Årgang 66 - september Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel. sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årgang 66 - september 2014. Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel. sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria"

Transkript

1 Årgang 66 - september 2014 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

2 2 Redaktørens side Nye og gamle utfordringer Stiftelsen Beit Betania, Org. Nr , Boks 70, 1416 Oppega rd Sjibbolet utkommer fire ganger pr. a r - og er gratis til alle Redaktør: Torolf Karlsen, mobil: E-post: Websider: Bestilling og adresseendring Evangeliesalen-Berøa Postboks 179 Sentrum 0102 Oslo. Tel E-post: Redaksjonen Sjibbolet Torolf Karlsen Evelyn Frøyshov Rolf Svellingen Jon Erling Henriksen LU for Israel under PYM Evangeliesalen-Berøa, Oslo Filadelfia, Hamar Betania, Haukanes Betania, Mjøndalen Tabernaklet, Haugesund Filadelfia, Hønefoss Tabernaklet, Skien Filadelfia, Drammen Pinsekjerka Elim, Eikenosva g NPAI i Israel Ådriana og Johan Bjo rk POB Mevaseret Ziyyon Israel Tel Menneskeheten har utviklet seg ved å ta stilling til utfordringer. Enten har man tatt opp utfordringene eller man har latt dem ligge. I mange tilfeller har utfordringene ført til forbedringer for én eller mange, eller det har mislykkes å skape endringer. Det siste kan ha forskjellige årsaker. Å mislykkes skyldes ofte mangel på ressurser eller manglende beslutsomhet og mot. Vi som elsker Israel og arbeider for at andre skal gjøre det samme, møter mange utfordringer. For det første skal vi huske pa at vi sta r der vi sta r fordi andre før oss tok utfordringen og satset liv og krefter for a bringe Israel frem i lyset og skapte dermed endringer i mange menneskers innstilling til jødefolket. Vi takker disse pionerene for hva de sa og utførte og for deres mot og beslutsomhet. De fleste av disse er borte i dag men deres livsverk har blitt overlatt til oss i va r tid. Å forvalte og videreføre arven etter de som gikk foran er en stor oppgave som vi ma behandle med varsomhet og ansvar. Vi skal videreføre deres kall og gjøre det til va rt og med Guds hjelp skal vi lykkes. Det er mange faktorer som vil hindre oss a fortsette i samme spor eller som vil gjøre oss motløse. Det finns utallige mennesker ba de i va rt nærmiljø og lenger borte, som gjerne sa at vi helt sluttet a løfte jødefolket opp pa den plass det fortjener. Mange mennesker ønsker at vi skal legge ned kampen for Israel og falle tilbake til den sløvhetstilstand som lenge nok har preget kristenheten i forholdet til Israel. Vi sta r ovenfor sterke og besluttsomme fiender av Guds folk som ikke viker tilbake for enhver metode for a hindre at noen løfter en finger til forsvar for jødene. Vi har et valg, enten fortsetter vi kampen for Israel med all va r makt, eller vi lar oss skremme og legger ned va rt arbeid for Israel. Det siste alternativet er helt utelukket. Vi velger heller a sta sammen, forene va re krefter og ta tidens utfordringer pa strak arm. Sta r vi sammen, er vi sterke og va re ressurser er formidable. Bruker vi det vi har med forstand og i tro til Gud, vil vi kunne sta opp for Israel og endog avansere i va rt arbeide for a støtte jødefolket i deres kamp for a overleve. Åpostelen og jøden Paulus sier i Romerbrevet: Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Rom 8:31 Dette ma være va r største forsikring at Gud er pa va r side. Han er pa va r side og kjemper va r kamp, fordi vi er pa hans side i kampen. Det betyr at Herrens ressurser er va re ressurser og sta r til va r disposisjon na r vi trenger det. Hans visdom, hans kraft og kjærlighet er alltid tilgjengelig na r vi søker ham. Er vi villig til a ta opp va re utfordringer, vil han komme va r skrøpelighet til hjelp og Den Hellige Å nd vil meddele seg til oss med visdom og kraft. Herren gav oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. (2Tim 1:7) La oss derfor ikke se pa hva vi er i oss selv, men pa Gud og de ressurser vi finner i ham. Na r vi ser pa Jesus, troens opphavsmann og fullender, vil vi bli fylt av tro slik Åbraham ble det og ble far til mange folk. (Rom4:19-20) Va re utfordringer er mange og vi kunne bruke mye spalteplass for a beskrive disse. For meg er det noen fa som utkrystalliserer seg i dagens situasjon. Hvordan na den unge generasjon Feiring av Bar Mitzva ved Klagemuren i Jerusalem med lesning av Toraen og sang av familier og venner. Foto: Torolf Karlsen

3 Redaktørens side 3 med budskapet om Israel? Etter a ha vært pa Israel-stevner i flere a r, ma jeg si med et snev av humor at va rt arbeid for Israel synes a surfe pa en eldrebølge. De eldre er selvfølgelig en stor ressurs. Med sin dype overbevisning, dyp hengivenhet og store offervilje, er de eldre en kjemperessurs. Det er nok de eldre som har ba ret mesteparten av NPÅIs arbeid gjennom a rene som ligger bak og fremdeles gjør det. Vi takker dere for innsatsen og sier: Fortsett med a støtte Israels sak i tiden som kommer. Likevel ligger det her en kjempeutfordring for oss alle. Hvordan kan vi na den unge generasjonen med va r sak og fa dem til a engasjere seg slik de eldre har gjort det? Jeg ser dette som den største utfordringen vi har i dag og er overbevist om at vi straks ma ta tak i dette og be Gud gi oss nøkkelen, slik at vi kan na inn til de unge med sannheten om Israel. Kanskje dette ma bli en prioritet som settes øverst i de ledende organer i NPÅI. En annen utfordring ligger i volontørarbeidet, KomFrit. I løpet av NPÅIs lange historie i Israel, har mange volontører reist til Israel for a gjøre praktisk nestekjærlighetsarbeid. Jeg er ikke sikker pa hvor mange, men tallet ligger pa omkring 200 mennesker, menn og kvinner. Det er en formidabel gjerning som allerede er utført og resultatene kan vi na se ved a besøke mentalsykehuset Eitanim og Kfar Sheul. Dette arbeidet har høstet takksigelse fra flere hold, ikke minst fra ledelsen ved sykehusene og blir sikkert ogsa registrert hos myndigheter og relevante departement i Israel. Men en merker at antall søkere til volontørjobber i NPÅI har en nedadga ende trend. Det er for tidlig a si om dette er en midlertidig trend eller noe som burde bekymre oss. I alle fall er det av største viktighet at KomFrit blir med pa va r bønneliste og gis prioritet. Kort sagt er det en av utfordringene. Jeg er sikker pa at denne utfordringen vil vi se løst og flere vil melde seg til tje- neste som volontører. Gjør du det, vil det bety en ny og velsignet opplevelse i livet og gi deg et varig inntrykk for all tid. En tredje utfordring vi har er a komme ut av isolasjon for a søke kontakt med andre Israel-venner i va r tid. For vi sta r heldigvis ikke alene i kampen for jødefolket. Ba de i va rt eget land og i va re naboland, finns det organisasjoner og foreninger som arbeider for den samme saken. Heldigvis har vi en viss forbindelse med va re Israel-venner i Sverige og har hatt besøk av bibelforkynneren og profetkjenner Dan Johansson ved flere av va re stevner. Dan har ogsa besøkt en rekke menigheter i Norge med sitt budskap om profetordet og Israel. Men vi har fremdeles en utfordring og bør aktivt søke kontakt med likesinnede i ba de Danmark og Sverige, kanskje pa et mer formelt og forpliktende plan. En utfordring for NPÅI er a oppmuntre til mindre eller større Israel-aktivitet i kirken og menighetsfelleskap. I enhver forsamling finns det Israel-venner som burde oppmuntres til a starte samlinger hvor Israel og profetordet er hovedsak. Hva kan vi gjøre for a inspirere til det? Her ligger en utfordring for NPÅI a utforme en strategi for de som vil ta et initiativ til Israel-samlinger i sitt eget nærmiljø. En utfordringen med pressen. Jeg tenker pa de mange reportasjer, artikler og leserinnlegg som er fordreide, historieløse og falske og som va re medier flyter over med. Det er ikke alle som skriver og fa som skriver godt, men utfordringen er der. Hva kan vi gjøre for a tilbakevise i skrift de mange løgnene som florerer i va re medier? Kan det tenkes at vi kan forme en strategi ogsa her og finne dugelige folk med kompetanse pa Israel som kan skrive leserinnlegg og artikler som ga r imot alle løgnene om Israel og det jødiske folket? Det finns flere utfordringer og vi trenger a finne svaret pa disse. Leder LU Israel: Birger Ha vik e-post: tlf / Reisesekretær NPAI Jon Erling Henriksen Tel E-post: Komiteen for frivillige tjenester - KomFrit: Per Nilsen Ka re Warud Ålle gaver kan sendes til NPÅI v/ Reidun Warud PB 250, 3054 Krokstadelva. Gironr.: NPAI støtter Israel i disse grunnleggende forhold: 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til å forsvare sitt lands territorium, også mot terror-angrep fra indre og ytre fiender. 3. NPAI støtter ikke opprettelsen av såkalt palestinsk stat i de selvstyrte områdene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien vært et palestinskarabisk land i dette området. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til å avstå landområder til dette formålet. 6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekjærlighet, enten det gjelder mot jøder eller arabere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord at jødene har en særskilt plass i Guds frelsesplan, og at vår Frelser Jesus Kristus er jødenes Messias.

4 4 Israel-stevnet 2014 Tanker fra Israel-stevnet 2014 Av Jon Erling Henriksen Det var med blandede følelser vi kjørte inn på parkeringsplassen til Sagavoll Folkehøgskole i sommer. En av de første som alltid hadde møtt oss tidligere år, var ikke å se! Sorgen og savnet dukket opp igjen slik som vi hadde merket det noen måneder tidligere Tore Lie hadde satt sitt spor i vårt hjerte å! hvor vi savnet hans blide åsyn. Men i trad med Tore Lies and stevnet er en arviss foreteelse og matte fortsette uavhengig av personer det er Israels sak det gjelder. Men vi stod overfor en utfordring! Etter hvert kom flere og flere til stevne og forventningen steg. Ålltid gildt med stevne ikke bare a fa lytte til gedigen forkynnelse med den sosiale biten er ogsa av stor betydning. Til arets stevne hadde vi vært heldige a fatt tak i to autoriteter pa det profetiske ord Dan Johansson og Jack-Tommy Årdenfors. Sistnevnte var et nytt bekjentskap for Norske Israel-venner. Vi ble ikke skuffet. Vare brødre supplerte hverandre pa et flott mate, og hadde forsamlingen i sin Birger Håvik åpnet stevnet Jon Brammer administrator Harald Melås andaktsleder Evelyn Frøyshov ledet festen hule hand. Hovedtemaet var Hva skjer i Midtøsten. Tanker og opplysninger fascinerte oss som lyttet til. Det er alltid interessant a registrere den enorme kunnskap som Dan Johansson øser av. Han skuffet ikke denne gang heller. Jack-Tommy Årdenfors var som sagt et nytt bekjentskap Å hvilket hyggelig bekjentskap. Samtidig som han underviste, trollbandt han oss med sin lune humor som han krydret sine betraktninger med. Åv de øvrige ting som var et sær- En ny vri ble foretatt i ar nar det gjelder avslutningen pa lørdagen. Guttane, som de kaller seg, hadde sagt seg villig til a synge for og med oss pa denne kvelden. La meg si det med en gang dette var virkelig et blinkskudd! Det vil alltid være ulike meninger om et slikt konsept. Men en ting ma vi være enige om Guttane formidlet Jesus pa en mate som fenget. Flere ting skulle selvfølgelig nevnes. Men takk til alle som var med a gjorde stevnet gjennomførbart. Uten hjelpen deres hadde det ikke gatt sa greit. Fremfor alt takk til Han som er midtpunktet for stevnet, Jesus Israel-venner samles i den store stevnehallen. Foto: Magne Haugen preg for stevnet i ar ma vel sies a være konserten lørdag, og stafettvekslingen som helgen var preget av jeg tenker da pa Ninni og David Nilsen og deres avslutning av tiden som plasskoordinatorer pa Beit Betania, og de som overtar fra august Ådriana og Johan Bjork. Kristus, jødenes og hedningenes frelser og herre! Som det alltid har blitt sagt blant jøder neste ar i Jerusalem, sa sier vi, litt omskrevet: Neste ar pa Gvarv. Panelet med tema Åktuelt fra Israel og Midtøsten var en interessant opplevelse. Torolf Karlsen ledet samtalen og de som satt i panelet var Dan Johansson, JackTommy Årdenfors, Jon Brammer, David Østby og Jon Erling Henriksen. Vi er takknemlige for den innsats som Ninni og David Nilsen har utrettet i Israel. Og vi ser med forventning fram til hva det nye paret møter av velsignelser i Det Hellige Land. La oss omslutte dem i vare bønner. Fra venstre: Oddvar Leganger, Kåre Waarud og Øystein Frøyshov Talene til Dan Johansson og JackTommy Årdenfors er lagt ut pa: israelstevnet.htm

5 Bokomtale 5 Ny bok av David Østby: Bibelens profetier i dagens nyheter I neste nummer av Sjibbolet En av Pinsebevegelsens hedersmenn, David Østby, har på sine eldre dager blitt en nokså produktiv forfatter. Ja, forresten, han har gjennom et langt liv som forkynner, benyttet seg av det skrevne ord og tilført kristenheten et helt bibliotek av høyverdig og aktuell litteratur. I a r er han ute med boken Bibelens profetier i dagens nyheter. Og som alt annet som har kommet fra Østbys penn, er dette en svært tidsaktuell bok til dagens lesere, et krevende tema, for mange, kommunisert pa et lettfattelig spra k og i dagens spra kdrakt. Østby har ogsa denne gangen lykkes i a formidle evige sannheter pa en forsta elig ma te. Denne boken kan trygt legges i hendene pa 15- a ringen og 80-a ringen, - alle vil ha stort utbytte av a fordype seg i denne undervisningen. Boken kan leses parallelt med dagens aviser eller annen nyhetsformidling. Den er en nyskrevet kilde til god oppdatering for det som tidligere ble formidlet gjennom vekkelsesmøter, men som i dag sjelden forkynnes i kristne sammenhenger: Bibelens sannheter om de siste tider, Jesu gjenkomst og profetsordets oppfyllelse. Bibelens profetier i dagens nyheter vil være en glimrende veileder og grunnlag for de gode samtalene i bibel- eller celle-grupper. Dette er meget relevant undervisning gitt som en arv fra en av Pinsebevegelsens ledere gjennom flere generasjoner. Den er en skattkiste! Mange vil gjenkjenne mye av det Østby skriver, men for yngre generasjoner vil mye av dette være nytt stoff. David Østby sier selv at han «har sett fotavtrykk av Jesus gjennom oppfylte profetier og løfter som profetiene har vist (han) gjennom Det gamle og Det nye testamente. - Jeg har oppdaget at profetiene lyser som lamper langs veien i det eskatologiske landskap. Det jeg leser og hører overbeviser meg om at det er pa tide a ta de profetiske signalene pa alvor. Tidsa nden fa r stadig større makt over oss. I forhold til troen er vi blitt teoretiske, og fjerner oss fra Bibelen som rettesnor i liv og lære. Troen har for mange fa tt liten betydning for det hverdagsliv vi lever. Mitt ønske er at Bibelens profetiske ord skal gi deg trygghet i din tro pa at din himmelske Far er historiens Herre.» Det er sa sant som det er sagt. I sluttordet skriver Østby sa vakkert og sterkt: «Na ga r min kjære Laila og jeg sammen mot solnedgangen pa profetiske stier i selskap med Jesus. Han som er profetenes oppfyllelse. Det er enda mer a lære na r den oppstandne Frelser utlegger fra alle Skriftene det som er skrevet om Ham, og Den Hellige Å nd gjør Ordet levende.» Boken er anbefalt! Les den, - og gi den videre! Takk David! David Østby: Bibelens profetier i dagens nyheter Hermon Forlag ÅS, s pocket, kr 228,- Rolf Svellingen Stort intervju med Kent Åndersen, PYMs regionssekretær for Europa og Israel: «Når jøden Jesus Kristus døde på korset for oss, da døde han for oss alle, både jøder, grekere og sannelig også for palestinske arabere.» (Kent Andersen) Kent Andersen «Vi har et varmt forhold til Israel. Har man vokst opp i pinsebevegelsen så har man fått det med seg med morsmelken. Min bestefar, Roald Andersen, som var pastor i mange menigheter i Norge, hadde også et stort hjerte for Israel, dette har smittet over på meg.» (Kent Andersen) Les mer i Sjibbolet som kommer i desember. Sagt av Benjamin Netanyahu Den arabiske verden fører nå en krig mot islamsk terror. Al- Sisi kjemper mot Det Muslimske Brorskapet, i Marokko har kongen forbudt å blande religion inn i politikken og i Libya, Irak, Yemen og Syria, kjemper generalene mot al Qaida og andre tilsvarende organisasjoner.

6 6 Bibelstoff og fordypning Hvor kommer navnet Palestina fra? Av Dan Johansson Etter at byen Jerusalem og dets tempel for en stor del ble rasert år 70 e.kr., ligger store deler av byen øde i omkring 60 år. Det pågår et stadig opprør og rebellaktivitet mot den romerske okkupasjonsmakten. I årene e.kr. er det den jødiske opprørslederen Simon Bar Kochba, kalt stjernesønnen, som leder de stadige opprørene. Men under keiser Hadrians ledelse knuses til slutt all motstand. Hadrian hater jødene men er positiv til kristendommens fremvekst. Med trussel om dødsstraff blir det forbudt for jøder a vise seg i den nedrevne og ødelagte byen Jerusalem. Han bestemmer seg sa for a begynne med en gjenoppbygging av landet og Jerusalem. Hadrian gir na landet et nytt navn, Palestina. Navnet har han valgt for a spotte landet og folket. Palestina er nemlig en omskrivning av ordet filister, det jødiske folket verste fiender. Pa latin blir det Philistinus. Pa gresk Philistinoi. Filisterne kom ikke fra arabiske eller semittiske folkeslag. De ble kalt «sjøfolket» og hadde sitt opphav fra de greske kystomra dene i Grekenland og Tyrkia, inklusiv øyen Kreta. Keiser Hadrian. Foto Wikipedia Byen Jerusalem fa r et nytt navn, Åelia Capitolina. Hadrians familienavn var Åelios og de tre gudene han tilbad var den Capitolinske triaden, Jupiter, Juno og Minerva. Med dette lyktes Hadrian a nedverdige og skjende det hellige landet og den hellige byen med tempelplassen, pa verst tenkelig vis. I Hadrians krig mot Bar Kochba, utslettet romerne 985 jødiske byer og tettsteder og mer enn jøder mistet livet i kampene. Etter kort tid glemmer man navnet Palestina. Nye imperier kommer pa banen og nye religioner begynner a spre om seg med nye guder og religiøse skikker. I kristenheten tar erstatningsteologien over. I den kristne religionen har ikke lenger Jerusalem og det jødiske folket lenger noen særstilling. I to tusen a r lærer man at kristendommen er avtageren til løftene. Jødene er mere a betrakte som et frelsesobjekt. I de arabiske dynastiene finns det ikke noe land ved navn Palestina. Omra det omtales geografisk som Sørlige Syria. I 2000 a r blir landet betraktet som ufruktbart, med endeløse malariabefengte sumpomra der, samt sand og ørkenomra - der. Skogene som var der ble hugget ned. Mange av eierne til disse ubrukelige omra dene bodde ofte i Tyrkia hvor man hadde sine egne palass. I tilgjengelig statistikk fra 1800-tallet finner man at innbyggerne i hovedsak var jøder. Det finnes flere reiseskildringer fra og 1800-tallet som beskriver landets forfall og det bor fa mennesker der. Pa 1800-tallet begynner jøder som bor i løfteslandet a kalle seg for palestinske jøder. Dette til forskjell fra begrepet tyske jøder osv. Et begrep som palestinere eller palestiner-arabere finner man ikke bakover i historien. Under 1. verdenskrig er det den britiske brigaden som med hjelp fra den jødiske brigaden inntar omra det fra tyrkerne. Det befridde omra det fa r navnet Palestina- Dan Johansson, Malmø Dan Johansson mandatet som na administreres av britene. Fordi det stadig er stridigheter i omra det, beslutter engelskmennene a dele mandatet. Det skjer i Det resulterer i en arabisk del øst for Jordan og en jødisk del vest for Jordanelven. Slik oppsta r kongedømmet Jordan øst for Jordanelven og en jødisk del vest for Jordan og helt ut til havet. Men fiendtlighetene er ikke dermed slutt. I 1947 overlater britene hele problemet til FN som beslutter at den delen som jødene fikk i 1920 igjen skal deles slik at halvdelen av omra det skal tilfalle araberne, herunder Vestbredden og Gaza. Det resterende skal Israel fa og det skal bli omra det for en tenkt jødisk stat. Israel aksepterer forslaget mens araberne nekter a godta forslaget. Åraberne ville ha alt, selv den delen som var tiltenkt Israel og det jødiske folket. Den 14. mai 1948 erklæres opprettelsen av den jødiske staten Israel. Neste dag begynner krigen. Jordan okkuperer Judea og Samaria, det vi kjenner som Vestbredden. Egypt okkuperer Gaza. Etter selvstendighetskrigen begynner jødene a oppgi betegnelsen palestina-jøder. Na kaller man seg i stedet israelere. Navnet Palestina blir med det ledig.

7 Bibelstoff og fordypning 7 Sant og falskt om Palestinas historie Det finnes fremstående foregangsmenn for palestinerne som sier at deres røtter kan føres tilbake til filisterne, Israels argeste fiender i bibelsk tid. Denne pa standen kan hver eneste historiker motbevise. Det er en løgnaktig pa stand og kun beregnet pa a skulle sette Israel i miskreditt, og, om mulig, fa en omverden til a tro at det ligger et frø av sannhet i pa standen. «Men palestinerne finns jo der og de er mange,» sier noen. Ja, i dag er palestinerne flere millioner og mange av dem lever i andre araberstater, som Jordan, Syria, Egypt, Tunis og Libanon. Men hvor kommer de fra og er de et eget folk? Det bør sla s fast fra begynnelsen hva som er sant og ikke sant. Det er sant at Palestina aldri noen gang har vært en stat. Selve navnet Palestina ble oppfunnet av romerne etter at man endelig hadde knust jødene a r 135 e.kr. Etter det har Palestina vært navnet pa en region, en provins, hvor det har bodd ulike folkeslag, ikke minst jøder. Provinsen har blitt innlemmet i forskjellige imperier, fra det romerske til det ottomanske. Men aldri i løpet av de 1900 a rene siden 135. e.kr. har Palestina vært en egen stat. Om Palestina aldri har vært en egen stat, hvordan kan det ha seg at det na er okkupert? I løpet av de 19 a rene da Vestbredden, Øst- Jerusalem og Gaza var okkupert av Jordan og Egypt, var det ingen som talte om en okkupert palestinsk stat eller et palestinsk folk. Før Israel ble egen stat var det definitivt ingen arabere som kalte seg palestinere. Jødene derimot kunne anvende seg av det uttrykket. Den kjente israelske avisen Jerusalem Post het pa den tiden Palestinian Post. Men hvem er da dagens palestinere? De er ganske enkelt arabere som tilfeldigvis bor i et omra de som kalles Palestina. De er helt klart ikke et eget folk. Et folk har sin kultur, sitt spra k og sine egne tradisjoner. Men palestinaaraberne taler samme spra k, praktiserer samme religion, har samme kultur som alle andre arabere. De sma forskjeller som finns kan likestilles med forskjellen mellom østlendinger og vestlendinger i Norge. Det finnes visse særtrekk, men de er alle nordmenn. Disse sma forskjellene gjør dem ikke til et eget folk. Palestinerne krever Øst-Jerusalem som sin hovedstad. Øst-Jerusalem er den delen innenfor muren hvor gamlebyen ligger. Det er den delen av Jerusalem hvor vi finner en stor del av jødenes historie. Jerusalem har heller aldri vært hovedstad i noen annen stat enn Israel. Den har heller aldri vært hovedstad for et folk som aldri har eksistert. Hvorfor skulle palestinerne fa noen del av Jerusalem som sin hovedstad? Fordi de krever det? For a slippe til palestinsk terrorisme? Israel har ved sin forvaltning av Jerusalem vist at de er den eneste garanti for en fri og a pen by. Na r Jordan kontrollerte byen a rene , var jødene utestengt fra sine hellige steder og de jødiske kvarterene, inklusiv synagogene, ble ødelagt. Under Israels kontroll garanteres religionsfrihet for alle religioner innenfor Israels grenser. Israelerne tillater til og med at muslimene bestemmer over tempelplata et i Jerusalem. Sammenlign dette med omra der hvor palestinerne har makten. De kristne palestinerne flykter fra de palestinske omra dene pa grunn av trusler og forfølgelser fra den muslimske majoriteten. Et tydelig eksempel pa dette er det tidligere kristne Betlehem hvor muslimene har tatt over makten. Men de kristne palestinerne flykter ikke fra israelsk-kontrollerte omra der. Karl Marx skrev i New York Tribune den 15. april 1854: «Ingenting kan sammenlignes med den nød og lidelse som jødene i Jerusalem gjennomlever. De bor i den skit- neste delen av byen som kalles hareth al-yahoud hvor deres synagoger ligger. De utsettes for press og intoleranse fra muslimene, blir forulempet av grekerne, blir forfulgt av katolikkene og holder livet opp pa de sma summene de kan fa fra sine brødre i Europa. Jødenes antall er 8000, muslimene 4000 og de kristnes antall er Muslimene besta r av tyrkere, arabere og murere og hersker selvfølgene over alle ting.» Svært fa arabere er bofaste. I alle fall ikke før jødene hadde forvandlet ørkenen og sumpmarkene til blomstrende jordbruksland. Da startet den arabiske immigrasjonen. Til eksempel var den tidligere palestinske lederen, Yassir Årafat født og oppvokst i Kairo. Det samme gjelder for mange av de sa kalte palestinske flyktningene. For a kunne regnes som palestinsk flyktning var det nok, i følge FNs definisjon fra 1948, at man hadde besøkt omra det i to a r. Pa tross av at palestinerne mangler historisk rett til omra det, godtar Israel opprettelsen av en palestinsk stat. Ikke fordi at de anser at palestinerne har rett til det, men for a kunne løse en meget komplisert konflikt og for at de skal kunne begynne en ny æra med fredelig sameksistens og utvikling etter 61 a rs med fiendtligheter. Dette krever noen modige palestinske ledere som va ger a bryte med vold- og hat-ideologien og som kan overbevise sine egne folk at det er meningsløst a fortsette med myrderiene. Bare da kan en ny epoke med fred og blomstring begynne i Israel og Palestina. Sagt av Benjamin Netanyahu "Vi må forstå det faktum at vi lever i et Midtøsten som blir tatt over av radikal islam og som fører til et sammenbrudd av en rekke land. Dette banker på vår dør, både i nord og i sør".

8 8 Bibelstoff og fordypning Et arabisk Palestina ukjent for Yassir Arafat For å kunne gi en kort historisk oversikt over det man kaller Palestina, vil jeg anvende arabisk-muslimske uttalelser. Jeg velger bevisst å ikke sitere uttalelser fra jøder eller kristne kommer en uttalelse fra den arabisk-kristne konferansen i Damaskus: Vi anser at Palestina er en del av Arabiske Syria ettersom det aldri har vært adskilt fra det. Vi er knyttet til det med nasjonale, religiøse, spra klige, moralske, økonomiske og geografiske ba nd sier det øverste muslimske ra det i sin guide-bok for Tempelberget at Plassen er identisk med plassen for Salomos tempel og det var der David bygde et alter for Herren. Guide-boken forteller ogsa om de underjordiske sa kalte Salomos staller. Det er helt motsatt av hva man sier fra arabisk hold i dag sier den arabiske lederen Åuni Åbdul-Hadi til Peelkommisjonen: Det finns ikke noe land som kalles Palestina. Ordet Palestina var en term som sionistene fant opp sier forfatteren av Åbrahams historie, Philip Hittis, na r han vitner innfor den angloamerikanske komiteen, at det finnes ikke noe slikt som Palestina i historien, absolutt ikke sier den palestinske talspersonen Åhmad Shuqeiri i FNs sikkerhetsra d, at Palestina er ikke noe annet enn sydlige Syria I flere a r hadde man fra Moskva ga tt inn i flere land, skapt og støttet sa kalte befrielsesbevegelser. Oppbygningen av disse ble ivaretatt av russiske KGB. Man begynte med at et fiktivt palestinsk folk skulle kreve politisk selvbestemmelse over omra - det. Det var mesterne i desinformasjon i Moskva, KGB, som skapte begrepet Det palestinske folket. Vedtektene og lovene for organisa- sjonen ble utformet av KGB og ble vedtatt av 422 medlemmer i det av KGB ha ndplukkede palestinske ra d I Årtikkel 24 i 1964 a rs versjonen av PLOs vedtekter, sla s det fast at palestinerne ikke har noe som helst krav pa Vestbredden eller Gaza. Det var det! Ved denne tiden oppdager KGB en dyktig lederskikkelse, Yassir Årafat. Mohammed Abdel Rahman Abdel Roouf Arafat al Qudwa al-hussein ble født den 24. august 1929 i Kairo. Han var altsa egypter. Han sa selv at han var født i Jerusalem og derfor kaltes han palestiner. Han ble sendt til Romania for a ga i skole hos diktatoren Ceausescu som man ansa for a være en mester pa propaganda. Na r Yasir Årafat sa Ho Chi Minhs fremgang i Vietnam, ble den vietnamesiske strategien og general Giap en av Årafats nye læremestre. Åv generalen fikk Årafat dette ra det: Slutt a snakke om Israels tilintetgjørelse og forvandle heller din terrorkrig til en kamp for menneskerettighetene. Muhammad Yazid, informasjonsminister i Ålgerie, oppmuntret Årafat til a bruke helt andre argumenter enn de han til na hadde brukt (flykapringer og bomberaid): Det er araberne som er undertrykt av sionismen og dessuten av hele verdensimperialismen. Man kan lese tusenvis av arabiske bøker og aviser før 1964 uten a finne noe om en arabiske/ muslimsk palestinsk stat eller henvisning til arabere som palestinere Zuheir Mushin, daværende administrativ styremedlem i den Palestinske frigjørelsesbevegelsen og sjef for PLOs militære ledelse og en av lederne omkring Yassir Årafat, sier i et intervju med den hollandske avisen Trouw, den 31. mars 1971, følgende: Det palestinske folket finns ikke. Opprettelsen av en palestinsk stat er bare et middel i våre fortsatte bestrebelser rettet mot den israelske staten og for vår arabiske enhet. I dagens situasjon er det i virkeligheten ingen forskjell mellom en jordaner, palestiner, syrer eller libaneser. Vi taler om en palestinsk stat bare på grunn av politiske og taktiske grunner. Av taktiske grunner kan ikke Jordan, som er en uavhengig stat med bestemte grenser, gjøre krav på Haifa eller Jaffa, men jeg som palestiner, uten tvil, kan kreve Haifa så vell som Jaffa, Beer Sheva og Jerusalem. Når vi igjen tar tilbake våre rettigheter til hele Palestina, kommer vi ikke å vente ett eneste minutt med å forene Palestina med Jordan. Her snur verdenshistorien 1977 begynner historien a snu. Navnet palestiner begynner a bli en vanlig terminologi i debatter og i nyhetene. Den utarbeidede planen for desinformasjon begynner a gi resultater. Det er ikke lenger siden enn dette, at forførelsen av verdensopinionen har pa ga tt og alle har na begynt a spise av ha n- Vestbredden - Judea og Samaria

9 Hilsen og takk fra NPAI 9 den. Forsøk a besvare følgende spørsma l: 1. Na r tid i historien finner du det her landet omtalt? 2. Hvor la det og hvor gikk dets grenser? 3. Hvordan ble landet styrt? Var det et monarki, teokrati eller diktatur? 4. Hvilken grunnlov hadde man der og hvilken myntenhet? 5. Hvem var landets ledere eller egnet før Yassir Årafat? 6. Na r tid i historien var det et land akseptert av verdens-samfunnet? 7. Man omtaler seg selv gjerne som en stolt nasjon. Na r tid i historien har det vært en sannhet? I en uttalelse pa Youtube sier en representant for Hamas at palestinerne bare er en myte. Du kan se dette pa watch?v=xwbswn4s9ju Hver dag hører vi løgnene presentert i va re medier. Sa godt som hver dag fa r man høre pa TVnyhetene ordene: palestinerne og Israel samtaler om de illegale bosettingene pa okkupert palestinsk omra de. Åt samtaler noen ganger finner sted, er sant, alt det andre er jo bare løgner. Denne slags usannheter fores vi med daglig. I dag sprer alle disse hatefulle tanker seg videre til store deler av araberverdenen. Demoniseringen av Israel har i dag ogsa na dd va r del av verden. Ja, hele verden stiller spørsma l ved om jødene har rett til a bo i sitt eget land. Na r man fra arabisk side sier at man vil ha Vestbredden ma vi forsta at neste ma l er hele Israel. Ållerede na sier man at i det landet vil det ikke finnes plass for en eneste jøde. Hører du hva de sier? Og forsta r du innholdet i det de sier? Fra boken Hva händer i Mellanösten? av Dan Johansson Fritt oversatt av Torolf Karlsen En varm hilsen fra Jerusalem Ragnhild, Elin, Mads, Evelyn og jeg reiste til Israel 2. august. Det var litt spenning i lufta vedrørfende Gaza-krigen som pågår og særlig da Ben Gurionflyplassen ble stengt noen dager like før avgang. Men her er det sa fredfullt og trygt! Vi merker svært lite til bombingen. Folk virker trygge ba de her i Jerusalem og pa sandstrendene rett utenfor Tel Åviv. Men det var litt underlig for oss a nyte badelivet pa sa flotte strender bare 4-5 mil unna krigens redsler. Det eneste som er registrert er hyppige helikopterturer mot Gaza. I ga r, søndag, var vi alle fem pa kveldsmøte til King of Kingsmenigheten i Jerusalem. De har kjøpt byens teatersal hvor The Covenant til Elisabeth og Robert Muren ble spilt. Flott sal og nesten fullsatt med folk. Fin lovsang og bønn, i grupper og fellesskap, fylte salen med sterkt nærvær av Den Hellige Å nd. Pastoren kom i sin tale inn pa situasjonen med Gaza og oppfordret sterkt forsamlingen til a fortelle SÅNNHETEN om Israel og krigen. Han viste meget illustrerende to tegninger pa storskjermen hvor de forskjellig partene opptrer: Israel beskytter sin befolkning med bomberom overalt mens Hamas derimot beskytter sine raketter med sin befolkning! I skrivende stund, mandag kveld er vi i Tiberias, sørenden av Genesaretsjøen. Det er bare helt fantastisk a se hvordan den tørre ørkenen blomstrer og bærer store avlinger! Her hvor det før bare var store sumpomra der med malariamygg mm. Jødene kjøpte omra dene pa 1930-tallet og startet øyeblikkelig med landbruk. Dette skapte tusenvis av arbeidsplasser. Vi har leid bil og har en fantastisk profesjonell guide i va r egen David Batut. Han arbeider pa sykehuset hvor vi er engasjert og har vært offiser i flere kriger. Meget interessant a høre historiene! Va r menighet er engasjert i arbeidet til NPÅI hvor Evelyn sitter i styret. De eier et meget fint hus pa vestkanten av Jerusalem hvor vi bor. Vi har panorama-utsikt over byen og ser det store Hadassahsykehuset rett foran oss. Vi har tilsynet med huset til neste bestyrerpar kommer. Ragnhild blir igjen og tar i mot dem. NPÅI gjør et meget imponerende arbeid her nede. Det er bare skryt a høre! Skulle noen ha lyst a arbeide her noen ma neder, er det bare a si ifra. Israel trenger va r forbønn og hjelp! Geir Frøyshov Jerusalem Takk fra KomFrit Vi vil sende en takk til alle trofaste givere. Det er beklagelig at vi ikke har sendt ut takkebrev, men det har vært problemer med adresselister og andre dataproblemer som har fora rsaket dette. Vi har mange utfordringer i Israel og vi ønsker a trøste Guds folk i disse tider. Flere frivillige reiser na i september og andre har sagt seg villige til oppdrag senere. Vi takker Gud for va re nye plassjefer - Ådriana og Johan Bjo rk som reiser ut i slutten av august. Det er mange oppgaver som venter, ba de pa Eitanim og i Mevasseret kommune. Sa ba de økonomisk støtte og forbønn for de frivillige er vi i behov for. Takk for den store trofasthet som er vist i alle disse a rene. Vi er viss pa at den som velsigner Guds folk blir velsignet tilbake. Reidun Warud kasserer

10 10 Profetisk utsyn Endetidsprofetiene - del 2 Av pastor Terje Berg I forrige nummer så vi på tiden før Jesu gjenkomst det vil si brudens bortrykkelse (1. Tess. 4,14-18). La oss nå se hva Bibelen sier om tiden etter bortrykkelsen. Det er ikke lett a se alle detaljer i det profetiske endetidsbildet, men de store linjene tegnes opp for oss. Jeg satt som tena ring sterkt berørt i møtene i Filadelfiamenigheten i Sarpsborg og hørte Magne Tangen, Sverre Kornmo, Thoralf Gilbrant, Hans Svartdahl og Oddvar Nilsen m. fl. tale over profetiske emner. Jeg tror ikke jeg har endret noe i min forsta else av endetiden i forhold til deres undervisning.. Dette var gutter som med sterk innlevelse og salvelse ved Å ndens gaver sa inn i Guds frelsesplan og hadde evne til a forkynne tydelig og klart. Jeg tror som de at den 70. a rsuken (Dan. 9,24-27) begynner ved bortrykkelsen og varer til Jesu kongelige komme, da han oppretter sitt rike (Å p. 19). Det ser ut til at den siste halvdelen av nevnte a rsuke blir den verste - de siste 42 ma nedene, da Åntikrist (dyret) krever tilbedelse og viser sin makt i tegn og under (Å p. 13). Vi ser at Jesus selv nevner Daniels profetier i kap. 9 i forbindelse med sin undervisning om endetiden. Han sier disse kraftfulle ordene: For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst (Matt. 24,21-22)! Det betyr at Gud griper inn og hindrer at menneskeheten utsletter seg selv. Det er ufattelig at mennesket er sa forblindet i sitt sinn (2. Kor.4,4) at det frivillig velger den ondes vei og hensikt. Djevelens forførelse er grusom. Bibelen sier at han vil forføre hele verden (Å p. 12,9). I avslutningen av trengselstiden er jødene i dyp trengsel. Mange ma bøte med livet. Da er politisk hjelp ikke lenger noen hjelp. De blir nemlig sviktet av alle. Ållerede na er antisemittismen under sterk eskalering. Men jødefolket overlever: men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet (Matt. 24,22). Jesus kommer selv ned fra himmelen og oppretter sitt rike pa jorden tusena rsriket! Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent (A p. 19,13-14). Ingen tvil om at dette skinnende hvite følget er bruden Lammets hustru (Å p. 19,8-10). Dette mektige kongelige komme knuser Satan og hans drabanter: Og dyret (Antikrist) ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegnene hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. De første som blir kastet i ildsjøen er altsa Åntikrist og den falske profet. Det er ingen vei tilbake. Djevelen derimot dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, blir bundet med en lenke for tusen a r (Å p. 20,2). Han blir kastet i avgrunnen. Endelig na r djevelen er bundet blir det paradisiske tilstander pa jorden. Tusena rsriket blir en vidunderlig tid: Profetene sa inn i dette riket: Da er Messias konge i Jerusalem! Og Herrens Ånd skal hvile over ham visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham (Jes. 11, 1-2). Det ra der rent idylliske tilstander: Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres Terje Berg, forstander unger skal legge seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvente barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn (Jes. 11,16-9). Hvilket paradis pa jorden. Gud vil gi en tusena rig demonstrasjon pa hvordan livet er na r det leves direkte under hans innflytelse. De fleste mennesker har rettferdighetssans derfor synes vi demokratiet og rettsstaten er det beste samfunnet a leve i. Da er vi innforsta tt med at lovovertredere og voldsmenn skal dømmes og straffes. Na r de har sonet sin straff er de frie, fortiden er lagt bak, og de kan begynne med blanke ark. Slik er det ogsa i Guds rike. Dommen ma komme all rettferdighet tilsier det. I utgangspunktet lot Gud dommen ramme Jesus. Han sonet va re synder ved troen er vi rettferdige for Gud. Dommedag gjelder ikke troens folk. Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom. 8,1). Dommedag er omtalt i Bibelens tredje siste kapitel og kommer over de vantro. Først når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel (A p. 20,7) og kastes i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten var. Og de skal pines dag og natt i all evighet (v 10).

11 Ytring fra leserne 11 Den sataniske treenigheten som opererte under dødsforakt i trengselstiden, skal ogsa dele evigheten sammen. Deretter kommer dommedagen over dem som ikke tok imot Jesus. Det er vanskelig ba de a tale og skrive om dette, men Bibelen forkynner dommen det er egentlig en unødvendig dom, for Gud har gjort alt for a frelse menneskene (Joh. 3,16 og 1. Tim. 2,4). De to siste kapitlene i Johannes Å penbaring taler om himmelen og evigheten. Gud har bestemt noe vidunderlig for oss. Han vil at vi skal være der hvor han er. Han sier selv i sin avskjedstale til disiplene: for at dere skal være der jeg er (Joh. 14,3). I sin yppersteprestelige bønn sier Jesus til Faderen: Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt (Joh. 17,24). Kjære troens folk! Hold ut! Vi skal være sammen med Jesus evigheten lang. Tenk hva Gud har beredt for oss! Dette har vi valgt av fri vilje underkastelsen under Guds allmakt (1. Kor. 15,27-28 og Rom. 10,9) og bekjennelsen av Jesus som Herre. Derfor vil ingen i den nye himmelen og pa den nye jorden gjøre opprør mot Gud. Åll skapningen er kommet inn i skapningens ønskeposisjon a prise Gud og ære og tilbe ham i all evighet (Rom. 8,19 og Å p. 19,1-6). Åmen! Profeten Daniel skriver sin bok. Illustrasjonsbilde Hva skjer med vår Israel-teologi? Jeg får åpne med en bekjennelse: Jeg sliter tidvis med å takle enkelte viktige områder i den Israelsteologi som verserer i ulike sammenhenger, også i våre pinsekarismatiske sammenhenger. Et generelt inntrykk er at det har skjedd en dreining av enkelte synspunkter vedrørende jødefolket og deres rolle i frelseshistorien i en retning som etter mitt syn ikke er forenlig med Skriften. Det bekymrer meg. Jeg vil ta opp noen av mine ankepunkter. Formålet med kristen virksomhet blant jødene For noen a r siden tok jeg for meg de norske støtteorganisasjonene og deres forma lsparagrafer. Til min bedrøvelse var det kun e n organisasjon, nemlig den lutherske norske Israelsmisjon som hadde en klar evangelisk ma lsetting, nemlig at jødene skulle vinnes for Jesus. Va r egen NPÅI var og er utelukkende opptatt med sosiale prosjekter, som sikkert er høyst betimelig. Dermed er det ikke sagt at va re dyktige medarbeidere i NPÅI ikke har hjerte for jødenes frelse. Men jeg synes tiden na bør være inne til at forma lsparagrafen bør klart gi uttrykk for det aller viktigste: Åt Messias skal bli presentert for dette intelligente folket. Er det mulig a fa dette til? Sitat fra 1. Mos. 12, 3 En underlig omskriving av dette frelseshistoriske verset har funnet sted, ogsa til min bedrøvelse. Verset blir noenlunde gjengitt slik, uten at det medfører protester fra bibelsk godt funderte personer: Jeg vil velsigne den som velsigner Israel, og den som forbanner Israel vil jeg forbanne. Og i deg (Israel) skal alle jordens slekter velsignes. Med et godt gammelt uttrykk er dette regelrett sitatfusk. Verset er et herlig profetisk Kristusutsagn. Det er slik jeg oppfatter det primært et personlig uttrykt løfte til Åbram (senere Åbraham). Guds venn, Åbraham, blir løftebærer pa hele Guds frelsesplans vegne. I Kristus Jesus blir løftet oppfylt se Gal. 3,8 16. Det er altsa ikke Israel som nasjon, eller jødene som folk som skal velsigne hele verden men i denne sammenhengen va r frelser og forløser Jesus Kristus! Derfor sier Jesus: Abraham, deres far, Kjell Tegnander frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg! (Johs. 8, 56). Nasjonen Israel var altsa ikke den utløsende faktor for Åbrahams glede og fryd, men Jesus selv! Men det ma ikke frata oss plikten til a be om fred for «Jerusalem (Israel), om ro i dine saler» Salme 122. Det skylder vi jødefolket for deres store gjerning ved a gi oss Kristus Jesus og bære fram Det gamle testamente til glede for hele verden! Bortrykkelsen/Jesu gjenkomst En forunderlig uttalelse høres for tiden fra flere evangeliske talerstoler. Den lyder slik: Jesus kommer ikke til Stockholm eller til New York, men til Jerusalem (det jordiske)! Der skal vi møte ham! (Sitat fra Lars Enarson). Jeg spurte vedkommende i en e-post nylig: Mener du virkelig at Lammets bryllupsnattverd skal feires i det jordiske Jerusalem, eller at Kristi domstol skal etableres i samme by? Hvorpa han svarer: Hvor ellers? Åt Jesus skal komme til det jordiske Jerusalem i en fase i Hans gjenkomst er det ingen bibeltro forkynnere som betviler, men her er det bortrykkelsen av Guds menighet, besta ende av ba de gjenfødte jøder og hedninger det snakkes om. Denne herlige begivenhet ma ikke fordunkles av oss! Jødene tross de er Guds utvalgte er i behov av frelse i Lammets blod pa lik linje med oss alle. De som ikke vil ta imot Jesus og akseptere Ham som Messias, vil dessverre ga evig fortapt. Kjell Tegnander, forkynner i Pinsebevegelsen

12 12 NPAI i Israel NPAI sine nye utsendinger i Jerusalem, Adriana og Johan Björk: - Vi er avhengig av Herrens daglige ledelse og ønsker å være lys og salt Når dette leses er NPAI sine nye representanter, Adriana og Johan Björk, på plass i Israel. Helgen august ble de utsendt fra pinsemenigheten Zion, Bryne. Sjibbolet snakket med Adriana og Johan tidligere i sommer. - Mange gode prosjekter er gjennomført i Israel og vi far ga inn i et arbeid som har pagatt i mange ar og som har satt sine spor, forteller Ådriana og Johan. - Tidligere hadde vi ikke hørt om dette arbeidet, men varen 2009 søkte vi som volontører og fikk reise opp til Mevaseret Zion i september samme ar. Det var første gang for oss i Israel. Vi opplevde at tre maneder ville bli altfor kort tid, sa vi ble til januar Det er en fantastisk mate a bli kjent med landet og folket pa. Har man en gang vært i Israel, sa er det rett og slett vanskelig a holde seg vekke. Vi har besøkt landet hvert ar siden, sa det er godt a tenke pa at det na apner seg nye og spennende muligheter til a fa bety en forskjell for disse mine minste brødre, forteller Ådriana og Johan. Fra Tsjekkoslovakia og Finland Adriana er født i Tsjekkoslovakia i en kristen familie. Der var bønn og lovsang viktig. Gjennom sine barnear var Tsjekkoslovakia under kommunismen, som for troende betydde forfølgelse. - Mange troende satt i fengsler som fiender av staten, forteller Ådriana, - men nettopp i det skjulte vokste menigheten. Selv om Tsjekkoslovakia holdt seg bra økonomisk og standarden var bra, har mange kristne lidt. Da jeg var ni ar gammel fikk jeg et brev fra det kommunistiske ungdomspartiet for a bli medlem. De ble kalt pionerer. Ålle barn var nødt a være pionerer, for a slippe vansker i framtiden. Jeg fikk beskjed om at jeg matte benekte Guds eksistens og bekjenne at jeg trofast skulle tjene det kommunis- Johan og Adriana Björk. Foto Torolf Karlsen tiske partiet. Ållerede som 9-aring sa jeg mange tegn og under som Herren viste i menigheten. Vi opplevde helbredelse i familien da min bror hadde kreft. Hvordan kunne jeg da skrive under et dokument om at Gud ikke finnes? Jeg fikk store problemer pa skolen og beskjed om at jeg aldri kom til a kunne ga pa videregaende skole, og at jeg kunne glemme a fa en god jobb i framtiden. Men Herren tar seg av sine uansett omstendighetene, sa vi var ikke alene. - Fem ar senere falt jernteppet, og jeg kom inn pa videregaende skole og videre pa to universiteter. For meg er ikke titler viktig, men nar jeg ser tilbake pa dette, ser jeg Herrens hand. Lovsang er en veldig viktig del av bønnelivet. Mor og far var aktive i lovsangstjenesten i menigheten. Det var ogsa mine besteforeldre pa begge sider. Da var det naturlig at vi som barn skulle lære noe instrumenter og ogsa lære oss hvorfor lovsangen er sa viktig. Lovsang og tilbedelse er viktige vapen. - Da jeg var 15 ar gammel viste Herren meg at det kommer en dag da jeg skal reise til Skandinavia, men jeg hadde ikke noe tanker om Norge. Noen ar senere fikk jeg en telefon fra en organisasjon med et spørsmal om jeg var interessert i a studere i Norge. Jeg matte bestemme meg veldig raskt og hadde da akkurat fatt ny jobb, forteller Ådriana. - Men jeg trengte ikke a vente lang tid. Jeg visste at her begynner noe som Herren har planlagt for meg. Johan har sine barnear sammen med bror og fire søstre i en kristen familie pa vestkysten av Finland. - Vi bodde i byen Jakobstad. Slekten pa bade mor og fars side er svensktalende, bosatte i Finland i mange generasjoner tilbake i tid. Mitt andelige hjem fra jeg var liten av har vært i Jakobstads svenske baptistforsamling, Betania. Far Rafael var eldste der og min farfar Ålarik var pastor i bl. a. Oxkangar baptistforsamling i Maxmo i Vasa lan. Møttes i menigheten Hvordan ble dere kjent fra to så

13 NPAI i Israel 13 forskjellige steder? - Vi traff hverandre for første gang i en menighet for snart elleve a r siden. Jeg var invitert av skolekameratene mine. Der traff vi hverandre. Vi satt ved siden av hverandre og pastoren sa at vi skulle hilse pa naboene rundt oss, forteller Ådriana. - Johan hilste pa slovakisk til meg. Jeg trodde ingen kunne snakke slovakisk her. Men sa feil tok jeg. For Johan hadde lært seg spra ket mitt uten at han visste at han ville komme til a møte sin framtidige hustru. Han tenkte at slovakisk er et veldig vakkert spra k og hadde noen arbeidskolleger som snakket slovakisk. Pa den ma ten lærte han seg litt av spra ket mitt. Vi var veldig gode venner i mange a r og han hadde bedt for meg. Senere har vi giftet oss og bosatt oss pa Jæren. Og Johan forteller begeistret ogsa om dette treffpunktet i menigheten. - Herren begynte fire a r tidligere a forberede meg pa a møte Ådriana. Omkring fire a r før jeg traff henne, jobbet jeg i grønnsaksproduksjonen pa Jæren. Da kom to slovakiske unge karer og fikk arbeid pa samme plass, og de kom igjen alle a r etter det - og der kom begynnelsen for meg til a lære litt slovakisk. Na r jeg fire a r seinere traff Ådriana i menigheten, fikk jeg endelig bruk for dette nydelige slaviske spra k. Ådriana satte seg tilfeldig ved siden av meg i gudstjenesten og na r jeg hilste pa henne med et: «ahoj, ja som Johan» (hei, jeg heter Johan) pa hennes morsma l, sa holdt hun pa a falle i gulvet. Veien til tjeneste Og veien fram til den tjenesten dere nå går inn i? - Høsten 2013 kjente vi at tiden nærmet seg for noe nytt. Vi visste ikke hva det var, men vi begynte sa sma tt og trekke opp røttene, for lettere a kunne komme i bevegelse na r vi fikk se hva Herren hadde for oss. Vi kom hjem fra en reise i februar og da la det en avis i postkassen va r. Den samme annonsen som vi hadde lest fem a r tidligere, da vi reiste som volontører, var na a lese - eneste forskjell var at det var et styrerpar til a lede volontø- rene som det søktes om. - Adriana leste annonsen. Er det dette som Herren har for oss? Er det derfor vi har kjent at noe nytt skulle være rett rundt hjørnet for oss? Vi gikk inn i lønnkammeret for a fa klarhet i hvor veien videre skulle ga. I va re samlinger i husgruppen ble det talt ut at vi skulle fa en viktig telefonsamtale, som skulle bekrefte hvilke veivalg vi skulle ta. Noen dager senere fikk vi den bekreftelsen. Ting har lagt seg til rette og den ene puslebrikken etter den andre har falt pa plass, - og fortsetter a falle pa plass. Til velsignelse Hva vil dere si til dem som er skeptisk til såkalt misjonsarbeid blant jøder? - Vi som troende har fa tt ba de eksempel og befaling om a velsigne jødefolket. I Rom 15: sier Paulus: Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. Menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle goder når de selv som hedninger, har fått del i deres åndelige goder. Menighetene har bestemt a frivillig velsigne de hellige i Jerusalem. De har forsta tt at det ligger velsignelse med a velsigne menigheten i Jerusalem. Vi tror pa det som sta r i 1Mos. 12: 3. Her ser vi det løfte som Abraham fikk fra Gud: Jeg vil velsigne de, som velsigner deg og forbanne dem som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes. Vi ønsker a være til velsignelse - og bli velsignet. Det er en hemmelighet i Guds ord som verden rundt mange ganger ikke forsta r. Men Kristi etterfølgere trenger a se dette. Tiden er nå for oss Hvilken støtte får dere fra venner, menighet og familie? - Va re familier, venner, husgruppe og menighet og alle Israels venner som støtter oss, er i forbønn for oss. Vi er avhengig av Herrens daglige ledelse og vi ønsker bare a fa være lys og salt for va r neste, mens vi vandrer i ydmykhet med va r Gud. Det er i dag ikke vanlig at mennesker som dere satser på et liv som medarbeidere i et hjelpearbeid som dette. Hva i forhold til karriere, økonomi, og et sikkert liv? - Va r tid pa denne jord er kort. Ålle bør tenke at vi ikke er her for va r egen vilje, men at Guds vilje skal skje. Herren har alltid noe for oss som vi skal gjennomføre. Det er ikke tvil at vi lever i endetiden. Vi ma fokusere pa hva som er viktig na. Et sikkert liv finnes ikke, hvis det ikke er forankret i Jesus Kristus. Det som føles sikkert i dag, kan forsvinne i morgen. Det eneste sikre liv vi har, er Jesus og hans løfte at han skal komme. - Vi føler at tiden a forlate va re jobber i Norge er her og en innsats i Israel er viktig akkurat na, kommer det samstemt fra Ådriana og Johan Bjo rk. Tekst: Rolf Svellingen Anbefalte nettsteder Det er ofte vanskelig å få sannferdige nyheter presentert. Prøv noen av disse (engelskspråklige aviser): Norske aviser:

14 14 Jødene i Kina Hans Myrvoll møtte jøder i Kina Kina er sannsynligvis den eldste kulturnasjonen i verden. Etter hvert som Europa blir mer og mer antisemittisk og hatefulle mot jødene, vender Israel seg nå mot Kina, Asia og Afrika. Der finner de handelsforbindelser og samarbeidspartnere på det politiske, økonomiske og kulturelle plan som etter hvert vil sette Europa i skyggen. Hans Myrvoll, mannen som i sin tid trosset tidligere Sovjet Unionen for a bringe evangeliet og hjelp til de forfulgte troende der, har ogsa fa tt Kina lagt pa sitt hjerte. Under en av sine tidligere reiser til Kina, fikk han kontakt med jøder som bodde der. Her er noe av deres historie. Han var i Den røde arme og flyktet til Kina. Før dette hadde han tjenestegjort i Den røde Årme i mange a r. Det var ikke sa enkelt a være jøde i Sovjet- armeen. Soldatkammeratene var greie nok, men offiserene brukte alle anledninger til ha ne jøden. Han hadde kommet igjennom krigen i den siste fase mot japanerne. Offiserene plasserte ham alltid der kampene var som hardest og det vanket ba de bank og spark fra dem. Na var krigen slutt og han visste at det ville ikke bli bedre for ham som sivil i Sovjet. Han flyktet til Kina og var i en flyktningleir i mange a r. Han var kommet godt opp i a rene da han traff en kinesisk kvinne som han giftet seg med. De fikk to barn. En sønn og en datter. Hans drøm og ma l var a komme til Israel. Etter at hans kone døde ble det enda mer viktig for ham. I a revis søkte han alle muligheter for a komme til landet som hans fedre kom fra. Lengselen hadde aldri sluppet taket i ham. Etter mange a r sa det ut til at det skulle lykkes. Han hadde fa tt et dokument som betød like mye for ham som selve livet. Et pass med stempel og utreisetillatelse! Na var avreisen innen rekkevidde. Det var bare en ting som stod igjen. Vaksinering. Med datteren gikk det bra, men med sønnen gikk det ille. Legen feilbedømte sprøyten. Det skulle bli et liv i sorg og smerte for gutten. Han ble lam i begge bena. Reisen ma tte utsettes. Han la pa hospitalet da faren fikk hjerteinfarkt og døde. Dette forteller Istvan rolig og behersket. Jeg spør forsiktig om lidelsene han har ga tt igjennom. Han Hans Myrvoll ser pa meg med et smil og sier: - Jeg ser framover. Hans historie er blitt viden kjent og har ogsa na dd Newsweek. Sammen med sin sønn viser han bildet av seg selv, faren og søsteren. Han er klar over at det ikke blir noe Israel for ham, men hans sønn er innstilt pa a reise. Na leser gutten alt om Israel og forbereder seg godt i engelsk. En merkelig historie De kom til Kina for 1100 a r siden. Syv familier kom ridende pa kameler, gjennom sentral Åsia, langs Silkeveien, over fjellpass, krysset farlige elvestryk. Et spørsma l tvinger seg pa. Man ser en oppvakt gutt, man registrerer en intelligent kvinne (la oss kalle henne Åi). En ser jøden som sitter i rullestolen. Bena hans er ikke lenger enn min underarm. Hvordan traff de hverandre? Hans Myrvold og Mr. Bi sammen med familien i Shanghai. Foto: Hans Myrvoll Vi som kjenner historien vet litt om Det store spranget. Maos tanke om a gjøre Kina til en supermakt, verdens største. En av hans tanker var a sende ungdommer ut pa landet for a dyrke jorden. Hundre tusener av ungdommer ble sendt til landbruksarbeid. Åi var en av dem. De hadde ingen muligheter for a komme tilbake igjen. Å rene gikk, na var det ga tt ti a r og ungdommene var fortsatt pa landet. Bare noen fa av dem ble borte. Jo, det var blitt en mulighet a komme seg vekk. Bli gift med en bygutt! Men hvordan treffe ham?

15 Jødene i Kina 15 Noen smarte hoder sa her en mulighet til a tjene penger. Jøden som satt ensom pa et pleiehjem i sin rullestol fikk en dag et besøk og fikk dette spørsma let : - Vil du kjøpe en brud? Åi som var forvist pa landet fikk ogsa et besøk, av samme person. Vil du gifte deg med en krøpling og att pa til en jøde? Ja, var hennes klare svar uten a nøle. Na kunne hun komme seg vekk. Penger har jeg ikke, men det skal jeg skaffe. Na kom hun tilbake til sin fødeby Shanghai. Etter hvert klarte hun a skaffe seg løsepenger ba de for seg selv og for sin mann. Synagogen i Shanghai I Shanghai har de en synagoge hvor det ogsa er et museum om jødenes historie. Der er selvfølgelig historien om den russiske jøden nevnt. Lite vet vi om jødenes historie i Kina. Det er sa langt vekk og det er sa vanskelig a forestille seg jøder der. Etter hvert som man blir kjent dukker jøden mer og mer fram i landet. Krystallnatten Ordet skaper frysninger pa ryggen. Hitler er i gang med utrenskningen av jøder. Krystallnatten i november 1938 var begynnelsen til drap pa 6 millioner. Tusener av jøder forsøkte a flykte fra Europa, men ingen ville ta imot dem. I Wien var det pa den tid at den kinesiske konsul sa hvilken dramatisk skjebne som truet jødene. Tyskerne hadde ogsa herredømmet i Wien. Likevel klarte konsulen a hjelpe jøder til flukt og skaffet dem visum til Kina. I Shanghai ble jøde- ne godt mottatt. Det ble bygget boliger til dem de fikk borgerpass arbeidstillatelse. Denne redningsda d er hovedtema i museet. Det forteller hvordan jødene etter hvert bosatte seg pa mange forskjellige steder i Kina og formerte seg. De bygget synagoger og var synlige som dyktige handels folk og jordbrukere. Men hele deres trygge tilværelse ble knust under kulturrevolusjonen. Tusener kastet i fengsel. Hundrevis ble drept. Synagogene ble brent og igjen var jødene de skyldige for det som gikk galt ogsa Kina. Mange jøder i Kina Å fa tall pa hvor mange jøder det bor i Kina i dag er uhyre vanskelig. Man regner med at det er ca etterkommere av de som ble reddet fra Wien. Na vil alle hjem til Israel, men bambusteppet som kommunistene har senket, og som deler Åsia i to, er den store hindringen. Dette tar vi med denne gang som et stort bønneemne. Be om at jødene som bor i Kina skal komme hjem til sitt land. Kanskje vi ogsa skal fa muligheten til a hjelpe dem hjem. KomFrit Norske Pinsevenners Arbeid i Israel (NPAI) Komiteen for de Frivillige Tjenester Vil du være med å velsigne Israel med praktisk arbeid? Vi trenger frivillige til sosialt arbeid blant barn, syke og gamle eller til byggearbeider og vedlikehold. Vi har også behov for folk som kan russisk / hebraisk. Vi trenger også fagfolk som murere, snekkere, rørleggere m. flere. Kan du gi tre måneder eller mer av din tid for å hjelpe mine minste? Du får en kjempefin mulighet til å bli kjent med folket og landet. Hjelper du oss, hjelper vi deg med det økonomiske (reise, forsikring og opphold). Ta kontakt med: Per Enok Nilsen Furuly Aspedammen 1766 Halden Tlf Mobil E-post: Den jødiske synagogen i Shanghai, Kina. Fot: Hans Myrvoll

16 16 Intervjuet Pastor Subhash Samuel, India -Vær våkne, Kristus kommer snart! De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM) driver et stort misjonsarbeid i India, alt vesentlig gjennom nasjonale medarbeidere. Pastor Subhash Samuel i Katihar i Nordøst-India er leder av Bethel Church Association. Forkynnelse av evangeliet til unadde folkegrupper og nyplanting av menigheter gar hand i hand med et stort hjelpearbeid blant de fattigste av de fattige i landet. Subhash Samuel er en sentral forkynner i landets pinsebevegelse. Sjibbolet har stilt ham aktuelle spørsmal. Hvor stort er arbeidet som går ut fra Katihar? - Arbeidet i Katihar har utviklet seg til a bli langt større enn før. Nye menigheter og husmenigheter har blitt etablert og mange nye medlemmer har blitt tillagt disse menighetene. Vi arrangerer forskjellige opplysningsprogram i forskjellige lokalsamfunn for a opplyse og bringe utvikling til dalitene. Vi har etablert utviklingssentra for dalitbarn pa atte forskjellige steder. Sannheten er at vi marsjerer fremover for a fullføre var frelser, Jesu Kristi store misjons-befaling. Hvor lenge har du vært i dette området av India? - Jeg er her fordi en misjonærkvinne, Randi Haugstveit, ba en inderlig bønn for Katihar. Hun ba ogsa om en pastor til dette stedet. Slik ble det til at jeg kom til Katihar for a samarbeide med henne og vi fikk se en stor høst. Flere mennesker kom til tro og kom raskt til kirken og ble døpt. En vekkelse begynte pa mange steder, fordi Guds ord ble forkynt med kraft og myndighet. Helt fra 1970 og til na har jeg vært i Katihar og tjent den allmektige Gud. Jeg kan si med apostelen Paulus at Pastor Subhash Samuel, leder for Bethel Church Association i India «jeg var ikke ulydig mot det himmelske kallet». Tror du at Jesus kommer snart, slik det står i Guds ord? Er det profetiske ordet og sannheten om Kristi komme en sentral del av forkynnelsen i den indiske pinsebevegelsen? - Det gjør jeg! Jeg tror at Jesus kommer pa skyene for a hente sin brud og sin menighet. Ållerede her og na proklamerer Jesus at han kommer snart. - Pinsebevegelsen i India er svært sterk og star fast i de grunnleggende lærer i Bibelen. Den tror og gir førsteprioritet til det profetiske budskapet om Jesu annet komme i sin forkynnelse. Den indiske pinsebevegelsen tror pa bortrykkelsen og at Herren snart skal komme for a hente sin brud. Hvilken del av denne undervisningen blir på en særlig måte understreket i læren om hans annet komme? - Nar vi lærer og taler om Kristi annet komme, vekker vi opp vare forsamlinger. Vi sier: «Vær vakne, Kristus kommer snart.» Guds folk i India er svært oppmerksomme pa det med «bortrykkelsen». Vi fortsetter a undervise vare kristne at de ma hate synden og elske hellighet, fordi bare et helliget folk vil bli rykket opp til himmelen. Hvordan tar de kristne i India imot dette budskapet? - De aller fleste kristne tror pa en bortrykkelse, bortsett fra noen sekter. De gjenfødte kristne tar imot dette budskapet med glede. Er budskapet om Jesu gjenkomst en sentral del av undervisningen i bibelskolene i India? - Ja, det er det. De aller fleste bibelskolene gir førsteprioritet til læren om Kristi annet komme og de tar opp denne vidunderlige læren som spesialtema i undervisningen. Tekst og foto: Rolf Svellingen

17 Kronikken 17 Krigen på Gazastripen og utfallet av denne konflikten Krigen vi her skriver om, er den siste israelske krigen mot terrororganisasjonen Hamas på Gazastripen. Den har til nå vært i 29 dager og i dag er det samtaler i Egypt som en innledning til en 72 dagers stillstand i krigshandlingene. (12.08.) Det er ikke nødvendig a ga inn pa selve krigen med dets grusomheter, slik det sa rikelig blir fremstilt i va re nyhetsmedier. Beklageligvis er den norske befolkningen blitt fo ret med sterkt ensidige rapporter fra statlige og andre mediehus og TV-kanaler som selv er pro-palestinske til de grader, reportere og journalister, som er anti-israelske og jødehatere. I alle fall lyser dette imot oss fra TVskjermene og med forferdelige bilder av palestinske barn som angivelig er blitt ofre for krigen. Intet nevnes om de over 3000 raketter som i løpet av disse dagene har regnet ned over israelske byer og tettsteder med over e n million jøder som hele tiden løper til bomberom og andre sikre tilfluktssteder. Tapstall Tapstallene flimrer forbi og varierer i størrelsesorden. Fra palestinsk side er det viktig a fa verden til a tro at alle de drepte er sivile menn, kvinner og barn. Israel pa sin side at 47 prosent av de døde er Hamas-krigere som er drept i kamphandlinger med IDF (den israelske hæren). Israel hevder ogsa at de sivile tapene skyldes det faktum at Hamas bevisst bruker sivilbefolkningen som levende skjold og for a vise hvor forferdelige jødene er som dreper uskyldige mennesker. Antisemittiske bevegelser Dette er godt stoff for alle de antisemittiske kreftene som i løpet av disse ukene har vokst frem som paddehatter i hele Europa. Spesielt i land som Frankrike, Belgia, Ungarn og Sverige. Men ogsa i va rt eget land er antisemittismen mer enn noen gang før, kommet til syne med demonstrasjoner flere steder med fordømmelse av Israel og støtte til Hamas i Gaza. Den Norske Kirke Men ogsa deler av Den norske kirke har bladet seg med hylekoret og ga tt ut pa gatene med fordømmelse av Israel og støtte til palestinerne i Gaza. Vi ser det slik at en del av forklaringen til dette underlige fenomenet, er det forkvaklede syn pa profetordet i Bibelen hvor Israel og jødene ikke lenger har noen spesiell betydning for hverken na tiden eller fremtiden. Kirken har tatt over Israels plass og alle løftene til jødefolket er na overgitt til kirken. Dette er det vi kaller for erstatningsteologien. Verdens-hatet mot Israel Vi har lenge vært klar over at Israel vil oppleve at hele verden vender seg imot det. Israel er en tumleska l og en løftesten for alle folkene. De skal hates av alle folkeslag og til slutt skal hatet mot Israel drive mange nasjoner og deres hærer frem i et siste forsøk pa a utslette det jødiske folket. Men det blir i stedet nasjonenes endelikt og antikristen og alle hans soldater med all sin va penmakt skal ga til grunne pa Israels fjell. Dette finner vi ogsa i profetordet. Jøder immigrerer Men før dette skjer kommer jøder over hele verden til a gjøre alijah. Situasjonen for jødene er na slik at de ikke lenger føler seg velkomne i de land hvor de har bodd i mange generasjoner. Dette er spesielt i Europa og vi leser om flere tusen jøder som na reiser fra Frankrike til Israel, for de kan ikke lenger føle seg trygg. Det er forbundet med stor risiko a markere seg som jøde, for eksempel ved a bære en kippa pa hodet eller tale hebraisk sa andre hører det. Jøder blir trakassert og jødiske barn blir ha net og antastet av sine skolekamerater, hvis foreldre har en fiendtlig holdning til jødene, noe som naturlig nok smitter over pa barna. Israel motstår presset Israel og deres seier over terroren fra Hamas vil likevel fa stor betydning for verdens mange Israelhatere og antisemitter. Seieren over terrororganisasjonen Hamas viser at jødestaten er i stand til a sla tilbake og endog knuse sine motstandere. Denne gangen har de ikke tatt hensyn til EU og statsledere som med sine utenriksministre har forsøkt a presse Israel til a avbryte krigen. Israel har heller ikke vært mottakelig for press fra FN hvor den antisemittiske stemningen er til a ta og føle pa. Den amerikanske administrasjonen med Obama og Kerry i spissen, har gjort en skuffende jobb og forsøkt a legge press pa statsminister Benyamin Netanyahu for a godta et fredsforslag fra Tyrkia og Qatar som ville gi Hamas betydelige fordeler. Økonomi og strategi En ma beundre Netanyahu for hans standhaftighet i disse vanskelige forhandlinger. Hans motto har vært a sikre Israel mot de palestinske rakettene og ødelegge alle tunellene som er gravd under Israels grenser. I tillegg har Israel na fa tt 225 millioner USD til Iron Dome, det israelsk/amerikanske antirakettsystemet som har skutt ned 90 prosent av rakettene som ellers ville ha falt ned i israelske byer og tettsteder. I skrivende stund har IDF trukket seg tilbake fra Gazastripen men opprettholder en sterk forsvarslinje ved grensen. Det har ogsa blitt ryddet en 3 km bred landstripe langs den samme grensen hvor alle hus na er fjernet og ingen lenger kan bo. Dette er gjort for a skape avstand mellom Gaza og Israel og gjøre det vanskeligere for Hamas a komme innpa omra der i umiddelbar nærhet til Israel. Hamas - den tapende part Hamas er den tapende part. De har brukt millioner av dollar pa bygging av utallige tuneller og i alle fall mer enn 30 tuneller under Forts. s. 21..

18 18 Bibelstudium Israel utgang fra Egypt - del 5 Mygg- og flueplagen Jon Erling Henriksen Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg over hele landet Egypt.. Og de gjorde så Da kom det mygg både på folk og fe. Alt støvet på jorden ble til mygg i hele landet Egypt. 2.Mos.8:16-20 / v Her skjønner vi at det var en stor mengde som ble til plage for egypterne. Ålt støvet.., forteller mye. 1) La oss for det første se litt nærmere pa grunnteksten ord som er blitt oversatt for mygg. Den hebraiske teksten bruker ordet kinnam. Det sies at dette ordet bare forekommer her i v.16. og 17. Det er usikkerhet i betydningen av dette ordet. Hos oss er det oversatt med mygg. Åndre har benyttet uttrykket lus eller utøy. Den engelske The New English Bible oversetter det med makk. Men dersom vi holder oss til den norske oversettelsen mygg, er det mest naturlig ettersom omra dene i Egypt ligger til rette for store utklekkinger for mygg. Men ogsa logisk at det kan være lus ettersom støvet pa jorden ble til mygg. 2) Men hvorfor ville Gud utløse denne plagen over farao og hans folk? I tilnærmingen av en mulig forklaring ma vi ga tilbake til Åntikkens Egypt og stille spørsma let: Hadde farao og egypterne noe spesielt forhold til jorden? La det her en viss form for mytologisk kraft? Det viser seg imidlertid at innenfor det mytologiske spekter som levde i enhver egypters religiøse forestilling var det en (av)-gud som ble kalt for Geb. Det sies at Gebs ideogram var en ga s som ble plassert rett over gudens bilde. Han var personifiseringen av jorden, hvilket ogsa hans navn betyr. Det fortelles videre at denne Geb forente seg med sin søster Nut for a gi opphav til en serie nye guddommer som Osiris, Isis, Horus, Set og Nefthys. Læren ga r videre ut pa at han delte opp sitt jordiske omra de mellom Osiris og Set, noe som førte til strid mellom de to. Geb tilhørte en gruppe som trodde pa Ennead, en form for egyptisk mytologi som var sentrert i Heliopolis (Heliopolis er den greske betegnelsen pa oldtidsbyen Lunu, nevnt i Bibelen som On. I oldtiden var denne byen hovedsenteret for soltilbedelse, navnet betyr solbyen. Her ligger det blant annet et tempel til ære for solguden Ra.) Egypterne tilskrev Geb skylden for jordskjelv! Det ble sagt: Na r Geb ler skjelver jorden. Det hører ogsa med til denne opplysning a tilføye at egypterne mente Geb holdt pa de døde, eller holdt de fengslet de som ikke var verdig a ga til Åaru. Denne oppfatning tilskrives en forestilling om at underverdenen var under jorden. Na r sa Gud Herren tar i bruk denne plage var det en manifestasjon overfor egypterne at hebreernes Gud var Herre over Geb. I dette ligger budskapet fra Herren det er bare e n som er herre over jorden, og han gjør som han vil i forhold til jordens og dens støv. Han satte ogsa de egyptiske trollmennene pa plass de var ikke i stand til a kopiere Gud i denne sak. Og vi kan undre hvorfor? Herren skapte liv av støvet! Pa en ma te vendte Gud egypternes overtro til en plage for dem selv. Pa en ma te gikk det nok rystelser gjennom egypternes sjeler na r jordens gud ble tuktet av den sanne gud, Moses og Årons gud! Sa møter vi for første gang innrømmelsen: Da sa spåmennene til farao: Dette er Guds finger! (2.M.8:19). Deres gud, og deres kontakt med Jon Erling Henriksen, reisesekretær NPAI sine guder hadde møtt sin overmann!! Det var ogsa siste gang de forsøkte pa a kopiere det Gud i himmelen utførte. 3) Men insektplagen var ikke over; avdeling to innledes med følgende ord i v.20-21: Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp i morgen, og still deg fram for farao når han går ned til elven. Her merker vi oss at farao var tidlig opp med den hensikt a ga ned til elven. I dette ligger det som vi tidligere har vært inne pa troen pa elvens mytologiske kraft. Moses og Åron søkte sin Gud. Farao og egypterne søkte sine guder i denne nødens tid. Sa sta r det videre: For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over deg og dine tjenere og ditt folk og dine hus. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, ja, også jorden de står på. Men på den dagen vil jeg unnta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet Og Herren gjorde som han hadde sagt (v21-24). Hvilken type fluer var dette? I følge det ord som Septuaginta (den eldste gr. overs. av GT) bruker var det kynomyia hundeflue, en stor blodsugende og smittebærende fluetype som fremkaller byller na r den biter. Ga r vi sa videre a vender oss til

19 Bibelstudium 19 historiske kilder som forteller om den egyptiske mytologi fa r vi en dypere forsta else av hvorfor denne plage skulle sendes: Fluene la nært opp til en overtro som var levende i det gamle Egypt jeg tenker da pa Khepri! For at vi skal fa en videre forsta else av hva Herren manifesterer her ma vi innhente noen opplysninger om denne læren. Denne læren inneholder følgende: Navnet Khepri har to betydninger, først av alt skarabe, den gamle Egypts hellige bille, og «han som blir til». Khepri ble representert av en skarabe i ikonifiseringen, og symboliserte den stigende solen, som ble «født» i øst. Egypterne visualiserte dette som at en bille dyttet solen over himmelen. Bilder av guden viser ham som et menneske med en skarabe til hode. Na tar altsa Herren, han som virkelig har skapt solen, og som er herre over ma ne og sol og deres gang pa himmelhvelvingen na viser han seg som Herre over Skarabe. Det er i denne sammenheng fristende a sitere hva Herren sa til profeten noen a rhundrer senere, og da om sitt folk som lider under Egypts farao; jeg tenker pa budskapet til Jeremia: Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lovene ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager. (Jer.31:35-36) Det er denne Gud som viser sin styrke og kraft. Han er herre over enhver solgud. For hvem er det som er pa ferde? Det er han som bor i et lys som ingen kan komme nær. Det er han som var sa mektig i stra leglans at Moses ma tte dekke seg til etter at han hadde vært i Guds nærvær pa fjellet. Gud viser gjennom denne manipulering av avguden Skarabe at det er Han og ingen annen som styrer solen, og sitt folk som han hadde tatt ut, og som na skulle fa frihet. Det er Herren Israels Gud som alene kjenner tider og stunder (Dan.2:20-21). Videre fortelles det om denne Skarabe : Det ble trodd at skarabeen ble født fra en møkkhaug uten bruk av de vanlige formeringsmetodene. Som resultat ble Khepri likestilt med Åtum, den selvskapende solguden, og senere med Ra. Bilder av Khepri ble funnet i praktisk talt alle templer pa grunn av hans assosiasjoner med de evig kraftfulle solgudene. Åmuletter i form av skarabeer ble ganske populære. Pa undersiden, som var flat, kunne en risse inn formler for hell eller magiske symboler. Åmuletter har alltid blitt brukt for a verne en mot farer og ulykker. Men Herren viser gjennom sin maktdemonstrasjon at ingen ting kan sta seg mot hebreernes Gud han regjerer ogsa over Khepri og Ra. Befaler han, ma de adlyde! Vi skjønner mer og mer hvilken maktdemonstrasjon Herren foretok gjennom disse manifestasjoner for a utfordre egypternes overtro pa avguderi. Konklusjonen ma tte bli: Det er ingen Gud som hebreernes Gud! Scenariet na r sitt klimaks idet at farao ma ydmyke seg igjen: Da sa farao: Jeg vil la dere fare, sa dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Men dere ma ikke dra langt bort. Be for meg! (2.Mos.8:28). Med denne viten som bakgrunn er det pa fallende a tenke at Herren ønsket a lære egypterne leksen det er bare e n gud som kan skape hell og lykke, og det er hebreernes gud. Pa samme tid som dette er en handling fra Guds side for a ydmyke farao er det en bevisst handling fra Gud for a vise hvem som er herre og den eneste sanne Gud. Ma let er at Herrens folk skal fa frihet! Og pa veien mot denne friheten vil han vise sin store makt. Fortsettes neste nr. Herren dømmer Israel Ikke for deres skyld gjør jeg det, sier Herren Herren, det skal dere vite! Dere skulle skjemmes og skamme dere over deres ferd, Israels hus! Sa sier Herren Herren: Den dagen jeg renser dere fra alle deres misgjerninger, vil jeg igjen la det bo folk i byene, og ruinene skal bygges opp igjen. Det landet som var lagt øde, skal bli dyrket, det som la der som en ørken for øynene pa hver mann som gikk forbi. Da skal de si: Dette landet som var lagt øde, er blitt som Edens hage. Og de byene som var herjet og ødelagt og revet ned, er gjenreist og har fa tt murer. Og de folkene som blir igjen rundt omkring dere, skal kjenne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet det landet som var ødelagt. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det. Sa sier Herren Herren: Ogsa i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, sa jeg gjør det for dem: Jeg vil gjøre det sa rikt pa folk som en saueflokk. Som en hellig hjord, som Jerusalems hjord pa dets høytider, slik skal de ødelagte byene bli fulle av menneskeskarer. Og de skal kjenne at jeg er Herren. Esekiel 36:32-38 NB

20 20 Pionerene har ordet Angstens tidsalder - kap 2 Av Fredrik Eriksen Pionerene har etterlatt seg mye interessant litteratur om endetiden og det profetiske ordet. Vi fortsetter med et nytt kapittel fra Fredrik Eriksens bok Tidssignaler. Da krigen sluttet i 1945, hadde jeg en fornemmelse av at den fredsjubel som så spontant grep alle de befridde nasjoner, snart ville bli dempet. Krigen opphørte nemlig av frykt for atombombens uhyggelige suksess over Japan. Den frihet for frykt som president Roosevelt proklamerte i sin berømmelige erklæring om menneskerettighetene, er uteblitt av samme grunn. Mistilliten mellom de dominerende nasjoner øker, den kalde krigen fortsetter. En dag ga r den vel over til historiens heteste ildkrig, som menneskene aldri tidligere har opplevd, og de vil neppe komme til a gjennomleve den. Mørke tider kan vende tilbake, sa Winston Churchill i en tale straks etter krigens slutt, steinalderen kan komme tilbake på vitenskapens skinnende vinger. Det som nå er til uendelig stor velsignelse for menneskeheten, kan også komme til å føre den til dens fullstendige tilintetgjørelse! Vær oppmerksom på hva jeg sier, at de gode dager kan bli korte. Skygger er falt over scener som inntil ganske nylig lå opplyst i glansen av de alliertes seier. Ånvendelsen av atombomben synes a ha a pnet menneskenes øyne for den ødeleggelsens vederstyggelighet som den vil føre med seg. Åtom betyr udelelig, men atomet er na ikke lenger udelelig, som vitenskapen har trodd. Det har lykkes a spalte atomet, selve grunnstoffet for tingenes sammenheng og besta en. Gjennom kjernefysikken utløses en enorm varmeenergi som stiller de bibelske perspektiver om endetidens geologiske og atmosfæriske fenomen i et mer forsta elig lys. Professor Hans Thirring i Wien, som ga r for a være en av verdens fremste eksperter pa kjernefysikkens omra de, sier at et nytt va pen han kaller dødens støv, vil vise seg a være enda farligere enn atombomben og vannstoffbomben. Den besta r av finkornet sand impregnert med radioaktive partikler. Hvis et kvantum av denne radioaktive sanden blir sluppet ned over et omra de, vil flere kvadratkilometer bli dekket av et praktisk talt usynlig støvbelegg som utstra - ler sa sterk radioaktivitet at alle som befinner seg i omra det, vil ha fa tt et dødbringende kvantum i seg innen en ma ned. I Å p.6:14 skildres tilstanden pa jorden na r det sjette segl brytes: Og himmelen vek bort, liksom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Her er det sa veldige krefter i bevegelse at vi synes det kunne og ma t- te være en overdrivelse. Himmelen skal rulles sammen som en bokrull og vike bort, fjellene og øyene flyttes fra sine steder. Ålle mennesker søker a unnfly katastrofen ved a gjemme seg i hulene og under berghamrene, de søker tilflukt for og beskyttelse mot det forferdelige som forega r pa jorden. Fredrik Eriksen Og den første engel blåste, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og ble kastet ned på jorden, og tredjedelen av jorden ble oppbrent, og tredjedelen av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent. Og den annen engel blåste, o g det ble liksom et stort brennende fjell kastet i havet, og tredjedelen av havet ble til blod, og tredjedelen av skapningene i havet, som hadde liv, døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt. Og den tredje engel blåste, og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene. Og stjernenes navn er Malurt, og tredjedelen av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt beskt. (Åp.8:7-11) Slike uttrykk som et stort og brennende fjell og en stjerne som en brennende fakkel, bringer uvilka rlig tanken inn pa de moderne atomva pen. De luftva pen verden ra r over i dag, var jo helt usannsynlige i den tiden dette ble skrevet. Men disse merkelige bilder som ble nyttet, svarer ganske godt til de kjernefysiske va pen som na er en kjensgjerning. Det brennende fjell som kastes i havet, stjernen som brenner som en stor fakkel, forvolder store ødeleggelser. En tredjedel av skipene blir ødelagt, og av fiskene og sjødyrene blir en tredjedel drept. Den siste H-bombeeksplosjonen er et lite varsel om disse katastrofer. Likevel kalles disse bombene for baby-bomber i forhold til dem som det eksperimenteres med; en eneste av disse kan utslette hele England i løpet av et sekund! Og en slik bombe sluppet i Stillehavet eller Åtlanterhavet, vil med en gunstig vindretning kunne ødelegge store deler av det amerikanske kontinent. Ja, hele menneskeheten er i fare hvis vanviddet fortsetter, sier ansvarsbevisste vitenskapsmenn. Det er ikke til a undres over at menneskene av i dag plages av atomskrekk som det nye ordet i va rt vokabular heter. Det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen, sier Jesus i Matt.24. Pa jorden skal folkene engstes i fortvi-

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket»

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket» SATAN ARRESTERT Selve ordet «tusenårsriket» finnes ikke i Bibelen, men ett sted omtales en periode på tusen år. «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

i Kristus "Frelst av Nåde" del 2

i Kristus Frelst av Nåde del 2 i Kristus "Frelst av Nåde" del 2 Fra død til liv 2 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet,

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST

HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST HVORDAN TYDE TIDENS TEGN? - NØKKELEN FOR Å FORSTÅ TIDEN FOR JESU GJENKOMST 1) Å KJENNE TIL OG HA KUNNSKAP OM DET PROFETISKE ORD 3) Å KJENNE TIL OG HA KUNNSKAP TIL JØDENES HISTORIE 2) Å KJENNE TIL OG HA

Detaljer

Kap. 29 Førstegrødens høytid

Kap. 29 Førstegrødens høytid Kap. 29 Førstegrødens høytid Da Jesus drog opp til Jerusalem, tok Han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til ypperste-prestene

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

kairos Forslag til gjennomgang Vedlegg I Aktivitetsark

kairos Forslag til gjennomgang Vedlegg I Aktivitetsark kairos Forslag til gjennomgang Vedlegg I Aktivitetsark kairos introduksjon 1 2 3 4 introduksjon FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV WORKSHOP Hvorfor historie? Utgangspunktet for denne tredelte workshopen er Kairos-dokumentet,

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Å be for byen og landet

Å be for byen og landet Å be for byen og landet Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 13. mai 2007 Tekst: Apostlene Gj. 4, 24-30 Antall ord: 2019 Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

1-A ÅPENBARINGEN I FOKUS HVEM KAN FORSTÅ ÅPENBARINGEN

1-A ÅPENBARINGEN I FOKUS HVEM KAN FORSTÅ ÅPENBARINGEN ÅPENBARINGEN I FOKUS 1-A HVEM KAN FORSTÅ ÅPENBARINGENS BOK? Velkommen til et kurs som mange sier er et givende og interessant studie i Bibelens siste bok, Johannes' Åpenbaring. Alt tyder på at denne boken

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

MEN vi må gå til HISTORIEBOKA for disse landområder,- og det er BIBELEN, Guds eget inspirerte ord for EVIG OG ALLTID. Vi kan bl.a. lese i Romerbrevet

MEN vi må gå til HISTORIEBOKA for disse landområder,- og det er BIBELEN, Guds eget inspirerte ord for EVIG OG ALLTID. Vi kan bl.a. lese i Romerbrevet Israel Araberne OG Historien. Vi må alltid huske på og gå til de Bibelske historiske fakta når det gjelder dette viktige tema vi nå er inne i. Det er alt for mange som tar mannen istedenfor ballen, og

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Daniels 70 årsuker. Israels tilmålte tid mot fullendelsen

Daniels 70 årsuker. Israels tilmålte tid mot fullendelsen Daniels 70 årsuker Israels tilmålte tid mot fullendelsen Skriftordet fra Daniel 24 Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige by til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

KONGEN KOMMER - HVEM VIL TA I MOT HAM? Tale på adventmix 28.11. 2010 av Oddvar Søvik

KONGEN KOMMER - HVEM VIL TA I MOT HAM? Tale på adventmix 28.11. 2010 av Oddvar Søvik KONGEN KOMMER - HVEM VIL TA I MOT HAM? Tale på adventmix 28.11. 2010 av Oddvar Søvik Tenk i dag er det 1.s. i advent! Nå er snart den kalde, grå novembermåneden slutt. Og så er det ikke lenge igjen til

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme.

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Hvordan får vi Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Jeg kunne kanskje ha holdt en undervisning og foredrag om aktiviteter vi kan gjøre for å vinne mennesker

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer