FLESBERG KOMMUNE. Mars Åpning av Svene Barnehage. Rådmannens årsrapport 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLESBERG KOMMUNE. Mars Åpning av Svene Barnehage. Rådmannens årsrapport 2015"

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Mars Åpning av Svene Barnehage Rådmannens årsrapport 2015 Mars 2016

2 INNHOLD Rådmannens innledning... 3 Sentrale utviklingstrekk... 4 Oversikt planarbeider... 7 Internkontroll og kvalitet... 8 Økonomisk analyse og nøkkeltall Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV Numedal, Sosial- og flyktningtjenesten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Likestilling Flesberg kommune Sykefravær Investeringer

3 Rådmannens innledning Årsmelding for Flesberg kommune 2015 legges med dette frem for behandling har vært preget av stor aktivitet på alle tjenesteområder. Endringer i sammensetning av brukere og brukerbehov innenfor de største etatene, helse og omsorg og oppvekst og kultur, gir betydelige utfordringer. KOSTRA-tallene er en kilde til å få frem sammenligningstall på de fleste områder. Foreløpige KOSTRA-tall viser at kommunen på flere områder ligger greit an i forhold til de kommunene vi kan sammenligne oss med. Folketallet gikk litt opp i 2015, og trenden fremover er fortsatt vekst. Det er svært positivt at det pågår både boligbygging og andre satsninger i privat regi som ventelig vil gi en viss vekst i antall innbyggere i årene fremover. Spesielt bør det nevnes at satsing på to leilighetsprosjekter på Lampeland ser ut til å ha kommet et behov i møte. Regionalt samarbeid nevnes senere i meldingen, men samfunnsutviklingen levner liten tvil om at både næringsliv og det offentlige må samhandle i regioner for å være attraktive og kunne vinne kampen om både innbyggere og arbeidsplasser. Kravene til tjenesteytingen stiller mye større krav til samordning og spesialisering, og dette gjør i sin tur regionalt samarbeid helt nødvendig. Felles driftsorganisasjon for kommunene i Kongsbergregionen innenfor IKT (K-IKT) ble etablert i Påbegynt samarbeidet om øyeblikkelig-hjelp-plasser, og programmer innenfor både velferdsteknologi og kompetanse er eksempler på viktige samarbeidsområder som vil komme godt til syne de neste årene. I en fortsatt stram økonomisk periode for kommunen tror jeg det er overmåte viktig å være utviklingsorientert i forhold til de aktiva våre lokalsamfunn besitter. Det er selvsagt ikke tverrpolitisk enighet om alle virkemidler for å møte utfordringene til kommunen, og sånn vil det måtte være i lokaldemokratiet. Vekst i antall innbyggere, og prognoser om fortsatt vekst, innebærer et taktskifte for lokalsamfunnet i forhold til å møte fremtidens utfordringer. Dette handler i første rekke om å berede grunnen for nødvendige investeringer i samfunnsmessig infrastruktur på flere områder. I 2015 beviste man at selv det som virker finansieringsmessig og prioriteringsmessig umulig likevel kan realiseres dersom man spiller på lag, og alle parter bidrar med sitt: Realisering av gang- og sykkelveg mellom Svene og Lampeland fremstår som et av høydepunktene i En rekke forutsetninger og engasjerte personer måtte til for at dette skulle lykkes. Alternativet ville være å måtte vente i mange år. Gangvegen knytter sammen de to tettstedene på en veldig god måte, og i tillegg til bedret trafikksikkerhet, så vil prosjektet bidra til utvikling i hele området Lampeland Svene i neste kommuneplanperiode. Dette er et godt eksempel på prosesser som skaper verdier lokalt. I lys av dette var det gledelig å fortsette arbeidet som en aktiv MOT-kommune også i Det er gledelig å se at dette arbeidet gir resultater og positive ringvirkninger i oppvekstmiljøet. MOT-arbeidet vil bidra til å gi våre unge en positiv holdning, og en ballast til å mestre livet. Og ikke minst: MOT til å hjelpe andre med å mestre livet. I tillegg til, og som del av MOT-arbeidet, legges det ned en betydelig innsats av frivillige og næringsliv gjennom hele året for å ivareta tilbud lokalt. Dette kommer på ulike vis oss alle til gode. Denne innsatsen er særdeles viktig å ta med seg på veien videre mot kommunens visjon om: innbyggere som tar vare på seg selv, hverandre og lokalsamfunnet.» Regnskapet for 2015 er fremlagt med et overskudd på drøyt kr. 1,5 mill. etter at disponeringer og avsetninger er foretatt som budsjettert. Ser man på driftsregnskapet, så er det merforbruk på enkelte områder, og driften på disse områdene må vies oppmerksomhet i tiden fremover. Det er vel kjent gjennom økonomiplanprosessen, og fjorårets resultat, at kommunen ville gå inn i også 2015 uten store buffere. En kan derfor være tilfreds med det resultatet som er fremlagt, men økonomiarbeidet må fortsatt vies sterk oppmerksomhet i årene fremover. Jeg er tilfreds med at vi i et krevende år, med noe sykefravær og vakanse i ledelse og nøkkelstillinger, greide å fullføre utbyggingen av Svene barnehage, og bidra positivt inn i gangvegprosjektet for å nevne noe. Positivt er det også at vi tross press på tjenester og økonomi greier å holde sykefraværet på et lavt nivå. Et viktig virkemiddel for økt handlefrihet er vekst i folketallet, selv om vekst også krever mer av kommunen i form av tjenestetilbud og infrastruktur. Det er grunn til optimisme i kommunen da trenden m.h.t. folketallet er positiv fremover. Flere mennesker i kommunen vil på den ene siden gi grunnlag for å opprettholde de tilbudene som finnes i dag både i offentlig og privat sektor. På den andre siden vil man sikre arbeidskraft, kompetanse og ressurspersoner til gode for både kommune, lag og foreninger og næringsliv. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for samarbeidet i året vi har lagt bak oss, og håper innholdet i årsrapporten oppfattes som nyttig og interessant lesestoff. Jon Gj. Pedersen Rådmann 3

4 Sentrale utviklingstrekk Attraktivitet er sentralt m.h.t. utvikling av kommuner og lokalsamfunn. Med bakgrunn i de endringer som kommunereformen og nytt inntektssystem vil medføre, så befolkningsvekst ha enda sterkere betydning enn hva vi har sett til nå. Samlet attraktivitet i en kommune og en region er avgjørende for å få til befolkningsvekst. Modellen nedenfor er utviklet av Telemarksforskning og viser sentrale områder som påvirker attraktivitet og vekstkraft for kommuner og lokalsamfunn. Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Befolkning Arbeidsplasser Offentlige Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Vekst Nyetableringer Lønnsomhet NæringsNM Bedriftssattraktivitet Attraktivitetspyramiden Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Bedre attraktivitet Scenarier: Regional vekstkraft Kilde: Knut Vareide og Hanna Storm, Regional analyse Kongsbergregionen, Telemarksforskning (TF70/2012) 4

5 Befolkning Folkemengden pr er på personer, noe som er en vekst på 29 personer det siste året. Tabellen under viser endringen i folketallet det siste året med antall fødte, døde, fødselsoverskudd, innflytting, utflytting, netto innflytting og sum folkevekst: Som tabellen viser er det fødselsoverskudd på 4 personer og netto innflytting 25 personer, dette gir en total folkevekst på 29 personer. Sammensetning aldersgrupper pr 1.7.hvert år: Som tabellen viser gjelder denne spesifiseringen den 1.7. hvert år og endringene innen de forskjellige aldersgrupper de siste fem årene. Tabellen viser også at registrert folketallet pr var det samme som ved årets slutt. Telletidspunktet 1.7 er utgangspunktet for utgiftsutjevningen i inntektssystemet. 5

6 Befolkningsfremskrivning: Kilde: SSB Kommentar: Oversikten viser vekst i perioden , og alle SSB`s alternativer for nasjonal vekst tilsier vekst også i Flesberg kommune i årene fremover. Regionalt samarbeid Numedalskommunene har lang tradisjon for interkommunalt samarbeid, og også i denne årsmelding rapporteres det om tettere samarbeid i Numedal. Det vises for øvrig til oversikt over interkommunale samarbeidsfora som har fulgt de to siste utgaver av økonomiplan og handlingsprogram. Det regionale samarbeidet har vært godt også i 2015, og da spesielt i regi av Kongsbergregionen der aktiviteten er stor og økende. Kongsbergregionen IKT-Drift ble startet opp 1. juni 2015, og er nå regionens samlede driftsmiljø på IKTområdet. Det er også satt i gang store programmer både innenfor kompetanse og velferdsteknologi, som vil bidra til å utvikle kommunene videre. Ved siden av et stadig større omfang av samarbeid på tjenestenivå, så er også Kongsbergregionen stadig mer synbar og viktig som en strategisk allianse. Dette er viktig for å kunne løse samfunnsoppgaver av regional betydning, men også for å kunne nå frem i prioriteringen i konkurranse med andre regioner. Det være seg innenfor samferdsel (E-134 og Notodden flyplass), og sykehus for å nevne noe. Det henvises til egen årsrapport for Kongsbergregionen som viser omfanget av samarbeidet i Kongsbergregionen. Kongsberg, Flesberg og Rollag etablerte felles interkommunal legevakt 2. juni I 2015 gikk man videre med at det ble det første hele driftsåret der man også hadde felles øyeblikkelige hjelp-plasser i samarbeid med Kongsberg sykehus. 6

7 Oversikt planarbeider Denne oversikten har fulgt årsrapport og tertialrapporteringer siden oversikt over planarbeider ble behandlet som egen sak i kommunestyret. En vil anbefale at dette nå settes i et annet system, og da følgelig tas inn som del av kommunens planstrategi. Som en kuriositet og for historikkens skyld viser en av kolonnene status slik det var i februar Plan Finansiering Status (K-sak 12/14, februar 2014) Status Regulering og prosjektering gangveg Svene Lampeland 2. Ny hovedplan vann og avløp 3. Reguleringsplan crossbane Lampeland 4. Regulering snøscooterløyper 5. Regulering skoleformål 6. Utarbeide kommunal planstrategi 7. Kommunedelplan Blefjell 8. Reguleringsplan Moen industriområde. 9. Rullering kommuneplan Buskerud fylkes trafikksikkerhetsmidler, samt egen finansiering. Finansieres av tidligere avsatte midler til vann og avløpsprosjekter. Kr ,- Flesberg kommune Ikke igangsatt. Konsulentbistand reguleringsplan må innhentes, og prosjektet må organiseres. Innhenting av konsulentbistand pågår. Frist for tilbud er Vedtak om behandling i k.styret senest Konsulent engasjert i h.h.t. rammeavtale BTV. Igangsettes januar Avklare interesse fra grunneiere, samt avklare omfang (reguleringsplan eller kommunedelplan). Innhente tilbud fra konsulenter. Avhengig av vedtak våren 2014 vedr. ny skole/flerbrukshall. Ved evt. vedtak om bygging av skole/flerbrukshall på Stevningsmogen, så må det igangsettes reguleringsarbeider. Bør gjennomføres i 2015, og kommer forut for rullering av kommuneplanen. Innhente tilbud fra konsulenter. Elementer i nåværende plan bør oppdateres. Beslutning om revisjon hører hjemme i prosessen med kommunal planstrategi. Prosjektet ble gjennomført uten reguleringsplan, men med direkte hjemmel i kommuneplan. Videre med bakgrunn i at berørte parter (grunneiere/regionale instanser) samtykket til løsningen. Ny hovedplan ble vedtatt av kommunestyret i juni 2014, og tiltak er lagt inn som prioriteringer i økonomiplan og handlingsprogram for årene fremover. Planen vedtatt Arbeidet utsatt, p.g.a. at regjeringen trakk forsøksordningen. Arbeidet påbegynt i Påbegynt forarbeider i Tidsrom og omfang av revisjon må avklares i kommunal planstrategi. Prosess startet opp høsten 2015, og vil pågå i Tidsrom og omfang av revisjon må avklares i kommunal planstrategi. 7

8 Internkontroll og kvalitet Kommuneloven stiller krav til at det i årsberetningen skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Av aktuelle forhold som kan berøres i årsberetningen kan være: - Status oppfølging og gjennomføring politiske vedtak - Arbeid for etisk standard og kultur (reglement, refleksjon, bevissthet) - Innmeldte og lukkede avvik (trender, volum, typer m.v.) - Gjennomførte kontroller og særlige analyser - Planer om endringer på bakgrunn av erfaringer og analyse Internkontrollsystemer - kvalitetssystem Flesberg kommune har internkontrollsystemer på en rekke områder. En hovedutfordring er at disse er basert på forskjellige standarder; både papirbasert og digitale. Kommunen har ikke hatt et helhetlig kvalitetssystem der alle retningslinjer og prosedyrer er samlet. Ei heller felles system for avvikshåndtering og risikovurdering. Gjennom felles prosjekt og anskaffelse i regi av Kongsbergregionen fikk man på plass et system i 2013 (Kvalitetslosen nå Compilo)), som skal være et helhetlig kvalitetssystem for kommunen. Første trinn av opplæring, og innlegging av eksisterende retningslinjer, prosedyrer, vedtekter m.v. ble gjennomført i I første halvår 2014 prioriterte en opplæring og iverksetting i bruk av systemet m.h.t. spesielt avvikshåndtering, og kom langt på vei i mål med dette. D.v.s. at håndtering av avvik i all hovedsak nå skjer via dette systemet. For andre halvår 2014 var målsettingen å gjennomføre kurs m.h.t. risikovurderinger. Dette innebærer kompetanse til å gjøre risikovurderinger av tjenestene i selve kvalitetssystemet. Det er fortsatt en jobb å gjøre i forhold til risikovurderinger og kompetanseheving rundt dette temaet. En må på dette viktige området dessverre erkjenne at man ikke verken sentralt eller i etatene har ressurser nok til at dette viktige området kan gis nok oppmerksomhet. Man vil for senere årsberetninger antakelig ha et bedre grunnlag for å rapportere innenfor temaet betryggende kontroll. Reglementer Både hovedreglement delegasjon og reglement for politiske organer ble revidert i I 2015 har kommunestyret vedtatt etisk plattform for helse- og omsorgsetaten. I tråd med bestemmelse i kommuneloven vil sak om delegasjonsreglementet komme til behandling i Tilsyn I årsmeldingene fremover vil en forsøke å oppsummere de tilsyn som har vært gjennomført på ulike tjenesteområder gjennom året. Oversikten nedenfor er ikke utfyllende, da det gjennomføres tilsyn av også andre forvaltningsorganer enn fylkesmannen. Flesberg kommune Teknikk, plan, ressurs tilsyn vannforsyning Tilsyn innen fagområde Tilsyn utført av Status Mattilsynet Avvik etterkommet - avsluttet Flesberg kommune Helse og omsorgsetaten tilsyn på tjenestene praktisk bistand og omsorgslønn Flesberg kommune Teknikk, plan, ressurs tilsyn tilskuddsforvaltning jord og skog Flesberg kommune Samfunnssikkerhet og beredskap (rapport mottatt i 2016) Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen Ett avvik - lukket Avvik prosess med lukking i gang Avvik utarbeiding av plan for lukking påbegynt 8

