Standard metode - en standard metode? En studie av arbeidsmodellen i lærings- og mestringssentrene. 30 studiepoeng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Standard metode - en standard metode? En studie av arbeidsmodellen i lærings- og mestringssentrene. 30 studiepoeng"

Transkript

1 Standard metode - en standard metode? En studie av arbeidsmodellen i lærings- og mestringssentrene 30 studiepoeng Renate Remlo Mai 2011

2 Sammendrag Denne oppgaven har to hensikter: Å frembringe gyldig kunnskap om hvordan man kan forstå lærings- og mestringssentrenes arbeidsmodell Standard metode, og om hvordan den forstås av de som bruker den. Bakgrunnen for min interesse for dette, er at jeg er ansatt i et læringsog mestringssenter. Med utgangspunkt i et filosofisk hermeneutisk ståsted er oppgaven en beskrivende og eksplorerende studie av Standard metode. I oppgaven tilnærmer jeg meg Standard metode gjennom tre ulike tilnærminger: Kjell Arne Røviks teori om moderne organisasjonsoppskrifter, Etienne Wengers teori om praksisfellesskap samt en elektronisk postenquête til lederne ved de 60 bemannede lærings- og mestringssentrene i Norge. Samtlige sentere har besvart undersøkelsen. Analysedelene i oppgaven er strukturert slik at Røviks teori presenteres og analyseres samtidig. Empiri og det øvrige teoritilfanget analyseres i analysekapittelet som er delt inn i tre analytiske nivåer slik Katrine Fangen beskriver det. Oppgaven har fire hovedfunn: Oppgaven viser at Røviks modell om moderne organisasjonsoppskrifter kaster lys over hvordan man kan forstå Standard metode. Den empiriske undersøkelsen viser at lederne gir uttrykk for å praktisere Standard metodes sentrale deler med høy grad av likhet. Sammenholdt med Wengers teori om praksisfellesskap viser undersøkelsen at lederne i lærings- og mestringssentrene har et praksisfellesskap. I tillegg viser den empiriske undersøkelsen at lederne i helseregion Nord skiller seg fra de øvrige helseregioner ved å befinne seg i ytterkant av landet for øvrig i sine svar. Det ser derfor ut til at lederne i Helse Nord har et eget praksisfellesskap som delvis er forenlig med, og delvis forskjellig fra, landet for øvrig. Nøkkelord: pasientopplæring, Standard metode, Lærings- og mestringssenter, pasientkurs. 1

3 Čoahkkáigeassu Nugohčoduvvon Standard metode geavahuvvo go? Dán čállosis leat guokte ulbmila: Vuosttažettiin buktit ovdan doallevaš máhtu dan birra movt oahppan- ja hálddašanguovddážat čuvvot dábálaš bargovuogi Standard metode, ja dasto čilget man láhkái sii, geat čuvvot dan bargovuogi, áddejit dan sisdoalu. Mun beroštan dás danne go ieš barggan oahppan- ja hálddašanguovddážis. Filosofalaš hermeneuhtalaš oainnu mielde dát čálus čilge ja guorahallá Standard metode bargovuogi. Mun čilgen namuhuvvon vuogi golbma oaidninvuogi mielde: Kjell Arne Røvik teoriija ođđa organisašuvdnabagadusaid birra, Etienne Wengers teoriija geavatlaš barggu oktavuođadovdduid birra, ja dasto maid čilgen namuhuvvon vuogi daid vástádusaid mielde maid ožžon go sáddejin elektrovnnalaš gažaldagaid 60 oahppan- ja hálddašanguovddážiid jođiheddjiide. Buot guovddážat leat vástidan gažaldagaide. Analiissaoasis mun sihke čilgen ja analiseren Røvika teoriija oktanis. Muđui analiissaoasis mun analiseren ja čilgen sihke daid vástádusaid maid ožžon jearaldagaid bokte, ja teoriijaid oktanis. Analiissaoasis leat golbma analihtalaš dási, nu go Katrine Fangen čilge. Čállosis leat njeallje fuomášumi: Røvik modealla ođđa organisašuvdnabagadusaid birra lea okta vuohki mot namuhuvvon bargovuogi sáhttá ipmirdit. Vástádusat maid ožžon jearaldagaide maid jerren, čájehit ahte buot jođiheaddjit iežaset mielas geavahit dán bargovuogi ja ahte sii buohkat geavahit dan seamma láhkái. Lean geavahan Wengers teoriija geavatlaš barggu oktavuođadovdduid birra, ja čájeuvvo ahte oahppan- ja hálddašanguovddážiid bargit dovdet oktavuođadovddu barggu bokte. Vástádusat čájehit maiddái ahte Davvi dearvvašvuođaguovllu jođiheaddjit leat veaháš earáláganat go muđui Norggas danne go orrot boaittobealde. Orru leamen ahte Davvi dearvvašvuođaguovllu bargit leat huksen sin iežaset oktavuođadovddu mii muhtun muddui lea seammá ja muhtun muddui eará go muđui Norggas. Čoavddasánit: pasieantaoahpahus, Standard metode, Oahppan- ja hálddašanguovddáš, pasieantakursa. 2

4 Innhold Forord... 5 Kapittel 1. Innledning... 6 Bakgrunn for problemstillingen... 7 Problemstilling... 9 Avgrensning... 9 Forkunnskap det jeg forventet å finne Oppgavens oppbygning Kapittel 2. Opplæring av pasienter og pårørende Lærings- og mestringsaktivitet nasjonalt og lokalt Om Standard metode Historikk og utvikling Relevant tidligere forskning Kapittel 3. Teoretiske perspektiv Gadamer og den filosofiske hermeneutikken Røvik og institusjonaliserte organisasjonsoppskrifter Populære organisasjonsoppskrifter Multistandardorganisasjonen Wengers teori om praksisfellesskap Oppsummering Kapittel 4. Metodiske og metodologiske valg Kvantitativ og kvalitativ tilnærming Eksplorerende og beskrivende studie Utvelgelse av enheter, teknisk løsning, variabler og verdier Enquête-historikk og svarprosent

5 Kapittel 4 forts. Metodiske og metodologiske dilemma Enquêtens oppbygning Å forske på eget felt refleksivitet som mulighet eller problem Tilnærming til analysen Kapittel 5. Beskrivelse og analyse av funn Presentasjon av funn Univariat analyse Bivariat analyse Analyse av funn Kritisk analyse Ulikt kan se ut som likt Er alle lærings- og mestringssentre et lærings- og mestringssenter? Brukermedvirkning og likeverd Formuleringer i Standard metode Utfasing av Standard metode? Kapittel 6. Konklusjon og avslutning Oppgavens hovedfunn Metoderefleksjoner Validitet og reliabilitet Forslag til videre forskning Litteraturliste: Vedlegg: Standard metode Spørsmålsoppsett. 4

6 Forord Masterstudiet og masteroppgaven har først og fremst gitt meg to innsikter. Den første innsikten er at jeg har fått flere begreper å begripe med. Den andre, og like viktige innsikten, er at de ganger jeg ikke har begreper å begripe med, har jeg fått en erkjennelse av at begrepene antakelig finnes og at jeg ikke har funnet dem enda. Det siste året har vært et annerledes år. Masteroppgaven har tatt en stor del av min oppmerksomhet og mye plass, både mentalt og fysisk. Jeg ønsker å takke mine aller kjæreste Eirik, Iben, Elias og Johan, for å ha støttet meg i skrivingen og akseptert mitt fravær. Jeg vil også takke dere for å ha holdt meg fast i hverdagene og dratt meg med på hverdagsaktiviteter, - selve livet. På jobb har dette også vært et annerledes år. Det har ikke utelukkende vært en fordel for meg å sette meg mer inn i feltet, når man ser nøye på noe så er det lett å finne feil, men det blir samtidig mer interessant jo mer kunnskap man får. Jeg har i løpet av oppgaveskrivingen fått avslørt mange av mine forforståelser og fått nye forståelseshorisonter. Jeg vil takke Universitetssykehuset Nord-Norge, og spesielt min leder Tone Nøren og klinikksjef Jorun Støvne Pettersen for at dere gav meg denne muligheten og har støttet meg underveis. Takk også til Marit Einejord på kommunikasjonssenteret for oversettelsen av sammendraget. Takk til Anita Strøm på NK LMS for gode samtaler underveis, og et avgjørende dytt når det trengtes. Takk til lærings- og mestringssentrene i Norge, for at dere besvarte undersøkelsen, og for deres store engasjement for pasient- og pårørendeopplæring. Stor takk til andre støttespillere og bidragsytere, gjennomlesere, diskusjonspartnere og venner, oppgaven hadde ikke vært den samme uten dere. Forelesere ved Høgskulen i Volda, Meistring og myndiggjering, takk for gode forelesninger, kunnskapsdeling, gode formuleringer og diskusjoner. Veileder Jan Inge Sørbø, du har med din kunnskap, humor og litteraturkunnskap gjort veiledningsprosessen til mer enn forventet. Du har stilt gode spørsmål og gitt gode svar, takk for begge deler. Til slutt vil jeg takke meg selv for at jeg kom i mål. Det hadde kanskje ikke gått uten meg heller. Narvik og Hamarøy, mai

7 Kapittel 1. Innledning Er lærings- og mestringssentrenes arbeidsmodell Standard metode sammenlignbar med et anker på land slik bildet på forsiden viser? Et anker på land kan ha vært laget med de beste intensjoner, og det kan være fysisk riktig utformet, men det vil likevel ikke tjene sin funksjon så lenge det ligger på land. Eller er Standard metode mer sammenlignbar med et fyrtårn i betydningen en fast og trygg veiviser for pasient- og pårørendeopplæringen? Disse to bildene har fulgt meg gjennom hele masterarbeidet som metaforer på to måter å se på Standard metode, og jeg har derfor valgt å ta dem med. Jeg kommer tilbake til dette i siste kapittel. Som ansatt i et lærings- og mestringssenter ved et mindre lokalsykehus har jeg reflektert over arbeidsmodellen Standard metode og bruken av den. Jeg har erkjent at jeg ønsker mer kunnskap om metoden som sådan, og om hvordan den praktiseres av andre enn meg selv. Det er ikke implisitt negativt dersom det er slik at Standard metode praktiseres forskjellig, men det er viktig å være klar over det. Innledningsvis vil jeg kort beskrive at de aller fleste lærings- og mestringssentre befinner seg i spesialisthelsetjenesten og at det er arbeidsmodellen sentrene arbeider etter som kalles Standard metode. Kjernevirksomheten i lærings- og mestringssentrene er å bistå fagavdelingene i sykehuset når de skal gjennomføre kurs for pasienter og pårørende i grupper. Under masterstudiet ved Høgskulen i Volda har jeg tidligere levert to semesteroppgaver som omhandler Standard metode. Den første oppgaven hadde samhandlingsperspektiv og temaet var maktfordeling under planlegging av kurs for pasienter og pårørende. Den andre oppgaven hadde strukturperspektiv og omhandlet arbeidsmodellens kunnskapsgrunnlag. Begge disse oppgavene har tilført meg ny kunnskap om Standard metode og samtidig åpnet for nye spørsmål, og et ønske om forske mer på hva Standard metode er, og hvordan den forstås. Vedtak av Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen, forsterket mine spørsmål i forhold til arbeidsmodellen. Samhandlingsreformen signaliserer at lærings- og mestringsaktiviteten skal utvides til fra å være et tilbud i spesialisthelsetjenesten til også å være et tilbud på kommunalt nivå (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Dette innebærer en stor satsning på samarbeid og overføring av lærings- og mestringssentrenes ideologi og arbeidsmodell til kommunene. En slik satsning vil medføre en betydelig økning i pasient- og 6

8 påørendeopplæringsaktiviteten. Spørsmålet jeg stiller meg da er følgende: Hvordan kan man planlegge hva man skal være i morgen hvis man ikke vet hva man er i dag? Hvordan skal lærings- og mestringsaktiviteten planlegges i kommunene hvis vi ikke vet hva den er i spesialisthelsetjenesten. Min forforståelse (i dagligdags betydning) er at Standard metode oppfattes ulikt av de ansatte ved landets lærings- og mestringssentre, jeg ønsker derfor å finne ut om det er slik, og hva noen av disse forskjellene og likhetene består av. Sekundært vil det i tillegg være nyttig for pasientopplæringsfeltet å kjenne til disse likhetene og forskjellene, og forstå dem bedre i et teoretisk perspektiv når de skal samarbeide med kommunene om opprettelse av kommunale tjenester innenfor samme virksomhet. Kunnskap om likheter og forskjeller vil også være viktig kunnskap å ha med seg når Standard metode skal revideres, hvilket har blitt muntlig signalisert fra Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (forkortes NK LMS) at det skal fokuseres på i nær fremtid. Med dette som utgangspunkt ønsket jeg å finne måter å forstå Standard metode på. I tillegg ville jeg finne ut hvordan metoden forstås og oppfattes praktisert av de som bruker den. Jeg mener at dette er en viktig kunnskap å forske frem på nåværende sentrale tidspunkt like før overføringen fra dagens sykehus-sentrerte 1 lærings- og mestringsaktivitet, til morgendagens pasient- og pårørendeopplæring som vil befinne seg både i sykehus og kommune. Bakgrunn for problemstillingen Hvorfor er det viktig å se nærmere på Standard metode? Jeg mener at det er flere momenter som legitimerer forskning på Standard metode, og argumenter for at det bør skje nå. Oppgavens legitimitet baseres på fire hovedgrunner hvorav to knyttes til samfunnet og to til forskning. Disse grunnene finner man i henholdsvis Samhandlingsreformen, Anita Strøms doktoravhandling, Christina Foss kartlegging av virksomheten i norske lærings- og mestringssentre pr. november 2009, og sist men ikke minst - i tidspunktet for undersøkelsen. Første argument for problemstillingen, og utgangspunktet for at jeg fattet interesse for problemstillingen er Stortingsmelding nr 47, heretter kalt Samhandlingsreformen. Denne reformen er vedtatt av Stortinget og skal gjelde fra Samhandlingsreformen signaliserer 1 I 2010 var det bare ett kommunalt lærings- og mestringssenter i Norge. 7

