RAPPORT OG PLANER ( ) Del 1: Rapportering Del 2: Målstruktur og risikovurdering Del 3: Tabellvedlegg (DBH). Pr

Transkript

1 RAPPORT OG PLANER ( ) Del 1: Rapportering Del 2: Målstruktur og risikovurdering Del 3: Tabellvedlegg (DBH). Pr

2 Rapportering 2007 Del 1 av Rapport og planer ( ) Pr

3 Innholdsfortegnelse: Rapport og planer ( ) Del 1: Rapporteringsdelen Høgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap Høgskolen skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. (KD) Høgskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. (KD) Høgskolen skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. (KD) Kvalitative resultatparametre Høgskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Høgskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. Høgskoler som kan tildele doktorgrad, har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder som tideler doktorgrad De statlige høgskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. (KD) Høgskoler med forskerutdanning skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. Høyskoler som tildeles stipendiatstillinger skal sørge for god gjennomføring av forskerutdanningen. (KD) Kvalitative resultatparametre Høgskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene. Høgskolen skal også legge til rette for tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten Høgskolene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. (KD) Høgskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. (KD) Kvalitative resultatparametre Høgskolene skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene Høyskolene skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonens oppgaver og ansvarsområder. (KD) Høgskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. (KD) Høgskolen skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer. (KD) Kvalitative resultatparametre Øvrig rapportering for Aktivitetskrav. (KD) Erfaring ved bruk av risikostyring. (KD) Miljøledelse. (KD) Samarbeidsmidler for praksisundervisning i helse- og sosialfagutdanninger. (KD)

4 5.5 Samlet rapportering/beskrivelse av Nordområdesatsingen. (HBO) Studiepoengrapportering. (KD) Utvekslingsstudenter. (KD) Fremskaffelse av læreplasser. (KD) Integrering og inkludering av personer med innvandrerbakgrunn. (KD) Medvirkning, kompetanseutvikling og inkluderende arbeidsliv. (KD)

5 Rapport og planer ( ) Del 1: Rapporteringsdelen. Status. Høgskolen i Bodø har de siste årene vært preget av en rivende utvikling. Det gjelder både innen forskning og undervisning, infrastrukturmessige forhold og i forhold til samarbeidsrelasjoner med arbeids- og næringsliv i regionen. Høgskolen i Bodø har lange forskningstradisjoner. Universitetssatsingen sikrer at innsatsen på dette området videreføres og styrkes. Styret har på et bredt grunnlag utredet hvilke fagsøyler som skal styrkes i det framtidige universitetet, og hvordan dette skal organiseres. Satsingen skal skje innen fire hovedområder; bedriftsøkonomi, akvakultur, praktisk kunnskap og sosiologi. Forskerutdanningene innen bedriftsøkonomi og sosiologi er etablert. Søknadene om etablering av forskerutdanning innen marine fag og praktisk kunnskap er oversendt NOKUT for akkreditering. Høgskolemiljøet og samskipnaden har gjennom de siste årene konkretisert en arealskisse for etablering av nødvendig bygningsmasse til undervisnings- og forskningsformål, velferdsfunksjoner og studenthybler. Skissen Campus Bodø, er lagt til grunn for et omfattende samarbeid mellom flere parter nasjonalt, regionalt og lokalt - både når det gjelder infrastruktur og faglig utvikling. Gjennom realiseringen av hele byggetrinn IV har høgskolen tidsriktige og moderne lokaliteter, og all vår virksomhet i Bodø er samlokalisert til Mørkvedområdet. Den oppgradering som har funnet sted når det gjelder så vel hovedanlegget, Mørkvedlia og Mørkvedbukta, gir også institusjonen tilgang til nødvendig forskningsmessig infrastruktur. En bekymring er imidlertid mangelen på kontorer til de ansatte, samt grupperomfasiliteter til studentene. I løpet av året må det skisseres langsiktige løsninger på dette problemet. Det er allerede tatt initiativ for å vurdere konkrete alternativer. Studier og studenter. Med omkring 5000 studenter er Høgskolen i Bodø blant de største høgskolene på landsbasis. Høgskolen er en av de mest differensierte, med et svært bredt fagtilbud innenfor tradisjonelle universitetsfag, næringsrettede og yrkesfaglige tilbud. Høgskolen har et godt kvalifisert faglig miljø, med stor grad av stabilitet innen spesielle kompetanseområder. De veletablerte studiestedene i Mo i Rana, Stokmarknes og Arran gjør at høgskolen har et stort geografisk nedslagsfelt. I tillegg gir institusjonen undervisning på Sør-Helgeland, både innen for den ordinære bevilgningen og som etter- og videreutdanningsprosjekt i samarbeid med næringslivet i regionen. Det er gjennom de siste årene, som forutsatt fra Stortinget, etablert flere desentraliserte studietilbud spredt over hele fylket. Den geografiske spredningen gir store studentgrupper mulighet for utdanning i sine nærområder. Det pågår for tiden et omfattende arbeid internt i høgskolen for en ytterligere styrking av IKT- kompetansen, slik at flere tilbud kan nettbaseres, samt å legge til rette for økt bruk av elektroniske verktøy i undervisningen. Nordland fylke har fortsatt et av landets dårligste tilbud nå det gjelder høyere utdanning, målt i antall studieplasser i forhold til befolkningsgrunnlaget. Samtidig er andelen personer med høyere utdanning i befolkningen svært lav, blant de laveste i landet. Dette gjør at høgskolen står overfor store utfordringer når det gjelder organisering av undervisningen samt sikre tilgjengelighet til utdanning for større grupper. Den satsingen som har vært gjennomført de 4

6 siste årene har sikret en relativt god studentrekruttering til høgskolen. Realkompetansereformen og livslang læring har vært sentrale begreper i høgskolens planlegging de siste årene. Faglig utvikling og samarbeid. Den faglige utfordring ligger, slik høgskolen ser det, langs to dimensjoner; spesialisering i dybde og fleksibilitet i bredde. Høgskolen har brukt mye tid på å meisle ut en fagprofil tilpasset både egne utfordringer og det å være nasjonalt fremragende innenfor enkelte områder. Den foreliggende fagprofilen og Universitetet i Nordlands profil har angitt veivalgene de siste årene. Fagprofilen definerer hvilke fagområder som skal etableres, styrkes eller videreutvikles. Det er også lagt vekt på en sterkere prioritering av etter- og videreutdanningstilbud. Fagprofilen vil fortsatt være styrende for høgskolens aktivitet i perioden. Styret for Høgskolen i Bodø har videreført arbeidet med å legge grunnlaget for utvikling av Høgskolen i Bodø til universitet. Det er derfor vedtatt en universitetsstrategi med mål, strategier og tiltak for å understøtte utviklingen av Høgskolen i Bodø til et kommende universitet. Høgskolen i Bodø skal utvikles til å bli et spesialisert og moderne universitet ved at det bygges på den faglige plattform som særpreger høgskolens faglige virksomhet. Med basis i grunn- og profesjonsutdanninger skal det gis utvalgte master- og doktorgradsutdanninger. Dette kan best skje ved at universitetet bygges og utvikles gjennom et gjensidig og forpliktende samarbeid med arbeids- og næringsliv, forvaltning og eieren, dvs. de politiske myndighetene. Det har i 2007 vært avholdt en rekke møter med interkommunale/regionale myndigheter og nærings- og arbeidsliv for å styrke samarbeidet og forankre satsingen videre. Dette har også utløst økonomiske bidrag for å sikre utviklingen videre. Hovedutfordringene som kunnskapssamfunnet stiller til utdannings- og forskningsinstitusjonene generelt, er at de må være nytenkende og omstillingsvillige. Høgskolen i Bodø vil bruke faglig kraft og ressurser for å sikre faglig kvalitet, og forventer at nasjonale myndigheter gir høgskolen rammebetingelser og faglig ansvar som gjør at den kan gi enda betydeligere bidrag innen utdanning og forskning nasjonalt. Til tross for at vi i Nordland har tre høgskoler og Nordlandsforskning, samt Forskningsparken i Narvik og Kunnskapsparken i Bodø og på Mo, er forskingsinnsatsen i vårt fylke meget beskjeden faktisk så lav at vi ligger langt, langt under det som er gjennomsnittet i landet. Utviklingen av Universitetet i Nordland. Når forskningsinnsatsen i Nordland er så lav, skyldes det primært de begrensede mulighetene høgskolene har til å få tilgang på forskningsmidler og til systematisk å kunne bygge opp kraftfulle forskningsmiljøer. Universitetets etablering i Bodø vil innebære at det i fylket bygges ut flere forskerutdanninger og på den måten stimuleres det også til bygging av forskningsmiljøer og til økt forskningsinnsats. Dette vil i seg selv bidra til at det åpnes for nye muligheter når det gjelder tilgang på forskningsmidler. Universitetsetableringen vil følgelig bidra til en nødvendig og betydelig økt forskningsinnsats i Nordland og landsdelen. Etableringen av Universitetet i Nordland vil også ha betydelige effekter for utviklingen i den regionen hvor forskingen pågår og institusjonen ligger. Universitetet i Nordland vil derfor ha stor betydning for verdiskapningen i regionen. Den valgte fagprofilen sikrer også det relevanskriteriet i forhold til regionalt næringsliv. 5

7 Høgskolen i Bodø har et svært godt grunnlag for videre satsning, og da spesielt med utgangspunkt i sin faglige styrke, og den rekrutterings- og omstillingsevnen som er dokumentert. Styret for HBO, ledelsen, personalet og studentene, har de siste årene hatt stor fokus på høgskolens framtid, og utviklingen av nye mål og ambisjoner basert på det fundamentet som tidligere er skapt. Dette arbeidet pågår fortsatt med full styrke, og har så langt utkrystallisert seg i ny fagprofil og en klar målsetting om å utvikle institusjonen til et universitet basert på de kriterier Stortinget har vedtatt gjennom behandlingen av Stortingsmelding nr. 27 (2000/2001): Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høgre utdanning. Utviklingen av bachelor-, master og Ph.D.- program, som universitetsprofilen innebærer, vil i stor grad resultere i unike og komplementære tilbud til Universitetet i Tromsø, og i forhold til statlige høgskoler i landsdelen. Dette er også bakgrunnen for at universitetsstrategien har bred oppslutning i landsdelen. Utviklingen av Universitetet i Nordland vil både imøtekomme et nasjonalt forskningsbehov innenfor viktige fagområder, og særegne behov for kompetanseutvikling og samfunnsutvikling innenfor regionen. Ifølge evalueringen av norsk forskerutdanning er det også et nasjonalt behov for å øke tilbøyeligheten til å gjennomføre doktorgradsstudier innenfor de fleste fagområder, dersom vi for eksempel sammenligner med de andre nordiske land. Disse landene har et betydelig større antall utdanningsinstitusjoner som tilbyr forskerutdanning. Det er derfor rimelig å anta at en økning av antallet forskerutdanningstilbud er nødvendig for å øke tilbøyeligheten til å gjennomføre doktorgradsstudier. HBO har på denne bakgrunn arbeidet videre med helt sentrale problemstillinger knyttet til organisering av forskningsaktiviteten i regionen. Dette har blant annet resultert i etableringen av Nordland Marine Utviklingssenter (MB) og Kunnskapsparken. Begge disse selskapene har i stor grad bidratt til et bedre samarbeid mellom forsknings- og utdanningsmiljøet og det regionale næringslivet. Arbeidet med å videreutvikle randsonen, bl.a. den fremtidige tilknytningsformen for Nordlandsforskning har hatt høy prioritet også det siste året. 6

8 1 Høgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Sektormål fastsatt av departementet, gjeldende for alle statlige høgre utdanningsinstitusjoner. 1.1 Høgskolen skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. (KD) Virksomhetsmål fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kvantitative resultatparametre. Resultatparametre fastsatt av Departementet (KD), og supplert med egne resultatparametre fastsatt av HBO. Antall primærsøkere per studieplass (etterspørselstrykk). (KD) Beskrivelse: En primærsøker er en søker som har et studietilbud ved Høgskolen i Bodø som sitt førsteønske. Resultat 2007: Det nasjonale opptaket (NOM): 1,15. Lokal opptaket (LOK) 2,15 Kommentar/Vurdering: Høgskolen hadde som målsetting å oppnå 1,5 primærsøkere i NOM og 1,75 søkere i LOK i Resultatet viser at vi ikke oppnådde målsettingen i NOM, selv om vi registrerer en viss økning i indikatoren fra Årsaken til et dårligere etterspørselstrykk i NOM har først og fremst en forklaringsfaktor i konkurransen i sektoren, samt at det totalt sett var nedgang i søkningen nasjonalt fra 2006 til I lokalopptaket oppnådde vi målsettingen for antall søkere per budsjetterte studieplass. Nasjonalt opptak Høgskolen i Bodø 1,31 1,05 1,15 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 0,45 0,54 0,6 Fakultet for samfunnsvitenskap 1,62 0,97 1,25 Handelshøgskolen i Bodø 0,99 0,87 0,87 Profesjonshøgskolen 1,61 1,43 1,41 Lokalt opptak Høgskolen i Bodø 6,93 3,51 2,15 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 4,9 4,6 3,95 Fakultet for samfunnsvitenskap 10,2 3,47 3,16 Handelshøgskolen i Bodø 2,39 1,53 2,15 Profesjonshøgskolen 8,88 4,09 1,3 7

9 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder. (KD) Beskrivelse: Antall uteksaminerte kandidater fordelt på områdene Sykepleie og ABIOK (videreutdanningen innen anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft sykepleie). Resultat 2007: Sykepleie: 113 kandidater. ABIOK: 0 Kommentar/Vurdering: Resultatmål for 2007 var satt til 166 (Sykepleie) og 38 (ABIOK). Årsaken til nedgangen i antall fullførte sykepleiere skyldes i all hovedsak at det ikke var inntak av desentralisert sykepleierutdanning vår Disse ville etter normert tid ha fullført høst 2007, og bidratt til oppnådd resultatmål. Samme situasjon vil etter all sannsynlighet også oppstå for rapportering 2010, noe som det bør tas høyde for. Årsak til 0 uteksaminerte kandidater innenfor ABIOK-området er at fullføringssemester for disse utdanningene er satt til Derved vil alle kandidater havne på rapportering for Akkreditert og godkjent etablert minst 4 doktorgradsutdanninger. (HBO) Beskrivelse: Høgskolens målsetting om å oppnå universitetsstatus i løpet av 2009 forutsetter etablering av minst 2 nye doktorgrader i løpet av Dette har direkte sammenheng med institusjonens evne og muligheter for å betjene landsdelens/regionens behov for FoU-innsats og kompetanse. Resultat 2007: Ingen nye doktorgradsutdanninger på plass i 2007 Kommentar/Vurdering: Høgskolen i Bodø er i aktiv dialog med NOKUT/komiteen i forbindelse med sluttføringen av arbeidet med å få akkreditert Ph.D. i praktisk kunnskap og Ph.D. i havbruk. Andel av kvinner og menn blant studentene. (HBO) Beskrivelse: Høgskolen i Bodø ønsker en tilnærmet kjønnsmessing fordeling blant studentene. Resultat 2007: Høgskolen i Bodø har fortsatt en relativ stor kvinneandel. For 2007 var det 66 % kvinner, mot 65 % i Kommentar/Vurdering: Fordelingen for Høgskolen i Bodø skiller seg ikke ut fra de nasjonale tallene. For høsten 2007, jfr. DBH, var det 65,45 % kvinner registrert ved de statlige høgskolene. 8

10 Rekrutteringsandel blant åringer, fra Nordland, Troms og Finnmark. (HBO) Beskrivelse: Høgskolen i Bodø har som målsetting å oppnå en rekrutteringsandel blant åringer, fra Nordland på minimum 20 %, fra Troms på minimum 10 % og fra Finnmark på minimum 10 %. Resultat 2007: For 2007 har Høgskolen klart sin målsetting når det gjelder rekruttering av åringer fra Nordland Mål Nordland 17,8% 18,1% 17,1% 26,0% >20% Troms 7,0% 6,1% 5,9% 7,8% >10% Finnmark 6,1% 5,9% 3,9% 6,7% >10% Kommentar/Vurdering: Tabellen over viser at Høgskolen er på rett vei når det gjelder rekruttering fra Troms og Finnmark selv om en ikke her har klart å oppnå den målsettingen som er satt. Karakterpoeng hos primærsøkere (høyeste poengsum i laveste kvartil). (HBO) Denne indikatoren er ikke prioritert endelig utviklet i Frafall i opptaket (andelen som har fått tilbud, og som ikke er aktive pr /1.3.) (HBO) Denne indikatoren er ikke prioritert endelig utviklet i

11 1.2 Høgskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisningsog vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. (KD) Virksomhetsmål fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kvantitative resultatparametre. Resultatparametre fastsatt av Departementet (KD), og supplert med egne resultatparametre fastsatt av HBO. Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år. (KD) Beskrivelse: Antall nye egenfinansierte studiepoeng for hele året, bestått av studenter. Resultat 2007: 41.2 studiepoeng pr. registrert student. Kommentar/Vurdering: Dette er en gjennomsnittsberegning i forhold til samtlige registrerte studenter ved HBO i Mange av studentene er i realiteten deltidsstudenter, hvor de i realiteten planlegger sitt studieløp over lengre enn normert tid. Dette resultatet i 2007 er omlag på samme nivå som Studenter pr undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling. (KD) Beskrivelse: Oversikt over hvor mange studenter det er pr. faglig tilsatt innenfor institusjonen. Resultat 2007: 15 (Kilde DBH) Kommentar/Vurdering: Dette er et antall studenter pr. fagstilling, som er på samme nivå som i Gjennomstrømning i forhold til normert studieplan (HBO) Denne indikatoren er ikke prioritert endelig utviklet i Gjennomstrømning i forhold til planlagt studieløp (HBO) Beskrivelse: Gjennomstrømning i forhold til studentens individuelle utdanningsplan. Resultat 2007: Dette er en indikator som Høgskolen arbeider med å utvikle. Tall fra DBH: 66,5 %. Kommentar: Studentenes forhold til individuell utdanningsplan er fortsatt ikke innarbeidet godt nok i institusjonen. Vi arbeider videre for å iverksette tiltak som skal resultere i at vi får studentene til å ta et mer reelt forhold til sine respektive utdanningsplaner. Det som først og fremst påvirker denne indikatoren negativt, i forhold til det som er et reelt tall for HBO, er at flere studenter ikke har kvittert ut/inngått individuell utanningsplan i Dermed blir heller ikke den produksjonen disse står for, tatt med i beregningen i DBH. Videre er det flere studenter som opplagt ikke tar et reelt forhold til sin utdanningsplan, og "kvitterer ut" standard studieplan - selv om de ikke planlegger å følge studiet i henhold til normert løp. Holder vi utenfor "0-produsenter", viser det seg at de resterende studentene produserer på nivå med det som de har angitt i sin individuelle utdanningsplan. 10

12 1.3 Høgskolen skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. (KD) Virksomhetsmål fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kvantitative resultatparametre. Resultatparametre fastsatt av Departementet (KD), og supplert med egne resultatparametre fastsatt av HBO. Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende). (KD) Beskrivelse: Antall studenter ved HBO som tar deler av sin utdanning i utlandet, samt utenlandske studenter registrert innenfor samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner. Resultat: Resultat 2007: Institusjon Totalt Totalt Høgskolen i Bodø Total for Høgskolen. Innreisende: 76 Utreisende: 47 Dette er da resultatet der kravet fra DBH er at avtalen skal være lik eller lengre enn 3 mnd. Totalt for HBO i 2007 er resultatet (opphold både under og over 3 mnd): Innreisende:143 (inklusive avtaler på over 3 mnd) Utreisende: 77 (inklusive avtaler på over 3 mnd) I tillegg kommer studieturer/kortere opphold ved institusjoner i utlandet. Dette gjelder i første rekke v/profesjonshøgskolen. Kommentar/Vurdering: Høgskolen har fortsatt en utfordring i å motivere egne studenter til å ta deler av sin utdanning i utlandet, samt å få flere studenter fra samarbeidende institusjoner i utlandet til å ta deler av sin utdanning ved HBO. Høgskolen har imidlertid en demografisk sammensetning av studentmassen samt ofte en organisering av studier (f.eks. desentralisert/fleksibelt organisert) som gjør det vanskelig å få innpasset utveksling. 11

13 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud. (KD) Beskrivelse: Antall studiepoeng totalt v/hbo hvor undervisningen foregår på engelsk. Resultat 2007: Tall 2006 Tall 2007 Resultatmål NSD-Nivå Studiepoeng Doktorgrad 10 Lavere grad 362 Høyere grad/mastergrad 607 Profesjonsstudium 40 Videreutdanning 15 Total 1,034 Kommentar/Vurdering: Høgskolen har en utfordring i å utvikle flere fremmedspråklige tilbud, for å underbygge mulighetene for utenlandske/fremmedspråklige studenter til å ta utdanning ved HBO. Aktiv portefølje av samarbeidspartnere i utlandet. (HBO) Beskrivelse: Aktive avtaler med utenlandske høgre utdanningsinstitusjoner. Resultat 2007: 109 (90) Kilde: Nettside for internasjonalt kontor, 109 institusjoner + 90 institusjoner via University of the Arctic. Kommentar/Vurdering: Tall 2006 Tall 2007 Resultatmål (90) > 90 Høgskolen har mange avtaler med utenlandske høgre utdanningsinstitusjoner, og har de siste 2-3 årene arbeidet for at de fleste av disse skal være aktive/reelle avtaler. Andel studenter rekruttert utenfor Norge. (HBO) Beskrivelse: Utenlandske studenter er personer som studerer ved Høgskolen i Bodø, og som har utenlandsk statsborgerskap. Resultat 2007: 224, Jfr. tabell DBH (Dette er totalt antall uavhengig av finansiering, telling høst 2007) Kommentar/Vurdering: Antallet i 2007 ligger på omlag samme nivå som i Andel norske studenter ved HBO som tar deler av sin utdanning i utlandet. (HBO) Indikatoren er ikke endelig ferdig utviklet. 12

14 1.4 Kvalitative resultatparametre. Resultatparametre fastsatt av Departementet (KD) Fremme kompetanseutvikling i tråd med Kunnskapsløftet. (KD) Kompetanseutvikling av lærere i regi av HBO er i tråd med Kunnskapsløftet, særlig i sentrale skolefag (2 fremmedspråk, matematikk, naturfag, engelsk og norsk/samisk) jf. St.meld. nr. 30 ( ) og Inst.S.nr. 268( ). Høgskolen i Bodø har, i tråd med føringene i Kunnskapsløftet, gitt tilbud til lærere i sentrale skolefag. I tillegg har høgskolen gitt et omfattende tilbud innenfor skoleledelse. Etter- og videreutdanningstilbudene er utviklet i samarbeid med sentrale skolepolitiske aktører som Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Regionale kompetansekontor og Bodø Kommune. Arbeidet med gjennomføringen av kompetanseutviklingstilbud har bidratt til et styrket samarbeid mellom høgskolen og skoleeiere. Prosjekter som lærende nettverk og veiledning av nyutdannede har også vært viktige bidrag til utvikling av en yrkesnær lærerutdanning for barnehage og skole Utarbeide plan for oppfølging av evalueringen av allmennlærerutdanningen, og videreføre reakkrediteringen av sykepleierutdanningen. (KD) Profesjonshøgskolen har utarbeidet og iverksatt tiltak for å imøtekomme de forhold som ble påpekt av den sakkyndige komiteen, som har vurdert HBO's forutsetninger for fortsatt å kunne tilby sykepleierutdanning. Det er grunn til å anta som sikkert at den endelige konklusjonen fra NOKUTs side vil være at HBO fortsatt vil ha en akkreditert og godkjent sykepleierutdanning. Høgskolens styre vil få seg forelagt den endelige vurdering og vedtak fra NOKUT, når dette foreligger. En plan for oppfølgingen av evaluering av allmennlærerutdanningen ble rapportert til Kunnskapsdepartementet i brev datert Her ble det redegjort for i alt 9 innsatsområder: Profilering Profesjonen og utdanningen Å utvikle instrumenter for å overvåke og påvirke studentenes frafall og gjennomstrømning i studiet Formidling av forventninger og krav til studentene i utdanningen Fag, fagdidaktikk og pedagogikk i teori og praksis Revisjon av avdelingens/fakultetenes forskningsstrategi og kriterier for tildeling av ressurser til forsknings - og utviklingsarbeid (FoU-tid) Å sikre allmennlærerutdanningen som en betydelig organisatorisk størrelse på institusjonsnivå og med en klar og synlig ledelse Kompetanse Regionalt samarbeid 13

15 Innsatsområde 1: Profilering; En praksisnær allmennlærerutdanning. Arbeidet med i større grad å integrere praksis inn i utdanningen har startet opp. Høgskolen er i nær dialog med praksisfeltet i prosjektet Samarbeidsformer mellom universitets- og høgskolesektoren og skole-/barnehageeier. Et punkt som diskuteres er å splitte opp praksis, med hyppig veksling mellom praksis og teori, slik at det faglige innhold i studiene i allmennlærerutdanningen tettere integreres til det som studentene opplever i praksis. Det vurderes å tydeliggjøre den faglige profilen i allmennlærerutdanningen gjennom å linjedele utdanningen, delt etter sentrale skolefag. En slik linjedeling vil kunne gjennomføres fra studieåret 2009/10. Innsatsområde 2: Profesjonen og utdanningen. Fokus på rammeplanens kompetanseområder I lærerutdanningen skal praksis, fagstudier og pedagogikk danne en helhet. Det innebærer at det vil bli foretatt en revisjon av studieplanene for allmennlærerutdanningen slik at rammeplanens kompetanseområder tydeliggjøres. Denne revisjonen er gjennomført i faget norsk, men gjenstår for de andre obligatoriske fagene i allmennlærerutdanningen. Dette arbeidet vil bli gjennomført våren I evalueringen av allmennlærerutdanningen stilles det krav om forskningsopplæring av allmennlærerstudentene. Høgskolen i Bodø gjennomfører en slik opplæring, og dette blir tydeliggjort i studieplan for allmennlærerutdanningens generelle del, slik at også progresjonen i opplæringen blir tydeligere. Planleggingsarbeid for å innføre en obligatorisk bacheloroppgave i allmennlærerutdanningens 3. studieår er satt i gang. Dette arbeidet er ikke sluttført, og vil implementeres i en revisjon av allmennlærerutdanningen, gjeldende fra høst Innsatsområde 3: Å utvikle instrumenter for å overvåke og påvirke studentenes frafall og gjennomstrømning i studiet Dette arbeidet startet opp for fullt i september 2007 og det er laget en rekke rapporter som tydeliggjør hvor studentene faller fra i studiet, og hvilke tiltak som er påkrevd for å øke gjennomstrømmingen. Profesjonshøgskolen har i dag utviklet meget gode verktøy for å kunne avdekke avvik i studiepoengproduksjon i forhold til definerte mål. I allmennlærerutdanningen har vi utviklet et system for individuelle samtaler med studentene, slik at disse får en tettere oppfølging gjennom studiet. Innsatsområde 4: Formidling av forventninger og krav til studentene i utdanningen Et forhold i rapporten om allmennlærerutdanningen som vil gis stor oppmerksomhet, er de mange utsagn om dårlig motivasjon og lav arbeidsinnsats hos studentene. Studentene selv rapporterer om lavt kravnivå i utdanningen. Høgskolen i Bodø retter en spesiell oppmerksomhet på dette forholdet i arbeidet med revisjon av studieplanene i allmennlærerutdanningen, ved å tydeliggjøre kompetansemål for de enkelte studieplanene. Gjennom studentsamtaler og veiledning sørger vi for at faglærerne blir mer tydelige på forventninger og krav til deltakelse og arbeidsinnsats i studiet. Høgskolen i Bodø har søkt om å kunne benytte alternative måter å rangere søkere til allmennlærerutdanningen på, jf. brev fra Kunnskapsdepartementet, datert , hvor man åpner for en slik praksis. Høgskolen har ennå ikke fått svar på søknaden. Innsatsområde 5: Fag, fagdidaktikk og pedagogikk i teori og praksis Studieleder for allmennlærerutdanningen tok i oktober 2006 et initiativ til ukentlige fagseminarer for de faglige tilsatte, tilknyttet allmennlærerutdanningen, for å videreutvikle 14

16 den faglige kvaliteten i studiet. I seminarene innledes det til og diskuteres omkring temaer som: Fagdidaktikkens plass i utdanningen. Utfordringer i forhold til målet om en utdanning preget av helhet og sammenheng. Pedagogikkfagets funksjon i allmennlærerutdanningen. Innsatsområde 6: Revisjon av avdelingens/fakultetenes forskningsstrategi og kriterier for tildeling av ressurser til forsknings - og utviklingsarbeid (FoU-tid) Lokalt forskningsutvalg ved Profesjonshøgskolen vil våren 2008 sluttføre en forskningsstrategi for avdelingen/fakultetet der forskning i praksisfeltet og innenfor fagdidaktikk vil bli vektlagt. Dette arbeidet startet opp våren Fra høsten 2007 er et av hovedkriteriene for å få tildelt utvidet tid til forskning og utviklingsarbeid knyttet mot praksisfeltet. For tilsatte på høgskolelektornivå kreves det normalt at vedkommende må være knyttet opp mot FoU- prosjekter ledet av faglig tilsatte på minimum førstestillingsnivå, både for å sikre framdrift og kvalitet i arbeidet. Innsatsområde 7: Å sikre allmennlærerutdanningen som en betydelig organisatorisk størrelse på institusjonsnivå og med en klar og synlig ledelse NOKUT-komiteen som evaluerte vår lærerutdanning, har notert seg at ledelsen ved Høgskolen i Bodø betrakter lærerutdanningen som en sentral del av høgskolens virksomhet. Komiteen anbefaler at institusjonsledelsen arbeider for at allmennlærerutdanningen fremstår som en betydelig organisatorisk størrelse på institusjonsnivå, med en klar og synlig ledelse. I en omorganisering av ledelses- og organisasjonsstrukturen ved Høgskolen i Bodø er avdelingene/fakultetene i dag ledet av en enhetlig leder, en ansatt dekan, og fagområdet Lærerutdanning, kunst- og kulturfag er ledet av en fagdekan. Fagdekan er utpekt av dekan, i samråd med organisasjonene. Fagdekanen har i sitt mandat fått et klart definert ansvar for oppfølging og gjennomføring av allmennlærerutdanningen. Ledelsen av studiet er dermed nærmere knyttet opp til avdelingens/fakultetets ledelse, der fagdekanene inngår i ledergruppen. Studieleder for allmennlærerutdanningen er direkte underlagt fagdekan. I en omlegging av høgskolens Web-sider, hvor det fokuseres mer på utdanningsprogrammene enn på avdelingene/fakultetene på høgskolens hovedside, er allmennlærerutdanningen blitt mer tydelig i det første virtuelle møtet med høgskolen. Innsatsområde 8: Kompetanse NOKUTs evaluering viser at allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Bodø i gjennomsnitt har 44 % andel førstestillingskompetanse i sentrale fag i allmennlærerutdanningen, noe som viser at vi er blant de fremste av landets høgskoler. I det videre arbeidet vil vi fortsatt arbeide for godt kvalifiserte fagpersoner i allmennlærerutdanningen. Vi vil satse på å videreutvikle kompetansen blant de ansatte, og har som mål at vi innen 2009 har minst 60 % av de tilsatte med førstestillingskompetanse eller høyere formell kompetanse. Dette arbeidet fortsetter, og i 2008 vil i alt 4 av våre tilsatte disputere. To av våre fast tilsatte gikk over i stipendiatstillinger ved avdelingen/fakultetet ved årsskiftet, og avdelingen/fakultetet vil utlyse i alt 3 stipendiatstillinger innenfor lærerutdanningsområdet. Innsatsområde 9: Regionalt samarbeid Høgskolen i Bodø er positiv til et regionalt samarbeid med de andre høgskolene i Nord- Norge omkring profilering av den enkelte høgskole. I dag har vi utviklet et samarbeid med Høgskolen i Nesna, i hovedsak i forbindelse med kunnskapsløftet. Vi samarbeider også om 15

17 vårt masterstudium i tilpassa opplæring, der deres studenter, som har tatt fordypning i spesialpedagogikk, kan søke innpass i vår mastergrad. Høgskolene i Sør- og Nord-Trøndelag, NTNU, Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Volda arbeider sammen med oss om et masterstudium i skoleledelse. Videre er alle de nordnorske høgskolene sammen om et 60 studiepoengs kurs i naturfag, kalt Naturfag under nordlyset Øke antall kandidater i matematikk og realfag i tråd med Lisboastrategien, samtidig som kjønnsbalansen skal bedres. (KD) Høgskolen i Bodø har for det første et nært samarbeid med NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring. Høgskolen har etablert et 30 studiepoengskurs kalt Fra verdensrom til landjorda, og samarbeidet med en nasjonal aktør er viktig i markedsføring av vår realfagssatsning. Høgskolen i Bodø er også involvert i utviklingen av Newton Vitensenter i Bodø, som har til formål å utvikle interessen for realfag i skolen. En videreføring av en slik etablering vil være å utvikle studieemner på høgskolenivå, slik at våre lærerstudenter kan nyttiggjøre seg moderne fasiliteter for læring og den kompetanse vitensenteret bygger opp. Profesjonshøgskolen igangsatte mastergrad i tilpassa opplæring, med fordypningsretninger både i matematikk og naturfag høsten Dette er en bevisst satsning for å styrke utdanningen av realfagskandidater på høgt nivå innen skoleverket. Fakultet for biovitenskap og akvakultur har igangsatt et bachelorstudium i biologi. Studentene kan innpasse denne utdanningen, slik at de kan søke opptak til mastergrad i tilpassa opplæring Utvikle studiekvaliteten med grunnlag i studiekvalitetsrapporten og eventuelle egenrapporter. (KD) Høgskolen deltok på fremleggelsen av Forskningsrådets evaluering av kvalitetsreformen i Rapportene har vært oppe til vurdering og oppfølging - både i høgskolens sentrale studiekvalitetsutvalg og i studiekvalitetsutvalgene ved fakultetene/avdelingene. Arbeidet med utviklingen av studiekvaliteten ved høgskolen har også i 2007 hatt stor fokus. Dette gjelder først og fremst i forbindelse med utarbeidelse og behandling av den årlige kvalitetsrapporten, som legges fram både i høgskolens studiekvalitetsutvalg og i høgskolens styre. Arbeidet i studiekvalitetsutvalgene ved institusjonen (sentralt og på avdelings/fakultetsnivå) har en tett oppfølging av høgskolens kvalitetssikringssystem - inklusive emneevalueringene. Her drøftes, vurderes og vedtas flere forhold som skal bidra til å forbedre studiekvaliteten ved høgskolen. Det er også etablert faste fora hvor høgskolens ledelse, studenttinget ved HBO og Studentsamskipnaden i Bodø er representert - og hvor det tas opp en rekke forhold til avklaring som har å gjøre med videreutviklingen av studiekvaliteten ved institusjonen Videreutvikle kvalitetssikringssystemene og sørge for at systemene forankres i fagmiljøene. (KD) Kvalitetssikringssystemet ved HBO er utprøvd i om lag 4 år, og vi har i dag et godt grunnlag for å gjennomgå og vurdere videreutviklingen av systemet, basert på den erfaringen vi har så langt. Kvalitetssikringssystemet ved HBO er et relativt omfattende og ambisiøst system. Den grunnleggende erfaringen vi har høstet så langt tilsier at systemet bør forenkles og tilpasses noe bedre til den virkeligheten vi opplever i institusjonen. Dette innebærer å tilpasse 16

18 systemet bedre til primæraktiviteten i institusjonen, slik at systemet blir et bedre integrert system i den naturlige aktiviteten i institusjonen. Dette er viktig for også å sikre en god forankring av systemet både i ledelsen, fagmiljøet, administrasjonen og blant studentene. Dette er nok en konstant utfordring i forhold til et slikt system, som vi alltid må ha fokus på. De mest sentrale hovedkomponentene i kvalitetssikringssystemet ved HBO er: Evalueringer. Emneevalueringer, brukerundersøkelser, program- og systemevalueringer etc. Nøkkelindikatorer/Analyser/Rapporter. Systematisk framstilling av viktige utviklingstrekk i institusjonen, gjennom analyser/rapporter og nøkkelindikatorer (KPI er). Kvalitetshåndboka. Beskrivelse av kritiske prosesser i institusjonen. Avvikssystemet. Tilbakemeldinger fra studenter og ansatte om sviktende kvalitet. Revisjoner. Gjennomgang av praksis i institusjonen vurder opp mot fastsatte prosedyrer. Kvalitetsrapporten. Årlig rapport til styret om kvalitetsarbeidet i institusjonen. Et godkjent, formålstjenlig og levende kvalitetssikringssystem er svært viktig for HBO. Vi må ha et godkjent system for å kunne opprettholde status som høgskole og ikke minst etter hvert universitet. Vi får forhåpentligvis en komité på besøk i løpet av 2009 som skal vurdere om vi er skikket til å få universitetsstatus, basert på en helhetlig vurdering av høgskolens forutsetninger. Da vil kvalitetssikringssystemet være et av de viktigste områdene som vi må være sikker på at vi ivaretar på en god måte i institusjonen. Det kvalitetssikringssystemet vi har pr. i dag er basert på den vurderingen som ble lagt til grunn i 2003, da systemet ble utredet og vedtatt. Etter hvert har vi fått erfaringer som tilsier at vi bør foreta en revurdering av hele konseptet. Dette er vi for så vidt i gang med, i og med at det allerede i løpet av 2007 har skjedd en utvikling/forbedring av emneevalueringene og nøkkelindikatorer. Det sentrale studiekvalitetsutvalget, samt styret for HBO, vil i løpet av 2008 få seg forelagt forslag til et helhetlig revurdert kvalitetssikringssystem, hvor arbeidet med informasjon omog videre forankring av systemet vil få spesiell oppmerksomhet Fremme samarbeid mellom høyskolene og praksisstedene, både i spesialist- og primærhelsetjenesten. (KD) Profesjonshøgskolen, fagområde sykepleie og helsefag, har et utstrakt samarbeid med både spesialist og primærhelsetjenesten i hele Nordland fylke. Praksisrådene er videreført både i sykehusene og kommunene. Vi har også gjennomført 15 studiepoengskurs i praksisveiledning og enkelte dagskurs. Vi har også hatt jevnlige møter med Nordlandssykehuset og kommunen angående samarbeidsprosjekter. Blant annet har vi i samarbeid med Nordlandssykehuset og Helse Nord utviklet utdanning i diabetesbehandling og diabetesomsorg. Våre lærere stiller også opp som foredragsholdere ved ulike anledninger og vi benytter fagpersoner fra praksisfeltet i undervisning ved høgskolen. Ved høgskolens Fakultet for samfunnsvitenskap er den delen av spesialisthelsetjenesten som fakultetet og studentene er i kontakt med først og fremst psykiatrien. Samarbeidet går stort sett rundt praksisutplassering og samlinger mens studentene er i praksis. Her gis skolen tilbakemelding på sin undervisning og de kunnskaper som studentene erverver i løpet av studiet. 17

19 2 Høgskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Høgskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. Høgskoler som kan tildele doktorgrad, har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder som tideler doktorgrad. Sektormål fastsatt av departementet, gjeldende for alle statlige høgre utdanningsinstitusjoner. 2.1 De statlige høgskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. (KD) Virksomhetsmål fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kvantitative resultatparametre. Resultatparametre fastsatt av Departementet (KD). Publiseringspoeng per undervisnings-, forsker og formidlingsstilling (årsverk). (KD) Beskrivelse: Publiseringspoeng pr. årsverk i undervisnings-, forsker og formidlingsstilling. Resultat 2007: Resultatindikator Data Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) 0,37 Kommentar/Vurdering: Høgskolen i Bodø satte seg i 2007 et resultatmål på 0,53 publiseringspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. Resultatet for 2007 ble 0,37. Resultatmålet for 2007 ble således ikke nådd. Det er imidlertid verdt å nevne at forholdet mellom antall publiseringspoeng i 2007 og antallet årsverk i førstestillinger (inkludert postdoc) var 0,7. I 2007 opplevde institusjonen en nedgang i antallet publiseringspoeng sammenlignet med Antallet artikler i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering og artikler i vitenskapelig serie/antologi er stort sett uforandret i 2007 sammenlignet med 2006, men antallet vitenskapelige monografier går tilbake fra 10 til 4. Dersom man legger 5 poeng pr vitenskapelig monografi til grunn, forklarer dette alene store deler av forskjellen på cirka 29,75 publiseringspoeng. Produksjonen av vitenskapelige monografier vil naturlig variere, noe som kan få store utslag i forhold til antallet poeng for en institusjon. Selv om nedgang i antall publiseringspoeng fra 2006 til 2007 i tillegg synes å være en generell trend i sektoren, er man ved Høgskolen i Bodø selvfølgelig ikke tilfreds med en nedgang av denne typen. En rekke tiltak har blitt iverksatt, hvorav Høgskolestyrets kommende vedtak i april 2008 om prinsipper for tildeling av FoU-ressurs til de faglig ansatte ved institusjonen sannsynligvis er det 18

20 viktigste. Den operative oppfølgingen av dette vedtaket skjer i samarbeid mellom dekaner, forskningsutvalg, forskningsadministrasjon og rektor. NFR-tildeling per undervisnings-, forsker og formidlingsstilling (årsverk). (KD) Beskrivelse: NFR-tildeling pr. undervisnings-, forsker og formidlingsstilling. Resultat 2007: Resultatindikator NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) Data Kr ,- Kommentar/Vurdering: Høgskolen i Bodø satte seg i 2007 et resultatmål på kr ,- per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. Resultatet for 2007 ble kr ,-. Målet for 2007 ble således nådd med god margin. Tildelingene fra NFR har i all hovedsak gjennomgått en svært positiv utvikling. Dette er også et felt institusjonen har hatt fokus på over lengre tid. Økningen i inntekter fra NFR skyldes i all hovedsak økt fokus på inntjening, og utvikling av forskningsadministrative støttefunksjoner i forhold til prosjektutvikling. EU-tildeling per undervisnings-, forsker og formidlingsstilling (årsverk). (KD) Beskrivelse: Aktivitet i forhold til EU-midler. Resultat 2007: Resultatindikator Data EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) Kr 754,-* Kommentar/Vurdering: Høgskolen i Bodø satte seg i 2007 et resultatmål på kr 5 351,- per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. Resultatet for 2007 ble kr 754,-. Det er grunn til å understreke at tallene for 2007 kun tar utgangspunkt i midler fra EUs rammeprogrammer for forskning, og ikke i EU-midler til utdanning. De lave tallene skyldes i all hovedsak at midler fra Interreg- ordningen ikke lenger regnes som forskningsmidler fra EU. Til tross for at Høgskolen i Bodø ikke nådde målsettingen for 2007, er man av den oppfatning at institusjonen er inne i en positiv utvikling og at man således har forutsetninger for en betydelig økning på dette området. Etablering av en egen EU-enhet i Forskningsadministrasjonen ett tiltak som viser ambisjonene om å øke antallet forskningsprosjekter med EU- finansiering, og som også må ses som et svar på den lave inntjeningen fra EUs rammeprogrammer i

21 Utveksling av ansatte via programavtaler. (KD) Beskrivelse: Fagpersoner, både innreisende og utreisende, med forankring i programavtaler. Resultat 2007: Mobilitet blant vitenskapelige tilsatte/"gjesteforskere"2007 Samtlige vitenskapelige tilsatte Herav post.doc. og stipendiater totalt kvinner totalt kvinner Institusjonsorganiserte program: Innreis ende Utreisende Innreisende Utreisende Utreisende Utreisende Leonardo da Vinci Sokrates/ERASMUS Nordplus 1 1 Øst-Europaprogrammene NUFU NORFA NORAD Bilaterale avtaler Kulturavtaleprogrammer Barentsplus North2North NOVA 5. rammeprogram 6. rammeprogram Marie Curie-sentre Worldwide Universities Network Andre program Delsum Individbaserte avtaler: Totalt

22 2.2 Høgskoler med forskerutdanning skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. Høyskoler som tildeles stipendiatstillinger skal sørge for god gjennomføring av forskerutdanningen. (KD) Virksomhetsmål fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kvantitative resultatparametre. Resultatparametre fastsatt av Departementet (KD). Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsker og formidlingsstilling (årsverk). (KD) Beskrivelse: Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk). Resultat 2007: Resultatindikator Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (årsverk) Data 0,021 (uteksaminerte fra egne programmer) 0,033 (uteksaminerte fra andres + egne programmer) FORSKNING I FORHOLD TIL ÅRSVERK Resultatmål '07-10 % økning fra 2007 '06 til '07 Antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (årsverk) 229,9 243,7 247,1 241,3 Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (egne programmer) Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (totalt) Antall uteksaminerte pr antall årsverk (egne programmer) 0,000 0,016 0,012 0,021 0,02 Antall uteksaminerte pr antall årsverk (totalt) 0,013 0,021 0,020 0,033 Kommentar/Vurdering: Høgskolen i Bodø satte seg i 2007 et resultatmål på 0,02 uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. Resultatet for 2007 ble 0,021. Dersom kandidater ansatt ved HBO som disputerte ved andre institusjoner inkluderes, er tallet 0,033. I 2007 disputerte 5 doktorgradskandidater tilknyttet egne doktorgradsprogrammer mens 3 ble uteksaminert fra andre institusjoner. Til sammen fullførte altså 8 personer i 2007 sin doktorgrad. Så langt har alle uteksaminerte doktorgradskandidater fra HBO disputert ved Handelshøgskolen i Bodø. I løpet av 2008 vil Fakultet for samfunnsvitenskap også gjennomføre sine første disputaser. 21

23 2.3 Kvalitative resultatparametre. Resultatparametre fastsatt av Departementet (KD) Styrke faglig ledelse og organisere virksomheten i gode fagmiljøer. (KD) Høgskolen har i 2007 innført en ny styrings- og ledelsesmodell for å styrke faglig ledelse og organisere virksomheten i gode fagmiljøer. Styret vedtok i desember 2006 og januar 2007 en ny styrings- og ledelsestruktur for Høgskolen i Bodø. Den nye ordningen trådte i kraft fra og med Den nye styringsog ledelsemodellen innebærer at høgskolen fra og med har tilsatt rektor og dekaner i fireårige åremålstillinger. Styret ledes av ekstern styreleder oppnevnt av departementet. Styret har vedtatt instruks for daglig leder (rektor) og gitt føringer for utforming av instruks for de øvrige lederne på institusjons- og avdelings-/fakultetsnivå. Rektor har delegert ansvar for de administrative/tekniske funksjonene til høgskoledirektøren. Videre har rektor delegert ansvar og oppgaver til oppnevnt prorektor og til dekanene, og det foreligger instruks for disse. Dekanene har delegert ansvar og oppgaver til oppnevnte prodekaner og til fakultetsdirektørene ved avdelingene/fakultetene. Mandatene til kollegiale organ på institusjons- og avdelings-/fakultetsnivå (forskningsutvalg, studiekvalitetsutvalg, internasjonalt utvalg, læringsmiljøutvalg, m. fl.) er endret, og disse er formelt rådgivende organ for rektor og dekanene. Avdelingsstyrene er erstattet med lederteam og strategiforum. Styret har vedtatt mål- og strategidokumenter som styrings- og ledelsesredskaper for de faglige lederne. Herunder kan nevnes forskningsstrategi og personalpolitisk plan. Høgskolen viderefører et eget lederprogram (LEDPRO) med fokus på utvikling av institusjonen og lederfunksjonen/-rollen Følge opp realfagssatsingen. (KD) Høgskolen i Bodø har for det første et nært samarbeid med NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring. Høgskolen har etablert et 30 studiepoengskurs kalt Fra verdensrom til landjorda, og samarbeidet med en nasjonal aktør er viktig i markedsføring av vår realfagssatsning. Høgskolen i Bodø er også involvert i utviklingen av Newton Vitensenter i Bodø, som har til formål å utvikle interessen for realfag i skolen. En videreføring av en slik etablering vil være å utvikle studieemner på høgskolenivå, slik at våre lærerstudenter kan nyttiggjøre seg moderne fasiliteter for læring og den kompetanse vitensenteret bygger opp. Profesjonshøgskolen igangsatte mastergrad i tilpassa opplæring, med fordypningsretninger både i matematikk og naturfag høsten Dette er en bevisst satsning for å styrke utdanningen av realfagskandidater på høgt nivå innen skoleverket. Fakultet for biovitenskap og akvakultur har igangsatt et bachelorstudium i biologi. Studentene kan innpasse denne utdanningen, slik at de kan søke opptak til mastergrad i tilpassa opplæring Tilsette stipendiater i de stillinger det er gitt bevilgning for. (KD) Høgskolen har i 2007 bestrebet seg på å utnytte de tildelte stipendiat- og postdoc-stillingene fullt ut. I noen tilfeller har det vært vakanser i stillingene, dette i hovedsak grunnet problemer med rask tiltredelse etter vedtak om tilsetting. Høgskolen hadde i stipendiatstillinger samt 2 postdoc over ordinær ramme. Disse har i hovedsak vært fullt utnyttet gjennom hele rapporteringsperioden. For 2008 ble institusjonen 22