prinsipper og klassifisering Tilknytning til internasjonale utdanningsstandarder 8 2. Formålet med standarden Utdanningsaktivitet Avgrensningsregler Kartotek Kriterier for gruppeinndelingen Behov for standardisering Standardens oppbygging Utdanningsnivå Fagfelt og faggruppe Utdanningsgruppe og enkeltutdanning Bruk av standarden i personstatistikk 13 Tekst på engelsk 15 II. Oversikt over standardens inndeling i utdanningsnivåer, fagfelt, faggrupper, utdanningsgrupper og enkeltutdanninger 23 III. Engelsk versjon av standardens inndeling i utdanningsnivåer, fagfelt, faggrupper og utdanningsgrupper 97 IV. Alfabetisk fortegnelse over enkeltutdanninger 124 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) 161

7 6 CONTENTS Page I. Text 1. Revision of the Standard Background Extension of the scope of the Standard Degree of detail Higher level Principles and classification Connection with other International Standards The purpose of the Standard Educational activity Delimitation procedures Card index Criteria for grouping The need for standardisation Structure of the Standard Educational level Field of study and subject group Educational group and individual educational course Use of the Standard in population statistics 22 Text in English 15 II. Survey of the Standard classification by educational levels, fields of study, subject groups, educational groups and individual educational courses (in Norwegian) 23 III. English version of the Norwegian classification by educational levels, fields of study, subject groups and educational groups IV. Alphabetical list of individual educational courses (in Norwegian) 124 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 161

8 7 1. REVISJON AV STANDARDEN 1.1. Bakgrunn Det norske skole- og utdanningssystemet har siden 1973 og fram til i dag vart gjenstand for sterk vekst og gjennomgripende forandringer. Nye utdanningsaktiviteter er etablert og mange allerede eksisterende aktiviteter har blitt vesentlig endret i både innhold og varighet. Ett av målene med revisionen har vært å gjire standarden lettere reviderbar, slik at den i årene framover relativt enkelt kan bli publisert i oppdaterte utgaver. Vi har derfor vurdert det som hensiktsmessig â foreta en forenkling av selve presentasjonsformen. Blant annet har vi valgt å kjire ut kun en spalte pr. side, mot tidligere to. Videre har vi valgt A presentere en samlet oversikt over utdanningsnivåer, fagfelt, faggrupper, utdanningsgrupper og enkeltutdanninger. Tidligere var enkeltutdanningene skilt ut i et eget kapittel. Engelsk versjon av standardens inndeling ned til 4-siffernivå er presentert særskilt i kapittel Utvidelse av standardrammen Utarbeidingen av den nye standarden har medfirt innfiring av et 6. siffer i tilknytning til det firste trinnet i kodeoppbyggingen (enkeltutdanning). Dette betyr konkret at vi na har mulighet til A klassifisere 99 enkeltutdanninger under hver utdanningsgruppe tandre trinn) mot tidligere 9. Slik har vi bade tilstrebet en stdrre konsekvens i oppbyggingen og ivaretatt konsekvensene av framtidige ekspansjonsbehov Detaljeringsgrad Til tross for at vi har åpnet mulighetene for en stirre detaljeringsgrad, har vi foretatt enkelte nedskjæringer i detaljeringsgraden i visse deler av standarden, bl.a. når det gjelder beskrivelser av fagkombinasjoner som kan inngå i en cand.mag.-grad. A sette opp en liste over slike fagkombinasjoner ses etter hvert på som en urealistisk oppgave. En slik liste vil verken kunne bli fullstendig eller korrekt. Ut fra samme argumentasjon, har vi valgt A stryke angivelsene av fordypningsfag innen treårig lærerutdanning og firskolelarerutdanning. Disse fagene tilbys også som rene videreutdanningstilbud og er derfor kun listet opp under de respektive fagområder. Noen praktisk betydning har disse kuttene erfaringsmessig ikke, vurdert ut fra statistisk bruk. Vi har i denne utgaven av standarden forsikt a markere de utdanningstilbudene som ikke lenger er aktive med en stjerne (*) foran teksten. Dette kan være bade "historiske" tilbud og tilbud som na er "ute av drift" Hdyere nivå I forbindelse med revisjonen er også hele utdanningsgrupper blitt flyttet fra et lavere til et hiyere nivå. Dette har sammenheng med skjerpede opptakskrav og forlenget studievarighet. Som eksempel kan vi nevne lærerutdanningen, ingeniirutdanningen, sykepleierutdanningen, ergoterapeututdanningen, fysioterapeututdanningen og vernepleierutdanningen, som alle er flyttet fra nivå 5 til 6. De tarige utdanningstilbudene, og til dels også de treårige hvor opptakskravene var lavere, star fortsatt på nivå 5, men er markert med stjerne. Det samme gjelder for den "gamle" fireårige lærerutdanningen. Når det gjelder hovedfagsutdanningene, er disse flyttet fra nivå 6 til 7 uavhengig av om de er tatt ved lærerhigskole, universitet eller annet lærested. Dette er gjort fordi utdanningene i hovedsak tas etter fullfirt cand.mag.-grad (nivå 6). Fram til skoleåret 1972/73 ble grunnleggende fagutdanning plassert på klassetrinn 9, nivit 2 (7-årig folkeskole + 1 Ars framhaldsskole ble lagt til grunn). Fra og med skolearet 1972/73 ble grunnleggende fagutdanning plassert pa klassetrinn 10, nivå 3 (9-årig grunnskole ble lagt til grunn). I praksis har nok utdanning som oftest blitt kodet etter en og samme standard, uten hensyn til når utdanningen ble fullfirt. Imidlertid er det mulig A bruke begge kodingsprinsippene, dersom en har detaljerte nok utdanningsdata. Etter det ene prinsippet blir utdanningsnivået beskrevet ved utdanningens lengde. I det andre tilfellet blir yrkesutdanning fir 1972/73 omkodet tilsvarende den kompetanse utdanningen gir. De to kodingsprinsippene er nærmere omtalt i Befolkningens hiyeste utdanning - bearbeidingsplan (INO 87/35).

9 Prinsipper og klassifisering Selve prinsippene for standardens oppbygging er de samme som for firsteutgaven, selv om strukturen er noe endret pga. innfiringen av et 6. siffer i tilknytning til trinn 1 (enkeltutdanning). Dette er blitt gjort fordi den gamle rammen er sprengt. I 1973 ble utdanningsaktivitetene på gymnasnivå delt i to grupper pga. en sterk Okning i tilbudene; henholdsvis i gymnasnivå I og II. "Gymnas" er i dag et historisk begrep, og vi har derfor valgt A gi nivåene navn i samsvar med dagens benevnelser, nemlig videregående skole - nivå I (10. skoleår) og videregående skole - nivå II ( skoleår). Sammenligner vi definisjonen av utdanningsaktivitet i denne utgaven av utdanningsstandarden med definisjonen i 1973-utgaven, vil vi se at likheten med hensyn til klasseinndeling og heltids-/deltidsutdanning er tatt ut. Klasseinndeling referer seg til utdanningsaktiviteter som har lik studieprogresjon. I praksis har dette ingen betydning for standarden og vi har derfor valgt å ta dette kjennemerket ut. Når det gjelder heltids-/deltidsutdanning, så blir alle utdanningsaktiviteter i dag omregnet til heltidsutdanning (med en minimumsgrense på 300 timer). Vi har derfor utelukket heltids-/deltidskriteriet i definisjonen. Klassifiseringen av enkeltutdanninger er i denne utgaven av Standard for utdanningsgruppering i hovedsak foretatt etter de opplysningene vi har om utdanningstilbudene i skoleåret 1987/88. Utdanningsaktiviteter satt i gang i tidligere skoleår skal i prinsippet fortsatt grupperes etter de "gamle" kodene, men i ny "drakt" (dvs. med 6-sifret kode) som i denne standardutgaven. Det er utarbeidet en egen omkodingskatalog som tar vare på de utdanningstilbudene som har fått nye koder. Det er særlig viktig å være oppmerksom på dette ved klassifisering av erfaringsmateriale som er ment å skulle gi grunnlag for studier av utviklingen i utdanningsvirksomheten eller i personers utdanningsbakgrunn. Omkodingskatalogen fås ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå, kontoret for utdanningsstatistikk, Kongsvinger Tilknytning til internasjonale utdanningsstandarder International Standard Classification of Education (ISCED), ble utarbeidet og fastlagt av UNESCO i Som et resultat av dette og som et ledd i samordningen av den internasjonale statistikken, utarbeidet de nordiske landene i årene etter Nordisk n$kkel for utdanningsklassifisering. (Nordisk statistisk sekretariat. Tekniske rapporter nr. 25.) Ved siden av å være et instrument for sammenligning av nordisk utdanningsstatistikk, kan nokkelen gjennom koplingen til ISCED også nyttes ved tolkning av UNESCO-statistikk eller annen internasjonal utdanningsstatistikk. Ndkkelen inneholder en kort beskrivelse av hvert lands utdanningssystem. ISCED bygger på et såkalt institusjonskriterium, dvs. at utdanningsaktivitetene klassifiseres etter hvilken type utdanningsinstitusjon utdanningsaktiviteten er tatt ved. Den norske standarden bygger på varighetsprinsippet. I Norge har vi en desentralisert skolemodell, der like utdanningstilbud etter hvert gis ved relativt ulike utdanningsinstitusjoner. Et hovedfag kan f.eks. tas ved et universitet, en lærerhdgskole, en distriktshdgskole - eller ved andre typer hdgskoler. Dette gjor at et klassifiseringssystem basert på utdanningsinstitusjon vanskelig vil kunne la seg gjennomfdre hos oss. Vi har derfor valgt å legge til grunn et prinsipp som bygger på hvor lang tid utdanningen tar. I og med at vi i denne reviderte utdanningsstandarden har flyttet hele utdanningsgrupper til et hdyere nivå (jf. pkt. 1.4), til dels på grunn av forlenget studievarighet, så innebærer dette at avviket fra ISCED er blitt stirre. Dette er et problem som er blitt vurdert, og som vi med basis i vårt utdanningssystem har valgt å se bort fra i denne omgang. 2. FORMALET MED STANDARDEN I vid forstand er utdanning en fellesbetegnelse på formidling av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Slik formidling foregår r ær sagt i enhver form for mellommenneskelig kontakt; i hjemmet, på skolen, på arbeidsplassen osv. I en livslang læringsprosess inngår en rekke komponenter, men kun et utvalg av disse inngår i det vi til vanlig oppfatter som utdanning. I statistisk Oyemed er det viktig A avgrense utdanningsbegrepet på en slik måte at det blir målbart.

10 9 Vi har valgt A avgrense utdanningssystemet til bare A omfatte fast, organisert virksomhet som er spesielt innrettet på systematisk formidling av kunnskap og ferdigheter. Til tross for en relativt snever definisjon, vil utdanningssystemet være sammensatt av et stort antall ulike delaktiviteter, her kalt utdanningsaktiviteter. I analyser av utdanningssystemet, vil det A skjelne mellom disse aktivitetene være av vesentlig betydning, da mange problemstillinger innenfor dette fagområdet bare kan belyses gjennom studier av de enkelte utdanningsaktivitetene. Slike studier vil i sin tur kunne danne grunnlag for sammenlignende analyser av forskjellige utdanningsaktiviteter og for analyser av samspillet mellom aktivitetene innenfor systemet. Videre er det cgs& viktig å kunne skjelne mellom ulike utdanningsaktiviteter i analyser av sammenhengen mellom utdanningssystemet og sektorer utenfor (f.eks. arbeidsmarkedet). Ut fra dette må derfor statistikken kunne gi opplysninger knyttet til ulike utdanningsaktiviteter. Det vil si at "utdanningsaktivitet" må inngå som en observasjons- og bearbeidingsenhet i statistikkopplegget. Avgrensningen av enheten er nærmere beskrevet nedenfor. Et videre krav til opplegget for statistikken er at den må kunne gi et godt grunnlag for analyser av utdanningsproduktets avhengighet av ressursinnsatsen. Med ressursinnsatsen menes f.eks. lærerkrefter, skolemateriell, læremidler, skolebygg osv. Som indikator på utdanningsprodukt, må en forst og fremst benytte seg av antall uteksaminerte elever/studenter. Uansett om det gjelder uteksaminerte elever, elever som er under utdanning eller lærere, vil den enkelte person utgjore observasjonsenheten. Dette gjelder også for analyser av en rekke andre problemstillinger innenfor utdanningssy7temet. Som eksempel kan vi nevne studier av rekruttering til utdanning, elevkullenes progresjon i utdanningssystemet, personers utdanningsbakgrunn og overgangen fra utdanning til yrkesaktivitet mv. På samme måte som "utdanningsaktivitet" oppfattes altså den enkelte person som en grunnleggende observasjonsenhet i utdanningsstatistikken. Utdanningsstatistikken vil ellers gjore det mulig A hente inn oppgaver over visse kjennemerker for A karakterisere enhetene. Med kjennemerker menes f.eks. kjonn, alder, bosted, familiebakgrunn, forutdanning, eksamensresultater, fodselsnummer mv. Sistnevnte gjor det f.eks. mulig å folge personers gang gjennom utdanningssystemet og ut i arbeidslivet. Til enheten utdanningsaktivitet vil en i forste omgang knytte kjennemerker som obligatorisk/ikke-obligatorisk utdanning, heltids-/deltidsutdanning, opptakskrav, varighet, fagkrets/faglig innhold og utdanningsinstitusjon. Standarden gir imidlertid kun regler for hvordan enheten utdanningsaktivitet skal klassifiseres i statistikken etter en kombinasjon av kjennemerkeverdiene for opptakskrav, varighet og fagkrets/faglig innhold Utdanningsaktivitet Som nevnt på foregående side er utdanningssystemet sammensatt av en rekke delaktiviteter, kalt utdanningsaktiviteter. I statistikken vil det være nodvendig A foreta en avgrensning av enheten utdanningsaktivitet. Fra SSBs side er det nskelig at forskere på alle nivåer og andre brukere med ulik bakgrunn skal kunne hente data fra statistikken. For A legge forholdene best mulig til rette for oppbyggingen av en statistikkberedskap, har vi valgt A definere utdanningsaktivitet på denne måten: Med en utdanningsaktivitet forstås i statistikken en gruppe utdanningstilbud som er like med hensyn til opptakskrav, varighet, fagkrets/faglig innhold og utdanningsinstitusjon Avgrensningsregler Gitt en slik definisjon, er sporsmålet hvordan de enkelte utdanningsaktiviteter i praksis skal avgrenses og dermed oppfattes: a. Avgrensning av begrepet utdanning må foretas i forhold til statistikkens definisjon gitt innledningsvis. Dette innebærer at en utdanningsaktivitet bare skal omfatte formell, skolemessig kunnskapsformidling/opplæring, gitt innenfor en organisatorisk ramme. Den betydelige kunnskapsformidling og opplæringsvirksomhet som skjer gjennom deltaking i yrkesaktivitet faller altså utenfor. Det samme gjor også yrkesaktivitet som har et klart utdanningsmessig siktemål, f.eks. praktikanttjeneste. Grunnen til at utdanningsbegrepet er definert så snevert, er problemene med å finne objektive kriterier for måling av den opplæringsvirksomhet og kunnskapsformidling som foregår i mer uformelle, ikke-organisatoriske former. En systematisk registrering av slik aktivitet blir ansett for A være nærmest ugjennomforbar i praksis.