9 som nevnt at lærings- og mestringsaktiviteten i fremtiden også skal finnes i kommunene. Det er derfor viktig å innhente mest mulig informasjon om hva som er status i lærings- og mestringssentrene før denne utviklingen starter. Christina Foss og Anita Strøm har innhentet informasjon om deler av lærings- og mestringsvirksomheten, og jeg mener det er viktig å innhente supplerende informasjon om andre deler av virksomheten, slik at disse til sammen kan gi en viss oversikt over hva lærings- og mestringsvirksomhet er på landsbasis like før Samhandlingsreformen implementeres. Det andre argumentet som legitimerer problemstillingen er Anita Strøms doktoravhandling fra 2010, Samarbeid i Lærings- og mestringssenteret brukermedvirkning og makt. Strøms doktoravhandling er Norges første doktoravhandling som omhandler lærings- og mestringssentre og Standard metode. I sin avhandling har Strøm identifisert et behov for revisjon og utvikling av Standard metode. Strøm påpeker at det ikke er dokumentert at arbeidsmåten Standard metode virkelig er en nasjonal praksis (Strøm, 2010:175). Kunnskap om hvordan Standard metode forstås er viktig kunnskap å ha med seg i en revisjon av modellen. Først og fremst er det viktig å få kunnskap om hvorvidt Standard metode er nasjonal praksis, og skaffe et oversiktsbilde av hvordan man oppfatter hva bruk av metoden innebærer ved det enkelte lærings- og mestringssenter. Som forslag til videre forskning fremhever Strøm behovet for nasjonale data (Strøm, 2010:177). Strøm foreslår konkret en survey hvor man kartlegger brukermedvirkningen. Min survey vil forsøke å kartlegge deler av aspekter rundt brukermedvirkning, samtidig som den også søker å kartlegge flere sider ved forståelsen av Standard metode. Tredje argument for problemstillingen, er også knyttet til forskning. Christina Foss har i sin rapport Virksomheten i norske lærings- og mestringssentre pr. november 2009 kartlagt deler av lærings- og mestringsvirksomheten, blant annet hvilke typer kurs rettet mot pasienter og pårørende som finnes, organisatorisk plassering av lærings- og mestringssenteret, antall ansatte og deres kompetanse (Foss, 2009). Foss undersøkelse etterspør ikke praktiseringen av Standard metode. Foss kartlegging kan supplere min undersøkelse, og summen av disse vil gi god informasjon om nasjonal status ved lærings- og mestringssentrene. Fjerde argument for problemstillingen kan knyttes til både forskning og samfunn fordi det omhandler tidspunktet for min forskning. Samhandlingsreformens inntreden markerer et tidsskille i lærings- og mestringsaktiviteten. Sentrene er fullt utbygd i sykehusene i den forstand at det finnes et lærings- og mestringssenter ved de fleste av landets sykehus. De 8

10 kommende årene vil virksomheten også finnes i de fleste kommuner, noe som innebærer en proporsjonalt større ekspansjon enn det vi har sett frem til i dag. Derfor er det viktig å kartlegge forståelsen av Standard metode på et tidspunkt hvor virksomheten er godt implementert i sykehusene og før de implementeres i kommunene. Dersom det ikke forskes på dette nå, vil denne kunnskapen være vanskelig å innhente retrospektivt. Tidsaspektet som argument for undersøkelsen henger sammen med de øvrige argumenter. Pasient- og pårørendeopplæringsfeltet forandrer seg raskt, og vil fortsatt gjøre det, og man står overfor et kritisk tidspunkt i forhold til å få kartlagt status i feltet nå, både i relasjon til Samhandlingsreformen, til Strøms doktoravhandling og til Foss rapport. Problemstilling Med bakgrunn i ovenstående endte jeg opp med følgende problemstilling: Er det slik at Standard metode er en standard metode? Problemstillingen er delt opp i to forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan man forstå Standard metode? 2. Hvordan blir metoden forstått av de som bruker den? Det første forskningsspørsmålet vil besvares av teori, det andre av empiri og teori. Målet med oppgaven er også todelt: Jeg ønsker å forstå Standard metode som sådan bedre, og jeg ønsker å finne ut hvordan praksisfeltet forstår arbeidsmodellen. Etter å ha presentert problemstillingen vil jeg i det videre avgrense problemstillingen og oppgavens omfang. Avgrensning Lærings- og mestringsfeltet kommer til å bli større. Potensialet for forskning på feltet er stort. Derfor vil en viktig og vanskelig del av denne oppgaven være å avgrense meg til å se på en liten del av feltet først. Temaer og innfallsvinkler er mange, og det kunne vært interessant å for eksempel se på pasient- og pårørendeopplæring i flere land, maktaspektet i 9

11 samhandlingen mellom fagfolk og brukere, tillitsaspektet i opplæringstilbudene, kursenes innhold, koordinatorens rolle, helsepedagogikk og kunnskapsgrunnlaget. Imidlertid må jeg avgrense meg slik at jeg får et resultat jeg kan stå inne for, i en størrelse som er innenfor oppgavens rammer. Oppgaven omhandler pasient- og pårørendeopplæring i Norge, og ikke i andre land. Det er store bevegelser i pasient og pårørendeopplæringsfeltet i Norge, og jeg velger å ha fokus på det istedenfor å hente inn komparative opplysninger om andre land i f. eks. Skandinavia, selv om det kunne vært en interessant å sammenligne pasientopplæring i Norge og andre land. Blant annet er det nylig utformet en dansk kunnskapsoppsummering som omhandler anvendelsen av ulike helsepedagogiske begreper og metoder i pasientutdannelse (Jensen, 2010). Det jeg ønsker å oppnå med oppgaven er å finne nye måter å forstå er Standard metode på, og dernest forstå bedre hvordan de ansatte i lærings- og mestringssentrene forstår Standard metode. Det er altså forståelsen hos meg og de ansatte i lærings- og mestringssentrene jeg er ute etter kunnskap om. Deltakerne på læringstilbud, brukerrepresentantene og fagfolkene i sykehuset, er utenfor det jeg i denne sammenheng ønsker å frembringe ny kunnskap om. Et sentralt politisk dokument er Samhandlingsreformen. Reformen som sådan, er ikke i fokus i denne oppgaven, men har verdi som argument for viktigheten av å skaffe seg kunnskap om hva lærings- og mestringssentrene er i dag, før virksomheten implementeres i kommunal sektor. Spørsmålene i undersøkelsen er i hovedsak dreid rundt momenter som er omtalt i Standard metode, men inkluderer også andre spørsmål som tenkes å være av viktighet for å finne likheter og forskjeller. Å forske er å gå omveier, og noen av spørsmålene gir svar på andre momenter enn hva det konkrete spørsmål tilsier. Undersøkelsens respondenter består av en stedlig leder eller ansvarlig fra hvert lærings- og mestringssenter, og ikke alle ansatte ved alle lærings- og mestringssentrene. Dette representerer en avgrensning i form av at jeg spør en representant fra hvert senter, istedenfor alle ansatte ved Norges lærings- og mestringssentre. Dersom jeg spurte alle ansatte ville det utgjort nærmere 130 respondenter. Det er ikke usannsynlig at jeg ville fått en større nyansering av svarene dersom jeg spurte alle. Mitt resonnement i forhold til dette er at 10

12 ledere/stedlig ansvarlige har en god oversikt over senterets totale praksis og at de vil gi den informasjon som er best egnet til å besvare min problemstilling. En annen avgrensning som knytter seg til samme utfordring, er at det finnes en del ledere som bare har lederfunksjon, og som ikke samtidig arbeider som stedlig ansvarlig eller i den utførende delen av pasient- og pårørendeopplæring. Ved de lærings- og mestringssentrene som har leder uten stedlig ansvar er det den stedlig ansvarlige som er respondent fordi jeg tror at de kjenner best til hvordan senteret praktiserer Standard metode. En teoretisk avgrensning er at jeg har valgt å se på Standard metode i lys av to hovedteorier: Røviks populære organisasjonsoppskrifter og Wengers teori om praksisfellesskap. Flere andre teorier var vurdert underveis, blant annet Lipskys teori om bakkebyråkrati og Tor- Johan Ekelands artikkel om evidensbasert praksis og fagfolks autonomi. Underveis i prosessen med å orientere meg i teorifeltet opplevde jeg at det var Røvik og Wenger som best kunne bidra til å besvare min problemstilling. Videre fant jeg at Røviks modell alene kunne benyttes til å besvare første forskningsspørsmål, og avgrenset meg til å ha fokus på denne modellen til dette forskningsspørsmålet. En siste avgrensning jeg ønsker å løfte frem er at min undersøkelse blant lærings- og mestringssentrene i Norge sier noe om hva de sier at de gjør, dette trenger ikke være sammenfallende med hva de faktisk gjør. Etter ovenstående avgrensning av oppgaven vil jeg i neste kapittel presentere hva jeg forventet å finne. Forkunnskap det jeg forventet å finne Jeg forholder meg daglig til Standard metode i praksis. Som en utøvende del av fagområdet jeg skal studere, ser jeg det viktig å synliggjøre min forkunnskap både for egen del og til hjelp for leseren. Min hovedforventning i forkant av oppgaven var at lærings- og mestringssentrene praktiserer Standard metode helt forskjellig. Jeg trodde jeg ville finne like mange varianter som det finnes antall lærings- og mestringssentre. Hvorfor trodde jeg at det var slik? Dels handler dette om at jeg har opplevd denne forskjelligheten i samtaler med ansatte på lærings- og 11

13 mestringssentre andre steder i landet, og dels handler det om formuleringen i dokumentet Standard metode. Dokumentet har en konkretiseringsgrad som gjør det vanskelig å tro at den har resultert i noenlunde like virksomheter. Alle mine forventninger om forskjellighet lar seg ikke ta med her, men oppsummert så jeg for meg at jeg ville finne store variasjoner innenfor så godt som alle områder i pasient- og pårørendeopplæringsfeltet. Jeg forventet store forskjeller i tidsbruk, plassering av senteret, hvorvidt det fantes informasjonssenter, helsepedagogisk fokus, brukerinnlegg, rekruttering av deltakere til kursene, henvisningsrutiner, grad av likeverd i samarbeidet og arbeidsrutiner. For å konkretisere rekkevidden av denne forventningen, så trodde jeg at lederne ved lærings- og mestringssentrene ville beskrive at de praktiserer Standard metode mer forskjellig enn likt. Jeg hadde på dette tidspunktet ingen refleksjoner rundt hvorvidt det var momenter som var mer sentrale enn andre, og momenter som var mer perifere enn andre, i utførelsen av Standard metode. Etter en beskrivelse av mine forventninger, vil jeg presentere oppgavens oppbygning. Oppgavens oppbygning Første kapittel i oppgaven er som vi har sett en innledning til oppgavens bakgrunn og problemstilling. Andre kapittel er en redegjørelse for pasient- og pårørendeopplæringen. Her beskrives lærings- og mestringssentrene, pasient- og pårørendeopplæringen i Norge, arbeidsmåten Standard metode og tidligere relevant forskning på pasientopplæringsfeltet. I tredje kapittel presenteres de tre sentrale teoriene. Den første teorien er en redegjørelse for Gadamer og den filosofiske hermeneutikk som representerer mitt vitenskapsfilosofiske ståsted i oppgaven. Den andre teorien er Kjell Arne Røviks organisasjonsteoretiske beskrivelse av populære organisasjonsoppskrifter. Presentasjonen av Røviks teori er i oppgaven sammenflettet med en analyse og diskusjon av på hvilke måter Røviks modell kaster lys over Standard metode. Kapittelet om Røvik avsluttes med en oppsummering og konklusjon om hvordan Røviks 12

14 modell egner seg til å besvare første forskningsspørsmål som omhandler hvordan man kan forstå Standard metode. Den tredje sentrale teorien i dette kapittelet er Wengers sosiale læringsteoretiske beskrivelse av praksisfellesskaper. Wengers beskrivelse presenteres i tredje kapittel og vil i analysekapittelet (femte kapittel) sammen med annet teoritilfang knyttes sammen med min empiri for å besvare andre forskningsspørsmål som omhandler hvordan Standard metode forstås av de som bruker den. Oppsummert handler det tredje kapittelet om teoretikerne Gadamer, Røvik og Wenger som henholdsvis beskriver mitt vitenskapsfilosofiske ståsted, brukes til å besvare første forskningsspørsmål og, sammen med min empiri og annet teoritilfang, brukes til å besvare andre forskningsspørsmål. Det fjerde kapittelet i oppgaven omhandler metodiske og metodologiske valg i oppgaven. Dette kapittelet omhandler i stor grad de valg som er knyttet til den empiriske undersøkelsen i oppgaven, men også de valg som er knyttet til min eksplorerende tilnærming til Røvik. Den empiriske tilnærmingen består av en elektronisk spørreundersøkelse rettet mot ledere og stedlig ansvarlige i lærings- og mestringssentre. I undersøkelsen prøver jeg å få frem noen av de likheter og ulikheter som finnes i forståelsen av Standard metode for senere å se disse likheter og ulikheter i lys av Wengers teori om praksisfellesskaper og annet relevant teoritilfang. I femte kapittel beskrives og analyseres min empiriske undersøkelse i lys av relevant teori. Analysen starter på et empirisk og presist nivå for gradvis å løftes til et høyere abstraksjons og generaliseringsnivå. Analysen starter med en univariat og bivariat beskrivelse av funn, deretter gjennomgås funnene i lys av teoretisk tilfangst. Til sist løftes analysen til et kritisk, abstrakt og generelt nivå. Sjette og siste kapittel inneholder konklusjoner og avslutning Etter ovenstående presentasjon av oppgavens struktur ønsker jeg å presentere ulike aspekter ved pasient- og pårørendeopplæring i Norge. Siden jeg arbeider i det feltet jeg studerer, er det særlig viktig å presentere dette feltet både nasjonalt, lokalt og historisk. 13

15 Kapittel 2. Opplæring av pasienter og pårørende. Pasienter og pårørende får informasjon og opplæring hver dag ved norske sykehus, og dette har mange ulike former og innhold. Pasienter får informasjon og opplæring om diagnoser og prognoser, behandlinger, komplikasjoner, virkninger og bivirkninger. Noe av denne opplæringen skjer individuelt og noe skjer i grupper. Det er den delen av opplæringen som skjer i grupper lærings- og mestringssenteret befatter seg med. Etter at Lov om spesialisthelsetjenester i 1999 fastslo at opplæring av pasienter og pårørende er en av fire hovedoppgaver i sykehuset 2 (Spesialisthelsetjenesteloven, 1999), har det blitt etablert lærings- og mestringssentre ved de fleste av landets sykehus. Loven omhandler all pasientog påørendeopplæring, lærings- og mestringssenterets oppgaver avgrenses til de tilfeller hvor dette skjer i grupper. I januar 2011 er det 61 bemannede lærings- og mestringssentre i Norge hvorav et av dem er kommunalt og de øvrige i spesialisthelsetjenesten. Lærings- og mestringssentrene er en støttefunksjon for fagavdelingene i sykehuset når det arrangeres kurs for pasienter og pårørende. 3 Ved kroniske sykdommer anses det som hensiktsmessig å informere flere pasienter samtidig av flere grunner. Lærings- og mestringssentrenes grunnlegger Liv Hopen utgav sammen med Egon H. Vifladt i 2004 boken Helsepedagogikk som beskriver fordeler ved grupper som arbeidsform. Fordelene kan deles i to hovedgrupper hvorav den ene omhandler fagfolkenes bruk av tid, og den andre omhandler deltakernes møte med hverandre. Det som omhandler fagfolks bruk av tid kan beskrives ut i fra at det er tidsbesparende for helsepersonell å veilede flere samtidig. For eksempel kan en lege snakke i to og en halv time med 15 personer istedenfor i 10 minutter med hver person. Fordelene som omhandler møtet mellom mennesker i samme situasjon har flere momenter. Deltakerne lærer både av hverandres spørsmål og av hverandres erfaringer. Det å ha flere deltakere gjør undervisningen mer praktisk fordi deltakernes eksempler, spørsmål og innspill preger undervisningen. I tillegg tenker man seg at deltakerne kan inspirere hverandre til å sette seg nye mål (Vifladt og Hopen, 2004:152). 2 De andre oppgavene er: pasientbehandling, forskning og utdanning av helsepersonell. 3 Kurs for pasienter og pårørende har mange navn: Opplæringstilbud, læringstilbud, pasientkurs, pårørendekurs osv. Begrepene omhandler her kurs rettet mot pasienter og pårørende som arrangeres i samarbeid med et lærings- og mestringssenter. 14

16 Lærings- og mestringsaktivitet nasjonalt og lokalt Før jeg presenterer det lærings- og mestringssenteret jeg arbeidet ved vil jeg si litt om virksomheten nasjonalt i 2009: Christina Foss gjorde i 2009 en kartlegging av virksomheten ved norske lærings- og mestringssentre høsten Det presenteres her noen nøkkeltall fra denne kartleggingen: Totalt var det i 2009 en samlet stillingsprosent ved lærings- og mestringssentrene på nærmere 130 hele stillinger, hvorav laveste stillingsstørrelse var nede i 10 % stilling. I dette tallet er nærmere 20 prosjektstillinger medregnet (Foss, 2010). I gjennomsnitt for hele landet er det to ansatte ved hvert lærings- og mestringssenter. I gjennomsnitt i Helse Nord har man en ansatt ved hvert senter (Foss, 2010). Totalt ser den samlede ressursbruk for landets lærings- og mestringssentre ut til å utgjøre ca 80 millioner kroner, i dette er undervisningsressurser ikke inkludert og den totale ressursbruken er således betydelig høyere. I gjennomsnitt er åtte ulike profesjoner involvert i undervisning i hvert enkelt pasient- og pårørendekurs. Hvert lærings- og mestringssenter hadde i 2009 i gjennomsnitt 25 ulike kurs. De fleste kursene er knyttet til diagnose eller organ. Kursene varierer svært i omfang og varer fra 2-3 timer til flere dager. Det anslås et forsiktig anslag av at pasienter og pårørende deltok på kurs i regi av lærings og mestringssentre i 2009 (Foss, 2010). Lærings- og mestringssentrene har også som oppgave å bidra til at helsepersonell kan bli bedre til å lære i fra seg. I 2009 ble det arrangert 78 pedagogiske læringstilbud rettet mot personale eller brukerrepresentanter (Foss, 2010). Som en utøvende del av det feltet jeg forsker på, ser jeg det som viktig å beskrive sykehuset jeg arbeider på, og hvordan jeg praktiserer Standard metode. Dette sykehuset er det største sykehuset i Helse Nord og består av et større sykehus og to lokalsykehus. Helse Nord skiller seg geografisk fra de øvrige tre helseregioner ved at regionen strekker seg over mer enn halve Norges lengde, noe som gir en annerledes geografi å forholde seg til i denne regionen. I tillegg er Helse Nord helseregionen med færrest antall lærings- og mestringssentere. Sykehuset jeg arbeider på er Nord-Norges største arbeidsgiver med 5800 ansatte og med en omsetning på 5,2 milliarder kroner. Lærings- og mestringssenteret er samorganisert ved de tre sykehusene, men ikke samlokalisert. Det er 12, 25 og 30 mils avstand mellom de tre sykehusene. 15

17 Jeg er ansatt i et av lokalsykehusene og er eneste ansatte ved lærings- og mestringssenteret. I tillegg disponerer jeg en mindre stillingsprosent sekretær. Jeg har vært ansatt siden senteret ble opprettet i Jeg har ingen samlokaliserte kolleger eller overordnede. Det er godt samarbeid og god kommunikasjon mellom lærings- og mestringssentrene ved de tre lokasjonene via telefon, e-post, telestudio og fysiske møter. Lærings- og mestringssenteret jeg arbeider på er lokalisert i et eget bygg i gangavstand til sykehuset. I dette bygget er det et undervisningsrom og et kontor. Pasientkursene har deltakere og er rettet mot pasienter og/eller pårørende. For å planlegge hvert kurs nedsettes en arbeidsgruppe som består av en kursleder 4 (vanligvis en spesialsykepleier), 1-2 brukerrepresentanter 5, og meg. Kursleder, brukerrepresentanter og sekretær tilknyttet lærings- og mestringssenteret er til stede under gjennomføring av kurset, jeg deltar vanligvis i planlegging og evaluering. Min rolle under planlegging og evaluering er koordinerende. I tillegg har jeg et særlig ansvar for det pedagogiske fokus i kurset. Underveis i planleggingen inviteres andre aktuelle fagpersoner til arbeidsgruppen etter behov, dette kan for eksempel være ernæringsfysiolog, lege eller psykolog. Under gjennomføringen bidrar fagpersonene med sitt tema, i den form vi har blitt enige om i arbeidsgruppen. Noen av fagfolkene er til stede i andre deler av kurset også, og da særlig for å få relevant informasjon om gruppen før de skal innlede om sitt tema. Pasientkursene har som oftest en varighet på to dager. Noen av kursene gjennomføres på kveldstid, dette har særlig vært kurs rettet mot pårørende innenfor psykisk helse. I etterkant av kurset får deltakerne et evalueringsskjema tilsendt elektronisk eller pr. post. Tilbakemeldingene fra deltakerne samles i en rapport og denne rapporten legger grunnlag for planlegging av neste kurs. Når rapporten er klar samles arbeidsgruppen igjen og planlegger neste kurs med utgangspunkt i erfaringene fra forrige kurs. For å delta på de aller fleste av våre kurs må deltakerne ha henvisning fra lege. Dette er fordi tilbudet er i regi av spesialisthelsetjenesten. I tillegg utløser henvisning pasientrettigheter for 4 Kursleder betyr i denne oppgaven den personen som er tilstede under hele kurset og har ansvar for å lede gruppen under kurset. Det er varierende hvor stor grad kurslederen også har egne faglige innlegg. Kursleder er fagutdannet innenfor feltet kurset omhandler, som regel har kursleder en treårig helse- eller sosialfaglig utdanning. 5 Brukerrepresentant eller erfaren bruker er i denne oppgaven en betegnelse på personer som deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringstilbud. Brukerrepresentanten bidrar med sin erfaringskunnskap i kraft av at de enten har sykdommen selv eller er nær pårørende. 16

18 deltakerne i form av rett til dekning av reise og opphold samt permisjon fra arbeid. Ved et par kurs har det ikke blitt krevd henvisning for deltakelse, og deltakerne har kunnet melde seg på selv. Kursene gir en inntekt til sykehuset på ca 1000,- kr pr. deltaker pr kurs. Pårørende deltar gratis. Kurs rettet mot foreldre og innenfor psykisk helse tas det ikke egenandel eller takst for. Jeg har møtt de andre ansatte i lærings- og mestringssentrene i min helseregion ved flere anledninger, det arrangeres årlig en fysisk samling og flere videokonferanser. I tillegg har lærings- og mestringssentrene i regionen et lukket nettforum hvor det deles faglige synspunkter og innspill, dokumenter og viktig informasjon. Når det gjelder de ansatte ved øvrige lærings- og mestringssentre i Norge så møter jeg dem på en årlig konferanse, men da uten å bli godt kjent. Dette innebærer at jeg har langt større kjennskap til praksis i egen helseregion enn til landet for øvrig. Med en så nær tilknytning som jeg har til feltet jeg skal studere, kan jeg ikke være objektiv. Likevel har jeg et mål om å formulere gyldige innsikter i denne oppgaven. For å nå dette målet brukes refleksjon rundt og tydeliggjøring av eget ståsted og mine erfaringer underveis i oppgaven for å kompensere for subjektiviteten. Beskrivelsen av nasjonal og lokal lærings- og mestringsaktivitet fører oss over i en nærmere beskrivelse av arbeidsmodellen Standard metode. Om Standard metode Standard metode kalles også Ideologi og metode og Standarden (Strøm, 2010:14). I denne oppgaven brukes begrepet Standard metode eller arbeidsmodellen. Standard metode er ikke publisert, men finnes beskrevet i et elektronisk dokument på hjemmesiden til Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Dette dokumentet er i sin helhet vedlagt oppgaven slik den foreligger på NK LMS hjemmeside pr 1. januar 2011 (NK LMS, 2004). Arbeidsmodellen beskriver hva et lærings- og mestringssenter skal inneholde, og prosesser i forbindelse med utvikling av opplæringstilbud. Arbeidsmetoden beskriver ikke innholdet i opplæringstilbudene, men har fokus på hva et lærings- og mestringssenter er, samt samhandlingen under planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudene. 17

19 Dokumentet som beskriver Standard metode er delt inn i tre hoveddeler. Første hoveddel har overskriften: Arbeidsmåte for LMS ( Standard metode ). Dette er en introduksjon til metoden som starter med setningen: Medisinsk behandling kan ikke avhjelpe alle helseproblemer. Ved kronisk eller langvarig sykdom er opplæring og mestring av sykdommen like viktig! (NK LMS, 2004:1) Videre viser innledningen i dokumentet til lovverket som pålegger helseforetakene å drive opplæring av pasienter og pårørende. Deretter defineres begrepene læring og mestring med en påfølgende kort status om lærings- og mestringssentrene og Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. I dette innledende kapitlet introduseres også grunntanken til lærings- og mestringssentrene hvor planlegging, gjennomføring og evaluering av kursene skjer i et samarbeid mellom brukerorganisasjoner og helsepersonell (NK LMS, 2004). Andre hoveddel i dokumentet Standard metode inneholder de fire oppgavene et lærings- og mestringssenter har, samt tre forhold som må være tilstede i et lærings- og mestringssenter. Lærings- og mestringssenterets oppgaver er i overskriftsform. Første oppgave er at læringsog mestringssenteret skal være en tilgjengelig møteplass og et samarbeidsverksted. Andre oppgave er at lærings- og mestringssenteret skal være et senter for kursvirksomhet for pasienter og pårørende. Tredje oppgave er at lærings- og mestringssenteret skal være et bidrag til at helsepersonell kan bli bedre til å lære i fra seg og fjerde oppgave er at læringsog mestringssenteret skal være et aktivt informasjonssenter med tilgang på internett (NK LMS, 2004). I utdypingen av oppgavene beskrives viktigheten av at møteplassen bør være et nøytralt og hyggelig sted der ingen i utgangspunktet skal føle seg underlegen. Det fremheves her at senteret ikke skal ha et sterkt sykehuspreg. Likevel bør senteret ligge i et sykehus av hensyn til nærhet for fagpersonene. De som er ansatt ved lærings- og mestringssenteret skal legge til rette for samarbeid og læring ved å koordinere og tilrettelegge virksomheten. Lærings- og mestringssenteret skal bidra til at fagpersonell som jobber i feltet kan prioritere pasient- og pårørendeopplæring i sin travle hverdag (NK LMS, 2004). Det beskrives tre forhold som må være til stede for at man kan kalle det et lærings- og mestringssenter. Det første av disse er at lærings- og mestringssenteret må være en tilgjengelig møteplass der pasienter og pårørende kan henvende seg. Det andre forholdet er at fagkunnskap og brukererfaring skal sidestilles og være likeverdige under planlegging, 18

20 gjennomføring og evaluering av kurs. Det tredje forholdet som må være tilstede er at fagpersonells bidrag i kursene skal være integrert i deres daglige arbeid, og ikke noe de honoreres ekstra for. Den tredje og største delen av dokumentet som beskriver Standard metode omhandler kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av læringstilbud. Først beskrives kriterier ved valg av brukerrepresentanter. Det fremheves tre kriterier som skal være oppfylt for at man skal kunne være brukerrepresentant i utvikling av kurs. Brukerrepresentantene skal selv ha hatt sykdommen en stund eller være nær pårørende. De skal ha bearbeidet sin sitasjon og takle den relativt bra nå, men de trenger ikke alltid å ha syntes at det har vært lett. Til slutt skal brukerrepresentantene kjenne andre som er i samme situasjon slik at de har en forståelse av at ikke alle har det på akkurat samme måte (NK LMS, 2004). Videre beskriver Standard metode formen på planleggingsmøtene og det understrekes at erfaringskunnskapen skal vies stor oppmerksomhet i den innledende fasen av planleggingen. Det gis konkrete eksempler på spørsmål som kan stilles til brukerrepresentantene, blant annet hva de har behov for å lære noe om under kurset, hvordan de mener at kurset bør legges opp for at de skal ha nytte av det og hva som bør vektlegges. Standard metode foreslår også en åpen idedugnad hvor man kan tenke utradisjonelt og nytt om hvordan kurset bør legges opp for å møte de behov som brukerne allerede har beskrevet. Man oppfordres til å unngå gamle undervisningsformer som ikke fører til læring. Standard metode beskriver ikke undervisningsformene nærmere, heller ikke hva som fører til læring og hva som ikke fører til læring. Under planlegging avgjør arbeidsgruppen hvordan invitasjon til kurset skal distribueres for best mulig å nå målgruppen for kurset (NK LMS, 2004). Under gjennomføringen av kurset, som skal gjøres av arbeidsgruppen, anbefales det at man lar brukernes hverdagserfaringer spille en viktig rolle. Brukererfaringene fremheves som særlig viktige med den begrunnelse at deltakerne lærer best av å se hva andre i samme situasjon har hatt utbytte av å gjøre. I tillegg vil brukere som mestrer sin situasjon fungere som rollemodeller for de andre. Man anbefales helt konkret å la brukererfaringene komme før faglige innlegg under kurset ut i fra flere argumenter. Brukerinnlegget gir signaler om åpenhet rundt temaet, og setter standard for at det er hverdagslig språk og ikke fagspråk som benyttes under kurset. Fagpersoners tilstedeværelse hele tiden anses som viktig som et bidrag til å begrense temaet, påse at det ikke blir sutregrupper eller rene kaffeselskap, (NK 19

21 LMS, 2004:3) og bidra dersom brukerrepresentantene ikke tar høyde for at personer kan oppleve diagnosen forskjellig fra dem selv. Når det gjelder de faglige innleggene under kurset fremheves det at de bør være svært korte, og fungere som innspill til samtale, dette fordi de fleste deltakere har utbytte av rikelig tid til erfaringsdeling rundt faginnleggene. Deltakerne bør få ta aktiv del i læringsprosessen og dele sine erfaringer med andre. Det anbefales at man setter fokus på mestring og lure knep i hverdagen, heller enn sykdomsfokus (NK LMS, 2004). Evaluering skal gjennomføres på et anonymt spørreskjema etter hvert kurs. Her vises det til at man i evalueringen spør om hva som har vært viktigst for deltakerne på kurset og at dette spørsmålet av mange blir besvart med at de hadde størst nytte av de andre deltakernes spørsmål til fagpersonene samt de andre deltakernes egne erfaringer. Standard metode fremhever at dette viser betydningen av at opplæringen skjer i grupper (NK LMS, 2004). I denne siste delen av Standard metode er det også tegnet inn en modell av en kvalitetssirkel som inneholder planlegging, gjennomføring og evaluering. Sirkelen viser at arbeidsgruppen bruker evalueringen ved planlegging av neste kurs og på den måten har en kontinuerlig kvalitetsutvikling av læringstilbudene. (NK LMS, 2004). Som ovenstående viser gir Standard metode spillerom for fleksibilitet og fortolkninger av oppgavene som defineres. Hva ligger i ordet møteplass, hva menes med samarbeidsverksted, på hvilket tidspunkt skal man evaluere, hva er et kort innspill osv. Det er derfor interessant å finne ut hvilke fortolkninger som er gjort av de som bruker arbeidsmodellen. Dokumentet Standard metode gir feltet milde retningslinjer så det vil være forståelig om dette har resultert i en ulik praksis. I min survey, som jeg kommer tilbake til senere i oppgaven, er det derfor en primær oppgave å sammenligne lærings- og mestringssentrenes oppfatninger av praksis. Til slutt i beskrivelsen av Standard metode vil jeg nevne at jeg oppfatter det slik at Standard metode er et viktig dokument i lærings- og mestringssentrene, et eksempel på dette er at dokumentet ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestrings jubileumskonferanse høsten 2010 ble lest opp i sin helhet for deltakerne. Etter ovenstående generelle presentasjon av Standard metode, går jeg over til å presentere pasient- og pårørendeopplæringens historikk og utvikling. 20

22 Historikk og utvikling Lærings- og mestringssentrene og pasientopplæringens utvikling beskrives fordi det er relevant informasjon å ha med i betraktning når Standard metode skal belyses med relevant teori og min empiri. Dette er også i tråd med mitt vitenskapsfilosofiske ståsted i oppgaven, mer om dette i 3. kapittel. For å kunne se metoden i lys av sin tid må historien være kjent. Et av målene med oppgaven er at jeg ønsker å forstå Standard metode som sådan bedre, og det å forstå historien bak Standard metode tror jeg vil hjelpe meg å se den i lys av sin tid. Dette høres kanskje pretensiøst ut når arbeidsmodellen bare er drøye 10 år gammel, men jeg tror det har skjedd en rask og stor utvikling, og at tidsperspektivet derfor er viktig for min forståelse. Derfor velger jeg å ta med en del av den tidlige historikken rundt utviklingen av arbeidsmodellen Standard metode og det første lærings- og mestringssenteret i Norge. Det siste tiåret har det vært en stor utvikling i Norge innenfor brukermedvirkning og pasientog pårørendeopplæring. Flere sammenfallende hendelser i årene rundt årtusenskiftet har dratt i samme retning og bidratt til at man ved årsskiftet 2010/2011, har 61 lærings- og mestringssentre i Norge. En beskrivelse av historikk og utvikling bør begynne med begynnelsen, i dette tilfellet er det vanskelig å vite hva som er begynnelsen, så jeg velger å starte med det som presenteres som begynnelsen i sluttrapporten fra prosjekt lærings- og mestringssenter ved Aker sykehus fra 1999 (Sluttrapport, 1999). Høsten 1996 var helseminister Gudmund Hernes på et orienteringsmøte på Aker sykehus. På dette møtet ble han presentert for arbeidet sykehuset var i gang med for grupper av kronisk syke pasienter. Samme høst arrangerte en del av de største brukerorganisasjonene i samarbeid med Den norske lægeforening og Norsk sykepleieforbund konferansen Læring for livet fra lydighet til selvstendighet. I denne konferansen ble behovet for utvikling av pedagogiske tiltak i helsetjenesten vektlagt. Det ble fremmet at helsepersonell måtte bli bedre til kunnskapsformidling overfor personer med kronisk sykdom, og at helsepedagogiske metoder måtte utvikles i et samarbeid mellom fagpersonell og personer med erfaringskompetanse i betydningen erfaring som pasient eller pårørende (Sluttrapport, 1999:9). 21

23 Etter initiativ fra helseministeren kom det i februar 1997 i stand et møte mellom Sosial- og helsedepartementet, brukerorganisasjoner og Aker sykehus. Bakgrunnen for dette initiativet var først og fremst ønsket om å videreutvikle tjenestetilbudet til personer med kronisk sykdom. I møtet drøftet man innholdet i et prosjektsamarbeid om etablering av et lærings- og mestringssenter ved Aker sykehus, med en plan om at erfaringer fra dette senteret på sikt skulle tjene som modell for andre sykehus (Sluttrapport, 1999). I mars samme år ble Oslo kommune bedt av Sosial- og helsedepartementet om å være vertskap og ha en administrativt ansvar for et prosjektsamarbeid mellom departementet, 5 store brukerorganisasjoner 6 og Aker sykehus. I april ba Oslo kommune Aker sykehus om å påta seg det administrative ansvaret for prosjektet (Sluttrapport, 1999). I mai 1997 arrangerte Aker sykehus en erfaringskonferanse der et utvalg av eksisterende pasientskoler ble presentert. Helseminister Gudmund Hernes åpnet konferansen og pekte i sin tale blant annet på at antall personer med kronisk sykdom er stort, og signaliserte at dette er et satsningsområde. Han løftet frem betydningen av utvikling av metoder i et samarbeid mellom helsepersonell og brukerorganisasjoner med mestring av egen sykdom som mål (Sluttrapport, 1999). Prosjektperioden på Aker sykehus varte fra september 1997 og ut 1999 finansiert av Sosial- og helsedepartementet (Sluttrapport, 1999). I år 2000 ble Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring etablert og lokalisert på Aker Universitetssykehus (Strøm, 2010:13). Standard metode ble utviklet under prosjektperioden på Aker som en arbeidsmodell som senere ble etablert som nasjonal standard. Fra 2006 er denne standarden presentert på NK LMS hjemmeside som ideologi og metode (Strøm, 2010:14). Noe av bakgrunnen for prosjektet var som nevnt at kroniske sykdommer ved flere anledninger ble fremhevet som en av fremtidens store helseutfordringer, og at man derfor ønsket å utvide daværende fokus på behandling til å også omfatte mestring av livet med kronisk sykdom. Sluttrapporten fremhever at behovet for kunnskap og opplæring for å leve best mulig med en kronisk sykdom vil kreve at helsepersonell tilegner seg en ny type kunnskap som ikke 6 De 5 brukerorganisasjonene var Norges Diabetesforbund, Norges Astma- og Allergiforbund, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Norsk Revmatikerforbund og Norsk Epilepsiforbund. 22

24 handler om teori, men om strategi for å leve med. For å få denne kunnskapen inn i sykehusene ønsker man å supplere helsepersonells teoretiske kunnskap med en erfaringsbasert kunnskap som finnes hos de som selv lever med sykdommen eller er nære pårørende. Tanken er at dersom helsepersonell og erfarne brukere utvikler og praktiserer pasient- og pårørendeopplæring sammen, vil man få et bedre resultat enn om disse partene skulle utvikle tilbud hver for seg. Det beskrives fire hovedfunksjoner ved et lærings- og mestringssenter i sluttrapporten. Disse fire hovedpunktene er de samme som jeg tidligere har beskrevet i presentasjonen av Standard metode, derfor gjentas de ikke her (Sluttrapport, 1999:5).Sluttrapporten er et dokument som kan sies å være Standard metode i fullformat, i tillegg til informasjon om selve prosjektet. Det anbefales i sluttrapporten en videreføring av oppgavene prosjektet har ivaretatt i form av en daglig drift ved lærings- og mestringssenteret. I tillegg signaliseres et behov for et nasjonalt kompetansesenter som kan bidra til feltet på et overordnet nivå. Til slutt signaliseres det, men ikke i klartekst, at opplæring av pasienter og pårørende skal spres i hele landet og bli en integrert del av sykehusenes virksomhet. I 2001 trådte Pasientrettighetsloven og Spesialisthelsetjenesteloven i kraft. Pasientrettighetsloven gir pasienter rett til informasjon og medvirkning (Pasientrettighetsloven, 1999). Spesialisthelsetjenesteloven definerer opplæring av pasienter som en av sykehusets fire hovedoppgaver, ved siden av behandling, forskning og utdanning av helsepersonell (Spesialisthelsetjenesteloven, 1999). Dermed er pasienter og pårørendes rett til opplæring og medvirkning lovhjemlet i lovverk rettet mot både pasienter, pårørende og spesialisthelsetjenesten. Årlig går det ut et oppdragsdokument (også kalt bestillerdokument) fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene. I 2003 ble en av oppgavene i dette dokumentet at det skulle etableres lærings- og mestringssenter ved alle landets sykehus (Strøm, 2010), noe som for alvor startet utviklingen av Norges 62 lærings- og mestringssentre. Det første lærings- og mestringssenteret ble som sagt etablert som et prosjekt på Aker sykehus i Prosjekt nummer to var i Bodø i Fra 1998 til 2002 kom det 10 til, og man var oppe i 12 lærings- og mestringssentre. I 2004 var det 27 lærings- og mestringssentre 23

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0 Versjon: 1.0 ÅRSRAPPORT, 2010 Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Godkjent: Brukegruppen Dato: 22. mars, 2011 Godkjent: Klinikksjef Gisle Meyer Dato: Sammendrag

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse av aktiviteten i Lærings- og mestringssentrene ved oppstart av samhandlingsreformen. Muligheter og utfordringer

Situasjonsbeskrivelse av aktiviteten i Lærings- og mestringssentrene ved oppstart av samhandlingsreformen. Muligheter og utfordringer Situasjonsbeskrivelse av aktiviteten i Lærings- og mestringssentrene ved oppstart av samhandlingsreformen. Muligheter og utfordringer Christina Foss, seniorforsker NKLMS NK LMS kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Notat NK LMS 1/2013. Utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten

Notat NK LMS 1/2013. Utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten Notat NK LMS 1/2013 Utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015. - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter

HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015. - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015 - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter INNLEDNING Behandling, informasjon og pasient- og pårørendeopplæring som helsevesenet tilbyr, har til hensikt å

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

NK LMS Strategisk plan

NK LMS Strategisk plan NK LMS Strategisk plan 2009 Utviklingsperspektiv 2009-2013 Innhold Innledning 3 Hensikt Mål for NK LMS Målgrupper Overordnede føringer 5 Lover og andre styrende dokumenter Krav til Nasjonale Kompetansesentra

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid.

Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. 1 / 13 Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. Utarbeidet av: Klinisk utvalg for lærings- og mestringsarbeid 2010-2011. 2 / 13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KLINISK

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE

OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern Barne-og ungdomspsykiatrisk Klinikk PEFF Besøksadresse: Klostergt 46/48 Telefon: 73 86 44 00 Telefaks: 73 86 44 01 OPPLÆRING AV PASIENTER

Detaljer

Program Intensiv habilitering Nord

Program Intensiv habilitering Nord Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen Veien videre for det kommunale LM-nettverket Først en stor TAKK til det kommunale LM-nettverket: Tove Bergan (Bergen Kommune) Anita Alvheim (Bergensregionen) Ann Katrin Øktner & Reidun Braut Kjosås (Voss

Detaljer

FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH

FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH Forskerkonferansen på Gardermoen, 30.10.2014 Kari Eika, seniorforsker PhD Andrè Vågan, seniorforsker PhD Una Stenberg, forsker

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER JORUNN BAKKE, LEDER BRUKERUTVALGET HELSE BERGEN CATHRINE BJORVATN, LEDER LMS BERGEN 18. SEPTEMBER 2014 KRAV OM BRUKERMEDVIRKNING I HELSEFORSKNING

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Forskning og fagutvikling

Forskning og fagutvikling Sammendrag Evalueringen belyser tre hovedtema av arbeidsoppgaver ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom (NKLMS); forskning og fagutvikling, kompetansespredning og kvalitetssikring.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Prosjektrapport. Etablering av Lærings- og mestringssenter ved Glittreklinikken

Prosjektrapport. Etablering av Lærings- og mestringssenter ved Glittreklinikken Prosjektrapport Etablering av Lærings- og mestringssenter ved Glittreklinikken Et 2-årig utviklingsprosjekt (25-27) Glittreklinikken, juni 27 Grethe Amdal Prosjektleder Ingrid E. Sundfør prosjektmedarbeider

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Brukermedvirkning? Bruker med virkning?

Brukermedvirkning? Bruker med virkning? Brukermedvirkning? Bruker med virkning? Diabetesforbundet Innhold Endringer i helsebildet Behovet for læring Helse Hvorfor brukermedvirkning Betydningen av brukermedvirkning Refleksjoner (panel) Hvorfor

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer