Dronene kommer! Nummer I årgang 86

Transkript

1 Dronene kommer! Nummer I årgang 86

2 Innhold Sekretariatet i NFL Droner Fredskontoret Lederens hjørne side 3 Nekrolog - Eva Nordland side 4 Twitter side 5 AKTUELT NFL Hils på sekretariatet! side 6 Kan en kaffebar være et tegn på fred? side 8 Dronene kommer! side 9 Norsk våpenhandel og militært samarbeid med Israel side 12 EU Ingen verdig vinner av fredsprisen 2012 side 13 Fredskontoret 50 år Jubileumsfeiring på Litteraturhuset 23 nov side 15 Fredslagspolitikk: Ingen grunnlag for krig mot Iran side 17 Bli med i Fredslagets midtøstengruppe! side 17 Fredslaget på nettverksreise gjennom Burma på sykkel side 18 På konferanse med det Internasjonale fredsbyrået side 20 LESERINNLEGG Russell Tribunal for Palestina i New York side 22 Fred og forsvar side 23 Nøytralitet for det 21. århundre? side 24 Kjære fredsaktivister, fredshøsten har gått fort og snart er det jul igjen. Høsten starter med en trist beskjed om at fredsaktivist, tidligere Fredslagsleder, og fredspioner Eva Nordland har gått bort. Dere kan lese en nekrolog i denne utgaven av Fredsviljen. Fredslaget har sluppet flere viktige rapporter både om Droner og Rakettskjold i dette siste semesteret, og dermed fått satt veldig viktige temaer på agendaen gjennom både aviser, tv, radio og foredrag/debatter. Bravo!! Vi har en sak om dronerapportlansering i dette nummeret, samt reise til både Burma og Dublin. Ønsker dere god lesing, en god jul og et godt nytt fredsår! Hanne Husaas Fung. redaktør HISTORISKE ØYEBLIKK 10. desember 1947 side 26 Utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet 2

3 Lederens hjørne Leder styreleder Fredsfolk! Nok et år går mot slutten, og også i år kan vi se tilbake på et aktivt og begivenhetsrikt år i Norges Fredslag. Vi har all mulig grunn til å gå inn i 2013 med et stolt, løftet hode! Det har vært mange høydepunkt i løpet av året. Mange vil nok trekke frem utstillingen i på forsommeren med to tidligere fredsprisvinnere, høyt frivillig engasjement og gode besøkstall som et høydepunkt. Eller kanskje det er vår tydelige og svært kompetente rolle i arbeidet med Arms Trade Treaty prosessen er det noen av dere vil huske best? Dessverre endte ikke arbeidet opp i en ny avtale, men Norges Fredslag har likevel all mulig grunn til å være svært stolt av det arbeidet vi gjorde her. Den kampen fortsetter, og vi skal også videre være en spydspiss i dette arbeidet. Det at vi i løpet av året har gitt ut fire utredningsrapporter av svært høy kvalitet vet jeg mange er stolte av. Vi har med disse vist at vi er blant de mest kompetente miljøene i landet på fredsfeltet, og det er det stadig flere som ser. Aldri tidligere har vi vært mer tilstede i media, deltatt i flere debatter og fått flere henvendelser. En av de aller viktigste grunnene til at vi greier å opprettholde så stor aktivitet er at vi får midler fra Norad for å drive vårt informasjonsarbeid. Men det å få midler fra den samme staten vi i mange tilfeller kritiserer er ikke bare uproblematisk. I Sverige er det foreslått å kutte støtten til organisasjoner som jobber mot regjeringens syn, og nylig ble Redd Barna kalt inn på teppet hos EU sin ambassadør i Norge på grunn av PRESS sin deltakelse i Fredsprisinitiativet 2012 EU ingen verdig vinner. Reaksjonen til EU er overraskende, signalene fra Sverige er skremmende. Et aktivt, kompetent og kritisk sivilsamfunn er en forutsetning for opplyst debatt og utvikling, og at myndigheter ikke bare finansierer, men også applauderer engasjement og uenighet, burde være en selvfølge. Det denne saken mer enn noe annet viser, er at vi som jobber i norsk fredsbevegelse ikke må gjøre oss avhengig av én eller få finansiører. Vi må være reelt uavhengige, noe som også innebærer at vi må få inntekter fra flere kilder enn staten. Vi kan ikke være taktiske i vår politikkutforming av hensyn til økonomisk støtte. Da kan vi like gjerne legge det. Vi må derfor fortsette jobbingen i 2013 med å få på plass flere inntektskilder, både for at vi kan fortsette, og forhåpentligvis øke, vårt kunnskapsbaserte og krevende arbeid, og for i enda større grad være uavhengig av den til enhver tid sittende regjering. Norges Fredslag er en aktiv, kompetent og engasjert organisasjon med stor variasjon i våre aktiviteter. Vi har aktiviteter som spenner fra å lage arenaer for ikke-voldelig dialog gjennom deltagende metodikk og teater, til utredninger om våpenhandel og norsk utenriks- og forsvarspolitikk. Denne bredden er vår store styrke. I 2013 skal vi ytterligere øke vårt engasjement og tydeliggjøre vårt budskap. I 2013 skal vi ikke gjøre store endringer i hvordan vi jobber, for det vi gjør i dag er bra. Vi skal fortsette, kanskje justere noe, men i all hovedsak fortsette med det vi gjør i dag. Vi skal være like aktive, kompetente og engasjerte. Ikke fordi det gir oss mer penger, men fordi det er derfor vi eksisterer. Vi er her for å sette søkelys på norsk krigspolitikk og presentere ikke-voldelige handlingsalternativer. Det skal vi fortsette med. Uansett hvor pengene kommer fra. Med ønske om en fredelig jul og et godt nytt år! Anders Wengen Styreleder 3

4 Nekrolog - Eva Nordland Av Trine Eklund Eva Nordland døde 19. oktober år gammel. Eva vil bli husket som en sterk forkjemper for en ny sosialpedagogisk studieretning som ble etablert i 1973 da hun gikk inn for reformer som ble sett på som radikale og oppsiktsvekkende. Hun kjempet innen Universitetet i Oslo for sitt nye fag Sosialpedagogikk, hvor omtanke, tillit, menneskeverd og menneskerettighetene var sentrale elementer i utdannelsen. Hennes demokrati- og fredsundervisning møtte mye motstand så vel innen akademia som i Stortinget. Eva så militær kapprustning, maktbruk og vold mellom nasjonene som den største trussel mot menneskeheten. Hun nedla mye arbeid i Norges Fredslag og var blant stifterne av WISP (Kvinners Int. Fredsaksjon) og Kvinner for Fred i 1960-årene. Som medlem av WISP og Kvinner for Fred overrakte hun flere hundre tusen underskrifter mot atomvåpen ved FN-konferansen i København i 1980 til generalsekretær Kurt Waldheim. Det fikk Einar Førde til å utbryte at det var første gang taket løftet seg under en FN konferanse. I 1980 etter NATOs dobbeltvedtak for modernisering av atomvåpen i skjønte hun at noen måtte sette en stopper for galskapen. Sammen med to yngre og livredde mødre, samlet hun nordiske kvinner til en protestmarsj gjennom Europa sommeren Marsjen samlet titusener av mennesker ned gjennom Europa fra København til Paris. Folk sto langs gatene hvor marsjen gikk med parolene Nei til Atomvåpen i øst og vest og Våpenmilliardene til mat. Avisene beskylte tiltaket for å være en anti-nato marsj, men marsjen vakte enorm oppmerksomhet i hele Europa og etterpå var tallet FOR atomvåpen snudd fra 80% i 1979 til 20% høsten Kravet fra det politiske Norge var da at vi ikke behøvde gå i Vesten det er atomvåpnene i Øst/ USSR som er farlig. Gå der! fra hele verden og ulike faggruppen til flere internasjonale fredskonferanser i Moskva. I 1989 falt Berlinmuren. Vi måtte selvsagt også gå i Vest, Oslo New York Washington sommeren 1983, med de samme parolene. Der var vi henvist til organisasjoner og kirkesamfunn. Ingen politikere ville snakke med oss, og vi ble vist tommelen ned der vi gikk på smale fortau med våpenbelagt politieskorte i steikende sol. En enorm kontrast til året før, som ga minner for livet. Eva Nordland fortsatte sitt fredsarbeid gjennom Norges Fredslag og som stifter av Kornhaug Fredssenter i Gudbrandsdalen. Vi trengte et kompetanse- og konferansesenter for de mange møtene og konferansene nasjonalt og internasjonalt. Fredssenteret er i dag flyttet til Nansenskolen på Lillehammer hvor det fortsetter sitt internasjonale arbeid for fred og forsoning i samarbeid med Nansen Dialog. Eva og Odd hadde fire barn som vokste opp i et annerledes hjem med frihet og ansvar og mye kjærlighet fra mor og far. Eva og Odd traff hverandre som 11 og 14-åring og levde sammen i et kjærlighetsliv til Odd døde i Vi er mange som føler oss høyst privilegerte over å ha fått være sammen med Eva Nordland gjennom et langt liv, en sterk og samtidig myk kvinne med omtanke og omsorg for sine medmennesker nasjonalt som internasjonalt og med hele verden som virkefelt. Hun fikk Zola prisen for sitt utrettelige arbeid innen fred og forsoning. En uredd og framsynt kvinne som vil bli husket som Mor til SosPed utdannelsen i 1970 årene, for Fredsbevegelsen og Fredsmarsjene i 1980-årene og i kampen mot Atomvåpen. Og det gjorde Eva med kvinnedelegasjoner fra alle de nordiske land sommeren 1982 etter beinharde forhandlinger vinteren gjennom. Norske politikere og media advarte oss, men realiteten viste seg stikk motsatt. Stockholm Moskva Minsk - marsjen ble en fest sammen med hundretusener av russere som gråt og klemte oss der vi vandret sammen aldri hadde Vesten kommet med fred og forsoning til dem bare krig og vold. Michael Gorbachev tror vi fulgte marsjen, for 3-4 år etter inviterte han kvinner 4

5 Twitter Følg Fredslaget på twitter! Her er et utvalg av tweets fra de siste månedene: Nov 21 Velkommen til konferanse på fredag: Norge - en fredsnasjon? Ungdomspartidebatt og spennende innlegg Nov 19 Tvil om norsk v.eksport vil strammes inn etter lesing av stortingsmld om norsk våpeneksport og møte Nov 16 Norge har begynt å eksportere krigsmateriell til India og støtter slik et stort våpenkappløp #våpeneksport Meldinga: regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/ / meld-st html?id= Nov 9 LO-lederen i Kongsberggruppens styre bidrar til det motsatte av en fagbevegelse som jobber for omlegging av våpenindustrien Nov 2 Gry Larsen i #UD sier Norge ikke vil forby norsk import av våpen fra Israel Nov skal presentere rapport skrevet Norsk våpenhandel og militært samarbeid m Israel Article.publicShow&ID=19793 Okt 28 NRK tar dronesaken videre til #søndagsrevyen i kveld! Hvorfor? Fordi vi lanserte denne rapporten tidligere denne uka: fredslaget.no/aktuelt/nyheter/3120-ny-rapport-lansert-dronenekommer Okt 23 Lanserte rapporten Dronene kommer! på frokostmøte idag. Gode muligheter for videre samarbeid! Rapporten kan leses her Ok17 Velkommen til møte om norsk krigsmateriell og samfunnsansvar på avveie i Vest-Sahara i Trondheim i morgen: kalender/vest-sahara_norsk_krigsmateriell_og_samfunnsansvar_pa_avveie Okt 12 En liten liste over hvorfor vi sliter med å forstå at EU er en fredsforkjemper #nobel #fredspris nyheter/3114-eu-en-sann-fredsforkjemper Okt 12 Fredsbevegelsen eksisterer fortsatt, men ligger tydeligvis under Nobelkomiteens radar: nyheter/3113-reaksjon-pa-arets-fredspris-hva-med-en-fredspris-til-sanne-fredsforkjempere Sep 20 Rett fra møte på Stortinget om nedrustningsarbeidet i #FN til høsten. Norge kan spille en avgjørende rolle for #armstreaty, men vil man nok? 5

6 Hils på sekretariatet! Fredslaget har kontor sammen med åtte andre fredsorganisasjoner på Fredshuset i Oslo. Sammen med blant annet Nei Til Atomvåpen og Fredsrådet sitter sekretariatet - Fredslagets for tiden to ansatte - i syvende etasje, på toppen av Youngstorget og arbeider for fred hver dag. Vi intervjuet Alexander Harang og Hannah Eline Ander for å finne ut mer om hvem de er og hvordan det er å jobbe i Fredslaget. Av Hanne Husaas Hvem er du og hva gjør du i Fredslaget? Hannah: Jeg er ei 25 år gammel jente fra Trondheim som har jobbet i Fredslaget siden april. Jeg liker å skrive, ta bilder, le og ha det fint. Jeg er koordinator i Fredslaget. Det betyr at jeg gjør så mange forskjellige ting at det ikke finnes én tittel som er beskrivende nok. Dette nummeret av Fredsviljen er det for eksempel jeg som har gått til postkontoret med og fått ut til de tusen hjem. I tillegg skriver jeg nyhetsbrev, betaler regninger, farter rundt på Stortinget og UD og holder politikerne i ørene, lager brosjyrer, arrangerer møter, gjør mediearbeid, medlemsarbeid og mye mer. Fredspotet hadde kanskje vært en bedre tittel! Alexander: Jeg er informasjonssjefen i Fredslaget. I den rollen er jeg Fredslagets primære stemme i media, og den som pleier vår politiske kontaktflater i forhold til de sakene vi til enhver tid jobber for. Jobben min består også av mye utredningsarbeid og fredsfaglig bistand til medlemmer og samarbeidspartnere. Ellers er jeg 36 år og har bakgrunn som fredsforsker og utenrikspolitisk rådgiver. Jeg kommer fra Telemark, mens fredsarbeidet har tatt meg veldig mange andre steder. Jeg har jobbet og levd med fredsarbeid mange steder i både Afrika, Asia, Amerika, Europa og Australia. 6

7 Hvorfor er det viktig å arbeide for fred? Hannah: Fordi det er absurd at menneskeheten skal bruke krefter på å krige når det er så mye annet man heller burde brukt kreftene på. Jeg mener menneskeheten er blitt smarte nok til at vi kan velge å løse konflikter uten vold og våpen. Folk flest gjør faktisk dette allerede løser konfliktene sine uten vold. Problemet er at de som har makta er de mest voldelige, og at bruk av vold gir makt. Slik drar de resten av oss inn i kriger, våpenkappløp og fremmedfrykt heller enn et fredelig fellesskap der vi kan være kreative, smarte mennesker. Krigføring og våpenkappløp er en total feilbruk av tid og ressurser når vi lever i en verden der alt for mange mennesker er fattige, trues av effektene av klimaendringer og må leve i frykt for sitt eget liv. Dette er ting jeg ikke finner meg ikke i, og synes ikke noen bør finne seg i. Krig går alltid ut over de svakeste. Om man vil stille opp for dem, må man jobbe for fred. Alexander: Fredsarbeid er noe av det viktigste man kan drive med fordi krig er det mest unødvendige og skadelige menneskeheten driver med. Å skape fred og forebygge krig gir derfor stor mening for menneskeheten som helhet. Jeg tror også de fleste av oss vil føle personlig nytte av å utøve fredsarbeid. Når en driver med noe fornuftig føler en også at ens egen tilværelse blir mer meningsfull. Det å arbeide for de beste måtene å håndtere konfliktene våre på, de ikkevoldelige måtene, og da med utgangspunkt i det som er kollektivt best for hele menneskeheten, føles enormt meningsfullt. I tillegg er det vanlig å erfare personlig vekst og egen karakterbygging gjennom det å drive altruistisk fredsarbeid. Selv kjenner jeg at fredsarbeidet gjør meg til et bedre menneske på mange måter, også i nære personlige relasjoner. Jeg tror mange velger å fortsette frivillig fredsarbeid fordi de erfarer tilsvarende positive bi-effekter av fredsarbeidet i det private. Hva gjør du når du ikke er på jobb? Hannah: Jeg tar meg så fri fra jobb som mulig. Det er alltid noe man kunne gjort mer av når man jobber for fred, det er så mye å ta tak i. Men for å sikre at man faktisk har overskudd til å jobbe for fred lenge, mener jeg det er viktig å ta seg tid til å ligge i gresset, ta bilder, høre på musikk, fiske, danse, lese bøker, være med venner og familie og ta seg tid til å ikke gjøre noe som helst. Folk stresser for mye i dag, det gidder ikke jeg. Kanskje man kan si at når jeg ikke jobber for fred i verden så jobber jeg for fred i sjela? venner aksepterer heldigvis at fredsaktivismen er en veldig stor del av personligheten min, og derfor får jeg også ta med meg mitt engasjement for fredspolitikk og globalt utsyn inn i rollene som pappa, sønn, kamerat osv. Det er jeg veldig glad for, da det i praksis er nesten umulig for meg å skru fredsarbeidet helt av. Hva liker du best med Fredslaget? Hannah: Fredslaget er utrolig prinsippfaste og kunnskapsrike på samme tid. Slik når vi frem til folk, politikere og media og blir tatt seriøst. I tillegg er det så mye rom for initiativ! Har du en idé som samsvarer med Fredslagets visjon for verden, er det bare å sette i gang arbeidet. Start lokallag, arranger en konsert, et kurs, en studiereise, ei utstilling, bli med i ei temagruppe, lag ei ny temagruppe. Brenner man for fred er Fredslaget organisasjonen å være i. Alexander: Fredslaget er landets eldste og en av verdens eldste bestående fredsorganisasjoner. Dette har gitt oss en stolt historie, stor fredskulturell hevd og et vesentlig medansvar for landets fredspolitiske tilstand. Fredslaget er etter mitt syn landets viktigste tradisjonelle fredsbevegelse, og det er nettopp denne jeg er stolt av å tilhøre. Det er en ubetinget glede å kunne bidra inn i en slik stolt fredstradisjon som Fredslaget er bærer av hver eneste dag. Hannah Eline Ander Alexander: Jeg har en liten datter på 8 måneder, og hun og kona får nok mesteparten av tiden som ikke er jobbetid. I tillegg er jeg glad i musikk og friluftsliv. Alle mine familiemedlemmer og nære Alexander Harang 7

8 Kan en kaffebar være et tegn på fred? Det er viktig å reflektere over fred på alternative måter, og prøve å se etter de små tegnene man som oftest tar for gitt. Av Lene Haugerud Og jeg tenker ikke på den infamøse tesen om at alle land som har en McDonalds også er et demokrati, men jeg befinner meg tankemessig et sted i nærheten. I skrivende stund drikker jeg en kopp kaffe på Oslo Kaffebar i Berlin, denne hipster-caféen som brygger på aeropress og chemex, samtidig som de også selger vinyl. Men det er ikke dette jeg dveler ved, det som slår meg er at det er i dag naturlig at nordmenn åpner en cafè i Berlin. Det er ikke noe rart med det, kanskje litt stas, men ikke mer. I Tyskland altså. En nasjon som vi tidligere har kriget med, en nasjon som har okkupert vårt land og hvis respektive historiske sår fortsatt ikke har fullstendig grodd. Selv om de i dag er små, så små at man nesten må bruke et mikroskop for å fø øye på de. I alle fall de av oss som tilhører de yngre generasjonene. Men vi kan ikke ta for gitt at det er imponerende at vi i dag kan åpne en cafè i Berlin, bare sånn der. Uten videre. Den tanken bør eskalere til håp, for fremtiden til andre konfliktområder rundt om i verden. Ja, fred trenger ikke være en skjør virkelighet forhandlet frem av politikere, men en integrert del av hverdagen til vanlige mennesker. Selv om det naturlig nok kan ta noen tiår før denne freden er tatt for gitt, nesten glemt, en selvfølgelighet. Slik den er for oss. Kanskje årets (utskjelte) fredspris kan sees i denne sammenhengen. Aldri må man glemme sa man. Men så har vi glemt vi tar denne freden for gitt. En krig i Vest-Europa anses som totalt urealistisk i 2012, det har ikke alltid vært slik. Setter vi tilstrekkelig pris på det? Tilbake til Oslo Kaffebar, det er jo selvsagt ikke slik at dette er først gang noen utlendinger har åpnet et serveringssted i et fremmed land. Det er langt fra revolusjonerende. Det er likevel et tegn jeg synes det er verdt å feste seg ved. Mange lignende steder, åpnet av mennesker fra andre land, er derimot ikke tegn på fred. De er åpnet av mennesker på flukt, på flukt fra krig eller annen forfølgelse. Mennesker som ikke har åpnet et serveringssted i et fremmed land som følge av frivillige valg, men kanskje mer av nødvendighet. Noen såkalte eksotiske spisesteder er jo eksempler på dette også her hjemme. Det er heller fortsatt ikke slik at mennesker kan flytte verden rundt og åpne hva de vil hvor de vil. Det er ikke selvsagt. At vi nå kan åpne en cafe så lett som bare det i Berlin illustrerer et unikt fredelig forhold mellom Norge og Tyskland. Men hva med de som ikke får lov til å komme hit? Eller til oss? De som ikke får den muligheten. Det er ikke på grunn av krig, men det kan heller ikke sies å være en tilstand av fred. Det handler fortsatt om oss og dem, hvem man er på lag med kanskje ikke i militære strategiske konstellasjoner, men i økonomisk politiske blokker. Vi er fortsatt ikke alle på lag.. Og alle er ikke velkomne hos oss. Jeg er likevel glad for å kunne få sitte her, naturlig som bare det, og ikke bære nag til et land med denne historien, men se fremover, som integrert som velkommen. Jeg er takknemlig for at jeg er i denne fredfulle delen av tilværelsen, og kanskje det ikke er så ille at vi har tatt den for gitt likevel? Det er jo slik det burde være. 8

9 Alexander Harang presenterer folkelig motstand mot dronekrigene Dronene kommer! Det er en stor utfordring for ikkevoldelig konflikthåndtering om det er for lett å ty til voldsbruk. Når man skal stoppe, forhindre og forebygge krig, må man derfor jobbe for å heve terskelen for at bruk av vold blir mulig. Derfor er det viktig å adressere droneproblematikken. Av Hannah Eline Ander Bruken av militære droner førerløse bombefly har økt kraftig de siste ti årene og bidrar til å senke terskelen for å bruke vold. Det er som kjent lettere å drepe med joystick enn med kniv, og droneutviklingen er derfor et steg i motsatt retning av ikkevoldelig konflikthåndtering. I slutten av oktober lanserte Fredslaget rapporten Dronene kommer!, skrevet av informasjonssjef i Fredslaget, Alexander Harang. Sammen med Changemaker St. Hanshaugen hadde vi et lanseringsseminar på Fredshuset i Oslo. Her ble rapportens hovedfunn presentert og vi fikk en privat førpremiere på den norske dokumentarfilmen Drone som i skrivende stund er i produksjon. Droner gjør det enklere å ta liv Rapporten er en tematisk publikasjon om den raskt voksende droneindustrien. Droner produseres i økende grad av flere og flere land, og om man tar en titt på utviklingen i våpenindustrien, ser man at utviklingen og produksjonen av droner er på full fart opp. Under lanseringen la Alexander Harang vekt på det at det i dag er for lett å ty til voldsbruk og at dette bidrar til dårlig konflikthåndtering. Den psykologiske avstand mellom overgriper og offer gjør det enklere for droneoperatøren å bli drapsmann. Dette er en av mange grunner til at så mange uskyldige drepes i dagens dronekrig. Et forferdelig framtidsscenario er krigføring uten menneskelige følelser, holdninger og tanker involvert - den totalt robotifiserte krigen, hvor vold utøves av maskiner mot mennesker. Dronerevolusjonen er et stort og skremmende steg i den retningen. Dronene utfordrer derfor vår filosofi, humanitærretten og annen juss på viktige måter. Norge og droneindustrien For ikke lenge siden gikk Forsvarsminister Anne Grete Strøm- Erichsen ut og sa at hun ser etiske problemer med droner. Og i 9 >>

10 >> rapporten ser vi at dagens våpenindustri - der deler, komponenter og teknologi kommer fra ulike selskaper og land før de settes sammen til hele våpensystemer - gjør at Norge er med og bidrar til produksjon og utvikling av droner på flere måter. Ett av rapportens eksempler er det norske bidraget til Hellfiremissilet som er den mest brukte raketten i dagens dronekrig. Norsk krigsmateriell i raketter som brukes på israelske droner Hellfire er den mest brukte raketten i dagens dronekrig. Dette er et 100-punds missil som norsk våpenindustri er med å produsere. Amerikanske Lockheed Martin har siden året moderne dronekrigføring startet med NATO-angrepet på Jugoslavia - hatt en avtale med norsk våpenindustri om komponentproduksjon for denne raketten. Chemring Nobel på Hurum eksporterer drivstoffet til USA, som setter sammen selve raketten. Hellfiremissilet brukes i dag av 21 land, deriblant også Israel. Israel bruker Hellfire i stort omfang til angrep fra helikoptre og droner. Slik kan norsk våpenindustri være med å bidra til Israels drap i Gaza som vi den siste måneden har vært vitne til. Viser behovet for økt kontroll på norsk våpeneksport Norge har et regelverk som forbyr eksport av krigsmateriell til Israel. Rapporten viser likevel at vi kan ha vært med på å bidra til Israels krig i Gaza. Dette tydeliggjør behovet for at norsk eksport av deler, komponenter og teknologi strammes inn betydelig. Svarene vi har fått fra Utenriksdepartementet når vi har etterspurt strengere kontroll på denne typen våpeneksport, er at så lenge det ferdige produktet ikke fremstår som norsk, ønsker de ikke å benytte seg av den strengeste kontrollmuligheten de har. Dette er en ansvarsfraskrivelse som ikke gir mening om Norge vil fremstå som en Fredsnasjon. Norge kontrollerer all eksport av krigsmateriell, og kunne med enkle grep regulert eksporten av deler og komponenter strengere enn de gjør i dag. Med dagens fragmenterte våpenindustri i tankene, bidrar altså Norge i praksis til produksjon og eksport av våpen vi selv aldri ville eksportert direkte. Om Norge også i praksis, og ikke kun på papiret, ikke vil bidra med våpen til kriger, er det altså et stort behov for en økt kontroll også på deler, komponenter og teknologi. Dokumentarfilmskaperne bak filmen Drone som produseres i skrivende stund 10

11 En anti-dronebevegelse i emning Det har i de siste årene vært en voksende folkelig mobilisering mot droner. På rapportlanseringen fikk vi bekreftet av denne motstanden også er på full fart opp i Norge, da flere av de oppmøtte representerte ulike organisasjoner og partier. Røde Kors, Changemaker, partiet Rødt, et nytt nettverk av norsk-pakistanere mot dronekrig, Norsk Folkehjelp og Kvekerhjelpen har vist økende engasjement for saken. Den nye dokumentaren som sannsynligvis vil komme i løpet av 2013 vil også bidra til å sette dronekrigføring på agendaen. Vi håper på mange gode samarbeid i kampen mot norske bidrag til dronekrigføringen! I debatt med forsvarsministeren Som en følge av Fredslagets dronerapport, var norske bidrag til dronekrigene tema på NRK P2s Søndagsavisa, hovednyhet på NRKs nyhetssendinger på radio og innslag på Søndagsrevyen, samt 21-nyhetene på NRK søndag 28. oktober. Fredslagets informasjonssjef Alexander Harang var i den sammenheng i debatt med forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen om Norges rolle i dronekrigene. Fredslaget ble også intervjuet i Ny Tid fredag samme uke. Flott intervju i søndagsavisen og medieklipp om saken ligger ute på våre nettsider. Dronerapporten kan lastes ned på nettsiden Frokostmøte med rapportlansering på Fredshuset 23. oktober 11

12 Norsk våpenhandel og militært samarbeid med Israel Norsk Folkehjelp og Fagforbundet lanserte fredag 2. november rapporten «Norsk våpenhandel og militært samarbeid med Israel». Rapporten er skrevet av informasjonssjef i Fredslaget, Alexander Harang. Statssekretær Gry Larsen var til stede under lanseringen. Rapporten viser at forbindelsene mellom israelsk krigsindustri og okkupasjonen er sterke. Militærindustrien spiller en avgjørende rolle for opprettholdelsen av Israels 45 år lange okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen og militært samarbeid og våpenhandel med Israel bidrar til å styrke dette regimet. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet krever en mer konsistent norsk våpenpolitikk overfor Israel. norsk og israelsk militærvesen og våpenindustri. På våre nettsider finner du både rapporten og et radioklipp fra Sønadagsavisa på NRK P2. I radioklippet du kan høre Gry Larsen i debatt med Liv Tørres - generalsekretær for Norsk Folkehjelp - om rapportens funn. Rapporten påviser en rekke bånd mellom norsk og israelsk militærvesen og våpenindustri: Norge forbyr på grunn av Israels okkupasjonspolitikk, eksport av våpen til Israel. Likevel importerer vi israelsk krigsmateriell. Det er et viktig salgsargument for Israel at utstyret er «stridstestet» i Det okkuperte palestinske området. Gjennom NATO driver Norge militærpolitisk samarbeid med Israel. Norge deltar i det europeiske forskningsprogrammet EU Security. Der deltar også israelsk militærindustri, som for eksempel Elbit. Statens pensjonsfond utland har ekskludert Elbit på grunn av selskapets befatning med okkupasjonen. Israels fremskutte posisjon i utviklingen av militære droner skaper kontaktpunkter mellom norsk og israelsk militærindustri. Våpen produsert i norskeide fabrikker i utlandet og våpensystem med norskproduserte deler brukes i dag i stort omfang av Israel. Norge eksporterer også krigsmateriell til våre allierte, som eksporterer videre til Israel UD viser liten vilje til å bryte bånd mellom norsk og israelsk militærvesen og våpenindustri Folkehjelpa og Fagforbundet anbefaler at Norge bør sørge for å ha en avklart holdning om ikke å samarbeide med israelsk militærvesen og våpenindustri på de ulike områdene denne rapporten tar for seg. Gry Larsen, statssekretær i UD, har på sin side vist liten vilje til å ta omfattende grep for å bryte båndene mellom Alexander Harang legger frem rapporten Liv Tørres (Folkehjelpa), Alexander Harang (rapportforfatter), Stein Guldbrandsen (Fagforbundet) og Gry Larsen (UD) 12

13 EU Ingen verdig vinner av fredsprisen 2012 Alfred Nobel ønsket at prisen skulle gå til fredsforkjempere som det siste året har gjort en viktig innsats for fredelig fellesskap og nedrustning. Derfor var Fredslaget raskt ute med å kritisere EU som en verdig vinner av Nobels Fredspris. EU var med på å skape fred mellom landene i Europa etter andre verdenskrig, men de siste årene har EU blitt en stadig militarisert union som ruster opp både internt og i andre land. Av Hannah Eline Ander EU har blitt en stadig mer militarisert union. Unionen huser seks av de ti største våpeneksportørene, har dannet kampgrupper som er tenkt til å være med i kriger utenfor unionen, og det siste året har de innlemmet våpenhandel i sitt indre marked for å legge til rette for økt krigsprofitt. Fredslaget arbeider for Alfred Nobels testamentes idé om å få slutt på militær maktbruk og å forebygge krig gjennom en demilitarisert rettsorden, og i Alfred Nobels testamente står det tydelig at fredsprisen skal tildeles fredsforkjempere som jobber for nedrustning, mellomfolkelig brorskap og fredskongresser. Det er ikke noen tvil om at han hadde sin samtids fredsbevegelse i tankene. Denne bevegelsen eksisterer fortsatt, og dette mener vi Nobelkomitéen også i år ser ut til å ha ignorert. Tilsammen står EUs medlemsland for over 30 prosent av verdens våpeneksport. De siste årene har handelssamarbeidet gitt industrien stadig bedre vilkår Fredslaget til Vårt Land Det finnes gode alternativer i fredsbevegelsen I fjor valgte Nobelkomiteen å dele ut en kvinnepris heller enn en fredspris. Men det er fullt mulig å kombinere disse to. Det finnes mange kvinner som jobber for nedrustning og krigsforebygging, og et godt alternativ til fjorårets prisvinnere kunne vært Code Pink, en kvinnegruppe basert i San Fransisco, som jobber med å sette dronekrig på den internasjonale politiske dagsorden. Medea Benjamin er en av stifterne av Code Pink. Hun har jobbet iherdig gjennom mer enn tretti år for å dokumentere drap på uskyldige sivile som følge av moderne krigføring. Derfor etablerte hun Code Pink for å gå til roten av problemet, nemlig å forhindre at nye kriger startes. En fredspris til Benjamin ville både vært fremtidsrettet ved å sette de humanitære konsekvensene av dronekrig på dagsorden, gitt en flott kvinnegruppe anerkjennelse for viktig arbeid og prisen ville ha gitt økonomisk grunnlag for et langsiktig folkelig fredsarbeid i Nobels ånd. Det handler ikke om å være for eller mot EU. Men om å innse at utviklingen for EUs del de siste årene er fortellingen om militarisering, der produksjon og eksport av våpen sentraliseres og fremmes Fredslaget til NTB Året før, i 2010, valgte Nobelkomiteen å gi sin fredspris til dissidenten Liu Xiaobo. Denne prisvinneren tok imidlertid både til orde for det folkerettstidige angrepet på Irak i 2003 og NATObombingen av Libya i Xiaobo er altså ikke en fredsmann, men en krigshisser. Om de ville ha fokus på aktivister i Østen dette året, ville det vært nærmere Alfred Nobels testamente å sette sitt søkelys på folkelig fredsarbeid i Østen. Daisaku Ikeda er leder for Soka Gakkai International, verdens største buddhistiske fredsbevegelse med 12 millioner medlemmer. På bakgrunn av >> 13

14 >> Soka Gakkais utrettelige fredsarbeid over mange tiår, bør Ikeda anses som en opplagt kandidat til en sann fredspris i Nobels ånd. Det finnes altså mange gode aktivister i fredsbevegelsen de Alfred Nobel faktisk ønsket å hedre med sin pris. Pengene som prisvinneren får, kunne utgjort en stor forskjell for de fredsaktivistene og organisasjonene som i dag jobber for et samfunn der konflikter løses med ikkevold. Prisen ser bort fra unionens satsing på egne kampgrupper og eget forsvarsbyrå, framholder organisasjonen, som mener fredsprisen i stedet burde gått til det den kaller tradisjonell fredsaktivisme Fredslaget til NRK EU : Krigføring, våpenhandel og atomvåpen Fredslaget var raskt ute med å kritisere EU som vinner av Alfred Nobels Fredspris. Her er en liten liste over grunner til at EU ikke fortjener en fredspris. Krigføring: EU - noen ganger i fellesskap og noen ganger som enkeltland i unionen - har vært involvert i flere av de blodigste konfliktene i vår tid: Irak, Afghanistan, Kosovo og Libya. Selv om det har vært uenighet rundt disse krigene innad i EU, kan man ikke komme unna at EU-landenes engasjement i denne krigføringen har vært avgjørende for disse krigenes dødelighet. EU har utviklet egne kampgrupper, hvilke legger til rette for en fremtid med out of area operasjoner i EU-regi heller enn EU-engasjement for fredelig konflikthåndtering internasjonalt. Våpenhandel: Seks av verdens ti største våpeneksportører er å finne i EU. Dette er Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania, Nederland og Italia. EU jobber i dag for å fremme regionens våpeneksport og dertil krigsprofitt. Dette underbygger oppfatningen om at EUs politikk militariseres, heller enn det motsatte. Våpenhandelen har nå også blitt inkludert i EUs indre marked, hvilke igjen bidrar til svakere eksportkontroll fra Europa i fremtiden. EUs militære forbruk ligger på over 250 milliarder USD i året. Dette er mer enn Kina, og viser at unionen er en svært militarisert union. Atomvåpen: EU har to stater med atomvåpen: Storbritannia og Frankrike. Det er ingen tegn til seriøs nedrustning fra atomstatene selv, og det finnes ikke betydelig nedrustningspress på atomstatene fra andre EU-land. I tillegg etablerer USA og NATO i disse dager sitt rakettskjold som tvert i mot bidrar til atomvåpenopprustning over store deler av Europa, med velsignelse fra storparten av unionens medlemsland. Nobels Fredspris: Fredslaget mener 1. Fredsprisen bør tildeles fredsaktivister og folkelige fredsorganisasjoner heller enn presidenter og internasjonale institusjoner. Fredslaget ønsker å bidra til å fremme de sanne fredsaktivisters kandidatur i Nobel-debatten. 2. Nobelkomiteen har et vestvendt sikkerhetspolitisk utsyn, mens mesteparten av verdens fredsbevegelse jobber for en verdensfred uten militære intervensjoner fra USA, NATO og EU. Fredslaget ønsker at komiteen også skal premiere fredsarbeidere med andre sikkerhetspolitisk grunnsyn enn NATO- Norge. 3. Stortinget bør endre sitt regelverk, slik at Nobelkomiteen i fremtiden kan sammensettes av fredseksperter og fredsaktivister heller enn representanter for partiene på Stortinget. Stortingets mandat fra Alfred Nobels testamente er altså å utpeke de som skal utgjøre komitéen for å best å imøtekomme Nobels fredsvisjon. Dette bør forstås som noe helt annet enn å sammensette komiteen ut fra tilgjengelige representanter for norske politiske parti. 4. Medlemmene av Nobelkomiteen bør representere verden heller enn Norge. Årets fredspris aktualiserer dette. Stortinget bør derfor vurdere å rekruttere fredsforkjempere og fredseksperter fra hele verden til komiteen. 14

15 Fredskontoret 50 år Jubileumsfeiring på Litteraturhuset 23 nov En komite har arbeidet med å lage bok om norsk fredsbevegelse og fredskontorenes virke, en flott og interessant bok med masse festlige illustrasjoner, fotos og 33 artikkelforfattere. Boken ble lansert på Jubileumsmøte og fikk umiddelbart god omtale av de mange fagpersonene som var møtt fram. Av Trine Eklund Det begynte for 50 år siden. Høsten 1961 prøvesprengte russerne for første gang på Novja Semlja nær norskekysten, og frykten for A-bomben kom til overflaten. Skuespillerparet Sonja Lid og Lars Andreas Larsen opprettet et Fredskontor i Stavanger i 1962 som siden ble til 18 lokale fredskontor rundt om i landet, og stort engasjement med informasjon, seminarer, demonstrasjoner og møter. De holdt ut i ti år, da var fredsbevegelsen etablert med egne kontorer som NFL, NTA, IKFF m.fl. og skuespillerparet gjenopptok sitt teaterliv og var dessuten blitt en småbarnsfamilie. Sonja, sammen med sine fredskontorkolleger, ville gjerne markere Jubileet med et seminar og en jubileumskavalkade, og dagen ble en stor suksess med et meget informativt og interessant >> 15

16 >> dagsseminar som var dedikert til ungdommen og ungdomspartiene. Disse gjorde en imponerende innsats med sine faglige kunnskaper og behagelige kommunikasjonsform. En fin debatt mellom ungdomspartiene som var klare på saker de var uenige i samtidig som de innrømmet hverandres samstemthet i enkelte saker ikke minst hva angår strengere våpenkontroll og mindre krigsindustri i Norge. Theo Koritzinzky gjorde en kjempeinnsats som møteleder, og Fredslagets sekretariat - Hannah Eline Ander og Alexander Harang representerte Fredslaget på en flott måte med foredrag og deltakelse i debatten. Alexander Harang er også en av de 33 artikkelforfatterne i boken. VOLD igjen i luften som framtidas strategi og satsingsområde for fredsbevegelsen. Hedda Langemyr, leder av Norges Fredsråd og Fredshuset i Møllergata, fikk stafettpinnen fra Sonja Lid som symbol og håp om hvordan Husets unge kan og vil fortsette engasjementet for ikkevold og nedrustning. Boken kan kjøpes direkte på Fredhuset for kr 300,- eller bestilles. Se neste side i dette bladet, eller på Kavalkaden samme aften ble et fyrverkeri av festlige opptrinn godt ledet av Rita Westvik i fullsatt sal. Skuespill, dikt, sanger og morsomme foredrag, gjorde at salen hygget seg med mimring, men også tankefulle innspill. Mer og mer kom ikkevold og ikkevold som konfliktløser og sikkerhetspolitikk opp som tema. Etter at Birgitte Grimstad m/ungdomskor avsluttet aftenen med Til Ungdommen hang IKKE- I STRID FOR FRED I STRID FOR FRED Fredskontoret Fredskontoret Et tidsbilde: Hva vi fryktet - hva vi ville hva vi håpet Et tidsbilde: Hva vi fryktet - hva vi ville hva vi håpet Året er Stormaktene foretar fortsatt prøvesprengninger med Året er Stormaktene foretar fortsatt prøvesprengninger med atomvåpen. atomvåpen. Meldingene Meldingene om økt radioaktivitet, om økt radioaktivitet, forurenset melk forurenset og mat melk og mat er alarmerende. alarmerende. I Stavanger I frykter Stavanger den unge frykter skuespillerinnen den unge skuespillerinnen Sonja Lid Sonja Lid konsekvensene. konsekvensene. Blir det atomkrig? Blir det Skades atomkrig? menneskene Skades allerede menneskene i fredstid? allerede i fredstid? Hun er bekymret Hun er for bekymret sin lille sønn for sin og lille skriver sønn til sin og mann, skriver skuespilleren til sin mann, skuespilleren Lars Andreas Lars Larssen, Andreas som Larssen, gjestespiller som i gjestespiller Sverige og Nord-Norge: i Sverige og Nord-Norge: «Vi må gjøre «Vi noe, må ikke gjøre sant, noe, Lars? ikke Vi sant, kan da Lars? ikke Vi sitte kan her da og ikke spille sitte teater? her og spille teater? Lars, nå må Lars, vi bli nå mennesker må vi bli igjen mennesker komme igjen til oss komme selv.» til oss selv.» Det personlige engasjementet og den sterke Redaktører er Sverre Røed-Larsen og Anne Hjort- Det personlige engasjementet og den sterke Redaktører er Sverre Røed-Larsen og Anne Hjortidealismen fikk konsekvenser. Skuespillerekteparet sa opp sine stillinger ved Rogaland Teater toret i Oslo. Boka er blitt til i nært samarbeid Larsen, som begge har arbeidet ved Fredskon- idealismen fikk konsekvenser. Skuespillerekteparet 1962 FREDSKONTORET sa opp sine stillinger i Stavanger. ved Rogaland med Sonja Teater Lid. toret i Oslo. Boka er blitt til i nært samarbeid Larsen, som begge har arbeidet ved Fredskon- og etablerte i Fredskontoret og ble etablerte både slags i 1962 folkeakademi, FREDSKONTORET i Stavanger. med Sonja Lid. et kunnskapssenter, Fredskontoret en formidlingssentral ble både et og slags en folkeakademi, viktig møteplass. et kunnskapssenter, Tiltaket fenget. Etter en hvert formidlingssentral ble og en det 18 lokalkontor viktig med møteplass. flere hundre Tiltaket aktivister fenget. Etter hvert ble og mange støttemedlemmer. det 18 lokalkontor Fredskontoret med flere hundre aktivister etablerte i 1965 og hovedkontor mange støttemedlemmer. i Oslo. Fredskontoret etablerte i 1965 hovedkontor i Oslo. I STRID FOR FRED skildrer Fredskontorets etablering, utbredelse og avslutning i perioden I STRID FOR FRED skildrer Fredskontorets 1962 til Det er en allsidig bok med 33 forfattere og 46 bidrag av høyst ulik art: Artikler om etablering, utbredelse og avslutning i perioden personlige opplevelser, 1962 til inntrykk Det og er hendelser en allsidig bok med 33 forfattere det lokale og fredsarbeidet 46 bidrag av høyst og ulik art: Artikler om ikke minst fra analytiske artikler personlige med mange opplevelser, fakta. Om inntrykk det og hendelser egenartede ved ikke fredsarbeidet minst fra det i Nord-Norge, lokale fredsarbeidet og om kvinnenes analytiske fredsmarsjer artikler på 1980-tallet, med mange og fakta. Om det artikler med perspektiv egenartede og ved utfordringer fredsarbeidet for fredsarbeidet i det om 21. århundre. kvinnenes Forfatterne fredsmarsjer er både på 1980-tallet, og i Nord-Norge, eldre fredsveteraner artikler og med unge perspektiv fredsentusiaster. og utfordringer for fredsarbeidet er ingen i det faghistorisk 21. århundre. bok om Forfatterne er både I STRID FOR FRED Fredskontoret, eldre men fredsveteraner en mangfoldig, humoristisk, og unge fredsentusiaster. alvorlig, avslørende og sentral bok om et viktig I STRID FOR FRED er ingen faghistorisk bok om kapittel i norsk fredshistorie. Fredskontoret, men en mangfoldig, humoristisk, alvorlig, avslørende og sentral bok om et viktig Boka kan bestilles kapittel i bokhandelen i norsk eller fredshistorie. via hjemmesiden til Kolofon forlag ( ISBN Boka kan bestilles i bokhandelen eller via hjemmesiden til Kolofon forlag ( ISBN I STRID FOR FRED FREDSKONTORET I STRID I STRID FOR FOR FRED FRED I STRID FOR FRED FREDSKONTORET FREDSKONTORET FREDSKONTORET trid for fred_hardcover.indd /29/2012 4:34:24 PM _Strid for fred_hardcover.indd 1

17 Fredslagspolitikk: Ingen grunnlag for krig mot Iran Her presenteres en av Fredslagets vedtatte uttalelser. Av Alexander Harang, Informasjonssjef i Norges fredslag Særlig i USA og Israel jobbes det i dag intenst for at verdenssamfunnet skal angripe Iran. I Pentagon har man planlagt bombing av Irans sivile atominstallasjoner i hvert fall siden 2005, og sabelraslingen er i dag betydelig intensivert. Påskuddet er altså påstanden om at Iran utvikler atomvåpen. Propaganda om et påstått atomvåpenprogram i Iran spres daglig gjennom media, i Norge som i de fleste andre land. Bevisbyrden for å påvise at Iran ikke utvikler atomvåpen legges selv av FNs generalsekretær på Iran alene. Sannheten er imidlertid at det ikke finnes noe bevis for at Iran har forsøkt å utvikle atomvåpen siden Journalister og politikere må derfor slutte å beskrive situasjonen som om Iran faktisk har et atomvåpenprogram, og heller søke en mer konstruktiv dialog med Iran om forholdene. Da det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i november 2011 utga en rapport som ytret bekymringer for om Iran nå utvikler atomvåpen, bidro denne umiddelbart til intens krigshissing i vesten. På grunnlag av spekulativ og politisert CIA etterretning påpeker rapporten at IAEA ikke kan gå god for at Irans atomprogram er utelukkende sivilt. Denne nyheten spres i media som om et Iransk atomvåpenprogram er påvist. Dette er altså ikke tilfelle. De mest respekterte forskningsinstitutt i verden, tidligere IAEA direktører og habile fagfolk er klart skeptiske til tanken om Iran utvikler atomvåpen. Den USA lojale IAEA direktøren Yukiya Amano sin integritet i saken er tvilsom. Robert Kelly er tidligere IAEA direktør og nå senior forsker på Fredsforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI). Han oppsummerer saken som følger: In fact, the evidence, described in a report issued in November 2011 by the Director General of the International Atomic Energy Agency (IAEA), Yukiya Amano, is sketchy. Furthermore, the way the data has been presented produces a sickly sense of déjà vu. 1 Det siste fordi dagens trusler mot Iran har opplagte paralleller til hvordan USA konstruerte løgnen om et Irakisk atomvåpenprogram som påskudd for deres angrep på Irak i Går man tilbake til USAs National Intelligence Estimate for 2007 ser man at amerikansk etterretning uttrykte at de med high confidence kunne konkludere at Iran hadde terminert sitt atomvåpenprogram i sent Det er sjeldent at man i etterretningssammenheng uttrykker seg så entydig i slike saker. Samtidig har IAEA årlig rapportert at byrået ikke har hatt noen informasjon som antyder at Iran forsøker å utvikle atomvåpen siden Rapporten fra november 2011, hvilke altså ikke påviser noe atomvåpenprogram i Iran, men kun fastholder at IAEA ikke kan utelukke at noe slikt eksisterer, henter dermed heller ikke legitimitet fra tidligere tilsvarende rapporter. Tvert imot legger IAEA kun gamle og tidligere kjente funn til grunn i deres 2011 rapport. Allikevel endres altså byråets konklusjon, og vestens krigshissing ovenfor Iran har nådd nye høyder. Bli med i Fredslagets midtøstengruppe! Vil du jobbe for fred i Midtøsten? Vil du arbeide med Midtøstenspørsmål uten å være pro- eller anti- det ene eller det andre? Vil du være med på å gjennomføre store og små prosjekter som er med å gjøre en forskjell? For mer informasjon: Vi trenger deg! Ta kontakt med Marte Flatejord på marte.k.f@fredslaget.no 17

18 Fredslaget på nettverksreise gjennom Burma på sykkel Fra 2. til 13. august var Fredslaget på nettverksreise i Burma. Målsettingen var å bli kjent med fredsgrupper i landet, og å utforske mulighetene for fremtidig folk-til folk samarbeid i forbindelse med etableringen av et stort fredssenter i Yangoon denne høsten. Av Alexander Harang Selv om mange spennende bekjentskap ble etablert, ble imidlertid konklusjonen at Fredslaget per i dag er en for liten organisasjon med for knappe ressurser til å kunne inngå i større prosjekter som fredssenteret per dags dato. Fredslagets informasjonssjef deltok på sykkelreisen sammen med seks andre nordmenn som Bike for Peace. Blant våre samarbeidspartnere i landet var Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD). Partiet jobber nå målrettet for å klargjøre folket for overgangen til demokrati, og i den sammenheng er utdanning avgjørende. NLD driver i dag flere hundre skoler over hele Burma. Disse skolene er særlig innrettet mot de fattige, som ikke har råd til å gå på vanlig skole. Ved å sette opp enkle skolebygg og å organisere lærere som jobber ulønnet for partiet, gir NLD tusenvis av barn mulighet for gratis skolegang som de ellers ikke ville ha fått. Vi støttet opp om disse skolene både ved donasjoner og ved en rekke skolebesøk. Da Aung San Fra venstre: Alexander Harang (Informasjonssjef i Norges fredslag), U Aung Min (Jernbaneminister i Burma) og Tore Nærland (reiseleder i Bike for Peace). Suu Kyi var i Oslo i juni, understreket hun også i sin Nobeltale at utdanning er avgjørende for den videre demokratiseringen i Burma. Det å lære barn og voksne hva demokrati er, og hvordan dette vil fungere i Burma, og samtidig sikre at alle kan lese og holde seg informert, er avgjørende for hele utviklingen. Høytstående partifolk i NLD er derfor også aktive i undervisningen. En av disse er Dr. Zaw Myint Maung. Dr. Zaw er en av de som har ofret mye i kampen for demokrati i Burma, og som i dag er en sentral person i NLD som følge av dette. Zaw representerer NLD i parlamentet, og er en av The Lady s mest betrodde. Han sitter i generalsekretariatet i partiet sammen med seks andre, deriblant Generalsekretær Aung San Suu Kyi. Denne høytstående partimannen møtte vi i lærerrollen på en lokal NLD skole, en time utenfor Mandalay, på en av hans få fridager. Dr Zaw Myint Maung ble valgt til parlamentsmedlem for NLD for første gang i I dette valget fikk han hele 66,35 % av stemmene i sitt distrikt. Militærjuntaen valgte imidlertid å overse valgnederlaget, og NLDs populære ledere ble dermed også ansett som alvorlige trusler mot regimet. Zaw Myint Maung ble derfor arrestert umiddelbart etter valget, og idømt 25 års fengsel for landsforræderi. Etter at Zaw ble tatt i å skrive et brev til FNs spesialrapportør for menneskerettigheter fra fengselet i 1996, ble han idømt nye 12 år under svært harde soningsforhold. Regimets begrunnelse for dette var at Zaw var blitt tatt i spredning eller forsøk på spredning av falsk informasjon om diktaturet. Etter 20 år i strengt isolat på en 3 x 3 meter stor celle ble så Dr Zaw løslatt, som ledd i regimets oppmykning. Zaw er nå en av NLDs 44 parlamentsmedlemmer, en av de mest sentrale NLD politikerne i landet, og altså: frivillig lærer på en NLD skole nord for Mandalay. 18

19 Bike for Peace i Burma: (fra høyre) Alexander Harang (informasjonssjef I Norges fredslag), Navjot og Nadip Sandhu,Torkel og Ingrid Bryne, og Audun Halset. I tillegg var selvsagt reiseleder Tore Nærland med, dog ikke på dette bildet. Andre uken i august fikk vi en rekke politiske høynivåmøter om fredsprosessen i Burma. Det er i dag betydelig uro i Burma, og konfliktnivået er spesielt høyt i den vestlige delstaten Rakhine. Allikevel har det som kjent vært betydelig fremdrift i landets fredsprosess over det siste året. Siden 2011 har man etablert hele ti våpenhviler gjennom den såkalte Peace Working Group sin mekling, og den regjeringsutnevnte Union Peace Making Central Committee. Viseformannen i førstnevnte komité, jernbaneminister U Aung Min, har vært sentral i alle disse forhandlingene. Vi fikk møte både Aung Min og hans kollega industriminister U Soe Thein, samt parlamentspresident Khin Aung Myint i hovedstaden Naypyidaw på vår reise. Minister Aung Min er også mannen som vil overse etableringen av det nye fredssenteret i Yangoon denne høsten. Den norske stat vil bidra økonomisk til dette fredssenteret. I vårt møte med Aung Min fikk vi diskutert en del detaljer i dette, med særlig fokus på hvordan norsk og internasjonal fredsbevegelse kan bidra til fredelig utvikling i landet gjennom det nye senteret. Hittil har Norge med likesinnede stater øremerket mer enn 30 millioner US dollar til det nye fredssenteret. I vårt møte med Aung Min fastholdt ministeren at denne bistanden ikke vil håndteres direkte av regjeringen, men av den såkalte Peace Donor Support Group. Denne gruppen har Norge påtatt seg ansvaret for å koordinere fra juni av. Forventningene til fredssenteret er store, og regjeringens ambisjoner er høye. Planen er å involvere utenlandske eksperter i den nasjonale fredsprosessen gjennom senteret. Samtidig understreket Minister U Aung Min at fredsprosessen først og fremst eies av burmeserne selv: In search of everlasting peace in the country, the internal responsible persons are endeavoring with their own strength without the involvement of outsiders from abroad. When the dignified and stately effort for peace is being realized, an icon in the name of Myanmar Model will emerge, which will be surely emulate and replicate by other countries, sa ministeren. Det er også verdt å merke seg at dette senteret er etablert ved presidentens dekret. Flere opposisjonspolitikere vi snakket med forholder seg derfor skeptisk til senteret. Opposisjonen er innstilt på å bidra gjennom senteret, men inntar en mer avventende holdning til spørsmål om hva senteret mer konkret vil kunne bidra med i fredsprosessen. Det er Norge som koordinerer Peace Support Donor gruppen, og norsk UD vil derfor også ha en sentral rolle å spille i forhold til etableringen av fredssenteret. I Burmas mange væpnede konflikter står særlig etnisk identitet, og dertil selvbestemmelsesrett, i sentrum. I dag er Kachin Independence Army fortsatt i væpnet konflikt med regjeringen, og de siste månedene har vi sett en svært voldelig konflikteskalasjon i delstaten Rakhine. I denne situasjonen trenger landet også støtte til fred og forsoningsarbeid utenfra, og det nye fredssenteret er altså ment legge til rette for dette. I tillegg skal senteret bidra til mer oppmerksomhet og åpenhet om fredsprosessene i landet. Media vil få fredsnyheter gjennom senteret, og lokale og internasjonale eksperter vil tilsettes på senteret for å bistå både med informasjonsspredning og teknisk bistand. Utsikter for videre Fredslagssamarbeid med Burma Etter å ha møtt med en rekke potensielle partnere blant studentgrupper for fred og liknende på burmesisk grasrot, så vi fort at mulighetene for å etablere fredsprosjekter i landet fra Fredslagets side er mange. Etter å ha diskutert mulighetene for igangsettelse av diverse prosjekter i forbindelse med etableringen av fredssenteret i Yangoon med en rekke av de involverte partene, har vi imidlertid konkludert med at andre deler av norsk sivilsamfunn synes bedre egnet enn Fredslaget til å bidra i dette i øyeblikket. Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp har særlig lang erfaring i landet, og har også stedlig representasjon i byen fra i år av. Da Fredslaget heller ikke har ressurser å avsette til reising og annen langsiktig oppfølging av eventuelle prosjekt vi igangsetter i Burma, anser vi det som bedre heller å bidra i forhold til utviklingen i Burma gjennom vårt ordinære fredspolitiske arbeid. I tillegg har vi nære relasjoner til organisasjoner som Folkehjelpa og Kirkens Nødhjelp, og deres prosjekter i Burma. Dette gir oss også en viss kontaktflate hvor vi indirekte kan bidra til arbeidet ved Burmas nye fredssenter. 19