Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Egenbetaling for opphold i institusjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Egenbetaling for opphold i institusjon"

Transkript

1 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Egenbetaling for opphold i institusjon Midtre Gauldal kommune Januar 2010

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Midtre Gauldal i perioden september januar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil rette en takk til alle i kommunen som velvillig har framskaffet informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Johnny Kildal /s/ Prosjektmedarbeider - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 3

4 Sammendrag Kontrollutvalget i Midtre Gauldal bestilte i sak 27/2009 en forvaltningsrevisjon innen pleieog omsorg (PLO) i kommunen. I bestillingen fremgikk det at prosjektet skulle rettes inn mot kvaliteten på tjenestene i forhold til lovverk, kommunens målsettinger og befolkningens behov. I tillegg ønsket kontrollutvalget en gjennomgang av kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. Pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal består av de tre enhetene Midtre Gauldal sykehjem, hjemmetjenesten og enhet for funksjonshemmede. I tillegg er det opprettet et forvaltningskontor (omsorgskontoret), som står for saksbehandling i henhold til lov- og regelverk innen disse tjenestene. Kravene til kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene er nedfelt i en egen forskrift. Denne forskriften har vært utgangspunkt for kriterier i forvaltningsrevisjonen, i tillegg til rundskriv og kommunens egne mål om kvalitet som er nedfelt i en egen plan. Disse er nærmere omtalt kapitlene to til fire. Det samme gjelder kriterier for egenbetaling, som er hentet fra forskrift om egenbetaling for opphold i institusjon. Problemstillingene for undersøkelsen har vært om kvaliteten på tjenestene i pleie og omsorg er i tråd med krav og målsettinger på området. Her har vi sett på kompetanse, system for dokumentasjon og kvalitetssikring, brukermedvirkning og tjenestens kvalitative innhold for brukerne. Den andre problemstillingen har vært om kommunens rutiner og praksis innen egenbetaling er i tråd med regelverket på området. Datagrunnlaget i rapporten bygger på intervju med alle enhetsledere og avdelingsledere for de tre enhetene, i tillegg til intervju med ansatte ved omsorgskontoret, rådmannen og ansatte ved rådmannens stab. I tillegg er det brukt utvalgte resultat fra brukerundersøkelse og tallmateriale i KOSTRA. Resultater fra undersøkelsen er, sammen med revisors vurderinger, lagt fram i kapitlene tre og fire. Et rapportutkast har vært på høring hos rådmannen, men rådmannen har ikke avgitt høringsuttalelse. Når det gjelder problemstillingen om kvaliteten på pleie- og omsorgstjenester er i tråd med kravene på området, er konklusjonen at det er de i all hovedsak. Midtre Gauldal kommune står overfor en prosess der de skal tilpasse driften av disse tjenestene til budsjettet. Vi har sett at kommunen har høyere kostnader enn andre sammenlignbare kommuner innen dette området, men at produktiviteten pr. plass er omtrent den samme her som i andre kommuner. Likevel skiller kommunen seg ut med noe høyere kostnader for institusjonsplasser enn andre kommuner. Kommuneledelsen har bekreftet at prosessen med budsjettilpasninger ikke skal gå utover kvaliteten på tjenestene til brukerne. I undersøkelsen har vi likevel avdekket en del svakheter, som påvirker tjenestekvaliteten. Midtre Gauldal har et tilfredsstillende nivå på fagkompetanse innen pleie- og omsorgstjenestene, men tjenestene har et økende sykefravær (legemeldt). Dette kan redusere kompetansen til de som til enhver tid utfører tjenestene, og det kan redusere opplevelsen av trygghet for de som mottar tjenester. Midtre Gauldal kommune er i en overgangsfase i forhold til flere typer styringssystem. Innføring av balansert målstyring er i startgropa, Gerica og IPLOS er ennå ikke fullt ut i bruk, - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 4

5 og kommunen er i ferd med å innføre elektronisk kvalitetshåndbok. I slike overgangsperioder er det en risiko for at feil kan oppstå, og det vil være særlig alvorlig dersom det rammer avvikshåndtering, medisinering osv. På grunn av underbemanning og manglende ressurser ved omsorgskontoret, som bl.a. har systemansvar for Gerica, har opplæringen som trengs i disse systemene vært mangelfull. Kjøkkenet ved sykehjemmet er ansvarlig for at de brukerne som får mat som en del av tjenesten får et riktig og variert kosthold. Revisor har fått inntrykk av at kostholdet er av god kvalitet for brukerne som får denne tjenesten, men har registrert at det er lite variasjon for brukere som har diett. Revisor har også inntrykk av at flere brukere av hjemmetjenester burde hatt disse tjenestene fra kommunen. Dette bestemmer brukerne selv, og revisor kan se at det er en utfordring for tjenesteyterne å ivareta brukernes selvbestemmelse, samtidig som de skal påse at alle brukerne er sikret tilfredsstillende næringsinntak. God samhandling mellom tjenestene, fastlege og eventuelt andre tjenesteytere er viktig her. Det kan se ut til at det er ulik hyppighet på dusjing og bading mellom avdelingene ved sykehjemmet. Ved en avdeling er det annenhver uke, mens det ved de andre avdelingene er ukentlig. Ved alle avdelingene blir det lagt til rette for oftere dusjing og bading ved behov. Omsorgskontoret ble opprettet våren Omsorgskontoret har en viktig funksjon for å samordne tjenestene og skille saksbehandling fra tjenesteutføring. Det er naturlig at det er enkelte innkjøringsproblemer i startfasen, men det har vært ekstra startvansker i og med at det har vært vakanser ved kontoret. Omsorgskontoret har en viktig funksjon når det gjelder opplæring i elektroniske systemer, og det er viktig at det blir lagt til rette for at nødvendig opplæring kan skje, og at ansatte og ledelse kan ta i bruk systemene så snart som mulig. I forhold til kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon, så virker mye å være bra. Oppsett for beregning brukes riktig, tallmateriale innhentes, beregningene som gjøres blir gjennomgående vurdert. Av de kontrollerte beregningene ved forvaltningsrevisjonen ble det ikke avdekket feil. Derimot er sekretæren noe usikker på noen vurderinger, og det er gitt uttrykk for problemer med informasjonsinnhenting. Dette kan komme på plass med mer innarbeidet rutiner etter de siste års omorganiseringer. Usikkerheten må avløses med faglig støtte, eller med retningslinjer. På bakgrunn av avdekte svakheter vil revisor anbefale rådmannen å: - arbeide for redusert sykefravær, og at det ikke påvirker kvaliteten for brukerne av tjenestene - effektivisere innføring av elektroniske styringssystemer og kvalitetshåndbøker, og minimere risiko for feil i denne overgangen - sette av nødvendige ressurser til opplæring av ansatte i bruk og forståelse av de til en hver tid gjeldene systemer, prosedyrer og rutiner - sørge for et variert og næringsrikt kosthold for alle brukergrupper i pleie- og omsorgstjenesten - legge til rette for faglig og ressursmessig støtte i arbeidet med beregning av egenbetaling. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 5

6 - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 6

7 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bestilling Om pleie og omsorgstjenestene Om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Om egenbetaling for opphold i institusjon Problemstillinger, kriterier og metode Avgrensing Problemstilling Metode Revisjonskriterier Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Revisjonskriterier Resultat Revisors vurdering Egenbetaling for opphold i institusjon Revisjonskriterier Resultat Revisors vurdering Konklusjon og anbefalinger Konklusjon Anbefaling...32 Kilder...33 Vedlegg KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 7

