[4 2001] samtideninnhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[4 2001] samtideninnhold"

Transkript

1 samtideninnhold [4 2001] 02 Hvorfor hater de oss? Leder av Knut Olav Åmås 04 Maktutredningen: en gravsang for fornuften? Bokessay av espen Søbye 22 Forsøk på å leve livet baklengs Knut Erik Tranøy 40 Verdikommisjonen får en leser Nina Dessau 47 Mette-Maria-Magdalena møter Norges neste konge Jorunn Økland 52 De elskende i roman og virkelighet Bokessay av Monica Wegling 62 Å fortelja er alltid å handla Lars Amund Vaage 74 Svart sisyfos mot hvite myter Niels Jacob Harbitz 86 Afrikas kriger og mekanismene bak Alex de Waal 92 En forestilling om implosjon og eksplosjon i kunsten Anne-Britt Gran 100 Learning from fashion. Eller: Moten har også en moral Eivind Røssaak 112 Fra lesningens torturkammer Rurala Bye 116 Kunsten å kunne for lite Debattartikkel av Per Thomas Andersen 120 Kva slags norskfag treng vi? Debattartikkel av Jan Terje Faarlund 125 Norskfaget som stengsel og opning Debattartikkel av Jon erik Hagen 128 Om fotografen 129 Om forfatterne

2 leder Hvorfor hater de oss? Why do they hate us? Slik var overskriften på førstesiden av Newsweek for noen uker siden. De siste månedene har jeg møtt tre personer som har satt den politiske verdenssituasjon inn i andre referanserammer enn nyhetsindustriens. De legger frem resonnementer som insisterer på sin egen dagsorden. Den amerikanske forleggeren André Schiffrin først. «Hvorfor hater de oss?» Ja, hvem er «de»? Og hvem er «oss»? At et innflytelsesrikt vestlig massemedium kan formulere et slikt spørsmål på en slik måte, løser ikke noen problemer. Det er vel heller et utslag av selve problemet. Schiffrin hevder at amerikansk opinion gjennom flere tiår ikke har fått noen kunnskaps-forutsetninger fra mediene for å forstå nettopp et slikt spørsmål: Hvorfor og hvordan USA blir vurdert utenfra, økonomisk, politisk, militært? Ledende amerikanske medier formidler nesten aldri noen grunnleggende kritikk av supermaktens utenrikspolitikk sett fra Midt-Østen, Asia, Asia eller Latin-Amerika. Dette fenomen heter ikke sensur; det kalles selvsensur. Man trenger ingen ekstern sensurinstans når det likevel ikke eksisterer noen ideologisk avstand mellom den amerikanske regjerings tenkning og CNNs tenkemåter. Resultatet, viser Schiffrin, er blant annet at demonstrasjoner ved 125 amerikanske universiteter, mot angrepene på Afghanistan, ikke nevnes med ett ord på CNN. Alle tilløp til balansert og begrunnet kritikk i amerikanske TV-kanaler etter «11. september», er raskt stoppet ved at journalister er blitt sagt opp eller ved at annonsører har truet med å trekke seg. På urovekkende måter har vi sett at ytringsfrihet og personlig rettsvern er under press i både USA og Europa, som følge av den massepsykose som medier, regjeringer og det militær-industrielle kompleks med hver sine motiver har dyrket frem. En mindre subtil sensurinstans enn den som finnes i de multinasjonale mediehusenes politiske selvsensur, er dét André Schiffrin kaller markedets sensur. Schiffrin er en av de skarpeste kritikere av den ekstreme maktkonsentrasjon som skjer for eksempel i amerikansk forlagsbransje. I USA blir 80 % av all bokutgivelse nå kontrollert av fem konglomerater. I Frankrike er 2/3 av all bokpublisering styrt av to konserner. Slike tall har direkte følger for hvilke ideer som formidles mellom stive permer. Viktige utgivelser med lav lønnsomhet, som kanskje uttrykker nye kunnskaper eller opposisjonelle standpunkter, kommer ikke lenger ut på slike forlag. De er helt uinteressante for dem. Bøker av alternativ politisk og kulturell betydning i USA kan bare komme ut på enten 1) universitetsforlagene, som står for 1 % av omsetningen fra de bøker som publiseres hvert år eller de kan 2) komme på de små, uavhengige forlag som kjemper om 5 % av omsetningen, dialog til monolog. Konsentrasjonen av eiermakt i moderne medier er den største fare for folkestyret i dag. Den er et lite effektivt forsvar mot autoritær politikk; er heller dens nyttige redskap. Den gjør flerstemmighet til enstemmighet. Tilvante politiske skillelinjer fremstår på mange vis som irrelevante i dag. Iallfall er partipolitikken på ideologisk lavbluss i Norge.

3 samtiden Politisk engasjement viser seg på andre måter gjennom løsere bevegelser og nettverk. I Vesten gir ny-politiseringen seg utslag i radikale drøftinger av nyliberalismens følger. Det har skapt behov for førsteklasses faglitteratur og en oppblomstring av debattbok-genren. Vi ser en etterspørsel etter medier som kan fortelle andre historier enn de dominerende stemmers. Som André Schiffrin sa på Fritt Ord-professor Arne Ruths ytringsfrihetsseminar: «Book publishing is the water that keeps our culture alive.» Slike dypt forankrede strukturelle trekk som preger medie- og publiseringsindustrien i deler av Vesten, styrket gjennom noen tiår, er med på å forklare hvorfor en følelsesladet, uansvarlig retorikk så lett har fått gjennomslag i vestlige land siden «11. september». Jeg tenker på utsagn som «Vi er alle amerikanere», «Dette er et angrep på hele vår sivilisasjon», «Vesten har rett til å slå tilbake». I en situasjon som denne er følelser selve fremmedelementet i det offentlige rom. Det er tid for kjølighet, for iskalde analyser. Slavoj Zizek, den slovenske sosialteoretikeren, sier: Det verden har for lite av, er ikke toleranse, men likegyldighet («indifference»). Det er grupper og stater som inntar moraliserende posisjoner som lettest blir besatt av «De andre»s handlinger og holdninger. Nedkjølte internasjonale forhold er avhengig av at man ikke forholder seg inngripende til utviklingen i alle verdenshjørner. Slik USA har gjort militært, og slik Norge stadig gjør det symbolsk i sin selvutnevnte moralpoliti-rolle overfor land som har vært betydelige kulturer siden før Norge var befolket. Zizek poengterer hvordan åpne demokratiers store sårbarhet er blitt tydeliggjort etter terrorangrepene på USA. Men det kan ikke være annerledes. For alternativet er ikke 100 % trygge demokratiske rettsstater, derimot autoritære overvåkingsstater. ^ ^ ^ ^ Over til Thierry de Duve nå, den siste av de tre hovedfigurene i denne teksten: Hvilken politisk rolle kan bildekunst spille politisk, og hvordan må den se ut hvis den skal kunne gjøre det? All «gyldig» kunst er vanskelig og ikke umiddelbart tilgjengelig, påpekte den belgiske kunstteoretikeren i Oslo nylig. All god kunst er samtidskunst; derfor kan vi også kalle 100 år gammel kunst ikke bare moderne, men nettopp samtidig. Stor kunst snakker direkte til oss og dermed om oss, etter større eller mindre innsats fra vår egen side. Kunsten kan bli sosialt virksom hvis den selvreferensialitet som finnes i den alltid suppleres med grunnleggende referanser til noe menneskelig utenfor kunsten. Slik kan kunstformidling bli et politisk-ideologisk prosjekt, slik kan kunst virke humaniserende og demokratiserende, bl.a. ved å oppøve vår evne til å lytte til flere stemmer i konflikter. Å betrakte et kunstverk er et spørsmål om å finne den rette avstand til det, innta det riktige perspektiv. Å betrakte et politisk problem er også et spørsmål om å innta det riktige perspektiv. Slik ser vi at estetikken kan være etisk virksom, slik kan litteratur, kunst og ideologi møtes og slik kan Schiffin, Zizek og de Duve leses i samme lys. I første nummer i 2002 kommer Samtiden med artikler som analyserer den internasjonale situasjon etter «11. september». Man trenger avstand i tid for å reflektere på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ja, for å skape sin egen dagsorden. Allerede i denne utgaven starter Samtiden, med norsk enerett, et artikkel-samarbeid med Index on Censorship. Det London-baserte tidsskriftet er et ledende organ for ytringsfrihet, startet av Stephen Spender i 1972 for å sikre det frie ord som en fundamental menneskerett. ^ ^ Knut Olav Åmås Redaktør

4 Espen Søbye Maktutredningen: en gravsang for fornuften? bokessay De mange bøkene fra den nye Maktutredningens teoretiske fase er skuffende og kjedsommelig lesning. Mottakelsen av bøkene og salgstallene kunne tyde på at det var avantgardister på ferde, men innholdsmessig er bøkene pallevarer fra oppdragsforskningens overskuddslager. Maktutredningen viser at byråkratiets språk er blitt forskningens språk, hevder Espen Søbye. Den første norske regjeringsoppnevnte maktutredningen ( ) ble først kritisert for å utvikle en teori som ikke ble anvendt i de etterfølgende empiriske undersøkelsene. Historikeren Jens Arup Seip innvendte at det var forfeilet å utvikle en teori som etterpå skulle anvendes, mens sosiologen Dag Østerberg mente at de teoretiske arbeidene til Gudmund Hernes representerte et tilbakeskritt i forhold til sosiologiske klassikere. 1 I Makt- og demokratiutredningen fins det så langt flere ansatser til teorier om makt. Dét er ikke et problem i seg selv, men dels synes ansatsene inkonsistente, dels å motsi hverandre. I tillegg er de preget av så vage og omtrentlige formuleringer at det ofte er vanskelig å skjønne hva utrederne mener. Høydepunktet så langt er paradoksalt nok en diskusjon av emner som er utelukket fra utredningen: rasisme, diskriminering og marginalisering. Det er kvinner som fører den. Slik markerer utredningen et skifte.

5 De åtte bøkene har fått bare fem anmeldelser i dagspressen. Klassekampen, Aftenposten og Stavanger Aftenblad har hatt én hver, mens Dagsavisen har hatt to. Tre av anmeldelsene gjelder Hege Skjeies Vanens makt. Styringstradisjoner i Arbeiderpartiet, mens Øyvind Østerud, Globaliseringen og nasjonalstaten og Fredrik Engelstad (red.): Om makt. Teori og kritikk har fått én anmeldelse hver. Tre avisanmeldelser av én enkelt faglitterær bok er ikke en selvfølge. Den grundigste og mest anerkjennende anmeldelsen sto i Dagsavisen og er skrevet av Thomas Chr. Wyller. Per Egil Hegges anmeldelse i Aftenposten og Tom Hetlands i Stavanger Aftenblad er også positive til Skjeies bok, men er preget av å være skrevet av drevne journalister som har bladd for lite i boka. Etter Wyllers navn under Skjeie-anmeldelsen står det:«professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo». Wyller har også anmeldt sin tidligere kollega Øyvind Østeruds Globalisering og nasjonalstaten i Dagsavisen. Nå hadde Wyller for lengst gått av da Hege Skjeie kom til instituttet, likevel kan denne promoveringen av fagfeller lett virke mot sin hensikt. Den avisdebatten Makt- og demokratiutredningen er kjent for, var knyttet til to anmeldelser av Hege Skjeies bok i Tidsskrift for samfunnsforskning. 4 Bladet gis ut av Institutt for samfunnsforskning. Redaktørene hadde antatt en anmeldelse av boka, men bestilte likevel en til, av grunner redaktørene har slitt med å formidle til offentligheten. Hege Skjeie utførte det meste av arbeidet med sin bok ved Institutt for samfunnsforskning, hvor altså Fredrik Engelstad er instituttleder. Geir Høgsnes og Trygve Gulbrandsen, de to redaktørene for Tidsskrift for samfunnsforsksamtiden Fornavn og alder Makt- og demokratiutredningen har nå brukt halvparten av sine tilmålte fem år. Forskergruppen ledes av Øyvind Østerud, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. De øvrige medlemmene er professor Hege Skjeie, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, professor Fredrik Engelstad ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, professor Siri Meyer, Senter for europeiske kulturstudier, Universitetet i Bergen og professor Per Selle, Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen. Den forrige maktutredningen ble ledet av Gudmund Hernes og Johan P. Olsen, som var henholdsvis 31 og 33 år i Oppgaven utgjorde begynnelsen på og skapte noen karrierer. Dessuten ble utredningen lagt til Bergen hvor den bidro til å bygge opp et samfunnsvitenskapelig miljø som et alternativ til de som fantes i Oslo. Nå består forskergruppen av personer som er mer tilårskomne. Flere av dem nærmer seg 60 og har for lengst inntatt toneangivende posisjoner i veletablerte akademiske miljøer. Det er en forskergruppe som representerer etablissementet og som befinner seg i forsvarsposisjon. Stortinget har bevilget 49 millioner kroner til Makt- og demokratiutredningen Det gjør den til et stort forskningsprosjekt i norsk sammenheng, iallfall for humaniora og samfunnsfag. I mandatet heter det: «Det må legges stor vekt på å formidle forskningsresultater til allmennheten, og å bidra til en opplyst og en god offentlig debatt, både underveis og etter at utredningen foreligger.» 2 Utredningen har til nå gitt ut åtte bøker på Gyldendal Akademisk Forlag og har offentliggjort 29 rapporter med begrenset spredning på Unipub Forlag (De er tilgjengelige på Dette er monografier, konferanserapporter og mer teknisk pregede utredninger. Siri Meyer og Øyvind Østerud har dessuten vært flittige kronikkleverandører. 3 Likevel forutsettes det i denne artikkelen at det først og fremst er gjennom bøkene utredningen har tatt sikte på å nå allmennheten. En indikasjon på om det har lykkes, er anmeldelser i dagsaviser og salgstall. Just a little help?

6 6 samtiden ning som har håndtert saken, står på maktutredningens lønningsliste. 5 At det måtte ekstraordinær behandling til, to anmeldelser, når det gjaldt Skjeies bok, kan skyldes for tette bånd til den anmeldte, eventuelt kombinert med alminnelig feighet overfor maktpersoner og et ønske om flere oppdrag for maktutredningen. Dette er eksempler på at posisjoner i forskningsverdenen brukes til å beskytte interesser på måter som bryter med kutymer som er, eller blir forsøkt, opprettholdt ellers i samfunnet. Bildet stemmer dårlig overens med den vekt akademia i andre sammenhenger legger på bruk av habile og anonyme konsulenter. Å svare på spørsmålet «Hva er hensikten med en maktutredning?» blir nesten for enkelt: Å øke forskernes makt. I den grad antall avisanmeldelser er et brukbart mål på om allmennheten er nådd, er Å svare på spørsmålet «Hva er hensikten med en maktutredning?» blir nesten for enkelt: Å øke forskernes makt. det vanskelig å tenke seg at forskergruppen kan være fornøyd. Det er påtakelige nærheter mellom anmelder (Thomas Chr. Wyller), anmelderorgan (Tidsskrift for samfunnsforskning) og anmeldt. Har dette vært med på å skape et inntrykk av at maktutredningen er et internt anliggende ved Institutt for statsvitenskap og Institutt for samfunnsforskning? Debatten utredningen så langt har greid å skape, har vært av en annen art enn den som er ønsket i mandatet. Det må kunne fastslås at det ikke ennå har lykkes utrederne å skape debatt utenfor akademia. Hva kan årsakene være til det? Lyrikkdebutant vs. maktutreder Salgstallene er en annen kilde som kan fortelle om bøkene har nådd ut. Bestselgeren er Østeruds Globaliseringen tar makten som har solgt nær 1200 eksemplarer. Det er nesten dobbelt så mye som Mot en ny maktutredning og Om makt. Teori og kritikk som har solgt henholdsvis 603 og 661 eksemplarer. Resten av bøkene ligger på mellom 323 og 499 solgte eksemplarer. Det fins norske fagbøker som selger dårligere, men ikke mange som det står så store ressurser bak. Bibliotekene har kjøpt inn om lag 300 eksemplarer. 6 Når salgstallene reduseres med det tallet, framkommer antall eksemplarer som er kjøpt inn av interesserte enkeltpersoner. Av dette følger det at fem av åtte bøker har hatt et salg i bokhandlene på mellom 23 og 199 eksemplarer. Det vil si at de fleste av maktutredningens bøker har et bokhandlersalg som en lyrikkdebutant. Makt- og demokratiutredningen kan blant annet betraktes som støtte til faglitteratur. Det brukes naturligvis penger til annet enn bokutgivelsene. Men konferanser, seminarer, studieopphold i utlandet, lønn til vikarer, planlegging og gjennomføring av store spørreskjemaundersøkelser og rapporter, kan betraktes som underlagsmateriale og støtteaktiviteter for bokutgivelsene. Halve tiden er gått. Anta for enkelthets skyld at halve beløpet er brukt og at hver bok er støttet med samme sum, det gir 49 millioner kroner/2/8 bøker= kroner per bok. Til sammenlikning utgjør innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne 32 millioner kroner som fordeles på 200 titler eller kroner per bok. 7 Hva er likheten mellom en lyrikkdebutant og en maktutreder? Salgstallet. Hva er forskjellen? kroner.

7 samtiden En utredning foran undergangen? Salget er som antydet ikke veldig dårlig til å være fagbøker, men i forhold til pretensjonene og ressursbruken er ikke tallene pene. Dette har ført til nedjusteringer i publikasjonsprogrammet og lavere ambisjoner enn tidligere ved at enkelte av bøkene i serien nå framover blir hefter med begrenset distribusjon. Det kan vanskelig tolkes på annen måte enn en innsnevring av den kanalen til offentligheten som bokserien tross alt har utgjort. Når bokserien delvis er gitt opp, hva kommer isteden? Østeruds Globaliseringen og nasjonalstaten og Engelstads Om makt. Teori og kritikk, er pensumbøker. Studenter er en viktig del av allmennheten, men da Stortinget vedtok bevilgningen til en ny maktutredning, var det ikke primært som en støtteordning for utarbeidelse av pensumbøker ved Universitetet i Oslo. Tabell 1 Salgstall for bøker fra Makt- og demokratiutredningen Hovedtall per 9. juli 2001* Maktutredning = artikkelsamling Hva er Makt- og demokratiutredningen? En artikkelsamling. Det kan slås fast siden seks av åtte bokutgivelser per 1. juli 2001 er artikkelsamlinger. Fire av de fem anmeldelsene i dagspressen var viet bøkene som er skrevet av Hege Skjeie og Øyvind Østerud, altså av én forfatter. Begge disse bøkene var fullført før maktutredningen tok til, men likevel publisert i bokserien. De seks bøkene som er initiert av forskergruppen har altså til sammen fått én 1 anmeldelse i dagspressen. Er det en tilfeldighet? Antakelig ikke. Hvis ambisjonen har vært å nå allmennheten, har utrederne valgt feil genre. I den grad fagbøker blir anmeldt i dagspressen, er det monografier og sjelden antologier. Hva er en artikkelsamling? Tidsskriftet er den ideelle antologien fordi det knytter artikkelen til et miljø, fag eller program. På grunn av tidsskriftets periodiske utgivelse risikerer forfatteren kritikk og det er mulig for leseren å imøtegå artikkelen i samme forum. En artikkel i en antologi er en skjermet næring. Forfatter Tittel Utgitt, måned og år Antall Øyvind Østerud m.fl. Mot en ny maktutredning Februar Øyvind Østerud Globaliseringen og Februar nasjonalstaten Hege Skjeie Vanens makt September Fredrik Engelstad (red.) Om makt. Teori og kritikk Oktober Siri Meyer og Normalitet og identitets- Oktober Thorvald Sirnes (red.) makt i Norge Siri Meyer (red.) Avmakt. Skjebne, frigjøring November eller maktbase? Bent Sofus Tranøy og Mars Øyvind Østerud (red.) Mot et globalisert Norge? Erling Dokk Holm og Varene tar makten Mars Siri Meyer (red.) * Tallene for de to bøkene som er publisert i 2001 er justert etter opplysninger fra forlaget Kilde: Gyldendal Akademisk Forlag

8 8 samtiden Hva er en artikkel? Artikkelen er blitt den helt dominerende akademiske genre, men som artikkelsamlingen er den en uren genre. Opphavet til den akademiske artikkelen er ikke bare tidsskriftartikkelen. Til midt på 1970-tallet var hovedoppgaven det første og eneste en student skrev under studiene, bortsett fra skoleeksamen. Nå leverer studentene semesteressay, kursessay, eksamensessay, teoriessay, hjemmeessay, vitenskapsteoriessay, hovedfagsessay og doktorgradsessay gjennom hele studietida. Karrieren til en akademiker vil videre være bestemt av i hvilken grad hun eller han oppnår publisering i såkalt vitenskapelige, helst internasjonale, prestisjetidsskrifter som gjør bruk av anonyme konsulenter. Også når akademikeren skriver for et tidsskrift leverer hun eller han en besvarelse til en kommisjon som om vedkommende fremdeles satt ved eksamensbordet. Og siden kvalifisering og opprykk er direkte knyttet til antall publiserte artikler, blir det viktigst å skrive slik at man blir antatt. Dette er ikke livslang læring, men livslang eksamen. Eksamen er ikke en institusjon som utvikler den kritiske, men den disiplinerte og servile tanken. Dette har gjort nesten alle fagtidsskrifter tamme og uinteressante. Når en akademiker i ti, tjue eller tretti år har skrevet for eksamens- og bedømmelseskommisjoner, kan man ikke vente at hun eller han med ett skal kunne skrive med appell til allmennheten. Den høye andelen artikkelsamlinger kan også forklares på en annen måte. Det tar tid å planlegge, gjennomføre og publisere resultatene av de store empiriske analysene som ventelig vil komme i bokserien seinere. Det dreier seg om ikke mindre enn 21 prosjekter, blant annet en stor undersøkelse av politisk deltakelse som skal gjennomføres av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, en studie i lederskap, overlappende styremedlemskap i næringslivet, pluss analyser av makt og medier, kjønn og makt, innvandrere og makt, kunnskap og makt osv. I påvente av disse har forskergruppen villet markere seg bredt og raskt ved å kjøpe artikler. Den som kjøper er avhengig av hva som fins på markedet og mange av bøkene preges da også av å være tilbudsstyrte. Det betyr at maktutredningen har vært en ekstrastøtte til utredningsarbeid som likevel var i gang, i stedet for å anspore til artikler som ellers ikke hadde blitt skrevet. 58 artikler, 1648 sider De seks artikkelsamlingene inneholder 58 artikler og er skrevet av 70 forfattere; 50 menn og 20 kvinner. Siri Meyers tre artikkelsamlinger har 25 forfattere, 13 menn og 12 kvinner. I hennes bøker eksisterer det altså en tilnærmet likestilling mellom kjønnene. Fredrik Engelstad og Øyvind Østerud sammen med Bent Sofus Tranøy kommer dårligere ut, med 33 mannlige og 6 kvinnelige forfattere. Det er særlig de tre siste redaktørene som kommer svakt ut med 21 mannlige og 2 kvinnelige forfattere i boka om globalisering. Hvis det gir prestisje og status, kanskje også makt for en forsker å delta i maktutredningen, har Siri Meyer fordelt denne makten likt mellom kjønnene, mens Øyvind Østerud og Fredrik Engelstad har bidratt til fortsatt å skjevfordele den. Forfatternes kjønnsfordeling kommuniserer også et budskap: Generell maktteori, økonomi og statsmakt er mannens områder, mens kjønnene er likestilt når det gjelder kultur, estetikk og psykologi. Slik styrker maktutredningen det tradisjonelle bildet av mannen som opptatt av politikk og økonomi, mens kvinnenes interesser er kunst og menneskelige relasjoner. Hege Skjeie skriver i programpublikasjonen:«i mandatet for utredningen inngikk ikke likestillingsprosesser som én av endringsprosessene forskerne ble bedt om å analysere. Dem har vi i stedet selv inkludert.» 8 På denne bakgrunn er det merkverdig at Makt- og demokratiutredningen så tydelig bidrar til å opprettholde den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom kjønnene. Det er forunderlig at fem så erfarne samfunnsforskere kombinerer høye ambisjoner

9 samtiden om å nå allmennheten med den genren som er minst egnet til akkurat det. Kanskje forteller det at forskergruppen i virkeligheten ikke bryr seg så mye om offentligheten og at de gjentatte forsikringene om at den «skal formidle sine analyser i et språk som er tilgjengelig for andre enn eksperter» 9 bare er skuebrød for oppdragsgiver og styre? Tabell 2 Artikkelantologier publisert av Maktog demokratiutredningen Nøkkeltall. Per 1. juli Programpublikasjonen Mot en ny maktutredning gjengir viktige dokumenter som mandat for utredningen, personopplysninger og informasjon om rådet for utredningen. Øyvind Østerud har skrevet en innledning, og så har de fem utrederne skrevet hver sin artikkel. Boka er kjedelig, men Hege Skjeies artikkeleretunntak. Hun klarer å formidle at hun er opptatt av makt og at makt også har noe med forskning å gjøre. Hun er den eneste av forskerne som har tatt et initiativ i forhold til mandatet. De åtte første sidene av artikkelen Redaktør og tittel Sider Artikler i alt* Forfattere i alt** Menn (prosent) Kvinner (prosent) Forfatter per artikkel Sider per forfatter Sider per artikkel I alt (71) 20 (29) 1, Øyvind Østerud m.fl. Mot en ny maktutredning (67) 2 (33) 1,00 28*** 28*** Fredrik Engelstad (red.) Om makt. Teori og kritikk (75) 4 (25) 1, Siri Meyer og Thorvald Sirnes (red.) Normalitet og identitetsmakt i Norge (63) 3 (38) 1, Siri Meyer (red.) Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase? (38) 5(63) 1, Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.) Mot et globalisert Norge? (91) 2 (9) 1, Erling Dokk Holm og Siri Meyer (red.) Varene tar makten (56) 4 (44) 1, * Innledninger er regnet med som artikkel, men ikke korte forord. ** Forfatter med flere artikler er talt flere ganger. ***Trekkes et vedlegg på 33 sider fra, blir lengden per artikkel og per forfatter 22 sider (Østeruds innledning er regnet med).

10 10 samtiden hennes om maktanalyse som forskningsprogram, forskning for forandring, normanalyse og om den kulturelle vendingen i samfunnsfagene er tankevekkende og interessante. 10 Ifølge rammeplanen er «vilkårene for det norske folkestyret og endringene i disse» 11 utredningens hovedtema. Det kan derfor ikke være tvil om at Hege Skjeies Vanens makt. Styringstradisjoner i Arbeiderpartiet tematisk hører med til maktutredningen, selv om den ble påbegynt under forskningsprogrammet for ledelse, organisasjon og styring (LOS) som regjeringen Willoch opprettet midt på tallet. Boka begynner svært lovende med en skarpt formulert Seip-kritikk. Skjeie mener at hans «insisterende premiss om autonome og manipulerende politisk lederskap ødelegger for forståelsen av normative ordeners konkrete betydning.» Altså en kritikk av Jens Arup Seip for å redusere politikk og historie til de handlende personers psykologi. Denne etter hvert rituelle Seip-kritikken er lite krevende. Andre ansatser til teoretisk drøfting i innledningskapitlet blir også i liten grad fulgt opp av Skjeie. Den består av en nærmest historiskjournalistisk gjennomgåelse av lederskiftene i Arbeiderpartiet fra 1972 til 1997, men historikerens skepsis til og kritikk av kildene er fraværende. Lederskiftene i denne perioden analyseres ut fra «styringsnormer». 12 Skjeie drøfter ikke grensene for gyldighetsområdet til begrepet. Dermed står hun i fare for å etablere en ny form for reduksjonisme i stedet for å åpne for at styringsnormer og manipulerende lederskap har latt seg forene i Arbeiderpartiet. Makt som skyld? I innledningen til Om makt. Teori og kritikk slår redaktør Fredrik Engelstad fast at makt er et av de «mest fascinerende, men også et av de vanskeligste fenomener å forstå». 13 Artiklene kretser, ifølge redaktøren, om kommunikasjon, språk, individ, samfunn, makt og demokratisk deltakelse. Han distanserer seg fra bestemte tolkninger av teoriene til Bourdieu og Foucault med en overraskende begrunnelse. Hvis «makten umerkelig er til stede overalt», hvordan «kan da noen teoretikere få innsikt om den», spør Engelstad og hevder å ha støtt på et «metodologisk problem», som han imidlertid ikke forklarer. At makt er til stede overalt kan bety at makt inngår som ett element i alle relasjoner, og da er det logisk mulig å analysere den. Hvis alt er makt, dukker det ifølge Engelstad opp et «metodologisk problem» som vanskelig kan være noe annet enn en variant av det klassiske selvreferanseproblemet, men hvorfor nøyer han seg bare med å nevne det? Konsekvensene Fredrik Engelstad trekker av sin avstandtaken fra Bourdieu og Foucault er viktig:«for det er bare interessant å studere maktforhold når vi har forståelsen av at forholdene kunne vært annerledes enn de er. Og at noen identifiserbare personer må kunne ta ansvar for at tilstandene er som de er.» Nå har Engelstad hevdet at studiet av makt også må omfatte studiet av språk, kommunikasjon og normer. I den utstrekning språket er bærer av normer, er det knapt mulig å spore «identifiserbare personer» som kan «ta ansvar for at tilstandene er som de er». Det er ikke mulig å peke ut «identifiserbare personer» som har gjort ordet «neger» til en diskriminerende term i det norske språket. Strukturell makt sterk og svak Fredrik Engelstad er en forsiktig forsker i såpass vanskelige spørsmål satser han ikke alt på ett kort og prøver å redde seg med formuleringer om at «forestillingen om strukturell makt ikke blir meningsfylt dersom den trekkes for langt». Han gjør også oppmerksom på at handlinger kan være «kjedet sammen i mye større systemer, som kanskje er mer omfattende enn noen enkeltpersoner kan overskue». 14 Men når Engelstad samtidig hevder at det bare er interessant å studere maktforhold under betingelsen av at «noen identifiserbare personer må kunne ta ansvar for til-

11 samtiden standene som de er», virker det som om enhver forestilling om strukturer som eksisterer forut for en persons handling blir å trekke begrepet for langt. Hva med Hege Skjeies tradisjonsformidlede styringsprinsipper, hører ikke de med til studiet av makt? Blir det irrelevant å spørre hvem som har makt når vanen har makt? Tema for Engelstads avslutningskapittel 15 er et skille mellom en sterk og en svak variant av strukturell makt. Strukturell makt definerer Engelstad slik at økonomiske posisjoner, normer, funksjonelle krav, kunnskapsregimer, tolkningsmønstre, kjønnsidentiteter «må (...) koples til en sosial struktur som er virksom og fungerer noenlunde likeartet over lengre tid». Den sterke varianten av strukturell makt består i at «reproduksjonen» av denne sosiale strukturen «skjer utilsiktet og i en forstand bak aktørenes rygg». 16 Hvis det skjer utilsiktet, men foran aktøren, hva så? Hva mener Engelstad med «i en forstand» i denne definisjonen? Den svakere teorien baserer seg på at makt «springer ut av sosiale institusjoner som er opprettet gjennom hensiktsrettet handling» 17 som da nettopp skal gjøre det mulig å trekke «identifiserbare personer» til ansvar. Det er heller ikke enkelt å håndtere den svake teoriens begrep om «hensiktsrettet handling», det vil si om intensjonalitet. Intensjonalitet er et av den moderne filosofiens vanskeligste og mest omstridte begreper. Bruker Engelstad betegnelsen hensiktsrettet på samme måte som Husserl og Brentano? Den språkanalytiske filosofen Ernst Tugendhat argumenterer for at intensjonalitet som bevissthetens rettethet mot noe bare er en romlig metafor for en relasjon i språket. 18 Vil ikke denne kritikken av fenomenologiens forståelse av intensjonalitet også ha konsekvenser for analysen av makt som hensiktsrettet handling? Og hva med Donald Davidsons problematisering av begrepene intensjoner, «wants and desires»? 19 Engelstad kommer inn på det når han forsikrer om at forholdet «mellom hensikt og handling kan være mangetydig» og at mange har «blandede motiver» og kan «ønske flere ting på en gang». Dessuten har handlinger ikke «bare tilsiktede virkninger», og endelig føyer Engelstad til at noen virkninger er «utilsiktede». 20 Avklarende er imidlertid denne rekken av forbehold. Å drøfte disse spørsmålene hadde vært mer enn nok for en studie i generell handlingsteori. Det annet kjønn Hva serveres i stedet? Innledningen og avslutningen til Engelstad skiller seg fra de øvrige bidragene i boka, som er presentasjoner av ti sosiologer og sosialfilosofer, og en tredje del om patriarkatet. Alle bidragene av kvinnelige forfattere eller medforfattere og har valgt en hovedtittel som er temaorientert (det er ett unntak), mens samtlige mannlige forfattere har navnet på en annen mann i hovedtittelen (det er ett unntak her også). Betyr det at de kvinnelige forfatterne er mer opptatt av å drøfte generelle problemer mens menn er interessert i andre menn? I alle fall røper artiklene om «Patriarkatet. Teori og kritikk» og «Fra husmorkontrakt til likestillingskontrakt», begge med kvinnelig forfatter (den ene med mannlig medforfatter) en genuin interesse for å drøfte makt som mangler i de andre artiklene. Anne Lise Ellingsæters artikkel om patriarkatet er dessuten den eneste med et godt kritisk avsnitt. Hva så med mennene? Erling skravler om Michel, Sindre om Jacques, Fredrik om John S., Trygve om Niklas, Helge om Jürgen, Andreas om John R., Øyvind om Raymond og så kommer unntaket Arild og Marianne om Pierre. 21 Det er helt selvfølgelig at akademias menn kan sludre med andre menn om makt, og at denne samtalen mellom menn er gyldig for hele menneskeheten også i Så selvfølgelig er dette at verken redaktøren eller noen av de mannlige forfatterne har funnet den aller minste grunn til å forsøke å legitimere det. Det er noen år siden Simone de Beauvoir skrev den berømte innledningen til Det annet kjønn og den er nylig aktualisert

12 12 samtiden gjennom Toril Mois siste norske utgivelse. 22 Skjønt berømt? På det akademiske gutterommet er dette stoffet ukjent. Hvor kan årsaken ligge? Hos redaktøren, eller er det en norm som er reprodusert bak hans rygg? Hvor interessant er distinksjonen i dette tilfellet? Hvor lite korrigerende den alternative makt- og globaliseringsutredningen er, vises av at den har gitt ut en nesten helt identisk bok, Artiklene er flinkhetsoppvisninger av landets skarpeste hoder, som har levert sine teoriessay for n-te gang. Flinkhetens begrensninger demonstreres for leseren på så å si hver eneste side. Andreas Føllesdals artikkel «Makt i John Rawls teori om rettferdighet som rimelighet» er et godt eksempel. Er det nødvendig med en litteraturliste på fire og en halv side til en artikkel på 22 sider? Rawls blir plassert i «den analytiske tradisjonen i filosofien», som ifølge Føllesdal «legger vekt på å gjøre rede for premisser og begrunnelseskjeder». 23 Mener virkelig Føllesdal at filosofien før det forrige århundreskiftet og samtidig ikke-analytisk filosofi, ikke legger vekt på «å gjøre rede for Artikler som forsøker å syntetisere f.eks. Foucault og Derrida, er ikke mangelvare. Det blir da også helt uavklart hvordan artiklene bidrar til å undersøke vilkårene for det norske folkestyret. Maktens strateger, redigert av Iver B. Neumann. Boka presenterer Joseph Maria Castellet, Stephen Greenblatt, Luce Irigaray og Gilles Deleuze som ikke er med på Engelstads liste, mens Foucault, Luhmann, Bourdieu og Derrida også er med her. Det virker merkelig både av den offisielle og alternative maktutredningen å gi seg til å lage presentasjoner av enkeltteoretikere som i de fleste tilfellene er kompetente nok. De samme teoretikerne er allerede glimrende framstilt i fremragende internasjonale faglige oppslagsverker. Artikler som forsøker å syntetisere for eksempel Foucault og Derrida, er ikke mangelvare. Det blir da også helt uavklart hvordan artiklene bidrar til å undersøke vilkårene for det norske folkestyret. Moralsk plikt til å adlyde premisser og begrunnelseskjeder»? Det er rart å lese en artikkel om «rettferdighet som rimelighet» og om vilkår for demokrati som er så opptatt av å frakjenne andre filosofiske posisjoner forutsetningene for å delta i en meningsfull samtale. «For å sikre oppslutning i demokratiske stater er det ikke nok med straff ved lovbrudd det krever fort for mye ressurser,» 24 hevder Føllesdal. Hva slags argument er det? For å få oppslutning? Er det for å få «oppslutning» det trues med straff? Om hva? Også i demokratiske land? Neste setning:«innbyggerne må også mene at de har en moralsk plikt til å adlyde landets lover og myndighetene.» Hva slags filosofisk standpunkt er det som gjør det mulig å si hva innbyggerne «må mene»? Inspirerer John Rawls til sånne setninger? Hvorfor bruker ikke Engelstad boka til å utvikle den svake teorien om strukturell makt, hensiktsrettet handling og metodisk individualisme til en konsistent teori? Fordi det ikke er mulig? Det bringes artikler om teoretikere som Engelstad mener har lite å bidra med, angivelig skjer dette for å presentere «mangfoldet av tenkemåter, og brytningene Christian Elgvin: Andreas

13

14 14 samtiden mellom dem.» 25 Hvorfor er ikke teoretikere som spøker i bakgrunnen tatt opp eksplisitt? Brytninger erstattes av forbehold og forsikringer. Engelstad har gjort boka til en trone hvor han som forbeholdenes konge over alle posisjoner tar sete som sosiologiens monark med valgspråket:«[s]tørre rom for fornuften i samfunnet.» 26 Hvilken fornuft? Den naive? Den kritiske? Den instrumentelle? Den kyniske? Den dialektiske? Den servile? Det er en utrolig naiv parole etter Kant, Hegel, Marx, Adorno og Horkheimer og så videre. Murer på utilsiktede steder Øyvind Østerud har så langt bidratt med boka Globaliseringen og nasjonalstaten, redigert artikkelsamlingen Mot et globalisert Norge? sammen med Bent Sofus Tranøy og skrevet om globalisering i introduksjonsboka. Også hans artikkel om Raymond Aron i Om makt. Teori og kritikk er knyttet til diskusjonen om globalisering. Lederen for Makt- og demokratiutredningen ser ut til å mene at studier av globalisering best svarer på mandatets spørsmål. Globalisering og nasjonalstaten er et kompileringsarbeid. Boka er informativ, med kapitler om global økonomi, EU, kultur, miljø, stat og regioner, velferdsstat, demokrati, motreaksjoner til globaliseringen og krig og fred. Det er imidlertid begrensende at Østerud ser ut til å mene at de fleste virkelighetsområder lar seg analysere med argumentene om «gratispassasjeren» og «allmenningens tragedie». Konklusjonen i Globalisering og nasjonalstaten er at selv om det finner sted en «uomtvistelig internasjonalisering på mange felter», er ikke nasjonalstatens tid forbi. I avsnittet som Østerud har kalt «Konklusjon» og som står til slutt i boka, forsikrer han om det er «meningsløst å ha enkle standpunkter til globalisering». Er ikke dette standpunktet det enkleste av alle? Det er alltid riktig og alltid tomt. Samme sted viser Østerud til en «dialektikk mellom globalisering og antiglobalisering» som fører til «[n]edbygging av statlige grenser», ikke «til en verden uten grenser, men til nye murer på paradoksale og utilsiktede steder». 27 Har ikke Østerud med denne definisjonen gjort globalisering til et fenomen som ifølge Engelstad likner på den sterke teorien om strukturell makt? Østerud påviser ikke noe sted i boka at hensiktsrettede handlinger og identifiserbare enkeltpersoner må til for å forstå og forklare globalisering. Tverrfaglighet eller statsvitenskapelig imperialisme Artikkelsamlingen Mot et globalisert Norge? tar for seg rettslige bindinger, økonomiske føringer og politiske handlingsrom. Diskusjonen om globalisering «stiller store krav til å kombinere kunnskap fra ulike fagmiljøer. Derfor er denne boka blitt til gjennom en tverrfaglig mobilisering som vi kjenner få paralleller til i Norge. (...) Her er også mye stoff som aldri tidligere er samlet og presentert.» 28 Det er slikt forfattere liker å lese i anmeldelser, men dette har Tranøy og Østerud selv skrevet i forordet. Redaktørene viser til behovet for tverrfaglighet, men det er lett å få inntrykk av at mange av bidragsyterne er tatt med for å unngå kritikk om at visse miljøer er utelukket. Redaktørene bruker mesteparten av sin innledning til å polemisere mot tilhengerne av tesen om hyperglobalisering, altså av at globalisering innebærer en «kvalitativt ny tilstand». 29 Blant annet blir det hevdet at hyperglobalistene «slutter direkte fra korrelasjon til kausalitet», altså fra at to fenomener registreres samtidig, til at det er en årsak virkningsrelasjon mellom dem. 30 Det er vel grunn til å tvile på at hyperglobalistene vil si seg enig i det. Tranøy og Østerud forsikrer: «Alle forfatterne som har bidratt til denne boka, reflekterer i større eller mindre grad kritikken av tesen om hyperglobalisering.» 31 Tilsier ikke redaktørenes forsikringer om tverrfaglighet og bredde at en representant for tesen om hyperglobalisering kunne få presentere dette standpunktet? Det er nesten ikke til å tro, men

15 samtiden det fins ikke en eneste henvisning til Attacbevegelsen i denne omfangsrike boka om globalisering. Det er rart siden redaktørene er opptatt av å trekke «politiske (...) variable» 32 inn i analysene. Hvorfor så tilsynelatende raus med faglig mangfold og så redd for meningsmangfold? Når det gjelder drøfting av globalisering, er avstanden mellom sak og vurdering kort. Tradisjonelle økonomer og kildekritikk Thore Thonstad, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, har skrevet artikkelen «Mindre handel, men mer sårbarhet». Den er viktig fordi redaktørene bruker konklusjonene til å argumentere for at «[h]andelen ikke er særlig mer utenriksorientert i forhold til nasjonalproduktet enn den var før 1. verdenskrig». 33 Thonstad viser også at andelen av Norges eksport til land utenfor Vest-Europa i 1960 var høyere enn i dag, og at det samme også var tilfelle i 1913 og Det er ikke tvil om at Thonstads gjennomgåelse av utenrikshandelsstatistikken er en interessant artikkel. Men manglene er også påfallende og typiske for tradisjonelle økonomer. Norge fikk et løpende nasjonalregnskap først i Tall for hovedstørrelsene i regnskapet før dette er beregnet ut fra et spinkelt tallmateriale. Thore Thonstad, eller for den saks skyld redaktørene, tar ikke ett forbehold om at tallene for bruttonasjonalproduktet fra slutten av det nittende og begynnelsen av det 20. århundret er usikre. I 1910 levde nær én million av en befolkning på 2,3 millioner av jord- og skogbruk. Det er absurd å hevde at den økonomien de levde i var like globalisert som eller mer globalisert enn dagens, slik de beregnede anslagene for nasjonalregnskapstallene viser. Også påstanden om at andelen av Norges eksport til land utenfor Vest- Europa var større i 1913 og i 1929 enn i dag, må tas med en klype salt. Den gangen utgjorde eksporten av salt sild, tørrfisk og klippfisk en større andel av den totale eksporten enn nå. Øst-Europa var et stort marked for sild, mens en stor del av klippfisken og tørrfisken gikk til Sør-Amerika og Afrika. Høye priser på varene ett år ville gjøre Norge mer globalisert enn i et år hvor prisene på varene var lave og følgelig ville de utgjøre en mindre andel av Norges eksport. Gjennom det 20. århundret ble disse varenes andel av den samlede eksporten mindre. Men at denne andelen har sunket, kan da ikke bety at Norge er mindre globalisert? Det er en feilslutning fra redaktørens side. Det er heller ikke lett å være med på at utenrikshandel er den «eldste av alle markedsøkonomiske transaksjonsformer». 34 Tradisjonelle økonomer og ny økonomi Forskningsdirektør Ådne Cappelen, undertegnedes nærmeste overordnede i Statistisk sentralbyrå, har skrevet en artikkel om hva det som kalles for ny økonomi kan være for noe. Hva var det som gjorde at den økonomiske veksten målt i bruttonasjonalprodukt i USA kunne fortsette så lenge uten sjenerende inflasjon, og at arbeidsledigheten kunne falle mot et historisk lavmål uten at det førte til økte lønninger. Cappelens beskrivelse og forklaring baserer seg helt ut på tradisjonelle økonomiske mål og teorier. Han mener da også at det er liten grunn til både å snakke om en «ny økonomi» 35 og å betrakte den siste oppgangsperioden i USA som unik, selv om den er knyttet til anvendelse av informasjonsog kommunikasjonsteknologi. Cappelen peker på at det i USA har vært «en sterk vekst i arbeidsstyrken delvis som følge av økt innvandring». 36 Et sted nærmer Cappelen seg en betraktningsmåte som representerer en noe annen måte å tenke på. Det er når han hevder at veksten i de fleste OECD-land har vært høy fordi «lokale og globale miljøkostnader» 37 i svært liten grad blir tatt hensyn til. Selv om Cappelen nevner vekst i arbeidsstyrken, tar han ikke opp den politiske bakgrunnen for økt innvandring. Blant annet har

16 16 samtiden den legale og illegale innvandringen av kinesere til USA blitt viet oppmerksomhet i andre sammenhenger. Den har påvirket det uregulerte arbeidsmarkedet i bekledningsindustrien i New York. Her gjelder ti-timers dag og seks dagers uke, og timelønnen ble presset fra 4 til 2 amerikanske dollar i 1990-åra. I restaurantbransjen i Chinatown er det ikke uvanlig at servitørene ikke har annen betaling enn tips. Tilgangen på billig arbeidskraft knyttes av forskere til normaliseringen av forholdet mellom USA og Kina i 1979, Deng Xiaopings økonomiske reformer og at USA opprettet og garanterte årlige immigrasjonskvoter på Etter massakren på Tienanmenplassen i 1989 ble det vedtatt en rekke lover 39 som førte til en stor tilstrømning av kinesere særlig rundt Den politiske bakgrunnen for denne historisk sett betydelige arbeidervandringen er ikke drøftet i Cappelens artikkel. Redaktørene hevder i innledningskapitlene at globaliseringen er en utfordring for «økonomifaget», det bør «bli mer inklusivt og åpent for politiske og institusjonelle variable». Og de forsikrer om at alle de fem økonomene som har bidratt i antologien har tatt «denne utfordringen». 40 Det er ikke riktig, og redaktørene står i fare for å eksponere både Thonstad, Cappelen og de andre økonomene for uberettiget kritikk ved å lansere artikler som «mer» åpne og inklusive. Mer enn hva? Mer enn ingenting? Selvfølgelighetenes sjargong Det er en grunnleggende likhet mellom hvordan Tranøy og Østerud argumenterer om globalisering og hvordan Engelstad argumenterer om makt. Mens Engelstad skiller mellom sterk og svak teori om strukturell makt, skiller Tranøy og Østerud mellom hyperglobalisering og globalisering. I begge tilfeller utvikles standpunkter som et svar på og som en moderasjon av de ekstreme standpunktene. Angivelige tilhengere av tesen om hyperglobalisering skal være personer med et «materialistisk historiesyn som grenser over mot teknologisk/økonomisk determinisme». 41 Et syn som også kvalifiserer for tilslutningen til den sterke teorien om strukturell makt. Har determinismen tilhengere? Neppe, derfor formulerer Tranøy og Østerud seg bevisst vagt; «grenser over mot determinisme». Hvordan skal det forstås, fins det grader av determinisme? En annen likhet består i formulering av selvfølgeligheter: «[G]lobaliseringen [er] mindre revolusjonerende enn de mest radikale tolkningene tilsier.» Hvorfor ikke også si at globaliseringen er mer revolusjonerende enn de minst radikale tolkningene tilsier? Eller hvorfor ikke begge deler: Mer enn minst og mindre enn mest? Det skjer en «sammensatt og motsetningsfylt endring av nasjonalt handlingsrom». Har påstanden noen gang vært ugyldig? «Forestillingen om systemtvang og tverrnasjonal konvergens blir svekket når man anlegger et historisk perspektiv». Hva blir ikke svekket når det anlegges et historisk perspektiv som innebærer distanse og ofte relativisering? «[H]eller ikke globalisering [er] en entydig systemtvang». Fins det entydig systemtvang? Hva er «[p]arallelle nasjonale svar på utfordringer som ikke er universelle»? 42 Siri Meyer har redigert tre antologier i bokserien, Normalitet og identitetsmakt i Norge, Avmakt og Varene tar makten. Den første sammen med Thorvald Sirnes, den andre alene og den tredje sammen med Erling Dokk Holm. Det fins én virkelig god artikkel her. I Mot et globalisert Norge? og i Om makt. Teori og kritikk fins det ikke noen artikkel på samme nivå. Siri Meyers antologier bærer preg av å være redigert etter hvem-kan-levere-hva-når-prinsippet. Hvorfor gis det for eksempel en helt forbilledlig introduksjon til poststrukturalismen, Ellen Mortensens «Fra kjønnsidentitet til nomadisk subjekt» i Normalitet og identitetsmakt i Norge, mens en tilsvarende introduksjon av postkolonial teori mangler? Det ville ha fungert som en forlengelse og utdyping av globaliseringsbøkene, hvor postkolonialismen

17 samtiden ikke er nevnt med ett ord med unntak av én referanse til Edward Said. 43 Slikt stiller forsikringene om tverrfaglighet i et underlig lys, og vitner også om at arbeidet med bokutgivelsene er lite koordinert. Rasisme og etnosentrisme utelukket Rammeplanen til Makt- og demokratiutredningen «nevner minoritetsgrupper», «differensiering i etniske grupper» og «migrasjoner», men ifølge Marianne Gullestad merkelig nok verken «rasisme, etnosentrisme, nasjonalisme, diskriminering eller marginalisering». 44 Denne maktutredningen vil ganske sikkert oppnå like stor berømmelse for dette som den første oppnådde for å ha utelukket likestillingsspørsmålet. Nå heter riktignok et hovedpunkt i mandatet «Det flerkulturelle samfunn som utfordring». Det er litt vanskelig å være med på at ikke rasisme og diskriminering skulle kunne være med her selv om det ikke er uttrykkelig nevnt. Forskergruppen bør ikke få bruke som unnskyldning at den ikke presiserte mandatet i denne retningen da de ble utfordret til å gjøre det til ikke å initiere nye arbeider på området. Med desto større glede kan det konstateres at det ifølge nettsidene til utredningen er satt i gang et prosjekt kalt «Etnisk tilhørighet: Innvandrere og makt», Mariann Komissar bidrar i Normalitet og identitetsmakt i Norge med artikkelen «Normalitet, avmakt og marginalisering» 45 som handler om stigmatiseringen av gambiere i Norge. Også Thorvald Sirnes artikkel «Alt som er fast, fordamper» i samme bok og særlig avsnittet «Oss/dei andre» 46 er relevant, og altså utredningens høydepunkt av alt som er publisert til nå: Marianne Gullestads artikkel «Blinde slaver av våre fordommer» 47 i Avmakt. Marianne Gullestads artikkel er ikke god bare fordi den etterlyser undersøkelse av rasisme og diskriminering i maktutredningen, og påpeker at «forskning om rasisme har vært påfallende fraværende i den norske samfunnsvitenskapelige fagdebatten». 48 Den tar fatt i stridsspørsmål på et aktuelt område og imøtegår synspunkter fremmet av Inger-Lise Lien og Unni Wikan. De to har vært viktige premissleverandører i spørsmål om rasisme og diskriminering i Norge. Her er det standpunkter, her er det brytninger, her er ikke grunnlagsproblemene pynt på trivialiteter. Det er forskjell på forskjeller Lien hevder at rasialisering er en «naturlig kognitiv prosess» som registrerer forskjeller «uten positive eller negative kjennetegn». 49 Ordet brukes ifølge Gullestad om «kategorisering av andre mennesker i grupper». Marianne Gullestad er enig i at det er avgjørende forskjell på å legge merke til en forskjell og å tillegge forskjellen «negative kjennetegn.» Men hun kan ikke være enig med Lien i at et standpunkt som går ut på at «rasialisering i form av en distinksjon mellom sort og hvit hudfarge er naturlig». For «[n]år enkelte fysiske kjennetegn fremtrer som synlig, er ikke dette noe som ligger i kjennetegnet selv, men noe som har oppstått på gitte tidspunkter i prosesser der mennesker gir kjennetegnene mening». Videre er Gullestad enig med Lien i at rasisme kan være «en negativ videreføring av rasialisering», men Lien kritiseres for å unnlate å drøfte om rasialisering «kan være skapt av diskriminering». Gullestad kunne muligens med utgangspunkt i termen rasialisering også ha hevdet overfor Lien at det er forskjell på forskjeller: Enkelte forskjeller erkjennes som egenskap ved en gruppe, men andre forskjeller erkjennes som individuelle forskjeller. For å erkjenne en egenskap som rasial, kreves det at de rasiale forskjellene er noe mer enn de individuelle forskjellene. Det kan ikke forklares som natur. Hvorfor dominerer noen ganger de rasiale forskjellene, mens det andre ganger er de ikke-rasiale forskjellene som dominerer erkjennelsen, og hvordan endrer dette seg? Hvor nært bringer dette den rasiale forskjell til en stereotypi? Liens definisjon av

18 18 samtiden rasisme er et klart eksempel på Engelstads «hensiktsrettede handling»: «handling med negativ intensjon ut fra hatefulle følelser». 50 Men hvis det er slik Gullestad antyder at den erkjente rasiale forskjellen kan være etablert av rasisme og diskriminering, eksisterer det et mye mer komplisert forhold mellom språk, normer og prototyper for tanken på den ene siden, og rasisme og diskriminering på den andre, enn den hensiktsrettede handlingen er i stand til å fange opp. Integrering eller fornorskning Mens Inger-Lise Lien, ifølge Marianne Gullestad, opererer med en så streng definisjon av rasisme at antallet rasister i Norge blir svært lavt, har den andre forskeren hun drøfter, Unni Wikan, ikke en «smal definisjon av rasisme». 51 Unni Wikan er «opptatt av at innvandrere til Norge skal integreres i det norske samfunnet» og har rettet søkelyset mot «situasjoner der norske myndighetspersoner unnskylder mannlige innvandreres overgrep mot kvinner og barn». Gullestad gjengir Wikans svar på hva rasisme er: «Å behandle en gruppe mennesker som mindreverdige på grunn av etniske kjennetegn. Kultur fungerer rasistisk hvis det er en menneskemodell vi bruker bare for å forstå dem og ikke oss selv. Og dette er min påstand: mens vi behandler nordmenn som folk med ulik karakter og med evne og vilje til å tenke selv, betraktes innvandrere i stor grad som produkt av sin kultur.» 52 Mot dette innvender Gullestad for det første at «Wikan ikke her gjør rede for hvem vi og dem er, og at hun derfor reproduserer ( ) en etter hvert selvfølgelig begrensing av fenomenet innvandrere til dem som enten selv kommer fra eller har foreldre som kommer fra, det som i de offisiell statistikkene kalles ikke-vestlige land.» Gullestad fortsetter med å hevde at Wikans påstand om at «kultur er bare noe vi bruker om dem og ikke om oss» 53 er feilaktig både på det generelle og på det individuelle planet. Deretter hevder Gullestad at forholdet mellom vår og deres kultur kan sammenliknes med forholdet mellom utforskerens og den utforskedes kultur i antropologien. Her er det ikke like lett å følge resonnementene, men det virker som om argumentasjonen mot Wikans standpunkt kan ha et potensial som kan utvikles videre. I sluttordet tar Gullestad til orde for å undersøke hvordan «mennesker begrunner sine handlinger ut fra ideologier eller biter av ideologier som direkte eller indirekte impliserer et begrep om rangerte raser eller uforenlige kulturer og religioner» og at «forskeroppmerksomheten i større grad enn nå må rettes mot de sosiale konstruksjoner av ulike majoritetsgrupper som oss». 54 I den forbindelse hevder Gullestad at det «ligger sterke ikke-erkjente majoritetsinteresser bak den hegemonistiske fortolkningen av situasjonen som ny». 55 Det er en betimelig påminnelse, resultatene av den hardhendte fornorskningen av deler av befolkningen i Finnmark er på langt nær klarlagt. 56 Hvilket tema kunne ikke dét vært for en maktutredning! Debatt eller synsing? Knut Stene-Johansen argumenterer for at skildringen av tuberkulose i Thomas Manns roman Trollfjellet fra 1924 er «et middel til å beskrive noe annet: (...) Europa, angsten, fremveksten av fascismen». Siri Meyer hevder at artikkelen viser at «sykdommen også [er] en strukturerende og estetisk dimensjon i skapelsen av litteraturen». Dette lyder underlig. Var det ikke fascistiske retninger som brukte sykdomsmetaforer om samfunnsfenomener, og forbandt ikke nettopp Thomas Mann estetisering med framveksten av fascismen? Litt av en nedtur å lese dette etter Gullestads artikkel. Siri Meyers tre antologier kan heller ikke ha hatt som mål å komme fram til entydige eller avklarte begreper om makt og demokrati. Det er problematisk å se noe annet sikte med dem enn å dekke populære og aktuelle emner og et ønske om å være debattbøker, men for mange av artiklene får karakter av

19 samtiden lettvint synsing for eksempel artiklene om de nyrike og deres arkitektur. Det fins derimot interessante forbindelseslinjer mellom Gullestads drøftinger av rasisme, Skjeies normanalyse og Sirnes artikkel om normalitet og identitet. Forbeholdenes dogmatikk Når resultatet av det som må antas å være utredningens teoretiske fase likevel er skuffende, kommer det ikke av at kravet om at den skal være «heldekkende og ukontroversiell» 59 ikke er oppfylt. Det er nettopp mangelen ikke bare på kontroversielle standpunkter, men på standpunkter overhodet som er problemet. Mottakelsen av bøkene og salgstallene kunne tyde på at det var avantgardister på ferde, men innholdsmessig er bøkene pallevarer fra oppdragsforskningens overskuddslager. Østerud og Engelstad er opptatt av å argumentere så flest mulig kan slutte seg til, og representerer uten tvil mainstream-posisjoner på sine felter. Dag Østerberg skrev om den forrige maktutredningen at «forfatterne henvender seg til myndighetene på deres eget språk» og at de samme myndighetene ikke uttrykker seg klart, «men flertydig, tilhyllet og kompromissbetont. Administrativt språk demper og skjuler motsetninger.» 60 Den nye maktutredningen viser at byråkratiets språk er blitt forskningens språk. Østeruds globaliseringsbetraktninger skiller seg ikke fra liknende studier som sendes ut fra byråkratiene i EU, Verdensbanken og OECD, eller fra Norges Bank eller Finansdepartementet for den sakens skyld. Engelstads definisjon av den sterke tesen om strukturell makt, at reproduksjonen av den sosiale strukturen skjer utilsiktet og «i en forstand bak aktørenes rygg», er bare ett av utallige eksempler på forbehold. En viktig del av vitenskapelig virksomhet består i forbehold, i å presisere begreper så de kan utvikles videre og gi forståelse og/eller operasjonaliseres til hypoteser som kan prøves. Uttrykket «i en forstand bak aktørenes rygg» er ikke et forbehold som presiserer, tvert om åpner det for at hva som helst kan leses inn i det. Å påkalle fornuften slik Engelstad gjør, i stedet for å anvende den til å resonnere seg fram til «i hvilken forstand» det må skje for at osv..., innebærer at han har gitt avkall på fornuften. Slik bekrefter han at denne samfunnsforskningens potensial i opplysningens tjeneste er uttømt. Nå er oppgaven ikke å problematisere og drøfte, men å forvanske. Engelstad hevder at «handlinger er kjedet sammen i mye større systemer, som kanskje er mer omfattende enn Det er nettopp mangelen ikke bare på kontroversielle standpunkter, men på standpunkter overhodet som er problemet. hva noen enkeltpersoner kan overskue». 67 Enten er dette en selvfølgelighet, de fleste er klar over at mye er svært vanskelig å forstå. Eller så er utsagnet ikke en selvfølgelighet; da innebærer det et angrep på det sentrale opplysningsfilosofiske prinsippet om at menneskene er i stand til å forstå sin historie. Hvilke konsekvenser vil dette og den uavklarte forståelsen av makt ha for resten av utredningen? Sannsynligvis vil den resultere i at det heller ikke denne gangen kan ventes en sammenheng mellom utredningens teoretiske og empiriske arbeider. Klassifisering og undersøkelsesdesign vil bli overlatt til et statistisk-industrielt undersøkelsesmaskineri. Mens publikasjonene har trettet leseren med forbehold og fylt ham og henne med kjedsomhet, må leseren fra nå av forberede seg på å bli terrorisert av frafallsberegninger, standardavvik og deciler. Forbeholdenes dogmatikk har banet veien for empirismens ortodoksi.

20 20 samtiden Takk til Geir Rønning som har kommentert flere utkast, og til Ellen Rømming i Makt- og demokratiutredningens sekretariat for informasjon om anmeldelser, presseoppslag og salgstall. Noter 1 Se Mjøset 1991 s og , Østerberg 1979 s og Seip m. fl for en framstilling av den forrige maktutredningen. 2 Østerud m. fl s Tilgjengelige under kronikker/artikler på Her ligger Skjeie med 4, Meyer med 9 og Østerud med 18 innførsler. 4 Tidsskrift for samfunnsforskning 4/2000 s , hvor sosiologen Pål Veiden og historikeren Francis Sejersted anmelder boka. Se også Pål Veidens kommentar i Prosa 1/2001 s , Aftenposten , og Geir Høgsnes har bidratt med Rapport nr. 16 Likelønnsproblemet i norsk lønnsdannelse, mens Trygve Gulbrandsen har skrevet artikkelen om Niklas Luhmann i Fredrik Engelstad (red.) 1999 s Tallet er anslått på bakgrunn av bestandsoversikter fra ulike biblioteksnettverk. 7 Om innkjøpsordningene. 9 Østerud m. fl s Østerud m. fl s Østerud m. fl s Østerud m. fl s Skjeie 1999 s Engelstad (red.) 1999 s Engelstad (red.) 1999 s Engelstad (red.) 1999 s Engelstad (red.) 1999 s Engelstad hevder samme sted at denne teorien har «få åpenlyse tilhengere», men den er «til stede i mange teoribygninger». Enda dunklere blir Engelstad når han hevder at «[d]ens betydning kommer til syne i tvetydigheter i foreliggende teorier», altså hos Marx, Parsons og Foucault. 17 Engelstad (red.) 1999 s Tugendhat 1976 s Davidson 1980 s Engelstad (red.) 1999 s I realiteten er det ett unntak til, Elin Svenneby har skrevet om Hannah Arendt, men er ikke tatt med her fordi hun har valgt en hovedtittel på artikkelen hvor Arendts navn ikke forekommer. 22 Moi 2001 s Engelstad (red.) 1999 s Engelstad (red.) 1999 s Engelstad (red.) 1999 s Engelstad (red.) 1999 s. 13. Dette er avslutningsordene i innledningen og må ses som program for boka. Engelstad avslutter boka med følgende setninger: «Stabilitet er noe vi både ønsker og frykter. Men våre utfordringer og vår skjebne bringer oss et annet sted.» (s. 317) Virkelig: skjebne! 27 Østerud 1999 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Kwong 1996 s Kwong 1997 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) 2001 s Østerud 1999 s Gullestad 1999 s Meyer, Siri og Thorvald Sirnes (red.) 1999 s Meyer, Siri og Thorvald Sirnes (red.) 1999 s Meyer (red.) 2000 s Meyer (red.) 2000 s Her sitert etter Meyer (red.) 2000 s Meyer (red.) 2000 s Meyer (red.) 2000 s Meyer (red.) 2000 s Meyer (red.) 2000 s Meyer (red.) 2000 s Meyer (red.) 2000 s Tjelle 2000, for eksempel s. 156 og Meyer (red.) 2000 s Meyer (red.) 2000 s Østerud m. fl s Østerberg 1979 s Engelstad (red.) 1999 s. 10.

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet Geir Lippestad Et større vi Til forsvar for livet Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (f. 1964) er advokat og ble verdenskjent som forsvarer for gjerningsmannen under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Innhold. Redaktørenes forord Forord av John Lundstøl... 13

Innhold. Redaktørenes forord Forord av John Lundstøl... 13 Innhold Redaktørenes forord... 11 Forord av John Lundstøl... 13 Engasjement i praksis... 17 Engasjert i kunnskap og filosofi?... 18 Bokens innhold... 21 Del 1 FENOMENER... 25 Om de sansende subjekter Kapittel

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag

Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Eksamensseksjonen Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag Fagkode SAM3019 Fagnavn Sosiologi og sosialantropologi programfag Utdanningsprogram: Studiespesialisering

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler: Lene Holtskog Deres ref.: Vår dato: 27.05.2004 Tlf.: 38 17 67 78 Vår ref.: 2003/11321 Arkivkode: 001.0 Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Makt

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Kriterier 2. Holdepunkter 3. Gråsoner 4. Konklusjoner

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap.

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap. PH.D.-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP - 2016/2017 Læringsmål for Ph.d.-programmet i statsvitenskap Kunnskapsmål kandidaten skal: Være i kunnskapsfronten innenfor statsvitenskap og beherske fagområdets vitenskapsteori

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer