Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Studieplan for toårig masterstudium i design 120 Studiepoeng Godkjent Nokut Revidert av dekan Revidert av dekan Innholdsfortegnelse: 1. DESIGNUTDANNINGENS PROFIL Design i samfunnet Designerrollen Studietilbudene UTDANNINGSOMRÅDER Interiørarkitektur og møbeldesign Klesdesign og kostymedesign Visuell kommunikasjon MÅL OG MÅLGRUPPE GRADEN OPPTAK Opptakskrav og rangering INNHOLD Fagfordeling og semesteroversikt Teori og metode (15 studiepoeng) Spesialisering I (15 studiepoeng) Interiørarkitektur og møbeldesign (15 studiepoeng) Klesdesign og kostymedesign (15 studiepoeng) Visuell kommunikasjon (15 studiepoeng) Spesialisering II Fagfordypning (30 studiepoeng) Mastergradsoppgaven (60 studiepoeng) (i) Forprosjektet (15 studiepoeng) (ii) Fullføring av mastergradsoppgaven (45 studiepoeng) ARBEIDSFORMER STUDIEKONTRAKT/UNDERVISNINGSPLAN VURDERING Mastergradsoppgaven UTGIFTER I STUDIET NETTVERK OG SAMARBEIDSPARTNERE PENSUM OG LITTERATURLISTE: Fellespensum teori og metode Prosjektarbeid og skriveteknikk Interiørarkitektur og møbeldesign Klesdesign og kostymedesign Visuell kommunikasjon Artikler Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 1

2 1. DESIGNUTDANNINGENS PROFIL 1.1 Design i samfunnet Utdanningene skal bidra til å øke bruken av god design. Uteksaminerte designere tilfører samfunnet spisskompetanse så vel som videreutvikling av eksisterende kunnskaper innen designfagene. Fakultet for design vil ved sin virksomhet også være et kompetansesenter som akkumulerer og viderefører kunnskaper på designområdet. Overgangen fra industrisamfunnet til informasjonssamfunnet stiller nye krav til menneskenes evne til omstilling og evne til samarbeid. Endringer av sosiale, økonomiske og miljømessige forhold krever nye produkter og tjenester. Ny teknologi og utvidelse fra et nasjonalt til et globalt samfunnsperspektiv fordrer utvikling av hittil ukjente designløsninger. Gjennom utdanningen skal designerne kvalifiseres til å bidra med gode løsninger på disse oppgavene. De kan også bidra til at design blir et viktig virkemiddel til økt konkurranseevne for næringslivet og i utforming av kulturell identitet 1.2 Designerrollen Designeren har den erfaring og de kunnskaper som skal til for å gjennomføre en god og innovativ designprosess. Med sine estetiske, tekniske og analytiske innfallsvinkler står designeren som en fortolker mellom tekniske, funksjonelle og økonomiske krav og brukernes ønsker, behov og behag. Designeren engasjeres av og arbeider for oppdragsgivere, men har også en funksjon som fri og uavhengig premissgiver for nye løsninger og vinklinger på design. Designeren kan også bidra til næringslivets strategiske planlegging. Målet med designprosessen er å forene teknologi, materialer og kommunikasjonsmedier med brukervennlig funksjon og god visuell kvalitet. 1.3 Studietilbudene Mastergradsstudiet i design ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er et 2-årig profesjonsrettet og forskningsforberedende studium med fordypning innenfor: Interiørarkitektur og møbeldesign Klesdesign og kostymedesign Visuell kommunikasjon. Studiene skal gi kompetanse til å behandle faglige problemstillinger innenfor kultursektoren, offentlig virksomhet og næringslivet. Gjennom studiene oppnår studentene en spesialisert kompetanse innenfor unikaproduksjon, kunstindustriell virksomhet og industriell masseproduksjon. Mangfoldet innen utdanningstilbudene og studiestrukturen gir store muligheter for andre fordypninger i mastergraden basert på delstudier ved flere studieretninger/andre utdanningsinstitusjoner, f. eks for scenografistudier. Utdanningstilbudene i design og visuell kommunikasjon er noen av mange fagtilbud ved Kunsthøgskolen i Oslo som forøvrig tilbyr studier innen visuell kunst og scenekunst. Undervisningen i design bygger på den tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskoles rike kunstfaglige tradisjon og preges både av bruk av dagens høyteknologiske verktøy og av tradisjonelle håndverksteknikker. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 2

3 2. UTDANNINGSOMRÅDER 2.1 Interiørarkitektur og møbeldesign Interiørarkitektur handler om å forme rom og gjenstander i rom. Det kan i sin karakter plasseres i skjæringspunktet mellom produktdesign og arkitektur. I mastergradsstudiet inngår fordypningsstudier i romutforming, rombehandling og utvikling av romkomponenter med særlig vektlegging på delemnene form, funksjon, materialer, konstruksjon, farge og belysning, behandlet enkeltvis og i komplekse sammenhenger. Møbeldesignstudiet vektlegger design for bruk i generelle romlige sammenhenger/situasjoner til beste for sluttbruker i både privat og offentlig sektor både inne og ute. Studiet er prosessorientert, eksperimentelt, både intuitivt undersøkende og analytisk, med fokus på relasjonsbygging i verdikjeden design, produksjon og markedsføring. Det er etablert nær kontakt med produsenter og forhandlere. Studiet gir fullverdige profesjonskunnskaper som kvalifiserer til medlemskap i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL). Samtidig gir studiet grunnlag for fagutvikling og eventuell videre utdanning på doktorgradsnivå. 2.2 Klesdesign og kostymedesign Klesdesign og kostymedesign gir kunnskaper om utforming av bekledning som oppfyller ulike brukeres behov, fra scenisk unikaproduksjon, til en mer allmenn bruk av klær, sett i en sosial og kulturell sammenheng. I mastergradsstudiet arbeider studenter hovedsakelig innen ett av områdene: Klesdesign eller kostymedesign. Hvert område muliggjør fordypningsstudier innen en rekke felter som krever spesialkompetanse. Studiet gir både profesjonskunnskaper og muliggjør ytterligere fagutvikling og videre utdanning på doktorgradsnivå. 2.3 Visuell kommunikasjon Visuell kommunikasjon er et multidisiplinært fagområde for utvikling og produksjon av visuelle problemløsninger og visuell formidling. I mastergradsstudiet fordyper studenten seg innen grafisk design eller illustrasjon. Studiet i grafisk design omhandler merkevarebygging / profilering, redaksjonell design, og multimedia / interaktiv design. Gjennom prosjekter arbeides det med planmessig og målrettet bruk av visuell informasjon og visuelle virkemidler, basert på analyser og studier av målgruppers, produkters og tjenesters egenart slik disse kan synliggjøres i ulike medier. I spesialisering i Illustrasjon arbeides med billedbasert informasjon beregnet på industriell produksjon og distribusjon, både som visuell hovedbærer av informasjonen og/eller som del av et større kommunikasjonskonsept. Studieretningen har samarbeid med andre lærersteder der studenter arbeider med konkrete prosjekt i team. Ferdig utdannede kandidater kvalifiserer for medlemskap i GRAFILL. Samtidig gir studiet grunnlag for fagutvikling og eventuell videre utdanning på doktorgradsnivå. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 3

4 3. MÅL OG MÅLGRUPPE Mastergradsstudiet i design ved Kunsthøgskolen i Oslo har som mål å utdanne høyt kvalifiserte fagutøvere i spesialiserte designområder til selvstendig profesjonsutøvelse på høyeste nivå å danne grunnlag for faglig videreutvikling og innovasjon Målgruppen for studiet er søkere som ønsker å videreutvikle seg faglig gjennom et profesjonsrelatert fordypningsstudium eller som ønsker et forskerforberedende studium innenfor designområdene interiørarkitektur og møbeldesign, klesdesign og kostymedesign eller visuell kommunikasjon eller spesialiseringer innenfor disse. Studiet passer for den samfunnsbevisste, entusiastiske og nysgjerrige søker som kan resonnere og håndtere både praktiske og abstrakte problemstillinger i konseptuell og teoretisk sammenheng. 4. GRADEN Fullført og bestått mastergradsutdanning gir rett til gradsbetegnelsen: Mastergrad i Design ( ) ved Kunsthøgskolen i Oslo. Studieretning angis i parentes, i.e. Mastergrad i Design (Interiørarkitektur og møbeldesign) ved Kunsthøgskolen i Oslo og tilsvarende for, klesdesign og kostymedesign og visuell kommunikasjon). Den engelske gradsbetegnelsen vil være: Master of Design med studieretningene (Interior Architecture and Furniture Design), (Fashion Design and Costume Design) eller (Visual Communication) og høgskolens engelske navn. 5. OPPTAK Det tas opp studenter til mastergradsstudiet i design hver høst. For enkelte studieretninger/fagområder kan det innføres opptak hver annet år. Antall studenter som tas opp er regulert og et visst antall studieplasser knytter seg til de respektive studieretningene. 5.1 Opptakskrav og rangering Mastergradsstudiet bygger på en 3-årig bachelorgrad (180 studiepoeng) eller likeverdig utdanning som omfatter designstudier på minst 120 studiepoeng relatert til og relevant for den studieretning som søkes. Søkere med et mindre omfang av design/designrelaterte fag i graden, kan også søke om opptak dersom de dokumenterer at de gjennom praksis har tilsvarende omfang og nivå i forhold til den studieretning de søker. Søkere som har påbegynt et mastergradsstudium i et tilsvarende designområde ved annen godkjent høyere institusjon (eller har likeverdig utdanningsnivå), kan søke om innpassing i 2. eller 3. semester. Dette gjelder også søkere med tidligere diplomutdanning eller 1 ½-årig hovedfag. Søknaden skal bestå av fullstendig utfylt søknadsskjema. Med søknaden skal det følge: Curriculum Vitae Portefølje med visuell og skriftlig dokumentasjon av faglig kompetanse innen den studieretning spesialiseringen skjer innenfor Prosjektbeskrivelse over hva det planlegges å arbeide med som selvstendig mastergradsprosjekt. En begrunnelse for valg av emne, tema og/eller problemstilling og hvordan prosjektet tenkes utviklet skal inngå i skissen. For søkere med mindre enn 120 studiepoeng i design/designrelaterte fag kreves en dokumentasjon av realkompetanse tilsvarende dette omfang og nivå. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 4

5 Det kan være aktuelt å innkalle søkerne til intervju der de får anledning til å utdype søknaden og motivasjon for studiet. Ved rangering av søkere foretas en samlet vurdering av: karakterer fra bachelorstudiet (eller likeverdig grad) med vekt på avsluttende eksamens- /fordypningsarbeider den dokumenterte faglige produksjonen søkerens evne til å identifisere, formulere og avgrense et faglig tema og en problemstilling og evne til å begrunne faglig relevans og antyde løsningsmuligheter for mastergradsprosjektet. 6. INNHOLD Studieperioden skal gi utvidet faglig kunnskap og skal gi rom for forsøk og uavhengig designfaglig utvikling. Videre skal studiet styrke sosiale ferdigheter og evne til sosialt samspill i yrkesrollen som designer. Studiet er undersøkende og eksperimenterende og bygger på høgskolens humanistiske tradisjoner kombinert med moderne designutviklingsteorier og nasjonal og internasjonal forskning i design og designrelaterte fag. Samfunnsengasjement, miljøbevissthet og nytenkning står sentralt. Mastergradsstudiet består av 4 hovedemner: 1. Teori og metode 15 studiepoeng 2. Spesialisering I 15 studiepoeng 3. Spesialisering II 30 studiepoeng 4. Mastergradsoppgaven 60 studiepoeng 6.1 Fagfordeling og semesteroversikt 1.år Studieenheter 1.sem Høst 1. Teori og metode 15 sp 2.sem Vår 2.år 1.sem Høst 2.sem Vår 2. Spesialisering I 15 sp 3. Spesialisering II 30 sp 4. Mastergradsoppgave Forprosjekt Fullføring 15.sp 15 sp 30 sp Sum 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp sp=studiepoeng (=ECTS) Teori og metode (15 studiepoeng) Studieenheten skal styrke kunnskapen om ulike teorier og metoder for praktisk profesjonsutøvelse, og metoder innen forskning og utviklingsarbeid. Den skal danne grunnlag for videreutvikling av faglig vurderingsevne og for valg av arbeidsmåte. Studenten skal i studiet utvikle evne til: å reflektere kritisk i forhold til faget og til eget arbeid sett i et samfunnsperspektiv å formulere og behandle faglige problemstillinger ut fra flere innfallsvinkler å planlegge og gjennomføre et større, selvstendig prosjekt å dokumentere og formidle eget arbeid Enheten består av (i) Teori og metode i kontekst, (ii) Dokumentasjon og formidling og (iii) Metodeprosjekt. og er felles for alle mastergradsstudentene. Studenter som har fått innpassing i 2. eller 3.semester, må også ta (i)teori og metode i kontekst. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 5

6 (i)teori og metode i kontekst Ulike teorier og metoder i designutvikling (både) innen design generelt og innen relevante fagområder som filosofi, samfunnsfag og naturvitenskap presenteres og diskuteres i en bred samfunnsmessig og/eller historisk sammenheng. Studieenheten gir innføring i samtidens diskurs om designfagene og hva som er med på å forme denne diskursen. Studentene skal levere en skriftlig hjemmeoppgave samt presentere et muntlig innlegg for diskusjon i plenum som del av studiet. (ii) Dokumentasjon og formidling Ulike former for dokumentasjon og formidling av et designprosjekt presenteres og diskuteres. Dokumentasjon og formidling av arbeidsprosessen fra idé til ferdig resultat inkluderes i enheten. Studieenheten og vurderingen kan knyttes til et pågående prosjektarbeid, se (iii). (iii) Metodeprosjekt Den teoretiske og metodiske kunnskapen anvendes i et prosjekt. Prosjektet kan være knyttet til studentens respektive studieretning eller være et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere av fakultetets studieretninger. I prosjektet vektlegges den metodiske tilnærmingen Spesialisering I (15 studiepoeng) Fagkretsen i Spesialisering I er knyttet til den valgte studieretningen og går parallelt med Teori og metode Interiørarkitektur og møbeldesign (15 studiepoeng) Gjennom studieenheten interiørarkitektur skal studenten utdype sine kunnskaper innenfor ett eller flere enkeltemner innen interiørarkitektur. Studenten skal utvikle en undersøkende og en eksperimentell holdning til romrelaterte problemstillinger for testing av ulike metoder og problemstillinger til mastergradsoppgaven. I studieenheten arbeider studenten med ett eller flere av emnene eksperimentell romdesign, utstillingsarkitektur, universell utforming og spesialdesign av møbler, tre som materiale for bruk i interiør, anvendelse av farge i rom, lys og belysning i arkitektonisk sammenheng og scenografiske rom. Drøfting av prosess og gjennomføring av et arkitekt-/ interiørarkitektoppdrag inngår i denne studieenheten. I studieenheten møbeldesign skal studenten få forståelse for møbeldesignerens plass og betydning for alle ledd i verdikjeden med design, produksjon, markedsføring og bruker i samfunnet som helhet. Det arbeides med nasjonal og internasjonal markedsorientering på basis av møbler for kontrakts-, kontorog det private markedet. Videre arbeides det med merkevarebygging og profilering gjennom anvendelse av semantiske teorier. I studiet inngår planmessig og målrettet bruk av informasjon og virkemidler. Prosjekteksempel 1: Fullskala rombygging. Romlige uttrykk utforskes gjennom fullskala rombygging og drøftes i forhold til ulike teorier innen relevante fagområder. Kjernen i fullskala rombygging er menneskers opplevelse ved opphold og bevegelse i rom. Prosjektet kan inngå i et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med andre fagområder som arkitektur, klesdesign og kostymedesign, visuell kommunikasjon, scenografi og scenefag ved høgskolen. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 6

7 Prosjekteksempel 2: Situasjonsbestemt og prosessorientert møbeldesignutvikling Med utgangspunkt i definerte situasjoner for ulike brukergrupper utvikles møbler fra skissestadium via mock-ups til fullskalamodell. Dette visualiseres i manuelle og/eller digitale arbeidstegninger. Anvendt ergonomi står sentralt. Det forutsettes at studentene har forkunnskaper i 3D programmer for PC. Prosjektet kan være knyttet til metodeprosjektet eller være i samarbeid med andre studieretninger eller andre studiesteder/samarbeidspartnere i næringslivet Klesdesign og kostymedesign (15 studiepoeng) I studieenheten skal studenten styrke kompetansen innen det valgte arbeidsområdet og inngå i prosjektgruppe med andre studenter for å løse oppgaver som innebærer samarbeid med eksterne partnere. Prosjekteksempel: Samarbeidsprosjekt med andre aktører Ett eller flere tematiske og/eller reelle prosjekter med andre studenter og/eller oppdragsgivere vil inngå. Ett av prosjektene kan kobles opp mot metodeprosjektet. Prosjektene vil normalt være initiert av de fagansvarlige i samarbeid med andre studieretninger/studiesteder og/eller private eller offentlige oppdragsgivere, noe som vil variere fra år til år. Prosjektene skal resultere i en offentlig formidling eller presentasjon Visuell kommunikasjon (15 studiepoeng) Studieenheten har som mål å høyne studentens kompetanse innenfor valgt disiplin og kvalifisere til å håndtere ulike typer problemstillinger, oppdrag og oppgaver innen visuell kommunikasjon. Yrkesrollene for grafiske designere og illustratører er i stadig endring i det visuelle mediesamfunnet og studentene settes i stand til å identifisere seg med rollene og bidra til en utvikling av fagene. Prosjekteksempel: Samarbeidsprosjekt med andre aktører Ett eller flere tematiske og/eller reelle prosjekter med andre studenter og/eller oppdragsgivere vil inngå. Ett av prosjektene kan kobles opp mot metodeprosjektet. Prosjektene vil normalt være initiert av de fagansvarlige i samarbeid med andre studieretninger/studiesteder og/eller private eller offentlige oppdragsgivere, noe som vil variere fra år til år. Prosjektene skal resultere i en offentlig formidling eller presentasjon Spesialisering II Fagfordypning (30 studiepoeng) Studieenheten gir studenten tid og mulighet til å utforske ulike designområder og for å erverve seg praktisk erfaring fra nasjonal og internasjonal profesjonsrettet virksomhet. Enheten legger til rette for fagrettet forberedelse, fordypning og trening for kommende arbeid med mastergradsoppgaven. Studieenheten omfatter utvikling av ett eller flere reelle og/eller eksperimentelle designprosjekt, vanligvis i samarbeid med eksterne partnere. I prosjektene vil studentene få praktisk erfaring med ulike ledergrupper innenfor offentlig og privat virksomhet for gjennomføring og presentasjon/offentliggjøring av et prosjekt. Presentasjon og offentliggjøring kan, foruten publisering i ulike fora, være i form av utstillinger, messedeltakelse, konkurransedeltakelse, produksjon med distribusjon, lanseringer mm. For studentene ved studieretningen Klesdesign og kostymedesign innebærer prosjektet at studentene arbeider med formidling gjennom utstilling eller motevisning. Det legges opp til mulighet for 6-8 ukers praksisopphold eller studieopphold ved annen utdanningsinstitusjon/studiereise/feltarbeid som del av semesteret. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 7

8 Praksisopphold søkes fortrinnsvis ved bedrifter i det nasjonale og internasjonale nettverk som studieretningen har faglig samarbeid med, som f.eks.: interiørarkitektur og møbeldesign: ved arkitekt-/interiørarkitekt-/designkontor/møbelprodusent klær og kostymer: hos klesdesignere, i designbyrå, i TEKO-industrien, film, fjernsyn, teater, opera, ballett visuell kommunikasjon: designkontorer, byråer, forlag ol. primært på kontinentet eller i Storbritannia, men også i Norge Studieoppholdet kan være ved en samarbeidende utdanningsinstitusjon i utlandet eller i Norge eller kan være en studiereise eller feltarbeid knyttet til utforskning av tema for mastergradsoppgaven. Studieoppholdet skal inngå som en spesialiserende del som forberedelse til mastergradsoppgaven og må være på relevant nivå. Studieopphold og opplegg for studiereise/feltarbeid må være godkjent av fagansvarlige før oppstart Mastergradsoppgaven (60 studiepoeng) Arbeidet med mastergradsoppgaven er todelt. (i) Forprosjekt (15 studiepoeng) (ii) Fullføring (45 studiepoeng) Forprosjektet inngår som en del av mastergradsoppgaven (i) Forprosjektet (15 studiepoeng) Forprosjektet skal gi et metodisk grunnlag for arbeidet med mastergradsoppgaven. Målet er å oppnå kunnskap om og erfaring med innholdsmessig planlegging, praktisk gjennomføring, samt dokumentasjon og formidling av et større prosjekt. Studieperioden skal gjøre studenten i stand til å videreutvikle sine ideer til en mastergradsoppgave. Det legges vekt på idéutvikling, formulering av mål og problemstillinger, valg av teori og metode, informasjonsinnhenting, eksperimentering og undersøkelser på en måte som skal gi grunnlag for utvikling av mastergradsoppgaven. Prosjektperioden avsluttes med innlevering av en prosjektbeskrivelse med visuell dokumentasjon for mastergradsoppgaven samt en framdriftsplan. Prosjektbeskrivelsen må være godkjent før videre arbeid med mastergradsoppgaven Forprosjektet skal være godkjent av fagansvarlig og hovedveileder før arbeidet videreføres (ii) Fullføring av mastergradsoppgaven (45 studiepoeng) Med utgangspunkt i forprosjektet utvikles mastergradsløsningen. Besvarelsen består av en skriftlig og en praktisk del. Mastergradsoppgaven skal vise kandidatens selvstendige faglige kompetanse og forståelse for faglig utviklingsarbeid. Den skal vise evne til å formulere, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt og å kunne eksperimentere, problematisere og reflektere over faglig arbeid også satt inn i en samfunnsmessig sammenheng. Valg av teorier og metoder, arbeidsprosess og resultat skal dokumenteres sammen med formidling av idé, budskap og teknisk dokumentasjon slik at prosjektet kan vurderes i sin helhet. Studenten har selv ansvar for gjennomføringen av prosjektet i samarbeid med veileder. Der eventuell teknisk assistanse er benyttet i prosessen og i det avsluttende produktet, skal det komme klart fram hva som er studentens arbeid og hva som er produsert av andre. Navn/firma skal oppgis sammen med spesifisering av arbeidet. Mastergradsoppgaven skal formidles til offentligheten gjennom utstilling og/eller ved annen egnet dokumentasjon, presentasjon og publisering i Kunsthøgskolens eller fakultetets regi. 7. ARBEIDSFORMER Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 8

9 Studiet er et fulltidsstudium med storparten av undervisningen på dagtid. Det stilles krav om at studenten er fulltidsstudent og følger normert studieprogresjon. Så langt råd er, vil studenten få tildelt en arbeidsplass ved skolen. Retten til arbeidsplass opphører to år etter studiestart med mindre annet er avtalt eller studenten har fått innvilget permisjon. Det kreves at studentene følger den oppsatte undervisning og det forventes at de deltar aktivt i arrangement både ved skolen og i regi av andre fora for fagrelaterte debatter og formidling i regi av museer, bransjeorganisasjoner, Norsk Form, Norsk Designråd oa. I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer som forelesninger, seminarer, workshops, individuell veiledning og gruppeveiledning, er arbeidsformen i stor grad selvstendig og basert på prosjektarbeid team og samarbeid. Samarbeidet foregår både med interne og eksterne partnere for løsning av reelle faglige problemstillinger og situasjoner hvor fagemnene er integrert i en større prosess. Delgjennomganger og sluttgjennomgang der studentene dokumenterer og presenterer prosess og resultat i plenum er en viktig del av undervisnings- og læringsformen. Tradisjonell håndverksutøvelse brukes i kombinasjon med nyere teknologi. Studentene har tilgang til Norges største fag- og forskningsbibliotek innen design og kunsthåndverk på studiestedet samt tilgang til en rekke verksteder for data, foto, lys og håndverksfagene: søm, strikking, gips, metallbearbeiding, sveising, støping, overflateteknikker, trebearbeiding, papir og grafikk. Gjennom KHiOs samarbeid med andre fagmiljø og produksjonsbedrifter, arbeides det for at studenten kan få tilgang til andre typer spesialiserte verksteder ved behov. 8. STUDIEKONTRAKT/UNDERVISNINGSPLAN Det skrives kontrakt i begge studieår. Ved studiestart inngås kontrakt mellom student og studieadministrasjonen. Kontrakten skal inneholde utdanningsplan for studenten i høst og vårsemesteret og rettigheter og plikter for begge kontraktparter. Kontrakten skal være underskrevet innen 1. oktober. Før forprosjektets start i tredje semester tildeles studenten en hovedveileder for mastergradsoppgaven. En ny kontrakt blir inngått som inneholder mastergradsoppgavens arbeidstittel, foreløpig framdriftsplan samt fastsatt veiledningstid, rettigheter og plikter for studenter og veileder(e). Kontrakten skal underskrives av dekan, student og veileder(e). 9. VURDERING De nasjonale karakterskalene brukes. Karakterene Bestått/Ikke bestått 1 benyttes for studieenhetene i Teori og metode, Spesialisering I og Spesialisering II. Alle studieenhetene i første studieår må være godkjent og bestått før studenten begynner på forprosjektet til mastergradsoppgaven. Teori og metode (i)teori og metode i kontekst En skriftlig hjemmeoppgave og et muntlig innlegg for diskusjon i plenum vurderes til: Bestått/Ikke bestått av faglærerne. (ii) Dokumentasjon og formidling Separat vurdering av dokumentasjonen og formidlingen i et prosjekt, individuelt eller i gruppe i 1. høstsemester vurderes til: Bestått/Ikke bestått av faglærerne. I tillegg gis en skriftlig kommentar. 1 Bestått/ Ikke bestått: Bestått (minimum): Tilfredsstiller minimumskravene eller bedre. Kandidaten kan i tilfredsstillende grad bruke kunnskapen selvstendig. Har både detaljkunnskap og oversikt. Ikke bestått: Tilfredsstiller ikke minimumskravene. Kandidaten kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten mangler detaljkunnskap og/eller oversikt. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 9

10 (iii)metodeprosjekt Vurdering av metodisk beskrivelse og tilnærming i et prosjekt i 1.høstsemester til: Bestått/Ikke bestått av faglærerne. I tillegg gis en skriftlig kommentar. Spesialisering I Prosess og resultat presentert i delgjennomganger og sluttgjennomganger i prosjektene vurderes til: Bestått/Ikke bestått av faglærerne Spesialisering II Prosjektene: Prosess og resultat presentert i delgjennomganger og sluttgjennomganger i prosjektene vurderes til: Bestått/Ikke bestått av faglærerne Praksisutplassering: Selve praksisen vurderes ikke med karakter, men studentene får en uttalelse/attest fra veileder på praksisstedet. Studenten skal normalt bearbeide erfaringene fra praksisstedet for medstudenter i foredrags- eller kåseriform og levere en rapport for å få praksisdelen godkjent. Studieopphold: Studenter som inngår i regulære studier ved annet lærested vurderes av mottakende lærested. Studiereise/feltarbeid: Studenten skal normalt presentere erfaringer fra studiereisen/feltarbeidet for medstudenter i foredragseller kåseriform og levere en rapport for å få godkjenning for studieperioden. 9.1 Mastergradsoppgaven Mastergradsoppgaven representerer den avsluttende eksamen og det gis en karakter etter gradert karakterskala. Karakteren er en sammenslått karakter, der vurdering av den skriftlige og praktiske delen inngår. Delene kan vektes ulikt, avhengig av mastergradsoppgavens egenart. Studenten bestemmer i samråd med veileder vektfordelingen etter følgende skala: a) hovedvekt praktisk del (75%-25%) b) likevekt mellom praktisk og skriftlig del (50%-50%) c) hovedvekt skriftlig del (25%-75%) Mastergradsoppgavens skriftlige og praktiske del vurderes av to eksterne og to interne sensorer. Det kan oppnevnes ulike eksterne sensorer for oppgavens skriftlige og praktiske del. Det settes tidligere innleveringsfrist for skriftlig del, enn for praktisk del. I forbindelse med framlegging av den praktiske delen for sensur, vil studenten gi en muntlig presentasjon. Den 6-delte skalaen A-F benyttes ved vurdering av mastergradsoppgaven, der E er laveste ståkarakter. I tillegg gir sensorene en skriftlig betenkning for vurdering av oppgavebesvarelsen. 10. STUDENTENS EVALUERING AV STUDIET For at den enkelte student skal få gode læringsvilkår arbeides det kontinuerlig med å bedre studiekvaliteten. Det forutsettes at studentene er aktive i det løpende evalueringsarbeidet. Studentene skal hvert semester/år gi en nettbasert evaluering av studietilbudet. 11. UTGIFTER I STUDIET Det betales ikke skolepenger. Studenten må imidlertid regne med kostnader til semesteravgift, materialer til modellarbeider, kopiering, utskrifter. film, foto, pensumlitteratur, utgifter til bedriftsbesøk, befaringer og studiebesøk, studiereiser ol. Alle utgifter i forbindelse med mastergradsoppgaven må normalt dekkes av studenten. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 10

11 12. NETTVERK OG SAMARBEIDSPARTNERE Designutdanningene i Norge, Norden og resten av Europa har et nært faglig samarbeid gjennom bilaterale avtaler, nettverk og medlemskap i organisasjoner. Fakultet for design ved Kunsthøgskolen i Oslo har også bilaterale avtaler med studiesteder i andre land. Det arrangeres stadig nasjonale og internasjonale workshops, utstillinger, visninger og konkurranser der studenter oppfordres til å delta. I tillegg har studieretningene nært samarbeid med bransjene og fagmiljøer i inn- og utland. 13. PENSUM OG LITTERATURLISTE: Pensum i teori og metode er felles. Lesepensum på studieretningene kan variere noe fra år til år og vil i hovedsak være knyttet til prosjektene man arbeider med. I tillegg til bøker, artikler ol., vil filmer, bilder, forestillinger, utstillinger ol. og manualer til dataprogram og annet teknisk utstyr også være pensum. Pensum forøvrig vil være individuelt knyttet til det selvstendige arbeidet med mastergradsoppgaven. Omfanget og typen pensum vil variere med typen oppgave og vektfordelingen mellom skriftlig og praktisk del. Pensum er under stadig revisjon Fellespensum teori og metode Forslag til fellespensum for alle mastergradsstudentene ca 2000 s ( ): Kjørup, Søren. Menneskevidenskaberne: problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Roskilde. Roskilde Universitetsforlag, s Lerdahl, Erik. Conceptual models. Staging for the creative collaboration in design teams: models, tools and methods. Doctoral thesis. Trondheim: NTNU, 2001: , 25 s Lerdahl, Erik. Generelle tanker rundt forskning i design. Upublisert manus, stensil 3 s Lundeqvist, Jerker. Design och produktutveckling: metoder och begrepp. Lund: Studentlitteratur, s Rolf, Bertil. Profession, tradition och tyst kunskap. Lund: Nya Doxa, s I tillegg vil det bli lagt opp et utvalg av artikler som vil variere fra år til år. Ca 150 s 12.2 Prosjektarbeid og skriveteknikk Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel. Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstract, 2000.? s Eco, Umberto. Kunsten å skrive en akademisk oppgave, hovedoppgave og masteroppgave. Oslo: Idem, s Johannesen, Jon Arvid og Johan Olaisen. Prosjekt: hvordan planlegge, gjennomføre og presentere prosjektoppgaver, utredninger og forskning. Bergen: Fagbokforlaget, s Rognsaa, Aage. Prosjektoppgaven: krav til utforming. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utg 2003.? s Anbefalt litteratur: Fletcher, Alan: The art of looking sideways, London, Phaidon Press (1067 s) Dramond, Jared: Guns, Germs and Steel. The Fates of Human Societies, New York: W.W. Norton (480 s) Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 11

12 13.3 Interiørarkitektur og møbeldesign Felles litteraturliste: ca 1000 s + Individuelt pensum Felles pensum inkluderer bl.a.: Vavik, Tom; Øritsland, Trond Are: Menneskelige Aspekter i Design en innføring i ergonomi. Institutt for produktdesign. Trondheim (ISBN ) 213 s Gusrud, Svein: Design mellom stoler..en fagbok om møbeldesign, Oslo, 2008, Gaidaros. Et utvalg essays, artikler o.l. Fritz Lang: Metropolis - film Filmer om Charles Earnes. I tillegg er manualer til dataprogram og annet teknisk utstyr pensum Klesdesign og kostymedesign Felles litteraturliste for klesdesign og kostymedesign: ca 1000 s For spesialisering i kostymedesign, ca 1000 s + individuelt pensum For spesialisering i klesdesign, ca 500 s + individuelt pensum I tillegg er manualer til dataprogram og annet teknisk utstyr pensum Visuell kommunikasjon Felles litteraturliste ca 3000 sider, i spesialisering ca 1000 s + individuelt pensum Forslag til felles litteraturliste : Eriksen, Trond Berg: Tidens historie, Oslo 1999, J. M. Stenersens Forlag A/S 283 s Koolhaas, Rem and Bruce Mau: S, L, M, XL, (Small, Medium, Large, Extra-Large) New York, 2 nd edition, 2003, The Monacelli Press. Ca1376 s Lakoff, George and Johnson, Mark: Metaphors We Live By, Chicago 1980 (utdrag) 125 s Mau, Bruce: Life Style, Phaidon Press Inc, 2000, 625 s I fellespensum for Grafisk design foreslås bl.a: Wurman, Richard Saul et al: Information Anxiety 2, Que;; 2000, 308 s Kapferer, Jean-Noël: Strategic Brand Management. Creating and Sustaining Brand Equity Long Term, London 1997, 2nd edition, Kogan Page Business Books, 320 s 13.6 Artikler I tillegg vil manualer til dataprogram og annet teknisk utstyr være pensum. Kunsthøgskolen i Oslo / MA Design 12