8 - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 8

9 1 Innledning 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Midtre Gauldal har i sak 27/2009 bestilt en forvaltningsrevisjon innen pleie og omsorg (PLO) i kommunen. I bestillingen fremgår det at fokus for prosjektet må være kvaliteten av tjenestene i forhold til lovverk, kommunens målsettinger og befolkningens behov. I tillegg ønsker kontrollutvalget en gjennomgang av kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. 1.2 Om pleie og omsorgstjenestene I dette avsnittet beskriver vi pleie- og omsorgstjenestene, og hvilke krav det er til tjenestene fra statlige myndigheter. Vi vil også beskrive pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal, og hvordan kommunen har organisert dem Administrativ organisering i Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal styres administrativt etter en tonivåmodell, med rådmann og stabsledere som øverste administrative ledelse, og resultatenheter med enhetsledere på nivå to. Figuren nedenfor illustrerer den administrative organiseringen i Midtre Gauldal fra 1. februar Figur 1: Administrativ organisering, Midtre Gauldal. Rådmann Stabsledere - 6 oppvekstsentre - Kultur/voksenopplæring - NAV Omsorgs kontoret Midtre Gauldal sykehjem Hjemmetjenesten Enhet for Funksjonshem mede. - Helse, familie - Eiendom og kommunalteknikk - Næring, plan, forv. Kilde: midtre-gauldal.no, omarbeidet av revisor - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 9

10 1.2.2 Om tjenestene Innen PLO er det tre tjenesteenheter; sykehjemmet, hjemmetjenesten og enhet for funksjonshemmede. I kommunens organisasjonsbeskrivelse 1 er funksjon og ledelse av de tre enhetene beskrevet. Videre er det opprettet et omsorgskontor, som er et felles forvaltningskontor. Kontoret er en støttetjeneste som utfører saksbehandling og yter førstelinjetjeneste innen pleie- og omsorg. Kontoret foretar blant annet vurderinger før det fattes vedtak. Omsorgskontoret er et kontaktpunkt for innbyggerne, når det gjelder informasjon om sykehjemstjenester. Innbyggerne er informert om at de kan henvende seg til omsorgskontoret gjennom kommunens informasjonsavis, internett og brosjyrer Midtre Gauldal sykehjem driver tjenester for mennesker med behov for langtidsopphold, korttidsopphold, rehabiliteringsopphold, tilrettelagte plasser innen psykogeriatrisk problematikk og tilrettelagte plasser innen demensproblematikk. Sykehjemmet driver også kjøkkentjeneste med levering av middag. Sykehjemmet ledes av en enhetsleder, og er delt inn i tre avdelinger, med en avdelingsleder for hver avdeling. Hjemmetjenesten driver hjemmebaserte tjenester innen sykepleie, hjemmehjelp praktisk bistand, støtteordninger og tilrettelagte boliger / langtidsplasser ved aldershjem. Tjenesten ledes av en enhetsleder, og er delt inn i to soner ut fra ny struktur. Hver sone ledes av en avdelingsleder. Enhet for funksjonshemmede består av i alt fem hovedområder, og yter tjenester til mennesker som på grunn av funksjonsnedsettelser har behov for til dels omfattende hjelp for å kunne bo selvstendig, samt ha en hverdag som er preget av aktivitet og mening. De yter tjenester til brukere som trenger støttekontakt, besøkshjem, avlastning, boveiledning og heldøgns bo- og aktivitetstilbud. Tjenesten ledes av en enhetsleder, og er delt i to avdelinger som ledes av hver sin avdelingsleder. 1.3 Om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Det har vært mye oppmerksomhet mot kvalitet i offentlige tjenester de siste årene, og det har vært brukt mye kompetanse og ressurser til å finne presise kvalitetsindikatorer. Innen PLO gjelder en egen kvalitetsforskrift 2. Formålet med forskriften er, slik det fremkommer i rundskriv U-7/2003 fra Helse- og omsorgsdepartementet, å tydeliggjøre for kommuner og brukere hvilke krav som bør stilles når det gjelder innhold i tjenestene. Videre vises det i rundskrivet til at kvalitetsforskriften ikke gir brukerne rett til bestemte tjenester, men at den pålegger kommunene å utarbeide prosedyrer som tar sikte på at brukerne får dekket sine grunnleggende behov på en god måte. Med dette som utgangspunkt er det krevende å gjøre forskriftenes krav målbare. Det finnes lite materiell som angir konkrete målbare kriterier for disse begrepene. Vi har søkt å løse dette ved å benytte oss av anbefalinger, fortrinnsvis i rundskriv og veiledere. Et rundskriv vil gjerne inneholde en fortolkning og presisering av hvordan en overordnet forvaltningsmyndighet og politiske myndigheter ønsker at bestemmelser i lov eller forskrift skal forstås og praktiseres. En veileder er i utgangspunktet ikke bindende, men ment som anbefaling om hvordan en lov, forskrift eller rundskriv kan praktiseres. 1 Organisasjonsbeskrivelse av Midtre Gauldal, Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 10

11 I IS 1201, Veileder kvalitet i pleie- og omsorgssektoren defineres kvalitet som...helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov. I følge denne definisjonen er kvalitet å tilfredsstille beskrevne krav, forventinger og behov knyttet opp mot en helhet av egenskaper. Kravene kan komme fra staten, i form av lov og forskrifter, fra kommunen selv eller fra brukere og pårørende. Veilederen sier videre at kvalitet vil bestå av en rekke egenskaper som kjennetegner tjenestene. Egenskaper som at tjenestene er virkningsfulle, trygge og involverer brukerne. Tjenestene skal leveres til rett tid, være tilgjengelige, samordna og preget av kontinuitet, slik at tjenestemottakeren opplever at tjenesten dekker fysiske og sosiale behov. Pleie- og omsorgstjenester handler ofte om å yte tjenester som griper inn i den enkeltes liv og hverdag. Kvalitet på tjenestene er derfor knyttet til brukernes opplevelse av livskvalitet. Tjenestene må derfor utformes slik at mottakerne opplever at de blir respektert og verdsatt. Kvalitetsforskriften angir som nevnt krav på flere områder. Vi har valgt å ha fokus på, og avgrense prosjektet til å omhandle trygghet, forutsigbarhet og aktivisering. I tillegg er kompetanse, styrings- og kvalitetssystem viktige fundament for kvalitet. Vi vil presisere at begrepet kvalitet slik det brukes i denne rapporten ikke må oppfattes som utfyllende. 1.4 Om egenbetaling for opphold i institusjon Egenbetaling er et vederlag som kommunen kan kreve for visse tjenester, selv om tjenestene er lovpålagte for kommunen. Det kan beregnes vederlag for opphold ved sykehjem og boform med heldøgns omsorgstjeneste for de som på grunn av alder, funksjonshemming, eller andre årsaker har behov for dette tjenestetilbudet. Egenbetaling for tjenestetilbudet er regulert gjennom Forskrift om vederlag for opphold i institusjon (nr 392), med hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene 2-3, og lov om sosiale tjenester Problemstillinger, kriterier og metode I dette kapittelet beskriver vi problemstillinger, revisjonskriterier og metode for undersøkelsen. 2.1 Avgrensing Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling har revisor avgrenset forvaltningsrevisjonen til å se på føringer fra statlige myndigheter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester. Forvaltningsrevisjonen har tatt utgangspunkt i kommunens handlingsplan for pleie- og omsorgstjenester 3 for å vurdere kvaliteten i tjenestene opp mot kommunens målsettinger. Kvalitetsindikatorene som er brukt i denne gjennomgangen er anerkjente kvalitetskriterier innenfor tjenesteområdet. Kontrollutvalget har også bedt om en kontroll av kommunes beregning for beboers egenbetaling for opphold i institusjon. Dette er gjort ved å se på kommunens beregning i forhold til retningslinjer gitt i forskrift, samt etablert praksis. Det som omhandler saksbehandling (søknad, vedtak, betaling, klagebehandling) faller utenfor. 2.2 Problemstilling Med utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling har revisor konkretisert følgende problemstillinger for forvaltningsrevisjonen: 3 Egen mestring og trygghet. Plan for pleie- og omsorgstjenester for KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 11

12 1. Er kvaliteten på tjenestene i pleie og omsorg i tråd med krav og målsettinger på området? Problemstillingen er belyst gjennom en undersøkelse av dagens tjenestetilbud i kommunen. Viktige kvalitetsindikatorer som vi har tatt utgangspunkt i gjennom undersøkelsen er: * Hvilken kompetanse som er tilgjengelig innenfor de enkelte enheter. * Kommunens system for dokumentasjon og kvalitetssikring av tjenesten. * Brukermedvirkning og tjenestens kvalitative innhold for bruker. 2. Er kommunens rutiner og praksis innen egenbetaling i tråd med regelverket på området? Forvaltningsrevisjonen ser på kommunens oppgaveutførelse, og sammenholder dette mot gjeldende regelverk og etablert praksis. 2.3 Metode Denne forvaltningsrevisjonen bygger på data innsamlet hovedsaklig gjennom intervju. Vi har gjennomført intervju med rådmannen (oppstartsmøte), med alle tre enhetslederne og samtlige avdelingsledere. Økonomisjefen er også intervjuet. Videre er det gjennomført intervju med to av de ansatte på omsorgskontoret, den ene med praktisk ansvar for egenbetaling. Vi har også gjennomgått tall i KOSTRA, for pleie og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal, og sammenlignet med andre kommuner. Vi synliggjort de kommunene som administrasjonen mener det er relevant å sammenligne kommunen med. Vi har også gått gjennom styringskort i balansert målstyring og resultat fra brukerundersøkelse i sykehjemmet og enhet for funksjonshemmede. Det skal gjennomføres brukerundersøkelse ved hjemmetjenesten, men her var ikke resultatet klart da forvaltningsrevisjonen ble avsluttet. For å undersøke kommunens beregning av egenbetaling er det foretatt intervju med sekretær som er tillagt oppgaven, samt en kontroll av kommunens beregninger for egenbetaling for institusjonsopphold. Et utkast til rapport har vært på høring hos rådmannen. Rådmannen har ikke avgitt høringsuttalelse. 2.4 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene utgjør den målestokk som ligger til grunn for vår vurdering, og skal hentes fra såkalte autoritative kilder. Disse kildene kan fastslå hvordan tilstanden på et område bør være. Typiske revisjonskriterier er lovverk og politiske vedtak. Revisors vurderinger og konklusjoner bygger på en sammenholding av opplysningene fra undersøkelsen med revisjonskriteriene. I denne forvaltningsrevisjon er de overordnede revisjonskriteriene hentet fra kvalitetsforskriften, samt gjeldende lover for tjenestetilbudet. For å gjøre begrepet kvalitet målbart, har vi brukt veiledere, rundskriv og St.melding nr 25 ( ; Mestring, muligheter og mening). I tillegg er kriteriene hentet fra Midtre Gauldal kommunes plan for pleie og omsorg. Revisjonskriteriene vil bli utdypet i rapporten i tilknytning til hver problemstilling. Revisjonskriterier for vurdering av egenbetaling er hentet fra Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. av , nr KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 12

13 3 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 3.1 Revisjonskriterier Kildene vi her går ut fra er, i tillegg til kommunens plan for pleie- og omsorgstjenester, kvalitetsforskriften, gjeldende lovverk for tjenesten, samt kommunens plan for pleie- og omsorgstjenester. I plan for pleie- og omsorgstjenester fremgår det at kommunens hovedmål for alle tjenester er at de skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå. Videre heter det at kommunen har valgt å bygge sitt tjenestetilbud etter en omsorgstrapp, for å imøtekomme krav i lover og forskrifter. Lover og forskrifter som er førende for kvaliteten på pleie og omsorgstjenestene blir presentert nedenfor, etter tema. Kompetanse: Jf. lov om helsetjenester i kommunen, 6-1, plikter en enhver kommune å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder også videre- og etterutdanning. Jf. kommunens plan for pleie- og omsorgstjenester , pkt. 4,6; så er det en sentral oppgave å beholde kvalifisert arbeidskraft og å sørge for tilstrekkelig nyrekruttering. Hovedmålet er at kompetansen blir best mulig utnyttet sett fra brukerståstedet. Internkontroll: Jf. forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, 3, betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Kvalitetssikring og samspill: Jf. 3 i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal kommunen etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: - tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes. - det gis et helhetlig, samordna og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten. - brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming, eller endring, av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. - brukerne får dekket behov som: tilstrekkelig næring, personlig hygiene og privatliv. 3.2 Resultat Nedenfor presenteres informasjon framskaffet gjennom intervju, KOSTRA og gjennomgang av dokumenter i kommunen. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 13

14 3.2.1 Sammenligning av ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene I KOSTRA rapporteres økonomidata, tjenestedata og kvalitetsdata. Tjeneste- og kvalitetsdata for PLO hentet fra IPLOS, som er en del av KOSTRA. I figurene nedenfor vises først noen kostnads- og produktivitetsoversikter. Figur 1 viser netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester for hele pleie- og omsorgssektoren i årene Figur 2: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten. Kroner Rissa Oppdal Røros Midtre Gauldal KG11 Gj.snitt kommunegruppe Figuren viser at Midtre Gauldal har hatt høyere netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for kommunegruppen. Figur 3 viser kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter for årene 2006, Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. 4 Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger, ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 14