11 1 0 b. Kravet om like opptakskrav innebærer at betingelsene for gjennomgått og fullfort utdanning på det aktuelle nivået er innfridd. Eventuelle praksiskrav skal også' tas med i betraktning. Bestemmelser om opptaksalder, bostedskommune mv. faller imidlertid utenfor. C. En tredje betingelse som må være oppfylt for at utdanningstilbud skal kunne henfores til en og samme utdanningsaktivitet, er at tallet pa undervisningstimer er bortimot likt. Forskjeller i undervisningens spredning over tid skal i denne sammenheng ikke tillegges vekt. d. En fjerde egenskap som pr. definisjon skal kjennetegne en bestemt utdanningsaktivitet, er at den skal omfatte utdanninger med lik fagkrets eller med likt faglig innhold. Kriteriet på lik fagkrets/likt faglig innhold, er at undervisningen drives med utgangspunkt i fag- og timefordelingsplaner som på det nærmeste er sammenfallende. e. Til sist stilles det krav om at utdanningsaktiviteten skal foregå innenfor en og samme utdanningsinstitusjon. Med en utdanningsinstitusjon forstås her en lokal, administrativ enhet som driver utdanningsvirksomhet, f.eks. en grunnskole, en hogskole eller et universitet. Avgrensningsproblemet på dette området er nærmere avklart i registeret over utdanningsinstitusjoner, som inngår som en del av Statistisk sentralbyrås sentrale bedrifts- og foretaksregister. Innenfor de rammene som definisjonen og avgrensningsreglene fastsetter, vil den faktiske avgrensningen av utdanningsaktivitetene til en viss grad matte bygge på skjdnn. Årsaken er at lære- og undervisningsplaner ikke alltid er like presise i sine spesifikasjoner av opptakskrav, varighet, fagkrets mv Kartotek For A få en så ensartet praksis som mulig når det gjelder inndelingen i utdanningsaktiviteter, og for til enhver tid ti ha full oversikt, har SSB opprettet et eget kartotek over utdanningsaktiviteter. Kartoteket har fram til 1989 eksistert som et manuelt boksarkiv (pa kartotekkort), men vil bli omgjort til et maskinelt, PC-basert system. Kartoteket skal for hver enkelt utdanningsaktivitet inneholde opplysninger om opptakskrav, varighet, fagkrets, hel- eller deltidsutdanning samt utdanningsinstitusjonens navn. Opplysningene i kartoteket er hentet fra skole- og studieplaner utarbeidet av undervisningsinstitusjonene, normalplaner vedtatt for ulike skoleslag samt diverse opplysningsmateriell utgitt av myndigheter, organisasjoner og institusjoner. Videre har "skoleplankartoteket", som utgis av Arbeidsdirektoratet, vært en viktig informasjonskilde. Artikler og annonser om utdanning i aviser og tidsskrifter har sammen med tilleggsopplysninger innhentet fra utdanningsinstitusjonene også gitt nyttige opplysninger. Ajourfdring av kartoteket foretas fortldpende, forst og fremst ved hjelp av lopende meldinger til utdanningsstatistikken, men også ved hjelp av de informasjonskanaler som ble tatt i bruk ved selve oppbyggingen. Av praktiske grunner er kartoteket begrenset til A omfatte utdanningsaktiviteter pa minst 300 undervisningstimer pr. undervisningsår, som for vrig er minimumsgrensen for A komme med i offisiell utdanningsstatistikk. 3. KRITERIER FOR GRUPPEINNDELINGEN 3.1. Behov for standardisering Utdanningsstatistikken utgjor en del av et integrert arkivstatistisk system. Foruten definering av statistiske enheter, er etablering av kjennemerkekataloger eller grupperingsstandarder en midvendig forutsetning for gjennomfdring av arkivstatistikkens grunnidé: Det at opplysninger om de enkelte enheter, hentet inn fra ulike kilder, for ulike formal eller pa forskjellige tidspunkter, arkiveres gjennom lengre tid slik at de ved behov er tilgjengelige som datagrunnlag for statistikkproduksjon. De tekniske mulighetene for dette ble skapt med datamaskinene, som har åpnet adgangen til A ordne, lagre og gjennomsdke store datamengder på kort tid og med relativt slat kostnader.

12 Standardens oppbygging Standard for utdanningsgruppering er et ledd i oppbyggingen av et regelverk for kjennemerkespesifiseringen. Standarden skal gi regler for hvorledes enheten utdanningsaktivitet skal klassifiseres i statistikken, etter en kombinasjon av kjennemerkeverdier for opptakskrav, varighet, fagkrets/ faglig innhold og utdanningsinstitusjon. Teknisk sett er standarden bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem med fem trinn: Siffer i koden Trinn Nivå Antall muligheter (teoretisk) Utdanningsnivå 1 Fagfelt 1 Faggruppe Utdanningsgruppe Enkeltutdanning Topptrinnet i pyramiden (trinn 5) er inndelt i 9 grupper som hver er spaltet i 9 undergrupper på fjerde trinn. De enkelte fjerdetrinnsgrupper er tenkt oppdelt i 9.tredjetrinnsgrupper som igjen er spaltet i 9 andretrinnsgrupper. Fdrste trinn i pyramiden tenkes imidlertid oppdelt i 99 grupper, mot tidligere (i 1970 og 1973) 9 grupper. Dette systemet gir i alt teoretisk mulige grupper på forste trinn, 9 4 mulige grupper på andre trinn, 9 3 på tredje, 9 2 på fjerde og til sist 9 på femte trinn (jf. figur). Hver gruppe på fdrste trinn skal entydig kunne identifiseres ved en sekssifret tallkode. I standarden som kom i 1970 og i ajourfort utgave i 1973, var 5 siffer i bruk. Pga. store endringer i utdanningssystemet de siste 15 årene er denne rammen sprengt, slik at det må tas i bruk et ekstra siffer som sammen med det femte kan beskrive det fdrste (og nederste) trinnet i pyramiden. 5. og 6. siffer i koden skal med andre ord ses på som ett tall. Hovedhensikten med oppbyggingen av standarden, har vært A fylle denne tekniske rammen med informasjon på en slik måte at standarden best mulig vil fylle sin funksjon i statistikksystemet. Som tidligere nevnt er dette ensbetydende med å fastsette detaljerte regler for hvordan enheten utdanningsaktivitet skal spesifiseres i statistikken, etter en kombinasjon av alternative verdier for kjennemerkene opptakskrav, varighet og fagkrets/faglig innhold. En gruppe utdanningsaktiviteter kjennetegnet ved et bestemt sett verdier for disse kjennemerkene, definerer det som her kalles enkeltutdanning. Det er med andre ord slike enkeltutdanninger som skal spesifiseres og innpasses i standardens klassifikasjonssystem på en meningsfylt måte. Innpassingen foretas etter en plan som innebærer at enkeltutdanningene skal spesifiseres som fdrstetrinnsgrupper i klassifikasjonssystemet. Enkeltutdanningene er forst ordnet i grove grupper etter verdien av tidskomponentene ved kjennemerkene opptakskrav og varighet. Disse hovedgruppene, som i standarden kalles utdanningsnivåer, representerer topptrinnet i klassifikasjonssystemet. Innenfor hver hovedgruppe er det så foretatt en grovsortering i grupper kalt fagfelt, dernest en finere sortering i faggrupper. Fagfeltgruppene og faggruppene befinner seg på henholdsvis fjerde og tredje trinn i pyramiden. Andretrinnsgruppene, kalt utdanningsgrupper, er å oppfatte som undergruppe til faggruppene og er innholdsmessig nær beslektet med enkeltutdanninger (jf. figur).

13 Utdanningsnivå Enkeltutdanningenes gruppering pit utdanningsnivå bygger på observasjon av utdanningsaktivitetenes varighet. Nærmere bestemt betyr dette at nivåplasseringen er foretatt og regnet ut på grunnlag av vedkommende utdanningsaktivitets varighet, samt ut fra varigheten av tidligere gjennomgått utdanning som inngår som del av opptakskravet til utdanningsaktiviteten. Med andre ord er det den samlede/totale tid som normalt går med til fullfert utdanning som avgjdr utdanningsaktivitetens plassering etter utdanningsnivå. Varigheten av utdanningsaktiviteter på deltid er i denne sammenheng omregnet til motsvarende heltidsaktiviteter. Standarden er lagt opp med 9 utdanningsnivåer, med tillegg av en hovedgruppe for " uoppgitt utdanning". Inndelingen i utdanningsnivå - eller hovedgrupper, er foretatt slik: 0. Ingen utdanning eller utdanning på ferskolenivå (utdanning for 6-Aringer og mindre barn). 1. Utdanning på barneskolenivå (1-6 år, ferskoleutdanning ikke medregnet) 2. Utdanning på ungdomsskolenivå (7-9 Ar) 3. Utdanning på videregående skole - nivå I (10 år) 4. Utdanning på videregående skole - nivå II (11-12 år) 5. Utdanning på universitets- og hegskolenivå I (13-14 år) 6. Utdanning på universitets- og hegskolenivå II (15-16 Ar) 7. Utdanning på universitets- og hegskolenivå III (17-18 år) 8. Utdanning på forskernivå (over 18 år) 9. Uoppgitt utdanning Dersom det for en utdanningsaktivitet oppstår tvil om hvilke utdanningsaktiviteter som kreves gjennomgått fer opptak, skal dette spersmålet avgjeres ut fra innhentet materiale over elevenes faktiske utdanningsbakgrunn. Varigheten av den normale forutdanning fastsettes slik at tre firedeler av elevene har en faktisk forutdanning av en varighet som er lik eller sterre enn det fastsatte tall. Særlig som en felge av at enkelte utdanningsaktiviteter inkluderer praktiske tvinger i undervisningen mens andre bygger på en spesifikk praktisk erfaring tilegnet utenfor skolen, kan en kompromiss is bruk av hovedregelen om at nivåplasseringen bestemmes av den formelle utdanningstid gi åpenbart urimelige resultater. I slike unntakstilfeller er nivåplasseringen foretatt etter en tilleggsregel om at utdanningsaktiviteter som gir lik kompetanse, skal grupperes under samme utdanningsnivå. Nivåplasseringen av fagprever eller svenneprever, som tradisjonelt tas etter gjennomgått teoretisk lærlingskole kombinert med arbeid på lærlingkontrakt i håndverks- eller industribedrift, er et eksempel på bruken av denne tilleggsregelen. Beståtte fagprdver eller svenneprever i håndverks- og industrifag er således plassert på samme nivå i standarden som fullfert fullstendig verkstedskole, da disse utdanningene gir den samme fagarbeiderkompetanse Fagfelt og faggruppe Inndelingen i fagfelt er ment A skulle gi noen få grupper som sammensatt blir mest mulig homogene med hensyn til utdanningsaktivitetenes anvendelsesområde i arbeidslivet. Dette har gjort at fagfeltgrupperingen er lagt opp som en slags nmringsorientert inndeling beslektet med de hovedgrupperinger som benyttes i nærings- og yrkesstandardene.

14 13 Fagfelt er i standarden spesifisert slik: 1. Allment fagfelt 2. Humaniora og estetikk 3. Undervisning 4. Administrasjon, dkonomi, samfunnsvitenskap og jus 5. Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tjenesteyting og forsvar Spesifikasjonen på fagfelt er i prinsippet den samme innen alle utdanningsnivåer. Dette WO det mulig A gruppere utdanningsaktivitetene etter fagfelt som hovedgrupper ved hjelp av en enkel omredigering av standardens klassifiseringsskjema. Dette byr på store fordeler ved analyser av utdanningsstrukturen innen ulike fagfelt. Hvert enkelt fagfelt er, etter behov, inndelt i 9 faggrupper. Denne inndelingen er ikke gjen nomgående for alle grupper, da det er faktiske forskjeller i utdanningsstilbudet på ulike utdanningsnivåer. Inndelingen i faggrupper er imidlertid samordnet i så stor utstrekning som mulig Utdanningsgruppe og enkeltutdanning Gjennom inndelingen av faggruppene i utdanningsgrupper har en, som tidligere nevnt, tatt sikte på A få fram grupper av nært beslektede utdanningsaktiviteter. En utdanningsgruppe vil være sammensatt av utdanningsaktiviteter som avviker forholdsvis lite med hensyn til opptakskrav, varighet og fagkrets/faglig innhold. I prinsippet er standarden lagt opp som en grupperingsnorm for alle utdanningsaktiviter som er aktuelle her i landet. Noen minstegrense for varigheten er således ikke innarbeidet i definisjonen av utdanningsaktivitet. Dette er et spdrsmål en må ta stilling til og presisere ved opplegget av hver enkelt undersokelse. De enkeltutdanningene som er spesifisert i denne standarden, omfatter imidlertid bare undervisningsaktiviteter som har en varighet på minst 300 undervisningstimer pr. skoleår. For utdanningsaktiviteter av flere Ars varighet vil en spesifikasjon på klassetrinn, årskurs eller studietrinn ofte være aktuell. En slik underoppdeling er derfor påkrevet i elevstatistikker. Også i undersdkelser av avsluttet utdanning vil en klassetrinnsinndeling kunne gi nyttig informasjon om bl.a. fullfoirt kontra avbrutt utdanning. Enkeltutdanningene er likevel ikke spesifisert på klasseeller studietrinn, da en har ment at behovene for slike spesifikasjoner best ivaretas ved at klassetrinn registreres som et eget kjennemerke. Det eller de klassetrinn en enkeltutdanning er regnet å tilhdre, er imidlertid tatt med som en tilleggsopplysning i den systematiske fortegnelsen over utdanninger. Klassetrinn bestemmes ut fra utdanningens normale varighet, og varighet av nddvendig forutdanning. Normalt representerer ett klassetrinn ett års utdanning på heltid. Utdanningsaktivitetenes innpassing i en gjennomgående klassetrinnsgruppering er her angitt ved de tall som er fdrt opp etter navnet på enkeltutdanningen. 4. BRUK AV STANDARDEN I PERSONSTATISTIKK I personstatistikken er det den enkelte person som representerer den statistiske enheten. Standarden som er knyttet til enheten utdanningsaktivitet er imidlertid også et viktig redskap for personstatistikken, bl.a. i analyser av: a) personer under utdanning b) personers utdanningsbakgrunn Et grunnlag for analyser av personer under utdanning (a), vil f.eks. være tabeller som viser hvordan elever fordeler seg etter de utdanningsaktivitetene de deltar i på et bestemt tidspunkt eller i et bestemt tidsrom. Et annet eksempel vil være tabelloppstillinger som gir opplysninger om elevenes (eventuelle) overgang fra en utdanningsaktivitet til en annen i et nærmere angitt tidsrom.

15 14 Ved analyser av personers utdanningsbakgrunn (b), vil det f.eks. være aktuelt A få fram oversikter over alle de utdanningsaktivitetene som den enkelte person har deltatt i. Fordi SSB har valgt A benytte seg av utdanningsstandarden ved utarbeiding av tabeller som gir opplysninger om personer under utdanning og personers utdanningsbakgrunn, må en ved klassifisering av personers utdanningsbakgrunn operere med et sett utdanningsaktiviteter for hver enkelt person. Hvor mange utdanningsaktiviteter en vil registrere og prinsippene for et eventuelt utvalg av disse, må avgjoes for hver enkelt underskelse og i relasjon til de noyaktighetskrav som stilles. I noen undersokelser kan det f.eks. vare tilstrekkelig å registrere den hoyeste utdanningsaktivitet som personene har gjennomgått. En statistisk klassifisering av personers utdanningsbakgrunn vil ofte stete på vansker som direkte felge av mangelfulle opplysninger. Slike svakheter ved grunnmaterialet kan selvfolgelig ikke Wes på gjennom utarbeiding av grupperingsstandarder. Det er imidlertid viktig at det i tilknytning til standardene gis koderegler som muliggjidr en pålitelig klassifisering så langt de gitte opplysningene rekker. I tilknytning til utdanningsstandarden anbefaler SSB at 0 benyttes som uoppgitt kode på alle klassifikasjonstrinn, bortsett fra på trinn fem i klassifikasjonssystemet (kodens 1. siffer), hvor 9 er fastsatt som kode for uoppgitt. Dersom opplysningene er så mangelfulle at det med rimelig grad av sikkerhet er umulig A avgjore hvilket fagfelt (2. siffer), faggruppe (3. siffer), utdanningsgruppe (4. siffer) eller enkeltutdanning (5. og 6. siffer) en oppgitt utdanning tilherer, br det kodes 0 for de sifferposisjoner dette gjelder, (00 for enkelutdanningenes vedkommende). En del problemstillinger i tilknytning til klassifisering av personers utdanningsbakgrunn er omtalt i Befolkningens hoyeste utdanning - bearbeidingsplan (INO 87/35).

16 15 1. REVISION OF THE STANDARD 1.1. Background Since 1973 and up to the present time the Norwegian school and educational system has experienced strong growth and profound change. New educational activities have been established and many activities already in existence have undergone major changes in both content and duration. One of the aims of this revision was to make the Standard more easily revisable, so that in the years ahead it can be relatively simply published in more updated editions. We therefore considered it appropriate to undertake a simplification of the actual form of presentation. Among other things we have chosen to print only one column per page, as opposed to two previously, out of consideration for the purely technical layout. Furthermore we have chosen to present an overall survey of educational levels, fields of study, subject groups, educational groups and individual educational courses. Formerly the individual educational courses appeared in a separate chapter. An English version of the classification in the Standard down to 4-digit level is presented separately in Chapter Extension of the scope of the Standard The devising of the new Standard has meant introducing a 6th digit in connection with the first stage of the code structure (individual educational courses). In concrete terms this means that we now have the possibility of classifying 99 individual educational courses under each educational group (second stage) as opposed to 9 earlier. In this way we have striven to achieve greater consistency in structure as well as anticipating the consequences of future needs for expansion Degree of detail In spite of the fact that we have opened up possibilities for a greater degree of detail, we have undertaken some reductions in the degree of detail in certain parts of the Standard, for instance when it comes to descriptions of subject combinations that may be included in a Candidata/Candidatus Magisterli (Cand. Mag.) degree. The work of setting up a list of such subject combinations has gradually come to be considered an unrealistic task as such a list could never be either complete or correct. On the basis of the same argument we chose to cut out the specification of subjects of study in depth within three-year teacher training and the training of pre-school teachers. These subjects are also available as pure continuing education offers and are therefore only listed under the respective subject areas. Experience suggests that these cuts have no practical significance judged on the basis of statistical application. In this edition of the Standard we have attempted to mark with an asterisk (*) those educational offers which are no longer active. These may be both "historical offers" and offers which are "unavailable" Higher level In connection with the present revision whole educational groups have been moved from a lower to a higher level. This is linked to stricter admission requirements and increased length of studies. As an example of this we can mention the teacher training, training of engineers, nurses, occupational therapists, physiotherapists, welfare nurses, etc., which has all been moved from level 5 to 6. The two-year courses in the colleges providing these types of training are still on level 5, but they are marked with an asterisk. When it comes to main subject courses, these have been moved from level 6 to 7 irrespective of whether they are provided by a college of education or a university, because such courses are chiefly taken after completion of the Cand. Mag. degree (level 6) Principles and classification The actual principles for the structure of the Standard are the same as those used for the first edition, even though the structure has been somewhat changed because of the introduction of a 6th digit in connection with stage 1 (individual educational course). This has been done because the old framework was bursting at the seams.

17 16 Because of a sharp increase in the variety of provision, the educational activities at grammar school (gymnas) level were in 1973 divided into grammar school level I and grammar school level II, respectively. Today the term "gymnas" is a historical concept, and we have therefore chosen to give these levels names in conformity with the designations of today, namely upper secondary school - level I (10th school year) and upper secondary school - level II (11th-12th school years). If we compare the definition of educational activity in this edition of the Standard with the definition in the 1973 edition, we will see that likeness with respect to grade division and fulltime/part-time education has been taken out. Grade division refers to educational activities which have the same educational progression. In practice this has no significance in the Standard so we have chosen to take this criterion out. As far as full-time/part-time education is concerned, all educational activities are now converted to full-time education (with a minimum limit of 300 hours). We have therefore excluded this point in the definition. In this edition of the Norwegian Standard Classification of Education the classification of individual educational courses has in the main been done on the basis of the information we have concerning educational provision in the school year 1987/88. Educational activities initiated in earlier school years shall in principle continue to be grouped in accordance with the "old" codes but with "new attire" (i.e. with 6-digit codes) as in this edition of the Standard. The production of a separate re-coding directory will take care of those educational offers which have been given new codes. It is especially important to be aware of this in the classification of cmpirical evidence which is intended to serve as the basis for studies concerning the development of the educational activity or of individuals' educational backgrounds. The re-coding directory may be obtained on application to the Central Bureau of Statistics, Division of Educational Statistics, Kongsvinger Connection with other International Standards International Standard Classification of Education (ISCED), was worked out by UNESCO in As a consequence of this and as a part of the co-ordination of international statistics, the Nordic countries some years later worked out a Nordic Key for the classification of education. (Nordic Statistical Secretariat, Technical reports no. 25). The Key may be used as an instrument for the comparison between educational statistics in the Nordic countries, and for interpreting UNESCO statistics or other international statistics on education. The Key gives a short description of the educational system in each country. ISCED is built on an institutional criterion. This means that the educational activities are classified after what type of educational institution the educational activity is offered at. The Norwegian Standard is built on a time (duration) criterion. In Norway we have a decentralised school model, where educational activities which are very much alike are offered at relatively different educational institutions. For instance is it possible to take a main subject at a university, a college or some other type of higher educational institution. This fact makes it very difficult to accept an institutional criterion, and we have therefore chosen a principle which is related to the duration of the educational activities. In the revised Standard we have moved whole educational groups to a higher level (cf. 1.4), partly because of an increased length of studies. This means that the gap between the Norwegian Standard and ISCED is grown bigger. This discrepancy has been discussed and commented on, but on the basis of our own educational system we have decided to overlook this dilemma at the present. 2. THE PURPOSE OF THE STANDARD In a broad sense education is a collective term for the transmission of knowledge, skills and attitudes. Such transmission occurs in virtually any form of interpersonal contact, in the home, at school, at work, etc. In a process of lifelong learning there are many components, but only a selection of these are included in what we normally regard as education. For the purpose of statistics it is important to restrict the concept of education in such a way that it becomes measurable.

18 17 We have chosen to restrict the educational system in such a manner as to include only permanent, organised activity which is specially aimed at the systematic communication of knowledge and skills. In spite of a relatively narrow definition, the educational system will be made up of a large number of different sub-activities, here called educational activities. In analyses of the educational system, differentiating between these activities will be of considerable importance since many types of problem in this field can only be elucidated through studies of the individual education activities. Such studies will in their turn be able to serve as the basis for comparative analyses of different educational activities and for analyses of the interplay between the activities within the system. Furthermore it is also important to be able to differentiate between different educational activities in analyses of the relationship between the educational system and sectors outside (e.g. the labour market). Seen against this background the statistics must clearly be able to provide information related to different educational activities. This means that "educational activity" must be included as a unit of observation and compilation in the statistical framework. The delimitation of this unit is described in greater detail below. A further requirement of the statistical framework is that it must be able to provide a good basis for analyses of the educational product's dependence on resource input. By resource input are meant such factors as teaching staff, school material, teaching aids, school buildings, etc. As an indicator of educational product one must primarily use the number of pupils/students completing examinations. Irrespective of whether pupils completing examinations, pupils in receipt of education or teachers are concerned, the individual person will represent the unit of observation. This also applies to analyses of a number of other types of problem within the educational system. Among other examples we may mention studies of recruitment to education, school classes as they progress through the educational system, people's educational background and the transition from education to occupational activity, etc. In the same way as with "educational activity" the individual person is thus considered as a fundamental unit of observation in these educational statistics. These educational statistics will furthermore make it possible to compile lists of certain characteristics to describe the units. Examples of what is meant by a characteristic are sex, age, place of residence, family background, previous education, examination results, national identity number, etc. The latter, for instance, makes it possible to follow an individual's progress through the educational system and out into the working world. Examples of the obvious characteristics to be associated in the first instance with the unit "educational activity" are compulsory/voluntary education, full-time/part-time education, admission requirements, duration, range of subjects/subject content and educational institution. However, the Standard only provides rules for how the unit "educational activity" shall be classified in the statistics according to a combination of the characteristic values for admission requirements, duration and range of subjects/subject content Educational activity As mentioned on the previous page the educational system is composed of a number of sub-activities, called educational activities. For statistical purposes it will be necessary to narrow down the unit "educational activity". As far as the Bureau is concerned, it is desirable that research workers at all levels and other users with different backgrounds should be able to collect data from these statistics. In order to meet the need for statistical preparedness in the best possible way we have chosen to define educational activity in the following way: By an educational activity is meant in these statistics a group of educational offers which are the same with respect to admission requirements, duration, range of subjects (subject content) and educational institution Delimitation procedures Given such a definition, the question is how the individual educational activities are in practice to be delimited and thus understood:

19 18 a. Delimitation of the concept of education in statistics must be undertaken in relation to the definition given in the introduction. This means that an educational activity shall only include formal, school-type training/communication of knowledge, provided within an organisational framework. The considerable amount of knowledge transmission and training activity that takes place through participation in occupational activity is thus excluded. The same also goes for occupational activity which has a clearly educational aim, e.g. trainee service. The reason that the concept of education is defined so narrowly is the problem of finding objective criteria for measuring the training activity and communication of knowledge that takes place in more informal, non-organisational forms. A systematic registration of such activity is considered to be virtually impossible in practice. b. The requirement concerning the same admission requirements means that the conditions for education undergone and completed at the level in question have been satisfied. Any requirements concerning practice shall also be taken into account. However, regulations concerning age of admission, the municipality of residence, etc. are excluded. c. A third condition that must be satisfied for an educational offer to be able to be assigned to one and the same educational activity is that the number of teaching hours must be roughly equal. In this connection no importance shall be attached to variations in the way instruction is distributed over time. d. A fourth property which by definition is to characterise a particular educational activity is that it shall include educational provision with the same range of subjects or with the same subject content. The criterion for similar range of subjects/subject content is that the teaching is organised on the basis of plans for the distribution of subjects and hours which are virtually identical. e. Finally there is a requirement that the educational activity shall take place in one and the same educational institution. An educational institution is here understood as meaning a local administrative unit which organises the provision of education, in other words a school, college or university. The delimitation problem in this area is clarified in greater detail in the register of educational institutions which forms part of the Central Register of Establishments and Enterprises of the Bureau. Within the framework determined by the definition and the delimitation procedure, the actual delimitation of educational activities will to a certain extent have to be based on subjective judgement. The reason is that curricula and teaching plans are not always equally precise in their specification of admission requirements, duration, range of subjects, etc Card index In order to make the classification of educational activities as homogeneous as possible and to have a complete overall picture at any time, the Bureau has a set up a separate card index of educational activities. The card index has up to 1989 only existed as a manual "box-index" (on cards), but will now be transferred to a machine system based on PC. For each individual educational activity the card index shall contain information concerning admission requirements, duration, range of subjects, whether the education is full-time or part-time, and the name of the educational institution. The information in the index is collected from curriculum and course plans produced by the educational institutions, standard plans adopted for the different types of school as well as from various forms of information material published by authorities, organisations and institutions. In addition the "school curriculum file", which is published by the Directorate of Labour, has been an important source of information. Articles and advertisements concerning education in newspapers and periodicals have, in conjunction with supplementary data collected from the educational institutions, also provided useful information. Updating of the card index is undertaken continuously, primarily with the help of current reports used for the educational statistics but also with the help of the information channels that were used when the index was actually being built up. For practical reasons the coverage of the card index is restricted to educational activities with at least 300 teaching hours per school year, which is the minimum limit to be registered in official educational statistics.

20 19 3. CRITERIA FOR GROUPING 3.1. The need for standardisation Educational statistics form part of an integrated statistical records system. In addition to the definition of statistical units, the establishment of directories of characteristics or grouping standards is a necessary prerequisite for carrying out the fundamental idea behind statistical records, namely that information about the individual units, obtained from various sources, for various purposes or at different times, shall be stored over a considerable period of time so that when the need arises it is available as data on which the production of statistics can be based. All this became technically possible with the advent of computers, which have made it possible to sort, store and retrieve vast amounts of data in a short time and at relatively low cost Structure of the Standard The Standard Classification of Education is a link in the development of a set of rules for the specification of characteristics. The Standard shall provide rules for the classification of the unit "teaching activity" in the statistics according to a combination of characteristic values for admission requirements, duration, range of subjects/subject content and educational institution. Technically the Standard is constructed as a pyramidal classification system in five stages: No. of possibilities Digit in code Stage Level (theoretical) ILI IEducational level 9 Li 1 Field of study 92 _ Subject group 93 /I 1 Educational group 94 1 I I Individual educa tional course The top stage in the pyramid (stage 5) is divided into 9 groups which are each split into 9 sub-groups at the fourth stage. The individual stage-four groups may again be split up into 9 stagethree groups which may be divided into 9 stage-two groups. However, the first stage of the pyramid is conceived as being divided into 99 groups, as opposed to 9 earlier (in 1970 and 1973). This system gives a total of theoretically possible groups at the first stage, 9 4 possible groups at the second stage, 9 3 at the third, 9 2 at the fourth and finally 9 at the fifth stage (cf. figure). Each group at the first stage shall be clearly identifiable by a 6-digit numerical code. In the Standard which came out in 1970 and in the updated edition in 1973, only 5 digits were used. Because of enormous changes in the educational system over the past 15 years, this framework is bursting at the seams, so that an extra digit must be used, which together with the fifth can describe the first (and lowest) stage in the pyramid. In other words the 5th and 6th digits in the code shall be regarded as one number. The main objective behind the structure of the Standard has been to fill this technical framework with information in such a way that the Standard will fulfill its function in the statistical system in the best possible way. As previously stated, this is synonymous with laying down detailed rules for how the unit "educational activity" shall be specified in the statistics according to a combination of alternative values for the characteristics admission requirements, duration, and range of subjects/subject content.

STANDARD FOR unannings. _ GiluppERING NORWEGIAN STANDARD CLASSIFICATION OF EDUCATION

STANDARD FOR unannings. _ GiluppERING NORWEGIAN STANDARD CLASSIFICATION OF EDUCATION STANDARD FOR unannings. _ GiluppERING NORWEGIAN STANDARD CLASSIFICATION OF EDUCATION STA 1SEiS k L ",` 1,4 B K E R 28 OFFENTL G NORS AT S T J kv f2.1.ass [CAT Statistisk Sentralbyrå Oslo 1973 ISBN 82-537-0272-8

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm Søknad om plass i barnehage eller SFO i Sandefjord kommune Application for a place in kindergarten or day care facilities for school children, this will be referred to as SFO. Søknad om plass skal legges

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1995

Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1995 C 0 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler. oktober 99 Education Statistics Universities and Colleges October 99 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Endringer i neste revisjon av EHF / Changes in the next revision of EHF 1. October 2015

Endringer i neste revisjon av EHF / Changes in the next revision of EHF 1. October 2015 Endringer i neste revisjon av / Changes in the next revision of 1. October 2015 INFORMASJON PÅ NORSK 2 INTRODUKSJON 2 ENDRINGER FOR KATALOG 1.0.3 OG PAKKSEDDEL 1.0.2 3 ENDRINGER FOR ORDRE 1.0.3 4 ENDRINGER

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Brukerdokumentasjon Brukerdokumentasjon

Brukerdokumentasjon Brukerdokumentasjon Brukerdokumentasjon Brukerdokumentasjon 2 Brukerveiledning For en som skal ta en test: For den som skal ta en test er det mening at en bruksanvisning skal være unødvendig. De få informasjonene som en bruker

Detaljer

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 15/712 07/12/2015 Til rettighetshaverne på norsk sokkel (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

UTDANNINGSSTATISTIKK

UTDANNINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 868 UTDANNINGSSTATISTIKK UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1987 EDUCATIONAL STATISTICS UNIVERSITIES AND COLLEGES 1 OCTOBER 1987 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO-KONGSVINGER

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database Introduction to DK- CERT Vulnerability Database By Peter Rickers and Mikael Stamm 1 Fundamental Idea Securing of networks, in-house and externally Savings for the costumers Making admission to the correct

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Verktøy for å håndtere siteringer og referanser i masteroppgaven. Citation and reference tools for your master thesis. Citations and references

Verktøy for å håndtere siteringer og referanser i masteroppgaven. Citation and reference tools for your master thesis. Citations and references Citation and reference tools for your master thesis Verktøy for å håndtere siteringer og referanser i masteroppgaven Citations and references The citation goes into the body text and points to the full

Detaljer

UTDANNINGSSTATISTIKK

UTDANNINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 939 UTDANNINGSSTATISTIKK UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1988 EDUCATIONAL STATISTICS UNIVERSITIES AND COLLEGES 1 OCTOBER 1988 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER

Detaljer

UTDANNINGSSTATISTIKK

UTDANNINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 390 UTDANNINGSSTATISTIKK UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1981 EDUCATIONAL STATISTICS UNIVERSITIES AND COLLEGES 1 OCTOBER 1981 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Cylindrical roller bearings

Cylindrical roller bearings Cylindrical roller bearings Cylindrical roller bearings 292 Definition and capabilities 292 Series 292 Variants 293 Tolerances and clearances 294 Design criteria 296 Installation/assembly criteria 297

Detaljer

UTDANN I NGSSTATISTI KK

UTDANN I NGSSTATISTI KK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 728 UTDANN I NGSSTATISTI KK VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1985 EDUCATIONAL STATISTICS UPPER SECONDARY SCHOOLS 1 OCTOBER 1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO- KONGSVINGER 1987

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

UTDANNINGSSTATISTIKK

UTDANNINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 659 UTDANNINGSSTATISTIKK VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1984 EDUCATIONAL STATISTICS UPPER SECONDARY SCHOOLS 1 OCTOBER 1934 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1986 ISBN

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

DISCRETE DYNAMIC CHOICE: AN EXTENSION OF THE CHOICE MODELS OF THURSTONE AND LUCE

DISCRETE DYNAMIC CHOICE: AN EXTENSION OF THE CHOICE MODELS OF THURSTONE AND LUCE ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 148 REPRINT FROM JOURNAL OF MATHEMATICAL PSYCHOLOGY VOL. 27 NO. 1, 1983 DISCRETE DYNAMIC CHOICE: AN EXTENSION OF THE CHOICE MODELS OF THURSTONE AND LUCE DISKRET DYNAMISK

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Assessment of Urban Forestry Research in the Nordic and Baltic countries. Project Description Form

Assessment of Urban Forestry Research in the Nordic and Baltic countries. Project Description Form Assessment of Urban Forestry Research in the Nordic and Baltic countries Project Description Form 1. Project name Project name in English 2. Project website Provide web address 3. Research organisation

Detaljer

UTDANNINGSSTATISTIKK

UTDANNINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 497 UTDANNINGSSTATISTIKK UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 1. OKTOBER 1982 EDUCATIONAL STATISTICS UNIVERSITIES AND COLLEGES 1 OCTOBER 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Kundalini Yoga Lærerutdanning TROMSØ LEVEL 1 Instructor Training

Kundalini Yoga Lærerutdanning TROMSØ LEVEL 1 Instructor Training Påmeldingsskjema og kriterier for godkjenning av Kundalini Yoga Lærerutdanning TROMSØ LEVEL 1 Instructor Training ved Kundalini Yoga Skolen (kriterier for gjennomføring er på engelsk, men påmeldingsskjema

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Prinsipper for å lage definisjoner (ISO704:2000) Principles for definition writing (ISO 704:2000)

Prinsipper for å lage definisjoner (ISO704:2000) Principles for definition writing (ISO 704:2000) Dokument tittel: Prinsipper for definisjoner jfr ISO704:2000 Side 1 av 4 Prinsipper for å lage definisjoner (ISO704:2000) Principles for definition writing (ISO 704:2000) A.1 Grunnprinsipper (Basic principles)

Detaljer

Tre kilder til markedsdata

Tre kilder til markedsdata Johan Fredrik Øhman Tre kilder til markedsdata Datakilder for transaksjoner TRS VPS Børsdata 2 Transaksjonsrapportering i MiFID 1 3 Mottar >130 millioner transaksjoner i året 4 Utvidet teknisk samarbeid

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

Road User Education Project - europeiske krav og standarder

Road User Education Project - europeiske krav og standarder Road User Education Project - europeiske krav og standarder Per Gunnar Veltun Statens vegvesen Road User Education Project Eit prosjekt CIECA har gjennomført i 2013-2015 Minstekrav og standardar for Førarkompetanse

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

UTDANNINGSSTATISTIKK

UTDANNINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 7 UTDANNINGSSTATISTIKK UNIVERSITETER OG HØGSKOLER. OKTOBER 97 EDUCATIONAL STATISTICS Universities and Colleges October 97 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF

Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon Gardermoen 29. oktober 2014 Innledning Innhold Hva er beholdt fra 92-rammeverket,

Detaljer

TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY

TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 145 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS 85 (1983), pp 113-126 TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

SmartPass Mini User Manual BBNORGE.NO

SmartPass Mini User Manual BBNORGE.NO SmartPass Mini User Manual BBNORGE.NO Intro Welcome to the usermanual for your SmartPass Mini system. The first time you start the SmartPass you have to request a License. This is to regiser your license

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY NORGES OFF1SIELLE STATISTIKK B861 UTDANNINGSSTATISTIKK VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1987 EDUCATIONAL STATISTICS UPPER SECONDARY SCHOOLS 1

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer