I KA VA I KA årg, Lurer du på hva personene på bildene over har med hverandre og slaveskipet "Fredensborg" å gjøre?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I KA VA I KA. 1999 3. årg, Lurer du på hva personene på bildene over har med hverandre og slaveskipet "Fredensborg" å gjøre?"

Transkript

1 årg, MELDINGSBLAD FOR: AUST-AGDER-ARKIVET (AAA) INTERKOMMUNALTARKIV I HORDALAND (IKAH) INTERKOMMUNALT ARKIV I KONGSBERG (IKAK) INTERKOMMUNALTARKIV I ROGALAND (IKAR) INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER (IKAVA) I KA 4-X CROt4 Slapeskipet "Fredensborg" Petter Wesel Tordenskjold Ludoig Holberg Hans Herlofsen I KA VA Lurer du på hva personene på bildene over har med hverandre og slaveskipet "Fredensborg" å gjøre? Dette finner du svar på inne i bladet, og for øvrig kan du også lese mer om: Samarbeid over profesjonsgrensene Elektroniske arkiv Nye retningslinger for bevaring av kommunale og fylkeskommunale arkiver

2 På den annen side er det verd å merke seg at av Arkheion siden sist har økt betraktelig i opplag og leserkrets i og med IKA Kongsbergs tilslutning til bladet og redaksjonen. Mer informasjon om IKA Kongsberg finner du på side 14, samt på institusjonssidene bakerst i bladet. Bladets forside illustrerer forskjellig kildemateriale som styrerne ved henholdsvis Aust- Agder-Arkivet og Aust-Agder Museet kan berette om med bakgmnn i informasjon i Fredensbogutstillingen" som for tiden vises på Aust-Agder Museet, Arkivets kildemateriale: skipsprotokoller og bokmateriale. Om mangfold og muligheter når det gjelder formidlingsarbeid og kildemateriale' kan du lese mer om i artikkel om Arkivets boksamling og i i artikkelen " samarbeid over profesjonsgrensene "mellom arkiv, bibliotek og museum kan du lese mer om i artikkelen på side 3 5. Gjesteskribent i dette nummer av Arkheion er Ole Kolsrud, Riksarkivet som redegjør for "bevaringsutvalgets rapport". Et dokument som vil være av stor betydning for framtidens arkiver og kildegrunnlag. Elektroniske arkiv er naturlig nok et høyaktuelt tema for alle som arbeider med dokumentasjon. Arkheion nr 2/99 har flere artikler om dette emne. Rapport som er utarbeidd og utgitt i bokform av IKA Hordaland Depotordning for elektroniske arkiv" "Digitalisering av arkiv" som var hovedemne på årets kontaktseminar i regi av IKA Kongsberg og høydepunkter fra Evelyn Wolds foredrag om "elektroniske arkiver utfordringer og krav" er gjengitt i bladet. Arkivplaner som med arkivforskriftene er blitt en obligatorisk oppgave for all offentlig forvaltning kan du lese om på side 23. For øvrig håper vi du finner inspirerende lesning i artikkelen om besøk i Londons historiske arkiver og om besøk av skole-elever i kommunale arkiv. GOD LESNING! Om forsidebildene: Petter Wessel Tordenskjold, Ludvig Holberg og Hans Herlofsen hadde alle tilknytning til den dansk-norske slavehandelen: Tordenskjold seilte i triangelfart med slaver fra Guinea til Vestindia, Holberg spekulerte i aksjer i slavehandelen og Herlofsen brakte negerslaven Adam med seg hjem til Arendal fra Vestindia. Arkh eion Informasjonsblad for Aust-Agder-Arkivet (AAA) Interkommunalt Arkiv i Hordaland (IKAH) Interkommunalt Arkiv i Kongsberg (IKAK) Interkommunalt Arkiv i Rogaland (IAKR) Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder (IKAVA) Ansvarlig redaktor: Berit Stie Adr. Parkveien 16, 4838 Arendal, tlf , fax Redaksjonskornite: Karin Gjelsten, IKAH Steinar Marvik, IKAK Sigve Espeland, IKAR Kjetil Reithaug, IKAVA Layout og trykk: Varodd Industrier Annonsepriser: 1/1 side 2500,00 1/2 1500,00 1/4 1000,00 Innhold: Bokmateriale på Aust-Agder-Arkivet 3 Fra kommunearkivkonferasen: Samarbeid over profesjonsgrensene 5 Elektroniske arkiv utfordringer og krav 7 Digitalisering av arkiv 8 Ny bok fra IKAH 9 Arkiv til nytte og glede 11 IKA Kongsberg 14 Nye retningslinjer for bevaring av kommunale og fylkeskommunale arkiver? 16 Arkivplan tradisjon og utforming 23 Skole-elever i kommuanle arkiver 24 Aust-Agder-Arkivet 27 Interkommunalt Arkiv i Hordaland 28 Interkommunatl Arkiv i Kongsberg 29 Interkommunalt Arkiv i Rogaland 30 Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder 31 side

3 BOKMATERIALE Helt fra Aust-Agder-Arkivet ble opprettet, la man vekt på et godt og fyldig bibliotek som kunne dekke personalets og lesesalsbesøkendes behov for litteratur og annet mangfoldiggjort materiale. Med sine bind og sin lange historie er biblioteket ved Aust-Agder-Arkivet en spesiell samling. Både for arkivet og biblioteket ved arkivet går historien tilbake til 1832 da "Arendal høyere Skoles offentlige Bibliotek og Museum" ble opprettet. Det nyopprettede biblioteket fikk den gang fine og verdifulle bokgaver som forteller om reiser og stor kontakt med andre land. Det forteller også om bevisstheten i forhold til samtidens og fortidens skriftlige materiale. Arkivets bibliotek Biblioteket, museet og arkivet ble etter hvert splittet opp i selvstendige institusjoner. Da arkivet i 1958 ble skilt ut fra museet, fikk de ansvaret for biblioteksdriften. Da besto samlingen av bind med historisk og juridisk litteratur i tillegg til topografisk og lokalhistorisk litteratur fra Aust-Agder. Boksamlingen ble bygget opp som en håndboksamling for personalet og som støttelitteratur for historisk forskning. Etter hvert har bokbestanden økt kraftig gjennom arvegods, gaver og innkjøp. Arkivets første arkivar kunngjorde at arkivet med glede tok imot det folk kunne avse av bøker. Dette resulterte i store bokmengder, og det kunne være vanskelig å begrense utfra våre mål. Men det kom også mye verdifullt inn på denne måten. Eldre litteratur I folkebiblioteket hadde man siden vår felles start, holdt boksamlingen fra 1832 til 1883 samlet med en egen katalog. På grunn av plassmangel ble denne samlingen overført til arkivet i Innholdsmessig spenner denne samlingen over alle emner fra en 1700-talls bok om kiromanti til franske handelsleksika. Stoff herfra er stadig i bruk, og vi ser at en slik samling er av stor verdi som kilder i et historisk orientert bibliotek. Disse bøkene er hos oss en nød- PÅ AUST-AGDER-ARKIVET Brit Østerud bibliotekar Aust-A der-arkivet vendighet, - ikke en kuriositet. Spesielt når det gjelder eldre litteratur er arkivets samlingen unik med mange sjeldne og verdifulle bøker. Her kan man lese samtidens syn på aktuelle tema eller følges bokas historie. I dag har vi 2 paleotyper og 75 bøker fra tallet. Flere av dem er vi alene om å ha her i landet og 1700-talls litteratur har vi aldri talt. Dagens samling Samlingen fremstår i dag både som et håndboksbibliotek med støttelitteratur for personalet, forskere, lokalhistorikere og andre, og som en samling med stor egenverdi med et stort forskningspotensiale sett i et bokhistorisk perspektiv. Primæroppgaven for vårt bibliotek er å kjøpe det som gis ut av lokalhistorisk verdi, faglitteratur av forfattere fra fylket og dessuten den støttelitteratur som er av betydning for de ansatte og våre brukere. I tillegg til bøker inneholder biblioteket 140 hyllemeter tidsskrifter, og vi mottar ca.40 ulike periodika årlig. Det er arkivfaglige, lokalhistoriske og historiske tidsskrifter som blir innkjøpt eller mottatt som gaver og bytteforbindelser. Aviser fyller omtrent tilsvarende mengde hyllemeter. I dag mottas kun "Agderposten" fra Arendal til oppbevaring i papirutgave. Biblioteksamlingen inneholder mye lokalhistorisk stoff som er samlet i egen avdeling. Lokale småtrykk (brosjyrer, programmer, vedtekter, reklame etc.) har det vært lagt vekt på å samle. Vi opplever ofte at det nettopp er disse trykkene som gir brukeren svar på sitt spørsmål, og slike trykk er ellers vanskelig å få tak Generell historisk og kulturhistorisk litteratur utgjør naturlig nok en betydelig del av samlingen, men det finnes også stoff om de fleste emner fra kokebøker til filosofi og forsikring. Sjøfart har det blitt lagt vekt på, og juridisk litteratur og administrasjonshistorie utgjør også en stor del. Dessuten er den religiøse litteraturen med sin 45 hyllemeter en omfattende samling. Religios litteratur var utbredt og gjenspeiler seg i de gaver arkivet har mottatt. Innen denne sjanger finnes både mangfoldiggjort, ARKHEION 2/99 3

4 tilnærmet verdiløst materiale, men også virkelige perler som en håndskreven, illuminert predikenbok fra Island og 6 eksemplarer av Chrristian hus bibel fra 1550! Oppstilling og katalogisering Fysisk er boksamlingen plassert dels på lesesalen (ca.2000 bind), dels rundt på kontorene og d els i magasin. Fordi lesesalen er liten, står uforholdsmessig mye i magasin. En slik ordning gjør brukere utenfra mindre selyhjulpne enn onskelig. Samtidig er det klart at mye ma stå i maasin fordi det er verdifullt materiale og /eller er avhengig av spesiell oppbevaring (lys, tuktighet etc.). Ti:gjengeligheten til samlingen er også avhengig av et godt gjenfinningssystem og en god katalog. Oppstillingssystemet er foreløpig et gammelt utviklet av Riksarkivet med lokale tilpasninger. Det fungerer godt når man blir kjent, men er vanskelig for andre. Bokene er registrert i kortkatalog. Folkebibliotekets gamle samling har egen katalog i bokform. Fra 1994 er tilveksten blitt regis-- trert i biblioteksystemet Mikromarc. Etter hvert blir også deler av den eldre litteraturen registrert her. Det er en tidkrevende, men nødvendig oppgave enklere for b. muligheter, ;v arbeide biblioteke't kny oss 111,11.hgt- r",)fog utlandet måte. Samlingen er ikk presenssamlirv trenger den.17: også best let. Men v;.. system og Biblioteket siden 1961, har Aust-, landss eldre sorn arb, nye (... til staelse jore litteratursoking itten gi flere sokekatalog. For a foresporsler, er pp rn(a In liri (At. Dette gir ff både fra Norge og mer presis utl;r:n 1)et skal være en bf.)l1. der når man ma,en samlingen {,)r - drkivmateria-, junale bibliotekwoliotekers lesesal. igutd',--tnnet personale ±)eidstid. I dao-.1<. er spesiell i mengden nodvendige For oss - stadig eiser i forhold får også forcie AJst-Agder arkivets minste bok Fsoto: Aust-Agder Arkivet 4 A.,RKVEION 2/99

5 Samarbeid over profesionsgrensene Av Brit Østerud o Anne Tone Aanin Aust-A der-arkivet Dette var et av hovedtemaene på årets kommunearkivkonferanse som ble avholdt i Grimstad i tiden Til å foredra om emne var invitert Dag Mangseth fra Riksarkivet og Anniken Selmer fra Nasjonalbiblioteket i Oslo. Med bakgrunn i stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum drøftet Dag Mangseth hvilke muligheter han mente finnes for samarbeid over profesjonsgrensene mellom disse tre institusjonene. Hans utgangspunkt var arkivloven med forskrifter, riksarkivarens regelverk og myndighet, samt den struktur man i dag har innen arkiv, bibliotek og museum. Nh'ir det gjelder statlig arkivrnateriale kunne Mangseth vanskelig tenke seg dette som et samarbeidsområde. Bibliotek og museum vil ikke ha anledning til å ta imot og formidle denne typen arkiv. Kommunale arkiver skiller seg fra de statlige blant annet i depotfunksjonen som er et sentralt element i de statlige arkivene. Dette er ikke et selvfølgelig element i de kommunale arkivene. Mangseth mente at det er lite aktuelt med samarbeid mellom disse arkivene og bibliotek og museer, men at en samlokalisering ved nybygg kan være en mulighet. Deretter gikk han over til å snakke om privatarkiv. Han nevnte at arkivloven gir RiksarkiVaren i oppgave å registrere spesielt verneverdige arkiv. Man kan se for seg en nasjonal verneplan koordinert av Riksarkivaren. Her vil det være av betydning med et samarbeid mellom alle som oppbevarer arkiv. Mangseth mente at kommunale arkivinstitusjoner bør legalisere arbeidet med privatarkiv, men han stilte spørsmålstegn ved om for eksempel museene bør hruke sine ressurser på arkivarbeid. Et nasjonalt register over verneverdige privatarkiv som skal være i en samkatalog, har et registreringssystem som forutsetning. Her mer ASTA inn. Mangseth hevdet at bib1iote og museum kan være med i samkatalogen gjp-.om bruk av ASTA, men han lurte på om instit jonene selv ønsker det. Kanskje kan andre s'jr,temer være aktuelle. Riksarkivaren utarbeider retningslinjer for arbeid med privatarkiv i arkivverket, og her ligger det ARKHEION 2/99 åpent for samarbeid. Trolig er det på IT-siden man vil få de største gevinstene av et samarbeid, for eksempel gjennom felles standarder og moduler for registrering og kanskje også ved å knytte ulike programmer til hverandre, for eksempel ASTA og Primus. Mangseth så også andre viktige samarbeidsområder. Formidligstjeneste gjennom samkatalog, kulturnett og informasjon om lokalsamfunnet var områder som ble nevnt. Han tok også opp spørsmålet rundt konservering. Det er viktig å utveksle erfaring rundt vedlikehold av elektronisk informasjon, det kan samarbeides om konservering av tradisjonelt materiale for eksempel foto, og mindre institusjoner vil kunne få mulighet til konserveringstjenester når de går sammen om det. Mangseth var skeptisk til at samlokalisering vil være det rette å satse på. Dersom det skal bygges kommunale depoter, kan det muligens være åpent for samarbeid med flere. Han konkluderte med at man kan samarbeide om: Privatarkiv En felles standard for registrering Formidligstjenester Konservering Eventuell samlokalisering ved nybygg. Annike Selmer tok for seg Nasjonalbiblioteket som institusjon og gav oss et bilde av organisasjonen og arbeidsoppgavene. Institusjonen arbeider med mangfoldiggjort materiale. Dette skal hentes inn til oppbevaring i Nasjonalbiblioteket, noe som er hjemlet i pliktavleveringsloven, og deretter gjøres allment tilgjengelig. Hun gjennomgikk hvilke informasjonsbærere det er pliktavlevering på, hvor de leveres og hvor de senere er tilgjengelige. 5

6 Vi fikk en oversikt over organiseringen og strukturen i Nasjonalbiblioteket med fordelingen mellom NB Rana og NB Oslo, samt de ulike spesialsamlingenes tilhørighet. Nasjonalbiblioteket er kommet langt i den digitale utviklingen. De ser det som et mål å bygge det digitale bibliotek slik man ser det for foto i Galleri Nor og for radioprogrammer i Digitalt radiolager. Utfordringene for Nasjonalbiblioteket er mange. For eksempel bør det samles inn og bevares nettdokumenter. Her dukker det opp flere problemer blant annet er ikke dette statiske dokumenter, men dokumenter i stadig endring. Andre utfordringer er lagringsmedium, oppbevaring og muligheten til avlesing. Disse utfordringene gjelder både arkiv, bibliotek og museer i like stor grad. I stortingsmeldingen om bibliotek, arkiv og museum er den digitale mulighet et av de viktigste områdene. Selmer tegnet et fremtidsbilde der hun så for seg det digitale bibliotek som et kunnskapssenter. Dette skulle være et senter der det er mulighet for spesialtilpasninger med større brukergrensesnitt, men der informasjonen, ikke nettverkene blir synlig for sluttbrukeren. Hun så også for seg at skillet mellom institusjonene viskes ut idet man deler samme teknologi og jobber mot de samme brukerene. I diskusjonen etter disse to innleggene korn det fram at man ser for seg at samarbeidet mellom bibliotek, arkiv og museer vil være mellom institusjoner der profesjonene blir bevart. Det er i formidlingsleddet samarbeid er viktig. I oppbyggingen av samlingene vil man fremdeles være så ulike at man bør fortsette uavhengig av hverandre. Den årlige konferansen som avholdes for landets interkommunale arkivinstitusjoner, byarkiv og fylkesarkiv ble avholdt i Grimstad Hovedtema for årets konferanse: "Samarbeid over profesjonsgrensene". Tema har sin bagrunn i den bebudede stortingsmeldingen om " Samarbeid arkiv bibliotek og museum". "Elektroniske arkiv " Arkivloven av 1992 som trådte i kraft med forskrifter gjeldende fra og med 1999 stiller nye krav til kommunens håndtering og bevaring av arkivrnateriale. I kap V i forskriften slås det fast at kommuner og fylkeskommuner skal opprette egne depot for eldre og avslutta arkiv. Depotet skal ta vare på arkivene i ubegrenset tid, føre register over arkivene og sikre disse mot skader og nedbryting. Depotet skal også legge forholdene til rette for at publikum skal kunne bruke arkivene. 6 I forskriftenes 2-13 og 2-14 åpnes for elektroniske arkiv kan erstatte de papirbaserte arkivene under forutsetning av at det blir brukt fullgode systemer, rutiner, lagringsformat og lagringsmediurn, som godkjent av Riksarkivaren. De elektroniske arkivene blir samtidig underlagt de samme bevaringskrav som vanlig papirbaserte arkiv. Konferansen inneholdt også en ekskursjon til Aust-Agder Museet, der vi ble geleidet av styrer ved museet, Fie Skaar Trysnes, gjennom utstillingen "Fredensborg med slaver elfenen gull". På forhånd hadde forsamlingen høre styrer ved Aust-Agder-Arkivet, Kjell- Olav Masdalen foredra fra arkivets samlinger om samme emne. Konferansen samlet i alt 43 deltakere. ARKHEION 2/99

7 Elektroniske arkiv - utfordringer og krav Høydepunkter fra Evelyn Wolds foredrag på kommunearkivkonferansen i Grimstad På kommunearkivkonferansen i Grimstad i september holdt Evelyn Wold fra Bergen Byarkiv et foredrag om vår felles lysende fremtid, elektroniske arkiver. Hun ga oss en del oppklarende definisjoner, pekte på en del tankekors og delte sine erfaringer med oss. Flere av tilhorerne fikk dystre blikk og andre fikk bekreftet det noen av oss visste fra for: Nå blir det enda mer spennende å drive med arkivarbeid! Her folger en gjennomgang av noe av det jeg bet meg merke Hva er elektroniske arkiv? nale utstyret, programvaren og dataene, med Dersom vi slår såmmen og tolker det som står i andre ord bli museum. Et noe bedre alternativ er arkivlovens forskrift må elektronisk arkiv i følge å konvertere de originale dataene til standardfor- Wold gis følgende definisjon: "All informasjon mat uten å ta hensyn til datastrukturen. Det nestsom blir skapt, lagret og behandlet elektronisk, beste er en videreutvikling av det forrige konsamt dokumentasjon som beskriver systemets vertere og laste in i database som kan rekonstrumetadata". Av eksempler på elektroniske arkiver ere den opprinnelige datastrukturen. Det beste trakk hun frem fagsystemer lagret i forskjellige alternativet, ifølge Vold, vil være å legge vesenttyper databaser, tekstbehandlingsfiler, e-post og lig vekt på oppbygging og vedlikehold av en multimediafiler. Og hva er så "metadata"? Jo det metadata-database. er data om data, altså noe som beskriver struktui; sammenheng, bruk og mening med data. Dette Etter hvert kom Wold inn på sine erfaringer fra innbefatter blant annet brukermanualer, funksjonsbeskrivelser arbeidet i Bergen med å organisere og planlegge og rutinebeskrivelser. arbeidet for bevaring og tilgjengeliggjøring av elektroniske arkiver, hva som må planlegges og Det fysiske og det psykiske arkiv. punkter man må ta hensvn til. Det klassiske arlivet med papirdokumenter, arkivskap og alt det kjente kan vi nyttegjøre oss Tilstedeværelse, disiplin og ledelsesforankring dersom vi kan se og tolke tegnene som står på Et av fyndordene som Wold hadde krvdret sin papiret. Dette kan vi kalle det fysiske arkiv. Når framstilling med, fortjener fremfor noe å bli det gjelder elektronisk arkiv trenger vi noe mer enn det blotte øye og en normal grunnskoleutdannelse, vi trenger verktøy av forskjellig art, vi sitert: "Mangelfulle og dårlig arkiv er et organisatorisk problem som oppstår allerede i planleggingsfasen, ikke et problem eid av arkivenheten". trenger til tider store kunnskaper og detaljerte Dette er et postulat som har gyldighet på flere opplysninger om hvordan dataene er lagret og sider av arkivarbeidet, men som er ekstra riktig i produsert. Dette kalte kvold det psykiske arkiv. forbindelse med edb i arkivarbeidet og arkivarbeidet for edb. Arkivinstitusjoner, jeg vil legge til Bevaring og tilgjengeliggjøring for egen regning alle som arbeider med arkiv, må Det store prosjektet som ligger framfor alle oss huske på å "blande oss opp i" innføringen av nye som arbeider med arkiv vil bli å bevare og gjøre elektroniske systemer, deriblant NOARK4-systemer disse psykiske arkivene filgjengelige. Hittil har vi som etter hvert vil bli innført i kommunen- klart oss med å bevare mediet (eks. papiret) og orge. Vi må også få til en sterkere integrasjon innholdet (eks. teksten) og bevare det samlet slik mellom it- og arkivkompetanse og det evig at det ikke ødelegges. For fremtidens (og c ns) tilbakevendende problemet: arkivfunksjonen må digitale materiale må vi bevare innholdet men med metadata og sørge for at innholdet kan brukes. Mediet er ikke så vesentlig så lenge ån- få mer myndighet Store utfordringer, og påvirkningskraft. mange krav, mye å huske på holdet er intakt og metadataene er omfatb og gode nok. Vi kan velge forskjellige strategier for bevaring og tilgjengeliggjøring. Vi kan ta vare på det origi- ARKHEION 2/99 og et arbeid som gjøres i samarbeid med fagfolk vi ikke alltid snakker like godt med. Det som allikevel blir den største bøygen, det som nesten alltid er den største bovgen, behov for økte ressurser. 7

8 Digitalisering av arkiv Av Steinar Marvik Ika Kon sber Spennende og fremtidsrettede arkiver på sakskartet på IKA Kongsbergs årlige kontaktseminar Krav til elektroniske arkiv Henning Søndergaard fra Oslo byarkiv klarte det kunststykket å gi en innføring i regleverk som finnes rundt elektronisk arkiv samtidig som han klarte å forklare farene og problemene med elektronisk oppbevaring på en forstålig måte. Begreper som flate filer og systemdokumentasjon ble trolig langt enklere å forholde seg til for de fleste. For å kunne ta igjen gamle dataer fra en database er det nødvendig å ha en gjennomtenkt strategi både for oppbevaring og valg av format. En god dokumentsajon av både dataene, systemet og omgivelser er nødvendig for gjenbruk av data. "Borrreprosjektet" Under det nokså kryptiske navnet "Borre-prosjektet" skjuler det seg en dristig satsning på bruk av data i Borre kommune. Vi hadde IT-sjef Ivar Wessel Thomassen til å fortelle og fikk en spennende innføring i hvordan hele kommunen er i ferd med å bli knyttet opp til et intranett. I løpet av neste år kommer et sentralt arkiv til å skanne all innkommen post. Det blir en fordeling mellom forskjellige systemer, vi kan nevne økonomisystem, postjournal eller system for "arkivuverdig" post. Det hele baseres på kjente IT-løsninger, men er organisatorisk dramatisk. Det er derfor viktig at hele kommunen har vært med på å legge premissene, bl.a. for såkalte "suksesskriterier". Brukerne møter systemet via menyer der kravet var at enhver funksjon ikke skal være mer enn 3 "museklikk" unna. Dette har de visstnok klart for 90% av mulighetene. Systemet i seg selv opptrer med en del "tvangstrøyer" for å tvinge brukerne inn i en del handlingsmønstre. En del ting er det ikke mulig å få skrevet ut, store "mailer" stoppes og en del typer filer slettes automatisk etter en viss tid. Prosjektet er utrolig spennende og banebrytende og vi vil ønske Borre kommune all hell og lykke. Digitale kart Fra Fotokart AS på Kongsberg hadde vi Jon Møller til å fortelle om digitale kart. Gjennom de erfaringer han kunne formidle, så var det helt tydelig at problemstillinger rundt langtidsoppbevaring helt samsvarer med erfaringene fra offentlig sektor. De hadde etter hvert kommet fram til et standard format (utvekslingsformat) og oppbevaring på både bånd og CD-rom. For å få helt målriktige kart må man bruke vektorformat ved skanningen. Rasterformat med god oppløsning gir også godt resultat, men kartene egner seg da ikke til videre bruk. De fleste kart blir, imidlertid, nytegnet i vektorformat. Det som fremdeles er et problem er at enhver endring overskriver det gamle slik at bare siste versjon tas vare på i elektronisk form. Foredragsholderen så for seg at dette burde kunne løses ved å "datomerke" versjonene og ta vare på alle. Elektronisk byggesaksarkiv i Bergen Bergen kommune har allerede i flere år skannet sine byggesaksarkiver. Avdelingsleder Ole Vold fortalte om erfaringer fra dette. Det er en formidabel mengde dokumenter og kart som er lagt inn i en database som oppbevares på WORMplater i såkalte juke-bokser. WORM-platene gir en god langtidsholdbarhet, men til en mye høyere pris enn andre systemer. Dokumentene i sakene skannes ikke inn før saken er avsluttet. De forskjellige typer dokumenter i saken sorteres i grupper. Noen av disse blir ikke skannet. For å få inn både kart og tegninger i tillegg til vanlige A4-ark, benyttes to forskjellige skannere. 8 ARKHEION 2/99

9 Ny bok frå Interkommunalt arkiv i Hordaland Av Gudmund Valderhau Interkommunalt Arkiv i Hordaland Interkommunalt arkiv i Hordaland ga i september ut ei bok med tittelen "Depotordning for elektroniske arkiv - rapport om bevaring av edb-baserte arkivsystem frå kommunale forvaltning". Den lange tittelen til tross - boka er berre på knappe 50 sider og eit overkommeleg stykke lesing. I påvente av ein eventuell omtale av boka her i Arkheion, trykkjer vi her inn- Den elektroniske utfordringa Kommuneforvaltninga er no inne i ein prosess der dei tradisjonelle papirbaserte arkiva er på veg ut, og nye elektroniske arkiv er på veg inn. Sjølv om det mykje omtala "papirlause kontoret" neppe vil bli ein realitet med det første, blir dei fleste saksdokument i kommunalforvaltninga skapt elektronisk. Dei fleste av desse blir enno skrivne ut på papir, men ein del - særleg innanfor fagsystem og databasar - blir lagra berre i elektronisk form. Dette nye arkivmediet stiller nye krav til arkivbevaringsarbeidet. Elektroniske arkiv er svært sårbare. Det er lett å manipulere informasjon som er lagra elektronisk, og dette kan skape tvil om autentisiteten til elektroniske dokument. I motsetning til papirdokumentet, som er direkte lesbart, er elektronisk informasjon berre tilgjengeleg med hjelp av maskin- og programvare som kan lese magnetiske eller optiske lagringseiningar. Når eit elektronisk dokument ikkje lenger kan lesast, er det heller ikkje eit dokument. Endringar i maskin- og programvare kan- snøgt gjere informasjonen utilgjengeleg. Knapt nokon har i dag datamaskiner som kan lese 5,25 toms diskettar. Holkorta, som var den vanlege lagringsmediet for tretti år sidan, kan berre brukast som bokmerke når vi ikkje har tilgang til ein lesar. Endringane i programvara har like store konsekvensar. Eit dokument som vart skrive i ein tekstbehandlar for ti år sidan, vil neppe kunne lesast i dag. Levetida til magnetiske og optiske lagringseiningar er dessutan kort. Magnetiske media (magnetband og harddiskar) vil neppe vere lesbare etter 30 år. Cdplater varer noko lenger, men knapt så lenge som dei 100 åra einskilde produsentar reklamerer med. Dei tradisjonelle papirarkiva tar stort sett vare på seg sjølv når dei er ordna og står i gode arkivmagasin. Ei arkivboks med saksdokument kan setjast i ei hylle og hentast fram om hundre år, og dokumenta vil vere like lesbare som i dag. Eit magnetband som blir oppbevart utan vedlikehald vil som oftast vere utilgjengeleg etter ti år, anten på grunn av fysisk nedbryting, manglande leseutstyr, programvare som ikkje lenger kan lesast eller ein kombinasjon av dette. For at dei elektroniske arkiva skal vere tilgjengelege for bruk, må vi drive kontinuerleg vedlikehald av både lagringseiningar og data. Kan vi då ikkje overføre informasjonen frå datamaskiner til papir? Dette lar seg sjølvsagt gjere med dokument som er skrivne i ein tekstbehandlar. Men ein stor del av dei elektroniske dokumenta kan ikkje skrivast ut på papir, utan at vesentlege delar av informasjonen blir borte. Om vi skriv ut alle enkeltpostane i ein database, vil vi likevel misse totaliteten i databasen: relasjonane mellom einskildpostane vil forsvinne, likeins høvet til å definere bestemte søk. Dei moderne sak-/arkivsystema er bygd på koplingar mellom databasar og tekstdokument, og viktig informasjon vil gå tapt om vi berre bevarer papirutskriftene. Vi har ikkje noko anna val enn å bevare dei elektroniske arkiva. Dette krev at vi etablere ordningar som kan føre konstant tilsyn med at informasjonen forblir leseleg, tilgjengeleg og forståeleg. Når vi seier at informasjonen skal vere leseleg, betyr dette at vi må ha utstyr som kan lese lagringseiningane. At informasjonen skal vere tilgjengeleg, vil seie at vi skal kunne identifisere og finne fram til dei opplysningane vi søkjer dvs, at dataene må vere strukturert slik at det er mogleg å finne fram til dei einskilde registreringane. At informasjonen skal vere forståeleg, krev at vi har programvare som kan tolke dataene rett, slik at vi kan forstå det som kjem fram på dataskjermen. Arkiva er samfunnet sitt felles minne. Dersom det ikkje blir gjort noko aktivt for å bevare dei ARKHE1ON 2/99 9

10 elektroniske arkiva, vil dei gå tapt - anten på grunn av fysisk nedbryting av lagringseiningane eller fordi dataene ikkje lenger kan lesast. Det vil ikkje finnast dokumentasjon av saksbehandling, vedtak og oppfølging. Konsekvensane av ein slik situasjon kan vi knapt førestille oss. Problemstilling og disposisjon I denne boka drøftar vi ulike alternativ for korleis langtidsbevaring av elektroniske arkiv frå kommunesektoren kan gjennomførast og organiserast. Kommunane er i følgje arkivlova og arkivforskrifta pålagde å etablere depotordningar for sine arkiv, inkludert dei.elektroniske arkiva. Arkivdepota skal sikre at arkiva er tilgjengelege for bruk i samtid og ettertid. Eit hovudmål for denne rapporten er difor å klargjere korleis kan vi best organisere slike arkivdepot. Er det realistisk å tru at kvar kommune vil etablere si eiga kvalifiserte depotordning, eller er dette ei oppgåve som må løysast gjennom interkommunalt samarbeid? For å kunne gi eit tilfredsstillande svar på denne problemstillinga, er det nødvendig å vise kva oppgåver ei depotordning for elektroniske arkiv må løyse. Innleiingsvis har vi ein relativt grundig gjennomgang av bestemmelsane i arkivlova og arkivforskrifta om behandling og bevaring av elektroniske arkiv og om etablering av arkivdepot. Med utgangspunkt i undersøkinga av elektroniske arkiv i kommunane i Hordaland i 1998, gir vi eit oversyn vi dei generelle utfordringane som er knytte til bevaring av elektronisk materiale og drøftar korleis bevaringsarbeidet kan gjennomførast. Avslutningsvis oppsummerer vi kva ressursar dette arbeidet vil krevje og drøftar ulike organisatoriske modellar for arkivdepota. Denne rapporten går berre i liten grad inn på dei ulike edb-tekniske spørsmåla som kan vere relevante for bevaringa av elektronisk informasjon. Desse spørsmåla blir behandla løpande i faglitteraturen, og dei svara som blir gitt endrar seg i takt med den teknologiske utviklinga. Vi har difor freista å fokusere på meir overordna spørsmål og formulere generelle retningsliner for behandlinga av elektroniske arkiv. Desse vil truleg vere gyldige over lengre tid og meir uavhengige av teknologi. NY BOK! Interkommunalt arkiv i Hordaland: DEPOTORDNING FOR ELEKTRONISKE ARKIV Rapport om bevaring av elektroniske arkiv frå kommunane Kr. 75,- Bestill frå Interkommunalt arkiv i Hordaland tlf ARKHEION 2/99

11 ARKIV TIL NYTTE OG GLEDE Av G.elsten IKA Hordaland. Inspirasjon og vitamininnsprøyting er to ord som kan oppsummere en ukes studietur til London. Alle de inntrykkene som vi daglig mottok blir vanskelig å formidle innenfor rammene av én enkelt artikkel. Dette blir derfor en presentasjon av enkelte høydepunkt fra turen. Den siste lørdagen i september, satte vi kurs mot London og en studietur i engelske arkiver. Arrangementet var arrangert av AFS, "Arkivernes faglige studjereiser." Leder for studiereisene er de danske arkivarene Birgitte Dedenroth-Schou (Kolding Stadsarkiv) og Jørgen Dieckmann Rasmussen (Esbjerg Byhistoriske Arkiv). Disse hadde laget et godt program, og det ble ei lærerik uke. Vi fikk innblikk i hvordan våre britiske kolleger jobber, og framfor alt hvordan de bruker arkiva til forskjellige formidlingsformål. Tema for turen var da også: "Elektroniske medier og digital formidling". Foruten oss fire fra Hordaland, var det åtte deltagere fra andre deler av landet. I tillegg var det 12 deltagere fra Danmark og 14 fra Sverige. Fra mandag til fredag var vi innom: Public Record Office (PRO), The Society of Archivists ("Arkivarforeningen"), Surrey History Center i Woking, Hampshire Record Office i Winchester og British Library. Dessuten besøkte vi to store private forretningsarkiver i London: ING Barings, et stort bankinvesteringskompleks, og News International plc som er et nyhetsbyrå bestående av The Times, New of the World, The Sunday Times og The Sun. Riksarkivet et elektronisk mekka For å ta det forfra: det hele startet ved PRO, som kan oversettes med "Riksarkivet". Dette er et praktfullt som ligger ved Kew Gardens. Det heie er svært moderne, og blant annet den effek- tive ekspederingen fra magasin til lesesal til var til å bli misunnelig av. Her gikk det bokstavelig talt på skinner. Det vil si: ekspedisjonsbokser med arkivmateriale oppi gikk på skinner, og disse skinnene var festet langs veggen oppunder taket. Teknologisk var alt tipp, topp av ypperste klasse, og så lenge strømmen ikke går eller elektronikken skulle finne på å lage krøll på noen måte må dette være et drømmested av et arkiv. Bøker og brosjyrer i hopetall burde være inspirasjon nok til formidling av arkivstoff. Etter et foredrag om "freedom of information", om tilgang til arkivmateriale og problemene omkring utvalgsbehandling, fikk vi høre om PRO's arbeid med elektroniske arkiv. Oppgavene og utfordringene er velkjente: sikring av elektronisk arkivmateriale for framtiden og utvikling av elektronisk arkiv for arkivinstitusjonen. I tillegg fikk vi høre om den elektroniske katalogen til PRO som befinner seg på internett. Noe av det mest fascinerende av alt i fikk se i London, var etter min mening utdannelsesprogrammet "Learning Curve". Dette er et opplæringsprograrn fra PRO som er lagt ut på nettet og rettet mot skolene. Her kan en studere britisk historie, og lese spesialartikler om enkelte emner. "Learninng Curve" vil en kunne finne på nettsiden til PRO. Det er kostnadskrevende å utvikle et slikt undervisningsopplegg. Blaire-regjeringen som har utdanning som et prioritert område, hadde imidlertid bidratt med enorme pengeressurser. ARKHEION 2/99 11

12 Elektronisk formidling - fotografier Et annet elektronisk formidlingsprosjekt ble vi presentert for ved The Society of Archivists: EVA-prosjektet (European Visual Archive Project). Dette er et internasjonalt toårig prosjekt, hvor man samarbeider om å legge fotografier ut på nettet i en egen database. Prosjektet er et ledd i INF02000, og skal ende ut i en arbeidsmodell som skal gjøre det mulig for offentlige arkiver i Europa å bruke systemet. Foreløpig er det foto fra London og Antwerpen det blir arbeidet med, og både private og offentlige sektorer er involvert. Målet er blant annet å stimulere til bruk av multimedia-informasjon. Ved The Society of Archivists fikk vi også høre om etterutdanningstilbud for arkivarer og konservatorer. Målet er å forbedre status og høyne profesjonalitet. Et IT-nettverk for arkivarer ble nevnt, og likeså internett-kataloger. På denne måten vil arkivarene lettere kunne kommunisere med hverandre om felles faglige utfordringer, samtidig som katalogene når et større publikum enn de som tradisjonelt oppsøker arkivinstitusjonene. Regionale samarbeid om kultur Gode, regionale samarbeid mellom bibliotek, museum og arkiv blir det også arbeidet for å få til. Hvordan dette kan organiseres, fikk vi se da vi neste dag besøkte Surrey History Centre i Woking og Hampshire Record Office i Winchester. Surrey History Center ble offisielt innviet i 1999, og består av: offentlige- og privatarkiver, bibliotek, arkeologer, museumsutviklingsgruppe og museumspedagog. Senteret har egen konsevatorgruppe, og driver også med utdanning, utstillinger og foredrag. Etter at det nye bygget korn, ble publikum mer klar over hva som finnes ved senteret. Det ble mer synliggjort, og som en konsekvens av dette har de også fått flere midler. Hampshire Record Office er også forholdsvis nytt (1993), et distriktsarkiv som inneholder: regionalt og kommunalt offentlig arkiv, kirkearkiv og privatarkiv. I tillegg er her også lyd- og filmarkiv, egen konservatoravdeling, bibliotek, lesesal og kurs- og utdannelsestjeneste. Vi fikk demonstrert et elektronisk arkivregistreringssystem "Calm 2000, et arkivkatalogsystern som også er for teknisk konservator og administrasjon. 30 forskjellige arkivinstitusjoner bruker systemet, og i USA har man også vist sin interesse for dette systemet. Katalogen kommer etter hvert ut på nettet, med muligheter for søk og bestilling av materiale. Bruk av arkivmateriale i private bedrifter Det må også nevnes hvordan arkivarene ved bankinvesteringskomplekset Ing Barrings hadde tatt i bruk det historiske arkivmateriale på en utsøkt og bevisst måte. Arkivet ved et bankforetak er i høyeste grad styrt av kapitalkrefter, og dette må utnyttes også for å få midler til arkivet. Arkivenes nytteverdi kommer til syne blant annet i møte med forretningsforbindelser. Utstillinger i montre, som dokumenterer at kontakten med forretningsforbindelsens hjemland har historiske røtter, har vist seg å skape en mer uformell og avslappet atmosfære. Arkivene blir et samlingspunkt og et utgangspunkt for ulike samtaler. I tillegg blir arkivene brukt i markedsføring. Lekre brosjyrer blir laget, smykket med kopier av gamle dokumenter og brevhoder. Formidling og hjemlige forhold Hele Norges befolkning er omtrent som en forstad i London, så det sier seg selv at vi ikke kan bruke de samme store summene på formidling av det slaget som de hadde fått til ved det britiske riksarkivet. Deres 12 ARKHEION 2/99

13 undervisningsopplegg ligger heldigvis på nettet, fritt tilgjengelig for hvem som helst til å bruke - og til å la seg inspirere av. I Hordaland har noen kommuner begynt å legge sin lokale historie inn på CD-plater, så elektronisk formidling av arkiv er på full fart inn her hjemme også på det lokale planet. I tillegg har vi de sentrale nettsidene til Arkivnett Norge. Englandsturen ga ellers inspirasjon og ideer til mer beskjedne opplegg for bruk av arkivene, i brosjyresarnmenheng, til utstillinger og andre undervisningsprosjekt. En forutsetning er at arldvene blir bevart. Dette er blant annet kommunenes oppgave og ansvar, og vi vet ikke i dag hva framtidige forskere og arldvarer vil trekke fram som eksempel fra vår egen tid når de skal formidle forholdene på slutten av 1900-tallet. * ARKHEION 2/99 13

14 IKA KONGSBERG Interkommunalt arkiv for kommuner og fylkeskommuner i Vestfold, Telemark og Buskerud Av Steianr Marvik IKA Kon,sber Etter mange år som utgiver av vårt eget blad, IKA Stikka, er det med en viss vemod at vi nå for forste gang er med og lager Arkheion. Likevel, de positive forventningene dominerer. Våre medlemskommuner vil helt sikkert få et mye bedre faglig tilbud gjennom denne nye ordningen. Som alle de andre interkommunale arkivene, er også IKA Kongsberg en frivillig sammunslutning av kommuner som ønsker å gjøre noe for sine arkiver og sine arkivrutiner. Geografisk består vi av fylkene Vestfold, Telemark og Buskerud som tilsammen utgjør en stor del av Østlandet. Vi er forøvrig også det eneste interkommunale arkiv på hele Østlandet! Ved stiftelsen i juni 1991 var det 14 kommuner og 1 fylkeskommune som bestemte seg for å danne en interkommunal arkivorganisasjon. Den kom i gang med 3 stillinger den 2.februar 1992 på Kirketorget i Kongsberg. At bygningen tidligere var det offentlige badet i byen utgjør ikke noen fare for arkivene. Her er tykke Murvegger og ingen farlige vannrør fra husets tidligere historie. Med tiden har vi vokst til å bli 22 kommuner og -1 fylkeskommune av i alt 54 kommuner og 3 fylkeskommuner i fylkene våre. Her er potensiale for vekst og store oppgaver å ta fatt på. Utfordringene ligger i å være i forkant med utviklingen slik at våre medlemmer kan få den hjelp de trenger når de trenger den. Samtidig må vi passe på å ivareta de vanlige "gammeldagse" arkivproblemene. Grunnholdningen til IKA Kongsberg har hele tiden vært at arkivarbeid har to sider, arkivdanning og oppbevaring. Begge disse sidene har vært sett på som viktige og har således formet våre tilbud til medlemmene. Kunnskap er her, som de fleste andre steder, en vesentlig innsatsfaktor for å bedre kvaliteten på det arbeid som blir gjort. Opplæring og kurs har derfor hele tiden vært et sentralt satsningsområde. Rutinene rundt arkivarbeidet i kommunene har kommet mer og mer i fokus de siste årene, 14 senest gjennom forskriftene til arkivloven som kom i Begrepet arkivplan har etterhvert blitt "allemannseie" og vi har vært med på flere prosjekter i våre kommuner. Forut for arkivplanen ligger et nødvendig arbeid med å fastsla hvilke rutiner som finnes i kommunen allerede for så videre å komme fram til en felles mal. Slike kartlegginger har vi utført i de fleste av våre kommuner. Både arkivloy og tidligere lover har bestemmelser om innbinding av møtebøker, kopibøker og postjournaler. Vi har lenge tilbudt en slik innbindingstjeneste med det resultat at mange kommuner nå har god orden og oversikt over disse arkivseriene. Kommunenes oppbevaringsplikt for sine eldre arkiver er helt klar både i eldre og nyere lover og forskrifter. Det nye er at arkivene også skal være tilgjengelige for publikum. Denne tilgjengeligheten krever ikke bare at arkivene finnes, de må også være ordnet og katalogisert. I tillegg ligger det her et krav om betjening. IKA Kongsberg har i alle sine år arbeidet med ordning av kommunenes eldre (og nyere) arkiver. Dette er et møysommelig arbeid hvor mye fremdeles er ugjort, men resultatene har begynt å komme. Spesielt har kommunene vært interessert i å ferdigstille arkiver etter nedlagte kommuner. Et spesialfelt innen oppbevaring er eie konsesjonspliktige arkivene. IKA Kongsberg har i mange år arbeidet med å få til en avleveringsordning for kommunene. Vi har nå gitt ut to retningslinjer for klientmapper i sosialsektoren og innen barnevernet og er klare for å ta imot arkiver. Våren 2000 skal vi utarbeide retningslinjer for PPT, elevmapper i skolen og barn i barnehage. De moderne tidene med sine datamuligheter og teknologiske utvikling stiller arkivene og arkivmedarbeiderne overfor store utfordringer av en type de fleste arkivarer er lite faglig forberedt på. Faren her ligger i at IKT-folkene overtar styringen uten å ha den nødvendige ARKHEION 2/99

15 arkivkompetanse. Det er nødvendig å bringe disse to gruppene sammen slik at felles problematikker kan bli løst i fellesskap. Mye har blitt gjort på nasjonalt plan med f.eks. KOARK og NOARK-4, men det er i kommunene det til syvende og sist skal skje det som vil utforme arkivene i fremtiden. IKA Kongsberg forsøker å formidle kunnskap om dette og andre faglige emner. Bl.a. hadde høstens "Kontaktseminar" tittelen "Arkivdokumenter i digital form" fikk IKA Kongsberg utarbeidet og vedtatt en strategiplan. Denne er i dag det styringsverktøy som legger prioriteringer på våre arbeidsoppgaver. Som følge av dette har vi bl.a. hatt vårt første arkivlederseminar tidligere i høst. Vi har i dag en stab på 3 faste medarbeidere, en prosjektmedarbeider og en på arbeidsmarkedstiltak. Det skjer nå en svært etterlengtet utskifting av det tekniske utstyret med ny kopimaskin og datamaskiner i nettverk knyttet opp mot en av våre medlemskommuner. Det vil da også si at vi får tilgang til kommunens programvare og nye sak/arkiv-system. Dette vil være av stor betydning for vår måte å arbeide på. Forhåpentligvis vil det gi økt innsikt og større evne til å hjelpe våre medlemmer i tida framover. S.M. Røyskatt, rottar, mus og rev i arkivet? Fra IKA Hordaland har vi fått tilsendt kopi av arkivsak som ble funnet under ordning av arkiver i Kvam kommune: Utskiftingsformann Lars Matre skriver i brev til ordføreren i Kvam kommune den 2.des. 1942: "Eg vart i går merksam på at det truleg av vernemakta er slege hol i muren til arkivet slik at mus og rotter og rev og røyskatt fritt kan ferdast derinn og gjere seg bol i dei arkivsaker som er gøymde der. Med dette torer eg be herr ordføraren om d.vende seg til rette vedkommande med pålegg om at dette holet vert stengt såpass at dyr ikkje kjem inn i arkivet. Det kan truleg tene føremålt." Ordføreren videresender brevet til lensmannen i Kvam samme dag med følgende påskrift: "Vert å sende lensmannen i Kvam. Eg vil beda deg få ei ordning i stand med dei fyrste so at det i allfall ikkje kjem røyskatt inn i arkivet". Kvam lensmannskontor svarer i brev av 23.des.1942: "Går attende til ordføraren i Kvam meddi eg kan upplysa at eg hev gjordt henvending til Ortskommandantur og gitt beskjed om denne saka. Det vart lova at dette skulde verta ordna. Saka har eg no sjølv sett etter og s'er at murholet er stengd so ikkje noko udyr kjem inn til arkivet. Dette til vitring." ARKHEION 2/99 15

16 Nye retningslinjer for bevaring av kommunale og fylkeskommunale arkiver? Ole Kolsrud Gjeldende bestemmelser Gjeldende kassasjonsbestemmelser for kommunearkivene trådte i kraft fra 4. juni 1987, altså for vel tolv år siden, og heter "Retningslinjer for arkivbegrensning og kassasjon i kommunale arkiver." Disse retningslinjene dekker kommunale arkiver etter For eldre arkiver kan kassasjoner bare foretas etter tillatelse fra Riksarkivaren. På samme måte som for statlige arkiver skiller en i de kommunale retningslinjene mellom arkivbegrensning og kassasjon. Aukivbegrensning er et begrep som ble introdusert her i landet i Det tar sikte på å hindre at unødig arkivmateriale oppstår, eller dersom det gjør det, å sørge for at det fjernes umiddelbart, det vil si før en sak arkivlegges. En taler her om arkivuverdig materiale, uten litvdning for sakbehandlingen. Retningslinjene angir konkret hva slags materiale det tenkes på, så som trykksaker, rundskriv, mangfoldiggjort materiale av ulikt slag. Med kassasjon mener en fjerning av materiale som har vært nødvendig under saksbehandlingen, og som derfor er blitt arkivlagt, men som antas å ha liten eller ingen verdi for ettertiden. Her taler en om arkivverdig, men ikke bevaringsverdig, materiale. Retningslinjene opererer videre med to ulike kassasjonsprinsipper., nemlig saksrettet kassasjon og kassasjon etter utvalgsmetoden. Med saksrettet kassasjon menes at materialet (eller sakene) bevares eller kasseres ut fra dets antatte verdi for ettertiden. Som dere kjenner til, knytter de gjeldende retni ngslinjene an til arkivnøkkelen for kommunene, utarbeidet av Norske kommuners sentralforbund. 48 av de nesten 70 sidene som retningslinjene utgjør, består av en opplisting av saksområder med angivelse av konkrete bevaringspåbud, bevaringsfrister og kassasjonstillatelser. Ut fra den betraktning at alle kommuner grovt sett har de samme arbeidsoppgaver, fant 16 en det naturlig å lage en slik fellesnøkkel for alle landets kommuner. Her skiller kommunearkivene seg fra det statlige. Kommunen Grimstads arbeidsoppgaver er i hovedsak - ikke andre enn de arbeidsoppgaver for eksempel Lillesand har. En liten sammenlikning med statlig sektor kan her være nyttig. Justisdepartementet vil fremdeles i hovedsak - stelle med helt andre ting enn Sosialdepartementet. Men også her går visse arbeidsområder igjen i alle departementer: nemlig departementenes administrasjon av seg sely. I statsforvaltningens arkivnøkkel har en derfor skilt mellom egenforvaltningen (så som personalsaker, økonomi og budsjett), som går under betegnelsen administrative fellessaker, og fagsaker, som sikter til de spesielle saksområder departementene har fått i oppdrag å forvalte. Det er derfor bare en liten del av den statlige arkivnøkkelen som er fellesnøkkel, nemlig klassene 0, 1 og 2. Klassene 3 til 9 må det enkelte departement fylle ut med sine spesielle fagsaker etter behov. Gruppe 34 vil være "Edruskapsarbeid" under klasse 3 "Sosiale tiltak" i alle kommuner, enten den ligger i Østfold eller i Finnmark. I Sosialdepartementet vil gruppe 34 være "Sosial omsorg eldreomsorg'' under klasse 3 "Sosialvesen." Her ligger faktisk fellesnøkkelen for kommunene og Sosialdepartementets nøkkel tett opp til hverandre. Men i Justisdepartementet vil derimot gruppe 34 være noe som kalles "De enkelte forvaltningsgrener" under klasse 3 "Spesielle rettsområder, lover og bestemmelser Lovavdelingens fagsaker." Med kassasjon etter utvalgsmetoden bevares deler av et materiale på grunnlag av statistisk representative utvalg, for eksempel hvert tiende år, eller, hvis det dreier seg om personmapper, utvalg av bestemte fødselsdatoer. Bering-utvalget ble en oppmerksom på at forståelsen av ARKHEION 2/99

17 - retningslinjene så vel som praktiseringen av dem varierte sterkt fra kommune til kommune. På et kontaktmøte i Riksarkivet i Samarbeidsog koordineringsutvalget for kommunale arkivinstitusjonar i 1997 besluttet man derfor å opprette et utvalg som skulle legge fram forslag til nve bevaringsregler for kommunale arkiver. Slik oppsto "Bering"-utvalget, bestående av Bjørn Bering fra Oslo byarkiv (leder og sekretær), Arne Skivenes fra Bergen byarkiv, Anne Marie Bøhmer og Bente Hartviksen fra Riksarkivet og Torkel Thime fra Statsarkivet i Stavanger. nedsatt et nytt utvalg til å føre stafetten videre. Dette utvalget skulle fremme for Riksarkivaren forslag om overordnede prinsipper og retningslinjer for bevaring av kommunale, inklusive fylkeskommunale, arkiver et bevaringsutvalg. En tenkte seg dessuten at bevaringsutvalget i neste omgang skulle koordinere det påfølgende arbeidet med å utforme veiledninger i kassasjon og bevaring for de ulike kommunale sektorer. Det ble dermed lagt opp til at bevaringsutvalget skulle bli, om ikke et permanent utvalg, så i hyert fall et utvalg som kunne komme til å være i virksomhet lenge. Utvalget leverte sin innstilling 30. januar Bering-utvalgets arbeid er å betrakte som et forprosjekt, som trakk opp hovedretningslinjene for det videre arbeidet. Utvalget mente for det første at oppmerksomheten burde konsentrerer om bevaring av kommunale arkiver i stedet for kassasjon. Innsats og oppmerksomhet burde legges på det viktigste, på det som skal bevares og ikke på det som kan kasseres. For det andre pekte utvalget på tre elementer i de eksisterende kassasjonsreglene som de mente var uheldige: - kassasjons/bevaringsbestemmelsene burde ikke knyttes til arkivnøkkelen - bevaring av klient- og personmapper etter utvalgt fødselsdato burde ikke benyttes det burde ikke satses på felles retningslinjer knyttet til de enkelte saksområder eller på opplisting og beskrivelse av det arkivmaterialet man kunne forvente å finne hos kommunale arkivskapere. En burde i stedet ta utgangspunkt i den saksbehandling som utføres i kommunale virksomheter. Det tredje og siste punktet er antakelig det mest kontroversielle. En la her opp til en vridning av bevaringsbestemmelsene over fra de konkrete arkivsaker til de "abstrakte", om en kan si det slik. Det var et forsøk på å innfore formelle bevaringskriterier. Dernest anbefalte Bering-utvalget at det ble Bering-utvalget hadde i og med sitt forprosjekt lagt premissene for et kassasjonssystem for kommunene som brøt ganske radikalt med tidligere ordninger. Det ville også bryte med gjeldende bestemmelser i den statlige sektor. Man gikk inn for såkalt funksjonell bevaring. I stedet for å se på det konkrete innhold i arkivene, skulle en ta utgangspunkt i hvilke kommunale aktiviteter en ønsket permanent dokumentasjon på. Utvalget sa det slik: "Det vil være nødvendig å flytte oppmerksomheten fra kassasjon av arkivserier og dokumenttyper over til sikring og bevaring av dokumentasjon (eller spor) av saksbehandling og beslutningsprosesser." Dette ville gjøre bevaringsarbeidet mindre krevende, fordi en unngikk detaljvurderinger av dokumenter, saker og serier. Samtidig var det et forsøk på å skape et system som tok hensvn til de nye krav elektronisk saksbehandling og arkiv stilte bevaringsarbeidet overfor. Bevaringsverdig informasjon kunne identifiseres og sikres allerede i systemplanleggingen og arkivdanningsfasen. Thime-utvalget På dette grunnlaget oppnevnte så Riksarkivaren i slutten av april 1998 et utvalg til å utrede fremtidige retningslinjer for bevaring av kommunalt og fylkeskommunalt arkivmateriale det såkalte "Bevaringsutvalget." Torkel Thime fra Statsarkivet i Stavanger ble leder av utvalget, og Alf Thorsen fra Interkommunalt Arkiv i Rogaland ble sekretær. De øvrige medlemmene var Arne Skivenes fra Bergen Byarkiv, Ole Myhre-Hansen fra Oslo ARKHEION 2/99 17

Tenkte å si litt om...

Tenkte å si litt om... Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Tenkte å si litt om... Hva en arkivplan er? Hvordan den er hjemlet? Oppbygging og strukturering av arkivplaner

Detaljer

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Tenkte å si litt om... Hva en arkivplan er? Hvordan den er hjemlet? Oppbygging og strukturering av arkivplaner

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201301707-1 Arkivnr. 600 Saksh. Aune, Anne Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.-21.02.2013 STORTINGSMELDING

Detaljer

Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid. Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet

Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid. Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet 1 Veiledningen Riksarkivarens Rapporter og retningslinjer nr. 23 Ligger tilgjengelig

Detaljer

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum Statistikk for og arkiv i bibliotek og museum Statistikken i korte trekk Totalt er det pr 2014 bevart 504 925 hyllemeter arkiv i norske, bibliotek og museer. 468 059 hyllemeter av disse, eller 93 %, blir

Detaljer

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Kontaktseminar 2005 Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Organisering av arkivdepot, bruk av offentlige arkiver 1. Hva er et arkivdepot? 2. Hvilke funksjoner skal et arkivdepot ha? 3. Hva

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for Norsk Arkivråd Region Øst, 4. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen

Detaljer

Samdok. Samdok og. Arkiv i e-forvaltning. KDRS-samling 14. november 2013. Arkiv i e-forvaltning. Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok.

Samdok. Samdok og. Arkiv i e-forvaltning. KDRS-samling 14. november 2013. Arkiv i e-forvaltning. Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok. Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok og Arkiv i e-forvaltning DELPROSJEKT Arkiv i e-forvaltning KDRS-samling 14. november 2013 Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok.com Innhold Bakgrunn Riksrevisjonens

Detaljer

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer. http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer. http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc Synnøve Østebø og Ine Fintland, 21.05.2015 Tilsyn hvilken rolle har Arkivverket? Arkivverket Består av

Detaljer

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn Arkivverkets tilsynsvirksomhet praksis og utfordringer Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn 1 Kort om Arkivverket

Detaljer

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Målsettinger og tiltak for arbeidet fremover: Handlingsplanen skisserer hovedoppgavene for IKAN i tråd med vedtektene og de føringer IKANs

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Vedlikehold og langtidslagring av elektronisk arkivmateriale

Vedlikehold og langtidslagring av elektronisk arkivmateriale Vedlikehold og langtidslagring av elektronisk arkivmateriale Foredrag på IKATs kontaktseminar 2004 av arkivsjef Hilde E. Bjørnå, IKAT Innhold Hva innebærer vedlikehold og langtidslagring? Bevaring og sikring

Detaljer

DEN DIGITALE TIDSALDER

DEN DIGITALE TIDSALDER DEN DIGITALE TIDSALDER Riksarkivar Inga Bolstad 2. juni 2015 Innhold Utfordringer i dag Status helhetlig samfunnsdokumentasjon Hvorfor helhetlig samfunnsdokumentasjon Status: analogt arkivmateriale Status:

Detaljer

Bevaring arkivbegrensning, kassasjon

Bevaring arkivbegrensning, kassasjon Bevaring arkivbegrensning, kassasjon Thi der var Papirer overalt. Det væltede du av Hylderne langs Væggen, foran og ved Siden av hver Mand laa det i svære Dynger. Der var gaat Papir, gult Papir, Karduspapir,

Detaljer

Bevaring av nettsider

Bevaring av nettsider Bevaring av nettsider Hans Knut Trælhaug Riksarkivet Norsk Arkivråd, 28. oktober 2010 1 Arkivloven formålet med arkivloven ( 1) er å sikre arkiv som o har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for IKA Rogaland 18. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen (1999):

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583 Saksframlegg Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar at Trondheim kommune fremsetter søknad om medeierskap

Detaljer

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Innleiing Arkivstudiet er eit årsstudium (60 studiepoeng) som gjennomførast på deltid over to år. Studiet er delt i fire emne, der emnet Arkiv

Detaljer

Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18.

Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18. Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18. november 2009 Dokumentasjon/fagsystemer/NOARK Hva er dokumentasjon

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

BYARKIVET en kilde til kunnskap

BYARKIVET en kilde til kunnskap BYARKIVET en kilde til kunnskap 1 Byarkivets åpningstider Vi har åpen lesesal hver tirsdag 09.00 15.00 og er tilgjengelig for veiledning pr. telefon, e-post og brev. Alltid på nett Byarkivet har egne internettsider

Detaljer

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg SAMDOK helhetlig samfunnsdokumentasjon SAMDOK Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg Tema Arkivmeldingens føringer

Detaljer

Fagsystemer. Kommunearkivkonferansen 31.05.2011 IKA Opplandene Pål Mjørlund

Fagsystemer. Kommunearkivkonferansen 31.05.2011 IKA Opplandene Pål Mjørlund Fagsystemer Kommunearkivkonferansen 31.05.2011 IKA Opplandene Pål Mjørlund Funn sikring av elektronisk arkivmateriale Kommunene og fylkeskommunene mangler tilstrekkelig kompetanse, rutiner og systemer

Detaljer

Revidering av lover med betydning for arkiv

Revidering av lover med betydning for arkiv Revidering av lover med betydning for arkiv v/sveinung Meyer Svendsen rådgiver Arkiv i Nordland 24. April 2014 Foto: Peter Hamlin Tre tema 1. Offentleglova skal evalueres (og trolig revideres). 2. Arkivlova

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT?

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Litt om oss Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Åsta Vadset, arkivar

Detaljer

Periodisering og avlevering av elektronisk arkiv hvem, hva, når? Rådgiver Ole-Bjørn Fossbakk og rådgiver Solveig Heløe Olsen, IKA Troms

Periodisering og avlevering av elektronisk arkiv hvem, hva, når? Rådgiver Ole-Bjørn Fossbakk og rådgiver Solveig Heløe Olsen, IKA Troms Periodisering og avlevering av elektronisk arkiv hvem, hva, når? Rådgiver Ole-Bjørn Fossbakk og rådgiver Solveig Heløe Olsen, IKA Troms 23.05.2014 Kontaktseminar Grand Nordic, Tromsø Digital saksbehandling

Detaljer

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

Instruks for elektronisk arkivmateriale som avleveres eller overføres som depositum til IKA Møre og Romsdal IKS

Instruks for elektronisk arkivmateriale som avleveres eller overføres som depositum til IKA Møre og Romsdal IKS Instruks for elektronisk arkivmateriale som avleveres eller overføres som depositum til IKA Møre og Romsdal IKS Følgende retningslinjer skal følges ved deponering og/eller avlevering av elektroniske arkiver

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

I paragrafenes tegn. Revisjon av arkivloven med forskrifter

I paragrafenes tegn. Revisjon av arkivloven med forskrifter I paragrafenes tegn Revisjon av arkivloven med forskrifter Bakgrunn Dagens arkivlov Jeg var villig til å svelge mye, bare jeg fikk en arkivlov. Riksarkivar John Herstad om sitt forhold til NOU 1987:35

Detaljer

Mot det heilelektroniske arkiv - begreper og juss - Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Mot det heilelektroniske arkiv - begreper og juss - Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Mot det heilelektroniske arkiv - begreper og juss - Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Definisjon Arkiv 1) Dokument som blir til som del av ei verksemd, dvs. dokument som blir motteke eller

Detaljer

Arkivplan. Kva har me? Kva treng me? Korleis skal me gjera det? www.sfj.no

Arkivplan. Kva har me? Kva treng me? Korleis skal me gjera det? www.sfj.no Kva har me? Kva treng me? Korleis skal me gjera det? Kva har me? Svært mykje arbeid er gjort i svært mange kommunar. Me har eit verktøy som gjer arkivplanen tilgjengeleg og lett å bruke Me kan utveksle

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Arkiv i endring. Revisjon av arkivloven med forskrifter

Arkiv i endring. Revisjon av arkivloven med forskrifter Arkiv i endring Revisjon av arkivloven med forskrifter Bakgrunn Dagens arkivlov Jeg var villig til å svelge mye, bare jeg fikk en arkivlov. Riksarkivar Herstad om sitt forhold til NOU 1987:35 Prosess Tidlig

Detaljer

Periodisering, bortsetting og avlevering

Periodisering, bortsetting og avlevering Periodisering, bortsetting og avlevering Periodisering Å sette et kontrollert tidsskille ved å dele arkivet inn i perioder. Hvorfor periodisere? Plasshensyn (papirarkiv) Informasjonseffektivitet - Gjenfinning

Detaljer

Saksbehandling, arkivdanning og arkiv om arbeidsprosesser, dokumentasjonsforvaltning og langtidslagring

Saksbehandling, arkivdanning og arkiv om arbeidsprosesser, dokumentasjonsforvaltning og langtidslagring Saksbehandling, arkivdanning og arkiv om arbeidsprosesser, dokumentasjonsforvaltning og langtidslagring Samdok-konferansen, Gardermoen 11.11.2015 Jon Atle Haugen Riksarkivet 1 Saksbehandling Verdi som

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir?

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Ivar Fonnes 28.04.2011 Bakgrunn: KS1-analyse 2010-2011. Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer. Fra mandatet (KUD/FIN):

Detaljer

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi NOARK Hva? "NOARK (Norsk Arkivstandard) ble opprinnelig utviklet som en kravspesifikasjon for elektroniske journalsystemer i Statsforvaltningen. Den første versjonen NOARK 1 kom i 1984, med påfølgende

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og tilgjengeliggjorte privatarkiv i Norge status, samhandling for bevaring DELPROSJEKT Privatarkiv Fokus: SAMDOK Ellen Røsjø Privatarkiv? Privat sektor - privatarkiv:

Detaljer

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Digitale arealplaner 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Arkivloven Formålsparagrafen ( 1): Formålet med denne loven er å trygge arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Erfaringar med kommunesamanslåing. Arkivleiarsamling Rogaland 20.-21 mai 2015 Jan Husebø, Vindafjord kommune

Erfaringar med kommunesamanslåing. Arkivleiarsamling Rogaland 20.-21 mai 2015 Jan Husebø, Vindafjord kommune Erfaringar med kommunesamanslåing Arkivleiarsamling Rogaland 20.-21 mai 2015 Jan Husebø, Vindafjord kommune Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor Tilsyn med arkiv i kommunal sektor Synnøve Østebø og Ine Fintland, 27.05.2014 Tilsyn hvilken rolle har Arkivverket? Arkivverket Består av Riksarkivet, 8 statsarkiv; Tromsø, Trondheim, Hamar, Oslo, Kongsberg,

Detaljer

Arkivplan.no. En innføring

Arkivplan.no. En innføring Arkivplan.no En innføring Bakgrunn Arkivforskriften - 2-2. Eit offentleg organ skal til kvar tid ha ein ajourført samleplan, ein arkivplan, som viser kva arkivet omfattar og korleis det er organisert.

Detaljer

Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga)

Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga) Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga) Det best dokumenterte fiskeriet i Norge er Oslofjordfisket Arkivmeldinga VIKTIGE OG RIKTIGE ERKJENNINGAR: Det trengs ei systematisk

Detaljer

Mellom barken og veden? Arkiv og fagetikk

Mellom barken og veden? Arkiv og fagetikk Mellom barken og veden? Arkiv og fagetikk Gudmund Valderhaug http://depotdrengen.wordpress.com Case 1 Du er arkivleiar i kommunen. Helse og omsorgstenesta vil kjøpe eit fagsystem som skal lagre brukar-dokumentasjon

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015

BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015 BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015 Eiliv SVEEN Consulting Senior Manager, Information Management Kristine Synnøve BRORSON Consulting

Detaljer

1.2. Rammeverk for det nasjonale og regionale privatarkivarbeidet

1.2. Rammeverk for det nasjonale og regionale privatarkivarbeidet SAMHANDLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV 1. Innleiing 1.1. Bakgrunn og målsetjing Privatarkiv er arkiv frå alle typar ikkje-offentleg verksemd: privatpersonar, lag og organisasjonar, verksemder innanfor tenesteyting,

Detaljer

Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd

Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Hva er Norsk Arkivråd? Landets største arkivfaglige interesseorganisasjon For alle som arbeider med eller er interessert

Detaljer

Journalføring SMS, MMS, sosiale medier, meldingsløftet

Journalføring SMS, MMS, sosiale medier, meldingsløftet Journalføring SMS, MMS, sosiale medier, meldingsløftet Rådgiver Turid Holen Journalføring - lovgrunnlag Arkivlov 2 a Definisjon på dokument: Medium som lagrar informasjon for seinare lesing, lyding, framføring

Detaljer

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale.

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale. Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale. Hovedpunkter Lovverket Ordnings- og katalogiseringsarbeid Råd 2 Lovverket Lov 25. september 1992 (nr. 107)

Detaljer

En presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

En presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS En presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010 Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Før jeg begynner husk stikkordet: KVALIFISERT ESTIMAT SAMDOK

Detaljer

Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag. 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1

Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag. 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1 Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1 Hvorfor Noark-5? Generell teknologisk utvikling (1998-2006) Flere organ i samme database Sikring av dokumenters

Detaljer

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring

Detaljer

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Pliktavlevering av allment tilgjengelige dokumenter Går historisk tilbake til boktrykkerkunsten.

Detaljer

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Noark 5 i praksis. Bjørn Tore Fasmer btf@sdir.no

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Noark 5 i praksis. Bjørn Tore Fasmer btf@sdir.no Noark 5 i praksis Bjørn Tore Fasmer btf@sdir.no Oversikt Innledning om arkivprosjektet Hva er forskjellen mellom sak/arkivsystemer og arkiv i fagsystem? Erfaringer med Noark 5 Hvordan Noark 5-standarden

Detaljer

Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn

Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Jubileumsseminar 26. oktober 2011 1 Hvem er jeg? Bibliotekar med påbygning fra Høgskolen i Oslo

Detaljer

Er du rede til å stå for dine handlinger? Kjetil Reithaug statsarkivar i Kristiansand

Er du rede til å stå for dine handlinger? Kjetil Reithaug statsarkivar i Kristiansand Er du rede til å stå for dine handlinger? Kjetil Reithaug statsarkivar i Kristiansand Powerpointbilde nummer en Tips: Begynn med en vits Debatt? Debattinnlegg Rådmennenes skjulte milliongjeld Debattinnlegg?

Detaljer

Dokumenter som må være på papir i en fullelektronisk verden?

Dokumenter som må være på papir i en fullelektronisk verden? Dokumenter som må være på papir i en fullelektronisk verden? Robert Kalleberg Oslo Byarkiv 6. april 2011 1 Agenda Litt om Oslo byarkiv Papirparadokset Innføring av elektronisk arkiv Krav til format og

Detaljer

Kontaktkonferansen 2015

Kontaktkonferansen 2015 Kontaktkonferansen 2015 Orientering pr mars 2015 Anne Overland, daglig leder IKA Trøndelag Orientering pr mars 2015 SAMDOK=samla samfunnsdokumentasjon For 2015 har strategigruppene valgt ut totalt 12 områder

Detaljer

Informasjon om tilsynsarbeidet i Møre og Romsdal

Informasjon om tilsynsarbeidet i Møre og Romsdal Informasjon om tilsynsarbeidet i Møre og Romsdal Om tilsyn og rammene for disse Fokusområder i tilsynsarbeidet Hovedutfordringen! Hvordan unngå å få avvik praktiske tips Kontaktkonferanse IKA Møre og Romsdal,

Detaljer

Arkiv 2013 27. november 2013

Arkiv 2013 27. november 2013 Arkiv 2013 27. november 2013 Innledning... 2 Organisering... 2 Arkivansvar og fullmakter... 5 Regelverk... 6 Arkivordning... 6 Sikkerhet... 7 Deponering... 8 Tiltaksplan... 9 2 Innledning I henhold til

Detaljer

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Referat Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Sak 30/08 Godkjenning av innkalling. Kommentar: Teigen og Karlsen vil ha sakslisten tilsendt pr. post. Når intranett blir

Detaljer

Veiledning til bevarings- og kassasjonsbestemmelser for fylkeskommunale og kommunale arkiv skapt etter 1950

Veiledning til bevarings- og kassasjonsbestemmelser for fylkeskommunale og kommunale arkiv skapt etter 1950 Veiledning til bevarings- og kassasjonsbestemmelser for fylkeskommunale og kommunale arkiv skapt etter 1950 Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver,

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen

IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar

Detaljer

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi NOARK Hva? "NOARK (Norsk Arkivstandard) ble opprinnelig utviklet som en kravspesifikasjon for elektroniske journalsystemer i Statsforvaltningen. Den første versjonen NOARK 1 kom i 1984, med påfølgende

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Saksframlegg Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til Rådmannens forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Postbehandling og dokumentflyt. Beate Aasen Bøe

Postbehandling og dokumentflyt. Beate Aasen Bøe Postbehandling og dokumentflyt Beate Aasen Bøe Dokumentflyt Postsortering Journalføring Saksbehandling Arkivering Post- og ekspedisjonsrutiner Til/fra ekspedisjon Post inn Postmottak Til/fra saksbehandler

Detaljer

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Riksarkivet 20.1.2015 Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Kortversjon av rapport datert 19. januar 2015 av Sopra-Steria på oppdrag fra og i samarbeid med Riksarkivet. Innspill fra Arkivverket til

Detaljer

Presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010 Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Før jeg begynner husk stikkordet KVALIFISERT ESTIMAT SAMDOK PROSJEKTET

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

Arkivhistorie i Norge

Arkivhistorie i Norge Lovverket Arkivhistorie i Norge 1270-årene:Lagabøtes «Hirdskrå». Fra 1300-tallet:Akershus slott og Kanselliarkivet, Danmark. 1572: Arkivet ble stattholderembete. 1840: fast embetsverk for nasjonalt arkiv.

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD

SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD SAK 44/11 SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD Saksopplysning Kunstnerdalen kulturmuseum har i likelydande brev i 2010 (vedlegg 2), søkt om støtte til digitalisering av

Detaljer

Avlevering av digitale arkiver (DA)

Avlevering av digitale arkiver (DA) Avlevering av digitale arkiver (DA) Dette dokumentet er ment å være en veiledning for hvordan kommunenene som er medlemmer hos IKA Trøndelag skal avlevere informasjon fra sine IKT-systemer til IKA Trøndelags

Detaljer

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud.

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Kulturnett Møre og Romsdal Kulturnett Møre og Romsdal vart oppretta av Fylkeskulturutvalet i april 2004 som et prosjekt, etter å ha vært innlemma i fylkesdelplan og økonomiplan

Detaljer

LOV 1992-12-04 nr 126: Lov om arkiv.

LOV 1992-12-04 nr 126: Lov om arkiv. Side 1 av 5 LOV 1992-12-04 nr 126: Lov om arkiv. Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: LOV-1992-12-04-126 DEPARTEMENT: KKD (Kultur- og kirkedepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015

KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015 KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015 Ingeborg Stensrud rådgiver Trondheim byarkiv 1 Trondheim byarkiv Bevare eller kaste? Dokumenthåndtering i Trondheim kommune

Detaljer

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Rapport I mai 1996 ble det etter pålegg fra Riksarkivaren satt i gang et prosjekt ved Høgskolen i Akershus for å avlevere arkiver.

Detaljer

Fremadrettet bevarings- og kassasjonsplan - et eksempel fra virkeligheten

Fremadrettet bevarings- og kassasjonsplan - et eksempel fra virkeligheten Fremadrettet bevarings- og kassasjonsplan - et eksempel fra virkeligheten Medlemsmøte norsk arkivråd region vest 5.Juni 2012 Trude Fjæran Tveit seniorrådgiver arkiv NIFES Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Saksframlegg ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag om at

Detaljer

Handlingsplan 2015/2016

Handlingsplan 2015/2016 Handlingsplan 2015/2016 Innledning Handlingsplanen er utarbeidet for å vise hva som er overordnede mål og retningslinjer for driften av IKA Opplandene i 2015. I planen beskrives også virksomhetens formål

Detaljer

Utvikling av BK-plan for Postog teletilsynet. Seksjonssjef Liv Reppen Seksjon for dokumentforvaltning

Utvikling av BK-plan for Postog teletilsynet. Seksjonssjef Liv Reppen Seksjon for dokumentforvaltning Utvikling av BK-plan for Postog teletilsynet Seksjonssjef Liv Reppen Seksjon for dokumentforvaltning 1 Disposisjon Litt om Post- og teletilsynet (PT) PTs saks/arkivsystemer og fagsystemer BK-plan fysisk

Detaljer

Modernisering av Arkivplan.no

Modernisering av Arkivplan.no Modernisering av Arkivplan.no Forbedring av skjemaet for registrering av arkivsystemer i Arkivplan.no Sigve Espeland IKA Rogaland Begrepet arkivplan? Begrepet har endret seg opp igjennom tidene. I begrepet

Detaljer