MØTEINNKALLING SAKLISTE. FAGOPPLÆRINGSNEMNDA Sogndal vidaregåande skule. Møtestad: Møtedato: Tid: 15:30 (etter fellesmøtet med HO)

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FAGOPPLÆRINGSNEMNDA Sogndal vidaregåande skule MØTEINNKALLING Møtedato: Tid: 15:30 (etter fellesmøtet med HO) Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 7/16 16/3226 Utkast til handlingsprogram for fagopplæringsnemnda

2 Møtebok Fagopplæringsnemnda MØTE B OK Organ Fagopplæringsnemnda Møtestad Sogndal vidaregåande skule Møtedato Kl. 15:30 16:00 Faste medlemer til stades: Nils P. Støyva (LO) Gunnlaug Olsvoll Røed (KS) Eli Grov Østerbø (LO) Henrik Oppen (H O) Alf Reidar Myrstad (Lærarorg.) Hildegunn Tretteteig (YS) Joakim Gram Haugum (elevrepr.) Forfall til møtet: Jan Atle Stang (N H O) Pia Vee Høl (Lærlingrepr.) Karen Marie Hjelmeseter (H N K) Hans - Jacob Sunde (VIRKE) Varamedlemer til stades: Niklas Våtevik (lærlingrepr.) Til stades med møte - og talerett: Fylkesdirektør Bekka Skaasheim Jan Erik Øygard (representant opplæringskontora) Sekretariat for møtet: Teamleiar Sissel Brusegård Ingen merknader til innkalling og sakliste. Utvalet vedtok ope møte. Møtebok frå vart godkjend utan merknader. I tillegg til handsaming av saken var det munnleg følgjande orienteringar frå leiar i fagopplæringsnemnda: Tal lærlingar i kommunane i Sogn og fjordane Partnarskapsavtale Sogn Regionråd SAK 7 / 16 Utkast til handlingsprogram for fagopplæringsnemnda VEDTAK : 1. Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden vert vedteke slik det går fram av saksutgreiinga Side 1 av 1

3

4

5 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Brusegård, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 16 / Utkast til handlingsprogram for fagopplæringsnemnda : : : Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring til å gjere slikt vedtak: 1. Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden vert vedteke slik det går fram av saksutgreiinga. : : : Sett inn innstillingen o ver denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg : 1. Samfunnskontrakt for fleire læreplassar ( ) SAKSFRAM STILLIN G 1. Bakgrunn Fagoppl æringsnemnda har sidan utarbeidd handlingsprogram for nemnda. Programmet har synleggjort kva satsingar nemnda skal arbeide med i perioden. Fylkesdirektøren for opplæring kjem i saka med framlegg til handlingsprogram for Om fagopplæringsnemnda Sogn og Fjordane nyttar nemninga fagopplæringsnemnd, etter vedtak i 1999, medan det i dei andre fylka og i lovverket heiter yrkesopplæringsnemnd. I januar 2016 kom ein rapport om yrkesopplæringsnemnda si rolle og ansvar. I rapporten vert det peika på fleire område. Fagopplæringsnemnda er eit rådgivande organ som skal fremje beho v og synspunkt frå arbeids - og nærings l iv ovanfor fylkeskommunen og gje råd i saker som fylkeskommunen legg fram for dei. Fylkeskommunen skal legge avgjerande vekt på det fagopplæringsnemnda har vedteke eller uttala. Fagopplæringsnemnda skal stå sentralt i arbeidet med kvalitet og rettleiing for/oppfølging av bedrifter og skular. Nemnda skal òg ha innverknad på områda kvalitet, dimensjonering, rådgjeving og regionalt utviklingsarbeid. Nemnda ha r også mynde til å ta opp saker. To gonger i løpet av oppnemnin gsperioden bør nemnda foreta evaluering av eige arbeid. Frå rapporten: Yrkesopplæringsnemndas rolle og ansvar R apport frå SRYs arbeidsgruppe for yrkesopplæringsnemnda, januar For ein omtale av fag - og yrkesopplæringa viser fylkesdirektøren til sak 23/15 til hovudutval for opplæring og skriv til orientering i fagopplæringsnemnda 21. januar Arbeidsoppg åver for fagopplæringsnemnda Opplæringslova 4-3, 4-8, 12-3 og 12-4 omhandlar fagopplæringsnemnda på ulike måtar. 4-3 om rolla ved godkjenning av lærebedrift 4-8 om fylkeskommunen sitt ansvar for å legge visse saker fram for nemnda og nemnda si rolle ved oppnemning av prøvenemnder 12-3 om oppnemning og samansetjing av fagopplæringsnemnda. Noverande nemnd vart formelt oppnemnd i møte i fylkesutvalet 7. dese mber 2015, sak 145/ om fagopplæringsnemnda sine oppgåver

6 Side 2 av Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda skal fremje behov hos og synspunkt frå arbeidslivet overfor fylkeskommunane. Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak u ttale seg i saker som fylkeskommunen etter 4-8 er pliktig til å leggje fram for nemnda. Dette gjeld mellom anna saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fag - og yrkesopplæringa. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten av heile fag - og yrkesopplæringa. Yrkesopplæringsnemnda skal særleg : fremje forslag til organisering, arbeidsmåtar og strategiar for å utvikle kvaliteten av fag - og yrkesopplæringa vurdere og ut tale seg om rutinane i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fag - og yrkesopplæringa vurdere korleis partane i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og - sikring i fag - og yrkesopplæringa vurdere korleis samhandlinga mellom skolar og lærebedrifter kan betrast vu rdere korleis kompetanseutvikling kan sikrast Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mogleg dimensjonering av den vidaregåande opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i samband med den årlege fastsetjinga av tilbod. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for at rådgivinga om fag - og yrkesopplæring blir best mogleg, og foreslå tiltak der ho finn det nødvendig. Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om korleis utvikling av fag - og yrkesopplæringa og samhandling mellom skolar og bedrifter kan medverke til regional utvikling, mellom anna utvikling av nye verksemder og arbeidsplassar. Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjere den faglege vurderinga av bedrifter eller til å utføre andre oppgåver som etter lov eller forskrift er lagde til yrkesopplæringsnemnda. Fagopplæringsnemnda sine viktigaste arbeidsoppgåver er: arbeide for at rådgivinga om fag - og yrkesopplæring blir best mogleg utvikle og sikre kvaliteten av fag - og yrkesopplæringa arbeide for best mogleg dimensjonering av den vidaregåande opplæringa ved å gi fylkeskommunen råd om tiltak i samband med det årlege fastsetjinga av tilbod vurdere og gi råd om korleis samhandlinga mellom skular og lærebedrifter kan betrast og også medver ke til regional utvikling Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Hovudutval for opplæring vedtok på møte 23. mars 2016 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden , sak 3/16 : Kvalitet på opplæringa fellessatsingar i bedrift og skule Karriererettleiing og gjennomføring Mål: Eit fagleg - og psykososialt læringsmiljø som får fleire til å gjennomføre vidaregåande opplæring (auka gjennomføring) Tiltak Handling Produksjonsskule Prøve ut ordningar med eit praktisk tilbod til ungdom mellom 15 og 21 år som har slutta eller ikkje har starta vidaregåande opplæring. Skulekonkurranse Skulekonkurrans ar vert utvikla som ein motivasjonsmetode for å auk e kvalitet og læringsutbytte i yrkesfaglege utdanningsprogram. Ansvarleggjere Dei vidaregåande skulane har rutinar for å ansvarleggjere og følgje søkarar til opplæring opp elevar som skal ut i lære. i bedrift Styrka Etablere arena for relasjonsbygging mellom elev - elev, lærar - elev, relasjonsbygging mellom anna gjennom følgjeforsking på elevane sitt psykososiale læringsmiljø.

7 Side 3 av 5 Fellesfag, Yrkesretting og Relevans (FYR) Styrke grunnleggande dugleikar Karrierelæring og karrierekompetanse Samhandling mellom program - og fellesfag slik at opplæringa vert rele vant i notid og framtid. For å styrke grunnleggande dugleikar og overgangen mellom grunnskulane og vidaregåande opplæring, vert arbeidet i dei regionale nettverka vidareført og nye satsingar (Språkkommunar) blir etablert gje nnom nettverka. Dei regionale rådgjevarnettverka arbeider med korleis dei kan utvikle arbeidslivsfaget og karrierelæring som grunnleggande ferdigheit. Karriererettleiarane bidreg i fagnettverka for rådgivarane i grunnopplæringa. Kvalitet på opplæringa fellessatsingar i bedrift og skule Vurdering for læring Mål: Alt vurderingsarbeid skal ha som mål å fremje læring Tiltak Handling Nettverksarbeid Dei etablerte fagnettverka held fram arbeidet med ein vurderingspraksis som gjer at elevane opplever vurderinga som læringsfremjande. Auka kompetanse i Prøvenemndene arbeider med vurderingskriterium og prøvenemndene dokumentasjonskrav for fagprøva i dei ulike faga. Tettare oppfølging av Lærlingar i frittståande bedrifter skal ha besøk kvart år og lærlingar i lærlingar opplæringskontor skal besøkast ein gong i løpet av læretida. Danning Mål: Alle elevar og lærlingar utviklar etisk, sosial og kulturell kompetanse, identitet og tryggleik i eigen kultur, demokratiforståing og deltaking. Kvalitet på opplæringa i bedrift satsingar Dimensjonering av opplæringstilbodet Mål: Arbeids - og næ ringsliv er aktive medspelarar i prosessen kring dimensjonering av opplæringstilbodet Tiltak Handling Skape møteplassar Fagopplæringsnemnda og hovudutval for opplæring møter ulike bransjar i fylket for å drøfte framtidige behov for fagarbeidarar. Samfunnsrolla Vidaregåande opplæring har ei viktig rolle i høve kompetanseheving, næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling. Fylkeskommunen arbeider med dette målet gjennom m.a. verdiskapingsplan en, klima - og miljøplan en og folkehelseplan en. I arbeidet m ed å følgje opp fylkeskommunale satsingar legg fylkesdirektøren vekt på å synleggjere kompetanse, ressursar og fasilitetar ved dei vidaregåande skulane som i større grad kan takast i bruk. Strategiar for fag - og yrkesopplæringa Fylkesdirektøren viser òg til sak 23/15 til hovudutval for opplæring om strategiar for fag - og yrkesopplæringa i Sogn og Fjordane. I saksutgreiinga står det: I tillegg til den overordna utfordringa med overgangen mellom skule og bedrift er det ei rekkje utfordringar innanfor fag - og yrkesopplæringa det blir arbeidd med. Dette gjeld m.a. auka samarbeid mellom dei vidaregåande skulane og arbeids - og næringsliv. kvalifisering av elevane for neste trinn i opplæringa tidleg formidling av søkjarar til opplæring i bedrift ansvarleggje r e av søkjarane til opplæring i bedrift dei må arbeide aktivt med å skaffe seg læreplass redusere talet elevar som vel påbygging til generell studiekompetanse etter vg2 i skule betr e karriere - og yrkesrettleiing a Desse utfordringane vil fylkesdirektøren arbeide vidare med. Utfordringane vil bli del av grunnlaget for sak til fagopplæringsnemnda om satsingar for fag - og yrkesopplæringa og i sak til hovudutvalet for opplæring om utarbeiding av nytt handlings program for oppfølging av mål - og strategidokumentet «God - betre - best» for

8 Side 4 av 5 2. Handlingsprogram for fagopplæringsnemnda 1.1. Rådgjeving/Yrkesrettleiing Mål: Gi dei som søkjer vidaregåande Delmål: Tiltak: opplæring best mogleg grunnlag for sine val God kunnskap og informasjon om fag - og yrkesopplæring a i ungdomsskulen Det er g od kjennskap til vidare karrierevegar for fagarbeidarar Vere pådrivarar til - at det blir utvikla gode modellar for utdanningsval og prosjekt til fordjuping - at alle opplæring sløp innanfor fag - og yrkesopplæringa blir gjort kjende - å aktivt stimulere til kompetanseheving for rådgjevarar, karriererettleiarar og kontaktlærarar, t.d. gjennom næringsreiser Støtte opp om ungt entreprenørskap sine yrkesorienteringsprogr am 1.2 Formidling Mål: Delmål: Tiltak: Det er effektive og gode formidlingsprosessar gjennomfører ei 13 - årig grunnopplæring og så mange som mogleg A rbeids - og næringsliv følgjer opp s amfunnskontrakten At formidlingsprosessen startar tidleg, med mål om at søkarane har læreplass før skuleslutt Alle søkjarane er aktive i arbeidet med å skaffe seg læreplass Bidra til at dei faglege nettverka utarbeidar handlingsprogram for korleis måla i samfunnskontakten skal bli nådd Etterspørje aktiv bruk av prosje kt til fordjuping i overgangen skule bedrift Stimulere til at lærlingar vert «ettertrakta» i arbeids - og næringslivet Stimulere til at teikning av lærekontrakt i størst mogleg grad skjer før sommarferien Nytte arbeidslivskontakten for å fylle den vidareg åande skulen sitt ansvar i formidlingsarbeidet 1.3 Kvalitetssikring av opplæring i bedrift Mål: L ærlingar og lærekandidatar møter ei opplæring dei kan meistre og vekse på, og oppnår ein dokumentert og etterspurd kompetanse Delmål: Tiltak: L ærlingar/lærekandidatar kjenner rettar og plikter i eit læreforhold God kompetanse hjå faglege leiarar og instruktørar Det er gode prosessar ved oppnemning av prøvenemnd er Fø lgje opp med tiltak etter lærling - og instruktørundersøkingar Stimulere t il auka bruk av hospiteringsordningar Påverke til at kompetente og motiverte fagarbeidarar tek oppgåver som faglege leiarar, instruktørar og blir medlemer i prøvenemnder Bidra til at det er gode rammer for å auke den pedagogisk kompetansen for instruktøra r og faglege leiarar Møte bedrifter i samband med møta i fagopplæringsnemnda, og etterspørje kvalitet i opplæringa 1.4 Utlysing av tilbodet i vidaregåande skule Mål: Det er samsvar mellom forventa søkjargrunnlag yrkesfagleg e utdanningsprogramma og tilgang på læreplassar i dei Delmål:

9 Side 5 av 5 Tiltak: Opplæringskontora, einskildbedrifter og fagopplæringsnemnda gir viktige innspel i høve arbeidskraftbehova i dei yrkesfagelege retningane I samarbeid med opplæringskontora og bransjane få fram ei oversikt over behovet for fagarbeidarar og tilgang på læreplassar, erfaringar med formidling av lærlingar/ lærekandidatar er og med på å gje grunnlag for framlegg om justeringar 1. 5 Justering av utlyst tilbod i vidaregåande skule Mål: Det er samsvar mell om elevane sine ønskjer og tilgjengelege Delmål: Tiltak: læreplassar D imensjonering av opplæringstilbodet i skule samsvarer med tal tilgjengelege læreplassar Arbeids - og næringsliv melder inn framtidig behov for fagarbeidarar I samarbeid med opplæringskontora og bransjane få fram ei oversikt over behovet for fagarbeidarar og tilgang på læreplassar A rbeide for å auke tal lærebedrifter og læreplassar Arbeide for at godkjende lærebedrifter er aktive lærebedrifter Stimulere til akt ivt samarbeid mellom vidaregåande skular og arbeids - og næringsliv gjennom fagnettverka 1.5 Marknadsføring utviklingsarbeid Mål: Fag - og yrkesopplæring a er kjent og fagarbeidaren har høg status Delmål: Ta i bruk den nasjonale merkeordninga for godkj end l ærebedrift Heve f agarbeidaren sin status Tiltak: Informere om arrangement og oppgåver knytt til fagopplæringsnemnda sitt arbeid Stimulere lærlingar/unge fagarbeidarar til å delta i konkurransar og meisterskap på nasjonalt og internasjonalt nivå Syte for at lærlingar og lærebedrifter som når opp i ulike konkurransar får ekstra merksemd 1.6 Samfunnsrolla Mål: Vidaregåande opplæring skal bidra til kompetanseheving, næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling Fleire internasjonaliseringstiltak for l ærlingar, lærekandidatar, instruktørar og faglege leiarar Delmål: Tiltak: Lokalsamfunnet er ein naturleg læringsarena, og ein gjer seg nytte av kompetansen dei vidaregåande skulane tilbyr Deltaking, demokrati og danning har ein viktig plass i opplæringa Arbeids - og næringslivet ser moglegheitene som ligg i internasjonale prosjekt Leggje til rette for at næringsliv og skule samarbeider om kompetansehevingstiltak, jamfør verdiskapingsplan Medverke til at lærebedrifter og lærlingar/lærekandidatar er oriente rte om dei ulike utvekslingsprogramma Stimulere til at lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringar skaffar seg internasjonal erfaring som er relevant i forhold til fag og opplæring Bidra til større aktivitet i lokale nettverk, skule og lokalt nærin gsliv... Sett inn saksutredningen over denne linja

10 Samfunnskontrakt for ere læreplasser ( )

11 I N N L E D NI N G Det norske arbeidslivet er avhengig av god tilgang på kvali ser te fagarbeidere. Det er viktig for at vi som land skal være godt rustet for de o mstillinger som ligger foran oss, og for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver. For å lykkes med dette er det avgjørende at yrkesfagene blir se tt på som attraktive både blant ungdom, voksne og i arbeidslivet. Samtidig må ere e nn i dag fullføre med fag- eller svennebrev. Fullført videregående opplæring er også viktig for den enkeltes omstillingsevne og muligheter for varig tilknytning ti l et kompetanse - krevende arbeidsliv. Selv om rundt halvparten av ungdomskullene søker seg til yrkesfagene etter ungdomsskolen, er det bare om lag halvparten av disse som fullfører med fagbrev. Tilgang på læreplasser er en avgjørende faktor for å ska e ere fagarbeidere. Samfunnskontrakten bygger på trepartssamarbeidet og fagopplærin gen har en sentral plass i det organiserte arbeidslivet. Dette er en vikti g forutsetning for en felles innsats gjennom samfunnskontrakten. Partene er enige om å fornye samarbeidet mellom utdanningsmyndi ghetene og partene i arbeidslivet i en samfunnskontrakt for ere læreplass er. Partene er enige om å konsentrere innsatsen om å jobbe aktivt for at ere søkere skal få læreplass gjennom å rekruttere ere bedrifter og virksomheter til lærling ordningen. De ulike bransjene er forskjellige med ulike utfordringer, og partsorganisasjonene er ulikt organisert. Partene vil derfor både forplikte seg til felles innsats, men også til innsats i egen bransje ut fra egne forutsetninger. Målene e r vi sammen om, men veiene fram vil være forskjellige. MÅL A lle kv A lifiserte søkere sk A l få tilbud om lærepl A ss Dette er et krevende mål som bare kan nås gjennom en langsiktig felles innsats. Det er avgjørende at arbeidslivet ser fagopplæringen og lærlingordningen som en sentral måte å rekruttere fagarbeidere på, og at det å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar. I 2015 var det om lag søkere uten læreplass ved utgangen av året. Tidligere år har nivået ligget i nærheten av dette. Partene er enige om a t dette innebærer et stort tap for arbeidsliv og samfunn, og for den enkelte søker. Partene erkjenner at det er mange ulike faktorer som virker inn på om søkere får læreplasser og om bedrifter og virksomheter satser på fagopplæring. Søkerne må for det første ha et godt faglig grunnlag fra skolen, og det må være behov for den kompetansen fagbrevet gir. Det er viktig for en godt fungerende lærlingordning at skoletilbudet er godt tilpasset kompetansebehovet i arbeidslive t.

12 I N N SATSOM RÅD E R d et sk A l et A bleres lok A le nettverk for å sk A ffe flere lærepl A sser Læreplasser og lærebedrifter nnes lokalt. Dette er førende for partenes felles arbeid for å nå målene i samfunnskontrakten. Det vil være avgjø rende for den videre oppfølgingen av samfunnskontrakten at det etableres nettverk for samar - beid lokalt. I arbeidet med å etablere lokale nettverk er det viktig å bygge på samarbeid som allerede er etablert. Yrkesopplæringsnemndene kan være en viktig arena for å bygge slike nettverk. Partene på nasjonalt nivå har et ansvar for å ta initiativ til at det etableres lokale nettverk. I løpet av det første året av avtalen skal det etableres lokale nettverk i alle fylker. Nettverkene skal l age handlingsplaner for å skaffe flere læreplasser. d et sk A l rekrutteres flere lærebedrifter for å sk A ffe flere lærepl A sser I svært mange bransjer er det en relativt liten andel lærebedri fter i forhold til potensialet. Det er grunnlag for å rekruttere en større andel a v virksomhetene til lærlingordningen. For å nå målet om at alle søkere skal få til bud om læreplass, må en større andel av bedrifter og virksomheter i relevante bransj er rekrutteres som lærebedrifter. Det er også viktig å jobbe for at allerede etabl erte lærebedrifter tar inn ere lærlinger, også i andre lærefag enn de har fra før. AVTALE P ARTE N E S F ORP LI KTE LSE R Avtalen innebærer at partene blir en del av et fast samarbeid. Samarbeidet innebærer at det både tas felles initiativ og at det settes i v erk tiltak i bedrifter og virksomheter som partene representerer. Partene skal innarbe ide avtalen i egne planer og ha en jevnlig dialog for å evaluere, forbedre og videreutvikle samarbeidet. v i forplikter oss til å bidr A: i den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til å gjennomføre tiltak for å ska e ere lærebedrifter og ere læreplasser med innspill i formidlings- og dimensjoneringsprosessen av fago pplæringen til å spre kunnskap om lærlingordningen, om betydningen og ver dien av fagopplæring, om mulighetene i arbeidslivet til å ta fagbrev og om mulighetene til videre utdanning og kompetanseutvikling til å bygge nettverk der alle relevante aktører deltar og jobbe r konkret for å nå målene i kontrakten, blant annet gjennom å påvirke viktige besl utningstakere. Partene skal bidra i de lokale nettverkene ut fra sine forutset ninger og organisasjonsmodeller.

13 ORGANI SERI N G OG OPPFØLGI N G PÅ N ASJON ALT NI VÅ Samfunnskontrakten er tema i et årlig toppmøte mellom avtalepar tenes ledere for å diskutere status og mulige innsatsområder for neste periode. Dette toppmøtet er lagt til ett av møtene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk rå d. Det etableres en nasjonal ressurs- og koordineringsgruppe som skal forberede dis se toppmøtene. r essurs - og koordineringsgruppen sk A l : bidra til å etablere lokale nettverk bidra til at nettverkene utarbeider handlingsplaner som konkret iserer hvordan målene i kontrakten skal nås jobbe kunnskapsbasert bl.a. basert på rapportering fra de lokale nettverkene utarbeide en milepælsplan for arbeidet i kontraktsperioden Oslo, 14. mars 2016 Kunnskapsdepartementet NHO LO Virke Arbeidsgiverforeningen Spekter Unio Maskinentreprenørenes Forbund Kommunal ogmoderniseringsdepartementet YS Norges Rederiforbund KS Sa m fu n n skon tr a kt for ere l ærep l a sser ( ) Design og trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 03/2016

14 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Fagopplæringsnemnda Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 7 / 16 Tittel: Utkast til handlingsprogram for fagopplæringsnemnda Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden vert vedteke slik det går fram av saksutgreiinga.