9 Kommunestyresaker i Flesberg kommune 2015: Kommunestyremøte PS 1/15 Meldinger, PS 2/15 Kommunereformen - rapport fra forstudie Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet PS 3/15 Avsetting av midler til EPC-kontrakt Under gjennomføring i h.h.t. plan PS 4/15 Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune Gjennomført PS 5/15 Gang- og sykkelveg - Svene - Lampeland Gjennomført PS 6/15 Bygdetunnemnda fritak Gjennomført PS 7/15 Søknad om skjenkebevilling - i Blefjellheisens varmestue Gjennomført PS 8/15 Oversikt over folkehelsa i Flesberg kommune 2014 Gjennomført PS 9/15 Gnr 47/1 og 2 Utsettelse av boplikt Gjennomført PS 10/15 Gnr 99/8 Konsesjonssøknad Gjennomført PS 11/15 Gnr 116/1 Konsesjonssøknad Gjennomført PS 12/15 Gnr 137/3 Konsesjonssøknad Gjennomført Kommunestyremøte PS 13/15 Meldinger, Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet PS 14/15 Forvaltning av arv Gjennomført PS 15/15 Gnr 130/4 og 130/7 Deling av driftsenhet Gjennomført PS 16/15 Gnr 68/1 Konsesjonssøknad Gjennomført PS 17/15 Gnr 130/7 Konsesjonssøknad Gjennomført PS 18/15 Etisk plattform for Helse og omsorgsetaten Gjennomført PS 19/15 Folkehelseprosjektet: Opptur mellom linjene fra forstudie til Gjennomført forprosjekt PS 20/15 Nye lokaler til Kongsberg kommunale legevakt og kommunale Gjennomført øyeblikkelig hjelp plasser PS 21/15 Valg av representant til konfliktrådets Gjennomført oppnevningsutvalg PS 22/15 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 Gjennomført PS 23/15 HMS-arbeid Flesberg kommune - forvaltningsrevisjonsrapport Gjennomført Kommunestyremøte PS 24/15 Meldinger, Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet PS 25/15 Regnskap og årsrapport 2014 Gjennomført PS 26/15 Rapport 1. tertial budsjettjusteringer Gjennomført PS 27/15 Årsrapport finansforvaltning 2014 Gjennomført PS 28/15 Kommunereformen - informasjonsgrunnlag samt Gjennomført forslag til videre fremdrift PS 29/15 Folkevalgtes godtgjørelser Gjennomført PS 30/15 Forespørsel om bosetting av flyktninger med Under gjennomføring - flerårig vedtak bakgrunn i dagens flyktningekrise PS 31/15 Evaluering av pedagogisk tjeneste og Gjennomført oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg PS 32/15 Forskrift til ordensreglement for grunnskolen i Numedal - revidert utkast Gjennomført Kommunestyremøte PS 33/15 Meldinger, Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet PS 34/15 Kommunereformen - prosjektbeskrivelse Gjennomført forprosjekt PS 35/15 Gnr 55/3 Konsesjonssøknad Gjennomført PS 36/15 Invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig Gjennomført Finansiering PS 37/15 Gnr 16/3 Boplikt Gjennomført PS 38/15 Høring - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. på verker og bruk Gjennomført 9

10 Kommunestyremøte PS 39/15 Godkjenning av kommunestyrevalget 2015 Gjennomført PS 40/15 Valg av formannskap Gjennomført PS 41/15 Valg av ordfører og varaordfører Gjennomført PS 42/15 Valg av kontrollutvalg Gjennomført PS 43/15 Valg til Buskerud Kommunerevisjon IKS Gjennomført PS 44/15 Valg av komite for plan, næring og ressurs Gjennomført PS 45/15 Valg av komite for livsløp og kultur Gjennomført PS 46/15 Valg av fast plan- og byggekomite Gjennomført PS 47/15 Valg av vararepresentant til regionrådet for Gjennomført Kongsbergregionen PS 48/15 Valg til Kommunenes Sentralforbund Gjennomført PS 49/15 Valg av representanter til Numedalsutvikling IKS Gjennomført PS 50/15 Valg av valgnemnd Gjennomført Kommunestyremøte PS 51/15 Meldinger, Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet PS 52/15 Rapport 2. tertial 2015 Gjennomført PS 53/15 Valg til villreinnemnd Gjennomført PS 54/15 Forslag til detaljreguleringsplan for Røllsvatnet, del Gjennomført av GNR/BNR 117/6. Sluttbehandling etter pbl PS 55/15 Forslag til detaljreguleringsplan for Svene Pukkverk Gjennomført GNR/BNR 122/5 m.fl. Sluttbehandling etter PS 56/15 Renovasjonsforskrift for Flesberg kommune Gjennomført PS 57/15 Tillegg mandat prosjektgruppe Gjennomført PS 58/15 Søknad om skjenkebevilling Cafe Liv og Land. Gjennomført PS 59/15 Søknad om konsesjon - gnr. 64, bnr. 8 Gjennomført PS 60/15 Forslag til detaljreguleringsplan for Flesberg Gjennomført motorcrossbane. GNR/BNR 94/17. Sluttbehandling etter pbl PS 61/15 Forliksråd nyvalg Gjennomført PS 62/15 Politisk behandling av søknader om motorferdsel i Gjennomført utmark PS 63/15 Gnr 12/10,11,12 og 13 Konsesjonssøknad Gjennomført PS 64/15 Grønn Dal-samarbeidet - evaluering Gjennomført Kommunestyremøte PS 65/15 Meldinger, Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet PS 66/15 Handlingsprogram og økonomiplan Gjennomført budsjettrammer 2016 PS 67/15 Overføring av bevilgninger fra 2015 til 2016 Gjennomført PS 68/15 Investeringsbehov og vedlikeholdsetterslepbestilling Gjennomført av oversikt PS 69/15 Søknad om skjenkebevilling - Grue Pedersen Gjennomført Hytteservice- Gvelven kro, Blefjell PS 70/15 Søknader om spillemidler til idrett og fysisk aktivitet Gjennomført 2016 PS 71/15 Samarbeidsavtale om PP-tjenester Gjennomført PS 72/15 Valg til fondsstyre for omsorgstjenestene Gjennomført 2019 PS 73/15 Valg av råd for eldre og personer med nedsatt Gjennomført funksjonsevne PS 74/15 Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Gjennomført Telemark IKS (IKA Kongsberg) representant PS 75/15 Representant til Kirkelig Fellesråd Gjennomført PS 76/15 Moen Næringspark A/S - valg av styre Gjennomført PS 77/15 Valg til heimevernsnemnd Gjennomført PS 78/15 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS - Gjennomført 10

11 valg av representant PS 79/15 PPT-OT for Numedal og Kongsberg - representant Gjennomført PS 80/15 Samarbeidsutvalg barnehager og skoler - valg av Gjennomført representanter PS 81/15 Valg til byggeskikknemnd for Numedal Gjennomført PS 82/15 Vestviken 110 IKS - valg av representant Gjennomført 2019 PS 83/15 Solvoll Samfunnshus A/L - styre/representantskap Gjennomført PS 84/15 Valg av bygdetunnemnd Gjennomført PS 85/15 Representant til styret for Lågdalsmuseet med Gjennomført Labromuseene PS 86/15 Flesberg Samfunnshus SA - representantskap/styre Gjennomført PS 87/15 Den Grønne Dalen - valg av politisk styringsgruppe Gjennomført PS 88/15 Flesberg Frivilligsentral - styremedlemmer Gjennomført 2019 PS 89/15 Valg av sakkyndig nemnd og klagenemnd Gjennomført eiendomsskatt PS 90/15 Revidering av vedtekter Gjennomført 11

12 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling EIENDELER Faste eiendommer og anlegg/utstyr Aksjer, utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Fondsmidler Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udekket i investeringsregnskapet Endret regnskapsprinsipp Kapitalkonto Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld og fondsmidler, samt arbeidskapital og likviditetsgrad Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estiamt påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift Tabellen viser at kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 263 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 213 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 49,6 millioner kroner inkl. arbeidsgiveravgift. 12

13 Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået». Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig Premieavvik (utgiftsføres i driften) Premieavvik (inntektsføres i driften) Netto premieavvik til utgiftsføring Tabellen over viser akkumulert premieavvik og viser at vi pr har ført 11,6 millioner kroner i fordring som skal utgiftsføres i driftsregnskapet de nærmeste årene. For 2016 vil utgiftsføringen utgjøre ca. 1,5 millioner kroner. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktig gjeld pr utgjør 114,7 millioner kroner. Av dette utgjør startlån (lån til videre utlån) 3,1 millioner kroner. Det er foretatt låneopptak på til sammen 28,2 million kroner til investeringsformål i 2015 jfr. vedtatt budsjett og K-sak 5/2015 Gang- og sykkelvei Svene/Lampeland. Låneopptaket til gang- og sykkelvei utgjør 22 millioner kroner, og er en forskuttering for Fylkeskommunen. Tilbakebetalingen fra Fylkeskommunen vil skje i 2016 og Lånet nedbetales i samme periode. Det er innbetalt 5 millioner kroner i avdragsutgifter. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag driftsregnskap Ekstraordinært avdrag Avdrag investeringsregnskap Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Netto endring i året Fond Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av 2015, 19,5 millioner kroner i fondsmidler. Dette er en reduksjon på 1,9 millioner kroner fra året før. Den store økningen i fond fra 2013 til 2014 gjelder bl.a. inntektsføring av salg av kommuneskog, Blefjell Inntektene av dette salget ble avsatt til ubundne investeringsfond. 13

14 Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne investeringsfond, Bundne investeringsfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at alle fondsmidlene er disponert eller bundet til spesielle formål med unntak av 5,1 millioner kroner i ubundne investeringsfond og 1,1 millioner kroner i disposisjonsfond pr : Saldo Tidligere disponert Drift Investering Til disposisjon Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Sum fond til disposisjon Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Arbeidskapitalen Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i arbeidskapitalen Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2012 til I 2015 reduserte arbeidskapitalen med 2,3 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 2,3 millioner kroner mindre enn hva som er brukt av midler dette året. 2.5 Beregning av likviditetsgrader Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1,7 1,5 1,8 1,8 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Flesberg kommune 1,8 i Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som tilstrekkelig. 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2015 utgjør 50,2 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. 14

15 Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere merforbruk Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon på investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert I kommunestyresak 67/2015 ble det vedtatt å overføre ubrukte midler bevilget til investering med 7,7 millioner kroner fra 2015 til Bevilgningen er overført i sin helhet. Utlån og forskuttering i 2015; Flesberg kommune har forskuttert byggingen av gang- og sykkelvei mellom Svene og Lampeland. Prosjektet på 22 millioner kroner er ført som utlån til Fylkeskommunen, og vil bli tilbakebetalt i løpet av 2016 og Kommunen har tatt opp låneopptak på tilsvarende beløp som skal tilbakebetales med midlene fra Fylkeskommunen. Det er etablert utbyggingsavtale og justeringsavtale for merverdiavgift med Svene Idrettslag for gjennomføring av prosjektet. Justeringsavtalen for merverdiavgift betyr at Svene Idrettslag får tilbake merverdiavgiften i prosjektet på 5,7 millioner kroner. Beløpet er ført som utlån til Svene Idrettslag og blir nedkvittert gjennom de neste ti år når momskompensasjonen innbetales. Detaljert oversikt over investeringsprosjektene med kommentarer følger i siste del av årsrapporten. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. 15

16 Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsresultat Skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Merforbruk Mindreforbruk Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 1,8 % -3,5 % 3,8 % 3,3 % Netto driftsresultat for 2015 er positivt med 7,8 millioner kroner, eller 3,3 % av kommunens inntekter. Dette er en liten reduksjon fra Budsjettert netto driftsresultat var 5,4 millioner kroner eller 2,5 % av totale inntekter. Regnskapet er oppgjort med mindreforbruk på 1,5 millioner kroner etter at forutsatt avsetninger i tråd med budsjett er gjennomført. Avviket kan i stor grad relateres til reduserte regnskapsførte pensjonsutgifter i forhold til anslag i budsjett. Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap 2015: Revidert budsjett 2015 Regnskap 2015 Avvik Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV, flyktningetjenesten og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknikk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Netto avvik drift Driften samlet i etatene har mindreforbruk på 1,6 millioner kroner. Oversikten viser også avvikene i hver etat og at etaten Teknikk, plan og ressurs har negative avvik, mens de andre etatene har positive avvik. Positivt avvik på Ymse gjelder premieavvik. Avvikene kommenteres i årsmeldingen for hver enkelt etat. 16

17 Avvik andre utgifter inntekter: Andre utgifter/inntekter: Revidert budsjett 2015 Regnskap 2015 Avvik 2015 Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Eiendomsskatt på boliger og hytter Prosjekt innføring av eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd (rentekompensasjon) Konsesjonsavgifter Konsesjonskraft, salg Renter, netto Avdrag Avsetning til fond Overføring til investeringsregnskapet Avskrivninger (motpost) Inndekning av tidligere merforbruk Disponering av tidligere mindreforbruk Andre utgifter/inntekter og avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Andre inntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift er omtrent i balanse. Det er ingen store avvik i forhold til anslag i budsjett innen de store inntektskildene som skatteinngang, rammetilskudd eller eiendomsskatt. Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 3,3 % av kommunens inntekter eller 7,8 millioner kroner. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være mellom 1,7 2 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Driftsregnskapet samlet sett for etatene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 1,6 millioner kroner. Av etatene har Teknikk, plan og ressurs merforbruk på 1,6 millioner kroner, mens de andre etatene har mindreforbruk. Vi ser også at det er positivt avvik på område 7 som påvirkes mest av premieavvik. Avvikene er nærmere omtalt i årsrapporten. I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 67/2015 er det avsatt 1,5 millioner kroner av integreringstilskuddet (flyktninger) til senere bruk. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 1,5 millioner kroner i mindreforbruk. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Overføring av midler fra 2015 til 2016 er gjennomført med 7,7 millioner kroner i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 67/2015. Overføringen ble 0,5 millioner kroner høyere enn rest overførte prosjekter, og står til disposisjon i investeringsbudsjettet for Kommunens fondsmidler som ikke er disponert pr er 5,1 millioner kroner i ubundne investeringsfond og 1,1 millioner kroner i disposisjonsfond. Langsiktig gjeld pr er 114,7 millioner kroner. Av dette er 22 millioner kroner gjeld i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvei som skal tilbakebetales i løpet av 2016 og Det er gjennomført låneopptak til andre investeringsformål med 7,2 millioner kroner og det er innbetalt 5 millioner kroner i avdrag i

18 18

19 Kommunens etater Fellestjenesten 1. Organisering/oppgaver Fellestjenesten har sekretariatsansvar for den politiske virksomheten, og er stabs- og støttefunksjon for kommunens administrative ledelse. Andre hovedansvarsområder er; personal, HMS, informasjon/ikt, arkiv- og sentralbordtjeneste. I tillegg sorterer alt av fellesutgifter under dette hovedansvarsområdet. Fellestjenesten ledes av personalsjefen. 2. Økonomistatus Økonomistatus 0. Politiske styring- og kontrollorgan 1. Fellestjenesten Revidert budsjett 2015 Regnskap 2015 Avvik Avvik i % 2.374` 2.525` -151` - 6,3 % ` ` - 8` - 0,1 % Kommentar: Fellestjenesten er i balanse. I kapitlet for IKT er det et merforbruk på kr p.g.a. en engangskostnad knyttet til supportutgifter over flere år for saksbehandlingssystemet som det ikke var budsjettert med. Årsaken til at FT likevel går i balanse er mindreforbruk på kapitlene; Administrasjonen, Fellesutgifter, Interkommunale prosjekter og organisasjonsutvikling. Politisk område har et merforbruk på kr Dette skyldes utgifter knyttet til valg. Også utgifter til kontormateriell og annonsering/kunngjøring viser et merforbruk og som skyldes stor aktivitet på området. 2.2 Sykefravær Sykefravær Totalt 3,02 % 1,18 % 2,69 % 1,61 % Langtid 0,74 % 0,00 % 1,79 % 0 % Korttid 2,28 % 1,18 % 0,90 % 1,16 % Kommentar: Sykefraværet i Fellestjenesten var i 2015 på et lavt nivå (1,6 %). Sykefraværet i FT har vært på et svært lavt nivå over mange år Investeringene Det vises til kommentarene i investeringsoversikten Personalressurser Generelt er turnover i hele kommunen (d.v.s. antall oppsigelser) i 2015 på ca. 4,5 % (11 i antall, hvorav 4 har gått av med pensjon). Dette er en liten nedgang fra De administrative ansettelsesutvalgene foretok 44 ansettelser (16 faste og 28 midlertidige) mot 66 ansettelser året før. Likestilling - Se eget kapittel i årsmeldingen. Personalressursene i Fellestjenesten fordeler seg slik: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ledere Rådgivere/Saksbehandlere 3,5 4 3,5 4 3,5 4 Sum 4,5 5 4,5 5 4,5 5 19

20 Ang. kommentarer til årsverk med mer, se under pkt. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Antall behandlede saker Antall behandling (etter sakstype) Antall Antall Antall Antall Skjenkesaker Personalsaker (permisjoner o.l) Andre personalsaker (lønn, disp.saker, osv.) Boligtilskudd/lån - Husbanken * Tilskudd trossamfunn Diverse (tilskudd, uttalelser, næringssaker m.v.) SUM Inngående journalposter (dok./vedlegg i tillegg) ** *Nav har overtatt Husbanksakene (boligtilskudd/lån). **Antall behandlede saker i Fellestjenesten har gått ned fra Dette er tall som naturlig nok vil variere noe fra år til år. Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Rådet for eldre og funksjonshemmede Motorferdselutvalget Komiteen for plan, næring og ressurs Komiteen for livsløp og kultur Formannskapet Valgstyret Valgnemnda Kommunestyret Sum Kommentar: Det er helt naturlig at antall saker i de ulike utvalg og komiteer varierer noe fra år til år. I 2015 var det kommunestyrevalg og dette vil påvirke til at antall saker vil øke. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Arbeidsprogram 2015: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Arbeidsprogram/tiltak 2015 Evaluering 2015: Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Kongsbergregionen i samarbeid med KS Konsulent gjennomførte høsten 2015, «Lederopplæring i strategisk ledelse». Noen av kommunens ledere/mellomledere deltok på dette kurset. Det ble gjennomført en MOTsamling for leder/mellomledergruppa. Det jobbes kontinuerlig med kvalitetssystemet Compilo. Bl.a. er internkurs om ROS-analyse gjennomført (ledere/mellomledere). Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IAhandlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom systemet En kontinuerlig prosess hvor bl.a. revidering av IA-handlingsplan er 20

