«Ser ingen. løsning for Island utenfor EU»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Ser ingen. løsning for Island utenfor EU»"

Transkript

1 PALESTINA: Avviser bytte av land. SIDE 12 OG 13 Mandag 15. desember Nummer 288. Uke 51. Årgang 40. Løssalg: 15 kroner A-avis Venstresidas dagsavis Det vil bli enda verre når husleiereguleringsloven oppheves i FOKUS, SIDE 2 Reza Rezaee Jeg liker å tenke at for alle bygninger og gater finnes et underjordisk tilsvar, myriader av hulganger. DAGEN DERPÅ, SIDE 7 Silje Bekeng «Ser ingen Ja-parti i 2009? Et stort flertall i Venstres programkomité vil ha Norge inn i EU. Partiet vil trolig snu i synet på norsk EUmedlemskap til våren. SIDE 4 OG 5 løsning for Island utenfor EU» Rød mulighet Kan en ny og rødere utgave av Gordon Brown dukke fram når røyken har lagt seg etter finanskrisen, spør Øivind Bratberg. SIDE 10 OG 11 PÅ GLID: Krisa gjør at Islands ledende nei-parti er i ferd med å snu i spørsmålet om medlemskap i unionen. Jeg ser ikke på EU-medlemskap som en enkel løsning. Men jeg ser ikke en løsning på våre pengepolitiske problemer utenfor EU, sier nestleder i det konservative Selvstendighetspartiet Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir (bildet). SIDE 6 OG 7 FOTO: TOM HENNING BRATLIE Vil ha sterk sjef Det er en stor fordel at Nasjonalmuseets styre har tonet ned kravene til kunstkompetanse hos en ny direktør, mener Elin Ørjasæter. KULTUR, SIDE 18 OG 19 FOTO: KNUT KJELDSTAD, SCANPIX For ham var alt mulig KUNST: Kjartan Slettemark er død. En av de aller viktigste etterkrigskunstnerne i Norge, sier Jan Åke Pettersson. KULTUR, SIDE 20

2 2 Mandag 15. desember 2008 Ansvarlig redaktør: Bjørgulv Braanen Daglig leder: Marga van der Wal Redaksjonssjef: Mari Skurdal (perm.) Nyhetssjef: Gunhild Ring Olsen (konst.) Kulturredaktør: Sarah Sørheim Utenriksredaktør: Eline Lønnå Utgitt av Klassekampen AS. Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale. Treholt I dag kunngjer kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker om den spiondømte Arne Treholt skal få prøvd saka si på nytt. Treholt har vore på full intervjurunde, der han fører vidare sin livslange kampanje for at spiondommen på 20 års fengsel var eit justismord bygd på sviktande bevis og eit produkt av den kalde krigens svart-kvitttenking. Hans advokat Harald Stabell legg også vekt på politiske sider når han meiner at Treholt har ei god sak, ved å framheve den konservative slagsida i domstolens samansetjing. Spionsaka skil seg frå dei fleste saker kommisjonenen får på sitt bord. Her er det ikkje er snakk om eit enten-eller i skuldsspørsmålet, slik tilfellet er i Torgersen-saka og andre drapssaker. Heller ikkje Arne Treholt nektar for at han gjorde lovbrot og alvorlege tillitsbrot, noko som også er umogleg ut frå det vi faktisk veit. Men han meiner at spiondommen på 20 år er ute av alle proporsjonar ut fra kva som er bevist om overlevering av informasjon til Sovjetunionen og Irak, og vil reinvaske seg frå landssvikarstemplet. Kommisjonen tek ikkje stilling til skuldsspørsmål, men kan avgjera at saker bør opp på nytt dersom det ligg føre «nye bevis eller nye omstendigheter som kan være egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff». På dette grunnlaget voner vi at kommisjonen vil komme til at Treholt bør få saka prøvd på nytt. Dommen mot Treholt var etter alt å dømmme for hard. Det betyr ikkje at vi ser på Treholt som uskuldig forfølgd, slik somme gjer. Treholt var ein sentral embetsmann og tidlegare Ap-politikar, som svikta alle som sto han nær og samfunnet som hadde gitt han betrudde stillingar. Han tente kroner på å gå i teneste for Saddam Husseins etterretning, og hadde ei rekke løynlege møte med sentrale sovjetagentar i ei politisk høgspent tid. Det oppsto eit klima der Treholt vart knallhardt dømt utafor rettssalen, noko som også prega dommen ut over det som lot seg bevise. Difor fortener saka ny handsaming i ein mindre kjensleladd atmosfære. ALF SKJESETH Plastposen på Oslo Øst Kalenderen 15. DESEMBER På Østbanestasjonen i Oslo som den fortsatt het, ble det funnet detaljerte planer på å lamme Norge ved sabotasje mot de ti største kraftanleggene i landet. I dag er det 25 år siden at overvåkingspolitiet gikk ut med opplysninger om sabotasjegruppa «Achilles». Doonesbury av G.B. Trudeau HEI, BESTA! GREIT AT JEG KOMMER INNOM IGJEN I HELGA? HVOR- DAN DA, KJÆRE? HAR BARE NOEN FLERE SPØRSMÅL JEG VIL STILLE OM DE SISTE ÅRA TIL LACEY Sabotasjeplaner? JA, GODE NYHETER FOR- RESTEN: PROFESSOREN MIN MENER FILMEN ER «KLAR FOR SUNDANCE», MED SISTE FINPUSS, DA! DET HUN EGENTLIG SA. ENNÅ IKKE HELT KLAR FOR SUN- DANCE, VEL? KLASSEKAMPEN Politiet hadde etterforsket planene om sabotasjeaksjonene i fire år. Opplysningen stammen fra en plastpose med papirer som ble funnet i en oppbevaringsboks på Østbanestasjonen (Oslo S). Papirene inneholdt en terrorhåndbok på over 300 sider og elleve bilder av kraftanlegg i Norge, samt dokumenter over framstilling av bomber. Papirene tyder på konkrete planer mot minst 35 kraftanlegg. Posen innholdet dessuten en utgave av Frankfurter Allgemeine Zeitung, datert 9. januar 1979, og et brev på engelsk, angivelig til en kontaktmann, skrevet på tysk papir. Politiet sto fast i sin etterforsking. PMJ Politikerne må ta grep om Oslos rekordhøye leiepriser på bolig. En ny husleiestreik? Reza Rezaee FOKUS 4. desember i år ble det gjennomført en fakkelmarkering foran Stortinget. Nei til opphevelse av husleiereguleringen, ja til politisk styring og regulering av boligmarkedet og nei til salg av kommunale boliger var blant kravene. Batteriet, et senter for selvhjelp ved Kirkens Bymisjon, hadde sammen med Leieboerforeningen vært viktige pådrivere for markeringen. Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon (OKL), som organiserer beboere i kommunale gårder i Oslo, var også godt representert. Det er ikke første gang leieboere aksjonerer i denne byen. Organisering av leieboere var i gang allerede før første verdenskrig, som følge av sterk husleieøkning. «Kristiania organiserte arbeideres leieboerutvalg» ble i 1913 satt ned av Arbeiderpartiet i byen. I Bergen ble det i 1920 gjennomført aksjoner der familier flyttet inn i tomme leiligheter. Et annet tilløp var De Husvildes Forening, stiftet i 1924 av boliginspektrise Nanna Broch. Den ble senere omformet til Oslo leieboerforening. På tallet ble det harde kamper, blant annet mot utkasting av leiligheter. Spesielt hard var striden med «Vaterlands-kongen» Sven Braathen, der foreningen satset på husleiestreik. Aksjonen 4. desember var muligens starten på en marsj som vil vokse seg stadig større framover. Det trengs en mobilisering nedenfra for å kreve en politisk styring av boligmarkedet: En mobilisering som kan skape forståelse for at bolig er en så viktig del av ethvert velferdssamfunn at boligutviklingen ikke kan overlates til markedskreftene. En sterk, mangfoldig og folkelig bevegelse i kampen for en rettferdig boligpolitikk som også knytter bånd og kontakter til student- og ungdomsmiljøer, fagbevegelsen, ikke minst innen byggfagene, og andre sosiale bevegelser. Sammen med seniorrådene og rådene for funksjonshemmede, lokale politikere og politiske partier og deres ungdomsorganisasjoner bør det arbeides for en boligpolitikk som gir alle mulighet til en trygg og god bolig. I likhet med de fleste andre land trenger også Norge virkemidler og «Det vil bli enda verre når husleiereguleringsloven oppheves i 2010» styringsmekanismer for å hindre skyhøye husleier, og mer stabilitet og langsiktighet i boligpolitikken. Styring av boligmarkedet trenger vi nå i krisetider, men vi trenger det også når den økonomiske situasjonen blir mer normal. Finanskrisen er skapt av det kapitalistiske systemet og utviklet av markedsfundamentalistiske krefter gjennom mange tiår, og medfører store problemer for boligsektoren. På leiemarkedet har vi fått rekordhøye priser. Folk med lave inntekter står i fare for å miste boligene sine, og mange er ute av stand til å skaffe seg en ny bolig i et så presset leiemarked. Det vil bli enda verre når husleiereguleringsloven som ble vedtatt avviklet i 1999, skal oppheves i 2010, og husleien skal opp på markedsnivå, såkalt gjengs leie. Det er på tide at norske myndighetene kommer på banen, og ikke bare støtter storbanker og storkapitalen. Heldigvis valgte regjeringen å ikke øke husleien mer enn 5,5 prosent for 2009, selv om det siden 2000 har det vært en økning fra 10 til 20 prosent hvert år. Denne seieren kunne ikke komme uten intenst arbeid i Leieboerforeningen, Aksjon mot opphevelse av husleiereguleringen og deres støttespillere. To helter, Merethe Hannestad fra Rivertske beboerforening og Anne Helseth fra husleieregulerte boliger på Frogner, har med sin innsikt, kunnskap og utrettelig kamp klart å sette den manglende politikken på dagsorden. Mobiliseringen har sprunget ut av en ensom og dyp fortvilelse blant mer enn 3000 leieboere i Oslo, fra øst og vest i byen. Alle lever med angst og frykt for å ikke kunne betale sine husleier selv. De ønsker å beholde hjemmene sine uten å bli fattige også etter La det skje! Reza Rezaee, bydelsutvalgsmedlem for SV i bydel Sagene i Oslo JEG HAR JO IKKE GJORT SISTE FIN- PUSS, DA!

3 KLASSEKAMPEN Mandag 15. desember «KRONIKK &DEBATT Folket på Island setter pris på all den støtte det får i disse dagene og tida som kommer. [...] Det er viktig å føle at en ikke står alene, som land og som folk. Det viktigste av alt er likevel å beholde æren. Selv om det islandske folket må bære byrden, betyr ikke det at det skal også bære skylden. Stort sett er islendingene ærlige, snille og hardt arbeidende. Albert Einarsson. Debatt, side 17. Prostitusjonsloven viser frem «den gode seksualitet» gjennom dens avvik. Sexkjøp som diagnose Wenche Mühleisen FEMINIST JAVISST Norske lover bestemmer på hvilken måte og med hvem norske borgere har lov å ha sex, og staten angir på denne måten hva som anses som legitim og moralsk god sex. Noen av de norske seksualitetslovene er siden blitt opphevet slik som forbudet mot sex utenfor ekteskapet, mot samboerskap og forbudet mot sex mellom menn, som ble opphevet i Andre seksualitetslover er helt ferske i statens reguleringskatalog: den nye sexkjøpsloven. Denne nye seksualitetsloven er ikke skapt for å få et verktøy til å bekjempe menneskehandel (traficking) eller hallikvirksomhet, ettersom det allerede eksisterer lover mot kriminelle handlinger av denne art. Det er en holdningslov som først og fremst skal gi et tydelig signal om at samfunnet ikke aksepterer prostitusjon eller i Marit Nybakks ord at: «Ingen kan eie en annens kropp». Sosialantropologen Don Kulick drøfter i et nummer av tidsskriftet Dansk Sosiologi hvordan den svenske sexkjøpsloven (1999) innebærer konstruksjonen av en ny personlighetstype ved å kriminalisere og patologisere sexkjøperen. Han spissformulerer dette poenget ved å postulere at i 1999 fikk Sverige plutselig hundretusenvis av nye perverse. Deres eksistens ble proklamert av en regjeringsbestilt rapport. Denne hadde regnet ut at hver åttende mann, mer en menn over 18 på hadde betalt for seksuelle tjenesteytelser (i Norge er det regnet ut at 13 prosent av den voksne mannlige befolkningen kjøper sex). Dette tallet ble viden kjent i Sverige gjennom en regjeringsfinansiert kampagne med plakater over hele landet. Det er sosialantropologens poeng at kvantifisering av denne art fører til avviksregistrering og sykeliggjøring av en ny gruppe mennesker. Det innebærer forskjellen mellom sexkjøp som en handling og sexkjøp(eren) som en identitet. Den franske filosofen Michel Foucault har vist hvordan «den homoseksuelle» som et moderne klassifiseringsbegrep, seksuell identitet og diagnose ble konstruert med lignende mekanismer. Den svenske rapporten går langt i å konstruere sexkjøperen som en personlighetstype med klassifiserbare psykologiske trekk og Kulick spør: «Er den samme mann kunde når han går til arbeidet neste morgen? Er han kunde KRIMINALISERES: Blir sexkjøpere en ny avvikskategori, spør Wencke Mühleisen. FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN, SCANPIX når han leser godnatthistorier for sine barn? Kan vi se på et seksårig barn og hviske: Den gutten blir kunde som voksen?» Sexkjøpsloven som en holdningslov virker gjennom å fremme «den gode seksualiteten» og nødvendigvis påpeke «den slemme seksualiteten». Den er også delaktig i dannelsen av en offisiell, nasjonal seksualitet som alle nordmenn «Sexkunden står i grell kontrast til den gode norske seksuelle borger» bør leve i overensstemmelse med fordi det blir den eneste moralsk forståelige. Bakgrunnen for denne loven er ikke et kontinentalt «liberalt» syn på prostitusjon eller patriarkalske praksiser som undertrykker kvinners seksualitet (noe man i Norge stort sett antar menn med innvandrerbakgrunn representerer i form av arrangerte ekteskap, kjønnslemlestelse etc.). Norge og Norden reklamerer gjerne sin positive, liberale holdning til likestilt, samtykkende, gjensidig tilfredsstillende seksualitet også seksualitet utenfor ekteskapet og mellom ungdommer. Gjennom seksualundervisning i skolen og gjennom et eget statlig samlivskurs for førstegangsforeldre «Godt samliv» forteller norske politikere at sex er godt og nyttig men det bør altså være riktig og god sex. Seksuelle praksiser som avviker fra denne nordiske modellen, enten det innebærer seksuelle møter mellom fremmede i badstuer, parker eller andre steder, eller sadomasokistisk rollespill, utbredelsen av gruppesex og analsex i ungdomsmiljøer, vekker bekymring og mistanker om misbruk som myndighetene føler seg forpliktet å forholde seg til. Noen norske undersøkelser framhever at sexkjøperen mangler samtalerom der de kan bli seg sine handlinger og holdninger bevisst. Sexkunden står i grell kontrast til den gode norske seksuelle borger: en kvantifiserbar minoritet, en avviker som krever straffelover og behandlingstilbud, en overskrider av normen om sammenhengen mellom sex og kjærlighet, viss unormalitet gjør andre normale. Det er Don Kulicks poeng at akkurat som med det 19. århundrets homoseksuelle, er det 21. århundrets svenske (og norske) sexkjøper en ny avvikskategori som krever straffelover og tiltak. Wencke Mühleisen kjønnsforsker Feministene Siri Lindstad, Jørgen Lorentzen, Asta Beate Håland og Wencke Mühleisen skriver i Klassekampen mandager. PÅ TEPPET Eneste seier Dagbladet.no har fått følgende utbytte av nobelkonsert-vertinne Scarlett Johanssons utlegninger om verdenssituasjonen: De to krigene vi er i nå, under en administrasjon som jobbet for krig, så ser unge ingen løsning. Vi må minne om at fred er eneste seier, og unge må Dunkel blondine se det som et alternativ, og pekte på Ahtisaaris forhandlinger som framgangsmåte. Et typisk produkt av et dunkelt budskap i kombinasjon med en noe distrahert reporter. På ryggen Fremskrittsparti-formann Siv Jensen beklager seg i Aftenposten over verdens urettferdighet: Jeg ser at partier med relativt liten oppslutning ser seg som naturlig deltager i regjering, mens vi som bærer en fjerdedel av befolkningen på ryggen ikke har noe der å gjøre. Siv kan jo, mens hun venter på telefon fra kongen, bli metaforminister. Påskuddet Overskrift i søndags- Dagbladet: Vil du ha barn ? Ha sex nå Dette lyder som en sympatisk tanke, også uten slike hysteriske påskudd. NÅ! Musepiss Kommunikasjonsmedarbeider Kjetil Raknes tror prisen for store reklamekampanjer kan bli for høy for de politiske partiene. Tre millioner eller noe? Det er få partier som har råd til det, sier han til bilaget. Sikre kilder i Rederiforbundet og NHO betegner dette som musepiss i havet.

4 4 Mandag 15. desember 2008 Anders Horn (politisk redaktør) Christiane Jordheim Larsen Hans Petter Sjøli POLITIKK KLASSEKAMPEN Frp-samarbeid opp til velgerne HØYRE: Prosesser hvor vi skal skape avstand til Frp, tror jeg ikke Høyre skal være med på, sier Høyre-leder Erna Solberg. Hun vil la velgerne bestemme. Høyre ble i Aftenposten lørdag invitert til samtaler om regjeringsplattform med KrF og Venstre. Kravet for denne plattformen er at Høyre utelukker regjeringssamarbeid med Frp. Noe Høyre-leder Erna Solberg finner urimelig. Vårt mål er å få til en borgerlig regjering med et sterkt Høyre. Da mener jeg en regjering som utgår fra de fire partiene som sitter i opposisjon. Jeg er ikke åpen for å ekskludere andre. Det vil skade sjansen for en ny borgerlig regjering, sier hun til Aftenposten. NTB Treholt Om det kan lege noen sår i det norske samfunnet, er usikkert. Men i dag offentliggjør Gjenopptakelseskommisjonen om de mener det finnes grunnlag for å åpne Treholt-saken på nytt, eller om de mener at dommen fra 1985 står som ei påle. Det mente ikke overraskende, vil mange si Høyesterett i to omganger. Like lite overraskende er det at Treholts støttespillere mener dommen er feilaktig, og et direkte resultat av det mediehysteriet som saken utløste etter at Treholt ble arrestert på 20. januar Sier kommisjonen nei til DAG- BOKA å åpne saken på nytt, er det forutsigbart at støttespillerne vil forsøke å rokke ved kommisjonens legitimitet. «Den massive forhåndsdommen. Kringkastingsmonopolets rolle. Stortingets vedtak om å frata meg stilling og lønn. Lekkasjene og forhåndsprosedyren. Jeg hadde aldri hatt en sjanse,» skriver Treholt selv i boka «Gråsoner», og både hans og hans støttespillere insisterer til denne på at Treholt var dum og uforsiktig, men at han aldri gjorde noe mer ulovlig enn et lite brudd på taushetsplikten, noe som straffes med inntil et halvt års fengsel. Derfra er det langt til Treholt-dommen på 20 år. Midt i denne striden dukker spørsmål om pengebeviset, ulovlig husransakelse og en domsslutning rettet med korrekturlakk opp. Det er langt fra sikkert at en ny rettssak kan gi nye avklaringer men kanskje kan den gi Treholt en viss oppreisning. For uansett om dommen var rettferdig og klok, eller et grovt justismord, er det etter hvert en ganske utbredt oppfatning at den var streng, selv på egne premisser. Da Treholt ble arrestert var ennå Jurij Andropov generalsekretær i Sovjets kommunistparti, og verden var frosset i is. Mens Treholt satt i avhør ble Andropov erstattet av Konstantin Tsjernenko, og verden føltes like kald. 11. mars 1985 midt under rettsforhandlingene i Oslo døde Tsjernenko, og Gorbatsjov kom på banen. Da dom falt 20. juni visste ingen hvilket tøvær fra øst som var på vei. Hadde de visst, hadde kanskje også dommen blitt mildere. Anders Horn Presser på NEI-DISSENS: Et overveldende flertall i Venstres programkomité vil ha Norge inn i EU. Ledertriangelet kan stå samlet om et ja under landsmøtet til våren. VENSTRE Av Christiane Jordheim Larsen Tre av elleve tar dissens når utkastet til nytt partiprogram for Venstre slår fast at Norge bør inn i EU. Lars Sponheim opptrer i en egen kategori: Som varslet flagger han standpunkt først under landsmøtet til våren. Da tar partiet sin første EU-debatt siden 2005, da tre stemmer avgjorde at Venstre fortsatt skulle være et nei-parti. Ørsmå forflytninger kan dermed gjøre Venstre til et ja-parti fra Lederkabalen i Venstre har inntil nå gjenspeilet partiets splittelse i saken. Mens den tidligere nei-mannen Sponheim lenge har vært en tviler, er 2. nestleder og representant for det «urbane Venstre» Ola Elvestuen en ihuga EU-tilhenger. 1. nestleder Trine Skei Grande har lenge vært sett på som nei-fløyens ledestjerne, men har de siste åra ikke uttalt seg klart om hvor hun står. Jeg skal ta noen runder med meg selv, sier Skei Grande til Klassekampen nå. FAKTA Dette er saken: Venstre vil ved neste landsmøte avgjøre om partiet skal si ja eller nei til norsk EUmedlemskap. Forrige avstemning ble avholdt under landsmøtet foran stortingsvalget i Resultatet var 81 ja-stemmer mot 86 nei-stemmer. Leder Lars Sponheim har lovt å flagge standpunkt ved landsmøtet. Søndag presenterte Venstres programkomité utkast til nytt partiprogram, som vedtas av landsmøtet. 11 vil ha Norge inn i EU, 3 sier nei, og Sponheim avventer. Klimapolitikk påvirker Klima er ett punkt som kan få betydning for Skei Grandes ståsted. Det som skjedde i går med hensyn til klima, rokker ved mange i Venstre sitt EU-synspunkt. Plutselig er Jens Stoltenberg brems og EU motvekt, sier Skei Grande, med henvisning til at EU fredag ble enige om verdens hittil mest omfattende avtale om klimakutt. Skei Grande mener også finanskrisa kan påvirke Venstrepolitikeres syn på norsk medlemskap. I likhet med Sponheim er Skei Grande opptatt av EU som et fredsprosjekt. Hun understreker at det er fullt mulig å være for EU, men mot norsk medlemskap. Jeg synes det er viktig at Tyskland, Frankrike og England sikrer freden, sier hun. Island-effekt Det er med andre ord fullt mulig at ledertriangelet kan tvile seg fram til et felles jastandpunkt før neste stortingsvalg. Om Venstre blir et ja-parti er det imidlertid opp til delegatene på landsmøte å avgjøre. Det er grunn til å tro at det blir et close race, sier Lars Sponheim til Klassekampen. Ola Elvestuen har ledet arbeidet i programkomiteen, og står fullt og helt inne for flertallets syn på at norsk medlemskap vil «styrke det norske demokratiet». Mindretallet vektlegger på sin side at medlemskap vil føre til at «enda flere avgjørelser tas lenger bort fra den enkelte borger». Elvestuen vil ikke spekulere «Plutselig er Stoltenberg brems og EU motvekt» TRINE SKEI GRANDE (V) LEDER PROGRAMKOMITEEN: EU-tilhengeren Ola Elvestuen er nestleder i Ven i bevegelsene rundt EU-ståsted i partiet, men peker på at mye kan endre seg fra nå og fram mot landsmøtet til våren. Det kan bli en avklaring rundt Islands situasjon, for eksempel. Ved sist avstemning var det så jevnt at marginale endringer vil ha betydning, sier han. Ikke veldig aktuell sak Elvestuen, Skei Grande og Sponheim er alle opptatt av å avdramatisere EU-spliden i partiet, selv om et skifte fra nei til ja vil være historisk. Saken splittet partiet i Saken er jo ikke veldig aktuell, sier Skei Grande. På tross av at EU-debatten går på Island og Høyre setter saken på dagsorden? Det er ikke Erna Solberg eller Island som gjør EU-saken aktuell, det er det folket som gjør, sier Skei Grande. Hun tror opprivende EUdebatter i Venstre er over. Vi har en kontinuerlig EUdebatt. Vi tar standpunkt med utgangspunkt i hvordan virkeligheten endrer seg, sier hun. Sponheim mener både neiog ja-folk i Venstre er mer nyanserte enn før. Vi lever godt med denne uenigheten, sier han. Endelig program for neste stortingsperiode vedtas på Landsmøtet i april

5 KLASSEKAMPEN NYHETER Mandag 15. desember Kvoter i julepapir KLIMAGAVER: Her er nyeste tilskudd i floraen av kreative julegavetips som påstås å redde verden: Klimakvoter som avlat til dem som sliter med sin grønne samvittighet. En ideell gave til dem som ønsker seg en hvit jul også i framtida, sier direktør Ellen Hambro i Statens forurensningstilsyn til NTB. NTB Mandag 15. desember 2008 GJENOPPTAKELSE: I dag, mandag 15. desember, er det 155 år siden Norge- Sverige erklærte seg nøytrale i Krimkrigen og 199 år siden det ble vedtatt å DAGEN fjerne sildesalaten fra det norske flagg. I I DAG dag offentliggjør Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker sin avgjørelse om Arne Treholts (bildet) begjæring om gjenåpning. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim deltar på lanseringen av ny, internasjonal rapport om utdanning. AH for EU-ja Sponheims landsmøtetale i april er vårens mest imøtesette begivenhet. Europeisk Uhygge Hans Petter Sjøli KOMMENTAR Den beste grunnen til å stemme Venstre, kan man si med en viss ironisk snert, er at man uansett er enig med noe i partiets program. Tross sin beskjedne størrelse, rommer Venstre så si alt mulig. Partiet hviler på en sprikende og lite definerbar ideologi sosialliberalismen som er en slags liberalisme med et menneskelig ansikt, vil vi tro, noe så si alle partier i dag står for. Men likevel: Med Lars Sponheim til rors, er det ikke lett å se hva som skiller Venstre fra mainstream-høyre. En stemme til dagens Venstre har da også vist at det er praksis er en stemme til Høyre ikke minst ser vi det i hovedstaden, der Venstres kronprins Ola Elvestuen har sørget for å innplassere to Høyre/Frp-byråd i «bytte» mot et par merkesaker få andre enn ham selv klarer å redegjøre overbevisende for. tåketale. Venstre og SV er sannsynligvis de to partiene i Norge med likest velgere: høyt utdannede, urbane, liberale. «En god liberaler er en god sosialist, og en god sosialist er en god liberaler», som Venstres tidligere leder Gunnar Garbo pleier å si. Men om Venstre trives med sin egen schizofreni (partiets gamle organ Dagbladet er jo tuftet på dette), er det en sak som gjør at ellers romslige Venstre-folk flakker nervøst med blikket: EUsaken. Den ulykkelige skilsmissen i 1972, da tungvektere som Helge Seip og Ingvar Helle gikk ut og dannet Det nye Folkepartiet (seinere DLF), knuste mangt et Venstrehjerte. Selv om partiet samlet seg på nytt i 1988, lå Venstre lavt i 1994, da EUsaken igjen herjet gamlelandet. Sponheim og partiets andre frontfigur Dørum var tydelige neifolk, men lot andre partier og politikere dominere ordskiftet. Siden har Sponheim trådt varsomt i Europa-spørsmålet, av frykt å støte fra seg en av sannsynligvis to jevnstore fløyer i partiet, selv om partiets grunnfjell er langt mer EU-skeptisk enn det store deler av toppsjiktet er. stre og leder partiets programkomité, som går inn for norsk EU-medlemskap. Venstre-leder Lars Sponheim vil tvinge kommuner til sammenslåing, men tror saken blir kontroversiell. Kanskje nettopp derfor la han ekstra vekt på betydningen av forslaget i sin tale til landsstyret lørdag. Vi i programkomiteen har sett lyset, sa Sponheim. Venstres leder mener kommunestrukturen må endres for å få ned offentlige kostnader. Sykehuskostnadene har FOTO: TOM HENNING BRATLIE Spår strid om kommunereform Lars Sponheim eksplodert og køene vokser. Regjeringen er fornøyd med at flere er på sykehus, men skal ikke færre på sykehus?, sa Sponheim. Ifølge venstrelederen brukes i dag 45 prosent av sykehuskostnadene på de tre siste levemånedene i folks liv. Sponheim påpekte at lidelsene disse pasientene har er sammensatte, og at de i stedet for å bringes fram og tilbake til sykehus for ulike lidelser bør få et tilbud på sykehjem i nærheten av der de bor. Det er mange kommuner for små til å tilby. I dag gjøres bare 40 prosent av offentlige oppgaver av kommunene. Vi vil øke dette til 50 prosent, sa Sponheim. Det er grunn til å tro at også behandlingen av eldre vil vekke debatt. Til Klassekampen sier Sponheim at dette handler om «verdighet». Dypest sett handler dette om at det må være lov til å dø, sier han. Venstre er likevel et interessant og søkende politisk miljø. Partiet er befriende udogmatisk og, som en funksjon av dette, åpent for nye, pragmatiske, løsninger. Det var denne pragmatismen som gjorde at Odd Einar Dørum på 1980-tallet i politisk forstand ville gå til sengs med Gro. Det ville være synd å hevde at det var en taktisk triumf, men Venstre burde vært langt mer fleksible i sine partnervalg enn hva tilfellet har vært under Sponheim. Her burde partiet lære av sitt søsterparti i Danmark, Radikale Venstre, som har vært langt mer «venstrevridd» enn sine lyseblå søstre i nord. Når Lars Sponheim bjeffer om at SV i regjering har vært en katastrofe for Norge, vet alle at det er taktisk Sist partiet behandlet EUsaken, på landsmøtet i 2005, vant nei-siden med sju stemmers overvekt. Nå er det stort ja-flertall i programkomiteen, og til og med skeptikeren Trine Skei Grande er for alvor i tenkeboksen. Hva gjelder Sponheim, så holder Norges mest breikjefta politiker munn enn så lenge, også i programarbeidet internt. På denne måten gjør han, luringen, sin tale til Venstres landsmøte i april til vårens viktigste og mest imøtesette politiske begivenhet. Lander Venstre på et ja, er det ikke bare et historisk linjeskifte for partiet, men også en omdreining av EUsaken som helhet blir et uhyre spennende politisk år. Hans Petter Sjøli

6 6 Mandag 15. desember 2008 Gunhild Ring Olsen (konst. nyhetssjef) Åse Brandvold Kristin Haug Pål Hellesnes Alf Skjeseth NYHETER NYHETER Beklager etter infoflause NATURFORVALTNING: Direktoratet for naturforvaltning (DN) beklager utformingen av en brosjyre som gir inntrykk av at grunneiere i utmarka nekter folk adgang og krever betaling for selvplukk av blåbær. Restopplaget av brosjyren «Allemannsretten og reiselivsnæringen» er makulert, og den er fjernet fra DNs hjemmeside, skriver direktør Janne Sollie i et brev til Norges Skogeierforbund. Anders Selliås, leder i Røyrvik Skogeierlag i Nord-Trøndelag, reagerte skarpt i en e-post til miljøvernministeren da han i oktober ble oppmerksom på brosjyren, som han oppfattet som «DNs harselering med private grunneiere». NTB KLASSEKAMPEN Islands dominerende nei-parti i glideflukt mot E Har ikke n LINJESKIFTE: Den økonomiske krisa vil tvinge fram en islandsk søknad om EU-medlemskap, tror ledelsen i det dominerende nei-partiet. Alf Skjeseth (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto) ISLAND Jeg tror ikke Island har noe valg etter den knekken vår valuta har fått, sier kultur- og utdanningsminister Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir til Klassekampen. Sammen med sosialdemokratenes leder, utenriksminister Ingibjörg Gísladóttir, er Gunnarsdóttir den mest sentrale kvinnelige islandske politiker. Hun varsler store rystelser i sitt konservative Selvstendighetsparti, der hun er nestleder. Vårt parti har tradisjonelt vært en garantist mot islandsk EU-medlemskap, først og fremst på grunn av kontrollen med fiskeressursene og problemene med EUs fiskeripolitikk. Jeg ser fortsatt mange problematiske sider ved et medlemskap. Men nå er situasjonen for Island så dramatisk at både vi og alle partier må drøfte forholdet til EU på et fordomsfritt grunnlag, sier hun. Også Islands regjering er splittet i EU-saken. Selvstendighetspartiet regjerer sammen med sosialdemokratene i Samfylkingen, som er Islands reine ja-parti. Framstegsflokken, Islands svar på Senterpartiet, er også på glid mot å støtte en EU-søknad. Venstrepartiet De Grønne står fast på sin motstand mot EU, men er åpen for en folkeavstemning om Island bør søke. FAKTA OM ISLAND Dette er saken: Den økonomiske krisa på Island har satt medlemskap i EU på dagsordenen, også i partier som har vært mot medlemskap. Det konservative Selvstendighetspartiet skal ha ekstraordinært landsmøte om EU i januar. Partiet har hatt statsministeren siden 1991, og har tradisjonelt vært mot medlemskap. Det sitter i regjering sammen med det sosialdemokratiske partiet, som er Islands eneste rene ja-parti. Dersom selvstendighetspartiet snur, kan Island sende EU-søknad våren To hovedsyn Det avgjørende slaget vil stå i Selvstendighetspartiet, som skal ha ekstraordinært landsmøte om EU-saken i slutten av januar. Hva tror du blir utfallet? Det er vanskelig å si, fordi mange i partiet vil stå fast på sin motstand mot EU-medlemskap uansett. Det vil stå mellom to hovedsyn, og jeg tror det blir flertall for at Island bør søke, men på klare vilkår i forhold til kontroll over fiske- og naturressursene, sier hun. Hvis det blir flertall for å søke, må også prosedyren avklares. Der er det også to muligheter å levere en søknad så snart det er flertall for dette i Alltinget, eller først å holde en folkeavstemning om vi skal søke. Uansett skal folket avgjøre saken i folkeavstemning når et eventuelt forhandlingsresultat foreligger, slik Norge har gjort to ganger. Et eget EU-utvalg legger nå til rette for en bred partibehandling, med egne grupper som tar for seg kjernespørsmål som fiskeri- og ressurspolitikk, pengepolitikk, demokratiets vilkår og sikkerhetspolitikk. Hva mener du selv? Jeg ser ikke på EU-medlemskap som en enkel løsning. Det er mange hindre som skal overvinnes før vi er klare for medlemskap. Men jeg ser ikke en løsning på våre pengepolitiske problemer utenfor EU. Noe av det mest fortvilende under krisa, er at vi har stått helt alene. Norge og Færøyene var de eneste som støttet oss. For å kunne ta euro i bruk, er det mest realistiske å søke medlemskap. Så får vi se hva slags betingelser Island blir tilbudt, og la folket bestemme. Åpen debatt Den 43 år gamle Gunnarsdóttir mener tida er inne for å oppheve EU som tabuområde, slik det tradisjonelt har vært behandlet som av den gamle garde i hennes parti. Vi kan ikke lengre feie dette under teppet. Noen frykter at EU vil splitte partiet, men det er en frykt jeg ikke deler. Se på Arbeiderpartiet i Norge, der ledelsen har tapt to folkeavstemninger og partiet har hatt intern uenighet om EU uten splittelser. Kom igjen vi lever i 2008, og kan diskutere EU uten å ta livet av hverandre eller ødelegge partiet. Når tror du Island tidligst kan søke? Dersom det blir flertall for å søke uten å gå veien om folkeavstemning, kan dette trolig skje i første halvdel av «Alle disse forhåpningene om EU minner om dem som sitter forgjeves og venter på Godot» EINAR MÁR GUDMUNDSSON, FORFATTER SNUR: Jeg ser ikke på EU-medlemskap som en enkel løsning. Men jeg ser hetspartiet Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir Blir det først folkeavstemning om det skal sendes en søknad, vil det ta noe lengre tid. Det har siden krisa brøt ut vært klart flertall på meningsmålingene for EU-medlemskap, men de siste ukene har dette jevnet seg noe ut. Høyre- og venstresida på Island har stått sammen mot EU-medlemskap. Venstrepartiet De Grønne følger ikke Selvstendighetspartiet på ferden mot en EU-søknad. Vente på Godot Vi har selvsagt ikke noe imot å spørre folket om det bør sendes en søknad. Men vi står fast på at EU ikke er svaret på Islands problemer, sier partileder Steingrimur Sigfússon til Klassekampen. Vi tror det er mye ønsketenkning om hvor enkelt det er å gå over til euro, eller å komme med i EU. Vi trenger en helt annen pengepolitikk, og vårt parti ønsker forhandlinger med Norge eller andre En ulykke En ulykke kommer sjelden alene, sier politikeren og fiskerieksperten Magnus Hafsteinsson. Han er meget bekymret for den islandske fiskeribestanden, som kan bli avgjørende for Islands evne til å reise seg økonomisk og skaffe eksportinntekter. Hafsteinsson er utdannet fiskeribiolog i Bergen, skriver jevnlig om Islands krise i Fiskeribladet Fiskaren og er

7 KLASSEKAMPEN NYHETER Mandag 15. desember personer i Norge i 2009 HØY VEKST: Folkeveksten i 2008 blir på personer, ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Det er ny rekord, og VERDT betyr at det ved årsskiftet vil bo personer i Norge. Opp mot 30 prosent av Å VITE folkeveksten vil komme på grunn av fødselsoverskudd, mens vel 70 prosent kommer fra innflyttingsoverskuddet fra utlandet. Veksten i de store byene og sentrale områder fortsetter, Oslo vokser f.eks. med personer, 3600 flere enn i fjor. Ola Uvaas -søknad i 2009: e valg Silje Bekeng DAGEN DERPÅ Slike steder hvor alt går an. Underverdener La oss tenke litt på hemmelige tunneler, labyrinter, skjulte rom. Som det sagnomsuste systemet av tunneler under Universitetet i Oslo. Eller det gigantiske nettverket av passasjer som strekker seg hele veien fra Washington D.C. til New York. Kanskje. Jeg liker å tenke at for alle bygninger og gater finnes et underjordisk tilsvar, myriader av hulganger der man kan finne alt fra T-banelinjer til glassaktige byggverk av Doserne. Alle elsker hemmelige underverdener på grunn av mulighetene de skisserer; konspirasjonsteorier, fluktruter, alternative samfunn, ideen om at ting henger sammen på en måte vi ennå ikke forstår helt. Det finnes fysiske underverdener, og sosiale, og noen finnes på nett. Dette er også en alternativ verden med eget språk og egne regler. «Kanskje ikke så rart vi ikke har hørt fra de romvesenene enda» Web 2.0s nettdebatter og meningsgytende bloggsfære virker generere samme følelse som i filmer når far og sønn ser ut over kongeriket og far sier: «En dag skal alt dette bli ditt!» Svimlende maktfølelse, grenseløse muligheter. Problemet er når enkelte tar sin frihet med seg ut sivilisasjonens bakdør og drar den vel langt av gårde. ikke en løsning på våre pengepolitiske problemer utenfor EU, sier nestleder i det konservative Selvstendig- vennligsinnede land om et valutasamarbeid når vi får ryddet opp i økonomien. Det har jeg sagt til Kristin Halvorsen, sier han. Forfatteren Einar Már Gudmundsson er innbitt EU-motstander. EU er bare ute etter våre naturressurser. Alle disse forhåpningene om EU minner om dem som sitter forgjeves og venter på Godot. Dette er kommer sjelden alene nestleder i Alltingets minste opposisjonsparti, De liberale. Råvareprisen på aluminium er halvert, noe som vil ramme Islands smelteverksindustri hardt. Fiskeprisene holder seg høye, men Islands torskebestand er på et lavmål. Hadde vi hatt torskebestand på et normalt nivå, ville den økonomiske situasjonen vært mye bedre her på Island. Sildebestanden holder seg bra, men det siste i serien av dårlige nyheter er at silda er rammet av en parasittsjukdom som gjør den ubrukelig til menneskemat. Dermed lider vi store tap også her, sier han til Klassekampen. Hele Island er nedsyltet i gjeld. Dette gjelder ikke minst de store fiskerederiene, som teknisk sett er konkurs. Vi må uansett ta vare på og utvikle fiskeriene, på en drøm om at noen skal komme utenfra og redde oss, uten at noen aner hva redningen skal bestå i, sier han til Klassekampen. grunn av den økonomiske betydningen for landet. Mitt parti mener at staten må nasjonalisere fiskerettighetene, som på grunn av gjeld i praksis er på bankenes hender uansett, og leie ut til dem som vil Magnus Hafsteinsson krever grunnleggen- drive fiske. Men dette de lovendringer, og er foreløpig ikke på dagsordenen i de store partiene, sier han. For alle fornuftige, potensielt demokratifremmende bidrag, finnes en del konspirasjonsteorier her. Dersom nettet blir det første av vår eksistens romvesenene ramler over når de kommer på besøk, vil de få et inntrykk av at Tellus er i ferd med å bli kuppa av tre ulike grupper: 1) Kvinner: På grunn av militante (lesbiske?) feminister og noen villige Girlie men, har De ekte mannfolka blitt rettsløse og marginaliserte i et samfunn som dreier seg rundt interiørdesign og andre myke verdier. For tida forsøker man endog å nekte mannfolk å kjøpe sex. 2) Muslimer: Fra Al-Qaida til kjøkkensjefen på eldrehjemmet i Ytre Utmark som serverer halalmat til forsvarsløse pensjonister snart kan vi bestille jihad via postordrekatalogene våre! 3) Elitister/sosialister: De leser aviser som Klassekampen (bare hør på det navnet), styrer mediene og kler barna sine i hemp. Ikke bare nekter de å kalle en spade for en spade, de ville ikke engang kjent igjen WEB 2.0: Alternativ verden nevnte redskap dersom det ble slått hardt i bakhodet på dem. Kanskje ikke så rart vi ikke har hørt fra de romvesenene enda. Innimellom hjelper jeg til i en non-profit bruktbokhandel i SoHo. Bokhandelen har en kjeller hvorfra vi sender online-bestilte bøker til kunder over hele verden. I det varme, støvete rommet renner bokreolene under bakken helt bort til Broadway. Jeg putter bøker i konvolutter. Fra denne underverdenen sendes bøkene folk ikke har lyst til å kjøpe ansikt til ansikt med en butikkansatt. Bøker om sjekketeknikk, selvhjelp og sexavhengighet. The Pop-Up Kama Sutra. The Easiest Way To Meet And Pick Up Girls EVER! Bøker om sex og ensomhet, ønsker om forbedring. Anonymisert og bemannet med et tastatur kan vi trå ned i underverdener der det ikke spiller noen rolle om man hater på muslimer eller innrømmer at man virker frastøtende på det motsatte kjønn. Men for å avslutte på en håpefull note det snart er jul det er ikke nødvendigvis mange tastetrykk mellom hatske konspirasjonsteorier og bestilling av en selvhjelpsbok i sinnekontroll. Silje Bekeng Silje Bekeng er skribent, og skriver i Klassekampen på mandager

8 8 Mandag 15. desember 2008 Oljefondet vokser Oljefondet vokser på tross av finanskrise og børsfall, viser tall fra Norges Bank. I november økte verdien av Statens Pensjonsfond Utland med 2,8 prosent eller 59 milliarder kroner, skriver E24. Fondets verdi var ved utgangen av november på milliarder kroner, men det går ikke fram av månedsbalansen fra Norges Bank hvor mange oljekroner som ble puttet inn i fondet i forrige måned. NTB NYHETER EU satser på Svalbard EU vil bruke 400 millioner kroner til mer klimaforskning på Svalbard. I tillegg til investering i infrastruktur, vil EU gi et årlig driftsbudsjett på 70 til 80 millioner kroner. Dette er en stor milepæl for polarforskningen. Satsingen fra EU vil gjøre Svalbard til den fremste forskningsarena i Arktis, sier direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt til Aftenposten. NTB KLASSEKAMPEN Brannrekord BRANNVERN Ikke siden 1986 har så mange mennesker omkommet i branner i Norge som i år. Så langt har 77 personer mistet livet. I 1986 mistet 14 personer livet i storbrannen på hotell Caledonien i Kristiansand. Brannstatistikken viste den gang 78 omkomne. Nå BRANN: På opplever Grønland. Norge en ny brannbølge. Så langt i år er 77 personer omkommet i brann. Dette er det høyeste tallet vi har registrert i moderne tid. Sist vi så noe lignende var i Da utgjorde hotellbrannen en betydelig del. Lengre bakover er statistikken usikker, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NTB. Uvanlig situasjon Direktoratet har de siste to månedene fått hendene fulle. Omstendighetene rundt storbrannene i Drammen og Oslo skal nå granskes. Suhrke betegner situasjonen som uvanlig. Det vi ser er en betydelig økning i branner som krever flere menneskeliv. Det vanlige har vært at en, kanskje to, personer omkommer i en brann. Det er ytterst sjeldent at fire eller flere omkommer, sier han. Mindre utrykninger Likevel påpeker Suhrke at det er flere positive tendenser. Antall brannutrykninger til bolig- og bygningsbranner er synkende, og har vært synkende de siste årene, sier han. Nå varsler DSB at de vil gjennomgå alle forhold knyttet til den siste tidens storbranner. Først og fremst er det naturlig å se på om det har vært endringer i regelverkene. Så handler det om målrettede informasjonstiltak, samt bevisstgjøring rundt forskjellige problemstillinger, forteller Suhrke. NTB WTO trues av sammenbrudd ADVARER: Verdens handelsorganisasjon (WTO) står i fare å bryte sammen, advarer generaldirektøren. HANDEL Av Alf Skjeseth Forrige mandag sa Storbritannias statsminister Gordon Brown at en ny avtale om verdenshandelen var «innen rekkevidde innen få dager». Fredag uttalte WTOs generaldirektør Pascal Lamy seg dryppende av pessimisme. Politikere og diplomater i Norge og hundrevis av andre land kan avbestille flybilletter til Genève. Et varslet ministermøte like før jul er utsatt på ubestemt tid. Etter konsultasjoner med nøkkelaktører som USA, EU, Kina, India og Brasil, kunne Lamy fredag konstatere at det etter sju års arbeid i den såkalte Doha-runden fortsatt ikke er grunnlag for å få på plass en ny, global handelsavtale. Truer WTO-systemet Det vil være altfor risikofylt å innkalle ministre for å forsøke å sluttføre forhandlingene innen utgangen av året. Det vil bare ende i en fiasko, FAKTA: Dette er saken: Forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har som mål å komme fram til en ny, global handelsavtale. De har pågått siden Omfatter blant annet landbruk, tjenester og markedsadgang for industrivarer. Alle WTOs 151 medlemsland må være enige før en avtale kan bli vedtatt. Forhandlingene brøt sammen i juli grunnet uenighet om sikkerhetsmekanismer for vern av landbruk i utviklingsland. Kilde: NTB MISLYKKES: WTOs mektige generaldirektør Pascal Lamy sier at en ny fiasko på ministernivå vil true hele WTO-systemet. FOTO: AFP/SCANPIX som i sin tur ikke bare vil sette Doha-runden i fare, men true hele WTO-systemet, sa Lamy på en pressekonferanse i WTOs hovedkvarter. Lamy mener at de stadig like fastlåste forhandlingene er skuffende tilbakeslag for verdensøkonomien, siden avtaler om en friere verdenshandel stadig blir forsinket. Men eksperter tviler på WTOs muligheter til å påvirke økonomien i positiv retning under den økonomiske krisa. Ingen tror egentlig at en Doha-avtale vil løse problemene, sier økonomen Carin Smaller i Genève ifølge NTB. Forskeren Timothy Wise tror at en Doha-avtale faktisk kan gjøre vondt verre, hvis den medfører enda mer avregulering av finansmarkedene. Norges Bondelags første nestleder Eli Reistad har fulgt WTO-forhandlingene tett. Hun sier til Bondelagets nettside at land som Norge ikke har bidratt til å hindre en avtale, men at sentrale land ikke har vist vilje til å bevege seg. U-landenes beskyttelse Hun sier at de vanskeligste spørsmålene nå gjelder nulltoll for enkelte sektorer av industrivarer, bomullssubsidier og sikkerhetsmekanismer for utviklingslandene på landbruksområdet. Da WTO-forhandlingene nesten var i mål i juli, strandet de på utviklingslandenes rett til å beskytte egen matproduksjon og utsatte befolkningsgrupper. Når det trass i intenst diplomati og maksimal prestisje fra Lamys side ikke blir noe ministermøte i år, renner tida ut for å få en ny avtale på plass før det amerikanske presidentskiftet. Det kan ta lang tid før Barack Obama får skaffet seg et handelspolitisk mandat fra Kongressen for å komme videre. FNs spesialrapportør for å sikre retten til mat, Olivier de Schutter, møtte sist uke Lamy til debatt i Genève. Han sa at mer frihandel ikke vil sikre retten til mat. Frihandel ikke svaret Frihandel vil gi mer ustabile priser, de store bøndene vil tjene mer på dette enn de små, de store selskapene vil få mer makt, land med dårlig produksjonskapasitet vil tape og klimaet vil lide, sa han. Det ble vist til studier fra Ghana, Honduras og Indonesia, som viser at økt matimport har svekket matsikkerheten for lokale folkegrupper. Bakteppet var den ferske årsrapporten fra FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO, som viser at tallet på mennesker som lever på sultegrensa har økt med minst 40 millioner på grunn av de høye matvareprisene. FAO regner med at nærmere en milliard mennesker er underernært, og sier det blir stadig mindre realistisk å nå tusenårsmålet om halvering av tallet på sultrammede innen

9 KLASSEKAMPEN Mandag 15. desember Se opp for kopier! I arkeologiens historie finnes det lite å stole på. Juks og bedrag Frans-Arne Stylegar KRINGLA HEIMSINS Bevisste falsknerier av oldsaker har en historie som iallfall går tilbake til renessansen. Ikke minst har mynter og statuer lenge vært etterspurte blant fyrster og andre velstående samlere. I dagens globaliserte marked har imidlertid det å forfalske oldsaker økt voldsomt i omfang, og det er store penger inne i bildet. Nå lages det så vel masseproduserte turistkopier som så å si identiske kopier (replikaer) av spesielt sjeldne og kostbare gjenstander for det mer spesialiserte samlermarkedet. De beste forfalskningene er laget med utgangspunkt i autentiske gjenstander, for eksempel omsmeltet mynt fra den aktuelle perioden eller en original gjenstand uten akkurat den detaljen som gjør den spesielt kostbar, og med nøyaktige kopier av antikt verktøy. Det finnes andre slags «forfalskninger» også i arkeologiens historie. Det kan dreie seg om funn som blir underkommunisert eller tvunget inn i en kontekst der de ikke passer slik tilfellet var med funnene fra Kjelmøy i Sør-Varanger, som lenge ble forutsatt å være fra slutten av jernalderen, men som faktisk viste seg å være fra århundrene f. Kr., og altså var over tusen år eldre enn antatt. Og så har vi de arkeologiske sannhetene som ved nærmere ettersyn forsvinner som dugg for solen. Det gjaldt for eksempel den feirede jydske «Gudenåkulturen», som til slutt viste seg å være en sammenblanding av innlandsboplasser med steinredskaper tilhørende varierende arkeologiske «kulturer» i slutten av eldre steinalder. Eller hva med arkeologiske nasjonalmonumenter som viser seg å ikke være arkeologiske i det hele tatt? Den angivelige runeinnskriften på Runamo i Blekinge var i flere hundre år et av de mest diskuterte og mystiske fornminner i Norden. Innskriften ble omtalt alt av Saxo i det 12. århundre, og han skriver at den danske kong Valdemar hadde sendt sine eksperter til Runamo i et forsøk på å lese runene. Gjennom 1600-, og tallet forsøkte mange av datidens berømte lærde å lese innskriften. Så, i 1834, mente Finnur Magnússon, professor i norrøn litteratur og mytologi i København og medlem av den mektige Oldsagscommisionen samme sted, at han hadde løst gåten. Han LURERI: I Jerusalem kan man tjene en slant på å vise fram Jesu fotspor. leste innskriften baklengs (!), og den viste seg da ifølge Magnússon å være intet mindre enn en forbannelse over Sigurd Ring, skrevet av Harald Hildetand før Bråvallaslaget! Få år senere viste imidlertid J. J. A. Worsaae at «innskriften» på Runamo er en naturdannelse et naturfenomen, rett og slett og Finnur Magnússon satt blamert tilbake. Andre forfalskninger er uskyldige i mer enn én forstand. Tenk bare på den senere professoren i nordisk arkeologi som i sin tid publiserte det sensasjonelle funnet av en bergmaling fra eldre steinalder, en han mente måtte forestille et villsvin. Arkeologer «Man fant spor etter blyantstreker på tresarkofagen» som senere besøkte funnstedet, klarte ikke å finne igjen bergmalingen. Derimot kunne lokalbefolkningen fortelle om de to tenåringsguttene som en del år tidligere hadde laget sin egen røde «steinaldermaling» ved blant annet å bruke knust teglstein, og som hadde malt et bilde av hunden sin på en nærliggende bergflate... Og han er vel for lengst tilgitt, komikeren og klovnen Per Inge Torkelsen, som 15 år gammel lurte arkeologene ved å «salte» et utgravningsfelt hjemme i Stavanger med kinesiske mynter et «funn» som vakte oppsikt både i og ikke minst utenfor fagmiljøet, helt til synderen tilstod. Den hjemlige arkeologien har heller ikke vært forskånet for bevisste forfalskninger. For litt over hundre år siden før den første loven om fornminner, som fastslo at alle oldsaker skulle tilhøre staten, ble vedtatt i 1905 overbød arkeologiske museer i inn- og utland hverandre for å skaffe gjenstander til de forhistoriske samlingene de hver på sitt hold var i ferd med å bygge opp. I alle landsdeler reiste private oppkjøpere omkring og handlet inn oldsaker som de så solgte videre til museene. I dette klimaet lå det meste til rette for falsknerivirksomhet. Av de mer uskyldige var gjenstander som ble utstyrt med falske funnomstendigheter for å øke prisen, og funn fra utlandet som ble utgitt for å være funnet i Norge. Således kjøpte Oldsaksamlingen i Kristiania i 1890-årene et større depotfunn fra førromersk jernalder, som ble oppgitt å være funnet ved Sandefjord. Flere år senere innrømmet selgeren at gjenstandene i realiteten var funnet i Russland. Men det sirkulerte også egentlige forfalskninger, selv om arkeologene nok ofte gjennomskuet dem før de ble innlemmet i samlingene. Men en del slapp likevel gjennom nåløyet. Oldsaksamlingen kjøpte for eksempel en stor bronseøks, etter typen fra bronsealderen, som man senere forstod var en moderne forfalskning. Ifølge oppkjøperen, som selv hadde kjøpt gjenstanden av en «jødisk Opkjøber», skulle øksen være funnet i jorden i Valdres. Flere dyktig utførte forfalskninger av bergartskøller fra steinalderen havnet i løpet av en kort periode i museet med opplysninger om at de var funnet på forskjellige steder på Hadeland. FOTO: ROBERT JONES Frans-Arne Stylegar og Bjørn Bandlien skriver hver uke om arkeologi og eldre historie. Hvordan museumsfolkene til slutt avslørte at det dreide seg om forfalskninger, vites ikke. Men da ytterligere to køller ble forsøkt solgt i mars 1894, ante man i hvert fall ugler i mosen og takket høflig nei. Den som stod bak forfalskningene, hadde gjort seg stor flid. Skafthullet på disse gjenstandene så nærmest ut som på forhistoriske køller, og falskneren hadde til og med sørget for å gi gjenstandene et alderspreg ved å smøre på et tynt lag med leire. I dag blir graver og andre fornminner i mange land, ikke minst i den tredje verden, ødelagt i større utstrekning enn noen gang tidligere det voksende globale antikvitetsmarkedet krever sitt. Samtidig har det oppstått en falsknerbransje som er så profesjonell at det kan være vanskelig for museer og kulturminnemyndigheter å følge med. Noen husker vel den sensasjonelle avsløringen for noen år siden av at man hadde funnet et ossuarium (en benkiste) i Jerusalem, et som bar den arameiske innskriften «Jakob, sønn av Josef, bror av Jesus». Var det virkelig levningene av en bror av den bibelske Jesus som hadde ligget i kisten? Nei, det var en forfalskning, men falsknerne hadde gjort seg stor flid og blant annet benyttet et ekte ossuarium fra det 1. årh. Dessuten var deler av innskriften original nok det var bare «bror av Jesus» som var føyd til den opprinnelige innskriften. Det er ikke vanskelig å se politiske motiver bak forfalskninger som denne. Når det gjelder en annen arkeologisk skandale de siste årene, var nok ønsket om å tjene store penger utslagsgivende, selv om dette funnet fikk storpolitiske ringvirkninger. Det var i 2000 at det ble oppdaget en mumie i Baluchistan, med en innskrift som tydet på at det dreide seg om Rhodugune, en datter av perserkongen Xerxes, som regjerte på 400-tallet f. Kr. Mumien ble med ekspressfart utstilt på det pakistanske nasjonalmuseet. Iran gjorde imidlertid krav på funnet, som de hevdet var levningene av et medlem av den persiske kongefamilien. Mumien lå under et fint dekorert lokk av stein, og i en ornert sarkofag av tre. Den hadde dessuten en ansiktsmaske av gull. Senere viste det seg at man var blitt ført bak lyset en C14- datering viste at teppet mumien lå på, var moderne, og man fant spor etter blyantstreker på tresarkofagen. Saken tok en mer alvorlig vending da det viste seg at den mumifiserte kvinnen også var høyst moderne og at hun ikke bare var død nokså nylig, men hadde lidd en voldsom død og kanskje blitt drept. Hele svindelen var så godt utført at det må ha vært nødvendig med et helt team av eksperter for å gjennomføre den. Frans-Arne Stylegar

10 10 Mandag 15. desember 2008 MENINGER KLASSEKAMPEN Kan en ny og rødere utgave av Gordon Brown dukke frem når Radikalismen Øivind Bratberg MED ANDRE ORD Den første og viktigste oppgaven for et parti på venstresiden, skrev Roy Jenkins i sitt bidrag til «New Fabian Essays» i 1952, er å være radikal i den aktuelle sammenheng: å ta den politiske virkeligheten slik den er og forsøke å trekke den i progressiv retning. At omstendighetene ikke er ideelle, må sosialdemokratiet akseptere. Store visjoner kan virkeliggjøres over tid via de små skritts politikk. Hovedsaken er at kan se eget arbeid i en lengre tidslinje og at man griper muligheter som byr seg for mer grunnleggende reform. Den gamle spenningen mellom visjoner og pragmatisme, mellom idealisme og realpolitikk, kjennetegnet den europeiske venstresiden gjennom hele det tjuende århundret, og den dukker stadig opp i nye former. Den rødgrønne regjeringen her hjemme er et godt eksempel, likeledes tautrekkingen i det franske sosialistpartiet over hva slags sosialisme som kan vinne velgernes gunst. Jenkins essay, med den enkle tittelen «Equality», har tanker som er like aktuelle i dag som i Sosialdemokratiet må søke politisk makt, men må beholde et bakteppe av større og mer ambisiøse ideer. Radikalisme må tilpasses til, men ikke kveles av, den aktuelle sammenheng. Man kan med hell trekke linjen fra denne klassiske diskusjonen til det moderne partiet Labour, som de siste tolv årene har rådet grunnen i britisk politikk. I spenningen mellom sentrumsfrieri og radikalisme vil mange hevde at sentrum har vunnet definitivt og uten modifikasjoner. FAKTA Saken: Den viktigste oppgaven for partier på venstresiden er å kombinere visjoner og pragmatikk. De må drive de små skritts politikk, men gripe muligheten for grunnleggende reform når den byr seg, skriver Øivind Bratberg i denne artikkelen. Sosialdemokratiet må søke politisk makt, men også beholde et bakteppe av større og mer ambisiøse ideer. Radikalisme må tilpasses til, men ikke kveles av, den aktuelle sammenheng. Bratberg trekker fram Labour og Gordon Brown som et eksempel her: De har blitt kritisert for å bevege seg for langt i retning av sentrum, samtidig som mange nå knytter håp til en mer radikal kurs. Forfatteren: Øivind Bratberg er stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder av British Politics Society, Norway. Samtidig har mange beholdt håpet om at en mer radikal kurs skal slå inn. Spesielt har dette håpet vært knyttet til Gordon Brown, selve legemliggjøringen av partiets forvandling fra 1980-tallets radikale opposisjon til tallets realpolitikk i regjering. Sett fra utsiden er det to helt sentrale spørsmål som melder seg i en diskusjon om Brown i den situasjonen han nå befinner seg i: Hvordan kan hans tilsynelatende endeløse forsiktighet overfor den konservative middelklassen forklares? Og: kan en ny og rødere utgave av statsministeren dukke frem når røyken har lagt seg etter finanskrisen? Hva forklaringen av statsministerens politikk angår, er Gordon Brown en av de mest gåtefulle lederne i europeisk politikk. Han gikk løs på sin universitetsutdanning i en alder av seksten år, ble innvalgt i Labours skotske sentralstyre som tjuefemåring og «I spenningen mellom sentrumsfrieri og radikalisme vil mange hevde at sentrum har vunnet» utsett som en fremtidig lederskikkelse i partiet. Brown var en lysende kraft på den skotske venstresiden, samtidig som universitetsstudiene ble drevet frem til en doktorgrad i historie. I sitt politiske arbeid var Browns sosialisme tidlig moralsk begrunnet. Som prestesønn var han oppflasket med et syn på sosial rettferdighet som omsorg koblet med egenansvar. Det er en kort vei fra denne tilnærmingen til Max Webers individorienterte, protestantiske arbeidsetikk. I så måte stod Brown fra første stund i en nordeuropeisk tradisjon med slektskap til Skandinavia, men som også strekker seg over til Atlanterhavet til den amerikanske venstresiden. Samtidig hadde den unge Brown en nærmest religiøs tilknytning til Labour en tilknytning som for øvrig var så godt som fraværende hos Tony Blair i ungdomsårene. Browns hyppige referanser til offentlig utdanning og helsevesen er også preget av hans helt personlige erfaring: Skolen ga ham muligheten både intellektuelt og politisk, helsevesenet tok hånd om ham etter en rugbyulykke i tenårene som gjorde den unge Brown sengeliggende i et halvt år og fratok ham synet på venstre øye. Det er i lys av fundamentale forandringer fra denne tidlige konteksten at vi må forstå dagens utgave av Gordon Brown. Reisen fra 1970-årenes Red Paper on Scotland til dagens samarbeid med storkapital og mediebaroner har vært lang. Klassepolitikken har forlatt britisk politikk, og bare en avskygning er tilbake av den store stat og de hellige offentlige tjenester som Labour tradisjonelt har vært forkjemper for. Som Blair ble Brown valgt inn i Parlamentet i 1983 på et svært radikalt partiprogram. Fjorten år senere stod han i ganske andre omgivelser som nyslått finansminister, valgt inn på et løfte om ikke å øke skattenivået verken for over- eller middelklassen. Siden har Brown vært målet for store og stort sett brutte forhåpninger om en mer venstrevridd politikk. Det var Brown, ikke Blair, som både skulle ha Labours verdier i blodet og den intellektuelle kapasiteten til å spille ut disse verdiene i anvendt politikk. Det politiske landskapet det nye Labour opererer i er preget av thatcherismens markedsliberale reformer. Det nye Labour har gjort lite for å endre disse grunnelementene. Dog kan det hevdes at den tredje vei slett ikke har vært et så stort svik som mange vil ha det til. En del kritikk mot både Brown og Labour er upresis i lys av hva partiet historisk har stått for. Sant nok har det tradisjonelt hatt tette MOT SENTRUM: Det politiske landskapet det nye Labour opererer berg. Her fra USAS statsminister og nestleder i Labour Harriet Har bånd til fagbevegelsen og sosial utjevning som et vesentlig mål. Men troen på selvhjelp, handel og storkapitalisme har også vært gjennomgående trekk i Labour. I tråd med denne tradisjonen har partiet vært forsonlig med kapitalismens spilleregler. Moderat utjevning, fair play og sjanselikhet har ligget under britisk sosialdemokrati fra en tidsalder lenge før det nye Labour. Denne troen på individuell lykke og arbeidets velsignelse er et etterslep fra tidlig industrialisering og et imperium med entreprenørskap som ideal. I moderne form har den gitt seg utslag i et Under vignetten «Med andre ord» presenterer Klassekampen lengre tekstar frå eksterne skribentar, om aktuelle emne innan politikk, vitskap, kultur og samfunn. Kronikk- og debattredaktør Ali Esbati vurderer bidrag til sidene: Send tekstframlegg til Maksimal lengd: teikn inkludert mellomrom. Legg ved bilete av artikkelforfattaren. Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff.

11 KLASSEKAMPEN MENINGER Mandag 15. desember røyken har lagt seg etter finanskrisen, spør Øivind Bratberg. s muligheter mot snarere enn sviktende idealer. Labour har hatt sitt styringsdyktige flertall, men nøyd seg med å drive en forsiktig omfordeling delvis skjult for offentligheten. Manglende radikalisme selv i lys av en vanskelig politisk arv er en av de mest treffende betegnelsene man kan gi Gordon Browns politiske prosjekt. Hva så med finanskrisen? «Det nye Labours æra er over velkommen til sosialdemokratiet,» var kraftsalven i The Guardian 25. november, mens forsiden på The Times samme dag karikerte en Gordon Brown med et vaiende rødt flagg. Bakgrunnen var budsjettrapporten regjeringen la frem dagen i forveien, som la opp til et sterkt økende offentlig konsum (med stigende gjeld som resultat) og en forsiktig økning i toppskatten. Kortene er delt ut på nytt av finanskrisen, hevdes det. Labour har våknet til en keynesiansk motkonjunkturpolitikk; herfra mangler bare en sterkere omfordeling og økt statlig eierskap for å bringe det tradisjonelle sosialdemokrati tilbake fra eksil. Samtidig er Gordon Brown i ferd med å få rollen som internasjonal talsmann for ny global regulering av finanskapital og valutatransaksjoner. For første gang siden skyggebudsjettet i 1992, som det ble sagt tapte valget for partiet, våger Labour seg altså på progressiv beskatning. Det er den enkle observasjon av budsjettrapporten: Et av de mest symboltunge virkemidlene for venstresiden tas i bruk, dog kun som et enkelt, prøvende skritt. er preget av thatcherismens markedsliberale reformer. Det nye Labour har gjort lite for å endre disse grunnelementene, skriver Øivind Bratan på scenen under Labours partikongress i september i år. FOTO: AFP/SCANPIX arbeidsliv med få rettigheter, store lønnsforskjeller og høy fleksibilitet. Samtidig har modellen også bidratt til lav ledighet og økonomisk vekst: munnhellet om Storbritannia som USAs utpost i Europa har en god del for seg på dette området. Brown er intet unntak, med sine mange relasjoner i det Demokratiske partiet. I Europa har Labour-regjeringens fokus på utdanning og arbeidslinje av noen blitt fremhevet som veien til økt vekst og konkurransedyktighet. Dersom dette skulle få klar tilslutning fra venstresiden, er det imidlertid mye som er uavklart. Hva er dette kompetente enkeltmennesket det snakkes om, og hvordan får det sin innsprøytning med robust kunnskap? Hva betyr et rettferdig velferdsregime i praksis når mennesker støtes ut av arbeidslivet og ikke kan ta del i en mer omskiftelig internasjonal økonomi? Det mest ubehagelige spørsmålet for Labour i lys av Jenkins resonnement som innledet denne artikkelen er om det nye Labour overhodet bidrar til større likhet og til å trekke det politiske balansepunktet mot venstre. Er Gordon Brown en representant for de små skritts politikk eller en fange i kapitalens favntak? Mens historiens dom over det nye Labour gjenstår å se, er det «Brown kan kritiseres for manglende politisk mot snarere enn sviktende idealer» grunn til å tro at de litt for små skritts politikk er en sannsynlig oppsummering. Brown kan kritiseres for manglende politisk Som en innledning til et nytt paradigme kunne ny-keynesianisme og progressiv beskatning få en betydningsfull rolle. Den grunnleggende utfordringen i årene som kommer er imidlertid å møte storkapitalens rovdrift av naturressurser og arbeidskraft med et nytt sosialdemokratisk prosjekt. Forholdene i Storbritannia for å utvikle et slikt svar er ikke ideelle. Gordon Browns nye Labour er basert på et næringslivsvennlig forbruks- og vekstsamfunn med en stadig større kake til fordeling. Samtidig har Brown handlingsrom og en personlig status som kunne brukes til et annet og mer radikalt ettermæle. Kan finanskrisen bli en vekker også i kapitalismens europeiske hjemland? Mulighetsvinduet står på gløtt for Gordon Brown sent i 2008, i den aktuelle kontekst av finanskrise og et nytt blikk på den politiske kortstokken. Øivind Bratberg

12 12 Mandag 15. desember 2008 UTENRIKS KLASSEKAMPEN Eline Lønnå (redaktør) Peter M. Johansen Yohan Shanmugaratnam Sissel Henriksen Amal Wahab (Kairo) UTENRIKS DAGENS TALL: 17 % FOTO: AFP/SCANPIX Kinesiske myndigheter vil øke pengeforsyningen med 17 prosent neste år for å motvirke den globale finanskrisen og øke etterspørselen. Økningene i offentlige og private lån blir kunngjort i en uttalelse fra regjeringen. Tiltaket ble godkjent i kommunistpartiets ledelse i forrige uke. Bjørnar Moxnes Brown og Singh drøftet terror Storbritannias statsminister Gordon Brown og hans indiske kollega Manmohan Singh hadde diskusjoner om sikkerhetssituasjonen i Sør-Asia da de møttes søndag. Brown er på reise til India og Pakistan, og reiste senere søndag til Pakistans hovedstad Islamabad. Han forsøker å roe gemyttene mellom de to asiatiske atommaktene i etterkant av terrorangrepet i Mumbai 26. november. BM DAGENS NAVN: Framgang for regjeringen De svenske regjeringspartiene øker sin oppslutning, men ligger fortsatt et stykke bak opposisjonen, viser en fersk meningsmåling. Moderata samlingspartiet med statsminister Fredrik Reinfeldt i spissen får 27,2 prosent på desembermålingen til Sifo, Opposisjonens har 51 prosent av velgerne i ryggen, men forspranget har krympet fra 14 prosent for ett år siden, til 7,2 prosent nå. BM Shaun Donovan USAs påtroppende president Barack Obama har valgt Shaun Donovan som sin bolig- og byutviklingsminister. Donovan skal lede Department of Housing and Urban Development, administrasjonens kontor for boligspørsmål og byutvikling. Han har de siste årene hatt de samme ansvarsområdene i New York. Rollen som boligminister er svært viktig med tanke på den pågående finanskrisen, som ble innledet med store problemer i bolig- og lånemarkedet. Bjørnar Moxnes Israel vil beholde 6,8 prosent av Vestbredden, inkludert de fire bosettingskonsentrasjonene Ariel, Maaleh Adumim, Givat Ze ev og Efrat-Gush Etzion, opplyser palestinerens sjefforhandler og tidligere statsminister Ahmed Qurei. Israel vil bytte landområder, men de er verken av samme størrelse eller kvalitet, ifølge Qurei. Qurei som forhandler på vegne av PLO, har avvist det israelske «tilbudet» som åpen- BOSETTERE: Israel vil beholde de fire bosettingskonsentrasjonene Ariel, Maaleh Adumim, Givat Ze ev og Efrat-Gus Avslår Vestb bart ikke skiller seg stort fra tidligere versjoner som har versert i media. Det foreligger ingen skriftlige rapporter fra forhandlingene som kom i stand etter konferansen i Annapolis i november. De har vært parkert i flere måneder. «TILBUD»: Israel har tilbudt palestinerne å bytte land mot at de får beholde 6,8 prosent av Vestbredden. PALESTINA Av Peter M. Johansen Flyktninger Tel Aviv vil tillate at fem tusen palestinske flyktninger får vende tilbake. Qurei er innforstått med at kravet om en «massereturnering» av flyktninger ikke er aktuelt, men mener at Israels forslag ikke er akseptabelt. Å si at ikke en eneste flyktning vil få vende tilbake eller at alle flyktninger må få lov til å vende tilbake, er ikke noen løsninger, sier Qurei til al-jazeera. Vi må komme fram til en felles posisjon i dette spørsmålet, legger han til. Ifølge Qurei har spørsmålet om Jerusalem ikke vært tema i forhandlingene. Israel har ikke lagt fram sitt syn på det annekterte Øst-Jerusalem, opplyser Abu Ala. FAKTA Intet nytt siden Annapolis: Israel skal ha tilbudt palestinerne mindre landområder i bytte mot 6,8 prosent av Vestbredden. Israel vil beholde de store bosettingskompleksene Ariel (midt på Vestbredden), Ma ale Adumim (øst for Jerusalem), Giv at Ze ev (mellom Jerusalem og Ramallah) og Efrat-Gush Etzion (mellom Betlehem og Hebron/al-Khalil) flyktninger skal få vende tilbake. Israel har ikke kommet med forslag om Øst-Jerusalem. Det ultraortodokse partiet Shas har varslet at det trekker seg fra regjeringen med umiddelbar virkning dersom den innlater seg på å forhandle om Jerusalem med palestinerne. Både regjeringspartiet Kadima og opposisjonspartiet Likud knegår for tida Shas for å vinne partiet foran valget 10. februar. I øyeblikket leder Likud-le-

13 KLASSEKAMPEN UTENRIKS Mandag 15. desember døde soldater CANADA Av Peter M. Johansen h Etzion på Vestbredden. Det er jevnlige konflikter mellom israelske bosettere og palestinerne. FOTO: AFP/SCANPIX redden-tilbud deren Binyamin Netanyahu over utenriksminister Tzipi Livni som har tatt over Kadima etter statsminister Ehud Olmert. alle på vaktskiftet i Washington og Tel Aviv. Feiglin kan koste Netanyahu valgseieren dersom Likudledelsen gikk griper inn. Intet nytt Utspillet fra Qurei, som ikke innebærer noe nytt, er trolig myntet på USA før palestinernes leder Mahmoud Abbas treffer president George W. Bush i neste uke. I morgen legger USAs avtroppende FN-ambassadør Zalmay Khalilzad fram en resolusjon i Sikkerhetsrådet som gir sin støtte til de palestinsk-israelske forhandlingene. Det vil være den første Palestina-resolusjonen siden november 2003 da Sikkerhetsrådet ga sin tilslutning til «Veikartet for fred». Vi tror at det er svært viktig på dette tidspunktet å anerkjenne den framgangen som er blitt gjort, sier Khalilzad, ifølge Reuters. Resolusjonsteksten er kjemisk renset for konkrete vurderinger av eventuelle framskritt og tiltak. Imens venter Netanyahu og Likud Netanyahu har varslet at han ønsker å avslutte forhandlingene langs det sporet de har vært ført i, nemlig å avstå deler av Vestbredden til palestinerne. Det er muligheter for at dersom Netanyahu vinner, vil han begynne fra null igjen, mener Qurei. Nominasjonsvalget i Likud førte til at den mest høyreekstreme fraksjonen sikret seg 19 av de 36 øverste plassene på valglista. De siste meningsmålingene gir Likud 36 mandater i Knesset. Den 46-årige hitleristen Moshe Feiglin ble skjøvet ned fra 20. til 36. plass av partiledelsen, men hans bevegelse Manhigut Yehudit (Jødisk lederskap) inntar fem av de seks første plassene på valglista. Feiglin går inn for å annektere hele Vestbredden, melder Israel ut av FN og bryte diplomatiske forbindelser med Tyskland og «andre antisionistiske land». Nye og gamle aktører Obama-administrasjonen, med Hillary Rodham Clinton som utenriksminister, vil trolig forfølge sporet med «landbytte» slik Clinton-administrasjonen gjorde i Camp David rett før utbruddet av den andre intifadaen i Det kan føre til et mer anstrengt forhold med Netanyahu som statsminister, selv om også Livni har skjerpet tonen angående forhandlingene. Abbas forbereder seg på sin side på å sette strek over at hans mandatperiode utløper i januar. Han vil trolig i stedet utsette presidentvalget til 2010 og holde det sammen med parlamentsvalget. Hamas har erklært at de ikke vil anerkjenne Abbas som president etter januar. Atomparaply Ifølge den israelske avisa Ha aretz har påtroppende president Barack Obama planer om å tilby en strategisk avtale som legger Israel under USAs atomparaply. USA vil gi Iran «et forødende amerikanske kjernefysisk svar» dersom landet angriper Israel, skrev avisa torsdag med henvisning til en anonym amerikansk kilde. Det har vært spekulasjoner rundt en strategisk avtale mellom USA og Israel helt siden Bush for to år siden erklærte at USA ville «komme Israel til unnsetning» i tilfelle iranske trusler. Rodham Clinton sa under valgkampen at USA ville atombombe Iran dersom landet angrep Israel med atomvåpen. Den andre siden av avtalen vil være at den skal forebygge eventuelle israelske soloutspill overfor Iran, lyder spekulasjonene med henvisning til liknende avtaler fra Den kalde krigen som overfor Japan. I motsetning til Japan, har Israel egne atomvåpen, som eneste land i Midtøsten, anslått til minst 150 stridshoder, ifølge tidligere president Jimmy Carter. Tre kanadiske soldater ble drept ved landsbyen Senjaray, vest for Kandahar, da bilen deres kjørte på en veibombe. Dermed har 103 kanadiske soldater og en diplomat blitt drept siden invasjonen i Afghanistan i oktober Nyheten om bilbombeangrepet kom mens vel tusen mennesker var samlet til minnestund over tre andre soldater som ble drept i Kandahar i det sørlige Afghanistan uken før. I forrige uke ble dessuten fire britiske soldater drept i naboprovinsen Helmand. De vestlige Stephen Harper tapstallene er nå høyere enn de amerikanske tapene i Irak. Regjeringskabal Canada har nå mistet flere soldater i krig enn noen gang siden 2. verdenskrig. Krigsmotstanden i befolkningen øker. Statsminister Stephen Harper risikerer å bli felt av mistillitsforslag fra Liberal Party, New Democratic Party og Bloc Québécois når parlamentet møtes igjen. De to siste partiene er krigsmotstandere, mens LP gikk med på å forlenge mandatet fra februar 2009 med to år, i et kompromiss med Harpers Conservative Party. Dersom de tre partiene går sammen om å danne regjering, kan det endre landets Afghanistan-politikk. Den nye Liberal-lederen Michael Ignatieff åpnet imidlertid døra på gløtt for Harper i forrige uke. Parlamentet kommer sammen igjen 26. januar. Flere aksjoner Vinteren har ikke fått kampene til å stilne av. Søndag ble tre politimenn drept og tolv ble såret av en bombe i Kandahar. Bomben ble detonert i en trekjerre som ble parkert utenfor det kinesiske sjukehuset i byen, ifølge guvernørens talsmann har vært det blodigste året siden invasjonen til tross for at Nato har sendt stadig flere styrker til landet og trappet opp krigen inne på pakistansk territorium. I helga ble flere lastebiler med forsyninger til Natostyrkene ødelagt utenfor den pakistanske grensebyen Peshawar. Mer enn hundre lastebiler er ødelagt de siste ukene.

14 14 Mandag 15. desember 2008 OPPFORDRER: FNs spesialutsending for tortur ber europeiske land ta imot Guantánamofangene. FOTO: REUTERS/SCANPIX Ofrer uskyldige i kampen mot terror KRITIKK: USA og Europa fengsler ved mistanke om terror eller sender folk hjem til tortur. På sin 60- årsdag er menneskerettighetene i krise, mener FNs spesialutsending for tortur, Manfred Nowak. TORTUR Av Louise Voller FNs spesialutsending for tortur advarer om at menneskerettighetene er i krise. I terrorkampens hete er alle potensielt skyldige inntil det motsatte er bevist. Vi bruker merkelappen «mistenkt terrorist» på en måte som kan ødelegge livet til uskyldige mennesker, sier Manfred Nowak. USA har ofret antakelsen om uskyld i kampen mot terrorisme, og vi har mange tilfeller i Europa der folk Manfred Nowak fengsles svært lenge uten beviser for terrorisme. I dag vet vi at mange var uskyldige. «En diplomatisk forsikring er ikke noe annet enn en regjerings forsøk på å omgå forbudet mot tortur» FNS SPESIALUTSENDING FOR TORTUR, MANFRED NOWAK Rettssikkerhet Guantánamo-basen viser ifølge Nowak med all tydelighet at rettssikkerheten blir ofret i terrorbekjempelsens navn. Danmark sender ut enkeltpersoner med merkelappen «mistenkt terrorist», men uten rettssak. Hvis man utviser folk fordi de faller inn under en risikogruppe av mennesker som mistenkes for å ville begå terrorisme, så har det alvorlige juridiske konsekvenser. Vi er nødt til å anta folks uskyld, fram til de er dømt i en domstol. Man kan ikke sanksjonere på bakgrunn av mistanke, sier Nowak. Tunisierloven Han mener at det er skjedd et dramatisk fall i rettssikkerheten. Mens man tidligere var uskyldig fram til man var blitt dømt i en domstol, viser man i dag ut folk bare fordi de anses å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet. Og når de kommer «hjem», risikerer de å bli utsatt for tortur, tross diplomatiske forsikringer om det motsatt fra hjemlandets regjering. Manfred Nowak er sterkt kritisk til diplomatiske forsikringer. En diplomatisk forsikring er ikke noe annet enn en regjerings forsøk på å omgå forbudet mot tortur. Manfred Nowak vil ikke uttale seg om konsekvensene av tunisierloven og diplomatiske utvisninger fra Danmark. Men den europeiske rettssikkerhetstilstanden er preget av den amerikanske. Europa var ikke sein med å følge USA i kampen mot terror. Selvfølgelig skal man bekjempe terror, men det kan ikke være riktig at flere hundre personer har sittet fengslet på Guantánamo siden 2001, under mistanke om at de var involvert i 11. september. I dag vet vi at mange er uskyldige. Derfor bør både USA og Europa løfte den felles byrden og ønske Guantánamo-fangerne velkommen når basen stenges i 2009, mener Manfred Nowak. Fanger felles byrde Når Barack Obama tiltrer som USAs president, vil han trolig gjennomføre det George Bush har lovet siden juni 2006, nemlig å stenge Guantánamo-basen på Cuba i løpet av Og Europa bør motta sin andel av fangene, mener Nowak. Jeg har gjentatte ganger oppfordret europeiske regjeringer om å ta imot fangene fra Guantánamo, men Albania, som det fattigste landet, er det eneste som har ønsket dem velkommen. Det bør være en felles oppgave, sier han og innrømmer at det ikke har kommet tegn fra den danske regjeringen som tyder på «at de har tenkt seg å stå først i køen for å motta fanger». Information Oversatt av Lars Nygaard UTENRIKS Kritiserer Mugabe-regimet USAs ambassadør i Zimbabwe retter kraftig kritikk mot Zimbabwes president Robert Mugabe for å sløse bort landets ressurser mens millioner lever i dyp elendighet. Ambassadør James McGee skriver i den sørafrikanske søndagsavisen Sunday Times at Zimbabwes regjering ikke oppfyller sine mest grunnleggende forpliktelser overfor befolkningen mens verdenssamfunnet holder landet oppe med store mengder hjelp. NTB MENNESKERET- TIGHETER: Dansk Folkeparti oppfordrer den danske regjeringen til å utfordre Menneskerettighetskonvensjonen, men møter motstand fra De konservative. DANMARK Av Louise Voller og Mette Klingsey Nok er nok. Med Informations avsløring av at Menneskerettighetskonvensjonen gir tunisieren som det danske politiets etterretningstjeneste (PET) mistenker for å ville drepe tegneren Kurt Westergaard, rett til å besøke familien sin i helga, krever formannen i Dansk Folkeparti (DF) at regjeringen utfordrer konvensjonen. Jeg har lenge møtt argumentene om konvensjoner. Men konvensjonene er fra en annen tid og må gjennomgås på nytt, sier Pia Kjærsgaard. DF-formannen vil ikke oppfordre regjeringen til å bryte konvensjonene men de skal utfordres. Hun mener man burde ha gjennomført den såkalte tunisierloven uten retten til helgeopphold, og deretter ha testet dette for Menneskerettighetsdomstolen. Avviser Hos de konservative blir DFs oppfordring avvist. Utenriksminister Per Stig Møller (K) vil ikke forholde seg til støttepartiets uttalelser. Prinsipielt mener jeg at vi har godkjent konvensjonene med åpne øyne, og at vi akter å respektere dem. Jeg håper at alle vil overholde konvensjonene. Hva sier du til at regjeringens støtteparti har denne holdningen til konvensjonene? Det vil jeg ikke kommentere. Du spør meg hva jeg mener om konvensjoner, og jeg sier: Konvensjoner er til for å holdes. Talsperson for integrasjonsspørsmål Helle Sjelle (K) understreker at partiet hennes ikke ønsker å utfordre konvensjonene og forholder seg kortfattet til uenigheten med DF: Vi er ulike partier, så det er ikke noe nytt. Utnyttet maksimalt Pia Kjærsgaard har ikke mye til overs for utenriksministerens uttalelser: Det er nok en ryggmargsrefleks, sier hun. Ifølge Pia Kjærsgaard er det gode grunner til å skjelne mellom ulike nivåer av menneskerettighetene. Anstendige mennesker støtter ikke tortur. Men i tunisiersaken er ordet menneskerettigheter blitt utnyttet maksimalt, sier hun. Ifølge Kjærsgaard kan menneskerettighetenes kapittel åtte om respekt for familielivet godt overholdes, samtidig med at man krever meldeplikt og overnatting i Sandholmleiren: Han kan få møte familien sin der, sier hun. KLASSEKAMPEN Kamp om AVVISER: Per Stig Møller FAKTA Tunisierloven: I vinter har det kommet fram at tunisieren som var innblandet i attentatplanene mot Muhammed-tegneren Kurt Westergaard går fritt rundt i Danmark. Dette fikk Dansk Folkeparti til å kreve en hurtig innstramming i lovverket. Den såkalte Tunisierloven inneholder forslag om skjerpet meldeplikt for personer med oppholdstillatelse, slik at de må melde seg daglig i Sandholmleiren (Danmarks største asylmottak) og overnatte der. Lovforslaget har møtt kraftig kritikk fra internasjonalt hold. Loven vil i praksis gjøre det umulig for tunisieren å besøke familien sin i Århus, som er fire timer unna Sandholmleiren. UTFORDRER: Jeg har lenge møtt Pinlig for Danmark Talsperson for integrasjonsspørsmål for De radikale, Morten Østergaard, mener det er «pinlig» at regjeringen baserer seg på et parti som tar avstand fra menneskerettighetene. Det er litt pinlig at vi på 60-årsdagen for menneskerettighetene skal høre et så innflytelsesrikt parti si at vi skal ta lett på konvensjonene, sier han. Morten Østergaard oppfordrer statsministeren til å trekke en strek i sanden overfor støttepartiet. Tida er inne for at Fogh Rasmussen klargjør regjeringens holdning, sier han.

15 KLASSEKAMPEN UTENRIKS Mandag 15. desember Tysk politisjef stukket ned En større politijakt på en mistenkt nynazist er i gang i Tyskland etter at politisjefen i byen Passau lørdag kveld ble stukket ned med kniv og alvorlig såret. Den 52 år gamle politimannen ble angrepet og stukket ned ved inngangsdøra til sitt eget hjem. Skadene skal ikke være livstruende. Politiet setter angrepet på politisjefen i forbindelse med en rekke politiaksjoner i år mot det høyreekstreme miljøet i byen. NTB Bussulykke i Egypt Minst 47 mennesker mistet livet da en buss fullpakket med passasjerer kjørte av veien sør i Egypt søndag, opplyser talsmenn for myndigheter og politi. Ulykken skjedde da bussen svingte for å unngå å kollidere med en lastebil. I stedet styrtet bussen ned i en kanal. Ulykken skjedde på veien mellom Kairo og Minya, 214 kilometer sør for Egypts hovedstad. Egypt er beryktet for sine mange trafikkulykker. NTB Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) oppfordres til å redusere oljeproduksjonen når medlemmene møtes i Algerie onsdag. Hensikten er å bekjempe prisfallet de siste månedene. Etter mitt syn må kuttene være på minst to millioner fat om dagen, sier den algeriske oljeeksperten Mourad Preure til det tyske nyhetsbyrået DPA. NTB konvensjoner argumentene om konvensjoner. Men konvensjonene er fra en annen tid og må gjennomgås på nytt, sier partileder Pia Kjærsgaard i Dansk Folkeparti. FOTO: KELD NAVNTOF, SCANPIX På gårsdagens pressekonferanse avviste statsministeren også, med henvisning til konvensjonene, å stramme inn tunisierloven: Det gjennomføres på en måte som gjør at det ikke blir snakk om frihetsberøvelse. Man kan nemlig bare foreta frihetsberøvelse i forbindelse med en dom, så loven blir selvfølgelig i overensstemmelse med dansk og internasjonal rett, sa Fogh Rasmussen. Hamrende misfornøyd Statsministeren innrømmet imidlertid at tunisierens rett til helgeopphold like i nærheten av tegnerens hjem kan falle noen tungt for brystet: Jeg forstår godt at folk synes det er merkelig at en person som PET mistenker for mordplaner kan gå fritt omkring i Århus, men vi må naturligvis følge dansk lov, sa Fogh. Pia Kjærsgaard erkjenner at loven kommer til å bli vedtatt av hensyn til konvensjonene. Men hun er langt fra fornøyd. Det er helt urimelig at regjeringen KRITISK: Morten Østergaard ikke kan leve opp til det den har lovet. Jeg husker tydelig at daværende justisminister Lene Espersen lovet at DF skulle få støtte. Denne saken er langt fra over, sier Kjærsgaard. Hun mener at danskenes rettsfølelse krenkes når man går på kompromiss med den daglige meldeplikten i Sandholmleiren. Jeg er hamrende misfornøyd. Man tar store hensyn til tunisierens menneskerettigheter, men hva med Kurt Westergaards? Og så skal politiet bruke massevis av ressurser på personbeskyttelse, det er tragisk og absurd, sier DF-formannen og legger til: Men kanskje kan man gjøre det så utålelig for ham (tunisieren, red.) å være her at han reiser hjem og tar sin formørkede, burkakledde kone med seg. Vekker oppsikt DFs avstandtaken fra menneskerettighetskonvensjonene vekker også oppsikt hos den tidligere sosialdemokratiske justisminister, professor dr. jur. Ole Espersen. Han er spesialist på menneskerettighetene og kaller gårsdagen «en merkedag». Det er første gang et regjeringsbærende parti i Danmark foreslår en opphevelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Det er det ikke noen andre europeiske land som har foreslått. I den grad regjeringen ikke klart går imot en slik tanke, er menneskerettighetene i krise, sier han. Information Oversatt av Lars Nygaard

16 16 Mandag 15. desember 2008 MENINGER KLASSEKAMPEN KRONIKK &DEBATT Klassekampen honorerer normalt ikke innsendt stoff. Innsendaren si e-postadresse blir trykt med mindre innsendaren reserverer seg mot dette. For Klassekampen sine generelle vilkår for publisering, sjå KRONIKK: E-post: Maks 6000 teikn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. DEBATT: E-post: Innlegg over 3000 teikn kan bli korta ned. Legg ved portrettfoto. Ali Esbati Kronikk- og debattredaktør. DEBATT Asylsøkere får ikke selv velge hvilket europeisk land de vil søke om beskyttelse. Europeisk asyl-lotteri ningen brukt til å skyve ansvaret over på mindre ressurssterke land som Hellas, som ikke har vist verken evne eller vilje til å ta imot asylsøkere på en human og rettssikker måte. Morten Tjessem og Sylo Taraku KRONIKK For kort tid siden ble en tsjetsjensk kvinnelig asylsøker med sju barn overført fra Norge til Frankrike. I Paris fikk de verken mat eller tak over hodet før etter flere dager. Sjubarnsmoren søkte beskyttelse i Norge, hvor hun har en bror. Men fordi hun på veien hit landet i Paris, kunne norske myndigheter legge ansvaret for hennes og barnas asylsøknad på Frankrike. Dette er et eksempel på hvordan den såkalte Dublinforordningen blir brukt for å avgjøre hvilket europeisk land som har ansvaret for å behandle en asylsøknad. Kort fortalt går ansvaret til det europeiske landet der asylsøkeren først ankom, eventuelt fikk utstedt et Schengen-visum, ble tatt for ulovlig grensepassering eller har nære familiemedlemmer. Denne tsjetsjenske kvinnens bror i Norge var dessverre ikke «et nært familiemedlem» i henhold til Dublin-forordningen. Hensikten med dette regelverket er å hindre et en asylsøknad behandles i flere land, og unngå situasjoner hvor ingen land vil påta seg ansvar for å behandle en asylsøknad. Et premiss er at asylsøknader skal behandles tilnærmet likt, uansett hvor de behandles. Etter fire års erfaring er det ganske klart at Dublin-forordningen ikke har fungert som forutsatt. Den har så langt ikke medført en harmonisering av asylpolitikken i Europa. Asylpraksis i de ulike landene er fortsatt svært forskjellig. For eksempel har over 80 prosent av irakiske asylsøkere i Sverige i 2007 fått asyl, mot null i Slovenia. Også mottaksforholdene er vidt forskjellige. Derfor har asylsøkere fortsatt gode grunner til å foretrekke å søke asyl i enkelte land framfor andre. Forordningen er dermed ikke kostnadseffektiv, det brukes store ressurser på å overføre asylsøkere fra land der de ønsker å søke asyl til andre land, som Dublin-forordningen identifiserer som ansvarlig. I Norge blir omlag 20 prosent av asylsøknadene behandlet etter Dublin-prosedyren. Inntil nylig kunne asylsøkere med søsken i Norge i få saken realitetsbehandlet her i landet. Forordningen ble heller ikke anvendt overfor enslige mindreårige. I tillegg iverksatte ikke Norge Dublinoverføringer til Hellas. Alt dette ble det imidlertid slutt på som følge av regjeringens asylinnstramninger. Asylinnstramningene kommer på et svært uheldig tidspunkt, ettersom EU har satt igang en prosess for å reformere systemet. EU-parlamentet mener at mangelen på en felles europeisk asylpraksis gjør Dublin-systemet urettferdig både overfor asylsøkere og enkelte land. Med sine anbefalinger ønsker de å trekke systemet i stikk motsatt retning av det de restriktive norske tiltakene gjør: Enslige mindreårige skal ikke omfattes av forordningen, familiebegrepet bør utvides og ingen asylsøkere skal sendes til land som ikke respekterer Flyktningkonvensjonen. Som et ledd i evalueringsprosessen inviterte Europaparlamentet tidligere i år NOAS og Den norske Helsingforskomiteen til å presentere undersøkelsesrapporten «Et uverdig sjansespill om asyl i Europa». I denne slås det fast at forutsetningene for Dublin-forordningen ikke er til stede når medlemsland som Hellas ikke ivaretar asylsøkeres rettigheter. Av over asylsøkere i 2007 fikk kun åtte beskyttelse. Omkring 750 fikk mottaksplass, resten ble overlatt til seg selv, inkludert barnefamilier og enslige mindreårige. I tillegg forekom utstrakt bruk av varetektsfengsling, vold mot asylsøkere og deportasjoner uten at asylsøknad var blitt vurdert. På grunn av denne informasjonen valgte klageorganet Utlendingsnemnda (UNE) å stoppe returer til Hellas. Problemet var at Norge ble stående ganske alene om en slik praksis, til tross for at også UNHCR støttet å stoppe overføringene. Denne mangelen på en koordinert reaksjon mot land som ikke overholder sine forpliktelser er et av systemets store mangler. I stedet for å dele på ansvaret, er europeiske land mer opptatt av å ikke framstå som attraktive for asylsøkere. Den norske regjeringens reversering av UNEs returstopp gjennom en instruks til UDI må ses i lys i av dette. På denne måten blir Dublin-forord- SCHENGEN: Asylpraksis i de ulike landene i Schengen-området er fortsatt svært forskjellig, skriver kronikkforfatterne. Her fra den ungarske grensa. FOTO: AFP/SCANPIX «Europa trenger er en harmonisering av asylforvaltningen» UNEs returstopp var ikke påvirket av mulige diplomatiske eller politiske konsekvenser, men kom som følge av en faglig vurdering. UNE anså at Norge vil bryte med egne rettslige forpliktelser hvis Dublin-forordningen benyttes til å overføre asylsøkere til land som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar deres rettigheter. Vi mener dette må være veien å gå. Det felles europeiske asylsystemet bør i større grad baseres på regler, i stedet for å være overlatt til skiftende politiske stemninger i de enkelte land. I tråd med en slik tilnærming vedtok EUparlamentet i september i år en resolusjon der de ber EU-kommisjonen om å etablere en bindende mekanisme som kan stoppe overføringer av asylsøkere til land som ikke kan garantere dem en seriøs behandling, og som i tillegg kan iverksette tiltak mot slike land. Videre anbefaler de en mer rettferdig byrdefordeling, slik at mindre ressurssterke land ikke må ta imot en uforholdsmessig stor andel asylsøkere. Sett fra både et rettslig og humanitært perspektiv mener vi at Dublin-systemet så langt har vært et mislykket prosjekt. Det Europa trenger er en harmonisering av asylforvaltningen, og et system for fordeling av ansvaret for asylsøkere. Dette vil gjøre Dublin-forordningen overflødig. På kort sikt er det viktig at Norge støtter EU-parlamentets forslag til reformering av Dublin-forordningen. Målet må uansett være å få endret en praksis som innebærer at asylsøkere blir overført til land som ifølge FN ikke respekterer Flyktningkonvensjonen, slik tilfellet er med Hellas i dag. Samtidig bør norske myndigheter avstå fra en unødvendig rigid holdning overfor mennesker på flukt. En enslig mor og hennes sju barn bør gis anledning til å søke om asyl i et land hvor de har sine slektninger. Morten Tjessem, generalsekretær i NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) Sylo Taraku, avdelingsleder i NOAS

17 KLASSEKAMPEN MENINGER Mandag 15. desember NPM = målstyring OFFENTLIG SEKTOR Johan Nygaard E-post: KRONIKK &DEBATT «Jeg vet ikke hva New Public Management er» sa statsminister Stoltenberg til en forundret kartellkonferanse forleden. «Jeg blir både opprørt og sint når noen prøver å få mål- og resultatstyring i Norge til å bli det samme som ny offentlig styring (New Public Management)» sier direktør Marianne Andreassen i Senter for statlig økonomistyring (SSØ) til Uniforum. «Dette er hersketeknikker» sier Bent Sofus Tranøy til Klassekampen. Det har han selvfølgelig helt rett i, og vi merker oss at de er samordnet og synkroniserte, og at de virker. Det svirrer flust av forvirrende betegnelser og akronymer i luften. Det dreier seg ganske riktig om målog resultatstyring (Management by Objectives- MBO) alt sammen. I rapporten «Fra vesen til virksomhet» som BI-forskerne Catherine B. Arnesen og Kåre Hagen har skrevet på oppdrag fra de fristilte statlige virksomhetenes arbeidsgiverorganisasjon Spekter, går det helt klart frem at målstyring av fellesskapets sosiale ansvar og historisk opparbeidede verdier tilskyndes av EØSavtalen og representerer det vesentligste elementet i tilpasningen av det norske samfunnet til EUs indre marked. Så la oss ta statsministeren, BIforskerne og SSØ på ordet og diskutere nettopp målstyring og sammenhengen med EØS. Så får vi blåst bort forvirringen med alle de andre tilslørende betegnelsene som politikerne og byråkratene forvirrer hverandre og oss andre med. Da vil de fleste av oss kjenne igjen i vår hverdag hva dette dreier seg om. Alle argumentene mot MPM er argumenter mot målstyringsideologien. Målstyringsmetodens overdrevne internfaktureringer fungerer uansett som klargjøring for konkurranseutsetting og privatisering. Selv om Jens og Kristin skryter av at de ikke vil sette bestemor ut på anbud, har de altså vært med på å legge alt til rette for at Erna og Siv kan gjøre det i løpet av 100 dager. Når vi først er blitt enige med direktøren i SSØ om at det er målstyring vi diskuterer, blir det også klart for oss at SVs forsøk på å distansere seg fra målstyringsideologien til Jens og Siv før valget, også blir et forsøk på å distansere seg fra sin egen barnehageminister. Etter litt opplæring ved statsministeren kontor har Bård Vegar Solhjell som kjent gjort det til sin fanesak å overvåke, registrere og målstyre alle barna. Det innebærer selvfølgelig å overvåke, registrere og målstyre alle lærerne slik at de gjør jobben med å overvåke, registrere og målstyre alle barna skikkelig. Hvem er det som overvåker, registrerer og målstyrer Barneministeren? OECD eller PISA? SV har FRUSTRASJON: Folk på Island er meget sinte på dem som tok seg rett til å gamble med deres eksistensgrunnlag. Riktig nok er det alvorlig å beskylde et helt folk for stormannsgalskap, skriver Albert Einarsson. FOTO: AFP/SCANPIX Finanskrisa og Islands panikkangst ISLAND Albert Einarsson Anne Westen skriver i et innlegg i Klassekampen 9. desember om finanskrisa på Island og fiskeriressursene. Jeg vil gjerne få lov til å kommentere innlegget. Før det første Westen skriver om en stor panikk og panikkangst, at den er antakeligvis større enn stormannsgalskapen, at det var ingen måte på hvor viktig det var for islendingene å etablere banker i hopetall både innen- og utenlands. Det er ganske alvorlig å beskylde et helt folk for stormannsgalskap og å være grepet av panikkangst. Meg bekjent har verken min familie, mine venner og deres familier eller i det hele tatt de islendinger jeg kjenner etablert banker i hopetall. Jeg registrerer ikke panikkangst og heller ikke stormannsgalskap hos de relativt mange jeg kjenner på Island. Westen må ha kjennskap til et helt annet folk. Det er derimot stor frustrasjon og folk er meget sinte på de få som tok seg rett til å gamble med folkets verdier og eksistensgrunnlag. Det er vært en drivkraft når det gjelder å innføre målstyring av universitetene og forskningen. Riksrevisjonen er utålmodige når det gjelder implementeringen. Prøver SV å være smarte, eller er det et splittet parti vi er vitne til? Er SV så forvirret bak ryggen til Stoltenberg at de ikke vet hvilket bein de skal sette frem, og hvilket de skal sparke fra med? Hvis SV kommer frem til at de er mot NPM men for målstyring, får vi nok en gang se hvordan partiet harmoniserer sin politikk med den kanskje et tegn at de som sto/står i spissen for disse få «finansvikingene», er iherdige motstandere av at Island blir med i EU! For det andre Westen skriver om fiskeriene og det fantastisk rike matfatet i Nord-Atlanteren. Uten «hjelp» fra EU har faktisk Island, med lover og regler, klart å gamble bort fisken i havet. Et system med fiskekvoter endret sprellevende fisken i havet til børsnoterte verdipapirer. Før bodde fiskebåtrederen og den lokale kapitalisten i neste gate til hun som skar og renska fisken på fabrikken. Ofte visst nok i et litt bedre og større hus, men de var på «samme båt». I dag bor «kvoteadelen» ikke engang på Island. Noen bor på Manhattan og andre i London. Kvoteadelen er imot EU, men har likevel klart å tømme havet for folkets verdier. tilslørende retorikken fra Statsministerens kontor (SMK) og SSØ. Hvis SV til folkets jubel og begeistrede tilrop virkelig skulle våge å avsverge målstyringsideologien før valget, vil de samtidig avsverge grunnlaget for Stoltenbergs «store optimisme» her i verden, som han har meddelt FNs Generalsekretær i rapporten «Delivering as One». Sjekk den. Når Sp samtidig krever en utredning av EØS-avtalen, hva blir igjen av grunnlaget for det rødgrønne samarbeidet da? Forhåpentligvis er det en styrt avvikling vi er vitne til. For det tredje Westen skriver «Når EUs fiskeflåte har tømt havet tilhørende sine medlemsland for fisk, da kan Norge omgjøre vårt hav til klingende mynt.» Det var helt nytt for meg at EU har sin egen fiskeflåte, som ikke er medlemslandenes fiskeflåte og at denne fiskeflåten kan tømme havet til medlemslandene slik at medlemslandenes fiskeflåte ikke har noen fisk å fiske. For det fjerde Westen skriver: «Hvis Island nå føler seg tvunget til et EU-medlemskap...» Jeg tror ikke Island føler seg «tvunget» til å stå utenfor EU. Som Westen helt riktig sier har Island en svak valuta og i lange perioder meget ustabil økonomi. Rentenivået på Island har ligget 2-4 ganger høyere enn i Europa. Folk skuer etter noe som er mer stabilt og sikkert. Det vil jeg heller kalle et rasjonelt valg enn «tvang» uansett om det fører til ja eller nei til medlemskap i EU. Til slutt Folket på Island setter pris på all den støtte det får i disse dagene og tida som kommer. Det er mange som mister jobb og det er mange som ser at gjelda ryker i været mens verdien på boligen synker. Det er viktig å føle at en ikke står alene, som land og som folk. Det viktigste av alt er likevel å beholde æren. Selv om det islandske folket må bære byrden, betyr ikke det at det skal også bære skylden. Stort sett er islendingene ærlige, snille og hardt arbeidende. Albert Einarsson, seniorrådgiver ved islandsk.no Vi kan i dag konstatere at den målstyringsideologien som er nedfelt i EØS-avtalen, overalt hvor den gjør seg gjeldende skaper en dyp avgrunn mellom politikernes og administrasjonens virkelighetsbeskrivelser, og folket og fagmiljøenes verdier og erfaringer i hverdagen. Denne uomgjengelige konklusjonen må vi legge til grunn for den videre diskusjonen av målstyring, og hvilke alternative tilnærminger og strategier vi kan utvikle. Johan Nygaard

18 18 Mandag 15. desember 2008 DE UTVALGTE: Sarah Sørheim (kulturredaktør) Guri Kulås Sandra Lillebø Olav Brostrup Müller Olav Østrem KULTUR &MEDIER Julestemning OSLO: Pusterom og meditasjon i stillhet kl hver mandag. Kl. 21: Meditasjon med tekstlesing og bønn. Arr. Dialogsenteret Emmaus. I Paulus kirke. OU NOTERT: Om den store julestemninga ennå ikke helt har meldt seg, er det heldigvis en rekke bøker, filmer og plater som kan hjelpe deg på vei. Mongoland (2000). Start med dette førjulseposet, satt til et snøfritt og gjennomvått Stavanger i dagene før jul. Fantastisk film om det å finne tilbake til hverandre og det å finne hjem før julaften. Low: «Christmas» (1999). Åpningssporet «Just Like Christmas» husker du kanskje fra filmen overfor, som du akkurat har sett. Lavmælte og bortvendte versjoner av klassikere som «Silent Night» og «Blue Christmas» gjør dette til en perfekt og annerledes juleplate. Alf Prøysen: «Den vesle bygda som glømte at det var jul» (1966). Finn fram denne gamle boka og les om bygda som var så travel at den glemte hele jula helt til ei lita jente kom på det i siste liten. Har ikke julestemninga kommet til deg nå, kommer den aldri. Olav Brostrup Müller BERGEN: Les Misérables vises på Den Nasjonale Scene. Med Helge Jordal, Christine Gulbrandsen, Wenche Kvamme, Lasse Lindtner, Bjørn Sothberg, Sverre Røssummoen m. fl. Kl OU Eurojulestemning? Den lett omstridte Dansk Folkeparti-politikeren Morten Messerschmidt slår nå, sammen med kjæresten og sangeren Dot Wessman, et førjulsslag for et samlet Europa ved å gi ut plata «Jul i Europa» som inneholder europeiske julesanger sunget på originalspråket. På partiets nettsider sier Messerschmidt at plata er en hyllest til forskjellighet, folkelighet og nasjonal tradisjon. Og legger til at Europa ikke skal ensrettes gjennom et overnasjonalt EU, men at samarbeidet må baseres i de enkelte nasjoner. Olav Østrem KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN Trenger administrativ erfaring Utgangspunktet er bedre enn noensinne for at Nasjonalmuseets nye direktør skal lykkes, mener tidligere hodejeger Elin Ørjasæter. NASJONAL- MUSEET Av Sandra Lillebø Fredag kom den endelig, annonsen hvor Svein Aaser og det øvrige av Nasjonalmuseets styre søker etter ny direktør. Pressesjef ved museet, Elise Lund, uttalte til Klassekampen samme dag at de bevisst satser bredt med utlysningen. Det gjør de rett i, mener e24-kommentator og tidligere hodejeger Elin Ørjasæter. Da Sune Nordgren ble ansatt, var annonseteksten ganske lik dette. Til gjengjeld var det kunstfaglige aspektet svært godt understreket forut for rekrutteringen av Allis Helleland. At de igjen toner ned dette, tror jeg er en stor fordel, sier hun til Klassekampen, og begrunner dette med at organisasjonen har blitt så stor at man er best tjent med å ha en sterk administrator på toppen. Direktør ved Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, Knut Ljøgodt, mener stillingsutlysningen tyder på at styret ved styreleder Svein Aaser er ute etter en superhelt som behersker alt. Han etterlyser dessuten mer spesifikke krav om museumsfaglige og kunsthistoriske kvalifikasjoner. Det kommer til å bli veldig vanskelig å finne noen som kan fylle en slik stilling. Elin Ørjasæter FAKTA Direktørjakt: Stillingen som direktør ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble utlyst like før helgen. I motsetning til ved de to foregående ansettelsene, har styret nå valgt å ikke bruke hodejegere i jakten på den perfekte kandidaten. Stillingsannonsen legger vekt på eventuelle søkeres egenskaper som leder og administrator. Krav til faglig kompetanse framheves ikke i like stor grad. Dette er jobben: I stillingsutlysningen heter det at «Direktøren må ha evnen til å begeistre og lede gjennom dialog og involvering, og sikre en organisasjon gjennom dialog og involvering». Videre skal direktøren «sikre et godt samarbeidsklima som bidrar til god produksjon med høy faglig kvalitet». I tillegg skal den nye direktøren lede byggeprosjektet på Vestbanen, og ha erfaring fra omstillings- og endringsprosesser. Nasjonalmuseet trenger en person som har erfaring i å administrere enten kultur, forskning eller medisin. Alle disse såkalte «primadonnakulturene» er ekstremt krevende å lede. Betyr det at du ser for deg en direktør uten kunstfaglig bakgrunn? Slik jeg leser annonsen, åpner de opp for det ja, uten å utelukke dem med kunstfaglig bakgrunn. I annonsen bes søknader sendt til konstituert direktør Ingar Pettersen. Dette er vanligvis ikke praksis, da det formelt sett er styret ved styrelederen som foretar direktøransettelser. Men SKAL VELGE: Svein Aaser Er ute etter en superhelt Ørjasæter mener det er et klokt valg dersom Pettersen er koblet inn i prosessen. Bør bli en nordmann De to tidligere direktørene ved Nasjonalmuseet, Allis Helleland og Sune Nordgren, måtte begge gå av etter vedvarende misnøye fra de ansatte og kritikk angående museets faglige nivå, og flere har kommentert det som kan se ut til å være en viss norsk motstand mot utenlandske kulturledere. Det avviser Ørjasæter. Saken er spesiell, men dette har ikke tryna fordi det var en svenske og en danske. Dette er knyttet til en fusjon som var for stor i utgangspunktet, og til stiftelsesformen, sier hun. «Hvem tør vel å søke på denne jobben nå?» ELIN ØRJASÆTER, HODEJEGER Institusjonen er viktigere enn hvem som kan bekle stillingen. Om man hadde fått på plass en ny museumsstruktur med mindre og sterkere fagavdelinger, ville ikke så mye stått og falt på direktøren. Ljøgodt er selv midt i en åremålsstilling på fem år, og planlegger derfor ikke å søke selv. Han mener flere av de kandidater fra norsk museumsverden som jevnlig blir nevnt, er vel kvalifiserte. Men en kandidat få har trukket fram tidligere, er min forgjenger Anne Aaserud. Hun har lang administrativ erfaring og kan å omorganisere og bygge organisasjoner. Hun er riktig nok pensjonert nå, men er ikke eldre enn at hun kunne gått inn i jobben et par års tid for å hjelpe til med omorganiseringen, sier han.

19 KLASSEKAMPEN KULTUR&MEDIER Mandag 15. desember HVEM SKAL INN? Nasjonalmuseets styre har nå annonsert etter Allis Hellelands etterfølger som direktør for museumsgiganten. Elin Ørjasæter er fornøyd med at det kunstfaglige aspektet er tonet ned i utlysningen. FOTO: HEIKO JUNGE, SCANPIX Men risikerer man ikke at forhistorien skremmer kvalifiserte museumsledere fra å søke? Jo. Hvem tør vel å søke på denne jobben nå? Når det er sagt, tror jeg de er best tjent med en norsk søker. Og den eneste grunnen noen kan ha for å søke jobben, er at vedkommende kjenner såpass godt til norske forhold til at hun eller han har grunn til å tro at dette kommer til å fungere. For utgangspunktet ligger bedre til rette enn tidligere for den nye direktøren, mener e24-kommentatoren, som selv ble hentet inn som hodejeger i forbindelse med ansettelsen av Sune Nordgren. Svein Aaser er et klokt valg som styreleder. Forholdene ligger bedre til rette med ham ved roret. Ikke nye kandidater Seniorkurator ved Nasjonalmuseet og tidligere direktør «Jeg håper inderlig at det blir en nordmann denne gangen» ULF GRØNVOLD, KURATOR for Arkitekturmuseet, Ulf Grønvold, søkte på stillingen både i 2003 og i Når Klassekampen spør om han vil søke også denne gangen, nøyer han seg med å si at sannsynligheten for dét ikke er stor. Men jeg håper inderlig at det blir en nordmann denne gangen. Om alle de tre første direktørene for Nasjonalmuseet blir hentet utenfra, vil det være et enormt nederlag for norsk kunstliv, fordi det ville bety at vi ikke klarer å produsere gode nok ledere. At man har vært gjennom en tilsvarende prosess for to år siden, tror Grønvold er en fordel. Det har ikke kommet veldig mange nye kandidater siden da. Derfor er ikke jobben så omfattende som en skulle tro. Søknadsfristen er satt til 5. januar. Vil slåss mot bruk av musikk i fengsler Taktikken med å bruke musikk for å bryte ned fanger har vært vanlig i USAs krig mot terror. Det amerikanske forsvaret har systematisk brukt høy musikk mot flere hundre fanger i Irak, Afghanistan og på Guantanamo-basen på Cuba. Generalløytnant Ricardo Sanchez tillot 14. september 2003, mens han var USAs øverstkommanderende i Irak, dette «for å skape frykt, desorientering og et forlenget sjokk over å bli tatt til fange». Men nå er ikke fangene lenger alene om å klage på behandlingen. Også flere musikere har slått seg sammen for å kreve at det amerikanske forsvaret slutter å bruke sangene deres som våpen. Denne uken var den verdenskjente gruppen Massive Attack og musikeren Tom Morello, som har spilt sammen med Audioslave og Rage Against the Machine, med da musikerne lanserte sin kampanje. Blant annet kommer artister som har opplevd at deres musikk er blitt brukt til å bryte ned fanger, til å ha stille minutter på sine konserter, sier Chloe Davies fra den britiske rettshjelpsgruppen Reprive. NTB Klassekampen er en radikal, riksdekkende dagsavis med hovedkontor i Oslo sentrum. JOURNALIST/ REDAKSJONS- SEKRETÆR BOK- MAGASINET Klassekampen satser videre på vårt ukentlige bokmagasin. Vi har ledig stilling som journalist/redaksjonssekretær som skal jobbe tett sammen med bokredaktøren for å utvikle magasinet journalistisk. Du vil få ansvar for å utvikle og gjennomføre journalistiske ideer, intervjuer og tendenssaker, samtidig som du i samarbeid med bokredaktøren får ansvar for annet redaksjonsarbeid. Klassekampen kombinerer idédebatt og interesse for ideologiske spørsmål med tradisjonell litterær kritikk i vårt bokmagasin. Søkeren må ha interesse for både fag- og skjønnlitteratur og forståelse for det særegne avisprosjektet Klassekampen. Opplysninger om stillingen kan fås hos bokredaktør Karin Haugen, ( ). Søknad sendes til Klassekampen, v/karin Haugen, Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo. Epost: karin. Søknadsfrist: 16. desember

20 20 Mandag 15. desember 2008 KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN Lørdag døde Kjartan Slettemark. Han etterlater seg en kunstnerisk arv som handler om mot og det å strekke kunsten så langt som mulig. KUNST Av Olav Østrem Lørdag døde 76-årige Kjartan Slettemark på et sykehus i Stockholm. Han var født i Naustdal i Sunnfjord og tok første del av sin utdanning i Oslo, hvor han også først ble offentlig kjent. Det skjedde i 1965 da han stilte ut sin collage «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør.» utenfor Stortinget. Bildet vakte heftig debatt og etter en uke ble det angrepet med øks. Fra da av og helt fram til sin død var Slettemark en markant personlighet i norsk og svensk samtidskunst, og mange er de kunstnerne han har inspirert. Brødre i ånden Som den norsk-østerrikske billedkunstneren Willibald Storn som gikk på Statens håndverks- og kunstskole sammen med Slettemark på slutten av 50-tallet. Til Klassekampen forteller han om en sunnfjording som stakk seg ut: Han var veldig annerledes. Det er vanskelig å sette ord på det, men han fikk skolen i bevegelse. Det var som han danset seg, og oss andre, inn i en slags frihet. Kjartan var og er på alle måter veldig viktig. Storn sier også at Slettemark var en stor kunstner som med sin avstandtaken fra borgerskapet langet ut mot den rådende dobbeltmoralen. På den tiden var det altfor mange salongkunstnere som pyntet opp borgerhjemmene, og gjennom performance og provokasjon var Kjartan en helt nødvendig motvekt mot dette. Jeg var veldig inspirert av ham og føler at vi på et eller annet vis var som brødre i ånden. Storn sier at Vietnam-bildet er et av våre ypperste eksempler på at politisk kunst har en kraft og at det var mulig på grunn av Kjartans tro på det han gjorde, og at han ikke leflet. En av de viktigste En som fikk øynene opp for Slettemark litt senere er direktør ved Haugar Vestfold Kunstmuseum Jan Åke Pettersson. Han kom til Norge i 1973 og endte opp med å ta magistergraden i kunsthistorie på Slettemarks kunst. Grunnen til det skyldes en bestemt hendelse i Jeg hadde hørt mye om LIVSBEJAENDE: Kjartan Slettemark mottok Norsk kulturråds ærespris i 2001, og jublet etter at publikum tok på seg masker som gjorde alle til «Kjartan». FOTO: KNUT FJELDSTAD, SCANPIX Frihetsdanseren Slettemarks kunst da jeg studerte kunsthistorie, og da det sommeren 1979 skulle være en stor utstilling med norske kunstnere i Kulturhuset i Stockholm med blant annet Slettemark, dro jeg dit. Da jeg befant meg midt i hans «utgravning av samtiden», blant annet et monter der de oppklipte colaboksene Kjartanrosene sto, dukket plutselig kunstneren selv opp. Omgitt av sju assistenter gikk han rundt og tok polaroidbilder av folk, som han så delte ut fordi tilskuerne skulle «finne sin plass i kunsten». Så forsvant de, og jeg ble stående igjen og tenke på hvordan jeg skulle forklare mine kolleger og venner at dette var en helt fantastisk opplevelse. Svaret var å begynne på magistergraden om Kjartan. Hvor vil du plassere han i kunsthistorien? Som en av de aller viktigste etterkrigskunstnerne i Norge, og det finnes ikke noe annet enkeltkunstverk som har hatt så stor innvirkning som Vietnam-bildet. På en enkel måte sier det fortsatt veldig mye om den etiske toleransen en er villig til å gi vennligsinnede stater som vil begå overgrep. Å satse seg selv Pettersson forteller om en kunstner som mente at kunst og liv hang sammen og at Slettemark derfor måtte bruke seg selv. Som da han etter å ha jobbet med de manipulerte Nixonbildene tidlig på 70-tallet fikk et eget pass der han var Nixon. Eller da han leverte seg selv som kongepuddel til svenskenes høstutstilling. Pettersson sier at det er for disse tingene Slettemark er mest kjent i Sverige, men at han i begge land vil bli husket som en kunstner som satset seg selv: For ham fantes det ingen grenser for hva kunsten kunne brukes til i menneskelig samhandling. Eller hvilken type objekter som kunne bli til kunst. For han var alt mulig. Og hans mot gjorde at det ble mulig, sier Jan Åke Pettersson til slutt. Kjartan Slettemark ) Offentlig debut i 1965 da han presenterte «Av rapport fra Vietnam» foran Stortinget. På 70-tallet jobbet han med en serie manipulerte bilder av Richard Nixon. Han har også stilt ut seg selv som kongepuddel, arbeidet med videokunst, laget selvportretter av seg selv som Marilyn Monroe og etablerte sitt eget Kjartanistan. Slettemark fikk Norsk kulturråds ærespris i 2001, men var svensk statsborger siden 1966 og hadde kunstnerlønn fra den svenske staten. I 1973 stilte Slettemark ut sine «Nixon- Visjoner». Slettemarks Vietnam-bilde var i 1965 stilt ut foran Stortinget, og ble utsatt for hærverk.

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Maria Reinertsen. Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM

Maria Reinertsen. Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM Maria Reinertsen Ligningen for lykke Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM Innhold Prolog 9 Hvor vi sammen med Kåre Willoch og Thorbjørn Jagland- undrer

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer