Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr UNIVERSITETSBYEN STAVANGER. - å bo, arbeide og studere i Stavanger-regionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr. 2 2006 UNIVERSITETSBYEN STAVANGER. - å bo, arbeide og studere i Stavanger-regionen"

Transkript

1 Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr UNIVERSITETSBYEN STAVANGER - å bo, arbeide og studere i Stavanger-regionen

2 INNHOLD 3. Kvinne styrer pengesekken 5. Kompetanseutvikling 6. Satser på universitetsbyen 8. Nettverksuniversitet 9. Universitetsbyen Stavanger 2 10 Flinkeste kommune i klassen 12. Sølvberget 14. Mye mer enn teori 16. Kampen om arbeidskraften 17. Konkurranse om sykepleierne 19. Undervisningssykehjem 20. Ja, det gjør forskjell 23. Småplukk RÅDMANNEN HAR ORDET God by å bo i Stavanger skal være være en universitetsby av høy, internasjonal klasse. Allerede i 2000 bevilget vi 15,2 millioner kroner til studentvelferd. Dette skal vi også framover ha fokus på for vi ønsker at studentene våre skal bo godt og trives i byen vår. Sølvberget er et utmerket møtested for våre studenter. Samtidig er det et godt tilbud for de som ønsker et studiested. Med trådløse nettverk, PC-saler, lesesal og gode oppslagsverk er Sølvberget et viktig ressurssenter. Stavanger er best på bymiljø. Bymiljøprisen er delt ut fem ganger og Stavanger har fått den gjeve prisen både i 2005 og I år sammen med Sandnes kommune. En levende by til fots og på sykkel var årets tema. Gjennomsnittsalderen blant ansatte er høy flere steder. Seniorvederlag på kroner i året samt tilretteleggingstilskudd på per år er tiltak som skal få kommunens ansatte til å stå lenger i jobben. Grunnen til dette er at Stavanger kommune står overfor store rekrutteringsutfordringer som neppe lar seg løse uten at reell pensjonsalder øker. Heldigvis har vi også mange unge, lovende medarbeidere. Lærlingene Yvonne L. Sandnes og May Helen Hansen kom nylig hjem fra Yrkes NM 2006 med hver sin medalje. I to dager har de konkurrert og ytt helhetlig omsorg og pleie på en scene midt i en kjempehall i Oslo. Foran dommerne har de vist hva de kan i møte med blant annet demente, diabetikere og rullestolbrukere både på institusjon og i eget hjem. Det lover godt for dyktige ansatte innen helsefaget i årene som kommer. Vi har også nylig tatt andreplassen og gullmedalje i den internasjonale bymiljøkonkurransen Liveable Communities Awards. Konkurransen fant sted i Kina i november. Stavanger deltok i kategorien byer med innbyggertall til Den internasjonale prisutdelingen Liveable Communities er verdens eneste konkurranse for lokalsamfunn som fokuserer på miljø, ledelse og etablering av gode bomiljøer. Målet med den internasjonale prisutdelingen er å hedre levende, miljøvennlige samfunn som bidrar til bedre livskvalitet. Ansvarlig redaktør: rådmann Ole Hetland Redaktør: Kari Krogh Lande Ole Hetland rådmann Jobb i kommunen Vi vet at Stavanger kommune har mange dyktige medarbeidere, og for første gang tar en doktorgradsavhandling utgangspunkt i arbeidshverdagen vår. Synnøve Iversens doktorgradsavhandling fokuserer på barn med utviklingsproblemer. Med henne og hennes kompetente kollegaer er vi på vei til å bli en kompetanseorganisasjon innen fysio- og ergoterapi. Og som arbeidsgiver må vi vise at vi verdsetter slik økt kompetanse for å beholde og sikre rekrutteringen. Redaksjonskomité: Inger Østbø Aareskjold Birte Lamo Kristensen Hild Stuland Larsen Men det er en utfordring å få vist at kommunen er en attraktiv og spennende arbeidsplass. Innen teknisk sektor er det kamp om arbeidskraften. Plan og anlegg har de siste årene opplevd at bemanningen er redusert med 20 årsverk. Dette har skjedd i en tid der investeringsvolumet har gått motsatt vei. Samtidig kan teknisk drift tilby de mest interessante arbeidsoppgavene innen sine fagområder. Det er også vanskelig å få rekruttert sykepleiere. Stavanger Universitetssykehus (SUS) er blitt en stor konkurrent og vi opplever at det ikke er søkere på stillinger som lyses ut. Vi må derfor markedsføre sykehjemmene positivt utad, og vi må vise hvor kjekt og interessant det er å jobbe i eldreomsorgen. Svein Håkon Høyvik Inger S. Bjerga Arne Kristian Espedal Trykk: Gunnarshaug - foto: Elisabeth Tønnessen - layout: aka

3 3 Kvinne styrer pengesekken KRISTINE C. HERNES STILLING: Direktør økonomi FORMELL BAKGRUNN: Cand.polit med hovedfag i sosialøkonomi ALDER: 40 år SIVILSTATUS: Godt gift, to gutter på 14 og 18 år TIDLIGERE ARBEIDSERFARING: Har jobbet fire år i Statens forvaltningstjeneste i Oslo. Kommer fra stilling som økonomisjef i Sandnes kommune og har jobbet med bl.a. anskaffelser, konkurranseutsetting og styringssystemer. INTERESSER: Litteratur, sosiale sammenkomster med venner og familie

4 4 Vår nye økonomidirektør har hatt en travel tid etter at hun tiltrådte stillingen 1. august I følge henne selv, har det vært spennende uker, med mange nye problemstillinger å sette seg inn i. Kristine C. Hernes er sosialt anlagt og glad i mennesker. Hun har brukt mye av sin tid så langt til å møte folkene i organisasjonen - kolleger, politikere og samarbeidspartnere. Dette har gitt henne mye god input i forhold til å bli kjent med etablerte systemer og strukturer i kommunen. - Utfordringene i ny jobb er mange. Først og fremst vil det ta tid å bli kjent med en ny kultur. Hvilke formelle og uformelle mekanismer preger organisasjonen? Hvordan kan jeg finne min plass i alt det nye? Og hvordan kan jeg bidra til å videreutvikle det eksisterende? Dette er spørsmål som opptar meg, forklarer Hernes. Opptatt av videreutvikling - Det er også en utfordring å finne ut av hvem som ivaretar ulike ansvarsområder utover i organisasjonen. Hvilken kompetanse besitter organisasjonen og hvordan kan denne kompetansen utnyttes på best mulig måte? Inntrykket er at Stavanger kommune har kjekke medarbeidere med mye kompetanse og lang erfaring i å løse arbeidsoppgavene. Det er derfor ikke nødvendigvis et mål å forandre på ting. Økonomifaget er i sitt fundament preget av styring og kontroll. Som ansvarlig direktør ser jeg det som viktig å videreutvikle eksisterende systemer og rutiner, herunder videreutvikle gode støttetjenester til virksomhetene. Det er også et klart mål å beholde og videreutvikle den kompetansen som finnes innenfor fagområdet, forteller Hernes. Helhetlig styring - God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse sikres kanskje først og fremst gjennom videreutvikling av gode ledere og helhetlige styringssystemer. Her har Stavanger et godt fundament i BASIS. Perspektivene og elementene i BASIS legger grunnlaget for å sikre rett kurs mot fremtiden. Derfor er det viktig å ha et kritisk blikk på de indikatorer vi velger å styre etter. Veivalg og prioriteringer må være fundert på faglig gode beslutninger. Jeg ser min rolle som sentral i forhold til å sikre et faglig godt beslutningsgrunnlag gjennom gode analyser om nåtid og fremtid, sier Hernes. E-handel - Et av de større prosjektene økonomiavdelingen i dag jobber med er implementering av e-handel, forteller Hernes. - Stavanger kommune handler fra 6000 leverandører. Målet er at alle virksomheter innen 2008 skal ha tatt i bruk e-handel (innkjøp via nettet mot definerte leverandører). E-handel gir oss mange fordeler: Foruten å sikre oss god kvalitet på regnskapstekniske rutiner og gi effektive innkjøpsprosesser (herunder lojalitet til avtaler og derimed også bedre betingelser) vil dette gi den enkelte virksomhetsleder et enda bedre styringsunderlag i form av at kjøpene kan leses i regnskapet ved bestilling. Om kultur Kristine C. Hernes beskriver seg selv som målrettet og ambisiøs i forhold til den jobben hun skal utføre som direktør for en av landets største kommuner. Samtidig går hun til oppgaven med stor grad av ydmykhet. - Forskjellene mellom Sandnes og Stavanger er mange. Kanskje er det først og fremst størrelsen og kompleksiteten som representerer hovedforskjellen? Men også kulturen. Størrelse gjør noe med kulturen. Det fører til større avstand mellom enheter og folk, og gir mindre rom for det uformelle, mener Hernes. Hva gjør Stavanger til en attraktiv arbeidsplass? Hernes er født og oppvokst i Stavanger og har som flere før henne, funnet veien til Stavanger kommune etter en lengre periode i Sandnes. - Stavangers størrelse og kompleksitet stiller store krav til oppgaveløsning. Kommunen har en viktig rolle og et stor ansvar som tjenesteprodusent, planmyndighet, forvalter og tilrettelegger. Gjennom sine aktiviteter og prioriteringer er kommunen en viktig aktør i samfunnsutviklingen. Dette er det spennende å Tekst: Hild Stuland Larsen få lov til å være med på, avslutter Hernes.

5 5 Kompetanseutvikling og samarbeid med Universitetet Stavanger kommune har utviklet et tett og godt samarbeid med universitetet (UiS) om kompetanseutvikling. Innenfor oppvekst- og levekårsområdet finner vi flere gode eksempler på samarbeidsprosjekter: Veiledning for nyutdannede lærere, forskning og utvikling innenfor levekårsområdet, kjøp av studentplasser innen kreftomsorgen og sist, men ikke minst samarbeid knyttet til skolereformen Kunnskapsløftet og skolelederutdanning. Martha Rødde, rektor på Smiodden skole. Målrettet utdanning av kommende skoleledere Samarbeidet knyttet til skolelederutdanningen ble etablert høsten 2004 og avsluttet våren En utfordring for kommunen er å sikre nødvendig rekruttering av ledere i skolen. Det er derfor et mål å øke lederkompetansen hos lærere og stimulere til at flere ønsker å bli ledere i skolen. Virkemiddelet ble derfor utdanningstilbudet skoleledelse, som er innrettet mot potensielle skoleledere. Rundt 30 deltakere har fulgt utdanningsprogrammets ulike kurs knyttet til fagområdene: - personal- og økonomiledelse, skole i endring - pedagogisk ledelse, skole i endring - IKT og skoleledelse - ledelse i Stavanger kommune De tre førstnevnte kursene ga studiepoeng etter endt eksamen. Listen over kandidater som deltok viser at tre av deltakerne i dag er blitt rektorer og sju er ansatt i inspektørstillinger. Komposten har snakket med en av kandidatene, Martha Rødde, rektor på Smiodden skole. Rødde ble ansatt som rektor høsten 2006 etter å ha fullført skolelederutdanning ved Universitetet i Stavanger, våren Hvorfor meldte du deg på lederskolen? - I utgangspunktet var jeg nysgjerrig på hva som rørte seg innen skoleledelse som fag. Motivasjonen var også til en viss grad knyttet til den muligheten som lå i forhold til selv en gang å bli leder. Jeg hadde likevel ikke sett for meg at jeg skulle bli rektor allerede tre måneder etter endt utdanning! Hvor mye tid ble brukt på utdanningen? - Utdanningen går over flere semestre, på dagtid og i helger, ca. tre-fire samlinger i halvåret. Uttelling for meg personlig ble 30 studiepoeng etter avlagte eksamener og økt kompetanse innenfor flere fag relatert til skoleledelse. Studieordningen fungerte fint i forhold til kombinasjonen jobb, studier og familieliv, sier Martha Rødde. - Det ble riktignok litt skippertaksjobbing i perioder med individuelle oppgaver, men samarbeidet med andre kursdeltakere gjorde deltakelsen forpliktende for andre enn meg selv. Hva har utdanningene betydd for ditt daglige virke som rektor på Smiodden? - Skolelederutdanningen var først og fremst nyttig i forhold til pedagogisk ledelse. Her har universitetets lærekrefter og faglige bidrag betydd mye. I etterkant ser jeg at det med fordel kunne ha vært lagt litt større vekt på økonomi og økonomistyring. I en travel hverdag står praktisk og konkret oppgaveløsning høyt. Samtidig har utdanningen gitt meg et godt teoretisk innblikk i ledelse som jeg ikke nødvendigvis hadde tilegnet meg i det daglige praktiske virke. For meg er det viktig å se nytten av læringen både praktisk og konkret. Et bidrag i så måte har vært det å få øke mitt personlige nettverk i kommunen og bli kjent med folk som jeg kan kontakte og bruke som diskusjonspartner. Utdanningen har gitt meg en god start og et godt fundament som nytilsatt rektor selv om man nok lærer mest gjennom erfaring i den praktiske hverdagen. En skole i endring krever at kommunen legger til rette for nye utdanningstilbud Martha Rødde svarer slik på spørsmålet om hvilke bidrag UiS har gitt i forhold til moderne skoleledelse; - Jeg tror at samarbeid med universitetet er fornuftig og betydningsfullt! Som rektor skal man også være ansvarlig for å drive med utviklingsarbeid. Et utdanningsopplegg som dette gir ny inspirasjon til å gripe fatt i ting på egen arbeidsplass og stimulere til utvikling både for seg selv og for arbeidsplassen. Hvordan tenker så kommunen i forhold til betydningen av samarbeidet med Universitetet? Er det blitt enklere å rekruttere ledere i skolen som følge av dette utdanningstilbudet? Komposten spør rådgiver i PO, Lillian Hjelseth: - Sammen med andre tiltak, har dette utdanningsopplegget skaffet oss et bredere rekrutteringsgrunnlag. Vi ser at mange alt nå har fått undervisningsinspektørstillinger. Dette gir oss flere rektorkandidater i fremtiden. Formell kompetanse innen skoleledelse ville vi ikke alene kunnet gi tilbud om. Derfor betyr samarbeidet med universitetet mye for oss! Har kommunen planer for nye utdanningstilbud for fremtidens skoleledere? - I en sak om rekruttering av rektorer, foreslår vi oppstart av et nytt fire-moduls lederutviklingsprogram i skolen. Vi arbeider med å få dette godkjent som en del av et masterstudie i skoleledelse og venter nå på en bekreftelse fra Universitetet på dette samarbeidet. Vi håper og tror at dette blir realisert. Tekst: Hild Stuland Larsen

6 6 Satser på universitets Ambisjonen er klar. Stavanger ønsker å bygge opp en universitetsby av høy, internasjonal klasse. Allerede i 2000 bevilget Stavanger kommune 15,2 millioner kroner til studentvelferdsfremmende tiltak. Svett miljø på Ullandhaug Det har vært diskutert og ytret ønske om at deler av universitetet burde ligge i sentrum, noe som ville bidra til et sosialt liv og økt tilskudd av kultur i bybildet vårt. For oppe på Ullandhaug har fokus hittil stort sett vært på forelesninger, lesing og forskning. Universitetet har vært som en vanlig arbeidsplass hvor folk kommer og går. «Campus»-følelsen har manglet. Håpet er at det nye flotte SiS sportssenter kan bøte litt på dette. Sportssenteret på Ullandhaug skaper liv og røre også utenfor «kontortid». Etter godt og vel ett års drift har senteret 2500 medlemmer hvorav rundt 2000 er studenter. Universiteter må være attraktive i våre dager fordi det utdeles midler ut ifra studiepoengproduksjon. Det betyr at UiS og andre universiteter får penger fra staten alt etter hvor flinke de er til å markedsføre, rekruttere og faktisk beholde studenter. Og da er det viktig med høy grad av studenttilfredshet. Komposten har reist opp til Ullandhaug for å ta det nye treningstilbudet nærmere i øyesyn. - De fleste foretrekker gruppetime men det er likevel overraskende mange som bruker styrkesalen, sier daglig leder Anne Tomasgaard. Hun legger stolt til at de har en av Norges aller beste styrketreningssaler. God plass En vandring gjennom salene viser at det er stor plass mellom apparatene. Her trives også studenter med noen kilo ekstra. Det er veldig behagelig å trene her, det merker jeg selv og. Jeg får lyst til å bare være her, sier Anne Tomasgaard smilende. - Vi har ingen mulighet til å måle betydningen av tilbudet, men vi ser at folk snakker sammen og at det etableres grupper. Senteret er åpent for alle, så her kommer også trimmere som er miljøskapende på en annen måte enn studentene. Vi setter stor pris på at folk fra nærmiljøet trener hos oss, sier Tomasgaard. Den orange klatreveggen er en flott fargeklatt i senteret. Bruken av veggen har tatt seg kraftig opp, forklarer Tomasgaard. Vi har klatrekurs annenhver og av og til hver helg og kursene er alltid fulltegnet. I 2005 fikk vi den ettertraktede Kristian Ottosen prisen på kroner. I begrunnelsen for å gi Stavanger prisen heter det at Stavanger kommune er levende opptatt av studentene og studentvelferd, og er alltid tilgjengelig for studenter. Stavanger kommune har også tatt initiativ til opprettelsen av Stavanger studentråd, som er et samarbeidsorgan mellom vertskommunen og studenter i Stavanger. I tillegg yter Stavanger kommune et årlig fast driftstilskudd til Studentersamfunnet Folken. Universitetsfondet for Rogaland har gitt fem millioner kroner til lanseringen av Universitetet i Stavanger (UiS). Det er ansatte på UiS av disse er ca 200 medlemmer i SiS. Vi har kapasitet til 8000 medlemmer, så ta gjerne turen innom og prøv, lyder oppfordringen fra Tomasgaard. Tekst: Kari Krogh Lande Inger Østbø Aareskjold SIS SPORTSSENTER BYGGEPROSESSEN: Ferdig juni 2005, etter 14 måneders bygging og 30 år med planer. BYGNING: 5600 kvadratmeter vest på universitetsområdet. INNHOLD: Idrettshall med tribune. 14 meter høy og 21 meter bred klatrevegg og buldrevegg, to aerobicsaler, spinning-sal, styrke/fitness-rom, to squashbaner, sosial fløy. 630 kvm i tredje etasje uinnredet. PRIS: 64 millioner kroner, inkludert innredning og utstyr. MEDLEMSKAP: Sportssenteret er åpent for alle, med rabatt til studenter. AKSJESELSKAP: SiS sportssenter AS eies av Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). DAGLIG LEDER: Anne Tomasgaard Mer info på KRISTIAN OTTOSEN PRISEN Hensikten med prisen er å hedre enkeltpersoner eller miljøer som har gjort en spesiell innsats for studentvelferdsarbeidet i bred forstand, og deles ut i forbindelse med åpningen av studieåret. I forbindelse med Kristian Ottosens 70-års dag i 1991 opprettet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) et fond for å hedre hans navn. Fondet er et uttrykk for SiOs takknemlighet over Kristian Ottosens enorme innsats som organisasjonens direktør gjennom 30 år, og for studentvelferd generelt i Norge. Deler av avkastningen på fondet skal gå til utdeling av en årlig pris som skal bære Kristian Ottosens navn. Prisen går til... en person eller en gruppe personer som i foregående år har utmerket seg gjennom innsats for å bedre studentenes faglige, økonomiske eller kulturelle vilkår.

7 7 byen Landets mest moderne studentboliger Studentene i Stavanger får bo i landets mest moderne studentboliger. Studentsamskipnaden her disponerer rundt 700 studentboliger og leiligheter. Bopelene ligger relativt sentralt til, og er med på å integrere studentene i bybildet. Og det er ikke til å stikke under en stol at bolig betyr mye for studentenes ve og vel. Og våre studiesteder kan derfor tiltrekke seg studenter ved hjelp av boliger som ligger i naturskjønne områder, med gode bussforbindelser både til intellektuell stimuli på Ullandhaug og mer kulturell stimuli i sentrum. Et eksempel er boligene i det gamle ungdomsherberget Mosvangen. Studentene flyttet inn i 1994 og for noen år tilbake fikk bygget en ansiktsløfting som kan ta pusten fra de fleste. I det gamle ungdomsherberget ved idylliske Mosvannsparken finner vi leiligheter og hybler som har fått en utforming utenom det vanlige. Leilighetene her er alle ulike og flere går over to plan med store terrasser som kan fungere som ekstra rom om sommeren. Fasaden er i plexiglass med skarpe farger og rekkverket inne er laget av restmateriale fra stålindustrien. Og nå kan også Strømsteinen føye seg inn i rekken av flotte studentboliger. Her finner vi de første leilighetene som Samskipnaden kan tilby i sentrum og som ligger nydelig til med panoramautsikt mot sjøen. Hvem andre kan lokke med en slik utsikt og en slik beliggenhet? Det blinker i hav og fjell, med kort vei til sentrum, BI og NITH. Marion Amundsen har en unik utsikt og nærhet til sjø som mange vil misunne henne Fotos fra studentboligene i Strømsteinen. Boligprosjektet Strømsteinen Nord består av tre bygninger. Her er det 24 hybler og åtte leiligheter som er forbeholdt studenter. Resten er en kombinasjon av selveierleiligheter og boligbyggelag. Fortsatt er det boligmangel for studenter, men SIS bolig har flere nye, spennende prosjekter på gang som kan bedre situasjonen og være med på å gjøre vårt distrikt til et attraktivt studiested for framtidens studenter.

8 Komposten har en spalte, for egen regning, der den enkelte kan komme med synspunkter, ris og ros etc. Redaksjonen håper med dette å få diskusjoner som kan føres videre på intranett. Denne gang er det Paal Klosters tur. 8 FOR EGEN REGNING Nettverksuniversitetet Når et universitet fungerer slik det skal, kan det kalles et hjernekraftverk. Mange hoder arbeider for å tilegne seg viten, formidle viten og komme fram til ny viten. Men sett utenfra kan mange universiteter i inn- og utland framstå som kjernekraftverk og ikke hjernekraftverk. De ligger løsrevet fra byene som om det foregikk noe farlig der, og slik framstår universitetet i Stavanger også. Ny teknologi har gjennom tidene medført kvantesprang i samfunnsutviklingen. Innføring av penger som byttemiddel førte til en dramatisk samfunnsendring blant annet i form av økt handel, og elektromotoren revolusjonerte industrien ved at den muliggjorde desentralisert drift av produksjonen. Det tok imidlertid lang tid før den fulle effekten av disse nyvinningene ble oppnådd, fordi den gamle infrastrukturen hadde lang levetid. Datateknologien har for lengst ført oss inn i IKTsamfunnet. Men fordi vi må trekke med oss gammel infrastruktur og gammelt tankegods, utnytter vi ennå ikke de mulighetene som ligger i informasjons- og kommunikasjonsteknologien fullt ut. Teknologien åpner muligheten for det som kan kalles for det byintegrerte nettverksuniversitetet, og Campusmodellen som prinsipp for et universitet er etter min mening en fortidslevning. I Stavanger har universitetet til nå brukt all energi på å etablere seg, og bli godkjent som universitet. Det er brukt mye ressurser på å utvikle universitetet på Ullandhaug. Framover kan det være fruktbart å betrakte hele byområdet som et mulig universitetsområde. Nye forskningsområder og undervisningstilbud kan eksempelvis legges til sentrumsnære byomformingsområder. Studentene Kjetil Clementsen og Lena Bøgvald på UiS Universitetene konkurrerer om studentene og de lyse hodene. Mye tyder på at universiteter integrert i bymessige omgivelser foretrekkes. Unge mennesker er urbane. Diskusjonen i Trondheim om et framtidig sentrumsnært NTNU endte i sommer med at avdelingen på Gløshaugen og avdelingen på Dragvoll blir liggende der de er etablert. Bak denne beslutningen ligger økonomiske realiteter, men også en erkjennelse av at det går an å ha et universitet som er spredt på flere lokaliteter. Mange har sikkert erfart at kontakten mellom to etasjer i samme bygning kan være dårligere enn kontakten mellom samarbeidspartnere som sitter andre steder i byen. Og de som har sendt sms siden tiårs-alderen har en helt annen måte å kommunisere på enn en slik som meg som ennå ikke har anskaffet mobiltelefon.

9 Tekst: Per Th. Grimnes Per Th. Grimnes er prosjektleder for kommuneplanens arealdel 9 UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS) UIS HAR OM LAG 8000 STUDENTER FORDELT PÅ 170 STUDIER. HIS HAR MER ENN 900 ANSATTE, HERAV 600 I VITENSKAPELIGE STILLINGER. UIS ER ORGANISERT I TRE FAKULTETER: - HUMANISTISK FAKULTET - SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET - TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Universitetsbyen Stavanger Vår status som universitetsby er mindre enn to år gammel. Universitetet i Stavanger (UiS) skal utvikles på Ullandhaug, med nye akademiske bygg, studentboliger, aktivitetstilbud og service, i tråd med Campus-modellen. Det er viktig at randsonevirksomheter utvikles i tilstøtende områder. Det skaper synergier som bidrar til å heve kompetanse og forskningsnivået i regionen. UiS må være i stadig utvikling, og til enhver tid fremstå som konkurransedyktig for studenter og ansatte. Det er derfor viktig at campus utvikles, med fokus på et bedre studentmiljø og mer forskningsrettet virksomhet. Største delen av Universitetet i Stavanger er lokalisert på Ullandhaug, men viktige deler er også lokalisert mer integrert i byen og nærmere Sentrum. Det gjelder: Senter for atferdsforskning på Åsen i Hillevåg. Stavanger Universitetssjukehus (SUS) ved Bekkefaret. Det kunstfaglige miljøet (Institutt for musikk og dans) som videreutvikles i Bjergsted. Miljøet her forsterkes med nytt konserthus i Jannicke Espeland og Andres Ween på tur i sentrum Det er positivt at deler av universitetets virksomhet utvikles nær eller i Stavanger sentrum. Mange studenter ønsker en urban tilværelse med nærhet til service og kulturtilbud. Samtidig vil universitet og studenter bli mer synlige i bymiljøet. Det vil gjøre byen mer attraktiv og ha stor betydning for framveksten av kulturbyen Stavanger. Utviklingen i Urban Sjøfront, med nyere kulturprosjekter som Tou Scene, arkitektskolen FIUNI og det handelshøyskolen BI, må også sees i en slik sammenheng. UiS forventes på lengre sikt å bestå av et mangfold av utviklingsområder i et nettverk som vil sette preg på storbyen. En utfordring ligger i å sikre god tilgjengelighet og kommunikasjon mellom de ulike funksjonene. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vil spille en viktig rolle. Bildet av Stavanger som universitetsby vil ved dette bli langt tydeligere enn i dag.

10 10 Gang- og sykkelvegnettet i Stavanger omfatter elleve hovedruter. Av disse er sju ruter radielle, det vil si de går fra bysentrum til ytterkantene i kommunen. I tillegg er det etablert fire ringruter. Tre av rutene går gjennom friområder. For mange syklister oppleves det som positivt med roligere omgivelser, særlig hjem fra jobb når man har bedre tid. Variasjonsmulighetene gjør at rutene oppleves attraktive. STAVANGER: Flinkeste kommunen i klassen Tekst: Kari Krogh Lande Stavanger vant igjen! Bymiljøprisen er delt ut fem ganger og Stavanger har fått den gjeve prisen både i 2005 og I år sammen med Sandnes kommune. - Gjennom en samordnet satsing på å utvikle gode gang- og sykkelmuligheter framstår Stavanger og Sandnes som et forbilde på godt samarbeid mellom kommuner, heter det i begrunnelsen fra juryen. Sandnes og Stavanger er verdig hver sin pris, men fikk prisen i fellesskap og premiepengene skal brukes til felles regionalt sykkelkart. På norgestoppen - Vi har jobbet systematisk, så det er ikke uten grunn at vi vant igjen, sier Espen Eek fornøyd. Kanskje litt mye forlangt, men husk, det er viktig å profilere seg. Søknaden var egentlig ikke optimistisk, vi er best. Vi ligger langt fremme, helt i toppen i Norge, slår han fast. Direktør for kultur og byutvikling, Halvor S. Karlsen, transportplansjef Marit S. Storli og saksbehandler Espen Eek i transportplanavdelingen står bak søknaden. Komposten har tatt en prat med Marit S. Storli og Espen Eek for å høre om bakgrunnen for søknaden. Var det ikke veldig optimistisk å søke med tanke på at vi fikk prisen i fjor? - Akkurat det sa de i Miljøverndepartementet og, ler Espen Eek. De syntes det var litt mye forlangt å søke året etter at vi vant vår første bymiljøpris. Men det syntes ikke vi i transportplan. Vi søkte fordi det var kjente kriterier, og vi kjente oss godt igjen i tema. Det var direktør Halvor S. Karlsen som foreslo at vi skulle søke. Temaet En levende by til fots og på sykkel er noe vi har jobbet veldig mye med. Bymiljøprisen er delt ut fem ganger de to siste årene til Stavanger. Hva kan dette skyldes? - Temaet var jo litt likt fjorårets. Bymiljøprisen i 2005 hadde turveinettet som hovedfokus. Når årets tema var En levende by til fots og på sykkel, så er det nært beslektet med forårets tema, men samtidig forskjellig. Det er veldig naturlig at Stavanger er berettiget til begge disse prisene, fordi det har vært et sterkt fokus på begge satsingsområdene siden tidlig på 90-tallet. Og det har vært et tett samarbeid i kommunen om utvikling av både tur- og sykkelveinettet. Det er et mål for kommunen å fortsatt kunne ha byvekst slik trenden tilsier, sier Marit S. Storli. I denne tett bebygde byen er det absolutt nødvendig for kommunen å lykkes med et godt utbygd turveinett og gang- og sykkelveinett. Men en tett bebygd by er også en forutsetning for å oppnå en høy andel gående og syklende. Stavanger er sannsynligvis den norske byen som har best forutsetninger for å satse og lykkes med å få mange til å gå og sykle. Vi spiller på lag med byens klima og terreng. Byen har en ung befolkning, og folkemengden innen korte avstander fra sentrum er sterkt økende, forklarer Storli. Bare positive sider Det er kjempeviktig å planlegge for syklister. Det er det to grunner til. Dagens trafikksituasjon tilsier at vi må ha plass til mange flere som skal på jobb, handel osv. Det betyr at folk må reise annerledes. Videre har Helse-Norge et stort problem med fedme, inaktivitet og røyking. Sykkel er et undervurdert transportmiddel. Starter du å sykle vil du bli overrasket over hvor effektivt det er. Og er du først i gang blir det fort en vane. Bruk av sykkel er utelukkende positivt, sykling har ingen negative sider. -Når vi planlegger sykkelruter tar vi hensyn til stigning og trafikken. Vi ønsker minst mulig konflikt med andre trafikanter, samt korteste vei for syklistene. Å sykle skal være en god opplevelse. Vi lytter til syklistene og forholder oss til syklistenes landsforening for råd, forklarer Storli. Satser på barn og unge Kommunedelplan for sykkel og syklister har hovedfokus på transportsykling, det vil si sykling til og fra jobb og skole, fritidsaktiviteter og handel/service. Visjonen er at Stavanger skal ha de mest fornøyde syklistene i Norge. Barn og unge skal være trygge syklister og dermed viderefører og konkretiserer Kommunedelplanen for sykkel Stavanger kommunes satsing på barn og unge. Parkeringshus for ansatte Rundt administrasjonssenteret i Olav Kyrres gate er det ikke få sykler som har forsvunnet i årenes løp. Nå detaljplanlegges et sykkelparkeringshus for ansatte slik at det blir lettere å sykle til jobb. Parkeringshuset vil være klar i løpet av høsten. Kommunens ansatte vil få adgang via ID-kortet. - Det har vært kjekt å vinne sammen med Sandnes, og vi gleder oss til videre samarbeid, sier Storli og Eek, som ikke klarer å skjule på at de er spent på tema neste år.

11 11 Espen Eek og Marit S. Storli er begge flittige brukere av Stavangers flotte gang- og sykkelveier TILTAK FOR ET BEDRE BYMILJØ: - Langsiktig planlegging og utbygging av gang- og sykkelvegnettet - Sykkelkart og turkart for transport og rekreasjon - Tursykkelorientering - Tilrettelegge gågatenettet for alle - Blå promenade/sammenhengende gangpromenade langs sjøfronten og havnen - Sommervågen - Vågen holdes bilfri i to sommermåneder - Broken Column rittet- guidet sykkeltur mellom Anthony Gormleys 23 skulpturer i Stavanger

12 12

13 13 Sølvberget - byens kulturelle hjerte og hjerne! Er en ukjent i Stavanger, klarer en uansett å finne fram til Sølvberget. Det ligger som en diamant, med sin flotte glassfasade, midt i sentrumskjernen. Her forenes kunnskap, opplevelse og erkjennelse. Siden 1987 har Sølvberget vært byens og regionens møteplass for kultur. I dag leier Kino 1, Norsk Barnemuseum, Barnas kulturveksted, Kult.kafeen, Choco boco, Narvesen og Deadline lokaler i bygget. Læringsressurssenter for byens studenter på alle nivå Sølvberget er et utmerket møtested for byens studenter. Samtidig er det et godt tilbud for studenter som ønsker et studiested. Med sitt trådløse nettverk, PC-saler, lesesal og gode oppslagsverk er Sølvberget et viktig og godt ressurssenter for studentene i deres arbeid og i undervisning. - Vi samarbeider med BI og kjøper inn aktuelle pensumbøker. I tillegg har vi en godt utbygd fjernlåntjeneste, sier informasjons- og markedskonsulent Dorthe Stramrud. Våre medarbeidere er kunnskapsrike, oppdaterte og kompetente og kan derfor være støttespiller for studenter, for undervisningen og forskning, understreker Stramrud. For det er ikke til å unngå at det finnes et samliv mellom bibliotek og undervisning noe begge har fordel av. Og ikke minst vil behovet for bibliotek bli formidabelt ved økning av prosjektbaserte studieformer og problembaserte læringssystemer. Et kjærkomment tilfluktssted fra en stresset studenttilværelse: Sølvberget har et utmerket utvalg innen film og musikk, både for de som studerer slike fag, og for de av studentene som innimellom undervisning og forskning ønsker et sted for rekreasjon og avkobling. - For i tillegg til at Sølvberget er et dokumentasjons- og referansesenter for faglitteratur, er det også et senter for akademisk kultur, sier Stramrud. I tiden framover vil prosjektet The Arts of Hospitality, eller Gjestfrihetens kunstner, prege programmet på Sølvberget. Gjestfrihetens kunstner er et av hovedprosjektene i Stavangerregionens søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad i I høst har vi allerede arrangert tre kafemøter under merkelappen Gjestfrihetens byer, forteller Stramrud. På det siste kafemøtet presenterte idéhistoriker og oversetter Sverre Dahl Wien sett med gjestfrihetens øyne, og publikum fikk servert både mat og kultur i ekte wiensk ånd. Serien fortsetter med flere gjestfrie byer i Hvert år avholdes litteraturfestivalen Kapittel på Sølvberget, en festival for litteratur og ytringsfrihet. Kapittelfestivalen er Norges mest internasjonale og anerkjente litteraturfestival og har gått av stabelen siden Hvert år kan studenter og andre bli kjent med nye og gamle forfattere, delta på samfunnsaktuelle debatter og få et innblikk i andre land og verdensdeler gjennom litteratur og diskusjon. Studenter kan melde seg som frivillige til festivalen for på den måten å knytte nyttige kontakter og få med seg relevant arbeidserfaring. Det må også nevnes at Stavanger siden midten på 90-tallet har vært friby for forfulgte forfatter. I 2003 ble det etablert et fribysenter på Sølvberget, og Sølvberget påtok seg i 2005 ledelsen og sekretariatsfunksjonen for det nye internasjonale fribynettverket ICORN, International Cities of Refuge Network. Stavanger fribysenter er den første konkretisering av Stavangers visjon om å bli europeisk kulturby. For, som tidligere nevnt, er litteratur og ytringsfrihet det første av ti programområder i Stavangers søknad om å bli europeisk kulturby i 2008; en søknad som bærer tittelen A Free Port for Art and Expression. Fribyordningen er etablert som et treårig prosjekt med støtte fra Utenriksdepartementet. I år mottok Stavanger sin femte fribyforfatter, Chenjeria Hove fra Zimbabwe. Og Sølvberget har mer å tilby våre studenter. Høsten på Sølvberget byr på fotoutstilling om pionerdykkerne, forbudte bøker på Kult.kafeen, julemarked og åpent søndagsbibliotek i hele desember. Og er studentene lei av pensum og faglitteratur kan de finne det meste på biblioteket av skjønnlitteratur, aviser fra sitt hjemsted og tidsskrifter. I tillegg er det verdt å nevne, for en slunken studentlommebok, at de fleste av Sølvbergets arrangementer er gratis. Tekst: Inger Østbø Aareskjold

14 14 Mye mer enn teori Tekst: Kari Krogh Lande Å jobbe deltid samtidig som en tar doktorgrad er ingen dans på roser. Det vet Synnøve Iversen. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, sier hun. Jeg hadde ikke valgt å jobbe deltid en gang til. Det blir for mange fokus samtidig. Dette er aller første gang en doktorgradsavhandling tar utgangspunkt i arbeidshverdagen i Stavanger kommune. SYNNØVE IVERSEN Født 28. mai 1960 i Egersund. To barn 11 og 14 år. Bor på Våland. I august 2006 disputerte hun for graden dr. philos ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitet i Bergen. Avhandlingen har tittelen Children with Developmental Problems and Disorders. Selected Aspects of Motor and Multidisciplinary Assessment and Intervention. Oversatt til norsk blir det Utvalgte aspekter knyttet til motorisk og tverrfaglig kartlegging og intervensjon hos barn med utviklingsmessige vansker.. Har jobbet i Stavanger kommune siden Har i dag halv stilling som fagutvikler i Fysio/ergoterapiseksjonen og halv stilling i et prosjekt ved Barnehabilitering Østerlide, SUS. (Prosjektet ved UiS er fra nyttår av.)

15 15 Doktorgradsavhandlingen hennes fokuserer på barn med utviklingsproblemer. - Siden jeg er fysioterapeut er utgangspunktet motorikk. I tillegg er søkelyset rettet mot tverrfaglig samarbeid. Barn med utviklingsproblem har vanligvis sammensatte vansker. For å håndtere det må vi jobbe sammen tverrfaglig, sier den nybakte dr. philos. Datainnsamling - Studiet var på deltid og jeg har hele tiden jobbet som fysioterapeut for og med barn. Noe av avhandlingen tar utgangspunkt i den kliniske hverdagen på arbeidsplassen, og problemstillingene jeg har møtt der. Og deler av doktorgraden er basert på prosjektet God skolestart som har funnet sted ved enkelte skoler i Stavanger og i fem kommuner i Vesterålen og Lødingen. Jeg var prosjektleder i Vesterålen og Lødingen, og satt i styringsgruppen for prosjektet i Stavanger, forteller Iversen. I Stavanger har også PPT og skolehelsetjenesten vært med i prosjektet i tillegg til fysio- og ergoterapeuter. Andre deler av datainnsamlingen er foretatt i samarbeid med UiS Senter for leseforskning og Madlavoll skole. Doktorgraden består av fem ulike artikler. Tre av artiklene omhandler kartlegging av barn med ulike former for utviklingsproblematikk, en artikkel omhandler aksjonsforskningsprogrammet God Skolestart, mens den siste ser på langtidseffekt av intensiv motorisk trening av barn med motoriske vansker. - Kort fortalt håper jeg at avhandlingen kan være med på å bidra til forbedret praksis for barn med utviklingsmessige problemer, så det handler om mer enn teori. Samarbeidet med UiS løfter frem sammensatte vansker, som motoriske vansker hos små barn med adferdsog emosjonelle problemer og motoriske vansker hos barn som sliter med lesevansker. Stavanger kommune er rett og slett en spennende arbeidsplass! - Hvis en utviklingsvanske er tydelig er det lett å glemme sammensatt problematikk. Ungenes nærpersoner må være klar over det slik at ungene får hjelp på alle områder. Av barn med lesevansker har over halvparten også motoriske problemer, forklarer Iversen. Travle år Hva med tidsklemma? Du har to barn, hus og hage. Hvordan fikk du det til å gå rundt? - Med god hjelp fra min mor, svarer Synnøve kontant. -Er det noen som har stilt opp så er det henne. Æres den som æres bør. Hun har reist inn fra Egersund de gangene jeg måtte dra til Bergen. Iversen legger ikke skjul på at det har vært travle år. - Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til og hadde ikke valgt å jobbe deltid en gang til. Det blir for mange fokus på en gang. Hvordan vil du karakterisere Stavanger kommune som arbeidssted under studieårene? - Støttende. Jeg har også tatt hovedfag mens jeg jobbet i kommunen og den økte merkompetansen som jeg tilegnet meg har blitt mer verdsatt over tid. Vilkåret for å ta hovedfag den gang var permisjon uten lønn i de ukene jeg var i Bergen mot en bindingstid på to år! Jeg jobbet full stilling under hovedfagstudiet. I doktorgradsarbeidet har jeg hatt stor grad av fleksibilitet og stipend fra Fond for etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Et hovedfag var nok - Da jeg var ferdig med hovedfaget mitt for over ti år siden fikk jeg høre at det var tilstrekkelig at en kommunefysioterapeut hadde denne kompetansen. Heldigvis har holdningene til behov for kompetanse endret seg i kommunen i løpet av denne perioden, og jeg opplever at doktorgraden blir verdsatt på en helt annen måte, sier Iversen fornøyd. Flere av kommunens fysioterapeuter har tatt Master i ettertid, og ringvirkningene lot ikke vente på seg. Det har gitt oss et løft innad i faget og tendensen er klar. Stavanger kommune er på vei til å bli en kompetanseorganisasjon innen fysio- og ergoterapi. Vi må få ansatte inn i ulike prosjekter ved UiS og inn i styreverv. På den måten skapes nettverk og samarbeidsprosjekter, sier Iversen ivrig. Hun legger til at det er smart å satse på kompetanse, fordi det gir fornøyde medarbeidere og bedre kvalitet på tjenestene fra kommunen. - Stavanger kommune har mange flinke jenter med stort potensiale som nå i større grad blir brukt og verdsatt. Flinke fagfolk med knallgode karakterer. For å sikre rekruttering er det viktig at vi legger tilrette for at ansatte kan ta Master. Kommunen får mye igjen for å heve ansattes kompetanse. I fysio-og ergoterapitjenesten er vi nå i gang med et kjempespennende prosjekt i samarbeide med Trondheim kommune, Høgskolen i Trondheim og NTNU. Fysio- og ergoterapitjenesten der har hatt fokus på å bedre tilbudet til eldre, mens vi har fokusert mest på barn. Å utveksle erfaring, skape nettverk og dele kompetansen, er interessant, forteller Iversen. Doktorgraden verdsettes Iversen legger til at hun er glad for at hun ble æret og hyllet av så vel administrasjonen som fysio, PPT og skolene. Jeg er oppriktig glad over anerkjennelsen fra administrasjonen. De viste virkelig at de satte stor pris på doktorgraden. - Mange spør om kommunen som arbeidsplass gir meg nok å bryne meg på. Som kommunefysioterapeut jobber jeg nær barn og foreldre. Etter jul vil jeg ha halv stilling i et UiS prosjekt og halv stilling som fagutvikler i Fysio- og ergoterapiseksjonen i Stavanger kommune. Det gir meg kjempespennende utfordringer, sier Iversen, tydelig tilfreds med jobben sin. - Men kommunen må kunne matche på lønn. Stavanger kommune er en svært attraktiv arbeidsplass. Jeg opplever kommunen som en dynamisk organisasjon hvor vi får være med og påvirke, noe som er viktig. Det finnes ingen problemer med å matche andre aktuelle arbeidsplasser i forhold til arbeidsoppgaver slik jeg ser det. Verdsettes kompetanse med tilsvarende lønn finnes det ikke mer givende arbeidsoppgaver enn kommunens. Stavanger kommune er rett og slett en spennende arbeidsplass, slår dr. philos Iversen fast. Komposten gratulerer med doktorgraden og legger til at vi synes Synnøve Iversen er en flott ambassadør for Stavanger kommune.

16 16 Tekst: Leiv Molven Kampen om arbeidskraften i teknisk sektor En helt nødvendig forutsetning for svare på innbyggernes økende forventninger og krav til kommunens tjenesteleveranse er å kunne rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Uten de kvalifiserte hodene og hendene blir det umulig å produsere tjenester med tilstrekkelig kvalitet. Plan og anlegg er en spesielt markedsutsatt avdeling, ettersom vi arbeider tett inn mot og sammenligner oss med konsulenter og entreprenører. I et aktivt marked med høyt arbeidspress er det nå et stort press fra markedet på våre medarbeidere. En viss utskifting må vi regne med og er vel også et sunnhetstegn, men dersom dette går ut over prisen, tidsbruken og kvaliteten på våre tjenester, så har vi alle tapt på denne utviklingen. En annen utfordring er at når aktiviteten er høy og arbeidsledigheten (gledelig nok) er rekordlav, så velger mange vekk den kommunale arbeidsplass. En annen utfordring er et økende snittalder blant medarbeiderne i teknisk sektor. På plan og anlegg er dette snittet nå 49 år. Også dette forsterker behovet for å rekruttere nye medarbeidere i nær fremtid. Derfor hilses Stavanger kommunes satsing på seniortiltak velkommen. Dette vil forskyve/fordele dette behovet over tid. Det som imidlertid bekymrer enda mer i et lengre perspektiv, er at så få velger realfag og kommunaltekniske studieretning i dag. Dette vil medføre at kampen om arbeidskraften innenfor teknisk sektor vil tilspisse seg ytterligere i tiden som kommer. "...lokomotivet i regionen må være lønnsledende" Holbergs gate blir miljøgate. Arbeidet er planlagt og utføres av plan og anlegg. Lærling May Christine Wiken og oppsynsmann Helge Wiken er i full sving med opparbeidelsen. På plan og anlegg har vi de siste årene opplevd at bemanningen er redusert med over 20 årsverk. Dette har skjedd samtidig som investeringsvolumet har hatt en motsatt kurve. 100 millioner kroner for noen få år siden er blitt til 170 millioner kroner i Mye av årsaken til reduksjonen i bemanningen er en vanskelig rekrutteringssituasjon. Våre oppsynsmenn og fagarbeidere er redusert fra 28 til 15. Innenfor veiplanlegging er vi over tid redusert fra fire til en (to av tre som var innkalt til intervju denne uken har trukket søknaden på grunn av at de har fått andre jobbtilbud). Innenfor VA er vi fra nyttår redusert fra fire til to. Dette opplever vi samtidig som vi mener vi kan tilby noen av de mest interessante arbeidsoppgavene innenfor vårt fagområdet og vi scorer bra på medarbeiderundersøkelsen. Men vi er nok ikke flinke nok til å markedsføre disse kvalitetene, samtidig som kommunen som arbeidsplass fremdeles har en image-utfordring i forhold til det å jobbe i det private næringsliv. Det blir derfor viktig fremover å markedsføre kommunen som en spennende og attraktiv arbeidsplass. En kommune med et godt omdømme i forhold til administrasjon og ledelse, politisk styring, utbygging, tilrettelegging, tjenesteyting og forvaltning vil få en dobbelt gevinst. Innad i forhold til motiverte medarbeidere og utad i form av fornøyde innbyggere og ry som en god arbeidsgiver. Med dette krever øremerkede ressurser som kan støtte virksomhetene i dette arbeidet. Profesjonelle markedsførere har som oppgave å lede an i kampen om å beholde og rekruttere nye medarbeidere. Dette blir fort et venstrehåndsarbeid for virksomhetsledere i en travel hverdag. Det blir videre veldig viktig å bli konkurransedyktig på lønn. I kampen om arbeidskraften fremover vil nok lønn også få en økende betydning. Morgendagens teknologer vil ikke, i samme grad som dagens, være trofast mot kommunen som arbeidsgiver dersom lønnsgapet blir for stort. Jeg mener at Stavanger kommune som lokomotivet i regionen må være lønnsledende innenfor teknisk sektor, slik at våre dyktige medarbeidere finner det attraktivt å arbeide her. Det handler om å bli verdsatt og vi er etter min mening inne i en kritisk fase i forhold til å miste kompetanse og et fagmiljø det kan ta veldig lang tid å bygge opp igjen.

17 17 Konkurranse om sykepleierne I juni i år behandlet administrasjonsutvalget en sak vedrørende framtidige rekrutteringsbehov for blant andre stillingsgruppen sykepleiere. Og kampen om den type arbeidskraft er stor, noe også statistikk viser: Hele 95 prosent av de nyutdannede sykepleierne er i jobb et halvt år etter at de har avsluttet sin utdanning. Statistikken viser videre at det vil bli en underdekking på nærmere ansatte innenfor kommunale pleie- og omsorgsoppgaver opp mot 2020, med den nåværende tilgangen. Og Norsk Sykepleieforbund har uttrykt at det er et behov for 7000 flere sykepleiere fram mot Dette som en følge av at det stadig blir flere eldre pasienter som lever lengre og som krever mer oppfølging av helsepersonell.

18 18 FOR EGEN REGNING I Stavanger kommune er signalene både fra sykehjem og hjemmebaserte tjenester at det er en stor utfordring å få tak i sykepleiere. Tydelige signaler viser at Stavanger Universitetssykehus er blitt en større konkurrent enn tidligere, spesielt når det gjelder rekruttering av sykepleiere. Det er derfor kommunen nå vil rette oppmerksomheten både på å rekruttere, videreutvikle og beholde sykepleiere. Flere tiltak er foreslått, blant annet finansieringsordninger for å videreutvikle ansatte, utdanne ansatte til sykepleiere ved stipendordninger, rekruttere fra utlandet, gi stipend til studenter som tar sykepleierutdanning og sist, men ikke minst, øke lønnen til sykepleierne. Personaldirektør Karen Hirth Thorsen mener det er viktig å ha oppmerksomhet på rekrutteringsutfordringene generelt i kommunen: - Kommunen har rekrutteringsutfordringer nå og i nær framtid, både innen oppvekst og levekårsområdet, teknisk sektor og spesielle fagstillinger. For å rekruttere og beholde ansatte er det viktig at kommunen oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver på mange områder. Derfor har områder som lederutvikling, lønn og spesielle rekrutteringstiltak hatt sterk oppmerksomhet fra kommunens side. De økonomiske rammene setter allikevel begrensninger i forhold til hvor omfattende tiltak vi kan iverksette, sier Thorsen. Kirsten Harstad er virksomhetsleder ved Haugåstunet sykehjem og hun er oppgitt over sykepleierdekningen ved sykehjemmene: - Jeg opplever at det er fullstendig tørke når det gjelder tilgang på sykepleiere. Det er ingen søkere på stillinger som lyses ut. Dette er en hastesak og det må gjøres noe for å bedre denne situasjonen, ellers kan vi risikere at vi ikke klarer å opprettholde den faglige kvaliteten, sier Harstad. - Jeg mener vi må markedsføre sykehjemmene positivt utad. Virkelig vise hvor kjekt og interessant det er å arbeide i eldreomsorgen. Media er alt for flinke til å gi den kommunale eldreomsorgen negativ oppmerksomhet. Dette må vi klare å snu, fortsetter Harstad. "- det er fullstendig tørke når det gjelder tilgang på sykepleiere" "- vi må vise hvor kjekt og interessant det er å jobbe i eldreomsorgen" - Det er viktig at kommunen øremerker midler slik at sykepleierne kan øke sin kompetanse enten ved å gå inn i fagstigen, eller ved å starte på en videreutdanning. I denne sammenheng er det jo også av betydning at det avsettes midler til vikarutgifter slik at denne kompetansehevingen blir mulig å gjennomføre, sier Harstad. - For å møte framtidige rekrutteringsbehov har kommunen allerede vedtatt en seniortiltakspakke som skal gjøre det attraktivt for ansatte å bli stående i jobb ut over fylte 62 år. I tillegg er det nylig nedsatt to partssammensatte arbeidsgrupper som skal komme med forslag til tiltak innenfor områdene rekruttering, kompetanseutvikling og ledelse. Når anbefalingene fra arbeidsgruppene foreligger, må kommunen vurdere hvilke tiltak som skal prioriteres, avslutter hun. Utfordringene når det gjelder å få flere sykepleiere ansatt i kommunen er store. For mange sykehjem oppleves sykepleierdekningen prekær. Det er viktig å ha et godt arbeids- og fagmiljø med tanke på å rekruttere og beholde sykepleiere. Stavanger kommune har mange gode tiltak i så henseende, men det viser seg at det ikke er like enkelt å få dette til i praksis. Framskrivingen viser at mangelen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kommer til å bli et større problem enn sykepleiermangelen, så det er nok av utfordringer i helsevesenet i årene som kommer. - Og lønn er klart et avgjørende punkt for å rekruttere og beholde sykepleiere i kommunen. Vi må kunne konkurrere på lønn, det vil si at vi må hele tiden ligge høyere enn Universitetssykehuset, avslutter hun. Hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, Hege Kvalvåg, stiller spørsmålstegn til hvordan de enkelte virksomheter i praksis skal klare å tilby videreutvikling til sine sykepleiere: - I teorien heter det at som ansatt i kommunen har du muligheter til å videreutvikle deg på forskjellige måter, men i praksis blir dette vanskelig. Til neste år skal sykehjemmene også inn i ABI (aktivitetsbaserte inntekter, som vil si at pengene følger brukeren), og jeg er redd for at alle pengene da vil gå til vikarmidler. Tekst: Birte Lamo Kristensen

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget sak 446/08 DEL 1: INNLEDNING 1. Bakgrunn: Behov All forskning og statistikk tilsier at det kommer til å bli mangel på arbeidskraft

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier. Lokal lønnspolitikk Bakgrunn; Lønnspolitikken er en del av Etnedal kommunes samlede arbeidsgiver- og personalpolitikk. Hovedtariffavtalen i kommunal sektor ligger til grunn for all lønnsfastsettelse i

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

HER ER KARRIEREDØRA TIL SØRLANDET!

HER ER KARRIEREDØRA TIL SØRLANDET! Anna Gunningberg er leder for Trainee Sør. NORGES SØRLIGSTE TRAINEEPROGRAM FyLLER 10 ÅR: HER ER KARRIEREDØRA TIL SØRLANDET! i AgdeRFyLkene samarbeider 32 virksomheter om et FeLLes TRAineepRogRAm. den oransje

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Utveksling ved Universitetet i København

Utveksling ved Universitetet i København Utveksling ved Universitetet i København Av Kristian Fredheim København, også kjent som Kongens by, er hovedstaden i Danmark og er den nest største byen i Norden med sine 1,2 millioner innbyggere. Jeg

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer