NTNU. Bakgrunn for kompetansesatsning om universell utforming i utdanningsinstitusjonene. Del 2 Undersøkelser og vedlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTNU. Bakgrunn for kompetansesatsning om universell utforming i utdanningsinstitusjonene. Del 2 Undersøkelser og vedlegg"

Transkript

1 STF50 A05170 / ISBN RAPPORT Bakgrunn for kompetansesatsning om universell utforming i utdanningsinstitusjonene Del 2 Undersøkelser og vedlegg LIV ØVSTEDAL Institutt for bygg, anlegg og transport KARIN HØYLAND SINTEF Arkitektur og byggteknikk Oktober 2005

2 Innhold Delrapport 2+ Vedlegg Innhold... 1 Forord Innledning Utvalg og metode Telefonintervju med sentrale fagpersoner ved utdanningsinstitusjonene Gjennomføring av dybdeintervju Hva forteller intervjuene? Hvilken plass har emnet universell utforming i undervisningen? Læremetoder om universell utforming Universell utforming og egenkompetanse Diskusjon og forslag til tiltak fra lærerintervju Spørreskjemaundersøkelse til avgangsstudenter våren Gjennomføring av spørreskjemaundersøkelse Utvalg og svarprosent Universell utforming i undervisningen Studentenes holdninger Studentenes kunnskap om universell utforming Hvordan er situasjonen ved de ulike utdanningene? Diskusjon S I D E 2

3 S I D E 3

4 Forord På oppdrag fra Miljøverndepartementet er det gjennomført en kartlegging og statusrapportering av kompetanse om universell utforming i utdanningsinstitusjonene., som en del av arbeidet innenfor Handlingsprogrammet for universell utforming. Kartleggingen tar utgangspunkt i utdanningsinstitusjoner på høyskole- og universitetsnivå i et utvalg utdanningsretninger og med begrenset geografisk representasjon innenfor hver retning. Arbeidet har foregått i perioden september 2004 februar SINTEF Teknologiledelse har gjennomført planlegging og koordinering av prosjektet, og dybdeintervju med deltakere i det tidligere utdanningsprosjektet i regi av Husbanken. De har også stått for utvalget av utdanningsinstitusjoner og gjennomført spørreskjemaundersøkelse til studenter i dette utvalget. Prosjektleder ved SINTEF er Karin Høyland. Studieadministrasjonen ved har vært behjelpelig med planlegging og praktisk gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen. Faggruppe Veg og transport ved Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi har gjennomført dybdeintervju med undervisningspersonell ved de samme utdanningsinstitusjonene og studieretningene. Dette innebærer også en viss oversikt over lærebokmateriell og læremidler som er i bruk. Prosjektleder ved er Liv Øvstedal, prosjektmedarbeider Bjørn Kristian Røyland og kontaktperson ved studieadministrasjonen er Åge Søsveen. Statusbeskrivelsen ligger i denne rapporten som har fått benevnelsen delrapport 2. Konklusjoner, drøftinger og forslag til program er oppsummert i delrapport 1. S I D E 4

5 1. Innledning Denne rapporten skal redegjøre for status for hvilke kompetanse om universell utforming som finnes på norske utdanningsinstitusjoner, og videre i hvilken grad denne kompetansen kommer ut som basiskunnskap for studenter og elever. Rapporten har fått benevnelsen delrapport 2 og danner bakgrunnsmateriale for de oppsummeringer og forslag som er beskrevet i delrapport Utvalg og metode For å få kunnskap om hvilke kompetanse om universell utforming som finnes på norske utdanningsinstitusjoner, er det gjennomført telefonintervju med sentrale aktører ved et utvalg utdanningssteder. Intervjuene har fokusert på tre temaområder; informantens og kollegaenes kompetanse, omfanget av temaet i undervisningen og hvilke undervisningsmetoder som benyttes, se vedlegg 2. Kartleggingen skal videre belyse i hvilken grad denne kompetansen kommer ut som basiskunnskap hos studenter og elever. Hensikten har vært å gjennomføre spørreskjemaundersøkelse til avgangsstudentene for de samme studieretningene der ansatte i med ansvar for undervisning er intervjuet, se kapittel 3. Innenfor rammene av prosjektet ville det ikke være mulig å gjennomføre en fullstendig kartlegging. Det er valgt ut noen profesjonsutdanninger og et utvalg studiesteder for hver av disse. Ved valg av profesjoner ble det tatt utgangspunkt i enn vanlig definisjon på universell utforming: Universell utforming er utforming (og sammensetning) av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. Centre for Universal Design, North Carolina State University Med utgangspunkt i definisjonen på universell utforming slik den brukes i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, ble det valgt ut et utvalg utdanninger innen profesjoner som har påvirkning på de fysiske omgivelsene: Arkitekter Produktdesign, industridesign, interiørdesign Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bygningsingeniører S I D E 5

6 Fysisk planlegging (områdeplanlegging, uteområder) Ergoterapi Dette samsvarer i stor grad med strategien i det gjennomførte kompetanseprosjektet i regi av Husbanken og med satsingsområdene til Deltasenteret; statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Innenfor de ulike profesjonsutdanningene kontaktet vi både utdanningssteder som hadde vært med i Husbankens prosjekt om universell utforming, og utdanningssteder der vi ikke kjente til spesiell aktivitet om temaet. I tillegg vektla vi geografisk spredning. På denne måten ønsket vi å belyse eventuelle forskjeller i omfang og innhold mellom og innen utdanningene, og å få del i erfaringer om metoder og forhold som hemmer eller fremmer undervisningen. 28 utdanningsinstitusjoner ble kontaktet. Generelt var det lettere å få sende ut spørreskjema til studenter enn å gjennomføre dybdeintervju med ansatte. Totalt er det gjennomført spørreskjemaundersøkelse til studentene ved 23 studieretninger, mens det er gjennomført dybdeintervju med personer som underviser ved 16 studieretninger/steder. For to av dybdeintervjuene mangler tilsvarende spørreskjemaundersøkelse, slik at vi har svar fra både undervisningspersonell og studenter ved 14 ulike steder, se oversikten i Tabell 1. S I D E 6

7 Tabell 1: Oversikt over utdanninger som inngår i statusundersøkelsen. Tabellen viser utdanninger som ble kontaktet og hvor intervju med undervisningspersonale og spørreskjema til avgangsstudentene er gjennomført. Utvalg utdanningsinstitusjoner og studieretninger som er kontaktet gjennomført intervju ansatte Spørreskjema studenter ARKITEKT AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, arkitektur x BAS Bergen Arkitekt Skole x x Arkitektur og billedkunst (x) x DESIGN AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, x x industridesign HiAk Høgskolen i Akershus, produktdesigner KHiB Kunsthøgskolen i Bergen, design x KHiO Kunsthøgskolen i Oslo, design Produktdesign x x PLAN HSF Høgskolen i Sogn og Fjordane, landskapsplanlegging UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap, areal- og landskapsplanlegging x x x SIVILINGENIØR BYGG bygningsingeniør x x BYGNINGSINGENIØR HiA Høgskolen i Agder, byggdesign x x HiB Høgskolen i Bergen, byggingeniør x HiG Høgskolen i Gjøvik, byggingeniør x x HiO Høgskolen i Oslo, byggingeniør x x HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag, bygg og miljø x x HiØ Høgskolen i Østfold, byggingeniør x HiÅ Høgskolen i Ålesund, byggingeniør x UiS Universitetet i Stavanger, bygningsingeniør x x TRANSPORT Høgskolen i Molde, transportøkonomi og logistikk IIKT NITH Bergen NITH Oslo NITH Stavanger x x x ERGOTERAPI HiB Høgskolen i Bergen, ergoterapeut x x HiO Høgskolen i Oslo, ergoterapi X HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag, ergoterapi x x HiTø Høgskolen i Tromsø, ergoterapeut x x RHS Rogaland høgskole, ergoterapeut X x Totalt S I D E 7

8 2. Telefonintervju med sentrale fagpersoner ved utdanningsinstitusjonene 2.1 Gjennomføring av dybdeintervju Intervjuene ble gjennomført i perioden Der vi var usikre på hvem som burde kontaktes ble ledelsen eller administrasjonen på den aktuelle utdanningen kontaktet først, slik at den enkelte utdanningsinstitusjon pekte ut aktuelle kandidater for å besvare på spørsmålene i intervjuet. Deretter ble disse personene kontaktet for å avtale tidspunkt for intervjuet. Generelt var interessen for å svare på spørsmålene størst ved de utdanningsinstitusjonene som hadde fagpersoner med høy kompetanse om universell utforming. Dette kan tilsi en skjevhet i utvalget ved at de utdanningsinstitusjonene som har svart på spørsmålene også er de som vektlegger emnet mest. Selve intervjuene ble gjennomført som en kombinasjon av fleksible dybdeintervju over telefon og spørsmål på e-post, basert på en felles intervjuguide som er vist i vedlegg 2. Tabell 2 viser en oversikt over de 16 utdanningene som er med i intervjuundersøkelsen, og hvilke personer som ble kontaktet. S I D E 8

9 Tabell 2: Gjennomføring av dybdeintervju; oversikt over utdanninger og fagpersoner som ble kontaktet Utdanning Person Dato ARKITEKT AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, arkitektur Margrethe Dobloug, førsteamanuensis BAS Bergen Arkitekt Skole, arkitektur Øyvind Beyer, prorektor Arkitektur og billedkunst Helge Fiskaa, førsteamanuensis Institutt for byforming og planlegging DESIGN AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, industridesign Produktdesign PLAN UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap, areal- og landskapsplanlegging BYGG sivilingeniør bygg HiA Høgskolen i Agder, byggdesign HiG Høgskolen i Gjøvik, byggingeniør HiO Høgskolen i Oslo, byggingeniør HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag, bygg og miljø UiS Universitetet i Stavanger, bygningsingeniør Tom Vavik, førsteamanuensis Trond Are Øritsland, Dr.ingeniør Sigmund Asmervik, professor Helge Fiskaa, førsteamanuensis Harald Marable, førstelektor Eystein Kvam, høgskolelektor Terje Haberg, høgskolelektor Embret Sandbakken, høgskolelektor Leroy Olaf Tonning, førsteamanuensis ERGOTERAPI HiB Høgskolen i Bergen, ergoterapeut HiO Høgskolen i Oslo, ergoterapeut HiST Høgskolen i Sør Trøndelag, ergoterapi Tore Lervik, høgskolelærer Cecilie Krüger, høgskolelærer, Britt Munch, høgskolelektor Rigmor Leknes, høgskolelektor HiTø Høgskolen i Tromsø, ergoterapi Liv Vik, studieleder RHS Rogaland høgskole, ergoterapeut Elin Hetland Mong, høgskolelærer S I D E 9

10 2.2 Hva forteller intervjuene? I de neste avsnittene presenterer vi svarene på spørsmålene fordelt på tre temabolker: Hvilken plass har emnet universell utforming i undervisningen? Hvordan gjennomføres undervisningen i emnet? Hvordan er kompetansen blant de ansatte som underviser? For hvert delspørsmål oppsummerer vi først noen hovedresultater, og deretter presenteres svarene gruppert i forhold til type utdanning. Ved dekker intervju med samme person til en viss grad situasjonen både på arkitektutdanningen og sivilingeniør bygg, selv om de konkrete fagtilbudene som nevnes er på bygg. Ved Gjøvik gjelder mye av det som omtales planlagt etterutdanning. Samlet inntrykk av situasjonen innenfor de ulike utdanningene basert både på intervju med ansatte og studentenes besvarelser presenteres i kapittel Hvilken plass har emnet universell utforming i undervisningen? Ved 14 av de 16 utdanningene inngår temaet universell utforming i undervisningen i en kombinasjon av egne temabolker i enkeltfag og som en integrert del av mange fag. Slik sett er det lite forskjellig mellom utdanningsretningene, selv om det er forskjeller i hvor tidlig, hvor ofte og hvor mye undervisning det er i emnet. Hele 10 av utdanningene peker på at omfanget har økt. Flere av lærestedene med stabilt nivå inkluderer allerede universell utforming i mange fag og årsklasser. For arkitekt, design og ergoterapi pekes det på at temaet er sentralt i fag som er brukerorientert. Både design, plan og bygg mener politisk satsing og innflytelse fra andre land har medført mer undervisning, mens bygg også vektlegger mediefokus og satsing fra Husbanken som bakgrunn for større innsats. Arkitekt peker på at det er mange tema som skal dekkes innen samme fag og at det dermed er konkurranse om tid og oppmerksomhet, mens byggingeniørfagene peker på konkurranse mot andre og mer akademiske fag. Produktdesign påpeker imidlertid mangel på tid for ansatte til å videreutvikle fagområdet. For å opprettholde eller forbedre nivået vektlegges behovet for å øke kompetansen blant de ansatte, både hos hver enkelt og ved at flere kollegaer har kompetanse på området. De ansatte må holde seg faglig oppdatert, blant annet gjennom gode faglige nettverk, slik at studentene får tilgang på ny viten. Videregående kurs som inkluderer befaring av gode løsninger anbefales. Det pekes på behov for undervisnings- og forskningsstillinger. Både krav til å S I D E 10

11 dokumentere kompetanse i arbeidslivet og økonomisk satsing kan bidra til økt oppmerksomhet. Kontinuerlig evaluering av undervisningen om emnet vil bidra til forbedringer og til å opprettholde fokus. Det legges vekt på at studentene må få prøve å være funksjonshemmet, på behovet for konkrete eksempler, på å øke perspektivet til situasjoner på alle områder, og at undervisningen må rettes mot hvordan en når fram i det politiske systemet. Tverrfaglig samarbeid, tverrfaglige studentoppgaver, bedre pensumlitteratur om emnet og bedre økonomi til ekskursjoner, utvikling av litteratur og eksterne forelesere er viktig Inngår emnet i undervisningen og eventuelt i hvilket omfang undervises det? Emnet inngår i undervisningen ved alle utdanningsstedene unntatt Høgskolen i Gjøvik, delvis som en egen temabolk i enkelte fag og delvis som en integrert del av fagene. For de fleste utdanningene har omfanget økt eller planlegges økt, mens nivået ved 4 av utdanningene har holdt seg stabilt. Arkitekt Universell utforming er et aktuelt tema integrert i flere fag ved utdanningene for arkitekter. AHO BAS Ja. Ikke del av obligatorisk undervisning, men vektlegges særlig i enkelte kurs. Integrert i grunnundervisning og i enkelte studiokurs. Av og til egne temakurs. Ja. UU er innarbeidet i flere prosjekteringskurs i de tre første årene, er av og til med i andre avd. For 1., 2. og 3. klasse inngår det i kurs gjennomsnittlig seks uker pr år. Ja. Vanskeleg å sette tid på det i og med at det er integrert i samla planarbeid. Produkt- og industridesign Universell utforming er tema i designutdanningene i Oslo og Trondheim, først og fremst i 2. og 3. året. Det ser ut til at emnet behandles relativt grundig i ett fag ved Arkitekthøyskolen i Oslo, mens det ved inngår som ett deltema i flere fag. Ved påpekes det dessuten at brukersentrert design er en integrert del av studiets profil slik at holdningen er til stede i de fleste fagene. Dette kan også være situasjonen ved Arkitekthøyskolen i Oslo, selv om det ikke nevnes spesielt. AHO Har en sentral plass i et prosjekt som går over 8 uker i 2. klasse, 3. semester brukersentrert design. Faget er på 12 studiepoeng. Ingen andre fag som tar for seg emnet. S I D E 11

12 Kurs i menneske maskin interaksjon i 4. semester og prosjektoppgave fokus i 6. semester. Ellers er brukersentrert design/usability en integrert del av studiets profil. Spørs hvilket omfang du definerer universell design - er det holdningen så er den til stede i de fleste prosjektfagene gjennom 10 semester. Er det de konkrete retningslinjene og webressursene og tverrfaglig dag med andre fagmiljø så er det 3-4 fag a 2 til 8 timer. Plan Ved utdanningen for areal- og landskapsplanlegging på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (tidl. NLH) inngår universell utforming først og fremst i tre fag i 1. og 5. klasse. Ved vises det til institutt for byforming og planlegging når man skal finne spisskompetanse på temaet. Dette kan tyde på at det er spesielt i planutdanningen og blant lærerne der at faget er en integrert del av undervisningen. UMB Ja. Først og fremst i tre fag spesielt i 1. og 5. klasse, men temaet blir omtalt i alle årstrinnene. Eksamensoppgaver om emnet er gitt jevnlig siden Bygg Universell utforming inngår som emne i undervisningen ved tre av de fire høgskolene, først og fremst i 2. og 3. året, mens det ikke er tema på Høgskolen i Gjøvik. Universitetet i Stavanger (tidl. Høgskolen i Stavanger) påpeker at alle studenter blir kjent med begrepet i 1. året og at temaet inngår i ulike fag alle årene, men hvordan og hvor mye avhenger av studieretning. HiA HiG HiO HiST Ja. Vanskeleg å sette tid på det i og med at det er integrert i samla planarbeid. Ja, i analysefasen forut for prosjektering (plan, boliger) og i praktisk utforming. Vanskelig å si noe om omfanget da det er integrert som en temadel. Ikke foreløpig. Emnet inngår i undervisningen som forelesing i enkelte fag. Emnet er sentralt i 2 obligatoriske fag, Byggesak og Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering i 2. klasse. Emnet inngår også i ett valgfag i 3. klasse; Byggeskikk, arkitektur og design. Det er ca 25 stykk som tar dette faget årlig Universell utforming inngår i undervisningen, i hovedsak innenfor studieretningsfagene Husbyggingsteknikk og Teknisk planlegging. Ingen egne fag for temaet Universell utforming. Men ulike fag kommer inn på temaet. Universell utforming blir først og fremst undervist i 3. årskull i fag som husbyggingsteknikk, areaplanlegging, veibygging og byggekunst. 2. årskull blir også gjort kjent med begrepet i fagene byggteknikk og veibygging. S I D E 12

13 UiS Universell utforming inngår i undervisningen, i hovedsak innenfor studieretningsfagene Husbyggingsteknikk/Bygningsprosjektering og planleggingsfag. Undervisningen består først og fremst av forelensinger og en praktisk oppgave(prosjektoppgave). Den praktiske oppgaven for urban design studenter består av å planlegge fortetting der universell utforming er sentralt. Andre studieretninger konsentrerer seg om trehusbygging, og lager tekniske tegninger, hvor temaet er mindre framtredende. I tillegg er det mulighet å velge kandidatoppgave (15 studiepoeng) om emnet. Ingen egne fag for temaet Universell utforming. Men ulike fag kommer inn på temaet. Temaet blir behandlet i alle årskurs og studentene får kjennskap om emnet allerede i 1. årskurs (DAK undervisning, hvor det som prosjektoppgave tegnes en enkel bygning). Ergoterapi Universell utforming har en sentral plass i de fleste fagene ved ergoterapiutdanningene. Selv om de ikke nødvendigvis kommer innom begrepet, er tilrettelegging for alle og tilgjengelighet noe studentene gjøres oppmerksom på fra første studieår. Det undervises spesielt om emnet ca 2-6 dager totalt fordelt utover de tre årene. HiB Egen undervisning under tema Universell utforming. I alle tre årene ca 1 til 2 dager pr. år. HiO HiST Inngår i 1. året under lek og lekemiljø og tilgjengelighet i bygninger med ca 3 timer + praksis, og ca 5 timer i 3. året med undervisning fra Deltasenteret ved Randi Røed Andersen. Vanligvis er det også flere studentgrupper som velger universell utforming som emne for avsluttende fagfordypningsprosjekt, som går over 12 uker. Vi er for tiden inne i en periode der vi veksler mellom gammel fagplan og ny fagplan. De som ble tatt opp høsten 2002 følger gammel fagplan. De som følger gammel fagplan ble introdusert til begrepet universell utforming i andre året i forkant av et kurs om elektriske rullestoler. I tredje året har de boligseminar, og en tverrfaglig dag om universell utforming. Studentene har både prosjekt og fagfordypning (i gruppe) som kan omfatte universell utforming. Det har stort sett vært 1-2 prosjekt årlig. Ellers så inneholder utdanningen mange temaer som kan relateres til universell utforming, uten at begrepet universell utforming har blitt brukt (eks. prøve å være blind eller rullestolbruker i byen). I den nye fagplanen inneholder kvalifiseringsmålene til studentene følgende: Gjennomføring av tiltak inkludert helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid: b) universell utforming av fysiske omgivelser i bomiljø, fritids- og lekeareal, offentlige bygninger og veianlegg med sikte på sikkerhet og deltagelse. For studentene som følger ny fagplan er undervisningen om universell utforming konsentrert til tredjeåret. Det er ikke ferdig planlagt, men vil fortsatt inneholde boligseminar og fagdag og mulighet til prosjekt/fagfordypning i emnet. De som har gammel fagplan har hatt en introduksjon til begrepet universell utforming i andreåret som en del av en undervisningstime. Boligseminaret og fagdagen om universell utforming i tredjeåret tar en uke. Prosjekt og/eller fagfordypning foregår over uker, men disse temaene inneholder også mye annen undervisning, eksamen med mer. I den nye fagplanen er undervisningen om universell utforming lagt til høstsemesteret 3. året. Det er satt av ca 1 ½ uke som skal inneholde boligseminar og tverrfaglig S I D E 13

14 HiTø RHS dag om universell utforming. De har imidlertid ikke undervisning om begrepet universell utforming fra før og har ikke grad prøvd ut å være blind eller rullestolbruker i byen i løpet av første år. Det er mulig at vi kommer til å legge dette inn i undervisnningen i tredje år. Studentene har prosjektpraksis i 9 uker (prosjekt relevant for ergoterapi og aktivitet) samt fagfordypning i ergoterapi i 13 uker der universell utforming eventuelt kan være en del av et tema som for eksempel er knyttet til aktivitet og deltagelse. Inngår i de fleste fag i alle tre årene. Ut i fra interessen kan studentene velge å fordype seg i UU. Har ca 10 timer forelesing om emnet, men studentene jobber masse mer. Hvor mye de jobber avhenger litt hva de spesialiserer seg i. Inngår i de fleste fag alle årene. Har et 4 dagers seminar hvor Universell utforming er hovedtema. Ellers er det vanskelig å si hvor mye det undervises i emnet da det inngår i de fleste fagene i mer eller mindre grad Har omfanget av undervisning i universell utforming økt eller blitt redusert? Totalt har omfanget økt ved 10 av utdanningene og holdt seg relativt stabilt ved 5 utdanninger, eller evt. blitt noe redusert ved byggingeniørlinja ved Høgskolen i Oslo. Høgskolen i Gjøvik planlegger å komme i gang, og i Rogaland planlegger man å øke omfanget. Det kan tenkes at omfanget er stabilt ved de utdanningene som hadde et relativt stort omfang på undervisningen om universell utforming i utgangspunktet. Arkitekt I Oslo og Trondheim har omfanget vært relativt stabilt, mens det har økt i Bergen. AHO BAS Stabilt Fokus har endret seg noe de siste ti år så i så fall kan det registreres en økning Har vore omtrent likt dei siste 4-5 åra Produkt- og Industridesign Omfanget har økt både i Oslo og i Trondheim. AHO Omfanget har økt betydelig de siste 5 årene. Økes sakte fordi vi ikke har mannskap nok til å gjøre det til egen fordypning og forskningstema Plan Omfanget har økt på UMB på Ås. S I D E 14

15 UMB Omfanget har økt betraktelig de siste årene. Vanskelig å kvantifisere. Bygg Omfanget har vært konstant i Oslo og har økt i Akershus, Stavanger og Sør-Trøndelag, mens Gjøvik planlegger å komme i gang. HiA HiG HiO HiST UiS Har vore omtrent likt dei siste 4-5 åra Økt noe Planlegges å øke I løpet av de ti siste årene har undervisningen om emnet holdt seg rimelig konstant. Men det er mulig det er blitt litt redusert. Omfanget har økt. Vanskelig å si, men tror omfanget av undervisning om emnet har økt noe de siste 5 årene. Ergoterapi På Høgskolene i Bergen, Oslo og Tromsø har omfanget økt, mens i Rogaland planlegger de en økning. I Sør-Trøndelag har omfanget vært stabilt. HiB HiO HiST HiTø RHS Vektlegging på Universell utforming har økt. Omfanget har økt. Dette temaet er foreslått som ett av utdanningens satsingsområder. Siden 1999 da vi startet med den tverrfaglige fagdagen om universell utforming har undervisnningen vært tilnærmet lik de fleste årene. Jeg antar at det vil fortsette på omtrent samme nivå. Omfanget har økt bare det siste årene. Spesielt gjelder dette undervisningen i 2. klasse. Brukerorganisasjonene i området har vært aktiv noe som har gjort politikerne mer oppmerksom på problemene. Synes studentene har vist mer interesse for emnet. Av 8 avsluttende prosjekt var 2 prosjekt direkte knyttet opp mot UU(Fagfordypning og dokumentasjon 30 studiepoeng) Omfanget har vært relativ stabil de 4 årene linjen har eksistert. Derimot planlegger man å øke undervisningsomfanget de kommende årene Hva er årsaken til at det undervises så mye/lite? Hele 10 av utdanningene peker på at omfanget har økt, og flere med stabilt nivå inkluderer universell utforming i mange fag og årsklasser. For arkitekt, design og ergoterapi pekes det på at temaet er sentralt i fag som er brukerorientert. Ellers pekes det i stor grad på politisk oppmerksomhet som bakgrunn for større innsats. De peker på flere årsaker til et relativt stort omfang av undervisning om temaet: Naturlig del av grunnutdanningen Universell utforming er et politisk satsningsområde S I D E 15

16 Husbanken har vært pådriver EU påvirkes av USA hvor det er lovfestet regler, og Norge påvirkes av EU. Forventningen om at en del bør krav regnes å forandre til må krav i nær framtid Fn`s standardregler Forskrift i plan og bygningsloven Økt fokus i media Ved arkitekt peker de på at det er mange tema som skal dekkes og at det dermed er konkurranse om tid og oppmerksomhet. Ved produktdesign peker de på mangel på tid for ansatte til å videreutvikle fagområdet, mens ansatte ved byggingeniørfagene peker på konkurranse mot andre og mer akademiske fag. Det pekes på ulike årsaker som begrenser omfanget: Tidspress Mange ulike aspekter må vektlegges For lite mannskap til å gjøre emnet om til fordypning og forskningstema For mye akademiske realfag For få personer med kompetanse innenfor området Stram økonomi Dårlig litteratur om emnet Arkitekt Universell design er en naturlig og viktig del av grunnutdanningen blir nevnt som årsak til at det undervises såpass mye. Mens begrensingen er at mange aspekter må vektlegges i fysisk utforming og i fysisk planlegging med tidspress for å dekke ulike aspekter i undervisningen. AHO BAS Arkitektur er et sammensatt fag og en rekke ulike aspekter må vektlegges Dette er en naturlig del av grunnutdannelsen Emnet er viktig. Sitat fra student: Vi har vært igjennom det, og har absolutt lært noe av det. Har vanskelig for å se hvordan det skulle preget studiet mer enn det det gjør. Da er det også andre ting som kunne trengt bedre tid. S I D E 16

17 Produkt- og Industridesign Det pekes på politisk påtrykk og innflytelse fra andre land som årsak til økning i innsatsen på temaet, mens også begrensinger i antall ansatte i forhold til å kunne utdype og videreutvikle fagområdet. AHO Grunnen til den store økningen tror man kommer fra USA der det er blitt lovfestete regler. USA smitter på EU som smitter videre til Norge. Flere begreper er av bør typen i dag, men forventes å gå til skal kategorien. Universell utforming er et politisk innsatsområde. Brukersentrert design er selve profilen på studiet. For lite mannskap til å gjøre emnet om til fordypning og forskningstema. Plan Politisk oppmerksomhet om emne nevnes som bakgrunn for omfanget om universell utforming i undervisningen. UMB 93 kom FN`s standardregler. Viktig for undervisningen og. I tillegg er det lagt et viss politisk press på undervisning om emnet. Bygg Politisk satsing og fokus i media blir nevnt som årsaker til relativt stort omfang om temaet, i tillegg til at Husbanken er pådriver og at tilrettelegging for alle inngår i forskrift til Plan- og bygningsloven. Årsaker som begrenser omfanget er konkurransen med mange andre fag, spesielt akademiske realfag som tar mye tid (spesielt mattefag), stram økonomi, mangelfull undervisningslitteratur om emnet og for få personer med kompetanse innenfor området. HiA HiG HiO HiST UiS Emnet er viktig. Omtale, (på linje med bærekraft og estetikk) og bedre kvalitet på brosjyrer/undervisningsmateriell. Lite ressurser og stor vekt på tradisjonelle konstruksjonsfag samt meget stort pensum i matematikk, som tar mye tid på timeplanen. Årsaker for å øke: Merker det er politisk satsing om emnet. I tillegg inngår tilrettelegging for alle som forskrift i Plan og bygningsloven. Media blir mer og mer problemfokuserte noe som setter press på å bygge feilfrie bygg. Årsaker for å redusere: Det er mange temaer som skal berøres. Ser muligheter å øke undervisningen om emnet viss omfanget av de rene mattefagene blir redusert. I tillegg er det stramme økonomiske rammer. Synes at det er viktig at emnet blir synliggjort og bør derfor undervises så mye som det gjør. Husbanken har vært flinke til å ta opp emnet. I tillegg er det politisk satsing på Universell utforming. Emnet kunne belyses mer, men det kunne også andre tema. Synes derfor emnet har tilfresstillende fokus. Husbanken har tatt opp emnet. I tillegg merkes det at emnet blir skrevet om i medier etc. S I D E 17

18 Ergoterapi Ergoterapeuter har til hovedoppgave å gjøre folk mest mulig selvhjulpne. Da blir tilrettelegging av omgivelsene er svært viktig, noe som er årsaken til at emnet har en så sentral plass i undervisningsopplegget. HiB HiO HiST HiTø RHS Tilrettelegging av omgivelsene er svært viktig for ergoterapeuter, som jo har til hovedoppgave å gjøre folk mest mulig selvhjulpen. Økt behov i samfunnet, følgelig også økt behov for undervisning om temaet. Universell utforming regnes som et av mange viktige fagområder som ergoterapeuter skal ha en viss innsikt i. Jeg tror at nivået er omtrent passe sett i relasjon til andre viktige emner innen ergoterapi. Det er lagt mye vekt på muligheten til å være aktiv og kunne delta i samfunnet slik man selv ønsker som jo er temaer som har relevans for universell utforming. Dette er et veldig viktig emne. Dette er et veldig viktig emne Hvilke behov ser du for å opprettholde et godt nivå på undervisningen og hva bør gjøres for å forbedre undervisningen ytterligere? Fagpersonene peker på behov for tverrfaglighet, økt kompetanse, evaluering av undervisningen og behov for endringer i undervisningsopplegget. Forenklet kan man si at arkitekt, design og plan er mest opptatt av å heve kompetansen, bygg mest opptatt av å endre undervisningsopplegget, mens ergoterapi er mest opptatt av den tverrfaglige delen. Tverrfaglighet Tverrfaglig samarbeid. Samarbeid mellom flere instanser. (Husbank - helse - arkitekt og kunsthøgskoler (design) - Deltasenteret - Interesseorganisasjoner.) Et godt faglig nettverk - med tilgang til ny informasjon. Øke kompetansen Økt kompetanse blant ansatte (f. eks videregående kurs med befaring) Undervisnings og forskningsstilling Holde seg faglig oppdaterte slik at studentene får tilgang på ny viten. Større økonomisk satsing på området Dokumentert kompetanse inn i lovverket. S I D E 18

19 Evaluering Stadig evaluering av undervisningen om emnet Endre undervisningen Bedre økonomi til ekskursjoner, eksterne forelesere og undervisningsmateriale Tydelige veiledere og bedre litteratur/pensum om emnet litteratur om heis, ramper, rullestolssirkler, ulike handikap må samles. Mer konkrete eksempler i undervisningssammenheng. F. eks må studentene få prøve å være funksjonshemmet Økt perspektiv tilrettelegging i alle situasjoner på alle områder Tverrfaglige prosjekter mellom ergoterapeutstudenter og andre fagutdanninger som arkitekt, produktdesign, bygg, samferdsel m.m.. Undervisning mer rettet mot hvordan en når fram i det politiske systemet. Redusere omfanget av de akademiske fagene og gjøre de mer praktisk byggingsingeniørrelaterte Arkitekt Ved arkitektutdanningene peker de på behov for økt kompetanse, oppmerksomhet, bedre litteratur og kontinuerlig evaluering av undervisningen om emnet. AHO BAS Flere tydelige veiledere på området Stadig evalueringer av undervisningen. Produkt- og Industridesign I designfagene pekes det på behov for undervisnings- og forskningsstillinger og økt kompetanse blant flere av de som underviser, større nettverk og økonomisk satsing på området. AHO Ikke så stort behov, men økt kunnskap om emnet generelt blant kollegaer kunne forbedret undervisningen ytterligere. Eneste som underviser om emnet og har kompetanse innenfor fagområdet. For å øke kompetansen må det satses på økonomisk, men er heller ikke da sikker på om interessen hadde vært så stor. For å forbedre undervisningen trengs en forskningsstilling i ergonomi samt faglig oppdateringer og et levende nettverk S I D E 19

20 Plan Krav om dokumentert kompetanse foreslås som et sterkt virkemiddel som vil bidra til bedre undervisning. UMB Emnet er meget viktig og må ha en sentral plass. For å få et godt nivå på undervisningen bør dokumentert kompetanse inn i lovverket. Dette er blitt gjort i USA og har virket positivt Bygg For å opprettholde eller forbedre nivået er tverrfaglig samarbeid, bedre pensumlitteratur og bedre økonomi til ekskursjoner, utvikling av litteratur og eksterne forelesere viktig. Det er også behov for mer praktisk vinkling av studiet. HiA HiG HiO HiST UiS Det er viktig å gje byggstudentane haldningar og kunnskap som botn for yrkesutøvinga. Undervisningen om emnet er per i dag bra. Viktig at foreleserne er oppmerksomme på emnet. Et lite behov. Bedre litteratur/pensum - (Samle løsbladene om heis, ramper, rullestolssirkler, de forskjellige typer handikap mm på et sted) Legge om undervisning av realfag til å bli mindre akademisk og mer praktisk byggingeniørrelatert. Få flere fagpersoner inn i fagmiljøet, som fast ansatte, prosjektstillinger e.l. Serve internt og eksternt kontaktnett bedre. Mer tid til emnet og større økonomiske ressurser til å ha ekskursjoner med mer. Det er viktig for studentene å komme seg ut for å se hvordan ting er blitt løst i praksis. Det er viktig med et tverrfaglig samarbeid. Program for bygg og miljø samarbeider med ergoterapiutdanningen for å få inn den tverrfaglige dimensjonen. Synes nivået på undervisningen per i dag er bra. For å opprettholde et godt nivå er det viktig med lærekrefter som kjenner begrepet godt. Med mer penger kunne man leid inn eksterne forelesere. De har tidligere leid inn forelesere fra handikap-forbundet. Dette har fungert bra. Ergoterapi Mange vektlegger behovet for å øke kompetansen blant de ansatte f.eks. med videregående kurs med befaring. De ansatte må også holde seg faglig oppdatert slik at studentene får tilgang på ny viten, blant annet med faglige nettverk som for eksempel samarbeid med brukere, Deltasenteret, FHO, Handikapforbundet og de andre ergoterapiutdanningene. Tverrfaglig samarbeid vektlegges også sterkt, eksempelvis med tverrfaglige prosjekter mellom ergoterapeutstudenter og andre fagutdanninger som arkitekt, produktdesign, bygg, samferdsel m.m.. I undervisningen legges det vekt på at studentene må få prøve å være funksjonshemmet, på mer konkrete eksempler i undervisningssammenheng, på å øke perspektivet med tilrettelegging i alle situasjoner på alle områder, og at S I D E 20

21 undervisningen må rettes mot hvordan en når fram i det politiske systemet. HiB HiO HiST HiTø RHS Et godt faglig nettverk - med tilgang til ny Info. Samarbeid mellom flere instanser. (Husbank - helse - arkitekt og kunsthøgskoler (design) - Deltasenteret - Interesseorganisasjoner. Økt tverrfaglig samarbeid med for eksempel arkitekter, byplanleggere, politikere, ingeniører. Den tverrfaglige dagen og boligseminaret er med på å skape et miljø der vi inspirerer hverandre og gir hverandre faglig stimulering. Vurdere om våre studenter skal ha prøvd ut å være blind og/eller rullestolbruker. Det er ikke en selvfølge ut fra den nye fagplanen, men den er heller ikke et direkte hinder. Vi kan kontinuerlig jobbe med å holde oss faglig oppdaterte slik at våre studenter får tilgang på ny viten. Videre kan vi jobbe med at det alltid er spennende aktuelle prosjekter som studentene kan delta i. Det er ønskelig med tverrfaglige prosjekter mellom ergoterapeutstudenter og andre fagutdanninger som arkitekt, produktdesign, bygg, samferdsel m.m.. Vi har prøvd dette, til dels med meget godt resultat, men det krever mye tid til planlegging og organisering. Kompetanse blant de ansatte. Samarbeid med brukere, Deltasenteret, FHO, Handikap-forbundet. Fortsette samarbeidet med Ergoterapi i Trondheim, Bergen og Oslo. Øke kompetansen blant de ansatte. Burde vært videregående kurs med befaring ala det som var i Ås. Undervisning bør være mer rettet mot hvordan en når fram i det politiske systemet. Synes nivået på undervisningen er bra. Derimot kan undervisningen knyttes mer opp i mot konkrete eksempler. Perspektivet bør også økes. Universell utforming bør vurderes i alle situasjoner på alle områder. Eksempel på et perspektiv som er lite vurdert er skoletimer. De ansatte bør ha et nettverk på området. Dialog med brukerorganisasjonene er både viktig og lærerikt. Men dialog med andre faggrupper er sentralt for å se problemstillingen også fra annen ståsted. 2.4 Læremetoder om universell utforming Til forelesinger benyttes i stor grad egne lærerkrefter. De skolene som benytter eksterne forelesere gjør dette for å få betraktninger fra ulike ståsted. De fleste undervisningsstedene (14 av 16) har øvingsoppgaver om emnet, enten frivillige eller obligatoriske. Ved ergoterapi er øvingene gjerne obligatoriske med muntlig framføring, og ved arkitekt obligatoriske skriftlige prosjektbesvarelsene med karakter. Praktisk utprøving benyttes som læremetode ved ti av undervisningsstedene, men det varierer litt om dette gjelder alle studenter hvert år. Dette gjennomføres som en fast obligatorisk øvelse for alle på de fleste ergoterapiutdanningene, samt for de ulike utdanningene i Trondheim i form av en årlig tverrfaglig temadag. Det er stort sett på plan- og byggutdanningen denne formen for undervisning ikke benyttes. Skriftlig materiale som inngår i undervisningen går over et vidt spekter, se vedlegg 1. Ofte benyttes utgivelser fra Husbanken, S I D E 21

22 Byggforsk, Deltasenteret, Miljøverndepartementet, FHO, Norges Handikapforbund og andre brukerorganisasjoner, i tillegg til egne notater. Nettstedene og brukes også. Andre kommentarer er at temaet bør undervises både i separate kurs og integreres i andre fag, og at undervisning som viser hvordan en når fram i politikken bør vektlegges. Det legges vekt på at temaet egner seg for tverrfaglig samarbeid. Det pekes også på at kurs som utvikles bør kunne utnyttes både i grunnutdanning og etterutdanning Hvilke metoder blir benyttet ved undervisningen av universell utforming og hva inngår i pensum? Teori/forelesinger Alle skolene utenom Høgskolen i Gjøvik har undervisning om emnet. Til forelesingene benyttes stort sett egne lærerkrefter. De skolene som benytter eksterne lærekrefter gjør dette for å få et tverrfaglig fokus rundt problemstillingen. Arkitekt Alle har forelesinger om emnet. To av undervisningsstedene benytter både eksterne og egne lærekrefter, mens Bergen bare benytter egne krefter. AHO BAS Ja. Egne lærere og eksterne forelesere som forteller om hvordan kravene omsettes i praksis og hvilke konflikter som oppstår. Ja, kun egen stab. Ja, både egne og eksterne. Produkt- og Industridesign Begge steder har forelesinger om emnet og benytter stort sett egne lærekrefter. Ja. Teori og retningslinjer og brukertesting i forelesninger med egne lærekrefter AHO Ja. Har noen år hatt en time med ekstern lærekrefter (Leiv Isachsen - kodet design). Oppgave om emnet på eksamen. Sitat fra student: Det som har vært mest lærerikt har vært å høre om erfaringer direkte fra personer med funksjonshemming. Det er ikke alltid lett å tenke seg til hva som er utfordringene. Universell design og økodesign kunne vært bedre integrert i de fleste fag. S I D E 22

23 Plan UMB benytter egne lærerkrefter til undervisning om emnet. UMB Ja, benytter kun egne lærerkrefter Bygg På brukes både eksterne og egne forelesere, mens ingeniørutdanningene som underviser i emnet benytter egne lærerkrefter. HiA HiG HiO HiST UiS Ja, både egne og eksterne. Ja, egne Nei Ja. Bruker utelukkende egne lærerkrefter. Har relativt knappe tidsrammer så det er mest effektivt. Ja. Egne lærerkrefter foreleser innenfor egne fagområder. Eksterne gjennom fagdagen med tverrfaglig fokus. Ja. Egne lærekrefter. Ergoterapi Alle har forelesinger om emnet. En av høgskolene benytter bare egne lærerkrefter, mens fire skoler bruker både egne lærekrefter og eksterne. HiB HiO HiST HiTø RHS Ja, både interne og eksterne. Eksterne forelesere brukes for å få andres yrkesgruppers syn på universell utforming. Egne og eksterne. Eksterne forelesere valgt pga spesialkompetanse ifht fagområdet. Ja. Både når det gjelder forelesninger i boligseminaret og fagdagen om universell utforminger er det utstrakt bruk av eksterne forelesere da vi vil ha de som er faglig best kvalifisert til å snakke om emnet. For oss er det også et fagfelt som innebærer samarbeid med andre yrkesgrupper, og da er det naturlig at f. eks. Husbankens arkitekter blir engasjerte for å undervise. Hva begrepet universell utforming innebærer, foreleser jeg om selv. Ja. Stort sett egne lærekrefter, men har benyttet eksterne forelesere fra teknisk etat og brukere. Bruker eksterne forelesere for å få betraktninger fra ulike ståsted. Ja. Egne lærekrefter. Har aktiv dialog med brukerorganisasjonene, noe som er svært nyttig. S I D E 23

24 Øvingsoppgaver Alle skolene utenom Ingeniørutdanningen i Gjøvik og Industridesignutdanningen i Oslo har obligatoriske eller frivillige øvingsoppgaver om emnet. Ved arkitekt er prosjektbesvarelsene skriftlige med karakter og obligatoriske. Tre av ergoterapiutdanningene har obligatoriske oppgaver med muntlig framføring. Arkitekt Hos alle tre utdanningsstedene er temaet innarbeidet i ulike prosjektarbeid med skriftlig besvarelse med karakter, og inngår dermed i obligatorisk pensum. AHO BAS Ja. Prosjektering av boliger, befaringer Ja, Innarbeidet i andre prosjektoppgaver Ja. Tema i strategier og virkemidler for å fremme bedre tilgjengelighet. Produkt- og Industridesign har øvingsoppgaver om emnet, mens AHO ikke har det. AHO Ingen øvingsoppgaver. Ja. Antropometriks testing i 4. semester når det er relevant for prosjektoppgaven Plan Emnet inngår i flere øvingsoppgaver ved UMB. UMB Tja. Mulighet for å skrive hovedoppgave om emnet. Per i dag (2004) er det skrevet tre slike oppgaver (2001, 2003, 2004). Tilgjengelighet har vært hovedtema. Ellers inngår emnet i mange forskjellige øvingsoppgaver. Bygg Lærestedene i Agder, Oslo, Sør-Trøndelag og Stavanger har obligatorisk eller valgfrie oppgaver om emnet. Høgskolen i Gjøvik har ikke øvinger hvor emnet inngår. HiA HiG HiO HiST Ja. Tema i strategier og virkemidler for å fremme bedre tilgjengelighet. Ja flere ulike prosjekter (Hus, bebyggelsesplaner mm). Nei, men case - baserte oppgaver er under utvikling. Skriftelige besvarelser. Karakter basert på evaluering av innleveringer. Utomhus forhold: Forståelse, viten (kunnskaper) og ferdigheter Tja. Har ekskursjoner hvor de skal kommentere funksjonelle krav til ulike bygninger. Da kommer de inn på emnet. Ikke karakter, men bestått. Ja. Men bare for studenter som ønsker det i avsluttende prosjektoppgave. S I D E 24

25 UiS Ja. En praktisk oppgave. Den praktiske oppgaven består av å planlegge fortetting der universell utforming er sentralt. I tillegg er det mulighet å velge kandidatoppgaver (15 studiepoeng) om emnet. Ergoterapi Alle undervisningsstedene har øvingsoppgaver om emnet. På tre skoler har de obligatoriske øvinger uten karakter, mens en skole har selvvalgte øvinger som kommer inn på emnet. De fleste øvingsoppgavene er muntlige ettersom de mener en muntlig framføring egner seg best til emnet. HiB HiO HiST HiTø RHS Ja. Vi bruker "Tilgjengelighetsmalen" som blir vurdert og kommentert i plenum. 1. år: Kartlegging av lekeplass med tanke på universell utforming. Ja. I boligseminaret skal studentene på befaring i grupper der de skal intervjuene brukere eller ergoterapeuter om boligendringsprosesser enten av private boliger eller offentlige bygg. I dette inngår også vurdering av universell utforming (særlig offentlige bygg). De skal legge fram resultatet av undersøkelsen for hverandre muntlig. Denne oppgaven er obligatorisk. Det gis ikke karakter. Fagdagen er foreløpig obligatorisk, men vil sannsynligvis ikke fortsette å være det. Det vil sannsynligvis bli utarbeidet en ny oppgave (mappebidrag) som kan bli trukket ut og som da vil ha innvirkning på karakteren. Ja, men ikke pensum. Er selvvalgte, men i flere områder kommer du inn på emnet. Ja, som problembasert læring (Pbl). Inngår i pensum. Praktisk utprøving/leve seg inn i rollene 10 læresteder bruker praktisk utprøving som undervisningsform, mens 6 skoler ikke benytter dette. Det er først og fremst ergoterapiutdanningene som har dette som en fast obligatorisk øvelse for alle. I Trondheim inngår det også for de øvrige utdanningene i den årlige tverrfaglige temadagen. Det er stort sett på plan- og byggutdanningen denne formen for undervisning ikke benyttes. Arkitekt Alle skolene har eller har hatt praktisk utprøving. AHO BAS Tja. Av og til øvelse i rullestol, 3D animasjon, brukerkontakter Tja. For en tid tilbake hadde vi ett kurs i andre avdeling hvor studenten måtte bruke rullestol en dag, inkl. frem og tilbake til skolen osv Ja. Utprøving på temadagen med rullestol, augelappar og svaksyntbriller. S I D E 25

26 Produkt- og Industridesign Ved har de aller fleste studentene deltatt i praktisk utprøving, mens ved AHO har et lite antall studenter deltatt avhengig av valgt tema for prosjekt. AHO Tja. 3-4 av 23 har prøvd å være funksjonshemmet som en del av det 8 uker lange prosjektet. Ja. På tverrfaglig seminardag med andre miljø. Plan UMB benytter ikke praktisk utprøving i deres undervisningsopplegg. UMB Nei Bygg Sivilingeniørstudentene ved har praktisk utprøving i caseområdet for prosjektoppgava 1. studieåret. Som den eneste av byggingeniørutdanningene som inngår i undersøkelsen benytter HiST praktisk utprøving i deres undervisningsopplegg. HiA HiG HiO HiST UiS Ja. Utprøving i oppgåveområdet med rullestol, augelappar og svaksyntbriller. Nei Nei, men startsamling med praktiske øvinger over 2 dager i samarbeid med er under planlegging Nei. Ja. På fagdagen. På grunn av den praktiske utprøvingen og kapasitetsforhold, er det bare studentene fra studieretning husbyggingsteknikk som deltar på denne. Nei Sitat fra student: Praktisk øving, der studentene selv får være blinde, sitte i rullestol og å være svaksynt forteller mye om "universell utforming". Dette er ei øving som det er MYE å lære av. Jeg har selv vært med på dette, der jeg satt i rullestol med NSB, TT og taxi. Er derfor positiv til dette som undervisningsform. Ergoterapi Alle lærestedene med unntak av Bergen benytter praktisk utprøving i sine undervisningsopplegg. HiB Nei HiO 2. år: Utprøving av rullestolframkommelighet i bymiljø. 3. år: 1 gruppe valgt universell utforming/rullestoltilgjengelighet i Irland. HiST Ja. Studentene som har gammel fagplan har dette innbakt i utdanningen + ved fagdag. Usikker på hvordan vi gjør det med S I D E 26

27 HiTø RHS den nye fagplanen. Ja. Tidlig i første året. Først og fremst svaksynt og rullestol som benyttes, men andre funksjonshemninger er blitt utprøvd. Synes dette er veldig viktig tiltak for å belyse problemstillinger. Ja, men ikke i forbindelse med universell utforming. Prøver rullestol, svaksynt, blind, hørselshemmet Oversikt over skriftlig undervisningsmateriale som benyttes Omfanget av undervisningsmateriale går over et vidt spekter. Utdanningene knyttet til fysisk utforming av omgivelsene benytter blant annet litteratur fra Miljøverndepartementet, Byggforsk, Husbanken og brukerorganisasjoner i tillegg til egne notater. Ved de to designutdanningene er det utarbeidet felles pensumlitteratur. Et notat utarbeidet ved ingeniørutdanningen i Stavanger er kjent, men ikke benyttet ved de øvrige utdanningene foreløpig. Ved ergoterapiutdanningene benyttes mye forskjellig litteratur innenfor flere temaområder. Studentene får oversikter over aktuell litteratur i tillegg til at det deles det ut notater fra bl.a. Deltasenteret, FHO og Norges Handikapforbund uten at det er direkte pensum. Nettstedene og brukes også. Oversikt over skriftlig materiale som benyttes i undervisningen er vist i vedlegg 1. Arkitekt AHO Eget kompendium (lages for hvert kurs). Kompendium fra kurs om utforming av skoler hadde følgende innhold: Universell utforming i praksis. Om begrepet innhold og bruk. Fra brosjyre utgitt av Norsk handikapforbund Om sikkerhet og brukbarhet. Fra veiledning til forskrifter om plan og bygningsloven av 14juni Om skoleanlegg og skolemiljø, om arealenes tilgjengelighet og tilpassningsdyktighet, om utearealer, om tilretteleggelse for barn og unge med spesielle behov NBIs planblader, A , A , G , G I tillegg anvendes heftet Inspirasjon fra Norsk Handikapforbund og Reginer, Victor (2002) Design for Assisted Living, John Wiley & Sons, New York Sverre Nistov: Planlegging for alle. Produkt- og Industridesign Vavik Øritsland "Menneskelige aspekter i design" AHO Menneskets aspekter i design. Innføring i ergonomi. (Tom Vavik 1999) Pensum. Artikkel: Brukevennlighet i produktdesign. (Tom Vavik finner på Pensum Artikkel: Inclusive Design. (Patrick W Jordan) 10 sider pensum S I D E 27

28 Bygg HiA HiG HiO HiST UiS Ergoterapi HiB HiO HiST HiTø RHS Artikkel: Designing inclusive satfactory? Design. (Ingrid Rønnebærg Næss sjekk-) Pensum Liv Øvstedal: Universell utforming ved veg-, transport og arealplanlegging Diverse løsblader og NBI's byggdetaljer. Ikke noe per i dag. Benytter mye stoff fra miljøverndepartementet. Også en del stoff fra ulike brukerorganisasjoner. NBI-blader, forelesingsnotater, husbankens utgivelser om emnet, utgivelser fra Norges handikapforbund, Rådet for funksjonshemmede osv. Ingen litteratur som omhandler emnet spesielt. Men emnet blir behandlet i NBI-bladene, forelesingsnotater, husbankens utgivelser, hefter fra handikapforbundet. Vi har en problembasert undervisning, hvor studentene får anbefalt litteratur og nettadresser. I tillegg til litteratur benyttes også egenprodusert billedmateriale fra tilrettelagt lekemiljø for funsjonshemmede. Studentene får mye av det materialet som er utarbeidet ved Deltasenteret og Norges Handikapforbund. Mye litteratur oppgis på ressursliste (inngår i vedlegg 1) uten at det brukes som pensum. Notater fra Deltasenteret, FHO, handikapforbundet. Forelesinger med bilder. Mye eksempler fra bra og dårlige løsninger. Har ikke pensum, men det er utarbeidet en perm om Universell utforming som blir benyttet. Ellers er det et bibliotek med hefter fra Handikapforbundet, deltasenteret, husbanken med mer. Internettsiden blir benyttet. 2.5 Universell utforming og egenkompetanse Alle fagpersonene som er intervjuet har god kjennskap til begrepet universell design. Inkluderende design og tilrettelegging for alle er andre begrep som benyttes om emnet. De fleste peker på å undervise og å utvikle undervisningsopplegg som viktigst for egen kompetanseutvikling. I tillegg kommer deltakelse i nettverk og faglig oppdatering ved hjelp av litteratur, konferanser og media. Noen har kunnskap om emnet fra egne studier, andre gjennom møter og prosjekt i regi av Husbanken, andre har kunnskaper fra politikken. Noen er aktive i forhold til å skrive litteratur om emnet og arrangere etterutdanning. Noen læresteder oppgir at alle i større eller mindre grad underviser i emnet, andre steder bare en eller et fåtall personer. Det kan være en avveining om en person skal få anledning til å holde seg oppdatert istedenfor at mange kan litt. Samtidig er en slik strategi sårbar, ved at fagområdet ligger nede når denne personen har fravær eller slutter. Påfyll fra tverrfaglig nettverk blir ekstra viktig når det er lite rom for idéutveksling mellom kollegaer. S I D E 28

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

NTNU. Bakgrunn for kompetansesatsning om universell utforming i utdanningsinstitusjonene. Del 1 Oppsummeringer og anbefalinger

NTNU. Bakgrunn for kompetansesatsning om universell utforming i utdanningsinstitusjonene. Del 1 Oppsummeringer og anbefalinger STF50 A05169 / 82-1403719-0 ISBN RAPPORT Bakgrunn for kompetansesatsning om universell utforming i utdanningsinstitusjonene Del 1 Oppsummeringer og anbefalinger LIV ØVSTEDAL NTNU Institutt for bygg, anlegg

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Innhold Om Norsk Ergoterapeutforbund Hva er ergoterapi? Samfunnets utfordringer Lovpålagt ergoterapi Ergoterapi og universell

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Innhold Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Prosjektoversikt Fleksibel Læring i Grunnleggende Geoteknikk

Detaljer

2015 kullet byggdesign. Når studentene begynner har de skyhøye forventninger, som her til å få dragene til å fly.

2015 kullet byggdesign. Når studentene begynner har de skyhøye forventninger, som her til å få dragene til å fly. 2015 kullet byggdesign Når studentene begynner har de skyhøye forventninger, som her til å få dragene til å fly. Den første designen Det gikk ikke skyhøyt med dragene, men så ble man bedre kjent med hverandre,

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet

Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet v/rådgiver Cato Lie Innhold Kort om FFO Hva skjer i kommuner og fylker? Sammenslåing av kommunale råd Om FFO Norges største paraplyorganisasjon

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming?

Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming? Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming? overarkitekt Seksjon for bolig- og miljøkvalitet Husbanken region Midt-Norge Husbanken; 6 trinn mot UU 1. Utvikle kunnskap 2. Bygge bevissthet

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006. Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk.

Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006. Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk. Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006 Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk Bygg og miljø 1 11.10.2006 2 11.10.2006 3 11.10.2006 4 11.10.2006 5 Hvem

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Geodesi- og hydrografidagene 8. og 9. november 2001 Sundvolden hotel, Sundvollen Ny treårig geomatikkutdanning ved HiG

Geodesi- og hydrografidagene 8. og 9. november 2001 Sundvolden hotel, Sundvollen Ny treårig geomatikkutdanning ved HiG Geodesi- og hydrografidagene 8. og 9. november 2001 Sundvolden hotel, Sundvollen Ny treårig geomatikkutdanning ved HiG Høgskolelektor Bjørn Godager, Høgskolen i Gjøvik (HiG) Foredragets innhold Innledning

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon Integrasjon i arbeidslivet 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 16.09.04

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:

Detaljer

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder Levanger kommune prosjektrapport "Planlegging for alle" Levanger sentrum 1999-2000 Bente Nygård Rinnan prosjektleder Kartlegging og forslag til planløsning for Levanger sentrum 1999-2001 1. VISJON 2. HOVEDMÅL

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning...

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og

Detaljer