MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. KL : GENERALFORSAMLING I SENTRUMSBYGG AS SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 40/14 41/14 42/14 43/14 44/14 45/14 46/14 47/14 48/14 ORIENTERING DELEGERTE SAKER NORDRE LAND ASVO A/S - VALG EIENDOMSSKATT - DIFFERENSIERTE SATSER ETTER 12 OPSJON PÅ TOMTER I TONLIA SØKNAD OM STØTTE TIL VIDEREUTVIKLING AV NORSK ARV AS SØKNAD OM STØTTE TIL OPPSTART AV BUTIKK GJØVIKREGIONEN - REVIDERT IKT-STRATEGI ETABLERING AV REGIONALT KOMPETANSESAMARBEID(REKS) PÅ HELSE OG OMSORGSOMRÅDENE MELLOM KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN

2 49/14 50/14 51/14 52/14 53/14 UTVIKLINGSPROGRAM FOR BYREGIONER DISPONERING AV FOLKEHELSEMIDLER (Saken ettersendes) 1. KVARTALSRAPPORT 2014 ÅRSRAPPORT 2013 ÅRSREGNSKAP 2013 NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. mai Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 8169/14 Arkivsaksnr.: 14/1389 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERING Vedlegg: Referat fra Tenketank Oppland Referat fra gruppearbeid på regionrådmøtet Ekspertutvalgets Kriterier for god kommunestruktur Administrasjonens innstilling: 1. Kommunereformen NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. april 2014 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

4 REFERAT FRA TENKETANK OPPLAND, Gjøvik 7.april 2014 Tilstede: Kristin Hille Valla, Bjørn Iddberg, Erik Odlo, Mari Botterud, Kjell Berge Melbybråten, Liv Solveig Alfstad, Christian Fotland, Bjørn Fauchald, Kaia Eide Drønen, Harald Tyrdal (for Hilde Brørby Fivelsdal), Ulla Higdem, Gro Lundby, Edvin Straume, Ottar Henriksen, Sten Celius, Ivar Ødegård Forfall: Hilde Brørby Fivelsdal, Bengt Fasteraune Invitert: Sverre Narvesen Sak 1 Hva har skjedd siden sist v/kristin Hille Valla Det har vært møte med statsråd Sanner, et møte statsråden ba om for å bli orientert om arbeidet i Oppland. Statsråden skrøt av prosessen. Også i møte med landets fylkesmenn skrøt statsråden av Opplands arbeid. Statsråden som leter etter konkretisering, etterlyser flere innspill. Svar fra Sanner på Tenketankens brev ligger på nett. KS sentralt lager nå sak til det sentrale rådmannsutvalget og landsstyret og har bl.a. bedt om innspill fra fylkesmannen. Fylkesmannen har også deltatt i møter med Vågå kommune, fylkestinget og skal møte formannskapene i Lillehammer-regionen. Fylkesmannen oppfordret til at det også etableres tenketanker i regionene. Det har vært stor pågang fra pressen. Henvendelser vil nå bli rutet ut til tenketankens øvrige medlemmer. Vi må ha en dialog nå for å få avgjort hvilke av de 3 foreslåtte pilotene som bør ha høyeste prioritet. Det er viktig å stå på i arbeidet fram mot juni og tilleggsproposisjonen. Fram til da har vi definisjonsmakta; etter dette vil vi bli mer styrt. Det ble avspilt en videohilsen fra statsråd Sanner til Tenketanken i Oppland. Sak 2 Innlandsutvalget v/sverre Narvesen Narvesen presenterte tanker rundt arbeidet til Innlandsutvalget, om dets mandag og arbeidsform. Se egen ppt-presentasjon. Understreket at utvalget er påvirkelig Skal ha 3 møter før sommeren. Har hatt ett. Utvalget er næringsretta Viktig å ta hensyn til settingen rundt arbeidet. Kunnskapsklynger er viktig Kunnskap om samkjøring Oppland strever med de samme tingene som man gjør på det Europeiske kontinent Full enighet i utvalget om hvordan det bør tenkes i forhold til utvalgets arbeid Se på områder der Innlandet skal være i front Finne en bedre måte å utnytte råstoffene på i et lengere perspektiv

5 Gjennomgått tidligere utvalgs arbeid Viktig å konsentrere seg om et begrenset område for å lykkes Har regionen strukturer og gjennomføringsevne til å realisere potensialet? jfr. plansjene om regionens muligheter Viktig å finne en god struktur på/mellom skolesentra i Innlandet for å lykkes FoU-programmer utdanner også mennesker Samarbeid med andre viktige miljøer utenfor vårt område med kunnskap vi trenger men ikke har, må til om vi skal lykkes Diskusjonen Det ble påpekt at utvalget ser ut til å ha en strek industrifokusering og det ble etterlyst hvordan det tenkes i forhold til andre næringer, eksempelvis reiselivsnæringen som er stor i deler av Oppland Sentrale områder som læreeffekter, klyngetenkning og hvordan jobbe med innholdet gjelder for industri som for andre næringer Reiseliv er komplisert i.f.t. kompetanse p.g.a. det store innslaget av deltidsansatte Utvalget bør ha spesiell oppmerksomhet på hvordan kunne anvende det som tenkes innen industri på andre næringer for å gjøre tilsvarende. Se sammenhengen Viktig å ha bred kunnskap om hva som må til for å lykkes på alle områder Undersøkelse fra Hedmark viser at næringslivet savner at kommunene er mer frampå i planleggingen for å oppnå mer forutsigbare rammebetingelser OBS! Plan- og bygningslovens krav til medvirkning m.m. setter grenser for hvor fort det kan gå. Hvordan kan næringslivet tenke seg samspillet/samarbeidet mellom privat/offentlig sektor som fungerer for alle parter. Start der det fungerer Samarbeidet/partnerskapet offentlig/privat fungerer innen FoU Ekspertutvalget rapport er veldig snever i.f.t. samfunnsplanleggingsfunksjonen til kommunene og blir derfor mangelfull Viktig å se på sammenhengen i utdanningssystemet vårt. Ulike eiere knyttet til skoleløpet. Hvordan kan frafallsproblematikken løses Vitensenterets rolle. Viktig at det kommer ut. Realfag og nysgjerrighet. Bruke nettverk aktivt til å få tilgang på noe man trenger. Entreprenørskap i skolen er viktig Smart å finne noen som er smart og som vil deg vell! Sak 3 Næringslivet i Oppland Forventninger til en kommunereform v/ottar Henriksen og Mari Botterud Mange eksempler på offensive og gode virksomheter i Oppland, men mye tyder på at de tror de konkurrerer i et kretsmesterskap og det er lav bevissthet om at flere må delta og vinne NM og VM for å overleve. Satse på innovasjon jfr. program fra Innovasjon Norge (IN) og Forskningsrådet. Oppland fylkeskommune satsing sammen med IN på bl.a. å utvikle offensive næringsklynger i Nord- og Midt Gudbrandsdalen og Valdres.

6 Høste erfaring fra de som deltar i de nasjonale nettverksprogrammene NCE Raufoss og Arena Helse i Valdres. Lære av Raufossmiljøet som i samspill med NCE Raufoss har klart å utvikle seg positiv i et internasjonalt marked, men uten å kopiere. Til det er næringslivet i fylket for mangfoldig. Men det er en del sentrale elementer: o Evne til omstilling og nytenkning Kompetansebasert verdiskapning o Økt innovasjonstakt der forskningselementenes betydning øker. Økt kompleksitet o Kobling til skole og forskningsmiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt o Evnen til å danne nettverk innen og på tvers av bransjer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Kommunene må være innstilte på å være tilretteleggere for et mer komplekst tilbud i uoversiktlige omgivelser. Det er like mange drivere hos oss i Oppland som i EU Økt kompleksitet vil også måtte påvirke samhandlingen Oppland Pilotfylke på samarbeid mellom offentlig og privat samarbeid v/ottar Henriksen Se vedlagt notat Notatet er en konkretisering av Tenketankens forslag til et av tre pilotprosjekt framsatt i brev av 20. februar 2014 til statsråd Sanner. Formålet er å etablere en pilot for forskningsdrevet innovasjon gjennom privat og offentlig samarbeid i forbindelse med kommunereformen med utgangspunkt i modell etter SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) for privat sektor. Mål: Oppland skal utvikles gjennom kommunereformen til et foregangsfylke for omstilling av tjenester i verdensklasse for innbyggerne. Tiltak: Det etableres et langsiktig forpliktende forskningssamarbeid mellom konkurranseutsatt privat næringsliv, offentlig tjenesteyting og forskningsmiljøer, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dimensjoner: 8 års prosjekt Årlig budsjett på nivå 20 mill. kr. hvorav 10 mill. fra staten, 5 mill. fra partene i privat og offentlig sektor (50/50% i kontanter og egeninnsats) samt 5 mill. fra forskningspartnerne i form av egeninnsats Det utdannes minst 12 doktorgradskandidater i løpet av prosjektet. Diskusjonen: Forslaget fikk bred oppslutning blant medlemmene i Tenketanken Det er viktig at det jobbes raskt med dette. Man må si noe innen 12. april m.h.t. pilot. Rådmannsutvalget må se på dette Alle 26 ordførere, fylkesmann og fylkeskommune må forplikte seg til dette. HIL og HIG vil sikkert være med på dette Nytenkende tiltak med friske mål må kunne få støtte fra sentralt hold

7 Piloten må beskrive attraktivitet Viktig at det ikke lages en kløft mellom privat og offentlig sektor knyttet produktivitet Koblingen til kommunereformen må være «robuste og moderne kommuner» eller «robusthet og modernisering» Innlandsutvalget er allerede nå åpent for slike forslag. Trenger ikke vente på rapporten. Ønsker å spille sammen og ta det med inn i utvalget som et forslag Konklusjon: Forslaget er en god ide som må selges inn sentralt. Samtidig må det sjekkes om man er villig til å bidra. Det må sørges for bred forankring. Piloten kobles mot modernisering og robusthet. Sak 4. Hva kan regionene i Oppland gjøre for Norge? Presentasjon av innspill fra de ulike regioner v/kristin Hille Valla Se vedlagt ppt-presentasjon Innspillene fra de som har levert er av varierende kvalitet. Det er nødvendig at alle regioner gjennomgår lista og kommenterer. Regionene bes spesielt se på ubrukt handlingsrom Innspillene fra regionene skal bearbeides og inngå som innspill til statsbudsjettet Viktig at innspillene fra regionen sees i sammenheng med de utfordringer vi har i Norge. Hva kan Oppland spesielt bidra med? Alle må ta ansvar for å fylle ut malen som er laget for formålet. Frist 20. mai Sak 5. Ekspertutvalget for kommunereformen Det ble gitt en oppsummering fra utvalget rapport. Se egen ppt-presentasjon Peker på 3 oppgaveområder der mange av dagens kommuner er for små: PPT-tjenesten, barnevern og generell øking i omfang og spesialisering i oppgaver Rapporten svak på det offentliges bidrag til samfunnsutvikling Utvalget har feilet ved allerede nå å trekke konklusjon om størrelse på framtidige kommuner. Konklusjonen om den størrelse som utvalget har kommet fram til framgår ikke direkte av bakgrunnsmaterialet Hva slags betingelser skal man stille for å overta oppgaver? Bør se nærmere på tilsynsproblematikken. Vil det være riktig å få etablert en forvaltningsdomstol Hvordan dekomponere fylkesmannens rolle og fordele den på folkevalgt nivå Hva skal til for å øke det kommunale selvstyre I erfaringsdiskusjon fra Danmark hevdes det at den statlige styringen er blitt sterkere. Kanskje det er kommunene i byregioner som har størst nytte av å slå seg sammen? Viktig at også det regionale nivået vurderes fordi det henger så sterkt sammen med den øvrige prosessen

8 Kravene til innhold i tilbud for den videregående skole krever en befolkning på innbyggere. I dag gis det kompensasjonsmidler til distriktskoler. Hva med slike utfordringer? Mindre statlig styring er mulig, men da må både staten og kommunene ville det. Ulikheter mellom kommuner må aksepteres Sak 6. Framdrift og prioriteringer av oppgaver Møter: 12. mai, kl. 13:00 17:00, FM på Lillehammer Tema: Innspill til Statsbudsjett Forankring og prosess. Start på diskusjonen. Første frist 7. mai Innleder: Leder for Ekspertutvalget, Signy Irene Vabo I dette møtet må vi sluttstille innspill til statsbudsjettet 11. juni, kl. 14:00 17:00, FM på Lillehammer, Tema: Forankring og gode prosesser. Innleder: Elisabeth Frydenlund orienterer om forskningssatsing i Innlandet og muligheten for et forskningsløft Innlandet etter modell fra Forskningsløft nord. Øvrige frister: Innspill fra regionene på hva regionene kan gjøre for Norge, 20. mai.

9 Referat fra gruppearbeid på regionrådsmøtet. Momenter fra Gruppe 4: Det kan være eksempler på oppgaver som er lagt til fylkeskommunen, der fk blir for stor. Samtidig kan dagens kommuner være for små for å takle de samme oppgavene. Oppland er et langstrakt fylke, med lange avstander fra nord til sør. Det gjelder også flere kommuner, og da kan det være krevende å tilby gode tjenester dersom avstandene blir enda lengre. Det blir stadig flere eldre. Er kommunene rustet til å håndtere omfanget innen helse- og omsorgstjenester? Barnevern er et område der det er særlig behov for større miljøer. Mange som jobber innen denne sektoren ser helst etter jobb utenfor egen kommune. Det er store ulikheter i arbeidsmarked og handelsstrømmer som tilsier ulike strukturer. Gjelder også i Gjøvikregionen. Det er ikke en ideell kommunestørrelse som passer for alle tjenester som skal tilbys. Derfor må det være en gylden middelvei. Eksempler på fylkeskommunale oppgaver som kan flyttes til større kommuner: km fylkesvei i Oppland - videregående skole - kollektivtrafikk - regionale utviklingsmidler - regional og kommunal planlegging - kultur - tannhelse Hvis det blir gjort store endringer i fylkeskommunens oppgaver, må det også vurderes å flytte statlige oppgaver til et regionalt folkevalgt nivå. Det må også vurderes om det er hensiktsmessig med fylkessammenslåing. Dagens oppgaver løses stort sett godt innenfor dagens struktur. Det er gode muligheter for interkommunalt samarbeid dersom det er hensiktsmessig. Men hvis kommunene får ytterligere oppgaver kan det være aktuelt å tenke en ny struktur. Strategisk utfordring: Det ble hevdet på gruppa at det er lettere å få gjennomslag dersom 4-5 ordførere fra regionen reiser samla, enn hvis en ordfører fra en større kommune reiser alene. Det gir også mulighet til å i større grad fordele oppgaver mellom seg. Trussel ved å ikke gjøre strukturelle grep: Hva om regionene rundt oss gjør grep, men vi ikke gjør det? Hvordan stiller vi da med tanke på å få gjennomslag for våre saker? Vi kan risikere å få mindre innflytelse dersom vi framstår mindre villige til å forandre og tilpasse oss en ny oppgaveportefølje for kommunene. Trussel: Kan være vanskeligere å engasjere folk i politikken, dersom det blir lengre vei på møter og mer avstand til avgjørelsene som tas. Det ble referert til Bjarne Jensen, "Det er en myte at kommuner må slå seg sammen"...

10 Hva er frivillig, og hva er tvang? Kan si det er frivillig sammenslåing, men hvis mange rundt oss slår seg sammen, er vel det på en måte forventet at vi også endrer kommunestrukturen? Kan kommunesammenslåing skje basert på kun lokal frivillighet? Neppe, var konklusjonen fra gruppa. Det må komme mer pisk og gulrot fra sentralt hold, og da mener vi ikke at de skal "kvæle" dagens kommuner gjennom seigpining. Forutsetning for at dette skal skje er at de største partiene blir enige, og jobber sammen for det. Vi landa på at C bør avklares først, før en prosess B settes i gang, men at også A er en god løsning. Det gjenspeiler at det var ulike meninger innad i gruppa, men at vi ser at det kan være nødvendig å stille seg i en posisjon der vi er rustet for å ta eventuelle grep dersom det kreves av oss. Even Hagen

11 Kriterier for god kommunestruktur Mandatet : Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp : Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver

12 Oppdraget del 1 Foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling Gitt dagens oppgavefordeling 428 kommuner Over halvparten (228) under innbyggere ; Oslo størst Utsira minst med 211

13 For store oppgaver Legevakt 340 kommuner (80 %) i interkommunale legevaktsamarbeid Opptaksområde ca innbyggere ( gjennomsnitt) Øyeblikkelig hjelp-funksjoner/lokalmedisinske tjenester (2016) Foreløpig 242 kommuner (56 %) i interkommunale akutte døgnenheter Opptaksområde ca innbyggere (gjennomsnitt ekskl. Oslo)

14 Pedagogisk-psykologiske tjenester Interkommunalt samarbeid Ca. 85 prosent under innbyggere Ca. 60 prosent under innbyggere Særlig i kommuner med under innbyggere

15 Barnevern Kommuner under innbyggere har 2,4 stillinger i barnevernet i gjennomsnitt Faglig anbefaling er minimum fem årsverk (Barnevernpanelet, 2011) Ca. 100 kommuner med færre enn fem ansatte i barnevernet har ikke interkommunalt barnevernsamarbeid (2012)

16 En voldsom utvikling i kommunale oppgaver Pleie og omsorg Handlingsplaner for eldreomsorg ( , ) + Samhandlingsreformen (2012) Flere boformer og flere brukere under 67 år Sykere brukere/pasienter Grunnskolen Reform 97/tiårig grunnskole + Kunnskapsløftet ( ) Økt oppmerksomhet om kvalitet (TIMSS, PISA) Økte krav til skoleeier Planlegging Økte krav til arealplanlegging (2009) og hensyn som skal ivaretas Folkehelselov utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning (2012)

17 Forventet utvikling framover IT

18 Byer med «voksesmerter» «utvidelse av tettsteder/byer på tvers av kommunegrenser Lite funksjonelle samfunnsutviklingsområder Oppsplittede tettsteder/byer, bo- og arbeidsmarkedsregioner med flere kommuner»

19 Stort og tiltakende omfang av interkommunale samarbeid Lokal fragmentering varierende oversikt NIVI Rapport 2010:2, side 35 Sør-Trøndelag, NIVI Rapport 2013:3, side 18

20 Aktiv stat Statlig styring Større omfang og detaljeringsgrad, herunder tilsyn, internkontroll og rapportering Kompensatoriske tiltak Forutsetninger om interkommunalt samarbeid for eksempel barnevern, endringer i PBL (2009), folkehelselov (2012) Over-kommunal involvering i arealplanleggingen Innsigelser fra statlige sektormyndigheter og statlige planer Fylkeskommunen kan vedta regionale planbestemmelser (2009)

21 Kriteriene - kommunene Kommunenes 4 roller Tjenesteprodusent Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Lokaldemokratisk arena? 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet

22 Staten 11. Bred oppgaveportefølje 12 Statlig rammestyring

23 Utvalgets anbefalinger 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Minstestørrelsen begrunnet i : Størrelse på fagmiljøer nødvendig for at kommunen selv skal ivareta dagens oppgaver Kommunenes faktisk organisering i interkommunale samarbeid Kommunens rolle som myndighetsutøver og samfunnsutvikler

24 .utfordringer/ avveininger Utfordring for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt Eventuell ulempe bør veies mot den demokratiske gevinsten ved sammenslåing Mange tjenester må leveres der folk bor Bør forutsettes forpliktende samarbeid om oppgaveløsningen for å sikre at kriteriene imøtekommes Fordel av større fagmiljøer uavhengig av avstand

25 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Sammenslåinger i flerkommunale byområder Uhensiktsmessige kommune- og fylkesgrenser forutsettes justert Påtrengende viktig å få til bedre areal- og transportløsninger Samarbeid gir sub-optimale løsninger At andre aktører overtar den enkelte kommunes myndighet på arealsiden betydelig mindre attraktivt enn sammenslåinger Pålagt interkommunalt samarbeid, fylkeskommunal arealmyndighet, statlig regulering Sammenslåinger sikrer både mer helhetlige areal- og transportløsninger og kommunenes råderett over arealer Store kommuner løser ikke alle samordningsutfordringer, for eksempel med statlige sektormyndigheter, men store kommuner er mer slagkraftige

26 . funksjonalitet Gjøviks rolle som regionsenter Gjøvik har en sterk rolle som regionsenter i Gjøvikregionen. Kommunene i Gjøvikregionen har klart høyere pendling til Gjøvik enn til noen andre regionsentre. (Østlandsforskning) Gjøvik har en del sentralstedsfunksjoner for de omliggende kommunene. Dette er altså et tjenesteområde hvor Gjøvik har en tydelig regionsenterrolle. (Telemarksforskning) Er Gjøvik et flerkommunalt byområde?

27 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Redusere f.eks. øremerka tilskudd, prosesskrav, tilsyn og rapportering Tilrettelegge for utvikling av folkevalgtes arbeid og «demokratitiltak» lokalt

28 Et sterkere lokaldemokrati? Bedre oppgaveivaretakelse overfor innbyggerne Bedre styring med tjenesteproduksjonen Økt kontroll over funksjonelt planleggingsområde Mindre statlig styring Folkevalgte som griper handlingsrommet Kommunestyrer med økt innflytelse over forhold av viktighet for innbyggerne

29 Utfordringer med større kommuner Hva med politisk deltakelse og lokal identitet? Lavere forståelse av lokal politikk og mindre tilbøyelighet til å ta på seg politiske verv Større avstand mellom folkevalgte og velgere Sterkere administrasjon i forhold til de folkevalgte

30 Nye oppgaver? FEIL SPØRSMÅL Hvilke oppgaver kan vi overføre til kommunene, som belønning for å slå seg sammen? RIKTIG SPØRSMÅL Får innbyggerne de beste tjenestene fra offentlig sektor med dagens ansvarsfordeling? eller har vi organisert tjenestene uhensiktsmessig pga struktur?

31

32 Lnr.: 8329/14 Arkivsaksnr.: 14/1398 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 13/ DS 1/14 KULTUR//SVL 223 C Foreningen Randsjordspelet Søknad avslått SØKNAD FRA FORENINGEN RANDSFJORDSPELET OM TILSKUDD TIL OPPSETNING AV FRILUFTSSPELET "NÅR VATN BLIR TIL IS" 2014 NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. april 2014 Jarle Snekkestad Rådmann Liv Furuseth

33 Lnr.: 8509/14 Arkivsaksnr.: 14/1406 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: NORDRE LAND ASVO A/S - VALG Sammendrag: Rådmannen legger saken fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Oversikt over styret i Nordre Land ASVO A/S. Saksopplysninger: Generalforsamlingen i Nordre Land ASVO A/S skal avholdes tirsdag 20. mai d.å. Styret i Nordre Land ASVO A/S har følgende sammensetning: Styreleder Sigmund Egner ikke på valg Nestleder Ole Klokkersveen ikke på valg Styremedlem Bjørn Saur på valg Styremedlem Bente Øverby på valg Styremedlem Bente Stadsvoll på valg. Disse er oppnevnt av generalforsamlingen. Styremedlem Reidun Hestad Engum er ansattes representant i styret. Vurdering: Ut ifra ovennevnte opplysninger er det styremedlemmene Bjørn Saur, Bente Øverby og Bente Stadsvoll som er på valg. Administrasjonens innstilling:

34 Rådmannen vil råde formannskapet, som valgkomite, til å legge saken fram for generalforsamlingen med slikt forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 02. mai Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

35 Lnr.: 8669/14 Arkivsaksnr.: 14/1433 Arkivnøkkel.: 232 &02 Saksbehandler: JLM Utskrift til: EIENDOMSSKATT - DIFFERENSIERTE SATSER ETTER 12 Sammendrag: Kommunestyret har vedtatt en alminnelig eiendomsskattesats på 7 o/oo for alle faste eiendommer. Videre har kommunestyret vedtatt en differensiert eiendomsskattesats etter Eiendomsskattelovens 12 A (bolig- og fritidseiendommer) på 2,5 o/oo. KS eiendomsskatteforum åpner for at kommunestyret kan vedta ytterligere differensiering, selv om eiendomsskattelistene er lagt ut, så fremt dette ikke går i skatteyters ugunst. Rådmannen anbefaler kommunestyret å opprettholde sitt første vedtak om eiendomsskattesatser og differensierte eiendomsskattesatser (K-sak 73/13) og evt gjøre nye vurderinger foran et nytt budsjettår for budsjettet Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I Nordre Land kommune er eiendomsskatten utvidet fra og kun gjelde verker og bruk i 2013 til å gjelde alle faste eiendommer fra I budsjettvedtaket i desember vedtok kommunestyret en alminnelig eiendomsskattesats på 7o/oo og en differensiert sats etter 12 A (boligeiendommer og fritidseiendommer) med 2,5 o/oo. Dette betyr at ubebygde tomter beskattes med den alminnelige skattesatsen. Eiendomsskattelovens 12 lyder: 12.Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for: a) Bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar. b) Grunneigedomar som det står hus på, og huslause grunneigedomar. c) Bygningar og grunn. d) Avgrensa område som nemnde i 3. e) Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf. 4, andre leden, andre og tredje punktum.

36 Etter en interpellasjon i kommunestyret etterfulgt av bestilling av en vurdering av muligheten for å vedta en differensiert sats på 2,5 o/oo også for ubebygde tomter, og med eventuell virkning allerede fra skatteåret 2014, er denne saken vurdert i samråd med advokat i KS eiendomsskatteforum Hakon Huus-Hansen. Vurdering: Ved at kommunestyret har vedtatt å skrive ut eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 12 A, kan ikke ubebygde tomter uansett formål /for boliger/hytter eller næringsutbygging få den samme satsen som boligene/fritidseiendommene i medhold av esktl. 12 a). Dette fordi ubebygde tomter ikke er «sjølvstendige bustaddelar». Det er imidlertid mulig å ha én sats for grunneiendom (bebygd eller ikke) og en annen for påstående bygninger jf. esktl. 12 bokstav b). Da må imidlertid all grunn få samme (lave) sats. Altså må man kunne skille takstene på hva som er verdien av tomta og hva som er verdien av de påstående bygninger for å kunne tilordne henholdsvis bygning og grunn forskjellig sats. 12 bokstav a) og b) kan benyttes i kombinasjon. Dersom det vedtas differensierte satser både for 12 A og B, og disse i tillegg gis samme promillesats, faller problemstillingen med detaljeringen i takstene mellom bygning og tomt bort. 12 bokstav a) gir hjemmel for å ha lavere promille på eiendom med boligdel, det vil i praksis si bolig- og fritidseiendommer. Når bestemmelsen benyttes er det både verdien av bygningen (bygningsdelen for kombinerte bygg) og grunnen som beskattes med lavere sats. Verken 12 bokstav a) eller andre bestemmelser i eiendomsskatteloven gir hjemmel for å ha en lavere promille på særskilte kategorier av ubebygd eiendom. Men etter 12 bokstav b) kan kommunen ha en lavere promille på all ubebygd grunn. Da må mao også ubebygd grunn regulert til ulike næringsformål osv tas med. Ettersom en reduksjon av skattesatsen på ubebygd grunn vil være til skattyternes gunst, og komme alle eiere av ubebygd grunn til gode, vil kommunestyret kunne vedta en slik endring også etter utskrivingsfristen 1. mars. Etter en gjennomgang av Komtek eiendomsskattemodulen kan det synes som om et eventuelt vedtak om differensierte skattesatser også for ubebygde tomter vil innvirke på totalt: ca. 49 tomter til boligformål ca. 367 tomter til fritidsboligformål 4 tomter for næringsformål 12 tomter til verker og bruk Dette er altså de tomtene som er registrert med en takst i Komtek. Rent økonomisk har tomtene en samlet takst på: 49 boligtomter samlet takst kr ,- (snitt ca. kr ,-) 367 hyttetomter samlet takst kr ,- (snitt ca kr ,-) 4 næringstomter samlet takst kr ,- (snitt kr ,-) 12 verker og bruk-tomter samlet takst kr ,- (snitt kr ,-)

37 Tomtene har altså en samlet takst på kr ,-. En differensiert eiendomsskattesats, som også omfattet disse tomtene, ville derfor redusert eiendomsskatteinntektene til Nordre Land kommune med ca kr ,-, forutsatt at den differensierte eiendomsskattetaksten for ubebygde tomter vedtas å være den samme satsen som for bolig- og fritidseiendommer på 2,5 o/oo. På det tidspunktet kommunestyret vedtok innføring av eiendomsskatt, ble det ikke gjort noen vurderinger av differensierte eiendomsskattesatser utover de vedtatte differensierte satsene for boliger- og fritidseiendommer etter Eigedomsskattelova 12 A. Samtlige andre objekter ble gitt den alminnelige eiendomsskattesatsen på 7 o/oo. En slik sats vil kunne medvirke til at tomter hurtigere vil bli omsatt og utviklet/bebygd til regulert formål. Argumenter for å vedta en differensiert skattesats også for ubebygde tomter vil kunne være at det er enklere å akseptere at en tomt skal beskattes med samme sats, uavhengig av om den er bebygd eller ikke. Videre vil ikke grunneiere måtte ta like stor risiko ved å regulere og fradele mange tomter, som i sin tur kanskje vil stå usolgt en tid. Det er i denne sammenheng viktig å minne om at ubebygde tomter, jfr eigedomsskattelova, ikke kan gis fritak for eiendomsskatt. Kommunestyret skal hvert år, i forbindelse med budsjettvedtaket, vedta eiendomsskattesatsen, evt. Differensierte eiendomsskattesatser, evt. Bunnfradrag og evt. Fritakseiendommer. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret opprettholder sitt vedtak fra budsjettvedtaket for 2014, med en alminnelig eiendomsskattesats på 7 promille og differensiert eiendomsskattesats på 2,5 promille for eiendommer beskrevet i lovens 12 A (bolig- og fritidseiendommer). Eventuelle andre satser anbefaler rådmannen blir vurdert i forbindelse med budsjettvedtaket for budsjettåret Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik innstilling til vedtak: Kommunestyret vedtar å opprettholde sitt vedtak i sak 73/13 med en alminnelig eiendomsskattesats på 7 promille, og en differensiert eiendomsskattesats etter 12 A, for bolig- og fritidseiendommer på 2,5 promille. NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. mai 2014 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

38

39 Lnr.: 5993/14 Arkivsaksnr.: 14/1045 Arkivnøkkel.: 611 L83 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Nordbohus v/olafsen, Østre Totenveg 109 B, 2816 GJØVIK OPSJON PÅ TOMTER I TONLIA Sammendrag: Nordbohus avdelingen Gjøvik har bedt om en opsjons avtale på tre tomter i Tonlia. Dette for å kunne bebygge dem med mer konsentrert bebyggelse og da gjerne tomannsboliger. Rådmannen anbefaler at utbygger får foreta en omregulering av området som gjør dette mulig. Vedlegg: Kartgrunnlag. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forespørsel om opsjon på tomter. Saksopplysninger: Nordbohus avd. Gjøvik har henvendt seg til kommunen med forespørsel om det er mulig å få til en opsjonsavtale om tomter i Tonlia felt G. Det er tomtene i nedre rekke og med adresse Tonlia 31, 33 og 35 de har sett for seg å benytte. De vil da vurdere tomannsboliger. Dette vil kreve en omregulering da feltet i dag er regulert til eneboliger. Rådmannen ser vel for seg at om det skal omreguleres noe så kan det bli aktuelt å omregulere alle de 5 tomtene som ligger nedenfor vegen. Nordbohus har og fremmet ønske om å sikre seg ledige eneboligtomter. Fram til nå er det solgt 8 tomter av totalt 30 sånn reguleringsplanen er pr. i dag. Gjennom de to siste årene har kommunen hatt avtale med Nordbolig om at de legger ut aktuelle boliger på Finn.no og hvor den enkelte bolig er tiltenkt en spesiell tomt i Tonlia. Tonlia 31 var med i dette men ble tatt ut ved siste revidering grunnet tanker om omregulering. Hver tomt er tillagt en opparbeidelseskostnad på kr ,-. Da er fradeling og oppmåling inkludert. Videre er snittet på 1 da pr. tomt. Det har ikke vært noen forhandlinger med mulig utbygger om verken pris eller utforming av område ved en omregulering, da det er avgjørende hvilke politisk vilje det er til å endre planen på en måte som det skisseres her. Vurdering: For tomtefeltet totalt så er dette en spennende. De nedre tomtene ligger lavere enn de andre. De ligger tett opptil eksisterende rekkehusbebyggelse i Elgtråkket og sånn sett vil dette kunne

40 være med å endre planen i en positiv retning. Om man tenker seg en omregulering så ønsker rådmannen at det vurderes endringer i nord-vestre del av området sånn at det kan bli rom for en helhetlig rekke/område selv om det står en trafo her. På andre siden av vegen inn i feltet ligger det og to tomter som bør vurderes tatt inn i samme reguleringsendring om aktuell utbygger, eller andre utbyggere finner dette av interesse. Det vil være avgjørende at kommunen ved en sånn omregulering likevel får dekt de faktiske kostnader som vi har hatt ved opparbeidelsen av feltet og at også disse boenhetene må bli tilkoblet biovarmeanlegget. Rådmannen ønsker videre at utbygger selv ivaretar omreguleringen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Nordbohus gis en opsjonsavtale på Tonlia 31, 33 og 35 mot at disse omreguleres og dermed kan utbygges med tomannsboliger. 2. Det forhandles om muligheten for å ta med Tonlia 30 og 73 inn i samme omregulering. 3. Utbygger foretar selv omreguleringen og bekoster dette. 4. Kvadratmeterprisen settes som for øvrig for feltet til kr. 22,-. I tillegg kommer det utbyggingskostnadene som kommunen har hatt med kr ,- pr. tomt. 5. Boligene pålegges tilkobling til det kommunale biovarmeanlegget i området. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Astrid Kringli Hagen

41

42 Lnr.: 7850/14 Arkivsaksnr.: 14/1246 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: STR Utskrift til: Norsk Arv AS, v/ Torill Sogn Haug, Storgata 58, 2870 Dokka Økonomiavdelingen, her SØKNAD OM STØTTE TIL VIDEREUTVIKLING AV NORSK ARV AS Sammendrag: Toril Sogn Haug søker om kr ,- i økonomisk tilskudd for å dekke kostnader knyttet til videreutvikling av Norsk Arv AS. Støtten skal brukes til: 1. Produksjon av presentasjonsverktøy for de kulturhistoriske tapetene 2. Gravering av mønstervalser for å kunne trykke 3 nye kulturhistoriske tapetmønster funnet i Land, ett av disse tapetmønstrene er av de siste hånd-trykkede i Norge Etter en totalvurdering av søknaden anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Tilskuddets størrelse er vurder i forhold til tidligere tildelinger og at søker tidligere har fått kr ,- i støtte. Vedlegg: Søknad om tilskudd til videreutvikling av Norsk Arv AS, datert 24. april Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 20/12 Søknad om tilskudd til utvikling av TSH Interiørdesign. Saksopplysninger: Toril Sogn Haug søker om kr ,- i økonomisk tilskudd for å dekke kostnader knyttet til videreutvikling av Norsk Arv AS. Støtten skal brukes til: 1. Produksjon av presentasjonsverktøy for de kulturhistoriske tapetene 2. Gravering av mønstervalser for å kunne trykke 3 nye kulturhistoriske tapetmønster funnet i Land, ett av disse tapetmønstrene er av de siste hånd-trykkede i Norge Søker driver enkeltpersonforetaket TSH Interiørdesign, som ble etablert i 2003 og holder til nord i Storgata på Dokka. Siden oppstarten er det bygget stein på stein for omsetning og trygging av bedriften. Bedriften er forhandler for en rekke norske og internasjonale produsenter og grossister. Som en del av bedriftens spesialinteresse innen bygningsvern og tradisjonshåndverk kjøpte bedriften i mai 2012 opp tapetkolleksjonen med de kulturhistoriske tapetene Norsk Arv AS. Serien lages i samarbeid med Riksantikvaren og Norsk Institutt for Kulturminneforskning.

43 Dette oppkjøpet har styrket bedriften, og søker opplyser at det kompletterer et interesseområde innenfor et viktig nasjonalt og kulturhistorisk fagfelt. Kolleksjonen strekker seg fra Empiren 1780 og frem til og med Funkis Pr. i dag er det 13 design, med til sammen 24 forskjellige fargekombinasjoner. Videre opplyser søker at på sikt kan bedriftsutviklingen bidra til vekst i omsetning og arbeidsplasser. Norsk Arv har 40 forhandlere i Norge, 2 i Sverige og 2 i Finland. Søker har et ønske om å utvikle kolleksjonen videre, og få trykket opp gamle design fra Land. Det er satt opp følgende budsjett: Kostnadsoverslag Sum 1. Produksjon av presentasjonsverktøy for de kulturhistoriske tapetene Inspirasjons-bilder, 13 design á 24 fargekombinasjoner ,- Produksjon av tapetbøker, 100 stk. á kr ,- eks. mva. og frakt ,- Tapetmedgang, 100 tapetbøker 13 ruller tapet selvkost 7.500,- Distribusjon til 100 forhandlere/museer/kontakter i Norge, Sverige og ,- Finland, á kr. 250,- pr. bok Egeninnsats planlegging, tekst og markedsføring ,- 2. Utvikling og gravering av 12 mønstervalser for å kunne trykke 3 nye kulturhistoriske tapetmønster funnet i Land 12 mønstervalser (4 valser pr. design x 3 design = 12 valser) ,- Korrektur av valser (5 timer pr. valse á kr. 350,-) (produsent/gravør) ,- Egeninnsats analyse av tidsepoke v/ Jon Brænne, egen kvalitetssikring ,- av design, kvalitetssikring og godkjenning v/ Jon Brænne og annet Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan: Finansieringskilde Sum Nordre Land kommune næringsfond ,- Egeninnsats/egenfinansiering ,- Totalt ,- Søker ble innvilget kr ,- i formannskapssak 20/12 knyttet oppkjøp av Norsk Arv. Vurdering: Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene/tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I planen er en av målsettingene å få til økt omsetning i varehandelen i kommunen. Videre i planen er handel ett av hovedsatsingsområdene, og søknaden kan vurderes i forhold til tiltak Videreutvikling av Landsbyen Dokka som handelssted, hvor målsettingen er å få til økt lønnsomhet for handelsstanden og et variert handels- og servicetilbud. En eventuell støtte til Norsk Arv AS vil kunne være et bidra til å videreutvikle et tilbud ingen andre aktører tilbyr.

44 Rådmannen synes det er positivt at søker ønsker å videreutvikle produktsortimentet og at bedriften tilbyr spesialisttjenester knyttet til bygningsvern og tradisjonshåndverk. Dette kan gi bedriften et større marked, som igjen kan føre til vekst og større inntektsmuligheter. Videre skal en tildeling av støtte fra kommunens næringsfond vurderes i forhold til om den kan være konkurransevridende. Rådmannen mener det er riktig å vurdere det totale tilbudet søker gir via begge sine selskaper, TSH Interiørdesign og Norsk Arv AS. Søker tilbyr tjenester i forhold til interiørdesign og salg av tapeter/interiør. Når det gjelder salg av interiørprodukter, er det andre bedrifter i kommunen som tilbyr dette. Samtidig tilbyr ikke de andre bedriftene tilsvarende produkter som søker er forhandler for. I forhold til tjenesten knyttet til interiørdesign og salg avhistoriske tapeter er det ikke registrert andre bedrifter i kommunen som tilbyr dette. Rådmannen mener derfor at en eventuell støtte ikke vil være konkurransevridende i vesentlig grad, sett i forhold til størrelsen på forslått tilskudd. Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes 4 hvor det heter samlet finansiere av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner og ungdom og ved nyetableringer kan det gis inntil 75 % finansiering. Rådmannen har gjort en gjennomgang av investeringsbehovet, og legger frem følgende forslag til godkjent kapitalbehov: Kostnadsoverslag Sum 1. Produksjon av presentasjonsverktøy for de kulturhistoriske tapetene Inspirasjons-bilder, 13 design á 24 fargekombinasjoner ,- Produksjon av tapetbøker, 100 stk. á kr ,- eks. mva. og frakt ,- 2. Utvikling og gravering av 12 mønstervalser for å kunne trykke 3 nye kulturhistoriske tapetmønster funnet i Land 12 mønstervalser (4 valser pr. design x 3 design = 12 valser) ,- Totalt ,- Etter en totalvurdering av søknaden anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Tilskuddets størrelse er vurder i forhold til tidligere tildelinger og at søker tidligere har fått kr ,- i støtte. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, bevilger inntil kr ,- til Norsk Arv AS v/ Torill Sogn Haug til inspirasjons-bilder, produksjon av tapetbøker og produksjon av12 mønstervalser. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. mai 2014

45 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

46

47

48 Lnr.: 8252/14 Arkivsaksnr.: 14/1383 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: STR Utskrift til: Anne Helen Dahlby, Gamlevegen 15 A, 2870 Dokka Økonomiavdelingen, her SØKNAD OM STØTTE TIL OPPSTART AV BUTIKK Sammendrag: Anne Hele Dahlby søker om støtte til å starte butikk med salg av bruktbøker og interiør i Storgata 41. Etter en totalvurdering av søknaden anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Vedlegg: Søknad om støtte til oppstart av butikk, mottatt 29. april Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Søker ønsker å starte butikk med salg av bruktbøker og interiør i Storgata 41. Interiøret hun vil tilby er tekstiler, krus, servise, lykter, lamper, diverse pynteting og noe inne og utemøbler. Hun opplyser at merket for interiøret ikke er å få kjøpt på Dokka nå. Videre opplyser søker at hun har erfaring med salg via homeparty. Når det gjelder bruktbøker opplyser søker at hun så langt har forhørt seg i lokalmiljøet og at tilbakemeldingene viser at dette er noe folk savner. Det er satt opp følgende budsjett: Kostnad Sum Prismaskin 700,- Kasse 2.300,- Pc 5.000,- Fargeskriver 1.500,- Telefon 1.500,- Kortautomat installasjon 1.090,- Kortautomat pr. måned 539,- Reoler/diske ,- Telefonabonnement pr. måned 239,- Internett pr. måned 499,-

49 Innboforsikring pr. år 500,- Kommunale avgifter pr. år 1.840,- Registrering i Brønnøysundregisteret 2.265,- Regnskapsfører (kr. 495,- pr. time og kr. 595,- pr. time på årsoppgjør) Gateskilt 1.500,- Vaskeutstyr 1.000,- Tak/gulvlister 700,- Maling/pensler 1.000,- Kvitteringsblokker pr. stk. 150,- Stempel pr. stk. 130,- Husleie pr. måned 1.750,- Strøm pr. måned 1.000,- Bøker (er kjøpt inn for egne midler) ,- Interiørvarer ,- Eget arbeid (160 timer x kr. 350,- pr. time) ,- Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan: Finansieringskilde Sum Lån ,- Eget arbeid ,- Innkjøp av bøker ,- Støtte fra Nordre Land kommunes næringsfond ,- Totalt ,- Videre opplyser søker at hun har anledning til å låne penger av et familiemedlem hvis det skulle være nødvendig. Vurdering: Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene/tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I planen er en av målsettingene å få til etablering av nye bedrifter. Videre i planen er handel ett av hovedsatsingsområdene, og søknaden kan vurderes i forhold til tiltak Videreutvikling av Landsbyen Dokka som handelssted, hvor målsettingen er å få til et variert handels- og servicetilbud. En eventuell støtte til søker vil kunne være et bidra til å videreutvikle handelstilbudet i Landsbyen Dokka. Rådmannen synes det er positivt at søker ønsker å starte sin egen virksomhet og at lokaliseres i ett av de gamle husene i Storgata. Videre skal en tildeling av støtte fra kommunens næringsfond vurderes i forhold til om den kan være konkurransevridende. Rådmannen mener en eventuell støtte vil være delvis konkurransevridende, da det er etablert bokhandel, bruktbutikker med salg av bruktbøker og andre butikker som selger noe interiør. I henhold til 2 i vedtektene er det ikke tillatt å innvilge støtte til løpende drift. I forhold til denne søknaden mener rådmannen at det er flere poster i budsjettet som er løpende drift.

50 Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes 4 hvor det heter samlet finansiere av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner og ungdom og ved nyetableringer kan det gis inntil 75 % finansiering. Rådmannen har gjort en gjennomgang av budsjettet, og legger frem følgende forslag til godkjent kapitalbehov: Kostnad Sum Prismaskin 700,- Kasse 2.300,- Pc 5.000,- Fargeskriver 1.500,- Telefon 1.500,- Kortautomat installasjon 1.090,- Reoler/diske ,- Gateskilt 1.500,- Tak/gulvlister 700,- Totalt ,- Etter en totalvurdering av søknaden anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Tilskuddets størrelse er vurder i forhold til tidligere tildelinger, men er lagt en del lavere for å unngå konkurransevridning. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, bevilger inntil kr ,- til Anne Helen Dahlby. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,-,- til kr ,-. 3. Tilskuddet utbetales når rådmannen har mottatt bekreftelse på at bedriften er registrert i Brønnøysundregisteret med et organisasjonsnummer og at det er opprettet eget kontonummer for bedriften. NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. mai Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

51

52

53 Lnr.: 8640/14 Arkivsaksnr.: 14/1427 Arkivnøkkel.: 060 Saksbehandler: GSL Utskrift til: Kommunene i Gjøvikregionen GJØVIKREGIONEN - REVIDERT IKT-STRATEGI Sammendrag: Samordnings- og koordineringsrådet for IKT (SIKT SKR) i Gjøvikregionen har revidert regionens IKT-strategi. Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommunestyre slutter seg til strategien og at den blir styringsverktøy for IKT-utviklingen i regionen fram til Vedlegg: - IKT Strategi og handlingsplan for felles IKT satsning i Gjøvikregionen - Digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner kortversjon Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Den første regionale IKT-strategien for regionen ble utarbeidet i Den foreliggende strategien er en revisjon av denne. Revisjon av den regionale IKT strategien har skjedd gjennom en intern evaluering av strategien fra 2010, regional samling og idedugnad om IKT og et eget fellesmøte for sektorene omsorg og oppvekst for å identifisere evt. regionale samarbeid som IKT kan understøtte. Det har også vært flere fellesmøter med rådmennene underveis i prosessen. I møte den 28. juni sluttet rådmennene seg til strategien og handlingsplanen med noen presiseringer som er innarbeidet i dokumentet i etterkant. Den reviderte strategien er bygd opp med tverrgående satsningsområder, sektormål, suksessfaktorer og forutsetninger. I den regionale IKT strategien har vi valgt å begrense tverrgående satsningsområder til følgende fire områder: Digital Dialog Strategisk IKT-ledelse Kompetanse Arkiv og dokument (håndtering)

54 Dette samsvarer godt med KS Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner som ble vedtatt i juni For at målene for de ulike sektorene skal la seg realisere, er det lagt til grunn noen suksesskriterier og forutsetninger. Dette er Samarbeid om Arkitektur og standardisering Samarbeid om IKT Drift (Med IKT arkitektur menes en reguleringsplan for bruk av IKT som bidrar til at ulike IKT løsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng). Under rådmennenes behandling av strategien er utgangspunkt tatt i at samarbeid om IKT ikke er et mål i seg selv, men at samarbeid kan være nødvendig eller ønskelig for å gjøre det mulig å realisere mål eller muliggjøre gevinster innenfor ulike regionale samarbeid. Dette er et viktig premiss. Rekkefølgen i strategien/handlingsplanen er derfor et viktig poeng. Det legges opp til at det skal utvikles en gevinstrealiseringsmodell som skal benyttes til å gevinstberegne ønskelige samarbeidsprosjekter. Det er i tillegg valgt ut to områder for slik gevinstberegning. Dette er felles samhandlingsplattform og felles sak/arkivsystem. Sektorene også har spilt inn mulige samarbeidsområder innenfor IKT. Prinsippet som strategien baseres på, forutsetter imidlertid at IKT ikke er et mål i seg selv, men et middel for å muliggjøre evt. regionale sektormål. Strategien forutsetter derfor at sektorene regionalt er enige om hvilke mål de skal oppnå i fellesskap. Dette er ikke like tydelig på nåværende tidspunkt, noe som også saken om regionalt samarbeid viser. Dette er i strategien løst ved en felles ressurs som kan bistå sektorene regionalt i å identifisere slike mål som IKT kan understøtte. En evt. iverksetting av felles samhandlingsplattform og felles system for saksbehandling og arkivering forutsetter en utvidelse av driftssamarbeidet. Det er derfor lagt til grunn at det skal utvikles en felles modell for IKT-arkitektur i kommunene som skal være førende for videreutvikling av IKT-tjenester i regionen. Da flere av kommunene er, eller raskt vil komme i den situasjonen, at de må gjøre anskaffelser/endringer som vil påvirke mulighetene for en felles arkitektur forutsettes det at arbeidet med felles arkitekturprinsipper bør startes opp parallelt med gevinstberegningsarbeidet. Vurdering: Forvaltningsloven 15 a 1. ledd er nylig endret til å lyde (virkning februar 2014): «Et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon når det henvender seg til andre. Dette gjelder ikke når annet følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.»

55 Det er også vedtatt endringer i eforvaltningsforskriften for å legge til rette for dette. Regelverksendringene som er gjort, gjelder for hele offentlig sektor, både stat, kommune og fylkeskommune. Disse endringene trådte i kraft 7. februar Rådmannen ønsker å ta på alvor den offensive satsningen som regjeringen og KS har gått i bresjen for når det gjelder digitalisering. Vår tilnærming til dette er å løse oppgavene delvis gjennom felles løsninger på tvers av kommunal sektor (som KommIT programmet i regi av KS tilrettelegger for), delvis i regional regi (gjennom felles regional IKT strategi og handlingsplan) og delvis i egen regi (gjennom å forbedre arbeidsflyt og prosesser på tvers av organisasjonen og gjennom å tilpasse vår arkitektur til regionens eller den som evt kommer av prinsipper for kommunesektoren). Rådmannen ser den regionale strategien- og handlingsplanen som helt nødvendig for å oppnå kommunens strategi om nettbaserte tjenester som hovedregel for kommunens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Rådmannen tar også til etterretning at ambisjonsnivået i forrige plan var i overkant høyt. Det vises her til oversikt over måloppnåelse i forrige plan i vedlagte reviderte plan. Kommunikasjonsstrategien som nylig er behandlet i kommunestyret er også en del av denne tematikken. Rådmannen viser derfor til hva som er sagt der mht. å få helhet om utfordringer og tiltak. Der sies det bl.a. «Det er viktig at organisasjonen «taler med samme tunge» for å unngå misforståelser og behov for oppklaring. Digitale løsninger og selvbetjening vil kunne gi brukerne et enkelt og profesjonelt møte med kommunal tjenesteyting, samt gevinster i form av økt kvalitet og ressursbesparelser på sikt.» Planen fokuserer ytterligere på behovet for digitale løsninger, som at kommunikasjonsarbeidet skal bidra til å (.) gi alle innbyggere et reelt digitalt førstevalg. Kommunikasjonsplanen viser også til at regjeringens digitaliseringsstrategi slår fast at internettbaserte tjenester skal brukes mer, og at «nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv.» Det er dette som kalles digitalt førstevalg. Videre at ( ) «sikker pålogging og tilgang til personlige opplysninger med mulighet for dialog og innsyn elektronisk er satsningsområder nasjonalt. Kommunen har sammen med flere andre en jobb å gjøre for å nå målet om digitalt førstevalg.(.)» KS Digitaliseringsstrategi legger viktige premiss både for det regionale og det lokale arbeidet med IKT-utvikling. Rådmannen ser liten grunn til at Nordre Land skal fravike disse signalene som retningslinjer for vårt arbeid. Hovedpunktene i strategien blir retningsgivende for vårt lokale (plan)arbeid, men hovedfokusområdene er foruten de tverrsektorielle temaene som er nevnt over i samband med den regionale strategien følgende sektorielle satsingsområdene: - Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet (inngår også i det regionale tverrsektorielle fokus) - Helse og velferd - Oppvekst og utdanning - Plan, bygg og geodata De respektive enhetsledere ble utfordret på de delmål som er knyttet opp mot deres ansvarsområder. Tilbakemeldingen er todelt gjennom at utfordringene må gjennom en utredning før de kan svares opp, f.eks skole som lager en egen IKT-plan for sitt område,