2 Næringsutvikling og klynger i Innlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 Næringsutvikling og klynger i Innlandet"

Transkript

1 Næringsutvikling og klynger i Innlandet Morten Ørbeck. ØF Kapittel 2 i Johnstad, Tom (red.) Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet. 2.1 Innledning, indikatorer, datakilder og regioninndeling I dette kapittelet skal vi studere verdiskaping og næringsutvikling i Innlandet. Økt verdiskaping omtales ofte som målsettingen med all næringsutvikling og næringspolitikk. Men hva mener vi egentlig med verdiskaping og hvordan måles det? De vanligste målene på verdiskaping er begrepene bruttoprodukt, nettoprodukt eller faktorinntekt. Bruttoproduktet i nasjonalregnskapet angir en nærings/regions samlede produksjonsverdi fratrukket kostnader ved anvendte innsatsvarer og tjenester. Bruttoproduktet viser hvor mye som blir igjen i en bedrift eller næring til betaling av netto næringsskatter og -avgifter, til avlønning av arbeidskraften (lønnskostnader) og som brutto driftsresultat, dvs. til å avlønne kapitalen og opprettholde realkapitalen (dekke kapitalslitet). Sammenhenger i nasjonalregnskapet Produksjon (verdi) - Produktinnsats (verdi) = Bruttoprodukt - Kapitalslit = Nettoprodukt - Næringsskatter + Næringssubsidier = Faktorinntekt - Lønnskostnader = Driftsresultat Summerer en for alle bedrifter/sektorer innenfor et område, for eksempel ett fylke eller ett land, får en totalt bruttoprodukt innenfor området. Bruttonasjonalprodukt, BNP, er for eksempel bruttoproduktet for en nasjon, mens bruttoregionprodukt er bruttoproduktet for en region, for eksempel et fylke. Nettoproduktet, hvor en korrigerer bruttoproduktet for verdien av forbrukt

2 63 fast realkapital (kapitalslitet eller avskrivningene som er kapitalslitets parallell i bedriftsregnskapene), er i prinsippet et bedre mål på verdiskapingen enn bruttoproduktet. Det er også nettoprodukt som er det vanlige inntektsmål i makroøkonomiske modeller. Når bruttoproduktet oftest benyttes er dette en forenkling bl.a. basert på tilgjengelige data. Korrigeres nettoproduktet for næringsskatter og - subsidier får vi faktorinntekten som viser hva som er til fordeling til avlønning av arbeidskraften (lønnskostnader) og kapitalen (driftsresultat). Skal en beskrive regionale forskjeller og utviklingstrekk i verdiskapingen har bruttoregionprodukttall fra fylkesfordelt nasjonalregnskap betydelige svakheter fordi de har lang produksjonstid (vinteren 2004 er siste data fra 2000), ikke foreligger for konsistente tidsserier og ikke beregnes på kommune-/regionnivå. På denne bakgrunn har vi i denne rapporten i hovedsak benyttet statistikk for sysselsatte etter arbeidssted, dvs. antallet arbeidsplasser, for å belyse næringsstruktur og -utvikling. Selv om ulike næringer har ulik arbeidskraftsintensitet, og selv om denne ofte endres over tid, kan bruk av denne indikatoren forsvares med at det er klare koblinger mellom struktur og utvikling i bruttoprodukt og i sysselsetting. Om lag 2/3 av bruttoproduktet innenfor fastlandsnæringene fordeles da også til lønnskostnader. Sysselsettings-/arbeidsplasstallene bygger på spesialkjøringer fra planleggings- og analysemodellen PANDA, som igjen bygger fra data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), og er oppdatert t.o.m. 4. kvartal Videre har vi nyttet bruttoinntektstall fra selvangivelsen for å belyse verdi-/inntektskaping på regionnivå. Dette innebærer at verdiskapingen fra næringslivet henføres dit de ansatte og kapitaleierne bor i form av lønns-, nærings- og kapitalinntekt, mens bruttoregionproduktet foran fordelte verdiskapingen til det området bedriftene er lokalisert. Bruttoinntekten fanger i tillegg opp de viktigste overføringer gjennom trygdesystemet. Bruttoinntektstallene bygger på data fra SSBs selvangivelsesstatistikk. 2 SSBs arbeidsmarkedsstatistikk ble vesentlig lagt om fra og med 2002 og SSB har kun revidert de to foregående årganger etter de nye beregningsmåter. Vi har imidlertid laget vår egen revidering av gamle tall for totalsysselsetting som muliggjør sammenlikning mellom 2002-tallene og tidligere år. Der hvor utviklingstrekk studeres for enkeltnæringer har vi imidlertid benyttet gamle data og beregningsmåter og dermed ikke studert utviklingen etter 4. kvartal 2001.

3 64 64 Innlandet er altså en betegnelse som ofte brukes om de to eneste norske fylker uten kystforbindelse, Hedmark og Oppland. I dette kapittelet har vi som hovedregel presentert statistikk og analyser på regionnivå innenfor Innlandet basert på de fylkeskommunale planregioner, jf. figur 1.1. Den viser hvordan de 26 Opplandskommunene og 22 Hedmarkskommunene fordeler seg på henholdsvis 6 og 4 planregioner. I Hedmark og Oppland samsvarer disse planregionene med den inndeling SSB har gjort av landets 434 kommuner i 90 økonomiske regioner med ett unntak: Våler i Hedmark er med i planregionen Glåmdalsregionen sammen med de øvrige Solørkommunene, Odalskommunene, Kongsvinger og Eidskog, men er av SSB tatt med i Elverum økonomiske region. I tillegg benytter KRD ofte en inndeling i 161 arbeidsmarkedsregioner som bygger på analyser i Jukvam, 2002 av pendlingsomfang og strømmer. Her er Nord-Gudbrandsdal og Østerdalsregionene splittet opp i flere kommune-regioner fordi mange av kommunene ikke er tilknyttet noe regionsenter. Videre brytes fylkesgrensene ved at for eksempel Gran og Lunner defineres inn i Osloregionen, Jevnaker i Ringerike og Os i Rørosregionen. Vedleggstabell 1 angir en del nøkkeltall for de 48 kommunene i Hedmark og Oppland, mens tabell 2.1 oppsummerer tallene på regionnivå. Tabell 2.1 Regioner og statistiske kjennetegn ved Innlandet Innbyggere Andel innb. Innbyggere Sysselatte 4.kvart i tettsted per km2 Bosted Arb.sted Nto.pendl. Ledighet Hamarregionen % 31, ,3 % Glåmdalsregionen % 10, ,1 % Sør-Østerdal % 3, ,9 % Nord-Østerdal % 1, ,2 % Nord-Gudbrandsdal % 2, ,5 % Midt-Gudbrandsdal % 4, ,7 % Lillehammerregionen % 15, ,9 % Gjøvikregionen % 21, ,2 % Hadeland % 21, ,8 % Valdres % 3, ,8 % HEDMARK % 6, ,5 % OPPLAND % 7, ,0 % HELE LANDET % 14, ,9 % Kilde: SSB, PANDA I det følgende blir det først gitt en kort omtale av verdiskapingen i Innlandsfylkene målt ved bruttoregionprodukt før det gis en nærmere analyse av næringsstruktur og næringsutvikling i Innlandsregionene målt ved sysselsettingsstatistikk og av koplingen mellom næringsutvikling, befolkningsutvikling, inntektsutvikling og pendling. Deretter går vi over til å studere sentrale faktorer for fremtidig næringsutvikling; først i form av indikatorer som etablerings-

4 65 frekvenser, FoU- og innovasjonsaktiviteter og sist i form av rammebetingelser som kunnskapsmessig infrastruktur, samferdselmessig infrastruktur og statlig politikk for øvrig. Avslutningsvis benyttes en enkel statistisk metode for å identifisere tilfeller av spesialiserte regioner og sterke næringskonsentrasjoner i Innlandet. Det er blant disse regionale næringskonsentrasjonene at vi finner flere av de næringsmiljø som en nærmere analysert senere i rapporten. 2.2 Verdiskapingen i Innlandet Bruttoregionprodukt, er som nevnt foran, et vanlig mål på verdiskapingen i et fylke. Tabell 2.2 viser at Innlandet i 2000 hadde et bruttoregionprodukt på ca. 68 mrd. kroner tilsvarende 4,6 prosent av BNP for Norge eller 6,1 prosent når vi holder virksomheten på kontinentalsokkelen mv. (ekstrafylket) utenfor. Dersom vi holder virksomheten i ekstrafylket 3 utenfor beregningene finner vi at det kun er de tre fylkene Oslo, Akershus og Rogaland som har et BNPR per sysselsatt som ligger over landsgjennomsnittet. Det laveste tallet finner vi i Oppland og Troms, tett fulgt av Finnmark og Nord-Trøndelag. Bruttoregionprodukt per sysselsatt var 17 prosent under landsgjennomsnittet i Oppland og 11 prosent under i Hedmark. Det kan bemerkes at bruttoproduktet fordeles etter bedriftenes og institusjonenes kontoradresser, ikke etter hvor de ansatte eller kapitaleierne, som skaper disse verdiene, bor. Forskjeller i BNPR per sysselsatt skyldes i hovedsak ulik næringsstruktur. Sysselsatte innenfor primærnæringene genererer i gjennomsnitt et lavere bruttoprodukt enn sysselsatte i sekundærnæringer og tjenesteytende næringer. Tallene varierer mellom fylkene. For landet som helhet varierer bruttoprodukt per sysselsatt mellom i primærnæringene til drøye kroner i sekundærnæringene. Sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer bidro i gjennomsnitt med drøye til det samlede bruttoproduktet. BNPR per innbygger viser større forskjeller enn BNPR per sysselsatt. Siden produksjon og sysselsetting er fordelt etter arbeidssted, bidrar pendling til at fordelingen av BNPR per sysselsatt blir jevnere enn 3 Virksomhet som ikke kan knyttes til noe bestemt fylke legges til et konstruert "ekstra" fylke. Ekstrafylket omfatter virksomheten på kontinentalsokkelen, Svalbard, militære baser i utlandet, ambassader o.l..

5 66 66 fordelingen av BNPR per innbygger. Bruttoregionprodukt per innbygger lå 27 prosent under landsgjennomsnittet i Oppland og 24 prosent under i Hedmark. Tabell 2.2 Bruttoprodukt, investeringer og sysselsetting i norske fylker 2000 Bruttoregion Sysselsatte Brutto Produkt (BNPR) mill.kr personer realinvester ing mill. kr. BNPR per innbygger BNPR per sysselsatt Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ekstrafylket Kilde: SSB, Fylkesfordelt nasjonalregnskap for Næringsutviklingen siden 1990 Innlandet har hatt en svakere næringsutvikling enn landet som helhet gjennom 1990-tallet målt ved utviklingen i arbeidsplasser. Mens antall arbeidsplasser økte med 12 prosent på landsbasis fra 1990 til utgangen av 2002, var veksten i Oppland på vel 4 prosent, mens Hedmark hadde samme antall arbeidsplasser ved utgangen av 2002 som i Det

6 67 var bare Finmark av landets fylker som hadde svakere sysselsettingsutvikling i denne perioden. I Hedmark er det bare regionsenterkommunene Hamar, Kongsvinger, Elverum og Tynset samt Ringsaker som har flere arbeidsplasser i 2002 enn i 1990, alle andre kommuner har færre. I Oppland er bildet litt mer nyansert. Det var imidlertid spesielt i første del av 1990-tallet at Hedmark tapte terreng ved at konjunkturoppgangen kom 2-3 år seinere enn på landsbasis. Siden midten av 1990-tallet har utviklingen i Hedmark vært noe bedre enn i Oppland, og siden 2000 faktisk også bedre enn landsgjennomsnittet. Denne arbeidsplassveksten skjedde i første rekke i Hamarregionen og i noen grad i Sør-Østerdal, mens både Nord-Østerdal og Glåmdalsregionen også har tapt arbeidsplasser siden midten på tallet. Figur 2.1 Gjennomsnittlig årlig endring i totale arbeidsplasser innenfor tre delperioder fra 1990 til 4.kvartal 2002.* NORGE NORGE U/OSLO OG AKERSHUS OPPLAND HEDMARK Lillehammerregionen Hadeland Hamarregionen Gjøvikregionen Sør-Østerdal Midt-Gudbrandsdal Valdres Nord-Østerdal Glåmdalen Nord-Gudbrandsdal % -2 % -1 % 0 % 1 % 2 % 3 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av PANDA/SSB. * Innlandsregionene er rangert etter fallende prosentvis endring over hele perioden En skal være varsom med å forklare ulike regionale utviklingstrekk, spesielt over korte tidsrom. Det er imidlertid fristende å se den relativt positive utviklingen i Oppland i første halvdel av 1990-tallet i lys av

7 68 68 aktivitetsimpulser i forkant og under 94-OL, mens Hedmarks utviklingen siden midten av 1990-tallet kan indikere større ringvirkninger av hovedflyplassflyttingen til Gardermoen i For øvrig er det ikke nytt at Hedmark er i utakt med konjunkturene og således har unngått de verste effektene av de siste års konjunktursvikt. At Hedmark har bedre utvikling enn landsgjennomsnittet de siste årene underbygges for øvrig av Telemarksforsknings Næringsanalyse for Østlandet (Vareide 2003) hvor man i tillegg til sysselsetting også ser på næringslivets omsetnings- og lønnsomhetsutvikling, Det blir derfor spesielt interessant å følge utviklingen i Hedmark fremover etter hvert som konjunkturene nasjonalt tar seg opp igjen. Den svakere arbeidsplassutviklingen som spesielt Hedmark, men også Oppland tross alt har hatt gjennom 1990-tallet relativt til landet for øvrig, skyldes til dels en næringsstruktur med tungt innslag av næringer i generell sysselsettingsmessig tilbakegang, eksempelvis jord- og skogbaserte næringer, og lite av næringer i generell sysselsettingsmessig vekst, eksempelvis innen forretningsmessig tjenesteyting. Denne strukturulempen faller sammen med at store deler av Innlandet har hatt en svakere utvikling enn landsgjennomsnittet også innenfor de fleste enkeltnæringer, både blant de i sysselsettingsmessig tilbakegang og i vekst. 2.4 Næringsstrukturen i regionene Figurene viser næringsstrukturen i ulike Innlandsregioner ved årsskiftet 2002/2003 sammenliknet med landet. Næringsstruktur er her angitt ved ulike næringers andel av arbeidsplassene med PANDA/SSB som kilde. Vi har delt inn arbeidsplassene i 16 underkategorier innenfor de fire hovedkategoriene: primærnæringer, industri, privat tjenestesektor og offentlig sektor. Det vises til vedleggstabeller med de eksakte tallverdier og en mer detaljert næringsinndeling Primærnæringer Alle regioner i Hedmark og Oppland har en større andel jord- og skogbruksarbeidsplasser enn landsgjennomsnittet, spesielt Nord- Østerdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Disse regionene er også særlig sårbare overfor endringer i landbrukspolitikken. Dette er husdyrregioner med lang avstand til Oslomarkedet, og uten naturgitte fortrinn for produksjon av kjøtt og melk.

8 69 Det er også de nordligste regionene som er særlig utsatt for avsetningsproblemer på lavkvalitetstømmer. Figur 2.2 Primærnæringenes sysselsettingsandeler i Innlandregionene sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og oppdrett NORGE OPPLAND HEDMARK Nord-Østerdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Valdres Glåmdalen Sør-Østerdal Hamarregionen Hadeland Lillehammerregionen Gjøvikregionen 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av PANDA/SSB Industri Industrien spiller omtrent samme betydning for sysselsettingen i Hedmark og Oppland som på landsbasis. Industrien er overrepresentert i 3 av regionene: Gjøvikregionen med et tyngdepunkt i miljøet på Raufoss, Glåmdalsregionen med tyngdepunkt i den tremekaniske industrien og Hamarregionen med bl.a. store næringsmiddel- og treindustribedrifter. Selv om det er regionale eksempler på utvikling av småskalaproduksjon basert på lokale tradisjoner er Innlandets næringsmiddel- og treindustri i stor grad preget av masseproduksjon av bulkvarer med kontinuerlig rasjonaliseringspress. Det er i liten grad etablert ny virksomhet til erstatning for de som naturlig blir borte gjennom stadig effektivisering innen de tradisjonelle produksjonslinjene. Treindustrien har da også hatt en svakere sysselsettingsutvikling i Innlandet enn på landsbasis

9 70 70 gjennom 1990-tallet, mens Innlandets næringsmiddel- og verkstedsindustri har matchet landsgjennomsnittet. Figur 2.3 Industriens sysselsettingsandeler i Innlandregionene sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal Næringsmidler fra jordbruk Verkstedindustri Skogbasert industri Øvrig Industri mv. NORGE OPPLAND HEDMARK Gjøvikregionen Glåmdalen Hamarregionen Sør-Østerdal Hadeland Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Nord-Østerdal Valdres Lillehammerregionen 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av PANDA/SSB Privat tjenestesektor I alle regionene i Innlandet representerer den private tjenestesektor en mindre del av arbeidsplassene enn på landsbasis. Viktigst er den i Lillehammerregionen hvor Lillehammers byfunksjoner kombineres med en betydelig reiselivsnæring, i bo- og pendlingsregionen Hadeland og i reiselivsregionen Valdres. Bygg og anleggsektoren er vel så viktig i Innlandet som på landsbasis og er spesielt overrepresentert i reiselivsregionene i Gudbrandsdalen og Valdres. Alle Innlandsregioner er svakt underrepresentert innen varehandel og samferdsel og til dels betydelig underrepresentert innen forretningsmessig tjenesteyting. Annen privat tjenesteyting er betydelig overrepresentert i bo- og pendlingsregionen Hadeland. Også i Hamar- og Lillehammerregionen er denne næringene viktigere enn på landsbasis.

10 71 Figur 2.4 Privat tjenestesektors sysselsettingsandeler i Innlandregionene sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal Bygg og anlegg Varehandel og rep. Privat tj.yting mv. Hotell og restaurant Samferdsel Forretningsm.tj.yting NORGE OPPLAND HEDMARK Lillehammerregionen Hadeland Valdres Hamarregionen Midt-Gudbrandsdal Gjøvikregionen Nord-Gudbrandsdal Sør-Østerdal Glåmdalen Nord-Østerdal 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av PANDA/SSB Offentlig tjenestesektor I forhold til landsgjennomsnittet er offentlig virksomhet overrepresentert i alle Innlandets regioner unntatt Midt-Gudbrandsdal og Valdres. Dette skyldes i hovedsak kommunesektoren som er overrepresentert i alle regioner unntatt Lillehammerregionen og fylkeskommunale arbeidsplasser som er overrepresentert i alle regioner inntatt Valdres. Statlig sektor er kun overrepresentert i Lillehammerregionen og Sør- Østerdal som begge har betydelig andel statlig arbeidsplasser innen både sykehus, høgskole og forsvar.

11 72 72 Figur 2.5 Offentlig sektors sysselsettingsandeler i Innlandregionene sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal Statlig Fylkeskommunal Kommunal NORGE OPPLAND HEDMARK Sør-Østerdal Glåmdalen Lillehammerregionen Nord-Østerdal Hadeland Gjøvikregionen Nord-Gudbrandsdal Hamarregionen Valdres Midt-Gudbrandsdal 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av PANDA/SSB 2.5 Befolkning, inntekt og pendling Foregående avsnitt viste at mange regioner i Innlandet har hatt en svak arbeidsplassutvikling gjennom 1990-tallet, noe som både skyldes en strukturulempe og en gjennomgående svakere utvikling enn landsgjennomsnittet også innenfor mange enkeltnæringer. Et unntak fra dette bildet er innen personrettede tjenester, hvor Innlandet er mer på linje med landet for øvrig både mht. andeler og vekst. Disse næringenes omfang og utvikling er i hovedsak knyttet til bosetting og langt på veg løsrevet fra det øvrige lokale næringsliv. Det er bosettingen og befolkningens inntekter som skaper den lokale kjøpekraft som er grunnlaget for den private tjenestesektoren, uavhengig av hvor inntektene stammer fra. Og det er bosetting og befolkningsstrukturen som legger grunnlaget for offentlig sektors sysselsetting og tjenestetilbud slik staten hittil har organisert sin egen virksomhet og utjevnet kommunenes inntekter. Tross en svak næringsutvikling har nemlig befolkningsutviklingen gjennom 1990-

12 73 tallet i viktige deler av Innlandet vært sikret gjennom netto tilflytting, samtidig som gjennomsnittsinntekta har utviklet seg på linje med landsgjennomsnittet. Dette må ses i sammenheng med en betydelig og økende utpendling Befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen har vært svært stabil i Hedmark og Oppland gjennom 1990-tallet. Mens landets befolkning var 8 prosent høyere enn i 1990 var veksten i Hedmark og Oppland på under 1 prosent. Utviklingen har imidlertid vært bedre de seinere åra enn gjennom første del av 1990-tallet. I både Hedmark og Oppland falt nemlig befolkningen frem til et bunnivå i 1997/1998 for deretter å øke igjen. Fra til ble det totalt flere hedmarkinger og flere opplendinger. Det er den netto tilflyttingen som har skaffet veksten siden både Hedmark og Oppland har betydelige fødselsunderskudd. Dette fremgår av figur 2.7 som viser at det bare var Lillehammerregionen som hadde flere fødte enn døde i perioden og bare Nord- og Midt-Gudbrandsdal og Nord-Østerdal som hadde netto fraflytting. Sterkest var befolkningsveksten i Hadelandsregionen etterfulgt av byregionene Hamar, Lillehammer Sør-Østerdal/Elverum og Gjøvik. Øvrige regioner hadde befolkningsnedgang også siden 1997, men tallene for eksempelvis Glåmdalsregionen skjuler store forskjeller mellom de mest Oslonære som vokste (Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog) og Solørkommunene (Grue, Åsnes og Våler) som hadde betydelig tilbakegang.

13 74 74 Figur 2.6 Befolkningsendring * Fødselsoverskudd Flytteoverskudd Norge Norge u/oslo og Akershus Oppland Hedmark Hadeland Hamarregionen Lillehammerregionen Sør-Østerdal Gjøvikregionen Glåmdalen Valdres Nord-Østerdal Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal -6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % Kilde: ØF på grunnlag av SSB * Figuren viser summerte fødselsoverskudd og flytteoverskudd gjennom årene regnet i prosent av antall innbyggere Inntektsutviklingen Figur 2.8 viser at gjennomsnittlig bruttoinntekt blant både hedmarkinger og opplendingene lå omtrent 13 prosent under landsgjennomsnittet i likningsåret Høyest gjennomsnittinntekt i Innlandet finner vi Lillehammer-, Hadeland-, Hamar- og Gjøvikregionen, men ingen av regionene lå over landsgjennomsnittet. Figur 2.9 viser imidlertid at den relative bruttoinntektsutviklingen i Hedmark og Oppland var på linje med landsgjennomsnittet utenom Oslo og Akershus gjennom siste halvdel av 1990-tallet, og var bedre enn landsgjennomsnittet, både medregnet og utenom Oslo/Akershus, fra 2000 til Som tidligere nevnt er bruttoinntekta et alternativt verdiskapingsmål hvor verdiskapingen fra næringslivet henføres dit de ansatte og kapitaleierne bor og ikke der bedriftene er lokalisert. Bruttoinntekten er samtidig en indikator på lokalt skattegrunnlag og i noen grad også lokal kjøpekraft.

14 75 Figur 2.7 Gjennomsnittlig bruttoinntekt i kroner per innbygger 17 år og mer. Tall for NORGE NORGE U/OSLO OG AKERSHUS OPPLAND HEDMARK NORGE NORGE U/OSLO OG AKERSHUS OPPLAND HEDMARK Lillehammerregionen Hadeland Hamarregionen Gjøvikregionen Sør-Østerdal Glåmdalen Valdres Midt-Gudbrandsdal Nord-Østerdal Nord-Gudbrandsdal Valdres Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Hadeland Glåmdalen Sør-Østerdal Hamarregionen Gjøvikregionen Nord-Østerdal Nord-Gudbrandsdal ,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % Kilde ØF på grunnlag av SSBs selsvangivelsesstatistikk Figur 2.8 Gjennomsnittlig bruttoinntekt i kroner per innbygger 17 år og mer. Endringer siden NORGE NORGE U/OSLO OG AKERSHUS OPPLAND HEDMARK Valdres Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Hadeland Glåmdalen Sør-Østerdal Hamarregionen Gjøvikregionen Nord-Østerdal Nord-Gudbrandsdal ,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Kilde ØF på grunnlag av SSBs selsvangivelsesstatistikk

15 Pendling Ved utgangen av 2002 hadde Innlandsfylkene en netto utpendling (differanse mellom sysselsatte innbyggere og arbeidsplasser) på , fordelt med i Hedmark og i Oppland. Nettoutpendlingen fra Innlandsfylkene har vært sterkt økende, spesielt siden midten på 1990-tallet. De klart viktigste pendlingsstrømmene går mot Oslo og Akershus. Brutto pendlingstall viser at totalt hedmarkinger og opplendinger hadde arbeidssted i Oslo eller Akershus i 4. kvartal 2001, mens pendlingen motsatt veg kun var på Tabell 2.3 Bruttopendling til Oslo og Akershus Pendlere til Oslo/Akershus % av sysselsatte innbygg Glåmdalsregionen ,4% 16,9% 19,1% Hamarregionen ,6% 6,9% 8,8% Sør-Østerdal ,7% 7,1% 7,6% Nord-Østerdal ,8% 3,8% 4,5% Lillehammerregionen ,2% 5,8% 6,5% Gjøvikregionen ,4% 5,2% 6,3% N-Gudbrandsdal ,1% 5,8% 5,6% M-Gudbrandsdal ,9% 8,9% 8,9% Hadeland ,9% 28,7% 30,5% Valdres ,0% 5,7% 6,1% Kilde: ØF på grunnlag av SSB Bedret infrastruktur og økt fleksibilitet i arbeidslivet bidrar til gradvise utvidelser av de funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregionene og dermed til økt pendling. Lettere tilgang til arbeidsplasser utenfor bostedskommunen/-regionen kan kompensere for svak utvikling i lokalt næringsliv og sikre arbeid for både eksisterende innbyggere og tilflyttere. Flyttingen av hovedflyplassen sammen med den gradvise utvidelsen av akseptabel pendlingsavstand til det øvrige arbeidsmarkedet i og rundt Oslo gjør at en stadig økende del av Innlandet har muligheter til en positiv befolkningsutvikling, mer eller mindre uavhengig av lokal jobbskaping. På den annen side skaper en slik bosetting og tilflytting i seg selv grunnlag for lokale arbeidsplasser og verdiskaping bl.a. gjennom bedret rekrutteringsgrunnlag og ikke minst innen privat og offentlig personrettet tjenestesektor.

16 Nyetableringer, FoU og innovasjon Verdiskaping og sysselsetting er som nevnt indikatorer på næringsutvikling. Dette er på et vis resultatindikatorer som viser i hvilken grad ulike regioner har lykkes med å skape ny virksomhet og/eller å videreutvikle eksisterende næringsliv. Ofte etterspørres også årsaksindikatorer, dvs. indikatorer som kan si noe om regioners potensielle og fremtidige vekstkraft. I det følgende presentere noen indikatorer som ofte brukes i denne sammenheng: entreprenørskap målt ved etableringsfrekvenser samt mål for næringslivets FoU- og innovasjonsaktiviteter Etableringsfrekvens Figur 2.9 viser etableringsfrekvenser for innlandsregionene sammenliknet med landsgjennomsnittet både for året 2003 og gjennomsnittet for årene (Variede 2003). Etableringsfrekvensene beregnes ut fra nyregistrerte foretak i foretaksregisteret og i prosent av eksisterende bedrifter. Selv om nyregistreringer ikke nødvendigvis er reelle nyetableringer viser undersøkelser av nyregistrerte foretak gjort av Telemarksforskning-Bø at omtrent 70 prosent av de nyregistrerte foretak starter opp ny virksomhet. Etableringsfrekvensen varierer sterkt mellom ulike næringer og er klart høyest i personrettet og forretningsmessig tjenesteyting og klart lavest i industrien. Næringsstrukturen vil dermed påvirke ulike regioners etableringsfrekvens. Oppland ligger på 7. plass og Hedmark på 16. plass blant landets fylker når vi ser på gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste syv år. I 2003 alene var imidlertid Hedmark oppe på 8. plass, mens Oppland var falt ned på 16. plass. Blant Innlandsregionene hadde Midt- Gudbrandsdal høyest og Nord-Østerdal klart lavest gjennomsnittlig etableringsfrekvens sett over de siste syv år.

17 78 78 Figur 2.9 Etableringsfrekvenser i Innlandsregionene 2003 og gjennomsnitt for NORGE Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Valdres Nord-Gudbrandsdal Hamarregionen Gjøvikregionen Hadeland Sør-Østerdal Glåmdalen Nord-Østerdal 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 9,0 9,5 Kilde: Vareide (2003) En indikatorer som sjelden benyttes i analyser av entreprenørskap er aktiviteten mht. etableringer av ungdomsbedrifter. Dette kan om ikke annet si noe om hvordan det jobbes med å påvirke holdninger til entreprenørskap i skolen. Hedmark har en meget høy andel ungdomsbedrifter fylkets størrelse tatt i betraktning. Det er bare de langt mer folkerike fylkene Akershus, Hordaland og Oslo, samt Østfold hvor Ungt Entreprenørskap startet opp, som hadde flere registrerte ungdomsbedrifter ved utgangen av Også Oppland ligger over landsgjennomsnittet når vi korrigerer for ulikheter i befolkningsmengde. Antall registrerte ungdomsbedrifter per var: Akershus 100 Aust-Agder 14 Buskerud 31 Finnmark 15 Hedmark 59 Hordaland 64 Møre og Romsdal 44 Nord-Trøndelag 35

18 79 Nordland 53 Oppland 45 Oslo 62 Rogaland 59 Sogn og Fjordane 31 Sør-Trøndelag 36 Telemark 27 Troms 40 Vest-Agder 20 Vestfold 3 Østfold FoU-aktivitet og Innovasjoner Innlandet har relativt få og små FoU-miljø og som en følge av dette begrenset FoU-virksomhet. Derimot har næringslivet selv en del egenutført FoU-arbeid. Statistisk sentralbyrås FoU-undersøkelse for næringslivet er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for regionale analyser, men Gundersen (2002) presenterte data for FoU og innovasjon i næringslivet i 1999 brutt ned på økonomisk region. Noen av resultatene er presentert i figur 2.10 og Denne undersøkelsen viste at næringslivet i Oppland i 1999 hadde en FoU-aktivitet på 272 mill. kroner, hvorav 179 mill. kroner var egenutført og 93 mill. kroner innkjøpt. Tilsvarende tall for Hedmark var bare 59 mill. kroner, hvorav 47 mill. kroner var egenutført og 12 mill. kroner innkjøpt. Gjøvikregionen står alene for over 70 prosent av all egenutført FoU i Innlandsfylkene og for over 85 prosent av all innkjøpt FoU. Alle andre Innlandsregioner ligger godt under landsgjennomsnittet mht. FoU-utgifter per sysselsatt. Statistiske analyser i Gundersen (2002) viste at den FoU-intensive regionen er en region i sentrale strøk av landet der befolkningen er både velutdannet og av en viss størrelse og tetthet. Næringslivet i regionen har relativt flere sysselsatte innen næringer som tradisjonelt driver med FoU og nyter godt av eksistensen av forskningsinstitusjoner. I tillegg er enhetene i næringslivet relativt store og har ekstern tilknytning gjennom konserntilhørighet. Det er derimot ikke belegg for å si at FoU-intensive regioner generelt har spesialisert næringsliv, eller at eksistensen av høyere utdanningsinstitusjoner eller studentmiljøer virker inn, uansett fag eller nivå. Når det testes for samvariasjon mellom forklaringsvariable endes det opp med at den regionale variasjonen i FoU-intensiteten kan forklares av næringsstruktur, enhetenes størrelse og befolkningens utdanningsnivå. Av disse faktorene er det befolkningens utdanning, både nivå og fagretning, som viser sterkest samvariasjon med FoU-intensiteten.

19 80 80 Figur 2.10 Utgifter til intern FoU per sysselsatt kroner Kilde: Gundersen (2002) Innovasjon er et begrep som er blitt brukt både om prosessen som frembringer nyskaping (der FoU kan være en del av innsatsen) og om resultatet av denne prosessen, enten som nytt produkt eller ny arbeidseller bearbeidingsprosess. Gundersen (2002) har definert bedriftene som innovative hvis de i siste 3 års periode hadde tatt i bruk nye eller vesentlig forbedrede produksjonsprosesser, eller introdusert nye eller

20 81 vesentlig endrede varer og tjenester. På denne måten ble 26 prosent av enhetene i undersøkelsen definert som innovative og disse innovative enhetene sto for 36 prosent av sysselsettingen. Målt etter andelen sysselsetting i innovative enheter lå både Lillehammerregionen, Gjøvikregionen, Tynsetregionen (Nord-Østerdal) og Hadeland godt over landsgjennomsnittet, og Hamarregionen og Nord-Gudbrandsdal bare så vidt under. Gundersen (2002) understreker da også at innovasjonsintensive regioner er mer er spredt utover landet enn det FoU-intensive regioner er. Selv om innovasjon i mange tilfeller er den viktigste motivasjonen for å drive med FoU fant han begrenset samvariasjon mellom regionale variasjoner i kostnadene til egenutført FoU per sysselsatt og i andelen sysselsatte i innovative enheter, dvs. mellom indikatorene i figur 2.10 og Også for innovasjonsintensiteten betyr næringsstruktur, enhetenes størrelse og befolkningens utdanning mye for å forklare det regionale mønsteret, men undersøkelsen indikerer at innovasjon er et komplekst fenomen som opptrer som følge av prosesser som i enda mindre grad enn FoU kan tilskrives enkle og målbare faktorer på regionalt nivå.

21 82 82 Figur 2.11 Andelen sysselsatte i innovatove enheter etter økonomisk region.prosent Kilde: Gundersen (2002)

22 Rammebetingelser for næringsutvikling i Innlandet I en blandingsøkonomi som den norske vil offentlig politikk og offentlig sektors virksomhet være av stor betydning også for privat næringsutvikling. Tradisjonelt har det i denne sammenheng vært mye fokus på direkte næringsstøtte og distriktspolitiske ordninger. Den generelle tendensen i regionalpolitikken er imidlertid en utvikling fra den smale (også kalt lille) til den brede (også kalt store) regionalpolitikken. Med dette menes at man skifter fokus fra bedriftsstøtte, til en bredere forståelse av hva som skaper vekst. En slik dreining medfører økt fokus på bl.a. kunnskapspolitikk i vid forstand og på tradisjonell fysisk infrastruktur. Men bred regionalpolitikk omfatter også alle andre sektorer som direkte og indirekte retter seg mot innbyggernes ve og vel. I det følgende setter vi derfor fokus på Innlandets kunnskapsmessige infrastruktur, deretter på den fysisk infrastruktur før vi ser på betydningen av ulike former for statlige overføringer, både innenfor den smale og brede regionalpolitikken Kunnskapsmessig infrastruktur Selv om Akershus og Oslo bidrar sterkt til å trekke opp utdanningsnivået i Norge er det en kjennsgjerning at Innlandet har en relativt liten andel personer med utdanning på universitets- og høgskolenivå sammenlignet med landet sett under ett, jf. figur Lavest andel finner vi innen naturvitenskapelige og tekniske fag. I Innlandsindeksen 2002 ble det bl.a. konkludert med at Innlandet ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder personer over 16 år med utdanning på videregående skole og videregående opplæring Innlandet ligger langt under landsgjennomsnittet når det gjelder personer over 16 år med kort universitets- og høgskoleutdanning. Innlandet ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder personer over 16 år med lang universitets- og høgskoleutdanning (mer enn 4 år). Innlandet har et forholdsvis høyt utdanningsnivå innen fag det blir undervist i på høgskolene i de to fylkene.

23 84 84 Figur 2.12 Figuren viser andelen person med høgere utdanning i Innlandets to fylker og i regionene i Innlandet sammenlignet med tall for hele Norge. 1.oktober Kilde: Innlandsindeksen/SSB Samlet har høgskolene i Innlandet rundt studenter og 850 ansatte og et samlet budsjett på om lag 700 mill. kroner: Høgskolen i Hedmark: studenter og 400 ansatte Høgskolen i Lillehammer studenter og 250 ansatte Høgskolen i Gjøvik studenter og 200 ansatte Mens HiG og HIL har alle avdelinger samlokalisert på hhv. Kallerudområdet vest for Gjøvik og Storhoveområdet nord for Lillehammer er HH sine fem avdelinger spredt over 4 kommuner. Basert på

24 85 høgskolenes nettsider våren 2004 har Innlandshøgskolene følgende avdelinger og studietilbud 4 : Høgskolen i Hedmark Avdeling for helse- og sosialfag tilbyr treårig bachelorutdanning i sykepleie samt kurs, etter- og videreutdanninger innen helse- og sosialfag. I tillegg til studiested Elverum tilbyr avdelingen også desentralisert sykepleierutdanning i Kongsvinger og på Tynset. I studieåret 2003/2004 har avdelingen ca. 670 studenter. Omlag 560 av disse tar treårig sykepleierutdanning, hvorav ca. 40 på Tynset og ca. 100 på Kongsvinger. I tillegg kommer studenter og kursdeltagere som tar etter- og videreutdanning gjennom avdelingens kurs- og oppdragsvirksomhet. Avdelingen har ca. 75 ansatte. Avdelingen skog- og utmarksfag på Evenstad har ca 130 studenter og 25 ansatte. Avdelingen tilbyr hhv. bachelor og årsstudium i både skogbruk og i utmarksforvaltning. Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk holder til på Rena i Åmot kommune og har ca. 930 studenter og 65 ansatte, og tilbyr bachelor, høgskolekandidat og årsstudium på en rekke studium basert på økonomifag, samfunnsfag og/eller informatikk. I tillegg tilbys ulike videreutdsanninger- og oppdragsundervisning. Avdeling for landbruk og naturfag holder foreløpig til på Blæstad utenfor Hamar med er besluttet flyttet til Hamar sentrum nær lærerutdanningen. Avdelingen tilbyr bachelor i bioteknologi, landbruksteknikk, landbruksteknikk med bedriftsøkonomi, miljøbioteknologi, miljøforvaltning, økologisk landbruk samt økologisk landbruk med bedriftsøkonomi. I tillegg kommer bl.a. en del videreutdanningstilbud. Avdeling for lærerutdanning holder til både i Hamar og Elverum og har i tilegg tilbud om allmennlærerutdanning både i Kongsvinger og Roa. Foruten almennlærerutdanning tilbys bachelor i førskolelærerutdanning, faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, i barne- og ungdomsidrett, i globalisering og utvikling, i opplevelsesproduksjon og interaktive medier, i rekreasjon og helsefremmende arbeid, i religion, kunst og kulturmøter og i språk og kulturfag. I tillegg tilbys en rekke halvårs- og årsstudium, videreutdanning og betalte kurs. 4 og

25 86 86 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for helse- og sosialfag AHS tilbyr bachelorutdanning i barnevern, sosialfag og vernepleie samt delktiddstudium i helserett og årsstudium i psykologi. Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) tilbyr bachelorutdanning i reiseliv, økonomi og administrasjon og samfunnsanalyse med fordypning i offentlig administrasjon og planlegging eller samfunnsgeografi og globalisering eller samtidshistorie, foruten ulike studium i informasjonsrådgivning, pedagogikk, spesialpedagogikk, personalutvikling og ledelse, offentlig organisering og styring og samtidshistorie. Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap er med sine HILs minste avdeling og tilbyr studier innen kultur, media og fjernsynsproduksjon. Vi er den minste avdelingen ved høgskolen, og vil høsten 2005 telle ca. 320 studenter og 22 ansatte. Den Norske Filmskolen ble opprettet som eget institutt ved HiL i 1997 og tilbyr treårig høgre film- og fjernsynsutdanning fordelt på 6 linjer: Regi, manus, produksjon, klipp, foto og lyd. Hver linje gir en yrkesspesifikk utdanning. Sentralt i alle utdanningene er imidlertid de ulike yrkesfunksjonenens produksjonssamarbeid. Gjennom Filmskolen ivaretar Høgskolen i Lillehammer den nasjonale filmutdanningen på høgre nivå. Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helsefag har ca. 50 ansatte og ca. 760 studenter. Avdelingen tilbyr bachelorstudier innen sykepleie og radiografi, samt en rekke etter- og videreutdanninger, fra årsstudier (heltid/deltid) til et toårig masterstudium. Avdeling for teknologi har ca. 80 ansatte og ca. 800 studenter. Avdelingen favner et bredt fagfelt og tilbyr bachelorstudier blant annet innen geomatikk, ingeniørfag, informatikk og mediefag. I tillegg tilbys masterstudier innen informasjonssikkerhet og medieteknikk, samt en rekke etter- og videreutdanninger. Prosjekt Innlandsuniversitet I samarbeid med Oppland og Hedmark fylkeskommune har høgskolene i Innlandet igangsatt et samarbeidsprosjekt med målsetting

26 87 om å få etablert et Innlandsuniversitet. Det er blant annet gitt støtte til utviklingen av følgende mastergradsutdanninger: Høgskolen i Gjøvik: Høgskolen i Lillehammer: Høgskolen i Hedmark Informasjonssikkerhet Master of Community Care Medieteknikk/Teknologi-Mdieteknikk Klinisk sykepleie/aio/psykiastri/ gerontology Helse- og sosialfaglig arbeid med barn, unge og deres familier (velferdspolitikk/velferdsforvaltning) Film/fjernsyn Reiseliv Samfunnsanalyse Mediepedagogikk Bioteknologi Inkluderende pedagogikk Ledelse, organisasjon,styring Master i kultur- og språkfagenes didaktikk Utmark/vilt/rovdyr Planene for arbeidet er vinteren 2004 å få etablert en felles høgskole for Innlandet i 2006/2007 og deretter jobbe videre mot søknad og etablering av universitet i 2011/2012. Høgskolene og regionen Køhn (2003) viste at 37 prosent av søkerne til høyere utdanning fra Hedmark og Oppland søkte studier i Innlandet. Når det gjelder søkning til andre regioner er det Oslo og Akershus, samt Østlandet for øvrig, som ligger på henholdsvis andre og tredje plass mht til popularitet. Av søkerne til høgskolene i Hedmark og Oppland kommer 27 prosent fra egen region. Hovedstadsområdet er det nest viktigste rekrutteringsområdet når det gjelder søkere. Basert på næringsstruktur, stillingstilgang og situasjon på arbeidsmarkedet ble det i Køhn (2003) konkludert med at høgskolene i Innlandet har et studietilbud som er relativt godt tilpasset arbeidsmarkedet. Utviklingen i arbeidsmarkedet de neste 20 åra vil være påvirket av demografisk utvikling og globalisering. Dette medfører at vridning fra primær- og sekundærnæringene til tertiærnæringer ventes å ville fortsette.

27 88 88 En undersøkelse om høgskolenes regionale betydning (Sæther et.al 2000) viser at høgskolene har effekt for regionene og regional utvikling knyttet til etterspørselen av varer og tjenester fra høgskolene, ansatte og studenter. Høgskolene har videre vært viktige i forbindelse med kompetanseheving innen alle næringer og regioner, men effekten var størst innen offentlig og privat tjenesteyting og i høgskoleregionene selv, og svakere for de vareproduserende næringene og utenfor høgskoleregionene. Høgskolene har medført at flere tar utdanning i egen oppvekstregion og på den måten bidratt til å sikre regioner tilgang på formell kompetanse og høgskolekandidater med regional forankring. Samtidig viser undersøkelsen at det er store forskjeller mellom høgskolene når det gjelder andelen av studentene som tar jobb i regionen. Ved siden av kandidatproduksjon har høgskolene viktige funksjoner som knutepunkt for kunnskapsformidling. Det vil ha betydning for vekst- og fornyelsesevnen i regionalt arbeidsliv. Kompetansemiljøene har effekt mht kunnskapsdeling mellom næringsliv og høgskole/ universitet og for nyskaping når det gjelder produkter, markeder og bedrifter. Samlet har disse forholdene bidratt til å styrke befolknings- og næringsutviklingen i regionene. Etableringen av høgskolene, deres aktiviteter og eksterne effekter har styrket en prosess i retning av en desentralisert konsentrasjon av den formelle kompetanseoppbyggingen til regionsentra i fylker og landsdeler i hele landet. Dette har på den ene siden gjort regionene i ulike deler av landet mer robuste i forhold til egen næringsutvikling og opprettholdelse av folketallet. Regionene har imidlertid blitt sterkere integrert i mobilitetsstrømmene i nasjonale arbeidsmarkeder. I perioder med ujevn regional næringsvekst vil dette kunne gi ubalanser mellom regioner og landsdeler. NIBR-rapporten fremhever også at høgskolene har andre positive effekter enn bare den økonomiske effekten og kompetanseheving og bosetting. Dette gjelder det som kalles samfunnsservice kultur og lokal identitet. Det er en viktig oppgave for høgskolene å bidra til dette gjennom undervisning, forskning og formidling av kunnskap.

28 Samferdselsmessig infrastruktur Lein et al (2003) presenterer og vurderer de viktigste veg- og jernbanesstrekningene i Hedmark og Oppland. Av vegene i Innlandet er E6 stamvei og inngår i transportkorridoren Oslo-Trondheim. Av veiene i Hedmark er Rv 2 og Rv 3 kategorisert som stamveier. I Oppland er E 16, Rv 15, Rv 4 og Rv 35 kategorisert som stamveier. Viktige veier som ikke er stamveier er i Hedmark: Rv 20, Rv 24 og Rv 25, og for Oppland: Rv 33 og Rv 34. Forslaget til Nasjonal Transportplan inneholder prioritering av stamveiene i Hedmark og Oppland, med tilhørende rammer. Investeringer til riksveier som ikke er stamveier må etter forslaget dekkes innenfor de fylkesfordelte rammene. Sett i et innlandsperspektiv har jernbanen størst betydning mht. persontransport. Størst omfang og betydning har persontransporten på strekningen Lillehammer-Hamar-Oslo. Også på strekningene Gjøvik-Oslo og Kongsvinger-Oslo er det relativt hyppige togavganger, spesielt i rush-tidene. Gudbrandsdalen betjenes ved fjerntogene mellom Oslo og Trondheim, mens Østerdalen har togtilbud til Røros og Hamar. Jernbanens andel av godstransportene har falt over tid. I løpet av den siste 5-10 årsperioden har NSB sluttet å betjene industrispor/-kunder i Innlandet, og innstilt godstrafikken til og fra stasjoner i Hedmark og Oppland. Unntaket er transporten av tømmer og flis fra Røros- /Solørbanen og fra Mjøsområdet. Utfra gjeldende signaler CargoNet (tidl. NSB Gods) kan det ikke påregnes at jernbanen vil ta opp igjen tilbudet om

29 90 90 godstransport, utover det tilbud som finnes for flis/tømmer. På lengre sikt kan det ikke utelukkes at det kan komme flere tilbud på jernbanesiden. Med virkning fra mars 2003 er det i prinsippet fri konkurranse på sporet om godstrafikken. Realistisk sett vil det ta noen år før dette kan gi seg utslag i mulige nye tilbud, bl.a fordi det fortsatt vil finnes betydelige etableringshindringer i form av offentlige regler og sikkerhetskrav. Lein et al (2003) har sett nærmere på hvor de samferdselsmessige flaskehalsene er i dag i forhold til eksisterende næringsstruktur og hvilke infrastrukturprosjekter som vil gi størst effekt for næringslivet i Hedmark og Oppland og for næringsutviklingen framover. Vurderingene bygger bl.a. på en undersøkelse som ble utført per e- post til NHOs medlemmer i de to fylkene og som viste at: De fleste bedriftene rangerer godstransport som viktig eller helt avgjørende. Regularitet og pålitelighet er den faktoren som bedriftene oppgir som viktigst for godstransport. Det er en svak tendens til at bedriftene i distriktsregionene bedømmer viktigheten av godstransport noe høyere enn mer sentralt beliggende regioner. Transport av ansatte i arbeid er den transporttypen som rangeres som minst betydningsfull i aller regioner. Transport av egne ansatte er minst viktig for industrien, og viktigst for bygg og anlegg samt finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. En stor reiselivssektor ser ut til å medføre at transport av kunder til og fra bedrift blir viktig. Typiske reiselivsregioner som Valdres og Nord-Gudbrandsdal er markerte her. Bil er den transporttypen som vurderes å ha størst betydning i alle regioner, men betydningen varierer noe mellom ulike typer transport (ansatte, gods, kunder). For Hedmark og Oppland under ett vurderer 50% av bedriftene at infrastruktur/reisetid har stor betydning mht å rekruttere arbeidskraft. Av drøftingen i Lein et al (2003) fremgikk det at E 6, E 16, Rv 2, Rv 3, Rv 4, og Rv 33, spesielt de sørlige delene av dem, sannsynligvis er de viktigste transportårene for næringslivet i Innlandet og at prosjekter på disse veiene sannsynligvis vil ha størst nytte i næringsmessig perspektiv. I den etterfølgende prosess valgte NHO Innlandet å prioritere Rv 2, Rv 4, E6 og E16 ( ).

30 91 At næringslivet prioriterer godstransport og veginvesteringer trenger ikke innebære at ikke også persontransport og jernbanetiltak er viktig for næringsutviklingen. Større arbeidsmarkeder (også kalt regionutvidelse) er viktig for å stimulere den økonomiske aktiviteten i en region. Lein et al (2003) oppsummere konsekvensene av forbedrede pendlingsmuligheter slik: Folk får større valgmulighet når det gjelder bosted og arbeidssted, både fordi muligheten for å bo lengre unna arbeidsplassen øker og det blir enklere å foreta jobbskifter. Det blir lettere å oppnå balanse mellom etterspørsel og tilbud av arbeidskraft. Sårbarheten blir mindre ved lokale strukturendringer. Tilbudet av ideer, kunnskap og erfaring mellom aktører i arbeidsmarkedet blir større. Et større arbeidsmarked gjør en region mer attraktiv både for befolkning og næringsliv. Det blir lettere for begge ektefeller/ samboere å få jobb. Markedet blir større, det blir lettere å få lønnsom drift for spesialiserte bedrifter, og det blir etterspørsel etter folk med høy utdanning og spesialkompetanse. Hvis en region lykkes i å trekke til seg befolkning og bedrifter, vil dette gi opphav i vekst i innbyggertallet, som igjen vil generere lokal etterspørsel og derigjennom ytterligere sysselsettingsvekst (jf. omtalen i kapittel 2 av boligbasert personrettet tjenesteyting. Stimulering av pendling og pendlingsmuligheter, tilflytting og bosettingsbaserte tjenesteutvikling er altså viktige element i forhold til en Innlandets utvikling og utviklingsmuligheter. I tilknytning til den samferdselsmessige infrastrukturens betydning for utvikling av felles arbeidsmarked og regional utvikling kan det pekes på at dagens struktur i stor grad er innrettet mot å transportere arbeidskraft og gods inn og ut av Oslo-området. Strukturen er i mindre grad tilpasset mål om utvikling av polysentrisk bystruktur på Østlandet, herunder utvikling av Mjøsbyen (jf. arbeidet innenfor Østlandssamarbeidet). En illustrasjon på dette er at første tog fra Hamar til Lillehammer ikke er i Lillehammer før kl og forlater Hamar stasjon kl samtiduiig med den 6. avgangen sørover mot Oslo Statlige overføringer Som en del av grunnlagsmaterialet for Effektutvalget (NOU 2004:2) har Ørbeck (2002) kommunefordelt 74 prosent av samlede statlige

31 92 92 nettoutgifter etter nettooverføringer til Petroleumsfondet. Dette utgjorde 330 mrd. kroner i Medregnet subsidier i form av redusert arbeidsgiveravgift (nær 7 mrd. kroner i 2000) utgjør de kommunefordelte statlige overføringer/utgifter et nasjonalt gjennomsnitt på kroner/innbygger. Statlige innkjøp av varer og tjenester, renteutgifter og overføringer til utlandet er de viktigste utgifter som ikke er kommunefordelt i undersøkelsen. Figur 2.13 Statlige pengestrømmer til og fra Innlandsregioner. Kr/innbygger i Statsskatter Personrettede Distrikts- og næringsrettede Statslønn Kommuneoverføringer Norge Norge u/oslo/akershus Oppland Hedmark Nord-Østerdal Nord-Gudbrandsdal Valdres Lillehammerregionen Sør-Østerdal Midt-Gudbrandsdal Glåmdalen Gjøvikregionen Hamarregionen Hadeland Kilde Ørbeck, Figuren viser at Innlandsfylkene mottar langt større statlige overføringer gjennom trygdesystemet og kommuneoverføringssystemet enn gjennom distrikts- og næringsrettede støtteordninger. Av de totalt 30,1 mrd. kronene i statlige pengestrømmer inn i Innlandet i 2000 var 15,2 mrd. kroner personrettet, 8,8 mrd. kroner til kommunesektoren, 2,8 mrd. kroner i form statlige lønninger, mens næringsoverføringer inkl. redusert arbeidsgiveravgift, arbeidsmarkedstiltak mv. sto for de resterende 3,2 mrd. kroner. Regnet per innbygger mottar Hedmark og Oppland hhv. 8 og 9 prosent høyere statlige overføringer enn landsgjennomsnittet. Disse forskjellene skyldes høyere kommuneoverføringer (begge fylker), høyere personrettede overføringer (spesielt Hedmark) og høyere distrikts- og næringspolitiske overføringer (spesielt Oppland). I begge

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utbygging infrastruktur større tempo Temperaturmåling gjennom Sparebanken Hedmark Med vår

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 1. Hva mener vi med regionforstørring? 2. Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 3. Hva er potensialet

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

ØF-rapport nr. 25/2003

ØF-rapport nr. 25/2003 ØF-rapport nr. 25/2003 Universitet i Innlandet- en drivkraft for regional utvikling? - en kartlegging av arbeidsmarked, rekrutteringsgrunnlag og forventninger av Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den åttende rapporten

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Innhold Noen definisjoner og sammenhenger Basert på basis

Detaljer

Næringsanalyse for Glåmdal

Næringsanalyse for Glåmdal Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 18/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Regionrådet i. Rapporten er laget ut fra

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking Glåmdalsanalysen 2008 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer