Høringsrapport samordnet helse- og sosialplan

Transkript

1 Høringsrapport samordnet helse- og sosialplan

2 Innledning I forbindelse med høringen er det mottatt 10 skriftlige uttalelser fra offentlige høringsinstanser; Sykehuset Buskerud HF, Husbanken region sør, Høgskolen i Buskerud, Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede, Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen,Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet/ FO. Det synes å være stor grad av oppslutning til en samordnet planprosess og muligheten til medvirkning underveis fremheves som positiv. Uttalelsene bekrefter at innholdet i planen er godt forankret blant høringsinstansene og det synes å være en stor grad av oppslutning om hovedstrategiene i forslag til samordnet helse- og sosialplan. De innspillene som kommer frem dreier seg i stor grad om konkretisering og gjennomføring av strategiene og i mindre grad av endringer i planen. I det følgende gis et resyme av høringsuttalelsene: Sykehuset Buskerud HF ser det som positivt at Drammen kommune har initiert arbeidet med samordnet helse- og sosialplan i denne form og at Sykehuset har vært invitert med i samarbeidet innen aktuelle områder som planforslaget behandler. Høringsnotatet avsluttes med en invitasjon fra sykehuset som samarbeidspartner for å utvikle større eller mindre områder for tjenesteutvikling som sikrer at helsetjenester gis på riktig nivå og - ut i fra forutsetningene mest mulig i brukerens hjem. Sykehuset mener det bør fremkomme klare ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i forhold til yngre brukere med nedsatt funksjonsevne. Dersom dette allerede er i system, bør det være en videre utfordring for å sikre gode overføringer og at brukerne får en bedre sammenhengende behandlings- og oppfølgingstjenester. Sykehuset mener det ikke kommer frem hvilke rehabiliteringstilbud kommunen tilbyr, og etterspør informasjon om institusjonsrehabilitering (døgn og dag), hjemmebasert rehabilitering, og andre tiltak og ordninger. Når pasientene utskrives fra sykehuset ser sykehuset det som viktig for god organisering av arbeidet med individuell plan at Drammen kommune har et tilgjengelig nettverk av kontaktpersoner for individuell plan. Et oversiktlig nettverk av kontaktpersoner vil gjøre det enklere og skaper bedre forutsetninger for at sammenhengende og kontinuerlige helsetjenester raskt kan etableres i tilfeller der individuell plan er initiert av sykehuset. Det er ønskelig at det bare finnes et kontaktpunkt i kommunen for individuell plan. Sykehuset kunne ønske noe mer konkretisering av hvordan kommunen vil utvikle tjenester med tidlig innsats særlig til eldre og andre pasientgrupper med gradvis redusert egenomsorgsevne. Husbanken-region sør mener planen er veldig bra og at den har fått med seg det meste innenfor helse- og sosialområdet. Det påpekes imidlertid at den er lite konkret i forhold til tiltak og at den boligsosiale handlingsplanen faller litt bort i den samordnete helse- og sosialplanen. Det stilles spørsmål om kommunen har tilstrekkelig med oversikt over innbyggernes behov for bistand til anskaffelse av bolig. Det påpekes at kartlegging er viktig med tanke på planlegging av fremskaffelse av kommunale utleieboliger. Husbanken forutsetter en konkretisering av tiltak gjennom årlig rullering av økonomiplaner og virksomhetsplaner. Spesielt nevnes konkrete tiltak relatert til økt bruk av Husbankens virkemidler, styrking av boligtilbudet for unge med tiltak fra Senter for oppvekst og styrking av boligtilbudet for innbyggere med sammensatte problemer. Det bør fremkomme tydeligere

3 mål og beskrivelse av hvilke tiltak som skal iverksettes for å skape endring og hvilke instanser som er involverte og ansvarlige. En bør også identifisere flere av utfordringene knyttet til boligsosiale problemstillinger i NAV-sammenheng. Husbanken støtter seg til planens beskrivelse av utfordringene knyttet til individuell plan og ansvarsgrupper og påpeker betydningen av dette i det boligsosiale arbeidet med involvering av mange aktører. Husbanken inviterer til videre samarbeid og bistår gjerne i forhold til de punktene som nevnes i høringsuttalelsen. Høgskolen i Buskerud finner det meget positivt at det er tatt et viktig grep for bedre samordning gjennom en helhetlig plan og mener planen har en logisk og god struktur ved at den tar utgangspunkt i de fem fokusområdene i kommunens styringssystem. Det anses som gunstig at styrking av Folkehelsearbeidet knyttes opp mot økonomiske prioriteringer og etablering av tverrfaglige fora synes å være en spennende strategi for tidlig intervenering. Betydningen av styrket samhandling internt og eksternt og sømløse overganger er et viktig mål å strekke seg mot, det påpekes imidlertid at det fremkommer uoversiktlig hvem som har ansvar for hva og noe uklart hvordan ansvarsgrupper/koordinatorer/koordinerende enheter og team skal fungere i forhold til hverandre. Når det gjelder styrking av hjemmetjenestene blir det viktig å styrke både kvantitet og kvalitet. Dimensjonering og kvalitet på tilbudet i institusjoner er l liten grad omhandlet. Det sees som positivt at planen vektlegger systematisk arbeid med kompetanseplanlegging på grunnlag av kompetansekartlegging. Når det gjelder kvalitetsutvikling og- kontroll ses det som viktig at det fremgår som et eget mål at utøverne skal kjenne til, anvende og bidra til å forbedre kvalitetssystemet. Høgskolen anser etableringen av FOU-enheten som en verdifull strategisk satsing og ser svært positivt på satsingen knyttet til mastergradsstudenter som et sentralt element i det fremtidige samarbeidet med Høgskolen. Det er et ønske å fortsette systematisk samarbeid omkring felles FOUprosjekter og Høgskolen ønsker gjerne å bli benyttet når kommunen har behov for forskning og utredningsarbeid. Eldrerådet tiltrer planen slik den foreligger, men ser med bekymring på at det må foretas innsparinger i Drammen kommune. Det påpekes i den forbindelse at gjennomføringen av arbeidet med samordnet helse- og sosialplan med demensplan og plan for tjenester til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid videreføres som planlagt. Rådet for funksjonshemmede påpeker at det gjennom deltakelse i planprosessen har tilkjennegitt sitt syn underveis. Rådet er av den oppfatning at planene omfatter det vesentlige. Stiftelsen kirkens Bymisjon i Drammen mener planen fremstår som generell og lite konkret og savner en beskrivelse av rusutfordringene i kommunen med konkrete planer for hvordan arbeidet med forebygging, rehabilitering, behandling og bolig- utfordringer for rusmisbrukere og botilbud for vanskeligstilte skal foregå. Videre etterspørres en konkret målsetning om forpliktende samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Kommunen bør ha konkrete planer for hvordan en møter utfordringene knyttet til løslatelse fra fengslene til tross for at 80% av de som løslates ender tilbake i ny kriminalitet og fengsel. Fagforbundet og FO synes at Drammen kommune har gjort et viktig og flott arbeid med samordnet helse-og sosialplan. Det anses som meget positivt at både ansatte og brukere har blitt hørt i prosessen og det ansees som viktig med at dette skal gjelde for alle ansatte. Betydningen av kompetanseheving trekkes frem som viktig, men dette må ikke gå ut over det pålagte tjenestetilbudet som kommunen skal utføre. Implementering i organisasjonen blir viktig.

4 Norsk Fysioterapeutforbund påpeker at planen har et brukervennlig utgangspunkt som understreker brukernes behov for gode holdninger, for å bli hørt og inkludert. Det trekkes frem som et flott utgangspunkt at planen på mange måter viser hvordan det skal jobbes med å bedre samhandling for å gi samhandling den plass og posisjon i det samlede helsetjenestesystemet, som hensynet til brukerne tilsier. Noen områder i planen og noen diagnosegrupper vies mye plass med konkrete beskrivelser mens andre ikke nevnes. Det gis imidlertid støtte til konklusjonene om at det koordinerende arbeidet med habilitering og rehabilitering ikke er synliggjort godt nok i Drammen kommune og at samhandling er en stor utfordring. En støtter seg også til planens beskrivelse av betydningen av at helsetjenesten fokuserer på risikogrupper og at kommunen står står overfor en rekke utfordringer hvor det blir viktig å trekke inn det forebyggende eller helsefremmende perspektiv. Det påpekes imidlertid at re/-habilitering og samordnet innsats på kort sikt kan være kostnadskrevende og gi en motsetning mellom effektivitet og rehabilitering før en på lengre sikt har klart å snu en negativ utvikling for personer i risikogruppene. En støtter seg til konklusjonen om at koordinerende enhet i kommunen ikke er synliggjort godt nok. Det stilles spørsmål til om kommunen bør omprioritere dagens ressurser til forebyggende arbeid. Det påpekes at deler av Helsetjenesten både har kunnskap om og bør drive forebyggende arbeid men at det krever høy kompetanse og langvarig arbeid for å kunne lykkes. En støtter seg imidlertid til at Frivillige organisasjoner er viktige i det forebyggende arbeidet, spesielt som samarbeidspartner på systemnivå. Hovedtillitsvalgt for NFF mener det er gledelig at kommunen jobber med samordning og med læring og fornyelse og påpeker at kravene til kompetanse bør sees i lys av at risikogrupper skal bli deltakende, få høyere livskvalitet, bli inkludert, skape et verdig liv og har innflytelse på systemnivå. Det påpekes at planen kunne tatt opp de sperrene som finnes i informasjonsflyten og drøfte problemstillinger omkring taushetsplikt, manglende informasjon om hverandre og maktforhold og innflytelse. Planen er for lite tverrfaglig, tverretatlig orientert når det gjelder IKT-verktøy. Det konkluderes med en positiv forventning til at videre konkretisering og tydeliggjøring gjennom økonomiplanarbeidet vil bringe kommunen videre i dette arbeidet. Norsk ergoterapeutforbund stiller seg positivt til at planen i stor grad vektlegger satsing på forebyggende arbeid, samt tydeligere og mer avklart samarbeid med frivillige- og øvrige offentlige samarbeidspartnere. Generelt mener ergoterapeutforbundet at planen fremstår som fragmentert og noe uoversiktlig inndelt. Delplaner som re/habiliteringsplan er så integrert at den er lite synlig og mangler profilering. Prioritering av rehabilitering og synliggjøring av rehabiliteringsmetodikken bør synliggjøres i sterkere grad. Funksjonsfremmende tiltak som synliggjør målsetningen om et tjenestetilbud som bidrar til selvstendighet, aktivitet og meningsfull tilværelse bør fremheves. En synlig koordinerende enhet, styrket koordinatorkompetanse sees på som svært positivt. Det må imidlertid ikke settes likhetstegn mellom rehabilitering og Ip da IP kan være et av flere tiltak i en rehabiliteringsprosess. Ved å satse på rehabilitering og sette inn mye ressurser i starten for eksempel for yngre brukere og for pasienter med hjerneslag, kan man spare på sikt. Når det gjelder Universell utforming oppforderes det til at tverrsektorial kompetanse blir utnyttet i større grad, og på et tidligere stadium av planleggingsprosesser enn i dag. Et prosjekt i samarbeid med Husbanken om organisering av en boligrådgivertjeneste anbefales for å sikre bedre organisering, mer hensiktsmessige boligløsninger, samt samordner virkemidler fra NAV og Hjelpemiddelsentralen. Begrepene differensiert avlastningstilbud i hjemmebasert omsorg og spesialisere tjenestetilbud i institusjon som gjøres mer tilgjengelige for hjemmeboende uten innleggelse, bør forklares bedre. FOU- enhet må være tverrfaglig sammensatt, og med

5 mulighet for tilknytning til andre Høyskoler enn Høyskolen i Buskerud for å sikre både en særfaglig og tverrfaglig utvikling. Norsk Sykepleierforbund er positive til at Drammen kommune har utarbeidet en samordnet helse- og sosialplan og ser planen som et ledd i det videre arbeid med økonomiplan og virksomhetsplaner hvor man må samarbeide og samordne de ulike tiltakene. Sykepleierforbundet påpeker at tjenestetilbudet øker i omfang og kompleksitet og fremhever betydningen av et sømløst system, evt en dør prinsippet, som gjør det enklere for tjeneste mottakeren og/eller pårørende, å få hjelp og oversikt over behov for tjenester. Det er av stor betydning å sikre seg at budskapet i planen blir formidlet ut til de som faktisk er nærmest tjenestemottakeren og det bes om at man vurderer prioritering av områder, slik at man ikke igangsetter alt samtidig. Det foreslås at iverksetting av planen gjøres gjennom prosjekter. Det påpekes at samarbeidet med frivillig sektor må være forutsigbart og innen ordnede rammer og det stilles spørsmål til om det vil være tilstrekkelig med frivillige ressurser i fremtiden. Betydningen av målrettet anvendelse av nøkkeltall for sammenligning av tjenesteproduksjon/ressursbruk med blant annet ASSS-kommunene fremheves, man bør enes om hvilke nøkkeltall for KOSTRA en skal forholde seg til og sammenligne seg med fremover. Når det gjelder rekruttering påpekes betydningen av å rekruttere høyskoleutdannet personell for å møte utfordringen med pasienter med et komplekst og sammensatt sykdomsbilde.