21 Kvalitetslosen). Implementere personalmodul i samarbeid med de øvrige Numedalskommunene. gjennomført. Vi er godt i gang med å utarbeide et web-basert introduksjonskurs for nyansatte. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap , kap. 5 og kap ) innen Ikke gjennomført (er i påvente av valg av nytt sak/arkivsystem i Kongsbergregionen). Gjennomføre medarbeiderundersøkelse. Alle forhandlinger gjennomført etter planen. Ikke gjennomført. Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel bygge-saksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Informasjon: Bidra med nødvendige ressurser til videreutvikling og forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier, herunder å tilrettelegge informasjon og tjenester for selvbetjeningsløsninger. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Kontinuerlig prosess. Selvbetjeningsløsninger er bl.a. avhengig av løsninger for mottak i saks- og fagsystemer. Det er installert ny pc, nytt kamera og oppgradert software samt installert ny prosjektor og nytt lerret i kommunestyresalen. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Innføring av KS Svar-UT. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen Prosess med rydding/flytting i fjernarkiv (dokumenter fram til 1980) til IKA (interkommunalt arkiv) er gjennomført. Nødvendige forberedelser er gjennomført, men igangsetting er ikke fullført. Gjennomført. Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Etablering av felles driftsorganisasjon i Kongsbergregionen (som skal ivareta felles IKT-plattform og drift). Her vil kommunene måtte foreta mange strategiske vurderinger før iverksettelse som også vil omfatte representasjon i SuksIT. Det er viktig å håndtere konsekvenser omleggingen vil ha å si for driften lokalt i kommunen. Overgangen skjedde som planlagt den 1. juli. Det vil nok ta noe tid før den nye organisasjonen har «satt seg», men så langt har oppfølging m.m. fra K-IKT vært tilfredsstillende. Implementere ny saksbehandlingsmodul ephorte 4 sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Prosjektet vil bl.a. innebære opplæring av alle som benytter denne saksbehandlermodulen. Gevinsten vil være bedre dokumentfangst og enklere saksbehandling. Implementeringen er gjennomført (versjon ephorte5 ble valgt). Opplæring av nye saksbehandlere er ikke gjennomført. Dette i påvente av valg av ny felles saksbehandlingsmodul i Kongsbergregionen. Følge opp/bruke mulighetene i ephorte 5 for å sikre en gevinstrealisering gjennom bedre dokumentfangst, enklere saksbehandling og Kontinuerlig prosess. Lean-prosessen har avdekket noen forbedringspunkter som 21

22 bedre dokumentflyt. Herunder vurdere arbeidsflyt (LEAN). er i ferd med å gjennomføres. Videreføre informasjonssikkerhetsprosjekt som en del av Kongsbergregionen, hvor det blir en hovedoppgave å følge opp informasjonssikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig måte, herunder at alle etater rapporterer status pr hvert år. Ikke gjennomført (utsatt pga kapasitetsutfordringer). Vurdere interkommunalt samarbeid innen kontroll av alkoholloven. Ikke gjennomført Oppfølging og mulig videreføring av KS- SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Prosjektet er gjennomført, men det gjenstår rutinebeskrivelser og opplæring. Deltagelse i arkivnettverksgruppe innen Kongsbergregionen som gjennomfører prosjekt for anskaffelse av felles sak- /arkivløsning for alle kommunene i regionen i Deltakelse (personalsjef) i Kompetanseregionen, som er en felles satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Vi har deltatt her som forutsatt. Tilbud er sendt ut til aktuelle leverandører, men det er ikke konkludert i saken. Vi deltar her som forutsatt og det er flere spennende prosjekter som er under utvikling. Andre oppgaver Gjennomføre digitalisering av politisk utsending av dokumenter, innkjøp av nettbrett etc. til folkevalgte m.v. Innkjøp av nettbrett er foretatt og opplæring og igangsettelse vil bli prioritert. Forberede for digitalisering av arkiv. Er en del av felles sak/arkivløsning i Kongsbergregionen. Vi har startet med opprydding i journalposter. Sluttføre arbeidet med revidering av reglementer for folkevalgte organer. Gjennomført. Sluttføre revisjon av kommunens politivedtekter innen Gjennomført. Sluttbehandling av hovedrevisjonen av delegasjonsreglementet. Sak til politisk behandling innen Gjennomført. Valg til styrer, råd og utvalg. Gjennomført. 22

23 Målindikatorer: Mål 2015 Resultat Kommentarer 2015 % avvik regnskap/budsjett 0-0,9 % FT er i balanse. Politisk område har et merforbruk på kr. 150`, dvs. at det er et samlet merforbruk på ca. 0,9% i forhold til budsjett. Medarbeidere: Vernerunder Ja Ja Gjennomført Kompetansetiltak Mer målrettet Ja Vi har en kontinuerlig vurdering av kompetansebehovet. Deltar i kompetanseledelse i regi av Kongsbergregionen. Gjennomførte medarbeidersamtaler Ja Ja Gjennomført Gjennomført medarbeiderkartlegging innen 1. juni Nei Ikke gjennomført Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager Ja Ja Målsettingen innfris Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja Ja Målsettingen innfris dersom det ikke er spesielle forhold knyttet til ansettelsen Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved Ja Ja Ja behov Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Videreføres Ja, delvis Samarbeid med IKA om fjernarkivering er gjennomført Intern IKT-bistand- og hjelp i administrasjon Elektroniske tjenester (selvbetjening): Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager Ja, delvis Dette er et fagområde som er endret i og med at K-IKT har overtatt dette ansvaret. Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Gjennomføre Nei Ikke gjennomført (avventer i forhold til valg av saksbehandlermodul i Kongsbergregionen) Videreutvikle Videreutvikle Intranett er i ferd med å fases ut til fordel for kvalitetssystemet (en kontinuerlig prosess). Utvalgte nøkkeltall KOSTRA: Flesberg Flesberg Flesberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gr Brutto dr.utg. pr. innbygger Brutto dr.utg. politisk. styring pr. innbygger Netto dr.utgifter adm. styring og fellesutg. pr. innbygger Brutto dr.utg. Administrasjon (funksj.120) Lønnsutg. i adm. styring og fellesutg. pr. innbygger Tabellen viser at Flesberg ligger noe over kommunegruppe 01 (som er vår referansegruppe) m.h.t. brutto driftsutgifter pr. innbygger, men er hele 69 % under Rollag og 50 % under Nore og Uvdal. Videre ser vi at i forbindelse med utgifter til Politisk styring og kontroll (pr. innbygger) ligger vi noe over gr. 1, men godt under Rollag og Nore og Uvdal. Vi ligger markant under våre naboer når det gjelder netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter (pr. innbygger), men over kommunegr.1. Det samme bildet får vi når vi ser bare på utgifter til Administrasjon (funksjon 120). Dette er helt i tråd med slik det har vært de siste år, og som har vist at utgiftene til administrasjon på disse indikatorene i Flesberg er betydelig mindre enn i våre to nabokommuner. Bildet om relativt lave utgifter til administrasjon forsterkes ytterligere når vi ser kun på lønnsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter hvor vi ligger godt under våre nabokommuner (ca. 25 % under Rollag og ca. 19% under Nore og Uvdal). Det er et generelt trekk at administrasjonsutgiftene i små kommuner ligger relativt høyt i det man ikke vil ha stordriftsfordeler. Tallene som framkommer kan også ha en sammenheng med noen forskjeller på hvor de ulike kommuner plasserer en utgift på funksjonsnivå, samt at tallene kan være påvirket av at noen kommuner har arbeidsgiveransvaret for interkommunale tjenester. 23

24 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Fellestjenesten/sentraladministrasjonen har gjennom flere år vært preget av omstillingsprosesser, både organisasjonsmessige og datatekniske. Dette har vært krevende og omfattende prosesser, som bare har vært mulig å gjennomføre fordi vi har motiverte, engasjerte og ansvarsbevisste ansatte. I løpet av perioden ble det i FT gjennomført nedbemanning med 0,9 årsverk (tilsvarer nærmere 20% av arbeidsstokken). Vi har tidligere leid en 40% stilling fra Rollag ifm IKT-området. Som kjent ble K-IKT etablert og kom i drift fra 1. juli 2015 og nevnte stilling ble da en del av K-IKT. Vi er spente på hvilke konsekvenser denne omleggingen har, og om det vil bety økt arbeidsbelastning hos oss. Med den knappe bemanning som er i FT, er situasjonen slik at vi ligger på etterskudd på flere områder og særlig innenfor sentral arkivtjeneste, samt journalføring og til dels publisering av postlister. Dette kan gå på bekostning av tid nok til å kvalitetssikre de oppgavene vi utfører. Vi har en kontinuerlig prosess på omfordeling av arbeidsoppgaver i avdelingen for å effektivisere driften. Ikke minst vil det stilles store krav til vår avdeling når vi starter prosessen med overgang til fullelektronisk arkiv i regi av det arbeidet som pågår i Kongsbergregionen. Under behandlede saker, viser denne tabellen at det har kommet inn i underkant av 3000 innkommende dokumenter (ikke medregnet vedlegg), som alle skal journalføres, avklare saksbehandler, føres postlister, skannes og arkiveres. Dette innebærer et betydelig arbeid. 1. Hovedutfordringer framover Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2015: I 2014 var det forutsatt å gjennomføre prosjektet fullelektronisk arkiv sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Det ble bestemt at dette prosjektet skulle utsettes i påvente av hva kommunene i Kongsbergregionen vil bestemme seg for innenfor dette feltet i forhold til felles anskaffelse av nytt sak/arkiv og eventuelle kommunesammenslåinger som måtte komme. Begge disse forhold vil utløse et skarpt periodeskille arkivmessig som igjen vil medføre egeninnsats og kostnader. Flesberg har deltatt i arbeidsgruppe knyttet til vurdering av nytt saksbehandlersystem og dette er en sak som vil bli avgjort i løpet av 1. tertial

25 Oppvekst- og kulturetaten 1. Organisering/oppgaver Oppvekst og kultursjef Grunnskoler Barnehager Kultur Bibliotek Driftsenheter: 2 grunnskoler, 3 barnehager, bibliotek, Frivilligsentral. Leder: Oppvekst- og kultursjef Mellomledere: 2 rektorer, 3 barnehagestyrere, kulturkonsulent og bibliotekleder. Stabsfunksjon ellers i etaten: 1 pedagogisk konsulent for barnehage og skole, 2 kontorassistenter ved skolene, 2 IKT-veiledere 2. Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Økonomistatus Revidert budsjett 2015 Regnskap 2015 Avvik Avvik i % Oppvekst- og kulturetaten ` ` 780` 1,3 % Kommentar: Lønns- og driftsregnskap for kommunale barnehager, skoler og kulturområdet er i balanse. Mindreutgifter: Flesberg private barnehage la ned driften 1. mars Resterende midler som var satt av til kommunalt tilskudd vises derfor som positivt avvik i etatens årsregnskap. 2.2 Investeringer Det vises til kommentarer i investeringsoversikten. 2.3 Personalressurser Personal Årsverk 86, ,5 Kommentar: Totalt 0,7 delstillinger i administrasjonen har stått vakant i Sykefraværet Sykefravær Totalt 9,66 % 9,12 % 5,75 % 5,64 % Langtid 7,54 % 6,88 % 3,79 % 3,70 % Korttid 2,12 % 2,23 % 1,79 % 1,94 % Sykefraværet har holdt seg stabilt de to siste årene og det er gledelig at fraværet ligger under 6%. 25

26 Antall behandlede saker Saksbehandling Skole SFO * * * * Barnehage * * * * Kultursaker Privat barnehage SUM* Mangler oversikt p.g.a. av barnehageog skoleadministrativt system Oppad * * * * 3. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Arbeidsprogram 2015 Pågående og nye prosjekter 2015 Forprosjekt ny skole og flerbrukshall x Forslag til sluttrapport med anbefalinger etter gjennomført for- /skisseprosjekt foreligger. SKU- skolebasert utviklingsarbeid/ungdomsskolesatsingen (UiU). Et nasjonalt og interkommunalt satsingsområde. Veiledning fra høgskolen i sørøst-norge. x Gjennomført i samsvar med plan. Folkehelseprosjektet. Forebyggende samarbeid mellom skole, helse og barnevern. Tiltaket er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013 Tiltak Oppgradering av uteområdene ved Lampeland og Furuflata barnehage. Ferdigstilling av uteområdet ved Svene barnehage. x 2015 x Lyddemping Lampeland barnehage. x Ikke gjennomført. Ledere i barnehage og skole har deltatt på møter og samling i regi av folkehelsekoordinator. Det er utarbeidet en handlingsveileder «Tidlig innsats til barnets beste» som er en del av prosjekt «OPPTUR». Noen ansatte i etaten er deltaker i opplæringsprogrammet «Barn i rusfamilier» i regi av Borgestadklinikken. Uteområdet ved Svene barnehage er ferdigstilt. Det er gjort betydelige oppgraderinger av uteområdet ved Lampeland barnehage. Ved Furuflata er det ikke gjennomført utbedringstiltak. Arbeidsprogram: Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Tiltak Periode Pr Sikre at pedagogisk personell i barnehagen får barnehageplass for sine barn. Dette for å beholde kvalifiserte førskolelærere i kommunale barnehager. Minimum 1 dags kompetanseutvikling for barnehageansatte. Videreutdanning i engelsk for 1 lærer, 30 studiepoeng. Alle medarbeidere skal årlig få tilbud om minimum en medarbeidersamtale. Minimum 2 dagers kompetanseutvikling for mellomledere i skole og barnehage pr. år. Skolering av 4 lærere i SOL (systematisk oppfølging av lesing) en videreføring av LUS Gjennomført Gjennomført Gjennomført videreutdanning (30 studiepoeng) i basisfagene for 4 lærere skoleåret 2014/ Gjennomført Gjennomført Gjennomført 80 % 26

27 ... kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid skole/barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1)... holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs for lærere og elever på alle klassetrinn. Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved hver skole med fokus på oppfølging av skoleeiers forsvarlige system. Gjennomføre tilsyn i barnehagen i h.h.t. til revidert plan Gjennomføre trekantsamtaler (foresatte, barnehage, skole) Gjennomført Gjennomført på Lampeland skole. Oppvekstsjef har gjennomført resultatsamtaler med faglærere på Flesberg skole Gjennomført Gjennomført Gjennomføre tiltak i tråd med leseplan for skolen Gjennomført Språkutvikling i barnehagen med hovedfokus på gutter. Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak (interkommunalt samarbeid). Gjennomføre tiltak i plan for SKU (skolebasert utviklingsarbeid) i samarbeid med Høgskolen i sørøst-norge. Fokus på læringsledelse, lesing (Lampeland skole) og skriving (Flesberg skole). Bruk av det holdningsskapende programmet Det er mitt valg i skolen Ikke gjennomført Gjennomført 2015 Gjennomført i samsvar med plan Gjennomført Deltakelse i tverretatlig folkehelseprosjekt, Gjennomført b.hage/skole. Skolering av Ungdom med MOT Gjennomført Lederskolering på MOT-camp for 4 elever pr. år Ikke gjennomført da bruk av midler til MOT-arbeid ble prioritert til andre tiltak. Minst 4 årlige MOT-samlinger skal gjennomføres i alle avdelinger i kommunale barnehager der MOTs holdninger og verdier blir satt i fokus. Skolen som samfunnsbygger i MOT-regi. Flesberg kommune er pilotkommune, dette medfører skolering av personalet i barnehage og skole, foreldre og skoleledere Gjennomført 2015 Gjennomført 27

28 Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud (2.3) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger(3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles barneskoleog flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Markere Frisluftslivets år i nært samarbeid med folkehelsekoordinator, frivilligsentral, lag og foreninger. Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Kulturkontoret gir årlig tilbud om et arrangement i barnehagen. 2 årlige foredrag i samarbeid med kirkekontoret med tema som ligger i skjæringspunktet mellom historie, religion, filosofi, etikk og samtid. Ferdigstille interkommunal kulturplan som overordnet styringsdokument for kulturområdet Gjennomført ved: 1. Arrangement ved åpning av Friluftslivets år. 2. Utarbeiding av plansjer som skal henges opp i lysløypa, Stevningsmogen. 3. Overnatting ute på Stevningsmogen Gjennomført Gjennomført 2015 Gjennomført 2015 Ikke gjennomført Følge opp kommunestyrevedtak fra april Sluttrapport etter skisseprosjekt foreligger. 3.2 Måloppnåelse Målindikatorer: MÅL 2015 Resultat 2015 Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett 0 1,3% Nådd Medarbeidere: Kommentarer Tilbud om medarbeidersamtaler 100 % 95% Ikke 100% gjennomført grunnet sykefravær. Sykefravær <7 % 5,64 Nådd Gjennomførte dager etterutdanning pr. lærer 2 2 Nådd Gjennomførte dager etterutdanning pr. barnehageansatt 1 1 Nådd Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) 1 4 Nådd % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk 85 % 88,6 Nådd utdanning (Jfr. kostra-rapportering) Redusere antall dispensasjoner på pedagogiske ledere 30 % 22,3% Nådd Gjennomførte vernerunder i alle enheter 100 % 83% Ikke nådd Tjeneste: Barnehagedekning - alle søkere med rett til barnehageplass 100 % 100%. Alle søkere med rett til plass ble tildelt plass. I tillegg ble det tildelt plass til 7 barn uten rett (14 plasser). Det ble gitt avslag til 4 barn uten rett til plass, to av disse bodde i annen kommune. Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Oppdaterte hjemmesider barnehagene Ja Ja Ja Nei Nådd Ikke nådd Resultater: % av elevene på 3. trinn over kritisk grense i lesing 85 % 75% Ikke nådd 28

29 Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn ,7 Signifikant framgang fra året før. Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn Nådd Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn 54,5 54 Tilfredsstillende Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn 41,1 40,4 Iflg. U-dir er tallene ikke helt sammenlignbare med tidligere år. Gjennomsnitt elevundersøkelsen - mobbing <1,3 1,35 Ikke nådd 3.3 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA - Kort om seksjoner/avdelinger og tilstandsrapport for grunnskolen Barnehage En klarte ved hovedopptaket å tilby barnehageplass til alle søkere som hadde rett til plass. Noen av søkerne som ikke hadde rett til plass (barn som fylte 1 år etter 31.august-15), klarte vi også å skaffe plass i hovedopptaket. Vi har tilbydd barnehageplass til flere av søkerne uten rett, i etterkant av hovedopptaket. Svene barnehage flyttet sin drift fra midlertidig barnehage på Søre Moen eiendom medio mars De flyttet inn i 2 nye flotte småbarnsavdelinger, opp-pusset avdeling for barn 3-6 år og egen personalfløy. Svene barnehage er nå godkjent for 76 plasser (mot tidligere 30 godkjente plasser). I løpet av sommeren og høsten 2015 ble det jobbet iherdig med uteområdet og egen småbarnsbase ble etablert. Det er stor grunn til å berømme både ansatte og foresatte for stor innsats og tålmodighet i denne prosessen. Flesberg private barnehage stengte sin drift 1. mars 2015, og fra samme tidspunkt har vi kun kommunale barnehageplasser. De fleste flerspråklige familiene ønsket barnehageplass på Lampeland også i Dette kunne ikke innfris, og flere har fått plass i Svene barnehage. En har også dette året hatt felles ledermøter for barnehagestyrerne i Numedal og interkommunal kompetanseutvikling både for ledere og andre ansatte i barnehagen. Hovedfokus har vært temaet barn og språk. Arbeidet med interkommunal plan for arbeid med språk i barnehagene i Numedal ble igangsatt. Det er en del barn med behov for spesialpedagogiske tiltak og allmennpedagogiske styrkingstiltak, og det er viktig at barn som har språklige, emosjonelle og/eller atferdsvansker får hjelp tidlig. Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 01 Rollag Nore og Uvdal Barnehagene i Flesberg 2015 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i kommunale 76,9 80,5 81,1 87,6 92,5 81,9 barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 24,1 28,6 30,6 33,7 43,5 35,1 Når det gjelder antall plasser i bruk i kommunal barnehage ser vi en liten økning i Ellers er det fremdeles flere barn hjemmehørende i Flesberg kommune med barnehageplass i Kongsberg kommune. 1. halvår 2015 omfattet dette 16 barn. Driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage har økt betydelig. Hovedårsaken kan knyttes til utvidelsen av Svene barnehage. Utvidelsen fører til økte driftsutgifter. Økningen av antall småbarnsplasser (barn under 3 år) gjør også at det blir færre å dele utgiftene på sammenlignet med om utbyggingen av plasser hadde dreid seg om barn over 3 år. Grunnet forsinkelse av ferdigstillelse av ny barnehage betalte vi husleie til midlertidig barnehage 1. kvartal. Ellers er oppgradering av uteområdet og gammel barnehagedel også en årsak til økte kostnader i Når det gjelder andel ansatte med barnehagelærerutdanning, er det gledelig at tallet er noe stigende i et år der en hadde behov for å øke bemanningen, deriblant barnehagelærere (Svene barnehage). Det er vanskelig å rekruttere ansatte med barnehagelærerutdanning, og måltallet er noe lavere for Flesberg enn for de andre gruppe 01-kommunene. Regjeringen vedtok at det fra høsten 2015 skulle gis mulighet for å søke om stipend til ansatte som tok arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. En av våre ansatte ble med i denne ordningen Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen som del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jfr. opplæringsloven andre ledd. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren 29

30 på en god måte. Komiteen for livsløp og kultur har besluttet at tilstandsrapporten for grunnskolen skal være en del av kommunens årsmelding. I følge St.meld. nr. 16 ( ) er tidlig innsats vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Elevtall 2010/ / / / / /2016 Flesberg barneskole (5.-7.) Flesberg ungdomsskole Lampeland barneskole (1.-4.) TOTALT Elevtallet i grunnskolen har vært rimelig stabilt gjennom flere år med en liten nedgang i Læringsresultater a. Muntlig eksamen 10. trinn på Flesberg skole kom våren 2015 opp i fagene engelsk, naturfag og RLE. I engelsk var gjennomsnittskarakteren 4,7, resultatet lå 0,3 over lands-/fylkesgjennomsnittet. I naturfag ble resultatet 4,5, det var 0,3 over nasjonalt nivå. I RLE ble gjennomsnittskarakteren 4,1, denne lå 0,2 under landsgjennomsnittet. b. Skriftlig eksamen Eksamensresultatet i engelsk var 3,2, dette lå 0,3 under sammenlignbare kommuner og 0,5 under landsgjennomsnittet. I norsk hovedmål var resultatet 3,1 som var 0,3 under fylkes-/landsgjennomsnitt. Resultatet i norsk sidemål var også 3,1, dette resultatet lå akkurat på landsgjennomsnittet. Kommentar/vurdering Resultatene på muntlig eksamen er gode med unntak av RLE, der karakteren ligger under gjennomsnittet. Eksamensresultatene i skriftlig engelsk er noe lavere enn forventet, og vi ser en betydelig forskjell fra det gode resultatet i engelsk muntlig. Dette gir en pekepinn på at skolen i enda større grad må arbeide med den skriftlige framstillingen i faget, noe som også gjelder for norskfaget. I skolens kompetanseutvikling vil en også våren 2016 ha fokus på skriving i alle fag, dette for å bidra til å gi elevene økt skrivekompetanse. c. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevens avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Det er i følge Kunnskapsløftet (læreplanen) et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skoler. Avgangselevene 2015 fikk et gjennomsnittsresultat på 40,4 grunnskolepoeng. Dette lå på samme nivå som sammenlignbare kommuner og 0,3 under landsgjennomsnittet. Kommentar/vurdering Å sette karakterer blir aldri en eksakt vitenskap. Vurdering av elevarbeid vil alltid bære preg av skjønn i tillegg til en del faste kriterier. Vi ser at resultatene kan svinge en del fra år til år, uten at det alltid er lett å finne årsakene til dette. En må ta høyde for en viss variasjon med tanke på hvor streng/snill karaktersettingen av standpunktkarakterer på den enkelte skole er i forhold til praksis ellers i landet. Resultatet i 2015 gjenspeiler nok et mer realistisk bilde av elevenes læringsresultater enn året før, da resultatet lå signifikant (0,8) over nasjonalt nivå. d. Nasjonale prøver 5. TRINN. Resultatet i engelsk er 45, dette ligger 4 poeng (p) under sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 01) og 5 p under landsgjennomsnittet. I lesing er resultatet 49, dette ligger på samme nivå som kommunegruppe 01 og 1 p under landsgjennomsnitt. Resultatet i regning er 42, dette er 2 p under sammenlignbare kommuner og 4 p under fylkesgjennomsnitt. Kommentar/vurdering Resultatene på 5. trinn er betydelig bedre enn året før, særlig gjelder dette lesing. Her ser vi en signifikant framgang, og i lesing er resultatet på samme nivå som for sammenlignbare kommuner. Skolen har i flere år jobbet systematisk for å 30

31 bedre elevenes læringsresultater. Elevene var godt forberedt på selve prøveformen, og de har jobbet mye på å trene selve testsituasjonen. MÅL OG TILTAK Lampeland skole vil fortsatt ha fokus på å forberede elevene til de nasjonale prøvene, med mål om at flere av elevene i større grad skal beherske prøveformen og at flere kan få vise hva de egentlig kan. Det skal videre jobbes med å øke læringstrykket i klassene og samtidig ha fokus på sosiale ferdigheter. Det er for mange elever som ligger på laveste mestringsnivå i basisfagene, derfor skal det arbeides kontinuerlig for å bedre elevenes læringsresultater, og for å få flere elever opp på mestringsnivå 2 og 3, som er høyeste mestringsnivå på 5. trinn. For å klare dette, er lærerne helt avhengig av at foreldrene spiller på lag med skolen, slik at de også er støttespillere og pådrivere i barnas læringsutvikling. Det er gjennomført resultatsamtaler med faglærerne og individuelle tiltak er iverksatt. 8. TRINN. Engelskresultatet er 48, dette ligger 1 poeng (p) under sammenlignbare kommuner og 2 p under landsgjennomsnittet. Resultatet i lesing er 49, dette er 1 p under landsgjennomsnittet. I regning får elevene 47, det er 2 p under kommunegruppe 01 og 3p under fylkes-/landsgjennomsnitt. Kommentar/vurdering Resultatene i engelsk er bedre enn året før og ligger tett under landsgjennomsnittet. Lese- og regneresultatene ligger nesten likt med fjoråret og knapt under landsgjennomsnittet. Skolen har over tid arbeidet systematisk med lese- og skriveopplæring og tett resultatoppfølging. I nasjonale føringer blir det understreket at alle lærerne har et ansvar for å bidra til å stimulere/utvikle elevene sine leseferdighet. Det er ikke bare norsklæreren som sitter med dette ansvaret alene. Arbeidet med å utvikle leseferdigheter vil ha gode ringvirkninger for alle fag, og ikke minst for matematikkfaget der elevene får tyngre leseoppgaver oppover i klassene. MÅL OG TILTAK Det vil fortsatt være et mål å arbeide mot at flere elever når et høyere mestringsnivå, særlig i engelsk og matematikk. Skolen vil jobbe mer med tekstoppgaver i matematikk og være nøye med repetisjon i faget. Det er gjennomført resultatsamtaler med faglærerne og individuelle tiltak er iverksatt. 9.TRINN Resultatet i lesing er 52, dette ligger 1 p under nasjonalt nivå. For regning er resultatet 56, dette ligger 2 p over landsgjennomsnittet. Kommentar/vurdering Resultatene på 9. trinn er som forventet, og måltallet i regning er godt. MÅL OG TILTAK Etter resultatsamtaler gir lærerne uttrykk for at det er et realistisk mål at noen av elevene kan klare å heve seg opp ett mestringsnivå. I denne sammenheng er skolen opptatt av å fokusere på de elevene som trolig kan utnytte sitt læringspotensiale noe bedre. Det er gjennomført resultatsamtaler med faglærerne og individuelle tiltak er iverksatt Kompetanseutvikling Skolene har også dette året deltatt i utviklingsarbeid sammen med nabokommunene i Numedal der en har arbeidet med kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i «UiU» (ungdomstrinn i utvikling) og skolebasert kompetanseutvikling på begge skolene, noe som er nasjonale satsingsområder. Fylkesmannen, Utdanningsdirektoratet og Høgskolen i sørøst- Norge har samarbeidet med kommunenivået og i hovedsak ungdomsskolene i Numedalskommunene. 4 lærere har våren 2015 vært under videreutdanning som gir studiepoeng. Høsten 2015 har 1 lærer tatt videreutdanning i norsk gjennom den nasjonale satsingen på «Kompetanse for kvalitet». Etter nye kompetansekrav fra , vil det være behov for at flere lærere i Flesberg kommune tar videreutdanning for å oppfylle kravene til kompetanse i basisfagene. 31

32 Læringsmiljø 7. trinn Flesberg kommune 2014/2015 Kommunegruppe /2015 Buskerud fylke 2014/2015 Nasjonalt 2014/2015 Trivsel 3,8/4,2 4,3/4,3 4,4/4,4 4,4/4,4 Støtte fra lærerne 4,2/4,2 4,4/4,4 4,5/4,4 4,4/4,4 Støtte hjemmefra 4,2/4,1 4,3/4,4 4,4/4,4 4,4/4,4 Faglig utfordring 4,0/4,0 4,1/4,0 4,1/4,1 4,0/4,1 Mestring 4,0/4,1 4,1/4,1 4,1/4,1 4,1/4,1 Motivasjon 3,7/3,7 3,9/3,9 4,1/4,0 4,0/4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,7/3,6 3,8/3,8 3,9/3,9 3,8/3,9 Mobbing på skolen 1,6/1,3 1,3/1,3 1,2/1,2 1,2/1,2 *I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Kommentar/vurdering: Måltallene på 7. trinn viser små variasjoner fra året før, med unntak av det som gjelder trivsel og mobbing. Det er signifikant bedre resultater på disse områdene, det vil si at elevene melder at de trives bedre og at det er lite mobbing på skolen. Mange av måltallene tett oppunder nasjonalt nivå, men når det gjelder områdene motivasjon, støtte hjemmefra og elevdemokrati ligger resultatene 0,3 under nasjonalt nivå, noe som regnes for å være en signifikant forskjell, selv om datagrunnlaget/antall elever ikke er stort. Tiltak: Det har vært jobbet kontinuerlig med elevsamtaler og tiltak for klassemiljøutvikling. Skolen er her helt avhengig av et godt samarbeid med hjemmene, og foreldrene blir oppfordret til å melde fra om det er noe de er bekymret for, enten det gjelder eget eller andres barn. Skolen understreker også at foreldrenes engasjement er viktig for å bedre elevenes læringsresultater. 10. trinn Flesberg kommune 2014/2015 Kommunegruppe /2015 Buskerud fylke 2014/2015 Nasjonalt 2014/2015 Trivsel 4,3/4,1 4,1/4,1 4,2/4,2 4,2/4,2 Støtte fra lærerne 3,8/3,7 4,0/4,0 4,0/4,0 4,0/4,0 Støtte hjemmefra 3,8/3,9 3,9/3,9 4,0/4,0 3,9/4,0 Faglig utfordring 4,4/4,2 4,1/4,1 4,2/4,3 4,2/4,2 Mestring 3,9/3,8 3,9/3,9 4,0/4,0 4,0/4,0 Motivasjon 3,8/3,6 3,5/3,4 3,6/3,6 3,5/3,5 Elevdemokrati og medvirkning 2,9/2,6 3,2/3,2 3,3/3,3 3,2/3,2 Mobbing på skolen* 1,2/1,4 1,3/1,3 1,2/1,2 1,2/1,2 Utdanning- og yrkesveiledning 4,3/3,9 3,8/3,9 3,7/3,8 3,8/3,8 *I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Måltallet 1,4 betyr at gjennomsnittlig 1 elev i klassen har opplevd mobbing i løpet av de siste de siste månedene. Kommentar/vurdering: Trivselen er fortsatt god på 10. trinn. Det er lite mobbing på trinnet, men 1 elev rapporterer at han har opplevd seg mobbet i løpet av de siste månedene. Dette er på tilnærmet samme nivå som for sammenlignbare kommuner. Når det gjelder støtte fra lærerne og elevmedvirkning ligger måltallene signifikant under de andre gruppene vi sammenligner oss med. På de andre områdene ligger resultatene tett på landsgjennomsnittet. Det er en stor klasse med 46 elever. Variasjon i læreforutsetninger, sosiale forutsetninger og helsesituasjon er svært stor og en stor prosentandel av elevene har spesialundervisning. Det er krevende for pedagogene å nå inn til alle elever med så mange ulike behov, både på det faglige og sosiale plan. Tiltak: Det er tilført ekstra ressurser til klassen for i større grad å gi elevene støtte, oppfølging og tilpasset opplæring. Generelt. Selv om undersøkelser viser at det fortsatt er god trivsel blant de fleste elevene på skolene, har vi også dette året hatt mange elever med store faglige og atferdsmessige utfordringer. Dette har krevd tett voksendekning. Skolene har elever som på ulike måter strever med livene sine, og vi ser fortsatt behov for større innslag av helsefaglig kompetanse i arbeidet med enkeltelever i skolehverdagen. Flesberg kommune er blant de 6 kommunene i fylket som har høyest 32

33 prosentandel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år. Kommunen ligger også høyt på statistikken når det gjelder barnefattigdom, og andel foreldre med høyskoleutdanning er lav. Det er innført et TL-program på begge skolene, det betyr at skolen nå har flere elever som er trivsels-ledere for å bidra til at flere elever er med i positive aktiviteter og mer fysisk aktive i friminuttene. Skolene bruker holdningsskapende undervisningsopplegget «Det er mitt valg» i undervisningen og det er gjennomført MOT-undervisning, MOT-samlinger og andre trivselsfremmende tiltak Spesialundervisning og andre utvalgte områder Grunnskolen Flesberg 2013 Flesberg 2014 Flesberg 2015 Gruppe Nore og Uvdal 2015 Korrigerte brutto driftsutg. grunnskole pr. elev (minus skolelokaler og skyss) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 10, ,8 9,6 9,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 11, ,7 11,2 10,6 8,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 13, ,7 13,4 10 8,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) 9,9 11,2 11,1 9,5 11,4 11,7 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 18,7 19,2 19,2 18,3 17,1 23,9 Rollag 2015 Utgifter til undervisning pr. elev ligger rimelig stabilt, men noe over gjennomsnittet for gruppe 01-kommuner. Dette skyldes blant annet har kommunen har større andel elever med spesialundervisning. Nore/Uvdal og Rollag kommune bruker over kr mer pr. elev enn Flesberg kommune. Forskjellen på elevutgifter i Flesberg og de to andre Numedalskommunene er høyere enn forrige år. Skolene i Flesberg kommune har lavere lærertetthet enn resten av Numedal. Spesialundervisning Andelen elever som får spesialundervisning ligger på samme nivå som året før. Måltallet ligger over gruppe 01- kommuner, men litt under gjennomsnittet i Nore og Uvdal og Rollag. Andel timer spesialundervisning er på 19,2 % av antall lærertimer totalt, dette er ligger litt over gruppe 01-kommuner. På tross av kommunens satsing på spesialundervisning, er arbeidet i flere klasser fortsatt preget av til dels store utfordringer når det gjelder å legge til rette læringsmiljøet for elever med spesielle behov. Det er et godt samarbeid mellom skolene og PPT-OT Gjennomføring i videregående skole Frafall i videregående skole data hentet fra Kommunehelsa statistikkbank: År Hele landet 25,8 25,8 25, Buskerud 27,1 27,2 27,5 26,8 24 Flesberg 27,4 25,3 26,7 20,7 21 Rollag 32,7 26,4 17,8 18,6 23 Nore og Uvdal 33,9 33,1 28,1 25,1 15 Flesberg kommune ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet når det gjelder gjennomføring i videregående skole, d.v.s. lavere frafallsprosent for elevene som avsluttet opplæringen i Rollag har litt større frafall enn Flesberg. Nore og Uvdal skiller seg ut med et svært godt resultat sammenlignet med resten av landet, og sammenlignet med tidligere år Grunnskoleopplæring for voksne Flesberg kommune kjøper tjenester innen grunnskoleopplæring ved Kongsberg norsksenter i Kongsberg kommune som omfattet 1 elev våren 2015 og 11 elever høsten Allmenn kultur Den kulturelle skolesekken (DKS). Målsettingene for skolene i kommunens vedtatte lokale DKS-plan, med tilbud innen litteratur, musikk, scenekunst, kulturarv og visuell kunst, inkl. turneer fra Buskerud fylkeskommune ble gjennomført i h.h.t. plan. 33

34 Den kulturelle oppvekstsekken (DKO). Utgifter dekket av kulturkontoret. Lampeland barnehage: Forestilling gjennomført. Den blå timen Et samarbeidstiltak mellom 7 kommuner for å gi profesjonelle kulturtilbud på 20 institusjoner/bofellesskap. Finansieres hovedsakelig gjennom statlige midler fra Den Kulturelle Spaserstokk, samt et mindre kommunalt bidrag. 7 arrangementer ble gjennomført på Flesbergtunet (institusjon). Staten har overført ordningen til fylkeskommunene. Konsekvens: Den Blå Timen har mistet 2/3 støtte. Dette fører til færre tilbud/antall forestillinger pr. institusjon. Andre åpne arrangementer Samarbeid med Brageteatret om 1 barneforestilling. Samarbeid med frivilligsentral, bibliotek og folkeakademi, om 1 høstarrangement, og bidratt med midler til barneteaterforstilling på biblioteket. Ny arrangementsserie Kirke&Kultur, 2 foredrag, vellykket med god oppslutning. Middelalderuka Tema: Brytningstid overgangen mellom norrøn og kristen tid. Vellykket og nesten rekordbesøk: 7021, (2014: 5480), fordelt på 38 programposter, derav 9 i Flesberg. Dåsettunet Gjennomført årets sesong etter planen, 1 ny omviser. Besøkt av 1151 (2014: 973) Kulturprisen Kulturprisen for Flesberg kommune 2015 ble tildelt Sigrid Molia Johanssen. Kulturmidler Årlig fordeling av kulturmidler: Lag og foreninger/allmenn kultur kr Idrett kr Prosjektmidler tildelt gjennom 4 delegerte vedtak: kr delegerte vedtak fikk avslag om ren økonomisk støtte. Annet: Konserter med Guillermo Rizzotto og ensemble Vindu, i Barcelona, samt i Gudbrandsdalen, Drammen Sacred Festival og Dal kirke, Telemark. Kulturkontoret søkte og fikk reisestøtte fra Fondet for Utøvende Kunstnere til de norske utøverne for konsertene i Barcelona (deltok bl.a. på byens største folkemusikkfestival) Kultur Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totalt netto driftsutgifter Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 01 Nore og Uvdal Rollag Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innbygger Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger 6-18 år Utgifter for kultursektoren pr. innbygger ligger noe over gruppe 01-nivå, men som forventet under Rollag og Nore/Uvdal sine prioriteringer. Måltallene viser at utgifter aktivitetstilbud til barn og unge er halvert fra året før. Dette stemmer ikke, slik vi ser det, da vi har hatt de samme utbetalingene til disse tilbudene som året før. 34

35 3.3.4 Bibliotek I 2015 har både besøk og utlån steget litt igjen, etter flere års jevn nedgang. Det tradisjonelle bibliotekbesøket som resulterer i utlån, har gått ned de siste årene over stort sett hele landet. Digitalisert informasjon, sosiale medier og nye måter å treffes på, er samfunnsendringer som også påvirker bibliotekbruken. Dette har den reviderte folkebibliotekloven fra 2014 tatt høyde for, og stiller nå nye krav til folkebibliotekene i Norge. Det viktigste styringsdokumentet for å utvikle Flesberg bibliotek i denne retningen, er Bibliotekstrategi for Buskerud Den bygger direkte på endringene i bibliotekloven og har fokus på bl.a. aktiv formidling, livslang læring og at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og debattarena. Fylkesbiblioteket jobber aktivt ut mot folkebibliotekene for å hjelpe oss å utvikle tilbudet i hver kommune. Målsettingen for strategien er Bedre liv med biblioteket - mer liv i biblioteket. Dette håper vi å få til her i Flesberg også, i løpet av de neste årene. Biblioteket har startet opp flere nye tilbud rettet mot ulike brukergrupper. Vi har fokus på samarbeid med de ressursene vi har i Flesberg, både internt i kommunen og ute blant lag og foreninger. Sammen med kulturkontoret, frivilligsentralen, Helse- og omsorgsetaten, flyktningetjenesten, malerklubben og folkeakademiet, hadde vi i 2015 disse tilbudene: Aktiv formidling gjennom besøk på foreldremøter og hos lag og foreninger, med boktips og informasjon om bibliotektilbudet. Bokkasser i barnehager og flere klassetrinn, for å gi foreldre, barnehagebarn og skoleelever lett tilgang på hjemlån. Småbarnstreff for foreldre med barn fra 0-5 år. På noen av treffene er det temabesøk av f.eks. tannpleier eller fysioterapeut, mens andre treff er for sosial hygge (10-12 treff i året). Tilbudet er et samarbeid med helsetjenestene i Flesberg. Bokkafé på biblioteket for å formidle ny, gammel, glemt og minneverdig litteratur (8 ganger i året). Leksehjelp for flyktningene, i regi av flyktningetjenesten og frivillige i Flesberg. Låneordning til hjemmeboende lånere, i samarbeid med hjemmetjenestene. Fast utstilling av månedens bilde og to enkeltutstillinger i regi av Flesberg malerklubb + salgsutstilling til inntekt for Polentur i regi av Polenkomitéen Foredrag, barneteater og musikkforestilling med innleide utøvere. Statistikk Utlån Besøk Hovedutfordringer framover Tverretatlig samarbeid for å gi enkeltbarn som trenger det, et bedre og mer helhetlig tilbud. Gi fremmedspråklige barn i barnehage og skole et tilfredsstillende og forsvarlig utbytte, både sosialt og faglig. En ser at samarbeid med hjemmene kan være en utfordring grunnet språk- og kulturforskjeller. Det kan se ut til at det blir behov for å øke antall barnehageplasser på Lampeland, dersom kommunen tar sikte på å skaffe alle som søker innen frist, plass ved hovedopptaket. Skaffe godt kvalifiserte pedagoger med godkjent utdanning i barnehage og skole. Nå de nye kompetansekravene til undervisning i basisfagene. 35

36 36

37 NAV Numedal, Sosial- og flyktningtjenesten NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningetjeneste NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften) Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Arbeid og aktivitet er målet. Økonomistatus Revidert budsjett 2015 NAV Numedal og flyktningetjenesten 2.467` Regnskap 2015 Avvik Avvik i % NAV Sosialtjenesten, vertskommune Rollag 2.467` 1.780` 688` 28 % Flyktningetjenesten i Rollag og Flesberg 0 44` -44` 0 % Mindreforbruket NAV skyldes delvis noe vakanse i stilling og sykepengerefusjon samt mindreforbruk økonomisk sosialstønad og kvalifiseringsstønad. For flyktningetjenesten er større statstilskudd enn budsjettert det utslagsgivende. Sykefravær NAV Totalt 3,25 % 2,25 % 21,17 % Korttid 0,5 % 0,96 % 0,87 % Langtid 2,76 % 1,23 % 20,30 % Høyt sykefravær både i flyktningetjenesten og i NAV. Få ansatte og langtidssykemeldinger gir store utslag på statistikken Årsverk / personell: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ansatte NAV kommunalt 4,5 4 4, Ansatte NAV statlig Ansatte Flyktningetjenesten Flesberg og Rollag 3,2 4 3,2 4 3,2 4 Sum 13, , ,7 14 Kommentar: Statlig ansatte belastes NAV Buskerud, unntak ca. 50 % lederstilling som faktureres kommunene. Kommunene deler lønnskostnader for de kommunale stillingene i NAV. Sosialtjenesten For Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen hatt 167 mottakere av sosialstønad. Dette er en reduksjon på 9 fra foregående år. Brukerundersøkelse ble som vanlig gjennomført høsten 2015 og viser fortsatt svært gode resultater der brukerne gir tilbakemelding om god service og høy faglighet blant veilederne. NAV Numedal og NAV Kongsberg har felles tiltaksportefølje og controller. Her har det i løpet av året vært utskifting av controller og det jobbes med å etablere nye samarbeidsrutiner. Vi har som før stort sett kunnet benytte tiltak etter behov (selv om de er rammestyrte). Dette kan være ulike kurs, oppfølgingstiltak og avklaringstiltak. Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele 2015 vært en lav ledighet. I desember 2015 var det til sammen 45 helt arbeidsledige i hele Numedal som er en stor nedgang fra året før. Det vil si ca. 1,1 % ledighet. Arbeidsmarkedsprognosene for 2016 forventer at ledigheten vil øke noe i året som kommer. Det har gjennom hele 2015 vært jobbet tett med KA (Kongsberg Automotive), hjørnesteinsbedriften i Rollag som planlegger nedlegging i Sammen med kommuneledelsen, omstillingsprogrammet og andre samarbeidspartnere ses det på hvilke muligheter som kan være aktuelle i framtiden uten produksjonsbedriften KA. 37

38 NAV Numedal jobber for øvrig tett ut mot arbeidsmarkedet og med enkeltbedrifter. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og avklaring. Flyktningetjenesten Rollag kommune bosatte 14 flyktninger i 2015, Flesberg kommune bosatte 15 i tillegg kom eventuell familieinnvandring. Flyktninger bosatt i Rollag tilbys introduksjonsprogram ved Numedal Videregående skole, mens man for flyktningene i Flesberg kjøper programinnhold av Kongsberg Norsksenter. En viktig del av programmet er å være i språkpraksis. Det jobbes kontinuerlig med å finne bedrifter som kan bistå med denne viktige jobben. I 2015 har det vært jobbet med å øke samarbeidet med lag og foreninger og det har vært gjennomført møter i begge kommunene. I tillegg er kommunene nå deltagere i KS effektiviseringsnettverk som vil være et prosessarbeid fram til 2017 for å kartlegge tjenester og behov samt finne best practise og utvikle tjenestene. Det ble i 2015 besluttet å sette i gang arbeidet med planlegging av nye boliger i Rollag kommune for denne målgruppen. Både boliger/leiligheter for enslige og for større familier blir med i anbudet. I tillegg har kommunene forpliktet seg til å ta i mot enslige mindreårige flyktninger i 2016 som vil kreve mye av de ulike tjenestene framover. Gjeldsrådgivning Gjeldsrådgivning er lagt til NAV og en satsning over flere år gjør at det nå ser ut til å være en reduksjon i alvorlige saker. Det jobbes forebyggende i individualsaker og det er et tett samarbeid med de ulike bankene. Telefonveiledningstjenesten 800 Gjeld gir også brukerne større mulighet for å ordne opp i sine egne saker. Det har i løpet av året vært jobbet med ca. 20 saker, noe som er en halvering. Som det eneste kontoret i Buskerud forholder vi oss til to namsmenn og det er jevnlig samarbeid. Det forventes organisasjonsendringer på dette området framover i tid. Husbanken Bostøtte NAV Numedal har også Husbankens virkemidler inne i sin portefølje for Flesberg og Rollag kommuner, med bostøtteordningen som den største. Bostøtte gjennom Husbanken er et viktig virkemiddel i bekjempelse av fattigdom, og Flesberg og Rollag jobber aktivt for å benytte de mulighetene som er i sin veiledning av brukere. I Flesberg er det et snitt på 49 husholdninger i måneden som har mottatt til sammen kr over året. I Rollag er det tilsvarende 19 husholdninger i måneden som har mottatt kr kr i statlig bostøtte i Målindikatorer NAV sosialtjenester: Mål 2015 Resultat 2015 Status pr Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 0 30,4 Noe mindreforbruk gjennom året som i hovedsak skyldes underbemanning. Medarbeidere: Sykefravær i % <4 21 Få ansatte gir fort høye utslag. Arbeidsgiver følger opp og tilrettelegger der dette er aktuelt. Medarbeiderundersøkelse / HKI* >24 24 Måloppnående. Jobber likevel alltid med bevaring- og forbedringsområder Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på >4 4,9 Oktober 2015 tjenestene (karakter 1-6) Andel mottaker som forsørger barn under 18 år <30 39,5 Liten økning fra tidligere Andel mottaker år som mottar økonomisk <20 24 Liten økning fra tidligere sosialhjelp i forhold til andel av samlet brukermasse på økonomisk stønad Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk <4 4,2 Noe nedgang fra tidligere sosialhjelp år Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 33 Liten økning fra tidligere 38

39 Hovedutfordringer framover Sosialtjenesten Utvikling i brukergrupper og fokus på arbeidsmarked vil følges nøye. Et særlig fokus vil være ungdom og barnefamilier. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Planarbeid i kommunene Delta i aktuelle planer i kommunene. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til å arbeide tverrfaglig og med lag og organisasjoner. Følge med på samfunnsutviklingen og bistå med kompetanse til andre etater og tjenester. Flyktningetjenesten Videreføre den gode jobbingen. Sikre stadig faglig utvikling og delta på arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling. Skape forutsigbare og klare rammer for både de som bosettes og de som jobber i tjenesten. Videreutvikle introduksjonsprogrammet i samarbeid med leverandørene. Jobbe med boligutfordringene og målene om spredt bosetting. Integreringsarbeid er et fokusområde. Personell Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Sikre arenaer for faglig utvikling og erfaringsutveksling. Rekruttere medarbeidere som kan bidra til å gjennomføre visjonen Informasjon Generelt Sikre informasjon og opplæring i de digitale løsningene vi har. Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett. Samarbeide tverrfaglig, interkommunalt og med frivillige organisasjoner for optimal tjenesteyting og effektivisering. 39

40 Barneverntjenesten i Numedal Antall årsverk: Barneverntjenesten i Numedal 9 9 Barneverntjenesten har også i 2015 fått øremerkede tilskudd til tre saksbehandlerstillinger i 100 % for hele Numedal. Barneverntjenesten i Numedal ligger godt an i forhold til antall saker pr. saksbehandler. Lange avstander innenfor barnevernets dekningsområde fører til mye ressursbruk og tid, noe som ikke synliggjøres i statistikken. Tjenesten dekker et svært stort geografisk område, der man følger opp sårbare, lite mobile grupper av befolkningen. I tillegg er det krevende å forholde seg til flere ledd og samarbeidspartnere i tre ulikt organiserte kommuner har vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Det har vært vanskelig å rekruttere fagpersoner til kortere vikariater. Det blir fort sårbart i en liten faggruppe ved mye fravær ved at det blir det stor slitasje på de som er igjen når en ikke får tak i vikarierende ressurser. Det har derfor også dette året vært behov for innleie av ekstern konsulent til å avlaste i perioder. Innleie av sakkyndig bistand har i mindre grad vært nødvendig. Samarbeid Det er gjennomført samarbeidsmøter med helsesøstrene og psykiatritjenestene i Numedal. Samarbeidsmøtene var nyttige i forhold til avklaring av forventinger til hverandre og la et godt grunnlag for utvikling av videre samarbeid. Det er etablert noe ulike samarbeidsarenaer i de forskjellige kommunene, blant annet er det etablert faste treffpunkter til helsestasjon i Rollag, da barneverntjenesten ikke har stedlig kontor der. Pr er følgende faste samarbeidsarenaer på plass i kommunene: Flesberg: samarbeidsmøter med helsestasjon og skoleledelse konsultasjonsteam for skole og barnehage en barnevernkonsulent og barnevernleder deltar i folkehelseprosjektet «Opptur mellom linjene». Rollag: konsultasjonsteam for skole og barnehage jevnlige lunsjmøter med helsestasjon/representant fra psykiatritjenesten/kommunepsykolog Nore og Uvdal: konsultasjonsteam for skole og barnehage rusforebyggende team barnevernleder deltar i ressursgruppen for ungdata Felles: møte to ganger pr år m/fagsjef HSB og rådmennene tverrfaglig møte m/ lokal tannhelsetjeneste Internkontroll og planer Barneverntjenesten har egen superbruker i kvalitetssikringssystemet Compilo. Dette er et felles satsningsområde i Kongsbergregionen, og barneverntjenesten er kommet godt i gang med dette. Alt av planer, veiledere, lovverk, prosedyrer/rutiner var lagt inn pr. januar I første halvdel av 2015 ble opplæring av ansatte og implementering av systemet satt i fokus. Systemet er tatt i bruk og tjenesten har fokus på hvordan vi bruker det og kan videreutvikle det. Videreutdanning/kompetanseheving Barneverntjenesten har også i 2015 satset på kompetanseheving av enkelt ansatte og tjenesten som helhet. Vi ser at det er behov for å videreutvikle egne tiltak fremfor å kjøpe av andre. I 2015 har vi vektlagt følgende: Master i familieterapi (en ansatt) Videreutdanning i overgrep i et livsløpsperspektiv (en ansatt) Psykososialt arbeid for barn 0 4 år (en ansatt) Opplæring i familieråd som metode (hele ansattgruppen) Begynt på sertifisering som ICDP veileder (to ansatte) Numedal barneverntjeneste ble i 2015 også en Mitt liv tjeneste. Dette er et utviklingsarbeid i samarbeid med forandringsfabrikken og barnevernproffene. Barneverntjenesten prøver ut ulike arbeidsmetoder utviklet av 40

41 barnevernproffene og forandringsfabrikken med fokus på verdiene; åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet. Arbeidsmetodene er kommet til gjennom barnevernproffenes egne erfaringer med det offentlige systemet (skole, psykisk helse, barneverntjenesten, kriminalomsorgen). Forandringsfabrikken og barnevernproffene arrangerer jevnlige «boost» og «kick off», der alle mitt liv kommunene, sentrale politikere og proffene selv møtes for å utveksle erfaringer og drøfte videreutvikling av tjenestene og gi innspill til lovverket. Barneverntjenesten tok i 2015 initiativ til et tverrfaglig interkommunalt utviklingsarbeid ift. tidlig intervensjon. Det er representanter fra barnehagene, helsestasjonene, barneverntjenesten i arbeidsgruppen. Målet er at man skal bli bedre kjent med hverandres tjeneste (hvordan jobber vi, hva er våre oppgaver etc.) og heve kompetansen på tema som er aktuelle for målgruppen samt se på muligheten for å utvikle like og gode rutiner i alle tre kommunene. Økonomiske rammer 2015: Nore og Uvdal (vertskommune) Budsjett 2015 Resultat 2015 Avvik Rollag kommune Flesberg kommune Numedal barneverntjeneste har i 2015 brukt mindre enn bevilgede rammer. Mindreforbruket skyldes endringer i tiltak og mindre kostnader knyttet til disse. Antall nye plasseringer utenfor hjemmet er blitt redusert. Det har vært mindre bruk av juridisk bistand og sakkyndig. En del tiltak har blitt iverksatt senere enn antatt. I tillegg har barneverntjenesten fokus på økt bruk av familiebaserte tiltak i barnets nærmiljø. KOSTRA tall 2015: Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (barnevern) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (barnevern) Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg ,5 3,9 1,6 1,9 2,1 3,2 8,6 6,8 4,3 3,8 6,2 5,8 Resultat av rapportering til fylkesmannen i Buskerud 2015: Rapport fra Fylkesmannen pr Flesberg Rollag N&U Antall under omsorg Midl. tiltak - akutt Antall barn m/ hjelpetiltak Tiltak i hjemmet Ettervernstiltak mellom år Frivillig plassert 4-4, 4. ledd Antall gjennomgåtte meldinger Antall avsluttede undersøkelser Venter Over frist (3 mnd) Over frist ( 6 mnd) Sendt advokat/nemnd Barn m/ tilsynsfører

42 Resultatet for 2015 viser en nedgang i antall gjennomgåtte meldinger og avsluttede undersøkelser. Antall barn i hjelpetiltak holder seg stabilt på samme nivå. I 2015 har barneverntjenesten ingen fristoverskridelser, men fått godkjent utvidelse av frist i en sak. Handlingsprogram Det er viktig å kunne se satsingsområdene utfra kommuneplan Større utredninger/ arbeider Planarbeid Internkontroll Mål Tiltak Periode 2015 Kommentarer Styrke felles barneverntjeneste i Numedal Alle ansatte på avdelingen skal følge IKsystem med felles struktur Videreutvikle tverrfaglige samarbeid med andre tjenester, slik at praksis blir mest mulig lik i alle tre kommunene. Kvalitetssystem brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet dette fordrer at ALLE gjør jobben ifht dette. Iverksatt et utviklingsarbeid sammen med helsestasjonene og barnehagene i alle tre Numedalskommunene hvor en deler kunnskap om hverandre og ser på rutiner for tidlig intervensjon. Rutiner og informasjon om barneverntjenesten er lagt inn og systemet er tatt i bruk. personalarkiv utarbeide og ta i bruk rutiner i samarbeid med arkiv Satsings-områder utfra kommuneplan Mål Tiltak Periode 2015 Kommentarer Gode oppvekstvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Barneverntjenesten er Verdiene innarbeides i en MITT LIV tjeneste. Verdiene åpenhet, Plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og ydmykhet, samlinger med forandringsfabrikken/barnevernproffene medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. Barneverntjenestene har vært på flere samlinger med forandringsfabrikken/bar nevernproffene. Vi har fokus på kjerneverdiene og logger fast en gang i måneden på fagmøte. Facebookgruppe for ungdom under tiltak er opprettet. De skal gi barneverntjenesten tilbakemeldinger om hvordan de opplever hjelpen og kontakten med barneverntjenesten. Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø 42

43 Info til barn barnevern Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skolehelse-barnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barnevernleder er med i både ressursgruppe for undersøkelsen og i rusforebyggende team, som jobber med forebyggende tiltak. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Utviklingsarbeid mellom barneverntjenesten, helsestasjonene og barnehagene i Numedal ifht tidlig innsats 0 6 år kan vi jobbe på en annen måte for å oppdaget hjelpebehov på et tidligere tidspunkt? implementere konsultasjonsteam både i barnehagene og skolene i hele Numedal Har deltatt på foreldremøte i en barnehage i Iverksatt et utviklingsarbeid sammen med helsestasjonene og barnehagene i alle tre Numedalskommunene hvor en deler kunnskap om hverandre og ser på rutiner for tidlig intervensjon. Konsultasjonsteam er godt innarbeidet i alle tre Numedalskommunene. Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse : Styrke familiene til å kunne Deltagelse i Folkehelseprosjektet Barneverntjenesten ivareta egen helse og i Flesberg har to deltagere i utvikling folkehelseprosjektet «opptur mellom linjene». Bruke erfaringer fra folkehelseprosjektet i hele Numedal En effektiv kommuneorganisasjon fokus på tverrfaglig samarbeid /utarbeide felles handlingsprogram etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak

44 44

45 Helse- og omsorgsetaten 1. Organisasjon Helse og Omsorgssjef Tjenester til Funksjonshemmede Sykehjem Hjemmetjenester Kjøkken Driftsenheter: Sykehjem, Hjemmetjenester, Tjenester til funksjonshemmede, Helse. Leder: Helse og omsorgssjef Mellomledere: Driftsleder for sykehjem, driftsleder for hjemmetjenester, driftsleder for funksjonshemmede Helseavdelingen rapporterer direkte til helse og omsorgssjef. Stab og støtte: En sekretær/saksbehandler fakturering, saksbehandling, samordner. 2. Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Økonomistatus Revidert budsjett Avvik Regnskap Avvik i % 4. Helse- og omsorgsetaten ` ` 75` 0,1 % Kommentar: Totalt er etaten i balanse. Merutgifter: Hjemmetjenestene: Større utgifter enn budsjettert. Mindre utgifter: Legelønn mindre enn budsjettert. Mer inntekter: Mye ekstra ressursbruk på ressurskrevende brukere, og dette har resultert i større refusjon enn budsjettert. Mindre inntekter: Brukerbetaling mindre enn budsjettert. 2.2 Innvesteringer: Ingen investeringsprosjekter i helse- og omsorgsetaten i Bygging av carport for etatens biler er utsatt i økonomiplan og handlingsprogram. 2.3 Personalressurser Personalressursene har fordelt seg slik: Årsverk Personer Årsverk Personer Ledere Saksbehandler Fysio og ergoterapeut 1,94 3 1,94 3 Lege og psykolog 0,90 3 0,90 3 Psykiatriske sykepleiere 1,6 2 1,6 2 Jordmor og helsesøster 2,3 3 2,3 3 Vernepleier og aktivitør, fagarbeider og assistenter Fagarbeider og aktivitør 7,5 13 7,5 13 Assistenter 2,9 5 2,9 5 Omsorgslønn 2,41 5 1,2 4 Støttekontakt 1, ,

46 Avlastning 1,25 5 1,25 5 Offentlig godkjent sykepleier institusjon 6, ,86 10 Offentlig godkjent helsefagarbeider institusjon 16, ,6 24 Assistenter institusjon 1,17 5 1,17 5 Offentlig godkjent sykepleier hjemmetjenestene 5,4 8 5,27 7 Offentlig godkjent helsefagarbeider hjemmetjenestene 7, ,18 12 Assistenter hjemmetjenestene 4,8 11 4,8 10 Andre fagarbeidere 1,27 2 Lærlinger Vaktmester og sjåfør 0,9 2 0,9 2 Kjøkken: kokk og assistent 3,5 5 3,5 5 Sum 78, , Kommentar: Av oversikten over personal ser man et stort antall ansatte og vesentlig færre årsverk. Det er m.a.o. mange ansatte med deltidsstillinger. Antall ansatte over kan variere litt fra ett år til annet. Årsaken er at antall personer i en og samme funksjon kan variere over tid. Antall personer som får støttekontakter varierer, samt at antall personer som får omsorgslønn og antall avlastere vil variere. 2.4 Sykefraværet Sykefravær, legemeldt Totalt 11,40 % 7,99 % 6,56 % 5,65 % Langtid 9 % 5,11 % 4,48 % 3,74 % Korttid 2,40 % 2,88 % 2,08 % 1,91 % Kommentar: Fortsatt reduksjon i legemeldt sykefravær. Oversikten viser kun legemeldt sykefravær. Fortsatt et relativt stort egenmeldt fravær og fravær p.g.a. barns sykdom. Etaten holder stadig et fokus på sykefravær og jobber mye med dette. Mange ansatte har småbarn, og har mye fravær p.g.a. syke barn, og ofte egen sykdom og fravær etterpå. Dette er en utfordring i perioder med lokale epidemier. 2.5 Antall behandlede saker Adm. behandlede saker (etter sakstype): Vedtak etter Lov om sosiale tjenester 4-2a - e miljøarbeid, omsorgslønn, støttekontakt m.v. * * 10 * Vedtak etter lov om sosiale tjenester 4 2a e. Hjemmehjelp Vedtak etter Lov om helsetj. Hjemmesykepleie + psyk psykiatri ? Opphold i sykehjem, korttid/langtid 111/6 131/12 Avlastning Krise/akutt Lindrende 94/9 89/9 1 1 Oppfølging Rehabilitering Vurdering 10 5 Diverse (tilskudd, ledsagerbevis m.v.) Utskriving fra langtidsopphold I dag mottar flere brukere avansert medisinsk sykepleiebehandling i hjemmet. Fysisk og psykisk meget dårlige brukere kommer tidlig ut fra sykehus, og mange har behov for avansert medisinsk behandling og oppfølging. Dette krever spesialisert kompetanse i etaten, og ressursene må derfor dreies for å kunne møte denne utfordringen. Brukere med liten funksjonsnedsettelse vil få opplæring og trening i hvordan mestre dagliglivets oppgaver med minst mulig belastning, og da supplert med aktiv bruk av hjelpemidler Barn med psykiske plager og adferdsavvik er en utfordring for familier, skoler, barnehager og helsetjenesten. Dette krever utstrakt samarbeid og samhandling mellom forvaltningsnivå, etater og faggrupper for å finne gode tiltak og løsninger, og fordele begrensede ressurser på en riktig måte. Skole, barnevern og helse arbeider tett sammen om flere felles brukere. 46

47 Pleie og omsorg har klart å ta imot alle brukere, og gi tjenester til alle som har krav. Det er etablert gode rutiner for søknad om tjenester, vedtak og saksbehandling. Et tverrfaglig sammensatt vedtaksteam fungerer som kommunens koordinerende enhet og vurderer alle søknader. Tjenester blir tildelt eller avslått i henhold til hvilke krav brukerne har i henhold til Lov om sosiale tjenester og Lov om helsetjenesten i kommunene og Pasientrettighetsloven. Det stilles større krav til oss som kommune. Flere av våre ansatte trenger mer formell kompetanse, og kommunen trenger flere med høyskoleutdanning for å kunne møte disse kravene. Etatens kompetanseutviklingsplan følges, og det er lav terskel for å gi permisjon/støtte til ansatte som har behov for utdanning. 3. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Kostra-tall Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 1 Rollag Nore og Uvdal Legeårsverk pr innb. 8,4 8,3 8,9 10,7 12,0 15,7 Fysioterapiårsverk pr innb ,3 9,1 14,8 13,7 Andel over 80 år på institusjon 13,6 14, ,9 13,5 15,5 Korr.brutto dr.utgifter pr. institusjonsplass Korr.brutto dr.utgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr.uke, hjemmesykepleie 2 2,8 2,4 4,1 3,2 11,3 Kommentar: Kommunen har et lavt antall med leger og fysioterapeuter sammenlignet med kommunens naboer og kommunegruppe 1. Etter gjennomgang av kostnader på institusjon og fordelt dem på riktige funksjoner har kostnadsbildet blitt mer riktig. De siste tallene viser at kommunen fortsatt har en hjemmetjeneste der man gir litt tjenester til veldig mange. Andre kommuner gir vesentlig fler timer i gjennomsnitt pr. bruker. Det tyder på at brukerne i disse kommunene har større behov for tjenester. 47

48 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Etaten har følgende tilbud/tjenester. Visjon for etaten: Livskvalitet i alle livets faser Langtidsopphold i sykehjem for brukere som trenger døgnkontinuerlig pleie og omsorg. Alle andre tiltak er forsøkt, eller vurdert som ikke forsvarlige tilbud for brukeren. Kortidsopphold i sykehjem er et tilbud for brukere som trenger: 1. Opptrening/oppfølging etter sykdom eller sykehusopphold. 2. Vurderingsopphold. Vurdering av hvilket tjenestetilbud som er riktig for brukeren, basert på funksjonsvurderinger. 3. Opphold ved nytt behov eller krise. Brukere kan få et tilbud når det blir ledig plass. 4. Opphold i forbindelse med terminal sykdom og død. 5. Avlastning. Dagopphold i institusjon: et tilbud til hjemmeboende eldre om mat, sosialt samvær, fysisk trening og stimulering. Transport til og fra hjemmet. Omsorgsboliger: Tilrettelagte boliger med livsløpsstandard. Beboerne får tjenester fra hjemmebaserte tjenester. Nærstugo: 8 boliger for unge funksjonshemmede med omfattende hjelpebehov. Tjenesten har høyt kvalifiserte tjenesteytere. Hjemmesykepleien: Sykepleietilbud til hjemmeboende. Syke- og hjelpepleiere reiser rundt og gir tjenester til hjemmeboende. Trygghetsalarm: Et lavterskeltilbud til eldre hjemmeboende som er utrygge i sin hjemmesituasjon. Hjemmehjelp: Et tilbud til hjemmeboende som er helt avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål. Saksbehandling: Etaten saksbehandler søknader og vedtar tjenester i henhold til lov og funksjonsnivå. Helsetjenesten: Helsesøster, jordmor, fysioterapeut og lege gir tjenester i form av svangerskapsomsorg, helsestasjonsarbeid og skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom en gang pr. uke. Forebyggende helsetjenester. Habilitering og rehabiliteringstjenester: Ergo- og fysioterapeuter samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Hjelpemidler. Psykiatriske sykepleiere gir tjenester til brukere som har problemer med å takle hverdagen. Ved samtaler, forskjellige støttetiltak og kursing, blir brukerne satt i stand til å mestre sin tilværelse. Legene er nødvendige samarbeidspartnere i helse- og omsorgsarbeidet. Kjøkkenet betjener hele senteret, alle beboere, samt brukerne av dagtilbudet og levering av mat til hjemmeboende brukere. Flesbergtunet er et senter der unge og gamle har funksjonelle og gode boliger tilpasset deres behov. Biblioteket oppsøkes av tunets beboere, av barn fra barneskolen og bygdas innbyggere for øvrig. Det skaper liv til senteret. Kantinen betjenes av frivillige. Etatens handlingsprogram Kommentar Fokus på mennesker Lederutvikling fokus på ledelse Myndiggjorte medarbeidere K-lean som metode Etaten har fått støtte via KS og OU-midler til lederutvikling. Det ble avholdt 4 samlinger i 2015 Kvalitet er i fokus, og vi bruker Lean som metode og kartlegger arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser. Rekruttering: Rett person på rett sted Rekruttering av høyskoleutdannet personell/ sykepleiere er vanskelig da det er få kvalifiserte søkere. Strategi: Å utdanne egne sykepleiere: o En helse-fagarbeider er tatt opp på høyskolen, 48

49 Kvalifisering: Medikamentkurs, hospitering, annen kursing o o og har fått delta i etatens stipendordning. Etaten kan nå tilby nettbaserte kursløsninger. Alle medarbeidere kan få oppdateringskurs hvert annet år. Bred deltakelse av alle personell grupper, tillitsvalgte og verneombud om OU prosess Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger Grunnet merforbruk i 2014 forventet merforbruk i 2015, og kommunestyre vedtak om reduksjon av etatenes rammer, har etaten arbeidet med et OU-prosjekt med bistand av KS konsulent. Kravene til tjenesten er stadig større, På tross av økte oppgaver er rammene er blitt mindre. Vi må gjøre ting annerledes om vi skal klare å oppfylle lovpålagte krav til tjenesteyting og budsjettrammer i Informere godt om etatens utfordringer og tjenestetilbudet Informere om utfordringer som følge av samfunnsendringer Aktiv deltakelse i folkevalgte organer Delta på møter med frivillige lag og foreninger Oppdatere informasjon på kommunens nettsider - ta i bruk sosiale medier her har man en utfordring i forhold til kompetanse og økonomisk prioritering. Vurdere etatens ressurser til IKT med ønske om 50 % stilling i 2016 Informasjon til politikere og organisasjoner følges opp. Deltar på møtene i Livsløp og kultur. Etaten er til stede på kommunestyremøter. God dialog med Frivilligsentralen og Pensjonistforeningen. Oppfølging med oppdatert informasjon på nettsider og sosiale medier er vanskelig å håndtere med etatens mangel på kompetanse på området Budsjett 2016 har ikke rom for økte IKT-ressurser. Fokus på økonomi Etaten drives i økonomisk balanse i 2015 Økonomimøter hver måned i 2015 i forbindelse med månedsrapportering HO etaten gikk i balanse i Fokus på tjenestene Tjenestetilbudet tilpasset Samhandlingsreformen: Antall korttidsplasser: 6. Interkommunalt akutt-tilbud i Kongsberg i sammenheng med interkommunal legevakt. Styrking av psykiatritjenesten. Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Etaten ønsker å øke bemanningen med 50 % fra Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Kommunen har ansvar for stadig flere tungt psykisk syke mennesker. Videreutvikling av innsatsteam i 2015, Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i en rehabiliteringsfase øker brukernes funksjons- og mestringsnivå. økt lagerkapasitet på hjelpemidler øke hjemmetjenestenes kapasitet på kveld natt-tjeneste etablerte, nødvendige elementer for å lykkes. Fler med stor funksjonshemming bor hjemme. Aktiv hele livet Fokus på egenmestring og livskvalitet. Prosjekt starter i 2016 Antallet korttidsplasser varierer etter bruker behov. Behovet i 2015 har vært på 4 6 korttidsplasser. Det ble etablert et akutt-døgn-tilbud på Kongsberg desember 2015 Behovet for tjenester er møtt i Fra 2017 vil samhandlingsreformens intensjon om utskriving til kommunen og videre behandling i kommunen være det samme som for fysisk syke pasienter Det vil kreve ekstra ressurser i kommunen. Dette er i arbeid. Fokus på hjemme rehabilitering både for psykisk og fysisk sykdom. Fokus på mestring. Økt bevissthet og fokus på bruk av tekniske løsninger (velferdsteknologi). 49

50 Helsenett Meldingsløftet Større fokus på folkehelse og samfunnsmedisin Øke antall sykepleiere Ressurs saksbehandling Økt legeressurs i kommunen. Helsenettet er implementert. Prosjekt med arbeidstittelen: Opptur mellom Linjene Kunnskapsbasert helhetlig/tverrfaglig arbeid i forhold til folkehelse fra Målet med prosjektet: Målrettet innsats for å legge til rette for utdanning og utjevne sosiale forskjeller. Sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning: Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet (ikke nådd mål i 2015). Økt behandling lokalt krever økte legeressurser. Økt fokus på samfunnsmedisin og folkehelse krever økt. Behov for økt andel samfunnsmedisin. PLO-meldinger (elektroniske meldinger mellom helseforetak og kommuner, mellom laboratorier og kommuner, mellom leger og kommuner) brukes aktivt, og har medført en lettere og raskere utveksling av informasjon. Har fått et skikkelig løft i Blitt med i KORUS sin storsatsning: Tidlig inn Buskerud fylkeskommune er sterkt inne. Følgeforskning via Høyskolen sørøst. Samarbeidet har bedret seg vesentlig. De forskjellige faggruppene har hatt forskjellig syn på hvordan man samarbeider på beste måte, men nærmer seg hverandre i prosessen. En person begynner på høyskolen høsten Våre utenlandske sykepleiere må følges opp videre for å få en norsk godkjenning som sykepleiere. Vi blir hindret av nye urimelige og stivbente godkjenningsregler. Ledere og saksbehandler har fått opplæring av saksbehandlere ved Forvaltningsavdelingen i Kongsberg kommune. Ansatt kommuneoverlege for Flesberg og Rollag i 20%. Dette fungerer tilfredsstillende på tross av liten stillingsbrøk. Det er behov for å styrke legetjenesten i sykehjemmet. Ikke lykkes i Øke dagsenter kapasitet Det er etablert et spesielt dagtilbud til demente. 2 Brukere fikk tilbud i Begge disse har nå døgnopphold i institusjon. Kongsberg Interkommunale legevakt ble etablert , og KAD senger i tilknytning til legevakt/sykehus jobbes det videre med. Tjenesten etablerte et tilbud til 2 demente 3 dager pr. uke innenfor dagens rammer. Øyeblikkelig-hjelp-tilbud etablert på Kongsberg i tilknytning til legevakt i For å møte krav om å etablere KAD plasser fra kjøpes plasser på Kongsberg sykehus fra frem til nytt bygg står ferdig i

51 Teknikk, plan og ressurs Organisering/oppgaver Etatssjef Driftsavdeling Landbruk/skog Plan og miljø Oppmåling/byggesak Teknikk, plan og ressurs er organisert med etatssjef som leder, og med en driftsavdeling som paraply for utearbeidene og renholdere. I tillegg kommer landbruk, skogbruk, plan- og miljø, brann- og feiing, samt oppmåling/byggesak. Økonomistatus Revidert budsjett 2015 Regnskap 2015 Avvik Avvik i % 6. Teknikk, plan og ressurs ` ` ` -9,0 % Fordelt slik: Teknikk, plan og ressurs: Drift utenom selvkostområdene ` ` ` - 7 % Teknikk, plan og ressurs: Drift selvkostområdene % Kommentarer: Drift utenom selvkostområdene: Etaten var i 2015 sterkt preget av stort sykefravær. Dette ble kompensert ved at det ble leid inn ekstern kapasitet, samt at det fra ble engasjert etatsleder. Dette førte til ekstrakostnader som ikke var budsjettert. Veier Det har vært stor aktivitet grunnet flommen i september, samt at det er inngått nye drifts- og vedlikeholdsavtaler for både sommer- og vintervedlikeholdet. I tillegg ble det inngått avtale om kantklipping. Disse avtalene er fastprisavtaler og ligger på ett høyere prisnivå enn de gamle. Alle anbudene for dette var ikke inne før rådmannens forslag til budsjettet for 2016 forelå. Det er ikke kommet til nye veganlegg siden hovedvegene i Furulia ble overtatt til kommunal drift- og vedlikehold i Med unntak av stikkvegene i dette boligfeltet som ble overtatt på slutten av Aktiviteten på Stevningsmogen har vært stor, noe som også medfører utgifter utover budsjett, kr 186`. Selvkostområdene. Stor aktivitet og høyere inntekter enn budsjettert, for byggesak og oppmåling. Vann, avløp har ett stort merforbruk. Driften har stort merforbruk grunnet arbeidet med blant annet avløpsanlegget Svene Vest. Dette tiltaket var nødvendig å utføre på grunn av rørsammenbrudd. 51

52 Renovasjon har merforbruk som er relatert til oppgradering på Moen og at renovasjonsordningen har vært ute på anbud i samarbeid med Numedalskommunene (høyere pris). Slam På grunn av fravær i etaten var det ikke mulig å få etablert nytt slamavvanningsanlegg i Som erstatning ble det etablert et slamavvanningsanlegg på prøvebasis. Dette har fungert tilfredsstillende, men kostnadene har vært betydelig høyere enn kostnadene med å avvanne slammet i den tidligere lagunen. Det har blitt lagt ned et omfattende arbeid i å registrere alle separatanlegg, og lagt et opplegg for en smidig håndtering av tømmingen av disse. Alle planlagte tømminger ble utført. Som nevnt ovenfor så har det vært store utfordringer med slambehandlingen lokalt. Det ble gitt en midlertidig tillatelse til å drive slamavvanningen på Fossan, men denne har vært krevende både økonomisk og teknisk, så ny tillatelse vil bli innhentet. Personalressurser Hovedgrupper ansatte Årsverk Ledere Konsulenter/Plan- næring 0,5 0,5 0,5 0,5 Saksbehandler/avding./drift/oppmåling 4,1 4,1 4,1 4,1 Saksbehandler (sekretær) Skogbrukssjef 0,6 0,6 0,6 0,6 Driftsteknikere, feier, driftsoperatører Renholdere 8,2 8,2 8,2 8,2 Totalt 22,4 22,4 22,4 22,4 Sykefravær Sykefravær Totalt 1,93 % 6,02 % 4,50 % 7,34 % Langtid 0,20 % 4,33 % 3,19 % 6,06 % Korttid 1,72 % 1,68 % 1,31 % 1,29 % Kommentarer: Etaten var i 2015 sterkt preget av stort sykefravær. Dette ble kompensert ved at det ble leid inn ekstern kapasitet, samt at det fra ble engasjert etatsleder Antall behandlede saker (delegasjonssaker) Adm. beh. (etter sakstype): Byggetillatelser, hus, hytter, veier etc * 188 Delegerte dispensasjonsvedtak etter Pbl * - Fradeling Utslippstillatelse spredt boligbygging 28 8 * 3 Seksjonering Reguleringsplaner/endring av plan 3 * - Renovasjonssaker/kommunale avgifter 14 9 * 5 Ferdigattester 61 * 28 Antall nye eiendommer oppretta (matrikkelen - ny) Motorferdsel i utmark * 36 Konsesjonssaker Skogsveger/landbruksveger Skogavgiftssaker Delingssaker etter jordloven Vedtak produksjonstillegg (jordbruk) Vedtak regionalt miljøprogram (jordbruk) SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket) Andre saker, bl.a. samlevedtak adressering (21), BU-midler (2)

53 Totalt * 573 Kommentarer: Det var stor aktivitet knyttet til plan- og byggesaker. Til tross for redusert kapasitet, var man ajour med både plan- og byggesaker ved årets utgang. Brann beredskap: Type hendelser / utrykninger Skog-/gressbrann Bygningsbrann ABA automatisk brannalarm Trafikkulykke First Respond - ambulanseoppdrag Andre oppdrag (redning, kontroll av branntilfelle ++) Sum Utrykninger Arbeidsprogram 2015: Pågående og nye prosjekter 2015 Kommentarer Deltakelse i forprosjekt felles barneskole/flerbrukshall i Arbeidet med forprosjekt ferdigstilt. x samarbeid med oppvekst og kulturetaten. Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjettet i Se status i investeringsoversikten. h.h.t. hovedplan vann og avløp. Gjennomføre alternativ løsning til bygging av ny Se status i investeringsoversikten. x brannstasjon, se investeringsoversikt. Etablere ny slamløsning i samarbeid med Rollag (evt. Utredningsprosess i samarbeid med Rollag kommune. x private). Gjennomføring av tiltak i h.h.t. plan for oppgradering av Ferdigstilt. x veier. Rehabilitering/bygging Haugsjøbru, se investeringsoversikt. x Ferdigstilt Renovasjon. Utredning om felles renovasjonsordning i Avventer vedtak fra andre kommuner. x Kongsbergregionen. Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle Utfasingen er påbegynt. hytterenovasjonscontainere og videreføre planlegging av ny renovasjonsordning for kommunes fritidsbeboere. Må også x sees i sammenheng med ovenfor nevnte prosjekt. Adressering og gatenummerering. Kommunestyret har Prosessen har jevn og god fremdrift ut fra de vedtatt gatenavn til fastboende. Skilting startet i 2013, og personalressursene som er tilgjengelige. Adresseringen er i x prosessen går videre utover i perioden til 2017 det alt vesentlige ferdig i bygda, og arbeidet med navning (investeringsoversikt). av veiene på fjellet er påbegynt. Implementering av IK Bygg pågår, og dette vil gi bedre Prosessen pågår som planlagt. grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak x 44/12. Gjennomføring av EPC-kontrakt dersom kommunestyret fatter vedtak om tiltakspakke (investeringsoversikt). x Anbud gjennomført som planlagt i 2014, og kommunestyret behandlet sak og vedtok tiltakspakke i k.sak 3/15. Tiltakene er påbegynt 2. tertial. Tiltak Organisasjonsgjennomgang av etaten. Bistå ved utarbeidelse av salgsavtale før salg av kommunens boligområde i Lampeland Øst-planen Nytt faktureringssystem for vann, avløp, renovasjon og tømming av private slamavskillere er innført. Ta i bruk slammodulen i Kommentarer Aktivitet og prosess i hele 2. tertial, men p.g.a. vakanser har X mye av fokuset måttet bli opprettholdelse av løpende drift. Ingen aktivitet i 2. tertial p.g.a. personalsituasjonen. X X Det har i 2. tertial blitt jobbet videre med etablering av tømmelister på systemet. Dette vil gi grunnlag for et bedre system fremover på dette området. 53

54 Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden. Gjennom samarbeidet får vi mange data vi trenger for vår rapportering om vanntilstanden i Numedalslågen. Klima- og energiplan. Bidra ved oppfølging av vedtatt plan (flere områder), ref. EPC-prosjekt. System for tettere oppfølging og bedre gjennomføring av investeringstiltak og drift. Månedlig rapportering. Planarbeider: a) Kommunal planstrategi, b) Kommunedelplan for Blefjell, c) Utarbeide/revidere reguleringsplan for Moen industriområde, d) Gang- og sykkelvei fra Lampeland til Søre Moen m.v. Jobbe med løsninger ressursmessig for å komme videre disse planrelaterte arbeidene, e) Rullering kommuneplan. X X X X Ingen spesiell aktivitet i 2. tertial. Se kommentar EPC-prosjekt. Ikke fulgt opp like tett som i 2014, da det har vært vakanser i TPR-etaten. Se kommentar investeringsoversikt. Ut fra vedtatt oversikt/prioritering av planarbeider, så har en del ressurser gått til forprosjekt og utredninger knyttet til ny gang- og sykkelveg mellom Svene og Lampeland. Her har det vært stor aktivitet hele 2. tertial innbefattet oppstart av prosjektet i tråd med k.sak 5/15. Målindikatorer Tekst skrevet med kursiv referer til utdrag fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6): Mål 2015 Kommentar Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Påbegynt i 2014, og vil fortsette i Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (lean) Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. Gjennomføre minst en vernerunde. 0-9 % - se forklaring ovenfor Prosessen er i gang og en har påbegynt prosess med oppgavefordeling, samt elementer av det øvrige innhold. Fremdriften er litt hemmet av at det er vakanser på etaten som gjør at daglig drift må ha hovedfokus. Arbeidet med Lean påbegynt. Gjennomført før nyttår. Gjennomført. kompetanseutvikling: Kursing av aktuelle medarbeidere i nytt lovverk. Delvis gjennomført. Sykefravær <5 % Høyere enn måltallet, men ikke arbeidsrelatert. Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne: (2.6) Overholde lovpålagte tidsfrister innen plan- og byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Jord, daa av Flesbergs areal er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Har ikke nådd dette målet fullt ut i alle saker i 2. tertial p.g.a. vakanser/sykefravær kombinert med økt saksmengde. Er nå ajour med både plan- og byggesaker. Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. Planlagt, men ikke gjennomført 100%. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende Gjennomført. lovverk. Være à jour med kartforretninger. Ut fra tilgjengelige ressurser, så er det vanskelig å være ajour hele tiden da saksmengden varierer og også andre gjøremål må prioriteres innenfor den samme ressursen. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, Krav overholdes m.h.t. prøver, men utfordringer på overholde krav i drikkevannsforskriften i vannprøver. dette området vil vedvare inntil investeringer i h.h.t. hovedplan v/a gjennomføres. Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende lovverk. Bidra til å holde arealet og kulturverdiene i hevd ved å sørge for at disse får tilført midler gjennom statlige støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom statlige støtteordninger, samt tilsyn med disse. Krav overholdes m.h.t. prøver, men utfordringer på dette området vil vedvare inntil investeringer i h.h.t. hovedplan v/a gjennomføres. Ingen spesielle tiltak i 2. tertial utover søknadshjelp. 54

55 Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. Målet ikke oppnådd. Fisk og vilt: (3.2) Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Målet ikke oppnådd. Helse- miljø og sikkerhet: Trafikksikkerhetsplan: (3.10) Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) Sørge for å sende inn søknad om midler til oppfølging av planen og at tildelte midler blir brukt. Fortsette gjennomføring av trafikksikringstiltak, som planlagt. Herunder delta med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc. bl.a. planlegging av ny gangvei fra Søre Moen til Lampeland. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Gangvegen Svene Lampeland er sluttført og tatt i bruk. Gjennomføres. Hovedutfordringer fremover Større utredninger/arbeider: Gjennomføring av EPC-prosjekt Det vil bli gjennomført over 80 ulike energibesparende tiltak i kommunale bygg de neste 2 årene. Avsatt inntil 9,9 millioner kroner i 2015/2016 Planlegging av ny felles skole/ flerbrukshall på Stevningsmogen. Adressering og nummerering: Utbedringer brannstasjon Planer: Kommunal planstrategi Salg av kommunale boligarealer i Lampeland Østplanen. I samarbeid med Oppvekst og kulturetaten bidra i planprosessen for ny skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Innkjøp og oppsetting av skilt i bygda foregikk i 2013 og Det foreligger et pålegg fra Arbeidstilsynet om krav til utbedringer i form av tilstrekkelige arealer til utstyr, toalett/dusj, påklednings- og oppholdsrom. I påvente av ny kommunestruktur og evt. endringer i beredskapstjenesten så gjennomføres utbedringer i 2015 som sikrer midlertidig akseptabel løsning. Må utarbeides og behandles, og vil avklare hvor stort behovet er for rullering av kommuneplanen inn i neste kommunestyreperiode. Planen vedtatt, og utarbeidelse av salgsavtaler, taksering og selve salgsprosessen gjenstår. Planen sluttbehandles i Arbeid med nummerering av resten av kommunen, samt skilting vil fortsette i 2015 og Det er satt av kroner til tiltaket i Arbeidsgruppe er nedsatt og det jobbes med å få til gode/rimelige løsninger basert på en del egeninnsats. Bør prioriteres når andre større prosjekter er kommet i god prosess (gangveg, skole/flerbrukshall, salg boligområde). I tillegg til innleid bistand må en påregne en del ressursbruk internt. Planen er godkjent. Crossbane Lampeland Hovedplan VA Oppfølging av tiltak i planen, jfr. bevilgninger og prioriteringer i økonomiplan og handlingsprogram. Avgjørende at man i tillegg til innleid bistand har tilstrekkelig med interne ressurser for å holde fremdriftsplanene. 55

56 Andre oppgaver: Renovasjon. Deltakelse i felles renovasjonsordning for Kongsbergregionen dersom nok av de andre kommunene slutter seg til samarbeidet. Kommunestyret har vedtatt at Flesberg kommune skal delta i samarbeidet. Ikke alle kommunene har behandlet saken. Grønn Dalsamarbeidet Organisasjon og medarbeidere Fortsette samarbeidet i 2014, oppfyllelse av EU s vanndirektiv. Et hovedfokus fremover blir å følge opp økonomiplan og handlingsprogram m.h.t. organisering av etaten med fokus på: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (LEAN) Gjennom Grønn Dal får kommunen nødvendige data ang. vannkvaliteten i Numedalslågen, som vi er pliktige til å hente inn. Det er krevende å gjennomføre organisasjonsendringer når ikke alle funksjoner og kompetanseområder er på plass. En må derfor påregne noe tid på denne prosessen. 56

57 Likestilling Flesberg kommune I følge likestillingsloven 1a, 3. ledd plikter Flesberg kommune å redegjøre for likestilling i kommunen. Tradisjonelt er arbeidsmarkedet i kommunesektoren kjønnsdelt. Det er ikke noe unntak i Flesberg kommune hvor bildet er at det er en sterk kvinnedominans innenfor pleie og omsorg og i oppvekstetaten, mens det er flest menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten. Flesberg kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er ca. 81 % kvinner. 1. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Flesberg består av rådmann, fem etatssjefer og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 4 kvinner og 3 menn. Under disse finner vi mellomledere som har ansvaret for ulike avdelinger. Pr var det 9 kvinnelige mellomledere og 2 menn i mellomlederstilinger (til sammen 11 mellomledere). Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn. I de etater hvor et kjønn er sterkt underrepresentert, vil vi spesielt oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. 2. Lønnsutvikling Flesberg kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn og som også vil framgå av kommunens lønnspolitiske plan Endring Ufaglært/faglært 14/15 Kvinner ,53 Menn ,94 Høgskolegrupper Kvinner ,50 Menn ,64 Ledere (m/personalansvar) Kvinner ,17 Menn ,67 Kommentar: Det har vært er relativt jevn lønnsutvikling mellom kjønnene i 2015 (noe høyere for kvinner blant ufaglærte/faglærte, mens det var motsatt blant høgskolegrupper og ledere). Dette kan skyldes tilfeldige variasjoner fra år til år. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette vil ikke minst være aktuelt ved nyrekruttering. 3. Kvinner og menn i driftsenhetene Som nevnt er Flesberg kommune en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert, d.v.s. tekniske tjenester, vaktmestere og brann- og redningstjenesten. Eksempelvis er det i barnehagesektoren bare ansatt to menn ved utgangen av Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger Alder Andel kvinner Andel menn Totalt Aldersfordeling 0-39 år 68 86,08 % 11 13,92 % 100,00 % 79 29,37 % år 72 83,72 % 14 16,28 % 100,00 % 86 31,97 % år 56 82,35 % 12 17,65 % 100,00 % 68 25,28 % 61 år ,67 % 12 33,33 % 100,00 % 36 13,38 % Totalt ,78 % 49 18,22 % 100,00 % ,00 % 57

58 Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper, men minst for gruppa over 61 år. Tiltak: Det må arbeides for å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. Her vil uten tvil også sentrale myndigheter måtte bidra gjennom kampanjer og andre stimuleringstiltak. 5. Deltidsarbeid Oversikten nedenfor viser at det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Dette er i tråd med det bildet som er for landet forøvrig. Tiltak: I HO-etaten har det i flere år vært arbeidet med å vurdere ulike typer turnus som kan gi flere ønsket stillingsstørrelse. Dette arbeidet skal fortsette. I tillegg skal det være fokus i forhold til fortrinn ved ansettelser (jfr. HTA 2.3.1). Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 82,3 82,5 81,78 Antall menn % andel menn 17,7 17,5 18,22 Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 5,6 % 4,2 % 3,72 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 2,4 % 1,9 % 2,23 % Kommentar: Med ledende stilling menes rådmann, etatssjefer og mellomledere (avdelingsledere). Fordeling heltid/deltid Tekst Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 89,5 % 85,5 % 88,11 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 10,5 % 14,8 % 11,89 % Kommentar: Som en ser av tabellen, har andelen kvinner ansatt i deltidsstillinger gått noe opp fra Det er ikke noe positiv utvikling og som betyr at kommunen i framtida må ha en enda mer bevist holdning til dette. Det er likevel viktig å understreke at ikke all deltid er uønsket deltid, men eksakte tall har vi ikke her. Årsaken til den relativt store differansen mellom 2014 og 2015 m.h.t. antall ansatte i deltidsstillinger er at vi nå har et bedre tallgrunnlag å ta utgangspunkt i. 58

59 Sykefravær Kommentar: Det totale sykefraværet i kommunen har en positiv utvikling med en reduksjon på fra 5,82 % i 2014 til 5,73 % i Korttidssykefraværet er stabilt på i underkant av 2 %, og langtidssykefraværet er redusert fra 3,92 % i 2014 til 3,89 % i Alle etatene har hatt en veldig positiv utvikling innen sykefravær med unntak av TPR-etaten, som gjennom 2015 hadde medarbeidere ute i lengre tid. Etaten for sosiale tjenester og barnevern (NAV) er ikke registrert i Flesberg f.o.m da arbeidsgiveransvaret er overført Rollag kommune for NAV-Numedal og flyktningetjenesten, og Nore og Uvdal kommune for barneverntjenesten. 59

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

POLITISK STYRING OG SENTRALADMINISTRASJONEN

POLITISK STYRING OG SENTRALADMINISTRASJONEN Fellestjenesten har sekretariatsansvar for den politiske virksomheten, og er stabs- og støttefunksjon for kommunens administrative ledelse. Andre hovedansvarsområder er; personal, informasjon/ikt, arkiv-

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd 18.2.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Regnskapsprinsipper Kommunens tilskudd Regnskapsskjema drift Regnskapsskjema investering Regnskapsskjema balansen Gravlegater pr

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport 2013

FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport 2013 FLESBERG KOMMUNE Tur på kloppene Foto: Ranveig Hvila Rådmannens årsrapport 2013 Mars 2014 INNHOLD Rådmannens innledning... 3 Sentrale utviklingstrekk... 4 Internkontroll og kvalitet... 7 Økonomisk analyse

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Blefjell. Rådmannens årsrapport 2014

FLESBERG KOMMUNE. Blefjell. Rådmannens årsrapport 2014 FLESBERG KOMMUNE Blefjell Rådmannens årsrapport 2014 Mars 2015 INNHOLD Rådmannens innledning... 3 Sentrale utviklingstrekk... 4 Oversikt planarbeider... 6 Internkontroll og kvalitet... 7 Økonomisk analyse

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Viel Marit Hvamb og Jørgen Baalerud Sand på Legofestival i biblioteket Foto: Anneline Mjøseng. Rådmannens årsrapport 2016

FLESBERG KOMMUNE. Viel Marit Hvamb og Jørgen Baalerud Sand på Legofestival i biblioteket Foto: Anneline Mjøseng. Rådmannens årsrapport 2016 FLESBERG KOMMUNE Viel Marit Hvamb og Jørgen Baalerud Sand på Legofestival i biblioteket Foto: Anneline Mjøseng Rådmannens årsrapport 2016 Mars 2017 INNHOLD Rådmannens innledning... 4 Sentrale utviklingstrekk...

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Gjelder fra: Godkjent av: Berit Koht

Gjelder fra: Godkjent av: Berit Koht Dok.id.: 1.2.1.1.5.5 Regnskapet Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 03.12.2014 Godkjent av: Berit Koht Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Generelt Regnskapet er en oppstilling

Detaljer

Salten Regionråd. Driftsregnskap 2017

Salten Regionråd. Driftsregnskap 2017 Driftsregnskap 2017 Regnskap Budsjett Regnskap Note 2017 2017 2016 Driftsinntekter 1 Andre salgs- og leieinntekter 143 453 63 479 2 Overføringer med krav til motytelse 8 4 985 580 4 391 250 6 212 732 3

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport 2017

FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport 2017 FLESBERG KOMMUNE Friluftsområde ved Vatnebrynvannet Foto: Gudveig Førle Rådmannens årsrapport 2017 Mars 2018 2 INNHOLD Rådmannens innledning... 4 Sentrale utviklingstrekk... 5 Internkontroll og kvalitet...

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Petter Dass Eiendom KF

Petter Dass Eiendom KF rcn-3 PE Petter Dass Eiendom KF Regnskap 2011 Økonomisk oversikt - drift 10 PETTER DASS EIENDOM KF - 2011 Regnska0 Reg budsjett Opprbudsjett Regnskap I fjor DrIftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs-

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT SKOLE

TILSTANDSRAPPORT SKOLE Øyer kommune MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Fellesmøte med Eldrerådet Møtested: Tingberg - møterom Lågen Møtedato: 14.05.2018 Tid: 13:00-15:00 Mrk tid og møterom Habilitet

Detaljer