Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 OBS - endret klokkeslett

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 OBS - endret klokkeslett Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 97/12 PS 98/12 PS 99/12 PS 100/12 PS 101/12 PS 102/12 PS 103/12 PS 104/12 PS 105/12 Innhold Forslag til folkehelseplan Gratis bybuss på lørdager i desember Parkeringsanlegg i sentrum Utbyggingsavtale Storvannet eiendom Verk - Søknad om tilskudd til kjøp av bygg Søknad om tilskudd - Rekrutteringsprosjekt Hammerfest - en by og bo i Søknad om endret skjenkebevilling - Maher Mawed (Qa spiseri) Søknad om endret alminnelig skjenkebevilling for balkong - Oppe og Nede AS (ON) Revidering av Hammerfest kommune sitt reglement for politiske styrer, råd og utvalg PS 106/12 Kvalitet i Hammerfestskolen PS 107/12 Bosetting av flyktninger PS 108/12 PS 109/12 PS 110/12 PS 111/12 PS 112/12 PS 113/12 PS 114/12 PS 115/12 Nedleggelse av Kårhamn oppvekstsenter / Endring til forskrift - skolestruktur Hammerfest kommune Hammerfest Næringsforening - søknad om tilskudd til ny julegate Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest havn KF Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest eiendom KF Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest parkering KF Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest kommune Nytt låneopptak Hammerfest eiendom KF Budsjettregulering - Bruk av disposisjonsfond

2 PS 116/12 PS 117/12 PS 118/12 PS 119/12 Gebyrgrunnlag Vann Gebyrgrunnlag Avløp Gebyrgrunnlag Renovasjon Gebyrgrunnlag Feiing PS 120/12 Gebyr og avgiftsregulativ 2013 PS 121/12 PS 122/12 PS 123/12 PS 124/12 PS 125/12 Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest parkering KF Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest havn KF Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest eiendom KF Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune Godkjenning av protokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

3 Saksbehandler: Sonni Schumacher Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 62/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Folkehelseplan Med vedlegg: Lov om folkehelsearbeid, Folkehelseloven Saksdokumenter ikke vedlagt: Forslag til folkehelseplan Saken gjelder Behandling av forslaget til folkehelseplan for perioden Planen skal være et grunnlag for folkehelsearbeidet i Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta I forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen ble det den 7. juni 2010 opprettet en styringsgruppe i Hammerfest kommune. Styringsgruppen oppnevnte 5 arbeidsgrupper. En av arbeidsgruppene var folkehelsegruppen. Bakgrunnen for opprettelsen av folkehelsegruppen er at det i Samhandlingsreformen er øket fokus på forebyggende/helsefremmende innsats. Den kom en ny folkehelselov som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. Folkehelse som en del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1. Kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Det ble besluttet å lage en egen folkehelseplan. Valget er begrunnet i behovet for å få belyst og definert begrepet folkehelse, for å ha en samlet oversikt over befolkningens helsetilstand og for å lage en egen tiltaksdel som folkehelsekoordinator kan jobbe videre med.

4 Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Arbeidsgruppens mandat: DET SKAL LAGE EN FOLKEHELSEPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE. PLANEN SKAL INNEHOLDE EN ORGANISATORISK MODELL FOR FOLKEHELSEARBEID. PLANEN SKAL OGSÅ GI ET TYDELIG BILDE AV LOKALE UTFORDRINGER OG FASTSETTE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK FOR FOLKEHELSE I KOMMUNEN. Rådmannens vurdering Kort oppsummering av planens innhold Planen er delt inn i følgende hovedområder: 1. Innledning 2. Rammer for planarbeidet 3. Analyse: Kartlegging av folkehelse i Hammerfest kommune 4. Tiltaksdel 5. Økonomi Ad Punkt 3 Folkehelseutfordringene som kartlegges i 3) vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak i 4) Følgende samfunnsområder er med i kartleggingen: Befolkningssammensetning Levekår og utdanning Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Levevaner voksne Helsetilstand/dødelighet Ulykker/skader Kultur/fritid Et viktig punkt i planen er fremtidig organisering av folkehelsearbeidet i Hammerfest (punkt 3.11). Planen tar opp fire viktige forutsetninger for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med stor gjennomslagskraft: Ansette en folkehelsekoordinator i 100 % stilling. Folkehelsekoordinatoren plasseres i organisasjonen i rådmannens stab. Folkehelsekoordinatoren innkalles til ledergruppen ved behov. Folkehelsekoordinatoren skal inngå i en tverrfaglig arbeidsgruppe med rådgivende funksjon. Angående det siste punktet foreslår planen at seksjon for Miljørettet helsevern omgjøres til Forum for folkehelse og miljørettet helsevern. Bakgrunnen for forslaget utdypes i planen. Forumets funksjon: rådgivende funksjon i forhold til folkehelsespørsmål, høringsinstans for planarbeid og vedtaksmyndighet i forhold til miljørettet helsevern. Videre foreslås at faste medlemmer i det nye forumet er: Kommuneoverlege (leder), assisterende kommuneoverlege/ smittevernlege (sekretær), folkehelserådgiver, fagleder for helsesøstertjenesten, miljøvernrådgiver og representant for barn/ unge. I tillegg skal det være en fast kontaktperson i planavdelingen slik at forumet kommer tidlig inn i planleggingen av nybygg der helsefaglige vurderinger er relevant.

5 Ad Punkt 4 Hovedvekten av tiltak er rettet mot befolkningen som helhet, ikke mot enkeltindivider. Det er lagt vekt på at tiltakene skal treffe bredt og dermed være med på å utjevne sosiale helseforskjeller. Tiltakene er valgt ut fra hva kommunen kan påvirke og gjøre noe med. Den/de som står øverst i kolonnen ansvarlig ansees som hovedansvarlig for tiltaket. Tiltakene er ikke på detaljnivå i beskrivelsen, det er lagt vekt på overordnede føringer som folkehelsekoordinatoren kan jobbe med i samarbeid med alle sektorer i kommunen. Faglig begrunnelse for tiltakene er forankret i Folkehelsearbeidet, veien til god helse for alle fra Helsedirektoratet og Pulsen opp for bedre helse fra legeforeningen. Tiltakene rettet inn mot forebygging av overvekt og fedme hos barn og voksne er forankret i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme. Ad Punkt 5 Gevinstene av satsning på folkehelse i Hammerfest, vil sannsynligvis være det mangedobbelte av investeringene i form av bedre folkehelse for hele befolkningen. Gevinsten vises både i kortsiktige og langsiktige resultater. En styrking av folkehelsen i befolkningen i Hammerfest er også en forutsetning for å få ned forbruk av sykehustjenester på sikt. Økonomioversikten i planen er delt inn etter årstall Tiltakene er fordelt over samme periode. Kostnad/ inntekt/ sum kolonnen for hvert år viser til hvilke tiltak folkehelsegruppen mener det skal jobbes med det aktuelle året. Igangsetting av tiltak vil avhenge av at nødvendig finansiering er på plass. Viser for øvrig til tabellen i planen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Folkehelseplan for Hammerfest kommune for perioden Tiltak gjennomføres i tråd med budsjett 2013 og økonomiplan

6 Saksbehandler: Jørn Berg Saksnr.: 2012/2387-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 98/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Ingen. Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen. Gratis bybuss på lørdager i desember Saken gjelder Utredning av gratis bybuss på lørdager. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunestyre vedtok i forbindelse med sak 74/12 følgende: Med bakgrunn i midlertidig begrenset tilgang på parkeringsplasser i Hammerfest sentrum, bes rådmann utrede kostnader ved å tilby gratis bybuss på lørdag i tiden Administrasjonen har innhentet tilbud fra Boreal Transport Nord AS på dette. For enkelhets skyld er det forutsatt gratis bybuss på alle avgangene på lørdag. Dette blir bare litt lengere tidsrom enn det som er spesifisert i kommunestyrevedtaket, da første buss starter kl og siste buss avslutter ca. kl Tilbudet fra Boreal Transport Nord AS lyder på kr ,- eks. mva(8.750,- inkl. mva) pr. lørdag. Til sammen blir dette kr ,- inkl. mva. Rådmannens vurdering Tilbudet fra Boreal Transport Nord AS oppfattes som gunstig og administrasjonen anbefaler at tilbudet aksepteres. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap vedtar å innføre gratis bybuss på lørdager i perioden til en kostnad av kr ,-.

7 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2012/2288-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 99/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Parkeringsanlegg i sentrum, Hammerfest kommunestyre, Parkeringsanlegg i sentrum, Hammerfest Parkering KF, Parkeringsanlegg i sentrum Saken gjelder Kommunestyret vedtok følgende i sak 50/ parkeringsanlegg i sentrum: 1. Hammerfest kommunestyre finner ikke at saken er tilstrekkelig utredet og vil derfor ikke ta stilling til prosjektet slik det nå foreligger. 2. Hammerfest kommunestyre ber Hammerfest Parkering KF gjøre en grundigere utredning av saken hvor følgende vektlegges spesielt: - Ny vurdering av totalkostnaden for prosjektet - Vurdering av den totale driftsøkonomien i selskapet etter bygging av parkeringsanlegget - Sammenligning med en antatt kostnad på parkeringsanlegg på fyllingen nedenfor Batteriet - Vurdering av samfunnsmessige/bymessige forhold 3. Hammerfest kommunestyre ber om at Hammerfest Parkering KF i forbindelse med utredningen samarbeider tett med Hammerfest Eiendom KF og Hammerfest kommune v/sentraladministrasjonen. 4. Saken legges på nytt frem for kommunestyret Hammerfest Parkering KF s saksutredning: Hammerfest Parkering behandlet saken

8 Hammerfest Eiendom KF i samarbeid med Hammerfest Parkering KF gjennomført en åpen anbudskonkurranse om to alternative løsninger for anskaffelse av parkeringsanlegg: Alternativ 1. Parkeringsanlegg på kommunal tomt (parkeringsplassen nedenfor Batteriet). En løsning med 3 lukkede etasjer og en med to lukkede etasjer og parkering på taket. Alternativ 2. Parkeringsanlegg på foreløpig privat tomt (Kirkeparken) Ved tilbudsfristens utløp var det bare kommet inn ett tilbud. Dette tilbudet var fra Consto AS(totalentreprise) og Batteriet AS(tomt) i samarbeid. Saken har vært behandlet i styret i Hammerfest parkering KF i forbindelse med budsjett 2013 Langtidsbudsjett , hvor følgende vedtak ble fattet: Styret i Hammerfest Parkering KF vurderer anbudet fra Batteriet AS/Consto AS til å ha en pris langt over det man kunne forvente. Hammerfest Parkering KF vil ikke alene kunne forsvare investeringen økonomisk. På bakgrunn av dette vil styret anbefale at anbudskonkurransen avlyses og be kommunestyret vurdere saken på nytt. Saken ble behandlet i kommunestyret og følgende vedtak ble fattet: 1. Hammerfest kommunestyre finner ikke at saken er tilstrekkelig utredet og vil derfor ikke ta stilling til prosjektet slik det nå foreligger. 2. Hammerfest kommunestyre ber Hammerfest Parkering KF gjøre en grundigere utredning av saken hvor følgende vektlegges spesielt: - Ny vurdering av totalkostnaden for prosjektet - Vurdering av den totale driftsøkonomien i selskapet etter bygging av parkeringsanlegget - Sammenligning med en antatt kostnad på parkeringsanlegg på fyllingen nedenfor Batteriet - Vurdering av samfunnsmessige/bymessige forhold 3. Hammerfest kommunestyre ber om at Hammerfest Parkering KF i forbindelse med utredningen samarbeider tett med Hammerfest Eiendom KF og Hammerfest kommune v/sentraladministrasjonen. 4 Saken legges på nytt frem for kommunestyret Parkeringsleder har i samarbeid med Hammerfest Eiendom KF, plan- og utviklingsavdelingen og økonomiavdelingen utredet saken på nytt. Byggekostnader Parkeringshus Kirkeparken Hammerfest Eiendom KF har vurdert tilbudet fra Consto AS/Batteriet AS og er kommet frem til følgende totalkostnad på prosjektet. Kostnadsdel Kostnad Totalentreprise, tilbud fra Consto AS Tomt, tilbud fra Batteriet AS Parkeringsteknisk utstyr

9 Sum Frittstående Parkeringshus på Batteriet Etter anbudsinnbydelsen kom det kun ett anbud på Kirkeparken p-hus. Det var derfor nødvendig å skaffe en sammenlignbar pris ut fra samme kravspesifikasjon i anbudsutlysningen. Hammerfest Eiendom KF har derfor engasjert Sweco AS til å utrede kostnadene ved et frittstående parkeringshus på fyllingen nedenfor Batteriet. Kalkulasjoner er basert på Holteprosjekt kalkulasjonsnøkkelen for Kostnadskalkyle 1-siffernivå Kostnad pr. BTA - kr/m 2 Areal (BTA) - Konto Bygningsdel Kostnad - kr. 1 Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele- og automatisering Andre installasjoner (heis og parkeringstekniske anlegg) Entreprisekostnad Generelle kostnader - 15% Prosjektkostnad eks. mva Mva - 25% Tomt - eks. mva Prosjektkostnad inkl. mva. og tomt Marginer og reserver - 15%. Inkl. mva Prosjektkostnad inkl. mva, tomt og marginer/reserver m 2 Økonomi Hammerfest Parkering KF Driftskonsept Ved utbygging av Parkeringsanlegg i kirkeparken er prosjektet beregnet over en finansiert levetid på 30 år hvorav de tre første år avdragsfritt år. Hammerfest Eiendom KF som eier og forvalter av kommunale bygg kan være eier av parkeringsanlegget. Hammerfest Parkering KF vil være det selskapet som driver Parkeringsanlegget og leier dette fra Hammerfest Eiendom KF. Drift, vedlikehold og eierskap av bygg generelt hører naturlig under Hammerfest eiendom KF. Dette vil derfor falle naturlig inn i selskapets portefølje. Drift av det parkeringstekniske anlegget vil falle inn under Hammerfest Parkering KF. Økonomi-driftsresultat Parkeringsanlegget eies og driftes under kommunalt foretak og vil ikke være skattepliktig. Ut i fra de beregninger som er sammenlignet- (AS-KF) og som omhandler økonomisk resultat vil det ikke være vesentlig endringer i finanskostnader som lån mot husleie. Resultatet forbedres derimot betraktelig som følge av den skattemessige fordelen. Pris pr time er beregnet til kr 12,7 eks mva i deretter økning iht vanlig prisindeks. Ny finansieringsmodell medfører også at internrenta bli ca 1,2 % over rentekravet mot forrige finansieringsmodell som viste 0,6 % under rentekravet. Samlet sett en forbedring i økonomien i prosjektet i forhold til As organisering.

10 Inntekter Periode År Inntekter Inntekt 08:00-17:00 inne dag Inntekt inne natt Inntekt 15:00-08:00 L-M Inntekt (Alle tall i hele tusen) kostnader Parkeringsteknisk kostn Rentetap på egenkapital Husleie finanskostnader Husleie FDVU Totale kostnader Netto driftsresultat Forutsetninger: Årlig pris/kostnadsvekst 2,50 % Egenkapitalinnskudd (hele tusen) Rentesats innskudd/lån 2,5 % Bokført verdi (Hele tusen) MVA kompensasjon Lån / Restgjeld Avdrag Avskrivningssats/årlig avskrivning 2,0 % Løpetid lån (år) 30,00 Avdragsfri periode 3,00 Finansdel husleie 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % 4,22 % 4,22 % 4,22 % 4,22 % 4,22 % 4,22 % Husleie Husleien de tre første driftsår skal gå til dekning av renter på lån, altså avdragsfritt. Dette fordi det vil være fornuftig å bygge opp egenkapital. Husleie de første driftsår vil være kr og få en topp i 2017 på kr Deretter vil husleien reduseres som følge av nedbetaling av gjeld. Hammerfest eiendom KF tar opp et eget lån til prosjektet. Hammerfest parkering KF dekker alle de faktiske kostnadene til renter og avdrag på dette lånet. Lånet løper avdragsfritt de første 3 årene. Deretter en nedbetalingstid på 27 år. Total løpetid på lånet blir 30 år. I tillegg betaler Hammerfest parkering KF de faktiske FDVU kostnadene som påløper. Disse er beregnet til kr ,00 + parkeringsselskapets kostnader på eget utstyr kr ,00. Kostnader-daglig drift Siden driften faller inn under nåværende administrasjon i Hammerfest Parkering Kf vil det ikke påløpe kostnader utover parkeringsteknisk art da anlegget er helautomatisert. Oppsummering Frittstående parkeringshus på fyllingen nedenfor Batteriet blir ca 4,1 millioner dyrere enn parkeringsanlegg under omsorgssenteret i Kirkeparken. Samlet sett vil derfor Kirkeparken være det alternativ som foretrekkes utbygd, både av økonomiske og driftsmessige grunner. Ved en eventuell utbygging av Batteriet frittstående p-hus ville Hammerfest kommune generelt fått en stor utfordring angående mangel på p-plasser ett helt år under anleggsperioden. Hammerfest Parkering Kf ville også blitt på ført store drifts utfordringer med organisering av manglende p-plasser som ikke finns i sentrumsnære områder, samt betydelig inntektstap. Byutvikling Parkeringsstrategien for Hammerfest sentrum vedtatt forutsetter at det etableres en kortsiktig parkeringsløsning med 200 nye parkeringsplasser i området Kirkeparken/Batteriet. Sammenstilling av alternativene med hovedvekt på byutvikling.

11 Parkeringsanlegg i Kirkeparken under omsorgssentret Parkeringshus på utfyllingen nedenfor Batteriet Arealutnyttelse og -verdi Mulighet for utvidelse av omsorgssentret Drift Andre forhold Utnytte areal under omsorgssentret som ikke kan benyttes til andre formål enn parkering. Slike muligheter bør utnyttes på grunn av arealmangel i Hammerfest. Hvis parkeringsanlegget bygges under Kirkeparken, kan utfyllingen nedenfor Batteriet benyttes til utvidelse av omsorgssentret eller bygging av funksjoner som forutsetter nærhet til omsorgssentret. Praktiske og kostnadsmessige fordeler for drift- og vedlikehold med å ha både parkeringsanlegg og omsorgssentret i samme bygg. Spillvarmen fra omsorgssentret kan benyttes til oppvarming av parkeringsanlegget. Hammerfest Eiendom får fratrekk på 5 mill. kr. på omsorgssentret hvis parkeringsanlegget bygges. Tomta kan utnyttes til andre formål enn parkering (tilrettelagt for kontor/forretning i gjeldende reg.plan). Hvis det bygges parkeringshus på utfyllingen vil det ikke være noen muligheter for utvidelse av omsorgssentret eller samlokalisering av andre funksjoner med omsorgssentret. Eget bygg - dyrere å drifte og vedlikeholde. Samlet sett fremstår parkeringsanlegg i Kirkeparken under omsorgssentret som klart det beste alternativet. Det gir stor fleksibilitet med tanke på byutvikling og er mest effektivt både arealmessig og driftsmessig. Daglig leders vurdering: Ut i fra økonomiske, driftsmessige og byutviklingsmessige forhold anbefaler daglig leder at det bygges parkeringsanlegg under omsorgssenteret i Kirkeparken, og at det inngås leieavtale med Hammerfest Eiendom KF om leie av parkeringsanlegget. Hammerfest Parkering KF s vedtak: Hammerfest Parkering KF vedtak i saken : Styret i Hammerfest Parkering KF vedtok i forrige styremøte ikke å anbefale tilbud fra Consto AS/Batteriet AS fordi prosjektet ble for dyrt etter de fremstilte tall. Nye

12 kalkulasjoner viser imidlertid at dette blir det gunstigste alternativet og vedtar derfor følgende: Styret går inn for at parkeringsanlegget bygges i Kirkeparken iht. tilbud fra Consto AS/Batteriet AS. Hammerfest Parkering KF godkjenner tilbud fra Hammerfest Eiendom KF av om leie av parkeringsanlegg iht. prisen som fremkommer av saksfremlegget. Kostnaden innarbeides i budsjett 2013 og økonomiplan for Hammerfest parkering KF. Rådmannens vurdering Saken er utredet i samarbeid med berørte instanser i kommunen; Hammerfest Eiendom KF, Hammerfest Parkering KF og Hammerfest kommune, sentraladministrasjonen. Driftsutgiftene er beregnet til ca kr pr år de tre første årene. Driftsinntektene er forsiktige anslag og det er ikke beregnet at det skal parkere flere biler i sentrum i den første driftsfasen av parkeringshuset. Det må tas høyde for bortfall av parkeringsplasser på torgområdet. Parkeringsselskapets økte utgifter dekkes ved økning (i forhold til dagens sone 1 parkering) av parkeringsavgiften i parkeringshuset (kr ), mer parkering i parkeringshuset kveld, natt og i helga (kr ), samt bortfall av årlig beregnet overskudd/avsetning til fond utfra dagens drift (kr ). Tallene i parentes er rådmannens beregninger. Et annet økonomiske forhold i saken er at Hammerfest Eiendom KF får fratrekk på 5 mill. kr. på omsorgssentret hvis parkeringsanlegget bygges. I henhold til tilbudet fra Consto AS er det mulig å etablere inntil 300 parkeringsplasser i bygningsmassen. I og med at det kun etableres 200 offentlige plasser, vil det derfor være fysisk mulig å etablere 100 private plasser. Dersom det skulle bli aktuelt å etablere slike plasser, bør det være en forutsetning fra kommunens side at dette skjer på en slik måte at det ikke vanskeliggjør driften av de offentlige plassene i bygget. Dette bør i så fall avklares før kontraktsinngåelse. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre godkjenner etablering av parkeringsanlegg med 200 offentlige plasser under omsorgssenteret i kirkeparken. 2. Investeringsrammen settes til kr Prosjektet gjennomføres i regi av Hammerfest Eiendom KF og anlegget inngår i foretakets eiendomsmasse. 4. Parkeringsanlegg finansieres slik i Hammerfest Eiendom KF: - Kr overføres fra parkeringsfondet i Hammerfest Parkering KF - Kr i låneopptak - Kr i overføring fra drift (mva-kompensasjon) 5. Før kontraktsinngåelse må det være avklart at eventuell etablering av private plasser ikke vanskeliggjør driften av de offentlige plassene i bygget.

13 Saksbehandler: Jørn Berg Saksnr.: 2011/968-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 100/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Utkast til avtale mellom Hammerfest kommune og Storvannet Utbygging AS datert Reguleringsplan for området ved Hesteskoblokka. Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen. Utbyggingsavtale Storvannet Utbygging AS Saken gjelder Utbyggingsavtale mellom Hammerfest kommune og Storvannet Utbygging AS om utbygging av infrastruktur i området nedenfor Hesteskoblokka. Sakens bakgrunn og fakta I reguleringsplanen for området vedtatt , med endringer vedtatt er det forutsatt at det skal inngås utbyggingsavtale mellom utbygger og Hammerfest kommune. Utbyggingsavtale skal avklare praktisk og økonomisk ansvar for opparbeidelse og drift av teknisk infrastruktur innenfor området. Infrastrukturen som er nødvendig, og som det er grunnlag for forhandlinger om er følgende: 1. Friområde og snøtipp 2. Omlegging av va-ledninger og legging av ny avløpsledning med pumpestasjon. 3. Fortau langs Storvannsveien 4. Gatelys langs Storvannsveien Administrasjonen og Storvannet Utbygging AS har nå kommet frem til et utkast til avtale om bygging av kommunalteknisk infrastruktur for området. Avtalen innebærer at Storvannet Utbygging AS besørger og bekoster opparbeidelse av friområde F1, snetipp F4, omlegging av va-ledninger på tomta, pumpestasjon for avløp og avløpsledning fra området til den kommunale ledningen ved Storvannsveien 104. Hammerfest kommune bekoster fortau og gatelys fra krysset med Bybobakken og langs hele utbyggingsområdet. Dette arbeidet er nå ferdigstilt.

14 Ved utbyggingsavtaler hvor utbygger sørger for opparbeidelse av all kommunal infrastruktur har det vært vanlig at utbygger har blitt fritatt for refusjon for opparbeidelseskostnader, men har betalt tilknytningsavgifter i ht. regulativ. I dette tilfellet er ansvaret for opparbeidelsen fordelt mellom utbygger og Hammerfest kommune, og det er i avtalen derfor lagt opp til at utbygger skal betale mindre refusjon enn det som fremkommer av regulativet. Det er under forhandlingene oppnådd enighet om at utbygger skal betale kr ,- og at beløpet skal betales inn i forhold til utbyggingstakten. Arealet er nå delt i 3 tomter, og det skal betales 1/3 av beløpet ved igangsetting på hver tomt. Dersom det skulle vært innbetalt full refusjon så ville beløpet blitt kr ,-. Det kan opplyses at kostnadene ved de tiltakene som utbygger skal utføre vil være en del høyere enn den reduksjonen som her er gitt. I avtalen er det forutsatt at tilknytningsavgifter for vann og avløp skal betales i ht. regulativ. Rådmannens vurdering Rådmannen finner det rimelig at det settes en lavere refusjon for opparbeidelseskostnader enn det som fremkommer av regulativet. Dette med bakgrunn i at utbygger besørger og bekoster en del av infrastrukturen. Rådmannen anbefaler at avtalen godkjennes slik den foreligger i utkast av Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å inngå utbyggingsavtale med Storvannet Utbygging AS om opparbeidelse av kommunalteknisk infrastruktur for deler av området som omfattes av reguleringsplan for området ved Hesteskoblokka. Avtaleutkastet av godkjennes.

15 Saksbehandler: Bjørn-Harry Risto Saksnr.: 2012/996-5/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 101/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad fra Verk A/S av Verk - Søknad om tilskudd til kjøp av bygg Saken gjelder Verk A/S søker om egenkapitaltilskudd kr ,- i forbindelse med kjøp av Strandgt. 22 i Hammerfest (AMAS bygget) Totalt kapitalbehov er kr Egenkapitalkravet er kr ,- Sakens bakgrunn og fakta Verk A/S ble etablert i 2010 med en aksjekapital på kr ,-. Verk er et galleri/miljø og beskriver seg selv som et kompetansesenter for kreative næringer i hjertet av Hammerfest. Her arbeides det med kunst, design, kommunikasjon og media. Verk tilbyr konsulent-, utsmykkings- og designtjenester. Galleri Verk stiller ut og selger fotografi, maleri, tegning, grafikk og keramikk av anerkjente norske og internasjonale samtidskunstnere. Galleriet er også en samlingsarena for besøkende til byen som Hammerfest turist og kommunen bruker i ulike sammenhenger. I tillegg til galleriet består kompetansesenter av Verk Media A/S som utgir lokalavisa Hammerfestingen, Hammerfest Kunstforening, Hammer kommunikasjon, og fotografen Rino Engdal. Eierne av Verk A/S: Caroline Greiner: Utdanning innen journalistikk og pedagogikk med erfaring som journalist, fotograf og fra skoleverket. Edel Maria Brynjulfsen: Utdannet innen kunst og håndverk, design og pedagogikk. Erfaring fra skoleverk og som produkt- og interiørdesign. Synnøve Aukan: Utdanning og erfaringsbakgrunn i markedsføring og IT. 10 personer har sin arbeidsplass i dagens miljø. Visjon:

16 Initiativtakerne ønsker å utvikle bygget og konseptet Verk til et innovasjonssenter for kunst og kultur ved bl.a. å: etablere kulturnæringshage for aktører som ønsker å etablere seg i et kreativt miljø i Hammerfest, spesielt rettet mot gründere der disse kan leie kontor/studio i et fellesskap med bistand og råd ved oppstart. utvikle galleriet med flere utstillinger og flere salgsvarer. videreutvikle UngKunst, et barne- og ungdomsprosjekt for å inspirere til kunstinteresse. Verk har i dag et og får prosjektstøttesamarbeid fra Sparebanken Nord Norge) Videreutvikle dagens samarbeid med Hammerfest Videregående skole der verk tilbyr praksisplass, mentor, og på sikt lærlingplasser. Målet er å skape et åpent bygg der publikum kan oppleve et bredt spekter av kunst og kultur. En viktig forutsetning for å realisere visjonen er at initiativtakerne har kontroll og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig arealbehov. Verk ønsker derfor å kjøpe eiendommen der de i dag er leietakere, og det er inngått opsjonssavtale om kjøp. Kostnadsoverslag/Finansiering: Kjøpesummen for eiendommen er kr 8 mill, som forutsettes finansiert: Lån kr ,- Egenkapital lokale investorer : kr ,- Tilskudd Hammerfest kommune: kr ,- Egenkapital eiere av verk 3x : kr ,- Fullfinansiert: kr ,- Søkerne opplyser at det foreligger avtale med de andre investorene om at de kan kjøpe seg opp til inntil 34 % av aksjekapitalen. Eiendommen vil bli registret som eget selskap, foreløpig Verk Eiendom A/S. Økonomi: Det er utarbeidet budsjett for eiendommen basert på dagens leieinntekter. Disse leieinntektene videreføres. Avisa Hammerfestingen flytter opp i 4. etasje og overtar de leiekostnadene Dinner Restaurant hadde tidligere. Avisa Hammerfestingen har ikke behov for hele arealet i 4 etasje, og planen er å etablere kontorer/studios til utøvere som ønsker å etablere seg i dette miljøet. Verk opplyser at de allerede har flere aktører som ønsker å leie seg inn. Dette gir et ytterligere inntektspotensial. Bygget vil da drives med tilstrekkelig overskudd til å generere god akkumulert kapital til videreutvikling. Risikoen på kort sikt vil da være at en av leietakerne sier opp leieavtalen uten at ny er på plass. Denne risikoen vurderes imidlertid som lav, fordi konseptet som Verk tilbyr vil være unikt i Vest -fylket. Verk har vært i dialog med Siva i forbindelse med kulturnæringhagekonseptet. Her vil Siva ikke vurdere Verk som eget konsept. Siva gir støtte til Hammerfest Næringshage for å ivareta kultur i samarbeid med Verk. Verk skal være den grønne gren i næringshagen som ivaretar de myke verdiene. Verk har også vært i kontakt med, og søkt kulturdepartementet om utviklingsmidler. Her har de fått positive signaler uten lovnader.

17 Rådmannens vurdering Konseptet Verk har så langt vært en positiv tilvekst til kulturlivet i Hammerfest. Det har vært avholdt flere kunstutstillinger og andre arrangementer i lokalene, bl.a. konserter, tilstelninger for barn m.m. Initiativtakerne har vist handlekraft og gjennomføringsevne over tid, bl. a. gjennom etableringen av lokalavisa Hammerfestingen som i dag har et ukentlig opplag på 1350 og faste abonnement på ca 900. Verk har også fåtte et større oppdrag fra Eni som kunstkonsulent til utsmykking av plattform og administrasjonsbygg. Verk er ansvarlig for dokumentasjonsprosessen som skal resultere i en kunstbok på tre språk. Et slikt prosjekt er ikke tidligere gjennomført ev et oljeselskap. Det har tidligere vært diskutert etablering av en kulturnæringshage i Hammerfest. Her har vi aktører som ønsker å gripe fatt i og utvikle denne ideen ut over selve næringshagekonseptet. Dette betinger imidlertid arealer til å utvikle konseptet. Frigitte arealer i de lokalene der det tidligere var restaurant gir allerede ved oppstart plass til andre aktører i fellesskapet. Dette vil bidra til ytterligere styrking og utvikling av miljøet. Isolert sett søkes det om finansiering av et eiendomskjøp som søkerne vurderer som en forutsetning for å videreutvikle konseptet Verk for å nå visjonen. Her skal foretas en gradvis utvikling av både bygg og prosjekter. I omsøkte prospekt ligger det ingen utviklingsmidler, kun eiendomskjøp. Investeringen i bygg innebærer lav risiko. Dersom Hammerfest kommune ønsker å delta i finansieringen av prosjektet vil dette være et strategisk valg bygget på at kommunen ønsker å gi fødselshjelp til prosjektet med tro på at initiativtakerne, i samarbeid med andre, har evne til å utvikle et interessant og spennende kulturtilbud i Hammerfest sentrum. Dette vil være i tråd med kommunens kultursatsing, samtidig som det bidrar til økt aktivitet i sentrum og er med på å skape innhold i strandpromenaden. Videre vil en realisering av Verk som konsept med sine myke verdier, være en motvekt mot den eskalerende satsingen på harde yrker og vil således fremme begrepet bolyst på en fremragende måte. Forholdet til Strategisk næringsplan I et strategisk perspektiv vil oppbygging av et slikt tilbud være en viktig bidragsyter for å kunne realisere flere av satsingsområdene vedtatt av kommunestyret i Strategisk næringsplan for Hammerfest kommune Det mest fremtredende området er kapittel 3.4 Kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringer, men satsingen vil også bidra til å realisere andre strategiske mål som: Hammerfest skal være aktiv og offensiv innen kompetanseutvikling, nyskaping og entreprenørskap. Bidra til å styrke evnen til entreprenørskap og nyskaping innen offentlige og private næringer. Hammerfest skal ivareta de sterke vekstimpulser service og tjenesteytende næringer. Videreutvikling av Hammerfest som et handelssentrum. Rekruttering og bolyst

18 I kapittel 3.4 er hovedmålet: Hammerfest skal gjennom sterke og bærende aktører ha et internasjonalt attraktivt kultur-, reiselivs- og opplevelsestilbud som tiltrekker seg tilreisende samt gir innbyggerne god livskvalitet. I dette kapittelet vil funksjonen av tiltaket kunne bidra til å dekke flere av strategiene, der spesielt en peker seg ut. Legge til rette for kompetanseoppbygging, produktutvikling samt utvikling av kreative næringer. Rådmannens vurdering er at gjennom helheten i prospektet kan huset Verk fungere som en hub for private initiativ innenfor kultur-, entreprenørskap og kreative næringer, og således bidra til å nå Hammerfest kommunens mål nedfelt i strategisk næringsplan på flere fronter. Verk vil være et supplement og bidragsyter til det etablerte offentlige tilbudet og derigjennom være en ny dimensjon ved Hammerfest som samfunn og destinasjon. Eiendomskjøpet gir Verk den nødvendige forutsigbarhet for å bygge videre på visjonen om å skape et åpent bygg der publikum kan oppleve kust og kultur. Den største risikoen vil være at søkerne ikke makter å utvikle konseptet som ønsket. Denne risikoen kan reduseres ved at tilskuddet gjøres betinget ved at tilskuddet skal tilbakebetales dersom eiendommen blir solgt eller omdisponert til annet formål. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest formannskap stilles seg positiv til søkers ideer om utvikling av et innovasjonssenter for kunst og kultur i Hammerfest 2. Under forutsetning av fullfinansiering innvilger Hammerfest formannskap kr ,- i egenkapitaltilskudd til kjøp av Strandgata 22 i Hammerfest. 3. Tilskuddet belastes strategisk næringsfond 4. Dersom bygget selges eller omdisponeres til annet formål vurderes tilskuddet tilbakebetalt i sin helhet.

19 Saksbehandler: Bjørn-Harry Risto Saksnr.: 2012/2324-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 102/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Rapport forprosjekt Søknad om tilskudd - Rekrutteringsprosjekt Hammerfest - en by og bo i Saken gjelder Hammerfest Næringsforening søker om kr ,- i tilskudd fra Hammerfest kommune til felles rekrutteringsprosjekt. Tilskuddet søkes fordelt over 3 år med kr ,- hvert år for h.h.v. 2012, 2013 og Hele rekrutteringsprosjektet har en totalramme på kr ,-. Sakens bakgrunn og fakta Det har vært gjennomført en forstudie og et forprosjekt med de største arbeidsgiverne i Hammerfest. Deltakerbedrifter i prosjektet: Formål: Hammerfest kommune Helse Finnmark Statoil Eni Aibel BIS Industrier Aker Solutions Hammerfest Næringsforening Pro Barents Boreal Transport Nord Mainstream Norway Seafoods Hammerfest Industrifiske Bidra til å få innpendlere til å bosette seg i Hammerfest Bidra til at Hammerfest blir foretrukket arbeids- og bosted for utenlandsk kompetanse Bidra til at arbeidsgivere klarer å rekruttere til ledige stillinger Hammerfest kommunes representant i prosjektet har vært ass. rådmann. Forprosjektet definerte følgende arbeidstakere de ønsket å rekruttere:

20 - Ingeniør og fagteknisk personell (fagarbeidere, montører) - Helsepersonell; helsefagarbeidere, vernepleiere, sykepleiere - Pedagogisk personale skole og barnehage - Unge mennesker i etableringsfasen - Folk som ønsker å bosette seg i Hammerfest Og hvordan man skal nå målgruppene: - Skape en attraktiv by som har mye å tilby på fritiden Kulturskole, fritidstilbud, idrett, kino/kultur, uteliv, butikker etc. - Skaffe boliger - tilgjengelige boligtomter - Helhetlig rekruttering av familier - tilby jobb til begge voksne - Fortelle de gode historiene om Hammerfest Nærhet til alt, natur og friluftsliv og urbane tilbud, tiltakspakken, kulturtilbud, gode skoler og barnehager, rikt tilbud til barna innen alle idretter m. mere - Rekruttere lokalt; studenter, unge arbeidstakere og lærlinger - Karriereutvikling; studietilbud rettet mot næringslivets behov Deltakerbedriftene har besluttet å videreføre rekrutteringsprosjektet i et hovedprosjekt med følgende visjon og formål: Visjonen: Hammerfest er et naturlig førstevalg å bo i og flytte til fordi det er en by med trivsel, opplevelser og utfordringer en by i utvikling! Hovedmål: På en offensiv måte skal Hammerfest sine kvaliteter og tilbud synliggjøres. Samarbeidet skal sørge for å markedsføre Hammerfest som en attraktiv by å flytte til, og slik lykkes i å rekruttere nødvendige kompetanse til byen. Dette skal skje gjennom å skape samarbeid og fagmiljø på tvers av bedrifter og mellom bedrifter og offentlig virksomhet, samt gjennom å utvikle metoder og verktøy egnet for formålet. Hovedprosjektet skal definere og gjennomføre rekrutteringstiltak, og definere hvilke tjenester som bør utvikles før, under og etter rekrutteringsprosessen. Prosjektet skal også definere hvem som skal ha ansvar for de forskjellige oppgavene. Prosjektet følger 3 strategier: Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 informasjon og markedsføring (felles og oppdatert info) rekruttering trivsel og inkludering Med tiltak under hver strategi: Tiltaksplan for strategiområde 1 informasjon og markedsføring Hammerfest må dyrke sitt særpreg, og ikke forsøke å bli en dårlig kopi av noen andre.

21 Hjemmeside med tilhørende databaser Presentasjonen på nettet skal medvirke til at flere flytter til Hammerfest. Websidene skal gi folk som er interessert i å flytte til Hammerfest den informasjonen de trenger, presentert på en attraktiv, lettfattelig og oversiktlig måte. Presentasjonen må vise hva Hammerfest sitt særpreg er, og hva som gjør Hammerfest til den riktige byen å flytte til. Informasjonen skal gis på flere språk, tilpasset bedriftenes rekrutteringsstrategier, og skal som et minimum inneholde informasjon om: ledige stillinger, bedrifter til salgs, næringseiendommer til leie/salg, hus til salgs/leie med visning på kart, skoler, barnehager, helsetilbud, kultur og fritidstilbud alle med visning på kart. Informasjon om høyere utdanning, videreutdanning, norskkurs, andre offentlige tjenester samt linker til andre relevante nettsteder. Mest mulig av informasjonen skal hentes elektronisk fra andre kilder og oppdateres automatisk. Sosiale media skal brukes strategisk og aktivt gjennom en klar strategi som utvikles basert på erfaringer fra lignende prosjekter med godt resultat. Det skal i tillegg utvikles en database for arbeidsgivere som inneholder kandidatbase med CV er, studentoversikt, samt praktisk og nyttig informasjon om de formelle prosedyrer ved ansettelse av utenlandsk personale, bedriftskultur samt aktiviteter i prosjektet. Profilmateriell Profilering og informasjon er to forskjellige ting. Samtidig fungerer informasjon i mange tilfeller også til å profilere, i dette tilfellet, Hammerfest. Det skal utarbeides et felles informasjonsmateriell/profil som skal brukes på messer og til utsendelse av informasjon. Herunder plakater, roll-ups, brosjyrer, mapper og give-aways. Direkte brev til utflyttede Hammerfestinger i aldersgruppen år Denne gruppen vet hva Hammerfest som by har å by på, har et forhold til byen og nettverk. Det de kanskje ikke vet er alle mulighetene som nå finnes det skal vi fortelle dem om i årlige direkte brev til hver enkelt. Synlighet Prosjektet skal ha en klar mediestrategi som skal gjøre at fokus rettes mot mulighetene i Hammerfest. Blant tiltakene er å skrive kronikker til nasjonale media om positive hendelser som skjer i Hammerfest, invitere media (både nasjonal og internasjonal) på besøk og lage et konkret opplegg rundt besøket for å få fram mulighetene i byen. Prosjektet skal være tilstede og representert på viktige arenaer for å fortelle de gode historiene. Identitetsbygging lokalt Hammerfest er et sterkt merkevarenavn. Vi må bygge rundt og forsterke Hammerfestidentiteten slik at den blir et positivt begrep blant de som bor her, og på den måten forsterker positivismen seg utover via de uformelle kanalene. Igjen skal dette skje gjennom en aktiv medieprofil, nyhetsbrev og tilstedeværelse på de riktige arenaene. Tiltaksplan for strategiområde 2 rekruttering Samarbeid mellom bedrifter om søkere Få til et godt samarbeid og system for å utvikle felles annonsering, videreformidling av søkere og søknader på en hensiktsmessig måte samt en klar strategi på og fokus på jobb for 2 tiltak. Direkte markedsføring mot yrkesgrupper som næringslivet i Hammerfest har behov for Man skal identifisere yrkesgrupper som næringslivet i Hammerfest har vanskeligheter med å rekruttere arbeidstakere til, utarbeide en direkte markedsføringsstrategi mot disse gruppene. Rekrutteringsmesser

22 Initiere og ha ansvaret for felles deltakelse på utdannings og rekrutteringsmesser organisert sammen med bedrifter og hvis mulig studenter fra Hammerfest på studiestedet. Det skal også opprettes og utvikles en kunnskapsbase over strategiske viktige møtearenaer og messer knyttet opp mot rekruttering, både i nasjonalt og internasjonalt. Formålet er å gjøre det enklere for bedrifter i Hammerfest å finne de mest relevante arenaene med tanke på strategisk rekrutteringsarbeid. Vertskapstilbud Ved jobbintervju: Førsteinntrykket er veldig viktig, og man skal utvikle tjenester og opplegg som gjør at kandidater blir tatt godt imot ved førstegangsbesøk i Hammerfest. De skal bli vist rundt i byen og få informasjon samt se tilbud/tjenester som er tilpasset akkurat den kandidaten samt aktuelle boliger/boligområder. Ved tilflytting Ankomstservice vil innebære høy grad av personlig service for arbeidstakeren og dens familiemedlemmer. Dette skal sørge for at overgangen og tilpasningen i Hammerfest vil gå mest mulig smertefritt samt gi en god opplevelse av å være velkommen. Tilbud som kan være aktuelle er bistand til boligsøk, kontakt med ligningskontor, folkeregisteret, barnehagesøk, skolebistand, bank, kulturskole etc. Informasjon til langpendlerne Det skal utvikles informasjonsmateriell til arbeidstakere som i dag langpendler inn til Hammerfest. I samarbeid med arbeidsgivere skal det utvikles målrettet informasjons og markedsmateriell som er aktuell for denne gruppen med sikte på å få disse bosatt. Tiltaksplan for strategiområde 3 trivsel og inkludering Velkomstbrev/pakke Velkomstbrev fra ordføreren sammen med noe standard informasjon samt linker/adresser/telefonnr til hvor du finner den nødvendige informasjonen som kan være aktuell. I tillegg ligger det en invitasjon til neste ny i byen arrangement. Her abonnerer man rett og slett på lister fra folkeregisteret og posten, slik at når nye innbyggere flytter til Hammerfest blir det fanget opp umiddelbart. Tilflyttervert Det skal utvikles en vertskapsfunksjon/tjeneste som skal bistå arbeidsgivere og arbeidstakere i å bli integrert i byen. Tjenestene må tilpasses hvert enkelt oppdrag, men i denne ligger også en førstelinjetjeneste hvor tilflytterne kan henvende seg. Fadderordning Mobilisere de enkelte arbeidsplassene samt frivillige lag og foreninger for å få på plass en fadderordning for å få tilflytterne sosialt integrert. Ny i byen Videreutvikle Ny i Byen som er et svært populært arrangement, slik at man får til flere mindre arrangementer i løpet av et år istedenfor et stort ett. Målet er at tilflyttere skal finne en sosial møteplass med lav terskel for deltakelse i tillegg få tilgang til interessant informasjon. Språkopplæring En stor del av tilflytterne som kommer til Hammerfest i dag, og som vil bli rekruttert framover, vil ha en annen nasjonalitet enn norsk. Det er avgjørende for sosial integrering i lokalsamfunnet av de da behersker norsk. Tilpassede språkkurs er derfor avgjørende å kunne tilby de

23 utenlandske arbeidstakerne. Jf Introduksjonsloven har ikke arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU rett til gratis norskopplæring, men har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring. Arbeidsinnvandrere fra EU land har verken rett eller plikt til norskopplæring. Det skal, i samarbeid med voksenopplæringssenteret i Hammerfest, utvikles og tilbys både generelle og skreddersydde kurs i norskopplæring tilpasset den enkelte arbeidstaker/arbeidsgiver. Herunder skal det også kunne tilbys integrert i kursene temaer som prosjektstyring, arbeidsmetoder, arbeidsformer etc. Kostnader og finansiering Prosjektkostnader over 3 år er kr ,- fordelt pr år: Prosjektkostnader over 3 år er kr ,- fordelt pr år: Som forutsettes finansiert som følger:

24 Tilskudd Finnmark Fylkeskommune: kr ,- ( 32,2 %) tilsagn foreligger Tilskudd Hammerfest kommune: kr ,- ( 27,9 %) Egenandel deltakerbedriftene: kr ,- ( 39,9 %) Fullfinansiert: kr ,- Prosjektet organiseres med en styringsgruppe på 3 representanter fra partnerskapsbedriftene, 1 representant fra Hammerfest kommune og 1 representant fra Hammerfest Næringsforening. Det ansettes egen prosjektleder etter åpen utlysning. Prosjektleder vil ha det operative prosjektansvar, samt budsjett- og rapporteringsansvar overfor styringsgruppen. Prosjektet skal eksternt evalueres etter avslutning i forhold til målkriterier som fastsettes av styringsgruppen. Rådmannens vurdering Rekruttering av bosatt kvalifisert arbeidskraft er, og vil være, en av Hammerfestsamfunnets store utfordringer. Den økte aktiviteten vi ser for oss innenfor lokalt næringsliv i forbindelse med den positive utviklingen av olje- og gassvirksomheten i Barentshavet vil medføre store utfordringer for næringslivet når det gjelder å få tak i kvalifisert personell. For næringslivet gjelder dette spesielt rekruttering av ingeniører og fagarbeidere innen ulike disipliner. Slik vi vurderer utviklingen på kort og mellomlang sikt mener vi at nesten all kjent og planlagt aktivitet på norsk sektor i Barentshavet de neste år vil skje med utgangspunkt i Hammerfest. Den industriklyngen som er etablert i Hammerfest har i stor grad hatt fabrikken og aktiviteten på Melkøya som primærmarked. Med utbyggingen av Goliat, og framtidig utbygging av Skrugard/Havis vil vi se nye aktører og nye disipliner innen sub-sea og offshore drift etablere seg i Hammerfest. Samtidig vil leteaktiviteten i Barentshavet øke betraktelig de nærmeste år og skape større aktivitet på basen, i havna og i lokalt næringsliv for øvrig. Etterspørselen etter kvalifisert personell vil øke tilsvarende, og det i sterk konkurranse med resten av landet. Innen offentlig sektor vil vi ha økende behov for kvalifisert personell innen pleie- og omsorgsektoren, skoleverket og barnehagesektoren. Samtidig vil offentlig sektor måtte konkurrere med petroleumsnæringen om administrativt personell og ingeniører/fagarbeidere. Ansvaret for egen rekruttering ligger på hver enkelt arbeidsgiver, og arbeidsgiver er primært opptatt av å fylle opp de konkrete stillingene som utlyses. Helhetstenkingen kan ikke overlates alene til hver enkelt arbeidsgiver. Her har det offentlige en tilretteleggerrolle. For Hammerfest kommune er det viktig at arbeidstakerne som skal fylle stillingene i privat og offentlig sektor vil bosette seg i Hammerfest. Skatteinntektene/rammetilskuddet vil være avgjørende for kommunens evne til videreutvikling av nødvendig kommunal infrastruktur. Det viktigste elementet i rekruttering av fast bosatt arbeidskraft er først og fremst attraktiv jobb. I tillegg vurderes bolig, skole/barnehage, arbeid til flerkarrierefamilier og attraktivitet i form av kultur- og fritidsaktiviteter, integrering, trivsel og andre elementer som kan defineres inn under begrepet bolyst.

25 Mange aktører har jobbet med prosjekter og ideer innen temaet rekruttering, omdømmebygging og bolyst. Dette har i stor grad vært ad-hoc tiltak uten bred forankring og uten felles organisering. Prosjektet som nå ønskes iverksatt av byens største arbeidsgivere vil være det første prosjektet med organisert samarbeid og med bred forankring i kommune og næringsliv. Mange av tiltakene som planlegges iverksatt er kapasitetsmessig vanskelig å gjennomføre og følge opp på egen hånd. Det gjelder bl.a. studenttiltak, utdanningsmesser, velkomsttilbud og ikke minst drift og oppfølging av en rekrutteringsdatabasebase for arbeidsgivere via internett som beskrevet i prosjektet. Også arbeidet for videreutvikling at tilbudet ved videregående skole i tråd med næringslivets behov vil kunne styrkes og intensiveres ved at kommunen og en samlet næring står sammen om krav med bakgrunn i synliggjorte behov. På den annen side planlegges det tiltak som kommunen allerede benytter store økonomiske og personellmessige ressurser til gjennomføring. Det gjelder bl.a. utarbeidelse av materiell til profilering/markedsføring, annonsering. Ved samordning av disse oppgavene kan kommunen spare en del på egne kostnader og ressursbruk, samtidig som vi kan oppnå bredere profilering. Dersom prosjektet tar mål av seg å benytte lokal kompetanse i tiltakene vil prosjektet virke kompetansehevende for lokale aktører. Næringslivet tar, gjennom 40 % finansiell deltakelse i prosjektet, et betydelig ansvar for å utvikle fellesgoder som på sikt vil bidra til enklere rekruttering. Fylkeskommunen deltar i prosjektet med betydelig finansiering, og det vil være rimelig at også Hammerfest kommune deltar. I tillegg til å være tilrettelegger er vi også byens største arbeidsgiver. Det omsøkte prosjektet er kostbart, og styringsgruppen påtar seg et vesentlig samfunnsansvar i forhold til å levere resultat. Dette krever årlig intern evaluering og rapportering til finansielle deltakere. I tillegg skal prosjektet eksternt evalueres etter avslutning. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av fullfinansiering innvilger Hammerfest formannskap 27,9 % (inntil kr ,-) til 3-årig rekrutteringsprosjekt i regi av Hammerfest Næringsforening 2. Tilskuddet fordeles med kr ,- hvert år i h.h.v. 2012, 2013 og Tilskudd for 2012 utbetales som startkapital så snart fullfinansiering av prosjektet er dokumentert. 4. Tilskuddet belastes strategisk næringsfond 5. Forutsetningen for tilskuddet er at det gjennomføres en årlig intern evaluering av iverksatte tiltak som rapporteres til Hammerfest kommune v/rådmannen. Etter prosjektets avslutning gjennomføres ekstern evaluering. 6. Siste års utbetaling foretas på bakgrunn av revisorbekreftet prosjektregnskap for hele prosjektet.

26

27 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2011/40-111/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 68/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., nummer 27 av 1989 Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., av 1. juli 2005 Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden , vedtatt av kommunestyret Vest-Finnmark politidistrikt sin høringsuttalelse av Rus- og psykiatritjenesten sin høringsuttalelse av Søknad om endret skjenkebevilling Maher Mawed (Qa spiseri) Saken gjelder Bevillingsmyndigheten i Hammerfest kommune har mottatt søknad om endret alminnelig skjenkebevilling fra Maher Mawed for Qa Spiseri i Sjøgata 8 i Hammerfest. Mawed har alminnelig skjenkebevilling for alkoholgruppe 1 og 2 og søker om bevilling også for gruppe 3. Rådmannen innstiller til at søknaden innvilges som omsøkt. Sakens bakgrunn og fakta Maher Mawed fikk fornyet alminnelig skjenkebevilling for bevillingsperioden i Formannskapet sitt møte Det ble gitt bevilling for alkoholgruppe 1 og 2 og Mawed søker nå om bevilling også for alkoholgruppe 3. Søknaden omfatter innvendige og utvendige arealer. Innvendige arealer er på 100 m2 og har 80 gjesteplasser og utvendige arealer er på 200 m2 og har 150 gjesteplasser. Omsøkt skjenketid er tilsvarende kommunens maksimaltid. Det er for øvrig ingen endringer i driftskonsept, involverte personer e.l.

28 Da det nylig er foretatt vandelskontroll av impliserte foretak og personer er søknaden kun sendt på høring til politiet og til rus- og psykiatritjenesten for å få en vurdering av de ordensmessige og ruspolitiske konsekvensene av den omsøkte endringen. Høringsuttalelser Politiet sin høringsuttalelse av ; Politiet kan ikke se at endringen det er søkt om vil påvirke det ordensmessige i Hammerfest sentrum i vesentlig grad. Vi har således ingen innvendinger mot søknaden. Rus- og psykiatritjenesten sin høringsuttalelse av ; Rus & psykiatritjenesten har ingen anmerkninger til dette. Rådmannens vurdering Alkoholloven 1-7a første ledd regulerer kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking av alkohol; Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7 b første ledd er egnet til å ha bevilling. Hammerfest kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer punkt 7 omhandler uteservering og punkt 7.1 sier følgende; Skjenkebevilling for uteservering kan i utgangspunktet innvilges for hele året. Kommunen kan sette vilkår for bevilling til uteservering, blant annet om begrensning av musikk og støy( ). 1. Der utearealet er i tilknytning til et skjenkested, kan skjenkebevillingen (alminnelige skjenkebevillinger) utvides til også å omfatte uteservering. Tillatt skjenketid for alkoholgruppe 3 fremgår av Hammerfest kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer punkt 8 og er klokken 13:00-01:00 mandag til torsdag, søndag og helligdag og klokken 13:00-03:00 fredag og lørdag. Det er ingen differensiering for innvendige og utvendige arealer. Skjenkestedet ligger i et område av sentrum hvor det allerede er en del aktivitet og støy på kvelds- og nattestid. Rådmannen kan ikke se at innvilgelse av søknaden vil ha nevneverdige konsekvenser for trafikk- og ordensmessige forhold eller for lokalmiljøet for øvrig. Heller ikke høringsinstansene hadde innvendinger med hensyn til dette. Hensynet til likebehandling tilsier at søknaden innvilges som omsøkt. Andre skjenkeaktører i samme område har fått bevilling for samtlige alkoholgrupper for innvendige og utvendige arealer hvor det er søkt om dette. Det er kun Oppe & Nede AS sin søknad for bakgård det ikke er gitt bevilling for som omsøkt. Rådmannen kan ikke se det foreligger saklig grunn til ikke å innvilge Mawed sin søknad i dette tilfellet. Bevillingsperioden etter alkoholloven 1-6 er inntil fire år. Nåværende skjenkebevillinger i Hammerfest ble fornyet for perioden i april i år. Det er praktisk at Mawed sin skjenkebevilling har samme utløpsdato slik at fornyelsen av gjeldende skjenkebevillinger kan være gjenstand for en samtidig behandling i Rådmannen innstiller etter dette til at skjenkebevilling innvilges som omsøkt for perioden

29 Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet innvilger følgende skjenkebevilling for perioden , jf. alkoholloven 1-6 og 1-7; Bevillingssøker Maher Mawed Virksomhetens navn Qa Spiseri Skjenkested Qa Spiseri i Sjøgata i Hammerfest Driftskonsept Restaurant/Spiseri Areal Innvendige arealer: 100 m2 Utvendige arealer: 200 m2 Antall gjesteplasser 80 gjesteplasser inne og 150 gjesteplasser ute Alkoholgruppe Gruppe 1, 2 og 3 Skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken 10:00-01:00 mandag til torsdag, søndag og helligdag - Klokken 10:00-03:00 fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken 13:00-01:00 mandag til torsdag, søndag og helligdag - Klokken 13:00-03:00 fredag og lørdag Styrer Maher Mawed Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Anette Weile Holm Kunnskapsprøve Avlagt For bevillingen skal det betales årlig bevillingsgebyr i henhold til alkoholloven 7-1 og 7-2 samt forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til alkoholloven 3-7 tredje ledd ikke er tillatt med salg eller utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol på søndager og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkesting, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Bevillingen forutsettes utøvet i nøye samsvar med alkoholloven med forskrifter samt kommunens alkoholpolitiske retningslinjer.

30 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2012/384-56/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 69/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Høringsuttalelse fra Johanne Heggelund og Jon Erik Hansen av Høringsuttalelse fra Ragnhild Heggelund og Jan Sevaldsen av Høringsuttalelse fra Georg Liland av Saksdokumenter ikke vedlagt: LOV Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) FOR nr 456: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen (støyforskriften) Søknad om endret alminnelig skjenkebevilling av Høringsuttalelse fra Vest-Finnmark politidistrikt av Høringsuttalelse fra Rus- og psykiatritjenesten av Søknad om endret alminnelig skjenkebevilling for balkong - Oppe og Nede AS (ON) Saken gjelder Oppe og Nede AS søker om endret alminnelig skjenkebevilling for balkongen i bakgården til utestedet Oppe og Nede (ON) i Storgata 22 i Hammerfest. Omsøkt skjenketid er tilsvarende kommunens maksimaltid. Bakgrunnen for søknaden er økonomiske forhold og endrede forhold i form av foretatte støyisoleringer siden Oppe og Nede AS sin forrige søknad om bevilling for balkongen ble behandlet av Formannskapet Rådmannen innstiller til at søknaden avslås og at bevillingssøker oppfordres til å foreta støymålinger for å kartlegge nåværende støynivå. Sakens bakgrunn og fakta Oppe og Nede AS åpnet igjen i april i år og fikk innvilget nåværende skjenkebevilling Innvendig ble det gitt bevilling tilsvarende kommunens maksimaltider og utvendig ble det gitt bevilling til klokken 23:00 alle dager.

31 Oppe og Nede AS skriver i søknaden at det etter fire måneders drift viser seg at det er en stor økonomisk belastning for selskapet å ikke kunne skjenke på balkongen etter klokken 23:00. Dette fordi konkurrerende aktører har mulighet for å skjenke på uteservering med røykemuligheter til klokken 03:00 og fordi det krever ekstra ressurser å følge opp og overholde nåværende bevilling for balkongen. Selskapet mener dagens løsning ikke er tilfredsstillende verken for selskapet eller for deres kunder. Kundene må sendes ut i Storgata dersom de ønsker å røyke og dette medfører også en del forsøpling som selskapet dessverre ikke fullt ut klarer å rydde opp. En annen hovedårsak til søknaden er foretatte støytiltak i løpet av sommeren som gjør at situasjonen er en annen nå enn ved forrige søknad. Selskapet har installert støymatter i taket på balkongen som bidrar til å redusere støyen betraktelig. I tillegg har bygården i Sjøgata 21 blitt pusset opp i sommer og det har i den forbindelse blant annet blitt satt inn støyisolerende glass på soverom samt etterisolert murvegger. Høringsuttalelser Da Oppe og Nede AS fikk innvilget nåværende skjenkebevilling så sent som i april i år er søknaden kun sendt på høring til politiet og til rus- og psykiatritjenesten for å få en vurdering av de ordensmessige og ruspolitiske forholdene. På grunn av tidligere mottatte klager fra berørte naboer er søknaden i tillegg sendt på høring til disse. Høringsuttalelse fra Vest-Finnmark politidistrikt av ; Politiet har ingen innvendinger mot at det gis skjenkebevilling for balkong på Oppe og Nede AS. Høringsuttalelse fra Rus- og psykiatritjenesten av ; Vår tjeneste har ingen anmerkninger vedrørende denne søknaden. Administrasjonen har i tillegg mottatt uttalelse fra fem berørte naboer. Disse er fra Johanne Heggelund, Jon Erik Hansen. Ragnhild Heggelund og Jan Sevaldsen som er bosatt i Sjøgata 21 og fra Georg Liland som er eier av Byggtjeneste sine lokaler i Sjøgata 23. Berørte naboer opprettholder tidligere innvendinger. De uttaler at forholdene er bedret med nåværende skjenketid for balkongen og ønsker at kommunen opprettholder denne. Rådmannens vurdering Alkoholloven 1-7a første ledd angir kommunens skjønn i søknader om alminnelige søknader om skjenkebevilling og sier følgende; Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Det fremgår av alkoholloven 4-3 og Hammerfest kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer punkt 6 at det kan settes vilkår for bevilling for utvendige arealer, eksempelvis i form av begrensning av støy. Hvilke støynivå serverings- og skjenkesteder konkret er tillatt å ha er ikke regulert i eksisterende lovverk. Forskrift om vern mot støy på arbeidsplasser (støyforskriften) fra 2006 setter grenser for hvilke støynivå ansatte på slike arbeidsplasser kan utsettes for og kan til en viss grad gi

32 veiledende rammer for hvilke støy som kan tillates. Enkelte andre kommunen har tatt utgangspunkt i denne ved vurdering av støy fra serverings- og skjenkesteder. Det fremgår av forskriften at høyeste tillatte støynivå for serveringssteder er 70 db og for diskotek 85 db. Bevillingssøker begrunner søknaden med økonomiske konsekvenser og med endrede forhold i form av foretatte støytiltak. Rådmannen har forståelse for at nåværende skjenketid kan medføre uheldige økonomiske konsekvenser for driften, men kan ikke se dette er relevant ved vurderingen. Det er foretatt støytiltak i form av isolasjon av mur og innsetting av støyisolerende vinduer i soverommene som vender ut mot bakgården, men det er usikkert hvilke virkning disse tiltakene har hatt. Bevillingssøker kan ikke uttale seg om dette og det fremgår ikke av uttalelsene fra naboene. På bakgrunn av dette er det vanskelig for rådmannen å ta stilling til om nåværende støynivå fra balkongen er endret i en slik grad at innvilgelse av søknaden kan bli aktuelt. På bakgrunn av usikkerhetene rundt nåværende støynivå foreslår rådmannen at søknaden avslås og at bevillingssøker oppfordres til å foreta relevante støymålinger. Rådmannens forslag til vedtak 1. Formannskapet avslår søknad om endret alminnelig skjenkebevilling for balkong fra Oppe og Nede AS av Oppe og Nede AS oppfordres til å foreta støymålinger for å kartlegge nåværende støynivå.

33 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2011/2045-5/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Arbeidsutvalget sitt forslag til nytt politisk reglement for Hammerfest kommune Revidering av Hammerfest kommune sitt reglement for politiske styrer, råd og utvalg Sakens bakgrunn og fakta I sak PS 78/11 vedtok kommunestyret at det skulle nedsettes et politisk sammensatt arbeidsutvalg som skulle utarbeide et forslag til nytt politisk reglement for Hammerfest kommune. Bakgrunnen var at nåværende reglement fra fremstår som utdatert og uaktuelt på flere punkter og at mange av de hensyn som var til stede da reglementet ble vedtatt ikke lenger gjør seg gjeldende i samme grad. Det politisk sammensatte arbeidsutvalget har bestått av ordfører, Berit Hågensen (AP), Fred Johansen (H) og Reidar Johansen (SV). Administrasjonen ved assisterende rådmann Elisabeth Paulsen og advokatfullmektig Hilde Strømme har vært tilknyttet gruppen for å ivareta sekretærfunksjonen og for øvrig bistå og koordinere ved behov. Arbeidsutvalget har nå fullført sitt arbeid og utarbeidet et forslag til nytt reglement. Ved arbeidet er det lagt vekt på at reglementet skal være et praktisk verktøy ved oppnevning og sammensetning av de ulike politiske styrene, rådene og utvalgene og for øvrig ved aktuelle problemstillinger i forkant, under og etter møteavvikling. Etter ønske fra ordfører har arbeidsutvalget sitt forslag vært på høring hos de politiske styrer, råd og utvalg som omhandles i reglementet og som ikke får det til politisk behandling. Det ble mottatt to positive tilbakemeldinger, men for øvrig ingen spørsmål eller merknader.

34 Rådmannens forslag til vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar arbeidsutvalget sitt utkast til nytt reglement for politiske styrer, råd og utvalg.

35 Saksbehandler: Arve Solvi Paulsen Saksnr.: 2012/15-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 66/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: - Kvalitetsplan Hammerfestskolen Saksdokumenter ikke vedlagt: - Kvalitetsutviklingsplan RSK - Kommuneplanen samfunnsdel - Rapport Forbedret ressursbruk - Kvalitetsutviklingsplaner - Tverrfaglig samarbeid i Hammerfest kommune, Samordnende tjenester til utsatte barn og unge, rapport - Virksomhetsplaner / årsplaner for de enkelte enhetene Kvalitet i Hammerfestskolen Saken gjelder Gjennom en overordnet kvalitetsplan for Hammerfestskolen ønsker Hammerfest kommune som skoleeier å sikre kvaliteten i arbeidet som gjøres på hver skole gjennom et felles fokus for alle skolene. Sakens bakgrunn og fakta Grunnskolen i Hammerfest omfatter p.t. 10 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring, i tillegg til voksenopplæringa som har grunnskoleopplæring for voksne. Skolene befinner seg både i sentrum og i distriktet, og det er stor variasjon i skolestørrelse målt i antall elever. Hver skole ledes av en rektor/virksomhetsleder. De overordnede utviklingsmålene for skolene i Hammerfest er formulert som en visjon og tre mål: Felles visjon for skolene i Hammerfest: Sammen for Hammerfestskolen

36 De tre utviklingsmålene for skolene i Hammerfest: 1) Hammerfestskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring. Vi skal særlig satse på faglig tilrettelegging, varierte arbeidsmetoder og utvikling av sosial kompetanse. 2) Hammerfestskolen skal forbedre resultatene i de fem basisferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Vi skal særlig satse på systematisk testing og oppfølging av elevenes læringsresultat, samt kompetanseheving av personalet. 3) Hammerfestskolen skal gi elevene et godt læringsmiljø. Elevene skal oppleve trygghet, trivsel og mestring. Vi skal særlig satse på elevmedvirkning og skole- hjemsamarbeid. En kvalitetsplan for Hammerfestskolen skal bidra til å nå vår visjon om å utvikle en framtidsrettet skole. Vi ønsker å skape en skole som gir rom for aktivt utviklingsarbeid både for elever, ansatte og skoleledere og som stimulerer til et ønske om å videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i et trygt, inspirerende og faglig godt læringsmiljø. Gjennom å fokusere på noen prioriterte områder som skal være felles for alle skolene i Hammerfest kommune, kommuniserer skoleeier tydelig både krav og forventninger overfor skolene. Dette er et viktig styringssignal for å utvikle kvaliteten i skolen. Det vil også være en viktig faktor med tanke på en styrket resultatoppfølging av den enkelte skole. Kvalitet i Hammerfestskolen bygger på en bred prosess i Hammerfestskolen. Planen er utarbeidet sammen med rektorene ved skolene, og er blitt behandlet i skolenes rådsorgan. I tillegg har fagforeningene fått mulighet til å komme med innspill. Framtidens Hammerfestskole skal kjennetegnes ved å være raus og inkluderende. Vi skal skape et best mulig grunnlag for elevenes læring ved å legge til rette for økt utbytte av læringsarbeidet både faglig og sosialt. Læringslyst og læringstrykk skal prege organisasjonen i årene framover. I dette arbeidet er det viktig å opprettholde og skape gode samarbeidsrelasjoner innad i skolene, mellom skolene, med foreldrene, med ulike kompetansemiljøer og andre aktører det er naturlig å samarbeide med i utviklingen av Hammerfestskolen. Gjennom en overordnet kvalitetsplan for Hammerfestskolen ønsker Hammerfest kommune som skoleeier å sikre kvaliteten i arbeidet som gjøres på hver skole gjennom et felles fokus for alle skolene. Både skoler og skoleeier har et felles ønske om samme mål og retning for skolene i Hammerfest. En felles plan skal være med på å bygge en vi-følelse i Hammerfestskolen, og samtidig gi tydelige styringssignaler fra skoleeier for de nærmeste fire årene. Planen definerer felles forpliktelser for skolene, og skal stimulere til deling av erfaringer og idéskaping mellom skolene. Alle skoler skal med utgangspunkt i denne kommunale kvalitetsplanen utforme sin egen, lokale kvalitetsplan for skolens utviklingsarbeid. En rekke nasjonale og lokale dokumenter er styrende for Hammerfestskolens kvalitetsplan. Stortingsmelding 31 ( ): Kvalitet i skolen angir nasjonale målsettinger for arbeidet med grunnleggende ferdigheter, inkludering og mestring. Skoleeier oppfordres til å sette konkrete målsettinger for hva man vil oppnå innenfor målområdene.

37 Den kommunale kvalitetsplanen er styrende for skolenes arbeid med en egen, lokal kvalitetsplan. Skolene skal jobbe med de samme fokusområdene og ha samme overordnede målsetting. Hver enkelt skole må med utgangspunkt i tegn på god praksis utforme lokale mål for arbeidet, og definere hva slags tiltak skolen vil iverksette for å nå sine mål. Måloppnåelse vurderes gjennom de verktøyene som er listet opp for hvert fokusområde. For å lykkes med kvalitetsplanen vil det være avgjørende at arbeidet innenfor hvert fokusområde ledes på en tydelig måte av skoleeier, skoleleder, lærer og andre ansatte som skal lede elevene i det daglige læringsarbeidet. På alle nivå må verdsettende ledelse være et viktig prinsipp. Skoleeier skal gi styringssignaler, være tilrettelegger og pådriver for felles utviklingsarbeid som gjelder alle skoler. Utarbeiding av et helhetlig system for vurdering og andre felles kommunale rutiner og maler vil være skoleeiers ansvar. Skolelederen på hver skole skal sørge for at føringene i den kommunale planen blir oversatt til lokale tiltak og mål der hver enkelt skoles styrke blir identifisert, verdsatt og brukt som utgangspunkt for utviklingsarbeid. På samme måte som den kommunale planen har vært diskutert i alle ledd i Hammerfestskolen, skal alle som er involvert i læringsarbeidet på hver skole også delta i arbeidet med den lokale planen. Skolenes egne kvalitetsplaner skal føre til faktiske endringer i praksis i klasserommet og skolefritidsordningen. For å nå våre mål må det være en sterkere styring fra sektor innen våre satsingsområder. Vi ønsker å etablere et faglig veiledningsteam med oppgave å drive den faglige utviklingen. Vi ønsker i første omgang å styrke den faglige veiledningen til skolene innen lesing og spesialundervisning. Gjennom en sterkere styring av satsingsområder og felles fokus er det et mål å få høyere kvalitet i grunnskolen. Kvalitetsplanen vil gi skoleeier mulighet til å styre skolen i større grad. Hammerfestskolen må rapportere til skoleeier om utvikling innen de vedtatte områdene. Hammerfestskolen er en skole i utvikling; vi ser framgang i resultater på kartlegginger, nasjonale prøver og på eksamen. Vi skårer likevel lavt på disse parameterne i forhold til resten av Norge. Planen peker på de utfordringer vi står ovenfor, spesielt innen spesialundervisning, lesing, frafall på videregående skole og grunnskolepoeng. I Kommunebarometer for 2011 ser vi at vi blir plassert blant de kommunene i Norge med lavest skåre. Dette må Hammerfestskolen ta på alvor. Det er et paradoks at vi gjør det bra på eksamen og kartlegginger men lavt på standpunkt. Vi har nå et langt høyere fokus på kartlegginger og nasjonale prøver enn tidligere. Vår utfordring er at resultatene varier mellom skolene våre og varierer år for år innen samme skole. Dette tolker vi som at vi ikke er systematiske nok i vårt arbeid. Et annet moment er at den gruppen som skårer under kritisk grense har vært konstant i antall de siste årene. Hammerfestskolen har som et mål å kunne måle seg opp mot landsgjennomsnittet. Dette krever et fortsatt fokus på kvalitet og målrettede ressurser. Vårt hovedfokus er, og vil være, på grunnleggende ferdigheter og vurdering. Rådmannens vurdering For å nå våre målsetninger må vi alle ha et felles mål og være med på de samme veivalgene. Hammerfestskolen ønsker å satse sammen og ha felles fokus på utvalgte områder. Dersom vi skal øke fokus på kvalitet krever det at vi gir skolene ro, tillit og støtte. Det er viktig at valg som blir gjort er basert på erfaring og forskning og i mindre grad knyttet til trender og raske løsninger. Skolens fremste oppgave er læring. Vi skal være med på å utvikle framtidens Hammerfestinger. Dette er et stort ansvar og et krevende oppdrag.

38 For å kunne møte de utfordringer og krav som er beskrevet i denne Kvalitetsmeldingen må skoleeier, foresatte og Hammerfestskolen arbeide sammen. Skolens viktigste ressurser ligger til en hver tid i det personalet som arbeider med våre barn og ungdom. Vi må sikre en høy lærertetthet, vi må investere i en systematisk videre- og etterutdanning for personalet i skolen, rekruttere nye ansatte og beholde de flotte ansatte vi har i dag Rådmannen støtter de vurderinger og konklusjoner som framkommer i Kvalitetsplan Hammerfestskolen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Kvalitetsplan Hammerfestskolen Ressurser for å bygge opp et faglig veiledningsteam tas innenfor egen ramme og innarbeides i Økonomiplan

39 Saksbehandler: Merete Nilsen Saksnr.: 2012/1072-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 64/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: IMDIs anmodning om bosetting i 2013 Bosetting av flyktninger Saken gjelder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, anmoder i skriv av Hammerfest kommune om å bosette 25 flyktninger i 2013, hvorav 5 enslige mindreårige. IMDi ber også om at kommunen fatter flerårig vedtak og bosettingstall. Bosetting 2012 Hammerfest kommunestyre vedtok å bosette 25 flyktninger inkludert 5 enslige mindreårige i Ved utgangen av oktober har innvandrertjenesten bosatt 21 personer, hvorav 7 fra mottak og 14 overføringsflyktninger. Bofellesskapet Nordlys har så langt i år bosatt 4 enslige mindreårige, hvorav en overføringsflyktning. Seks personer har fått innvilget familiegjenforening i 2012 med tidligere bosatte flyktninger, og dette tallet kan bli noe høyere i løpet av året. Hvorfra bosettes flyktninger a) Overføringsflyktninger Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Disse blir bosatt i kommunene direkte fra flyktningleirer i utlandet. I Hammerfest er det i år bosatt overføringsflyktninger fra flyktningleirer i Nepal, Sudan og Iran. b) Flyktninger fra mottak De fleste flyktninger som bosettes i kommunene, er kommet til landet som asylsøkere. De som får innvilget oppholdstillatelse etter ventetid på flyktningmottak, blir bosatt i kommunene etter

40 avtale med IMDi. De som i år er bosatt i Hammerfest fra flyktningmottak kommer fra Eritrea, Afghanistan, Somalia og Uzbekistan. c) Enslige mindreårige Enslige mindreårige er ungdom som er kommet til Norge som asylsøkere uten foresatte, og myndighetene prioriterer å bosette disse raskt i kommunene. I Hammerfest er det Bofellesskapet Nordlys som har ansvaret for bosetting av enslige mindreårige, og i år er bosatt ungdommer fra Afghanistan og flyktningleir i Tunis. d) Familiegjenforeninger Flyktninger som har bodd en viss tid i Norge og klarer seg selv økonomisk, kan søke om familiegjenforening. Dette er ofte kvinner og barn, og det er vanskelig å forutse hvor mange som flytter til kommunen på denne måten, da dette ikke reguleres i avtaler med kommunen. Hammerfest kommune får integreringstilskudd i tre år for familiegjenforente forutsatt at de som får familien til Norge, ikke har hatt oppholdstillatelse over fem år. Voksne familiegjenforente kan delta i kommunens introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Innvandrerbefolkningen i Hammerfest Hammerfest kommune har en innvandrerbefolkning (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) på 1179 personer i Verdensdel Menn Kvinner Europa (unntatt Tyrkia) Afrika Asia (med Tyrkia) Nord-Amerika 1 3 Sør- og Mellom-Amerika 7 10 Oseania 0 0 Tallene er fra Statistisk sentralbyrå pr Den største økningen i innvandrerbefolkningen de siste år i Hammerfest kommer via arbeidsinnvandring fra Europa. Familiegjenforeninger, både med innvandrere og etniske nordmenn, utgjør også en stor del av innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen i Hammerfest er i stor grad unge mennesker. De som er i yrkesaktiv alder, har stor sysselsettingsgrad innenfor et vidt spekter av yrker, både i offentlig og privat sektor. Unge flyktninger/familiegjenforente tar i større grad videregående og høyere utdanning enn tidligere. Bosetting og oppfølging av flyktninger Bosetting av flyktninger involverer flere ulike instanser i kommunen. Hammerfest har bosatt flyktninger siden 1987 og har opparbeidet kompetanse og fagmiljø til å ta i mot og følge opp flyktninger. Ved Innvandrertjenesten, Voksenopplæringssenteret og Bofellesskapet Nordlys arbeider i dag 35 ansatte, og stillingene finansieres gjennom integreringstilskudd, statlige refusjoner og tilskudd til språkopplæring. a) Innvandrertjenesten Innvandrertjenesten er ansvarlig for bosetting av flyktninger i Hammerfest i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og har i 2012 bosatt 21 flyktninger. Driften ved innvandrertjenesten finansieres gjennom integreringstilskudd kommunen får ved bosetting av flyktninger. I forbindelse med boliger, samarbeides det med Hammerfest eiendom og private boligutleiere.

41 Tjenesten administrerer introduksjonsordninga for nyankomne flyktninger og utarbeider individuelle planer sammen med bosatte flyktninger i samarbeid med Voksenopplæringa og andre instanser. Innvandrertjenesten er også en generell veiledningstjeneste for innvandrere i kommunen og følger opp bosatte flyktninger og familier ovenfor andre offentlige instanser, så som grunnskoler, helsevesen og NAV. Innvandrertjenesten administrerer også kommunens tolketjeneste som brukes av instanser som innvandrertjeneste, skoler, barnehager, helsevesen, NAV, barnevern og andre. Viktige satsingsområder for innvandrertjenesten fremover blir å fremskaffe tilstrekkelige boliger i forbindelse med bosetting neste år. Videre vil man legge vekt på samarbeid med NAV, næringsliv og skoler for å sikre at de som går ut av introduksjonsprogrammet, kommer ut i arbeid eller videre skolegang. b) Bofellesskapet Nordlys Nordlys er ansvarlig for bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og har i 2012 bosatt 4 ungdommer. Bofellesskapet er et hjelpetiltak etter barnevernloven og har døgnkontinuerlig bemanning. Oppholdet i bofellesskapet avhenger av den enkeltes alder, behov, helse og læringsprosess, men reguleres av loven ved mulig lengde på ettervern begrenset til fylte 20 år. Bofellesskapet har åtte plasser for denne ungdomsgruppa, og det bosettes nye etter hvert som beboerne flytter ut av bofellesskap til treningsleilighet eller til egne boliger. Driften ved bofellesskapet for enslige mindreårige baseres på tilskudd og statsrefusjon. Utgifter som omfattes av refusjonsordningen er blant annet lønnsutgifter til personalet i kommunale botiltak, ulike velferdstiltak, livsopphold, utgifter til aktiv fritid, støttekontakter, leksehjelp, driftsutstyr med mer. Utgifter som ikke omfattes av refusjonsordningen er blant annet helseutgifter, kostnader i forbindelse med skole/utdanning, tolketjenester, etablering, inventar med mer. Disse utgiftene dekkes av integreringstilskudd og særskilt tilskudd til enslige mindreårige. Nordlys har hittil i stor grad lyktes med å få ungdommene på skole/grunnskole og i arbeid, og dette er arbeid som vil videreføres og utvikles i 2013 med sikte på at flest mulig kvalifiserer seg for videregående utdanning. c) Voksenopplæringssenteret Voksenopplæringssenteret har i dag 200 elever. Arbeidsinnvandrere utgjør den største elevgruppen, og skolen gir norsk språkopplæringstilbud både på dag- og kveldstid. Skolen er ansvarlig for å gjennomføre undervisning i tilknytning til introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Høsten 2012 har skolen 46 elever i programmet, som innholder norskopplæring, samfunnskunnskap, grunnskoleopplæring og arbeidsrettet barnehagekurs. I tillegg til undervisning for flyktninger og innvandrere, er skolen ansvarlig for spesialundervisning for voksne; blant annet i forbindelse med lese- og skrivevansker, afasi, psykisk utviklingshemming, etc. Skolen får statstilskudd i forbindelse med språkundervisning for flyktninger, og arbeidsinnvandrerne betaler egenandel for språkopplæringa. I forbindelse med introduksjonsdeltakerne vil skolen ha økt fokus fremover på å kvalifisere deltakerne til videre utdanning gjennom språk- og grunnskoleopplæring. Videre vil skolen prioritere å utvikle arbeidsrettede kurs i samarbeid med kommunale arbeidsplasser, næringsliv og NAV, med sikte på å få deltakere ut i arbeid. d) Introduksjonsprogrammet for flyktninger Formålet med introduksjonsordninga er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Tilbudet er for flyktninger som blir offentlig bosatt i kommunen, men kan også gjelde for familiegjenforente.

42 Introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år og kan forlenges under visse vilkår. Det innholder norskopplæring og samfunnskunnskap, men også grunnskoletilbud for voksne, arbeidsrettede fagkurs og språk/praksisplasser ved ulike arbeidsplasser. Programmet tar sikte på kvalifisering til videre utdanning, arbeid og deltakelse i lokalsamfunnet. Deltakerne i introduksjonsprogrammet får utbetalt introduksjonslønn, som er lik to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G). I 2012 utgjør denne kr ,- pr.mnd (kr for deltakere under 25 år). Introduksjonslønna er skattepliktig, og skal dekke livsopphold til mat, klær og bolig. Programmet er et heltidsprogram og har samme regler som i arbeidslivet når det gjelder oppmøteplikt og aktivitet. Ordningen finansieres gjennom integreringstilskuddet til kommunen og statlige refusjoner til språkopplæring. e) NAV Sysselsettingsgraden til flyktninger og innvandrere i Hammerfest er stor i forhold til de fleste andre kommuner, men NAV opplever likevel utfordringer med å få personer med språkproblemer og lite utdanning ut i varig arbeid. Konkurransen om jobber som ikke krever spesiell fagutdanning, har også blitt hardere i Hammerfest de siste årene da næringslivet har stor pågang av arbeidsinnvandrere fra øst- og sør-europa. NAV vil satse på kvalifiseringstiltak som er målrettet ovenfor denne gruppen, og på økt samarbeid med arbeidslivet der behovene for arbeidskraft er nødvendig. I denne sammenheng samarbeider NAV bl.a. med Voksenopplæringssenteret i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettede kurs, bl.a. innenfor salg og service og barnhagearbeid. Innvandrertjenesten arbeider for at NAV skal komme tidlig inn i prosessen ovenfor introduksjonsdeltakere som vil ha problemer med å komme ut i arbeid etter programmets slutt, og i særlig grad gjelder dette voksne kvinner uten utdanning fra hjemlandet. Økt kompetanse for å mestre utfordringer som er knyttet til en mer flerkulturell brukergruppe og sysselsetting av arbeidssøkere med lavere utdanning, er også et prioriteringsområde for NAV. f) Helse Helsestasjonen har stor pågang fra flyktninger, familiegjenforente og andre innvandrere. Mye oppleves som kulturelt forskjellig fra deres opprinnelige hjemland, og de trenger støtte, råd og veiledning i forhold til mange ting. Helsestasjonen har også samarbeid med innvandrertjenesten og voksenopplæringssenteret, og opplever at det er stort behov for formidling av kunnskaper og holdninger, men også nettverkstiltak. Sentrale myndigheter har gitt sterke føringer for at temaene kjønnslemlesting og tvangsekteskap skal vies oppmerksomhet, og det er behov for å nå ut med mer informasjon. Tjenesten ønsker å satse på kompetanseheving, kurs og opplæring for å ivareta behovene til en mer flerkulturell brukergruppe. g) Barn og unge Skole og barnehagene i Hammerfest har de siste årene hatt relativ stor økning i antall barn og unge med innvandrerbakgrunn. Høsten 2012 har skolene og barnehagene i Hammerfest 179 barn med fremmedspråklig bakgrunn, hvorav 97 i barnehage og 82 i grunnskolen. I 2011 var det totalt 143 barn med slik bakgrunn. Barna har ulik bakgrunn, og de aller fleste klarer seg godt i skole og barnehage når de har lært språket. Men flere, særlig de med flyktningbakgrunn, trenger spesiell oppfølging. Dette er barn som har ingen eller liten skolebakgrunn fra hjemlandet. I tillegg til tilpassing i skole/barnehage kan det ofte være bruk for oppfølging i forhold til livssituasjon og bearbeiding av traumatiske opplevelser. Grunnskolen er tidligere styrket ved at noen stillinger er finansiert via integreringstilskuddet for å sette i verk ekstratiltak utover den ordinære undervisninga, og disse ressursene er det viktig å beholde. For øvrig er det nødvendig for skole- og barnehagesektoren å heve kompetansen blant

43 personalet til arbeidet med minoritetsspråklige elever, derav også rekruttere lærere og fagpersonell med innvandrerbakgrunn. h) Hammerfest eiendom Innvandrertjenesten samarbeider med Hammerfest eiendom i forbindelse med boliger til flyktninger i etableringsfasen. I dag har tjenesten 24 utleieboliger og 8 hybelleiligheter til disposisjon for flyktningeformål. 11 er i sentrum, de øvrige er på Fuglenes, i Rypefjord og i Høyden/Baksalen. Alle utleieboliger er i dag bebodd. Botiden i disse boligene er tre år. Mange klarer å ordne seg boliger på det private markedet etter botiden er gått ut, men en del har store problemer med å skaffe seg andre boliger. I noen leiligheter bor store familier på få rom, og mange kommer fra områder i verden hvor boligstandarden er helt annerledes enn i Norge. For disse er det ofte en utfordring å tilpasse seg norske boforhold, og oppfølging og boveiledning er nødvendig. For å skaffe tilstrekkelig med boliger til nybosatte flyktninger fremover, er det nødvendig å få nåværende beboere å overholde botiden i de kommunale flyktningeboligene. For noen kan det aktuelt å se på mulighetene for å kjøpe egen bolig, men for flere er det mer realistisk å skaffe større utleiebolig, enten det er kommunalt og privat. I særlig grad blir det viktig å arbeide for egnede boliger for store barnefamilier. Økonomi a) Tilskuddsordninger ved bosetting av flyktninger Integreringstilskudd Dette tilskuddet skal ivareta de utgifter kommunen har i forbindelse med bosetting, introduksjonsprogram, administrasjon og oppfølging. De vanlige integreringstilskuddene utbetales over fem år. Tilskudd for familiegjenforente får kommunen i tre år. Satsene for slike tilskudd er i 2012(satsene forventes noe høyere i 2013): Bosettingsår År 1 (2013) Integreringstilskudd satser 2012 Sats Kr (voksne)* Kr (barn)* Kr (enslige voksne) Kr (enslige mindreårige) År 2 (2012) Kr År 3 (2011 Kr År 4 (2010) Kr År 5 (2009) Kr *Personer regnes som voksne det året de fyller 18 år I tillegg til integreringstilskudd, får kommunene følgende tilskudd: (Satser for 2012) Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr (utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år) Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger - Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) - Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gruppen kan også komme inn under Husbankens låne/tilskuddsordninger

44 I tillegg til integreringstilskudd mottar kommunene også ordinært ramme/innbyggertilskudd for innvandrere bosatt i kommunen. b) Integreringstilskudd 2013 Antall personer År bosatt Beløp pr. år Totalt 29 flyktninger enslige mindreårige familiegjenforente, 1 sekundær) flyktninger enslige mindreårige flyktninger 13 familiegjenforente 5 enslige mindreårige flyktninger 5 enslige mindreårige 3 familiegjenforente (Tallet forventes noe høyere ved årets slutt) flyktninger enslige mindreårige Eventuelle tilskudd for familiegjenforente 21 særskilttilskudd for mindreårige Totalt * *I dette tallet er også integreringstilskudd/særskilt tilskudd for enslige mindreårige, og i 2013 vil denne andelen utgjøre ca.4,6 millioner c) Inntekter og utgifter Under forutsetning av at kommunestyret vedtar å bosette 25 flyktninger i 2013, vil man ha følgende inntekter/utgifter knyttet til bosetting, opplæring og oppfølging. Inntekter Integreringstilskudd/særskilt tilskudd enslige mindreårige: (dette kan bli større ved økt familiegjenforening i 2013) kr ,- Statlige refusjoner enslige mindreårige: kr ,- Statlig tilskudd opplæring norsk/samfunnskunnskap: kr ,- kr ,- Utgifter Innvandrertjenesten/introduksjonsordninga (administrasjon og introduksjonslønn): kr ,-

45 Bofellesskapet Nordlys (statlige refusjoner, tilskudd for enslige mindreårige og andel av integreringstilskuddet): kr ,- Voksenopplæringssenteret (skolens utgifter som er knyttet til undervisning av Introduksjonselever/programmet): kr ,- kr ,- Når det gjelder inntekter og utgifter for , kan dette variere en del, men inntekter og utgifter vil i hovedsak holde seg på samme nivå som i Familiegjenforente er ikke tatt med i disse utregningene, og satsene kan bli høyere, noe som medfører at integreringstilskuddene til kommunen vil bli høyere. Rådmannens vurdering I følge nasjonalt utvalg for mottak og bosetting vil det være behov for 9200 kommuneplasser hvor av 400 personer er enslige mindreårige. På den bakgrunn anmoder IMDI Hammerfest kommune om å ta mot 25 flyktninger for bosetting i 2013 hvorav 5 enslige barn/unge. IMDi baserer sine prognoser på at bosettingsbehovet i kommunene kommer til å være permanent i årene fremover, og ber kommunene fatte flerårige vedtak slik at kommunene og IMDi har forutsigbarhet i planleggingen av arbeidet. Hammerfest har opparbeidet seg erfaring, kompetanse og fagmiljø til å bosette og følge opp flyktninger. Det er likevel ulike utfordringer knyttet til dette arbeidet, og det forutsettes et godt samarbeid mellom innvandrertjeneste, Hammerfest eiendom, skoler, helse, NAV, næringsliv og andre instanser dersom flyktninger skal få en god integrering i skole, arbeid, bolig og samfunnsliv i Hammerfest. På denne bakgrunn foreslår rådmannen en bosetting av flyktninger i Hammerfest i tråd med IMDis anmodninger, og at det fattes et vedtak på bosetting de neste tre årene. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bosette 25 flyktninger, inkludert 5 enslige mindreårige, årlig i perioden Bosettinga skjer i takt med framskaffelsen av boliger.

46 Saksbehandler: Grethe Nissen/Arve Paulsen Saksnr.: 2012/2084-5/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Nedleggelse av Kårhamn oppvekstsenter / Endring til forskrift - skolestruktur Hammerfest kommune Saken gjelder Saken gjelder 1. Nedlegging av Kårhamn oppvekstsenter 2. Endring til forskrift - skolestruktur Hammerfest kommune Hammerfest kommune vurderer nedleggelse av Kårhamn oppvekstsenter. Bakgrunnen for vurderingen er at det pr i dag ikke er barn i skolepliktig alder i Kårhamn. Hammerfest kommune har vedtatt forskrift om kretsgrenser for å klargjøre hvilke skoler som er nærskolen til barn i de ulike boområdene. Når kommunestyret fatter vedtak om nedlegging av en skole, må det gjøres et følgevedtak om endring av kretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i kommunen. Dette er ivaretatt i innstillingen. Sakens bakgrunn og fakta Kårhamn oppvekstsenter har vært midlertidig stengt siden august 2011, som følge av at det ikke har vært barn i skolepliktig alder i Kårhamn. Det er ikke registrert barn i eller under skolepliktig alder i Kårhamn. Det vil derfor være aktuelt å vurdere en permanent nedleggelse av skolen. Det er ikke åpning i lovverket til å ha en skole midlertidig stengt. Saksbehandlingskrav ved evt. nedlegging av Kårhamn skole Opplæringslovens 8-1 omhandler skolested i en kommune og lyder som følger:

47 Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Loven inneholder ikke regler om hvor mange skoler det skal være i en kommune, og kommunen står fritt til å opprette skoler eller legge ned skoler eller deler av skolen, og til å bestemme hvor skolene skal plasseres. Fylkesmannen har ikke hjemmel for å godkjenne eller underkjenne slike vedtak, men embetet skal se til at vedtakene blir gjort etter de forvaltningsmessige prosedyrer som opplæringsloven og forvaltningsloven legger opp til. Kommunens beslutning om skolested er følgelig enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2, og kommunen må følge reglene i forvaltningsloven knyttet til enkeltvedtak når/hvis forskriften skal endres. Forvaltningslovens kap. VII om forskrifter kommer til anvendelse for endringen av forskriften om skolekretsgrenser. Berørte institusjoner og organisasjoner har fått uttale seg før kommunestyret inviteres til å fatte vedtak om å legge ned skolen og endre kretsgrensene. Det betyr at prosessen har sikret medvirkning fra berørte parter i skolesamfunnet og lokalsamfunnet i opplæringsloven omhandler samarbeidsutvalg (SU) ved grunnskolene. I lovbestemmelsens annet ledd heter det: Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Ut fra ovennevnte må kommunen gi alle berørte parter anledning til å uttale seg før forskriften om skolenes inntaksområder endres eller oppheves, jf forvaltningslovens 37. Blant annet må utkastet sendes på høring til samarbeidsutvalgene ved de enkelte skolene i kommunen før endelig vedtak kan fattes. Siden det i dag ikke er elever ved Kårhamn oppvekstsenter er det ikke aktuelt med et SU ved skolen. Hammerfest kommune har brukt Bygdelaget i Kårhamn som høringsinstans. Saken er i tillegg sendt til Akkarfjord oppvekstsenter samt gjort kjent gjennom kommunens hjemmeside og notis i FD. Endringene som her foreslås vil ikke ha innvirkning på andre skoler enn Kårhamn skole. Det foreslås ingen andre endringer i vedtatte skolestruktur. Det er flere perspektiver som skal vurderes ved drift eller nedleggelse av Kårhamn skole: Samfunns-og distriktsperspektiv Brukerperspektiv Faglig og sosialt perspektiv Økonomisk perspektiv En skole er en sentral institusjon i alle småsamfunn. Den representerer på mange måter framtiden til lokalsamfunnene. Vi har sett mange eksempler på at når skolen forsvinner så blir lokalsamfunnet mindre attraktivt for ny bosetting og etablering av næringsvirksomhet og fraflyttingen øker. Utfordringen for Kårhamn er at det i dag ikke finnes barn i skolepliktig alder. Det er heller ikke registrert barn under skolepliktig alder i bygden. Vi har et flott oppvekstsenter, men ingen barn å fylle det med. Faglig sett er det viktig å vurdere hvorvidt man, ved de minste skolene, kan sikre faglig kvalitet på undervisningen. Erfaringen er at det periodevis har vært god kompetanse på lærere ved skolen, mens man i andre perioder har drevet skole med mangel på utdannede lærere. En har også erfart et det er stor gjennomtrekk av lærere ved skolen. Sett i dette perspektivet vil evt.

48 fremtidige elever være sikret bedre kvalitet på skolegangen ved å tilby undervisningen ved større skoler. Det er i opplæringsloven ikke sagt noe om hvor stor elevgruppa skal/bør være på en skole, ei heller hvor mange voksne det skal/bør være på en skole for å oppfylle sosial og faglig forsvarlig drift. Det eneste som står ( 13-1 og 13-3) er at kommunen og fylkeskommunen har ei lovpålagd plikt til å sørgje for at alle får oppfylt retten og plikta til grunnskoleopplæring og retten til vidaregåande opplæring. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for den offentlige skolestrukturen, og som dermed avgjør hvor små skoler det er formålstjenlig og ønskelig å drive ut fra den lokale bosettingen. Vi kan imidlertid merke oss at i Odelstings.prp. nr. 37 ( ), behandling av friskoleloven, kapittel 10.4 Minimumskrav til elevtal, står følgende: Ved elevtellingen 1. april 2006 var det 34 frittstående skoler som hadde mindre enn 20 elever, herunder 7 norske skoler i utlandet. Departementet vil særlig peke på følgende: En opplæring som er i samsvar med regelverket innebærer at skolen blant annet skal hjelpe elevene å utvikle sosial kompetanse, følelse av tilhørighet og fellesskap, og forberede elevene til ulike former for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv som bygger på demokratiske verdier og idealer. Realisering av disse mål forutsetter at elevene får opplæring i sosial- og læringsfellesskap. Det betyr et læringsmiljø som gir rike muligheter til samarbeid, dialog, meningsbrytninger og trening av sosialt ansvar, der elevene får inngå i forpliktende fellesskap og delta i demokratiske prosesser. Et slikt læringsmiljø utgjør et samfunn i miniatyr. Dersom elevtallet ved skolene blir for lavt, vil ikke skolene lenger kunne sies å være økonomisk bærekraftig. Dette kan skape utrygge og uforutsigbare forhold for elever, foreldre, de ansatte og skolens eier og styre. Generelt om små distriktsskoler (kvalitet) Fordeler med distriktsskolene: - Nærhet til brukerne - Små forhold er trygt og voksentettheten er stor - Skolene har ei naturlig forankring i stedets egenart (fiskeri, naturbruk etc.) - Man må kunne anta at skolen er sentral i det å ha unge i befolkninga på små plasser - Gir faste kommunale arbeidsplasser til små samfunn, og rekrutterer/beholder dermed befolkning til småstedene - Samlingspunkt/ressurssenter i bygda - Samarbeid med barnehage Ulemper med distriktsskolene: - små forhold kan være for trygt - for små elevgrupper hindrer sosial læring - vanskelig å rekruttere kvalifisert personell/ - vanskelig å få tak i personell som blir over tid - små kollegier gjør at det faglige miljøet blir lite - det faglige tilbudet ved skolen kontra de større blir mindre som følge av at man ikke kan tilby det samme som storskolene kan gjøre

49 - det kan til tider oppstå skeiv kjønnsfordeling ved skolene Ulempen for fremtidige elever som evt skal gå på en annen skole, vil selvsagt være skyss / reisetid. Dette oppleves ofte strevsomt for elev og foreldre, og en må derfor søke praktiske ordninger som gjør at dette kan være mulig. Det er Fylkeskommunen som skal organisere og tilrettelegge skoleskyssen i samarbeid med kommunene. Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid. Skoleskyssen skal avvikles punktlig, sikkert og oppleves trygt for den enkelte elev. I praksis betyr dette at Fylkeskommunen må sørge for at båtruta blir organisert slik at reisetiden blir kortest mulig. En nedlegging av Kårhamn oppvekstsenter vil gi netto driftsbesparelser på kr Dette er knyttet til lærerstillinger og personell i barnehagen samt kjøp av varer og tjenester. For budsjett 2013 vil den reelle driftsbesparelsen være på kr , siden de andre stillingene ble tatt ned i Høringsuttalelser: Det er innkommet 2 høringsuttalelser til saken, jfr vedlegg: Høringsuttalelse Akkarfjord Oppvekstsenter Høringsuttalelse Bygdelaget Kårhamn Hovedpunkter i høringsuttalelsene: Innholdet i uttalelsen fra Akkarfjord Oppvekstsenter kan oppsummeres som følger: Ønsker en fortsatt midlertidig nedlegging av oppvekstsenteret Innholdet i uttalelsen fra Bygdelaget Kårhamn: Ønsker ikke en nedlegging av skolen Bygdelaget peker på at det er bedrifter som er under etablering og at en nedlegging av skolen kan virke negativt i forhold til rekruttering De peker på at skyss er værutsatt og tidskrevende og at barna vil kreve tilsyn under transporten Ønsker en utsetting av saken i to år Kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen er klar på at det ikke er mulig å holde en skole midlertidig stengt. Hvis den er å regne som en skole i forhold til kretsgrensene vil vi måtte gi et skoletilbud innen tre måneder etter et barn er innmeldt til skolen. Dette vil i praksis være svært vanskelig å gjennomføre da dette krever tilsetting av kvalifisert personell som ønsker å arbeide ved skolen. Det er imidlertid mulig å opprette skoler når behovet er tilstede. Skyss og reisetid vil naturlig være en utfordring i framtiden. Strekningen Kårhamn Akkarfjord er værutsatt og elever i de minste klassene vil kreve tilsyn og følge på båten. Slik en ser det, er det 2 alternativer i denne saken: 1. Legge ned skolen permanent, og endre kretsgrensen. Skolebygget selges eller omgjøres til andre formål. Evt. nye barn i Kårhamn gis tilbud ved annen skole. Barnehage vil da ikke være mulig å gjenåpne i skolens lokaler. 2. Legge ned skolen permanent, og endre kretsgrensen. Skolebygget beholdes slik det er utformet, men evt leies ut til annet formål inntil nytt behov for skole / barnehage melder

50 seg. Ved tilstrekkelig tilvekst av barn /elever, kan man da vurdere evt. endring av kretsgrense, og gjenåpning av skole og barnehage. Gjennom å sikre at bygget ikke blir solgt og brukt til andre formål vil en kunne gjenåpne skolen hvis forutsetningene endrer seg. Det må da gjøres en faglig vurdering for å drive skolen i Kårhamn. Barnehagedrift Familiebarnehagen i Kårhamn oppvekstsenter ble åpnet i august 2009 og lagt ned i juni Hammerfest kommune har som praksis å drive familiebarnehager i skolens regi på de stedene det er behov /barnetall på mellom 3-5 barn. Dette sikrer pedagogisk ledelse av barnehagen og et arbeidsmiljø med flere personer. Driftsmodellen sikrer stedlig ledelse og samlet flere personer som arbeider i oppvekstsenteret. Dersom skolen ikke er i drift, vurderes det ikke som driftsmessig eller kvalitativt forsvarlig å drive en enkelt familiebarnehage med en ansatt. Dersom skolen ikke er i virksomhet, vurderes det som påkrevd at en evt. ny drift av familiebarnehage i de etablerte lokalene inkluderer flere medarbeidere, hvor en av disse har faglig kompetanse og stedlig ledelse. Ved evt. vekst i barnetallet, vil sak om evt. barnehagedrift fremmes på nytt. Rådmannens vurdering Det foreslås å legge ned virksomheten ved Kårhamn oppvekstsenter fra Der er ikke avdekket forhold i saken som gjør at en endring i skolemønster som beskrevet vil være i strid med gjeldende bestemmelser i opplæringsloven. De prosessuelle hensyn i medhold av forvaltningslov er ivaretatt. Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er ikke et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kårhamn oppvekstsenter legges ned fra og med Bygningen beholdes slik det er utformet, men vurderes utleid til annet formål inntil nytt behov for skole / barnehage melder seg. Ved tilstrekkelig tilvekst av barn /elever, kan man da vurdere evt. endring av kretsgrense, og gjenåpning av skole/barnehage. 3. Forskrift om Skolestruktur Hammerfest kommune endres ved at inntaksområde Kårhamn knyttes til Akkarfjord Oppvekstsenter.

51 Saksbehandler: Bjørn-Harry Risto Saksnr.: 2012/2345-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 109/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad fra Hammerfest næringsforening datert Hammerfest Næringsforening - søknad om tilskudd til ny julegate Saken gjelder Hammerfest Næringsforening søker om tilskudd fra Hammerfest kommune til anskaffelse av ny julegate. Totalt kapitalbehov til innkjøp er kr ,- og det søkes om 50 % tilskudd. Sakens bakgrunn og fakta Eksisterende julegate har hengt oppe i mange år og er utdatert og i dårlig forfatning. Hammerfest Næringsforening har tatt initiativ til å anskaffe ny og mer moderne julegate Følgende kostnadsoverslag foreligger: Investering i ny julegate: kr ,- Tilrigging strøm: kr ,- Diverse: kr 5 000,- Materiell til oppheng: kr ,- Lagringsmateriell: kr , Administrativt arbeid: kr ,- Til sammen: kr ,- Det forutsettes at kommunen gir tilskudd på 50 % (kr ,-) av anskaffelsen av selve julegata. Resterende, kr ,- finansieres av næringslivet. Det har vært nedsatt en egen arbeidsgruppe som har hatt som oppgave å utarbeide alternativer, innhente priser, avklare oppheng, m.m. Rådmannens vurdering Behovet for ny julegate er absolutt til stede da eksisterende julegate er umoderne og i meget dårlig forfatning.

52 Åpning av julegata 1. søndag i advent har lang tradisjon i Hammerfest, og kommunen setter pris på at næringsforeningen har tatt initiativ til modernisering av julegata samt organiseringen. Julegata i Hammerfest bidrar til at sentrum fremstår som levende og aktiv, og må kunne karakteriseres som et trivselstiltak i mørketiden. Ny julegate med LED belysning vil være adskillig rimeligere i drift og vedlikehold enn eksisterende. Hammerfest kommune har ikke ønske om å eie julegata, men vi finner det rimelig å bidra i finansieringen. Rådmannen anbefaler at kommunen innvilger kr ,- til anskaffelse av ny julegate, hvorav kr ,- belastes formannskapets reserverte bevilgning, og kr , belastes næringsavdelingens driftsmidler. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest formannskap innvilger kr ,- til anskaffelse av ny julegate i Hammerfest. 2. Tilskuddet belastes posten Formannskapets reserverte bevilgninger.

53 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 110/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest havn KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest havn KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Kvartalsrapport 3. kvartal følger vedlagt Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 3.kvartal 2012 Hammerfest havn KF til etterretning.

54 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 111/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 3.kvarlat Hammerfest eiendom KF 2 Styrevedtak Hammerfest eiendom KF 13 november 2013 Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Kvartalsrapport 3.kvartal 2012 følger som vedlegg. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 2. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 3.kvartal 2012 Hammerfest eiendom KF til etterretning.

55 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 112/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest parkering KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest parkering KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Kvartalsrapport 3.kvartal 2012 følger som vedlegg. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 3. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 3.kvartal 2012 Hammerfest parkering KF til etterretning.

56 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget 35/12 Arbeidsmiljøutvalget Eldrerådet 72/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest kommune Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Kvartalsresultatet for 3 kvartal 2012 viser et netto driftsresultat som er om lag 10,6 mill dårligere enn budsjettert, og 3,7 m,ill dårligere enn Det er først og fremst svikt i skatteinngangen samt sektorene Barn og unge og Helse og omsorg som bidrar til et negativt driftsresultat. Skatteinngangen er fortsatt under budsjett, og dette er en utvikling som også fortsetter i oktober måned. Deler av svikten i skatteinngangen kompenseres av økte rammetilskudd. Rentenivået i årets 3 første kvartal 2012 er under budsjett, og vi har derfor et positivt avvik på eksterne finanstransaksjoner på nesten 3,6 mill.

57 Utviklingen i 3 kvartal er negativ sammenlignet med første halvår. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 3.kvartal 2012 for Hammerfest kommune til etterretning.

58 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2011/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 114/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Budsjettregulering investering Hammerfest eiendom KF Saken gjelder I forbindelse med kjøp av tomten til nytt pleie og omsorgsenter har det vært behov for å ta opp lån kr ,00 i Det var opprinnelig lagt til grunn at dette først ville skje i Lånet er tatt opp som et fastrentelån med en rente på 4 %, da kommunalbanken av ikke kunne yte lån til flytende rente. I tillegg er det tatt opp lån på kr ,00 i august I budsjettvedtaket var det kun vedtatt låneopptak på kr ,00. Nye låneopptak reduseres derfor med dette beløpet. Hammerfest kommunestyre vedtok 16/ og bygge nye omsorgsboliger i Finnmarksveien, og det vil være behov for å regulere investeringsbudsjettet. Prosjektet er total beregnet til 38 mill for kjøp av modulbygg. Dette finansieres med refusjon av moms på 7,6 mill, tilskudd kr.5,6 mill og låneopptak på kr 24,8 mill. Det er signalisert noe usikkerhet omkring tilskuddet. Det er budsjettert med kr ,00 MVA kompensasjon kr ,00 og egenkapitalinnskudd fra Hammerfest kommune på kr ,00 for leie av moduler Elvetun skole. Disse kostnadene skal ikke føres i investeringsregnskapet, men i driftsregnskapet. Det er derfor behov for å foreta en budsjettregulering, samt redusere låneopptak 2012 med kr ,00. Fortausvarmeprosjektet blir flyttet til 2013, og tas med i økonomiplan Budsjett og låneopptak reduseres derfor for Kr ,00 MVA-kompensasjon. Ubrukte lånemidler 2011 kr.1,9 mill benyttes til reduksjon av nye låneopptak.

59 Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Hammerfest kommune har i 2012 likviditet til å kunne låne disse beløpene til Hammerfest eiendom KF, og låneopptaket kunne derfor vært utsatt til Det er rådmannens oppfatning at Hammerfest eiendom KF burde ha tatt kontakt med kommunen før låneopptaket ble gjennomført. Lånet kunne da vært tatt opp i januar 2013 sammen med Hammerfest eiendom KF s øvrige låneopptak. Hammerfest eiendom KF signaliserer usikkerhet omkring tilskudd til nye omsorgsboliger i Finnmarksveien. Rådmannen forutsetter at prosjektet er tilskuddsberettiget. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre investeringsbudsjett 2012 for Pleie og Omsorgsenteret (Prosjektnr.8405) med kr ,00 fra kr ,00 til kr ,00. Finansieres ved allerede opptatte lån kr ,00 til kjøp av tomt til nytt pleie og omsorgsenter. Løpetid inntil 30 år. 2. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre investeringsbudsjettet 2012 for nye omsorgsboliger i Finnmarksveien (Prosjektnr. 8475) til kr.38 mill. Beløpet finansieres med refusjon mva kr.7,6 mill, tilskudd kr.5,6 mill og nytt låneopptak kr.24,8 mill.. 3. De budsjetterte kostnadene på kr ,00 (inkludert momskompensasjon og egenkapitalinnskudd fra Hammerfest kommune) som gjelder leie av moduler Elvetun skole flyttes fra investering til drift. Låneopptak 2012 reduseres med kr ,00, og de økte kostnadene på ,00 finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 4. De budsjetterte kostnadene på kr.1, ,00 (inkl MVA-kompensasjon) til fortausvarmeprosjektet nullstilles i budsjett Låneopptak 2012 reduseres med kr , Totalt nytt låneopptak i henhold til pkt.2-4 ovenfor, med fradrag av kr ,00 i for mye opptatt lån i august 2012 og kr.1,9 mill i ubrukte lånemidler 2011, blir da ,00. Dette låneopptaket innarbeides i økonomiplan , og tas opp i januar Beløpet finansieres midlertidig ved trekk på kommunens konsernkonto.

60 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2011/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 115/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Budsjettregulering - Bruk av disposisjonsfond Saken gjelder Budsjettregulering Bruk av disposisjonsfond Sakens bakgrunn og fakta Med bakgrunn i mulig svikt i skatteinntektene i 2012 er det behov for en budsjettregulering for å sikre at regnskapet 2012 kan gjøres opp i balanse. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bruke kr.20 mill av disposisjonsfond i 2012 for å sikre at regnskap 2012 gjøres oppi balanse, 2. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke avsetning til disposisjonsfondet med kr.20 mill i 2012.

61 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-6/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet 98/12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag Vann Saken gjelder Gebyrgrunnlag Vann Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Med bakgrunn av et lavere investeringsnivå, samt en redusert kalkulatorisk rente vil det ikke være behov for å øke gebyrsatsene på boliger i Gebyrsatsene på næring og på vannforbruk etter måler økes marginalt med 5 % i 2013.

62 Selvkost vann Kalkulatoriske renter ,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer IB Saldo Nyinnvesteringer Avskrivinger UB Saldo Kostnader Fordelte administrative kostnader Kostnader vann Avskrivinger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Gebyr vann boliger Gebyr vann næring/industri Gebyr vann etter måler Tilknytningsgebyrer Diverse Totale inntekter Resultat Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart undersk Netto driftsresultet Fond IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Prosentvis økning Gebyr vann boliger 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr vann næring/industri 5,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyr vann etter måler 5,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Årsgebyr vann Gebyr for leie av vannmåler Boliger med inntil 2 boenheter 125,00 129,00 129,00 129,00 129,00 Borettslag og boliger med mer enn 2 boenheter 985, , , , ,00 Næringsbygg og offentlige bygg 985, , , , ,00 Storforbrukere. Fiskeindustri og lignende , , , , ,00 Gebyr for avlesing, kontroll og blombering av vannmåler671,00 705,00 726,00 748,00 770,00 Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Fast gebyr bolig 1 410, , , , ,00 Målerleie pr. boenhet 103,00 103,00 103,00 103,00 103,00 Pris pr. m3 vann 10,26 10,77 11,09 11,42 11,76 Gebyr bolig målt etter areal Leilighet over eller lik 50 m2 BRA 2 519, , , , ,00 Leilighet under 50 m2 BRA 1 916, , , , ,00 Boliger med 2 boenheter, begge over 50 m2 BRA 3 899, , , , ,00 Boliger med 2 boenheter, en over og en under 50 m2 BRA 3 550, , , , ,00 Fritidsbolig, over eller lik 50 m2 BRA 854,00 854,00 854,00 854,00 854,00 Gebyr for næringsbygg Etter areal, pr. m2 38,24 40,15 41,35 42,59 43,87 Etter måler pr. m3 10,26 10,77 11,09 11,42 11,76 Fast gebyr næringsbygg forbruk < m3 per år 5 127, , , , ,00 Fast gebyr næringsbygg forbruk >= m3 per år11 961, , , , ,00 Abonnementsgenyr - næringsbygg etter areal 4 492, , , , ,00

63 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for vann som følger: a. For boliger vil satsene være uforandret for årene b. For næring/industri øker satsene med 5% i 2013, og 3% i hvert av årene c. For vann etter måler øker satsene med 5% i 2013, og 3 % i hvert av årene Tilknytningsavgiften for vann økes med 3,5% i 2013.

64 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-7/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet 99/12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag Avløp Saken gjelder Gebyrgrunnlag Avløp Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Med bakgrunn av et lavere investeringsnivå, samt en redusert kalkulatorisk rente vil det ikke være behov for å øke gebyrsatsene på boliger i Gebyrsatsene på næring, vannforbruk etter måler samt slammtømming økes noe.

65 Selvkost avløp Kalkulatoriske renter ,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer IB Saldo Nyinnvesteringer Avskrivinger UB Saldo Kostnader Fordelte administrative kostnader Kostnader avløp Avskrivinger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Gebyr avløp boliger Gebyr avløp næring/industri Gebyr avløp etter måler Slammtømming Tilknytningsgebyr Diverse Totale inntekter Resultat Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart undersk Netto driftsresultet Fond IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Prosentvis økning Gebyr avløp boliger 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr avløp næring/industri 5,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyr avløp etter måler 5,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Slammtømming 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Årsgebyr avløp Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Avløp - Abonnementsgebyr boliger 1 202, , , , ,00 Avløp - Pris pr. m2 5,18 5,18 5,18 5,18 5,18 Gebyr bolig målt etter areal Gebyr avløp bolig (leilighet >= 50 m2) 1 983, , , , ,00 Gebyr avløp hybel (leilighet < 50 m2) 1 528, , , , ,00 Gebyr avløp bolig (2 boenheter) 3 004, , , , ,00 Gebyr avløp bolig (1,5 boenheter) 2 509, , , , ,00 Gebyr avløp fritidsbolig 663,00 663,00 663,00 663,00 663,00 Gebyr for næringsbygg Avløp - Etter areal, per m2 23,94 25,14 25,89 26,67 27,47 Avløp - Etter måler per m3 5,17 5,43 5,59 5,76 5,93 Avløp - Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < ,00 m3 pr år 4 154, , , ,00 Avløp - Abnonementsavgift næringsbygg forbruk ,00 m3 pr år 9 693, , , ,00 Avløp - Abnonementsavgift næringsbygg etter areal 3 487, , , , ,00 Årsavgift for slamtømming Slamskiller/privat - tømmefrekvens 1 gang pr. år 1 894, , , , ,00 Slamskiller/privat - tømmefrekvens sjeldnere enn 1 gang 948,00 per år. Sektor for 976,00 samfunn og utvikling 1 005,00avgjør tømmefrekvens , ,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 1 gang per år 2 613, , , , ,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 2 ganger per år 5 229, , , , ,00

66 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for avløp som følger: a. For boliger vil satsene være uforandret for årene b. For næring/industri øker satsene med 5% i 2013, og 3% i hvert av årene c. For avløp etter måler øker satsene med 5% i 2013, og 3% i hvert av årene d. For slamtømming øker satsene med 3% for hvert av årene Tilknytningsavgift for avløp økes med 3,5% i 2013.

67 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-8/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet 100/12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag Renovasjon Saken gjelder Gebyrgrunnlag Renovasjon Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Gebyr renovasjon økes med 5% i 2013 på grunn av økte kostnader til Hammerfest resursselskap.

68 Selvkost renovasjon Kalkulatoriske renter ,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer IB Saldo Nyinnvesteringer Avskrivinger UB Saldo Kostnader Fordelte administrative kostnader Diverse andre ryddekostnader Kjøp fra andre Avskrivinger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Gebyr renovasjon Diverse Totale inntekter Resultat Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart undersk Netto driftsresultet Fond IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Prosentvis økning Gebyr renovasjon 5,0 % 1,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyrer Renovasjon Årsavgift eks mva. med statlig deponeringsavgift Fritidsbolig innenfor renovasjonsområdet 751,00 789,00 797,00 797,00 797,00 Fast gebyr pr. boenhet 1 777, , , , ,00 Gebyr bolig pr. dunk: 140 liter 1 230, , , , ,00 Gebyr bolig pr. dunk: 240 liter 1 504, , , , ,00 Gebyr bolig pr. dunk: 360 liter 2 323, , , , ,00 Felleskonteiner årsavgift Fast renovasjonsgebyr 1 777, , , , ,00 Gebyr pr. boenhet pr. år 1 230, , , , ,00 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrene med 5% i 2013, og 1% i 2014.

69 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-9/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet 101/12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag Feiing Saken gjelder Gebyrgrunnlag Feiing Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Gebyrsatsene for feiing økes med 3,6 % i 2013 med bakgrunn i en generell pris og lønnsstigning.

70 Selvkost feiing Kalkulatoriske renter ,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer IB Saldo Nyinnvesteringer Avskrivinger UB Saldo Kostnader Fordelte administrative kostnader Kostnader feiing Avskrivinger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Inntekter Gebyr feiing Diverse Totale inntekter Resultat Sum direkte kostnader og inntekter Kalkulatoriske renter fond/fremførbart undersk Netto driftsresultet Fond IB Fremførbart underskudd IB Selvkostfond UB Fremførbart underskudd UB Selvkostfond Prosentvis økning Gebyr feiing 3,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyr feiing Årsavgift eks mva. Pr. pipe 247,00 256,00 256,00 256,00 256,00 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for feiing med 3,6% i 2013.

71 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-10/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet 73/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Gebyr og avgiftsregulativ 2013 Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyr og avgiftsregulativ 2013 Saken gjelder Gebyr og avgiftsregulativ 2013 Sakens bakgrunn og fakta Administrasjonen har utarbeidet et utkast til gebyr og avgiftsregulativ for 2013 i forbindelse med budsjett Det legges frem særskilte saker for: Gebyrgrunnlag Vann Gebyrgrunnlag Avløp Gebyrgrunnlag Renovasjon Gebyrgrunnlag Feiing Administrasjonens forslag i disse sakene innarbeides i forslag til gebyr og avgiftsregulativ Alle satsene foreslås endret med 3,5% med unntak av satser som er særskilt regulert. Disse er som følger:

72 Barnehage Maksimalsatsene er ikke endret i statsbudsjettet, noe som medfører at vi ikke foretar noen endringer her. SFO Heldagsplass økes med kr.408,00 og halvdagsplass med kr.91,00. Ref tiltak BU i økonomiplanen. Vaksiner Disse endres fortløpende i henhold til enhver tid gjeldende prisliste fra folkehelsa. Selvkost Gebyrendringer innen selvkost endres i henhold til egne saker for hvert område. Bevilgningsgebyrer Tekst endret slik at disse vil følge satsene som fremgår av egen forskrift. Prisliste kopiering/faks og lignende. Servicekontoret Disse prisene er ikke endret. Timepriser pkt.6.4 Disse endres til kr.560,00 Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar en generell økning av gebyrer og avgifter med 3,5% for 2013 med de unntak som er nevnt over. 2. Eiendomsskatt Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 fastsetter kommunestyret eiendomsskatten for 2013 slik: Eiendomsskatten skrives ut på verker og bruk i hele kommunen. For øvrige eiendommer utskrives eiendomsskatten innenfor grenser som er satt i kommunestyrevedtak av (sak105/03). Skattesatsen settes til 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger som er bygd de siste 15 årene skal følgende skattesatser gjelde: a. For boliger som er mellom 0-5 år gamle settes skattesatsen til 4 promille. b. For boliger som er mellom 6-10 år gamle settes skattesatsen til 5 promille c. For boliger som er mellom år gamle settes skattesatsen til 6 promille. Bunnfradrag for bolier settes slik: Det gis et bunnfradrag på kr ,00 for en boenhet pr. eiendom. For de neste boenhetene er bunnfradraget på kr ,00 Eiendomsskatten betales i 4 terminer.

73 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-14/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 121/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest parkering KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest parkering KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Økonomiplan og budsjett 2013 følger vedlagt. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest parkering KF s budsjett for 2013 og økonomiplan Investeringer på kr ,00 finansieres ved bruk av disposisjonsfond.

74 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-15/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 122/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest havn KF 2 Styrevedtak saksnr.3412 Hammerfest havn KF Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest havn KF Saken gjelder Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest havn KF Sakens bakgrunn og fakta Økonomiplan for Hammerfest havn KF følger som vedlegg. Rådmannens vurdering Det fremgår ikke av økonomiplanen hvorvidt det er avsatt midler til tiltak i henhold til Ren havn prosjektet, men havnesjefen har muntlig bekreftet at slike midler er avsatt i driftsbudsjettet. Rådmannen forutsetter derfor at det er avsatt midler til dette i Hammerfest havn KF s driftsbudsjett. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest havn KF s budsjett for 2013 og økonomiplan Hammerfest kommunestyre vedtar å ta opp lån på til sammen kr ,00.

75 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-13/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 123/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest eiendom KF 2 Styrevedtak Hammerfest eiendom KF 13 november 2012 Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Daglig leders innledning Hammerfest Eiendom KF er inne i en utviklings prosess der vi har til hensikt å forenkle samt videre utvikle dagen løsninger innen Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) samt generell bygg forvaltning. Økonomiplanen og budsjettet for Hammerfest Eiendom KF 2013, er bygget på at hver enkelt enhet skal være selv finansierende. Vi har analysert dagens tall og opplysninger og lagt dem til grunn for denne kommende økonomiplanen og budsjett. Vi har registret at det et stort etterslep på generelt vedlikehold i den kommunale bygnings masse. Vi har til hensikt i det kommende året og få en god oversikt på dette etterslepet så det for fremtidige budsjetter og økonomiplaner kan tas gode beslutninger innen vedlikehold og innvesteringer. Hammerfest Eiendom KF har til hensikt å utarbeide en Service og Leveranse avtale «SLA» med Hammerfest Kommune. Den skal inneholde alt av tjenester vi leverer til Kommunen på hvert fagfelt og tjeneste område. Med en slik avtale på plass kommer det til å være enklere når man ønsker og utvide eller når man eventuelt ønsker å redusere tjenesten.

76 For og kunne få en mer effektiv avhending av ikke egnede boligmasse for Hammerfest Kommune, vil Hammerfest Eiendom ha fokus på at det straks etter vedtak av den aktuelle boligmasse settes i gang en avhendings prosess. Organisasjon Fra 1. januar vil følgende organisasjons plan gjelde for Hammerfest Eiendom KF. Samlokalisering av KF et Fra 1. januar vil Eiendom samlokaliseres i nye lokaler etter at renhold og drift/ vedlikehold har vært adskilt. Prosjektavdelingen Den nye prosjektavdelinga i Hammerfest Eiendom KF skal stå for alt av prosjekt ledelse og oppfølinger av prosjekter som Hammerfest Eiendom har ansvar for. Prosjektavdelinga skal være den faglige veileder internt i Hammerfest Eiendom, der drift og vedlikehold samt Renhold kan hente bistand og veiledning. Med denne avdelingen skal vi også kunne selge bistand til andre kommunale foretak i Hammerfest Kommune. Prosjektavdelingen er selv finansierende over de prosjekter en til en hver tid har i Hammerfest Eiendom KF. Drift og vedlikehold Vedlikehold er utgifter som påløper for å holde et bygg i samme stand som det var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Sammenslåing av dagens vaktmestertjeneste og vedlikeholdsarbeidere for å få en best mulig effektivitet utnyttelse av enhetens ressurser. Renhold Renholdstjenesten drifter daglig renhold av alle formåls bygg, og felles areal på noen omsorgsboliger og leiligheter. Det omfatter renhold av alle vaskbare flater, samt sanitærutstyr, daglig eller periodisk oppsatt etter individuelle vaskeplaner for hver tjeneste. I 2012 er moppevaskeriet lagt ned, og Hammerfest Eiendom KF kjøper tjenesten hos Rens og vask. Avtalen evalueres etter 2 år. Stillingen på vaskeriet omdisponeres til opplæring og styrking av vikarer innenfor renholdstjenesten. Formål Selskapets virksomhet er å kjøpe, selge, leie/utleie, bygge, utvikle og forvalte eiendommer for Hammerfest kommune og annet som naturlig hører inn under forannevnte virksomhet. J.fr. Vedtekt for Hammerfest Eiendom KF, fra

77 Areal på formålsbygg per innbygger Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern, tall hentet fra SSB, Kostra *Kostra gruppe 12 er gjennomsnitt av kommunene Alta, Sør-Varanger, Vadsø, Lenvik, Fauske, Meløy, Sunndal, Årdal, Odda, Tysvær, Kvinesdal og Tinn kommune. Grafen viser det samlede arealet fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. For Hammerfest er det KF et som drifter og vedlikeholder bygningene. Hammerfest har størst areal med 9,5 m2 per innbygger i For Alta er tallet 5,6 m2 og Sør-Varanger 7,2 m2 per innbygger i samme periode. Utviklingen for 2012 er økning av areal på formålsbygg. Det er vedtatt salg av formålsbygg, men disse viser seg å ikke være lett å få solgt i dagens marked. For øvrig vises til vedlegg. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Hammerfest eiendom KF s budsjett for 2013 og økonomiplan Hammerfest kommunestyre vedtar å ta opp lån på til sammen kr ,00. a. Beløpet gjelder nye lån 2013 kr ,00 + utsatte låneopptak fra 2012 på kr ,00. Ref egen sak. Budsjettregulering Hammerfest eiendom KF.

78 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-12/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede 74/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Arbeidsmiljøutvalget /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune - administrasjonens innstilling 2 Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune - administrasjonens innstilling Tilleggsark Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune Saken gjelder Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Befolkningsutviklingen var i 2009 på 2,4 %, i ,9 %, i ,2 % og hittil i 2012 er økningen på nærmere 1,5 %. Det som fortsatt preger kommunen er høy næringsaktivitet og etablering av nye arbeidsplasser. Hammerfest kommune utvikles svært positivt. Den demografiske utviklingen er interessant, se tabell under.

79 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0, Tallene er hentet fra Grønt hefte -KRD. Tallet 1 er landsnitt. Det er blant annet verdt å merke seg endringer i innbyggere over 67 år. Demografien er noen av kriteriene som danner grunnlag for utgiftsbehovet i kommunene. Vi får et utgiftstrekk med 15 mill i Det er en økning på 5 mill fra Vi er den eneste kommunen i Finnmark som har trekk. De sentrale utfordringene i kommuneorganisasjonen er å bidra til nok barnehageplasser, tomter og industriarealer. Rekruttering er en utfordring både internt og eksternt i kommunen. Økonomien til kommunen er fortsatt en utfordring. Netto driftsresultat har utviklet seg positivt, men fortsatt i 2011 måtte vi bruke fondsmidler for å balansere regnskapet. Kommunen har justert budsjettet med (innsparinger) i perioden med mellom 20 og 40 millioner. For 2013 antydes justeringene til 20 millioner. Det er gjennomført generelle nedskjæringer på 2,5 %. Kommunen må fortsette med nedskjæringer i årene som kommer. Administrasjonen hadde som intensjon i budsjettprosessen å kunne overføre til disposisjonsfondet. Dette målet er ikke oppnådd. Overføringene fra staten (skatt/ramme) øker med ca. 25 millioner kroner fra 2012 til Problemet var den offensive budsjettering for 2012 med ca 10 millioner over det KRD s Grønt hefte antydet. Administrasjonen ønsker å utvikle budsjettdokumentet i større grad til et styringsverktøy. Budsjettet inneholder i år flere målbare mål. Dette skal utvikles videre. Hensikten er å forbedre kvaliteten på våre tjenester. Lønnsoppgjøret for 2012 ble høyere enn forventet. Årslønnsveksten er beregnet til 4,07 %, og lønnsveksten for 2012 er beregnet til 6,3 %. Dette betyr et stort overheng til 2013 på 2,8 %. Det er avsatt i overkant av 5 millioner til lønnsvekst i Dette vurderes som tilstrekkelig. Våre to store pensjonsleverandører har beregnet pensjonskostnadene til; KLP 16,5 % og SPK 13,3 %. Premieavviket er nå på 55 millioner kroner, noe som betyr en amortisering på 5,5 millioner for Avviksbehandlingen og amortisering er problematisk økonomisk, spesielt likviditetsmessig. På VARF-området foreslås det mindre endringer. Positivt er det at gebyret for vann og avløp ikke øker for boliger. Hovedplan avløp skal snart til politisk behandling. På dette området foreslås store investeringer.