15 Figur 3: Korrigerte brutto driftsutgifter for hele PLO og enkelttjenester for årene Enhetskostnader pr. kommunal plass. Midtre Gauldal, kommunegruppen og sammenlignbare kommuner. Rissa Oppdal Røros Midtre Gauldal KG11 Gj.snitt kommunegruppe Hele PLO Hjemmetjeneste Institusjon Hele PLO Hjemmetjeneste Institusjon Hele PLO Hjemmetjeneste Institusjon Vi ser at totalkostnadene innen pleie og omsorg var på om lag pr kommunal plass i 2008, som er det nivået kostnadene har ligget på i årene Det var lavere enn kommunegruppen i alle tre årene, og høyere enn to av de tre sammenlignbare kommunene i Oppdal kommune hadde høyere kostnader. I 2007 var Midtre Gauldals kostnader lavere enn, eller på linje med, både Oppdal og Røros. Ser vi på de ulike tjenestene har Midtre Gauldal hatt relativt lave kostnader på hjemmebaserte tjenester, sammenlignet med de andre kommunene, mens det er motsatt for institusjonsplasser. Midtre Gauldal hadde i 2008 de høyeste institusjonskostnadene, bare for kommunegruppen var kostnadene høyere. Kostnadene for institusjonstjenester i Midtre Gauldal har vært jevnt stigende fra 2006 til På tidspunktet for undersøkelsen (november 2009) lå det an til budsjettsprekk i pleie- og omsorgstjenestene. Ved 1. tertial så det ut til å bli et stort merforbruk og det ble iverksatt både tiltak og budsjettkorrigering, ifølge økonomisjefen. Ved 2. tertial så det ut til at veksten i merforbruket hadde stoppet og flatet ut, og at igangsatte tiltak hadde gitt effekt. Midtre Gauldal sykehjem Ved sykehjemmet ble årets resultat antatt å bli et merforbruk på over fire millioner. I følge enhetsleder har budsjettet vært urealistisk. Det er vedtatt at antallet sykehjemsplasser skal reduseres fra 76 til 55 plasser, og at tjenestetilbudet i økende grad utvikles i retning av korttidsplasser, boenheter/omsorgsboliger og større omfang av hjemmetjenester. Det er ikke ventelister på sykehjemsplass, men presset er likevel stort. Gjennom rådmann og dokumentgjennomgang (plan for pleie- og omsorgstjenester, ), fremgår det at en del brukere som har fått tilbud om sykehjemsplass, kunne bodd lengre i egen bolig gjennom hjemmetjeneste og et tilrettelagt støtteapparat. Målet for kommunen er at tjenestene skal ytes på riktig nivå. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har også merforbruk, og står overfor store innsparinger i perioden Gjennom intervju og dokumentgjennomgang (RO 2008) kommer det frem at det har - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 15

16 vært lav terskel for å gi praktisk bistand. Videre er det antydet i intervju og dokumentgjennomgang at det har vært mangelfulle rutiner i saksbehandlingen, og dette kan ha ført til feil bruk av ressurser. Det er ingen ventelister i hjemmebasert omsorg. Enhet for funksjonshemmede Ressurssituasjonen er på et akseptabelt nivå her, men enheten er sårbar ved vakanser. Det er noe ventetid på avlastning og støttekontakt. Figur 4: Andel kommunale sykehjemsplasser av totalt antall kommunale institusjonsplasser Rissa 1634 Oppdal 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal KG11 Gj.snitt kommunegruppe Institusjonsplasser som ikke er sykehjem er aldershjem, eller boform med heldøgns omsorg. Andelen sykehjemsplasser av totalt antall institusjonsplasser har i Midtre Gauldal økt fra 68 % til 79 % i tiden Midtre Gauldal har flere sykehjemsplasser enn de andre kommunene Kompetanse Kompetanse er en kvalitetsindikator i KOSTRA. Figuren nedenfor viser tilgangen til kompetent personell i Midtre Gauldal, sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppen og utvalgte kommuner i gruppen. Helse- og sosialfaglige utdanninger defineres gjennom Sosial- og helsedirektoratets og SSBs arbeid med register for helse- og sosialpersonell. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 16

17 Figur 5: Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Rissa 1634 Oppdal 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal KG11 Gj.snitt kommunegruppe Figuren viser andel personell med fagutdanning fra videregående skole og fra universitets og høyskole. Midtre Gauldal har hatt en liten økning i andel årsverk med fagutdanning fra , og har ligget på samme nivå, eller over gjennomsnittet i kommunegruppen. Rissa og Røros er de kommunene som har hatt høyest andel årsverk med fagutdanning av de sammenlignbare kommunene. På grunn av at det er desentralisert sykepleierutdanning på Støren, er tilgangen på denne kompetansen tilfredsstillende, i følge generelle tilbakemeldinger vi har fått i intervju. Sykefravær kan påvirke kompetansen i tjenesteutøvelse. I figur 4 framgår sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal, sammenlignet med andre kommuner. Figur 6: Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester. % Rissa Oppdal 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal 4 KG11 Gj.snitt kommunegruppe KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 17

18 Tallgrunnlaget i figuren er hentet fra KOSTRA, og viser at det legemeldte sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal steg fra 5,4 % til 8,2 % i Det er størst økning fra 2007 til Midtre Gauldal hadde lavest sykefravær i 2006, og hadde sammen med Røros det høyeste sykefraværet i Midtre Gauldal sykehjem Det er ca 70 årsverk ved sykehjemmet, hvor 25 % er sykepleiere og ca 50 % har annen utdannelse innen hjelpepleie/ omsorgsarbeid. Det er god dekning av ansatte med fagutdanning, eller høyere utdanning og det er få ufaglærte ved sykehjemmet. Det gis tilbud om kurs og opplæring etter behov. Ved sykehjemmet har det legemeldte sykefraværet økt i det siste, og ligger på rundt 10 %. Det kom fram av intervju at vikarbruken har medført økt bruk av ufaglærte vikarer. Hjemmesykepleie Hjemmesykepleien har 53 årsverk, hvor 19 % er sykepleiere, og 25 % har fagutdannelse innen hjelpepleie. 7 % er pleieassistenter. Her har det vært litt problem med å rekruttere sykepleiere, samt personell til praktisk bistand/ hjemmehjelp. En del assistenter er engasjert gjennom NAV. Ved hjemmetjenesten har det vært et høyt sykefravær, men det siste året har det vært jobbet mye med å redusere det, og det har fra januar til oktober blitt redusert fra 10,6 % - 5,4 %, i følge ledelsen. Vikarbruken påvirker ikke kvaliteten på tjenestetilbudet, i følge ledelsen, samtidig som småstillinger ikke gir så god kontinuitet for fagpersonell. Enhet for funksjonshemmede Enheten har 22,4 årsverk, hvorav 21 % har høgskole utdanning, og 72 % har fagutdanning. Enheten dekker i hovedsak tjenester til utviklingshemmede. Det meste av kompetansebehovet er dekket. Det er lett å skaffe kompetent personell til enheten, men enhetsleder savner muligheter for å rekruttere fagfolk med høgskolekompetanse. Sykefraværet har økt det siste året, og ligger på ca 10 %. Dette bidrar til mye vikarbruk, som medfører omfattende opplæring i noen arbeidsoppgaver Styrings- og kvalitetssystem Revisor har spurt om Midtre Gauldal har etablert styrings- og kvalitetssystem for å ivareta brukernes rettigheter innen pleie- og omsorgstjenester. Når det gjelder styringssystem er det fagsystemet Gerica som brukes i Midtre Gauldal. Et tidligere system for kvalitetssikring i papirutgave er fremdeles tilgjengelig og i delvis bruk i enhetene. Gerica er et elektronisk pasientjournalsystem. I tillegg er Gerica et helhetlig styringssystem, som genererer tjenestedata til IPLOS, og videre til KOSTRA. IPLOS er et register over pleie- og ressursbehov. IPLOS har vært obligatorisk i alle kommuner siden mars Det er ansatte på omsorgskontoret som står for opplæring i systemet ute på enhetene. Kommunen har i løpet av høsten 2009, tatt i bruk balansert målstyring som styringsverktøy. Revisor har fått tilsendt styringskortene. Styringskortene deler inn tjenestetilbudet i fem fokusområder, der brukere er ett av fokusområdene. Fokusområdene skal resultere i definerte suksesskriterier. Disse er fornøyde brukere og tilfredsstillende faglig kvalitet. Måleindikatorer for suksesskriterier er brukertilfredshet og livskvalitet for brukere. For sykehjemmene er en av måleindikatorene livskvalitet for pårørende. Et annet fokusområde er ansatte, der et av suksesskriteriene er relevant kompetanse, med måleindikatorene faglig og personlig utvikling, og kompetanseutviklingsplan. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 18

19 Midtre Gauldal sykehjem Avdelingene ved sykehjemmet bruker i noe varierende grad fagsystemet Gerica. Det er utarbeidet tiltaksplaner og beskrivelse av hvilke behov beboerne har. Bruken av systemet er forholdsvis nytt, selv om det er en stund siden det ble innkjøpt. Alle ansatte skal ha fått opplæring, men det er gitt uttrykk for at dette krever mer opplæring. En kvalitetskontrollperm er tilgjengelig på avdelingene, der det inngår styringsdokument, prosedyrer og rutinebeskrivelser. Det fremgår av intervju at i påvente av overgang til elektronisk kvalitetshåndbok, så er ikke permene tilstrekkelig oppdatert. Hjemmetjenesten Enhetsleder bruker et nytt turnusprogram, hvor ressursbruken fremgår tydelig. Videre er man i gang med å utvikle kvalitetsportalen Visweb. Begge avdelingene opplyser at de bruker kvalitetssikringsperm, som inneholder prosedyrer. Avvik rapporteres i et avviksskjema i permen. Permene er bare i varierende grad oppdaterte. Ansatte har fått opplæring i Gerica, der det skal legges inn tiltaks- og pleieplaner. Meningen er at ansatte skal ta med PDA (håndholdte pc-er) når de besøker brukerne, men ennå er det en del bruk av papirjournaler. Det medfører en del dobbelføring, men også risiko for at noe blir glemt. Enhet for funksjonshemmede Enhetsleder bruker Gerica som styringsprogram. En av avdelingslederne opplyser at de foreløpig ikke har tatt i bruk Gerica. I stedet brukes en rapportbok for hver bruker, noe som de mener fungerer bra. IPLOS brukes til rapportering av tjenestedata, og det er det behov for opplæring på dette. I Gerica noteres spisemønster, helse, aktivitet og uvanlige hendelser. Også denne enheten jobber med å få lagt inn styringsdokument, prosedyrer og rutinebeskrivelser i det elektroniske kvalitetssystemet Visweb. I mellomtiden brukes avdelingsvise permer, der det også ligger avviksskjemaer. Utfylt avviksskjema leveres til avdelingsleder. På enkelte avdelinger er det få brukere, og det er nokså oversiktlig. Feil oppdages ifølge ledelsen, og det er nær kontakt mellom personalet og ledelsen, og med brukerne Samhandling med brukerne, brukermedvirkning Midtre Gauldal sykehjem Gjennom intervju kommer det fram at beboerne er i liten grad involvert i å utforme tilbudet, men ansatte lytter til behov. Noen av beboerne har tiltaksplaner som definerer hvilke tjenester de skal ha, og eventuell rehabiliteringsplan. Tiltaksplanene er individuelle, og ivaretar noen av de samme tjenestene som individuell plan. I den sammenheng er det kontakt med brukere og pårørende. Utover dette har ikke enheten systematisk kontakt med pårørende. Sykehjemmet har forbedringspotensiale, ifølge ledelsen, når det gjelder kontakt med brukere og pårørende, og dokumentasjon av denne kontakten. Det er ikke utarbeidet serviceerklæringer for brukere av tjenestene, men det står på planen. Serviceerklæringen vil følge med vedtak om tjenester som blir sendt til brukerne. Da intervjuene fant sted (november) ble det gjennomført en brukerundersøkelse. Resultatene presenteres nedenfor. Det er visse utfordringer knyttet til gjennomføring av brukerundersøkelse i sykehjemmet. Ikke alle er i stand til å skrive eller uttrykke seg selv på andre måter. Frivillighetssentralen ble engasjert til å bistå i gjennomføringen av undersøkelsen. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 19

20 Revisor har fått tilsendt resultatene fra brukerundersøkelsen. Gjennomsnittresultatene for sykehjemmet ligger gjennomgående høyere for Midtre Gauldal, enn gjennomsnittet for 47 andre kommuner. På skala fra 1-4 har Midtre Gauldal oppnådd 3,9 for trivsel, 3,9 for brukermedvirkning, 3,9 for respektfull behandling, 3,9 for tilgjengelighet og 3,8 for informasjon. Vi tar noe forbehold om kvaliteten på disse tallene. Hjemmetjenesten Brukerne er med på å bestemme og utforme tjenestetilbudet selv, og det er utarbeidet et system for brukeravtaler. Hjemmetjenesten bruker tiltaksplaner som definerer behov. Omsorgskontoret kartlegger behov i samråd med bruker før vedtak fattes. Omsorgskontoret informerer brukeren om aktuelle hjelpemidler som vedkommende kan ha behov for. Det jobbes med brukerundersøkelser også i hjemmetjenesten. Opplegget er det samme som for sykehjemmet. Resultat fra denne undersøkelsen var ikke tilgjengelig før denne forvaltningsrevisjonen ble avsluttet. Enheten har utarbeidet serviceerklæring for hjemmebaserte tjenester. Enhet for funksjonshemmede Den daglige tilretteleggelsen skjer gjennom samtaler med brukeren. Brukermedvirkning skjer ellers gjennom ansvarsgruppemøter, der pårørende og eventuelle helse- og omsorgsmedarbeidere også deltar. På en av avdelingene gjennomføres det allmøter for brukerne. Der brukerne selv ikke kan formidle beskjed, brukes en beskjedbok mellom pårørende og bruker. Omsorgskontoret mottar henvendelser, og henviser eventuelt videre til enheten. Brukerne, pårørende, og hjelpeverger henvender seg til avdelingsleder eller personalet. Ansatte er godt kjent med brukerne gjennom daglig samhandling og samtaler. Brukerne har stor innflytelse på egen hverdag. Ved en av avdelingene er brukerne så ressurssvake at de ikke kan delta i utforming av tjenestetilbudet. Avdelingen har samarbeidsmøter med pårørende og hjelpeverger, som deltar ved utforming av tjenestetilbudet. På intervjutidspunktet ble det gjennomført brukerundersøkelser. Det foregikk ved personlig intervju, og for de brukerne som ikke kan uttrykke seg, skjedde brukerundersøkelsen gjennom brukerepresentanter. Undersøkelsen omfattet aktivitet/sosialt, trivsel, brukermedvirkning, individuell plan, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon, fysisk miljø, personalets kompetanse, samordning og generelt. Resultat fra undersøkelsen viste at kommunen kommer litt dårlig ut på aktivitet og det sosiale, videre gir brukerrepresentantene noe uttrykk for misnøye med brukermedvirkning og informasjon. Undersøkelsen viser ellers at brukerne er fornøyde med tjenestetilbudet sammenliknet med et gjennomsnitt fra tilsvarende undersøkelse på landsbasis. Spesielt på kriteriene tilgjengelighet og personalets kompetanse, gir både brukere og brukerrepresentanter uttrykk for å være fornøyd med tilbudet Trygghet og forutsigbarhet Midtre Gauldal sykehjem I forhold til trygghet og forutsigbarhet i tjenesten, er informasjon viktig. Når det gjelder fortløpende informasjon, skjer det for det meste muntlig til bruker ved avdelingen. Sykehjemmet har en ordning med primærkontakt, men det vil alltid være flere personer inne på grunn av turnus. Hver bruker har en primærkontakt som er med på å koordinere, og informere om tjenestetilbudet. Det er oppslag om hvem som er primærkontakt på hvert enkelt - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 20

21 rom. Informasjon om tjenestetilbudet gis gjennom kartleggingssamtaler og muntlig informasjon. Den gruppevise organiseringen ved sykehjemmet bidrar til å redusere antall tjenesteytere som brukerne må forholde seg til. Hjemmetjenesten Omsorgskontoret er et viktig kontaktpunkt for brukerne og innbyggerne når det gjelder informasjon om hjemmetjenestene. En tjenestebeskrivelse følger med vedtak som sendes ut til nye brukere. Denne er nå under revidering, og tjenestene er dermed ikke godt nok kjent, i følgeledelsen. Den nye tjenestebeskrivelsen er forenklet, og ikke så omfattende som tidligere. Informasjonen som ellers går ut til brukerne varierer med den enkelte ansatte, og kompetansen om ulike tema. I hjemmesykepleien er det en primærsykepleier. Utover det er det ingen primærkontakter for den enkelte bruker. Tjenesten er delt inn i faste soner, som ivaretar kontinuitet for brukerne og helhet i vurderinger av brukernes behov. Mange av disse kvalitetsfaktorene er i startfasen, ettersom det har skjedd en del omorganiseringer av tjenesten den siste tiden, i følge ledelsen. Enhet for funksjonshemmede Omsorgskontoret informerer om tjenestene til innbyggerne. Utover det gis nye brukere informasjon om tjenester og omfang av disse, det samme gjelder ved endringer av tjenestene. I intervju kom det fram at enheten kan bli bedre på å gi kontinuerlig informasjon. Det blir informert om tjenestene i årlige møte med pårørende og hjelpeverge. Ellers ble det gitt informasjon i forbindelse med turer. Brukerne ved enheten har en primærkontakt, som er bindeledd mellom tjeneste, bruker og pårørende. Det er et mål at brukerne skal ha primærkontakt over en lengre periode. Utover primærkontaktene er de ansatte involverte i alle brukerne i sin avdeling, avhengig av oppgaver som skal utføres. Primærkontaktene følger jevnlig opp respektive brukere. For brukere av flere tjenester er det oppnevnt en koordinator mellom tjenesteytere og bruker Kosthold og hygiene Brukere av pleie og omsorgstjenester, som får tjenester som innebærer kost, får denne fra kjøkkenet ved sykehjemmet. Ivaretakelse av personlig hygiene varierer med hvilke tjenester man får og ønsker. Det er brukerne selv som bestemmer dette. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for at de som har rett til det får gratis tannhelsetjeneste. Midtre Gauldal sykehjem Ved sykehjemmet ligger det godt tilrette for å tilby et bra på kosthold, ettersom det er eget kjøkken der. Tilbakemeldingene er at det jevnt over ytes gode tjenester her. Brukernes behov for tilpasning av dietter osv, blir som regel avklart i forbindelse med utredning av behov og vedtak om tjenester. Likevel blir det påpekt at ernæring er et vanskelig område for denne gruppen, og at det er behov for et bedre system, som måler næringsinnholdet i maten som blir servert. Det er få sykehjem som har det. Det blir også etterlyst mer variasjon for de som har dietter. Tilbudet for diabetesbrukere kan, i følge enkelte av de som ble intervjuet, varieres bedre. Det er også små kjøkken på avdelingene, som brukes til frokost, lunsj og ekstramåltider. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 21

22 Det er stort sett ro rundt måltidene, men for de tyngste brukerne, som trenger mating, kan det bli litt travelt og lite tid på hver enkelt bruker. I KOSTRA er det en egen kvalitetsindikator som går på andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad og wc. For gjennomsnittet i kommunegruppa og de sammenlignbare kommunene var denne andelen fra 30 % (Røros) til 93 % (Oppdal) i Midtre Gauldal stod oppført med 0, både i 2008 og 2007, og i 2006 stod de oppført med 3,5 %. Dette er i så fall i strid med de opplysningene som kom fram i intervju. Der kom det fram at det er bad og toalett på alle rom. Innrapporterte data til KOSTRA er trolig feil. Det er faste rutiner for vasking og dusjing på sykehjemmet. Det gis tilbakemelding om forskjellige intervall for dusjing på de ulike avdelingene. Ved en avdeling er det dusjing annenhver uke og ukentlig hårvask, ved en annen avdeling er det dusjing ukentlig. Når det gjelder munnhygiene er det årlig tilsyn av tannlege. Tannlegen gir veiledning av tannstell, og henger opp lapp om det på hvert enkelt rom. Hjemmetjenesten Brukere av hjemmetjenesten, som får tjenester knyttet til kosthold, får mat fra kjøkkenet ved sykehjemmet. Det er en egen matombringingstjeneste i kommunen. Ernæring og variasjon i kosthold er den samme for denne gruppen som for brukere av sykehjemstjenester, ettersom det er samme kjøkken. Ved besøk observeres ernæringsmessige forhold, og det tas kontakt med fastlegen dersom det observeres avvik. Hjemmetjenesten har en veiledende rolle, og brukerne bestemmer selv om de vil ha tjenester knyttet til kosthold. Mange av brukerne vil ikke ha disse tjenestene. Det kan være dilemmasituasjoner knyttet til det, i følge enkelte av de som ble intervjuet. Når det gjelder personlig hygiene bistår hjemmetjenesten ved behov. Også her bestemmer brukeren selv. Dersom det observeres avvik, kontaktes fastlegen. Enhet for funksjonshemmede I følge ledelsen ved enheten har det vært en del oppmerksomhet mot livsstilstema som kosthold og mosjon. Det har vært arrangert kurs i samarbeid med voksenopplæringen om dette. Ved boligene er det bevissthet om kosthold i forbindelse med innkjøp. Ved arbeidet knyttet til Lysgården dagsenter, vektlegges aktiviteter som forebygger lidelser knyttet til stillesittende eller statisk arbeid. Det ble vektlagt sunne alternativ når det ble feiret bursdager. De brukerne som har egen husholdning får hjelp til innkjøp og tilbereding, og det er fast personale som bistår etter faste rutiner. Brukerne av tjenester for funksjonshemmede får bistand i tilknytning til hygiene og tannpleie etter varierende behov. Ved Lysgården er det gymnastikk og svømming ukentlig. Her er det også rettet oppmerksomhet mot hygiene Privatliv, sosial kontakt og aktiviteter Fra KOSTRA har vi hentet data om aktivisering av eldre og funksjonshemmede og om andel beboere i enerom i institusjoner. Når det gjelder aktivisering var netto driftsutgifter til aktivisering og støttetjenester høyere for Midtre Gauldal enn for de sammenlignbare kommunene og kommunegruppen. Dette gjaldt - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 22

23 både pr innbygger totalt, og pr innbygger over 67 år. Utgiftene til aktivisering og støttetjenester har økt fra ca kr i 2006 til i Midtre Gauldal sykehjem Figur 6 viser andel beboere i pleie- og omsorgsinstitusjoner som har enerom. Figur 7: Andel brukere i pleie- og omsorgsinstitusjoner som har enerom. Prosent Rissa 1634 Oppdal 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal Mellom 91 og 93 % av brukerne av pleie- og omsorgstjenester i kommunen har enerom. Med unntak av Rissa, der andel plasser i enerom er betydelig lavere, er andelen i Midtre Gauldal på nivå med, eller litt lavere, enn de andre sammenlignbare kommunene, og gjennomsnittet for kommunegruppen. I intervjuene kom det fram at alle brukere får enerom dersom de ønsker det, men at det finnes noen dobbeltrom, som kan brukes av for eksempel ektepar. Rommene er store nok til at brukerne kan ta imot besøk på rommet. I den grad brukerne ønsker er det lagt til rette for sosialt fellesskap. En felles stue og spiseareal brukes som sosial møteplass. Felleslokalene er innredet med lommer, slik at brukerne kan ha besøk uten å sitte sammen med de andre eller gå på rommet. Når det gjelder aktiviteter er det opp til den enkelte. Tilbakemeldinger fra intervjuene var at aktiviseringen kan være mer variert. Det er størst utfordring i vinterhalvåret, da er det vanskelig å ta med brukerne ut. Mange av aktivitetene er i regi av eksterne krefter. Musikkskolen er jevnlig innom og opptrer, og besøksgrupper sørger for aktiviteter. Det er aktivitør på huset, som sørger for bingo, høytlesing, trim og arbeidsstue. Hjemmetjenesten I hjemmetjenesten finnes et dagtilbud for hjemmeboende eldre. Transport til og fra skjer med drosje, noe som koster tjenesten nokså mye, ifølge enhetsleder. Kommunen er i forhandlinger med drosjesentralen om ny avtale. Videre er det aktivitører på Singsås og Sokndal. Tilbudet for brukere av dagopphold er bingo, sang og musikk. I følge ledelsen er det kostnadskrevende tilbud, men når brukerne er der har de tilsyn, som tjenesten ellers måtte ha brukt ressurser til. Besøkstjenesten og frivillighetssentralen er involverte i aktivitetstilbudene. Enhet for funksjonshemmede Enheten har forskjellige brukergrupper. De tyngste brukerne, de med multifunksjonshemminger, har behov for mest oppfølging. De har også størst behov for å - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 23

24 fravike bestemmelser om fast døgnrytme. Det er som regel av personlige hensyn og ikke ressursmessige, i følge ledelsen. En stor del av brukerne bor i leiligheter, der det både er mulighet for privatliv og sosialt samvær. Det er fellesarealer både i Snurruhagan og Kalvtrøa. Det finnes også tilbud om besøkshjem Samordning av tjenestene Omsorgskontoret, som ble opprettet i april 2009, er det viktigste knutepunktet i pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Det er tre saksbehandlere ved enheten, og de ledes av de tre enhetslederne i pleie- og omsorgstjenesten. De tre saksbehandlerne er rekruttert fra hver av de tre enhetene, for å få tverrfaglig sammensetning. Funksjonen til omsorgskontoret har utgangspunkt i prinsippet om å skille forvaltning og saksbehandling av pasientrettigheter fra utøvende tjenester. Begrunnelsen for opprettelsen var at brukerne skal ha "en dør" å forholde seg til, særlig de med sammensatte behov. Det har også vært behov for å samle saksbehandlingen til en instans. Tidligere har flere på hver enhet drevet med saksbehandling, og det har lett blitt venstrehåndsarbeid. Opprettelsen av omsorgskontoret har også redusert risikoen for at ressurssituasjon ligger til grunn for enkeltvedtak. Omsorgskontoret er førstelinje når det gjelder kontakt med nye brukere. Det er de som foretar besøk og utredning om aktuelle tjenester, men enhetslederne fatter vedtak. I følge de som ble intervjuet på omsorgskontoret har det vært noen startproblemer. Dels skyldes dette vakanser, og at en derfor ikke har kommet i gang med viktige oppgaver. Det er foreløpig ikke utarbeidet funksjonsbeskrivelser for de tre stillingene, og det er ikke foretatt ansvarsfordeling. Omsorgskontoret ligger også etter med saksbehandling. Brukerne får tjenester, men vedtak blir fattet for seint, i forhold bestemmelsene i forvaltningsloven. Ansatte ved omsorgskontoret har systemansvar for Gerica, det innebærer blant annet opplæring av ansatte ute på enhetene. På grunn av tidligere nevnte forhold, er det etterskudd også her. Det betyr at arbeidet med et elektronisk system for tiltaksplaner og avviksrapportering ikke er à jour. Videre var tilbakemeldingen at kunnskap og ferdigheter i bruk av Gerica var mangelfull ute på enhetene. De som jobber på omsorgssentrene bruker et manuelt system. Omsorgskontoret er ikke direkte involvert i utarbeidingen av elektronisk kvalitetshåndbok, men en av de engasjerte på omsorgskontoret har hatt med seg oppgaven med å legge inn informasjon i kvalitetshåndboken over i omsorgskontoret. Tilbakemeldingene var at det er et vakuum mellom den gjeldende papirversjonen, som ikke er oppdatert, og den elektroniske versjonen, som ikke er ferdigstilt. 3.3 Revisors vurdering Tall fra KOSTRA har vist at Midtre Gauldal har en del høyere kostnader for pleie- og omsorgssektoren enn andre sammenlignbare kommuner, og kommunegruppen. Likevel viser tallene at produktiviteten er forholdsvis bra i Midtre Gauldal, når korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass legges til grunn. Kostnadene for hjemmetjenesten har vært relativt lave, mens kostnadene for institusjonsbaserte tjenester har ligget forholdsvis høyt. Midtre Gauldal har et høyere omfang av institusjonsplasser som ikke er sykehjemsplasser (aldershjem, boform med heldøgns omsorg) enn de andre kommunene. Samtidig har kommunen store - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 24

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Ikke fast møtende vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Ikke fast møtende vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 27.05.2010 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Ikke fast møtende vararepresentanter

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon / Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN Kvalitet i pleie og omsorg Rissa kommune Forvaltningsrevisjon 2015 1 INNLEDNING - BAKGRUNN Kontrollutvalget i Rissa har satt forvaltningsrevisjon av kvalitet i

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon

Fosen Kommunerevisjon Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Kommentarer til forslag til forskrift

Kommentarer til forslag til forskrift Kommentarer til forslag til forskrift Generell kommentar til forslaget til forskrift: Forskriften handler om å synliggjøre for kommunen hvilke pasienter og brukere som har behov for langtidsplass på sykehjem

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

Rutiner og praksis for IPLOSregistrering. Moss kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Rutiner og praksis for IPLOSregistrering. Moss kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Rutiner og praksis for IPLOSregistrering Moss kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 9. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1377-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

I N N S T I L L I N G

I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Kautokeino kommune Guovdageainnu suohkana dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 2/2016 26. oktober 2016 Arkivkode 4/1 05 Journalnr. 2016/15059-5 I N N S T I L L I N G S a k 12/ 2 0 1 6 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Høringsdokument 27.04.17 Rollag kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Hjemmel: Vedtatt i Rollag kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 27.05.2010 Tidspunkt: 16:00

Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 27.05.2010 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 27.05.2010 Tidspunkt: 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Erling Lenvik Ordfører AP Ragnhild

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Hjemmel: Fastsatt av Porsanger kommune ved kommunestyret

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Verdihåndbok for omsorgstjenestene

Verdihåndbok for omsorgstjenestene Verdihåndbok for omsorgstjenestene i Strand kommune Skap gode dager Ettertrykk med tillatelse fra Drammen kommune Skap gode dager Side 2 Omsorgtjenestens filosofi Den enkelte bruker og de pårørende er

Detaljer

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG OBSERVASJONSLISTER Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER Hjemmel: Fastsatt av Sel kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Averøy kommune ved kommunestyret den 19.06.2017 med

Detaljer

Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen 2011

Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/208 Saksbehandler: Hege Askestad Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandlingen av Omsorgsplan 2018, (sak 3/2009)

Detaljer

Bruker og pårørendeundersøkelse

Bruker og pårørendeundersøkelse Bruker og pårørendeundersøkelse Institusjon og hjemmetjeneste 2015 Undersøkelsen Det har i 2015 vært mye fokus på manglende kvalitet ved sykehjem i Ringerike kommune. Kommunen har derfor engasjert AMBIO

Detaljer

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008 jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNSTJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel:

Detaljer

Kvalitet ved hjemmetjenestene

Kvalitet ved hjemmetjenestene Kvalitet ved hjemmetjenestene Orkdal kommune November 2009 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden august 2009 - november 2009. Undersøkelsen

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og

Detaljer

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Seniorrådet 21. januar 2016 Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Kirsti Buseth, rådgiver i rådmannens fagstab Hva skal være innholdet i en kvalitetsmelding for eldreomsorgen? Vi

Detaljer

Utkast til forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Tana kommune

Utkast til forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Tana kommune Utkast til forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Tana kommune Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem

Detaljer

Får du ikke dekket ditt daglige behov for pleie og omsorg når du bor hjemme, kan du søke om en plass på sykehjem.

Får du ikke dekket ditt daglige behov for pleie og omsorg når du bor hjemme, kan du søke om en plass på sykehjem. Institusjon - langtidsopphold Sykehjem langtidsplass Generelt Alternativt navn Sykehjem langtidsplass Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Får du ikke dekket ditt daglige behov for pleie og

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR. xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Byrådet vil fortsette å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser slik at brukernes innspill kan benyttes i forbedringsarbeidet.

Byrådet vil fortsette å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser slik at brukernes innspill kan benyttes i forbedringsarbeidet. Dato: 8. september 2009 Byrådssak 360/09 Byrådet Brukerundersøkelse i syke- og aldershjem 2009 NSNY SARK-40-200909139-5 Hva saken gjelder: Bruker- og pårørendeundersøkelser i regi av Kommunenes Sentralforbund

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Kommunene sjekker ikke hvordan bestemor har det

Kommunene sjekker ikke hvordan bestemor har det Kommunene sjekker ikke hvordan bestemor har det NKRFs Kontrollutvalgskonferanse Gardermoen 6.-7. feb 2013 Terje Kili Tidligere fagdirektør Forbrukerrådet Ass. Rådmann Bø kommune Disposisjon Kort om Forbrukerrådets

Detaljer

Seksjon for helse og velferd

Seksjon for helse og velferd FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for helse og velferd Vedlegg til løpenr. 35849/2017, saksnr. 2017/6405 Klassering: H12 Dato: 04.04.2017 HØRINGSUTKAST PER 4. APRIL 2017: KOMMUNAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og

Detaljer

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av skolehelsetjenesten. I brevet fra kontrollutvalgets sekretariat refereres det til Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2018,

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Randaberg kommune ved kommunestyret [22.06.17] med

Detaljer

BDO AS. Prosjektplan. Forvaltningsrevisjon Hjemmetjenesten i Sandefjord kommune. Side 0 av 7

BDO AS. Prosjektplan. Forvaltningsrevisjon Hjemmetjenesten i Sandefjord kommune. Side 0 av 7 Prosjektplan Forvaltningsrevisjon Hjemmetjenesten i Sandefjord kommune Side 0 av 7 1. Formål og avgrensning Sandefjord distriktsrevisjon har engasjert BDO AS (BDO) til å gjøre en forvaltningsrevisjon av

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommune ved kommunestyret [dato, måned, år]

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat

Vedlegg til høringsnotat 1 Vedlegg til høringsnotat Nye lovbestemmelser vedtatt 17. juni 2016 I I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: Ny 2-1 e skal lyde: 2-1 e Rett til opphold i

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER

FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER Hjemmel: Fastsatt av Nord-Aurdal kommunestyre 20.06.17 med hjemmel i lov 24. juni

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I TJØME KOMMUNE DEN., Kommunestyret i Tjøme kommune har

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem

Detaljer

Kostnadsutvikling innen helse og omsorg. Hitra kommune

Kostnadsutvikling innen helse og omsorg. Hitra kommune Kostnadsutvikling innen helse og omsorg Hitra kommune April 2011 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra kontrollutvalget i Hitra kommune. Den er basert på forvaltningsrevisjon som er gjennomført

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud Helhetlig tjenestetilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid med å gi et helhetlig tjenestetilbud til innbyggerne.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad. 006/17 Helse- og omsorgsutvalg

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad. 006/17 Helse- og omsorgsutvalg SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad Sak nr. Dato 006/17 Helse- og omsorgsutvalg 22.02.2017 Forslag til kriterier for tildeling av langtidsopphold

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg

Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 10. juni 2013 Kristin Mehre, Helsedirektoratet, Divisjon primærhelsetjenester Det formelle grunnlaget for arbeidet Det faglige utgangspunktet/faglige rammebetingelser

Detaljer

Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/velferd gjeldende f.o.m

Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/velferd gjeldende f.o.m Arkiv: 205 Arkivsaksnr: 2014/3074-1 Saksbehandler: Helge Holtskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 18/14 16.10.2014 Kommunestyret Forslag til regler for egenbetaling

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Enebakk kommune, Enebakk sykehjem avd. Kopås Virksomhetens adresse: Kopåsveien 5,

Detaljer

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I SYKEHJEM, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I SYKEHJEM, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I SYKEHJEM, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Bamble kommune ved kommunestyret xx.xx.2017 med hjemmel

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Bjerkreim kommune ved kommunestyret den 7.

Detaljer

Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon

Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon Frogn kommune 15. JANUAR 2009 RAPPORT 1/09 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 FROGN KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Kompetanseplan Enhet for Pleie og omsorg i Midtre Gauldal kommune

Kompetanseplan Enhet for Pleie og omsorg i Midtre Gauldal kommune Kompetanseplan Enhet for Pleie og omsorg i Midtre Gauldal kommune 2016-2020 Innhold: 1. Bakgrunn... 3 1.1 Sentrale føringer...3 1.2 Lokale føringer...4 2. Status for kompetansebehov 3. Plan for kompetanseutvikling

Detaljer

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...

Detaljer

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse)

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse) Songdalen kommune Helse og omsorg Helse og omsrogsdepermentet MOTTATT ~9DESZ015 DSS: Skanning Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/01820-1 Songdalen, 07.12.2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) Høringsuttalelse

Detaljer

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KRITERIER VENTELISTE VED TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ÅMLI KOMMUNE BAKGRUNN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient-

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår

Detaljer

Sykefravær i Midtre Gauldal kommune

Sykefravær i Midtre Gauldal kommune i Midtre Gauldal kommune 1 BAKGRUNN Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune vedtok i KU-sak 28/16, i møte 22.9.2016, å bestille forvaltningsrevisjon om sykefravær i kommunen. 1.1 BESTILLING I bestillingsbrevet

Detaljer

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 16/1465-3 J44 &58 10.02.2017 WES Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Tjøme kommune Helse og velferd

Tjøme kommune Helse og velferd Tjøme kommune Helse og velferd Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Johnny Steinsvåg 33 06 78 52 17/3969 Dato: 03.05.2017 Johnny Steinsvåg FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2015

Brukerundersøkelsen 2015 Brukerundersøkelsen 215 Utviklingshemmede - Pårørende Vefsn kommune Brukereundersøkelsen ble gjennomført i mai juni 215 Antall spurte: 54 Antall svar: 36 (67%) Det ble benyttet spørreskjema som ble sendt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Administrativt utkast

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Administrativt utkast PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer